L4.4.2 Vitamin K

Publisert: 24.05.2021

Sist revidert: 06.12.2022

Generelt

Vitamin K (VK) inndeles tradisjonelt i to hovedvarianter; vitamin K1 (VK1 alias fyllokinon, alt. det syntetiske fytomenadion)  og vitamin K2 (VK2 alias menakinon). Disse har noe forskjellige, men antatt overlappende egenskaper. Felles er at de strukturelt ligner warfarin og andre kumarinlignende antikoagulanter. VK1 har en singulær form, mens VK2 har flere former (MK-4 tom. MK-13). VK1 er antatt avhengig av ekstern tilførsel, mens flere av VK2-variantene kan produseres endogent fra VK1 av tarmens mikrobiota. 

Døgnbehov ved per oralt inntak av vitamin K for voksne er anslått til 90 μg for kvinner og 120 μg for menn - alt. 1 μg/kg kroppsvekt. For barn, se UpToDate tabell 4. Det er små lagre av vitamin K i kroppen og omsetningen er rask, slik at jevn tilførsel er nødvendig. Behovet for VK kan være betydelig økt ved malabsorpsjon og ved behandling med antibakterielle midler. 

VK-rike matkilder: Grønne bladgrønnsaker (VK1) som grønnkål, spinat, brokkoli mfl., se tabell 3 UpToDate, men absorbsjon av VK fra grønnsaker er angitt å være beskjeden, kun 5-15%.  Av melkeprodukter på det norske markedet, inneholder syrnet norsk melk (kun kefir, kulturmelk, skumma kulturmelk) og vellagrede hvite oster (f.eks. Jarlsberg® og vellagret Norvegia®) VK2, se også Tine® produkter. Studier viser at absorbsjon av per oral VK2 gitt som vellagret hvit norsk ost er god. Videre verser det tabeller over VK-innholdet i matvarer med svært forskjellige verdier, f.eks. for matoljer, majones mfl.. Selv om VK, som vitamin A, D og E, er fettløslig, så er det ikke VK i Møller’s tran®.

Den i Norge lovpålagte pasteurisering av melk skal angivelig ha medført at de bakterier som naturlig inngår i den intestinale mikrobiota (f.eks. Bacillus ssp., forskjellige melkesyrebakterier, se tabell 1 Kang et al.) som bidrar til konvertering av VK1 til VK2, nå er fjernet. Men enkelte oster laget på upasteurisert (rå) melk (f.eks. fra ulike gårdsysterier) synes å inneholde disse bakteriene som er nødvendige for endogen konvertering av VK1 til VK2. Enkelte oster som tidligere ble laget på rå melk (f.eks. norsk gamalost) er nå tilsatt VK2.  

Til tross for en ikke ubetydelig internasjonal forskningsinnsats og industriell satsing på området over flere år, foreligger det fortsatt ingen godkjente legemidler verken med bakteriekulturer for konvertering av VK1 til VK2 eller VK2-preparater.  Derimot er en rekke VK- og VK2-natur/helseprodukter tilgjengelige. Det foregår pt. meget interessant og viktig forskning på VK2 og osteoporose i Norge.

Egenskaper

Vitamin K er nødvendig for:

  • produksjonen av koagulasjonsfaktorene II, VII, IX og X (i hovedsak VK1)

  • aktivering av de antikoagulerende proteinene C og S (i hovedsak VK1)

  • for reversering av kumarinderivatene (warfarin og dikumarol)

  • som kofaktor for benmineraliseringsproteiner (VK2 synes sentral)

Videre kan mangel på vitamin K teoretisk medføre økt kalsifisering av kar, samt dårligere prognose hos covid-19-pasienter. Se Nettressurser UpToDate nedenfor.

Indikasjoner

Osteoporose, gallestase, malabsorpsjon, blødningstendens hos nyfødte, overdosering av vitamin K‑antagonister, total parenteral ernæring over lengre tid sammenfallende med behandling med antibakterielle midler. For utdypende, se UpToDate.

Se Fytomenadion.

Forsiktighetsregler

Toksisk dose 20–40 mg/dag.

Nettressurser

UpToDate Overview of vitamin K. Sist oppdatert 26. april 2022.

Kilder

L4 Vitamin K

Underkapitler