L23.8.1 Peritonealdialysevæsker
Revidert: 10.03.2025
Se også
Generelt
Peritonealdialyse foreskrives på en rekke måter avhengig av lokale ressurser, tilgjengelighet av periotenaldialysevæsker og utstyr, modaliteter, refusjon, klinikeres preferanser og andre lokale begrensninger, samt pasientenes preferanser koblet til livsstil og familie/omsorgspersoners ønsker hvis de skal hjelpe til.
Ved peritonealdialyse utnyttes en konsentrasjonsgradient mellom blod/interstitiell væske (i peritoneum) og dialysevæske. Dialysevæske tilføres peritonealhulen via et peritoneal dialysekateter og tappes ut etter en viss tid (hevertprinsipp). Hvor mye væske som installeres og hvor lenge den står inne, varierer, men et intervall på 2-10 timer er vanlig. Hos voksne brukes ofte 2 liter dialysevæske per instillasjon. Avfallstoffer som kalium, kreatinin og karbamid transporteres fra blod til dialysevæske så lenge gradienten mellom konsentrasjonen i blod og dialysevæske er stor. Væsketrekk reguleres med bruk av forskjellige glukosekonsentrasjoner i dialysevæsken, eller ved bruk av ikodekstrin (ikke-glukoseholdig PD-væske). Økt glukosekonsentrasjon gir økt væsketrekk. Det oppnås et osmotisk trekk av vann fra pasienten som vil forsvinne fra interstitiell væske i et forsøk på å utligne den osmotiske forskjellen. Det vil imidlertid også absorberes noe glukose fra dialysevæskene som inneholder glukose, noe en må ta hensyn til om det samtidig skal gis ernæring intravenøst eller som sondeernæring. Om en ikke ønsker å fjerne kalium, kan dialysevæsken tilsettes KCl infusjonskonsentrat tilsvarende ønsket s-kalium (f.eks. 4,5 mmol/L).
Peritonealdialysevæsken består som oftest av ulike mengder glukose evt. ikodekstrin, natrium ca 130-140 mmol/L, kalsium 1,25-1,75 mmol/L, magnesium 0,25-0,5 mmol/L, klor 95-105 mmol/L, hydrogenkarbonat og evt. litt laktat som buffere. Dialysevæskene er kaliumfri og isoosmolal/hypersomolale. Osmolaliteten avhenger av mengden glukose i dialysevæskene som inneholder glukose og er hyperosmolale. Dialysevæsken som inneholder ikodekstrin er tilnærmet isoosmolal.
Dialysevæsken med innhold av ikodekstrin, en stivelsesbasert glukosepolymer som fungerer som osmotisk substans, brukes som en erstatning for dialysevæske som inneholder glukose i den lengste dialyseperioden i løpet av døgnet, f.eks. ved CAPD (kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse) vanligvis om natten og ved APD (peritonealdialyse (automatisk, med maskin)) i løpet av den lengste dialyseperioden om dagen. Ikodekstrin har en vedvarende ultrafiltrasjon i opptil 12 timer ved CAPD-behandling. Energibelastningen minsker sammenlignet med effekten av hyperosmolale glukoseoppløsninger og ikodekstrin påvirker ikke blodets glukose- og insulinkonsentrasjon.
Posen med peritonealdialysevæske består av 2 kamre som må blandes rett før bruk.
Peritonitt kan oppstå hos noen pasienter som bruker peritonealdialyse. Dette behandles ved at det tilsettes antibiotika i peritonealdialysevæsken. Ved usikkerhet rundt dette kan apotek/farmasøytisk avdeling./klinisk farmasøyt kontaktes. Det finnes også en tabell for tilsetning av antibiotika til peritonealdialysevæsker og stabilitet i ISDP (International Society for Peritoneal Dialysis) guidelines.
Ved dosering av antiinfektiva ved peritonealdialyse ved andre typer infeksjoner enn peritonitt se: OUS eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme.
For preparatopplysninger
Kontakt leverandør eller se Direktoratet for medisinske produkter og norsk preparatomtale (SPC).
Kilder
Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024
Kam-Tao Li P, Chow KM, Cho Y, Fan S, Figueiredo AE, Harris T, Kanjanabuch T, Kim YL, Madero M, Malyszko J, Mehrotra R, Okpechi IG, Perl J, Piraino B, Runnegar N, Teitelbaum I, Ka-Wah Wong J, Yu X, Johnson DW. ISPD peritonitis guideline recommendations: 2022 update on prevention and treatment. Perit Dial Int. 2022 Mar;42(2):110-153. doi: 10.1177/08968608221080586.