Immunglobuliner

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 19.12.2025

Forfatter:

Børre Fevang

Blant de fem kjente humane immunglobulinklasser, IgG, IgM, IgA, IgD og IgE, er det kun IgG-preparater som i dag er tilgjengelige for parenteral administrasjon.

På grunnlag av antistoffinnholdet i IgG preparatene, skilles det mellom

normalt humant immunglobulin, fremstilt fra ordinært plasma uten tanke på innholdet av spesielle antistoffer
spesifikt (hyperimmunt) immunglobulin, fremstilt fra plasma med særlig høyt antistofftiter overfor enkelte mikroorganismer

Preparatene kan inneholde mindre mengder av de andre antistoffene som kan være mulig årsak til bivirkninger, spesielt hos pasienter med komplett IgA-mangel som har utviklet antistoff mot IgA. Nyere preparater inneholder imidlertid så lite IgA at dette i praksis ikke er noe klinisk problem.

Immunglobulin kan administreres parenteralt på tre forskjellige måter: Intramuskulært, subkutant og intravenøst. Ut fra fremstillingsmåten, skilles mellom to hovedformer av IgG:

IgG til subkutan anvendelse (SCIG). IgG til intramuskulær administrasjon markedsføres ikke i Norge i dag.
IgG viderebehandlet med henblikk på intravenøs administrasjon (IVIG)

Indikasjonene for parenteral administrasjon av immunglobulin faller i fem grupper.

Substitusjonsterapi ved primær immunsvikt med defekt syntese av IgG-antistoffer.
Substitusjonsterapi ved sekundær immunsvikt med mangel på IgG-antistoffer, kombinert med økt tendens til bakterielle infeksjoner i luftveiene.
1. Den subkutane administrasjonsformen er førstevalg når det gjelder IgG-substitusjon både ved sekundære og primære immundefekter. Denne substitusjonsformen gir et jevnere serumnivå av IgG, er billigere og kan administreres av pasienten selv uten behov for innleggelser/kontakt med sykehus.
2. Ved immundefekter kan den intravenøse administrasjonsformen være aktuell ved (i) dårlig etterlevelse av behandlingsregimet, (ii) behov for særlig høye serumnivåer av IgG (f.eks. ved betydelige bronkiektasier), (iii) ved samtidig autoimmun eller autoinflammatorisk sykdom hvor intravenøs immunglobulinadministrasjon kan være indisert (se punkt 7), og (iv) under siste delen av svangerskapet ved ev. problemer med å stikke seg selv på magen.
Terapi ved enkelte infeksjoner. Denne behandlingsformen er lite dokumentert, men det er enkelte holdepunkter for gunstige effekter ved alvorlige gruppe A streptokokkinfeksjoner og stafylokokkinfeksjoner (sepsis) bl.a. via mulig nøytralisering av bakterielle superantigener.
Profylakse mot enkelte infeksjoner. Denne indikasjonen er i dag mindre aktuell enn tidligere. Hos immunkompetente erstattes denne indikasjonen av relevante vaksiner. Hos immunsvekkede vil ev. spesifikt immunglobulin være aktuelt i spesielle situasjoner som ved varicella-infeksjon. Hos de med IgG-svikt vil ellers generell immunglobulinsubstitusjon gi høye IgG-nivåer mot ”vanlige” mikrober slik som pneumokokker og cytomegalovirus, da preparatene vil inneholde høye nivåer av IgG mot relevante antigener.
Immunmodulerende (immunsuppressiv) IgG-terapi ved autoimmune og autoinflammatoriske sykdommer (omtales i kapitlet Immunsykdommer og transplantasjoner). Induksjonsbehandling vil være med intravenøs IgG-tilførsel, men for vedlikeholdsfasen tyder enkelte studier på immunmodulerende effekter også av den subkutane administrasjonsformen.

Pasienter med alvorlig hypogammaglobulinemi bør observeres 20 minutter etter injeksjon med polyvalente og spesifikke immunglobuliner.

Reduserer effekten ved administrasjon av enkelte levende vaksiner: Meslinger, røde hunder, kusma og vannkopper i opp til 3 måneder. Ved bruk av terapeutiske monoklonale antistoffer som f.eks. rituximab bør IVIG ikke administreres i dagene rett før og rett etter det monoklonale antistoffet blir gitt, pga. fare for interaksjon med det gitte medikamentet (uspesifikk binding).

Graviditet: Ingen kjent risiko ved bruk i graviditeten.

Amming: Intravenøs administrasjon gir overgang til morsmelk og økte plasmakonsentrasjoner av immunglobuliner (som kan virke beskyttende på barnet). Intramuskulær eller subkutan administrasjon gir overgang til morsmelk, men i mengder som trolig ikke påvirker barnet.

Legemidler

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Legemidler

Normalt humant immunglobulin til subkutan bruk

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Immunglobuliner

Fremstilt fra humant plasma av europeisk og/eller amerikansk opprinnelse. Hver plasmaenhet er kontrollert for fravær av HbsAg, hiv-1, hiv-2 og hepatitt C-virus.

Biotilgjengeligheten er 75% ved subkutan tilførsel og varierer lite fra preparat til preparat. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås 6 dager etter injeksjon. IgG og IgG-komplekser brytes ned i cellene i det retikuloendoteliale system. For den subkutane administrasjonsformen (SCIG) vil en basert på kliniske studier og farmakokinetikk velge administrasjon på f.eks. 20 ml minimum 1 gang per uke. Ved fasilitert subkutan administrasjon (fSCIG) inneholder preparatet (HyQvia eneste markedsført i Norge) i tillegg rekombinant humant hyaluronidase som øker permeabilliteten til subkutant vev med dannelse av et subkutant depot med lengre halveringstid til følge. Preparatet kan derfor administreres hver 3.-4. uke. Ved IVIG er halveringstiden ca. 36 dager preparatet gis typisk hver 3.-4. uke.

Profylakse
1. Hepatitt A: Normalt humant immunglobulin fremstilt fra plasma med opprinnelse utenom Skandinavia, har tilstrekkelig høyt titer av antistoffer til å beskytte effektivt mot hepatitt A. Både pre‑ og posteksposisjonsprofylakse er effektiv. Som preeksposisjonsprofylakse beskytter immunglobulin først og fremst mot klinisk hepatitt. Infeksjon med hepatitt A‑virus vil fortsatt kunne skje og vil da kunne lede til aktiv immunitet senere. Det bør imidlertid understrekes at hos immunkompetente er i dag vaksine det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt A-infeksjon.
2. Meslinger: Til tross for vaksinasjon forekommer meslinger fortsatt, ev. som små epidemier. Posteksposisjonsprofylakse med normalt humant immunglobulin gir god beskyttelse når det gis innen 6 dager etter eksposisjon. Profylakse er særlig aktuelt hos immunkompromitterte barn (barn med malign sykdom, spesielt etter cytostatika‑ eller stråleterapi).
Substitusjonsterapi
1. Primær immunsvikt: Substitusjonsterapi er indisert ved primære immunsviktsykdommer som særlig rammer syntesen av antistoffer av IgG klassen: Kjønnsbundet, agammaglobulinemi (X-linked agamaglobulinemia, XLA, eller Brutons sykdom), såkalt «common variable immunodeficiency» (CVID), andre former for alvorlig kongenital hypogammaglobulinemi og alvorlige, kombinerte B og T celledefekter (prototyp: severe combined immunodeficiency, såkalt SCID) samt IgG-mangel med økt IgM. Av disse tilstandene er CVID den klart mest vanlige og forekommer hos opptil 1:20 000. Det er viktig å understreke at selv om CVID er en primær immundefekt (latent egenskap) kan den utløses i voksen alder av f.eks. enkelte virusinfeksjoner. Det er viktig å stille diagnosen (kvantitere immunglobuliner hos pasienter med residiverende luftveisinfeksjoner) tidlig slik at substitusjonsbehandling kommer i gang før man har fått irreversible organkomplikasjoner som bronkiektasier. Alvorlig kombinert immunsvikt, SCID, inngår i nyfødtscreeningen og vil nå kunne diagnostiseres i presymptomatisk fase.
2. Substitusjonsterapi kan også være aktuelt ved andre former for primær immunsvikt hvor det er holdepunkter for defekt syntese av IgG, bl.a. Wiskott Aldrich syndrom og ataxia teleangiectasia hereditaria.
  Blant primære immunsviktsykdommer regnes også defekter i enkelte IgG subklasser. Lavt IgG1 vil gi utslag i nedsatt totalt IgG og regnes slik sett ikke som en IgG-subklassedefekt. Nedsatt IgG3 og særlig IgG4 har i praksis ingen klinisk betydning. Hvis det imidlertid foreligger et nedsatt IgG2 nivå kombinert med kliniske tegn på IgG svikt (dvs. residiverende øvre og nedre luftveisinfeksjoner forårsaket av bakterier som pneumokokker, Moraxella catharralis eller Haemophilus influenzae), kan det være aktuelt å gjøre et velkontrollert behandlingsforsøk med IgG substitusjon. IgG2 reguleres forskjellig fra IgG1, og IgG2-mangel kan forekomme selv med normal eller sågar forhøyet totalt IgG (f.eks. ved HIV-infeksjon). IgA-mangel foreligger hos 1 av 700, men gir alene ikke indikasjon for substitusjon med IgG-preparater. Kan imidlertid forekomme sammen med en IgG-subklassedefekt og vil da forsterke infeksjonstendensen. Per i dag eksisterer det imidlertid ingen form for IgA-substitusjon. En del pasienter med IgA-mangel vil imidlertid over tid (flere år) kunne utvikle en mer generell hypogammaglobulinemi med nedsatt total IgG. Disse pasientene bør derfor følges med kontroll av IgG/IgG-subklasse status f.eks. hvert 2. til 3. år ev. oftere ved kliniske tegn på luftveisinfeksjoner
3. Sekundær hypogammaglobulinemi: Sekundær immunsvikt med affeksjon av B-celler kan sees ved flere former for hematologisk kreft, særlig kronisk lymfatisk leukemi og myelomatose, etter aggressiv immunsuppressiv terapi, de første månedene etter beinmargstransplantasjon og ved en rekke tilstander med betydelig økt IgG tap (proteintapende enteropati, nefrotisk syndrom, utbredte brannskader). Det understrekes at ved lavt IgG sekundært til tap av protein er det ofte sparsomme symptomer på IgG-svikt. Det virker altså som om evnen til å produsere immunglobuliner som respons på infeksjoner er viktigere enn selve serumnivået som vi måler. De siste årene har immunmodulerende legemidler rettet mot B-cellefunksjonen blitt mer vanlig, ikke bare ved B-cellelymfomer, men også ved flere autoimmune sykdommer. Det dreier seg i første omgang om rituximab som fører til et dramatisk fall i B-celler, ofte fulgt av et betydelig fall i IgG-nivået. Ved alle disse tilstandene kan immunsvikten være ledsaget av økt infeksjonstendens. Det er viktig å påpeke at klinikk med residiverende øvre og nedre bakterielle luftveisinfeksjoner er avgjørende for at Ig-substitusjon skal vurderes. Hvis indikasjonen for rituximab-behandling er sterk, er ikke lave IgG-nivåer en absolutt kontraindikasjon. Man må bare følge IgG-nivåene og starte substitusjon ved kliniske tegn på IgG-mangel (residiverende luftveisinfeksjoner).
  Ved kronisk lymfatisk leukemi er den kliniske nytte av intravenøs IgG substitusjon vist i en stor placebokontrollert undersøkelse. Mindre, kontrollerte studier viser også en viss klinisk nytte av IgG substitusjon etter beinmargstransplantasjon og hos pasienter med myelomatose. Ved de øvrige former for sekundær hypogammaglobulinemi er det ikke dokumentert at IgG-substitusjon har vesentlig klinisk effekt, men ved økt tendens til luftveisinfeksjoner vil prøvebehandling allikevel være aktuelt. Ellers vil man ha lavere terskel for å starte opp substitusjonsbehandling ved sekundær hypogammaglobulinemi hvis pasienten i tillegg har kroniske sykdommer i luftveiene som i seg selv disponerer for residiverende luftveissykdommer, slik som KOLS, bronkiektasier og etter lungetransplantasjon. Hvis substitusjonsbehandling startes opp, får man ev. etter noen tid (1–2 år) gjøre et seponeringsforsøk for å se om IgG-svikten er blitt mer permanent, med fortsatt behov for substitusjon. Det er ellers viktig at man ved sekundær hypogammaglobulinemi hvor man har startet opp immunglobulinsubstitusjon, over tid vurderer om behandlingen skal fortsette. Normalisering av ev. lave IgA- og IgM-nivåer (vil ikke påvirkes av IgG-substitusjon), ev. normalisering av antall B-celler, ev. normalisering av tidligere patologisk B-celle fenotype (f.eks. nedsatt andel klasseendrede B-celler) kan tale for at IgG-produksjonen kan være i ferd med å normalisere seg. Man kan da forlenge doseintervallene, ev. gjøre seponeringsforsøk.

Profylakse
1. Hepatitt A: Preeksposisjonsprofylakse har tradisjonelt vært gitt intramuskulært, men ingen markedsførte IgG-preparater i Norge er godkjent for intramuskulær bruk i dag. Subkutan eller intravenøs tilførsel vil gi samme effekt men med kortere halveringstid, og er best egnet til posteksposisjonsprofylakse. Beskyttelsens varighet avhenger av dosen:
  1. Langtidsopphold (over 2 måneder): 0,06 ml immunglobulin (ca. 165 mg/ml) intramuskulært per kg kroppsvekt. Voksne totalt 5,0 ml. Dosen gir beskyttelse i 3-4 måneder, gjentas med 3-4 måneders mellomrom. Før slik langtidsimmunglobulinprofylakse innledes bør mottakeren undersøkes for antistoff mot hepatitt A‑virus, siden profylakse er unødvendig hvis tidligere infeksjon eller vaksinasjon har gitt immunitet. Hepatitt A-vaksine gitt selv kort tid før avreise, gir god beskyttelse og er i dag den mest aktuelle profylakse. Vaksinasjon bør også foretrekkes når gjentatte reiser til høyendemiske strøk kan forventes.
  2. Korttidsopphold (under 2 måneder): Effektiv profylakse oppnås med 0,02-0,04 ml immunglobulin (ca. 165 mg/ml) per kg som engangsdose. Totalt 2,0 ml til voksne.
  3. Posteksposisjonsprofylakse: En dose på 0,02 ml immunglobulin (ca. 165 mg/ml) intramuskulært per kg som en engangsdose gir meget effektiv beskyttelse også etter eksposisjon og reduserer spredning av viruset. Bør gis så snart som mulig etter eksposisjon, har liten eller ingen effekt når det er gått mer enn 14 dager. Slik profylakse gis til alle familie‑ og seksualkontakter til individer med hepatitt A.
2. Meslinger: IVIG kan gis som posteksposisjonsprofylakse innen 6 dager etter eksponering. En dose på 0,4 g/kg er angitt som tilstrekkelig.
Substitusjonsterapi
1. Intravenøs immunglobulin-substitusjon: Se Polyvalent (normalt) humant immunglobulin til intravenøs bruk.
2. Subkutan substitusjon: a. Hos de fleste pasienter med primær immunsvikt, som har behov for regelmessig IgG substitusjon, bør første substitusjonsalternativ være subkutan IgG tilførsel med bærbar pumpe som hjemmebehandling. Immunglobulin settes subkutant på abdomen, alternativt på lårene. Subkutan behandling (SCIG) gis en til flere ganger men kan ved bruk av såkalt fasilitert behandling (fSCIG, HyQvia) gis i samledoser hver 3.-4. uke. Hos en voksen pasient innledes vanligvis SCIG med 20 ml immunglobulin (ca. 200 mg/ml) infundert over 3 timer en gang i uken, ved fSCIG 200-300 ml hver 4. uke. Ved såkalt «Rapid push» teknikk settes SCIG manuelt i mindre doser (10 ml) over 10-15 minutter. Grundig opplæring i teknikken skjer ved innleggelse i sykehusavdeling med spesiell erfaring med slik terapi. Den endelige dosering fastlegges som ved intravenøs IgG-tilførsel etter vurdering av klinisk respons (infeksjonstendens, subjektivt velbefinnende, forandringer i lungefunksjon og på HRCT thorax) og IgG-konsentrasjon. Også ved denne substitusjonsform kan man oppnå meget høye IgG-konsentrasjoner i plasma om ønsket. De fleste pasienter bør ha plasmakonsentrasjoner over 6 g/l, enkelte atskillig høyere. Doseøkning ved denne substitusjonsform skjer først og fremst ved reduksjon av infusjonsintervallene, sjeldnere ved økning av den enkelte dose. Hos mange pasienter kan man ev. redusere infusjonstiden, så hele det administrerte volum går inn på 1-2 timer. Fordelen ved denne substitusjonsformen sammenlignet med intravenøs IgG tilførsel er at pasienten er uavhengig av sykehus og helsepersonell for administreringen, og at behandlingen blir vesentlig billigere, samtidig som effekten synes like god.

Behandlingen skal startes og overvåkes av lege som har erfaring med behandling av immunsvikt.

Subkutan administrasjon: Bivirkningene er beskjedne. Ev. noe lokalt ubehag på injeksjonsstedet, og kun lette allmennsymptomer hos 1% av pasientene.
Intravenøs administrasjon:
1. Utslett/allergiske reaksjoner. Dette kan være straksallergiske reaksjoner, men kan også komme etter dager og er da mest sannsynlig uttrykk for immunkompleksreaksjoner. Kan ofte være assosiert med leddsmerter. Kan i enkelte sjeldne tilfeller persistere over måneder etter infusjonen.
2. Feberreaksjon i forbindelse med infusjonen er ikke uvanlig. Er mest sannsynlig uttrykk for en forbigående økning i inflammatoriske cytokiner. I enkelte tilfeller kan feberen være kombinert med blodtrykksfall. Infusjonen må da stoppes, i alle fall forbigående.
3. Hodepine er ikke uvanlig, og man ser i mer sjeldne tilfeller en forbigående serøs meningitt (steril) som i seg selv er ufarlig.
4. Det er enkelte rapporter om tromboemboliske episoder under infusjon av intravenøst immunglobulin, men disse forholdene er fortsatt uavklarte. Forsiktighet bør imidlertid utvises hos pasienter med stor trombose- og embolirisiko, spesielt ved induksjonsbehandling der det gis 1-2 g/kg kroppsvekt over 2-5 dager. Tromboseprofylake med lavmolekylært heparin vil da være aktuelt.
5. Det har vært beskrevet tilfeller av kreatininstigning, men dette er mest sannsynlig knyttet til sukkerkomponenten i enkelte preparater (fruktose).
6. Ved lette bivirkninger under infusjon kan infusjonshastigheten senkes, ev. kan man gi paracetamol og/eller antihistaminer profylaktisk.

Human normal immunglobulin (Hizentra) Vedlikeholdsbehandling av kronisk inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati (CIDP)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Beriglobin CSL Behring
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 160 mg/1 ml	2 ml	C		-

Cuvitru Baxalta Innovations GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	10 ml	C	H-resept	2 118,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	20 ml	C	H-resept	4 200,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	40 ml	C	H-resept	8 364,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	5 ml	C	H-resept	1 077,20

Hizentra CSL Behring GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	10 ml	C	H-resept	2 118,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	10 ml	C	H-resept	2 154,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	10 x 10 ml	C	H-resept	20 856,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	10 x 20 ml	C	H-resept	41 675,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	20 ml	C	H-resept	4 200,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	20 ml	C	H-resept	4 273,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	5 ml	C	H-resept	1 077,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	50 ml	C	H-resept	10 446,10

HyQvia Baxalta Innovations GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 100 ml	C	H-resept	10 497,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 200 ml	C	H-resept	20 958,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 25 ml	C	H-resept	2 651,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 300 ml	C	H-resept	31 418,90
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 100 mg/1 ml	1 x 50 ml	C	H-resept	5 266,70

Xembify Instituto Grifols S.A
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	10 ml	C	H-resept	-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	10 ml	C	H-resept	2 128,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	20 ml	C	H-resept	-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	20 ml	C	H-resept	4 220,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	5 ml	C	H-resept	1 082,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	50 ml	C	H-resept	10 496,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin, normalt, humant: 200 mg/1 ml	50 ml	C	H-resept	-

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Immunglobuliner

Legemidler

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Bezlotoksumab er et humant, monoklonalt antistoff som binder seg til Clostridium difficile toksin B. Behandling med antistoffet gir passiv immunitet som skal forhindre tilbakefall av C. difficile-infeksjon, men har ingen effekt mot den pågående infeksjonen. Bezlotoksumab må derfor gis samtidig med adekvat antibiotikabehandling. Det finnes ingen informasjon om effekt av behandling gitt senere enn 10-14 dager etter behandlingsstart med antibiotika.

Bezlotoksumab gis som intravenøs infusjon, det har begrenset ekstravaskulær distribusjon og halveringstiden er omtrent 19 dager. Antistoffet nedbrytes som andre proteiner i sirkulasjonen.

Bezlotoksumab brukes til å forhindre tilbakefall av C. difficile-infeksjon hos pasienter med høy risiko. Dokumentasjon av effekt er begrenset til én enkelt behandling av én enkelt infeksjonsepisode.

Bezlotoksumab administreres som en enkelt intravenøs infusjon på 10 mg/kg. Behandlingen gis samtidig med adekvat antibiotikabehandling av C. difficile-infeksjonen. Det er ingen behov for dosejustering ut fra nyrefunksjon, leverfunksjon eller alder.

De vanligste bivirkningene er hodepine, svimmelhet, kvalme, diaré, feber og irritasjon på infeksjonsstedet. De fleste registrerte bivirkningene er lette til moderate og forkommer ikke hyppigere med bezlotoksumab enn med placebo.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 20 mg/kg ble godt tolerert i kliniske studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Antistoffet binder seg til C. difficile-toksin B, uten annen aktivitet i mennesker.

Amming: Teoretisk liten risiko for effekter hos diebarn. Ammende med C. difficile-infeksjon behandles etter gjeldende nasjonale antibiotikaretningslinjer.

Det foreligger ingen data om pasienter under 18 år. Man bør derfor unngå behandling av barn.

Bezlotoksumab er et nytt behandlingsprinsipp for å hindre tilbakefall av C. difficile-infeksjon.

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Fremstilt av humant plasma med høyt anti Hbs-titer. Plasmaenhetene er testet negativt på HbsAg, hiv og hepatitt C-virus.

Injeksjonsvæske:

Aksidentell eksposisjon ved sprøytestikk eller blodsøl på slimhinner og sår fra kjent eller mulig hepatitt B-smittet person (avklare status så raskt som mulig med HbsAg ev. HVB DNA). Hepatitt B-vaksinasjon må startes hos uvaksinerte og hos pasienter med lavt titer av anti-HbS antistoffer.
Eksposisjon ved intim, seksuell kontakt fra kjent eller mulig hepatitt B-smittet person (avklare status så raskt som mulig med HbsAg evt HBV DNA) hvis det ikke er gått mer enn 14 dager siden siste kontakt med pasienten. Ved mulighet for fortsatt hepatitt B‑eksposisjon startes også hepatitt B‑vaksinasjon.
Smitteprofylakse til nyfødte: Ved akutt hepatitt B hos moren i siste trimester eller ved kronisk hepatitt B‑bærertilstand hos moren (særlig ved HBeAg‑positivitet) skal den nyfødte så snart som mulig og i hvert fall innen 48 timer ha spesifikt immunglobulin. Samtidig eller senest innen første uke startes hepatitt B‑vaksinasjon.
Egne protokoller er utarbeidet for bruk av hepatitt B-immunglobulin i forbindelse med levertransplantasjon av pasienter med hepatitt B-infeksjon. Det henvises for øvrig til spesiallitteratur.

Generelt er kun posteksposisjonsprofylakse aktuelt i praksis, siden effektiv hepatitt B‑vaksine er tilgjengelig.

Infusjonsvæske:

Forebygging av reinfeksjon med hepatitt B-virus etter levertransplantasjon
Immunprofylakse mot hepatitt B
1. ved tilfeldig eksponering hos ikke-immuniserte personer
2. hos hemodialysepasienter, inntil vaksinen er effektiv
3. hos nyfødte av mor som er bærer av hepatitt B-virus
4. hos pasienter som ikke har fått immunrespons (ingen målbare hepatitt B-antistoffer)

Injeksjonsvæske:

Immunprofylakse: Spesifikt (hyperimmunt) immunglobulin 500 IE intramuskulært til voksne snarest mulig, og helst innen 48 timer. Ny tilsvarende dose etter 4 uker som hittil anbefalt, har neppe noen hensikt. Samtidig påbegynnes hepatitt B vaksinasjon etter vanlig regime med første dose satt på motsatt side av immunglobulininjeksjonsstedet. Til nyfødte av hepatitt B-antigen positive mødre gis 30-100 IE/kg så fort som mulig etter fødselen.

Infusjonsvæske:

Forebygging av reinfeksjon med hepatitt B-virus etter levertransplantasjon: Voksne: 10 000 IE på transplantasjonsdagen perioperativt, deretter 2000–10 000 IE (40–200 ml) per dag i 7 dager Barn: Justeres etter kroppsoverflate på basis av 10 000 IE per 1,73 m².
Immunprofylakse: Ved utilsiktet eksponering hos ikke-immuniserte personer: Minst 500 IE (10 ml) fortrinnsvis innen 24–72 timer. Hos hemodialysepasienter: 8–12 IE (0,16–0,24 ml) per kilo, maksimalt 500 IE, hver 2. måned. Forebygging hos nyfødte: 30–100 IE (0,6–2 ml) per kilo. NB: For alle disse pasientene anbefales vaksine mot hepatitt B-virus sterkt. Hos alle pasienter som ikke viser immunrespons etter vaksinering kan gis 500 IE (10 ml) til voksne og 8 IE (0,16 ml) per kilo til barn hver 2. måned.

Infusjon skal gis intravenøst med en innledningshastighet på 0,1 ml/kg/time i 10 minutter. Kan økes gradvis til maksimalt 1 ml/kg/time.

Lokale bivirkninger med rødme, ømhet og hevelse. Systemiske reaksjoner med feber og frysninger. Sjeldent forekommende er allergiske reaksjoner med utslett, kløe, takykardi og sjokk.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Hepatect Biotest Pharma GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin mot hepatitt B, humant: 50 IE/1 ml	1 x 100 ml	C		38 473,80

Umanbig Kedrion
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin mot hepatitt B, humant: 180 IE/1 ml	1 ml	C		-

Umanbig Kedrion S.p.A.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin mot hepatitt B, humant: 180 IE/1 ml	1 ml	C		3 176,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin mot hepatitt B, humant: 180 IE/1 ml	3 ml	C		9 455,90

Venbig Kedrion S.p.A.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin mot hepatitt B, humant: 2500 IE	1 S	C		22 736,90

Zutectra Biotest Pharma GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin mot hepatitt B, humant: 500 IE	5 x 1 ml	C		21 817,50

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Fremstilt av plasma fra blodgivere som er immunisert med vaksine mot rabies. Preparatet er testet og funnet fritt for hepatitt B-virus, hepatitt C-virus og hiv.

Gis i kombinasjon med vaksinasjon til pasienter eksponert for sikker eller sannsynlig smitte. En del av immunglobulinet gis ved lokal infiltrasjon i vevet rundt bittsåret, resten gis intramuskulært. Det henvises for øvrig til spesiallitteratur.

Maksimal dose er 20 IE/kg kroppsvekt. osen injiseres i størst mulig grad i området for bittet (inokulasjon), men vær oppmerksom på risiko for compartment-syndrom ved sår/skade på for eksempel fingre eller ører. Resten gis intramuskulært i nærliggende muskulatur. (OBS! Unngå overdosering!). Samtidig gis første dose av rabiesvaksinen, i armen (m. deltoideus).

Kan gi smerter på injeksjonsstedet og i sjeldne tilfeller feber og uvelfølelse.

Gis på vital indikasjon, derfor i praksis ingen kontraindikasjoner.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Berirab P CSL Behring
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning		2 ml	C		-

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Fremstilt av rekonvalesentplasma fra humane givere med gjennomgått varicella- eller zosterinfeksjon. Inneholder høye titre med antistoff mot varicella zostervirus og er testet og funnet fritt for hepatitt B-virus, hepatitt C-virus og hiv.

Kun posteksposisjonsprofylakse er aktuelt. Høygradig beskyttelse oppnås. Pga. begrenset tilgjengelighet og høy pris er indikasjonene strenge.

Eksposisjon hos immunkompromitterte pasienter: Immunkompromitterte personer med dokumentert mangel på antistoffer mot varicella zostervirus bør få immunglobulin etter sikker eksponering. I de tilfellene det er indisert er det viktig å ikke vente til den eksponerte har symptomer. Det kan være aktuelt med tidlig innsatt/«profylaktisk» antiviral terapi med aciklovir/valaciklovir.
Perinatal eksposisjon: Det nyfødte barnet bør snarest mulig få spesifikt immunglobulin ved varicella hos moren mindre enn 7 dager før eller innen 7 dager etter partus. Alle premature under 28 uker og eldre premature med ikke-immune mødre skal ha spesifikt immunglobulin som profylakse hvis de utsettes for smitte før utskrivning fra sykehuset.

Varicella zoster-immunglobulin doseres etter vekt, se Vaksinasjonshåndboka, FHI.

Lokal reaksjon og feber.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Varizig KI BioPharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Varicella zoster-virus, glykoprotein E antigen, rekombinant: 125 IE	1.2 ml	C		-

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Fremstilt fra immuniserte blodgivere med høyt titer av antistoff mot tetanus. Testet og funnet fritt for hepatitt B-virus, hepatitt C-virus og hiv.

Passiv immunisering mot tetanus.

Profylaktisk til personer som ikke er tilstrekkelig vaksinert (uvaksinerte eller lang tid siden siste vaksine) eller hvor vaksinestatus er ukjent og som har fått skade og som mistenkes å ha vært eksponert for tetanus. Pasienter med primær eller sekundær hypogammaglobulinemi regnes i denne risikogruppen. Eldre kvinner (som dermed ofte ikke har fått vaksine i militæret) er en kjent «risikogrupppe».
Terapeutisk til personer med tetanus

Profylaktisk: 250 E (1 ampulle) intramuskulært. Dobbel dose gis i alvorlige tilfeller. Tetanusvaksine gis samtidig, men på annet injeksjonssted dersom indisert (Difteri-, kikhoste-, tetanusvaksine)
Terapeutisk: 3000–6000 E (12–24 ampuller intramuskulært)

Lokale reaksjoner og feber.

Pasienter med alvorlig hypogammaglobulinemi bør holdes under observasjon i en time etter injeksjonen.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tetagam P CSL Behring
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning		1 ml	C		-

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Palivizumab er et humanisert monoklonalt lgG-antistoff, dvs. at den hypervariable antigenbindende del av molekylet er av museopprinnelse (5%), mens resten av molekylet (95%) er av human opprinnelse. Antistoffet har potent nøytraliserende og replikasjonshemmende aktivitet mot både undertype A og B av respiratorisk syncytialt virus (RSV).

Farmakokinetisk profil tilsvarer humant IgG-1-antistoff mht. distribusjonsvolum og halveringstid. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås innen 48 timer etter intramuskulær tilførsel. Halveringstiden er 13-27 dager.

RSV undertype A og B.

Forebygging av alvorlige infeksjoner i nedre luftveier forårsaket av RSV hos barn født i 35. svangerskapsuke eller tidligere, yngre enn 6 måneder ved begynnelsen av RSV-sesongen. Hos barn < 2 år som har vært under behandling for bronkopulmonal dysplasi eller annen alvorlig lungesykdom i løpet av de siste 6 måneder, og hos barn < 2 år med medfødt hjertefeil som er av hemodynamisk betydning. Se ellers spesiallitteratur.

15 mg/kg kroppsvekt gis intramuskulært (helst anterolateralt i låret) en gang i måneden i perioder med forventet RSV-risiko i befolkningen. Om mulig bør første dose gis før start av RSV-sesongen og samme dose gis hver måned gjennom hele RSV-sesongen. Barn som får palivizumab i forbindelse med sykehusinnleggelse for RSV, bør fortsette med månedlige doser av palivizumab i hele RSV-sesongen. Et injeksjonsvolum på over 1 ml bør gis i to doser.

De fleste bivirkninger er forbigående og av mild til moderat alvorlighetsgrad, hyppigst feber, reaksjoner på injeksjonsstedet og uro.

Opplysninger mangler.

Det finnes ingen data ved bruk av flere enn fem doser palivizumab i løpet av en RSV-sesong. Data vedrørende barn med medfødt hjertesykdom mangler.

Palivizumab er kontraindisert hos pasienter med kjent overfølsomhet overfor legemidlet eller noen av innholdsstoffene (histidin, glysin og mannitol) eller overfor andre humaniserte monoklonale antistoffer.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Synagis AstraZeneca AB (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Palivizumab: 100 mg/1 ml	1 ml	C	H-resept	9 987,90
Injeksjonsvæske, oppløsning	Palivizumab: 50 mg/0.5 ml	0.5 ml	C	H-resept	5 262,60

Synagis AstraZeneca
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Palivizumab: 100 mg/1 ml	1 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Palivizumab: 50 mg/0.5 ml	0.5 ml	C	H-resept	-

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Antidoter – alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering.

Legemidler

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Fremstilt fra hesteserum og inneholder konsentrat av polyvalente immunglobuliner mot botulismetoksin, men også andre artsfremmede proteiner. Nøytraliserer fritt toksin i sirkulasjonen og stopper progresjon av toksin-mediert paralyse, men reverserer ikke preeksisterende paralyse.

Antiserum mot botulisme kan være livreddende og skal tilføres snarest mulig ved klinisk mistanke.

Anafylaktisk reaksjon er beskrevet, men er sjelden, med botulinantiserum (NB! sjokkbrikke). Mindre dramatiske allergiske reaksjoner og serumsyke kan forekomme. Beredskap med tanke på anafylaktiske reaksjoner.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Antytoksyna botulinowa ABE biomed
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Botulinumantitoksin type A: 5000 IE Botulinumantitoksin type B: 5000 IE Botulinumantitoksin type E: 1000 IE	10 ml	C		-

Revidert:: 07.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Antiserum fra immunisert hest. Spesifikt humant immunglobulin finnes, men synes mindre effektivt.

Klinisk difteri i luftveiene: Antitoksin mot difteritoksin er en viktig del av terapien i kombinasjon med antibakterielle midler. Antitoksin bør gis så snart som mulig idet det nøytraliserende immunglobulin kun har effekt på sirkulerende toksin og ikke på toksin som er intracellulært eller cellebundet.

Ved huddifteri er risikoen for systemisk påvirkning liten, men antitoksin kan være aktuelt ved store (>2 cm²) lesjoner.

Settes intramuskulært. Intravenøs administrasjon kan være aktuelt ved toksisk sykdomsbilde. Anbefalt dosering finnes i pakningsvedlegg. Sensitivitetstesting for evt reaksjon mot hesteserum som inngår i preparatet er anbefalt.

Lokale bivirkninger, feber og uvelfølelse. I sjeldne tilfeller alvorlige allergiske reaksjoner (se pakningsvedlegg).

Gis i regelen på vital indikasjon.

Revidert:: 16.11.2016
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Inneholder anti-D immunglobulin, minst 95 % IgG.

Målbare konsentrasjoner av antistoffer oppnås ca. 4 timer etter intramuskulær injeksjon. Maksimale serumnivåer oppnås vanligvis 5 dager senere. Halveringstiden er 17 dager.

Profylakse mot Rh-(D)-immunisering. Gis til Rh-(D)-negative kvinner med Rh-(D)-positivt foster i forbindelse med fødsel, abort etc. Gis også ved feiltransfusjon av Rh-(D)-positivt blod (erytrocytter) til Rh-(D)-negativ mottaker i samråd med spesialist i immunologi.

Lokale reaksjoner som erytem, ømhet og hevelse. Sjeldne tilfeller av hypersensitivitetsreaksjoner og sjokk.

Skal ikke gis til den nyfødte eller Rh-D-positive personer. Rh-(D)-negative kvinner som allerede er immunisert (har dannet anti-D), skal ikke behandles. Immunglobulin-anti-D vil kunne påvises i kvinnens blod i ca. 6 måneder etter behandlingen (NB! ev. ny graviditet).

Settes intramuskulært (ikke intravenøst). Se også retningslinjer for bruk av immunglobulin mot Rh-(D)-immunisering utgitt av Folkehelseinstituttet.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Rhesonativ Octapharma AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin anti-D, humant: 625 IE/1 ml	2 ml	C		636,30

Rhophylac CSL Behring GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Immunglobulin anti-D, humant: 1500 IU/2 ml	2 ml	C		903,40

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Børre Fevang

Bauhofer A, Balaban Ü, Schimo S, Mayer M, Schüttrumpf J, Borte S. Adequate IVIG dosing is associated with an improved long-term outcome in secondary immunodeficiency: A prospective, non-interventional study. Int J Clin Pharmacol Ther. 2024. doi: 10.5414/CP204595

El-Atawi K, De Luca D, Ramanathan R,Luna MS, Alsaedi S, Wahab MGA, Hamdi M, Saleh M. Efficacy and Safety of Palivizumab as a Prophylaxis for Respiratory Syncytial Virus (RSV) Disease: An Updated Systemic Review and Meta-Analysis. Cureus. 2023;15(12):e51375.

Folkehelseinstituttet. Smittevernhåndboka [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 13.02.2023]. Tilgjengelig fra Smittevernhåndboka.

Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonshåndboka for helsepersonell [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 19.03.2024]. Tilgjengelig fra Vaksinasjonshåndboka for helsepersonell

Maarschalk-Ellerbroek LJ, Hoepelman IM, Ellerbroek PM. Immunoglobulin treatment in primary antibody deficiency. Int J Antimicrob Agents. 2011;37(5):396-404.

Mohamed MFH, Ward C, Beran A, Abdallah MA, Asemota J, Kelly CR. Efficacy, Safety, and Cost-effectiveness of Bezlotoxumab in Preventing Recurrent Clostridioides difficile Infection : Systematic Review and Meta-analysis. J Clin Gastroenterol. 2024;58(4):389-401.

Ni SA, Brady MF. Botulism Antitoxin. 2023 Sep 4. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024. PMID: 30521228.

Oslo universitetssykehus, Ullevål. Metodebok for infeksjonsmedisin. Oslo Universitetssykehus. 2024.

Pati I, Cruciani M, Candura F,Massari MS, Piccinini V, Masiello F, Profili S, De Fulvio L, Pupella S, De Angelis V. Hyperimmune Globulins for the Management of Infectious Diseases. Viruses. 2023;15(7):1543.

Rubinstein A, Mabudian M, McNeil D, Patel NC, Wasserman RL, Gupta S, Carrasco P, Chen J, Garcia E, Nagy A, Yel L. Long-Term Safety of Facilitated Subcutaneous
Immunoglobulin 10% Treatment in US Clinical Practice in Patients with Primary
Immunodeficiency Diseases: Results from a Post-Authorization Safety Study. J
Clin Immunol. 2024;44(8):181.

Sil A, Basu S, Joshi V, Pilania RK, Siniah S, Suri D, Rawat A, Singh S. Immunoglobulin replacement therapies in inborn errors of immunity: a review. Front Pediatr. 2024;12:1368755.

Forfatter:

Generelt

Indikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet og amming

Legemidler

Normalt humant immunglobulin

Forfatter:

Legemidler

Normalt humant immunglobulin til subkutan bruk

Forfatter:

Se også

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Metodevurdering

Preparater

Spesifikke humane immunglobuliner

Forfatter:

Se også

Legemidler

Bezlotoksumab

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Overdosering

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Informasjon til pasient

Hepatitt B-immunglobulin

Forfatter:

Egenskaper

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Preparater

Rabies-immunglobulin

Forfatter:

Egenskaper

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Kontraindikasjoner

Preparater

Varicella zoster-immunglobulin

Forfatter:

Egenskaper

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Preparater

Tetanus‑immunglobulin

Forfatter:

Egenskaper

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Forsiktighetsregler

Preparater

Palivizumab

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Antiviralt spektrum

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontraindikasjoner

Preparater

Immunsera

Forfatter: