Egenskaper

Se L23 Tabell 6 Fettemulsjoner. 

Ved intravenøs ernæring gis fett (triglyserider) som vandige emulsjoner i form av soya-, oliven- og evt. fiskeolje. Fettemulsjonene har partikkelstørrelse og biologiske egenskaper som ligner endogene kylomikroner. 

Soyaolje har et høyt innhold av essensielle fettsyrer. Omega-6 fettsyren linolsyre utgjør den største delen (ca. 55‒60 %). Alfa-linolensyre, en omega-3 fettsyre, utgjør ca. 8 %. Bruk av intravenøse fettemulsjoner basert utelukkende på soyaolje bør unngås på grunn av deres sannsynlige pro-innflammatoriske effekt. 

Olivenolje gir hovedsakelig energi i form av en-umettede fettsyrer, som har mindre tendens til peroksidering enn tilsvarende mengde av flerumettede fettsyrer. 

Fiskeolje er karakterisert ved et høyt innhold av eikosapentaensyre (EPA) og dokosahexaensyre (DHA). DHA er en viktig strukturell komponent av cellemembraner, mens EPA er en forløper for eikosanoider som prostaglandiner, tromboxaner og leukotriener. Positive effekter av fiskeolje på organfunksjon (nyre, lever, muskler) er rapportert. Hos kritisk syke pasienter er tillegg av fiskeolje i fettemulsjoner assosiert med reduksjon i infeksjoner og liggetid på sykehus. 

I Norge er det registrert 3 forskjellige fettemulsjoner. Alle produktene inneholder en høy andel (ca 60 %) av essensielle, fler-umettede fettsyrer som organismen ikke kan syntetisere selv (linolsyre, linolensyre og arakidonsyre).  

Intralipid inneholder triglyserider i form av soyaolje. 

ClinOleic inneholder vesentlig triglyserider fra olivenolje (80 % olivenolje og 20 % soyaolje). Dette gir høyere innhold av en- umettede fettsyrer enn soyaoljebaserte fettemulsjoner.

Intralipid og ClinOleic inneholder vesentlig langkjedete fettsyrer (LCT) som krever karnitin for opptak og oksidasjon i mitokondriene. 

SMOFlipid inneholder soyaolje, triglyserider av middels kjedelengde (MCT) som oksideres raskt og gir kroppen umiddelbart tilgjengelig energi, olivenolje og fiskeolje, rik på omega-3-fettsyrer. 

Mellomlange fettsyrer (MCT) omsettes raskere og er uavhengig av karnitin for å transporteres over mitokondriemembranene. En del studier tyder på at emulsjoner med blanding av LCT- og MCT-fett kan være fordelaktig hos spesielle pasientgrupper. Det er nå betydelig erfaring med MCT/LCT-emulsjon som en sikker energikilde på linje med de øvrige emulsjoner. 

Fett har et høyt energiinnhold og gir 10 kcal pr. gram fett. 

Propofol som bl.a. brukes til sedasjon hos kritisk syke pasienter er basert på en fettemulsjon (100 mg/ml) som gir 1g fett/10 ml = 10 kcal som må beregnes inn i ernæringsregnskapet. 

Indikasjoner

Dekke behovet for energi og essensielle fettsyrer.

Antidot ved forgiftninger med lokalanestetika, se kap G12 Antidoter – alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering.

Bivirkninger

Feber, skjelving, frysninger, kvalme, hodepine, appetittløshet, hypersensitivitetsreaksjoner og respirasjonsbesvær, hyperlipidemi, fettinfiltrasjon i forskjellige organer, forhøyede verdier av transaminaser, alkalisk fosfatase og bilirubin, økte triglycerider, «Fat overload syndrome». 

Dosering og administrasjon

Pasientens evne til å eliminere fett bør styre doseringen. Se T23 Parenteral ernæring. Vanlig døgndose er 1,5 gram fett/kg/døgn. Døgndosen bør normalt ikke overskride 3 gram/kg/døgn (se også T23 Ernæring). Veiledende infusjonshastighet: 0,125 gram fett/kg/time. Veiledende maksimal hastighet er 0,15 gram fett/kg/time. 

Fett skal dekke 40-50 % av det totale energibehovet. 

Fettemulsjonene er isoosmolale og kan infunderes alene eller sammen med aminosyrer og glukose i perifer vene, hvis varigheten ikke er for lang (risiko for tromboflebitt). Av hensyn til fettemulsjonens stabilitet skal den ikke infunderes sammen med bare glukose, og den bør kobles så nær kateteret som mulig. Det skal ikke tilsettes medikamenter eller elektrolyttkonsentrater til fettemulsjonene, fordi dette kan føre til en ustabil emulsjon som vil felle ut større fettpartikler, emulsjonen vil sprekke. Unntak er noen spesielle vitaminpreparater. Nærmere info fås fra produsent evt. kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt. 

Se også kapittel T23 Parenteral ernæring

Farmakokinetikk

Eksogent tilførte fettpartikler har stor likhet med de naturlige kylomikronen i lymfen som dreneres fra tarmen. I liket med kylomikronene blir de tilførte fettpartiklene hydrolysert i vevene til glycerol og frie fettsyrer som kan tas opp i cellene. 

Eliminasjonshastigheten bestemmes av sammensetningen til fettpartiklene, ernæringsstatus, underliggende sykdom og infusjonshastighet. Eliminasjonen er raskere og utnyttelsen er økt hos postoperative pasienter og etter traumer. Utnyttelsen er lavere hos pasienter med nyresvikt og hypertriglyseridemi. 

Overdosering

”Fat overload syndrome”. 

Overdose kan føre til bivirkninger. I disse tilfellene bør lipidinfusjonen stoppes eller, hvis nødvendig, fortsettes med redusert dose. 

Alvorlig overdose kan føre til acidose, spesielt hvis karbohydrater ikke gis samtidig. 

Kontraindikasjoner

Alvorlig leverinsuffisiens, sterkt forstyrret fettmetabolisme og akutt sirkulasjonssvikt. 

Overfølsomhet overfor fisk-, egg- soya- eller peanøttprotein, overfor noen av virkestoffene eller hjelpestoffene. Avhengig av produkt. 

Forsiktighetsregler

Forsiktighet ved lever- og nyreinsuffisiens, respirasjonsbesvær, ukompensert diabetes mellitus, pankreatitt og i akuttfasen av alvorlig infeksjon. 

Kryssallergiske reaksjoner har blitt observert mellom soyabønner og peanøtter. 

Visse analyser kan forstyrres av fettinfusjoner, avhengig av analysemetode. 

Graviditet og amming

Kan gis til gravide og ammende etter nøye vurdering.

Kilder

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024 

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839 

UpToDate. Parenteral nutrition, ulike pasientgrupper,  2024.