L1.7.2.5 Tetanus‑immunglobulin
Revidert: 07.09.2024
Egenskaper
Fremstilt fra immuniserte blodgivere med høyt titer av antistoff mot tetanus. Testet og funnet fritt for hepatitt B-virus, hepatitt C-virus og hiv.
Indikasjoner
Passiv immunisering mot tetanus.
Profylaktisk til personer som ikke er tilstrekkelig vaksinert (uvaksinerte eller lang tid siden siste vaksine) eller hvor vaksinestatus er ukjent og som har fått skade og som mistenkes å ha vært eksponert for tetanus. Pasienter med primær eller sekundær hypogammaglobulinemi regnes i denne risikogruppen. Eldre kvinner (som dermed ofte ikke har fått vaksine i militæret) er en kjent «risikogrupppe».
Terapeutisk til personer med tetanus
Dosering og administrasjon
Profylaktisk: 250 E (1 ampulle) intramuskulært. Dobbel dose gis i alvorlige tilfeller. Tetanusvaksine gis samtidig, men på annet injeksjonssted dersom indisert (L1 Vaksiner)
Terapeutisk: 3000–6000 E (12–24 ampuller intramuskulært)
Bivirkninger
Lokale reaksjoner og feber.
Forsiktighetsregler
Pasienter med alvorlig hypogammaglobulinemi bør holdes under observasjon i en time etter injeksjonen.