Generelt

Ved hemodialyse utnyttes en konsentrasjonsforskjell mellom dialysevæsken og blodet. Ved hjelp av denne konsentrasjonsforskjellen vil stoffer ved hjelp av diffusjon gå fra høy til lav konsentrasjon og man vil fjerne, evt tilføre, stoffer til blodet. 

Hemodialysevæskene er ofte en kombinasjonsvæske (hemodialyse/hemofiltrasjonsvæske), er isoosmolale og brukes ved kontinuerlig hemodialyse/hemodiafiltrajon (CVVHD/CVVHDF). Dialysevæskens sammensetning er veldig lik ekstracellulærvæsken mtp natrium, klor, kalium, magnesium, kalsium og som oftest brukes hydrogenkarbonat som buffer. Ved citratdialyse (citrat brukt som antikoagulasjon) er dialysevæsken uten tilsatt kalsium. Citrat tilføres blodet før det går inne i filteret og virker antikoagulerende i filteret ved å binde seg til fritt kalsium slik at blodets koagulasjonsegenskaper svekkes. Etter filteret tilsettes kalsium for å nøytralisere effekten av citrat og erstatte kalsium som filtreres ut. Blodet som føres tilbake til pasienten får dermed tilbake normal koagulasjonsevne. Pasienter som ikke metaboliserer laktat vil også i liten grad metabolisere citrat. Det finnes derimot ikke noe absolutt laktatnivå hvor citratdialyse er kontraindisert. Noen av dialysevæskene inneholder også fosfat og/eller glukose. Det kan også være tilsatt laktat i tillegg til natriumhydrogenkarbonat som buffer i noen dialysevæsker. Valg av ulike typer dialysevæsker og evt. tilsetninger av ekstra elektrolytter gjøres ut fra pasientens elektrolyttstatus før oppstart av dialyse. Valg av dialysevæske er også knyttet til de ulike maskinene (produsentene), ulike dialysemodaliteter og bruk av antikoagulasjon.

Normalt brukes et par liter i timen. 

Posen med hemodialysevæske består av 2 kamre som må blandes rett før bruk. 

Noen av dialysevæskene kan også brukes som hemofiltrasjonsvæske (kombinasjonsvæsker). 

Hemodialysekonsentrat er en konsentrert løsning som blandes med filtrert vann til en isoosmolal løsning før bruk ved intermitterende hemodialyse og intermitterende hemodiafiltrasjon (IHD/IHDF). Hemodialysekonsentratene inneholder også elektrolytter tilnærmet lik ekstracellulærvæsken som for hemodialysevæskene, buffer og glukose. Valg av ulike typer dialysekonsentrat og evt. tilsetninger av ekstra elektrolytter gjøres ut fra pasientens elektrolyttstatus før oppstart av dialyse. 

For bruk henvises til spesiallitteratur.