L23.2.3 Sink
Publisert: 20.02.2017
Egenskaper
Se L23 Tabell 3 Sporelementer/-kilder og anbefalt tilførsela. Sink er kofaktor for en rekke enzymer. Sinkmangel kan skyldes malabsorpsjon, men kan også forekomme ved sinkfattig kost, særlig ved lavt kjøttinntak eller ved fytatrik kost (bestanddel bl.a. i kornprodukter). Størst risiko hos barn og eldre. Økt sinktap finnes dessuten ved nefrotisk syndrom, diabetes, tarmfistel, postoperativt, brannskader, kronisk hemodialyse og langvarig diaré.
Farmakokinetikk
Biotilgjengeligheten er 20–30 % ved peroral tilførsel. Absorpsjonen kan nedsettes ved samtidig tilførsel av kalsiumtilskudd og muligens fytinsyre. Utskilles hovedsakelig i feces.
Indikasjoner
Acrodermatitis enteropatica. Ofte aktuelt ved liggesår og leggsår hvis det foreligger sinkmangel. Sinkmangel bør vurderes ved spesielle former for veksthemning, alkoholisme, proteinenergi‑underernærte barn, nedsatt smakssans og nedsatt sårtilheling.
Dosering og administrasjon
Anbefalt ernæringsmessig tilførsel per dag: Kvinner 7 mg, gravide 9 mg, ammende 11 mg, menn 9 mg. Ved acrodermatitis enteropatica og leggsår: 45 mg × 3 inntil 3 måneder. Tas oppløst i vann umiddelbart etter et måltid.
Overdosering
Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling
Forsiktighetsregler
Langvarig høyt inntak av sink (og andre sporelementer) kan hemme absorpsjonen av andre sporelementer og jern. Kan medføre akutt og kronisk forgiftning. Trolig bør det daglige sinkinntaket hos voksne ikke overstige 25 mg.