L1.9.1.2 Fenoler

Publisert: 16.11.2016

Egenskaper

Fenol (karbolsyre) er en av de eldste kjemiske desinfeksjonsmidlene i helsevesenet, men det er nå erstattet av mindre toksiske derivater med bedre antimikrobiell aktivitet. De leveres vanligvis som konsentrater som fortynnes med vann før bruk. To av de vanligste derivatene er ortofenylfenol og ortobenzylparaklorfenol. Effekten av fenolforbindelser er svært avhengig av konsentrasjonen; de har høye fortynningskoeffisienter sammenlignet med mange andre desinfeksjonsmidler. Dette medfører at effekten påvirkes mye selv ved små forandringer av konsentrasjonen, og det er derfor svært viktig at fortynning til bruksløsning utføres nøyaktig. Fenolene er relativt lite løselige i vann. Løseligheten kan økes ved å tilsette såper, anioniske tensider, små mengder NaOH, KOH eller alkoholer, og dette vil ofte samtidig gi bedre antimikrobiell effekt. Fordi ulike fenolderivater ofte potenserer hverandres effekt, er handelspreparatene gjerne sammensatt av flere fenolderivater.

Antimikrobielt spekter

Fenolene virker på grampositive og gramnegative bakterier, inkludert mykobakterier, ved toksisk effekt på bakterien, ødeleggelse av bakterievegg og utfelling av proteiner. Fenoler virker også godt på sopp. Effekten på virus varierer og er usikker. Lipidholdige virus er som regel følsomme (f.eks. herpesvirus, influensavirus, parotittvirus). Det samme gjelder virus som ikke inneholder lipid, men som binder lipider (adenovirus), mens hydrofile, lipidfrie virus som regel er resistente (f.eks. enterovirus). De er ikke virksomme mot hepatittvirus, og effekt overfor hiv er omdiskutert. Fenoler er ikke funnet særlig aktive mot norovirus. Bakteriesporer er resistente.

Indikasjoner

Fenolene brukes til generell desinfeksjon av instrumenter og flater og påvirkes lite av organisk materiale. Ulempen med fenolene er først og fremst at de ikke virker på alle virus. De brukes i dag lite i norske sykehus.

Bivirkninger

Fenoler absorberes av porøst materiale og kan være hudirriterende. De kan ikke brukes på endoskop og annet optisk utstyr eller på visse plast- og gummimaterialer som blir sprø ved langvarig eller gjentatt eksponering. De virker irriterende på hud og slimhinner og kan absorberes gjennom disse ved direkte kontakt. Man må derfor bruke hansker ved direkte kontakt med fenoler. Fenolene fordamper lite ved vanlig romtemperatur. Pga. miljøeffekten unngås bruk av fenoler.