L22.2.2 Halogenerte (potente) inhalasjonsanestetika
Publisert: 19.01.2016
Sist endret: 28.11.2017
Generelt
Egenskaper
Halogenerte inhalasjonsanestetika gir komplett anestesi med bevisstløshet, analgesi og muskelavslapning. I praksis kombineres de gjerne med intravenøse sedativa/hypnotika, opioidanalgetika og nevromuskulære blokkere, nå sjeldnere med dinitrogenoksid. Gunstig effekt ved bronkospasme pga. bronkodilaterende effekt. Til anestesiinnledning med maske til spontanventilerende pasient foretrekkes vanligvis sevofluran, som gir rask innledning og liten irritasjon av luftveiene. Når anestesi innledes med intravenøse midler, er irritasjon av luftveiene med inhalasjonsanestetika sjelden et problem. Desfluran og sevofluran gir lettere styrbar anestesi og raskere oppvåkning enn isofluran.
Farmakokinetikk
Se inhalasjonsanestetika L22 Farmakokinetikk. Hovedmengden av det inhalerte utskilles via lungene. Metaboliseres kun i liten grad i lever (sevofluran 5 %, isofluran 0,2 % og desfluran 0,02 %) til fluoridioner og organiske fluorider. Hovedmetabolittenes aktivitet er ikke klarlagt. Metabolittene utskilles via nyrene. Etter en times kirurgisk anestesi er oppvåkningstiden for desfluran og sevofluran 3–10 minutter og for isofluran 10–40 minutter.
Indikasjoner
Som komponent i blandingsanestesi sammen med sedativa/hypnotika, opioider og/eller nevromuskulære blokkere. Kan også gis som eneste anestesimiddel ved mindre omfattende prosedyrer (monoanestesi).
Bivirkninger
Respirasjonsdepresjon hos selvpustende pasient. Reduserer hypoksisk stimulering av respirasjonen, selv i lave konsentrasjoner. Hypoksisk vasokonstriksjon i lungene svekkes, oksygenkonsentrasjonen i inspirasjonsgassen må ofte økes noe. Doseavhengig hypotensjon pga. vasodilatasjon og ev. myokarddepresjon. Halogenerte inhalasjonsanestetika er ikke kontraindisert ved myokardiskemi, fordi de kan bidra med en viss beskyttelse av hjertemuskulaturen mot iskemisk skade (kardioprotektiv effekt). Midlene bør brukes kun etter spesiell vurdering ved manifest hjertesvikt. Isofluran gir ofte takykardi, sevofluran kan gi bradykardi (reverseres med atropin eller glykopyrron). Sevofluran påvirker autoreguleringen av hjernesirkulasjonen i mindre grad enn desfluran og isofluran ved middels til høy dosering, mens påvirkningen ved lave doser er liten.
Graviditet, amming
Graviditet: Yrkesmessig eksponering for inhalasjonsanestetika er mistenkt å forårsake abort og fosterskade, noe som ikke bekreftes av nyere studier. Forsiktighet tilrådes imidlertid. Amming: Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten når anestetika gis som enkeltdose eller over et kort tidsrom. Tidspunkt for amming etter inngrepet bør reguleres etter hvilket anestesimiddel som er brukt. Se G8.1.1 G8 A og SPC for det aktuelle preparat. Se også … og ….
Kontraindikasjoner
Kjent eller mistenkt disposisjon for malign hypertermi. Tidligere halotanhepatitt.
Kontroll og oppfølging
Ved postoperativ nyre- eller leveraffeksjon må pasienten følges opp for å kartlegge ev. sammenheng med anestesimidler. Nyere inhalasjonsanestetika gir sjelden slike problemer.
Informasjon
Pasienter med kjent eller mistenkt disposisjon for malign hypertermi eller med mistenkt anestesiutløst nyre- eller leveraffeksjon bør informeres slik at dette tas hensyn til ved senere anestesier.