L22.6.1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen
Se a, b, c, d og e nedenfor for pasientrelaterte faktorer hvor dosereduksjon anbefales når større områder skal anesteseres. | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Legemiddel |
Konsentrasjon (mg/ml) |
Uten adrenalin |
Med adrenalin |
||
Maksimaldose (mg/kg) |
Virketid (minutter) |
Maksimaldose (mg/kg) |
Virketid (minutter) |
||
| |||||
|
Kort virketid |
|
|
|
|
|
5–10 |
4-5 |
30–60 |
7 |
120 |
|
5–10 |
4-5 |
45–90 |
7 |
120 |
|
|
Lang virketid |
|
|
|
|
|
2,5–5 |
2-2,5 |
120–240 |
3 |
180 |
|
2–7,5 |
3 |
120–240 |
|
|
|
Maksimaldoser
Maksimal dose av lokalbedøvelse bør være basert på «lean body mass (LBW)» enn faktisk kroppsvekt. LBW utgjør vanligvis mellom 60 og 90 prosent av total kroppsvekt for en gjennomsnittlig person.
Angivelser av maksimaldoser er omdiskutert.
Maksimaldoser angitt for infiltrasjonsanestesi må modifiseres ved store blokader og regionalanestesi.
Lipidløselighet
Lokalanestesimidlene er rangert etter lipidløselighet i følgende rekkefølge: Bupivakain>Ropivakain>Lidokain>Mepivakain.
Lipidløseligheten korrelerer med potensen til lokalanestesimidlene.
Jo høyere lipidløselighet, desto mer potent er midlet generelt sett.
Se også
Se også T22.3.1 T22 Lokal‑ og regionalanestesi
Tabell L22.6.4 L22 Potensiell risiko for ulike pasientgrupper og regionale anestesiteknikker.