Generelt

Det er viktig at legen som forskriver medisiner er klar over hvilke preparater som står på dopinglistene, og at han/hun kan gi råd til aktive idrettsutøvere om alternative legemidler som ikke står på dopinglisten. Dette gjelder ikke minst overfor idrettsutøvere som til tross for en kronisk sykdom eller en annen funksjonshemning likevel er i stand til å drive organisert idrett. 

Det er et krav om at man skal benytte legemidler som ikke står på dopinglisten hvis medisinsk indisert/mulig. Dersom legen likevel mener at det ikke er tilrådelig eller ønskelig å benytte et preparat som ikke står på dopinglisten, må regler om fritak fra dopinglisten følges (se www.antidoping.no). 

Vær klar over at det kan gå betydelig tid før det forbudte stoffet og dets metabolitter er ute av kroppen. 

I idrettssammenheng er det også viktig for legen å advare mot bruk av legemidler som ikke står på dopinglisten i høye doser og på «tvilsomme indikasjoner», f.eks. ikke-steroide antiinflammatoriske midler ved strekkskader. 

Utøvere bør også advares mot å bruke kosttilskudd. Undersøkelser har vist at en del kosttilskudd er forurenset med dopingmidler som ikke er angitt i innholdsdeklarasjonen, og dette kan medføre positiv dopingprøve. Utøverne er selv ansvarlig for de stoffene de inntar, uavhengig av hvordan de har havnet der. Likeledes er det også grunn til å advare mot legemidler kjøpt i utlandet. Disse kan inneholde stoffer som står på dopinglisten og bør sjekkes nøye i forhold til WADAs dopingliste, som er «gullstandarden» i slike tilfeller. 

Definisjon

Ifølge § 12-1 i NIFs lover (side 30) er det forbudt å rettsstridig bruke midler og metoder som fremgår av WADAs internasjonale dopingliste og av den nasjonale legemiddellisten. I 2003 ble ansvaret for den norske utgaven av dopinglisten overført fra NIF til Stiftelsen Antidoping Norge (ADNO). 

Antidoping Norge har i samarbeid med Felleskatalogen etablert et legemiddelsøk som bygger på Felleskatalogens base for preparater, og som gjør det mulig å finne ut om legemidler med markedsføringstillatelse i Norge står på Dopinglisten. Dette søket oppdateres når nye legemidler lanseres på det norske markedet eller dersom WADA kommer med endringer på dopinglisten (normalt 1. januar hvert år). Det kan søkes på både legemiddelnavn og virkestoff/ substans. Legemidlene er merket med fargekoder (”trafikklysangivelse”), der de som er merket rødt er helt forbudt å bruke, de som er merket gult er forbudt med visse unntak/restriksjoner, og de som er merket grønt ikke omfattes av dopinglistens forbud. Legemidler merket med rødt eller gult har også lenke til spesifikk dopinggruppe som angir mer utfyllende informasjon.

Denne definisjonen omfatter alle de midler og metoder som man i dag vet blir anvendt i dopingøyemed av idrettsutøvere. Mest anvendt er midler som virker vevsoppbyggende (anabolt), spesielt i muskulatur (f.eks. androgene anabole steroider (AAS)), bloddoping, preparater som stimulerer sentralnervesystemet, narkotika og smertestillende midler. Alle disse midlene kan påvises ved kjemiske og immunologiske analyser av urinprøver, eller på annen måte, med unntak for enkelte av kroppens egne hormoner og bloddoping med eget blod.

Endringer i dopinglisten etter at WADA overtok ansvaret

I forbindelse med WADAs overtagelse av ansvaret for utarbeidelsen av den internasjonale dopinglisten, gjennomgikk listen en omfattende vurdering og revisjon.

Kriterier for dopinglisten

Det er WADA som bestemmer hvilke stoffer og metoder som er forbudt å benytte innen idretten. Forbudte stoffer og metoder blir oppført på dopinglisten.

Minst to av følgende kriterier skal være til stede for å inkludere et stoff eller en metode på dopinglisten:

1. bruk av stoffet eller metoden kan ha et prestasjonsfremmende potensial

2. bruk av stoffet eller metoden kan være helseskadelig for utøver

3. bruk av stoffet eller metoden skader idrettens anseelse  

Viktige forhold å være oppmerksom på

1. WADAs dopingliste er basis for Antidoping Norges nasjonale dopingliste

2. Kravene i den nasjonale dopinglisten er identiske med de i den internasjonale. Antidoping Norge, i samarbeid med Felleskatalogen, oppdaterer dopinglisten/legemiddelsøket etter hvert som nye legemidler registreres i Norge (i henhold til omtalt ”trafikklysmerking”). Informasjonen som ligger i legemiddelsøket og hos www.felleskatalogen.no oppdateres fortløpende og gir til enhver tid fyllestgjørende og oppdatert informasjon. Den internasjonale listen oppdateres årlig og er gyldig fra 1. januar.

3. Utenlandske preparater som ikke er registrert i Norge, må kontrolleres mot WADAs dopingliste. Dette gjelder også preparater som er reseptfrie i utlandet. Noen antidopingorganisa-sjoner i utlandet kan ha tilsvarende legemiddelsøk som Antidoping Norge har laget sammen med Felleskatalogen på sine nettsider. Flere av disse organisasjonene benytter en database som heter GlobalDRO.

4. Både Antidoping Norges og WADAs lister inneholder for alle gruppene tilleggsinformasjon som det er viktig å kjenne til, særlig mht. maksimaldoser av visse preparater og grenseverdier i urin etc..

5. En del internasjonale særforbund opererer med egne regler. I store trekk følger disse også WADAs liste. Ved deltagelse i internasjonale konkurranser må det aktuelle internasjonale særforbunds regler konsulteres, spesielt i forhold til fritakssøknader etc.

6. Naturprodukter, kosttilskudd etc. kan inneholde forbindelser som står på dopinglisten uten at dette fremkommer i innholdsdeklarasjonen. Bruk av slike produkter frarådes derfor i idrettssammenheng.