G14.2 Doping utenfor idretten

Det er viktig å være klar over at bruken av dopingmidler er større utenfor enn innenfor den organiserte idretten. Dette gjelder særlig i en del kroppsbyggermiljøer. I løpet av det siste 10-20 årene er det gjennomført store populasjonsstudier i Norge som viser at 1–2 % av ungdom i alderen 14–22 år har brukt androgene anabole steroider (AAS). Undersøkelser fra Sverige gir tilsvarende tall, mens undersøkelser i USA gir noe høyere tall. Studiene viser også at de som har forsøkt AAS, i langt større grad har vært involvert i narkotikabruk, alkoholbruk og voldshandlinger enn ungdom som ikke har prøvd AAS. Det synes derfor som om det å forsøke AAS er en del av et risikoatferdsmønster.

Det er en viktig oppgave for legen å informere om de alvorlige skadevirkningene misbruk av AAS og andre dopingmidler kan gi. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at i misbruksmiljøene brukes AAS i suprafysiologiske doser, dvs. i doser som er betydelig høyere enn det som trengs for å erstatte kroppens egenproduksjon av androgene hormoner. Fra kroppsbyggermiljøer er det kjent at AAS i de mest ekstreme tilfellene brukes i doser som er opptil 40–100 ganger høyere enn normale substitusjonsdoser (og i enkelte tilfeller enda høyere), gjerne ved at flere ulike preparater brukes samtidig. Det er vanlig at AAS brukes i kurer av noen ukers varighet med pauser mellom kurene. Det foreligger etter hvert klare indikasjoner på at misbruk av AAS kan føre til en rekke alvorlige helseskader, bl.a. økt risiko for hjerte- og karsykdommer, leversykdommer, muskel- og skjelettskader og ulike psykiske lidelser, alt fra lette til alvorlige tilstander.

Det er også kjent at AAS har vært brukt av personer involvert i alvorlige voldshandlinger. En gruppe oppnevnt av Justisdepartementet publiserte i 2004 en rapport om androgene anabole steroider (AAS) og vold (Rapport nr. 4/2004). Her var konklusjonen at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for å kunne si at det foreligger en årsaksmessig sammenheng mellom bruk av AAS og aggresjon/vold. På den annen side kan en slik årsaksmessig sammenheng heller ikke utelukkes, særlig ved bruk av høye doser og/eller kombinasjon av ulike stoffer hos følsomme individer. Nyere forskning viser imidlertid at det finnes sterke belegg for at AAS i høye doser medfører økt risiko for aggressivitet. Basert på flere studier har forskningen ikke kunnet vise at AAS alene øker risikoen for voldsutøvelse, men en sammenstilling av studier på dette feltet viser at det finnes en tydelig sammenheng mellom AAS-brukere, vold, kriminalitet og rusmisbruk. Forskningen synes å indikere at AAS-bruk gradvis senker terskelen for at en voldshandling skal utløses av andre risikofaktorer, der akutt påvirkning av et annet legemiddel/rusmiddel kan være den viktigste faktoren.

Dopingtelefonen, tilknyttet Hormonlaboratoriet, Oslo universitetssykehus, Aker, ble i sin tid etablert/åpnet av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å dekke et økende informasjonsbehov på dette området (antidoping.no/folkehelse/dopingkontakten)

Det er et stort behov for å intensivere og å løfte fram det forebyggende antidopingarbeidet i samfunnet generelt, og blant unge spesielt. Erfaringer viser at det er stor mangel på grunnleggende kunnskap om doping og konsekvenser av misbruk, og stadig flere yrkesgrupper etterspør informasjon. Vi ser at dopingmisbruk er et sammensatt og mangesidig problem som må møtes med en koordinert og helhetlig innsats. Misbruk av dopingpreparater og spesielt anabole steroider er ikke lenger forbeholdt subkulturer på enkelte treningsstudioer, men eksisterer på de aller fleste treningssentre, og er etablert i et mangfold av sosiale miljøer og kretser.

Misbruk av dopingpreparater er forbundet med alvorlig helserisiko- og skade. Antidoping Norge ser det som svært viktig å øke kunnskapen om doping hos ungdom, men også forsøke å hindre at ungdom i risikogrupper begynner med dopingmidler. Det er helt avgjørende at kunnskapsnivået blant de som møter brukere og potensielle brukere er høyt og at de snakker sammen på tvers av instanser, virksomheter og organisasjoner.

Antidoping Norge jobber, ved hjelp av sine forebyggende programmer, i betydelig grad mot doping utenfor idretten, bl.a. ved hjelp av sitt ”Rent-konsept” (Rent idrettslag, Ren skole, Ren utøver, Rent senter) der ulike aktører kurses og sertifiseres i antidoping, slik at de skal være i stand til å tenke gjennom sine valg og verdier på et velfundert grunnlag. Dette er en viktig satsning fra ADN sin side for på sikt å skape holdningsendringer og nulltoleranse mot doping i ulike ungdomsmiljøer.