Generelt

Forgiftninger hos barn har en del karakteristika som skiller dem fra forgiftninger hos voksne. Små barn får ofte i seg små mengder av ett enkelt agens (en smak på eller en munnfull væske, noen få tabletter, bær etc.). Begrenset mengde gjør at de fleste forgiftninger hos barn kun gir milde symptomer. Ved forgiftningsuhell hos barn er det særlig barn under 4 år som innlegges for observasjon. Blant dem er det flere gutter enn jenter. Årsaken til innleggelse er noen ganger at det ikke er mulig å utelukke inntak av en toksisk dose. Blant barn mellom 5 og 12 år forekommer det relativt få forgiftninger, mens det er en økende forekomst av forgiftninger igjen hos barn i tenårene. Disse tilfellene har vanligvis et ”voksent” mønster. De domineres av rus og selvskading, og omfatter flere jenter enn gutter.

Hva skiller små barn fra voksne?

Barn har lavere toleranse for respirasjons- og sirkulasjonssvikt, noe som kan gjøre at konsekvensene blir mer alvorlige enn hos voksne ved ”tilsvarende” doser.

• Hjerte Hjertets minuttvolum bestemmes av slagvolum og hjertefrekvens. Opp til 2 års alder kan barn kompensere et fallende minuttvolum ved å øke hjertefrekvensen opptil 200 slag i minuttet, men har ikke samme mulighet til å øke slagvolumet. Etter 2 års alder kan både slagvolum og hjertefrekvens økes for å bidra til økt minuttvolum slik som hos voksne. Det betyr at de minste barna har en lavere terskel for å utvikle sirkulasjonssvikt.

• Respirasjon Mykere brystkasse, mindre utholdende muskulatur, flatere diafragma, lettere kollaps av de minste luftveiene ved ekspirasjon og trangere luftveier bidrar alle til at barn lettere utvikler respirasjonssvikt enn voksne.

For øvrig ser man de største fysiologiske forskjellene fra voksne hos barn under 1 år:

• Hud Betydelig større kroppsoverflate i forhold til vekt enn hos voksne, mer blodsirkulasjon i huden og mer hydrert hud gjør at små barn har større perkutan absorbsjon enn voksne (f.eks. av lidokainkrem og gasser).

• Kroppsvæske Barn har betydelig større andel kroppsvæske enn voksne. Jo mindre kropp, jo større andel utgjør vanninnholdet. Disse forholdene endrer distribusjonsvolumet til mange legemidler, avhengig av legemidlets fettløselighet, proteinbinding etc. Generelt vil vannløselige legemidler ha relativt større volum å fordele seg på, slik at plasmakonsentrasjonen blir lavere. Sammenhengen med distribusjonsvolum for fettløselige legemidler er ikke fullt så enkel. Små barn har lavere plasmaproteinnivå, og for legemidler med høy proteinbinding vil dette bety økt fri (aktiv) fraksjon av stoffet sammenlignet med voksne. Ved økende alder vil forholdet forandre seg, og væskeinnholdet blir lavere. Hos de minste barna kan dette føre til at enkelte legemidler har sterkere virkning og andre har svakere virkning enn hos voksne.

• Nyrer Dårligere nyrefunksjon hos de minste barna kan føre til langsommere utskillelse av legemidler som skilles ut via nyrene, og dermed sterkere effekt. Både glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon modnes gradvis hos barn frem til de når voksent nivå ved omkring ett års alder.

• Tømming av ventrikkel Langsommere tømming av ventrikkelen gjør at tiden til maksimal plasmakonsentrasjon nås, er lengre for de minste barna.

• Lever Levermetabolismen forandres fra spedbarnsalder til man er voksen i et komplisert mønster. Både såkalte fase I- og fase II-enzymer endrer seg. For fase I beskytter føtale cytokrom P-450 (CYP)-enzymer de første ukene, mens de permanente CYP-enzymene utvikler seg svært ulikt. Enkelte har høyere aktivitet sammenlignet med voksent nivå og gir dermed raskere metabolisme hos barn (f.eks. karbamazepin), mens andre stoffer brytes ned langsommere. Fase II-enzymer har et minst like komplisert utviklingsmønster. 

• Slimhinner Mer reaktive slimhinner hos barn enn voksne gjør at barn ofte får raskere problemer med luftveisødem, f.eks. ved inhalasjon av irriterende gasser og varme, samt ved aspirasjon av irriterende og etsende væsker.

Generelt om behandling

Behandling av forgiftninger hos barn følger vanlige prinsipper for forgiftningsbehandling (se G12 Behandling av legemiddelforgiftninger ). Ved inntak som kan medføre forgiftning, skal man fjerne rester fra munnen og gi drikke. De fleste eksponeringer hos barn kan håndteres hjemme, men ved fare for moderat eller alvorlig forgiftning, må barnet observeres på sykehus (ev. legevakt). Når barn innlegges på sykehus pga. forgiftningsfare, er ofte observasjon eneste tiltak. Av og til anbefales observasjon også ved usikre inntak (kanskje inntatt eller usikker mengde), fordi barnet kan få symptomer som er vanskelig å følge med på hjemme, f.eks. hjertepåvirkning. Observasjonstiden må vurderes i hvert tilfelle. Det er viktig at observasjonen ikke avsluttes for tidlig, f.eks. i tilfeller der det forventes forsinket absorpsjon.

Barn og forgiftninger – behandlingsanbefaling ved forgiftning

Forgiftninger hos barn har en del karakteristika som skiller dem fra forgiftninger hos voksne. Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.

• Se Helsebiblioteket http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/annet/barn-og-forgiftninger-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning