Generelt

Dette er fellesbetegnelse på legemidler som ideelt sett både er effektive i behandling av depresjon og mani/hypomani og som har evnen til å forebygge fremtidige episoder av bipolar lidelse. Foruten litium, som fortsatt av de fleste ansees som førstevalgsmiddel, særlig ved langtids profylaktisk behandling av bipolar lidelse, omfatter gruppen også antiepileptiske legemidler som karbamazepin, lamotrigin, valproat og gabapentin. Flere annengenerasjons antipsykotika har vist seg å ha stemningsstabiliserende egenskaper. Best dokumentert er kvetiapin, olanzapin og aripiprazol der kvetiapin ofte foretrekkes pga mildere bivirkningsprofil og bedre effekt mot depresjoner. Førstegenerasjons antipsykotiske legemidler som haloperidol og perfenazin har antimaniske egenskaper, særlig hos pasienter med agitasjon, men bivirkninger som økt fare for depresjon, ekstrapyramidale bivirkninger og tardive dyskinesier begrenser langtidsbruk. På den annen side kan annengenerasjons antipsykotika som olanzapin gi vektproblemer, hyperlipidemi og disponere for diabetes.