Se også

Vedrørende generelle egenskaper og graviditet og amming, se L8 Adrenerge agonister

Egenskaper

Noradrenalin stimulerer fortrinnsvis adrenerge alfa-1-, alfa-2- og beta-1-reseptorer og har relativt liten effekt på beta-2-reseptorer. Noradrenalin mangler altså i stor grad adrenalins vasodilaterende virkningskomponent. Noradrenalin har derfor både en kraftig stimulerende effekt på hjertet (kontraksjon, frekvens, ledningshastighet, metabolisme) og en sterk vasokonstringerende effekt med økt perifer motstand. Den forventede økning i hjertefrekvens ut ifra virkningsmekanismen blir dels kompensert av reflektorisk vagusaktivering (pga. kraftig vasokonstriksjon) slik at hjertefrekvensen øker i mindre grad enn med andre betareseptoragonister. Den kraftige økningen i perifer motstand gir en betydelig økning i både systolisk og diastolisk blodtrykk i tillegg til de kardiale effekter. Faren for spasme av koronarkar er til stede ved høye doser. Denne virkningsprofilen gjør at noradrenalin (injeksjonsvæske 1 mg/ml) bare bør brukes under overvåkning av personell med tilsvarende kompetanse, fortrinnvis med invasiv monitorering. Noradrenalin brukes ved ulike former for sirkulatorisk sjokk hvor kraftig vasokonstriksjon er ønsket (f.eks. septisk sjokk). I en sammenlignende randomisert studie av noradrenalin og dopamin ved ulike former for sjokk viste subgruppeanalyse at noradrenalin kom bedre ut enn dopamin ved kardiogent sjokk. Noradrenalin var også assosiert med mindre grad av refraktært sjokk sammenlignet med adrenalin i en liten studie på kardiogent sjokk. 

Noradrenalin er ikke løselig i vann og fremstilles som noradrenalin-salter (eks. tartrat, hydroklorid, bitartrat). Det har vært et problem med ulik merking fra produsentene. Det har stor betydning om en oppgir mengde noradrenalin som salt eller base. Eks vil 2 mg noradrenalin-tartrat tilsvare 1 mg noradrenalin base. Det er derfor viktig at en noradrenalinformulering merkes med ekvivalent dose base, også når noradrenalindoser rapporteres i studiesammenheng. 

Farmakokinetikk

Absorberes langsomt ved subkutan injeksjon pga. uttalt karkonstriksjon. Tas opp i nerveendinger. For øvrig som adrenalin, se L8 Adrenalin.

Indikasjoner

Septisk og kardiogent sjokk preget av hypotensjon og organhypoperfusjon hvor både vasokonstriksjon og hjertestimulering er påkrevet. Må administreres og overvåkes av personell med spesialkompetanse. Forutsetter hemodynamisk overvåkning. Ved behov for høye doser og fortsatt lav systemisk karmotstand kan en vurdere kombinasjon med vasopressin.

Dosering og administrasjon

0,01–1,0 (vanligvis 0,03–0,3) μg/kg kroppsvekt/minutt. 

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Takykardi, arytmier, koronar iskemi, spasme av koronarkar og hjerteinfarkt. Nedsatt perifer sirkulasjon, obs. nyrefunksjon. Risiko for hypertensjon. Uro, angst, tremor, hodepine, svimmelhet. Cerebral blødning. Høy dosering (>0,5 μg/kg kroppsvekt/minutt) kan gi kraftig perifer vasokonstriksjon og kan føre til gangrenutvikling hos pasienter med alvorlig perifer arteriell insuffisiens. Ekstravasal injeksjon kan gi lokal vevsnekrose.

Forsiktighetsregler

Arytmier, digitalisforgiftning, tyreotoksikose og koronarsykdom, pga. risiko for forverring. Ved alvorlig iskemi/nekrose som følge av ekstravasering kan fentolamin gis lokalt (ikke-selektiv alfa-adrenerg reseptorantagonist).

Kontraindikasjoner

Hypertensjon, alvorlige arytmier, særlig ventrikulære, pga. risiko for forverring. Ved samtidig bruk av ikke-selektive betareseptorantagonister eller trisykliske antidepressiva og andre antidepressiva som hemmer noradrenalinopptaket i synapsene pga. forsterkede vasokonstriktive og kardiale effekter. Obstruktiv kardiomyopati, aorta- eller pulmonalstenose. Perifere karlidelser. Graviditet, pga. nedsatt perifer sirkulasjon.

Kontroll, oppfølging

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Kilder

Levy B et al. Epinephrine Versus Norepinephrine for Cardiogenic Shock After Acute Myocardial Infarction. J Am Coll Cardiol. 2018;72(2):173-182. 

De Backer D, Biston P, Devriendt J, Madl C, Chochrad D, Aldecoa C, Brasseur A, Defrance P, Gottignies P, Vincent J-L. Comparison of dopamine and norepinephrine in the treatment of shock. N Engl J Med. 2010;362(9): 779-789. 

Wieruszewski PM, Leone M, Kaas-Hansen BS, Dugar S, Legrand M, McKenzie CA, Turpin BDB, Messina A, Nasa P, Schorr CA, De Waele JJ, Khanna AK. Position Paper on the Reporting of Norepinephrine Formulations in Critical Care from the Society of Critical Care Medicine and European Society of Intensive Care Medicine Joint Task Force. Crit Care Med. 2024;52(4):521-530.