Egenskaper

Klassifisering: Fordøyelses- og stoffskiftepreparat.

Virkningsmekanisme: Teduglutid er en analog til GLP-2 (glukagon-ligende peptid-2), et peptid som utskilles av tarmens L-celler og som øker intestinal og portal blodgjennomstrømning, hemmer utskillelse av magesyre og reduserer tarmens motilitet. Bevarer slimhinnens integritet ved å fremme reparasjon og normal vekst av tarmen ved å øke høyde av villi og dybde av krypter i tarmepitelet. 

Farmakokinetikk

Absorpsjon: Rask. T_max ca. 3-5 timer etter administrering ved alle dosenivåer. Absolutt biotilgjengelighet 88%. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum 26 liter. Halveringstid: 1,3 timer hos pasienter med kort tarmsyndrom (ca. 2 timer hos friske). Plasmaclearance ca. 127 ml/time/kg etter i.v. administrering, ekvivalent med glomerulær filtrasjonshastighet. Metabolisme: Ikke fullstendig kjent, sannsynlig følges hovedmekanismen for peptidmetabolisme. Utskillelse: Renalt.

Indikasjoner

Behandling av pasienter ≥ 4 måneders korrigert gestasjonsalder med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi. Se også T12.7.3.

For barn ned til 4 mndr, se SPC pkt 5.1 og 5.2.

Dosering og administrasjon

Behandling skal initieres under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av kort tarm-syndrom. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart.

Voksne inkl. eldre: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes hos enkelte for å optimere toleransen av behandlingen.

Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Se tabell 1 pkt 4.2 SPC for injeksjonsvolum iht. kroppsvekt. Ved kroppsvekt >20 kg skal hetteglass 5 mg brukes. Det anbefales en behandlingsperiode på 6 måneder med påfølgende evaluering av behandlingseffekten. For barn <2 år bør behandlingseffekten evalueres etter 12 uker. Data ved bruk etter 6 måneder er ikke tilgjengelig. Se også Forsiktighetsregler.

Spesielle pasientgrupper: Se SPC. 

Tilberedning/håndtering: Bestemmelse av nødvendig antall hetteglass baseres på pasientens vekt og anbefalt dose. Oppløsningen må ikke brukes dersom den er uklar eller inneholder partikler. Kun til engangsbruk. Se pakningsvedlegg. Administrering: S.c. injeksjon i magen, ev. i låret, se pakningsvedlegg.

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerte, distensjon, oppkast, kvalme, gastrointestinale stomikomplikasjoner, inkludert økende stomistørrelse som anses å være tegn på medikamentets hypertrofiske effekt på slimhinnen. Infeksiøse: Luftveisinfeksjon. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Perifert ødem, reaksjoner på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Pankreatitt, tarmobstruksjon. Hjerte/kar: Hjertesvikt med stuvning, rødme. Hud: Allergisk dermatitt. Infeksiøse: Influensa. Lever/galle: Kolestase, kolecystitt. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Parestesi. Nyre/urinveier: Renal kolikk, ømhet i den kostovertebrale vinkel. Psykiske: Angst, søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Økt C-reaktivt protein. Øvrige: Brystsmerter, nattesvette. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Synkope.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller tetrasyklin. Aktiv eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen eller i lever- og gallesystemet i løpet av de siste 5 årene.

Graviditet, amming

Graviditet: Ingen data. Bruk bør unngås. Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Bruk bør unngås. Fertilitet: Ingen data.

Forsiktighetsregler

Behandlingseffekten evalueres etter 6 måneder. Klinisk vurdering bør ta hensyn til individuelt utgangspunkt og mål for behandlingen. Behandlingen avsluttes dersom generell forbedring av tilstanden ikke oppnås. Effekt og sikkerhet skal overvåkes kontinuerlig, iht. retningslinjer for klinisk behandling.

GLP-2 har en trofisk effekt på tarmepitel og fremmer karsinogenese i tykktarm i musemodeller og det ble i karsinogensitetsstudier funnet benigne polypper i tynntarm og ekstrahepatiske galleganger i rotter. I kliniske studier er det rapportert blant annet kolecystitt, kolelithiasis, kolangitt og pankreatitt. Det anbefales derfor overvåkning av tegn til sykdom i tarm, galleblære, galleganger og bukspyttkjertel. Ytterligere laboratorieundersøkelser og hensiktsmessig bildediagnostikk foretas dersom indisert. Kontinuerlig behandling anbefales ved seponert parenteral ernæring. 

Koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved behandlingsstart og deretter regelmessig. Dersom en polypp oppdages anbefales oppfølging iht. gjeldende retningslinjer, neoplastiske polypper må fjernes og ved malignitet skal behandling seponeres. 

Ved symptomer relatert til galleblære eller galleganger, ved bivirkninger som omfatter bukspyttkjertelen og ved tilbakevendende tarmobstruksjon, skal behovet for fortsatt behandling revurderes. 

Ved kardiovaskulær sykdom bør pasienten overvåkes mht. væskeoverbelastning, særlig ved behandlingsstart, pga. økt væskeabsorpsjon. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved plutselig vektoppgang, hevelser i ankler og/eller dyspné. Væskeoverbelastning kan forhindres gjennom vurdering av behov for parenteral ernæring i tide. Vurderingen bør gjøres hyppigere de første behandlingsmånedene. Ved signifikant forverring av kardiovaskulær sykdom skal behovet for fortsatt behandling revurderes. 

Ved samtidig bruk av orale legemidler som krever titrering eller har et smalt terapeutisk vindu, bør pasienten overvåkes nøye pga. mulig økt absorpsjon. 

Ved seponering bør det utvises forsiktighet pga. risiko for dehydrering. Bruk ved alvorlige, klinisk ustabile samtidige sykdommer eller ved malignitet i løpet av de siste 5årene er ikke undersøkt. Forsiktighet bør utvises. 

Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. tilnærmet natriumfritt. Tilfeller av synkope er rapportert, og slike hendelser kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Nettressurser

Teduglutide for the treatment of adults with intestinal failure associated with short bowel syndrome: pooled safety data from four clinical trials. doi: 10.1177/1756284820905766

Metodevurdering

Teduglutid (Revestive): Behandling av pasienter med kort tarmsyndrom

Kilder

Pironi L, Allard JP, Joly F, Geransar P, Genestin E, Pape UF. Use of teduglutide in adults with short bowel syndrome-associated intestinal failure. Nutr Clin Pract. 2023 Jun 9. doi: 10.1002/ncp.11015. Epub ahead of print. PMID: 37294295.

Jeppesen PB, Gilroy R, Pertkiewicz M, Allard JP, Messing B, O'Keefe SJ. Randomised placebo-controlled trial of teduglutide in reducing parenteral nutrition and/or intravenous fluid requirements in patients with short bowel syndrome. Gut. 2011 Jul;60(7):902-14. doi: 10.1136/gut.2010.218271. Epub 2011 Feb 11. PMID: 21317170; PMCID: PMC3112364.

Trivedi S, Wiber SC, El-Zimaity HM, Brubaker PL. Glucagon-like peptide-2 increases dysplasia in rodent models of colon cancer. Am J Physiol Gastrointest Liver Physiol 2012; 302: G840-849. 

Iakoubov R, Lauffer LM, Trivedi S, Kim YI, Brubaker PL. Carcinogenic effects of exogenous and endogenous glucagon-like peptide-2 in azoxymethane-treated mice. Endocrinology 2009; 150: 4033-4043. 

Kannen V, Garcia SB, Stopper H, Waaga-Gasser AM. Glucagon-like peptide 2 in colon carcinogenesis: possible target for anti-cancer therapy? Pharmacol Ther 2013; 139: 87-94.