Egenskaper

En potent, aktiv histamin H₃-reseptorantagonist/invers agonist, som blokkerer histamin-autoreseptorene og derved øker aktiviteten av histaminerge nevroner i hjernen. Modulerer også ulike nevrotransmittersystemer og øker frigjøringen av acetylkolin, noradrenalin og dopamin i hjernen. Se SPC.

Farmakokinetikk

Absorpsjon: Godt og raskt absorbert. Cmax nås ca. 3 timer etter inntak. Proteinbinding: >90%. Halveringstid: 10-12 timer. Steady state nås etter 5-6 dager. Ganske høy interindividuell variasjon. Metabolisme: Viktigste ikke-konjugerte metabolitter er hydroksylerte derivativer i flere posisjoner og delte former av pitolisant, og via CYP3A4 og CYP2D6 dannes en inaktiv karboksylsyremetabolitt. Utskillelse: Hovedsakelig via urin (ca. 63%). 25% av dosen utskilles gjennom utåndet luft, og en liten andel (<3%) gjenfinnes i feces.

Indikasjoner

Narkolepsi hos voksne med eller uten katapleksi.

Dosering og administrasjon

Behandling skal startes av lege med erfaring i behandling av søvnforstyrrelser.
Voksne: Skal brukes med lavest mulig effektiv dose, avhengig av individuell respons og toleranse, i samsvar med opptitreringsplan, uten å overskride dosen på 36 mg/dag.
Uke 1: Startdose 9 mg (2 tabletter à 4,5 mg) pr. dag.
Uke 2: Dosen kan økes til 18 mg (1 tablett à 18 mg) pr. dag eller reduseres til 4,5 mg (1 tablett à 4,5 mg) pr. dag.
Uke 3: Dosen kan økes til 36 mg (2 tabletter à 18 mg) pr. dag.
Generelt: Dosen kan når som helst reduseres (ned til 4,5 mg pr. dag) eller økes (opptil 36 mg pr. dag) etter legens skjønn og pasientens respons. Begrensede data for langvarig effekt, behandlingens effekt skal regelmessig vurderes av legen.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B). Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, maks. dagsdose er 18 mg. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data. Eldre: Begrensede data, dosen skal derfor justeres iht. nyre- og leverstatus. Langsomme CYP2D6-omsettere: Ved sammenligning med raske CYP2D6-omsettere sees høyere systemisk opptak (opptil 3 ganger) hos langsomme CYP2D6-omsettere. Dette skal tas hensyn til ved opptitrering av dosen. Administrering: Total dagsdose skal tas som en enkeltdose om morgenen, sammen med frokost.

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Symptomer: Kan omfatte hodepine, søvnløshet, irritabilitet, kvalme og magesmerter.
Behandling: Sykehusinnleggelse og overvåkning av vitale funksjoner.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, dyspepsi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, skjelvinger. Psykiske: Søvnløshet, angst, irritabilitet, depresjon, søvnforstyrrelser. Øre: Vertigo. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet, abdominale smerter, diaré, abdominalt ubehag, smerter i øvre del av abdomen, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, gastritt, gastrointestinale smerter, hyperaciditet, oral parestesi, mageubehag. Hjerte/kar: Ekstrasystoler, bradykardi, hypertensjon, hypotensjon, hetetokter. Hud: Erytem, pruritus, utslett, hyperhidrose, svetting. Kjønnsorganer/bryst: Livmorblødning. Luftveier: Gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter, muskelstivhet, muskelsvakhet, muskel- og skjelettsmerter, myalgi, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Dyskinesi, balansesykdom, katapleksi, oppmerksomhetsforstyrrelse, dystoni, «on-off»-fenomen, hypersomni, migrene, psykomotorisk hyperaktivitet, urolige ben, søvnighet, epilepsi, bradykinesi, parestesi. Nyre/urinveier: Pollakisuri. Psykiske: Agitasjon, hallusinasjon, synshallusinasjon, hørselshallusinasjon, humørsvingninger, unormale drømmer, dyssomni, moderat søvnløshet, innsovningsproblemer, tidlig oppvåkning, nervøsitet, anspenthet, apati, mareritt, uro, panikkanfall, redusert libido, økt libido. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, økt appetitt, væskeretensjon. Undersøkelser: Økt vekt, redusert vekt, økning i leverenzymer. Forlenget QT, økt hjertefrekvens, økt γ-GT. Øre: Tinnitus. Øye: Redusert synsskarphet, blefarospasme. Øvrige: Asteni, brystsmerter, følelse av unormalhet, ubehag, ødem, perifert ødem.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Utspent abdomen, dysfagi, tarmgass, odynofagi, enterokolitt. Hud: Giftig utbrudd i huden («toxic skin eruption»), lysfølsomhet. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i nakken, muskel- og skjelettsmerter i brystet. Nevrologiske: Bevissthetstap, spenningshodepine, redusert minne, dårlig søvnkvalitet. Psykiske: Unormal oppførsel, forvirring, nedstemthet, oppstemthet, tvangstanker, dysfori, hypnopompe hallusinasjoner, depressive symptomer, hypnagoge hallusinasjoner, mental svekkelse. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, polyfagi, appetittforstyrrelser. Svangerskap: Spontanabort. Undersøkelser: Økt CK. Unormal generell fysisk tilstand, EKG repolariserings-avvik, EKG T-bølgeinversjon. Øvrige: Smerte, nattesvette, følelse av undertrykkelse.

Graviditet, amming

Graviditet: Ingen/begrensede kliniske data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. teratogen effekt. Pitolisant/metabolitter krysser placentabarrieren hos rotter. Skal ikke brukes under graviditet med mindre potensielle fordeler for moren oppveier potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 21 dager etter avsluttet behandling (basert på t1/2 for pitolisant/metabolitter). Pitolisant kan redusere effekten av hormonbasert prevensjon, en alternativ metode for effektiv prevensjon skal derfor brukes.
Amming: Dyrestudier har vist utskillelse av pitolisant/metabolitter i melk. Amming er derfor kontraindisert.
Fertilitet: Dyrestudier har vist effekt på sædegenskaper uten betraktelig innvirkning på reproduktiv evne hos hanndyr, og reduksjon i prosentandel levende fostre hos behandlede hunndyr.

Forsiktighetsregler

Psykiatriske lidelser: Brukes med forsiktighet ved tidligere psykiatriske lidelser som sterk angst eller alvorlig depresjon med selvmordstanker.
Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering.
Gastrointestinale sykdommer: Gastriske sykdomsreaksjoner er sett. Skal brukes med forsiktighet ved syrerelaterte gastriske sykdommer eller når administrert sammen med gastrisk irriterende legemidler som kortikosteroider eller NSAID.
Ernæringsbetingede sykdommer: Skal brukes med forsiktighet ved alvorlig fedme eller alvorlig anoreksi. Ved signifikant vektendring skal legen revurdere behandlingen.
Hjertesykdommer: Mild til moderat QTC-forlengelse (10-13 millisekunder) er sett ved bruk av supraterapeutiske pitolisantdoser (108-216 mg). Signaler vedrørende hjertesikkerhet er ikke sett ved terapeutiske doser, men pasienter med hjertesykdom, kjent økt risiko for repolariseringsforstyrrelser, samtidig bruk av andre QT-forlengende legemidler eller legemidler som betraktelig øker pitolisants C_max og AUC, og pasienter med alvorlig eller moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon, skal overvåkes nøye.
Epilepsi: Kramper er sett ved høye doser i dyrestudie. Forverring av epilepsi er sett. Utvis forsiktighet ved alvorlig epilepsi.
Fertile kvinner: Se Graviditet, amming og fertilitet. Rebound-effekt: Ikke sett, men avslutning av behandling bør overvåkes.
Bilkjøring og bruk av maskiner: Pitolisant har liten innvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som er unormalt søvnige bør advares om at deres grad av våkenhet kanskje ikke vil normaliseres. Pasienter som er unormalt søvnige på dagtid bør revurderes ofte mht. grad av søvnighet. Slike pasienter bør anbefales å unngå å kjøre bil samt unngå annen potensielt farlig aktivitet.

Interaksjoner:
Se SLV interaksjonssøk.
Antidepressiver: Tri- eller tetrasykliske antidepresssiver (f.eks. imipramin, klomipramin, mirtazapin) kan svekke effekten av pitolisant.
Antihistaminer: Antihistaminer (H1-reseptorantagonister) som krysser blod-hjerne-barrieren (f.eks. feniraminmaleat, klorfeniramin, difenhydramin, prometazin, mepyramin), kan svekke effekten av pitolisant. QT-forlengende substanser eller substanser kjent for å øke risiko for repolariseringsforstyrrelser: Samtidig bruk skal utføres under nøye overvåkning.

Legemidler som påvirker metabolismen av pitolisant:
Enzyminduktorer: Samtidig bruk av rifampicin i flere doser gir en signifikant reduksjon av gjennomsnittlig pitolisant C_max og AUC på ca. hhv. 39% og 50%. Det skal derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer. Johannesurt (prikkperikum) har sterk CYP3A4-induserende effekt, og det skal derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk. Ved samtidig bruk skal pasienten overvåkes klinisk, og pitolisantdosen bør justeres under og i 1 uke etter behandling med induktoren. Ved gjentatt dosering reduseres pitolisants AUC med ca. 34% ved samtidig bruk av probenecid.
CYP2D6-hemmere: Samtidig bruk med paroksetin gir en signifikant økning av gjennomsnittlig pitolisant C_max og AUC 0-72 timer på hhv. ca. 47% og 105%. Pga. økningen i pitolisanteksponering bør det utvises forsiktighet ved samtidig bruk med CYP2D6-hemmere. Dosejustering bør vurderes.

Legemidler som pitolisant kan påvirke metabolismen av:
CYP3A4- og CYP2B6-substrater: Pitolisant og hovedmetabolittene kan indusere CYP3A4 og CYP2B6 (in vitro-data), og ved ekstrapolering CYP2C, UGTer og P-gp. Klinisk betydning er ukjent. Samtidig bruk av CYP3A4-substrater med smal terapeutisk margin (f.eks. immunsuppressiver, docetaksel, kinasehemmere, cisaprid, pimozid, halofantrin) skal unngås. Med andre CYP3A4-substrater, og CYP2B6-, CYP2C-, P-gp- (f.eks. dabigatran, digoksin) og UGT- (f.eks. morfin, paracetamol, irinotekan)-substrater, skal forsiktighet utvises ved å klinisk overvåke deres effekt. Samtidig bruk av orale prevensjonsmidler skal unngås, og en annen pålitelig prevensjonsmetode skal brukes.
OCT1-substrater: Pitolisant viser >50% hemming av OCT1 ved 1,33 µM, den ekstrapolerte IC50 av pitolisant er 0,795 µM. Klinisk relevans er ukjent, men det anbefales å utvise forsiktighet ved samtidig bruk av et OCT1-substrat (f.eks. metformin (biguanider)).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Amming.

Kilder

Pitolisant SPC