L3.2.5.9 Vildagliptin
Publisert: 20.09.2021
Generelt
Vedrørende egenskaper, graviditet, amming, se L3.2.5 ….
Farmakokinetikk
Biotilgjengeligheten er ca. 85 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres normalt i nyrene, ikke via CYP450-enzymer. Metabolittenes aktivitet er uten klinisk betydning. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 25 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 3 timer.
Indikasjoner
Diabetes mellitus type 2 hos voksne for å bedre glykemisk kontroll:
Som monoterapi hos pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert ved kosthold og mosjon alene og hvor metformin er uegnet pga. kontraindikasjoner eller intoleranse
I kombinasjon med metformin hos pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll til tross for maksimal tolererbar dose metformin i monoterapi
I kombinasjon med sulfonylurea hos pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll til tross for maksimal tolererbar dose av sulfonylurea, og hvor metformin er uegnet pga. kontraindikasjoner eller intoleranse
I kombinasjon med glitazon hos pasienter med utilstrekkelig glykemisk kontroll, og hvor bruk av glitazon er egnet
Som peroral trippelbehandling sammen med sulfonylurea og metformin når diett og trening i tillegg til kombinasjonsbehandling med disse legemidlene ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll
I kombinasjon med insulin (med eller uten metformin) når diett og trening i tillegg til en stabil insulindosering ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll
Dosering og administrasjon
Voksne: Ved kombinasjonsbehandling med metformin eller glitazon er anbefalt daglig dose 100 mg, som enten kan gis en gang daglig om morgenen eller deles opp i to doser på 50 mg som gis morgen og kveld.
Ved kombinasjonsbehandling med sulfonylurea er anbefalt dose vildagliptin 50 mg en gang daglig gitt om morgenen. En lavere sulfonylureadose kan vurderes for å redusere hypoglykemirisikoen. Ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller ved terminal nyresykdom er anbefalt dose 50 mg 1 gang daglig.
Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke hos pasienter < 18 år da effekt og sikkerhet ikke er klarlagt.
Overdosering
Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling.
Bivirkninger
Vanlige: kvalme, hypoglykemi (særlig ved kombinasjon med sulfonylurea), svimmelhet, tremor, infeksjoner i øvre luftveier
Også rapportert: akutt pankreatitt, smerter i øvre abdomen, diaré, anoreksi, vekttap, flatulens, perifert ødem, hodepine, forstoppelse, angioødem (særlig i kombinasjon med ACE-hemmer), hepatitt og unormale leverfunksjonstester. Overfølsomhetsreaksjoner inkludert anafylaksi, angioødem, utslett og urtikaria
Forsiktighetsregler
Bør ikke brukes ved diabetes type 1 eller ved behandling av diabetisk ketoacidose. Brukes med forsiktighet til pasienter med terminal nyresykdom i hemodialyse. Anbefales ikke ved hjertesvikt NYHA-klasse IV. Pga. begrenset klinisk erfaring kan ingen konklusjon trekkes ved NYHA-klasse III. Pasientene bør undersøkes med tanke på hudlesjoner i forbindelse med rutinemessig oppfølging. Pasienter må informeres om karakteristiske symptomer ved akutt pankreatitt, bl.a. vedvarende kraftige magesmerter. Ved mistanke om pankreatitt skal behandling med vildagliptin og ev. andre mistenkte legemidler avsluttes. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonstester bør utføres før behandlingsstart, hver 3. måned i løpet av 1. behandlingsår og deretter periodisk. Pasienter som opplever svimmelhet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.