Egenskaper

Peroral behandling bør vanligvis anbefales; det gir mer stabile serumverdier, ingen risiko for hematomer og behov for færre legebesøk. Intramuskulær behandling bør begrenses til pasienter med alvorlige nevrologiske symptomer, pasienter hvor peroral behandling er vanskelig å gjennomføre eller der peroral behandling har gitt utilfredsstillende effekt.

Farmakokinetikk

1. Cyanokobalamin: Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved subkutan/intramuskulær tilførsel. Metaboliseres i leveren til aktive metabolitter og akkumuleres. Bindes til transportproteiner. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 5–10 timer.

2. Cyanokobalamin-tanninkompleks: Spaltes på injeksjonsstedet og avgir cyanokobalamin langsomt og fullstendig til blod og vevsvæske over 2–3 måneder. Liten utskillelse via nyrene.

3. Hydroksokobalamin: Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved subkutan/intramuskulær tilførsel. Bindes i sterk grad til transportproteiner. Akkumuleres i leveren som aktive metabolitter. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Absorbert mengde som overstiger bindingskapasiteten (ca. 30 %), utskilles umetabolisert via nyrene.

4. Peroral tilførsel: Enteral absorpsjon av vitamin B₁₂ er liten og forutsetter tilgang til intrinsic faktor, galle og natriumhydrogenkarbonat. Noe passiv diffusjon foregår også, ca. 1 % av tilført dose.

Indikasjoner

Pernisiøs anemi, gastrektomerte, gastric bypass-opererte og andre med dokumentert B₁₂‑mangel. Se også: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-selskap-for-hematologi/Handlingsprogrammer/

Dosering og administrasjon

1. Parenteralt: Generelt bør parenteral behandling brukes initialt ved alvorlig vitamin B₁₂-mangel, deretter overgang til peroral behandling..

   1. Cyanocobalamin: Initialt gis 1 mg daglig eller annenhver dag, totalt 5 mg. 

   2. Cyanokobalamin-tanninkompleks: Vanligvis 1 mg ukentlig i 4 uker for induksjon av remisjon og oppfylling av depoter. 

   3. Hydroksokobalamin: 1–2 ukentlige injeksjoner (1 mg til voksne, 0,25–1 mg til barn) for oppfylling av depoter (i alt 5–6 injeksjoner). 

2. Peroralt: Ved ukomplisert vitamin B₁₂-mangel tilrådes 2 mg daglig i en måned, deretter 1 mg daglig som vedlikeholdsbehandling. Ved alvorlig vitamin B₁₂-mangel tilrådes først i.m. behandling (se over), deretter 2 mg daglig i en måned, så 1-2 mg daglig som vedlikeholdbehandling. 

Injeksjonsbehandling er foretrukket behandling når det foreligger nevropati.

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling.

Bivirkninger

Komplikasjoner er sjeldne. Urtikaria og eksantem er de vanligste. Ved oppstart kan det sees hurtig fall i serum-kalium i sammenheng med at den tilvante resirkulasjon av jern, kalium og andre næringsstoffer fra beinmargen reduseres betydelig når hematopoesen tar seg opp. Lungeødem og hjertesvikt med lungestuvning er rapportert. Anafylaksi.

Graviditet, amming

Ingen kjent risiko. Se også G8 G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk).

Forsiktighetsregler

Doser over 10 μg daglig kan gi tilsynelatende bedring dersom pasienten har en megaloblastanemi som skyldes folsyremangel, og dermed vanskeliggjøre diagnostiseringen.

Kontroll

Tidlig i behandlingen bør plasma-kalium monitoreres, og kaliumtilskudd gis ved behov. Terapieffekt kontrolleres med Hb og retikulocyttelling. Retikulocyttene når maksimumsverdi 4–6 dager etter første behandlingsdag ved parenteral behandling og litt senere ved peroral behandling. Retikulocyttresponsen er den første og beste bekreftelsen på at diagnosen var korrekt. Blodbildet er oftest normalisert etter 6 uker. Manglende terapisvar skyldes oftest feil diagnose. Forsinket eller suboptimalt svar tyder på kombinert svikt med folsyre- og/eller jernmangel (obs. cøliaki). Vitamin B₁₂ analyse behøver ikke å rekvireres etter oppstart med injeksjonsbehandling siden verdien vil være normal eller høy. Ved peroral behandling anbefales kontroll av vitamin B₁₂ en gang i året.