Egenskaper

Selektiv alfa-2-reseptoragonist som har fått økt oppmerksomhet for sine sedative og analgetiske egenskaper, spesielt i intensivbehandling og kirurgiske settinger. 

Sympatolytisk effekt ved reduksjon av frisetting av noradrenalin i sympatiske nerveender. Sedative effekter mediert ved redusert aktivering av locus coeruleus. 

Analgetisk og anestetikum/analgetikum-sparende effekt samt en anxiolytisk effekt. 

Kardiovaskulære effekter avhenger av dose. Ved lav infusjonshastighet dominerer sentrale effekter og gir reduksjon i hjertefrekvens og blodtrykk. Ved høye doser dominerer perifere vasokonstriktive effekter og gir økt systemisk vaskulær motstand og blodtrykk, bradykardi-effekten blir forsterket. 

Relativt liten depressiv effekt på respirasjon ved monoterapi. 

Deksmedetomidin fremmer også en naturlig søvnsyklus, noe som kan bidra til å redusere delirium i intensivavdelinger.

Farmakokinetikk

To-kompartment distribusjonsmodell. Halveringstid er ca. 1,9-2,5 timer, høyere hos nyfødte. Metaboliseres i lever ved glukuronidering, N-metylering og CYP-450-katalysert oksidering. Utskillelse: 95% i urin, 4% i feces, <1% av uendret legemiddel i urin.

Indikasjoner

1. For sedasjon av voksne pasienter i intensivbehandling når sedasjonsnivå ikke må være dypere enn at pasienten responderer på verbal stimulering (RASS 0 til -3). 

2. Deksmedetomidin nasalt er en etablert og trygg metode for angstdemping og sedasjon ved mange sykehus i Norge og Norden.

3. Preoperativ og perioperativ sedasjon: Deksmedetomidin er effektivt for sedasjon av ikke-intuberte pasienter (barn og voksne) før og under kirurgiske prosedyrer og kan redusere behovet for opioider og andre sedativer. Se også OUS ehåndboken Retningslinje id: 129371 og KOBLE Deksmedetomidin for dosering til barn.

Off label: 

1. Behandle delirium, forebygge/behandle abstinens og behandle uttalt uro/angst. Se også OUS ehåndbok Prosedyre id 147965.

2. Premedikasjon før kirurgi og prosedyrer. Deksmedetomidin kan brukes til voksne på samme måte som til barn. Se OUS ehåndboken Retningslinje id: 129371.

3. Forebygge postoperativt delir (T22.4.2). Se også doi: 10.1371/journal.pone.0218088.

Dosering og administrasjon

Voksne inkl. eldre: Der intubasjon og sedasjon er etablert, kan det byttes til deksmedetomidin med initial infusjonshastighet på 0,7 μg/kg/time, som justeres trinnvis innenfor 0,2-1,4 μg/kg/time for å oppnå ønsket sedasjonsnivå. Lavere initial infusjonshastighet bør vurderes for svekkede pasienter. Etter dosejustering kan det ta opptil 1 time før nytt steady state sedasjonsnivå oppnås. Anbefalt maks. dose er 1,4 μg/kg/time. Dersom tilstrekkelig sedasjonsnivå ikke oppnås ved maks. dose, skal det byttes til alternativt sedativum.

Barn: Begrenset erfaring, ingen doseringsanbefaling kan gis. Det har vært en betydelig økning i off-label bruken av deksmedetomidin i neonatal intensivbehandling globalt, med rapporter om en 50% økning de siste ti årene. Dette inkluderer bruk hos premature spedbarn, selv om det ikke er godkjent for denne aldersgruppen. Se også OUS ehåndboken Retningslinje id: 129371 og KOBLE Deksmedetomidin for dosering til barn.

Initial ladningsdose: En initial oppstartsdose på 0,5 til 1,0 µg/kg kan administreres over 10 minutter. Denne dosen er imidlertid ikke alltid nødvendig, spesielt hos kritisk syke pasienter.

Vedlikeholdsdose: Den typiske vedlikeholdsdosen for kontinuerlig infusjon er mellom 0,2 og 0,7 µg/kg/time. For å oppnå ønsket sedasjonsnivå kan dosen justeres opp, men høyere doser enn dette gir sjelden ytterligere terapeutisk nytte uten økt risiko for bivirkninger. Det er rapportert om doser så høye som 2,5 µg/kg/time i enkelte tilfeller, men dette er mindre vanlig. Doser kan variere avhengig av pasientens alder og kliniske tilstand. Dosen bør titreres basert på sedasjonsnivået og pasientens hemodynamiske status. Sedasjonsnivået kan overvåkes ved hjelp av standardiserte skalaer.

Administrering: Administreres kun som fortynnet infusjonsvæske vha. kontrollert infusjonsapparat.

Overdosering

Symptomer: Bradykardi, hypotensjon, oversedasjon, søvnighet og hjertestans. Se G12.

Bivirkninger

Svært vanlige: Bradykardi, hypo- og hypertensjon. Vanlige: Kvalme, oppkast, munntørrhet. Myokardiskemi eller -infarkt, takykardi. Respirasjonsdepresjon. Agitasjon. Hyperglykemi, hypoglykemi. Abstinenssyndrom, hypertermi.

Deksmedetomidin kan i sjeldne tilfeller forårsake feber, men som oftest er årsaken en ikke erkjent infeksjonstilstand. Legemiddelet bør vurderes som årsak ved uforklarlig høye temperaturer hos pasienter som får deksmedetomidin, spesielt når andre årsaker er utelukket. Dette kan unngå unødvendig antibiotikabruk og lengre innleggelse.

Interaksjoner

Samtidig bruk av anestetika, sedativer, hypnotika og opioider fører i de fleste tilfeller til forsterkning av effekter, inkl. beroligende, bedøvende og kardiorespiratoriske effekter. Ved samtidig bruk kan dosereduksjon være nødvendig pga. mulige farmakodynamiske interaksjoner.

Graviditet, amming

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Amming kan gjenopptas ett døgn etter administrasjon. Se G8 Anestesimidler G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk)

Forsiktighetsregler

Godkjent kun til bruk i sykehus og beregnet for intensivavdeling og på operasjonsstua. Skal kun administreres av helsepersonell som er trenet i behandling av intensiv- og operasjonspasienter. Kontinuerlig EKG-overvåkning under infusjon. Respirasjon overvåkes hos ikke-intuberte pasienter pga. risiko for respirasjonsdepresjon og apné. 

Med forsiktighet kan deksmedetomidin gis som støt- eller bolusdose (off label), men beredskap med alternativt sedativum for umiddelbar behandling av agitasjon samt overvåking av pasientens hemodynamiske status under prosedyrer må være tilgjengelig. Bør ikke brukes som induksjonsmiddel for intubering eller for sedasjon ved bruk av nevromuskulære blokkere. Vil ikke føre til dyp sedasjon og er derfor ikke egnet ved behov for kontinuerlig dyp sedasjon. Forsiktighet må utvises ved eksisterende bradykardi. Pasienter med god kondisjon og lav hvilepuls kan være sensitive for bradykardieffekter av alfa-2-reseptoragonister, og forbigående sinusarrest er rapportert. 

Forsiktighet må utvises ved eksisterende hypotensjon, hypovolemi, kronisk hypotensjon, alvorlig ventrikulær dysfunksjon og hos eldre. Forsiktighet bør utvises ved svekket perifer autonom aktivitet. Lokal vasokonstriksjon ved høyere konsentrasjoner kan være av betydning ved iskemisk hjertesykdom eller alvorlig cerebrovaskulær sykdom. 

Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon, og redusert vedlikeholdsdose vurderes. Bør ikke brukes som eneste behandling ved status epilepticus. Begrenset erfaring ved alvorlig nevrologisk sykdom og etter nevrokirurgi. Deksmedetomidin kan redusere cerebral blodstrøm og intrakranielt trykk. Alfa-2-reseptoragonister er sjelden assosiert med abstinenssymptomer ved brå seponering etter langvarig bruk. Ved vedvarende, uforklarlig feber bør behandlingen seponeres.

Kontraindikasjoner

AV-blokk grad II eller III uten pacemaker. Ukontrollert hypotensjon. Akutte cerebrovaskulære tilstander.

Metodevurderinger

Deksmedetominidin (Dexdor): Sedasjon av voksne ikke-intuberte pasienter ved diagnostiske eller kirurgiske prosedyrer.

Nettressurser

Zeng H, Li Z, He J, Fu W. Dexmedetomidine for the prevention of postoperative delirium in elderly patients undergoing noncardiac surgery: A meta-analysis of randomized controlled trials. PLoS One. 2019 Aug 16;14(8):e0218088. doi: 10.1371/journal.pone.0218088. PMID: 31419229; PMCID: PMC6697366.

Kilder

Liu Y, Ma L, Gao M, Guo W, Ma Y. Dexmedetomidine reduces postoperative delirium after joint replacement in elderly patients with mild cognitive impairment. Aging Clin Exp Res. 2015 Nov 11. PMID: 26559412 

Djaiani G, Silverton N, Fedorko L, Carroll J, Styra R, Rao V, Katznelson R. Dexmedetomidine versus Propofol Sedation Reduces Delirium after Cardiac Surgery: A Randomized Controlled Trial. Anesthesiology. 2015 Nov 16. PMID: 26575144 

Grayson K, Tobin AE, Lim TK, Reid DE, Ghani M. Dexmedetomidine-associated hyperthermia: a retrospective cohort study of intensive care unit admissions between 2009 and 2016. Anaesth Intensive Care. 2017 Nov;45(6):727-736. doi: 10.1177/0310057X1704500613. PMID: 29137584.

Reade MC, Eastwood GM, Bellomo R, et al. Effect of Dexmedetomidine Added to Standard Care on Ventilator-Free Time in Patients With Agitated Delirium: A Randomized Clinical Trial. JAMA. 2016 Mar 15. doi: 10.1001/jama.2016.2707. (Original Study) PMID: 26975647 

Lakhlani PP, MacMillan LB, Guo TZ, et al. Substitution of a mutant alpha2a-adrenergic receptor via “hit and run” gene targeting reveals the role of this subtype in sedative, analgesic, and anesthetic-sparing responses in vivo. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 1997 Sep 2;94(18):9950–9955. doi: 10.1073/pnas.94.18.9950. 

Mo Y, Zimmermann AE. Role of dexmedetomidine for the prevention and treatment of delirium in intensive care unit patients. Ann Pharmacother. 2013 Jun;47(6):869-76. doi: 10.1345/aph.1AR708. PMID: 23719785. 

Bhana N, Goa KL, McClellan KJ. Dexmedetomidine. Drugs. 2000 Feb;59(2):263-8; discussion 269-70. doi: 10.2165/00003495-200059020-00012. PMID: 10730549. 

Carollo DS, Nossaman BD, Ramadhyani U. Dexmedetomidine: a review of clinical applications. Curr Opin Anaesthesiol. 2008 Aug;21(4):457-61. doi: 10.1097/ACO.0b013e328305e3ef. PMID: 18660652. 

Phan, H., Nahata, M.C. Clinical Uses of Dexmedetomidine in Pediatric Patients. Pediatr-Drugs 10, 49–69 (2008). https://doi.org/10.2165/00148581-200810010-00006 

Buck ML. Dexmedetomidine use in pediatric intensive care and procedural sedation. J Pediatr Pharmacol Ther. 2010 Jan;15(1):17-29. PMID: 22477789; PMCID: PMC3017406. 

Kim HS, Byon HJ, Kim JE, Park YH, Lee JH, Kim JT. Appropriate dose of dexmedetomidine for the prevention of emergence agitation after desflurane anesthesia for tonsillectomy or adenoidectomy in children: up and down sequential allocation. BMC Anesthesiol. 2015 May 27;15:79. doi: 10.1186/s12871-015-0059-z. PMID: 26012345; PMCID: PMC4448296. 

Dawes J, Myers D, Görges M, Zhou G, Ansermino JM, Montgomery CJ. Identifying a rapid bolus dose of dexmedetomidine (ED50) with acceptable hemodynamic outcomes in children. Paediatr Anaesth. 2014 Dec;24(12):1260-7. doi: 10.1111/pan.12468. Epub 2014 Jul 14. PMID: 25040186. 

Chen F, Wang C, Lu Y, Huang M, Fu Z. Efficacy of different doses of dexmedetomidine as a rapid bolus for children: a double-blind, prospective, randomized study. BMC Anesthesiol. 2018 Aug 7;18(1):103. doi: 10.1186/s12871-018-0562-0. PMID: 30086709; PMCID: PMC6081880. 

Hauber JA, Davis PJ, Bendel LP, Martyn SV, McCarthy DL, Evans MC, Cladis FP, Cunningham S, Lang RS, Campbell NF, Tuchman JB, Young MC. Dexmedetomidine as a Rapid Bolus for Treatment and Prophylactic Prevention of Emergence Agitation in Anesthetized Children. Anesth Analg. 2015 Nov;121(5):1308-15. doi: 10.1213/ANE.0000000000000931. PMID: 26332857.