Egenskaper og antiviralt spektrum

Ribavirin er en syntetisk nukleosidanalog som i forsøk har vist aktivitet mot visse RNA- og DNA-virus. Effekt og sikkerhet av perorale formuleringer av ribavirin er bare etablert i kombinasjon med interferon alfa og sammen med enkelte DAA (direct acting antivirals). For enkelte DAA finnes fersk dokumentasjon for noe tilleggseffekter i enkelte studier, f.eks. ved etablert cirrhose. Bare godkjent til bruk mot hepatitt C.

Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er 45–65 % ved peroral tilførsel. Denne øker ved samtidig inntak av mat. Førstepassasjemetabolisme i leveren bl.a. ved fosforylering til aktive metabolitter. Akkumuleres i de røde blodcellene. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden etter enkel dosering er 25–35 timer, ved steady state 8–10 dager.

Indikasjoner

I kombinasjon med interferon alfa til behandling av:

• Voksne pasienter med kronisk hepatitt C som tidligere har hatt respons (med normalisering av ALAT ved behandlingens slutt) på interferon alfa-behandling, men som deretter har fått residiv.

• Voksne, tidligere ubehandlede pasienter uten tegn på dekompensert leverfunksjon, med forhøyet ALAT, positiv serum HCV–RNA og som har fibrose eller høy inflammatorisk aktivitet. Pasienter som kun har portal fibrose (minimal fibrose) bør ha høy inflammatorisk score.

Dosering og administrasjon

Doser og behandlingstid for kombinasjonsbehandling avhenger av vekt, HCV-genotype, initial respons, godkjennelser til ulike peginterferon-varianter, og ev. dosereduksjon og bivirkninger. Se SPC for de enkelte preparater.

Dosene gis i forbindelse med mat, kapsler/tabletter svelges hele.

Pegylert interferon gis subkutant en gang per uke. Behandlingstid differensieres (14–48 uker). Se ovenfor.

Behandlingen bør startes og følges opp av lege som har erfaring med behandling av kronisk hepatitt C.

Overdosering

Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Usikker bivirkningsprofil da midlet er best beskrevet i kombinasjon med interferon alfa. Alvorlige bivirkninger foreligger hos ca. 1/5 av pasientene, oftest anemi med ulike grader av beinmargssuppresjon i flere rekker, ev. hemolyse.

Graviditet, amming

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist teratogen og embryotoksisk effekt. Akkumuleres intracellulært og elimineres langsomt. Både menn og kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i inntil 7 måneder etter seponering. Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler, men toksisitet tilsier tilbakeholdenhet med amming ved langtidsbruk og bør unngås. Se også L1 Graviditet, amming.

Forsiktighetsregler

Midlet må gis med stor forsiktighet til pasienter som har hjertesvikt i anamnesen; EKG bør tas før behandlingen starter og følges under behandlingen. Nyrefunksjonen bør undersøkes før behandlingsstart. Leverfunksjonen bør følges under pågående behandling, behandlingen bør avbrytes om funksjonen nedsettes.

Sikkerheten ved bruk til pasienter under 18 år er ikke klarlagt. Forsiktighet ved samtidig bruk av zidovudin.

Kontraindikasjoner

Tidligere alvorlig hjertesykdom, nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 50 ml/minutt), visse hemoglobinopatier som talassemi og sigdcelleanemi, og pågående eller tidligere alvorlige psykiatriske tilstander, spesielt alvorlig depresjon, autoimmun hepatitt og alvorlig nedsatt leverfunksjon.