L3.6.3 Jodid
Publisert: 20.09.2021
Sist endret: 03.03.2022
Egenskaper
Virkningen av jodid på tyreoidea er komplisert. Hovedvirkningene er hemmet jodering av tyreoglobulin og blokkering av frigjøringen av tyreoideahormon. Effekten på hormonsekresjon setter inn etter få timer. Jodid skal kun brukes til kortvarig behandling fordi virkningen er forbigående.
Farmakokinetikk
Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Konsentreres i tyreoidea, spyttkjertler, gastrisk mucosa, placenta og i brystkjertel. Utskilles hovedsakelig via nyrene, men også noe i svette, spytt og feces.
Indikasjoner
Situasjoner hvor behandling med jodid (blokkering av jodopptak i tyreoidea) er aktuelt:
Forbehandling til tyreoidektomi
Ved tyreotoksisk krise
Kosttilskudd med jod til gravide (150-225 μg/d). Merk: Forveksling av jod. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Sist oppdatert 09.05.2019.
Forebygge skade på skjoldkjertelen av radioaktivt jod ved tilfelle av radioaktivt nedfall. Dette preparatet skal kun være i beredskap i hjemmet. F.eks. Jodix 130 mg tabletter. Se også informasjon fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, sist oppdatert 22. juli 2020.
Dosering og administrasjon
Lugols joddråper: Har vært brukt til behandling av hypertyreose i over 50 år. Forbehandling til kirurgi: Jod-jodkalium; 5 % løsning kan gis med startdose 5 dråper (11 mg) × 3 po med normal dråpeteller. Dosen kan ved behov dobles etter noen dager til symptomene er under kontroll og puls < 90 /minutt. FT4 og FT3 bør følges. Behandlingen må planlegges sammen med kirurg, så tyreoidektomi kan utføres innen 2 uker etter start av behandling.
Natriumjodid 50 mg/ml injeksjonsvæske: Ved tyreotoksisk krise: 1-2 g natriumjodid (= 20-40 ml)/døgn i 2-3 døgn.
Preparater - magistrell forskrivning
Lugols joddråper (Jod-jodkalium)
Natriumjodid, injeksjonsvæske 65 mg. 50 mg/ml