Nevrologiske sykdommer
- Sist endret:
- 09.06.2026
Trafikkfarlige legemidler: Legemidlene i noen terapeutiske grupper er blitt ansett som spesielt trafikkfarlige (narkotiske analgetika, antitussiva med innhold av opioider, hypnotika, sedativa, migrenemidler, antiepileptika, førstegenerasjons antihistaminer og alkoholholdige legemidler). I Norsk legemiddelhåndbok er spesielt trafikkfarlige legemidler merket med varseltrekant. Øvrige legemidler som kan representere en trafikkrisiko, blir benevnt potensielt trafikkfarlige. I Legemiddelhåndboken er faren ved bruk i trafikk-/arbeidssammenheng vanligvis omtalt under «Forsiktighetsregler». Til de potensielt trafikkfarlige legemidler hører antidepressiva, antipsykotika, antiparkinsonmidler, lokalanestetika, antidiabetika, annengenerasjons antihistaminer, antihypertensiva, antikolinerge spasmolytika, samt visse øyemidler.
Se også kapittelet Trafikk, risikofylt arbeid og legemiddelbruk.
Epilepsi, feberkramper
- Revidert:
- 04.05.2023
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Underkapitler
Epilepsi
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Epilepsi er en paraplybetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. Epileptiske anfall er uttrykk for forbigående funksjonsforstyrrelser i hjernen forårsaket av et dysfunksjonelt cellenettverk. Anfallene kan ha mange årsaker. Med dagens diagnostiske hjelpemidler kan vi påvise årsaken bare hos rundt 60 % av pasientene1.
Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under helt spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en vedvarende lavere anfalls-terskel enn andre.
- Diagnostikk (spesialistoppgave): Anamnese og komparentopplysninger. EEG og MR av hjernen.
- Legemiddelbehandling: Anfallsforebyggende behandling: Anfallsreduserende legemidler er indisert etter ≥ 2 uprovoserte anfall. Ved stor risiko for residiv startes behandling etter første anfall.
Det finnes i dag rundt 30 medikamenter i behandlingen av epilepsi. Valproat har i mange år vært førstevalg ved generaliserte anfall. Okskarbazepin, levetiracetam, og lamotrigin er førstevalg ved fokale anfall. Valproat bør unngås hos kvinner i fertil alder i følge internasjonale restriksjoner. Med dagens mangfold av antiepileptika påvirkes legemiddelvalget av mange faktorer, slik som pasientens toleranse, legemidlenes bivirkningsprofiler, kjønn, alder, livssituasjon, samsykelighet og tilleggsmedisiner.
Hvis man ikke har oppnådd anfallsfrihet etter å ha forsøkt 2 medikamenter i terapeutisk dose, enten som monoterapi eller i kombinasjon, bør andre behandlingsalternativer overveies slik som kirurgi, nevrostimulator eller diett.
Seponering bør vanligvis vurderes etter 2-5 års anfallsfrihet hos pasienter som tidligere har hatt få anfall. Seponeringen bør foretas gradvis over måneder under kjørekarens. Anfallsfrie barn bør ofte tilrås seponering etter 2 års anfallsfrihet.
Diagnosen epilepsi omfatter flere ulike sykdommer og syndromer hvor gjentatte epileptiske anfall skyldes cerebrale funksjonsforstyrrelser.
Det er en spesialistoppgave å utrede og ev. starte behandling. Oppfølging skjer ofte i samarbeid mellom spesialist i nevrologi eller pediatri og pasientens fastlege. Epilepsi medfører ofte psykososiale problemer. Helsetjenester til personer med epilepsi omfatter både behandling, rådgivning og helhetlig oppfølging. Forløp, prognose, anfallenes utløsende årsaker og døgnvariasjon er ofte avhengig av selve epilepsisyndromet. Personer med epileptiske anfall i løpet av siste år fyller i de fleste tilfeller ikke kravene til helseattest for førerkort. Se Trafikk, risikofylt arbeid og legemiddelbruk. Kognitive problemer og psykiske vansker bør utredes.
Multifaktoriell. Genetisk, strukturell, metabolsk, immunologisk, infeksjonsbetinget eller ukjent.
Insidensen er ca. 50 per 100.000 pr.år, men er høyest i tidlig barnealder og i høy alder. Prevalensen ligger på rundt 0,7 %. De fleste nye pasienter med epilepsi (70–80 %) oppnår anfallskontroll, og noen kan etter hvert slutte med behandlingen. I epilepsipopulasjonen akkumuleres pasienter som er vanskelige å behandle, og det antas at under halvparten av disse er helt anfallsfrie. Over 20 % av dem som har epilepsi, er utviklingshemmet. I denne gruppen finner vi mange pasienter med ukontrollert anfallssituasjon.
- Generaliserte epileptiske anfall starter i nevronale nettverk som omfatter begge hjernehalvdeler. Anfallene kan manifestere seg med motoriske fenomener (tonisk‑kloniske, toniske, atoniske eller myoklone anfall) eller som absenser, se tabell Epilepsi: Legemiddelvalg i henhold til anfallstyper. Prognosen er vanligvis god ved genetisk årsak når epilepsien er eneste symptom, men ofte mindre god ved strukturell eller metabolsk årsak.
- Fokale epileptiske anfall har utgangspunkt i nevronale nettverk som er begrenset til én hjernehalvdel, se tabell Epilepsi: Legemiddelvalg i henhold til anfallstyper. Symptomene bestemmes av funksjonen i det anfallsgivende området i hjernen, dvs. stedet for start og utbredelse av anfallsaktivitet. Bevisstheten kan være bevart med f.eks. motoriske, sensoriske autonome eller psykiske manifestasjoner (fokale anfall med bevart bevissthet (FB)), eller påvirket i form av fjernhet, ofte med utvikling av automatiske og uhensiktsmessige bevegelser (automatismer) (fokale anfall med redusert bevissthet (FR)). Anfallene kan raskt spre seg til motsatt hjernehalvdel og munne ut i tonisk‑kloniske anfall (fokalt anfall med utvikling til tonisk klonisk (FTK)). Det kan gå så raskt at hverken pasient eller øyevitner opplever noen fokal start.
Anamnese og komparentopplysninger er viktige. EEG og MR av hjernen er alltid indisert. Spesialistoppgave.
Legemiddelbehandlingen er delt inn i anfallsforebyggende og anfallskuperende tiltak. (Behandling av serieanfall og status epileptikus, se Serieanfall og status epilepticus.) Hvis to legemidler i adekvat dose, enten som monoterapi eller i kombinasjon, ikke gir ønsket anfallskontroll bør annen behandling overveies så som kirurgisk behandling, nevrostimulator eller diett.
Anfallsforebyggende behandling
Behandling med anfallsforebyggende legemidler er indisert etter to eller flere uprovoserte anfall. Ofte startes behandling etter ett anfall, f.eks. når det er påvist epileptiform aktivitet i EEG eller det er påvist strukturelle forandringer i hjernen som medfører stor risiko for flere anfall. Se tabell Epilepsi: Legemiddelvalg i henhold til anfallstyper. Faktorer som kan ha bidratt til å utløse anfall (f.eks. søvnmangel, inntak av alkohol) bør diskuteres med pasienten og om mulig elimineres. Akutte symptomatiske anfall opptrer i første uke etter en nyoppstått hjernelesjon eller i forbindelse med metabolske forstyrrelser, intoksikasjoner eller abstinens. Slike anfall er alene ikke indikasjon for behandling med anfallsforebyggende legemidler på lang sikt.
Pasienten skal informeres grundig om behandlingens hensikt, mulige bivirkninger og om hvordan medisinene skal tas. Hvis pasienten ikke blir anfallsfri etter opptrapping av det første legemidlet til optimal konsentrasjon eller det opptrer plagsomme bivirkninger, anbefales det å forsøke annen monoterapi. Når neste legemiddel er økt til optimal serumkonsentrasjon, trappes det første ned, ofte først etter at man har vurdert effekten av kombinasjonsbehandling i noen uker. Dersom disse tiltakene heller ikke er vellykket, kan et tredje legemiddel forsøkes, enten i monoterapi eller som tilleggsbehandling, se tabell Epilepsi: Legemiddelvalg i henhold til anfallstyper.
Ved kombinasjonsbehandling bør det legges vekt på å bruke legemidler med forskjellig virkningsmekanisme og gunstig bivirkningsprofil. Interaksjonsproblematikken kan være kompleks og må vies spesiell oppmerksomhet. Måling av serumkonsentrasjon kan være av særlig betydning når anfallsforebyggende legemidler kombineres.
De siste 10 årene har vi fått en rekke nye medikamenter i behandlingen av epilepsi. Alle dagens medikamenter, foruten ett medikament, er forbyggende mot anfall uten å behandle årsak. Dette kan defineres som antiepileptogent. Everolimus er et medikament som griper direkte inn i proteinsyntesen og således hindrer og reduserer kjempecelletumorer i hjernen ved sykdommen tuberøs skelrose og kan derigjennom også behandle pasientens epilepsi. Flere slike medikamenter som påvirker genomet er under utvikling og vil fremover kreve mer avansert og spesialisert utredning av epilepsipasienten. Dagens store utvalg av anfallsforebyggende medikamenter har endret våre mer generelle prinsipper i behandlingen til i alt større grad å bli persontilpasset.
Bivirkningsprofilene gjør at få nye pasienter her i landet nå blir satt på de eldre midlene fenobarbital og fenytoin (metningskinetikk) og karbamazepin. Det er viktig å kjenne de ulike midlenes farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper godt for å kunne tilpasse behandlingen etter pasientens individuelle behov og toleranse.
Fokale anfall: Okskarbazepin, lamotrigin og levetiracetam er førstevalg. Metaanalyser har derimot ikke klart å vise signifikant forskjell i effekt eller tolerabilitet mellom de eldre og de nye og mellom de nye anfallsforebyggende medikamentene som er godkjent mot fokal epilepsi. Det er derfor svært viktig å person tilpasse medikasjonen på best mulig måte.
Generaliserte anfall: Valproat er førstevalget, utenom til kvinner i fertil alder. Lamotrigin, levetiracetam og topiramat er også gode alternativ ved generaliserte anfall. Ved rene absens-epilepsier bør etosuksimid forsøkes. Lamotrigin er også et godt absensmiddel, mens levetiracetam synes å ha bedre effekt mot myoklonier, se tabell Epilepsi: Legemiddelvalg i henhold til anfallstyper.
Kostnadene ved bruk av de nye preparatene er store, og mulige langtidseffekter og sjeldne komplikasjoner er foreløpig ufullstendig kartlagt for noen av dem. Man avventer flere kontrollerte undersøkelser ved forskjellige epilepsisyndromer og i ulike grupper av pasienter. Ved tilfredsstillende behandlingsresultat er det i dagens situasjon ingen grunn til å skifte regime. Pasienter med ukontrollert anfallssituasjon eller plagsomme bivirkninger bør imidlertid få anledning til å prøve nye legemidler. Dersom ikke balansen mellom effekt og bivirkninger blir klart bedre med nye legemidler, bør man vende tilbake til tidligere behandling. Unødvendig polyterapi må unngås.
De aldersrelaterte epilepsisyndromene, West syndrom (infantile spasmer), Dravet syndrom og Lennox-Gastauts syndrom, kommer i en særstilling. Anfallskontroll er vanskelig å oppnå. ACTH (eller glukokortikoid) behandling har vært brukt ved West syndrom. Vigabatrin bør være førstevalg ved denne indikasjonen, selv om bruken av vigabatrin er sterkt begrenset pga. faren for innskrenket synsfelt, og behandlingens varighet bør ikke overskride 12 uker dersom bedringen ikke er meningsfull. Ved Dravet syndrom er ofte valproat og klobazam førstevalg. Stiripentol er et forholdsvis nytt medikament, som kun benyttes i behandlingen ved Dravet syndrom. Natriumkanalblokkere som karboksamidderivater, lamotrigin og fenytoin bør unngås da dette kan forverre anfallssituasjonen. Ved Lennox-Gastauts syndrom er først og fremst legemidler med bredspektret antiepileptisk effekt aktuelle. Valproat har vært førstevalg, men er kontraindisert hos fertile kvinner. Lamotrigin, topiramat, felbamat, rufinamid og klobazam har alle dokumentert effekt. Cannabidiol er nå godkjent som tilleggsmedikasjon ved både Dravet og Lennox-Gastaut syndrom. Fenfluramin vil om kort tid også bli godkjent på de samme indikasjonene.
De fleste nye pasienter blir anfallsfrie med bare ett legemiddel. Under vedlikeholdsbehandling tilstrebes den lavest mulige dose avpasset etter terapeutisk effekt og bivirkninger. En del pasienter oppnår anfallsfrihet ved lavere serumkonsentrasjoner enn de anbefalte konsentrasjonsnivåer, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Ytterligere doseøkning bør da unngås. Noen pasienter trenger, og tåler, høyere serumkonsentrasjoner enn andre. Referanseområdene er veiledende og gjelder for gjennomsnittet av pasientgruppen, og må alltid sees i relasjon til terapeutisk effekt og bivirkninger.
Alle antiepileptika er klassifisert som spesielt trafikkfarlige, men i en stabil behandlingssituasjon er det mulig for mange pasienter igjen å få førerkort og kjøre bil uten trafikkrisiko av legemidlene som sådan. Helsekravene må spesielt vurderes ved samtidig bruk av tre eller flere antiepileptika. Det er innført spesielle restriksjoner for bruk av benzodiazepiner (se Helsedirektoratets Førerkortveileder). Det er krav om 5 års anfallsfrihet ved førerkort kl.1, men de aller fleste vil få årlig dispensasjon etter ett års anfallsfrihet. For førerkort kl. 2 og 3 gjelder 10 års anfallsfrihet uten medikasjon.
Doseavhengige bivirkninger kan oppleves selv om serumkonsentrasjonene ligger innenfor terapeutiske områder og dosene ikke er spesielt høye. Bivirkninger i form av konsentrasjons‑, hukommelses‑ og innlæringsvansker kan ha store konsekvenser i dagliglivet. Eldre pasienter og pasienter med utviklingshemning eller hjerneskade kan ha særlig nedsatt terskel for sentralnervøse bivirkninger. Hos mennesker med kommunikasjonsproblemer er slike bivirkninger vanskelig å diagnostisere. Komparentopplysninger fra pårørende og/eller omsorgspersoner kan være til stor hjelp.
Enzyminduserende antiepileptika kan nedsette effekten av hormonell antikonsepsjon og kan også bidra til utvikling av beinskjørhet ved å øke nedbrytningen av vitamin D. Enkelte pasienter kan ha behov for tilskudd av vitamin D og kalsium, særlig postmenopausale kvinner.
Interaksjoner med antiepileptika
- Det er omfattende farmakokinetiske interaksjoner. Betydningen er uforutsigbar, og måling av serumkonsentrasjonen er nyttig for å vurdere mulige dosejusteringer. De fleste antiepileptika omdannes i leveren og er derfor utsatte for interaksjoner. Unntakene er gabapentin, pregabalin og vigabatrin som skilles ut uendret gjennom nyrene.
- Det er både sterke enzymindusere og -hemmere blant de legemidlene som ofte blir brukt i kombinasjon med andre antiepileptika. I tillegg bruker mange pasienter andre legemidler i tillegg som kan forårsake interaksjoner. Det kan føre til tap av anfallskontroll eller tegn på toksisitet, eller at antiepileptika påvirker andre legemidler som kan ha andre terapeutiske konsekvenser.
- Sterke enzymindusere: karbamazepin, fenytoin, (fenobarbital) øker metabolismen av andre legemidler i leveren, og resulterer i kortere halveringstid, lavere serumkonsentrasjon og dårligere effekt. Doseøkning av legemidlet som påvirkes vil ofte være nødvendig. Enzyminduksjon tar tid, 2-4 uker, og er avhengig av syntese av flere enzymer.
- Enzymhemmere (som valproat, stiripentol, felbamat, cannabidiol), hemmer metabolismen av andre legemidler i leveren, forlenger halveringstiden, øker serumkonsentrasjonen og gir økt fare for mer bivirkninger eller toksisitet. En dosereduksjon av legemiddelet som påvirkes vil ofte være nødvendig. Enzymhemming er en rask prosess som er avhengig av halveringstidene til de involverte legemidlene.
- NB! Det motsatte skjer ved seponering av en enzyminduser/-hemmer. Vær alltid obs på interaksjoner ved oppstart og seponering av antiepileptika! Enkelte antiepileptika har både enzyminduserende og -hemmende egenskaper (okskarbazepin, eslikarbaze-pin, felbamat) på ulike enzymer, eller doseavhengig enzyminduserende egenskaper (topiramat).
- Antiepileptika som påvirkes av både enzymindusere og -hemmere er f.eks. lamotrigin og klobazam, i tillegg til everolimus.
- Andre legemiddelgrupper som kan påvirkes inkluderer p-piller, warfarin og DOAK, ulike psykofarmaka m.fl. Andre legemiddelgrupper som forårsaker interaksjoner gjelder f.eks. enzymhemmere som omeprazol og -derivater, ketokonazol, erytromycin.
- I sjeldne tilfeller er det interaksjoner om proteinbinding, som er viktig for sterkt proteinbundne legemidler, og måling av fri konsentrasjon kan være et presist mål (som for valproat og fenytoin, og påvirkning av stiripentol eller cannabidiol).
- Bruk interaksjoner.no som utgangspunkt for å identifisere mulige interaksjoner. Databasen er ikke fullstendig eller nødvendigvis oppdatert på alle mulige kombinasjoner av legemidler. Uregistrerte preparater er ikke inkludert.
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåkning fordi pasientene må fortsette behandlingen for å unngå anfall. Før svangerskap må medisineringen tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av fosterskader er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (3–10 %) enn i den generelle befolkningen (2–4 %). Effekten er doseavhengig; valproat i høye doser kommer dårligst ut. Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også holdepunkter for at noen antiepileptika har uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, som ADHD og autisme, på en doseavhengig måte. Dette gjelder særlig valproat (i doser over 600 mg/dag), men også topiramat ifølge nyere databasestudier (i doser fra 100 mg/dag).
Det finnes ennå begrenset informasjon om de nyere antiepileptika, bortsett fra for lamotrigin, som synes å ha lite tendens til fosterskadelig effekt. Foreløpige resultater er også gunstige for levetiracetam og okskarbazepin. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall.
For flere antiepileptika kan den totale serumkonsentrasjonen ha en tendens til å synke i løpet av svangerskapet. Når det gjelder valproat og fenytoin har det ikke alltid klinisk betydning, da konsentrasjonen av ubundet, virksomt legemiddel ikke nødvendigvis er påvirket i samme grad. Konsentrasjonen av lamotrigin, okskarbazepin og levetiracetam faller ofte betydelig, sannsynligvis både pga. økt metabolisme og økt renal utskillelse. Serumkonsentrasjoner bør bestemmes før svangerskap og verdiene bør følges med kontroller. Justering av dosen bør vurderes ved endringer > 20–30 %. Under graviditet bør behandlingen helst overvåkes av nevrolog. Fødselen bør finne sted på sykehus med tilstrekkelig ekspertise.
Retningslinjer for bruk av antiepileptika under svangerskap og for behandling av kvinner i fertil alder:
- Svangerskap bør være planlagt. Bruk monoterapi med laveste dose som gir anfallskontroll; forsøk å unngå polyterapi.
- Valproat er kontraindisert under graviditet, med mindre egnet alternativ behandling ikke finnes. Risikoen for fosterskader er doseavhengig. Selv om doser under 700 mg/døgn (depotpreparat) anses som tryggere, er ingen sikker nedre grense identifisert. Prenatal diagnostikk bør tilbys i form av spesiell oppfølging med ultralyd.
- Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (se "Kjære Helsepersonell"-brev av 18. oktober 2018) er oppfylt. Hverken valproat eller karbamazepin bør brukes ved familiær forekomst av nevralrørsdefekt (se forøvrig ytterliger informasjon i omtalen av valproat).
- Topiramat. Nyere studier tyder også på betydelig økt risiko for fosterskader ved bruk av topiramat, og man anbefaler nå at dette ikke blir brukt under graviditet.
- Vitamintilskudd bør brukes allerede før konsepsjon.
Behovet for folsyre og vitaminene D og K, kanskje også for noen av de øvrige vitaminene, kan øke under behandling med antiepileptika. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Det er derfor anbefalt at alle kvinner i fertil alder med epilepsi daglig får vitaminpreparater som inneholder folsyre. Optimalt folsyretilskudd til denne pasientgruppen er foreløpig vanskelig å fastslå. Anbefalt døgndose av folsyre ved planlagt graviditet og i første trimester er 4 mg.
Vanligvis anbefales fri amming hos kvinner med epilepsi, men forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Metaboliseringskapasiteten av lamotrigin er lav hos nyfødte. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets serumnivå kontrolleres og ammingen ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Opplysninger om mange av de nyere antiepileptika slik som topiramat, okskarbazepin og zonisamid hos ammende er sparsomme.
Spontan remisjon av epilepsi forekommer. Seponering av antiepileptisk legemiddel er en spesialistoppgave (nevrolog/pediater) og bør vurderes i henhold til det aktuelle epilepsisyndromets prognose. Seponering kan være aktuelt etter 2-5 års anfallsfrihet hos pasienter som tidligere har hatt få og korte anfall. Det er vanlig at pasienter som debuterer med en generalisert epilepsiform i ungdom eller voksen alder (eks juvenil myoklon epilepsi) må ha livslang behandling, og stor forsiktighet må vises ved reduksjon eller seponering av medikasjon hos denne pasientgruppen. Seponeringen bør foretas gradvis (gjelder både barn og voksne) over måneder og halvår under kjørekarens og nøye kontroll mht. anfallsresidiv som ofte har store sosiale konsekvenser, særlig hos voksne. Helsekrav til førerkort er ikke oppfylt under nedtrapping og i de tre første måneder etter avsluttet behandling, se Helsedirektoratets Førerkortveileder. Anfallsfrie barn bør ofte tilrås seponering etter 2 års anfallsfrihet.
- Lossius MI, Alfstad KÅ, Aaberg KM, Nakken KO: Seponering av antiepileptika ved anfallsfrihet – når og hvordan? Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:451-4. DOI: 10.4045/tidsskr.16.0957
Se http://tidsskriftet.no/2017/03/klinisk-oversikt/seponering-av-antiepileptika-ved-anfallsfrihet-nar-og-hvordan - Henning O, Nakken KO: Ny klassifikasjon av epileptiske anfall. Tidsskr Nor Legeforen 2017, DOI: 10.4045/tidsskr.17.0894 (lest 15.11.2017)
- Fisher RS, Cross JH, French JA et al. Operational classification of seizure types by the International League Against Epilepsy: Position Paper of the ILAE Commission for Classification and Terminology. Epilepsia 2017; 58: 522 - 30.
- Alvestad, S et al. Valproat fortsatt viktig for kvinner med generalisert epilepsi; Tidsskriftet (2019)
- Legeforeningen: Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi. (2018)
- Reimers A, Berg JA, Burns ML, Landmark CJ. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Jun 26;137(12-13):864-865
- EMA: PRAC recommends new measures to avoid valproate exposure in pregnancy (2018).
- EMA: PRAC starts review of topiramate use in pregnancy and women of childbearing potential (2022).
Alvestad S, Husebye ESN, Dreier JW, Sun Y, Igland J, Leinonen MK et al Folic acid and risk of preterm birth, preeclampsia, and fetal growth restriction among women with epilepsy, Neurology 2022;99 (6).
Engelsen BA, Tzoulis C, Karlsen B, Lillebø A, Laegreid LM, Aasly J, Zeviani M, Bindoff LA. POLG1 mutations cause a syndromic epilepsy with occipital lobe predilection. Brain. 2008 Mar;131(Pt3):818-28
Knake S, Hamer HM, Rosenow F. Status epilepticus: A critical review. Epilepsy Behav 2009 Feb 21. [Epub ahead of print]
Willmore LJ, Abelson MB, Ben-Menachem E, Pellock JM, Shields WD. Vigabatrin: 2008 update. Epilepsia. 2009 Feb;50(2):163-73
Rosenfeld WE, Benbadis S, Edrich P, Tassinari CA, Hirsch E. Levetiracetam as add-on therapy for idiopathic generalized epilepsy syndromes with onset during adolescence: Analysis of two randomized, double-blind, placebo-controlled studies. Epilepsy Res 2009; Mar 25. [Epub ahead of print]
Shorvon S, Baulac M, Cross H, Trinka E, Walker M. Task force on status epilepticus of the ILAE Commission for European Affairs. The drug treatment of status epilepticus in Europe: consensus document from a workshop at the first London Colloquium on Status Epilepticus. Epilepsia. 2008 Jul;49(7):1277-85
Uges JW, van Huizen MD, Engelsman J, Wilms EB, Touw DJ, Peeters E, Vecht CJ. Safety and pharmacokinetics of intravenous levetiracetam infusion as add-on in status epilepticus. Epilepsia, 2009 Mar;50(3):415-21
Westin AA, Reimers A, Helde G, Nakken KO, Brodtkorb E. Serum concentration/dose ratio of levetiracetam before, during and after pregnancy. Seizure. 2008 Mar; 17(2):192-8
Wheless JW, Clarke D, Hovinga CA, Ellis M, Durmeier M, McGregor A, Perkins F. Rapid Infusion of a Loading Dose of Intravenous Levetiracetam With Minimal Dilution: A Safety Study. J Child Neurol. 2009 Mar 4. [Epub ahead of print]
Wheless JW, Treiman DM. The role of the newer antiepileptic drugs in the treatment of generalized convulsive status epilepticus. Epilepsia. 2008;49 Suppl 9:74-8
Berg et al. Revised terminology and concepts for organization of seizures and epilepsies: report of the ILAE Commission on Classification and Terminology, 2005-2009. Epilepsia 2010 Apr;51(4):676-85
Berg AT, Cross JH. Towards a modern classification of the epilepsies? Lancet Neurol. 2010 May;9(5):459-61
Tomson et al. Dose dependent risk of malformations with antiepileptic drugs; an analysis of data from the EURAP epilepsy and pregnancy registry. Lancet Neurol 2011;10:609-17
Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi. Konsensusrapport 2011. Den norske legeforening
Veileder i akuttnevrologi. Norsk nevrologisk forening. Kvalitetsutvalget 2014
Oluwabusi T, Sood SK. Update on the management of simple febrile seizures: emphasis on minimal intervention. Curr Opin Pediatr 2012;24 (e-pub ahead of print)
Glauser TA, Cnaan A, Shinnar S, Hirtz DG, Dlugos D, Masur D, Clark PO, Capparelli EV, Adamson PC; Childhood Absence Epilepsy Study Group. Ethosuximide, valproic acid, and lamotrigine in childhood absence epilepsy. N Engl J Med. 2010 Mar 4;362(9):790-9.
Camfield CS, Camfield PR. Juvenile myoclonic epilepsy 25 years after seizure onset: a population-based study. Neurology. 2009 Sep 29;73(13):1041-5.
Abend NS, Bearden D, Helbig I, McGuire J, Narula S, Panzer JA, Topjian A, Dlugos DJ. Status epilepticus and refractory status epilepticus management. Semin Pediatr Neurol. 2014 Dec;21(4):263-74.
Betjemann JP, Lowenstein DH. Status epilepticus in adults. Lancet Neurol. 2015 Apr 20. pii: S1474-4422(15)00042-3. doi: 10.1016/S1474-4422(15)00042-3. [Epub ahead of print]
Brophy GM, Bell R, Claassen J, Alldredge B, Bleck TP, Glauser T, Laroche SM, Riviello JJ Jr, Shutter L, Sperling MR, Treiman DM, Vespa PM; Neurocritical Care Society Status Epilepticus Guideline Writing Committee. Guidelines for the evaluation and management of status epilepticus. Neurocrit Care. 2012 Aug;17(1):3-23.
https://www.ema.europa.eu/en/news/prac-recommends-new-measures-avoid-valproate-exposure-pregnancy
https://www.ema.europa.eu/en/news/prac-starts-review-topiramate-use-pregnancy-women-childbearing-potential
NICE (National Institute for Care and Health Excellence) Guidelines http://pathways.nice.org.uk/pathways/epilepsy
Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) 2015: Status epilepticus
Syndi Seinfeld D, Pellock JM. Recent Research on Febrile Seizures: A Review. J Neurol Neurophysiol. 2013 Sep 25;4(165). pii: 19519.
Helsidirektoratet. Førerkort – veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)
Kwan P, Arzimanoglou A, Berg AT, Brodie MJ, Allen Hauser W, Mathern G, Moshé SL, Perucca E, Wiebe S, French J. Definition of drug resistant epilepsy: consensus proposal by the ad hoc Task Force of the ILAE Commission on Therapeutic Strategies. Epilepsia. 2010 Jun;51(6):1069-77
Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi https://www.epilepsibehandling.no/index.php (sist lest 16.05.2023.)
Marson A, Burnside G, Appleton R, Smith D, Leach JP, Sills G, Tudur-Smith C, Plumpton C, Hughes DA, Williamson P, Baker GA, Balabanova S, Taylor C, Brown R, Hindley D, Howell S, Maguire M, Mohanraj R, Smith PE; SANAD II collaborators. The SANAD II study of the effectiveness and cost-effectiveness of valproate versus le-vetiracetam for newly diagnosed generalised and unclassifiable epilepsy: an open-label, non-inferiority, multicentre, phase 4, randomised controlled trial. Lancet 2021;10;397(10282):1375-1386.
Marson A, Burnside G, Appleton R, Smith D, Leach JP, Sills G, Tudur-Smith C, Plumpton C, Hughes DA, Williamson P, Baker GA, Balabanova S, Taylor C, Brown R, Hindley D, How-ell S, Maguire M, Mohanraj R, Smith PE; SANAD II collaborators. The SANAD II study of the effectiveness and cost-effectiveness of levetiracetam, zonisamide, or lamotrigine for newly diagnosed focal epilepsy: an open-label, non-inferiority, multicentre, phase 4, ran-domised controlled trial. Lancet. 2021;10;397(10282):1363-1374.
Marson AG, Burnside G, Appleton R, Smith D, Leach JP, Sills G, Tudur-Smith C, Plumpton CO, Hughes DA, Williamson PR, Baker G, Balabanova S, Taylor C, Brown R, Hindley D, Howell S, Maguire M, Mohanraj R, Smith PE. Lamotrigine versus levetiracetam or zonisam-ide for focal epilepsy and valproate versus levetiracetam for generalised and unclassified epilepsy: two SANAD IInon-inferiority RCTs. Health Technol Assess. 2021;25(75):1-134.
Reimers A, Berg JA, Burns ML, Landmark CJ. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Jun 26;137(12-13):864-865
Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi. Konsensusrapport 2017. https://www.legeforeningen.no/om-oss/publikasjoner/retningslinjer/retningslinjer-for-behandling-av-kvinner-med-epilepsi-2018/
Silbergleit R, Durkalski V, Lowenstein D, Conwit R, Pancioli A, Palesch Y, et al. NETT investigators. Intramuscular versus intravenous therapy for prehospital status epilepticus. N Engl J Med 2012;366:591–600.
Strzelczyk A, Steinig I, Willems LM, Reif PS, Senft C, Voss M, Gaida B, von Podewils F, Rosenow F. Treatment of refractory and super-refractory status epilepticus with brivaracetam: A cohort study from two German university hospitals. Epilepsy Behav. 2017 May;70(Pt A):177-181
Veileder i akuttnevrologi. Norsk nevrologisk forening. Kvalitetsutvalget 2019 NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (legehandboka.no)
Underkapitler
Serieanfall og status epilepticus
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Status epilepticus er vedvarende eller serier av anfall uten at pasienten kommer seg mellom anfallene. Tilstanden bør oppfattes som begynnende status allerede når generaliserte tonisk-kloniske anfall har vart lenger enn fem minutter, eller når det har vært to anfall uten restitusjon mellom dem.
- Diagnostikk: Status epilepticus er vedvarende eller serier av anfall uten at pasienten kommer seg mellom anfallene. Begynnende status bør mistenkes ved generaliserte anfall med varighet > 5 min., eller 2 anfall uten restitusjon imellom.
- Legemiddelbehandling: Anfallskupering med benzodiazepiner i initial fase, deretter i.v. metning med aktuelle antiepileptika i etablert fase og generell i.v. anestesi ved refraktær status.
Status epilepticus av generaliserte tonisk‑kloniske anfall er en livstruende tilstand. Den hissige nevronale aktiviteten kan føre til hjerneødem og celledød, og dette kan medføre permanente cerebrale skader. Ved lang varighet kan det utvikle seg respiratorisk, kardiovaskulær og renal svikt. Når ikke‑konvulsive anfall opptrer i serier eller som status, kompromitteres vanligvis ikke livsviktige funksjoner, men langvarig status av fokale anfall kan gi varige skader med bl.a. redusert nærhukommelse.
Utenfor sykehus: Pårørende til pasienter med alvorlig epilepsi bør utstyres med diazepam rektalvæske eller midazolam munnvann og instrueres i bruk. Ved tendens til status epilepticus eller serieanfall kan det være aktuelt å gi diazepam rektalt eller midazolam bukkalt ved vedvarende anfallsaktivitet, f.eks. etter 4 minutter eller ved serieanfall. Overdreven og for hyppig bruk må unngås. Klare retningslinjer for hver enkelt pasient er nødvendig. Diazepam rektalvæske har vært i bruk i mange år (Stesolid/Stesolid prefill). Midazolam munnvann (Buccolam) er ofte lettere å gi (0,25 mg/kg, maksimalt 10 mg). Det er tilgjengelig i styrkene 2,5 mg - 10 mg til spedbarn, småbarn, barn og ungdom (3 mnd til < 18 år) diagnostisert med epilepsi. Midazolam 10 mg i.m. gitt av ambulansepersonell kan være praktisk og effektivt under transport (obs. respirasjon). Se Midazolam.
I sykehus: Prinsippet er (I) anfallskupering med benzodiazepiner i initial fase, deretter (II) intravenøs metning med aktuelle antiepileptika i etablert fase og (III) generell intravenøs anestesi ved refraktær status. Det er viktig å ha en behandlingsplan klar på forhånd; et kortfattet eksempel på en slik er vist i tabellen Kortfattet behandlingsplan for konvulsiv status epilepticus. Målet er å bryte status så snart som mulig for å avverge utvikling av både komplikasjoner og refraktær status.
Blodprøver for serumkonsentrasjonsmålinger av aktuelle antiepileptika er viktige utgangspunkt for den videre behandling. Sviktende etterlevelse av profylaktisk behandling er en vanlig årsak til status. Sammen med den anfallskuperende behandlingen kontinueres tidligere profylaktisk behandling intravenøst når dette er mulig, alternativt i sonde eller rektalt. Dosen justeres opp ved holdepunkter for utilstrekkelig dose eller sviktende inntak.
- Initial fase (trinn 1): Diazepam intravenøst er førstevalgsmiddel ved akutt behandling av alle former for epileptiske anfall. Startdose:
- Barn: 0,3–0,5 mg/kg
- Voksne: 10–20 mg
Konsentrasjonen av diazepam i hjernen faller raskt i løpet av 15–30 minutter og anfallsresidiv opptrer ofte. Gjentatt dose kan gis etter 10–20 minutter. Respirasjon og sirkulasjon må overvåkes. Intubasjonsberedskap er nødvendig ved større doser. Diazepam gitt i tilstrekkelige mengder vil i de fleste tilfeller ha effekt.Alternativ til diazepam er midazolam 10 mg p.o. (event i.m. eller nasalt), eller lorazepam 2-4 mg i.v. (event. smelte tabl.
- Etablert status (trinn 2): Hvis benzodiazepiner svikter eller faren for residiv ansees stor, velges enten fosfenytoin, valproat eller levetiracetam intravenøst ut fra klinisk situasjon (komorbiditet, alder, epilepsisyndrom). Det er viktig å gi store nok metningsdoser.
- Fosfenytoin: Omdannes raskt til fenytoin og kan gis som intravenøs bolusdose på 15 mg fenytoinnatriumekvivalenter (FNE)/kg med en hastighet på 100–150 mg FNE/minutt (for barn > 5 år 2–3 mg FNE/kg/minutt). Kontroll av blodtrykk og EKG er viktig. Særlig forsiktighet må utvises hos eldre. Virkningen inntrer med en viss latens. NB! Hypotensjon. Arytmi
- Valproat: Bør unngås ved leversykdom og mistanke om mitokondriopati. Kontraindisert ved graviditet. Hos voksne kan man gi en metningsdose på inntil 30 mg/kg over 15–20 minutter. Behandling av status epilepticus med valproat hos barn anbefales foreløpig ikke.
- Levetiracetam: 40 (-60) mg/kg i.v., infusjonhastighet 10 min. Lakosamid og brivaracetam kan også gis intravenøst, men det foreligger ennå sparsomme erfaringer ved status epilepticus. Lakosamid: 200-400 mg i.v. (max 60 mg/min). Brivaracetam: Foreløpig lite erfaring. Prospektive undersøkelser er nødvendig for å avklare hvilken rolle disse legemidlene kan få ved status epilepticus.
- Refraktær status:
Intravenøs anestesi 24–48 timer: Dosering i samarbeid med anestesilege i intensivavdeling, helst under EEG-kontroll, se tabell Kortfattet behandlingsplan for konvulsiv status epilepticus. Kunstig ventilasjon!- Midazolam: Bolus 0,2 mg/kg (2 mg/min); vedlikehold 0,05–0,5 mg/kg/time.
- Propofol: Hos voksne bolus 2 mg/kg; vedlikehold 5–10 mg/kg/time. Behandlingen bør ikke overskride 48 timer. Obs. propofolinfusjonssyndrom; særlig forsiktighet hos barn.
- Tiopental: Bolus 2-3 mg/kg: vedlikehold 3–5 mg/kg/time.
Se tabell Kortfattet behandlingsplan for konvulsiv status epilepticus.
Tabell: Kortfattet behandlingsplan for konvulsiv status epilepticus
- Revidert:
- 02.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
- ABC-tiltak (Airways - Breathing - Circulation)
- Blodprøver. Glukose ved mistanke om hypoglykemi. (OBS! Tiamin ved mulig alkoholutløst anfall)
- Intravenøs antikonvulsiv behandling fra diagnosetidspunkt:
Legemiddel | Voksne | Barn |
|---|---|---|
I. Diazepam | 10–20 mg. Gjentatt dose kan | 0,25–0,5 mg/kg, maksimalt |
IIa. Fosfenytoin | 100–150 mg fenytoinnatriumekvivalenter | (Barn > 5 år): |
IIb. Valproat | Inntil 30 mg/kg over 15–20 | Erfaring er foreløpig |
Hvis ikke tilstanden er under kontroll ca. 20 minutter etter avsluttet fenytoin- eller valproatinfusjon:
Intubering og
III. Intravenøs anestesi med midazolam, propofol eller tiopental
Rutinene kan variere noe, og mer detaljerte behandlingsprotokoller vil foreligge ved alle nevrologiske og pediatriske avdelinger. Andre behandlingstiltak kan være aktuelle i vanskelige tilfeller.
Antiepileptika
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 19.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Se aktuelle avsnitt i terapikapitlet Epilepsi.
Graviditet
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av medfødte misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4–6 %) enn i den generelle befolkningen (2–3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, særlig når det gjelder valproat. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte virkestoffene.
Amming MM-kategori 2, 3, 4
De tradisjonelle antiepileptika slik som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenlige med amming. Opplysninger om nyere antiepileptika, som felbamat, gabapentin, gabapentin, topiramat, okskarbazepin, vigabatrin og zonisamid hos ammende er sparsomme. Forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets plasmanivå kontrolleres, og amming ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Bruk av felbamat, topiramat, zonisamid eller eslikarbazepin bør unngås hos ammende til mer kunnskap foreligger. Se også de enkelte virkestoffene.
Kildene er grunnlag for alle underkapitler, og ikke bare innholdet ovenfor.
Brodtkorb E, Reimers A. Seizure control and pharmacokinetics of antiepileptic drugs in pregnant women with epilepsy. Seizure 2008;17:160-5
Westin AA, Nakken KO, Johannessen SI, Reimers A, Lillestølen KM, Brodtkorb E. Serum concentration/dose ratio of topiramate during pregnancy. Epilepsia 2009;50:480-5
Berg AT et al. Revised terminology and concepts for organization of seizures and epilepsies: report of the ILAE Commission on Classification and Terminology, 2005-2009. Epilepsia 2010 Apr;51(4):676-85
Berg AT, Cross JH. Towards a modern classification of the epilepsies? Lancet Neurol. 2010 May;9(5):459-61
Pyrrolidindionforbindelse
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Legemidler
Etosuksimid
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Midlet er effektivt ved absensepilepsi.
Brukes kun ved absenser. Gir ingen beskyttelse mot krampeanfall. Hemmer spenningsstyrte kalsiumkanaler og virker dermed hemmede på nevrotransmisjon.
Absorberes nær 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren ved CYP2E1 og CYP3A4. Videre utskillelse via nyrene. Halveringstid, se tabellen Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder (hos barn ca. 30 timer).
Absenser.
Veiledende dosering. Se tabellen Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Individuell. Forsiktig startdose, økes gradvis med en ukes mellomrom. Vanlig vedlikeholdsdose:
- Voksne: 15 mg/kg kroppsvekt × 1-2 (1000-1500 mg/døgn)
- Barn > 6 år: 7,5–10 mg/kg × 2. Vedlikeholdsdose kan være inntil 1000-1500 mg/døgn, gis 2 ganger daglig.
- Barn < 6 år vanligvis 250 mg daglig som oppstart, doseres individuelt og evt. i mikstur; men er ikke godkjent indikasjon for denne aldersgruppen.
Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se tabellen Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 5–7,5 g ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Klinikk: Kvalme, brekninger, hodepine, svimmelhet, motorisk uro, desorientering, ataksi, somnolens, bevisstløshet, respirasjonsdepresjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Anoreksi, magesmerter, kvalme og brekninger er relativt vanlige. Døsighet, apati, depresjon, hodepine, ataksi og svimmelhet er ofte doseavhengige. Psykose kan forekomme. Eksantem, bloddyskrasier og purpura er beskrevet.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Overgang til morsmelk er høy. Sedativ effekt hos brysternærte barn er rapportert.
Lever og nyresvikt.
Akutt intermittent porfyri.
Klinisk kontroll og plasmakonsentrasjonsmåling.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
For beskrivelser av referanseområder: https://farmakologiportalen.no/content/62/Referanseomrader
Oppdaterte referanseområder for antiepileptika:
https://farmakologiportalen.no/nasjonale_referanseomrader/https://tidsskriftet.no/2017/05/debatt/felles-referanseomrader-antiepileptika
Glauser TA et al. Ethosuximide, valproic acid and lamotrigine in childhood absence epilepsy. N Engl J Med 2010;362:790-9
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etosuksimid: 250 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 285,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etosuksimid: 250 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 285,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etosuksimid: 250 mg | 100 stk | C | - | |
| Mikstur, oppløsning | Etosuksimid: 50 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Etosuksimid: 50 mg/1 ml | 200 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etosuksimid: 250 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sirup | Etosuksimid: 250 mg/5 ml | 200 ml | C | - |
- Ethosuximide Orifarm - Orifarm Generics A/S
- Ethosuximide Strides - Strides Nordic ApS
- Petnidan - Desitin
- Suxinutin - Pfizer (3)
- Zarontin - Erfa
- Zarontin - Essential Pharma
Hydantoinderivater
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Legemidler
Fenytoin
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Hemmer spenningsavhengige natriumkanaler og demper dermed eksitabilitet og forebygger anfall.
Biotilgjengeligheten er 70–100 % ved peroral tilførsel. Denne kan økes noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP2C9 og CYP2C19. Merk også mulig farmakogenetisk variasjon i disse enzymene, genotyping mulig. Inaktive metabolitter. Metningskinetikk ved høye doser (se Eliminasjon under Farmakokinetikk og doseringsprinsipper). Metabolittene utskilles ut via via nyrene, og via gallen i feces. Halveringstid, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Fenytoin induserer CYP2C- og CYP3A-isoenzymer.
Fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall. Brukes i dag i begrenset grad som nyoppstartet behandling.
Måling av CYP2C9-funksjon, se Kontroll og oppfølging nedenfor.
- Peroralt: Vedlikeholdsdose:
- Voksne: 4-7 mg/kg kroppsvekt/døgn (ofte 250-400 mg/døgn). Gis to ganger daglig. Ved behov kan det gis peroral oppladningsdose på 15 mg/kg fordelt på tre doser med en til to timers mellomrom. NB! Sentralnervøse bivirkninger.
- Barn: Opp til 10 mg/kg kroppsvekt/døgn (vanlig 4-8 mg/kg/døgn).
Forsiktig dosejustering, selv små doseøkninger (25 mg) kan gi uforholdsmessig stor økning i plasmakonsentrasjonen med fare for overdosering pga. metningskinetikk. Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til 2½-åringer ga moderat, 600 mg til 4½-åring ga alvorlig, 1,5 g til 6-åring ga alvorlig til svært alvorlig forgiftning.
Voksne: 1,2 g ga lett til moderat, 10 g ga alvorlig forgiftning og 7 g ga cerebellær atrofi.
Serumkonsentrasjoner: 80–120 μmol/liter forventes lett, 120–160 μmol/liter moderat, > 160 μmol/liter alvorlig og > 200 μmol/liter svært alvorlig forgiftning. Doseavhengig kinetikk kan gi høye serumkonsentrasjoner i flere døgn.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Nystagmus (svært vanlig), ataksi, tremor, hyperrefleksi, dobbeltsyn, svimmelhet, talevansker, agitasjon, eksitasjon, forvirring, hallusinasjoner, ansiktsrødme, iblant kvalme og brekninger. Symptomene forsvinner ofte etter 4–5 dager.
Ved alvorlig forgiftning: Somnolens (koma sees sjelden), ev. kramper, ufrivillige bevegelser og respirasjonsdepresjon. Cerebellær atrofi er en fryktet komplikasjon ved kronisk overdosering, men svært sjelden ved akutt forgiftning.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Konsentrasjonsvansker, døsighet, ustøhet, koordinasjonsforstyrrelser og dobbeltsyn er vanligst og plasmakonsentrasjonsavhengige. Hyperkinesier kan forekomme. Eksantem er ikke uvanlig. Overfølsomhetsreaksjoner som Stevens–Johnsons syndrom, lymfadenopati, bloddyskrasier og levernekrose er sjeldne. Fenytoin kan bidra til å utvikle osteoporose ved langtidsbehandling. Gingival hyperplasi, hirsutisme og andre kosmetiske bivirkninger (grove ansiktstrekk) kan være plagsomme.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Økt risiko for misdannelser og mindre anomalier. Ansiktsforandringer, fingeranomalier og i en del tilfeller hjertedefekter, vekstrestriksjon og svekket mental utvikling.
Amming: Kan brukes av ammende.
Konsentrasjonen i serum kan være vanskelig å styre pga. metningskinetikken, se nedenfor. Seponering må skje langsomt unntatt ved allergiske reaksjoner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Porfyri.
Klinisk kontroll og oppfølging med serumkonsentrasjonsmåling av fenytoin. NB! Måling av fri, ubundet konsentrasjon kan være nyttig ved lav/høy alder, lavt albumin, porfyri eller akutte situasjoner.
Serumkonsentrasjonsmålinger for totale og frie konsentrasjoner er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Symptomer på overdosering. Interaksjoner, bl.a. nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon. Graviditet.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Fenytoin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenytoin: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | - |
| Tablett | Fenytoin: 25 mg | 100 stk | C | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fenytoin: 50 mg/1 ml | 5 x 5 ml | C | - | |
| Tablett | Fenytoin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenytoin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenytoin: 100 mg | 200 stk | C | - |
- Epanutin - Pfizer
- Fenytoin NAF - Kragerø Tablettproduksjon AS
- Phenhydan - Desitin
- Phenytoin AWD teva - Teva GmbH
- Phenytoin AWD teva - Teva
Fosfenytoin
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Fosfenytoin er en prodrug som omdannes raskt til fenytoin etter parenteral tilførsel. Fosfenytoin infusjonsløsning tolereres bedre enn fenytoin fordi pH i løsningen ligger nærmere fysiologiske verdier. Virksomme plasmakonsentrasjoner kan oppnås tidligere pga. muligheten for en raskere infusjon.
Se også Fenytoin
Biotilgjengeligheten er 100 % ved intramuskulær/intravenøs tilførsel. Metaboliseres raskt og fullstendig i blod og vev ved hydrolyse til fenytoin (se Fenytoin). Halveringstiden for fosfenytoin er 15 minutter.
Status epilepticus og anfallsprofylakse ved nevrokirurgiske inngrep.
Fosfenytoin skal forskrives og doseres i fenytoinnatriumekvivalenter (FNE). 1 mg FNE tilsvarer 1,5 mg fosfenytoindinatrium, 1 mg fenytoinnatrium og 0,93 mg fenytoin. Dette bør man merke seg når fosfenytoin og fenytoin skal byttes ut mot hverandre. Metningskinetikken kan medføre at små doseforskjeller kan påvirke plasmakonsentrasjonen betydelig hos enkelte.
Voksne og barn (≥ 5 år):
- Status epilepticus:
- Bolusdose: 15 mg FNE/kg kroppsvekt gitt som intravenøs infusjon med en hastighet på 100–150 mg FNE/minutt (barn 2–3 mg FNE/kg/minutt).
- Vedlikeholdsbehandling: Initiale vedlikeholdsdoser er 4–5 mg FNE/kg/døgn gitt som intravenøs infusjon eller intramuskulær injeksjon fordelt på 1–2 doser. Vedlikeholdsdosen skal justeres etter respons og plasmakonsentrasjon av fenytoin tatt rett før neste dose.
- Anfallsprofylakse:
- Bolusdose: 10–15 mg FNE/kg kroppsvekt gitt som intravenøs infusjon eller intramuskulær injeksjon. Anbefalt infusjonshastighet er 50–100 mg FNE/minutt (barn 1–2 mg FNE/kg/minutt).
- Vedlikeholdsbehandling som ved status epilepticus.
Begrenset erfaring med overdoser. Se Fenytoin.
Tilfeller av alvorlige kardiovaskulære bivirkninger (særlig hypotensjon og bradykardi) er rapportert. Se for øvrig Fenytoin.
EKG, blodtrykk og åndedrett skal overvåkes under hele infusjonen og videre i ca. 30 minutter etter avsluttet infusjon. En infusjonshastighet på 150 mg FNE/minutt (3 mg FNE/kg/minutt hos barn) skal aldri overstiges. Se for øvrig Fenytoin. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Serumkonsentrasjonsmålinger for totale og frie konsentrasjoner er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Fosfenytoin: 75 mg/1 ml | 10 x 10 ml | C | 7 269,40 |
- Pro-Epanutin - Pfizer AS
Barbiturater (epilepsi)
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Se også Barbiturater og Barbiturater i anestesien.
Legemidler
Fenobarbital
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Øker postsynaptisk GABA-erg hemning (forlenger kloridkanalenes åpningstid i GABAA-reseptorer). Har sedativ, hypnotisk og antikonvulsiv effekt.
Biotilgjengeligheten er 80–100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren ved CYP2C9 og CYP2C19. Inaktiv hovedmetabolitt som utskilles via nyrene, ca. 25 % umetabolisert. Urinutskillelsen øker ved alkalisering. Halveringstid, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Fenobarbital induserer CYP2C- og CYP3A-isoenzymer.
Generaliserte tonisk‑kloniske anfall, myoklonier og fokale anfall. Få nye pasienter blir i dag satt på fenobarbital pga. tendensen til sentralnervøse bivirkninger. Det bør særlig unngås hos barn og unge i læringssituasjoner, men kan være et godt alternativ ved kramper i nyfødtperioden og i de første levemånedene.
Vedlikeholdsdose (tas om kvelden):
- Voksne: Oftest 50–100 mg
- Barn: Inntil 5 mg/kg kroppsvekt/døgn (opptil 150 mg/døgn fordelt på to doser), ev. høyere avhengig av serumkonsentrasjon
Fenobarbital kan gis i én døgndose om kvelden. Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Toleranseutvikling. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler.
Barn: Toksisk dose ca. 10 mg/kg. 180 mg til 3-åring ga moderat og 270 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig forgiftning.
Voksne: Toksisk dose ca. 1 g. 2 g ga lett til moderat forgiftning. Potensiell letal dose 5–10 g. Serumkonsentrasjoner: > 200 mol/liter forventes lett, > 400 mol/liter moderat og > 600 mol/liter alvorlig forgiftning.
Klinikk: Eksitasjon (tidlig i forløpet, særlig hos barn), deretter tiltagende CNS-depresjon til dypt koma med utslukkede reflekser og lang varighet. Ataksi og nystagmus. Respirasjonsdepresjon, hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Hypotermi. Nedsatt GI-motilitet. Ev. bulløst eksantem, krystalluri (gjelder primidon) og rabdomyolyse.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen. Alkalisk diurese dersom gjentatt kulldosering ikke kan gjennomføres. Intubering og ev. respiratorbehandling på vid indikasjon. Vasopressor (noradrenalin) er da oftest nødvendig. Hemodialyse (CVVHD) kan unntaksvis være indisert ved alvorlig forgiftning og nedsatt nyrefunksjon.
Konsentrasjonsavhengige bivirkninger kan være et vedvarende problem. De vanligste er døsighet, konsentrasjonsvansker og svimmelhet. Hyperaktivitet, søvnvansker og/eller irritabilitet, særlig hos barn, kan være seponeringsgrunn. Uro og delirium (se Delirium) kan opptre hos eldre. Depresjon kan forekomme. Fenobarbital kan påvirke kalsiumetabolismen og bidra til utviklingen av osteoporose. Megaloblastanemi er rapportert. Alvorlige bloddyskrasier kan opptre, men er sjeldne. Andre overfølsomhetsreaksjoner forekommer også, bl.a. eksantem i 5 %. Fenobarbital kan bidra til utviklingen av Dupuytrens kontraktur ved langvarig bruk.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Økt forekomst av misdannelser, blødninger ved fødselen og abstinens. Amming: Overgang til morsmelk er høy. Barnet bør observeres for døsighet, dårlig sugeevne og lav vektøkning, spesielt hvis barnet også har vært eksponert under svangerskapet. Mulighet for akkumulering av aktive metabolitter ved langtidsbruk.
Lever- og nyresvikt. Eldre. Dårlig konsentrasjonsevne hos barn. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Porfyri.
Serumkonsentrasjonsmåling. Seponering må skje langsomt unntatt ved allergiske reaksjoner.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Interaksjoner, bl.a. nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenobarbital: 100 mg | 100 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenobarbital: 15 mg | 100 stk | B | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenobarbital: 50 mg | 100 stk | B | Blå resept | 656,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Fenobarbital: 10 mg/1 ml | 100 ml | B | - | |
| Mikstur, suspensjon | Fenobarbital: 5 mg/1 ml | 100 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fenobarbital: 10 mg/1 ml | 10 x 1 ml | B | - | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fenobarbital: 10 mg/1 ml | 2 x 10 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fenobarbital: 100 mg/1 ml | 10 x 2 ml | B | - |
- Fenemal dlf - Dansk Lægemiddelforsyning
- Fenemal NAF - Kragerø Tablettproduksjon AS
- Fenemal - Orifarm Healthcare A/S
- Fenobarbital SA - Sykehusapotekene HF
- Fenobarbital SA - Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
- Fenobarbitalnatrium NAF - Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Primidon
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Omdannes i leveren til fenobarbital og fenyletylmalonamid. Antiepileptisk effekt skyldes sannsynlig mest fenobarbital. Ikke et førstehåndsmiddel pga. sederende effekt. Ufullstendig dokumentert bl.a. når det gjelder virksomme komponenter (både stoffet selv og metabolitter) og bivirkninger.
Midlet er ikke lenger markedsført i Norge, men brukes hos enkelte pasienter som alternativ til fenobarbital.
Biotilgjengeligheten er 90–100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres fullstendig i leveren ved CYP2C9 og CYP2C19 til aktive metabolitter som utskilles via nyrene, ca. 15 % aktivt fenobarbital. Halveringstiden for primidon er 3–7 timer. Halveringstiden for aktive substanser er 2–6 døgn.
Generaliserte tonisk‑kloniske anfall, myoklonier og fokale anfall. Brukes lite i Norge.
Vedlikeholdsdosering:
- Voksne: 2,5–5 mg/kg × 2-3 (375-750 mg/døgn)
Lave startdoser: 1–2 mg/kg kroppsvekt per døgn, gradvis økning i løpet av 3–4 uker.
Toksisitet: Individuelle variasjoner.
Barn: 750 mg til 4-åring ga lett til moderat, 4,5 g 2,5-åring ga moderat til alvorlig og 4 g til 14-åring ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Fenobarbital (fenemal). Gjentatt kulldosering anbefales ikke.
Vanligst er døsighet, synsforstyrrelser, nystagmus og ataksi. Se også Fenobarbital.
Overgang til morsmelk er høy. Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi, samt Fenobarbital.
Porfyri.
Klinisk kontroll, serumkonsentrasjonsmåling av metabolitten fenobarbital.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Interaksjoner, bl.a. nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Primidon: 25 mg/1 ml | 250 ml | C | - | |
| Tablett | Primidon: 250 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Primidon: 250 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Primidon: 250 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Primidon: 50 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Primidon: 50 mg | 100 stk | C | - |
- Liskantin - Desitin
- Mysoline - Ukjent (2)
- Primidon orifarm - Orifarm Generics A/S
- Primidone amneal - Amneal
Karboksamidderivater
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Eslikarbazepin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Eslikarbazepinacetat omdannes raskt til monohydroksykarbazepin og nesten utelukkende til den venstredreiende enantiomeren (S-likarbazepin), i motsetning til okskarbazepin som omdannes til (R+S)-likarbazepin. Denne aktive metabolitten hemmer spenningsavhengige natriumkanaler.
Biotilgjengeligheten er høy. Acetatet hydrolyseres rask til den aktive metabolitten. Maksimal serumkonsentrasjon oppnås etter 2-3 timer. Halveringstid 10-20 timer. Elimineres hovedsakelig via nyrene, uendret og som konjugat. Eslikarbazepin har enzyminduserende og -hemmende egenskaper, så vær obs på interaksjoner med andre legemidler.
Tilleggsbehandling hos voksne, ungdommer og barn over 6 år med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering. Monoterapi hos voksne med nylig diagnostisert epilepsi av denne typen.
Anbefalt startdose 400 mg en gang daglig. Kan økes til 800 mg en gang daglig etter 1–2 uker. Avhengig av individuell respons kan dosen økes videre til 1200 mg.
Bivirkningene er av lignende karakter som ved bruk av okskarbazepin (se Okskarbazepin), men de er vanligvis milde til moderate og opptrer særlig i starten av behandlingen. Vanligst er svimmelhet og søvnighet. Hyponatremi og allergiske hudreaksjoner som for okskarbazepin.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 2,5 g har vært gitt i kliniske studier.
Klinikk: Lite beskrevet, se ev. Karbamazepin.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt, men vil sjelden være indisert.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Undersøkelser hos gravide mangler. Det er sannsynlig at økt glukuronidering under svangerskap medfører reduserte serumkonsentrasjoner av monohydroksykarbazepin, slik som under behandling med okskarbazepin.
Forsiktighet ved behandling av eldre. Dosen bør justeres etter kreatininclearance. Kan redusere effekten av hormonell antikonsepsjon. Forlenget PQ-tid i EKG er observert. Forsiktighet hos pasienter som har forlenget PQ-tid også av andre årsaker.
Kjent atrioventrikulært (AV)-blokk grad 2 eller 3. Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.
Kontroll av s-natrium, særlig hos eldre og pasienter som bruker andre legemidler som kan redusere natriumnivået (f.eks. diuretika).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Kan redusere effekten av hormonell antikonsepsjon.
Verrotti A, Loiacono G, Rossi A, Zaccara G. Eslicarbazepine acetate: an update on efficacy and safety in epilepsy. Epilepsy Res 2014;108:1-10 S
Svendsen T, Brodtkorb E, Reimers A, Molden E, Sætre E, Johannessen SI, Johannessen Landmark C. Pharmacokinetic variability, efficacy and tolerability of eslicarbazepine acetate-A national approach to the evaluation of therapeutic drug moni-toring data and clinical outcome. Epilepsy Res. 2017;129:125-131
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 948,50 |
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 30 stk | C | Blå resept | 1 790,- |
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 60 stk | C | Blå resept | 3 543,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 30 stk | C | Blå resept | 1 790,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 948,50 |
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 30 stk | C | Blå resept | 1 790,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Eslikarbazepinacetat: 50 mg/1 ml | 200 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 30 stk | C | Blå resept | 1 790,- |
- Zebinix - 2care4 ApS
- Zebinix - Abacus Medicine A/S
- Zebinix - BIAL - Portela & Companhia, S.A
- Zebinix - Bial
- Zebinix - Orifarm AS
Karbamazepin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Hemmer spenningsstyrte natriumkanaler i den nevronale cellemembranen på lignende måte som fenytoin. Påvirker paroksysmal smerte.
Biotilgjengelighet: Tabletter, mikstur: 70–80 %, stikkpiller: 60 %, depottabletter: 60–70 %. Biotilgjengeligheten kan øke noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres nesten fullstendig i leveren ved CYP3A4, og har en aktiv metabolitt, 10-11-karbamazepinepoksid, og metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene. Er gjenstand for autoinduksjon ved langtidsbehandling (1–2 uker eller lengre). Halveringstiden er 25–60 timer etter en enkeltdose, 15–20 timer ved langtidsbehandling, 9–10 timer ved samtidig bruk av andre enzyminduserende legemidler (fenobarbital, fenytoin, rifampicin og naturlegemidlet johannesurt).
Fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall. Trigeminusnevralgi. Nevralgiske smerter. Krampebeskyttelse ved alkoholabstinens. Manisk depressiv lidelse.
Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell: Antiepileptika. Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
- Epilepsi. Dosen bør økes gradvis for å unngå initiale bivirkninger. Dosejustering etter innledende behandling kan være nødvendig pga. autoinduksjon.
Standardpreparatene bør gis 3 ganger i døgnet. Depotpreparatene kan doseres 2 ganger og gir likevel jevnere serumkonsentrasjoner. Serumkonsentrasjoner er veiledende (se Tabell: Antiepileptika. Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder), dosering først og fremst etter klinisk effekt.- Voksne: Innledningsvis 100 mg × 2, gradvis økning med 100 mg hver 3. dag inntil optimal effekt. Vedlikeholdsdosen ligger rundt 600–1200 mg daglig, av og til noe høyere.
- Barn: Innledningsvis 1–2 mg/kg kroppsvekt × 2 (× 3 ved mikstur), gradvis økning som for voksne, til vedlikeholdsdose på 10–20 mg/kg kroppsvekt/døgn.
- Trigeminusnevralgi: Gradvis økning fra 100 mg × 2 til 600–1200 mg daglig.
- Alkoholabstinens: 400–600 mg initialt (ikke depotformulering, ev. mikstur), deretter 200 mg × 3 i 7–10 dager.
Toksisitet: Barn: 200–400 mg gir som regel lett, 500–600 mg moderat og > 1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2–2,4 g til 14-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 1,2–2,4 g gir som regel lett, 3–10 g moderat til alvorlig og > 10 g alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50–85 mol/liter forventes lett, > 100 mol/liter moderat og > 170 mol/liter alvorlig til svært alvorlig forgiftning.
Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å stige i 1–3 døgn etter inntak.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens, dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier, AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp etter latens.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Konsentrasjonsavhengige bivirkninger forekommer ofte i starten av behandlingen, særlig ved høy dosering og hos eldre. Vanligst er tretthet, svimmelhet, koordinasjonsvansker og hodepine. Synsforstyrrelser med akkomodasjonsvansker og diplopi er ikke uvanlig. Gastrointestinale symptomer i form av kvalme og av og til forstoppelse eller diaré forekommer. Eksantem er vanlig og Stevens–Johnsons syndrom kan opptre. Bloddyskrasier/beinmargsdepresjon er rapportert, likeens alvorlig leveraffeksjon. Karbamazepin kan sannsynligvis bidra til å utvikle osteoporose ved langtidsbehandling. Hyponatremi kan utvikle seg hos noen pasienter. Den er vanligvis lett og er da sannsynligvis uten klinisk betydning. Arytmi kan forekomme, særlig hos eldre.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Graviditet: Kan gi fosterskade, delvis av lignende type som fenytoin, men også nevralrørsdefekter (0,5–1 %). Amming: Kan brukes av ammende.
Eldre. Kardiovaskulær sykdom. Lever- og nyresykdom. Seponering må skje gradvis unntatt ved allergiske reaksjoner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Porfyri. Tidligere bloddyskrasier/beinmargsdepresjon. AV-blokk.
Klinisk kontroll spesielt i innledningsfasen. Serumkonsentrasjonsmåling.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Symptomer på bloddyskrasier. Bivirkninger. Graviditet. Nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Stikkpille | Karbamazepin: 125 mg | 5 stk | C | Blå resept | 1 980,30 |
| Stikkpille | Karbamazepin: 250 mg | 5 stk | C | Blå resept | 2 604,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Karbamazepin: 20 mg/1 ml | 300 ml | C | Blå resept | 116,30 |
| Tablett | Karbamazepin: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 99,50 |
| Tablett | Karbamazepin: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 115,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Karbamazepin: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 136,50 |
| Depottablett | Karbamazepin: 200 mg | 200 stk | C | Blå resept | 236,80 |
| Depottablett | Karbamazepin: 200 mg | 200 stk | C | Blå resept | 236,80 |
| Depottablett | Karbamazepin: 400 mg | 100 stk | C | Blå resept | 211,80 |
| Depottablett | Karbamazepin: 400 mg | 200 stk | C | Blå resept | 387,40 |
| Depottablett | Karbamazepin: 400 mg | 200 stk | C | Blå resept | 387,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Karbamazepin: 150 mg | 100 stk | C | Blå resept | 126,30 |
| Depottablett | Karbamazepin: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 262,10 |
| Depottablett | Karbamazepin: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 445,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Karbamazepin: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 262,10 |
- Carbamazepine Essential Pharma - Essential Pharma (M) Limited
- Tegretol - Novartis Norge (2)
- Tegretol Retard - Novartis Norge (2)
- Trimonil Retard - Desitin Arzneimittel GmbH
- Trimonil Retard - Orifarm AS
Okskarbazepin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Okskarbazepin omdannes raskt til monohydroksykarbazepin (MHD=likarbazepin, som består av R+S-likarbazepin), som står for mesteparten av den farmakologiske aktiviteten. På samme måte som med karbamazepin blir spenningsstyrte natriumkanaler i den nevronale cellemembranen hemmet. Pga. bedre tolerabilitet og mindre interaksjonspotensial kan det hos en del pasienter være enklere å bruke okskarbazepin enn karbamazepin.
Absorberes raskt og fullstendig ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved reduksjon til den aktive hovedmetabolitten MHD. Denne metaboliseres videre til inaktivt glukuronid. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 27 % som MHD. Halveringstiden for okskarbazepin er 1–2,5 timer, for MHD ca. 9 timer. Doseavhengig enzyminduksjon er rapportert. Okskarbazepin har enzyminduserende og -hemmende egenskaper, så vær obs på interaksjoner med andre legemidler.
Fokale anfall med eller uten sekundær generalisering, som monoterapi eller tilleggsbehandling hos voksne og barn over 6 år.
Individuell og gradvis økning.
- Voksne: Anbefalt startdose er 300 mg × 2. Ved behov kan døgndosen økes med 600 mg med ca. en ukes mellomrom opp til 2400 mg. 1200 mg/døgn er en vanlig effektiv dose.
- Barn (> 6 år): Innledningsvis 8–10 mg/kg kroppsvekt/døgn fordelt på 2 doser. Ved behov kan dosen økes gradvis med maksimalt 10 mg/kg/døgn med en ukes mellomrom opp til 46 mg/kg/døgn.
Tentativ terapeutisk plasmakonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
De konsentrasjonsavhengige sentralnervøse bivirkningene er av samme type som ved behandling med karbamazepin, men kan være mindre fremtredende (se Karbamazepin). Gastrointestinale bivirkninger som kvalme, forstoppelse og diaré kan også forekomme. Overfølsomhetsreaksjoner, bl.a. eksantem er sjeldnere enn ved bruk av karbamazepin, men det forekommer kryssintoleranse hos ca. 20–30 %. Stevens–Johnsons syndrom kan forekomme, likeens trombocytopeni og leverreaksjoner. Tendensen til hyponatremi kan være sterkere enn med karbamazepin og særlig utpreget hos eldre pasienter. Dette gir vanligvis ingen symptomer, men alvorlig hyponatremi med s-natrium < 125 mmol/l har vært sett hos opp til 3 % av pasientene. Arytmi, særlig hos eldre, er også rapportert.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig noe mindre toksisk enn karbamazepin.
Barn: < 600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 6 g til 16-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 3 g ga ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Antakelig likt som Karbamazepin, se nedenfor.
Felles for Karbamazepin:
Toksisitet: Barn: 200–400 mg gir som regel lett, 500–600 mg moderat og > 1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2–2,4 g til 14-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 1,2–2,4 g gir som regel lett, 3–10 g moderat til alvorlig og > 10 g alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50–85 mol/liter forventes lett, > 100 mol/liter moderat og > 170 mol/liter alvorlig til svært alvorlig forgiftning.
Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å stige i 1–3 døgn etter inntak.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens, dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier, AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp etter latens.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Noen få kasuistikker, samt strukturell likhet med karbamazepin, har reist mistanke om teratogen effekt. Teratogent i dyreforsøk. Redusert serumkonsentrasjon er vanlig under svangerskap.
Redusert nyrefunksjon. Seponering må skje gradvis unntatt ved overfølsomhetsreaksjoner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Kontroll av s-natrium, særlig hos eldre og pasienter som bruker andre legemidler som kan redusere natriumnivået (f.eks. diuretika). Plasmakonsentrasjonskontroll.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Graviditet. Nedsatt effekt av peroral antikonsepsjon.
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig J, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; EURAP Study Group. Comparative risk of major congenital malformations with eight different antiepileptic drugs: a prospective cohort study of the EURAP registry. Lancet Neurol. 2018;17(6):530-538.
Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentra-tions During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Ef-fects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.
Birnbaum AK, Meador KJ, Karanam A, Brown C, May RC, Gerard EE, Gedzelman ER, Pe-novich PE, Kalayjian LA, Cavitt J, Pack AM, Miller JW, Stowe ZN, Pennell PB; MONEAD Investigator Group. Antiepileptic Drug Exposure in Infants of Breastfeeding Mothers With Epilepsy. JAMA Neurol. 2020;77(4):441-450
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Okskarbazepin: 300 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Okskarbazepin: 300 mg | 50 stk | C | - | |
| Tablett | Okskarbazepin: 600 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Okskarbazepin: 600 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett med modifisert frisetting | Okskarbazepin: 300 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | Blå resept | 454,30 |
| Tablett | Okskarbazepin: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 535,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | Blå resept | 454,30 |
| Tablett | Okskarbazepin: 150 mg | 100 stk | C | Blå resept | 219,- |
| Tablett | Okskarbazepin: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 333,20 |
| Tablett | Okskarbazepin: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 535,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | Blå resept | 454,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
- Apydan - Desitin
- Apydan extent - Desitin
- Trileptal - 2care4 ApS
- Trileptal - Novartis
- Trileptal - Novartis Norge (2)
- Trileptal - Orifarm AS
- Trileptal orifarm - Orifarm
Rufinamid
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Triazolderivat med blokkerende effekt på spenningsstyrte natriumkanaler i den nevronale cellemembranen.
Høy biotilgjengelighet med absorbsjon over 85 % som kan øke ved samtidig matinntak, men avta med økende dose. Halveringstiden er 6–10 timer. Metabolisering skjer via hydrolyse til en inaktiv metabolitt som skilles ut via nyrene.Rufinamid har enzyminduserende egenskaper og kan påvirke komedikasjon; vær obs på interaksjoner.
Tilleggsbehandling av anfall ved Lennox-Gastauts syndrom hos pasienter over 4 år.
Individuell, avhengig av respons og bivirkninger. Fordeles på to doser.
- Barn 1 - 4 år, med eller uten valproat: Startdose 10 mg/kg/døgn
- Barn fra 4 år < 30 kg uten samtidig valproatbehandling: Startdose 200 mg/døgn, kan økes med 200 mg/døgn hver annen dag inntil totalt 1000 mg/døgn.
- Barn fra 4 år < 30 kg med valproatbehandling: Samme opptrapping, men kun til totalt 600 mg/døgn.
- Voksne og barn fra 4 år > 30 kg: Startdose 400 mg, med 400 mg økning hver annen dag. Anbefalt total døgndose er avhengig av kroppsvekt (30-50 kg: 1800 mg, 50-70 kg: 2400 mg, > 70 kg: 3200 mg).
- Se mer detaljert doseringsplan i preparatomtalen: Inovelon® (Felleskatalogen)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 7200 mg/dag ga ingen vesentlige symptomer.
Klinikk og behandling: Inntil videre se Karbamazepin eller bivirkninger.
Tretthet, kvalme, brekninger og redusert matlyst kan være forbigående. Utslett som krever seponering kan forekomme. Status epilepticus har vært rapportert.
Overbehandling er vanlig ved Lennox-Gastauts syndrom. Ved polyterapi kan sentralnervøse bivirkninger av antiepileptika addere seg.
Pasienter med Lennox-Gastauts syndrom må følges særlig godt opp med henblikk på bivirkninger fordi kommunikasjonsevnen ofte er redusert.. Ved bruk av flere antiepileptika bør man vurdere nedtrapping av et av de andre dersom rufinamid har klar effekt. Ved utilfredsstillende effekt må rufinamid seponeres gradvis.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Rufinamid: 40 mg/1 ml | 460 ml | C | H-resept | 1 181,80 |
| Tablett | Rufinamid: 100 mg | 10 stk | C | H-resept | 101,10 |
| Tablett | Rufinamid: 200 mg | 60 stk | C | H-resept | 783,40 |
| Tablett | Rufinamid: 400 mg | 100 stk | C | H-resept | 2 331,60 |
- Inovelon - Eisai GmbH
Andre antiepileptika
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Overdoseringsavsnittet nedenfor er en samleomtale for flere av legemidlene i gruppen. Denne teksten er hentet inn i de individuelle omtalene der den er relevant, og er i flere tilfeller supplert av konkret informasjon om det enkelte legemiddel.
Se derfor de individuelle omtalene for informasjon om overdosering.
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Brivaracetam
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Kjemisk beslektet med levetiracetam. Den primære mekanismen for den antiepileptiske effekten antas å være en høy og selektiv binding til synaptisk vesikkelprotein 2A (SV2A). Det er vist at brivaracetam modulerer den presynaptiske eksocytosen av nevrotransmittere som glutamat og virker dermed dempende.
Brivaracetam viser lineær farmakokinetikk med liten intra- og interindividuell variasjon. Egenskapene omfatter fullstendig absorpsjon, høy fettløselighet med rask penetrasjon til hjernen og svært lav proteinbinding. Etter omfattende biotransformasjon til farmakologisk inaktive metabolitter er det renal utskillelse. Metabolismen skjer primært ved hydrolyse (ca. 60%) og sekundært ved hydroksylering via CYP2C19 (ca. 30%). Halveringstiden er ca. 9 timer.
Tilleggsbehandling ved behandling av fokale epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne og ungdom fra og med 2 år med epilepsi.
Den anbefalte startdosen er enten 50 mg/dag eller 100 mg/dag, basert på legens vurdering av nødvendig anfallsreduksjon i forhold til potensielle bivirkninger. Dosen bør fordeles på to like doser gitt morgen og kveld. Ut fra individuell respons og tolerabilitet, kan dosen justeres i området 50 mg/dag til 200 mg/dag. For dosering hos barn i ulike aldersgrupper, se detaljer i preparatomtalen til Briviact® (Felleskatalogen).
Eksponering for brivaracetam øker ved kronisk leversykdom. En startdose på 50 mg/dag bør overveies. Maksimal daglig dose på 150 mg fordelt på to doser anbefales ved nedsatt leverfunksjon.
Dersom behandlingen med brivaracetam må seponeres, anbefales gradvis nedtrapping med 50 mg/dag hver uke. Etter 1 ukes behandling med 50 mg/dag, anbefales en siste behandlingsuke med dosen 20 mg/dag.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 1400 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Antiepileptika, diverse; se nedenfor.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Vanligst er somnolens og svimmelhet. Influensalignende symptomer og depresjon/angst kan også forekomme. Nedsatt appetitt er vanlig. Selvmordstanker og aggresjon er mindre vanlig. Nøytropeni er rapportert.
Generelt:
Felles for Antiepileptika:
Se aktuelle avsnitt i terapikapitlet Epilepsi.
Graviditet
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se felles tekst for antiepileptika nedenfor.
Felles for Antiepileptika:
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av medfødte misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4–6 %) enn i den generelle befolkningen (2–3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, særlig når det gjelder valproat. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte virkestoffene.
Amming
Tatt i betraktning fordelene av legemidlet for moren, bør det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med brivaracetam skal avsluttes.
Selvmordstanker og selvmordsrelatert adferd er observert. For mulige legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Klinisk og individuell. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Bivirkninger. Graviditet og amming.
Klitgaard H, Matagne A, Nicolas JM, Gillard M, Lamberty Y, De Ryck M, Kaminski RM, Leclercq K, Niespodziany I, Wolff C, Wood M, Hannestad J, Kervyn S, Kenda B. Brivarace-tam: Rationale for discovery and preclinical profile of a selective SV2A ligand for epilepsy treatment. Epilepsia. 2016 Apr;57(4):538-48.
Nicolas JM, Hannestad J, Holden D, Kervyn S, Nabulsi N, Tytgat D, Huang Y, Chanteux H, Staelens L, Matagne A, Mathy FX, Mercier J, Stockis A, Carson RE, Klitgaard H. Brivarace-tam, a selective high-affinity synaptic vesicle protein 2A (SV2A) ligand with preclinical evidence of high brain permeability and fast onset of action. Epilepsia. 2016 Feb;57(2):201-9
Klein P, Tyrlikova I, Brazdil M, Rektor I. Brivaracetam for the treatment of epilepsy. Expert Opin Pharmacother. 2016 Feb;17(2):283-95
Svendsen T, Brodtkorb E, Linge HL, Burns ML, Johannessen SI, Nakken KO, Lossius MI, Landmark CJ. Efficacy, tolerability and pharmacokinetic variability of brivaracetam in adults with difficult-to-treat epilepsy. Epilepsy Res. 2022;183:106946
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Brivaracetam: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 385,70 |
| Tablett | Brivaracetam: 25 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 359,50 |
| Tablett | Brivaracetam: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 359,50 |
| Tablett | Brivaracetam: 75 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 385,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Brivaracetam: 10 mg/1 ml | 10 x 5 ml | C | 4 115,50 | |
| Mikstur, oppløsning | Brivaracetam: 10 mg/1 ml | 300 ml | C | Blå resept | 1 442,10 |
| Tablett | Brivaracetam: 10 mg | 14 stk | C | Blå resept | 361,90 |
| Tablett | Brivaracetam: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 385,70 |
| Tablett | Brivaracetam: 25 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 359,50 |
| Tablett | Brivaracetam: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 359,50 |
| Tablett | Brivaracetam: 75 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 385,70 |
- Briviact - 2care4 ApS
- Briviact - UCB Pharma S.A.
Felbamat
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Antiepileptisk effekt ved et bredt spekter av anfallstyper. Flere virkningsmekanismer er fore-slått, bl.a. hemming av glutamaterge reseptorer og påvirkning av andre cellulære mål for å dempe eksitabilitet.
Absorpsjonen er ca. 90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, til bl.a. en metabolitt som kan være levertoksisk. Metabolittene skilles hovedsakelig ut via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Felbamat kan indusere og hemme omdanningen av andre legemidler; vær obs på interaksjoner.
Tilleggsmedikasjon ved Lennox‑Gastauts syndrom hos voksne og barn over 4 år. Behandlingsresistent epilepsi med fokale anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne og barn over 14 år. Indikasjonsområdet begrenses av alvorlige bivirkninger.
- Voksne og barn over 14 år: Anbefalt startdose er 600–1200 mg/dag fordelt på 2–3 doser. Dosen kan økes med 600 mg/dag med 1–2 ukers mellomrom avhengig av klinisk respons inntil 3600 mg fordelt på 3–4 doser. Individuell dosering avhengig av komedikasjon.
- Barn mellom 4 og 14 år: Anbefalt startdose er 7,5–15 mg/kg/dag fordelt på 2–3 doser. Maksimal dose er 45 mg/kg/dag fordelt på 3–4 doser. Individuell dosering avhengig av komedikasjon.
Serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Behandlingen skal startes av spesialist i nevrologi eller pediatri. Oppfølging bør skje under oppsyn av en spesialist i nevrologi eller pediatri.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 300 mg forventer ingen eller lette symptomer. > 600 mg til sykehus.
Voksne: > 8 g til sykehus. Inntil 5 g forventer ingen til lett forgiftning. 12 g (i løpet av 12 timer) ga lett og 36 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Andre Antiepileptika nedenfor.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Hodepine, kvalme, søvnvansker, svimmelhet, somnolens, nedsatt appetitt, vekttap, oppkast, dobbeltsyn. Alvorlige hematologiske bivirkninger i form av trombocytopeni, levkopeni, pancytopeni, anemi, og aplastisk anemi (insidens ca. 1 per 4000) har vært rapportert. Levertoksisitet kan også forekomme, i blant i form av akutt leversvikt som har vært fatal i 30 % av tilfellene. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner kan oppstå, bl.a. anafylaktisk sjokk og Stevens–Johnsons syndrom.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Opplysninger mangler. Pga. mulig risiko for beinmargsdepresjon hos foster bør felbamat ikke gis til gravide.
Amming: Bør unngås hos ammende til erfaring foreligger.
Interaksjonsproblematikk. Samtidig som behandling med felbamat startes, reduseres dosen av karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og valproat med 20–30 %. Redusert lever- og nyrefunksjon. Senere dosejusteringer av karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og/eller valproat baseres på kliniske observasjoner og serumkonnsentrasjonsmålinger etter hvert som felbamatdosen økes.
Nedsatt leverfunksjon. Porfyri. Tidligere bloddyskrasi.
Pga. faren for hematologiske bivirkninger og levertoksisitet bør hemoglobin og blodcelleverdier, inkludert differensialtelling, og leverprøver kontrolleres før behandling startes og hver annen uke mens behandlingen pågår, samt i tre måneder etter seponering. Ved kliniske tegn som ekkymose, petekkier, blødning eller tegn på infeksjon eller anemi, skal blodcelletelling gjøres umiddelbart. Ved hemoglobinfall (< 10 g/100 ml), nøytropeni (< 1,5⋅109/l) eller trombocytopeni (< 150⋅109/l) skal behandlingen avsluttes og pasienten utredes med tanke på mulig aplastisk anemi. Risikoen for aplastisk anemi avtar etter ett år, og rutinemessige blodprøvekontroller kan da gjøres med lengre intervaller. Behandlingseffekten bør evalueres etter tre måneder. Hvis anfallssituasjonen ikke er klart bedret, bør preparatet seponeres gradvis.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Det er viktig at pasientene og ev. deres pårørende er informert om de kliniske faresignalene både ved beinmargsuppresjon og ved leversvikt. Graviditet. Amming. Prevensjon. Felbamat kan gi redusert effekt av peroral antikonsepsjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Felbamat: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 944,- |
- Taloxa - N.V. Organon - Kloosterstraat
Gabapentin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Gabapentin er en GABA-analog uten noen GABAerge effekter. Hemming av spenningsavhengige kalsiumkanaler i CNS. Virker ved fokale anfall med og uten generalisering og ved nevrogen smerte. Gabapentin og pregabalin er ikke lenger klassifisert under ATC-gruppe N03, Antiepileptika men som N02A, Andre analgetika.
Biotilgjengeligheten ved peroral tilførsel er doseavhengig: 60 % ved 300 mg dose og ca. 42 % ved 800 mg dose. Metaboliseres ikke, men utskilles uendret, hovedsakelig via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Halveringstiden er direkte korrelert til kreatininclearance.
Tilleggsmedikasjon ved epilepsi med fokale anfall med eller uten sekundær generalisering hos pasienter ned mot 6 år som ikke blir tilfredstillende kontrollert med tradisjonelle antiepileptika. Godkjent som monoterapi over 12 år. Perifer nevropatisk smerte, som utgjør den største delen av forbruket..
- Barn (> 6 år): Brukes sjelden.
- Voksne og barn over 12 år: Gradvis økning med 300 mg/dag til 900 mg (eller lavere), deretter økning med 300–600 mg/dag inntil vedlikeholdsdose. Vanlig vedlikeholdsdose er 1200–2400 mg/dag oppdelt i tre doser. Doser opp til 4800 mg kan forsøkes. Redusert dose ved nedsatt nyrefunksjon og hos eldre.
Serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Legemidler (helsekrav til førerkort): Se Førerkort – veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men sannsynligvis lav akutt toksisitet.
Barn: < 600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600 mg til 2,5-åring ga etter kull ingen symptomer. 48 g til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: < 8 g forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Som for Antiepileptika, andre; se nedenfor. Kramper er mindre sannsynlig, men rapportert etter svært store doser.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Konsentrasjonsavhengige: Nedsatt våkenhet og konsentrasjonsevne. Koordinasjonsforstyrrelser, tremor, taleforstyrrelser, synsforstyrrelser og dobbeltsyn. Dyspepsi, perifert ødem, levkocytopeni, kløe. Man har funnet en mulig doseavhengig økning av anfallsfrekvensen hos et lite antall pasienter.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.
Amming: Overgang til morsmelk er moderat
Nedsatt nyrefunksjon.
Nyrefunksjonskontroll. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Bivirkninger.
Baftiu A, Feet SA, Larsson PG, Burns ML, Henning O, Sætre E, Molden E, Granas AG, Jo-hannessen SI, Landmark CJ. Utilisation and polypharmacy aspects of antiepileptic drugs in elderly versus younger patients with epilepsy: A pharmacoepidemiological study of CNS-active drugs in Norway, 2004-2015. Epilepsy Res. 2018;139:35-42
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Gabapentin: 50 mg/1 ml | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Gabapentin: 50 mg/1 ml | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Gabapentin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Gabapentin: 50 mg/1 ml | 150 ml | C | 1 317,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Gabapentin: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 105,- |
| Kapsel, hard | Gabapentin: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 204,60 |
| Kapsel, hard | Gabapentin: 300 mg | 50 stk | C | Blå resept | 120,40 |
| Kapsel, hard | Gabapentin: 400 mg | 100 stk | C | Blå resept | 273,70 |
| Tablett | Gabapentin: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 366,30 |
| Tablett | Gabapentin: 800 mg | 100 stk | C | Blå resept | 493,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Gabapentin: 50 mg/1 ml | 150 ml | C | 2 593,90 |
- GabaLiquid GeriaSan - Infectopharm
- Gabapentin rosemont - Rosemont Pharmaceuticals
- Gabapentin stada - Stada Arzneimittel AG
- Neurisol - Oresund Pharma ApS
- Neurontin - Viatris Healthcare Limited
- Shaktatin - 2care4 Generics ApS
Lakosamid
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Hemming av langsomme spenningsavhengige natriumkanaler, men gir tilsvarende effekt som andre natriumkanalhemmende antiepileptika.
Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Proteinbindingen er lav (< 15 %). Halveringstiden er ca. 13 timer. Eliminasjonen skjer dels ved biotransformasjonhepatisk metabolisme (30 % CYP2C19), dels utskillelse uendret gjennom nyrer (40 %).
Monoterapi og tilleggsbehandling av epilepsi med fokale anfall med eller uten generalisering hos pasienter > 2 år. Tilleggsbehandling hos voksne og barn >4 år ved generalisert epilepsi.
Monoterapi: Anbefalt startdose er 50 mg to ganger daglig som bør økes til 100 mg to ganger daglig etter en uke. Ytterligere økning kan skje ukentlig med 50 mg to ganger daglig til anbefalt maksimal dose 300 mg to ganger daglig.
Tillegsbehandling: Anbefalt startdose er 50 mg to ganger daglig, som bør økes til 100 mg to ganger daglig etter en uke. Ytterligere økning kan skje ukentlig med 50 mg to ganger daglig til anbefalt maksimal dose 200 mg to ganger daglig. Overgang mellom peroral og intravenøs administrasjon kan gjøres direkte.
Se detaljer i preparatomtalen til Vimpat® (Felleskatalogen).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se ev. generell informasjon for Andre antiepileptika:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Vanligst er svimmelhet. Hodepine, kvalme, dobbeltsyn og koordinasjonsforstyrrelse. EKG-forandringer i form av forlenget PR-intervall hos enkelte pasienter, men klinisk betydning er usikker.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av andre legemidler som er forbundet med PR-forlengelse (f.eks. karbamazepin, lamotrigin, pregabalin) og klasse I-antiarytmika.
2. eller 3. grads AV-blokk.
Klinisk kontroll, særlig i behandlingens første fase.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Graviditet.
Halford JJ, Lapointe M. Clinical perspectives on lacosamide. Epilepsy Currents 2009;9:1-9
Ben-Menachem E. Lacosamide: an investigational drug for adjunctive treatment of partial onset seizures. Drugs Today 2008;44:35-40
Rauck RL, Shaibani A, Biton V, Simpson J, Koch B. Lacosamide in painful diabetic peripheral neuropathy: a phase 2 double-blind placebo-controlled study. Clin J Pain. 2007;23:150-8
Svendsen T, Brodtkorb E, Baftiu A, Burns ML, Johannessen SI, Johannessen Landmark C. Therapeutic Drug Monitoring of Lacosamide in Norway: Focus on Pharmacokinetic Variability, Efficacy and Tolerability. Neurochem Res. 2017;42(7):2077-2083.
Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentrations During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Effects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Lakosamid: 10 mg/1 ml | 20 ml | C | 591,20 | |
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 150 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 049,90 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 14 stk | C | Blå resept | 122,50 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 381,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 150 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 049,90 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 381,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 150 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 049,90 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 381,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Lakosamid: 10 mg/1 ml | 20 ml | C | 591,20 | |
| Sirup | Lakosamid: 10 mg/1 ml | 200 ml | C | Blå resept | 412,50 |
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 14 stk | C | Blå resept | 208,70 |
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 150 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 049,90 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 14 stk | C | Blå resept | 122,50 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 381,20 |
- Lacosamide Accord - Accord Healthcare S.L.U.
- Lacosamide Medical Valley - Medical Valley Invest AB
- Vimpat - Abacus Medicine A/S
- Vimpat - Orifarm AS
- Vimpat - UCB Pharma S.A.
Lamotrigin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Lamotrigin har dokumentert effekt ved fokale anfall, absenser, generaliserte tonisk-kloniske anfall og ved Lennox-Gastauts syndrom. Lamotrigin hemmer spenningsstyrte natriumkanaler på samme måte som karbamazepin, fenytoin m.fl.
Biotilgjengeligheten er tilnærmet 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ved konjugering med glukuronsyre via primært UGT1A4 til inaktive metabolitter som utskilles via nyrene. Induserer i moderat grad sin egen metabolisme. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Metabolismen påvirkes av andre antiepileptika og f.eks. østrogenholdige p-piller.
Monoterapi eller tilleggsbehandling ved fokale og generaliserte anfall, også absenser og anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom, hos pasienter > 2 år. Bipolar lidelse hos voksne, hovedsakelig som forebyggende behandling mot depressive episoder.
Individuell. Gradvis forsiktig opptrapping. Se detaljer i preparatomtalen til Lamictal® (Felleskatalogen).
- Voksne og ungdom > 13 år:
- Monoterapi: Innledningsvis 25 mg/dag i to uker, deretter 50 mg/dag i to uker. Dosen kan økes med 50 mg hver eller annenhver uke til optimal effekt. Vanlig vedlikholdsdose er 100–200 mg/dag fordelt på 1–2 doser.
- Kombinasjonsbehandling med valproat: Innledningsvis 25 mg hver annen dag i to uker, deretter 25 mg hver dag i to uker. Dosen kan økes med 25 mg hver eller annenhver uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 100 mg/dag som kan gis i en dose.
- Kombinasjon med enzyminduserende antiepileptika: Innledningsvis 50 mg/dag i to uker, deretter 100 mg/dag i to uker. Dosen kan økes med 50–100 mg hver eller annenhver uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 200–400 mg/dag fordelt på 2 doser.
- Barn 2–12 år:
- Monoterapi ved typiske absenser: Innledningsvis 0,3 mg/kg/dag i to uker, deretter 0,6 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 0,6 mg/kg/dag hver eller annenhver uke til optimal effekt. Vanlig vedlikeholdsdose er 1–10 mg/kg/dag fordelt på 1–2 doser.
- Kombinasjonsbehandling med valproat med/uten andre antiepileptika: Innledningsvis 0,15 mg/kg kroppsvekt/dag i to uker, deretter 0,3 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 0,3 mg/kg hver eller annenhver uke til 1–5 mg/kg/dag til maksimalt 200 mg/dag.
- Kombinasjon med enzyminduserende antiepileptika (uten valproat): Innledningsvis 0,6 mg/kg/dag i to uker, deretter 1,2 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 1–2 mg/kg hver eller annenhver uke til 1–5 mg/kg opp til maks 400 mg/dag fordelt på to doser.
Tentativ terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Barn: > 200 mg til sykehus. <150 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: >1300 mg til sykehus. 500–1000 mg forventes lett, 1350–3500 forventes moderat og > 4 g forventes moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Brugadaliknende EKG-forandringer og komplett hjerteblokk er rapportert. Hemodialyse svært sjelden aktuelt. Se også i gruppeomtalen Andre antiepileptika:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Tretthet, ataksi, svimmelhet, hodepine, kvalme, døsighet og søvnløshet, men vanligvis lite fremtredende ved monoterapi. Hudutslett. Stevens–Johnsons syndrom (særlig sett ved rask opptrapping av dosen og ved kombinasjon med valproat). Utslett kan opptre som ledd i et hypersensitivitetssyndrom med systemiske symptomer som feber, lymfeknutesvulst, ansiktsødem samt blod‑ og leverforandringer. Enkelte tilfeller av alvorlig toksisk epidermal nekrolyse har vært rapportert, særlig hos barn. Noen pasienter har opplevd en økning i antall anfall.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Serumkonsentrasjoner kan synke til under halvparten under graviditet og øker raskt etter forløsning.
Amming: Overgang til morsmelk er høy. Forsiktighet ved amming med høye doser pga. risiko for farmakologiske effekter hos barnet, særlig hos nyfødte pga. lav metaboliseringskapasitet. Serumkonsentrasjonsmålinger hos barnet kan være aktuelt.
Rask opptrapping av dosen kan medføre økt risiko for hudutslett, særlig i kombinasjon med valproat. Spesiell forsiktighet bør utvises hos barn. Bør ikke gis til pasienter med nedsatt nyre‑ eller leverfunksjon. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Klinisk og individuell.
Uridin difosfat glukuronosyl transferase (UGT)-genotyping er aktuelt ved mangelfull effekt eller lav serumkonsentrasjon av lamotrigin (Lamictal).
Ved UGT-genotyping undersøkes det for en genvariant i UGT1A4 (*3) som gir unormalt rask nedbrytning av lamotrigin (Lamictal). Bærere av denne varianten risikerer dårlig effekt pga. lav serumkonsentrasjon. For pasienter som har UGT1A4*3 er det aktuelt å øke dosen for å oppnå adekvat effekt av lamotrigin.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Graviditet og amming. Bivirkninger, spesielt hypersensivitetsreaksjoner. Det gjøres oppmerksom på at konsentrasjonen av lamotrigin kan synke betydelig under svangerskap og ved samtidig bruk av perorale antikonsepsjonsmidler som inneholder etinyløstradiol. Antikonsepsjonsmidler som kun inneholder gestagener, synes ikke å påvirke lamotriginkonsentrasjonen på samme måte, men kan påvirke til en viss grad. Følg med på serumkosentrasjonen.
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig J, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; EURAP Study Group. Comparative risk of major congenital malformations with eight different antiepileptic drugs: a prospective cohort study of the EURAP registry. Lancet Neurol. 2018;17(6):530-538.
Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentrations During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Effects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.
Birnbaum AK, Meador KJ, Karanam A, Brown C, May RC, Gerard EE, Gedzelman ER, Pe-novich PE, Kalayjian LA, Cavitt J, Pack AM, Miller JW, Stowe ZN, Pennell PB; MONEAD Investigator Group. Antiepileptic Drug Exposure in Infants of Breastfeeding Mothers With Epilepsy. JAMA Neurol. 2020;77(4):441-450
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lamotrigin: 100 mg | 56 stk | C | - | |
| Tablett | Lamotrigin: 200 mg | 56 stk | C | - | |
| Tablett | Lamotrigin: 25 mg | 56 stk | C | - | |
| Tablett | Lamotrigin: 50 mg | 56 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 100 mg | 98 stk | C | Blå resept | 464,90 |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 2 mg | 30 stk | C | Blå resept | 65,50 |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 200 mg | 98 stk | C | Blå resept | 855,- |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 25 mg | 56 stk | C | Blå resept | 114,50 |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 5 mg | 60 stk | C | Blå resept | 120,10 |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 172,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lamotrigin: 100 mg | 98 stk | C | - | |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 25 mg | 42 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lamotrigin: 100 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Lamotrigin: 200 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lamotrigin: 25 mg | 100 stk | C | - |
- Lamictal - GlaxoSmithKline (Ireland) Limited
- Lamictal - GlaxoSmithKline AS
- Lamictal - GlaxoSmithKline
- Lamotrigin 1a pharma - 1 A Pharma
- Lamotrigin aurobindo - Puren
Levetiracetam
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Hemmer synaptisk vesikkelprotein 2A som påvirker og hemmer eksocytose av nevrotransmittere som glutamat i synapsespalten og gir dermed en dempende effekt. Antagelig også hemming av AMPA/kainatreseptorer som kan forklare psykiske bivirkninger.
Biotilgjengeligheten er tilnærmet 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres kun lite ved enzymatisk hydrolyse, ved esteraser i blodet, til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 66 % umetabolisert. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Halveringstiden er direkte korrelert til kreatininclearance.
Monoterapi av fokale epileptiske anfall med eller uten generalisering hos pasienter > 16 år. Tilleggsbehandling av fokale epileptiske anfall med eller uten generalisering i alle aldre ned til spebarn > 1 måned og av myoklone og tonisk-kloniske anfall hos voksne og ungdom > 12 år med genetisk (idiopatisk) generalisert epilepsi.
Serumkonsentrasjonene kan forutsies ut fra peroral dose uttrykt som mg/kg kroppsvekt. Det anbefales å starte med 250 mg × 2. Etter behov kan døgndosen økes med 500 mg hver eller hver 2. uke inntil 1500 mg × 2. Hos barn > 4 år 10 mg/kg × 2 som startdose. De fleste barn greier seg med opptrapping av dosen til 20–30 mg/kg/døgn. Infusjonsvæske til intravenøst bruk fortynnes i minst 100 ml NaCl 0,9 % og gis over 15 minutter. Tentativ terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men sannsynligvis lav akutt toksisitet.
Barn: < 2 g forventes ingen eller lette symptomer. 3 g til 5-åring ga lett forgiftning.
Voksne: > 15 g til sykehus. 30 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se generelt for Andre antiepileptika nedenfor. Leukopeni og trombocytopeni er sett.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2025) om endring av sprøytevolum og tilhørende risiko for overdosering av mikstur til barn.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
De hyppigst bivirkningene er nasofaryngitt, somnolens, hodepine, fatigue og svimmelhet. Psykiske bivirkninger som bl.a. nervøsitet/irritabilitet, depresjon og følelsesmessig labilitet og nevrologiske som amnesi og dyskinesi kan forekomme. Bloddyskrasier er rapportert.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Første trimester-data fra mer enn 1000 graviditeter har ikke gitt holdpeunkter for teratogene effekter, men risiko kan ikke helt utelukkes.
Amming: Overgang til morsmelk er moderat. Preliminære undersøkelser har vist svært lav konsentrasjon levetiracetam i blodet hos ammebarn. Barna bør observeres for sedasjon eller dårlig vektøkning.
Nedsatt nyrefunksjon.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2025) om risiko for overdosering av mikstur til barn etter endring av sprøytevolum.
Nyrefunksjonskontroll, særlig hos eldre.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Graviditet og amming.
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig J, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; EURAP Study Group. Comparative risk of major congenital malformations with eight different antiepileptic drugs: a prospective cohort study of the EURAP registry. Lancet Neurol. 2018;17(6):530-538.
Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentrations During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Effects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.
Birnbaum AK, Meador KJ, Karanam A, Brown C, May RC, Gerard EE, Gedzelman ER, Pe-novich PE, Kalayjian LA, Cavitt J, Pack AM, Miller JW, Stowe ZN, Pennell PB; MONEAD Investigator Group. Antiepileptic Drug Exposure in Infants of Breastfeeding Mothers With Epilepsy. JAMA Neurol. 2020;77(4):441-450
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 10 x 5 ml | C | 1 679,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 157,- |
| Tablett | Levetiracetam: 500 mg | 100 stk | C | Blå resept | 643,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 157,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 10 x 5 ml | C | 1 679,70 | |
| Mikstur, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 150 ml | C | Blå resept | 230,70 |
| Mikstur, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 150 ml | C | Blå resept | 230,70 |
| Mikstur, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 300 ml | C | Blå resept | 425,10 |
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 157,- |
| Tablett | Levetiracetam: 250 mg | 100 stk | C | Blå resept | 378,30 |
| Tablett | Levetiracetam: 250 mg | 50 stk | C | Blå resept | 207,30 |
| Tablett | Levetiracetam: 500 mg | 100 stk | C | Blå resept | 643,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 157,- |
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 200 stk | C | Blå resept | 2 277,70 |
| Tablett | Levetiracetam: 250 mg | 100 stk | C | Blå resept | 378,30 |
| Tablett | Levetiracetam: 500 mg | 100 stk | C | Blå resept | 643,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Granulat | Levetiracetam: 250 mg | 100 doser | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Levetiracetam: 10 mg/1 ml | 10 x 100 ml | C | 1 834,- | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Levetiracetam: 5 mg/1 ml | 10 x 100 ml | C | 1 104,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Levetiracetam: 250 mg | 60 stk | C | - | |
| Dispergerbar tablett | Levetiracetam: 500 mg | 60 stk | C | - |
- Keppra - 2care4 ApS
- Keppra - Abacus Medicine A/S
- Keppra - Orifarm AS
- Keppra - UCB Pharma S.A.
- Levetiracetam Accord - Accord Healthcare S.L.U.
- Levetiracetam desitin - Desitin
- Levetiracetam Stragen - Stragen Nordic A/S
- Spritam - Aprecia
Perampanel
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Selektiv ikke-kompetitiv postsynaptisk AMPA-glutamatreseptorantagonist. Virker dermed dempende på glutamaterg eksitabilitet.
Rask absorpsjon. Ca. 95 % bundet til plasmaproteiner. Metaboliseres via oksidasjon (CYP3A) med påfølgende glukuronidering. Halveringstid 105 timer; i kombinasjon med karbamazepin 25 timer. Utskilles via urin (30 %) og feces (70 %), hovedsakelig som metabolitter.
Tilleggsbehandling av epilepsi med fokale anfall med eller uten generalisering hos pasienter over 4 år. Tilleggsbehandling av generaliserte anfall hos voksne og barn >7 år ved idiopatiske generalisert epilepsi.
Dosering én gang daglig ved leggetid. Behandlingen startes med 2 mg/døgn og økes i trinn på 2 mg/døgn. Titreringshastigheten er avhengig av kombinasjonsbehandling og individuell respons. Kombinert med CYP 3A-induserende legemidler (bl.a. karbamazepin, okskarbazepin, fenytoin) anbefales ukentlig doseøkning. Ved annen tilleggsbehandling bør ikke dosen økes hyppigere enn hver annen uke, og ofte sjeldnere, som hver fjerde uke. Doser på 4–12 mg/døgn er effektiv behandling, avhengig av komedikasjon.
Svimmelhet og søvnighet er svært vanlig, særlig kort tid etter medisininntak. Psykiske bivirkninger. Tilfeller av aggresjon er rapportert (doserelatert, og gjerne ved for rask opptrapping av dosen).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se ev. generell omtale av Andre antiepileptika:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Ikke anbefalt under graviditet.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Klinisk kontroll, særlig i startfasen.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Kan påvirke evnen til bilkjøring. Redusert effekt av gestagenbaserte prevensjonsmidler er påvist med døgndose på 12 mg.
Ustøhet og fall, særlig hos eldre. Nedtrapping bør skje gradvis, men lang halveringstid reduserer faren for raskt inntredende seponeringsreaksjoner. Nedsatt leverfunksjon kan redusere omsetningen. Ikke anbefalt til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, hvis ikke strengt nødvendig.
Lossius IMB, Svendsen T, Sødal HF, Kjeldstadli K, Lossius MI, Nakken KO, Johannessen Landmark C. Effect and tolerability of perampanel in patients with drug-resistant epilepsy. Epilepsy Behav. 2021;119:107965.
Franco V, Crema F, Iudice A, Zaccara G, Grillo E. Novel treatment options for epilepsy: Focus on perampanel. Pharmacol Res. 2013 Jan 1;70(1):35-40.lacosamide. Epilepsy Currents 2009;9:1-9
Löscher W, Schmidt D. Epilepsy: perampanel-new promise for refractory epilepsy? Nat Rev Neurol. 2012 Dec;8(12):661-2.
Rektor I. Perampanel , a novel, non-competitive, selective AMPA receptor antagonist as adjunctive therapy for treatment-resistant partial-onset seizures. Expert Opin Pharmacother. 2013 Feb;14(2):225-35.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Perampanel: 0.5 mg/1 ml | 340 ml | C | Blå resept | 2 011,40 |
| Tablett | Perampanel: 10 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 347,50 |
| Tablett | Perampanel: 12 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 347,50 |
| Tablett | Perampanel: 2 mg | 7 stk | C | Blå resept | 286,- |
| Tablett | Perampanel: 4 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 145,20 |
| Tablett | Perampanel: 6 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 282,60 |
| Tablett | Perampanel: 8 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 347,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Perampanel: 0.5 mg/1 ml | 340 ml | C | Blå resept | 2 011,40 |
| Tablett | Perampanel: 6 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 282,60 |
- Fycompa - Eisai GmbH
- Fycompa - Orifarm AS
Pregabalin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Pregabalin hemmer spenningsavhengige kalsiumkanaler i CNS og har ingen GABAerg effekt. Det er påvist effekt ved fokale anfall med eller uten generalisering og ved nevropatiske smertetilstander. Effekt er også dokumentert ved angsttilstander. Gabapentin og pregabalin er ikke lenger klassifisert som ATC-kode N03, Antiepileptika, men som N02A, Andre analgetika.
Biotilgjengeligheten er 90 % eller mer ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke i leveren, men utskilles hovedsakelig uendret via nyrene. Halveringstiden er ca. 6 timer og direkte korrelert til kreatininclearance.
Epilepsi, som tilleggsbehandling hos voksne med fokale og sekundært generaliserte anfall. Sentral og perifer nevropatisk smerte hos voksne, som utgjør den største delen av forbruket. Generalisert angstlidelse.
Døgndosen av pregabalin gis fordelt på 2 eller 3 daglige doser. Ved epilepsi gis innledningsvis 150 mg daglig. Dosen kan økes til 300 mg etter en uke, og etter hvert til maksimalt 600 mg daglig ved behov. Noen pasienter kan ha behov for lavere startdose og forsiktigere opptrapping. Ved nevropatisk smerte gis innledningsvis 150 mg daglig. Dosen kan økes til 300 mg etter 3–7 dager, og hvis nødvendig til maksimalt 600 mg etter ytterligere 7 dager. Dosereduksjon er nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, når kreatininclearance er lavere enn 60 ml/minutt (se tabell i preparatomtale for Lyrica® (Felleskatalogen)).
Legemidler (helsekrav til førerkort): Se Førerkort – veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 300 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 2 g forventes ingen eller lette symptomer, 2,7 g ga ingen til lett og 3,75 g ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for gruppen “Andre antiepileptika”:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
De vanligste bivirkningene er svimmelhet og søvnighet. Disse bivirkningene er de som oftest fører til seponering av pregabalin. Andre vanlige bivirkninger er vektøkning, ødemer, munntørrhet og forstoppelse. Se under Forsiktighetsregler angående misbruk/avhengighet.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Tilbakeholdenhet anbefales pga. risiko for farmakologiske effekter hos barnet og manglende erfaring med bruk hos ammende.
Nedsatt nyrefunksjon. Risiko for toleranseutvikling, misbruk, avhengighet.
Nyrefunksjonskontroll. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Bivirkninger, risiko for toleranseutvikling, misbruk, avhengighet.
Westin A. Pregabalin bør flyttes til reseptgruppe B. Tidsskr Nor Legeforen 2013 133:
615-6. doi: 10.4045/tidsskr.13.0013
Baftiu A et al. Utilisation and polypharmacy aspects of antiepileptic drugs in elderly versus younger patients with epilepsy: A pharmacoepidemiological study of CNS-active drugs in Norway, 2004-2015. Epilepsy Res. 2018;139:35-42
fhi.no. ATC-index.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pregabalin: 150 mg | 100 x 1 stk | B | Blå resept | 403,40 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 150 mg | 14 stk | B | Blå resept | 167,10 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 225 mg | 56 stk | B | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 25 mg | 56 stk | B | Blå resept | 134,80 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 25 mg | 56 stk | B | - | |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 300 mg | 56 stk | B | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 75 mg | 100 x 1 stk | B | Blå resept | 296,90 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 75 mg | 14 stk | B | Blå resept | 167,10 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 75 mg | 56 stk | B | - | |
| Mikstur, oppløsning | Pregabalin: 20 mg/1 ml | 473 ml | B | - | |
| Mikstur, oppløsning | Pregabalin: 20 mg/1 ml | 473 ml | B | Blå resept | 982,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pregabalin: 25 mg | 56 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pregabalin: 25 mg | 56 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Pregabalin: 20 mg/1 ml | 473 ml | B | - |
- Lyrica - Upjohn EESV
- Pregabalin krka - KRKA
- Pregabalin zentiva - Zentiva
- Pregabalin-neuraxpharm - Neuraxpharm Arzneimittel GmbH
Senobamat
- Revidert:
- 12.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Senobamat virker ved to ulike virkningsmekanismer, som en allosterisk modulator av GABAA-reseptorer og som hemmer av spenningsstyrte natriumkanaler. Eksakt virkningsmekanisme ved fokale anfall er ukjent.
- Absorpsjon ≥ 88% ved oralt inntak. Median Tmaks: 1-4 timer.
- Proteinbinding 60%, primært til albumin.
- Halveringstid 50-60 timer.
- Steady state oppnås etter 14 dager.
- Metabolisme Primært glukuronidering via UGT2B7, i mindre grad via UGT2B4. Mindre metabolismeveier inkluderer oksidering via CYP2E1, CYP2A6 og CYP2B6 og i mindre grad via CYP2C19 og CYP3A4/CYP3A5.
- Utskilles primært via urin.
- Senobamat er en en enzyminduser og -hemmer, se SPC.
Tilleggsbehandling hos voksne pasienter fra 18 år med fokale anfall, med eller uten sekundær generalisering, dersom man ikke har hatt tilstrekkelig effekt av minst to andre anfallsreduserende legemidler.
Før oppstart: EKG (for å utelukke kort-QT-tid (f.eks. kort QT-syndrom SQTS), elektrolyttstatus, nyre- og leverstatus, suicidalitet, og ev. interaksjoner.
Startdose: 12,5 mg en gang daglig. Forsiktig opptrapping annenhver uke mot en måldose på 200 mg. Mulig videre doseøkning til 400 mg/dag, men pt. begrenset klinisk erfaring. Se anbefalt opptrappingsskjema og dosering for spesielle pasientgrupper i SPC.
Seponering:
Bør utføres gradvis for å minimere muligheten for tilbakevendende anfall (dvs. over minst 2 uker), med mindre påkrevet umiddelbar behandlingsstopp.
Glemt dose:
Tas så snart pasienten husker det, med mindre det er <12 timer til neste planlagte dose.
Administrasjon: Svelges med et glass vann. Kan tas med eller uten mat. Kan ikke deles nøyaktig da det ikke er delestrek. Doseres en gang om dagen pga. lang halveringstid, morgen eller kveld.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Se “Andre antiepileptika”:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Vanlige bivirkninger er tretthet, tåkesyn/diplopi, hodepine, forvirring, irritabilitet, talevansker, redusert hukommelse, hudutslett (DRESS er sjelden), munntørrhet, mage- tarmplager som kvalme, diaré/forstoppelse. Økte leverenzymer.
Beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se pkt 4.8 i SPC.
Andre: Hyperkalemi, fatigue, letargi mfl., se UpToDate.
Graviditet: Det foreligger begrenset dokumentasjon om dette, kun noe fra dyreforsøk. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand gjør at behandling er påkrevd. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i inntil fire uker etter avsluttet behandling.
Amming:
Utskillelse i human morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotte. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Som en forholdsregel bør amming opphøre ved behandling.
Fertilitet:
Effekt på fertilitet er ukjent.
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Familiært kort QT-tid-syndrom.
Sakte opptrapping for å unngå alvorlige hudreaksjoner (legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer - DRESS). Dette er ikke observert i de kliniske studiene med den anbefalte opptrappingshastigheten.
Forkortet QT-tid er observert, og forsiktighet bør utvises i kombinasjon med andre legemidler med tilsvarende effekt. Skal ikke brukes av de som har et familiært kort QT-syndrom.
Selvmordstanker.
Inneholder laktose.
Ved nedsatt nyre- og leverfunksjon skal dosen tilpasses, da mild-moderat svikt fører til hhv. 1,5 og 2-foldig økning i serumkonsentrasjon. Ved evt. overdosering forventes søvnighet, tretthet og svimmelhet. Det foreligger ingen kliniske studier for barn 0-18 år.
Se pkt 4.4 i SPC for utdypende.
Se SLV interaksjonssøk for N03AX25 senobamat.
Senobamat kan redusere eksponering for legemidler primært metabolisert av CYP3A4 og 2B6. Senobamat kan øke eksponering av legemidler primært metabolisert av CYP2C19. Ved start eller seponering av senobamat eller ved endring av dosen, kan det ta to uker å nå det nye nivået av enzymaktivitet. Se SPC.
Hjerterytme, nyre- og leverfunksjon og elektrolyttstatus.
Fare for økning i leverenzymer, og disse bør måles ved oppstart og på vedlikeholdsdose.
Serumkonsentrasjonsmåling er pt ikke tilgjengelig, men er under utarbeidelse, se Farmakologiportalen.
Se SPC pkt 4.7 og Førerkortveilederen 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen (§§ 35–37).
Bivirkninger. Trafikkfare. Alkohol.
Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi somnolens, svimmelhet, fatigue, nedsatt syn og andre CNS-relaterte symptomer som kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten anbefales å ikke kjøre bil, bruke komplekse maskiner eller delta i andre potensielt farlige aktiviteter inntil det er kjent om senobamat påvirker evnen til å utføre disse oppgavene.
Graviditet, amming, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger - spesielt tidlige symptomer på DRESS og hypersensitivitet - se pkt 4.8 i SPC.
Sperling MR et al. Cenobamate (YKP3089) as adjunctive treatment for uncontrolled focal seizures in a large, phase 3, multicenter, open-label safety study. Epilepsia. 2020;61(6):1099-108.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Senobamat: 200 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Senobamat: 100 mg | 14 stk | C | Blå resept | 852,- |
| Tablett | Senobamat: 100 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 310,70 |
| Tablett | Senobamat: 12.5 mg | 14 stk | C | Blå resept | 1 559,10 |
| Tablett | Senobamat: 150 mg | 14 stk | C | Blå resept | 869,- |
| Tablett | Senobamat: 150 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
| Tablett | Senobamat: 200 mg | 14 stk | C | Blå resept | 885,90 |
| Tablett | Senobamat: 200 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
| Tablett | Senobamat: 25 mg | 14 stk | C | Blå resept | 1 559,10 |
| Tablett | Senobamat: 50 mg | 14 stk | C | Blå resept | 834,90 |
| Tablett | Senobamat: 50 mg | 28 stk | C | Blå resept | 885,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Senobamat: 150 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
| Tablett | Senobamat: 200 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
- Ontozry - Abacus Medicine A/S
- Ontozry - Angelini Pharma S.p.A.
- Ontozry - Orifarm AS
Stiripentol
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Stiripentol kan sannsynligvis virke på flere måter ved behandling av epilepsi. Det er påvist direkte GABA-erge effekter, bl. a. i form av en allosterisk binding til GABA-A reseptoren. Dessuten hemmer stiripentol flere CYP450-isoenzymer (bl.a. 3A4, 2C19 og 2D6) og øker plasmakonsentrasjonene av legemidler som metaboliseres ved hjelp av disse. Stiripentol kan slik både forsterke effekten og øke risikoen for bivirkninger av andre antiepileptika, slik som karbamazapin, valproat, fenytoin, fenobarbital og mange benzodiazepiner.
Stiripentol blir raskt absorbert. Det tar ca. 1,5 time å nå maksimal serumkonsentrasjon. Total biotilgjengelighet er ikke kjent. Proteinbindingen er høy (ca. 99 %). Halveringstiden øker med økende dose pga. metningskinetikk, og varierer fra 4,5 timer til 13 timer eller mer. Stiripentol blir metabolisert via CYP1A2, CYP2C19 og CYP3A4 og andre isoenzymer. Forsiktighet må utvises når stiripentol kombineres med andre legemidler som hemmer eller induserer ett eller flere av disse enzymene (NB! Cannabidiol). Stiripentol har kraftig enzymhemmende egenskaper som påvirker annen komedikasjon; sjekk alltid mulige interaksjoner.
Tilleggsbehandling mot epilepsi ved Dravet syndrom (alvorlig myoklon epilepsi i tidlig barnealder). Gis sammen med klobazam og valproat når denne kombinasjonen ikke gir tilstrekkelig kontroll av generaliserte tonisk-kloniske anfall.
Behandlingen bør innledes av pediater/nevrolog med erfaring i diagnostisering og behandling av epilepsi. Døgndosen fordeles på 2 eller 3 inntak i forbindelse med måltider. Behandlingen startes med gradvis økning over 3 dager (ukentlig) til anbefalt dose på 30-50 mg/kg/dag som tillegg til klobazam (se Klobazam) og valproat (se Valproat). Se detaljert opptrappingsplan i produktomtalen til Diacomit® (Felleskatalogen).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se ev. generell informasjon for “Andre antiepileptika” nedenfor.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Svært vanlig er dårlig matlyst og vekttap (særlig i kombinasjon med valproat) og dessuten søvnighet, søvnvansker, ataksi, hypotoni og ufrivillige bevegelser. Lavt antall hvite blodlegemer er rapportert. Atferdsforstyrrelser kan forekomme.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Pasientene må overvåkes med henblikk på bivirkninger som kan skyldes redusert eliminasjon av valproat og særlig av klobazam. Serumkonsentrasjoner må kontrolleres og dosene må justeres. Bruk av stiripentol ved svekket lever- og/eller nyrefunksjon anbefales ikke. Det er anbefalt kontroll av hvite blodlegemer og leverprøver. Andre samtidig brukte legemidler bør alltid vurderes i forhold til mulige farmakokinetiske interaksjoner med stiripentol. NB! Også måling av fritt valproat ved samtidig behandling, pga høy proteinbinding for begge og mulig fortrenging av valproat; slik at totalkonsentrasjonen ikke gir et tilstrekkelig bilde på eksponeringen.
Overfølsomhet overfor virke- eller hjelpestoffer. Tidligere psykose (delirium).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Chiron C et al. Stiripentol in severe myoclonic epilepsy in infancy: a randomised placebo-controlled study. Lancet 2000;356:1638-42
Quilichini PP et al. Stiripentol, a putative antiepileptic drug, enhances the duration of opening of GABA-A receptor channels. Epilepsia 2006;47:704-16
Chiron C. Stiripentol. Neurotherapeutics 2007;4:123-5
Fisher JL. The anticonvulsant stiripentol acts directly on the GABA(A) receptor as a positive allorestic modulator. Neuropharmacology 2009;56:190-7
Brigo F, Igwe SC, Bragazzi NL. Stiripentol add-on therapy for drug-resistant focal epilepsy. Cochrane databse syst rev. 2022;9:CD009887.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Stiripentol: 250 mg | 60 stk | C | H-resept | 2 613,60 |
| Kapsel, hard | Stiripentol: 500 mg | 60 stk | C | H-resept | 5 058,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Stiripentol: 250 mg | 60 stk | C | H-resept | 2 613,60 |
| Kapsel, hard | Stiripentol: 500 mg | 60 stk | C | H-resept | 5 058,80 |
| Pulver til mikstur, suspensjon | Stiripentol: 250 mg | 60 x 1 dose | C | H-resept | 2 613,60 |
| Pulver til mikstur, suspensjon | Stiripentol: 500 mg | 60 x 1 dose | C | H-resept | 5 058,80 |
- Diacomit - Abacus Medicine A/S
- Diacomit - Biocodex
Topiramat
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Topiramat har en rekke virkningsmekanismer og hemmer spenningsstyrte natrium/kalsiumkanaler, har GABA erge effekt som øker hemningen, en antagonistisk effekt på AMPA/kainat-reseptorer til glutamat som motvirker eksitasjonen, og en hemmende effekt på karboanhydrase. Dokumentert effekt både ved fokale og generaliserte epileptiske anfall og som migreneprofylakse.
Biotilgjengeligheten er 80 % eller mer ved peroral tilførsel. Metaboliseres til en viss grad i leveren ved hydroksylering, hydrolyse og glukuronidering. Inaktive metabolitter som hovedsakelig utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 20 timer og direkte korrelert til kreatininclearance.
Tilleggsbehandling hos voksne og barn fra 2 år ved fokale epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering, primært generaliserte tonisk-kloniske anfall og ved Lennox-Gastauts syndrom. Også godkjent som monoterapi ved fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall hos pasienter > 6 år. Forebyggende behandling ved migrene.
Individuell. Lav startdose og gradvis opptrapping inntil ønsket effekt. Se detaljer i produktinformasjonen til Topimax® (Felleskatalogen).
- Som tilleggsmedikasjon:
- Voksne og barn > 16 år: Dosetitreringen starter vanligvis med 25 mg og økes med 25–50 mg hver eller annen hver uke. Vanlig døgndose er 200–400 mg fordelt på to doser.
- Barn 2–16 år: Anbefalt startdose er 1–3 mg/kg kroppsvekt/dag første uke. Økning med 1–3 mg/kg/dag hver eller hver annen uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 5–9 mg/kg/dag.
Langsom opptrapping bedrer tolerabiliteten. Noen trenger høyere dose, særlig pasienter som også bruker karbamazepin og fenytoin.
- Som monoterapi:
- Voksne og barn > 12 år: Titrering starter med 25 mg. Dosen kan økes hver uke eller hver annen uke med 25–50 mg daglig inntil klinisk respons. Anbefalt maksimal døgndose 500 mg.
Referanseområde for serumkonsentrasjoner, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: > 4 g til sykehus. 8 g og 20 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se felles tekst for “Andre antiepileptika” nedenfor. Kan gi metabolsk acidose av varierende grad, også langvarig.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Konsentrasjonsavhengige: Hukommelsesvansker, talevansker, tretthet, koordinasjonsforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, synsforstyrrelser og nedsatt konsentrasjonsevne, depresjon, angst, emosjonell labilitet, hypokinesi, anoreksi, parestesier. Gastrointestinale symptomer med kvalme og mavesmerter kan forekomme. Vekttap er en vanlig bivirkning. Topiramat kan disponere for utvikling av nyrestein.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet
Topiramat kan forårsake alvorlige medfødte misdannelser og veksthemning hos fosteret dersom det brukes under graviditet. Observasjonsstudier indikerer også en mulig økt risiko for nevrologiske utviklingsforstyrrelser, inkludert autismespekterforstyrrelser, intellektuell funksjonsnedsettelse og ADHD ved bruk av topiramat under graviditet. Se Nye tiltak for å hindre bruk av topiramat under graviditet (DMP). Se også generelt om graviditet og antiepileptika:
Felles for Antiepileptika:
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av medfødte misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4–6 %) enn i den generelle befolkningen (2–3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, særlig når det gjelder valproat. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte virkestoffene.
Amming
Tilbakeholdenhet med amming til mer erfaring foreligger.
Noen pasienter har lav terskel for sentralnervøse bivirkninger. Enkelte tåler ikke preparatet, mens andre kan kreve en spesielt forsiktig opptrapping. Pasienter som får topiramat, bør følges grundig opp i titreringsfasen. Redusert nyrefunksjon. Eldre. Adekvat hydrering pga. fare for nyresten. Seponering bør skje langsomt og forsiktig.
Klinisk.
Referanseområdet er nylig oppdatert. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Doseavhengig redusert effekt av hormonell antikonsepsjon (> 200 mg/døgn).
Bjørk MH, Zoega H, Leinonen MK, Cohen JM, Dreier JW, Furu K, Gilhus NE, Gissler M, Hálfdánarson Ó, Igland J, Sun Y, Tomson T, Alvestad S, Christensen J. Association of Prenatal Exposure to Antiseizure Medication With Risk of Autism and Intellectual Disability. JAMA Neurol. 2022 Jul 1;79(7):672-681.
Reimers A, Berg JA, Burns ML, Landmark CJ. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Jun 26;137(12-13):864-865
Den Norske Legeforening: Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi. 2018
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Topiramat: 200 mg | 2 x 28 stk | C | Blå resept | 832,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Topiramat: 100 mg | 2 x 28 stk | C | Blå resept | 434,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Topiramat: 15 mg | 60 stk | C | Blå resept | 179,80 |
| Kapsel, hard | Topiramat: 25 mg | 60 stk | C | Blå resept | 182,50 |
| Tablett | Topiramat: 100 mg | 60 stk | C | Blå resept | 462,80 |
| Tablett | Topiramat: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 889,40 |
| Tablett | Topiramat: 25 mg | 60 stk | C | Blå resept | 182,50 |
| Tablett | Topiramat: 50 mg | 60 stk | C | Blå resept | 299,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Topiramat: 200 mg | 2 x 28 stk | C | Blå resept | 832,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Topiramat: 6 mg/1 ml | 100 ml | C | - | |
| Mikstur, suspensjon | Topiramat: 6 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
- Topamax - Orifarm AS
- Topimax - 2care4 ApS
- Topimax - Janssen-Cilag AS
- Topimax - Orifarm AS
- Topiramat SA - Sykehusapotekene HF
Valproat
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Bredspektret antiepileptisk effekt. Særlig effekt ved generaliserte anfallsformer, men er også virksomt ved fokale anfall. Flere virkningsmekanismer inkludert effekter på GABAerge mekanismer. Kan også ha effekt ved bipolar lidelse, særlig akutte manier.
Biotilgjengeligheten er ca. 90 % for enterotablett og ca. 80 % for depotpreparat. Metaboliseres i stor grad i leveren, hovedsakelig ved mitokondriell betaoksidasjon. CYP2C9 og CYP2C19 er involvert i metabolismen. Inaktive metabolitter, men 4-en-VPA kan bidra til levertoksisitet. Metabolittene utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Generaliserte anfall, særlig ved juvenil myoklon epilepsi. Fokale anfall. Status epilepticus hos voksne. Bipolar lidelse. Valproat er kontraindisert under graviditet, med mindre egnet alternativ behandling ikke finnes. Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (beskrevet nedenfor) er oppfylt.
- Peroralt: Individuell dosering.
Voksne: Startdose: 150-300 mg. Økes i trinn á 150-300 mg inntil vedlikeholdsdose 600-2400 mg/d fordelt på 2 doser.
Barn: 5-10 mg/kg/d (opptil 150-300mg, maks 600mg/d) fordelt på 2 doser/d.
Gradvis oppbygging til ca. 10 mg/kg/døgn i løpet av 3-7 dager. Ytterligere doseøkning etter behov med 1 ukes intervall. Ved kombinasjon med enzyminduserende antiepileptika kan man starte med 20 mg/kg/døgn. Se også Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Døgndosen for depotformuleringene deles på to doser. - Parenteralt: Hos voksne vanligvis 5-10 mg/kg langsomt (5-10 minutter) intravenøst, fulgt av kontinuerlig infusjon eller gjentatte injeksjoner etter behov. Hos barn anbefales en startdose på 20-40 mg/kg/døgn fordelt på 1-2 doser, men erfaringene er begrenset. Ved status epilepticus hos voksne kan det gis en initial støtdose på 900(-1200) mg over 10 minutter. Ny støtdose (300-900 mg/10 minutter) kan ved behov gjentas etter 10 minutter og være etterfulgt av en kontinuerlig infusjon på 100-200 mg/time. Total metningsdose er 25-30 mg/kg, se Tabell 2 i terapikapitlet Kortfattet behandlingsplan for konvulsiv status epilepticus. Valproat er foreløpig ikke godkjent til behandling av status epilepticus hos barn. Sprinkle kapsler med granulat (Deprakote sprinkle på godkjenningsfritak) kan gis i PEG.
- Se også preparatomtalen til Orfiril® (Felleskatalogen).
Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Behandlingen bør startes og overvåkes av lege som har erfaring med diagnostisering og behandling av epilepsi eller manisk-depressiv lidelse.
Toksisitet: Barn: < 50 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 200 mg/kg har gitt alvorlig forgiftning.
Voksne: < 75 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 6 g er en estimert toksisk dose. > 400 mg/kg gir som regel alvorlig forgiftning.
Serumkonsentrasjoner: > 700 μmol/liter forventes lett og > 3000 μmol/liter alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Somnolens, uklarhet, uro, oppkast og diaré. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon og ev. hjerneødem (forårsaket av valproinindusert karnitinmangel). Takykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid og ev. hjertestans. Hypernatremi, hypokalsemi, hypoglykemi, ammoniakkstigning i blod, metabolsk acidose, leukopeni og trombocytopeni. Ev. pankreatitt og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull (ofte behov for store doser kull) hvis indisert. Symptomatisk behandling i hovedsak, men vurder levokarnitin og hemodialyse i tillegg ved alvorlig forgiftning. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Søvnighet, håravfall, vektøkning, skjelving og innsovningsvansker. Leverskade med fatal utgang er rapportert. Stupor med økt plasmakonsentrasjon av ammoniakk kan forekomme. Hamatologiske bivirkninger, særlig trombocytopeni. NB! Forsiktighetsregler. Menstruasjonsforstyrrelser og utvikling av polycystisk ovarialsyndrom. Pankreatitt er rapportert som sjelden bivirkning. Hos enkelte pasienter, særlig hos eldre, kan det opptre en gradvis og snikende utvikling av parkinsonisme og demens som er reversibel etter seponering av valproat.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Det europeiske legemiddelkontoret har forsterket advarslene mot bruk av valproat hos jenter og kvinner i fertil alder. Valproat er kontraindisert under graviditet, med mindre egnet alternativ behandling ikke finnes. Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (se «Kjære helsepersonell-brev» fra 18.10.2018) er oppfylt. Barn av mødre som har brukt valproat i svangerskapet, har høy risiko for alvorlige utviklingsforstyrrelser og medfødte misdannelser:
- Risikoen for medfødte misdannelser kan være inntil 10 %, men det er individuelt og doseavhengig.
- Inntil 40% opplever forsinket psykomotorisk utvikling
- Gjennomsnittlig intelligenskvotient (IQ) reduseres med 7-10 poeng
- Økt forekomst av autismelignende tilstander og ADHD
Det er godt dokumentert at valproat øker risikoen for nevralrørsdefekter (trolig til totalt 1-2 % av de eksponerte fostrene), og slik behandling er indikasjon for prenatal diagnostikk. Bruk av folatsupplement før graviditet kan redusere risikoen for nevralrørsdefekter, noe som kan oppstå i alle svangerskap. Så langt er det imidlertid ikke grunnlag for å si at det forebygger fosterskader eller misdannelser grunnet valproateksponering.
Amming: Kan brukes av ammende.
Risikoen for leverskade er størst når legemidlet brukes sammen med andre antiepileptika hos mindreårige barn, særlig dersom det samtidig foreligger utviklingshemning og spesielt ved mitokondriell sykdom (Obs! POLG-mutasjon). Interkurrent sykdom, inntak av salisylater og sviktende ernæring synes å kunne disponere for leverskade. Valproat må unngås hos pasienter med leverlidelse eller ved mistanke om enzymdefekter i leveren. Kvinner i fertil alder bør overvåkes med henblikk på polycystisk ovarialsyndrom. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om risiko for unormale utfall av graviditet.
Ytterligere et Kjære helsepersonell-brev er utsendt 18.10.2018 om viktige nye kontraindikasjoner, sterkere advarsler og forholdsregler for å forhindre at gravide eksponeres for valproat.
Fra Kjære helsepersonell-brev fra Sikkerhetsinformasjon Statens legemiddelverk (nå DMP), 18.10.2018:
- Valproat skal ikke brukes av jenter eller fertile kvinner, med mindre de ikke tåler andre behandlinger eller disse er ineffektive.
- Barn som blir eksponert for valproat under svangerskapet har en høy risiko for alvorlige utviklingsforstyrrelser (i opptil 30–40 % av tilfellene) og medfødte misdannelser (i ca. 10 % av tilfellene).
- Nye kontraindikasjoner gjelder for kvinner som er gravide og fertile kvinner:
- Ved epilepsi
- Valproat er kontraindisert under graviditet, med mindre egnet alternativ behandling ikke finnes.
- Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (se nedenfor) er oppfylt.
- Ved bipolar lidelse
- Valproat er kontraindisert ved graviditet.
- Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (se nedenfor) er oppfylt.
- Ved epilepsi
- For fertile kvinner som for øyeblikket bruker valproat, kan det være nødvendig å revurdere behandlingen for å avgjøre om betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet er oppfylt.
- Forskrivende lege må sikre at pasienten får utlevert skjemaet som informerer om risiko for fosterskade ved behandling med valproat og pasientveiledningen.
- Farmasøyten må sikre at pasientkortet følger med hver utlevering av valproat og at pasienten forstår innholdet, samt understreke sikkerhetsinformasjonen, inkludert behovet for effektiv prevensjon.
- Hovedelementene i det graviditetsforebyggende programmet kan finnes her: Kjære helsepersonell.
Graviditet. Se over under Forsiktighetsregler.
Nedsatt lever‑, nyre‑ eller pankreasfunksjon.
Risikopasienter mht. leveraffeksjon må særlig i behandlingens første halvår overvåkes med henblikk på symptomer i form av kvalme, brekninger, hodepine, sløvhet og ødemer. Slike symptomer kan sammen med en forverret anfallssituasjon være de første tegn til leverskade. Ved mistanke om bivirkninger fra leveren må det umiddelbart utføres laboratoriemessig kontroll av leverprøver (synteseprøver som fibrinogen og INR, samt transaminaser, bilirubin og ammoniakk). Blodprøvekontroller erstatter ikke den kliniske overvåkningen.
NB! Vurdere rekvirering av fri, ubundet valproatkonsentrasjon i tilfeller med bivirkninger eller tegn på toksisitet innenfor referanseområdet for total valproat og ved lavt albumin, uremi, evt. graviditet (der dette likevel forekommer), lav og høy alder og komedikasjon med stiripentol eller cannabidiol.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Pasienter og/eller foreldre må informeres grundig om faresymptomene på leverbivirkninger. Hos eldre barn og voksne som bruker monoterapi og som ellers er friske, er det svært liten risiko for leverskade. Kvinner i fertil alder skal orienteres om potensiell teratogen effekt og mulig påvirkning av barnets kognitive og adferdsmessige utvikling, samt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser. Betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet må følges.
Tomson T, Marson A, Boon P, Canevini MP, Covanis A, Gaily E, Kälviäinen R, Trinka E. Valproate in the treatment of epilepsy in women and girls. Recommendations from a joint Task Force of ILAE-Commission on European Affairs and European Academy of Neurology (EAN). Epilepsia. 2015 Apr 8. doi: 10.1111/epi.13021.
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig JJ, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; , EURAP Study Group. Dose-dependent teratogenicity of valproate in mono- and polytherapy: an observational study. Neurology. 2015 Sep 8;85(10):866-72
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig J, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; EURAP Study Group. Comparative risk of major congenital malformations with eight different antiepileptic drugs: a prospective cohort study of the EURAP registry. Lancet Neurol. 2018;17(6):530-538.
Christensen J et al. Prenatal valproate exposure and risk of autism spectrum disorders and childhood autism. JAMA. 2013 Apr 24;309(16):1696-703.
Alvestad S. et al. Valproat fortsatt viktig for kvinner med generalisert epilepsi. Tidsskriftet, 2019
Den Norske Legeforening: Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi, 2018
Johannessen Landmark C, Johannessen SI, Patsalos PN. Therapeutic drug monitoring of an-tiepileptic drugs: current status and future prospects.
Expert Opin Drug Metab Toxicol. 2020;16(3):227-238.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Valproinsyre: 125 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Valproinsyre: 125 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterokapsel, hard | Valproinsyre: 125 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Valproinsyre: 500 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Valproinsyre: 300 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Valproinsyre: 75 mg | 100 stk | C | - | |
| Depotkapsel, hard | Valproinsyre: 75 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Valproinsyre: 150 mg | 100 stk | C | Blå resept | 135,90 |
| Enterotablett | Valproinsyre: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 223,90 |
| Enterotablett | Valproinsyre: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 435,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Valproinsyre: 100 mg/1 ml | 5 x 3 ml | C | 633,80 | |
| Mikstur, oppløsning | Valproinsyre: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | Blå resept | 583,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Valproinsyre: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotgranulat | Valproinsyre: 1000 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 618,80 |
| Depotgranulat | Valproinsyre: 500 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 289,40 |
| Depotkapsel, hard | Valproinsyre: 150 mg | 100 stk | C | Blå resept | 177,50 |
| Depotkapsel, hard | Valproinsyre: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 253,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Valproinsyre: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 435,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Valproinsyre: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 796,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Valproinsyre: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Valproinsyre: 100 mg/1 ml | 5 x 10 ml | C | 1 716,90 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Valproinsyre: 100 mg/1 ml | 5 x 3 ml | C | 540,40 |
- Apo-divalproex - Apotex Inc.
- Depakote - Abbott
- Depakote Sprinkle - Abbott
- Deprakine Retard - Sanofi-aventis
- Ergenyl chrono - sanofi-aventis (2)
- Natriumvalproat SA - Sykehusapotekene HF
- Orfiril - Desitin Arzneimittel GmbH
- Orfiril - Desitin
- Orfiril long - Desitin Arzneimittel GmbH
- Orfiril - Orifarm AS
- Orfiril retard - Desitin Arzneimittel GmbH
- Orfiril Saft - Desitin
- Valproat Life Medical - Life Medical ApS (1)
Vigabatrin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Selektiv og irreversibel hemmer av GABA‑transaminase. Øker dermed konsentrasjon av den hemmende nevrotransmitteren GABA i hjernen. Virkningen er avhengig av ny syntese av enzymet, og vedvarer derfor i hjernen utover halveringstiden i blodet.
Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke, men utskilles uendret via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Halveringstiden er direkte korrelert til kreatininclearance.
Tilleggsbehandling av epilepsi med fokale og sekundært generaliserte anfall, men anvendes kun når alle andre behandlingsmuligheter er forsøkt pga fare for perifere synsfeltdefekter. Monoterapi ved infantile spasmer.
Individuell dosering med gradvis doseøkning. Ikke direkte relasjon mellom effekt og serumkonsentrasjonen; rutinemessige serumkonsentrasjonsmålinger inngår derfor ikke som del av oppfølgingen for dette legemidlet.
- Voksne: Vanlig startdose er 1000 mg. Døgndosen kan så titreres med 500 mg ukentlig, avhengig av klinisk respons, inntil 3000 mg/dag.
- Barn: Anbefalt startdose 40 mg/kg/døgn, økende til 80-100 mg/kg/døgn avhengig av klinisk respons.
- Spedbarn (infantile spasmer): Anbefalt startdose 50 mg/kg/døgn. Dosen kan titreres opp over 1 uke. Doser opp til 150 mg/kg/døgn er brukt med god toleranse.
Behandlingen skal startes av spesialist i nevrologi eller pediatri og bør også følges opp av slik spesialist.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 4 g forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 8,5–30 g ga etter ventrikkeltømming lett og 45 g ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, hodepine, svimmelhet, dobbeltsyn, forvirring, tremor, motorisk uro, somnolens, men også agitasjon og eksitasjon (særlig barn). Ved alvorlig forgiftning: Kramper og ev. akutt psykose. EEG-forandringer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Relativt vanlig (> 1 %): Konsentrisk innskrenket synsfelt er rapportert hos mange pasienter under vigabatrinbehandling. Dette er vanligvis irreversibelt. Redusert oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, somnolens, svimmelhet, søvnproblemer, synsforstyrrelser (diplopi), forvirring, depresjon, irritabilitet, agitasjon, paranoia, psykose hos disponerte pasienter. Et lite antall pasienter har erfart anfallsøkning (særlig myoklonier og absenser, men også generaliserte tonisk‑kloniske anfall). Magesmerter, kvalme, vektøkning.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.
Amming: Begrensede data tilsier at overgang til morsmelk er liten. Observer barnet pga. manglende erfaring med bruk hos ammende.
Hurtig seponering kan føre til anfallsøkning. Bør ikke gis ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlige psykiske plager og tidligere psykose. Tilbakeholdenhet ved nedsatt synsfunksjon. Ved holdepunkter for utvikling av innskrenket synsfelt må seponering vurderes. Behandling av spedbarn med infantile spasmer bør helst ikke overskride 6 måneder.
Nøye observasjon av ev. psykiske og nevrotoksiske effekter. Fenytoinkonsentrasjonen kan synke. Klinisk vurdering av effekt. Serumkonsentrasjonsmåling er ikke aktuelt, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Synsfeltinnskrenkningene er vanligvis asymptomatiske. Perimetri bør utføres før behandlingsstart og ved rutinemessig oppfølging (hver 6. måned).
Om bivirkninger (pasient og pårørende) bl.a. om påvirkning av synet. Graviditet.
Westall CA, Wright T, Cortese F, Kumarappah A, Snead OC 3rd, Buncic JR.Vigabatrin retinal toxicity in children with infantile spasms: An observational cohort study. Neurology. 2014 Dec 9;83(24):2262-8.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Vigabatrin: 500 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Granulat til mikstur, oppløsning | Vigabatrin: 500 mg | 50 x 1 stk | C | Blå resept | 431,50 |
| Tablett | Vigabatrin: 500 mg | 100 stk | C | Blå resept | 729,60 |
- Sabril - Sanofi
- Sabrilex - Sanofi-aventis Norge (3)
Zonisamid
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Sulfonamidderivat. Flere virkningsmekanismer, som hemming av spenningsavhengige natrium- og kalsiumkanaler og en viss karboanhydrasehemmende effekt.
Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, hovedsakelig via CYP3A4. Inaktive metabolitter, utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 30 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 60 timer.
Monoterapi eller tilleggsbehandling av fokale anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne. Tilleggsbehandling hos barn ≥ 6 år.
Gradvis opptrapping anbefales. Innledningsvis 50 mg daglig fordelt på to doser. Deretter kan dosen økes med 100 mg med 1 ukes intervaller. Etter titreringsfasen gis dosen 1–2 ganger daglig. Effektiv dose er vist å være 300–500 mg/døgn, ev. lavere hos personer som ikke får CYP-induserende midler. Barn ≥ 6 år: Anbefalt dose er 1 mg/kg/døgn 1 gang daglig uke 1 og 2, økninger på 1 mg/kg med 2 ukers intervaller fra uke 3. Tentativ terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 25 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se generelt for “Andre antiepileptika”:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Konsentrasjonsavhengige: Tretthet, konsentrasjonsvansker, nedsatt matlyst, svimmelhet, hodepine, kvalme, irritabilitet, depresjon. Vekttap er ikke uvanlig. Utslett kan oppstå. Stevens-Johnsons syndrom er rapportert. Kryssreaksjon ved sulfonamidhypersensitivitet kan forekomme. Bloddyskrasier er sett. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av topiramat med henblikk på bivirkninger relatert til den karboanhydrasehemmende effekten, slik som økt disposisjon for nyrestein, parestesier og redusert svetting med forhøyet kroppstemperatur.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er mangelfull.
Amming: Overgang til morsmelk er høy.
Lever- og nyresykdom. Bør brukes med forsiktighet sammen med andre karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Andre legemidler som kan gi nyrestein bør unngås. Seponering må skje langsomt, bortsett fra ved hypersensitivitetsreaksjoner.
Tidligere sulfonamidhypersensitivitet.
Klinisk kontroll. Serumkonsentrasjoner kan være en støtte.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger, spesielt hypersensitivitetsreaksjoner. Effekten av hormonell antikonsepsjon påvirkes ikke.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Zonisamid: 100 mg | 98 stk | C | Blå resept | 1 328,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Zonisamid: 100 mg | 98 stk | C | Blå resept | 1 328,70 |
| Kapsel, hard | Zonisamid: 25 mg | 56 stk | C | Blå resept | 401,- |
| Kapsel, hard | Zonisamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 581,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Zonisamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 581,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Zonisamid: 20 mg/1 ml | 250 ml | C | 2 942,40 |
- Zonegran - Abacus Medicine A/S
- Zonegran - Amdipharm Limited
- Zonegran - Orifarm AS
- Zonisamid Desitin - Desitin Arzneimittel GmbH
Benzodiazepiner (antiepileptika)
- Revidert:
- 06.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Graviditet
Risiko ved bruk av enkeltdoser anses som liten. Mens enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte og et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet, har andre analyser av større materialer ikke bekreftet disse funnene. De tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling.
Amming MM-kategori 3; 4 ved langtidsbruk
Kan brukes av ammende i lave doser i et par dager. Benzodiazepiner med kortest halveringstider foretrekkes (oksazepam).
Ved langtidsbruk, eller hvis barnet er blitt eksponert for benzodiazepiner før eller under fødselen, bør barnet observeres for døsighet, dårlig sugeevne og hypotoni, spesielt hvis barnet også er blitt eksponert under svangerskapet.
Legemidler
Klobazam
- Revidert:
- 03.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Benzodiazepin med bredspektret antiepileptisk effekt og tilsvarende virkningsmekanisme som klonazepam; se Klonazepam. I motsetning til andre benzodiazepiner som har N-atomer i 1,4-posisjon i diazepinringen, er klobazam et 1,5-benzodiazepin, noe som kan forklare en viss forskjell i farmakologisk profil. Toleranseutvikling forekommer ofte, men noen opplever vedvarende virkning. Anxiolytisk effekt. Dokumentert effekt ved Lennox-Gastaut syndrom.
Fullstendig absorpsjon, biologisk tilgjengelighet ca. 90 %. Metaboliseres i lever ved CYP3A4 og CYP2C19. Omdannes til den aktive metabolitten desmetylklobazam som bidrar vesentlig til effekten, men også til bivirkninger. Halveringstiden av klobazam og desmetylklobazam ligger i området 20-60 timer, med lengre halveringstid for metabolitten.
Tilleggsbehandling ved ukontrollerte fokale og generaliserte epileptiske anfall.
Dosen fordeles på (1-)2 inntak/døgn og ligger vanligvis på 10-20 mg hos voksne. Høyere dose kan forsøkes. Hos barn 3-12 år ligger dosen på rundt halvparten av voksen dose eller 0,25-1 mg/kg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 100 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming og kull lett forgiftning.
Voksne: 360 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Benzodiazepiner (anxiolytika, hypnotika), se nedenfor.
Felles for Benzodiazepiner (anxiolytika, hypnotika):
Toksisitet for gruppen: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Samtidig inntak av alkohol og CNS-depressive legemidler potenserer de toksiske effektene. For toksiske doser se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Ataksi, dysarti, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet, somnolens, men også irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. mydriasis eller miose. Ved store doser koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi, ev. hypotensjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig. Observasjon med vekt på bevissthet og respirasjon.
Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
Tretthet, konsentrasjonssvikt og svimmelhet. Sentralnervøse bivirkninger opptrer særlig i startfasen. De synes å være mindre fremtredende enn for andre benzodiazepiner.
Graviditet
Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Felles for Benzodiazepiner (antiepileptika):
Risiko ved bruk av enkeltdoser anses som liten. Mens enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte og et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet, har andre analyser av større materialer ikke bekreftet disse funnene. De tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling.
Amming
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Felles for Benzodiazepiner (antiepileptika):
Kan brukes av ammende i lave doser i et par dager. Benzodiazepiner med kortest halveringstider foretrekkes (oksazepam).
Ved langtidsbruk, eller hvis barnet er blitt eksponert for benzodiazepiner før eller under fødselen, bør barnet observeres for døsighet, dårlig sugeevne og hypotoni, spesielt hvis barnet også er blitt eksponert under svangerskapet.
Trafikkfare. Se Førerkort - veileder til helsekrav (Helsedirektoratet; gjeldende fra 1. oktober 2016).
Respirasjonssvikt. Avhengighet. Seponering må foregå svært langsomt.
Klinisk. Plasmakonsentrasjonsmåling av klobazam og desmetylklobazam er tilgjengelig, men gir begrenset informasjon om klinisk effekt pga. varierende toleranseutvikling. Metabolitten kan være relatert til bivirkninger og er utsatt for interaksjoner, derfor bør begge følges.
Poor metabolizer genotype i CYP2C19 kan i enkelte tilfeller forklare uvanlig høyt forhold mellom desmetyl-klobazam/klobazam, >20.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Trafikkfare. Alkohol.
Ng YT et al. Randomized, phase III study results of clobazam in Lennox-Gastaut syndrome. Neurology 2011;77:1473-81
Burns ML, Baftiu A, Opdal MS, Johannessen SI, Landmark CJ (2016). Therapeutic Drug Monitoring of Clobazam and Its Metabolite-Impact of Age and Comedication on Pharmaco-kinetic Variability. Ther Drug Monit, 2016;38:350-7.
Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker. Helsedirektoratet 2013 (IS-2070)
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Klobazam: 10 mg/5 ml | 150 ml | B | - | |
| Mikstur, suspensjon | Klobazam: 5 mg/5 ml | 150 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klobazam: 10 mg | 50 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klobazam: 10 mg | 50 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klobazam: 10 mg | 50 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klobazam: 10 mg | 20 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Klobazam: 1.25 mg | 100 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Klobazam: 5 mg/5 ml | 150 ml | B | - |
- Clobazam martindale - Martindale Pharmaceuticals
- Frisium - Atnahs
- Frisium -
- Frisium orifarm - Orifarm
- Frisium - sanofi-aventis
- Klobazam SA - Sykehusapotekene HF
- Tapclob - Martindale Pharmaceuticals
Klonazepam
- Revidert:
- 06.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Benzodiazepin med bredspektret antiepileptisk effekt. Potenserer hemmende GABA-erg effekt. Toleranseutvikling er vanlig. Ikke sikker relasjon mellom terapeutisk effekt/bivirkninger og serumkonsentrasjon.
Biotilgjengeligheten er 80–90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A-isoenzymer. Inaktive metabolitter. Metabolittene skilles hovedsakelig ut via via nyrene. Halveringstiden er 20–60 timer.
Primært indisert som tilleggsbehandling eller til bruk i refraktære tilfeller for de fleste former for epilepsi, og spesielt for absenser inkl. atypiske absenser, Lennox-Gastaut syndrom, myokloniske og atoniske anfall. For infantile spasmer (inkl. West-syndrom) og tonisk-kloniske anfall er preparatet kun indisert som tilleggsbehandling eller til bruk i refraktære tilfeller.
Individuell. Initialt 0,01–0,02 mg/kg kroppsvekt daglig hos barn, ev. økning til en vedlikeholdsdose på 0,05–0,10 mg/kg kroppsvekt, 0,5–6 mg/dag hos voksne. Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Legemidler (helsekrav til førerkort): Se Førerkort – veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)
Toksisitet: Toleranseutvikling. Individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler.
Barn: < 0,4 mg/kg gir som regel ingen eller lette symptomer. 3 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4–8 mg til 2-åring ga lett til moderat, 16 mg til 1½-åring ga moderat, 14–32 mg til 4-åring ga moderat til alvorlig forgiftning.
Voksne: Toksisk dose ca. 20–30 mg. 180 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet. Somnolens, svimmelhet, irritabilitet og agitasjon. Økt spyttsekresjon og ataksi (vanlig hos barn). Ved store doser hallusinasjoner, koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi og ev. hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling er ofte tilstrekkelig. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
Sentralnervøse bivirkninger som tretthet, konsentrasjonssvikt og svimmelhet er ofte fremtredende, særlig i starten av behandlingen. Hyperaktivitet og irritabilitet kan sees hos barn og psykisk utviklingshemmede. Økt tendens til spytt og bronkial sekresjon sees ofte.
Graviditet
Felles for Benzodiazepiner (antiepileptika):
Risiko ved bruk av enkeltdoser anses som liten. Mens enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte og et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet, har andre analyser av større materialer ikke bekreftet disse funnene. De tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling.
Amming
Overgang til morsmelk er liten. Observer barnet for sedasjon.
Felles for Antiepileptika:
De tradisjonelle antiepileptika slik som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenlige med amming. Opplysninger om nyere antiepileptika, som felbamat, gabapentin, gabapentin, topiramat, okskarbazepin, vigabatrin og zonisamid hos ammende er sparsomme. Forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets plasmanivå kontrolleres, og amming ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Bruk av felbamat, topiramat, zonisamid eller eslikarbazepin bør unngås hos ammende til mer kunnskap foreligger. Se også de enkelte virkestoffene.
Barn, psykisk utviklingshemmede, eldre. Nedsatt lever- og nyrefunksjon. Alkohol og andre sentralnervøse depressiva. Seponering må foretas langsomt og forsiktig, ofte med nedtrapping over mange måneder.
Vær oppmerksom på betydelig misbrukspotensiale og etterspørsel på det illegale marked; se artikkel i Sykepleien.no (18.08.18).
Klinisk og serumkonsentrasjonsmåling, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Trafikkfare. Alkohol.
Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker. Helsedirektoratet 2013 (IS-2070)
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Klonazepam: 1 mg/1 ml | 10 x 1 ml | B | 3 783,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klonazepam: 0.5 mg | 150 stk | B | Blå resept | 130,- |
| Tablett | Klonazepam: 2 mg | 100 stk | B | Blå resept | 158,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Klonazepam: 1 mg/1 ml | 5 S | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Klonazepam: 2.5 mg/1 ml | 10 ml | B | - |
- Iqtopam - XGX Pharma ApS
- Rivotril - Cheplapharm Arzneimittel GmbH
- Rivotril - Cheplapharm
- Rivotril - Roche (2)
Tabell: Antiepileptika: Veiledende dosering.
- Revidert:
- 13.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Legemiddel | Plasma t1/2 (timer) | Terapeutisk | Vedlikeholds- | Antall |
|---|---|---|---|---|
Brivaracetam | 9 | Ukjent | Se tekst | 2 |
Eslikarbazepin | 10-20 | 12-100a,b | Se tekst | 1 |
Etosuksimid | 30-60 | 280-700 | Barn: 15-20 | 2 |
Felbamat | 15-23 | 125-250b | Voksne og barn | 2-4 |
Fenobarbital | 50-150 | 50-130 | Barn < 10 kg: 3-7 | 1 |
Fenytoinc | 8-60 | 40-80 | Barn: 4-10 | 2 |
Gabapentin | 5-7 | 20-120b | Barn: 25-35 | 3 |
Karbamazepin | 10-30 | 15-45 | Barn: 10-20 | 2-3 |
Klobazam | 0,1-1d | Se tekst | 1-2 | |
Klonazepam | 20-60 | 0,04-0,12b | 0,05-0,15 | 2-4 |
Lakosamid | 13 | 10-40b | Se tekst | 2 |
Lamotrigin | 15-60 | 10-50 | Avhengig av | 1-2 |
Levetiracetam | 6-8 | 30-240b | Voksne og | 2 |
Okskarbazepin | 9c | 12-140a,b | Voksne | 2 |
Perampanel | 105 | 0,25-2,85 | Se tekst | 1 |
Pregabalin | 6-7 | 10-35b | Se tekst | 2-3 |
Retigabin | 6-10 | Ukjent | Se tekst | 3 |
Rufinamid | 6-10 | 12-130b | Se tekst | 2 |
Stiripentol | 4,5-13 | 15-95b | Barn: 50 | 2-3 |
Topiramat | 21 | 6-30b | Voksne og | 2 |
Valproat | 10-15 | 300-700 | Voksne og | 2-3 |
Vigabatrin | 5-13 | -e | Barn: 40-80 | 1-2 |
Zonisamid | 60 | 45-180b | Se tekst | 1-2 |
a. Gjelder for likarbazepin (monohydroksyderivatet)
b. Tentativt
c. Fenytoin har metningskinetikk, se tekst
d. For den aktive metabolitten N-desmetylklobazepam: 1-10
e. Det er ingen direkte sammenheng mellom plasmakonsentrasjonen av vigabatrin og antiepileptisk effekt
Kilder:
Reimers A, Berg JA, Burns ML, Landmark CJ. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Jun 26;137(12-13):864-865
Tabell: Epilepsi - Legemiddelvalg i henhold til anfallstyper
- Revidert:
- 02.05.2023
- Sist endret:
- 18.06.2026
Med dagens mangfold av antiepileptika med ulike egenskaper påvirkes legemiddelvalget av en rekke faktorer, bl.a. pasientens toleranse, legemidlenes bivirkningsprofiler, kjønn, alder, livssituasjon, tilleggsmedisiner og andre lidelser.
| Førstevalg | Andrevalg | Tredjevalg eller |
|---|---|---|---|
Med eller uten | Karbamazepin | Gabapentin |
| Førstevalg | Andrevalg | Tredjevalg eller |
|---|---|---|---|
Tonisk-kloniske | |||
Absenser | Valproata | Ingen | |
Myoklonier | |||
Toniske/Atoniske |
a. Bør unngås hos kvinner med barneønske
b. Bare godkjent som tilleggsbehandling
c. Godkjent som tilleggsbehandling ved Lennox-Gastauts syndrom og ved behandlingsresistente fokale anfall med eller uten generalisering, men med spesiell restriktiv bruk pga. potensielt farlige bivirkninger
d. Avregistrert. Kan brukes etter søknad til Direktoratet for medisinske produkter
e. Bare godkjent som tilleggsbehandling ved Lennox-Gastauts syndrom
Feberkramper
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
- Symptomer: Vanligvis generaliserte tonisk-kloniske anfall, oftest <1–2 min., sjelden > 15 min.
- Diagnostikk: Utelukke intrakraniell infeksjon hos barn som ikke våkner raskt etter anfallet. ≥ 2 risikofaktorer for epilepsi: spesialistutredning med spørsmål om bakenforliggende epilepsi.
- Legemiddelbehandling: Paracetamol som antipyretikum. Anfall > 4 minutter: diazepam rektalvæske 0,3–0,5 mg/kg. Kan gjentas etter 10–15 min., maks.dose 1 mg/kg.
Feberkramper opptrer ved stigende feber uten holdepunkter for intrakraniell infeksjon. Tilstanden rammer mellom 2 og 5 % av alle barn i alderen fra 6 måneder til 5 år, hyppigst rundt 1–2 år. 30–40 % av barn som har hatt ett anfall, får residiv ved senere feberepisoder. Ukompliserte feberkramper har vanligvis god prognose. Hos enkelte kan imidlertid feberutløste kramper være første tegn til epilepsi. Risikoen for gjentatte feberkramper er størst ved tidlig debut (under 1 års alder), feberkramper eller epilepsi i familien og ved kompliserte anfall. Ved kompliserte anfall (se nedenfor), utviklingsforstyrrelse eller patologiske funn ved nevrologisk status, er det større sannsynlighet for senere epilepsi. Risikoen for at det foreligger epilepsi er også større når det til sammen har vært minst tre anfall, eller det er epilepsi i familien.
Genetiske faktorer er av stor betydning. Tilstanden kan oppfattes som en aldersavhengig cerebral reaksjon på raskt stigende temperatur. Viral infeksjon er den vanligste årsaken, ofte med humant herpesvirus 6 eller 7.
Vanligvis generaliserte tonisk-kloniske kramper. De varer som oftest under 1–2 minutter, sjelden mer enn 15 minutter. Vi skiller mellom to typer feberkramper. De enkle opptrer isolert og er kortvarige. Kriteriene for kompliserte anfall er varighet lenger enn 15 minutter, flere anfall i løpet av 24 timer og/eller fokale trekk.
Intrakraniell infeksjon må utelukkes, men er ikke sannsynlig hos barn som våkner raskt etter anfallet. Pasienter som har to eller flere risikofaktorer for epilepsi (se ovenfor) bør utredes av spesialist (med bl.a. EEG) med henblikk på om det kan foreligge en bakenforliggende epilepsi som gir behov for behandling.
Sørg for frie luftveier og at barnet ikke har for mye klær på eller over seg. Romtemperatur: 15–16 °C. Paracetamol kan brukes som antipyretikum.
Anfall over 4 minutter kuperes med diazepam rektalvæske 0,3–0,5 mg/kg kroppsvekt. Kan gjentas etter 10–15 minutter, maksimumdose 1 mg/kg. Tilgrunnliggende infeksjon behandles etter vanlige retningslinjer.
Foreldrene må instrueres om tiltak som motvirker unødig temperaturstigning (senket romtemperatur, avkledning) og om tilstrekkelig væskeinntak. Febernedsettende behandling med antipyretika har vært vanlig, men effekten er kortvarig, og nyere studier sår tvil om nytteverdien. For å kunne kupere mulige senere feberkrampeanfall, bør pårørende utstyres med diazepam rektalvæske og instrueres grundig i bruken av denne. Her i landet har man gått bort fra profylaktisk antiepileptisk behandling ved feberkramper, da nytteverdien sjelden vil overgå risikoen for bivirkninger med mulige konsekvenser for barnets utvikling.
Feberkramper er vanligvis en godartet, selvbegrensende tilstand. Det er viktig å berolige foreldrene med at tilstanden som regel ikke er farlig.
Oluwabusi T, Sood SK. Update on the management of simple febrile seizures: emphasis on minimal intervention. Curr Opin Pediatr 2012;24 (e-pub ahead of print)
Syndi Seinfeld D, Pellock JM. Recent Research on Febrile Seizures: A Review. J Neurol Neurophysiol. 2013 Sep 25;4(165). pii: 19519.
Veileder i akuttnevrologi. Norsk nevrologisk forening. Kvalitetsutvalget 2019
NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (legehandboka.no)
Legemidler
Hodepine og ansiktssmerter
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Klassifikasjonen av hode- og ansiktssmerter utgitt av The International Headache Society (International Classification of Headache Disorders, 3rd edition, ICHD-3) i 2018 inneholder over 150 diagnoser fordelt på 14 hovedgrupper. De er grovinndelt i to hovedkategorier: primære hodepiner (skyldes ikke annen sykdom) og sekundære hodepiner. Det er angitt spesifiserte diagnosekriterier for hver enkelt hodepinetype. I dette kapitlet vil bare de viktigste typer hodepine bli omhandlet. En korrekt diagnose er avhengig av en god anamnese. Alvorlig årsak til hodepine forekommer sjelden. Tilstander som bør diagnostiseres uten unødig forsinkelse er meningitt/encefalitt, subaraknoidalblødning, malign hypertensjon, carotisdisseksjon, sinusvenetrombose, reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom (RCVS), temporalisarteritt, intrakranielle hematomer og neoplasmer, idiopatisk intrakraniell hypertensjon (tidligere kalt «pseudotumor cerebri»), malign hypertensjon og akutt glaukom. Hvis diagnosen er usikker og anamnese eller undersøkelse gir mistanke om alvorlig bakenforliggende årsak, bør det gjøres en cerebral CT eller MR. Spinalvæskeundersøkelse (etter forutgående CT eller MR) er viktig ved mistanke om meningitt, subaraknoidalblødning og økt intrakranielt trykk. EEG har ingen plass i en hodepineutredning. Føring av anfallsdagbok (f.eks. gjennom en gratis mobilapp: Hodepinedagboka, App Store) er nyttig for å dokumentere hyppigheten av hodepine, legemiddelbruk, og for å monitorere effekten av tiltak.
Migrene
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
- Symptomer: Anfall av ca. 4–72 timers varighet. Hodepinen er ensidig, sidevekslende, pulserende, forverres ved moderat fysisk aktivitet. Ledsagerfenomener: kvalme, brekninger eller lys- og lydskyhet. Aurasymptomer: flimmerskotom, ev. parestesier og dysfasi.
- Diagnostikk: Anamnese og klinisk undersøkelse inkl ofthalmoskopi. I tvilstilfeller: cerebral MR, ev. trykkmåling på øyet (obs! akutt glaukom med synforstyrrelser).
- Legemiddelbehandling: Anfallskuperende behandling: Ikke‑opioide analgetika er førstevalg (bør ikke brukes > 14 dager/mnd.). Triptaner (maksimalt 8-9 dager i måneden) ved utilstrekkelig effekt av disse. Profylakse: Betablokkere er vanligvis førstevalg (propranolol, metoprolol, timolol og atenolol), dernest kandesartan, topiramat og amitriptylin. Ved kronisk migrene kan botulinumtoksin vurderes ved manglende effekt av tre ulike typer av medikamentell profylakse. Det samme gjelder CGRP-antistoffer som kan brukes hos de med kronisk og hyppig episodisk migrene.
Mer enn 10 % av den voksne befolkning har hatt migreneanfall i løpet av siste år, over dobbelt så mange kvinner som menn. Migrene forekommer hos ca. 2 % av barn i førskolealder, økende til nærmere 10 % i puberteten. Gutter blir oftere kvitt sin migrene i voksen alder, mens jentene oftest beholder den. Migrenediagnosen er rent klinisk og bygger vesentlig på pasientens beskrivelse. Migrene er en anfallsvis opptredende hodepine, og det skilles mellom migrene uten aura og migrene med aura. Kun 20 til 30 prosent av migrenepasientene har regelmessig aura før eller under hodepinen. Dessuten finnes noen mer sjeldne former. Man skal være oppmerksom på at migrene og spenningshodepine ofte forekommer hos en og samme pasient («blandingshodepine»), og at behandlingen for disse to hodepineformer er forskjellig. Ved hyppige anfall blir det imidlertid vanskelig å skille mellom de ulike hodepinene. Kronisk migrene er definert som hodepine mer enn 15 dager per måned over mer enn 3 måneder, og der minst 8 av disse dagene har preg av migreneanfall. En del av disse pasientene vil kunne ha medikamentoverforbrukshodepine (MOH) som bør behandles først.
Arvelige faktorer spiller en vesentlig rolle, og i patogenesen er både vaskulære og nevrogene mekanismer viktige. Mye tyder på at selve migreneanfallet utløses fra hjernestammen, mens auraen er knyttet til en langsomt spredende bølge i hjernebarken av først økt og så redusert nevronaktivitet ledsaget av tilsvarende forandringer i blodgjennomstrømningen. Videre synes det å være en aktivering av det «trigeminovaskulære systemet» som fører til at hodets arterier dilateres. Smertesignaler føres sentralt via den kaudale trigeminuskjerne til thalamus og cortex, der smerten oppfattes. I løpet av anfallet skjer en gradvis sensitivisering av nevroner både perifert og sentralt, hvilket kan forklare at pasientene blir overfølsomme for en mengde ulike stimuli. En rekke faktorer kan utløse migrene, som stress, alkohol (særlig visse typer vin), uregelmessig søvn og uregelmessige måltider, samt visse matsorter. Hormonelle forhold er viktige, f.eks. blir mange kvinner verre under menstruasjon og ved bruk av p-piller, og bedre under graviditet og etter menopausen.
Migrene er en anfallshodepine der de enkelte anfall vanligvis varer 4–72 timer timer hvis de ikke behandles adekvat. Barn kan ha anfall ned mot 2 timer. Hodepinen er oftest moderat til sterk (dvs. hemmer eller forhindrer normal aktivitet), ensidig, sidevekslende, pulserende, og den forverres gjerne ved moderat fysisk aktivitet. Det skal også være ledsagerfenomener, enten kvalme eller brekninger eller lys- og lydskyhet. Flimmerskotom er det vanligste aurasymptomet, men parestesier og dysfasi forekommer. Auraen skal ifølge diagnosekriteriene ikke vare mer enn én time (typisk er 5–25 minutter), den skal utvikle seg gradvis i løpet av minst 5 minutter (synsforstyrrelse eller parestesier) og komme innen én time før hodepine, men hodepinen kan komme først eller utebli helt.
Diagnosen er vanligvis ikke vanskelig. I enkelte tilfeller kan man være i tvil i forhold til tensjonshodepine eller tilstander som gir økt intrakranielt trykk (tumor eller idiopatisk intrakraniell hypertensjon). Aura kan mistolkes som TIA, som i sin tur også kan ledsages av hodepine. Også glaukom og høyt intrakranielt trykk kan gi hodepine og synsforstyrrelser som kan mistolkes som migrene dersom man ikke er omhyggelig med anamnesen og gjør relevant klinisk undersøkelse. (NB! Oftalmoskopi med henblikk på stasepapille, blodtrykksmåling med henblikk på malign hypertensjon). Utredning med cerebral CT eller MR, trykkmåling på øyet og dopplerundersøkelse av precerebrale kar kan være indisert i enkelte tvilstilfeller. Hodepinedagbok er viktig for å vurdere hyppighet (episodisk eller kronisk), for kartlegging av om det også kan være medikamentoverforbrukshodepine.
Her gjelder ordning for foretrukket legemiddel. Se dmp.no under Refusjon og pris/Refusjon for nærmere detaljer.
- Ikke-medikamentelle tiltak inkluderer forsøk på å unngå eller redusere anfallsutløsende faktorer som nevnt over. Seponering av østrogenholdige p‑piller skal overveies. Anfallet kan gå fortere over hvis pasienten kan skjerme seg fra stimuli (lys, støy) og helst få hvile eller sove når anfallet melder seg. Gradvis økende kondisjonstrening er gunstig på sikt, og det kan også være nyttig å lære seg avslapningsteknikker eller yoga og evt. bruke biofeedback.
- Smertestillende og anfallskuperende behandling: Ikke‑opioide analgetika som paracetamol, acetylsalisylsyre eller ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) bør være førstevalg. Disse legemidlene har i de fleste tilfeller god effekt og lite bivirkninger, de er billige og lett tilgjengelige. Hvis ikke disse gir tilstrekkelig effekt, er det aktuelt å forskrive selektive 5-HT1-reseptoragonister (triptaner). Ved usikker migrenediagnose, hyppige anfall eller hvis det er vanskelig å skille mellom migrene og spenningshodepine, bør triptaner unngås, da det er fare for feilbruk eller misbruk med bivirkninger og legemiddelutløst hodepine som følge. Hos barn er migreneanfallene ofte kortvarige, men om behandling er nødvendig, bør man holde seg til paracetamol, acetylsalisylsyre eller ikke-steroide antiinflammatoriske midler. Sumatriptan nesespray har vist effekt hos ungdom og er godkjent for aldersgruppen 12 til 17 år.
- Analgetika. Velg lett absorberbare legemiddelformer (f.eks. brusetabletter) eller rektal administrasjon, da absorpsjonen etter peroralt inntak kan være nedsatt ved migreneanfall. Depot- eller enteropreparater skal ikke brukes pga. langsomt opptak. Analgetika bør ikke brukes mer enn 15 dager per måned, og kombinasjonspreparater bør om mulig unngås.
- Paracetamol er førstevalgsmiddel og har få bivirkninger. Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Voksne: Enkeltdoser på 1 g er ofte nødvendig, og doser på 0,5–1 g kan gis 4–6 ganger daglig. Barn: 20–25 mg/kg kroppsvekt som enkeltdose.
- Acetylsalisylsyre og andre ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) som naproksen, ibuprofen, diklofenak og tolfenamsyre kan forsøkes som et alternativ til paracetamol. Dosering: Acetylsalisylsyre: Voksne: Enkeltdose på 1 g ved anfall, kan gis opptil 4 ganger daglig. Barn: 20–25 mg/kg kroppsvekt som enkeltdose. Naproksen: Voksne: 0,5–1 g ved anfallsstart. Ibuprofen: Voksne: 0,6–1,2 g ved anfallsstart. Diklofenak: Voksne: 50 mg ved anfallsstart. Kan gjentas etter 2 timer ved utilstrekkelig effekt. Maksimal døgndose 150 mg. Tolfenamsyre: Voksne: 200 mg ved anfallsstart. Kan gjentas etter 1–2 timer. Maksimal døgndose er 400 mg.
- Opioidanalgetika bør unngås pga. kvalmetendens, betydelig tilvenningsfare med risiko for opioidindusert hyperalgesi. De har trolig dårligere effekt enn ikke-opioidanalgetika kombinert med metoklopramid.
- Koffein tilsettes ofte migrenemidler (bl.a. for å øke absorpsjonen), men høyt koffeinforbruk kan etter lengre tids bruk gi en avhengighet og være årsak til hodepine.
- Antiemetika. Metoklopramid motvirker kvalme og øker absorpsjonen av legemidlene som gis ved migreneanfall. Kan gis peroralt (hvis det tas tidlig), intramuskulært eller som stikkpiller. Kombinasjon av metoklopramid og 1 g paracetamol eller acetylsalisylsyre er vist å ha minst like god effekt som opioider og tilnærmet som sumatriptan ved sterke migreneanfall. Metoklopramid kan gi ekstrapyramidale bivirkninger (akutt dystoni) særlig hos barn og unge, men det forekommer relativt sjelden. Dosering: Voksne: 10–20 mg per os, 20 mg rektalt eller 10–20 mg intramuskulært.
- Triptaner bør forsøkes når analgetika/NSAID ikke har tilstrekkelig effekt. De hjelper ikke om de tas for tidlig, f.eks. i aurafasen før smerten setter inn. Midlene kan tas på ny ved tilbakefall av migrenen etter noen timer, men det ansees ikke indisert å ta ny dose om det første inntak av legemiddel i adekvat dosering ikke hjelper. Ved dårlig effekt av tabletter bør nesespray eller injeksjon forsøkes. Triptaner bør heller ikke tas mer enn 8-9 dager i måneden pga. fare for å utvikle medikamentoverforbrukshodepine (MOH). De triptaner som per i dag finnes på det norske markedet, regnes for å være nokså likeverdige i effekt og bivirkningsprofil, men naratriptan synes å ha en mer beskjeden effekt og mindre bivirkninger enn de øvrige. Det kan derfor forsøkes dersom et av de andre triptanene ikke kan tas pga. bivirkninger som f.eks. brystsmerter.
- Analgetika. Velg lett absorberbare legemiddelformer (f.eks. brusetabletter) eller rektal administrasjon, da absorpsjonen etter peroralt inntak kan være nedsatt ved migreneanfall. Depot- eller enteropreparater skal ikke brukes pga. langsomt opptak. Analgetika bør ikke brukes mer enn 15 dager per måned, og kombinasjonspreparater bør om mulig unngås.
- Profylakse: Ved to eller flere migreneanfall i måneden kan anfallsprofylakse være indisert, særlig hvis de er langvarige eller responderer dårlig på akuttbehandling. Generelt bør man starte med en lav dose og øke gradvis for å unngå bivirkninger. Hvert legemiddel bør prøves ut i minst 2 måneder i adekvat dose, såfremt ikke bivirkningene er uakseptable. Man anser effekten som god dersom anfallshyppigheten eller dager med hodepine per måned reduseres til under det halve. Dersom et legemiddel ikke virker, bør pasienten få tilbud om å prøve minst ett legemiddel til. Anfallsprofylaksen bør seponeres om det ikke er kommet tilfredsstillende effekt etter 2–3 måneder. Selv om effekten er god, bør man prøveseponere etter 6–9 måneder for å vurdere om legemidlene fortsatt er nødvendige. Seponering bør skje gradvis over 1–2 uker for å unngå å utløse hodepine pga. for rask nedtrapping.
- Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere) er førstevalg. Se Adrenerge betareseptorantagonister. Propranolol, metoprolol, timolol og atenolol har dokumentert og likeverdig effekt ved migrene. Propranolol har vært mest brukt. Propranolol og timolol er ikke‑selektive betareseptorantagonister og er derfor forbundet med flere potensielle bivirkninger enn metoprolol og atenolol. Kontraindikasjoner er astma og hjerteblokk. Propranolol gir økt konsentrasjon av rizatriptan (dosereduksjon nødvendig) og zolmitriptan. Dosering:
- Metoprolol: 100 mg (ev. opptil 200 mg) om morgenen som depottabletter
- Propranolol: 80–160 mg daglig fordelt på 2–3 doser, eller som depotpreparat én gang daglig
- Timolol: 5–10 mg × 2
- Atenolol: 50–100 mg om morgenen
- Alternativer: Av de følgende er det bare topiramat som har migrene som indikasjon i Norge. Det har også best dokumentert effekt, men dokumentasjonen er rimelig god for samtlige.
- Kandesartan, en angiotensin II-reseptorantagonist, har færre og andre typer bivirkninger enn betablokkere, og det er færre kontraindikasjoner. Standarddose er 16 mg en gang daglig, med økning fra 8 mg etter en uke.
- Lisinopril, en ACE-hemmer, brukes i doser på 10–20 mg en gang daglig.
- Topiramat, et antiepileptikum har også indikasjonen migreneprofylakse. Brukes i døgndoser på 50–200 mg/dag, fordelt på en eller to doser. Langsom opptrapping med startdose 25 mg daglig med gradvis økning over 4–6 uker for å redusere muligheten for bivirkninger (parestesier, smaksendring, vekttap, psykiske endringer, nyrestein).
- Valproat, et antiepileptikum, har godt dokumentert effekt, men skal ikke brukes av fertile kvinner. Ved indikasjon bør man bør bruke retardformulering. Vanlig døgndose er 900–1200 mg fordelt på to inntak.
- Amitriptylin, et antidepressivum, kan forsøkes dosert om kvelden i doser på 10–75 mg, med langsom opptrapping.
- Botulinumtoksin (Botox), injiseres s.c i hodebunn og nakke inntil hver 3 måned. Brukes kun ved kronisk migrene som ikke har hatt effekt av minst 3 ulike forebyggende medikamenter. Eventuell effekt bør dokumenteres ved føring av hodepinedagbok 1 måned før og i flere måneder etter injeksjon. Om effekten er god, bør man prøveseponere etter 6–9 måneder for å vurdere om behandling fortsatt er nødvendig.
- Monoklonale humane antistoff mot CGRP: Erenumab (Aimovig), fremanezumab (Ajovy) og galkanezumab (Emgality) injiseres s.c. hver måned, evt. hver 3. måned. Disse har indikasjon med minst 4 migrenedager per måned, men refusjon etter individuell søknad gis kun for pasienter som har kronisk migrene, som har forsøkt avvenning dersom der er medikamentoverforbruk, og som ikke har hatt effekt av minst 3 forebyggende medikamenter.
- Adrenerge betareseptorantagonister (betablokkere) er førstevalg. Se Adrenerge betareseptorantagonister. Propranolol, metoprolol, timolol og atenolol har dokumentert og likeverdig effekt ved migrene. Propranolol har vært mest brukt. Propranolol og timolol er ikke‑selektive betareseptorantagonister og er derfor forbundet med flere potensielle bivirkninger enn metoprolol og atenolol. Kontraindikasjoner er astma og hjerteblokk. Propranolol gir økt konsentrasjon av rizatriptan (dosereduksjon nødvendig) og zolmitriptan. Dosering:
Evers S, Afra J, Frese A, Goadsby PJ, Linde M, May A, Sándor PS. EFNS guideline on the drug treatment of migraine - revised report of an EFNS task force. Eur J Neurol. 2009;16:968-81
Legemidler
- Acetylsalisylsyre
- Adrenerge betareseptorantagonister og alfa-1/betareseptorantagonister
- Almotriptan
- Amitriptylin
- Analgetika
- Angiotensin II-reseptorantagonister
- Angiotensinkonverterende enzymhemmere
- Atenolol
- Botulinumtoksin (migrene)
- Diklofenak
- Eletriptan
- Erenumab
- Fremanezumab
- Frovatriptan
- Galkanezumab
- Ibuprofen
- Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)
- Kandesartan
- Koffein og koffeinsalter
- Lisinopril
- Metoklopramid
- Metoprolol
- Naproksen
- Naratriptan
- Opioidanalgetika
- Paracetamol
- Propranolol
- Rizatriptan
- Selektive 5-HT1-reseptoragonister
- Sterke opioidagonister
- Sumatriptan
- Timolol
- Tolfenam
- Topiramat
- Trisykliske antidepressiver
- Valproat
- Zolmitriptan
Klasehodepine («Cluster headache», Hortons hodepine)
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
- Symptomer: Meget sterke ensidige smerter, mest uttalt i øyeregionen, av 15–180 min. varighet. Hyppige anfall som hos de fleste kommer i perioder («clusters»).
- Legemiddelbehandling: Anfallskuperende behandling: Sumatriptan injeksjon. Brukes ofte i kombinasjon med oksygenbehandling. Ev. zolmitriptan 5 mg nesespray. Profylakse: verapamil, prednisolon eller litium kan forsøkes. Ofte kreves en kombinasjon av flere midler.
Anfallsvis hodepine som atskiller seg fra migrene bl.a. ved større smerteintensitet, kortere anfallsvarighet, større hyppighet og andre ledsagende symptomer. Prevalensen angis til ca. 0,1–0,3 % i aldersgruppen 20–40 år. Tidligere var opp mot 80 % av pasientene menn, men klasehodepine diagnostiseres nå oftere også hos kvinner.
Anfall med meget sterke ensidige smerter, mest uttalt i øyeregionen, som varer fra 15 til 180 minutter. Anfallene opptrer typisk fra hver annen dag til 8 ganger i døgnet. Ledsagende symptomer er konjunktival injeksjon (rødt øye), tåreflod, miose, ptose, nesetetthet eller rhinoré, og øyelokksødem eller svetting i pannen på smertesiden. Anfallene er ofte forbundet med uro og rastløshet slik at pasienten ikke klarer å ligge stille. De kommer i perioder (klaser, «clusters») på uker til måneder, for deretter å opphøre i måneder til år. Også kroniske former uten langvarig opphør av anfall forekommer. Anfall kommer ofte om natten og kan utløses av alkoholinntak. Mange med klasehodepine er røykere. En viktig differensialdiagnose er paroksysmal hemikrani. Denne har kortere og enda hyppigere anfall og responderer meget godt på indometacin gitt profylaktisk.
Inhalasjon av 100 % oksygen via maske, 7–12 liter/minutt i 15 minutter er i de fleste tilfeller meget effektivt. Man kan oppbevare oksygenkolber hjemme og ev. på arbeidsplassen, og mindre kolber kan medbringes i bilen. I mange situasjoner er det imidlertid upraktisk eller umulig å bruke slik behandling. Sumatriptan injeksjon i samme dosering som ved migrene har oftest meget god effekt og kan stoppe anfallene raskere enn oksygenbehandling. Sumatriptan og oksygenbehandling brukes ofte i kombinasjoner, slik at det enkelte anfall behandles enten med det ene eller andre alternativ avhengig av situasjonen. Zolmitriptan 5 mg nesespray eller sumatriptan 20 mg nesespray inntil 2 ganger daglig kan alternativt forsøkes, mens triptaner i tablettform er uegnet ved klasehodepine.
Dette er behandling som virker raskt men som bare kan brukes i en begrenset periode, f.eks. mens man venter på effekt av forebyggende behandling, eller dersom man ønsker å lindre i en periode som vanligvis er relativt kortvarig.
Prednisolon virker oftest i løpet av et par dager. Forslagsvis dosering er 80 mg daglig i 3 dager, deretter avtrapping med 10 mg hver dag til hver 3. dag inntil seponering. Lengre nedtrappingstid kan være nødvendig i noen tilfeller. For å forhindre residiv kan unntaksvis en vedlikeholdsdose på 5–20 mg daglig være nødvendig inntil hodepineperioden er over.
Suboccipitale steroidinjeksjoner, f. eks 0,5-1,0 ml Celeston Chronodose (se betametason) evt. blandet med lokalanestetikum. Suboccipital injeksjon av langtidsvirkende steroider har vist seg effektiv som profylakse ved klasehodepine.
Blokade av nervus occipitalis major med f.eks. bupivakain 0,25 eller 0,5 mg/ml på smertesiden. Injeksjonen er vellykket hvis man får nummenhet i innervasjonsområdet for nerven.
Effekt er angitt for en rekke legemidler, men det er ikke alltid lett å oppnå full anfallsfrihet. Ofte kreves en kombinasjon av flere midler.
- Kalsiumantagonister som verapamil (dose 240–480 mg per dag, av og til kan enda høyere dose forsøkes dersom det ikke tilkommer uakseptable bivirkninger) bør ansees som et førstevalg pga. rimelig god effekt og relativt få bivirkninger
- Litium er effektivt, spesielt ved den kroniske formen, og gis etter samme retningslinjer som ved manisk‑depressive psykoser.
- Topiramat i doser på minst 100 mg daglig fordelt på to. For å unngå bivirkninger bør man starte på 25 mg og øke i løpet av 6 uker.
- Melatonin 10 mg tabl hver kveld kan også forsøkes.
- Ved episodisk klasehodepine har CGRP-antagonisten galkanezumab vist effekt i doser på 300 mg gitt s.c. en gang per måned. Bivirkning var milde og oftest smerte på injeksjonsstedet.
Dokumentasjon på andre behandlingsalternativer er begrenset. Forebyggende legemidler benyttet ved migrene, f.eks. kandesartan i doser fra 16 til 32 mg daglig, kan forsøkes.
En del pasienter med kronisk klasehodepine som er medikamentelt behandlingsresistent har fått implantert stimulator i ganglion sphenopalatinum med en del effekt, men behandlingen er for tiden ikke tilgjengelig. Hos slike pasienter har en pilotstudie med injeksjon av botulinumtoksin mot gangliet vist lovende resultater, og det utprøves nå i en stor randomisert multisenterstudie.
Francis Gj, Becker WJ, Pringsheim TM. Acute and preventive pharmacologic treatment of cluster headache. Neurology 2010;75:463-73
Cohen AS, Burns B, Goadsby PJ. High-flow oxygen treatment of cluster headache: a randomized trial. JAMA 2009;302:2451-57
Rozen TD, Fishman RS. Cluster headache in the United States of America: demographics, clinical characteristics, triggers, suicidality, and personal burden. Headache 2012;52:99-113
May A, Leone M, Afra J, Linde M, Sándor PS, Evers G, Goadsby PJ. EFNS guidelines on the treatment of cluster headache and other trigeminal-autonomic cephalagias. Eur J Neurol 2006;13:1006-77
Spenningshodepine (Tensjonshodepine)
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
- Symptomer: Mild til moderat, trykkende/strammende, oftest bilateral smerte.
- Diagnostikk: Anamnese. Somatisk og orienterende nevrologisk undersøkelse, undersøkelse for myofascielle smerter i kjeve, tinning, nakke, skulderbue og rygg. Ved tilleggssymptomer ev. bildeundersøkelse.
- Legemiddelbehandling: Ved episodisk hodepine: ikke opioide analgetika. Ved hyppig og kronisk form: tilbakeholdenhet med analgetika. Ved kronisk spenningshodepine har TCA (amitriptylin) best dokumentasjon. Ev. venlafaksin eller mirtazapin.
I Norge brukes ofte begrepene «spenningshodepine», «stresshodepine» eller «vanlig hodepine» synonymt, men i den internasjonale klassifikasjonen brukes betegnelsen «tension type headache» (tensjonshodepine). Minst 50 % av befolkningen har det. Man skiller mellom episodisk sjelden (< 1 dag/måned), episodisk hyppig (1–14 dager/måned) og kronisk tensjonshodepine (≥ 15 dager/måned).
Primær tensjonshodepine kan forårsakes av stress, uro, angst eller dårlig søvn, og den kan være knyttet til lidelser i nakke, kjeve/kjeveledd, øye, øre, bihuler og til andre sykdomstilstander i hoderegionen. En arbeidssituasjon forbundet med muskelspenninger kan også gi mye spenningshodepine. Perifere smertemekanismer er trolig viktige for episodisk spenningshodepine mens sentrale smertemekanismer er mest vesentlige ved den kroniske formen.
Smerten er typisk trykkende eller strammende (ikke pulserende), bilateral, mild til moderat, ikke ledsaget av kvalme eller oppkast, lys- og lydskyhet, og smerten forverres ikke av moderat anstrengelse. Hodepinen kan være ledsaget av økt palpasjonsømhet i perikraniell muskulatur. Den kroniske formen karakteriseres av lange perioder med nesten daglig lett eller moderat trykkende, oftest bilateral smerte.
Anamnese er svært viktig sammen med generell somatisk undersøkelse med hematologiske prøver, BT, undersøkelse av hjerte og lunger, ev. EKG og orienterende nevrologisk undersøkelse, samt undersøkelse for myofascielle smerter i nakke, skulderbue og rygg. Bildeundersøkelse er ikke indisert med mindre det er tilleggssymptomer. Hodepinedagbok er viktig for å vurdere hyppighet (episodisk eller kronisk) og for kartlegging av om det også kan være medikamentoverforbrukshodepine.
Om mulig bør årsaksfaktorer behandles og ev. elimineres. Yrkes- og utdanningsmessige årsaker og følger av tilstanden bør håndteres. Langvarige sykmeldinger bør om mulig unngås. Tverrfaglig ikke-medikamentell behandling bør ofte være et alternativ.
Ved episodisk spenningshodepine kan begrenset bruk av paracetamol, acetylsalisylsyre, ibuprofen eller naproksen forsøkes, mens man ved hyppig og kronisk form bør være tilbakeholdende med analgetika pga. risiko for legemiddelutløst hodepine. Benzodiazepiner er ikke indisert ved denne tilstanden. Særlig den kroniske formen kan være svært vanskelig å behandle. Fysisk trening med vekt på kondisjonstrening, ulike avslapningsteknikker, biofeedback, akupunktur og psykomotorisk behandling kan hjelpe hos enkelte. En del pasienter med hyppig eller kronisk spenningshodepine har også migrene. Hos disse kan migreneforebyggende legemidler ha effekt på begge hodepineformene.
Ved kronisk spenningshodepine har trisykliske antidepressiva i form av amitriptylin best dokumentasjon. Man bør starte med lav dose og gi midlet som én kveldsdose. Dosen økes langsomt fra 10 mg til høyeste tolererte dose (opp mot 75 mg eller mer). I mange tilfeller tolererer ikke pasienten mer enn 20–30 mg/døgn pga. bivirkninger. Effekten kommer først i løpet av noen uker. Man bør ikke seponere pga. uteblitt effekt før det har gått to måneder, fordi effekten kan komme gradvis etter noen tid. Som andrevalg ved kronisk tensjonshodepine er det venlafaksin (150 mg daglig) eller mirtazapin (inntil 45 mg daglig) som spesielt kan være nyttig ved samtidig forekomst av psykiske plager.
Bendtsen L, Evers S, Linde M, Mitsikostas DD, Sandrini G, Schoenen J. EFNS guideline on the treatment of tension-type headache - report of an EFNS task force. Eur J Neurol 2010; 17:1318-25
Medikamentoverforbrukshodepine («Medication overuse headache», MOH)
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
- Symptomer: Hodepine de fleste dager (>15 per måned) ledsaget av inntak av vanlige smertestillende, triptaner, koffeinholdige legemidler eller opioider.
- Legemiddelbehandling: Vurdere forebyggende medikasjon, avhengig av hvilken type hodepine man tror pasienten hadde i utgangspunktet. Seponere medikasjon som overforbrukes. Under abstinensperioden er det vanligvis ikke nødvendig å gi noen legemidler annet enn kvalmestillende, men amitriptylin om kvelden eller et NSAID kan brukes.
Hodepinepasienter, i alt vesentlig de som har migrene og tensjonshodepine, kan ved hyppig bruk av smertestillende legemidler i løpet av noen måneder utvikle kronisk daglig hodepine. Man antar at den store hyppigheten av hodepinen skyldes det hyppige medikamentinntaket Diagnosen MOH forutsetter hodepine minst 15 dager per måned siste 3 måneder kombinert med inntak av en type ikke-opioide analgetika (paracetamol, ASA, eller NSAID) minst 15 dager per måned, alternativt inntak av ikke-opioide analgetika i kombinasjon med koffeinholdige legemidler, triptaner, eller opioder i minimum 10 dager per måned. I begge tilfeller skal dette ha pågått mer enn 3 måneder. Ca. 1 % av den voksne befolkningen har slik hodepine, og de fleste har hatt migrene eller tensjonshodepine i utgangspunktet. Man antar at hyppig bruk av smertestillende legemidler kan gi langvarige endringer av smertemodulerende mekanismer i CNS.
Under pågående legemiddeloverforbruk kan det være vanskelig å avgjøre med sikkerhet om den tilgrunnliggende hodepinen er en tensjonshodepine, migrene eller begge deler. En god anamnese og hodepinedagbok kan imidlertid ofte gi en pekepinn.
Diagnosen stilles gjennom god hodepine- og medikamentanamnese, og helst ved bruk av hodepinedagbok der pasienten også har ført medikamentbruk.
Viktigst i behandlingen er seponering av smertestillende legemidler. For å få til dette er god informasjon og motivasjon før seponering svært viktig. Pasienten bør forklares at medisinbruken har svekket nervesystemets egne smertehemmende mekanismer, og at disse kan gjenvinnes dersom man er uten medisiner over noen uker. Videre at seponering kan gi økt hodepine, kvalme, søvnproblemer og andre abstinenssymptomer i noen dager. Det er vist at brå seponering er mer effektivt enn gradvis nedtrapping. Avvenning kan oftest gjøres hjemme, men ved overforbruk av triptaner og opioider kan det være nødvendig med innleggelse. Under abstinensperioden er det vanligvis ikke nødvendig å gi noen legemidler annet enn kvalmestillende og eventuelt væske hvis det er mye oppkast. Minst halvparten av pasienten blir mye bedre ved avvenning. For de som ikke klarer å gjennomføre uten noe medisin kan man eventuelt gi amitriptylin 10-30 mg om kvelden samt metoklopramid, inntil 4 ganger per uke. Det bør føres hodepinedagbok før og etter seponeringen for å kunne vurdere effekten. Hos enkelte kan det være vanskelig å oppnå seponering, og man kan da vurdere å gi forebyggende medisin samtidig med at pasienten prøve å seponere all anfallsmedisin. Dette kan også være nyttig ved tidligere mislykkede avvenningsforsøk. Valg av forebyggende legemiddel avgjøres av hvilken hodepine man tror pasienten hadde i utgangspunktet, vanligvis migrene eller spenningshodepine.
Like viktig som det er å behandle pasienter med MOH, er det å forhindre at hodepinepasienter i faresonen utvikler dette. Slike pasienter må på et tidlig tidspunkt informeres om de uheldige konsekvensene av daglig bruk av anfallskuperende legemidler. Forebyggende legemidler (se over) gir ikke MOH.
Evers S, Jensen R. Treatment of medication overuse headache - guideline of the EFNS headache panel. Eur J Neurol 2011; 18:1115-21
Trigeminusnevralgi
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
- Symptomer: Unilateral smerte svarende til trigeminusgrener, varer oftest få sekunder. Symptomfrihet mellom anfallene.
- Diagnostikk: MR-undersøkelser med spørsmål om vaskulær konflikt.
- Legemiddelbehandling:Karbamazepin, trappes opp fra 100 mg × 2 til 600–1200 mg daglig. Okskarbazepin er alternativ pga. færre bivirkninger. Det er begrenset dokumentert effekt av andre medisinske behandlingsalternativer.
Trigeminusnevralgi er relativt sjelden med en livstidsprevalens på 0,3 %. Den forekommer oftest hos eldre og litt hyppigere hos kvinner enn menn.
Man antar at mange tilfeller skyldes irritasjon av trigeminusrøttene i deres umyeliniserte forløp rett ved pons. Irritasjonen skyldes oftest små arterieslynger, men årsaken kan også være en arteriovenøs malformasjon, tumor eller et multippel skleroseplakk. Legemidler som demper nevronenes fyringsberedskap, har ofte god effekt.
Lynende, huggende smerte unilateralt svarende til en eller flere trigeminusgrener, oftest en av de to nederste (til over- og underkjeven). Smerten varer oftest få sekunder men kan henge igjen i opptil et par minutter. De beskrives som intense, skarpe, overfladiske, huggende eller skytende - ofte som elektriske støt,, og de utløses typisk av berøring (perioralt, perinasalt), spising, snakking, ansiktsvask eller tannpuss. Pasienten er symptomfri mellom anfallene i de typiske tilfellene, men flere anfall kan komme eter hverandre i serier.
Det er viktig med nøyaktig anamnese der man får frem anfallenes korte varighet, utløsende mekanismer og manglende ledsagerfenomener. MR-undersøkelser etter trigeminusnevralgi-protokoll for kartlegging av ev. kontakt mellom en arterie og trigeminusnerven, og for å utelukke annen intrakraniell patologi som årsak til smertene. Differensialdiagnostisk vurderes bl.a. SUNCT (short-lasting unilateral neuralgiform headache with conjuctival injection and tearing), klasehodepine, pulpitt, persisterende idiopatisk ansiktssmerter og kjeveleddsdysfunksjon.
- Karbamazepin har best vitenskapelig dokumentasjon, men okskarbazepin er et attraktivt alternativ pga. lavere forekomst av bivirkninger. Ved bruk av karbamazepin trappes dosen langsomt opp fra 100 mg × 2 til en vanlig vedlikeholdsdose på 600–1200 mg daglig. Doseringen styres primært av effekt og bivirkninger (allergiske reaksjoner, utslett, hyponatremi). Måling av plasmakonsentrasjonen kan gi en viss rettledning.
- Det er begrenset dokumentert effekt av andre legemiddelbehandlingsalternativer som baklofen, botulinumtoksin, lamotrigin, gabapentin, valproat, klonazepam eller fenytoin. Antiepileptiske legemidler kan forsøkes etter samme retningslinjer som ved epilepsi. Siden dette oftest er eldre mennesker, må man være særlig oppmerksom på bivirkninger som kognitive endringer, tretthet, svimmelhet og ustøhet, og legemidlene må doseres forsiktig.
Når det gjelder behandling med Botulinumtoxin, er det fortsatt mangelfull evidens ved trigeminusnevralgi, selv om flere dobbelt-blindede studier har vist effekt. - Kirurgisk behandling: Ved manglende effekt av legemiddelbehandling og der det ved MR er avdekket nevrovaskulær kontakt bør man vurdere såkalt mikrovaskulær dekompresjon der nerve og kar atskilles gjennom en operasjon i bakre skallegrop. Er det ingen nevrovaskulær kontakt kan i
Attal N, Cruccu G, Baron R, Haanpää M, Hansson P, Jensen TS, Nurmikko T. EFNS guidelines on the pharmacological treatment of neuropathic pain: 2010 revision. Eur J Neurol 2010; 17:113-23
Mueller D, Obermann M, Yoon MS, Poitz F, Hansen N, Slomke MA, Dommes P, Gizewski E, Diener HC, Katsarava Z. Prevalence of trigeminal neuralgia and persistent idiopathic facial pain: a population-based study. Cephalalgia 2011;31:1542-8
Basalgangliesykdommer
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Sykdommer i basalgangliene gir bevegelseshemning, ufrivillige bevegelser, endret muskeltonus og endret stilling av kropp og ekstremiteter. De vanligste sykdommene er parkinsonisme, essensiell tremor og dystonier. Mindre vanlig er Huntingtons chorea.
Parkinsons sykdom (paralysis agitans) og parkinsonisme
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
- Symptomer: 4 hovedsymptomer: akinesi/bradykinesi, rigiditet, hviletremor og postural instabilitet. Psykiske symptomer og kognitiv svikt er ikke uvanlig. Autonome forstyrrelser.
- Diagnostikk: 2 av 4 hovedsymptomer må være til stede. Diagnosen bør stilles av nevrolog.
- Legemiddelbehandling, parkinsons sykdom: Eldre, som trenger rask behandling: Levodopa er alltid førstevalg. Yngre: Levodopa bør være førstevalg. Ved bruk av dopaminagonister, som kan ha god effekt på tremor, må man være spesielt oppmerksom på utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Levodopa gis alltid i kombinasjon med dekarboksylasehemmer og er den initialt mest effektive behandlingen. Responsen på levodopa er vanligvis stabil i minst 3–5 år. De første problemer som melder seg ved langtidsbehandling, vil være at hver dose varer for kort, flere doser må gis per døgn.
Parkinsons sykdom (PS) har en antatt sammensatt og heterogen patogenese og kalles ofte idiopatisk eller primær parkinsonisme. Parkinsonisme brukes som en betegnelse på flere sykdommer i hjernen med parkinsonistiske symptomer, og ved slike symptomer utløst av legemidler (se Legemiddelutløst parkinsonisme). 20–25 % av pasienter med parkinsonisme har andre nevrologiske lidelser enn PS. PS er en kronisk progredierende sykdom med individuelt forløp. Prognosen mht. invaliditet er best når startsymptomet er asymmetrisk hviletremor. Prevalensen er ca. 1 % for personer mellom 50 og 70 år og noe høyere for personer over 70 år. En antar at det finnes mellom 6000 og 8000 pasienter med parkinsonismesymptomer i Norge. Moderne PS-behandling har bedret pasientenes livskvalitet og redusert dødeligheten, men kan ikke stoppe sykdomsutviklingen.
PS har alltid patologiske forandringer i substantia nigra og er i hovedsak et dopaminmangelsyndrom selv om også andre transmittere er affisert. Tyrosinhydroksylasemangelen i de dopaminerge cellene i substantia nigra er årsaken til at det dannes for lite levodopa (forstadiet til dopamin).
Parkinsonisme kan sees ved bruk av antipsykotika og kan opptre ved cerebral arteriosklerose og nevrodegenerative sykdommer, bl.a Alzheimers sykdom og demens med lewylegemer, samt postencefalitisk, posttraumatisk, postinfeksiøst og ved intoksikasjoner (mangan, karbonmonoksid, kobber).
Hovedsymptomene ved PS er akinesi/bradykinesi, rigiditet, hviletremor og postural instabilitet. Akinesien er det mest invalidiserende symptom. Psykiske symptomer med kognitiv svikt/demens og emosjonelle forandringer som skyldes svikt i forbindelsene mellom basalgangliene og frontallappene og det limbiske system. Autonome forstyrrelser inkluderer symptomer fra gastrointestinal- og urogenitaltraktus, huden, hjerte- og karsystemet med bl.a. ortostatisk hypotensjon, samt forstyrrelser i temperaturreguleringssystemet med kulde-, varmefornemmelser, svetting m.m. Ved fremskreden sykdom blir pasienten mer trettbar og får redusert oppmerksomhet.
Ettersom PS progredierer, vil en del pasienter oppleve at effekten av legemiddelbehandlingen på symptomene varierer med bl.a. kortere varighet av den enkelte dose eller «on-off»-fenomen, dvs. brå og ofte uforutsigelige endringer i symptomene. Fra en tilstand med overdoseringssymptomer og fri bevegelighet, kan pasienten brått bli en uttalt parkinsonpasient med skjelvinger og sterkt nedsatt evne til å bevege seg. Disse raske skiftninger i motorikk kan ofte føre til misforståelser hos så vel pårørende som helsepersonell.
Diagnosen bør stilles av nevrolog, og selv da kan diagnosen være upresis i opptil 25 % av tilfellene. To av de fire hovedsymptomene må påvises før diagnosen Parkinsons sykdom kan stilles: akinesi/bradykinesi, rigiditet, tremor og postural instabilitet. Asymmetrisk klinikk med god og vedvarende effekt av levodopa, ev. apomorfininjeksjon taler for PS.
Enfotonemisjonstomografiske og positronemisjonstomografiske undersøkelser (SPECT og PET) kan i vanskelige diagnostiske og behandlingsmessige situasjoner medvirke til å sikre den kliniske diagnosen. SPECT til diagnostisk bruk er tilgjengelig ved en del større sykehus. DAT-scan er også en metode som brukes mye. Noen biologisk markør finnes foreløpig ikke.
Bare pasienter med Parkinsons sykdom vil ha vesentlig effekt av antiparkinsonmidler. All medisinsk behandling er symptomatisk, og det er ikke definitivt dokumentert at den hindrer sykdomsprogresjonen. Den medisinske behandlingen starter når pasienten har behov for den. Det er ønskelig at nevrolog starter behandlingen og følger opp pasienten. Det er sjelden aktuelt å gi parkinsonmidler til ammende kvinner.
Effekten endres oftest ved årelang behandling og etter hvert som sykdommen skrider frem. Det oppstår forskjellige langtidsbivirkninger, mer eller mindre uttalt svikt av hver enkelt legemiddeldose og psykiske bivirkninger, bl.a. tretthet, en tid etter inntak av legemiddel.
NB! Alle parkinsonmidler kan gi tretthet i kortere eller lengre tid etter inntaket. Dette gjelder særlig for eldre pasienter og ved mer fremskreden sykdom. Det er viktig å informere pasienten om denne mulige bivirkningen. Cave bilkjøring og arbeid med verktøy og maskiner som krever årvåkenhet inntil responsen på midlene er klarlagt. (Dosering av de ulike legemidlene, se Antiparkinsonmidler.)
Levodopa, som alltid gis i kombinasjon med dekarboksylasehemmer, er standardbehandling i alle aldersgrupper og den initialt mest effektive behandlingen. Responsen på levodopa er vanligvis god gjennom flere år (vanligvis minst 3–5), avhengig av sykdomsprogresjonen. Langtidsbehandling pleier å by på problemer etter hvert. Det første som melder seg, er at hver dose varer for kort, pasienten fluktuerer, og da må man gi flere doser per døgn.
Hos pasienter som fluktuerer kan levodopaeffekten bli jevnere og vare lenger ved samtidig inntak av en COMT-hemmer eller tillegg av en dopaminagonist.
Hvis tremor er det dominerende symptomet, kan levodopaeffekten være beskjeden. Dopaminagonister har ofte bedre effekt på tremor og ved depressive symptomer.
- Katekol‑O‑metyltransferasehemmere (COMT-hemmere). Entakapon og tolkapon er reversible COMT-hemmere. De skal bare brukes i kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende PS som ikke stabiliseres ved standard behandling. COMT-hemmere øker effekten av levodopa og reduksjon av levodopadosen må vurderes.
- Entakapon virker fortrinnsvis perifert. Nedbrytningen av levodopa perifert hemmes slik at mer blir tilgjengelig for CNS. Entakapon må tas sammen med et vanlig levodopapreparat (dvs. ikke depotpreparat).
- Tolkapon virker også sentralt og gir økt effekt (økt konsentrasjon) av frigjort dopamin i den synaptiske spalte ved å hemme nedbrytingen.
Det er risiko for alvorlig leverskade med tolkapon, og det er derfor avregistrert. Kan benyttes på registreringsfritak; behandling skal startes og kontrolleres av nevrolog. Før oppstart skal leverprøver være normale. Det tas: ALAT, ASAT, bilirubin, albumin og gamma-GT. ALAT, ASAT skal kontrolleres hver annen uke de første 12 månedene og deretter hver fjerde uke. Hvis ALAT klart overskrider øvre referanseverdi i gjentatte (1–2) prøver, må tolkapon seponeres gradvis over en ukes tid, med en samtidig gradvis økning av levodopa–dekarboksylasehemmer til den dosen som ble gitt før tolkaponbehandlingen startet.
Bivirkninger ved bruk av levodopa og COMT-hemmere er ellers generelt de samme som man ser ved levodopa og levodopaoverdosering. (Se Levodopa.) Tolkapon kan farge urinen gul og entakapon rødbrun uten at det har noen klinisk betydning.
- MAO-B-hemmere. Selegilin og rasagilin (MAO-B-hemmere) er egnet å kombinere med levodopa da de bl.a. hemmer nedbrytningen av dopamin i hjernen. Effekten av levodopa kan forlenges og forsterkes. Senere års studier kan tyde på at selegilin til en viss grad kan forsinke sykdomsprogresjonen. Safinamid er en reversibel MAO-B-hemmer som kan gis som tilleggsbehandling til levodopa alene eller levodopa i kombinasjon med annen parkinsonbehandling (NB: Ikke andre MAO-B-hemmere!).
- Dopaminagonister. Bromokriptin og kabergolin er i motsetning til ropinirol og kvinagolid ergolinderivater. Dopaminagonister anbefales brukt i tillegg til levodopa-dekarboksylasehemmer når pasienten ikke blir stabilisert på levodopa-dekarboksylasehemmer alene, spesielt hos pasienter med doseavhengige fluktuasjoner. Dopaminagonistene har noe ulik profil når det gjelder effekten på de ulike reseptorer i striatum. Hvis en dopaminagonist ikke har den ønskede effekt, kan det være aktuelt å prøve en annen. Skifte av dopaminagonister skjer ved direkte overgang mellom jevnbyrdige doser; ned- og opptrapping er ikke nødvendig.
Ropinirol, pramipreksol og rotigotin er godkjent for monoterapi også i Norge.
Bivirkningene av dopaminagonistene er ellers prinsipielt de samme som for levodopa; ufrivillige bevegelser sees sjeldnere, mens de psykiske bivirkninger sees langt hyppigere. Opptreden av «on-off» fenomenet sees sjelden med dopaminagonist som monoterapi.
Ved bruk av pramipeksol, ropinirol og rotigotin er det meldt om plutselig innsettende søvnepisoder. Pasienten må ikke kjøre bil eller delta i andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Alkohol og sederende legemidler må unngås. Fenomenet kan synes å skyldes en generell dopaminerg stimulering og ikke bare dopaminagonistene.
Ved bruk av ergolinene (bromokriptin, kabergolin) er det risiko for utvikling av pleuraeffusjon/fibrose og fibrose i hjerteklaffer. Dyreforsøk kan tyde på at store doser av enkelte dopaminagonister kan gi retinaskader. I Norge er det gått ut advarsel om dette i forbindelse med pramipeksol, i USA også ropinirol. Disse brukes i liten til ingen grad ved PS.
Redusert impulskontroll og spillegalskap er ikke uvanlig og skal alltid etterspørres ved hver kontroll.
Apomorfin er den mest potente dopaminagonist, men finnes bare til bruk som subkutane enkeltinjeksjoner eller som kontinuerlig subkutan infusjon. Før oppstart må man forbehandle med en dopaminantagonist som ikke passerer blod-hjerne-barrieren (normalt domperidon tabletter 10 mg x 3 i 3 dager) for å ta bort den emetiske effekten. Apomorfin brukes ved avansert sykdom med uforutsigbare fluktuasjoner, tilsvarende som ved dyp hjernestimulering. Bivirkningsprofil som ved øvrige dopaminagonister. Hudforandringer kan reduseres ved korrekt teknikk. Apomorfin må testes ut i sykehus. Man anbefaler subkutan infusjon dersom man behøver mer enn 5-6 enkeltinjeksjoner per dag. Effekten av apomorfin holder seg uforandret i årevis, men domperidon kan reduseres gradvis over noen måneder. - Antikolinergika er i det vesentlige gått ut av bruk. De har svak klinisk effekt på PS og mange bivirkninger, spesielt mentale. De forsinker også ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Antikolinergika kan ha sin plass i behandlingen av antipsykotikautløst parkinsonisme ved behandling av psykoser.
Se også Legemiddelutløst parkinsonisme. - Kirurgi ved PS. Dette bør vurderes hos pasienter med legemiddelrefraktær tremor. Det er også et alternativ hos pasienter med god effekt av legemidler, men med hyppige og uforutsigbare svingninger mellom gode og dårlige perioder.
PD MED Collaborative Group: Long-term effectiveness of dopamine agonists and monoamine oxidase B inhibitors compared with levodopa as initial treatment for Parkinson's disease (PD MED): a large, open-label, pragmatic randomised trial. Lancet 2014;384:1196-205
Chorea
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Koreatiske bevegelser skyldes overaktivitet i dopaminerge nervebaner i basalgangliene. De kan sees ved Huntingtons sykdom (Chorea major), Chorea Sydenham, senil chorea, overdosering med levodopa ved Parkinsons sykdom og enkelte andre legemidler (fenytoin, perorale antikonsepsjonsmidler m.fl.). Legemidler som blokkerer dopaminreseptorene eller nedsetter dopaminkonsentrasjonen i basalgangliene, kan ha effekt på symptomene.
Underkapitler
Huntingtons sykdom
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Huntingtons sykdom (HS) er en dominant arvelig, degenerativ hjernesykdom som rammer begge kjønn. Patologien er særlig lokalisert i visse kortikale og subkortikale områder. Genet for HS er lokalisert til kromosom 4. Det finnes ca. 250 pasienter i Norge med HS og ca. 1000 personer med risiko for å ha arvet genet. Ved Huntingtons sykdom er det viktig med rådgivning. Henvisning til Senter for sjeldne diagnoser (SSD) (www.sjeldnediagnoser.no) ved Rikshospitalet anbefales, ev. henvisning til regional medisinsk genetisk avdeling for rådgivningsfunksjon.
Abnorme involuntære bevegelser (koreatiske) og demensutvikling. Debuterer oftest i 30–40 års alder med økende involuntære bevegelser og med mental reduksjon.
Vanligvis brukes førstegenerasjons lavdoseantipsykotika, som haloperidol, som dopaminantagonister. Dosering: Haloperidol: 2–4 mg × 2 med langsom økning til 20–25 mg eller mer daglig. Ved Huntingtons sykdom benyttes oftest høyere doser enn i psykiatrien. Bivirkninger av midlene kan til en viss grad begrense bruken.
Legemidler
Andre former for chorea
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
- Sydenhams chorea. Sees helst hos barn og er meget sjelden, forbigående og godartet. Skyldes streptokokkinfeksjoner. Behandling av infeksjonen er viktigst
- Senil chorea er dyskinesier med koreatisk preg som opptrer hos eldre
- Nevroakantocytose starter oftest i ung voksen alder
- Legemiddelindusert chorea kan induseres av dopaminerge antiparkinsonmidler, særlig levodopa, mindre av dopaminagonister. Disse bivirkninger går tilbake ved nedtrapping av legemidlene
Andre former for tremor og motoriske forstyrrelser
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Dystoni
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Det er ikke påvist entydig hjerneorganisk forandring ved denne tilstanden. Lidelsen antas å skyldes biokjemiske forstyrrelser i basalgangliene. Dystoni kan være genetisk betinget. Den kan utløses av legemidler, f.eks. levodopa, antipsykotika eller metoklopramid, oppstå ved ulike hjernelidelser, skyldes en metabolsk grunnlidelse eller ofte ha ukjent årsak. En sjelden variant, DYT5, er levodoparesponsiv, se Behandling.
Stereotype, ufrivillige og vedvarende muskelkontraksjoner i skjelettmuskulatur med varierende tempo. Bevegelsene kan være fokale, segmentale eller mer generelle. Kan gi spesielle holdnings‑ og stillingsendringer av kropp og ekstremiteter. De vanligste er torticollis, blefarospasme og skrivekrampe.
Vurdering og behandling av dystoni er en spesialistoppgave. Noen få yngre pasienter med genetisk betinget dystoni kan med hell behandles med levodopa. Ved generalisert dystoni er DBS et alternativ. Injeksjon av botulinumtoksin i affiserte muskler er et annet alternativ. (Jfr. også Spastisitet.)
Legemidler
Spastisitet
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
- Symptomer: Økt tonus i skjelettmuskulatur med livlige senereflekser.
- Legemiddelbehandling: Baklofen: kan redusere spastisiteten ved spinale lesjoner (effekten er best ved nonprogressive ryggmargskader). Diazepam: benyttes kun unntaksvis og kortvarig hvis man ikke kan gi baklofen. Botulinumtoksin: ved uttalt og invalidiserende spastisitet i utvalgte muskelgrupper, spesialistoppgave.
Spastisitet er uttrykk for patologisk økt muskeltonus i skjelettmuskulatur.
Skyldes skade av hemmende supraspinale baner slik at impulstrafikken i refleksbuene øker, hvilket bl.a. gir seg utslag i livlige senereflekser. Spastisitet sees ved en rekke ulike sentralnervøse sykdommer og skader som rammer de motoriske nervebanene. Eksempler på slike tilstander er lesjoner i capsula interna (hjerneslag), hjernestammen (multippel sklerose) og i ryggmargen (ryggmargsskader). Ved perifere nerveskader derimot, forekommer ikke spastisitet.
Økt tonus i skjelettmuskulatur med livlige senereflekser. Spastisitet kan også forekomme i tunge‑ og kjevemusklene samt i bekkenbunnen. Dette har betydning for tygge‑ og svelgefunksjonen og for vannlatingen. Svær spastisitet fører lett til leddkontrakturer i de spastiske ekstremiteter.
Ved kronisk spastisitet kan irritamenter (f.eks. urinveisinfeksjoner, blærestein, obstipasjon, analfissurer, hemoroider og liggesår) øke den afferente impulstrafikken i de spinale refleksbuene og forsterke spastisiteten ytterligere.
Baklofen og diazepam er mest benyttet, men de har ikke selektiv effekt på spastisitetsmekanismene.
- Baklofen kan redusere spastisiteten ved spinale lesjoner, men er ikke alltid like effektivt. Effekten er best ved nonprogressive ryggmargskader, mindre ved mer diffust utbredte og progressive tilstander som multippel sklerose. Hos selekterte pasienter hvor spastisiteten blir kronisk og svært invalidiserende, kan det opereres inn en programmerbar infusjonspumpe hvor små doser baklofen kontinuerlig tilføres intratekalt.
- Diazepam har en muskelrelakserende effekt, men er vanskelig å nytte terapeutisk pga. døsighet i de nødvendige doser. Dette og tilvenningsfaren samt risiko for toleranseutvikling gjør at diazepam kun bør benyttes unntaksvis og kortvarig hvis man ikke kan gi baklofen.
- Botulinumtoksin kan også brukes ved uttalt og invalidiserende spastisitet i utvalgte muskelgrupper. Dette er imidlertid en spesialistoppgave hvor andre behandlingsformer f.eks. tenotomi og myotomi også må vurderes.
Kontrakturene motvirkes ved fysikalsk behandling med langsom, gjentatt tøyning av musklene. Behandlingen må vedlikeholdes. For å forlenge effekten, benyttes ofte kuldepakninger (kryoterapi) over de spastiske muskler. Ved spastisitet i forbindelse med multippel sklerose kan avkjøling, f.eks. i form av kald dusj, ha en forbigående positiv effekt.
Behandlingen av spastisitet er ofte vanskelig og ikke alltid ønskelig. Spastisitet kan f.eks. gi bedre muskelfylde og forhindre sårdannelse i en paralytisk ekstremitet.
Legemidler
Facialisparese
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
- Symptomer: Akutt ensidig lammelse av ansiktsmuskulatur uten samtidig anamnese på sykdom i CNS, øre eller bakre skallegrop.
- Legemiddelbehandling: Steroider anbefales, men kun dersom man starter innen 72 timer etter debut. Antiviral behandling ved mistanke om varicella-zoster infeksjon.
Dette avsnittet omtaler akutt facialisparese, Bells pareseBells parese eller akutt idiopatisk facialispareseakutt idiopatisk facialisparese.
Dette er en akutt, oftest ensidig mononevropati som rammer syvende hjernenerve. Det antas være en inflammatorisk tilstand og kan skyldes en eller flere virale årsaker, ofte herpes simplex virus 1. Tilstanden går oftest over av seg selv uten noen form for behandling. Rundt 90% av pasienten blir helt bra i løpet av noen måneder. Det er en overhyppighet i siste trimester av svangerskapet. Den har ofte dårligere prognose.
Klinikk: Ved kronisk spastisitet kan irritamenter (f.eks. urinveisinfeksjoner, blærestein, obstipasjon, analfissurer, hemoroider og liggesår) øke den afferente impulstrafikken i de spinale refleksbuene og forsterke spastisiteten ytterligere.
Klinisk undersøkelse: Lammelse av ansiktsmuskulatur og platysma og disse trekkes over mot motsatt side med voluntær aktivering og når pasienten smiler. Ved forsøk på å lukke øyet vil bulbus trekkes oppover og utover (Bells fenomen). En ren facialisparese rammer kun ansiktsmuskulatur.
Differensialdiagnoser: En rekke tilstander kan starte med tilsvarende bilde. Man må utelukke traume og skade på nerven. Varicella-zoster virus infeksjon som involverer ganglion geniculatum (Ramsay-Hunt syndrome) gir smerter og vesikler i ørekanalen, som må inspiseres. Borrelia-infeksjon er sjelden og gir oftest andre tilleggssymptomer.
Utredning: Ved en klassisk facialis-parese anses videre utredning ikke nødvendig, muligens utover rutine blodprøver. Spinalpunksjon gjøres bare ved mistanke om borrelia- eller annen infeksjon. MR-undersøkelse må vurderes ved atypisk presentasjon eller forløp.
Steroider anbefales, men kun dersom man starter innen 72 timer etter debut. Det gir raskere bedring og færre pasienter ender opp med sekveler. Anbefalt: Prednisolon, start med 60 mg/dag og reduser i løpet av 1 uke. Man gir antiviral behandling kun ved mistanke om varicella-zoster infeksjon, Ramsay-Hunt syndrom.
Vær oppmerksom på lukningsdefekt av øyet. Dersom det foreligger lukningsdefekt må man forskrive salve mot skader av cornea, eventuelt vurdere midlertidig tarsorafi for å forhindre corneaskader. Mange henvises til øyelege for vurdering.
Legemidler
Essensiell tremor
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Essensiell tremor er ofte arvelig. Senil tremor er sannsynligvis en variant. Essensiell tremor kan forveksles med parkinsonisme, men er noe raskere. Mens parkinsontremor sjelden rammer hodet, er tremor capitis ikke sjelden ved essensiell tremor. Parkinsontremor er en hviletremor, mens essensiell tremor opptrer ved bevegelser og ved aktiv stilling. Mange pasienter angir bedring ved inntak av alkohol. Rigiditet og bradykinesi mangler. Tilstanden kan være invalidiserende.
Tremoren er rask. Den opptrer både ved bevegelse og ved inntatt aktiv stilling og affiserer oftest hender, hode og tale. Forverres ved psykisk påkjenning, tretthet og kulde.
En uselektiv betareseptorantagonist som propranolol ev. timolol er mest benyttet og kan ha god effekt. Dosering: Propranolol: 20 mg × 2–3, gradvis økende med 20–40 mg hver uke til effekt. Vanlig vedlikeholdsdose: 40 mg × 3. Døgndosen bør være under 120 mg hos eldre. Andre betareseptorantagonister er også aktuelle.
Situasjonsbetinget forverring av skjelvingene kan i en del tilfeller lindres med diazepam.Ved betydelig og invalidiserende tremor som er legemiddelbehandlingsresistent, bør nevrokirurgisk behandling vurderes (DBS – dyp elektrisk hjernestimulering). Her er aldersgrensen betydelig høyere enn ved DBS for parkinson-pasienter.
Legemiddelinduserte motoriske forstyrrelser
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
I tillegg til de spesifikke forstyrrelser som er beskrevet nedenfor, kan noen antiepileptika, antidepressiva inklusive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og litium, gi ulike ufrivillige bevegelser og rykninger, ev. epileptiske anfall. Kalsiumantagonister kan en sjelden gang gi tremor, muskelkramper og myoklon dystoni.
Legemiddelutløste tardive dyskinesier
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Opptrer fra måneder til år etter påbegynt antipsykotikaterapi, hyppigst med førstegenerasjons lavdoseantipsykotika og i særlig grad depotpreparater. Risikogrupper er eldre, særlig kvinner, og hjerneskadete. Hvis symptomene oppdages tidlig og antipsykotika seponeres, kan dyskinesiene gå tilbake, men ikke sjelden er de varige.
Stereotype koreiforme bevegelser som er mest fremtredende i tunge, lepper og ansikt, mindre i truncus og ekstremitetene.
Utløsende antipsykotikum skal seponeres, ev. bør man skifte til et middel med mindre tendens til å gi tardive dyskinesier. Man bør unngå kombinasjon av et antipsykotikum og et antikolinergikum, da dette øker risikoen for utvikling av tardive dyskinesier.
Bruk antipsykotika i lavest mulig terapeutisk effektiv dose. Ofte ligger disse lavere enn de som gir de vanligste ekstrapyramidale bivirkningene. Særlig ved bruk av depotpreparater bør det observeres nøye mht. opptreden av bivirkninger.
Legemiddelutløst parkinsonisme
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Antipsykotika, spesielt førstegenerasjons lavdose, blokkerer dopaminreseptorene i striatum og kan, spesielt hos eldre, utløse, ev. forverre, eksisterende parkinsonisme. Metoklopramid og cisaprid kan også gi slike bivirkninger.
Oftest symmetriske symptomer til forskjell fra Parkinsons sykdom.
Legemiddelutløst parkinsonisme skal ikke behandles med levodopa eller andre dopaminerge midler. Man bør først redusere dosen av utløsende legemiddel (om mulig) eller skifte til et middel med mindre tendens til å gi parkinsonisme. Antikolinergika kan benyttes når antipsykotika er den utløsende årsak, men helst bare i en overgangsperiode og ikke hos eldre. Antipsykotika må brukes med stor varsomhet hos eldre som er mest utsatt for parkinsonistiske symptomer.
Legemidler
Demyeliniserende sykdom
- Revidert:
- 25.09.2024
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Underkapitler
Multippel sklerose
- Revidert:
- 25.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
- Symptomer: De vanligste symptomene er sensibilitetsforstyrrelser, synsforstyrrelser, problemer med motorikk, blære- og seksualfunksjonsforstyrrelser, kognitive vansker og nevralgiforme smerter. Mange plages med uttalt fatigue.
- Diagnostikk: Anamnese, klinisk nevrologisk undersøkelse, MR og spinalvæskeundersøkelser. Diagnosen settes etter at man med rimelig sikkerhet har utelukket andre mulige årsaker til symptomene.
- Legemiddelbehandling: Atakkbehandling: Glukokortikoider: kortvarig høydose metylprednisolon i.v. (1 g x 1 i 3 døgn), ev. peroralt 1000 mg i 3 døgn. Forebyggende immunmodulerende behandling: Aktiv sykdom: Interferon beta-1 (Avonex, Rebif, Betaferon, Plegridy), glatirameracetat (Copaxone, Copemyl), teriflunomid (Aubagio), dimetylfumarat (Tecfidera), fingolimod (Gilenya), natalizumab (Tysabri, Tyruko), alemtuzumab (Lemtrada), kladribin (Mavenclad) eller okrelizumab (Ocrevus). Mange har også valgt å gi rituximab (MabThera, Rixathon) off-label. Symptomatisk behandling av gangvansker, smerte, blære- og tarmfunksjonsforstyrrelser, seksualfunksjonsforstyrrelser og spastisitet.
Multippel sklerose (MS) er en kronisk, immunmediert nevrologisk sykdom som kjennetegnes av inflammasjon, demyelinisering og nevrodegenerasjon i sentralnervesystemet. Sykdommen viser seg ved en rekke ulike nevrologiske symptomer og funn som varierer over tid. Gjennomsnittlig debutalder er 30 år og sykdommen sees hyppigere hos kvinner enn hos menn (2-3:1).
Inndelingen i atakkvis (relapsing-remitting) MS og progressiv sykdom er man på vei bort fra. Vi kategoriserer nå pasientene ut fra om de har sykdomsaktivitet i form av atakker og/eller nye lesjoner på MR-bildene og om det foreligger progresjon. Det er den yngre pasientgruppen med aktiv sykdom som har vist seg å ha best nytte av behandling (både uten og med samtidig progresjon).
Årsaken til sykdommen er ukjent, men en antar at den utvikles som en uvanlig respons på en eller flere miljøfaktorer hos genetisk disponerte personer. Det er holdepunkter for at tobakksrøyking øker risikoen for å få MS. Man antar også at D-vitaminmangel og infeksjon med Epstein-Barr-virus kan ha betydning.
En rekke gener (>200) er funnet å være knyttet til disposisjonen for å utvikle MS, og gener som regulerer prosesser i immunsystemet synes å ha størst betydning.
Fokale kliniske symptomer og tegn er avhengig av hvilke områder i sentralnervesystemet som er affisert, f.eks. optikusnevritt, diplopi, sensoriske forstyrrelser, pareser i en eller flere ekstremiteter, spastisitet, ataksi, vertigo, blære- og tarmfunksjonsforstyrrelser, nevrogen smerte, depresjon, kognitiv svikt, tretthet og utmattelse (fatigue).
Det finnes ikke patognomoniske symptomer, nevrologisk utfall eller funn ved magnetisk resonanstomografi (MR). Diagnosen baseres på anamnese, klinisk nevrologisk undersøkelse, MR og spinalvæskeundersøkelser. Diagnosen settes etter at man med rimelig sikkerhet har utelukket andre mulige årsaker til pasientens symptomer.
Sykdommens forløp hos den enkelte pasient er viktig for valg av behandling. Det er bare pasienter med aktiv MS som kan ha nytte av immunmodulerende behandling. Med aktiv sykdom menes nylig attakk og/eller nye aktive lesjoner på MR. Kurativ behandling finnes ikke. Symptomatisk behandling og rehabilitering som lindrer plager og bedrer funksjon er svært viktig for alle. Behandling av pasienter med MS krever tett oppfølging og tverrfaglige tiltak.
Sykehusinnkjøp HF har inngått LIS-avtale for behandling av multippel sklerose (MS), se terapianbefalingene
- Immunmodulerende behandling
- Attakkbehandling
- Glukokortikoider: Ved akutte forverringer gir glukokortikoider raskere tilbakegang av symptomene, raskere reduksjon i betennelsesreaksjonen og reduksjon/opphør av lekkasje gjennom blod-hjerne-barrieren. Gis som kortvarig høydose metylprednisolon, intravenøs og peroral behandling med metylprednisolon er likeverdig.
Dosering:
– Metylprednisolon 1 g × 1 intravenøst daglig i 3 (ev 5) døgn.
– Alternativ: Metylprednisolon 1000 mg peroralt i 3 (ev 5) døgn.
De fleste pasienter tåler slike kortvarige kurer bra, men syrehemmer bør gis for å motvirke dyspepsi.
- Glukokortikoider: Ved akutte forverringer gir glukokortikoider raskere tilbakegang av symptomene, raskere reduksjon i betennelsesreaksjonen og reduksjon/opphør av lekkasje gjennom blod-hjerne-barrieren. Gis som kortvarig høydose metylprednisolon, intravenøs og peroral behandling med metylprednisolon er likeverdig.
- Forebyggende immunmodulerende behandling Skal vurderes hos alle pasienter med sykdomsaktivitet. Valg av preparat vil avhenge av attakkenes hyppighet og alvorlighet samt MR-funn. I tillegg må risiko for bivirkninger, komorbiditet og ev. barneønske (også fremtidig) vektlegges ved valg av behandling. Ved aktiv sykdom anbefales nå tidlig oppstart med høy-effektiv behandling da det bedrer prognosen på sikt. I enkelte tilfeller fravikes dette, spesielt hvis pasienten har komorbiditet og flere tilstander skal hensyntas.
- Høy-effektiv behandling:
- Natalizumab– monoklonalt antistoff, adhesjonshemmer (Tysabri, biosimilar Tyruko) har vist klar behandlingseffekt på MS ved remitterende sykdomsforløp (RRMS).
Dosering: Natalizumab 300 mg intravenøst hver 4. uke.
Bivirkninger: Det sees vanligvis lite reaksjoner på selve infusjonen. Allergisk reaksjon er sjelden og ca. 5 % av pasientene får nøytraliserende antistoffer mot Tysabri. Blodprøve for testing av Nab tas etter 6 og 12 måneders behandling samt ved terapisvikt.
PML, progressiv multifokal leukoencefalopati, er en svært alvorlig, men sjelden komplikasjon til behandling med Tysabri. Sykdommen skyldes JC-virus. Risikoen er større for pasienter som tidligere har fått immunsuppresjon. Pasienter som ikke har antistoff mot JC-virus har sannsynligvis svært liten risiko for å få PML som komplikasjon til behandlingen med Tysabri. Risikoen vedvarer lenge etter seponering. Behandlingen skal ikke startes hos pasienter som har påvist antistoffer mot JC-virus og antistoffer mot JC-virus skal sjekkes hvert halve år under behandlingen. Ved serokonversjon (utvikling av antistoffer) skal bytte av behandling i regelen gjennomføres. - Ocrelizumab (Ocrevus)
Monoklonalt antistoff rettet mot CD 20, medfører lymfocyttdeplesjon. Har vist effekt ved aktiv sykdom og også ved raskt progredierende primær progressiv sykdom med tillegg av inflammasjon.
Dosering: 300 mg intravenøst x 2 med 2 ukers mellomrom, deretter 600 mg i.v.hver 6.mnd.
Bivirkninger: Pasientene forbehandles med metylprednisolon, paracetamol og cetirizin. Allergiske reaksjoner er relativt sjelden, men forekommer. Lymfocyttdeplesjon og spesielt B-celle deplesjon med lave immunglobuliner øker med behandlingslengden og gir økt risiko for infeksjoner. Før behandling bør pasientene vaksiners mot pneumkokokker. Man bør være oppmerksom på at respons på vaksiner som er gitt etter start av behandling kan være redusert. - Cladribin (Mavenclad)
Cladribin er en deoxyadenosinanalog som akkumuleres i cellene og gir apoptose. Cladribin har høyest affinitet for T- og B-celler og det observeres et fall i lymfocytter.
Dosering: 3,5 mg/kg kroppsvekt over 4 år gitt som tabletter i 4-5 dager ved start måned 1, 2, 12 og 13.
Bivirkninger: Behandlingen tolereres generelt godt. Det er noe økt forekomst av herpes infeksjoner og herpes zoster i tilslutning til behandling. - Ofatumumab (Kesimpta)
Monoklonalt antistoff rettet mot CD 20, helhumanisert. Medfører lymfocyttdeplesjon. Har vist god effekt i fase III studier og gir mindre grad av antistoffdannelse og allergiske reaksjoner enn rituximab og ocrelizumab, også mindre grad av påvirkning av immunglobuliner og infeksjonstendens. Graden av deplesjon er av kortere varighet slik at man etter seponering raskere oppnår normalisering av immunsystemet.
Dosering: 20 mg s.c uke 0, 1, 2, 4 og deretter hver 4. uke. Første injeksjon settes under oppsyn av helsepersonell pga risiko for allergisk reaksjon. De første injeksjonene kan gi litt generelle symptomer med hodepine og feberfølelse som kan forebygges med paracetamol eller ibuprofen i forkant de første gangene. - Rituximab (MabThera, Rixathon)
Monoklonalt antistoff rettet mot CD 20, medfører lymfocyttdeplesjon. Har vist effekt i bruk (real-world-evidence), men det mangler store fase III-studier med sammenligning mot andre medikamenter eller placebo. En studie ved primær progressiv MS var negativ. Bruken baserer seg på data fra ocerlizumab-studiene, ocrelizumab er humanisert utgave av rituximab. Doseringen er imidlertid også forskjellig. Rituximab er ikke godkjent til behandling ved MS (per januar 2020), og behandlingen vil derfor være «off-label».
Dosering: 500 mg x 2 med 2 ukers mellomrom, deretter 500-1000mg hver 6 mnd (varierende protokoller).
Bivirkninger: Som for Ocrelizumab, men høyere risiko for allergisk reaksjon. - Alemtuzumab (Lemtrada) er et monoklonalt antistoff rettet mot CD52 som reduserer lymfocyttene betydelig, langtidseffekten antas å være knyttet til en repopularisering med endrede egenskaper. Det er vist en betydelig effekt på reduksjon i attakker og sykdomsprogresjon sammenlignet med interferon beta1a. På lengre sikt er det vist at utvikling av hjerneatrofi er sammenlignbar med friske.
Dosering: 12 mg intravenøst x 1 i 5 dager, deretter 12 mg x 1 intravenøst i 3 dager etter ett år. Kan ev gjentas senere ved behov.
Bivirkninger: Pasientene forbehandles med metylprednisolon intravenøst, paracetamol 1 g og cetirizin 20 mg peroralt alle behandlingsdager. Behandlingen tolereres da vanligvis godt. Videre gis profylakse mot reaktivering av herpes med Zovirax (aciklovir) 200 mg x 2 under behandlingen og i en måned. Pasientene får kostråd for å redusere risiko for listeriainfeksjon i 2 uker før og 4 uker etter behandlingen. Kontroll av blodprøver og urinprøve i 5 år etter behandlingen for tidlig å oppdage tegn til andre autoimmune sykdommer som kan opptre som bivirkninger. Det hyppigste er autoimmun thyroiditt, immunologisk trombocytopeni, nefropati og andre autoimmune tilstander er relativt sjeldne. Opportunistiske infeksjoner kan opptre i den første tiden etter behandling. Benyttes i mindre grad i dag pga behovet for blodprøver og risikoen for bivirkninger.
- Natalizumab– monoklonalt antistoff, adhesjonshemmer (Tysabri, biosimilar Tyruko) har vist klar behandlingseffekt på MS ved remitterende sykdomsforløp (RRMS).
- Annen behandling (lav-middels effektiv):
Injeksjonsbehandling med interferon beta eller glatirameracetat har vært brukt i over 20 år, men brukes nå kun unntaksvis fordi effekten er lav. Ulempene er også generelle (interferon) og injeksjonsrelaterte bivirkninger.
Peroral behandling med fingolimod, teriflunomid og dimetylfumarat er kun middels effektive og benyttes bare i spesielle situasjoner. Både fingolimod og dimetylfumarat har i et fåtall tilfeller vist utvikling av progressiv multifokal leucoencefalopathi (PML) som en alvorlig bivirkning.
Dosering:
-Avonex (interferon beta-1a): 30 μg (6 mill. IE) intramuskulært 1 gang i uken.
-Plegridy (pegylert interferon beta-1a): 125 μg intramuskulært 1 gang hver 14.dag.
-Rebif (interferon beta-1a): 44 μg (12 mill. IE) subkutant 3 ganger i uken. 22 μg (6 mill. IE) 3 ganger i uken anbefales pasienter som ikke tåler høyere dose og er aktuelt for barn.
-Betaferon (interferon beta-1b): 0,25 mg (8 mill. IE) subkutant hver annen dag.
-Copaxone (glatirameracetat): 20 mg subkutant en gang daglig eller 40 mg subkutant 3 ganger per uke.
-Copemyl (glatirameracetat): 20 mg subkutant en gang daglig eller 40 mg subkutant 3 ganger per uke.
-Aubagio (teriflunomid): 1 tablett (14 mg) daglig.
-Tecfidera (dimetylfumarat): 1 tablett (240 mg) 2 ganger daglig
-Gilenya (fingolimod): 1 kapsel (0,5 mg) daglig.
Bivirkninger:
De fleste tåler disse legemidlene bra. Ved behandling med interferon er influensalignende symptomer de første 12–24 timer etter injeksjonen vanlig, spesielt den første tiden etter start av behandlingen. Noen har nytte av vanlige analgetika. Risiko for bivirkninger kan også reduseres ved at dosen trappes opp gradvis i løpet av 4 uker. Lokale hudreaksjoner er vanlig hos pasienter som får legemidlet subkutant. Under behandlingen bør man spesielt være oppmerksom på leveraffeksjon og utvikling av alvorlig depresjon som kan gjøre seponering nødvendig. Nøytraliserende antistoffer mot interferon beta (Nab) reduserer behandlingseffekten. Blodprøve til undersøkelse på Nab tas etter 6 og 12 måneder samt ved terapisvikt.- Ved behandling med glatirameracetat bør man være oppmerksom på hudreaksjoner på injeksjonsstedet, flushing, ledd- og muskelsmerter og lymfadenopati.
- Ved behandling med teriflunomid skal det gjøres hyppige kontroller av leververdier de første 6 månedene (hver 2.uke) og deretter hver 2. måned.
- Ved behandling med dimetylfumarat er vanlige bivirkninger flushing etter inntak av tabletten og gastrointestinale bivirkninger. Blodprøver må tas for å sjekke leverfunksjon og lymfocyttall. Det er mulig at risikoen for PML kan knyttes til lave lymfocyttverdier selv om PML nå også er beskrevet ved normale verdier.
- Fingolimod kan indusere bradycardi og AV-blokk, og det er kontraindisert ved ledningsforstyrrelser. Pasientene skal observeres i sykehus første 6 timer med hyppig blodtrykksmåling og EKG. Legemidlet kan gi makuladegenerasjon, derfor kontroll hos øyelege etter 3 mnd. og ved synsproblemer. Økt risiko for utvikling av andre infeksjoner. Kontroll av lymfocytter skal gjøres regelmessig. Det er en relativt lav risiko for PML.
- Sykdomsmodifiserende behandling og graviditet/amming: Flere av medikamentene skal ikke brukes ifm graviditet eller amming, samtidig kan avslutning/pause i behandling øke risiko for reaktivering eller rebound av sykdomsaktivitet. Noen medikamenter kan gis inntil graviditet inntrer og ev under graviditet og amming. Dette må vurderes særskilt for hver enkelt pasient.
- Høy-effektiv behandling:
- Attakkbehandling
- Symptomatisk behandling
- Gangvansker: Fampyra (fampridin, «gangpillen»), kaliumblokker som kan gi bedre gangfunksjon og utholdenhet hos pasienter med demyelinisering i CNS. I studien ble det vist ca. 30 % økning av ganghastighet hos 30–40 % av pasientene. Man antar at legemidlet også kan ha effekt på andre funksjoner (håndfunksjon, fatigue), men dette er ikke dokumentert. Kontraindisert hos pasienter som har epilepsi eller nedsatt nyrefunksjon/hyppige urinveisinfeksjoner.
- Smerter: Kan være et vanskelig problem og kan kreve vurdering i smerteklinikk. Analgetika etter vanlige retningslinjer. Karbamazepin (helst retardpreparater som doseres to ganger daglig), startdose 100-150 mg, økning til 600–900 mg per døgn, er aktuelt ved nevralgier og smertefulle spasmer. Trisykliske antidepressiva, 10–75 mg som kveldsdose kan være til hjelp, bør trappes langsomt opp for bedre toleranse. Gabapentin er også vist å ha effekt ved nevropatisk smerte i døgndoser fra 900–3000 mg per døgn. Ev. forsøke pregabalin som også kan ha effekt på nevralgiforme smerter dersom gabapentin ikke fungerer.
- Vertigo: Proklorperazin 5 mg inntil × 3 kan forsøkes.
- Nevrogene blærefunksjonsforstyrrelser bør utredes med urodynamisk undersøkelse, og behandles etter vanlige retningslinjer (se Nevrogene blæreforstyrrelser).
- Spastisitet (se Spastisitet), obstipasjon (se Obstipasjon) og impotens (se Erektil dysfunksjon) behandles etter vanlige retningslinjer.
Autolog stamcelletransplantasjon: Til behandling av multippel sklerose (MS) (FHI 2015)
Norsk MS-veileder. Nasjonal komptansetjeneste for multippel sklerose (MS) 2016
Nevro-NEL (sist besøkt sept. 2024)
Legemidler
- Aciklovir
- Alemtuzumab
- Analgetika
- Cetirizin
- Dimetylfumarat
- Fampridin
- Fingolimod
- Gabapentin
- Glatirameracetat
- Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon
- Immunmodulerende midler
- Interferon beta-1, peginterferon beta-1
- Karbamazepin
- Kladribin
- Metylprednisolon
- Midler mot ulcussykdom
- Midler ved erektil dysfunksjon
- Natalizumab
- Okrelizumab
- Paracetamol
- Pregabalin
- Proklorperazin
- Spasmolytika i urologien
- Teriflunomid
- Trisykliske antidepressiver
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
- Revidert:
- 29.08.2024
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Ole-Bjørn Tysnes
- Symptomer: Nevrodenerativ sykdom som kjennetegnes ved progressivt tap av motornevroner som fører til økende lammelser. To hovedformer. Ved den bulbære formen dominerer symptomer fra ansikt og svelg, mens lammelser i armer og bein er dominerende ved den spinale formen.
- Diagnostikk: Spesialistoppgave. Klinisk u.s. og vurdering av forløp. Diagnosen støttes av at en med EMG/nevrografi kan utelukke sensorisk affeksjon og påvise denervasjon av affisert muskulatur. Utelukke differensialdiagnoser.
- Legemiddelbehandling: Riluzol er dokumentert å forsinke tiden fra diagnose til død med ca. 6 måneder dersom behandling startes tidlig i forløpet. Kontroll av hematologiske prøver og leverfunksjon.
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) skyldes spontan selektiv degenerasjon av motoriske nevroner både i presentral cortex og i ryggmargens forhorn. Det er således alltid både sentrale og perifere motoriske funn hos ALS-pasienter. Tidlig i sykdomsforløpet kan man imidlertid se enten bare sentrale eller bare perifere funn hos en del pasienter.
5–10 % av ALS-tilfellene er familiær ALS (FALS). En rekke genetiske former er avdekket de senere årene. Vanligst er SOD, C9orf72, FUS og TDP-43. Nesten alle former for arvelig ALS nedarves autosomal dominant. Vi kjenner ikke årsaken til sporadisk ALS (SALS), men ALS-gener er påvist hos over 10% av SALS pasienter, og det er sannsynlig at genetiske faktorer også spiller inn på risiko for å utvikle SALS.
ALS forekommer med en årlig insidens på ca. 2,5/100 000. En regner med at 6–8/100 000 i befolkningen har ALS til enhver tid (prevalens).
Klinisk skilles ALS i to hovedformer: Bulbær ALS (progressiv bulbær parese) og spinal ALS (klassisk ALS). Ved den bulbære formen dominerer symptomer fra ansikt og svelg, mens lammelser i armer og bein er dominerende ved den spinale formen. ALS er en gradvis progressiv tilstand som medfører økende lammelser. Etter hvert som sykdommen progredierer, vil de to formene klinisk gradvis gå over i hverandre.
Fascikulasjoner kan være betydelige i forskjellige muskelgrupper også i klinisk uaffisert muskulatur. Det er normal sensibilitet og normale sfinkterfunksjoner, også sent i forløpet. Halvparten av pasientene vil kunne utvikle mentale symptomer i form av emosjonell inkontinens eller frontalt preget personlighetsforstyrrelse. Kognitiv svikt kan også forekomme.
Den kliniske undersøkelse og vurdering av forløp er viktigste diagnostiske metode ved ALS (spesialistoppgave). Diagnosen støttes av at en med EMG/nevrografi kan utelukke sensorisk affeksjon og påvise denervasjon av affisert muskulatur, i tillegg til at undersøkelsen kan vise affeksjon av muskulatur som ikke klinisk er affisert. Viktigste differensialdiagnoser er cervikal radikulomyelopati, enkelte motoriske nevropatier samt myopatier og progressiv spinal muskelatrofi som oftest har bedre prognose.
Gjennomsnittlig overlevelse fra diagnosetidspunkt er ca. 2,5 år, oftest noe kortere ved den bulbære enn den spinale formen.
Legemiddelbehandling kan forsinke sykdomsutviklingen. Riluzol er dokumentert å forsinke tiden fra diagnose til død med ca. 6 måneder dersom behandling startes tidlig i forløpet. Mange av pasientene opplever også mindre fascikulasjoner. Husk kontroll av hematologiske prøver og leverfunksjon.
En av de genetiske ALS formene (SOD-ALS), kan nå behandles med intratekal antisens oligonukleotid behandling (tofersen).
Annen understøttende behandling er viktig. Tidlig bruk av PEG (perkutan endoskopisk gastrotomi) har definitivt innvirkning på livskvalitet og muligens på overlevelse. Effekten kan være større enn den som er dokumentert for riluzol. Det foregår rask utvikling innen hjelpemidler til kommunikasjon, ADL og respirasjon. Ikke-invasiv respiratorstøtte benyttes nå i økende grad. ALS medfører store psykiske og sosiale konsekvenser, og det er viktig at behandlingen er tverrfaglig. ALS-team er etablert ved flere nevrologiske avdelinger, og pasientene bør tilbys oppfølging av et slikt team.
Legemidler
Myasteni
- Revidert:
- 10.03.2026
- Sist endret:
- 10.03.2026
Forfatter:
Nils Erik Gilhus
Myasthenia gravis
- Revidert:
- 10.03.2026
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Nils Erik Gilhus
- Symptomer: Svakhet og økt trettbarhet i musklene. Hyppige initialsymptomer er ptose, diplopi, ansiktsvakhet, tale- og svelgebesvær. Fluktuasjoner er typisk.
- Diagnostikk: Klinisk bilde. Immunologi; AChR-antistoff påvises hos 70–90 %, MuSK-antistoff hos 1–5 %. Klinisk nevrofysiologi. Effekt av antikolinesterase. CT/MR-thoraks med tanke på tymom (påvises hos 10%).
- Legemiddelbehandling: Antikolinesteraser, vanligvis pyridostigmin, gradvis opptrapping til 30–120 mg × 3–6. Glukokortikoider og immunosuppressiva ved vedvarende symptomer med antikolinesterase. Immunglobulin og plasmaferese har raskt innsettende effekt med varighet omkring tre måneder.
Symptomene skyldes postsynaptisk nevromuskulær transmisjonssvikt som en følge av at sirkulerende antistoffer binder seg til acetylkolinreseptorene i motoriske endeplater. Dette fører til blokkering og ødeleggelse av reseptorene. Tilstanden er hyppig ledsaget av tymushyperplasi, og tymom sees hos 10 % av pasientene. Pasienter med myasthenia gravis har overhyppighet av andre autoimmune sykdommer, oftest thyreoidealidelser. Det er også overhyppighet av diabetes mellitus. Barn av kvinner med myasthenia gravis kan ved fødselen ha forbigående muskelsvakhet (neonatal myasteni) som skyldes at acetylkolinreseptorantistoffer passerer over placenta. Myasthenia gravis skyldes en kombinasjon av genetisk disposisjon og ukjente eksterne faktorer.
Svakhet og økt trettbarhet i musklene med variasjon over tid er typisk. Forskjellige muskelgrupper kan affiseres i varierende grad. Hyppige initialsymptomer er ptose og/eller diplopi (okulær myasteni), ansiktssvakhet, samt tale‑ og svelgebesvær. Nakke, skuldre og armer er oftere rammet enn hofter og ben. Tilstanden kan bli livstruende om respirasjonsmusklene affiseres, oftest i forbindelse med infeksjoner. Respirasjonssvikt kan inntre raskt (myasten krise).
Typisk klinisk bilde (muskulær svakhet, trettbarhet, fluktuasjon). Effekt av antikolinesterase. Antistoffer mot acetylkolinreseptorer påvises hos 70–90 % av pasientene, anti-MusK-antistoff hos 1-5%. Klinisk nevrofysiologi med repetitiv nervestimulering og singel fiber EMG sikrer diagnosen hos dem uten antistoffer. Tymom diagnostiseres best ved CT/MR av thoraks. Nesten alle med tymom har titin-antistoff, men også mange uten tymom har dette.
Legemidler kan utløse en forverring av myasthenia gravis. Penicillamin må aldri anvendes. Forsiktighet ved bruk av suksameton og andre nevromuskulære blokkere, kinin, aminoglykosider, klorokin, adrenerge betareseptorantagonister, kalsiumantagonister, litium og benzodiazepiner, særlig hos dem med svekket respirasjon. Se Tabell 6: Legemidler som kan forverre myasthenia gravis.
- Primært brukes antikolinesteraser, vanligvis pyridostigmin. Doseringen er individuell, men vanlig startdose er 30–60 mg × 1–2. Dosen kan økes i løpet av noen dager til den optimale dosen ut fra effekt og typiske kolinerge bivirkninger. Vanlig døgndose er 30–120 mg x 3–6. Dosen styres av lege og pasient i fellesskap. Optimal dose kan variere fra dag til dag ut fra behov og symptomalvorlighet. Behandlingen er rent symptomatisk. Det er ikke påvist noen uheldige langtidseffekter.
- Tymektomi tilrås ved påvist tymom og ved generalisert myastenia gravis med acetylkolinantistoffer hos pasienter med symptomdebut før alder 50 år. Tymekomi skal vurderes også hos dem med debut 50-65 år, og kan vurderes ved terapiresistent okulær myasteni. Tymektomi bør utføres innen to år fra symptomdebut.
- Glukokortikoidbehandling er førstevalgsbehandling ved symptomer av funksjonell betydning som vedvarer etter behandling med antikolinesterase. Dosen økes gradvis i løpet av få uker for å unngå en tidlig forverring. For å indusere bedring vil man gjerne gi døgndose 30-40 mg i få uker, før gradvis nedtrapping. Vedlikeholdsdosen skal være lavest mulig, døgndose 10 mg eller mindre skal tilstrebes. Dosering hver annen dag reduserer muligens risikoen for langtidsbivirkninger. Behandlingen bør styres av spesialist. Hos noen blir behandlingen livslang, men seponeringsforsøk skal overveies ved stabil remisjon.
- Immunsuppressive midler (azatioprin, mykofenolat mofetil, metotreksat, ciklosporin, takrolimus) bør brukes i kombinasjon med glukokortikoider når langvarig behandling anses nødvendig. Azatioprin er vanligvis førstevalg i Norge. Langtidsbehandling anses trygt. Når tilstanden er stabil og tilfredsstillende, kan immunsuppressiva hos noen gis uten samtidig glukokortikoid. Mykofenolat mofetil og metotreksat skal ikke gis til kvinner i fertil alder.
- Rituksimab er en alternativ førstevalgsbehandling. Medikamentet virker best tidlig i sykdomsforløpet. Behandlingen er intravenøs. Omkring halvparten av pasientene har god effekt. Rituksimab har spesielt god effekt hos dem med MuSK antistoffer.
- Plasmaferese (5 utskiftninger) har markert og raskt innsettende effekt, men effekten er kortvarig (4 måneder). Slik behandling reserveres derfor for pasienter med særlig alvorlige symptomer som f.eks. myasten krise og preoperativt ved tymektomi, for å redusere risikoen for postoperative komplikasjoner.
- Høydosert Polyvalent (normalt) humant immunglobulin til intravenøs bruk parenteralt er i kontrollerte studier vist å ha like god virkning ved myasten krise som plasmaferese (0,4 g/kg kroppsvekt daglig i 5 dager) og har blitt førstevalg ved mange sentre. (Ikke godkjent indikasjon.)
- Komplementhemmere (eculizumab, zilucoplan, raviluzumab, etc.) er effektive hos dem med acetylkolinreseptor-antistoffer. Effekten inntrer raskt, etter 1-4 uker. Før behandling kreves meningokokkvaksine. Flere medikamenter er godkjent, men behandlingen er svært dyr, og ikke godkjent for refusjon per august 2025. På grunn av prisen er komplementhemmere bare aktuelle ved alvorlig sykdom uten tilstrekkelig effekt av annen behandling.
- FcRn-blokkere (efgartigimod, rozanolixizumab, nipocalimab, etc.) er effektive hos alle grupper med myasthenia gravis. IgG-konsentrasjonen reduseres fordi IgG-resirkulering hemmes. Effekten inntrer raskt, etter 1-4 uker. Behandlingen er godkjent, men den er svært dyr og foreløpig ikke godkjent for refusjon per august 2025. På grunn av prisen er FcRn-blokkere bare aktuelle ved alvorlig sykdom uten tilstrekkelig effekt av annen behandling.
- Tilpasset fysisk aktivitet og trening er fordelaktig ved stabil myasthenia gravis. Et mål kan være minst 150 minutter med slik aktivitet per uke. Det er viktig å unngå overvekt. Et alminnelig sunt kosthold anbefales, uten spesielle restriksjoner. Røking frarådes sterkt.
Lambert Eaton Myastent Syndrom (LEMS)
- Revidert:
- 10.03.2026
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Nils Erik Gilhus
LEMS er en sjelden sykdom som leder til muskelsvakhet, særlig i bena, og er hos ca. 50 % assosiert med malign sykdom, spesielt småcellet lungekarsinom. Tilstanden skyldes en immunologisk betinget, presynaptisk transmisjonsdefekt i overgangen mellom nerve og muskel med antistoffer rettet mot en ionekanal, nemlig voltage-gated calcium channels (VGCC)).
Muskelsvakhet i proksimal ekstremitetsmuskulatur og mest i bena er typisk. Svakheten rammer sjelden øyemuskler og bulbærinnervert muskulatur. Symptomene fremkommer ved aktivitet, men det er lite fluktuasjon over tid.
VGCC-antistoff kan påvises i serum hos omkring 80 %. Nevrofysiologisk undersøkelse med målrettet repetitiv nervestimulering og singel fiber EMG viser spesifikke forandringer. Inngående malignitetsutredning, særlig med tanke på lungekarsinom, er svært viktig.
Det er symptomatisk effekt av 3,4-diaminopyridin, som frigjør acetylkolin presynaptisk. Antikolinesteraser har vanligvis noe, men mindre effekt. Glukokortikoider, glukokortikoider og azatioprin i kombinasjon eller rituksimab er alternative førstevalgsbehandlinger dersom symptomatisk behandling alene ikke gir tilstrekkelig bedring, polyvalent humant immunglobulin og plasmaferese er mulige akuttbehandlinger. Andre immunsuppressive midler (mykofenolat mofetil, metotreksat, ciklosporin, takrolimus) er aktuelle sekundære alternativer for langtidsbehandling. Behandling for eventuell tilgrunnliggende kreftsykdom er svært viktig.
Hypersomni
- Revidert:
- 01.05.2024
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Berit Marina Hjelde Hansen
Underkapitler
Narkolepsi
- Revidert:
- 01.05.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Berit Marina Hjelde Hansen
- Symptomer: Ekstrem søvntrang og mangelfull våkenhet på dagtid (ufrivillig sovning på unormale tider og steder/ søvnanfall/ mikrosøvn/ konsentrasjonsvansker/ vedvarende-/fluktuerende døsighet). Katapleksi – (oftest) emosjonelt utløst muskeltonustap med bevart bevissthet sees hos de fleste pasienter med narkolepsi type 1 (den vanligste typen). Andre vanlige symptomer er søvnparalyse og hallusinasjoner ved innsovning og oppvåkning, fragmentert nattesøvn og livaktige drømmer/mareritt med/uten utlevelse av drømmer. Mange sliter med overvekt som ofte starter rundt debut av søvnighet. Hos barn kan det kliniske bildet avvike noe fra voksne: økt søvnbehov/søvnlengde, katapleksi uten sikre triggere i form av generell- eller ansiktshypotoni/atoni (ustødig gange, grimasering/tungeprotrusjon/ptose), irritabilitet/raseriutbrudd. Barn vil/kan ikke alltid spontant fortelle om skremmende drømmer/hypnagoge hallusinasjoner, men kan i stedet vegre seg for å legge seg om kvelden.
- Diagnostikk: PSG (polysomnografi) kombinert med MSLT (multippel søvnlatenstest), hypokretin i spinalvæske. Da kronisk søvndeprivasjon og døgnrytmeforstyrrelse/sykdommer kan medføre falsk positiv søvnundersøkelse anbefales å utføre aktigrafi pluss søvndagbok i 1-2 uker forut for søvnundersøkelsene.
- Legemiddelbehandling: De fleste pasienter har flere symptomer, inklusive nattsymptomer, slik at det vil være behov for kombinasjonsbehandling for å sikre optimal symptomkontroll og god hverdagsfungering. De fleste narkolepsipreparater skal forskrives på H-resept, dvs. at de må foreskrives av sykehusleger/privatpraktiserende spesialister med spesifikk avtale om H-reseptforskriving.
Ved ekstrem søvntrang på dagtid som førstevalg for voksne: modafinil (inntil 400 mg per dag, fordelt på to doser) eller pitolisant (18-36 mg morgen), for barn: pitolisant (>6 år, maks dose 18 mg hvis<40 kg), natriumoksybat (>7år og >15 kg, dosering og titrering vektavhengig, se SPC for Xyrem, INN-sodium oxybate (europa.eu)), metylfenidat (10-60 mg fordelt på 2-3 doser), deksamfetamin/lisdekamfetamin (5-40 mg hhv 20-30 mg) eller modafinil (100-300 mg, maksdose 400 mg). Ved samtidig katapleksi regnes natriumoksybat (max dose 4,5 g x 2 for voksne) som førstevalg for voksne (oftest behov for kombinasjon med dagtidsbehandling), og natriumoksybat eller pitolisant likestilt som førstevalg for barn. Alternativt SNRI (venlafaksin (37.5 mg – 150 mg) og våkenhetsstimulerende (modafinil, sentralstimulerende, pitolisant) i ulike kombinasjoner. Ved fragmentert nattesøvn er natriumoksybat eneste aktuelle preparat, og er eneste legemiddel som behandler både dagtidssøvnighet, katapleksi og fragmentert nattesøvn.
Se NevroNEL for utfyllende beskrivelse av klinisk bilde, diagnostikk og behandling (NevroNEL er nevrologenes elektroniske oppslagsverk; det er fritt tilgjengelig for alle, men krever opprettelse av bruker). Utredning, behandling og oppfølging er en spesialistoppgave. Kan debutere i førskolealder og i voksen alder, men vanligst i 10–25-årsalder. Forblir ofte udiagnostisert i mange år, da dagtidssøvnigheten kan feiltolkes som søvnmangel/dårlig søvnhygiene, konsentrasjonsvanskene som ADHD, energiløshet som depresjon, hallusinasjoner som psykose. I tillegg kan dagtidssøvnigheten kamufleres som uro/hyperaktivitet og irritabilitet/raseriutbrudd særlig hos barn. Dette og den hyppige samsykelighet med psykiatriske lidelser kan medføre feildiagnostikk og risiko for diagnostisk forsinkelse. De fleste narkolepsitilfeller opptrer spontant og er ikke nedarvet, men familiær opphopning er beskrevet.
Narkolepsi type 1 (med katapleksi og/eller lavt hypokretin i spinalvæske) regnes som en autoimmunt betinget degenerasjon/dysfunksjon av hypokretin(orexin)-produserende nevroner i hypothalamus. Epidemiologiske undersøkelser taler for en sammenheng mellom narkolepsi og luftveisinfeksjoner (streptokokker, svineinfluensavirus (H1N1)), samt H1N1-vaksinen Pandemrix. Narkolepsi type 2 har tilsvarende dagtidssøvnighet, men har ikke katapleksi eller lavt hypokretin (eventuelt at hypokretin ikke er målt). Etiologi ved narkolepsi type 2 er i hovedsak ukjent.
Hovedsymptomet er ekstrem søvntrang på dagtid, og ved narkolepsi type 1 også katapleksi - plutselig tonustap i små eller store muskelgrupper. Pasienten er våken under anfallene, som kan variere fra lett knesvikt eller hakeslepp til et kraftigere anfall med fulminant paralyse der pasienten faller i bakken. Mange pasienter opplever «ikke-triggede» katapleksianfall, men det må ha vært typiske følelses-triggede anfall for at man kan kalle det sikker katapleksi. Barn med narkolepsi har ofte katapleksi i form av langvarig generell- eller ansikts hypotoni/atoni (ustødig gange, grimasering/tungeprotrusjon/hengende øyelokk (ptose)), som kan forverres av emosjonelle triggere. Andre vanlige symptomer er søvnparalyse og hallusinasjoner ved innsovning og oppvåkning, fragmentert nattesøvn og livaktige drømmer/mareritt med/uten utlevelse av drømmer. Tidlig innsettende pubertet er beskrevet, og rask vektøkning er rapportert hos en betydelig andel ved debut av sykdommen. Psykiatrisk komorbiditet er beskrevet hos opptil 50% av pasientene, hyppigst angst, depresjon og ADHD.
Ved mistanke om narkolepsi skal pasienten henvises til nevrologisk/pediatrisk avdeling for utredning inklusive søvnundersøkelsene PSG (polysomnografi) og MSLT (multippel søvnlatenstest). Undersøkelse av hypokretin i spinalvæske (sendes Oslo Universitetssykehus for analyse) bør tas på liberal indikasjon, da påvisning av lavt hypokretin er en spesifikk og sensitiv (men ikke 100%, da man kan ha narkolepsi med normalt hypokretinnivå) markør for narkolepsi type 1. For detaljer vedrørende prøvetaking, se NevroNEL. HLA-typing for å påvise DQB1 0602 (blodprøve som kan sendes til Oslo Universitetssykehus for analyse) har liten verdi, fordi vevstypen forekommer relativt hyppig i normalbefolkningen og har derfor ikke selvstendig diagnostisk verdi.
For ny behandlingsalgoritme (2021) med førstevalg-, andrevalg- og kombinasjonsbehandling, for voksne, se European guideline and expert statements on the management of narcolepsy in adults and children (Bassetti CLA et al., Eur J Neurol (2021)). For å sikre god kvalitet av våkenhet kreves ofte persontilpasset kombinasjonsterapi, noe som er en spesialistoppgave, og de fleste narkolepsimedikamenter må dessuten forskrives av sykehuslege på H-resept.
Da natriumoksybat er eneste preparat som behandler både dagtidssøvnighet, katapleksi og fragmentert nattesøvn, bør nattbehandling med denne vurderes som førstevalg både for barn og voksne da de fleste med narkolepsi type 1 har symptomer både dag og natt. Dagtidsbehandling består ellers av våkenhetsmedisin, f.eks modafinil, pitolisant, sentralstimulerende (langtidsvirkende eller korttidsvirkende) som førstevalg ved ekstrem søvnighet/mangelfull våkenhet på dagtid hos voksne, mens hos barn er natriumoksybat eller pitolisant likestilt som førstevalg. Modafinil er et mye brukt preparat for barn, og regnes som trygt, men har ikke formell indikasjon for barn/ungdom <18 år pga. manglende informasjon om sikkerhet versus effekt. Sentralstimulerende har ikke indikasjon narkolepsi for barnegruppen, men for ADHD. Både modafinil og sentralstimulerende må derfor foreskrives off-label. Korttidsvirkende sentralstimulerende (metylfenidat 5-10 mg inntil x 1-6, dekstroamfetamin 5-40 mg fordelt på to doser, lisdeksamfetamin 20-30 mg x 1) kan også være aktuelt som behovsmedikasjon/tilleggsmedisin for å øke våkenhet på dagtid, gjerne kombinert med korte sovepauser (såkalte "power naps") i forkant av aktiviteter som trenger ekstra våkenhet (bilkjøring, trening, sosiale sammenkomster). Sentralstimulerende medisin bør ikke tas for sent på dagen for å unngå å ødelegge nattesøvnen. (Deks-)amfetamin gir oftere bivirkninger enn metylfenidat, og regnes derfor ikke som førstevalg blant de sentralstimulerende medikamentene.
Ved samtidig katapleksi regnes natriumoksybat eller pitolisant som førstevalg for både voksne og barn. Alternativt kan kombinasjoner med natriumoksybat, pitolisant og våkenhetsstimulerende (modafinil, sentralstimulerende) og SNRI (venlafaxin 37.5mg – 150mg) benyttes. Venlafaxin har ofte god effekt på katapleksi, og kan også ha effekt på søvnparalyse og hypnagoge hallusinasjoner. Klomipramin er ikke lenger anbefalt som førstevalg ved katapleksi pga ugunstig bivirkningsprofil og smalt terapeutisk vindu.
Ikke-medikamentell behandling i form av psykoedukasjon, regelmessig døgnrytme, våkenhetsfremmende aktiviteter som fysisk aktivitet, trening, frisk luft, dagslys, variasjon i arbeidsposisjon, og å ta hyppige pauser, bør oppmuntres. Planlagte, forebyggende, regelmessige og korte sovepauser (powernaps) på dagtid, maks 20 minutters varighet, 2-4 ganger daglig er en viktig del av behandlingen ved narkolepsi. Medisinering skal ikke ha som mål å hindre alle powernaps, da powernaps og medisiner har en synergieffekt. For å sikre dette og andre nødvendige tilpasninger ved skole/utdanning, bør alle barn med narkolepsi ha kontakt med PPT (kommunal pedagogisk psykologisk tjeneste/alternativt fylkeskommunal PPT for videregående skole). Studenter bør ha kontakt med studieveileder på lærested, og for tilpasninger i arbeidssituasjon kan arbeidsgiver/verneombud, alternativt NAV, være aktuelle samarbeidspartnere. Behandlende nevrolog/pediater kan ved behov henvise til sykehussosionom.
Ved behandling av kvinner i fertil alder eller med barneønske/planlagt graviditet må spesiell oppmerksomhet rettes mot at modafinil, pitolisant og natriumoksybat ikke skal tas under graviditet, og at modafinil og pitolisant reduserer effekt av hormonell antikonsepsjon slik at annen sikker prevensjon (som spiral) må benyttes.
NEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok (legehandboka.no) (NevroNEL)
15.5 Sentrale hypersomni lidelser - Helsebiblioteket (Generell veileder i pediatri)
NevSom - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)
1. International Classification of Sleep Disorders 3rd version Text Revision. American Academy of Sleep Medicine. Darien IL, USA 2023.
2. Plazzi, G, Clawges HM, Owens,JA. Clinical Characteristics and Burden of Illness in Pediatric Patients with Narcolepsy. Pediatric Neurology (2018) 21-32.
3. Bassetti CLA et al. European guideline and expert statements on the management
of narcolepsy in adults and children. Eur J Neurol. 2021 Sep;28(9):2815-2830. doi: 10.1111/ene.14888.
4. Plazzi et al. 2023. Letter to Editor: Pharmacological management of narcolepsy in children and adolescents. J Sleep Res. 2023 Dec 4:e14055. doi: 10.1111/jsr.14055.
5. BaHammam AS, Alnakshabandi K, Pandi-Perumal SR. Neuropsychiatric Correlates of Narcolepsy. Cur Psych Rep (2020) 22: 36
6. Kornum BR et al. Narcolepsy. Nat Rev Dis Primers. 2017 Feb 9:3:16100. doi: 10.1038/nrdp.2016.100.
7. Hansen et al. Associations between psychiatric comorbid disorders and executive dysfunctions in hypocretin-1 deficient pediatric narcolepsy type1. Sleep Medicine 109 (2023) 149e157.
8. Lecendreux M et al. Clinical experience suggests that modafinil is an effective and safe treatment for paediatric narcolepsy J Sleep Res 2012 Aug;21(4):481-3.
Legemidler
- Citalopram
- Duloksetin
- Fluoksetin
- Fluvoksamin
- Klomipramin
- MAO-B-hemmere, irreversible
- Metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin
- Midler ved narkolepsi
- Modafinil
- Natriumoksybat
- Paroksetin
- Selegilin
- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)
- Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)
- Trisykliske antidepressiver
- Venlafaksin
Antiepileptika
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 19.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Se aktuelle avsnitt i terapikapitlet Epilepsi.
Graviditet
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av medfødte misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4–6 %) enn i den generelle befolkningen (2–3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, særlig når det gjelder valproat. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte virkestoffene.
Amming MM-kategori 2, 3, 4
De tradisjonelle antiepileptika slik som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenlige med amming. Opplysninger om nyere antiepileptika, som felbamat, gabapentin, gabapentin, topiramat, okskarbazepin, vigabatrin og zonisamid hos ammende er sparsomme. Forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets plasmanivå kontrolleres, og amming ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Bruk av felbamat, topiramat, zonisamid eller eslikarbazepin bør unngås hos ammende til mer kunnskap foreligger. Se også de enkelte virkestoffene.
Kildene er grunnlag for alle underkapitler, og ikke bare innholdet ovenfor.
Brodtkorb E, Reimers A. Seizure control and pharmacokinetics of antiepileptic drugs in pregnant women with epilepsy. Seizure 2008;17:160-5
Westin AA, Nakken KO, Johannessen SI, Reimers A, Lillestølen KM, Brodtkorb E. Serum concentration/dose ratio of topiramate during pregnancy. Epilepsia 2009;50:480-5
Berg AT et al. Revised terminology and concepts for organization of seizures and epilepsies: report of the ILAE Commission on Classification and Terminology, 2005-2009. Epilepsia 2010 Apr;51(4):676-85
Berg AT, Cross JH. Towards a modern classification of the epilepsies? Lancet Neurol. 2010 May;9(5):459-61
Pyrrolidindionforbindelse
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Legemidler
Etosuksimid
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Midlet er effektivt ved absensepilepsi.
Brukes kun ved absenser. Gir ingen beskyttelse mot krampeanfall. Hemmer spenningsstyrte kalsiumkanaler og virker dermed hemmede på nevrotransmisjon.
Absorberes nær 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren ved CYP2E1 og CYP3A4. Videre utskillelse via nyrene. Halveringstid, se tabellen Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder (hos barn ca. 30 timer).
Absenser.
Veiledende dosering. Se tabellen Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Individuell. Forsiktig startdose, økes gradvis med en ukes mellomrom. Vanlig vedlikeholdsdose:
- Voksne: 15 mg/kg kroppsvekt × 1-2 (1000-1500 mg/døgn)
- Barn > 6 år: 7,5–10 mg/kg × 2. Vedlikeholdsdose kan være inntil 1000-1500 mg/døgn, gis 2 ganger daglig.
- Barn < 6 år vanligvis 250 mg daglig som oppstart, doseres individuelt og evt. i mikstur; men er ikke godkjent indikasjon for denne aldersgruppen.
Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se tabellen Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 5–7,5 g ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Klinikk: Kvalme, brekninger, hodepine, svimmelhet, motorisk uro, desorientering, ataksi, somnolens, bevisstløshet, respirasjonsdepresjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Anoreksi, magesmerter, kvalme og brekninger er relativt vanlige. Døsighet, apati, depresjon, hodepine, ataksi og svimmelhet er ofte doseavhengige. Psykose kan forekomme. Eksantem, bloddyskrasier og purpura er beskrevet.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Overgang til morsmelk er høy. Sedativ effekt hos brysternærte barn er rapportert.
Lever og nyresvikt.
Akutt intermittent porfyri.
Klinisk kontroll og plasmakonsentrasjonsmåling.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
For beskrivelser av referanseområder: https://farmakologiportalen.no/content/62/Referanseomrader
Oppdaterte referanseområder for antiepileptika:
https://farmakologiportalen.no/nasjonale_referanseomrader/https://tidsskriftet.no/2017/05/debatt/felles-referanseomrader-antiepileptika
Glauser TA et al. Ethosuximide, valproic acid and lamotrigine in childhood absence epilepsy. N Engl J Med 2010;362:790-9
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etosuksimid: 250 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 285,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etosuksimid: 250 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 285,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etosuksimid: 250 mg | 100 stk | C | - | |
| Mikstur, oppløsning | Etosuksimid: 50 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Etosuksimid: 50 mg/1 ml | 200 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, myk | Etosuksimid: 250 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sirup | Etosuksimid: 250 mg/5 ml | 200 ml | C | - |
- Ethosuximide Orifarm - Orifarm Generics A/S
- Ethosuximide Strides - Strides Nordic ApS
- Petnidan - Desitin
- Suxinutin - Pfizer (3)
- Zarontin - Erfa
- Zarontin - Essential Pharma
Hydantoinderivater
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Legemidler
Fenytoin
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Hemmer spenningsavhengige natriumkanaler og demper dermed eksitabilitet og forebygger anfall.
Biotilgjengeligheten er 70–100 % ved peroral tilførsel. Denne kan økes noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP2C9 og CYP2C19. Merk også mulig farmakogenetisk variasjon i disse enzymene, genotyping mulig. Inaktive metabolitter. Metningskinetikk ved høye doser (se Eliminasjon under Farmakokinetikk og doseringsprinsipper). Metabolittene utskilles ut via via nyrene, og via gallen i feces. Halveringstid, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Fenytoin induserer CYP2C- og CYP3A-isoenzymer.
Fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall. Brukes i dag i begrenset grad som nyoppstartet behandling.
Måling av CYP2C9-funksjon, se Kontroll og oppfølging nedenfor.
- Peroralt: Vedlikeholdsdose:
- Voksne: 4-7 mg/kg kroppsvekt/døgn (ofte 250-400 mg/døgn). Gis to ganger daglig. Ved behov kan det gis peroral oppladningsdose på 15 mg/kg fordelt på tre doser med en til to timers mellomrom. NB! Sentralnervøse bivirkninger.
- Barn: Opp til 10 mg/kg kroppsvekt/døgn (vanlig 4-8 mg/kg/døgn).
Forsiktig dosejustering, selv små doseøkninger (25 mg) kan gi uforholdsmessig stor økning i plasmakonsentrasjonen med fare for overdosering pga. metningskinetikk. Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til 2½-åringer ga moderat, 600 mg til 4½-åring ga alvorlig, 1,5 g til 6-åring ga alvorlig til svært alvorlig forgiftning.
Voksne: 1,2 g ga lett til moderat, 10 g ga alvorlig forgiftning og 7 g ga cerebellær atrofi.
Serumkonsentrasjoner: 80–120 μmol/liter forventes lett, 120–160 μmol/liter moderat, > 160 μmol/liter alvorlig og > 200 μmol/liter svært alvorlig forgiftning. Doseavhengig kinetikk kan gi høye serumkonsentrasjoner i flere døgn.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Nystagmus (svært vanlig), ataksi, tremor, hyperrefleksi, dobbeltsyn, svimmelhet, talevansker, agitasjon, eksitasjon, forvirring, hallusinasjoner, ansiktsrødme, iblant kvalme og brekninger. Symptomene forsvinner ofte etter 4–5 dager.
Ved alvorlig forgiftning: Somnolens (koma sees sjelden), ev. kramper, ufrivillige bevegelser og respirasjonsdepresjon. Cerebellær atrofi er en fryktet komplikasjon ved kronisk overdosering, men svært sjelden ved akutt forgiftning.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Konsentrasjonsvansker, døsighet, ustøhet, koordinasjonsforstyrrelser og dobbeltsyn er vanligst og plasmakonsentrasjonsavhengige. Hyperkinesier kan forekomme. Eksantem er ikke uvanlig. Overfølsomhetsreaksjoner som Stevens–Johnsons syndrom, lymfadenopati, bloddyskrasier og levernekrose er sjeldne. Fenytoin kan bidra til å utvikle osteoporose ved langtidsbehandling. Gingival hyperplasi, hirsutisme og andre kosmetiske bivirkninger (grove ansiktstrekk) kan være plagsomme.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Økt risiko for misdannelser og mindre anomalier. Ansiktsforandringer, fingeranomalier og i en del tilfeller hjertedefekter, vekstrestriksjon og svekket mental utvikling.
Amming: Kan brukes av ammende.
Konsentrasjonen i serum kan være vanskelig å styre pga. metningskinetikken, se nedenfor. Seponering må skje langsomt unntatt ved allergiske reaksjoner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Porfyri.
Klinisk kontroll og oppfølging med serumkonsentrasjonsmåling av fenytoin. NB! Måling av fri, ubundet konsentrasjon kan være nyttig ved lav/høy alder, lavt albumin, porfyri eller akutte situasjoner.
Serumkonsentrasjonsmålinger for totale og frie konsentrasjoner er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Symptomer på overdosering. Interaksjoner, bl.a. nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon. Graviditet.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Fenytoin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenytoin: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | - |
| Tablett | Fenytoin: 25 mg | 100 stk | C | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fenytoin: 50 mg/1 ml | 5 x 5 ml | C | - | |
| Tablett | Fenytoin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenytoin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenytoin: 100 mg | 200 stk | C | - |
- Epanutin - Pfizer
- Fenytoin NAF - Kragerø Tablettproduksjon AS
- Phenhydan - Desitin
- Phenytoin AWD teva - Teva GmbH
- Phenytoin AWD teva - Teva
Fosfenytoin
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Fosfenytoin er en prodrug som omdannes raskt til fenytoin etter parenteral tilførsel. Fosfenytoin infusjonsløsning tolereres bedre enn fenytoin fordi pH i løsningen ligger nærmere fysiologiske verdier. Virksomme plasmakonsentrasjoner kan oppnås tidligere pga. muligheten for en raskere infusjon.
Se også Fenytoin
Biotilgjengeligheten er 100 % ved intramuskulær/intravenøs tilførsel. Metaboliseres raskt og fullstendig i blod og vev ved hydrolyse til fenytoin (se Fenytoin). Halveringstiden for fosfenytoin er 15 minutter.
Status epilepticus og anfallsprofylakse ved nevrokirurgiske inngrep.
Fosfenytoin skal forskrives og doseres i fenytoinnatriumekvivalenter (FNE). 1 mg FNE tilsvarer 1,5 mg fosfenytoindinatrium, 1 mg fenytoinnatrium og 0,93 mg fenytoin. Dette bør man merke seg når fosfenytoin og fenytoin skal byttes ut mot hverandre. Metningskinetikken kan medføre at små doseforskjeller kan påvirke plasmakonsentrasjonen betydelig hos enkelte.
Voksne og barn (≥ 5 år):
- Status epilepticus:
- Bolusdose: 15 mg FNE/kg kroppsvekt gitt som intravenøs infusjon med en hastighet på 100–150 mg FNE/minutt (barn 2–3 mg FNE/kg/minutt).
- Vedlikeholdsbehandling: Initiale vedlikeholdsdoser er 4–5 mg FNE/kg/døgn gitt som intravenøs infusjon eller intramuskulær injeksjon fordelt på 1–2 doser. Vedlikeholdsdosen skal justeres etter respons og plasmakonsentrasjon av fenytoin tatt rett før neste dose.
- Anfallsprofylakse:
- Bolusdose: 10–15 mg FNE/kg kroppsvekt gitt som intravenøs infusjon eller intramuskulær injeksjon. Anbefalt infusjonshastighet er 50–100 mg FNE/minutt (barn 1–2 mg FNE/kg/minutt).
- Vedlikeholdsbehandling som ved status epilepticus.
Begrenset erfaring med overdoser. Se Fenytoin.
Tilfeller av alvorlige kardiovaskulære bivirkninger (særlig hypotensjon og bradykardi) er rapportert. Se for øvrig Fenytoin.
EKG, blodtrykk og åndedrett skal overvåkes under hele infusjonen og videre i ca. 30 minutter etter avsluttet infusjon. En infusjonshastighet på 150 mg FNE/minutt (3 mg FNE/kg/minutt hos barn) skal aldri overstiges. Se for øvrig Fenytoin. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Serumkonsentrasjonsmålinger for totale og frie konsentrasjoner er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Fosfenytoin: 75 mg/1 ml | 10 x 10 ml | C | 7 269,40 |
- Pro-Epanutin - Pfizer AS
Barbiturater (epilepsi)
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Se også Barbiturater og Barbiturater i anestesien.
Legemidler
Fenobarbital
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Øker postsynaptisk GABA-erg hemning (forlenger kloridkanalenes åpningstid i GABAA-reseptorer). Har sedativ, hypnotisk og antikonvulsiv effekt.
Biotilgjengeligheten er 80–100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren ved CYP2C9 og CYP2C19. Inaktiv hovedmetabolitt som utskilles via nyrene, ca. 25 % umetabolisert. Urinutskillelsen øker ved alkalisering. Halveringstid, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Fenobarbital induserer CYP2C- og CYP3A-isoenzymer.
Generaliserte tonisk‑kloniske anfall, myoklonier og fokale anfall. Få nye pasienter blir i dag satt på fenobarbital pga. tendensen til sentralnervøse bivirkninger. Det bør særlig unngås hos barn og unge i læringssituasjoner, men kan være et godt alternativ ved kramper i nyfødtperioden og i de første levemånedene.
Vedlikeholdsdose (tas om kvelden):
- Voksne: Oftest 50–100 mg
- Barn: Inntil 5 mg/kg kroppsvekt/døgn (opptil 150 mg/døgn fordelt på to doser), ev. høyere avhengig av serumkonsentrasjon
Fenobarbital kan gis i én døgndose om kvelden. Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Toleranseutvikling. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler.
Barn: Toksisk dose ca. 10 mg/kg. 180 mg til 3-åring ga moderat og 270 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig forgiftning.
Voksne: Toksisk dose ca. 1 g. 2 g ga lett til moderat forgiftning. Potensiell letal dose 5–10 g. Serumkonsentrasjoner: > 200 mol/liter forventes lett, > 400 mol/liter moderat og > 600 mol/liter alvorlig forgiftning.
Klinikk: Eksitasjon (tidlig i forløpet, særlig hos barn), deretter tiltagende CNS-depresjon til dypt koma med utslukkede reflekser og lang varighet. Ataksi og nystagmus. Respirasjonsdepresjon, hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Hypotermi. Nedsatt GI-motilitet. Ev. bulløst eksantem, krystalluri (gjelder primidon) og rabdomyolyse.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen. Alkalisk diurese dersom gjentatt kulldosering ikke kan gjennomføres. Intubering og ev. respiratorbehandling på vid indikasjon. Vasopressor (noradrenalin) er da oftest nødvendig. Hemodialyse (CVVHD) kan unntaksvis være indisert ved alvorlig forgiftning og nedsatt nyrefunksjon.
Konsentrasjonsavhengige bivirkninger kan være et vedvarende problem. De vanligste er døsighet, konsentrasjonsvansker og svimmelhet. Hyperaktivitet, søvnvansker og/eller irritabilitet, særlig hos barn, kan være seponeringsgrunn. Uro og delirium (se Delirium) kan opptre hos eldre. Depresjon kan forekomme. Fenobarbital kan påvirke kalsiumetabolismen og bidra til utviklingen av osteoporose. Megaloblastanemi er rapportert. Alvorlige bloddyskrasier kan opptre, men er sjeldne. Andre overfølsomhetsreaksjoner forekommer også, bl.a. eksantem i 5 %. Fenobarbital kan bidra til utviklingen av Dupuytrens kontraktur ved langvarig bruk.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Økt forekomst av misdannelser, blødninger ved fødselen og abstinens. Amming: Overgang til morsmelk er høy. Barnet bør observeres for døsighet, dårlig sugeevne og lav vektøkning, spesielt hvis barnet også har vært eksponert under svangerskapet. Mulighet for akkumulering av aktive metabolitter ved langtidsbruk.
Lever- og nyresvikt. Eldre. Dårlig konsentrasjonsevne hos barn. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Porfyri.
Serumkonsentrasjonsmåling. Seponering må skje langsomt unntatt ved allergiske reaksjoner.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Interaksjoner, bl.a. nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenobarbital: 100 mg | 100 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenobarbital: 15 mg | 100 stk | B | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Fenobarbital: 50 mg | 100 stk | B | Blå resept | 656,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Fenobarbital: 10 mg/1 ml | 100 ml | B | - | |
| Mikstur, suspensjon | Fenobarbital: 5 mg/1 ml | 100 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fenobarbital: 10 mg/1 ml | 10 x 1 ml | B | - | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fenobarbital: 10 mg/1 ml | 2 x 10 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fenobarbital: 100 mg/1 ml | 10 x 2 ml | B | - |
- Fenemal dlf - Dansk Lægemiddelforsyning
- Fenemal NAF - Kragerø Tablettproduksjon AS
- Fenemal - Orifarm Healthcare A/S
- Fenobarbital SA - Sykehusapotekene HF
- Fenobarbital SA - Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
- Fenobarbitalnatrium NAF - Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Primidon
- Revidert:
- 01.11.2022
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Omdannes i leveren til fenobarbital og fenyletylmalonamid. Antiepileptisk effekt skyldes sannsynlig mest fenobarbital. Ikke et førstehåndsmiddel pga. sederende effekt. Ufullstendig dokumentert bl.a. når det gjelder virksomme komponenter (både stoffet selv og metabolitter) og bivirkninger.
Midlet er ikke lenger markedsført i Norge, men brukes hos enkelte pasienter som alternativ til fenobarbital.
Biotilgjengeligheten er 90–100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres fullstendig i leveren ved CYP2C9 og CYP2C19 til aktive metabolitter som utskilles via nyrene, ca. 15 % aktivt fenobarbital. Halveringstiden for primidon er 3–7 timer. Halveringstiden for aktive substanser er 2–6 døgn.
Generaliserte tonisk‑kloniske anfall, myoklonier og fokale anfall. Brukes lite i Norge.
Vedlikeholdsdosering:
- Voksne: 2,5–5 mg/kg × 2-3 (375-750 mg/døgn)
Lave startdoser: 1–2 mg/kg kroppsvekt per døgn, gradvis økning i løpet av 3–4 uker.
Toksisitet: Individuelle variasjoner.
Barn: 750 mg til 4-åring ga lett til moderat, 4,5 g 2,5-åring ga moderat til alvorlig og 4 g til 14-åring ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Fenobarbital (fenemal). Gjentatt kulldosering anbefales ikke.
Vanligst er døsighet, synsforstyrrelser, nystagmus og ataksi. Se også Fenobarbital.
Overgang til morsmelk er høy. Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi, samt Fenobarbital.
Porfyri.
Klinisk kontroll, serumkonsentrasjonsmåling av metabolitten fenobarbital.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Interaksjoner, bl.a. nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Primidon: 25 mg/1 ml | 250 ml | C | - | |
| Tablett | Primidon: 250 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Primidon: 250 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Primidon: 250 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Primidon: 50 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Primidon: 50 mg | 100 stk | C | - |
- Liskantin - Desitin
- Mysoline - Ukjent (2)
- Primidon orifarm - Orifarm Generics A/S
- Primidone amneal - Amneal
Karboksamidderivater
- Revidert:
- 01.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Eslikarbazepin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Eslikarbazepinacetat omdannes raskt til monohydroksykarbazepin og nesten utelukkende til den venstredreiende enantiomeren (S-likarbazepin), i motsetning til okskarbazepin som omdannes til (R+S)-likarbazepin. Denne aktive metabolitten hemmer spenningsavhengige natriumkanaler.
Biotilgjengeligheten er høy. Acetatet hydrolyseres rask til den aktive metabolitten. Maksimal serumkonsentrasjon oppnås etter 2-3 timer. Halveringstid 10-20 timer. Elimineres hovedsakelig via nyrene, uendret og som konjugat. Eslikarbazepin har enzyminduserende og -hemmende egenskaper, så vær obs på interaksjoner med andre legemidler.
Tilleggsbehandling hos voksne, ungdommer og barn over 6 år med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering. Monoterapi hos voksne med nylig diagnostisert epilepsi av denne typen.
Anbefalt startdose 400 mg en gang daglig. Kan økes til 800 mg en gang daglig etter 1–2 uker. Avhengig av individuell respons kan dosen økes videre til 1200 mg.
Bivirkningene er av lignende karakter som ved bruk av okskarbazepin (se Okskarbazepin), men de er vanligvis milde til moderate og opptrer særlig i starten av behandlingen. Vanligst er svimmelhet og søvnighet. Hyponatremi og allergiske hudreaksjoner som for okskarbazepin.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 2,5 g har vært gitt i kliniske studier.
Klinikk: Lite beskrevet, se ev. Karbamazepin.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt, men vil sjelden være indisert.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Undersøkelser hos gravide mangler. Det er sannsynlig at økt glukuronidering under svangerskap medfører reduserte serumkonsentrasjoner av monohydroksykarbazepin, slik som under behandling med okskarbazepin.
Forsiktighet ved behandling av eldre. Dosen bør justeres etter kreatininclearance. Kan redusere effekten av hormonell antikonsepsjon. Forlenget PQ-tid i EKG er observert. Forsiktighet hos pasienter som har forlenget PQ-tid også av andre årsaker.
Kjent atrioventrikulært (AV)-blokk grad 2 eller 3. Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.
Kontroll av s-natrium, særlig hos eldre og pasienter som bruker andre legemidler som kan redusere natriumnivået (f.eks. diuretika).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Kan redusere effekten av hormonell antikonsepsjon.
Verrotti A, Loiacono G, Rossi A, Zaccara G. Eslicarbazepine acetate: an update on efficacy and safety in epilepsy. Epilepsy Res 2014;108:1-10 S
Svendsen T, Brodtkorb E, Reimers A, Molden E, Sætre E, Johannessen SI, Johannessen Landmark C. Pharmacokinetic variability, efficacy and tolerability of eslicarbazepine acetate-A national approach to the evaluation of therapeutic drug moni-toring data and clinical outcome. Epilepsy Res. 2017;129:125-131
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 948,50 |
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 30 stk | C | Blå resept | 1 790,- |
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 60 stk | C | Blå resept | 3 543,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 30 stk | C | Blå resept | 1 790,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 948,50 |
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 30 stk | C | Blå resept | 1 790,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Eslikarbazepinacetat: 50 mg/1 ml | 200 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eslikarbazepinacetat: 800 mg | 30 stk | C | Blå resept | 1 790,- |
- Zebinix - 2care4 ApS
- Zebinix - Abacus Medicine A/S
- Zebinix - BIAL - Portela & Companhia, S.A
- Zebinix - Bial
- Zebinix - Orifarm AS
Karbamazepin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Hemmer spenningsstyrte natriumkanaler i den nevronale cellemembranen på lignende måte som fenytoin. Påvirker paroksysmal smerte.
Biotilgjengelighet: Tabletter, mikstur: 70–80 %, stikkpiller: 60 %, depottabletter: 60–70 %. Biotilgjengeligheten kan øke noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres nesten fullstendig i leveren ved CYP3A4, og har en aktiv metabolitt, 10-11-karbamazepinepoksid, og metabolitter utskilles hovedsakelig via nyrene. Er gjenstand for autoinduksjon ved langtidsbehandling (1–2 uker eller lengre). Halveringstiden er 25–60 timer etter en enkeltdose, 15–20 timer ved langtidsbehandling, 9–10 timer ved samtidig bruk av andre enzyminduserende legemidler (fenobarbital, fenytoin, rifampicin og naturlegemidlet johannesurt).
Fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall. Trigeminusnevralgi. Nevralgiske smerter. Krampebeskyttelse ved alkoholabstinens. Manisk depressiv lidelse.
Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell: Antiepileptika. Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
- Epilepsi. Dosen bør økes gradvis for å unngå initiale bivirkninger. Dosejustering etter innledende behandling kan være nødvendig pga. autoinduksjon.
Standardpreparatene bør gis 3 ganger i døgnet. Depotpreparatene kan doseres 2 ganger og gir likevel jevnere serumkonsentrasjoner. Serumkonsentrasjoner er veiledende (se Tabell: Antiepileptika. Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder), dosering først og fremst etter klinisk effekt.- Voksne: Innledningsvis 100 mg × 2, gradvis økning med 100 mg hver 3. dag inntil optimal effekt. Vedlikeholdsdosen ligger rundt 600–1200 mg daglig, av og til noe høyere.
- Barn: Innledningsvis 1–2 mg/kg kroppsvekt × 2 (× 3 ved mikstur), gradvis økning som for voksne, til vedlikeholdsdose på 10–20 mg/kg kroppsvekt/døgn.
- Trigeminusnevralgi: Gradvis økning fra 100 mg × 2 til 600–1200 mg daglig.
- Alkoholabstinens: 400–600 mg initialt (ikke depotformulering, ev. mikstur), deretter 200 mg × 3 i 7–10 dager.
Toksisitet: Barn: 200–400 mg gir som regel lett, 500–600 mg moderat og > 1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2–2,4 g til 14-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 1,2–2,4 g gir som regel lett, 3–10 g moderat til alvorlig og > 10 g alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50–85 mol/liter forventes lett, > 100 mol/liter moderat og > 170 mol/liter alvorlig til svært alvorlig forgiftning.
Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å stige i 1–3 døgn etter inntak.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens, dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier, AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp etter latens.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Konsentrasjonsavhengige bivirkninger forekommer ofte i starten av behandlingen, særlig ved høy dosering og hos eldre. Vanligst er tretthet, svimmelhet, koordinasjonsvansker og hodepine. Synsforstyrrelser med akkomodasjonsvansker og diplopi er ikke uvanlig. Gastrointestinale symptomer i form av kvalme og av og til forstoppelse eller diaré forekommer. Eksantem er vanlig og Stevens–Johnsons syndrom kan opptre. Bloddyskrasier/beinmargsdepresjon er rapportert, likeens alvorlig leveraffeksjon. Karbamazepin kan sannsynligvis bidra til å utvikle osteoporose ved langtidsbehandling. Hyponatremi kan utvikle seg hos noen pasienter. Den er vanligvis lett og er da sannsynligvis uten klinisk betydning. Arytmi kan forekomme, særlig hos eldre.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Graviditet: Kan gi fosterskade, delvis av lignende type som fenytoin, men også nevralrørsdefekter (0,5–1 %). Amming: Kan brukes av ammende.
Eldre. Kardiovaskulær sykdom. Lever- og nyresykdom. Seponering må skje gradvis unntatt ved allergiske reaksjoner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Porfyri. Tidligere bloddyskrasier/beinmargsdepresjon. AV-blokk.
Klinisk kontroll spesielt i innledningsfasen. Serumkonsentrasjonsmåling.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Symptomer på bloddyskrasier. Bivirkninger. Graviditet. Nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Stikkpille | Karbamazepin: 125 mg | 5 stk | C | Blå resept | 1 980,30 |
| Stikkpille | Karbamazepin: 250 mg | 5 stk | C | Blå resept | 2 604,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Karbamazepin: 20 mg/1 ml | 300 ml | C | Blå resept | 116,30 |
| Tablett | Karbamazepin: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 99,50 |
| Tablett | Karbamazepin: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 115,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Karbamazepin: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 136,50 |
| Depottablett | Karbamazepin: 200 mg | 200 stk | C | Blå resept | 236,80 |
| Depottablett | Karbamazepin: 200 mg | 200 stk | C | Blå resept | 236,80 |
| Depottablett | Karbamazepin: 400 mg | 100 stk | C | Blå resept | 211,80 |
| Depottablett | Karbamazepin: 400 mg | 200 stk | C | Blå resept | 387,40 |
| Depottablett | Karbamazepin: 400 mg | 200 stk | C | Blå resept | 387,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Karbamazepin: 150 mg | 100 stk | C | Blå resept | 126,30 |
| Depottablett | Karbamazepin: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 262,10 |
| Depottablett | Karbamazepin: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 445,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Karbamazepin: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 262,10 |
- Carbamazepine Essential Pharma - Essential Pharma (M) Limited
- Tegretol - Novartis Norge (2)
- Tegretol Retard - Novartis Norge (2)
- Trimonil Retard - Desitin Arzneimittel GmbH
- Trimonil Retard - Orifarm AS
Okskarbazepin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Okskarbazepin omdannes raskt til monohydroksykarbazepin (MHD=likarbazepin, som består av R+S-likarbazepin), som står for mesteparten av den farmakologiske aktiviteten. På samme måte som med karbamazepin blir spenningsstyrte natriumkanaler i den nevronale cellemembranen hemmet. Pga. bedre tolerabilitet og mindre interaksjonspotensial kan det hos en del pasienter være enklere å bruke okskarbazepin enn karbamazepin.
Absorberes raskt og fullstendig ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved reduksjon til den aktive hovedmetabolitten MHD. Denne metaboliseres videre til inaktivt glukuronid. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 27 % som MHD. Halveringstiden for okskarbazepin er 1–2,5 timer, for MHD ca. 9 timer. Doseavhengig enzyminduksjon er rapportert. Okskarbazepin har enzyminduserende og -hemmende egenskaper, så vær obs på interaksjoner med andre legemidler.
Fokale anfall med eller uten sekundær generalisering, som monoterapi eller tilleggsbehandling hos voksne og barn over 6 år.
Individuell og gradvis økning.
- Voksne: Anbefalt startdose er 300 mg × 2. Ved behov kan døgndosen økes med 600 mg med ca. en ukes mellomrom opp til 2400 mg. 1200 mg/døgn er en vanlig effektiv dose.
- Barn (> 6 år): Innledningsvis 8–10 mg/kg kroppsvekt/døgn fordelt på 2 doser. Ved behov kan dosen økes gradvis med maksimalt 10 mg/kg/døgn med en ukes mellomrom opp til 46 mg/kg/døgn.
Tentativ terapeutisk plasmakonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
De konsentrasjonsavhengige sentralnervøse bivirkningene er av samme type som ved behandling med karbamazepin, men kan være mindre fremtredende (se Karbamazepin). Gastrointestinale bivirkninger som kvalme, forstoppelse og diaré kan også forekomme. Overfølsomhetsreaksjoner, bl.a. eksantem er sjeldnere enn ved bruk av karbamazepin, men det forekommer kryssintoleranse hos ca. 20–30 %. Stevens–Johnsons syndrom kan forekomme, likeens trombocytopeni og leverreaksjoner. Tendensen til hyponatremi kan være sterkere enn med karbamazepin og særlig utpreget hos eldre pasienter. Dette gir vanligvis ingen symptomer, men alvorlig hyponatremi med s-natrium < 125 mmol/l har vært sett hos opp til 3 % av pasientene. Arytmi, særlig hos eldre, er også rapportert.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig noe mindre toksisk enn karbamazepin.
Barn: < 600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 6 g til 16-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 3 g ga ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Antakelig likt som Karbamazepin, se nedenfor.
Felles for Karbamazepin:
Toksisitet: Barn: 200–400 mg gir som regel lett, 500–600 mg moderat og > 1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2–2,4 g til 14-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 1,2–2,4 g gir som regel lett, 3–10 g moderat til alvorlig og > 10 g alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50–85 mol/liter forventes lett, > 100 mol/liter moderat og > 170 mol/liter alvorlig til svært alvorlig forgiftning.
Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å stige i 1–3 døgn etter inntak.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens, dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier, AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp etter latens.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi. Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Noen få kasuistikker, samt strukturell likhet med karbamazepin, har reist mistanke om teratogen effekt. Teratogent i dyreforsøk. Redusert serumkonsentrasjon er vanlig under svangerskap.
Redusert nyrefunksjon. Seponering må skje gradvis unntatt ved overfølsomhetsreaksjoner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Kontroll av s-natrium, særlig hos eldre og pasienter som bruker andre legemidler som kan redusere natriumnivået (f.eks. diuretika). Plasmakonsentrasjonskontroll.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Graviditet. Nedsatt effekt av peroral antikonsepsjon.
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig J, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; EURAP Study Group. Comparative risk of major congenital malformations with eight different antiepileptic drugs: a prospective cohort study of the EURAP registry. Lancet Neurol. 2018;17(6):530-538.
Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentra-tions During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Ef-fects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.
Birnbaum AK, Meador KJ, Karanam A, Brown C, May RC, Gerard EE, Gedzelman ER, Pe-novich PE, Kalayjian LA, Cavitt J, Pack AM, Miller JW, Stowe ZN, Pennell PB; MONEAD Investigator Group. Antiepileptic Drug Exposure in Infants of Breastfeeding Mothers With Epilepsy. JAMA Neurol. 2020;77(4):441-450
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Okskarbazepin: 300 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Okskarbazepin: 300 mg | 50 stk | C | - | |
| Tablett | Okskarbazepin: 600 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Okskarbazepin: 600 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett med modifisert frisetting | Okskarbazepin: 300 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | Blå resept | 454,30 |
| Tablett | Okskarbazepin: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 535,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | Blå resept | 454,30 |
| Tablett | Okskarbazepin: 150 mg | 100 stk | C | Blå resept | 219,- |
| Tablett | Okskarbazepin: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 333,20 |
| Tablett | Okskarbazepin: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 535,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | Blå resept | 454,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Okskarbazepin: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
- Apydan - Desitin
- Apydan extent - Desitin
- Trileptal - 2care4 ApS
- Trileptal - Novartis
- Trileptal - Novartis Norge (2)
- Trileptal - Orifarm AS
- Trileptal orifarm - Orifarm
Rufinamid
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Triazolderivat med blokkerende effekt på spenningsstyrte natriumkanaler i den nevronale cellemembranen.
Høy biotilgjengelighet med absorbsjon over 85 % som kan øke ved samtidig matinntak, men avta med økende dose. Halveringstiden er 6–10 timer. Metabolisering skjer via hydrolyse til en inaktiv metabolitt som skilles ut via nyrene.Rufinamid har enzyminduserende egenskaper og kan påvirke komedikasjon; vær obs på interaksjoner.
Tilleggsbehandling av anfall ved Lennox-Gastauts syndrom hos pasienter over 4 år.
Individuell, avhengig av respons og bivirkninger. Fordeles på to doser.
- Barn 1 - 4 år, med eller uten valproat: Startdose 10 mg/kg/døgn
- Barn fra 4 år < 30 kg uten samtidig valproatbehandling: Startdose 200 mg/døgn, kan økes med 200 mg/døgn hver annen dag inntil totalt 1000 mg/døgn.
- Barn fra 4 år < 30 kg med valproatbehandling: Samme opptrapping, men kun til totalt 600 mg/døgn.
- Voksne og barn fra 4 år > 30 kg: Startdose 400 mg, med 400 mg økning hver annen dag. Anbefalt total døgndose er avhengig av kroppsvekt (30-50 kg: 1800 mg, 50-70 kg: 2400 mg, > 70 kg: 3200 mg).
- Se mer detaljert doseringsplan i preparatomtalen: Inovelon® (Felleskatalogen)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 7200 mg/dag ga ingen vesentlige symptomer.
Klinikk og behandling: Inntil videre se Karbamazepin eller bivirkninger.
Tretthet, kvalme, brekninger og redusert matlyst kan være forbigående. Utslett som krever seponering kan forekomme. Status epilepticus har vært rapportert.
Overbehandling er vanlig ved Lennox-Gastauts syndrom. Ved polyterapi kan sentralnervøse bivirkninger av antiepileptika addere seg.
Pasienter med Lennox-Gastauts syndrom må følges særlig godt opp med henblikk på bivirkninger fordi kommunikasjonsevnen ofte er redusert.. Ved bruk av flere antiepileptika bør man vurdere nedtrapping av et av de andre dersom rufinamid har klar effekt. Ved utilfredsstillende effekt må rufinamid seponeres gradvis.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Rufinamid: 40 mg/1 ml | 460 ml | C | H-resept | 1 181,80 |
| Tablett | Rufinamid: 100 mg | 10 stk | C | H-resept | 101,10 |
| Tablett | Rufinamid: 200 mg | 60 stk | C | H-resept | 783,40 |
| Tablett | Rufinamid: 400 mg | 100 stk | C | H-resept | 2 331,60 |
- Inovelon - Eisai GmbH
Andre antiepileptika
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Overdoseringsavsnittet nedenfor er en samleomtale for flere av legemidlene i gruppen. Denne teksten er hentet inn i de individuelle omtalene der den er relevant, og er i flere tilfeller supplert av konkret informasjon om det enkelte legemiddel.
Se derfor de individuelle omtalene for informasjon om overdosering.
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Brivaracetam
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Kjemisk beslektet med levetiracetam. Den primære mekanismen for den antiepileptiske effekten antas å være en høy og selektiv binding til synaptisk vesikkelprotein 2A (SV2A). Det er vist at brivaracetam modulerer den presynaptiske eksocytosen av nevrotransmittere som glutamat og virker dermed dempende.
Brivaracetam viser lineær farmakokinetikk med liten intra- og interindividuell variasjon. Egenskapene omfatter fullstendig absorpsjon, høy fettløselighet med rask penetrasjon til hjernen og svært lav proteinbinding. Etter omfattende biotransformasjon til farmakologisk inaktive metabolitter er det renal utskillelse. Metabolismen skjer primært ved hydrolyse (ca. 60%) og sekundært ved hydroksylering via CYP2C19 (ca. 30%). Halveringstiden er ca. 9 timer.
Tilleggsbehandling ved behandling av fokale epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne og ungdom fra og med 2 år med epilepsi.
Den anbefalte startdosen er enten 50 mg/dag eller 100 mg/dag, basert på legens vurdering av nødvendig anfallsreduksjon i forhold til potensielle bivirkninger. Dosen bør fordeles på to like doser gitt morgen og kveld. Ut fra individuell respons og tolerabilitet, kan dosen justeres i området 50 mg/dag til 200 mg/dag. For dosering hos barn i ulike aldersgrupper, se detaljer i preparatomtalen til Briviact® (Felleskatalogen).
Eksponering for brivaracetam øker ved kronisk leversykdom. En startdose på 50 mg/dag bør overveies. Maksimal daglig dose på 150 mg fordelt på to doser anbefales ved nedsatt leverfunksjon.
Dersom behandlingen med brivaracetam må seponeres, anbefales gradvis nedtrapping med 50 mg/dag hver uke. Etter 1 ukes behandling med 50 mg/dag, anbefales en siste behandlingsuke med dosen 20 mg/dag.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 1400 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Antiepileptika, diverse; se nedenfor.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Vanligst er somnolens og svimmelhet. Influensalignende symptomer og depresjon/angst kan også forekomme. Nedsatt appetitt er vanlig. Selvmordstanker og aggresjon er mindre vanlig. Nøytropeni er rapportert.
Generelt:
Felles for Antiepileptika:
Se aktuelle avsnitt i terapikapitlet Epilepsi.
Graviditet
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se felles tekst for antiepileptika nedenfor.
Felles for Antiepileptika:
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av medfødte misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4–6 %) enn i den generelle befolkningen (2–3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, særlig når det gjelder valproat. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte virkestoffene.
Amming
Tatt i betraktning fordelene av legemidlet for moren, bør det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med brivaracetam skal avsluttes.
Selvmordstanker og selvmordsrelatert adferd er observert. For mulige legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Klinisk og individuell. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Bivirkninger. Graviditet og amming.
Klitgaard H, Matagne A, Nicolas JM, Gillard M, Lamberty Y, De Ryck M, Kaminski RM, Leclercq K, Niespodziany I, Wolff C, Wood M, Hannestad J, Kervyn S, Kenda B. Brivarace-tam: Rationale for discovery and preclinical profile of a selective SV2A ligand for epilepsy treatment. Epilepsia. 2016 Apr;57(4):538-48.
Nicolas JM, Hannestad J, Holden D, Kervyn S, Nabulsi N, Tytgat D, Huang Y, Chanteux H, Staelens L, Matagne A, Mathy FX, Mercier J, Stockis A, Carson RE, Klitgaard H. Brivarace-tam, a selective high-affinity synaptic vesicle protein 2A (SV2A) ligand with preclinical evidence of high brain permeability and fast onset of action. Epilepsia. 2016 Feb;57(2):201-9
Klein P, Tyrlikova I, Brazdil M, Rektor I. Brivaracetam for the treatment of epilepsy. Expert Opin Pharmacother. 2016 Feb;17(2):283-95
Svendsen T, Brodtkorb E, Linge HL, Burns ML, Johannessen SI, Nakken KO, Lossius MI, Landmark CJ. Efficacy, tolerability and pharmacokinetic variability of brivaracetam in adults with difficult-to-treat epilepsy. Epilepsy Res. 2022;183:106946
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Brivaracetam: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 385,70 |
| Tablett | Brivaracetam: 25 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 359,50 |
| Tablett | Brivaracetam: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 359,50 |
| Tablett | Brivaracetam: 75 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 385,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Brivaracetam: 10 mg/1 ml | 10 x 5 ml | C | 4 115,50 | |
| Mikstur, oppløsning | Brivaracetam: 10 mg/1 ml | 300 ml | C | Blå resept | 1 442,10 |
| Tablett | Brivaracetam: 10 mg | 14 stk | C | Blå resept | 361,90 |
| Tablett | Brivaracetam: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 385,70 |
| Tablett | Brivaracetam: 25 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 359,50 |
| Tablett | Brivaracetam: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 359,50 |
| Tablett | Brivaracetam: 75 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 385,70 |
- Briviact - 2care4 ApS
- Briviact - UCB Pharma S.A.
Felbamat
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Antiepileptisk effekt ved et bredt spekter av anfallstyper. Flere virkningsmekanismer er fore-slått, bl.a. hemming av glutamaterge reseptorer og påvirkning av andre cellulære mål for å dempe eksitabilitet.
Absorpsjonen er ca. 90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, til bl.a. en metabolitt som kan være levertoksisk. Metabolittene skilles hovedsakelig ut via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Felbamat kan indusere og hemme omdanningen av andre legemidler; vær obs på interaksjoner.
Tilleggsmedikasjon ved Lennox‑Gastauts syndrom hos voksne og barn over 4 år. Behandlingsresistent epilepsi med fokale anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne og barn over 14 år. Indikasjonsområdet begrenses av alvorlige bivirkninger.
- Voksne og barn over 14 år: Anbefalt startdose er 600–1200 mg/dag fordelt på 2–3 doser. Dosen kan økes med 600 mg/dag med 1–2 ukers mellomrom avhengig av klinisk respons inntil 3600 mg fordelt på 3–4 doser. Individuell dosering avhengig av komedikasjon.
- Barn mellom 4 og 14 år: Anbefalt startdose er 7,5–15 mg/kg/dag fordelt på 2–3 doser. Maksimal dose er 45 mg/kg/dag fordelt på 3–4 doser. Individuell dosering avhengig av komedikasjon.
Serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Behandlingen skal startes av spesialist i nevrologi eller pediatri. Oppfølging bør skje under oppsyn av en spesialist i nevrologi eller pediatri.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 300 mg forventer ingen eller lette symptomer. > 600 mg til sykehus.
Voksne: > 8 g til sykehus. Inntil 5 g forventer ingen til lett forgiftning. 12 g (i løpet av 12 timer) ga lett og 36 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Andre Antiepileptika nedenfor.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Hodepine, kvalme, søvnvansker, svimmelhet, somnolens, nedsatt appetitt, vekttap, oppkast, dobbeltsyn. Alvorlige hematologiske bivirkninger i form av trombocytopeni, levkopeni, pancytopeni, anemi, og aplastisk anemi (insidens ca. 1 per 4000) har vært rapportert. Levertoksisitet kan også forekomme, i blant i form av akutt leversvikt som har vært fatal i 30 % av tilfellene. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner kan oppstå, bl.a. anafylaktisk sjokk og Stevens–Johnsons syndrom.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Opplysninger mangler. Pga. mulig risiko for beinmargsdepresjon hos foster bør felbamat ikke gis til gravide.
Amming: Bør unngås hos ammende til erfaring foreligger.
Interaksjonsproblematikk. Samtidig som behandling med felbamat startes, reduseres dosen av karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og valproat med 20–30 %. Redusert lever- og nyrefunksjon. Senere dosejusteringer av karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og/eller valproat baseres på kliniske observasjoner og serumkonnsentrasjonsmålinger etter hvert som felbamatdosen økes.
Nedsatt leverfunksjon. Porfyri. Tidligere bloddyskrasi.
Pga. faren for hematologiske bivirkninger og levertoksisitet bør hemoglobin og blodcelleverdier, inkludert differensialtelling, og leverprøver kontrolleres før behandling startes og hver annen uke mens behandlingen pågår, samt i tre måneder etter seponering. Ved kliniske tegn som ekkymose, petekkier, blødning eller tegn på infeksjon eller anemi, skal blodcelletelling gjøres umiddelbart. Ved hemoglobinfall (< 10 g/100 ml), nøytropeni (< 1,5⋅109/l) eller trombocytopeni (< 150⋅109/l) skal behandlingen avsluttes og pasienten utredes med tanke på mulig aplastisk anemi. Risikoen for aplastisk anemi avtar etter ett år, og rutinemessige blodprøvekontroller kan da gjøres med lengre intervaller. Behandlingseffekten bør evalueres etter tre måneder. Hvis anfallssituasjonen ikke er klart bedret, bør preparatet seponeres gradvis.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Det er viktig at pasientene og ev. deres pårørende er informert om de kliniske faresignalene både ved beinmargsuppresjon og ved leversvikt. Graviditet. Amming. Prevensjon. Felbamat kan gi redusert effekt av peroral antikonsepsjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Felbamat: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 944,- |
- Taloxa - N.V. Organon - Kloosterstraat
Gabapentin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Gabapentin er en GABA-analog uten noen GABAerge effekter. Hemming av spenningsavhengige kalsiumkanaler i CNS. Virker ved fokale anfall med og uten generalisering og ved nevrogen smerte. Gabapentin og pregabalin er ikke lenger klassifisert under ATC-gruppe N03, Antiepileptika men som N02A, Andre analgetika.
Biotilgjengeligheten ved peroral tilførsel er doseavhengig: 60 % ved 300 mg dose og ca. 42 % ved 800 mg dose. Metaboliseres ikke, men utskilles uendret, hovedsakelig via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Halveringstiden er direkte korrelert til kreatininclearance.
Tilleggsmedikasjon ved epilepsi med fokale anfall med eller uten sekundær generalisering hos pasienter ned mot 6 år som ikke blir tilfredstillende kontrollert med tradisjonelle antiepileptika. Godkjent som monoterapi over 12 år. Perifer nevropatisk smerte, som utgjør den største delen av forbruket..
- Barn (> 6 år): Brukes sjelden.
- Voksne og barn over 12 år: Gradvis økning med 300 mg/dag til 900 mg (eller lavere), deretter økning med 300–600 mg/dag inntil vedlikeholdsdose. Vanlig vedlikeholdsdose er 1200–2400 mg/dag oppdelt i tre doser. Doser opp til 4800 mg kan forsøkes. Redusert dose ved nedsatt nyrefunksjon og hos eldre.
Serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Legemidler (helsekrav til førerkort): Se Førerkort – veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men sannsynligvis lav akutt toksisitet.
Barn: < 600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600 mg til 2,5-åring ga etter kull ingen symptomer. 48 g til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: < 8 g forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Som for Antiepileptika, andre; se nedenfor. Kramper er mindre sannsynlig, men rapportert etter svært store doser.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Konsentrasjonsavhengige: Nedsatt våkenhet og konsentrasjonsevne. Koordinasjonsforstyrrelser, tremor, taleforstyrrelser, synsforstyrrelser og dobbeltsyn. Dyspepsi, perifert ødem, levkocytopeni, kløe. Man har funnet en mulig doseavhengig økning av anfallsfrekvensen hos et lite antall pasienter.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.
Amming: Overgang til morsmelk er moderat
Nedsatt nyrefunksjon.
Nyrefunksjonskontroll. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Bivirkninger.
Baftiu A, Feet SA, Larsson PG, Burns ML, Henning O, Sætre E, Molden E, Granas AG, Jo-hannessen SI, Landmark CJ. Utilisation and polypharmacy aspects of antiepileptic drugs in elderly versus younger patients with epilepsy: A pharmacoepidemiological study of CNS-active drugs in Norway, 2004-2015. Epilepsy Res. 2018;139:35-42
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Gabapentin: 50 mg/1 ml | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Gabapentin: 50 mg/1 ml | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Gabapentin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Gabapentin: 50 mg/1 ml | 150 ml | C | 1 317,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Gabapentin: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 105,- |
| Kapsel, hard | Gabapentin: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 204,60 |
| Kapsel, hard | Gabapentin: 300 mg | 50 stk | C | Blå resept | 120,40 |
| Kapsel, hard | Gabapentin: 400 mg | 100 stk | C | Blå resept | 273,70 |
| Tablett | Gabapentin: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 366,30 |
| Tablett | Gabapentin: 800 mg | 100 stk | C | Blå resept | 493,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Gabapentin: 50 mg/1 ml | 150 ml | C | 2 593,90 |
- GabaLiquid GeriaSan - Infectopharm
- Gabapentin rosemont - Rosemont Pharmaceuticals
- Gabapentin stada - Stada Arzneimittel AG
- Neurisol - Oresund Pharma ApS
- Neurontin - Viatris Healthcare Limited
- Shaktatin - 2care4 Generics ApS
Lakosamid
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Hemming av langsomme spenningsavhengige natriumkanaler, men gir tilsvarende effekt som andre natriumkanalhemmende antiepileptika.
Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Proteinbindingen er lav (< 15 %). Halveringstiden er ca. 13 timer. Eliminasjonen skjer dels ved biotransformasjonhepatisk metabolisme (30 % CYP2C19), dels utskillelse uendret gjennom nyrer (40 %).
Monoterapi og tilleggsbehandling av epilepsi med fokale anfall med eller uten generalisering hos pasienter > 2 år. Tilleggsbehandling hos voksne og barn >4 år ved generalisert epilepsi.
Monoterapi: Anbefalt startdose er 50 mg to ganger daglig som bør økes til 100 mg to ganger daglig etter en uke. Ytterligere økning kan skje ukentlig med 50 mg to ganger daglig til anbefalt maksimal dose 300 mg to ganger daglig.
Tillegsbehandling: Anbefalt startdose er 50 mg to ganger daglig, som bør økes til 100 mg to ganger daglig etter en uke. Ytterligere økning kan skje ukentlig med 50 mg to ganger daglig til anbefalt maksimal dose 200 mg to ganger daglig. Overgang mellom peroral og intravenøs administrasjon kan gjøres direkte.
Se detaljer i preparatomtalen til Vimpat® (Felleskatalogen).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se ev. generell informasjon for Andre antiepileptika:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Vanligst er svimmelhet. Hodepine, kvalme, dobbeltsyn og koordinasjonsforstyrrelse. EKG-forandringer i form av forlenget PR-intervall hos enkelte pasienter, men klinisk betydning er usikker.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av andre legemidler som er forbundet med PR-forlengelse (f.eks. karbamazepin, lamotrigin, pregabalin) og klasse I-antiarytmika.
2. eller 3. grads AV-blokk.
Klinisk kontroll, særlig i behandlingens første fase.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Graviditet.
Halford JJ, Lapointe M. Clinical perspectives on lacosamide. Epilepsy Currents 2009;9:1-9
Ben-Menachem E. Lacosamide: an investigational drug for adjunctive treatment of partial onset seizures. Drugs Today 2008;44:35-40
Rauck RL, Shaibani A, Biton V, Simpson J, Koch B. Lacosamide in painful diabetic peripheral neuropathy: a phase 2 double-blind placebo-controlled study. Clin J Pain. 2007;23:150-8
Svendsen T, Brodtkorb E, Baftiu A, Burns ML, Johannessen SI, Johannessen Landmark C. Therapeutic Drug Monitoring of Lacosamide in Norway: Focus on Pharmacokinetic Variability, Efficacy and Tolerability. Neurochem Res. 2017;42(7):2077-2083.
Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentrations During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Effects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Lakosamid: 10 mg/1 ml | 20 ml | C | 591,20 | |
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 150 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 049,90 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 14 stk | C | Blå resept | 122,50 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 381,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 150 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 049,90 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 381,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 150 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 049,90 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 381,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Lakosamid: 10 mg/1 ml | 20 ml | C | 591,20 | |
| Sirup | Lakosamid: 10 mg/1 ml | 200 ml | C | Blå resept | 412,50 |
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 14 stk | C | Blå resept | 208,70 |
| Tablett | Lakosamid: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 712,40 |
| Tablett | Lakosamid: 150 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 049,90 |
| Tablett | Lakosamid: 200 mg | 56 stk | C | Blå resept | 1 376,90 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 14 stk | C | Blå resept | 122,50 |
| Tablett | Lakosamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 381,20 |
- Lacosamide Accord - Accord Healthcare S.L.U.
- Lacosamide Medical Valley - Medical Valley Invest AB
- Vimpat - Abacus Medicine A/S
- Vimpat - Orifarm AS
- Vimpat - UCB Pharma S.A.
Lamotrigin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Lamotrigin har dokumentert effekt ved fokale anfall, absenser, generaliserte tonisk-kloniske anfall og ved Lennox-Gastauts syndrom. Lamotrigin hemmer spenningsstyrte natriumkanaler på samme måte som karbamazepin, fenytoin m.fl.
Biotilgjengeligheten er tilnærmet 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ved konjugering med glukuronsyre via primært UGT1A4 til inaktive metabolitter som utskilles via nyrene. Induserer i moderat grad sin egen metabolisme. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Metabolismen påvirkes av andre antiepileptika og f.eks. østrogenholdige p-piller.
Monoterapi eller tilleggsbehandling ved fokale og generaliserte anfall, også absenser og anfall assosiert med Lennox-Gastaut syndrom, hos pasienter > 2 år. Bipolar lidelse hos voksne, hovedsakelig som forebyggende behandling mot depressive episoder.
Individuell. Gradvis forsiktig opptrapping. Se detaljer i preparatomtalen til Lamictal® (Felleskatalogen).
- Voksne og ungdom > 13 år:
- Monoterapi: Innledningsvis 25 mg/dag i to uker, deretter 50 mg/dag i to uker. Dosen kan økes med 50 mg hver eller annenhver uke til optimal effekt. Vanlig vedlikholdsdose er 100–200 mg/dag fordelt på 1–2 doser.
- Kombinasjonsbehandling med valproat: Innledningsvis 25 mg hver annen dag i to uker, deretter 25 mg hver dag i to uker. Dosen kan økes med 25 mg hver eller annenhver uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 100 mg/dag som kan gis i en dose.
- Kombinasjon med enzyminduserende antiepileptika: Innledningsvis 50 mg/dag i to uker, deretter 100 mg/dag i to uker. Dosen kan økes med 50–100 mg hver eller annenhver uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 200–400 mg/dag fordelt på 2 doser.
- Barn 2–12 år:
- Monoterapi ved typiske absenser: Innledningsvis 0,3 mg/kg/dag i to uker, deretter 0,6 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 0,6 mg/kg/dag hver eller annenhver uke til optimal effekt. Vanlig vedlikeholdsdose er 1–10 mg/kg/dag fordelt på 1–2 doser.
- Kombinasjonsbehandling med valproat med/uten andre antiepileptika: Innledningsvis 0,15 mg/kg kroppsvekt/dag i to uker, deretter 0,3 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 0,3 mg/kg hver eller annenhver uke til 1–5 mg/kg/dag til maksimalt 200 mg/dag.
- Kombinasjon med enzyminduserende antiepileptika (uten valproat): Innledningsvis 0,6 mg/kg/dag i to uker, deretter 1,2 mg/kg/dag i to uker. Dosen kan økes med 1–2 mg/kg hver eller annenhver uke til 1–5 mg/kg opp til maks 400 mg/dag fordelt på to doser.
Tentativ terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Barn: > 200 mg til sykehus. <150 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: >1300 mg til sykehus. 500–1000 mg forventes lett, 1350–3500 forventes moderat og > 4 g forventes moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Brugadaliknende EKG-forandringer og komplett hjerteblokk er rapportert. Hemodialyse svært sjelden aktuelt. Se også i gruppeomtalen Andre antiepileptika:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Tretthet, ataksi, svimmelhet, hodepine, kvalme, døsighet og søvnløshet, men vanligvis lite fremtredende ved monoterapi. Hudutslett. Stevens–Johnsons syndrom (særlig sett ved rask opptrapping av dosen og ved kombinasjon med valproat). Utslett kan opptre som ledd i et hypersensitivitetssyndrom med systemiske symptomer som feber, lymfeknutesvulst, ansiktsødem samt blod‑ og leverforandringer. Enkelte tilfeller av alvorlig toksisk epidermal nekrolyse har vært rapportert, særlig hos barn. Noen pasienter har opplevd en økning i antall anfall.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Serumkonsentrasjoner kan synke til under halvparten under graviditet og øker raskt etter forløsning.
Amming: Overgang til morsmelk er høy. Forsiktighet ved amming med høye doser pga. risiko for farmakologiske effekter hos barnet, særlig hos nyfødte pga. lav metaboliseringskapasitet. Serumkonsentrasjonsmålinger hos barnet kan være aktuelt.
Rask opptrapping av dosen kan medføre økt risiko for hudutslett, særlig i kombinasjon med valproat. Spesiell forsiktighet bør utvises hos barn. Bør ikke gis til pasienter med nedsatt nyre‑ eller leverfunksjon. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Klinisk og individuell.
Uridin difosfat glukuronosyl transferase (UGT)-genotyping er aktuelt ved mangelfull effekt eller lav serumkonsentrasjon av lamotrigin (Lamictal).
Ved UGT-genotyping undersøkes det for en genvariant i UGT1A4 (*3) som gir unormalt rask nedbrytning av lamotrigin (Lamictal). Bærere av denne varianten risikerer dårlig effekt pga. lav serumkonsentrasjon. For pasienter som har UGT1A4*3 er det aktuelt å øke dosen for å oppnå adekvat effekt av lamotrigin.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Graviditet og amming. Bivirkninger, spesielt hypersensivitetsreaksjoner. Det gjøres oppmerksom på at konsentrasjonen av lamotrigin kan synke betydelig under svangerskap og ved samtidig bruk av perorale antikonsepsjonsmidler som inneholder etinyløstradiol. Antikonsepsjonsmidler som kun inneholder gestagener, synes ikke å påvirke lamotriginkonsentrasjonen på samme måte, men kan påvirke til en viss grad. Følg med på serumkosentrasjonen.
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig J, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; EURAP Study Group. Comparative risk of major congenital malformations with eight different antiepileptic drugs: a prospective cohort study of the EURAP registry. Lancet Neurol. 2018;17(6):530-538.
Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentrations During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Effects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.
Birnbaum AK, Meador KJ, Karanam A, Brown C, May RC, Gerard EE, Gedzelman ER, Pe-novich PE, Kalayjian LA, Cavitt J, Pack AM, Miller JW, Stowe ZN, Pennell PB; MONEAD Investigator Group. Antiepileptic Drug Exposure in Infants of Breastfeeding Mothers With Epilepsy. JAMA Neurol. 2020;77(4):441-450
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lamotrigin: 100 mg | 56 stk | C | - | |
| Tablett | Lamotrigin: 200 mg | 56 stk | C | - | |
| Tablett | Lamotrigin: 25 mg | 56 stk | C | - | |
| Tablett | Lamotrigin: 50 mg | 56 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 100 mg | 98 stk | C | Blå resept | 464,90 |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 2 mg | 30 stk | C | Blå resept | 65,50 |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 200 mg | 98 stk | C | Blå resept | 855,- |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 25 mg | 56 stk | C | Blå resept | 114,50 |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 5 mg | 60 stk | C | Blå resept | 120,10 |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 172,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lamotrigin: 100 mg | 98 stk | C | - | |
| Tyggetablett/dispergerbar tablett | Lamotrigin: 25 mg | 42 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lamotrigin: 100 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Lamotrigin: 200 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Lamotrigin: 25 mg | 100 stk | C | - |
- Lamictal - GlaxoSmithKline (Ireland) Limited
- Lamictal - GlaxoSmithKline AS
- Lamictal - GlaxoSmithKline
- Lamotrigin 1a pharma - 1 A Pharma
- Lamotrigin aurobindo - Puren
Levetiracetam
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Hemmer synaptisk vesikkelprotein 2A som påvirker og hemmer eksocytose av nevrotransmittere som glutamat i synapsespalten og gir dermed en dempende effekt. Antagelig også hemming av AMPA/kainatreseptorer som kan forklare psykiske bivirkninger.
Biotilgjengeligheten er tilnærmet 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres kun lite ved enzymatisk hydrolyse, ved esteraser i blodet, til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 66 % umetabolisert. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Halveringstiden er direkte korrelert til kreatininclearance.
Monoterapi av fokale epileptiske anfall med eller uten generalisering hos pasienter > 16 år. Tilleggsbehandling av fokale epileptiske anfall med eller uten generalisering i alle aldre ned til spebarn > 1 måned og av myoklone og tonisk-kloniske anfall hos voksne og ungdom > 12 år med genetisk (idiopatisk) generalisert epilepsi.
Serumkonsentrasjonene kan forutsies ut fra peroral dose uttrykt som mg/kg kroppsvekt. Det anbefales å starte med 250 mg × 2. Etter behov kan døgndosen økes med 500 mg hver eller hver 2. uke inntil 1500 mg × 2. Hos barn > 4 år 10 mg/kg × 2 som startdose. De fleste barn greier seg med opptrapping av dosen til 20–30 mg/kg/døgn. Infusjonsvæske til intravenøst bruk fortynnes i minst 100 ml NaCl 0,9 % og gis over 15 minutter. Tentativ terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men sannsynligvis lav akutt toksisitet.
Barn: < 2 g forventes ingen eller lette symptomer. 3 g til 5-åring ga lett forgiftning.
Voksne: > 15 g til sykehus. 30 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se generelt for Andre antiepileptika nedenfor. Leukopeni og trombocytopeni er sett.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2025) om endring av sprøytevolum og tilhørende risiko for overdosering av mikstur til barn.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
De hyppigst bivirkningene er nasofaryngitt, somnolens, hodepine, fatigue og svimmelhet. Psykiske bivirkninger som bl.a. nervøsitet/irritabilitet, depresjon og følelsesmessig labilitet og nevrologiske som amnesi og dyskinesi kan forekomme. Bloddyskrasier er rapportert.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Første trimester-data fra mer enn 1000 graviditeter har ikke gitt holdpeunkter for teratogene effekter, men risiko kan ikke helt utelukkes.
Amming: Overgang til morsmelk er moderat. Preliminære undersøkelser har vist svært lav konsentrasjon levetiracetam i blodet hos ammebarn. Barna bør observeres for sedasjon eller dårlig vektøkning.
Nedsatt nyrefunksjon.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2025) om risiko for overdosering av mikstur til barn etter endring av sprøytevolum.
Nyrefunksjonskontroll, særlig hos eldre.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Graviditet og amming.
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig J, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; EURAP Study Group. Comparative risk of major congenital malformations with eight different antiepileptic drugs: a prospective cohort study of the EURAP registry. Lancet Neurol. 2018;17(6):530-538.
Pennell PB, Karanam A, Meador KJ, Gerard E, Kalayjian L, Penovich P, Matthews A, McElrath TM, Birnbaum AK; MONEAD Study Group. Antiseizure Medication Concentrations During Pregnancy: Results From the Maternal Outcomes and Neurodevelopmental Effects of Antiepileptic Drugs (MONEAD) Study. JAMA Neurol. 2022 1;79(4):370-379.
Birnbaum AK, Meador KJ, Karanam A, Brown C, May RC, Gerard EE, Gedzelman ER, Pe-novich PE, Kalayjian LA, Cavitt J, Pack AM, Miller JW, Stowe ZN, Pennell PB; MONEAD Investigator Group. Antiepileptic Drug Exposure in Infants of Breastfeeding Mothers With Epilepsy. JAMA Neurol. 2020;77(4):441-450
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 10 x 5 ml | C | 1 679,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 157,- |
| Tablett | Levetiracetam: 500 mg | 100 stk | C | Blå resept | 643,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 157,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 10 x 5 ml | C | 1 679,70 | |
| Mikstur, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 150 ml | C | Blå resept | 230,70 |
| Mikstur, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 150 ml | C | Blå resept | 230,70 |
| Mikstur, oppløsning | Levetiracetam: 100 mg/1 ml | 300 ml | C | Blå resept | 425,10 |
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 157,- |
| Tablett | Levetiracetam: 250 mg | 100 stk | C | Blå resept | 378,30 |
| Tablett | Levetiracetam: 250 mg | 50 stk | C | Blå resept | 207,30 |
| Tablett | Levetiracetam: 500 mg | 100 stk | C | Blå resept | 643,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 157,- |
| Tablett | Levetiracetam: 1000 mg | 200 stk | C | Blå resept | 2 277,70 |
| Tablett | Levetiracetam: 250 mg | 100 stk | C | Blå resept | 378,30 |
| Tablett | Levetiracetam: 500 mg | 100 stk | C | Blå resept | 643,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Granulat | Levetiracetam: 250 mg | 100 doser | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Levetiracetam: 10 mg/1 ml | 10 x 100 ml | C | 1 834,- | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Levetiracetam: 5 mg/1 ml | 10 x 100 ml | C | 1 104,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Levetiracetam: 250 mg | 60 stk | C | - | |
| Dispergerbar tablett | Levetiracetam: 500 mg | 60 stk | C | - |
- Keppra - 2care4 ApS
- Keppra - Abacus Medicine A/S
- Keppra - Orifarm AS
- Keppra - UCB Pharma S.A.
- Levetiracetam Accord - Accord Healthcare S.L.U.
- Levetiracetam desitin - Desitin
- Levetiracetam Stragen - Stragen Nordic A/S
- Spritam - Aprecia
Perampanel
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Selektiv ikke-kompetitiv postsynaptisk AMPA-glutamatreseptorantagonist. Virker dermed dempende på glutamaterg eksitabilitet.
Rask absorpsjon. Ca. 95 % bundet til plasmaproteiner. Metaboliseres via oksidasjon (CYP3A) med påfølgende glukuronidering. Halveringstid 105 timer; i kombinasjon med karbamazepin 25 timer. Utskilles via urin (30 %) og feces (70 %), hovedsakelig som metabolitter.
Tilleggsbehandling av epilepsi med fokale anfall med eller uten generalisering hos pasienter over 4 år. Tilleggsbehandling av generaliserte anfall hos voksne og barn >7 år ved idiopatiske generalisert epilepsi.
Dosering én gang daglig ved leggetid. Behandlingen startes med 2 mg/døgn og økes i trinn på 2 mg/døgn. Titreringshastigheten er avhengig av kombinasjonsbehandling og individuell respons. Kombinert med CYP 3A-induserende legemidler (bl.a. karbamazepin, okskarbazepin, fenytoin) anbefales ukentlig doseøkning. Ved annen tilleggsbehandling bør ikke dosen økes hyppigere enn hver annen uke, og ofte sjeldnere, som hver fjerde uke. Doser på 4–12 mg/døgn er effektiv behandling, avhengig av komedikasjon.
Svimmelhet og søvnighet er svært vanlig, særlig kort tid etter medisininntak. Psykiske bivirkninger. Tilfeller av aggresjon er rapportert (doserelatert, og gjerne ved for rask opptrapping av dosen).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se ev. generell omtale av Andre antiepileptika:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Ikke anbefalt under graviditet.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Klinisk kontroll, særlig i startfasen.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Kan påvirke evnen til bilkjøring. Redusert effekt av gestagenbaserte prevensjonsmidler er påvist med døgndose på 12 mg.
Ustøhet og fall, særlig hos eldre. Nedtrapping bør skje gradvis, men lang halveringstid reduserer faren for raskt inntredende seponeringsreaksjoner. Nedsatt leverfunksjon kan redusere omsetningen. Ikke anbefalt til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon, hvis ikke strengt nødvendig.
Lossius IMB, Svendsen T, Sødal HF, Kjeldstadli K, Lossius MI, Nakken KO, Johannessen Landmark C. Effect and tolerability of perampanel in patients with drug-resistant epilepsy. Epilepsy Behav. 2021;119:107965.
Franco V, Crema F, Iudice A, Zaccara G, Grillo E. Novel treatment options for epilepsy: Focus on perampanel. Pharmacol Res. 2013 Jan 1;70(1):35-40.lacosamide. Epilepsy Currents 2009;9:1-9
Löscher W, Schmidt D. Epilepsy: perampanel-new promise for refractory epilepsy? Nat Rev Neurol. 2012 Dec;8(12):661-2.
Rektor I. Perampanel , a novel, non-competitive, selective AMPA receptor antagonist as adjunctive therapy for treatment-resistant partial-onset seizures. Expert Opin Pharmacother. 2013 Feb;14(2):225-35.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Perampanel: 0.5 mg/1 ml | 340 ml | C | Blå resept | 2 011,40 |
| Tablett | Perampanel: 10 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 347,50 |
| Tablett | Perampanel: 12 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 347,50 |
| Tablett | Perampanel: 2 mg | 7 stk | C | Blå resept | 286,- |
| Tablett | Perampanel: 4 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 145,20 |
| Tablett | Perampanel: 6 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 282,60 |
| Tablett | Perampanel: 8 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 347,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Perampanel: 0.5 mg/1 ml | 340 ml | C | Blå resept | 2 011,40 |
| Tablett | Perampanel: 6 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 282,60 |
- Fycompa - Eisai GmbH
- Fycompa - Orifarm AS
Pregabalin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Pregabalin hemmer spenningsavhengige kalsiumkanaler i CNS og har ingen GABAerg effekt. Det er påvist effekt ved fokale anfall med eller uten generalisering og ved nevropatiske smertetilstander. Effekt er også dokumentert ved angsttilstander. Gabapentin og pregabalin er ikke lenger klassifisert som ATC-kode N03, Antiepileptika, men som N02A, Andre analgetika.
Biotilgjengeligheten er 90 % eller mer ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke i leveren, men utskilles hovedsakelig uendret via nyrene. Halveringstiden er ca. 6 timer og direkte korrelert til kreatininclearance.
Epilepsi, som tilleggsbehandling hos voksne med fokale og sekundært generaliserte anfall. Sentral og perifer nevropatisk smerte hos voksne, som utgjør den største delen av forbruket. Generalisert angstlidelse.
Døgndosen av pregabalin gis fordelt på 2 eller 3 daglige doser. Ved epilepsi gis innledningsvis 150 mg daglig. Dosen kan økes til 300 mg etter en uke, og etter hvert til maksimalt 600 mg daglig ved behov. Noen pasienter kan ha behov for lavere startdose og forsiktigere opptrapping. Ved nevropatisk smerte gis innledningsvis 150 mg daglig. Dosen kan økes til 300 mg etter 3–7 dager, og hvis nødvendig til maksimalt 600 mg etter ytterligere 7 dager. Dosereduksjon er nødvendig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, når kreatininclearance er lavere enn 60 ml/minutt (se tabell i preparatomtale for Lyrica® (Felleskatalogen)).
Legemidler (helsekrav til førerkort): Se Førerkort – veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 300 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: < 2 g forventes ingen eller lette symptomer, 2,7 g ga ingen til lett og 3,75 g ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for gruppen “Andre antiepileptika”:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
De vanligste bivirkningene er svimmelhet og søvnighet. Disse bivirkningene er de som oftest fører til seponering av pregabalin. Andre vanlige bivirkninger er vektøkning, ødemer, munntørrhet og forstoppelse. Se under Forsiktighetsregler angående misbruk/avhengighet.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Tilbakeholdenhet anbefales pga. risiko for farmakologiske effekter hos barnet og manglende erfaring med bruk hos ammende.
Nedsatt nyrefunksjon. Risiko for toleranseutvikling, misbruk, avhengighet.
Nyrefunksjonskontroll. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Bivirkninger, risiko for toleranseutvikling, misbruk, avhengighet.
Westin A. Pregabalin bør flyttes til reseptgruppe B. Tidsskr Nor Legeforen 2013 133:
615-6. doi: 10.4045/tidsskr.13.0013
Baftiu A et al. Utilisation and polypharmacy aspects of antiepileptic drugs in elderly versus younger patients with epilepsy: A pharmacoepidemiological study of CNS-active drugs in Norway, 2004-2015. Epilepsy Res. 2018;139:35-42
fhi.no. ATC-index.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pregabalin: 150 mg | 100 x 1 stk | B | Blå resept | 403,40 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 150 mg | 14 stk | B | Blå resept | 167,10 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 225 mg | 56 stk | B | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 25 mg | 56 stk | B | Blå resept | 134,80 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 25 mg | 56 stk | B | - | |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 300 mg | 56 stk | B | Blå resept | 410,30 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 75 mg | 100 x 1 stk | B | Blå resept | 296,90 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 75 mg | 14 stk | B | Blå resept | 167,10 |
| Kapsel, hard | Pregabalin: 75 mg | 56 stk | B | - | |
| Mikstur, oppløsning | Pregabalin: 20 mg/1 ml | 473 ml | B | - | |
| Mikstur, oppløsning | Pregabalin: 20 mg/1 ml | 473 ml | B | Blå resept | 982,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pregabalin: 25 mg | 56 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pregabalin: 25 mg | 56 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Pregabalin: 20 mg/1 ml | 473 ml | B | - |
- Lyrica - Upjohn EESV
- Pregabalin krka - KRKA
- Pregabalin zentiva - Zentiva
- Pregabalin-neuraxpharm - Neuraxpharm Arzneimittel GmbH
Senobamat
- Revidert:
- 12.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Senobamat virker ved to ulike virkningsmekanismer, som en allosterisk modulator av GABAA-reseptorer og som hemmer av spenningsstyrte natriumkanaler. Eksakt virkningsmekanisme ved fokale anfall er ukjent.
- Absorpsjon ≥ 88% ved oralt inntak. Median Tmaks: 1-4 timer.
- Proteinbinding 60%, primært til albumin.
- Halveringstid 50-60 timer.
- Steady state oppnås etter 14 dager.
- Metabolisme Primært glukuronidering via UGT2B7, i mindre grad via UGT2B4. Mindre metabolismeveier inkluderer oksidering via CYP2E1, CYP2A6 og CYP2B6 og i mindre grad via CYP2C19 og CYP3A4/CYP3A5.
- Utskilles primært via urin.
- Senobamat er en en enzyminduser og -hemmer, se SPC.
Tilleggsbehandling hos voksne pasienter fra 18 år med fokale anfall, med eller uten sekundær generalisering, dersom man ikke har hatt tilstrekkelig effekt av minst to andre anfallsreduserende legemidler.
Før oppstart: EKG (for å utelukke kort-QT-tid (f.eks. kort QT-syndrom SQTS), elektrolyttstatus, nyre- og leverstatus, suicidalitet, og ev. interaksjoner.
Startdose: 12,5 mg en gang daglig. Forsiktig opptrapping annenhver uke mot en måldose på 200 mg. Mulig videre doseøkning til 400 mg/dag, men pt. begrenset klinisk erfaring. Se anbefalt opptrappingsskjema og dosering for spesielle pasientgrupper i SPC.
Seponering:
Bør utføres gradvis for å minimere muligheten for tilbakevendende anfall (dvs. over minst 2 uker), med mindre påkrevet umiddelbar behandlingsstopp.
Glemt dose:
Tas så snart pasienten husker det, med mindre det er <12 timer til neste planlagte dose.
Administrasjon: Svelges med et glass vann. Kan tas med eller uten mat. Kan ikke deles nøyaktig da det ikke er delestrek. Doseres en gang om dagen pga. lang halveringstid, morgen eller kveld.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Se “Andre antiepileptika”:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Vanlige bivirkninger er tretthet, tåkesyn/diplopi, hodepine, forvirring, irritabilitet, talevansker, redusert hukommelse, hudutslett (DRESS er sjelden), munntørrhet, mage- tarmplager som kvalme, diaré/forstoppelse. Økte leverenzymer.
Beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se pkt 4.8 i SPC.
Andre: Hyperkalemi, fatigue, letargi mfl., se UpToDate.
Graviditet: Det foreligger begrenset dokumentasjon om dette, kun noe fra dyreforsøk. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand gjør at behandling er påkrevd. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i inntil fire uker etter avsluttet behandling.
Amming:
Utskillelse i human morsmelk er ukjent. Utskilles i melk hos rotte. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Som en forholdsregel bør amming opphøre ved behandling.
Fertilitet:
Effekt på fertilitet er ukjent.
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Familiært kort QT-tid-syndrom.
Sakte opptrapping for å unngå alvorlige hudreaksjoner (legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer - DRESS). Dette er ikke observert i de kliniske studiene med den anbefalte opptrappingshastigheten.
Forkortet QT-tid er observert, og forsiktighet bør utvises i kombinasjon med andre legemidler med tilsvarende effekt. Skal ikke brukes av de som har et familiært kort QT-syndrom.
Selvmordstanker.
Inneholder laktose.
Ved nedsatt nyre- og leverfunksjon skal dosen tilpasses, da mild-moderat svikt fører til hhv. 1,5 og 2-foldig økning i serumkonsentrasjon. Ved evt. overdosering forventes søvnighet, tretthet og svimmelhet. Det foreligger ingen kliniske studier for barn 0-18 år.
Se pkt 4.4 i SPC for utdypende.
Se SLV interaksjonssøk for N03AX25 senobamat.
Senobamat kan redusere eksponering for legemidler primært metabolisert av CYP3A4 og 2B6. Senobamat kan øke eksponering av legemidler primært metabolisert av CYP2C19. Ved start eller seponering av senobamat eller ved endring av dosen, kan det ta to uker å nå det nye nivået av enzymaktivitet. Se SPC.
Hjerterytme, nyre- og leverfunksjon og elektrolyttstatus.
Fare for økning i leverenzymer, og disse bør måles ved oppstart og på vedlikeholdsdose.
Serumkonsentrasjonsmåling er pt ikke tilgjengelig, men er under utarbeidelse, se Farmakologiportalen.
Se SPC pkt 4.7 og Førerkortveilederen 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen (§§ 35–37).
Bivirkninger. Trafikkfare. Alkohol.
Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi somnolens, svimmelhet, fatigue, nedsatt syn og andre CNS-relaterte symptomer som kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten anbefales å ikke kjøre bil, bruke komplekse maskiner eller delta i andre potensielt farlige aktiviteter inntil det er kjent om senobamat påvirker evnen til å utføre disse oppgavene.
Graviditet, amming, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger - spesielt tidlige symptomer på DRESS og hypersensitivitet - se pkt 4.8 i SPC.
Sperling MR et al. Cenobamate (YKP3089) as adjunctive treatment for uncontrolled focal seizures in a large, phase 3, multicenter, open-label safety study. Epilepsia. 2020;61(6):1099-108.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Senobamat: 200 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Senobamat: 100 mg | 14 stk | C | Blå resept | 852,- |
| Tablett | Senobamat: 100 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 310,70 |
| Tablett | Senobamat: 12.5 mg | 14 stk | C | Blå resept | 1 559,10 |
| Tablett | Senobamat: 150 mg | 14 stk | C | Blå resept | 869,- |
| Tablett | Senobamat: 150 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
| Tablett | Senobamat: 200 mg | 14 stk | C | Blå resept | 885,90 |
| Tablett | Senobamat: 200 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
| Tablett | Senobamat: 25 mg | 14 stk | C | Blå resept | 1 559,10 |
| Tablett | Senobamat: 50 mg | 14 stk | C | Blå resept | 834,90 |
| Tablett | Senobamat: 50 mg | 28 stk | C | Blå resept | 885,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Senobamat: 150 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
| Tablett | Senobamat: 200 mg | 28 stk | C | Blå resept | 1 735,60 |
- Ontozry - Abacus Medicine A/S
- Ontozry - Angelini Pharma S.p.A.
- Ontozry - Orifarm AS
Stiripentol
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Stiripentol kan sannsynligvis virke på flere måter ved behandling av epilepsi. Det er påvist direkte GABA-erge effekter, bl. a. i form av en allosterisk binding til GABA-A reseptoren. Dessuten hemmer stiripentol flere CYP450-isoenzymer (bl.a. 3A4, 2C19 og 2D6) og øker plasmakonsentrasjonene av legemidler som metaboliseres ved hjelp av disse. Stiripentol kan slik både forsterke effekten og øke risikoen for bivirkninger av andre antiepileptika, slik som karbamazapin, valproat, fenytoin, fenobarbital og mange benzodiazepiner.
Stiripentol blir raskt absorbert. Det tar ca. 1,5 time å nå maksimal serumkonsentrasjon. Total biotilgjengelighet er ikke kjent. Proteinbindingen er høy (ca. 99 %). Halveringstiden øker med økende dose pga. metningskinetikk, og varierer fra 4,5 timer til 13 timer eller mer. Stiripentol blir metabolisert via CYP1A2, CYP2C19 og CYP3A4 og andre isoenzymer. Forsiktighet må utvises når stiripentol kombineres med andre legemidler som hemmer eller induserer ett eller flere av disse enzymene (NB! Cannabidiol). Stiripentol har kraftig enzymhemmende egenskaper som påvirker annen komedikasjon; sjekk alltid mulige interaksjoner.
Tilleggsbehandling mot epilepsi ved Dravet syndrom (alvorlig myoklon epilepsi i tidlig barnealder). Gis sammen med klobazam og valproat når denne kombinasjonen ikke gir tilstrekkelig kontroll av generaliserte tonisk-kloniske anfall.
Behandlingen bør innledes av pediater/nevrolog med erfaring i diagnostisering og behandling av epilepsi. Døgndosen fordeles på 2 eller 3 inntak i forbindelse med måltider. Behandlingen startes med gradvis økning over 3 dager (ukentlig) til anbefalt dose på 30-50 mg/kg/dag som tillegg til klobazam (se Klobazam) og valproat (se Valproat). Se detaljert opptrappingsplan i produktomtalen til Diacomit® (Felleskatalogen).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se ev. generell informasjon for “Andre antiepileptika” nedenfor.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Svært vanlig er dårlig matlyst og vekttap (særlig i kombinasjon med valproat) og dessuten søvnighet, søvnvansker, ataksi, hypotoni og ufrivillige bevegelser. Lavt antall hvite blodlegemer er rapportert. Atferdsforstyrrelser kan forekomme.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Pasientene må overvåkes med henblikk på bivirkninger som kan skyldes redusert eliminasjon av valproat og særlig av klobazam. Serumkonsentrasjoner må kontrolleres og dosene må justeres. Bruk av stiripentol ved svekket lever- og/eller nyrefunksjon anbefales ikke. Det er anbefalt kontroll av hvite blodlegemer og leverprøver. Andre samtidig brukte legemidler bør alltid vurderes i forhold til mulige farmakokinetiske interaksjoner med stiripentol. NB! Også måling av fritt valproat ved samtidig behandling, pga høy proteinbinding for begge og mulig fortrenging av valproat; slik at totalkonsentrasjonen ikke gir et tilstrekkelig bilde på eksponeringen.
Overfølsomhet overfor virke- eller hjelpestoffer. Tidligere psykose (delirium).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Chiron C et al. Stiripentol in severe myoclonic epilepsy in infancy: a randomised placebo-controlled study. Lancet 2000;356:1638-42
Quilichini PP et al. Stiripentol, a putative antiepileptic drug, enhances the duration of opening of GABA-A receptor channels. Epilepsia 2006;47:704-16
Chiron C. Stiripentol. Neurotherapeutics 2007;4:123-5
Fisher JL. The anticonvulsant stiripentol acts directly on the GABA(A) receptor as a positive allorestic modulator. Neuropharmacology 2009;56:190-7
Brigo F, Igwe SC, Bragazzi NL. Stiripentol add-on therapy for drug-resistant focal epilepsy. Cochrane databse syst rev. 2022;9:CD009887.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Stiripentol: 250 mg | 60 stk | C | H-resept | 2 613,60 |
| Kapsel, hard | Stiripentol: 500 mg | 60 stk | C | H-resept | 5 058,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Stiripentol: 250 mg | 60 stk | C | H-resept | 2 613,60 |
| Kapsel, hard | Stiripentol: 500 mg | 60 stk | C | H-resept | 5 058,80 |
| Pulver til mikstur, suspensjon | Stiripentol: 250 mg | 60 x 1 dose | C | H-resept | 2 613,60 |
| Pulver til mikstur, suspensjon | Stiripentol: 500 mg | 60 x 1 dose | C | H-resept | 5 058,80 |
- Diacomit - Abacus Medicine A/S
- Diacomit - Biocodex
Topiramat
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Topiramat har en rekke virkningsmekanismer og hemmer spenningsstyrte natrium/kalsiumkanaler, har GABA erge effekt som øker hemningen, en antagonistisk effekt på AMPA/kainat-reseptorer til glutamat som motvirker eksitasjonen, og en hemmende effekt på karboanhydrase. Dokumentert effekt både ved fokale og generaliserte epileptiske anfall og som migreneprofylakse.
Biotilgjengeligheten er 80 % eller mer ved peroral tilførsel. Metaboliseres til en viss grad i leveren ved hydroksylering, hydrolyse og glukuronidering. Inaktive metabolitter som hovedsakelig utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 20 timer og direkte korrelert til kreatininclearance.
Tilleggsbehandling hos voksne og barn fra 2 år ved fokale epileptiske anfall med eller uten sekundær generalisering, primært generaliserte tonisk-kloniske anfall og ved Lennox-Gastauts syndrom. Også godkjent som monoterapi ved fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall hos pasienter > 6 år. Forebyggende behandling ved migrene.
Individuell. Lav startdose og gradvis opptrapping inntil ønsket effekt. Se detaljer i produktinformasjonen til Topimax® (Felleskatalogen).
- Som tilleggsmedikasjon:
- Voksne og barn > 16 år: Dosetitreringen starter vanligvis med 25 mg og økes med 25–50 mg hver eller annen hver uke. Vanlig døgndose er 200–400 mg fordelt på to doser.
- Barn 2–16 år: Anbefalt startdose er 1–3 mg/kg kroppsvekt/dag første uke. Økning med 1–3 mg/kg/dag hver eller hver annen uke. Vanlig vedlikeholdsdose er 5–9 mg/kg/dag.
Langsom opptrapping bedrer tolerabiliteten. Noen trenger høyere dose, særlig pasienter som også bruker karbamazepin og fenytoin.
- Som monoterapi:
- Voksne og barn > 12 år: Titrering starter med 25 mg. Dosen kan økes hver uke eller hver annen uke med 25–50 mg daglig inntil klinisk respons. Anbefalt maksimal døgndose 500 mg.
Referanseområde for serumkonsentrasjoner, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: > 4 g til sykehus. 8 g og 20 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se felles tekst for “Andre antiepileptika” nedenfor. Kan gi metabolsk acidose av varierende grad, også langvarig.
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Konsentrasjonsavhengige: Hukommelsesvansker, talevansker, tretthet, koordinasjonsforstyrrelser, svimmelhet, hodepine, synsforstyrrelser og nedsatt konsentrasjonsevne, depresjon, angst, emosjonell labilitet, hypokinesi, anoreksi, parestesier. Gastrointestinale symptomer med kvalme og mavesmerter kan forekomme. Vekttap er en vanlig bivirkning. Topiramat kan disponere for utvikling av nyrestein.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet
Topiramat kan forårsake alvorlige medfødte misdannelser og veksthemning hos fosteret dersom det brukes under graviditet. Observasjonsstudier indikerer også en mulig økt risiko for nevrologiske utviklingsforstyrrelser, inkludert autismespekterforstyrrelser, intellektuell funksjonsnedsettelse og ADHD ved bruk av topiramat under graviditet. Se Nye tiltak for å hindre bruk av topiramat under graviditet (DMP). Se også generelt om graviditet og antiepileptika:
Felles for Antiepileptika:
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av medfødte misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4–6 %) enn i den generelle befolkningen (2–3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, særlig når det gjelder valproat. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte virkestoffene.
Amming
Tilbakeholdenhet med amming til mer erfaring foreligger.
Noen pasienter har lav terskel for sentralnervøse bivirkninger. Enkelte tåler ikke preparatet, mens andre kan kreve en spesielt forsiktig opptrapping. Pasienter som får topiramat, bør følges grundig opp i titreringsfasen. Redusert nyrefunksjon. Eldre. Adekvat hydrering pga. fare for nyresten. Seponering bør skje langsomt og forsiktig.
Klinisk.
Referanseområdet er nylig oppdatert. Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Doseavhengig redusert effekt av hormonell antikonsepsjon (> 200 mg/døgn).
Bjørk MH, Zoega H, Leinonen MK, Cohen JM, Dreier JW, Furu K, Gilhus NE, Gissler M, Hálfdánarson Ó, Igland J, Sun Y, Tomson T, Alvestad S, Christensen J. Association of Prenatal Exposure to Antiseizure Medication With Risk of Autism and Intellectual Disability. JAMA Neurol. 2022 Jul 1;79(7):672-681.
Reimers A, Berg JA, Burns ML, Landmark CJ. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Jun 26;137(12-13):864-865
Den Norske Legeforening: Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi. 2018
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Topiramat: 200 mg | 2 x 28 stk | C | Blå resept | 832,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Topiramat: 100 mg | 2 x 28 stk | C | Blå resept | 434,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Topiramat: 15 mg | 60 stk | C | Blå resept | 179,80 |
| Kapsel, hard | Topiramat: 25 mg | 60 stk | C | Blå resept | 182,50 |
| Tablett | Topiramat: 100 mg | 60 stk | C | Blå resept | 462,80 |
| Tablett | Topiramat: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 889,40 |
| Tablett | Topiramat: 25 mg | 60 stk | C | Blå resept | 182,50 |
| Tablett | Topiramat: 50 mg | 60 stk | C | Blå resept | 299,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Topiramat: 200 mg | 2 x 28 stk | C | Blå resept | 832,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Topiramat: 6 mg/1 ml | 100 ml | C | - | |
| Mikstur, suspensjon | Topiramat: 6 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
- Topamax - Orifarm AS
- Topimax - 2care4 ApS
- Topimax - Janssen-Cilag AS
- Topimax - Orifarm AS
- Topiramat SA - Sykehusapotekene HF
Valproat
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Bredspektret antiepileptisk effekt. Særlig effekt ved generaliserte anfallsformer, men er også virksomt ved fokale anfall. Flere virkningsmekanismer inkludert effekter på GABAerge mekanismer. Kan også ha effekt ved bipolar lidelse, særlig akutte manier.
Biotilgjengeligheten er ca. 90 % for enterotablett og ca. 80 % for depotpreparat. Metaboliseres i stor grad i leveren, hovedsakelig ved mitokondriell betaoksidasjon. CYP2C9 og CYP2C19 er involvert i metabolismen. Inaktive metabolitter, men 4-en-VPA kan bidra til levertoksisitet. Metabolittene utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Generaliserte anfall, særlig ved juvenil myoklon epilepsi. Fokale anfall. Status epilepticus hos voksne. Bipolar lidelse. Valproat er kontraindisert under graviditet, med mindre egnet alternativ behandling ikke finnes. Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (beskrevet nedenfor) er oppfylt.
- Peroralt: Individuell dosering.
Voksne: Startdose: 150-300 mg. Økes i trinn á 150-300 mg inntil vedlikeholdsdose 600-2400 mg/d fordelt på 2 doser.
Barn: 5-10 mg/kg/d (opptil 150-300mg, maks 600mg/d) fordelt på 2 doser/d.
Gradvis oppbygging til ca. 10 mg/kg/døgn i løpet av 3-7 dager. Ytterligere doseøkning etter behov med 1 ukes intervall. Ved kombinasjon med enzyminduserende antiepileptika kan man starte med 20 mg/kg/døgn. Se også Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Døgndosen for depotformuleringene deles på to doser. - Parenteralt: Hos voksne vanligvis 5-10 mg/kg langsomt (5-10 minutter) intravenøst, fulgt av kontinuerlig infusjon eller gjentatte injeksjoner etter behov. Hos barn anbefales en startdose på 20-40 mg/kg/døgn fordelt på 1-2 doser, men erfaringene er begrenset. Ved status epilepticus hos voksne kan det gis en initial støtdose på 900(-1200) mg over 10 minutter. Ny støtdose (300-900 mg/10 minutter) kan ved behov gjentas etter 10 minutter og være etterfulgt av en kontinuerlig infusjon på 100-200 mg/time. Total metningsdose er 25-30 mg/kg, se Tabell 2 i terapikapitlet Kortfattet behandlingsplan for konvulsiv status epilepticus. Valproat er foreløpig ikke godkjent til behandling av status epilepticus hos barn. Sprinkle kapsler med granulat (Deprakote sprinkle på godkjenningsfritak) kan gis i PEG.
- Se også preparatomtalen til Orfiril® (Felleskatalogen).
Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Behandlingen bør startes og overvåkes av lege som har erfaring med diagnostisering og behandling av epilepsi eller manisk-depressiv lidelse.
Toksisitet: Barn: < 50 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 200 mg/kg har gitt alvorlig forgiftning.
Voksne: < 75 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 6 g er en estimert toksisk dose. > 400 mg/kg gir som regel alvorlig forgiftning.
Serumkonsentrasjoner: > 700 μmol/liter forventes lett og > 3000 μmol/liter alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Somnolens, uklarhet, uro, oppkast og diaré. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon og ev. hjerneødem (forårsaket av valproinindusert karnitinmangel). Takykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid og ev. hjertestans. Hypernatremi, hypokalsemi, hypoglykemi, ammoniakkstigning i blod, metabolsk acidose, leukopeni og trombocytopeni. Ev. pankreatitt og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull (ofte behov for store doser kull) hvis indisert. Symptomatisk behandling i hovedsak, men vurder levokarnitin og hemodialyse i tillegg ved alvorlig forgiftning. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
Søvnighet, håravfall, vektøkning, skjelving og innsovningsvansker. Leverskade med fatal utgang er rapportert. Stupor med økt plasmakonsentrasjon av ammoniakk kan forekomme. Hamatologiske bivirkninger, særlig trombocytopeni. NB! Forsiktighetsregler. Menstruasjonsforstyrrelser og utvikling av polycystisk ovarialsyndrom. Pankreatitt er rapportert som sjelden bivirkning. Hos enkelte pasienter, særlig hos eldre, kan det opptre en gradvis og snikende utvikling av parkinsonisme og demens som er reversibel etter seponering av valproat.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Det europeiske legemiddelkontoret har forsterket advarslene mot bruk av valproat hos jenter og kvinner i fertil alder. Valproat er kontraindisert under graviditet, med mindre egnet alternativ behandling ikke finnes. Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (se «Kjære helsepersonell-brev» fra 18.10.2018) er oppfylt. Barn av mødre som har brukt valproat i svangerskapet, har høy risiko for alvorlige utviklingsforstyrrelser og medfødte misdannelser:
- Risikoen for medfødte misdannelser kan være inntil 10 %, men det er individuelt og doseavhengig.
- Inntil 40% opplever forsinket psykomotorisk utvikling
- Gjennomsnittlig intelligenskvotient (IQ) reduseres med 7-10 poeng
- Økt forekomst av autismelignende tilstander og ADHD
Det er godt dokumentert at valproat øker risikoen for nevralrørsdefekter (trolig til totalt 1-2 % av de eksponerte fostrene), og slik behandling er indikasjon for prenatal diagnostikk. Bruk av folatsupplement før graviditet kan redusere risikoen for nevralrørsdefekter, noe som kan oppstå i alle svangerskap. Så langt er det imidlertid ikke grunnlag for å si at det forebygger fosterskader eller misdannelser grunnet valproateksponering.
Amming: Kan brukes av ammende.
Risikoen for leverskade er størst når legemidlet brukes sammen med andre antiepileptika hos mindreårige barn, særlig dersom det samtidig foreligger utviklingshemning og spesielt ved mitokondriell sykdom (Obs! POLG-mutasjon). Interkurrent sykdom, inntak av salisylater og sviktende ernæring synes å kunne disponere for leverskade. Valproat må unngås hos pasienter med leverlidelse eller ved mistanke om enzymdefekter i leveren. Kvinner i fertil alder bør overvåkes med henblikk på polycystisk ovarialsyndrom. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om risiko for unormale utfall av graviditet.
Ytterligere et Kjære helsepersonell-brev er utsendt 18.10.2018 om viktige nye kontraindikasjoner, sterkere advarsler og forholdsregler for å forhindre at gravide eksponeres for valproat.
Fra Kjære helsepersonell-brev fra Sikkerhetsinformasjon Statens legemiddelverk (nå DMP), 18.10.2018:
- Valproat skal ikke brukes av jenter eller fertile kvinner, med mindre de ikke tåler andre behandlinger eller disse er ineffektive.
- Barn som blir eksponert for valproat under svangerskapet har en høy risiko for alvorlige utviklingsforstyrrelser (i opptil 30–40 % av tilfellene) og medfødte misdannelser (i ca. 10 % av tilfellene).
- Nye kontraindikasjoner gjelder for kvinner som er gravide og fertile kvinner:
- Ved epilepsi
- Valproat er kontraindisert under graviditet, med mindre egnet alternativ behandling ikke finnes.
- Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (se nedenfor) er oppfylt.
- Ved bipolar lidelse
- Valproat er kontraindisert ved graviditet.
- Valproat er kontraindisert for fertile kvinner, med mindre betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet (se nedenfor) er oppfylt.
- Ved epilepsi
- For fertile kvinner som for øyeblikket bruker valproat, kan det være nødvendig å revurdere behandlingen for å avgjøre om betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet er oppfylt.
- Forskrivende lege må sikre at pasienten får utlevert skjemaet som informerer om risiko for fosterskade ved behandling med valproat og pasientveiledningen.
- Farmasøyten må sikre at pasientkortet følger med hver utlevering av valproat og at pasienten forstår innholdet, samt understreke sikkerhetsinformasjonen, inkludert behovet for effektiv prevensjon.
- Hovedelementene i det graviditetsforebyggende programmet kan finnes her: Kjære helsepersonell.
Graviditet. Se over under Forsiktighetsregler.
Nedsatt lever‑, nyre‑ eller pankreasfunksjon.
Risikopasienter mht. leveraffeksjon må særlig i behandlingens første halvår overvåkes med henblikk på symptomer i form av kvalme, brekninger, hodepine, sløvhet og ødemer. Slike symptomer kan sammen med en forverret anfallssituasjon være de første tegn til leverskade. Ved mistanke om bivirkninger fra leveren må det umiddelbart utføres laboratoriemessig kontroll av leverprøver (synteseprøver som fibrinogen og INR, samt transaminaser, bilirubin og ammoniakk). Blodprøvekontroller erstatter ikke den kliniske overvåkningen.
NB! Vurdere rekvirering av fri, ubundet valproatkonsentrasjon i tilfeller med bivirkninger eller tegn på toksisitet innenfor referanseområdet for total valproat og ved lavt albumin, uremi, evt. graviditet (der dette likevel forekommer), lav og høy alder og komedikasjon med stiripentol eller cannabidiol.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Pasienter og/eller foreldre må informeres grundig om faresymptomene på leverbivirkninger. Hos eldre barn og voksne som bruker monoterapi og som ellers er friske, er det svært liten risiko for leverskade. Kvinner i fertil alder skal orienteres om potensiell teratogen effekt og mulig påvirkning av barnets kognitive og adferdsmessige utvikling, samt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser. Betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet må følges.
Tomson T, Marson A, Boon P, Canevini MP, Covanis A, Gaily E, Kälviäinen R, Trinka E. Valproate in the treatment of epilepsy in women and girls. Recommendations from a joint Task Force of ILAE-Commission on European Affairs and European Academy of Neurology (EAN). Epilepsia. 2015 Apr 8. doi: 10.1111/epi.13021.
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig JJ, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; , EURAP Study Group. Dose-dependent teratogenicity of valproate in mono- and polytherapy: an observational study. Neurology. 2015 Sep 8;85(10):866-72
Tomson T, Battino D, Bonizzoni E, Craig J, Lindhout D, Perucca E, Sabers A, Thomas SV, Vajda F; EURAP Study Group. Comparative risk of major congenital malformations with eight different antiepileptic drugs: a prospective cohort study of the EURAP registry. Lancet Neurol. 2018;17(6):530-538.
Christensen J et al. Prenatal valproate exposure and risk of autism spectrum disorders and childhood autism. JAMA. 2013 Apr 24;309(16):1696-703.
Alvestad S. et al. Valproat fortsatt viktig for kvinner med generalisert epilepsi. Tidsskriftet, 2019
Den Norske Legeforening: Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi, 2018
Johannessen Landmark C, Johannessen SI, Patsalos PN. Therapeutic drug monitoring of an-tiepileptic drugs: current status and future prospects.
Expert Opin Drug Metab Toxicol. 2020;16(3):227-238.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Valproinsyre: 125 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Valproinsyre: 125 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterokapsel, hard | Valproinsyre: 125 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Valproinsyre: 500 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Valproinsyre: 300 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Valproinsyre: 75 mg | 100 stk | C | - | |
| Depotkapsel, hard | Valproinsyre: 75 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Valproinsyre: 150 mg | 100 stk | C | Blå resept | 135,90 |
| Enterotablett | Valproinsyre: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 223,90 |
| Enterotablett | Valproinsyre: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 435,- |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Valproinsyre: 100 mg/1 ml | 5 x 3 ml | C | 633,80 | |
| Mikstur, oppløsning | Valproinsyre: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | Blå resept | 583,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Valproinsyre: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotgranulat | Valproinsyre: 1000 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 618,80 |
| Depotgranulat | Valproinsyre: 500 mg | 100 x 1 stk | C | Blå resept | 289,40 |
| Depotkapsel, hard | Valproinsyre: 150 mg | 100 stk | C | Blå resept | 177,50 |
| Depotkapsel, hard | Valproinsyre: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 253,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Valproinsyre: 600 mg | 100 stk | C | Blå resept | 435,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Valproinsyre: 300 mg | 100 stk | C | Blå resept | 796,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Valproinsyre: 60 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Valproinsyre: 100 mg/1 ml | 5 x 10 ml | C | 1 716,90 | |
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Valproinsyre: 100 mg/1 ml | 5 x 3 ml | C | 540,40 |
- Apo-divalproex - Apotex Inc.
- Depakote - Abbott
- Depakote Sprinkle - Abbott
- Deprakine Retard - Sanofi-aventis
- Ergenyl chrono - sanofi-aventis (2)
- Natriumvalproat SA - Sykehusapotekene HF
- Orfiril - Desitin Arzneimittel GmbH
- Orfiril - Desitin
- Orfiril long - Desitin Arzneimittel GmbH
- Orfiril - Orifarm AS
- Orfiril retard - Desitin Arzneimittel GmbH
- Orfiril Saft - Desitin
- Valproat Life Medical - Life Medical ApS (1)
Vigabatrin
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Selektiv og irreversibel hemmer av GABA‑transaminase. Øker dermed konsentrasjon av den hemmende nevrotransmitteren GABA i hjernen. Virkningen er avhengig av ny syntese av enzymet, og vedvarer derfor i hjernen utover halveringstiden i blodet.
Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke, men utskilles uendret via nyrene. Halveringstid, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Halveringstiden er direkte korrelert til kreatininclearance.
Tilleggsbehandling av epilepsi med fokale og sekundært generaliserte anfall, men anvendes kun når alle andre behandlingsmuligheter er forsøkt pga fare for perifere synsfeltdefekter. Monoterapi ved infantile spasmer.
Individuell dosering med gradvis doseøkning. Ikke direkte relasjon mellom effekt og serumkonsentrasjonen; rutinemessige serumkonsentrasjonsmålinger inngår derfor ikke som del av oppfølgingen for dette legemidlet.
- Voksne: Vanlig startdose er 1000 mg. Døgndosen kan så titreres med 500 mg ukentlig, avhengig av klinisk respons, inntil 3000 mg/dag.
- Barn: Anbefalt startdose 40 mg/kg/døgn, økende til 80-100 mg/kg/døgn avhengig av klinisk respons.
- Spedbarn (infantile spasmer): Anbefalt startdose 50 mg/kg/døgn. Dosen kan titreres opp over 1 uke. Doser opp til 150 mg/kg/døgn er brukt med god toleranse.
Behandlingen skal startes av spesialist i nevrologi eller pediatri og bør også følges opp av slik spesialist.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 4 g forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 8,5–30 g ga etter ventrikkeltømming lett og 45 g ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, hodepine, svimmelhet, dobbeltsyn, forvirring, tremor, motorisk uro, somnolens, men også agitasjon og eksitasjon (særlig barn). Ved alvorlig forgiftning: Kramper og ev. akutt psykose. EEG-forandringer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Relativt vanlig (> 1 %): Konsentrisk innskrenket synsfelt er rapportert hos mange pasienter under vigabatrinbehandling. Dette er vanligvis irreversibelt. Redusert oppmerksomhet og konsentrasjonsevne, somnolens, svimmelhet, søvnproblemer, synsforstyrrelser (diplopi), forvirring, depresjon, irritabilitet, agitasjon, paranoia, psykose hos disponerte pasienter. Et lite antall pasienter har erfart anfallsøkning (særlig myoklonier og absenser, men også generaliserte tonisk‑kloniske anfall). Magesmerter, kvalme, vektøkning.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.
Amming: Begrensede data tilsier at overgang til morsmelk er liten. Observer barnet pga. manglende erfaring med bruk hos ammende.
Hurtig seponering kan føre til anfallsøkning. Bør ikke gis ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlige psykiske plager og tidligere psykose. Tilbakeholdenhet ved nedsatt synsfunksjon. Ved holdepunkter for utvikling av innskrenket synsfelt må seponering vurderes. Behandling av spedbarn med infantile spasmer bør helst ikke overskride 6 måneder.
Nøye observasjon av ev. psykiske og nevrotoksiske effekter. Fenytoinkonsentrasjonen kan synke. Klinisk vurdering av effekt. Serumkonsentrasjonsmåling er ikke aktuelt, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Synsfeltinnskrenkningene er vanligvis asymptomatiske. Perimetri bør utføres før behandlingsstart og ved rutinemessig oppfølging (hver 6. måned).
Om bivirkninger (pasient og pårørende) bl.a. om påvirkning av synet. Graviditet.
Westall CA, Wright T, Cortese F, Kumarappah A, Snead OC 3rd, Buncic JR.Vigabatrin retinal toxicity in children with infantile spasms: An observational cohort study. Neurology. 2014 Dec 9;83(24):2262-8.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Vigabatrin: 500 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Granulat til mikstur, oppløsning | Vigabatrin: 500 mg | 50 x 1 stk | C | Blå resept | 431,50 |
| Tablett | Vigabatrin: 500 mg | 100 stk | C | Blå resept | 729,60 |
- Sabril - Sanofi
- Sabrilex - Sanofi-aventis Norge (3)
Zonisamid
- Revidert:
- 01.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Sulfonamidderivat. Flere virkningsmekanismer, som hemming av spenningsavhengige natrium- og kalsiumkanaler og en viss karboanhydrasehemmende effekt.
Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, hovedsakelig via CYP3A4. Inaktive metabolitter, utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 30 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 60 timer.
Monoterapi eller tilleggsbehandling av fokale anfall med eller uten sekundær generalisering hos voksne. Tilleggsbehandling hos barn ≥ 6 år.
Gradvis opptrapping anbefales. Innledningsvis 50 mg daglig fordelt på to doser. Deretter kan dosen økes med 100 mg med 1 ukes intervaller. Etter titreringsfasen gis dosen 1–2 ganger daglig. Effektiv dose er vist å være 300–500 mg/døgn, ev. lavere hos personer som ikke får CYP-induserende midler. Barn ≥ 6 år: Anbefalt dose er 1 mg/kg/døgn 1 gang daglig uke 1 og 2, økninger på 1 mg/kg med 2 ukers intervaller fra uke 3. Tentativ terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 25 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se generelt for “Andre antiepileptika”:
Felles for Andre antiepileptika:
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk: CNS-fenomener dominerer.
Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi.
Ved moderat og alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi eller bradykardi, hypertensjon eller hypotensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. rabdomyolyse, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.
Forsiktig med kull prehospitalt (antiepileptika kan gi CNS-depresjon og uro/rykninger/kramper).
Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
Konsentrasjonsavhengige: Tretthet, konsentrasjonsvansker, nedsatt matlyst, svimmelhet, hodepine, kvalme, irritabilitet, depresjon. Vekttap er ikke uvanlig. Utslett kan oppstå. Stevens-Johnsons syndrom er rapportert. Kryssreaksjon ved sulfonamidhypersensitivitet kan forekomme. Bloddyskrasier er sett. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av topiramat med henblikk på bivirkninger relatert til den karboanhydrasehemmende effekten, slik som økt disposisjon for nyrestein, parestesier og redusert svetting med forhøyet kroppstemperatur.
Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er mangelfull.
Amming: Overgang til morsmelk er høy.
Lever- og nyresykdom. Bør brukes med forsiktighet sammen med andre karboanhydrasehemmere som topiramat og acetazolamid. Andre legemidler som kan gi nyrestein bør unngås. Seponering må skje langsomt, bortsett fra ved hypersensitivitetsreaksjoner.
Tidligere sulfonamidhypersensitivitet.
Klinisk kontroll. Serumkonsentrasjoner kan være en støtte.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger, spesielt hypersensitivitetsreaksjoner. Effekten av hormonell antikonsepsjon påvirkes ikke.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Zonisamid: 100 mg | 98 stk | C | Blå resept | 1 328,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Zonisamid: 100 mg | 98 stk | C | Blå resept | 1 328,70 |
| Kapsel, hard | Zonisamid: 25 mg | 56 stk | C | Blå resept | 401,- |
| Kapsel, hard | Zonisamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 581,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Zonisamid: 50 mg | 56 stk | C | Blå resept | 581,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Zonisamid: 20 mg/1 ml | 250 ml | C | 2 942,40 |
- Zonegran - Abacus Medicine A/S
- Zonegran - Amdipharm Limited
- Zonegran - Orifarm AS
- Zonisamid Desitin - Desitin Arzneimittel GmbH
Benzodiazepiner (antiepileptika)
- Revidert:
- 06.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Graviditet
Risiko ved bruk av enkeltdoser anses som liten. Mens enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte og et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet, har andre analyser av større materialer ikke bekreftet disse funnene. De tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling.
Amming MM-kategori 3; 4 ved langtidsbruk
Kan brukes av ammende i lave doser i et par dager. Benzodiazepiner med kortest halveringstider foretrekkes (oksazepam).
Ved langtidsbruk, eller hvis barnet er blitt eksponert for benzodiazepiner før eller under fødselen, bør barnet observeres for døsighet, dårlig sugeevne og hypotoni, spesielt hvis barnet også er blitt eksponert under svangerskapet.
Legemidler
Klobazam
- Revidert:
- 03.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Benzodiazepin med bredspektret antiepileptisk effekt og tilsvarende virkningsmekanisme som klonazepam; se Klonazepam. I motsetning til andre benzodiazepiner som har N-atomer i 1,4-posisjon i diazepinringen, er klobazam et 1,5-benzodiazepin, noe som kan forklare en viss forskjell i farmakologisk profil. Toleranseutvikling forekommer ofte, men noen opplever vedvarende virkning. Anxiolytisk effekt. Dokumentert effekt ved Lennox-Gastaut syndrom.
Fullstendig absorpsjon, biologisk tilgjengelighet ca. 90 %. Metaboliseres i lever ved CYP3A4 og CYP2C19. Omdannes til den aktive metabolitten desmetylklobazam som bidrar vesentlig til effekten, men også til bivirkninger. Halveringstiden av klobazam og desmetylklobazam ligger i området 20-60 timer, med lengre halveringstid for metabolitten.
Tilleggsbehandling ved ukontrollerte fokale og generaliserte epileptiske anfall.
Dosen fordeles på (1-)2 inntak/døgn og ligger vanligvis på 10-20 mg hos voksne. Høyere dose kan forsøkes. Hos barn 3-12 år ligger dosen på rundt halvparten av voksen dose eller 0,25-1 mg/kg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 100 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming og kull lett forgiftning.
Voksne: 360 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Benzodiazepiner (anxiolytika, hypnotika), se nedenfor.
Felles for Benzodiazepiner (anxiolytika, hypnotika):
Toksisitet for gruppen: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Samtidig inntak av alkohol og CNS-depressive legemidler potenserer de toksiske effektene. For toksiske doser se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Ataksi, dysarti, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet, somnolens, men også irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. mydriasis eller miose. Ved store doser koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi, ev. hypotensjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig. Observasjon med vekt på bevissthet og respirasjon.
Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
Tretthet, konsentrasjonssvikt og svimmelhet. Sentralnervøse bivirkninger opptrer særlig i startfasen. De synes å være mindre fremtredende enn for andre benzodiazepiner.
Graviditet
Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Felles for Benzodiazepiner (antiepileptika):
Risiko ved bruk av enkeltdoser anses som liten. Mens enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte og et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet, har andre analyser av større materialer ikke bekreftet disse funnene. De tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling.
Amming
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Felles for Benzodiazepiner (antiepileptika):
Kan brukes av ammende i lave doser i et par dager. Benzodiazepiner med kortest halveringstider foretrekkes (oksazepam).
Ved langtidsbruk, eller hvis barnet er blitt eksponert for benzodiazepiner før eller under fødselen, bør barnet observeres for døsighet, dårlig sugeevne og hypotoni, spesielt hvis barnet også er blitt eksponert under svangerskapet.
Trafikkfare. Se Førerkort - veileder til helsekrav (Helsedirektoratet; gjeldende fra 1. oktober 2016).
Respirasjonssvikt. Avhengighet. Seponering må foregå svært langsomt.
Klinisk. Plasmakonsentrasjonsmåling av klobazam og desmetylklobazam er tilgjengelig, men gir begrenset informasjon om klinisk effekt pga. varierende toleranseutvikling. Metabolitten kan være relatert til bivirkninger og er utsatt for interaksjoner, derfor bør begge følges.
Poor metabolizer genotype i CYP2C19 kan i enkelte tilfeller forklare uvanlig høyt forhold mellom desmetyl-klobazam/klobazam, >20.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bivirkninger. Trafikkfare. Alkohol.
Ng YT et al. Randomized, phase III study results of clobazam in Lennox-Gastaut syndrome. Neurology 2011;77:1473-81
Burns ML, Baftiu A, Opdal MS, Johannessen SI, Landmark CJ (2016). Therapeutic Drug Monitoring of Clobazam and Its Metabolite-Impact of Age and Comedication on Pharmaco-kinetic Variability. Ther Drug Monit, 2016;38:350-7.
Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker. Helsedirektoratet 2013 (IS-2070)
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Klobazam: 10 mg/5 ml | 150 ml | B | - | |
| Mikstur, suspensjon | Klobazam: 5 mg/5 ml | 150 ml | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klobazam: 10 mg | 50 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klobazam: 10 mg | 50 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klobazam: 10 mg | 50 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klobazam: 10 mg | 20 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Klobazam: 1.25 mg | 100 stk | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Klobazam: 5 mg/5 ml | 150 ml | B | - |
- Clobazam martindale - Martindale Pharmaceuticals
- Frisium - Atnahs
- Frisium -
- Frisium orifarm - Orifarm
- Frisium - sanofi-aventis
- Klobazam SA - Sykehusapotekene HF
- Tapclob - Martindale Pharmaceuticals
Klonazepam
- Revidert:
- 06.01.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Benzodiazepin med bredspektret antiepileptisk effekt. Potenserer hemmende GABA-erg effekt. Toleranseutvikling er vanlig. Ikke sikker relasjon mellom terapeutisk effekt/bivirkninger og serumkonsentrasjon.
Biotilgjengeligheten er 80–90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A-isoenzymer. Inaktive metabolitter. Metabolittene skilles hovedsakelig ut via via nyrene. Halveringstiden er 20–60 timer.
Primært indisert som tilleggsbehandling eller til bruk i refraktære tilfeller for de fleste former for epilepsi, og spesielt for absenser inkl. atypiske absenser, Lennox-Gastaut syndrom, myokloniske og atoniske anfall. For infantile spasmer (inkl. West-syndrom) og tonisk-kloniske anfall er preparatet kun indisert som tilleggsbehandling eller til bruk i refraktære tilfeller.
Individuell. Initialt 0,01–0,02 mg/kg kroppsvekt daglig hos barn, ev. økning til en vedlikeholdsdose på 0,05–0,10 mg/kg kroppsvekt, 0,5–6 mg/dag hos voksne. Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Legemidler (helsekrav til førerkort): Se Førerkort – veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016)
Toksisitet: Toleranseutvikling. Individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler.
Barn: < 0,4 mg/kg gir som regel ingen eller lette symptomer. 3 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4–8 mg til 2-åring ga lett til moderat, 16 mg til 1½-åring ga moderat, 14–32 mg til 4-åring ga moderat til alvorlig forgiftning.
Voksne: Toksisk dose ca. 20–30 mg. 180 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet. Somnolens, svimmelhet, irritabilitet og agitasjon. Økt spyttsekresjon og ataksi (vanlig hos barn). Ved store doser hallusinasjoner, koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi og ev. hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling er ofte tilstrekkelig. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
Sentralnervøse bivirkninger som tretthet, konsentrasjonssvikt og svimmelhet er ofte fremtredende, særlig i starten av behandlingen. Hyperaktivitet og irritabilitet kan sees hos barn og psykisk utviklingshemmede. Økt tendens til spytt og bronkial sekresjon sees ofte.
Graviditet
Felles for Benzodiazepiner (antiepileptika):
Risiko ved bruk av enkeltdoser anses som liten. Mens enkelte rapporter har reist mistanke om at diazepam brukt i 1. trimester øker risikoen for leppe-ganespalte og et syndrom med både psykomotorisk retardasjon og strukturelle misdannelser (bl.a. ansikt) hos barn av mødre som har brukt høye doser benzodiazepiner (særlig diazepam og oksazepam) i svangerskapet, har andre analyser av større materialer ikke bekreftet disse funnene. De tyder på at det beskrevne syndromet delvis kan forklares på andre måter, bl.a. ved samtidig alkoholforbruk. Langvarig bruk og høye doser bør unngås. Midlene akkumuleres i fosteret og kan påvirke barnet etter fødselen («floppy infant syndrome») eller forårsake abstinens. Det er uavklart om bruk under svangerskapet kan ha uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling.
Amming
Overgang til morsmelk er liten. Observer barnet for sedasjon.
Felles for Antiepileptika:
De tradisjonelle antiepileptika slik som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenlige med amming. Opplysninger om nyere antiepileptika, som felbamat, gabapentin, gabapentin, topiramat, okskarbazepin, vigabatrin og zonisamid hos ammende er sparsomme. Forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets plasmanivå kontrolleres, og amming ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Bruk av felbamat, topiramat, zonisamid eller eslikarbazepin bør unngås hos ammende til mer kunnskap foreligger. Se også de enkelte virkestoffene.
Barn, psykisk utviklingshemmede, eldre. Nedsatt lever- og nyrefunksjon. Alkohol og andre sentralnervøse depressiva. Seponering må foretas langsomt og forsiktig, ofte med nedtrapping over mange måneder.
Vær oppmerksom på betydelig misbrukspotensiale og etterspørsel på det illegale marked; se artikkel i Sykepleien.no (18.08.18).
Klinisk og serumkonsentrasjonsmåling, se Tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Trafikkfare. Alkohol.
Retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker. Helsedirektoratet 2013 (IS-2070)
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Klonazepam: 1 mg/1 ml | 10 x 1 ml | B | 3 783,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Klonazepam: 0.5 mg | 150 stk | B | Blå resept | 130,- |
| Tablett | Klonazepam: 2 mg | 100 stk | B | Blå resept | 158,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Klonazepam: 1 mg/1 ml | 5 S | B | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Klonazepam: 2.5 mg/1 ml | 10 ml | B | - |
- Iqtopam - XGX Pharma ApS
- Rivotril - Cheplapharm Arzneimittel GmbH
- Rivotril - Cheplapharm
- Rivotril - Roche (2)
Tabell: Antiepileptika: Veiledende dosering.
- Revidert:
- 13.05.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfattere:
Cecilie Johannessen Landmark og Torleiv Svendsen
Legemiddel | Plasma t1/2 (timer) | Terapeutisk | Vedlikeholds- | Antall |
|---|---|---|---|---|
Brivaracetam | 9 | Ukjent | Se tekst | 2 |
Eslikarbazepin | 10-20 | 12-100a,b | Se tekst | 1 |
Etosuksimid | 30-60 | 280-700 | Barn: 15-20 | 2 |
Felbamat | 15-23 | 125-250b | Voksne og barn | 2-4 |
Fenobarbital | 50-150 | 50-130 | Barn < 10 kg: 3-7 | 1 |
Fenytoinc | 8-60 | 40-80 | Barn: 4-10 | 2 |
Gabapentin | 5-7 | 20-120b | Barn: 25-35 | 3 |
Karbamazepin | 10-30 | 15-45 | Barn: 10-20 | 2-3 |
Klobazam | 0,1-1d | Se tekst | 1-2 | |
Klonazepam | 20-60 | 0,04-0,12b | 0,05-0,15 | 2-4 |
Lakosamid | 13 | 10-40b | Se tekst | 2 |
Lamotrigin | 15-60 | 10-50 | Avhengig av | 1-2 |
Levetiracetam | 6-8 | 30-240b | Voksne og | 2 |
Okskarbazepin | 9c | 12-140a,b | Voksne | 2 |
Perampanel | 105 | 0,25-2,85 | Se tekst | 1 |
Pregabalin | 6-7 | 10-35b | Se tekst | 2-3 |
Retigabin | 6-10 | Ukjent | Se tekst | 3 |
Rufinamid | 6-10 | 12-130b | Se tekst | 2 |
Stiripentol | 4,5-13 | 15-95b | Barn: 50 | 2-3 |
Topiramat | 21 | 6-30b | Voksne og | 2 |
Valproat | 10-15 | 300-700 | Voksne og | 2-3 |
Vigabatrin | 5-13 | -e | Barn: 40-80 | 1-2 |
Zonisamid | 60 | 45-180b | Se tekst | 1-2 |
a. Gjelder for likarbazepin (monohydroksyderivatet)
b. Tentativt
c. Fenytoin har metningskinetikk, se tekst
d. For den aktive metabolitten N-desmetylklobazepam: 1-10
e. Det er ingen direkte sammenheng mellom plasmakonsentrasjonen av vigabatrin og antiepileptisk effekt
Kilder:
Reimers A, Berg JA, Burns ML, Landmark CJ. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Jun 26;137(12-13):864-865
Midler ved migrene
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Selektive 5-HT1-reseptoragonister
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT1B- og 5-HT1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.
Absorpsjonen er ufullstendig og varierende ved peroral tilførsel. Kan nedsettes ved akutt migreneanfall pga. gastrisk stase. Klinisk effekt etter 1/2–2 timer, raskere etter subkutan og nasal tilførsel (10–15 minutter etter injeksjon og 15 minutter etter nasalspray). Se for øvrig de enkelte substansene.
Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)
Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.
Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.
Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.
Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.
Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.
Almotriptan
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT1B- og 5-HT1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.
Biotilgjengeligheten er 70–80 % ved peroral tilførsel. Initial effekt etter 1–2 timer, maksimal plasmakonsentrasjon etter 1,5–3 timer. Metaboliseres i leveren via monoaminooksydase og CYP2D6 og CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 40–50 % umetabolisert. Halveringstiden er 3–4 timer.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)
12,5 mg ved anfall. Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere 12,5 mg etter minimum to timer. Maksimal døgndose 25 mg.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.
Toksisitet:
Barn: < 12,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 75 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Som for Selektive 5-HT1-reseptoragonister
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.
Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.
Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Almotriptan: 12.5 mg | 9 stk | C | Blå resept | 421,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Almotriptan: 12.5 mg | 6 stk | C | Blå resept | 293,- |
| Tablett | Almotriptan: 12.5 mg | 9 stk | C | Blå resept | 421,30 |
- Almogran - Almirall, S.A.
- Almotriptan Orifarm - Orifarm Generics A/S
Eletriptan
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT1B- og 5-HT1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.
Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Initial effekt etter 1 time, maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–3 timer. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4. Svak aktiv metabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 4–5 timer.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)
40 mg ved anfall. Hvis anfallet bedres, men residiverer, kan ytterligere 40 mg inntas etter minst 2 timer. Det er vist at 80 mg initialt har noe bedre effekt, men også økt bivirkningsinsidens.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.
Toksisitet: Barn: < 40 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Som for Selektive 5-HT1-reseptoragonister
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.
Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.
Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.
Overgang til morsmelk er minimal, men det mangler klinisk erfaring med bruk hos ammende.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eletriptan: 40 mg | 6 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eletriptan: 20 mg | 6 stk | C | Blå resept | 190,90 |
| Tablett | Eletriptan: 40 mg | 18 stk | C | Blå resept | 500,10 |
| Tablett | Eletriptan: 40 mg | 6 stk | C | Blå resept | 190,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Eletriptan: 20 mg | 6 x 1 stk | C | Blå resept | 190,90 |
| Tablett | Eletriptan: 40 mg | 18 x 1 stk | C | Blå resept | 500,10 |
| Tablett | Eletriptan: 40 mg | 6 x 1 stk | C | Blå resept | 190,90 |
- Eletriptan mylan - Mylan AB
- Eletriptan Pensa - Pensa Pharma AB
- Relpax - Viatris Healthcare Limited
Frovatriptan
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT1B- og 5-HT1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.
Oral biotilgjengelighet er ca. 20 % hos menn og 30 % hos kvinner. Maksimal blodkonsentrasjon etter 2-4 timer. Metaboliseres via urin (32 %) og avføring (62 %). CYP1A2 er viktigste isoenzym ved metabolisme.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)
2,5 mg ved anfall. Hvis manglende respons, ikke ny dose ved samme anfall. Hvis gjentatt hodepine etter effekt kan ny dose tas etter minimum 2 timer.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.
Graviditet: Sikkerhet hos gravide er ikke klarlagt.
Amming: Anbefales ikke til ammende. Ev. må det gå 24 timer fra inntak før amming.
Fare for legemiddelinteraksjoner med bl.a. johannesurt, se DMPs interaksjonssøk.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Frovatriptan: 2.5 mg | 12 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Frovatriptan: 2.5 mg | 12 stk | C | - | |
| Tablett | Frovatriptan: 2.5 mg | 6 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Frovatriptan: 2.5 mg | 6 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Frovatriptan: 2.5 mg | 6 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Frovatriptan: 2.5 mg | 6 stk | C | - |
- Frovatriptan biogaran - Biogaran
- Frovatriptan mylan - Mylan
- Frovatriptan teva - Teva
- Frovatriptan viatris - Viatris
- Migard - Menarini Pharma
Naratriptan
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT1B- og 5-HT1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.
Biotilgjengeligheten er ca. 70 % ved peroral tilførsel. Initial effekt etter 1 time, maksimal plasmakonsentrasjon etter 2–3 timer. Metaboliseres i leveren ved flere P450-isoenzymer. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, 50 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 6 timer.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)
2,5 mg ved anfall. Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere 2,5 mg etter minst 4 timer. Maksimal døgndose 5 mg.
Toksisitet: Barn: < 2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 15 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Selektive 5-HT1-reseptoragonister nedenfor.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.
Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.
Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.
Naratriptan gir mindre bivirkninger enn de andre triptanene, men har også svakere effekt. Man antar dette skyldes at den anbefalte dosering av naratriptan er lav, og at dette fører til en mindre biologisk effekt enn for de øvrige triptanene med markedsføringstillatelse.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Naratriptan: 2.5 mg | 18 stk | C | Blå resept | 885,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Naratriptan: 2.5 mg | 18 stk | C | Blå resept | 885,10 |
| Tablett | Naratriptan: 2.5 mg | 6 stk | C | Blå resept | 319,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Naratriptan: 2.5 mg | 18 stk | C | Blå resept | 885,10 |
| Tablett | Naratriptan: 2.5 mg | 6 stk | C | Blå resept | 319,20 |
- Naramig - 2care4 ApS
- Naramig - Orifarm AS
- Naratriptan Orifarm - Orifarm Generics A/S
Rizatriptan
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT1B- og 5-HT1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.
Biotilgjengeligheten er ca. 45 % ved peroral tilførsel. Initialt effekt etter 30 minutter, maksimal plasmakonsentrasjon etter 1,5–2,5 timer avhengig av tablettformulering. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved oksydativ deaminering. Inaktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene, ca. 14 % umetabolisert. Halveringstiden er 2–3 timer.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)
Smeltetablettene legges på tungen hvor de smelter og kan svelges sammen med spyttet. Anbefalt dose (voksne): 10 mg. Kan gjentas etter minst 2 timer. Maksimalt 2 doser i døgnet. Redusert dose ved samtidig behandling med propranolol (5 mg, maksimalt 3 doser i døgnet). (Se DMP interaksjonssøk.)
Toksisitet: Barn: < 10 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 80 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Selektive 5-HT1-reseptoragonister nedenfor.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.
Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.
Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Rizatriptan: 10 mg | 3 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rizatriptan: 10 mg | 18 stk | C | Blå resept | 556,40 |
| Tablett | Rizatriptan: 10 mg | 6 stk | C | Blå resept | 209,60 |
| Tablett | Rizatriptan: 5 mg | 6 stk | C | Blå resept | 209,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Rizatriptan: 10 mg | 18 x 1 stk | C | Blå resept | 579,40 |
| Smeltetablett | Rizatriptan: 10 mg | 3 x 1 stk | C | Blå resept | 158,90 |
| Smeltetablett | Rizatriptan: 10 mg | 6 x 1 stk | C | Blå resept | 217,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Rizatriptan: 10 mg | 6 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Rizatriptan: 10 mg | 12 stk | C | - | |
| Tablett | Rizatriptan: 10 mg | 12 stk | C | - | |
| Tablett | Rizatriptan: 10 mg | 6 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Rizatriptan: 10 mg | 12 stk | C | - | |
| Tablett | Rizatriptan: 10 mg | 12 stk | C | - |
- Maxalt lingua - Organon
- Maxalt - N.V. Organon - Kloosterstraat
- Maxalt Rapitab - N.V. Organon - Kloosterstraat
- Rizasmelt - Stada
- Rizatriptan al - Aliud Pharma G,bH
- Rizatriptan aurobindo - Puren
Sumatriptan
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT1B- og 5-HT1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.
Biotilgjengeligheten er ca. 15 % ved peroral, intranasal og rektal tilførsel, 96 % ved subkutan tilførsel. Initial effekt etter 10–60 minutter tilført subkutant, ca. 1 time tilført peroralt eller intranasalt. Maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 30 minutter tilført subkutant, 2–2,5 time tilført peroralt, intranasalt eller rektalt. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved oksidativ deaminering. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, opptil 20 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 2 timer.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)
- Peroralt: 50–100 mg. Ved nedsatt leverfunksjon eller bivirkninger: 50 mg. Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere 100 mg etter minst 2 timer. Maksimal døgndose 300 mg. Imigran Radis tabletter kan løses opp i en liten mengde vann.
- Nesespray: En dusj i det ene neseboret (20 mg). Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere en dusj etter minst 2 timer. Maksimal døgndose 40 mg. Til ungdom (12–17 år) finnes nesespray med 10 mg/dose.
- Parenteralt: 6 mg subkutant. Om migrenen bedres, men senere residiverer, kan det gis ytterligere en injeksjon etter minst en time. Maksimal døgndose 12 mg.
Toksisitet:
Barn (peroral eller nasal): < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (peroral eller nasal, uten hjerte- og karsykdom): < 500 mg forventes ingen eller lette symptomer. Ved overdosering med injeksjonspreparater kontakt Giftinformasjonen.
Klinikk og behandling: Se Selektive 5-HT1-reseptoragonister nedenfor
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.
Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.
Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.
Graviditet: Ingen holdepunkter for skadelige effekter.
Amming: Overgang til morsmelk er liten. Ved å utsette ammingen 6–8 timer etter inntak av sumatriptan reduseres mengden i morsmelk til det minimale.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, oppløsning | Sumatriptan: 20 mg/1 dose | 6 x 1 doser | C | Blå resept | 622,90 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | Blå resept | 559,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 6 stk | C | Blå resept | 297,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Sumatriptan: 6 mg/1 penn | 2 x 0.5 ml | C | Blå resept | 488,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Sumatriptan: 6 mg/1 penn | 3 x 2 x 0.5 ml | C | Blå resept | 1 253,60 |
| Nesespray, oppløsning | Sumatriptan: 20 mg/1 dose | 6 x 1 doser | C | Blå resept | 622,90 |
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 18 stk | C | Blå resept | 1 266,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 6 stk | C | Blå resept | 446,40 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | Blå resept | 559,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 6 stk | C | Blå resept | 297,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, oppløsning | Sumatriptan: 10 mg/1 dose | 6 x 1 doser | C | Blå resept | 429,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 18 stk | C | Blå resept | 1 266,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | Blå resept | 559,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 18 stk | C | Blå resept | 1 266,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 6 stk | C | Blå resept | 446,40 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | Blå resept | 559,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 6 stk | C | Blå resept | 297,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | Blå resept | 559,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Sumatriptan: 12 mg/1 ml | 2 x 0.5 ml | C | Blå resept | 488,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Sumatriptan: 12 mg/1 ml | 6 x 0.5 ml | C | Blå resept | 1 253,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 18 stk | C | Blå resept | 1 266,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 6 stk | C | Blå resept | 446,40 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | Blå resept | 559,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 6 stk | C | Blå resept | 297,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | - | |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 6 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Sumatriptan: 6 mg/1 penn | 2 x 0.5 ml | C | Blå resept | 488,80 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Sumatriptan: 6 mg/1 penn | 6 x 0.5 ml | C | Blå resept | 1 253,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 18 stk | C | Blå resept | 1 266,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 100 mg | 6 stk | C | Blå resept | 446,40 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | Blå resept | 559,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 6 stk | C | Blå resept | 297,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 12 stk | C | Blå resept | 559,60 |
| Tablett | Sumatriptan: 50 mg | 6 stk | C | Blå resept | 297,90 |
- Imigran - 2care4 ApS
- Imigran - GlaxoSmithKline AS
- Imigran Juvenil - GlaxoSmithKline AS
- Imigran - Orifarm AS
- Imigran Radis - GlaxoSmithKline AS
- Imigran Radis - Orifarm AS
- Sumatriptan Advanz Pharma - Advanz Pharma Limited
- Sumatriptan aurobindo - Puren
- Sumatriptan Bluefish - Bluefish Pharmaceuticals AB
- Sumatriptan bluefish - Bluefish Pharmaceuticals
- Sumatriptan puren - Puren
- Sumatriptan SUN - Sun Pharmaceutical - Nederland
- Sumatriptan Teva - Teva Sweden AB
- Sumore - Oresund Pharma ApS
Zolmitriptan
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT1B- og 5-HT1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.
Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved peroral tilførsel. Initial effekt etter 1 time, maksimal plasmakonsentrasjon etter 1,5–2 timer. Metaboliseres i stor grad i leveren ved demetylering. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er 2–3 timer.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)
2,5–5 mg ved anfall. Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere 2,5–5 mg etter minst 2 timer. Det skal ikke gis mer enn 2 doser per døgn, og maksimal døgndose er 10 mg. Propranolol gir økt konsentrasjon av zolmitriptan, se DMPs interaksjonssøk, men ikke i så stor grad at det har noen klinisk betydning.
Toksisitet:
Barn: < 5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 25 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Selektive 5-HT1-reseptoragonister nedenfor.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.
Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.
Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.
Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Zolmitriptan: 2.5 mg | 18 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Zolmitriptan: 2.5 mg | 18 stk | C | Blå resept | 684,30 |
| Tablett | Zolmitriptan: 5 mg | 18 stk | C | Blå resept | 1 332,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, oppløsning | Zolmitriptan: 5 mg/1 dose | 6 x 1 doser | C | Blå resept | 622,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Zolmitriptan: 2.5 mg | 18 stk | C | Blå resept | 684,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Zolmitriptan: 2.5 mg | 12 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Zolmitriptan: 2.5 mg | 12 stk | C | Blå resept | 451,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Zolmitriptan: 2.5 mg | 12 x 1 stk | C | Blå resept | 451,50 |
- Zolmitriptan stada - Stada
- Zomig - Grünenthal GmbH
- Zomig Nasal - Grünenthal GmbH
- Zomig - Orifarm AS
- Zomig Oro - Grünenthal
- Zomig Rapimelt - Grünenthal GmbH
- Zomig Rapimelt - Orifarm AS
Atogepant
- Revidert:
- 03.04.2025
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Selektiv kalsitonin‑genrelatert peptid (CGRP)‑antagonist. Antatt å virke ved å blokkere CGRP-reseptorer involvert i migrenens patofysiologi.
Doseproposjonal farmakokinetikk opptil 170 mg (3 x anbefalt dose).
Tmax etter 1-2 timer, T½ ca. 11 timer. Metaboliseres i lever via CYP3A4. 42 % utskilles uendret i feces og 5 % uendret i urin.
Migreneprofylakse hos voksne med minst 4 migrenedager per måned.
60 mg x 1 daglig.
Ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere eller OATP-hemmere justeres dosen til 10 mg x 1. Tilsvarende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt (ClCR ≤29 ml/min).
Tablettene svelges hele.
De vanligste bivirkningene er kvalme, forstoppelse, fatigue, somnolens, redusert appetitt og vekttap.
Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (anafylaksi, ansiktsødem, utslett mv.) er observert.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 60 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Enkeltdoser opptil 300 mg og gjentatte doser opptil 170 mg én gang daglig har kun gitt kjente bivirkninger i kliniske studier.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler.
Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert anafylaksi, dyspné og utslett, er observert. Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert alvorlig overfølsomhet, kan oppstå dager etter administrasjon. Ved overfølsomhetsreaksjon skal atogepant seponeres og egnet behandling igangsettes.
Unngås ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
CYP3A4-hemmere: Sterke hemmere (f.eks. ketokonazol) kan øke eksponeringen for atogepant (Cmax x 2,15; AUC x 5,5).
Transportproteinhemmere: Sterke hemmere av OATP (f.eks. rifampicin) kan øke systemisk eksponering (Cmax x 2,23; AUC x 2,85).
Se DMPs interaksjonssøk: Atogepant.
Risiko for overfølsomhet; pasienten bør gjøres oppmerksom på symptomer assosiert med dette. Kan i noen tilfeller forårsake tretthet; forsiktighet ved bilkjøring til pasienten er kjent med effekten.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Atogepant: 10 mg | 28 stk | C | 3 540,10 | |
| Tablett | Atogepant: 60 mg | 28 stk | C | 3 540,10 |
- Aquipta - AbbVie Deutschland GmbH & Co
Botulinumtoksin (migrene)
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Botulinumtoksin under “Midler ved nevromuskulære og andre motoriske forstyrrelser”.
Ved kronisk migrene gir behandling med botulinumtoksin (Botox) en liten reduksjon i antall dager med hodepine. Virkningsmekanismen for botulinumtoksin ved kronisk migrene er ikke fullt ut kjent.
Symptomlindring hos voksne som oppfyller kriteriene for kronisk migrene hos pasienter som har respondert utilfredsstillende eller er intolerante overfor profylaktisk behandling av migrenen.
155–195 E injiseres på 31–39 steder i sju muskler på hver side i nakke- og hoderegionen. Behandlingen gjentas hver 12. uke. Behandlingen bør avsluttes etter første injeksjon ved manglende respons etter 12 uker.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E/1 ml | 2 x 0.625 ml | C | 2 382,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 125 E | 2 x 125 E | C | 2 237,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 035,40 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 50 E | 50 E | C | 1 300,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 10 x 100 E | C | 23 560,40 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 388,70 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 10 x 200 E | C | 47 419,40 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 200 E | C | 4 774,60 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 3 x 200 E | C | 14 251,20 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 50 E | 50 E | C | 1 531,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 388,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 500 E | 2 x 500 E | C | 5 528,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 300 E | 300 E | C | 1 770,- | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 500 E | 2 x 500 E | C | 5 528,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 50 E | 1 stk | C | 1 150,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type B: 10000 E/2 ml | 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E/1 ml | 10 x 1.5 ml | C | 12 970,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | 50 E | C | 1 316,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 369,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 200 E | C | 4 579,10 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 6 x 200 E | C | 27 293,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 369,10 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 50 E | 50 E | C | 1 224,80 |
- Alluzience - Ipsen Pharma
- Azzalure - Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB
- Bocouture - Merz Pharmaceuticals GmbH
- Botox - AbbVie AS
- Botox - Orifarm AS
- Dysport - 2care4 ApS
- Dysport - Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB
- Letybo - Croma-Pharma GmbH
- Myobloc - Solstice
- Relfydess - Ipsen Pharma
- Vistabel - AbbVie AS
- Xeomin - Abacus Medicine A/S
- Xeomin - Merz Pharmaceuticals GmbH
- Xeomin - Merz Pharmaceuticals GmbH, Frankfurt, Tyskland
Eptinezumab
- Revidert:
- 21.10.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Humanisert monoklonalt antistoff (IgG1) som binder selektivt til kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP) og blokkerer begge CGRP isoformene (α- og β-CGRP) fra å binde seg til CGRP-reseptoren. Aktivering av CGRP-reseptoren hemmes og dermed initiering av migreneanfall. Hemmer α- og β-CGRP-mediert nevrogen inflammasjon og vasodilatasjon. Eptinezumab har høy spesifisitet (>100 000 ganger høyere enn de relaterte peptidene amylin, kalsitonin, adrenomedullin og intermedin).
Absorpsjon: Biotilgjengelighet 100%. Median tid til Cmaks: 30 minutter (ved infusjonsslutt).
Halveringstid (t): Ca. 27 dager. Clearance: 0,15 liter/dag.
Metabolisme: Nedbrytes ved enzymatisk proteolyse til små peptider og aminosyrer.
Profylakse mot migrene hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned.
Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av migrene. For å sikre sporbarhet, skal preparatnavn og batchnummer noteres i pasientens journal.
Voksne, inkl. eldre ≥65 år: Anbefalt dose er 100 mg hver 12. uke. Noen pasienter kan få en bedre effekt av 300 mg hver 12. uke. Behovet for doseøkning bør vurderes innen 12 uker etter oppstart. Ved doseendring bør den første dosen i det nye regimet gis på neste planlagte doseringsdato. Behandlingsnytte bør vurderes 6 måneder etter behandlingsoppstart. Ytterligere beslutning om å fortsette behandlingen bør gjøres individuelt.
Spesielle pasientgrupper: Se SPC.
- Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
- Barn og ungdom: 6-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått; ingen tilgjengelige data.
Tilberedning/håndtering: Se SPC. Kun til engangsbruk.
Administrering: Kun til i.v. bruk etter fortynning. Infunderes over en periode på ca. 30 minutter. Bruk et i.v. infusjonssett med et 0,2 eller 0,22 μm in-line- eller tilleggsfilter. Skal ikke gis som bolusinjeksjon. Etter at infusjonen er fullført, skylles slangen med 20 ml 0,9% natriumkloridoppløsning. Helsepersonell skal observere pasienten under og etter infusjonen iht. vanlig klinisk praksis. Se SPC.
Doser opptil 1000 mg er gitt i.v. uten problemer med tolerabilitet eller klinisk signifikante bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling og støttende tiltak gis etter behov.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Fatigue, infusjonsrelatert reaksjon, overfølsomhetsreaksjon (inkl. angioødem, urtikaria, utslett, kløe), nasofaryngitt. Se SPC pkt 4.8 for utdypende.
Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkludert anafylaktiske reaksjoner, er rapportert og kan utvikle
seg i løpet av minutter etter infusjonen (se SPC pkt. 4.4).
Graviditet: Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av eptinezumab hos gravide kvinner. Dyrestudier med eptinezumab indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Det er kjent at humant immunglobulin (IgG) passerer placentabarrieren; derfor kan eptinezumab overføres fra mor til foster i utvikling. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.
Amming: Det finnes ingen data om eptinezumab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker, effektene på nyfødte som ammes eller på melkeproduksjon. Det er kjent at humant IgG utskilles i morsmelk i løpet av de første dagene etter fødselen, og avtar til lave konsentrasjoner kort tid etterpå (etter 2 - 4 dager). En risiko for spedbarn som ammes kan derfor ikke utelukkes i denne perioden. Etter denne perioden kan bruk av eptinezumab under amming overveies kun dersom det anses klinisk nødvendig.
Fertilitet: Effekten av eptinezumab på fertilitet hos mennesker er ikke undersøkt. Dyrestudier med eptinezumab har ikke vist noen effekt på fertilitet hos kvinner eller menn (se SPC pkt 5.3).
Sporbarhet: For å forbedre sporbarheten til biologiske legemidler skal navn og batchnummer til det administrerte
legemidlet protokollføres.
Pasienter med kardiovaskulære, nevrologiske eller psykiatriske sykdommer: Pasienter som har en historikk med kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, iskemisk hjertesykdom) ble ekskludert fra kliniske studier (se SPC pkt. 5.1). Ingen sikkerhetsdata er tilgjengelige for disse pasientene. Begrensede sikkerhetsdata er tilgjengelige for pasienter med kardiovaskulære risikofaktorer som diabetes, sirkulasjonsforstyrrelser og hyperlipidemi.
Pasienter som har en historikk med nevrologiske sykdommer eller pasienter med ukontrollerte og/eller ubehandlede psykiatriske lidelser ble ekskludert fra kliniske studier. Begrensede sikkerhetsdata er tilgjengelige for disse pasientene.
Alvorlig overfølsomhet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkludert anafylaktiske reaksjoner, er rapportert og kan utvikle seg i løpet av minutter etter infusjonen. De fleste overfølsomhetsreaksjonene forekom under infusjon
og var ikke alvorlige (se SPC pkt. 4.8). Dersom en alvorlig overfølsomhetsreaksjon forekommer, bør administrering av eptinezumab avbrytes umiddelbart og egnet behandling igangsettes. Dersom overfølsomhetsreaksjonen ikke er alvorlig, er det opp til den behandlende legen å fortsette videre behandling med Eptinezumab, etter at nytte/risiko er vurdert for den enkelte pasient.
Hjelpestoffer: Eptinezumab inneholder sorbitol (E 420). Dette legemidlet skal ikke gis til pasienter med arvelig fruktoseintoleranse (HFI) med mindre det er strengt nødvendig. En detaljert sykdomshistorikk med hensyn til symptomer på medfødt fruktoseintoleranse skal registreres for hver enkelt pasient før legemidlet gis.
Blodtrykksmåling: Det er vist at anti-CGRP (reseptor) antistoffer kan gi blodtrykksstigning hos behandlede pasienter. Klinisk erfaring tilsier at dette også gjelder eptinezumab. Blodtrykkskontroll anbefales derfor ved oppstart, deretter etter ca. 1 uke og etter 3 måneder.
DMP interaksjonssøk: Eptinezumab.
Nye Metoder: Eptinezumab.
CGRP-antistoffer - Eptinezumab (Vyepti®) St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim.
Eptinezumab virkningsmekanisme.
Eptinezumab UpToDate og Drug information.
de Vries Lentsch S, van der Arend BWH, Maassen VanDenBrink A, Terwindt GM. Blood Pressure in Patients With Migraine Treated With Monoclonal Anti-CGRP (Receptor) Antibodies: A Prospective Follow-up Study. Neurology. 2022 Oct 25;99(17):e1897-e1904. doi: 10.1212/WNL.0000000000201008. Epub 2022 Oct 4. PMID: 36195452; PMCID: PMC9620812.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Eptinezumab: 100 mg | 100 mg | C | 16 283,80 | |
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Eptinezumab: 300 mg | 1 x 300 mg | C | 48 778,80 |
- Vyepti - H. Lundbeck A/S
Erenumab
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Monoklonalt humant antistoff (IgG2). Potent og spesifikk kompetitor til kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP), og inhiberer CGRPs virkning på CGRP-reseptorer. CGRP er et nevropeptid som modulerer smertesensitivitet, og det er også en vasodilatator.
Absorpsjon: Cmax nås 4-6 dager etter enkeltdose. Biotilgjengelighet: 82%. Halveringstid: 28 dager. Metabolisme: Ved høye konsentrasjoner (doseringsperiode): Hovedsakelig via en ikke-spesifikk proteolytisk vei. Ved lave konsentrasjoner: Hovedsakelig via metningsbinding til CGRP-reseptoren.
Profylakse mot migrene hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned.
Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av migrene.
Voksne: Anbefalt dose er 70 mg hver 4. uke. Noen pasienter kan ha bedre effekt av 140 mg (2 s.c. injeksjoner à 70 mg) hver 4. uke. Klinisk effekt oppnås oftest etter 3 måneder. Ved manglende respons etter 3 måneder bør behandlingsavbrudd vurderes. Evaluer deretter behovet for å fortsette behandlingen regelmessig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data.
Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Til engangsbruk. Skal ikke ristes. Bør være i romtemperatur (<25°C) i minst 30 minutter før injeksjon for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. Skal ikke varmes opp ved bruk av varmekilder som varmt vann eller mikrobølgeovn. Bør beskyttes mot direkte sollys. Sjekkes visuelt før bruk. Skal ikke injiseres hvis uklar, tydelig gul eller inneholder flak eller partikler. Blandbarhet: Skal ikke blandes med andre legemidler pga. manglende data.
Administrering: Injiseres s.c., se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Beregnet for selvadministrering av pasienten etter tilstrekkelig opplæring. Kan også injiseres av en annen person med tilstrekkelig opplæring. Injiseres i abdomen, låret eller i ytre del av overarmen (skal kun brukes hvis injeksjonen settes av en annen enn pasienten). Injiser hele innholdet. Injeksjonsstedene skal byttes på, og skal ikke settes i områder hvor huden er øm, har blåmerker, er rød eller hard.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 280 mg s.c. har vært godt tolerert i kliniske studier.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Hud: Kløe (inkl. generell kløe, lokal kløe og kløende utslett). Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. lokaliserte smerter, erytem og kløe (milde og oftest forbigående)).
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet.
Hjerte/kar: Sikkerhetsdata mangler ved enkelte alvorlige kardiovaskulære sykdommer (pasienter med preeksisterende hjerteinfarkt, slag, TIA, ustabil angina, koronar bypass-operasjon eller andre revaskuleringsprosedyrer innenfor 12 måneder), se SPC for ytterligere informasjon.
Lateks-overfølsomhet: Avtagbar kanylehette inneholder lateks og kan gi allergisk reaksjon hos følsomme personer. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
Er foreløpig ikke blitt vurdert for interaksjoner, se eventuelt DMPs interaksjonssøk.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Erenumab: 140 mg/1 ml | 1 ml | C | 3 347,20 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Erenumab: 140 mg/1 ml | 3 x 1 ml | C | 9 969,10 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Erenumab: 70 mg/1 ml | 1 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Erenumab: 70 mg/1 ml | 1 ml | C | 3 347,20 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Erenumab: 70 mg/1 ml | 3 x 1 ml | C | 9 969,10 |
- Aimovig - Novartis Europharm Limited (1)
- Aimovig - Novartis Europharm Limited
Fremanezumab
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Monoklonalt humanisert antistoff (IgG2Δa/κ) derivert fra murin prekursor. Binder selektivt til kalsitonin-gen-relatert peptid (CGRP), og inhiberer CGRPs virkning på CGRP-reseptorer. CGRP er et nevropeptid som modulerer smertesensitivitet, og det er også en vasodilator.
Absorpsjon: Cmax nås 5-7 dager etter enkeltdose. Biotilgjengelighet: 55-66%, avhengig av dosering. Halveringstid: 30 dager. Steady state forventes etter ca 168 dager. Metabolisme: Antatt nedbrytning ved enzymatisk proteolyse.
Profylakse mot migrene hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned.
Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av migrene.
Voksne: To doseringsalternativ: 225 mg én gang i måneden, eller 675 mg hver tredje måned. Initialt kan samtidig forebyggende migrenebehandling fortsette dersom det anses nødvendig. Nytte av behandlingen bør vurderes senest 3 måneder etter oppstart, deretter ved regelmessig oppfølging. Ved bytte av doseringsregime bør første dose i nytt regime administreres på samme dag som neste planlagte dosering etter tidligere regime.
Glemt eller uteblitt dose: Behandling gjenopptas snarest med indisert dose og regime. Det må ikke gis dobbel dose som erstatning for uteblitt dose.
Spesielle pasientgrupper:
Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått; ingen data.
Eldre ≥65 år: Begrenset med data. Farmakokinetiske populasjonsanalyser indikerer at ingen dosejustering er nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Til engangsbruk. Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Må ikke fryses. Skal ikke ristes. Bør være i romtemperatur (<25°C) i minst 30 minutter før injeksjon for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. Skal ikke varmes opp ved bruk av varmekilder som varmt vann eller mikrobølgeovn. Oppbevares i ytteremballasjen for beskyttelse mot lys. Sjekkes visuelt før bruk. Skal ikke injiseres hvis uklar, misfarget eller inneholder flak eller partikler. Blandbarhet: Skal ikke blandes med andre legemidler (manglende data).
Administrering: Injeksjon kun til subkutan bruk, se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Kan selvadministreres av pasienten etter tilstrekkelig opplæring. Injiseres i abdomen, låret eller overarmen. Injiser hele innholdet. Injeksjonsstedene bør varieres, og skal ikke være i områder hvor huden er øm, har blåmerker, er rød eller hard.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Inntil 2000 mg i.v. har vært godt tolerert i studier.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Svært vanlige (≥1/10): Smerte, hardhet og/eller erytem på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Kløe på injeksjonsstedet. Mindre vanlige: (≥1/1000 til <1/100): Utslett på injeksjonsstedet. Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet forventes være forbigående og av mild til moderat alvorlighetsgrad.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet. Humane data mangler.
Hjerte/kar: Sikkerhetsdata mangler ved enkelte alvorlige kardiovaskulære sykdommer (pasienter med pre-eksisterende myokardinfarkt, cerebrovaskulære hendelser og tromboemboliske hendelser); se SPC for ytterligere informasjon.
Overfølsomhet: Rapportert hos <1% av pasientene i kliniske studier. Dersom en overfølsomhetsreaksjon oppstår, skal seponering vurderes og hensiktsmessig behandling initieres.
Er foreløpig ikke blitt vurdert for interaksjoner; se eventuelt DMPs interaksjonssøk.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fremanezumab: 225 mg/1 penn | 1.5 ml | C | 5 043,80 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fremanezumab: 225 mg/1 penn | 3 x 1.5 ml | C | 15 059,- | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Fremanezumab: 225 mg/1 sprøyte | 1.5 ml | C | 5 043,80 |
- Ajovy - Teva GmbH
Galkanezumab
- Revidert:
- 11.06.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Rekombinant humanisert IgG4 monoklonalt antistoff, produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster. Binder til kalsitoningenrelatert peptid (CGRP), og inhiberer slik CGRPs virkning på CGRP-reseptorer. Forhøyet blodkonsentrasjon av CGRP er vist å være forbundet med migreneanfall.
Absorpsjon: Cmax nås 5 dager etter bolusdose på 240 mg.
Distribusjonsvolum: 7,3 liter.
Halveringstid: 27 dager. Steady state ved månedlige doser på 120 mg oppnås etter bolusdose på 240 mg.
Metabolisme: Antatt katabolsk nedbrytning til små peptider og aminosyrer slik som for endogent IgG.
Profylakse mot migrene hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned.
Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av migrene. For å sikre sporbarhet, skal preparatnavn og batchnummer noteres i pasientens journal.
Voksne: Innledende bolusdose på 240 mg, deretter 120 mg injisert subkutant én gang i måneden.
Nytte av behandlingen bør vurderes innen 3 måneder etter oppstart. Kontinuert behandling bør gjøres på individuell pasientbasis. Deretter anbefales regelmessig behovsvurdering.
Glemt eller uteblitt dose: Glemt dose injiseres så snart som mulig, deretter videreføres dosering én gang i måneden.
Spesielle pasientgrupper:
Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått; ingen tilgjengelige data.
Eldre ≥65 år: Begrenset informasjon. Farmakokinetikken er upåvirket av alder, derfor er ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Endosepenn til engangsbruk. Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Må ikke fryses. Kan som éngangstilfelle oppbevares i temperatur opptil 30°C i inntil 7 dager; dersom dette overskrides må pennen kasseres. Skal ikke ristes. Oppbevares i ytteremballasjen for beskyttelse mot lys. Sjekkes visuelt før bruk. Skal ikke injiseres hvis uklar, misfarget eller inneholder flak eller partikler.
Administrering: Subkutan bruk. Vedlagt bruksanvisning må følges nøye. Etter opplæring kan pasienten selvadministrere etter bruksanvisning, hvis ansett hensiktsmessig. Bør være i romtemperatur (<25°C) i minst 30 minutter før injeksjon for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. Skal ikke varmes opp ved bruk av varmekilder som varmt vann eller mikrobølgeovn. Hele innholdet injiseres i abdomen, låret, baksiden av overarmen eller i seteområdet. Utfyllende instruksjoner i pakningsvedlegg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Overdosering er mindre sannsynlig grunnet ferdigfylt penn til engangsinjeksjon.
Voksne: 600 mg s.c. har vært godt tolerert.
Klinikk: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Svært vanlige (≥1/10): Smerte, kløe, hevelse eller annen reaksjon på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Vertigo, obstipasjon, kløe, utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Urtikaria. Sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000): Anafylaksi, angioødem.
Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet forventes være forbigående og av mild til moderat alvorlighetsgrad.
Graviditet: Begrenset erfaring med bruk hos gravide.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Humant IgG skilles ut i morsmelk de første dagene etter fødsel, og avtar til lave konsentrasjoner etter kort tid. Etter denne perioden kan derfor bruk vurderes, men kun dersom klinisk nødvendig.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet. Humane data mangler.
Hjerte/kar: Sikkerhetsdata mangler ved enkelte alvorlige kardiovaskulære sykdommer. Dette da pasienter vurdert å ha alvorlig kardiovaskulær risiko og/eller nylige, akutte hendelser (som myokardisk infarkt, ustabil angina, CABG, slag, DVT) ble ekskludert fra kliniske studier.
Overfølsomhet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (som anafylaksi, angioødem og urtikaria) er rapportert. Dersom en overfølsomhetsreaksjon oppstår, skal galkanezumab straks seponeres og egnet behandling initieres.
Er foreløpig ikke blitt vurdert for interaksjoner. Grunnet produktets egenskaper forventes ikke farmakokinetiske interaksjoner. Se eventuelt DMPs interaksjonssøk.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Galkanezumab: 120 mg | 1 ml | C | 5 148,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Galkanezumab: 120 mg/1 penn | 1 ml | C | 5 107,50 |
- Emgality - Abacus Medicine A/S
- Emgality - Eli Lilly Nederland B.V.
Rimegepant
- Revidert:
- 21.10.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Lars Jacob Stovner
Kalsitonin‑genrelatert peptid (CGRP)‑antagonist. Bindes selektivt med høy affinitet til human CGRP-reseptor. Nøyaktig virkningsmekanisme er ukjent.
Absorpsjon: Tmaks: 1,5 timer. Oral biotilgjengelighet er doseavhengig og er ca. 64% etter dose på 300 mg.
Halveringstid: Ca. 11 timer hos friske.
Metabolisme: Primært via CYP3A4, i mindre grad via CYP2C9.
Utskillelse: Primært uendret (ca. 77%). Ca. 78% via feces og ca. 24% via urin.
Voksne:
- Akutt behandling av migrene med eller uten aura.
- Forebyggende behandling av episodisk migrene ved minst 4 migreneanfall i måneden.
Akutt behandling av migrene: Anbefalt dose er 75 mg 1 gang daglig etter behov. Maks. daglig dose er 75 mg.
Profylakse mot migrene: Anbefalt dose er 75 mg annenhver dag. Maks. daglig dose er 75 mg.
Noen pasienter vil ønske å bruke rimegepant både som forebyggende og anfallsbehandling. I så fall må doseringen i perioder ikke overstige en tablett daglig. Ved hyppige anfall vil det da kunne bli risiko for medikamentoverforbrukshodepine (MOH); se Forsiktighetsregler nedenfor.
Samtidig bruk av andre legemidler: Ny dose bør unngås innen 48 timer ved samtidig bruk av moderate CYP3A4‑hemmere eller sterke P‑gp‑hemmere.
Glemt dose: Ved glemt dose ved profylaktisk behandling, tas neste dose til vanlig tid. Dobbel dose skal ikke tas.
Spesielle pasientgrupper:
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A/B). Bør unngås ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved hyppig bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke undersøkt ved terminal nyresvikt/dialyse. Bør unngås ved terminal nyresvikt (ClCR <15 ml/minutt).
- Eldre ≥65 år: Begrenset erfaring. Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/håndtering:
Dra folien som dekker smeltetabletten bakover og ta smeltetabletten forsiktig ut, med tørre hender. Smeltetabletten skal ikke trykkes gjennom folien. Brukes rett etter åpning.
Administrering: Smeltetabletten skal legges på eller under tungen. Oppløses i munnen, væske er ikke nødvendig. Kan tas med eller uten mat/drikke.
Begrensede data.
Behandling: Generelle støttetiltak, inkl. overvåkning av vitale tegn og observasjon av klinisk status.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Kvalme.
Utvalgte bivirkninger: Overfølsomhet, inkludert dyspné og kraftig utslett, forekom hos mindre enn 1 % av pasientene som ble behandlet i kliniske studier. Overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme dager etter administrasjon, og forsinket alvorlig overfølsomhet har forekommet.
Graviditet: Det er en begrenset mengde data på bruk av rimegepant hos gravide kvinner. Dyrestudier viser at rimegepant ikke er embryocidalt, og det er ikke observert et teratogent potensiale ved klinisk relevante eksponeringer. Bivirkninger ved embryoføtal utvikling (redusert kroppsvekt hos fosteret og økte skjelettvariasjoner hos rotter) ble kun observert ved eksponeringsnivåer forbundet med toksisitet hos mor (ca. 200 ganger større enn kliniske eksponeringer) etter administrasjon av rimegepant under graviditet. Som et forebyggende tiltak er det å foretrekke å unngå bruk av rimegepant under graviditet.
Amming: I en enkeltsenterstudie av 12 ammende kvinner som ble behandlet med en enkeltdose av rimegepant 75 mg, ble minimale konsentrasjoner av rimegepant observert i morsmelk. Den relative prosentandelen av en mors dose som er anslått å nå spedbarn, er mindre enn 1 %. Det finnes ingen data på hvordan dette påvirker melkeproduksjon. De utviklingsmessige og helsemessige fordelene ved amming bør vurderes sammen med morens kliniske behov for rimegepant og eventuelle bivirkninger hos det brysternærte spedbarnet fra rimegepant eller fra den underliggende tilstanden hos mor.
Fertilitet: Dyrestudier viste ingen klinisk relevant innvirkning på kvinnelig og mannlig fertilitet.
Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert dyspné og utslett, har forekommet hos mindre enn 1 % av pasienter som har blitt behandlet med rimegepant i kliniske studier. Slike reaksjoner, inkludert alvorlig overfølsomhet, kan oppstå dager etter administrasjon. Hvis det oppstår en overfølsomhetsreaksjon, skal rimegepant seponeres og egnet behandling bør igangsettes.
Medikamentoverforbrukshodepine (MOH): Overforbruk av alle typer legemiddel som kan brukes som nfallsbehandling mot hodepine kan forverre hodepine. MOH bør mistenkes ved hyppige eller daglige hodepiner som opptrer sammen med hyppig bruk av rimegepant (tatt som forebyggende og/eller akuttbehandling) og eventuelt andre anfallsmedisiner (f.eks. triptaner, NSAIDs, analgetika). Ved MOH eller mistenkt MOH bør rimegepant seponeres.
Rimegepant anbefales ikke:
- hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon
- hos pasienter med terminal nyresvikt (CLcr < 15 ml/min)
- ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere
- ved samtidig bruk av sterke eller moderate induktorer av CYP3A4
Rimegepant er et substrat for CYP3A4, P-glykoprotein (P-gp) og brystkreftresistensprotein (BCRP) efflukstransportører. Legemidler som påvirker aktiviteten til disse vil derfor kunne påvirke plasmakonsentrasjonen av rimegepant, og samtidig bruk kan være uheldig. For detaljer og råd for evt. bruk samtidig med konkrete legemidler, se DMPs interaksjonssøk: Rimegepant.
UpToDate Rimegepant og Drug information.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Rimegepant: 75 mg | 2 x 1 stk | C | Blå resept | 540,80 |
| Smeltetablett | Rimegepant: 75 mg | 8 x 1 stk | C | Blå resept | 2 054,10 |
- Vydura - Pfizer Europe MA EEIG
Antiparkinsonmidler
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Barbara S, Connolly MD, Anthony E. Lang MD: Pharmacological Treatment of Parkinson Disease, A Review. JAMA, 2014:311(16):1670-1683. doi:10.1001/jama.2014,3654
Müller T, Przuntek H, Kuhlmann A: Loss of color vision during long-term treatment with pramipexole. J Neurol (2003) 250: 101-102, doi: 10.1007/s00415-003-0915-5
MAO-B-hemmere, reversible
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Legemidler
Safinamid
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Fungerer gjennom både dopaminerge og ikke-dopaminerge virkningsmekanismer. Er en høyst selektiv og reversibel MAO-B-hemmer som forårsaker økt ekstracellulært nivå av dopamin i striatum. Er forbundet med tilstandsavhengig hemming av spenningsavhengige natrium-kanaler (Na+) og modulasjon av stimulert frigivelse av glutamat. Det er ikke fastslått i hvilken grad de ikke–dopaminerge virkninger bidrar til den samlede effekten.
Absorpsjonen er rask etter oral enkeltdose og gjentatt dosering, og Tmax nås i tidsområdet 1,8–2,8 timer etter dosering under fastende forhold. Den absolutte biotilgjengeligheten er høy (95 %).
Blir nesten utelukkende eliminert via metabolisering (urinutskillelsen av uendret safinamid var < 10 %) mediert hovedsakelig gjennom høykapasitetsamidaser, som fortsatt ikke har blitt karakterisert. Safinamids metabolisme er ikke avhengig av cytokrom P450 (CYP)-baserte enzymer.
Safinamid ser ikke ut til å medføre signifikant induksjon eller hemming av enzymer ved klinisk relevante systemiske konsentrasjoner.
Safinamid-eksponering hos pasienter med lett nedsatt leverfunksjon økte marginalt (30 % i AUC), mens eksponering hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon økte med omtrent 80 %.
Til voksne med idiopatisk Parkinsons sykdom (PD) som tilleggsbehandling til en stabil dose av levodopa (L-dopa) alene eller levodopa i kombinasjon med andre PD-legemidler (NB: Ikke MAO-hemmere) hos pasienter med fluktuasjoner.
Behandlingen bør begynne med 50 mg per dag. Den daglige dosen kan økes til 100 mg/dag ved behov.
Den laveste dosen på 50 mg/dag anbefales for pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Hvis pasientens tilstand forverrer seg fra moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, skal safinamid seponeres.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Vanlige bivirkninger er søvnløshet, dyskinesier, katarakt, ortostatisk hypotensjon, kvalme og fall. Dyskinesi var den vanligste bivirkningen rapportert hos safinamid-pasienter når det ble brukt i kombinasjon med L-dopa alene eller i kombinasjon med andre PD-behandlinger.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr.
Amming: Opplysninger mangler
Samtidig behandling med andre MAO-hemmere Samtidig behandling med petidin Alvorlig nedsatt leverfunksjon Albinisme, retinal degenerering, uveitt, arvelig retinopati eller alvorlig progressiv diabetisk retinopati.
Fare for legemiddelinteraksjoner. Se DMPs interaksjonssøk.
Pasienter og pleiere bør gjøres oppmerksomme på de atferdsmessige symptomene ved ICD som er observert hos pasienter som ble behandlet med MAO-hemmere, inkludert tilfeller med tvangshandlinger, tvangstanker, patologisk gambling, økt libido, hyperseksualitet, impulsiv atferd og tvangsmessig pengebruk eller kjøp.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Safinamid: 100 mg | 100 stk | C | 3 663,- | |
| Tablett | Safinamid: 50 mg | 100 stk | C | 3 445,40 | |
| Tablett | Safinamid: 50 mg | 30 stk | C | 1 069,30 |
- Xadago - Zambon SpA
Middel ved levodopainduserte dyskinesier
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Legemidler
Amantadin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Glutamatantagonist som virker over NMDA-reseptorene.
Absorberes i høy grad etter peroralt inntak, med en biologisk tilgjengelighet på ca. 90 %. Utskilles hovedsakelig gjennom nyrene, vesentlig som uomdannet amantadin, i mindre grad som acetylert metabolitt. Halveringstid ca. 15 timer.
Levodopainduserte dyskinesier.
Peroral behandling, dagsdose 200–300 mg.
Forvirring, psykose, deklive ødemer, livedo reticularis, synsforstyrrelser (korneaødem).
Toksisitet: Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon (allerede ved terapeutiske doser).
Barn: 600 mg til 2,5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Voksne: 1,3 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Uro, omtåkethet, endret motorikk, tremor, hallusinasjoner, psykoser, urinretensjon, mydriasis, munntørrhet, takykardi, ventrikkeltakykardi, breddeøkt QRS-kompleks, bradykardi og asystoli. Ev. delirium, hypertermi og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam førstevalg ved uro. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Bør ikke brukes av ammende pga. mulighet for hemmet melkeproduksjon.
Se bivirkninger, høyere doser enn 300 mg daglig er dårlig dokumentert. Hypertermi og rebound-effekt er sett ved seponering.
Alle studier viser at effekten av amantadin avtar og forsvinner i løpet av 6–9 måneder. Behandling utover dette kun unntaksvis.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Amantadin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sirup | Amantadin: 50 mg/5 ml | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Amantadin: 50 mg/5 ml | 473 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Amantadin: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 897,70 |
- Amantadin aliud - Aliud Pharma
- Amantadine alliance pharma - Alliance Pharmaceuticals
- Amantadine pai - PAI Pharma
- Dinetrel - Aspire Pharma (Malta) Limited
Dopa og dopaderivater
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Legemidler
Levodopa
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Ved Parkinsons sykdom er det mangel på dopamin i basalgangliene. Tyrosinhydroksylasemangel i hjernen er årsaken til at det dannes utilstrekkelig levodopa som er forstadiet til dopamin. Dekarboksylasehemmere øker tilgjengeligheten av levodopa sentralt. To dekarboksylasehemmere brukes sammen med levodopa: Benserazid (i Madopar) og karbidopa (i Sinemet, Stalevo og Duodopa).
- Vanlig tablett: Biotilgjengeligheten er ca. 90 % i kombinasjon med dekarboksylasehemmer. Denne reduseres noe ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon av levodopa etter 0,5–2 timer. Levodopa er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved dekarboksylering til den aktive hovedmetabolitten, dopamin. Reaksjonen hemmes betydelig av dekarbosylasehemmerne benserazid og karbidopa i lever, mage-tarm og nyrer, men ikke i sentralnervesystemet (benserazid og karbidopa penetrerer ikke blod-hjerne-barrieren). Levodopa metaboliseres også ved katekol-O-metyltransferase til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er ca. 2 timer.
- Depottabletter: Levodopa avgis og absorberes over 4–6 timer. Gir jevnere, men lavere plasmakonsentrasjon. Biotilgjengeligheten er ca. 60 %. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 2–3 timer.
- Intestinalgel: Rask og effektiv absorpsjon fra tarm. Biotilgjengeligheten er ca. 90 %.
Parkinsons sykdom. Levodopa-responsiv dystoni.
Forsiktig og gradvis doseøkning, spesielt hos eldre. Forholdet mellom levodopa og dekarboksylasehemmer varierer i de tilgjengelige preparatene. Ved lav levodopadosering bør man velge et preparat med høyere andel hemmer og omvendt ved høyere levodopadosering. Depottabletter/‑kapsler skal gi en jevnere konsentrasjon av levodopa i blodet og dopamin i hjernen. Pga. noe dårligere biologisk tilgjengelighet må de doseres inntil 20–30 % høyere enn vanlige tabletter/kapsler. Effekten av depotpreparater er mindre forutsigbar jevnført med vanlig levodopa. Levodopa–benserazid/karbidopa bør tas med mat de første uker eller måneder for å redusere bivirkninger. Deretter bør tablettene tas til faste tider 1/2–1 time før måltider. Initialt vanligvis 100 mg levodopa × 3, mindre hos eldre. Gradvis økning med ca. 100 mg per uke til 300–400 mg daglig fordelt over døgnet på 3–4 doser. Ev. videre opptrapping i døgndose og antall doser avpasses etter virkning og bivirkninger. Depotpreparater doseres 2–3 ganger daglig avhengig av dosestørrelse (2 ganger ved lav daglig dosering av levodopa (300–400 mg) og minst 3 ganger ved doser over 600 mg daglig). Dersom pasienten trenger mer enn 600 mg levodopa standardpreparat, bør det overveies å gi tillegg av en COMT-hemmer og/eller dopaminagonist. Duodopa intestinalgel administreres via PEG-sonde til duodenum og er aktuelt bare for pasienter i avansert stadium. Kontinuerlig infusjon av gel sikrer en jevn tilførsel av legemiddel og reduserer motoriske fluktuasjoner hos pasienten.
Tidlige og forbigående bivirkninger kan være kvalme og oppkast. Levodopa tåles bedre om den tas med litt kjeks og litt vann den første tiden. Vanligste sentrale bivirkninger (doseavhengige) er involuntære bevegelser og psykiske symptomer. Hyperkinesiene består av koreatiske bevegelser, grimaser og dystonier. Psykiske bivirkninger er oppstemthet, visuelle hallusinasjoner, vrangforestillinger og forvirring samt søvnforstyrrelser. Dosen må reduseres på bekostning av positiv effekt på motorikken. Når sykdommen progredierer (nevrondegenerasjon), opptrer disse bivirkningene ved lavere levodopadoser. Postural hypotensjon og hjertearytmier kan opptre. Meget sjelden hemolytisk anemi. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og tvangsmessig spising kan forekomme. Hos enkelte pasienter kan man oppnå en tilfredsstillende effekt uten bivirkninger, mens man hos andre må akseptere en del slike.
Toksisitet: Barn: < 300 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 5 g ga moderat forgiftning. Ingen rapportert toksisitet om dekarboksylasehemmer (karbidopa og benserazid).
Klinikk: Kvalme, rastløshet, motorisk uro, agitasjon og dyskinesier. Ev. hallusinasjoner og kramper. Sinustakykardi og hypertensjon, ev. fulgt av postural hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Opplysninger mangler. Amming: Alle dopaminerge midler kan hemme melkeproduksjonen.
Kan øke demenssymptomer og aktivere en tidligere psykose. Bør unngås ved alvorlig hjerte‑, lever‑ og nyresykdom eller ved aktiv ulcuslidelse. Brå seponering kan gi en parkinsonistisk krise. Forsiktighet ved trangvinkelglaukom (regelmessig måling av øyetrykket.) Klassifisert som potensielt trafikkfarlig.
Før og under innstilling av behandlingen skal blodtrykket måles i liggende/sittende og stående stilling, og EKG bør registreres. Regelmessig kontroll for impulskontrollforstyrrelser.
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 170,30 |
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 228,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 170,30 |
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 228,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Intestinalgel | Levodopa: 20 mg/1 ml Karbidopa: 5 mg/1 ml | 7 x 100 ml | C | H-resept | 8 353,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Levodopa: 5 mg Karbidopa: 1.25 mg | 10 x 750 stk | C | Blå resept | 9 830,20 |
| Dispergerbar tablett | Levodopa: 5 mg Karbidopa: 1.25 mg | 2250 stk | C | Blå resept | 2 974,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levodopa: 250 mg Karbidopa: 25 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Benserazid: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 135,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Benserazid: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 204,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Benserazid: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 246,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Oppløselig tablett | Benserazid: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 192,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 170,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 228,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 250 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 323,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 228,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | - |
- Carbidopa/Levodopa Fair-Med - Fair-Med Healthcare GmbH
- Carbidopa/Levodopa Orion - Orion Corporation
- Duodopa - AbbVie AS
- Flexilev - Navamedic ASA
- Levocarb-GRY - Teva
- Levodop-neuraxpharm - Neuraxpharm
- Madopar 12,5/50 - Roche Norge AS
- Madopar 25/100 - Roche Norge AS
- Madopar Depot 25/100 - Roche Norge AS
- Madopar Solubile 12,5/50 - Roche Norge AS
- Sinemet 12,5/50 - N.V. Organon - Kloosterstraat
- Sinemet 25/100 - N.V. Organon - Kloosterstraat
- Sinemet 25/250 - Merck Sharp & Dohme
- Sinemet Depot Mite - N.V. Organon - Kloosterstraat
- Sinemet - Orifarm AS
- Sinemet Plus - MSD
Levodopa–entakapon
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Kombinasjon av levodopa, karbidopa (perifer dekarboksylasehemmer) og entakapron (reversibel, perifer katekol-O-metyltransferasehemmer). Eliminasjonen av levodopa fra blodet reduseres ytterligere, sentral tilgjengelighet øker og den kliniske responsen forsterkes. Preparatet skal vanligvis brukes av pasienter som er under behandling med tilsvarende doser av levodopa/dekarboksylasehemmer og entakapon.
Se Levodopa.
Se spesiallitteratur. Tablettene skal svelges hele.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Intestinalgel | Levodopa: 20 mg/1 ml Karbidopa: 5 mg/1 ml Entakapon: 20 mg/1 ml | 7 x 47 ml | C | H-resept | 7 705,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levodopa: 100 mg Karbidopa: 25 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
| Tablett | Levodopa: 100 mg Karbidopa: 25 mg Entakapon: 200 mg | 30 stk | C | Blå resept | 398,10 |
| Tablett | Levodopa: 125 mg Karbidopa: 31.25 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
| Tablett | Levodopa: 150 mg Karbidopa: 37.5 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
| Tablett | Levodopa: 150 mg Karbidopa: 37.5 mg Entakapon: 200 mg | 30 stk | C | Blå resept | 398,50 |
| Tablett | Levodopa: 175 mg Karbidopa: 43.75 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
| Tablett | Levodopa: 200 mg Karbidopa: 50 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 671,60 |
| Tablett | Levodopa: 200 mg Karbidopa: 50 mg Entakapon: 200 mg | 30 stk | C | Blå resept | 398,90 |
| Tablett | Levodopa: 50 mg Karbidopa: 12.5 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 641,- |
| Tablett | Levodopa: 50 mg Karbidopa: 12.5 mg Entakapon: 200 mg | 30 stk | C | Blå resept | 397,50 |
| Tablett | Levodopa: 75 mg Karbidopa: 18.75 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
- Lecigon - Lobsor Pharmaceuticals AB
- Stalevo - Orion Corporation Orion Pharma, Espoo
Dopaminagonister
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Alle er selektive dopamin D2-reseptoragonister. Bromokriptin og kabergolin er ergoliner i motsetning til pramipeksol, ropinirol og kvinagolid. Alle dopaminagonistene virker direkte på dopaminreseptorene i striatum. Dosen av dopaminagonist bygges gradvis opp, og om nødvendig trappes levodopadosen ned. Dopaminagonistene har noe ulik profil når det gjelder effekten på de ulike reseptorene i striatum. Det gjør at om en dopaminagonist ikke har den ønskede effekt, kan det være aktuelt å prøve en annen. (Kvinagolid er den eneste av disse dopaminagonistene som ikke har parkinsonisme som godkjent indikasjon.) I likhet med dopamin hemmer dopaminagonistene utskillelsen av prolaktin fra hypofysen og gir effektiv puerperal laktasjonsundertrykkelse. Ved hyperprolaktinemi normaliseres plasmaprolaktinnivåene ved relativt lave doser. Hos kvinner vil galaktoré hemmes, normal menstruasjon reetableres hos over 90 %, et flertall får ovulasjon og blir fertile. Hos menn er effekten ufullstendig dokumentert, men seksualfunksjonen kan bedres, og testosteronnivåene øker under behandlingen. Bromokriptin hemmer også produksjonen av veksthormon (ved akromegali, ikke hos friske), men denne effekten er svakere (krever høyere doser) og er mer variabel enn hemningen av prolaktin. Effekten av de øvrige dopaminagonistene ved akromegali er ikke utprøvet.
Dopaminagonister bør tas sammen med mat for å redusere gastrointestinalt ubehag. Doseøkningen bør foregå meget langsomt og under nøye kontroll.
Prinsipielt de samme som av levodopa, men ufrivillige bevegelser sees sjeldnere, og likeledes er opptreden av «on-off»-fenomenet sjelden ved ren dopaminagonistbehandling. Psykiske forstyrrelser (visuelle hallusinasjoner) sees hyppigere. (Se også levodopa.) Tretthet, svimmelhet, nasalstenose, hodepine, dyspepsi og mavekolikk, kvalme og brekninger forekommer, særlig i begynnelsen av behandlingen. Initial ortostatisk hypotoni er plagsom hvis en ikke begynner med små doser (se nedenfor). Perifer vasokonstriksjon (Raynauds fenomen) kan forekomme. Lett obstipasjon er vanlig. Deklive ødemer kan forekomme. Ergoliner (bromokriptin, kabergolin) kan gi skadelig fibrose bl.a. i lunger og hjerteklaffer. Dyreforsøk synes å vise at ved høy dosering kan det oppstå retinaskade. I Norge har pramipeksol advarsel om dette; i USA også ropinirol. Hvis pasienten har en øyesykdom som affiserer netthinnen, må nødvendig øyelegekontroll planlegges. Ved bruk av pramipeksol og ropinirol er det meldt om plutselig innsettende søvnepisoder. Fenomenet kan synes å skyldes en generell dopaminerg stimulering og ikke bare dopaminagonistene. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og spising forekommer hos en ikke ubetydelig del av pasientene.
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Blodtrykk. Gastrointestinale blødninger. Regelmessig kontroll for impulskontrollforstyrrelser.
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
Thomas J, Moore A B, Glenmullen J, Mattison D R: Reports of pathological gambling, hypersexuality, and compulsive shopping associated with dopamine receptor agonist drugs. JAMA Intern Med online oktober 2014
Weiss H D, Pontone G M: Dopamine receptor agonist drugs and impulse control disorders. JAMA Internal Medicine; desember 2014, Vol 174 Nr. 12, 1935-37
Apomorfin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Gir direkte stimulans av dopaminreseptorer og har agonistegenskaper på både D1- og D2-reseptorer.
Absorberes hurtig og fullstendig fra subkutant vev, noe som korrelerer med hurtig innsettende effekt (4–12 minutter). Kort varighet av klinisk virkning (ca. 1 time) forklares ved høy clearance. Metaboliseres ved glukuronidering og sulfonering av minst 10 % av total dose, resten ukjent.
Parkinsons sykdom: Motoriske fluktuasjoner («on-off»-fenomen) hos pasienter som ikke blir tilstrekkelig kontrollert av orale anti-Parkinson-legemidler.
Behandling med domperidon skal være etablert, vanligvis 10 mg x 3 daglig i 3 dager, før behandling med apomorfin igangsettes. Denne doseringen fortsettes noen uker før nedtrapping over noen måneder. Noen pasienter bør fortsette med 1 tablett (10 mg) daglig.
Sprøyte 5 mg/ml: Til kontinuerlig subkutan infusjon vha. minipumpe og eller sprøytepumpe, ikke til intermittente injeksjoner. Dosering, se preparatomtale. Penn 10 mg/ml: Til subkutan bruk med enkeltinjeksjoner. Dosering, se preparatomtale.
Nevropsykiatriske forstyrrelser (forvirring, hallusinasjoner) har forekommet. Forbigående sedasjon. Gastrointestinale symptomer (kvalme og lignende). Reaksjoner på injeksjonsstedet. Priapisme kan forekomme.
Toksisitet: Barn: < 3 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Gjentatte brekninger. CNS-depresjon ev. eksitasjon, ev. respirasjonsdepresjon. Vasodilatasjon og ev. vasovagalt syndrom med bradykardi og hypotensjon.
Behandling: Symptomatisk behandling. Antiemetikum i.v. (eks. domperidon). Nalokson hvis indisert, eks. ved respirasjonsdepresjon.
Graviditet: Opplysninger mangler. Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er strengt nødvendig. Amming: Kan hemme melkeproduksjonen. Skal ikke brukes ved amming.
Apomorfin skal ikke administreres intravenøst. Gis med forsiktighet til pasienter med renal, pulmonal eller kardiovaskulær sykdom. Har potensial for å forlenge QT-tid. Det anbefales ekstra varsomhet under igangsetting av behandling av eldre og/eller svekkede personer. Ortostatisme beaktes. Diaré kan forekomme ved høye doser.
Respiratorsk depresjon, demens, psykotiske sykdommer eller nedsatt leverfunksjon. «On»-respons på levodopa preget av alvorlig dyskinesi eller dystoni. Barn og ungdom < 18 år.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Regelmessige hematologiske prøver. Impulskontrollforstyrrelser.
Forsiktighet ved bilkjøring. Impulskontrollforstyrrelser.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 5 mg/1 ml | 5 x 20 ml | C | H-resept | 1 957,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 5 mg/1 ml | 5 x 10 ml | C | H-resept | 996,70 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 10 mg/1 ml | 5 x 3 ml | C | H-resept | 1 552,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 5 mg/1 ml | 5 x 20 ml | C | H-resept | 1 957,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 5 mg/1 ml | 5 x 20 ml | C | H-resept | 1 957,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 10 mg/1 ml | 5 x 3 ml | C | H-resept | 1 552,20 |
- Apomorfin PharmSwed - Evolan Pharma AB
- Britaject - Stada Arzneimittel AG
- Dacepton - Abacus Medicine A/S
- Dacepton - EVER Neuro Pharma GmbH
Bromokriptin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Et ergolin. Kan brukes som monoterapi ved Parkinsons sykdom, men den terapeutiske effekt er beskjeden. Kombineres helst med andre antiparkinsonmidler. Hemmer både fysiologisk og patologisk forhøyet prolaktinsekresjon fra hypofyseforlapp. Prolaktinsenkende effekt oppnås etter 1–2 timer og varer i 8–12 timer. Reduserer sekresjon av veksthormon ved akromegali.
Biotilgjengeligheten er ca. 6 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1,5 time. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved hydrolyse til lysergsyre og peptider. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er bifasisk: Initialt 4 timer, deretter terminalt 15 timer.
- Parkinsons sykdom, særlig i kombinasjon med levodopa
- Hemning av laktasjon etter fødsel og abort
- Hyperprolaktinemi med kliniske tegn på galaktoré, oligomenoré, amenoré, infertilitet eller nedsatt libido
- Forsøksvis ved akromegali
- Parkinsons sykdom: Lav startdose (1,25–2,5 mg), gradvis økning. Vanlig vedlikeholdsdose i kombinasjon med levodopa: 20–30 mg per dag, fordeles på 2–3 doser i døgnet
- Laktasjonshemning: 2,5 mg × 2 i 14 dager
- Hyperprolaktinemi: 1,25 mg × 3. Hvis dette ikke er tilstrekkelig til å normalisere plasmaprolaktin i løpet av ca. 4 uker, økes dosen til 2,5 mg × 2–3 eller mer
- Akromegali: 7,5–40 mg daglig
Se Dopaminagonister. Risiko for pleuropulmonal og retroperitoneal fibrose ved langtidsbehandling.
Toksisitet: Barn: < 2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 7,5 mg til 2½-åring ga moderat, 25 mg til 2-åring ga alvorlig og 75 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning.
Voksne: 225 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk:
- Ved lett forgiftning: Svimmelhet, tretthet, mydriasis og kvalme. Forvirring, eksitasjon og hallusinasjoner.
- Ved alvorlig forgiftning: Kramper og somnolens. Hypotensjon, takykardi og arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Se Dopaminagonister. Ved behandling av hyperprolaktinemi er det vanlig å seponere ved inntruffet graviditet, med mindre det foreligger makroprolaktinomer. Ved behov for laktasjonshemning anbefales fortrinnsvis kabergolin pga. bedre effekt og mindre bivirkninger enn bromokriptin.
Felles for Dopaminagonister:
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Tegn til pleuropulmonale symptomer og ryggsmerter som tegn på retroperitoneal fibrose. Forhøyet SR kan være tegn på begynnende lungefibrose (rtg. thorax). Blodtrykk. Gastrointestinale blødninger.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Bromokriptin: 10 mg | 20 stk | C | - | |
| Tablett | Bromokriptin: 2.5 mg | 30 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Bromokriptin: 2.5 mg | 30 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Bromokriptin: 2.5 mg | 100 stk | C | - |
- Parlodel - Meda
- Pravidel - Exeltis
- Pravidel - Meda
Kabergolin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Et ergolin. Potent og lengevirkende dopamin D2-reseptoragonist. Gis en gang i døgnet. Prolaktinsenkende effekt (laktasjonshemning) kommer noe senere enn med bromokriptin (ca. 3 timer), men varer betydelig lenger (flere (2–3) uker mot 8–12 timer).
Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 2–3 timer. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 60–100 timer.
- Parkinsons sykdom som monoterapi eller i kombinasjon med levodopa
- Laktasjonshemning etter fødsel og abort
- Parkinsons sykdom: Lav startdose (1 mg), meget langsom doseøkning pga. den lange plasmahalveringstiden (i begynnelsen med 0,5–1 mg per uke, senere hver annen uke). Vanlig vedlikeholdsdose i kombinasjon med levodopa: 2–6 mg en gang i døgnet.
- Laktasjonshemning: 1 mg innen 24 timer etter fødsel. Uteblir effekten, kan dosen gjentas etter 6–8 timer. Effekt oppnås vanligvis innen 3 timer og varer i flere uker.
Behandlingen bør startes under veiledning av spesialist og må vurderes jevnlig med tanke på klinisk effekt og risiko for alvorlige bivirkninger.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 1,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Trolig kvalme, magesmerter, svimmelhet, somnolens, takykardi, palpitasjoner og hypotensjon. Se ev. også Bromokriptin.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Felles for Dopaminagonister:
Prinsipielt de samme som av levodopa, men ufrivillige bevegelser sees sjeldnere, og likeledes er opptreden av «on-off»-fenomenet sjelden ved ren dopaminagonistbehandling. Psykiske forstyrrelser (visuelle hallusinasjoner) sees hyppigere. (Se også levodopa.) Tretthet, svimmelhet, nasalstenose, hodepine, dyspepsi og mavekolikk, kvalme og brekninger forekommer, særlig i begynnelsen av behandlingen. Initial ortostatisk hypotoni er plagsom hvis en ikke begynner med små doser (se nedenfor). Perifer vasokonstriksjon (Raynauds fenomen) kan forekomme. Lett obstipasjon er vanlig. Deklive ødemer kan forekomme. Ergoliner (bromokriptin, kabergolin) kan gi skadelig fibrose bl.a. i lunger og hjerteklaffer. Dyreforsøk synes å vise at ved høy dosering kan det oppstå retinaskade. I Norge har pramipeksol advarsel om dette; i USA også ropinirol. Hvis pasienten har en øyesykdom som affiserer netthinnen, må nødvendig øyelegekontroll planlegges. Ved bruk av pramipeksol og ropinirol er det meldt om plutselig innsettende søvnepisoder. Fenomenet kan synes å skyldes en generell dopaminerg stimulering og ikke bare dopaminagonistene. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og spising forekommer hos en ikke ubetydelig del av pasientene.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Felles for Dopaminagonister:
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Felles for Dopaminagonister:
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Kabergolin: 0.5 mg | 8 stk | C | Blå resept | 402,80 |
- Dostinex - Pfizer AS
Pramipeksol
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Pramipeksol er en ikke-ergolin dopaminagonist med særlig affinitet til D2- og D3-reseptorene i striatum. Gis i tillegg til levodopa når effekten av dette blir for kortvirkende («wearing off», «end of dose») og fører til fluktuasjoner.
Biotilgjengeligheten er 90 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 2 timer. Metaboliseres kun i liten grad. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 90 % umetabolisert. Halveringstiden er 8–12 timer.
Tabletter: Parkinsons sykdom, alene eller i kombinasjon med levodopa. Restless legs syndrom. Depottabletter: Parkinsons sykdom, alene eller i kombinasjon med levodopa.
Tabletter: Døgndosen tas likt fordelt 3 ganger i døgnet
Depottabletter: Døgndosen gis én gang daglig
- Parkinsons sykdom:
- Tabletter: Startdose 0,088 mg (88 μg) × 3. Gradvis ukentlig doseøkning. Vanlig vedlikeholdsdose 0,088 (88 μg)–1,05 mg × 3. Maksimal døgndose på 3,15 mg.
- Depottabletter: Startdose 0,26 mg i én dose. Gradvis ukentlig doseøkning. Vanlig vedlikeholdsdose 0,26–3,15 mg i én dose. Maksimal døgndose på 3,15 mg.
- Restless legs:
- Startdose 0,088 mg (88 μg) daglig. Kan ev. økes til 0,54 mg daglig. Tas 2–3 timer før sengetid.
Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 0,7 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, somnolens, eksitasjon, hallusinasjoner, hyperkinesi og dystoni. Hypotensjon, takykardi, ev. arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Sjeldne tilfeller av plutselig inntreffende søvnepisoder uten forutgående varselsymptomer er rapportert ved behandling med pramipeksol og ropinirol. Episodene kan ikke relateres til behandlingens varighet. Pramipeksol kan påvirke synet. Se også Dopaminagonister.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Felles for Dopaminagonister:
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Pasienter som behandles med pramipeksol må ikke kjøre bil eller delta i andre aktiviteter hvor nedsatt oppmerksomhet kan medføre risiko for alvorlig skade eller død for dem selv eller andre. Unngå samtidig bruk av alkohol og beroligende (sederende) legemidler. (Risiko for plutselig innsettende søvnepisoder.) Se også Dopaminagonister.
Blodtrykk. Gastrointestinale blødninger. Ved øyesykdom som affiserer retina må nødvendig øyelegekontroll planlegges.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
Müller T, Przuntek H, Kuhlmann A: Loss of color vision during long-term treatment with pramipexole. J Neurol (2003) 250: 101-102, doi: 10.1007/s00415-003-0915-5
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Pramipeksol: 0.26 mg | 10 stk | C | Blå resept | 85,10 |
| Depottablett | Pramipeksol: 0.52 mg | 100 stk | C | Blå resept | 751,90 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.05 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 232,10 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.57 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 847,30 |
| Depottablett | Pramipeksol: 2.1 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 380,60 |
| Depottablett | Pramipeksol: 2.62 mg | 100 stk | C | Blå resept | 3 077,40 |
| Depottablett | Pramipeksol: 3.15 mg | 100 stk | C | Blå resept | 3 692,50 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.088 mg | 30 stk | C | Blå resept | 89,50 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 100 stk | C | Blå resept | 267,40 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 30 stk | C | Blå resept | 117,10 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.7 mg | 100 stk | C | Blå resept | 772,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Pramipeksol: 0.088 mg | 30 stk | C | Blå resept | 89,50 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 100 stk | C | Blå resept | 267,40 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 30 stk | C | Blå resept | 117,10 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.7 mg | 100 stk | C | Blå resept | 772,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Pramipeksol: 0.52 mg | 100 stk | C | Blå resept | 751,90 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.05 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 232,10 |
| Depottablett | Pramipeksol: 2.1 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 380,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Pramipeksol: 0.52 mg | 100 stk | C | Blå resept | 751,90 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.05 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 232,10 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.57 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 847,30 |
| Depottablett | Pramipeksol: 2.1 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 380,60 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 100 stk | C | Blå resept | 267,40 |
- Oprymea - KRKA, d.d. Novo mesto
- Pramipexole Orion - Orion Corporation Orion Pharma, Espoo
- Sifrol - Abacus Medicine A/S
- Sifrol - Boehringer Ingelheim International GmbH
Ropinirol
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
En ikke-ergolin dopaminagonist med særlig effekt på D2-reseptorene i striatum. Kan gis alene eller som tillegg til levodopa.
Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–2 timer. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP1A2 til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er ca. 6 timer.
- Parkinsons sykdom (Requip)
- Restless legs (Adartrel, Ropinirol)
Parkinsons sykdom: Initialdosering 0,25 mg × 3 i en uke. Enkeltdosen kan økes med 0,25 mg med en ukes mellomrom. Vanlig vedlikeholdsdose: 1–3 mg × 3. Maksimalt 8 mg × 3. Depottabletter tas en gang daglig. Startdose 2 mg daglig. Titreres opp etter effekt til maksimalt 24 mg daglig.
Restless legs: Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 0,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, forvirring, dyskinesi og somnolens. Hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Sjeldne tilfeller av plutselig inntreffende søvnepisoder uten forutgående varselsymptomer er rapportert ved behandling med pramipeksol og ropinirol. Episodene kan ikke relateres til behandlingens varighet. Ropinirol kan muligens ramme synet. Se også Dopaminagonister.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Felles for Dopaminagonister:
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Pasienter som behandles med ropinirol må ikke kjøre bil eller delta i andre aktiviteter hvor nedsatt oppmerksomhet kan medføre risiko for alvorlig skade eller død for dem selv eller andre. Unngå samtidig bruk av alkohol og beroligende (sederende) legemidler. (Risiko for plutselig innsettende søvnepisoder.) Se også Dopaminagonister.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Ropinirol: 0.5 mg | 84 stk | C | 366,40 | |
| Tablett | Ropinirol: 2 mg | 84 stk | C | 885,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Ropinirol: 2 mg | 84 stk | C | Blå resept | 470,30 |
| Depottablett | Ropinirol: 4 mg | 84 stk | C | Blå resept | 720,80 |
| Depottablett | Ropinirol: 8 mg | 84 stk | C | Blå resept | 1 164,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Ropinirol: 2 mg | 84 stk | C | Blå resept | 470,30 |
| Depottablett | Ropinirol: 4 mg | 84 stk | C | Blå resept | 720,80 |
| Depottablett | Ropinirol: 8 mg | 84 stk | C | Blå resept | 1 164,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Ropinirol: 0.5 mg | 21 stk | C | - | |
| Tablett | Ropinirol: 2 mg | 84 stk | C | - |
- Adartrel - Orifarm AS
- Requip Depot - GlaxoSmithKline AS
- Ropinirol Krka - KRKA, d.d. Novo Mesto
- Ropinirol mylan - Mylan
Kvinagolid
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Effekten på prolaktinutskillelsen kommer senere enn for bromokriptin, men varer noe lenger (opptil 24 timer mot 8–12 timer). Varigheten er doseavhengig.
Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet savnes. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved glukuronid- og sulfatkonjugering. Inaktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, i like store mengder, metabolisert. Halveringstiden er ca. 17 timer.
Hyperprolaktemi med kliniske tegn til galaktoré, menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet og nedsatt libido.
Doseres en gang i døgnet, ved sengetid sammen med litt mat. Start med en liten dose og øk gradvis inntil effekt (25 μg i 3 dager, 50 μg de neste 3 dagene osv.). Vanlig vedlikeholdsdose er 75–150 μg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Bromokriptin.
Felles for Dopaminagonister:
Prinsipielt de samme som av levodopa, men ufrivillige bevegelser sees sjeldnere, og likeledes er opptreden av «on-off»-fenomenet sjelden ved ren dopaminagonistbehandling. Psykiske forstyrrelser (visuelle hallusinasjoner) sees hyppigere. (Se også levodopa.) Tretthet, svimmelhet, nasalstenose, hodepine, dyspepsi og mavekolikk, kvalme og brekninger forekommer, særlig i begynnelsen av behandlingen. Initial ortostatisk hypotoni er plagsom hvis en ikke begynner med små doser (se nedenfor). Perifer vasokonstriksjon (Raynauds fenomen) kan forekomme. Lett obstipasjon er vanlig. Deklive ødemer kan forekomme. Ergoliner (bromokriptin, kabergolin) kan gi skadelig fibrose bl.a. i lunger og hjerteklaffer. Dyreforsøk synes å vise at ved høy dosering kan det oppstå retinaskade. I Norge har pramipeksol advarsel om dette; i USA også ropinirol. Hvis pasienten har en øyesykdom som affiserer netthinnen, må nødvendig øyelegekontroll planlegges. Ved bruk av pramipeksol og ropinirol er det meldt om plutselig innsettende søvnepisoder. Fenomenet kan synes å skyldes en generell dopaminerg stimulering og ikke bare dopaminagonistene. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og spising forekommer hos en ikke ubetydelig del av pasientene.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Felles for Dopaminagonister:
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Felles for Dopaminagonister:
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
Rotigotin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
En ikke-ergolin dopaminagonist med særlig effekt på dopamin D3-, D2- og D1-reseptorene i striatum. Kan gis som monoterapi, ev. som tillegg til levodopa.
Ca. 45 % av aktiv substans frigjøres fra depotplasteret i løpet av 24 timer. Biotilgjengeligheten er ca. 35 % ved transdermal tilførsel. Metaboliseres i stor grad ved dealkylering og konjugering, og ulike CYP-isoformer kan være involvert. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 5–7 timer.
Parkinsons sykdom: Monoterapi i tidlig fase. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter over 70 år. Som tillegg til levodopa ved fluktuasjoner. «Restless legs»-syndrom.
Parkinsons sykdom: Daglig startdose bør være 2 mg/24 timer og økes med 2 mg/24 timer hver uke til effektiv dose oppnås. Maksimumdose er 8 mg/24 timer. De fleste oppnår effektiv dose innen 3–4 uker. «Restless legs»-syndrom: Daglig startdose 1 mg/24 timer. Kan økes med 1 mg/24 timer hver uke til maksimalt 3 mg/24 timer.
Toksisitet: Liten forgiftningsfare (depotplaster).
Klinikk og behandling: Se ev. Bromokriptin.
Sjeldne tilfeller av plutselig inntreffende søvnepisoder uten forutgående varselsymptomer er rapportert, som ved behandling med pramipeksol og ropinirol. Episodene kan ikke relateres til behandlingens varighet. Se også dopaminagonister. Reaksjoner på applikasjonsstedet kan forekomme.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Alle dopaminerge legemidler kan hemme prolaktinsekresjonen og dermed melkeproduksjonen.
Pasienter som blir søvnige og/eller har hatt tilfeller av plutselig søvnanfall, må unngå bilkjøring og betjening av maskiner.
Blodtrykk. Perifere ødemer, som ved andre dopaminagonister. Pasienten bør eksamineres om visuelle hallusinasjoner.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotplaster | Rotigotin: 1 mg/24 timer | 28 stk | C | - | |
| Depotplaster | Rotigotin: 1 mg/24 timer | 7 stk | C | - | |
| Depotplaster | Rotigotin: 3 mg/24 timer | 28 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotplaster | Rotigotin: 2 mg/24 timer | 28 x 1 stk | C | Blå resept | 749,20 |
| Depotplaster | Rotigotin: 4 mg/24 timer | 28 x 1 stk | C | Blå resept | 902,60 |
| Depotplaster | Rotigotin: 6 mg/24 timer | 28 x 1 stk | C | Blå resept | 1 132,- |
| Depotplaster | Rotigotin: 8 mg/24 timer | 28 x 1 stk | C | Blå resept | 1 390,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotplaster | Rotigotin: 2 mg/24 time | 28 stk | C | Blå resept | 749,20 |
| Depotplaster | Rotigotin: 4 mg/24 time | 28 stk | C | Blå resept | 902,60 |
| Depotplaster | Rotigotin: 6 mg/24 time | 28 stk | C | Blå resept | 1 132,- |
| Depotplaster | Rotigotin: 8 mg/24 time | 28 stk | C | Blå resept | 1 390,- |
- Neupro - UCB
- Neupro - UCB Pharma S.A. (2)
- Rotigotine Medical Valley - Medical Valley Invest AB
Katekol-O-metyltransferasehemmere
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Enzymet katekol-O-metyltransferase (COMT) omdanner levodopa til 3-O-metyldopa (en inaktiv metabolitt) både perifert og sentralt. Perifert dannet 3-O-metyldopa konkurrerer med levodopa om å passere blod-hjerne-barrieren. Hemmere av katekol-O-metyltransferase gir en mer stabil plasmakonsentrasjon av levodopa og øker mengden levodopa i sentralnervesystemet. COMT-hemmere reduserer også nedbrytningen av dopamin i hjernen (fordi dopamin nedbrytes av samme enzym).
Entakapon og tolkapon er selektive, reversible COMT-hemmere; entakapon virker hovedsakelig perifert, mens tolkapon virker både sentralt og perifert.
I kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende Parkinsons sykdom som ikke kan stabiliseres ved standardbehandling.
COMT-hemmere skal gis sammen med hver dose levodopa–dekarboksylasehemmer. Effekten av levodopa forsterkes, og en reduksjon av levodopadosen (10–30 %) må vurderes.
Skyldes oftest den økte dopaminerge aktivitet (f.eks. ufrivillige bevegelser, psykiske bivirkninger, søvnforstyrrelser m.m.). Det kan opptre en del gastrointestinale bivirkninger som kvalme, brekninger, magesmerter, forstoppelse eller diaré. Risiko for malignt antipsykotikasyndrom ved rask reduksjon eller seponering av COMT-hemmer og annen samtidig dopaminerg medisinering. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og tvangsmessig spising kan forekomme.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Ved seponering av dopaminergika hos parkinsonpasienter kan malignt antipsykotikasyndrom oppstå (se under Bivirkninger i Antipsykotika og Dantrolen (antidot).
Nedsatt leverfunksjon. Alvorlige dyskinesier. Tidligere påvist malignt antipsykotikasyndrom og/eller non-traumatisk rabdomyolyse. Samtidig administrasjon av ikke-selektive MAO-hemmere eller kombinasjon av MAO-A- og MAO-B-hemmere (selegilin kan gis i døgndoser på inntil 10 mg). Feokromocytom (økt risiko for hypertensiv krise).
Regelmessig kontroll for impulskontrollforstyrrelser.
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme.
Entakapon
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Enzymet katekol-O-metyltransferase (COMT) omdanner levodopa til 3-O-metyldopa (en inaktiv metabolitt) både perifert og sentralt. Perifert dannet 3-O-metyldopa konkurrerer med levodopa om å passere blod-hjerne-barrieren. Hemmere av katekol-O-metyltransferase gir en mer stabil plasmakonsentrasjon av levodopa og øker mengden levodopa i sentralnervesystemet. COMT-hemmere reduserer også nedbrytningen av dopamin i hjernen (fordi dopamin nedbrytes av samme enzym).
Entakapon og tolkapon er selektive, reversible COMT-hemmere; entakapon virker hovedsakelig perifert, mens tolkapon virker både sentralt og perifert.
Biotilgjengeligheten er ca. 35 %. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1 time. Er gjenstand for nesten fullstendig førstepassasjemetabolisme i leveren ved isomerisering og glukuronidering. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 1,5–3,5 timer. Entakapon hemmer CYP2C9.
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
I kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende Parkinsons sykdom som ikke kan stabiliseres ved standardbehandling.
200 mg tas sammen med hver dose levodopa–dekarboksylasehemmer, inntil 200 mg × 10. Se også tilsvarende avsnitt for Katekol-O-metyltransferasehemmere. Entakapon bør bare brukes sammen med levodopa/benserazid eller levodopa/karbidopa.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 400 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet, kvalme, forvirring, uro, hallusinasjoner, dystoni, dyskinesi, hypokinesi, svette, munntørrhet og hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Se Katekol-O-metyltransferasehemmere. Urinen kan farges rødbrun (ingen klinisk betydning).
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Nedsatt leverfunksjon. Alvorlige dyskinesier. Tidligere påvist malignt antipsykotikasyndrom og/eller non-traumatisk rabdomyolyse. Samtidig administrasjon av ikke-selektive MAO-hemmere eller kombinasjon av MAO-A- og MAO-B-hemmere (selegilin kan gis i døgndoser på inntil 10 mg). Feokromocytom (økt risiko for hypertensiv krise).
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Ved seponering av dopaminergika hos parkinsonpasienter kan malignt antipsykotikasyndrom oppstå (se under Bivirkninger i Antipsykotika og Dantrolen (antidot).
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 763,70 |
| Tablett | Entakapon: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 472,70 |
- Comtess - Orion Corporation Orion Pharma
Tolkapon
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Enzymet katekol-O-metyltransferase (COMT) omdanner levodopa til 3-O-metyldopa (en inaktiv metabolitt) både perifert og sentralt. Perifert dannet 3-O-metyldopa konkurrerer med levodopa om å passere blod-hjerne-barrieren. Hemmere av katekol-O-metyltransferase gir en mer stabil plasmakonsentrasjon av levodopa og øker mengden levodopa i sentralnervesystemet. COMT-hemmere reduserer også nedbrytningen av dopamin i hjernen (fordi dopamin nedbrytes av samme enzym).
Entakapon og tolkapon er selektive, reversible COMT-hemmere; entakapon virker hovedsakelig perifert, mens tolkapon virker både sentralt og perifert.
Biotilgjengeligheten er ca. 65 % ved peroral tilførsel. Denne kan reduseres noe ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 2 timer. Metaboliseres nesten fullstendig i leveren, hovedsakelig ved konjugering, men også ved metylering og ved CYP2A6 og CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, i omtrent like store mengder. Halveringstiden er ca. 2 timer.
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
I kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende Parkinsons sykdom som ikke kan stabiliseres ved standardbehandling.
100 mg × 3 i kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer. (Se også tilsvarende avsnitt i gruppeomtalen Katekol-O-metyltransferasehemmere.) Behandlingen skal startes og kontrolleres av nevrolog. Leverfunksjonen skal undersøkes og være normal før behandlingen starter. Hvis behandlingen med tolkapon ikke viser klar terapeutisk effekt i løpet av noen uker, skal midlet seponeres. (Se også forsiktighetsregler nedenfor.)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 800 mg 3 ganger daglig i 1 uke, med og uten tillegg av levodopa, ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Entakapon.
Alvorlig leverskade inkludert fulminant hepatitt og nekrose med dødelig utgang er rapportert. Urinen kan farges gul av tolkapon (ingen klinisk betydning). Se også tilsvarende avsnitt i gruppeomtalen Katekol-O-metyltransferasehemmere.
Leverprøver må være normale før behandlingen startes.
Det tas ALAT, ASAT, bilirubin, plasmaalbumin og gamma-GT. ALAT, ASAT skal kontrolleres hver 2. uke de første 12 månedene av behandlingen, senere hver 4. uke. Hvis ALAT klart overskrider øvre referanseverdi i gjentatte (1–2) prøver, skal tolkapon seponeres gradvis over en ukes tid. Samtidig må vurderes å øke levodopadosen gradvis til det nivå som ble brukt før tillegg av tolkapon.
Nøye observasjon av ev. psykiske og nevrotoksiske effekter. Fenytoinkonsentrasjonen kan synke. Klinisk vurdering av effekt. Plasmakonsentrasjonsmåling er ikke aktuelt, se tabellen Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Synsfeltinnskrenkningene er vanligvis asymptomatiske. Perimetri bør utføres før behandlingsstart og ved rutinemessig oppfølging (hver 6. måned).
Tidligere påvist nedsatt leverfunksjon eller økning av leverenzymer. Se også tilsvarende avsnitt i gruppeomtalen Katekol-O-metyltransferasehemmere.
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Symptomer på tidlig endret leverfunksjon, f.eks. gulfarge i hud/sclerae, slapphet, tap av appetitt. Legen må kontaktes snarest mulig, men pasienten må ikke slutte med tolkapon på egen hånd. Mulighet for gul misfarging av urinen (uten betydning for øvrig).
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tolkapon: 100 mg | 100 stk | C | - |
- Tasmar - Meda AS
Antikolinergika (nevrologi)
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Antikolinergika er de eldste antiparkinsonmidler som brukes i dag. De virker best mot skjelving og mindre mot stivhet og langsomhet. Klassifiseres som potensielt trafikkfarlige.
Beskjeden effekt ved Parkinsons sykdom; brukes lite. Ved Legemiddelutløst parkinsonisme kan antikolinergika benyttes, men bør bare brukes i kortere tid pga. risiko for utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger.
Alle antikolinergika har i prinsippet de samme bivirkninger. De vanligste er tørrhet i munnen, synsforstyrrelser, kvalme, treg vannlating og obstipasjon. Antikolinergika forsinker ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Enkelte pasienter, særlig de eldste, kan bli forvirret, hallusinert eller glemsomme ved den relativt høye doseringen som er nødvendig for å få effekt på parkinsonismesymptomene med antikolinergika. Årsaken er at hemningen av det kolinerge system i basale kjerner fører til for liten kolinerg aktivitet i hjernebarken.
Graviditet: Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Amming: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen.
Stor forsiktighet hos eldre. Glaukom (spesielt trangvinkel), prostatahypertrofi, ev. astma, dyspepsi eller hjertearytmi/takykardi, tardive dyskinesier. Seponering må skje langsomt.
Ubehandlet urinretensjon. Glaukom–trangvinklet. Gastrointestinal obstruksjon.
Se STOPP
Legemidler
Benztropin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Antikolinergika er de eldste antiparkinsonmidler som brukes i dag. De virker best mot skjelving og mindre mot stivhet og langsomhet. Klassifiseres som potensielt trafikkfarlige.
Farmakokinetiske data savnes.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Beskjeden effekt ved Parkinsons sykdom; brukes lite. Ved Legemiddelutløst parkinsonisme kan antikolinergika benyttes, men bør bare brukes i kortere tid pga. risiko for utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger.
Initialt 0,5 mg daglig, gradvis økning med 0,5 mg hvert 4.–6. døgn til optimal effekt. Vedlikeholdsdose oftest 1–2 mg/døgn, enten som enkel kveldsdose eller delt i morgen‑ og kveldsdose.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Alle antikolinergika har i prinsippet de samme bivirkninger. De vanligste er tørrhet i munnen, synsforstyrrelser, kvalme, treg vannlating og obstipasjon. Antikolinergika forsinker ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Enkelte pasienter, særlig de eldste, kan bli forvirret, hallusinert eller glemsomme ved den relativt høye doseringen som er nødvendig for å få effekt på parkinsonismesymptomene med antikolinergika. Årsaken er at hemningen av det kolinerge system i basale kjerner fører til for liten kolinerg aktivitet i hjernebarken.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 4–8 mg til 1,5-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 80 mg ga lett til moderat, 70 mg ga moderat, 120 mg ga moderat og 200 mg ga letal forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Biperiden.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Ubehandlet urinretensjon. Glaukom–trangvinklet. Gastrointestinal obstruksjon.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Graviditet: Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Amming: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Stor forsiktighet hos eldre. Glaukom (spesielt trangvinkel), prostatahypertrofi, ev. astma, dyspepsi eller hjertearytmi/takykardi, tardive dyskinesier. Seponering må skje langsomt.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Benzatropin: 2 mg/2 ml | 5 x 2 ml | C | - |
- Benztropine mesylate hikma - West-Ward
Biperiden
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Antikolinergika er de eldste antiparkinsonmidler som brukes i dag. De virker best mot skjelving og mindre mot stivhet og langsomhet. Klassifiseres som potensielt trafikkfarlige.
Biotilgjengeligheten er ca. 30 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved hydroksylering. Data om metabolitters aktivitet og utskillelsesveier savnes. Halveringstiden er bifasisk: Initialt 1,5 time, deretter terminalt 24 timer.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Beskjeden effekt ved Parkinsons sykdom; brukes lite. Ved Legemiddelutløst parkinsonisme kan antikolinergika benyttes, men bør bare brukes i kortere tid pga. risiko for utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger.
- Peroralt: Gradvis økende til optimal effekt. Vedlikeholdsdose varierer fra 1 mg × 3 til 2 mg × 3–4
- Parenteralt: 5–10 mg intramuskulært initialt ved uttalte symptomer, maksimalt 20 mg/døgn
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Alle antikolinergika har i prinsippet de samme bivirkninger. De vanligste er tørrhet i munnen, synsforstyrrelser, kvalme, treg vannlating og obstipasjon. Antikolinergika forsinker ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Enkelte pasienter, særlig de eldste, kan bli forvirret, hallusinert eller glemsomme ved den relativt høye doseringen som er nødvendig for å få effekt på parkinsonismesymptomene med antikolinergika. Årsaken er at hemningen av det kolinerge system i basale kjerner fører til for liten kolinerg aktivitet i hjernebarken.
Toksisitet: Barn: < 2 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 20 mg ga lett, 20 mg til 17-åring ga moderat, 80–140 mg ga moderat og 180 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk:
- Ved lett forgiftning: Tretthet, forvirring, ataksi, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, mydriasis og dobbeltsyn. Ev. uro og hallusinasjoner.
- Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma og respirasjonsdepresjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Uttalt sentral antikolinerg klinikk kan behandles med fysostigmin. Mørkt og rolig rom. Symptomatisk behandling.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Ubehandlet urinretensjon. Glaukom–trangvinklet. Gastrointestinal obstruksjon.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Graviditet: Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Amming: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Stor forsiktighet hos eldre. Glaukom (spesielt trangvinkel), prostatahypertrofi, ev. astma, dyspepsi eller hjertearytmi/takykardi, tardive dyskinesier. Seponering må skje langsomt.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Biperiden: 2 mg | 100 stk | C | Blå resept | 107,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Biperiden: 5 mg/1 ml | 5 x 1 ml | C | - |
- Akineton - Laboratorio Farmaceutica S.I.T. Srl
- Akineton - Laboratorio Farmaceutico S.I.T. Srl, NUF
Orfenadrin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Antikolinergika er de eldste antiparkinsonmidler som brukes i dag. De virker best mot skjelving og mindre mot stivhet og langsomhet. Klassifiseres som potensielt trafikkfarlige.
Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Metaboliseres nesten fullstendig i leveren. Utskilles via nyrene. Halveringstiden etter enkel dose er ca. 15 timer, etter gjentatt dosering 30–40 timer. Utfyllende data savnes.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Beskjeden effekt ved Parkinsons sykdom; brukes lite. Ved Legemiddelutløst parkinsonisme kan antikolinergika benyttes, men bør bare brukes i kortere tid pga. risiko for utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger.
Initialt 50(–100) mg × 2, gradvis økende med 50–100 mg hvert annet døgn til optimal effekt. Vedlikeholdsdose 50–100 mg × 2–3.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Alle antikolinergika har i prinsippet de samme bivirkninger. De vanligste er tørrhet i munnen, synsforstyrrelser, kvalme, treg vannlating og obstipasjon. Antikolinergika forsinker ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Enkelte pasienter, særlig de eldste, kan bli forvirret, hallusinert eller glemsomme ved den relativt høye doseringen som er nødvendig for å få effekt på parkinsonismesymptomene med antikolinergika. Årsaken er at hemningen av det kolinerge system i basale kjerner fører til for liten kolinerg aktivitet i hjernebarken.
Toksisitet: Relativ høy toksisitet. Økt risiko ved hjertesykdom og hos små barn.
Spedbarn: Til sykehus. Barn: Vurder kull ved alle inntak. > 50 mg til sykehus.
Voksne: 1–2 g ga alvorlig forgiftning. Lav terskel for å anbefale kull over terapeutiske doser.
Klinikk: Antikolinerge effekter og hjertepåvirkning dominerer.
- Ved lett til moderat forgiftning: Tretthet, forvirring, munntørrhet, ataksi, hyperrefleksi, kvalme, lett takykardi, mydriasis, dobbeltsyn, uro, urinretensjon, desorientering og hallusinasjoner.
- Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, bradykardi, AV-blokk, arytmier (supraventrikulær takykardi, ventrikkeltakykardi, VES og torsade de pointes), kardiogent sjokk, hjerneødem og lungeødem. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi) og leverpåvirkning. Etablert forgiftningsklinikk kan vedvare i flere døgn.
Behandling: Ventrikkeltømming hvis indisert. Ventrikkeltømming kan vurderes etter flere timer (antikolinerg effekt). Gjentatt kulldosering i inntil 24 timer. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse kramper og arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk som uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen. Diazepam bør være førstevalg ved uro. Følg EKG. Symptomatisk behandling.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Ubehandlet urinretensjon. Glaukom–trangvinklet. Gastrointestinal obstruksjon.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Graviditet: Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Amming: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Stor forsiktighet hos eldre. Glaukom (spesielt trangvinkel), prostatahypertrofi, ev. astma, dyspepsi eller hjertearytmi/takykardi, tardive dyskinesier. Seponering må skje langsomt.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Orfenadrin: 50 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Orfenadrin: 50 mg | 100 stk | C | - |
- Disipal - Astellas Pharma AS
- Lysantin - Viatris
MAO-B-hemmere, irreversible
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Begge substanser hemmer enzymet monoaminoksidase B (MAO-B) irreversibelt, og derved forsinkes nedbrytingen av dopamin. Økning av legemiddeleffekt utgjør omlag 10 % av levodopadosen. Som monoterapi har MAO-B-hemmere neppe påvisbar klinisk effekt.
Parkinsons sykdom, fortrinnsvis som tilleggsbehandling til levodopa.
Ved bruk av anbefalte doser hemmes MAO-B fullstendig. Ytterligere økning har ingen tilleggseffekt. Peroral bruk, fortrinnsvis morgen/formiddag. Selegilin kan gi økt våkenhet og bør ikke inntas på sen ettermiddag eller kveldstid.
Etter som virkningen går via nedbryting av dopamin, er bivirkninger prinsipielt de samme som av levodopa. Se Levodopa.
Skal ikke gis utover anbefalt dose, da dette også kan hemme MAO-A og gi interaksjon med tyraminholdig kost.
Ortostatisk hypotensjon, hallusinasjoner, andre psykiske forstyrrelser og demens.
Selegilin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Irreversibel hemmer av monoaminoksidase B (MAO‑B). Forsinker nedbrytingen av dopamin. Effekten av dopamin forlenges og gjør det mulig å redusere levodopadosen. Ved langvarig behandling bør selegilin ev. seponeres en periode for å kontrollere at det fortsatt har effekt. Pga. enzymets lange plasmahalveringstid (30 dager) og den irreversible enzymhemningen, vil effekten av selegilin kunne vare lenge etter seponering. Brukt som monoterapi (tidlig i sykdommen) er effekten svak og kortvarig. Om preparatet hindrer sykdomsutviklingen er ikke definitivt avklart.
Biotilgjengeligheten er 10 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 0,5 time. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved flere P450-isoenzymer. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 1–3 timer.
Parkinsons sykdom.
5–10 mg × 1 om morgenen. Den daglige dosen må ikke overstige 10 mg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Kvalme, ataksi, takykardi, hypertensjon og dyspné.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Som for levodopa, men mindre uttalt (se Levodopa).
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Alle dopaminerge legemidler kan hemme prolaktinsekresjonen og dermed melkeproduksjonen.
Ved høy dosering utover anbefalt daglig dose på 10 mg (> 30 mg) fåes også hemning av MAO-A og interaksjon med tyraminholdig kost.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Selegilin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,90 |
| Tablett | Selegilin: 5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 356,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Selegilin: 10 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Selegilin: 10 mg | 30 stk | C | - | |
| Tablett | Selegilin: 5 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Selegilin: 10 mg | 25 stk | C | - |
- Eldepryl - Orion Corporation - Espoo
- Eldepryl - Orion Corporation
- Jumex - Chiesi
Rasagilin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Irreversibel hemmer av monoaminoksidase B (MAO‑B). Forsinker nedbrytingen av dopamin. Brukt som monoterapi er effekten på symptomer knapt påvisbar. Som tilleggsmedikasjon vil effekten av levodopa øke med rundt 10 %. Amfetaminmetabolitter finnes ikke.
Biotilgjengeligheten er ca. 35 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres noe ved samtidig tilførsel av mat. Metaboliseres omtrent fullstendig i leveren ved CYP1A2. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 1–2 timer.
Parkinsons sykdom, hovedsakelig som tilleggsmedikasjon til levodopa.
1 mg daglig.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 1 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se ev. Selegilin.
Som for levodopa, men mindre uttalt (se Levodopa).
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler. Kan hemme prolaktinsekresjon og dermed melkeproduksjon.
Ved høy dosering utover anbefalt daglig dose fåes også hemning av MAO-A og interaksjon med tyraminholdig kost.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 112 stk | C | Blå resept | 3 667,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 112 stk | C | Blå resept | 3 667,20 |
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 28 stk | C | Blå resept | 944,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 100 stk | C | Blå resept | 3 278,20 |
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 112 stk | C | Blå resept | 3 667,20 |
- Azilect - Orifarm AS
- Rasagilin Accord - Accord Healthcare B.V.
- Rasagiline Viatris - Viatris Limited
Antikolinesteraser
- Revidert:
- 06.06.2025
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Nils Erik Gilhus
Antikolinesteraser hemmer effekten av kolinesteraser som bryter ned acetylkolin. Derved økes konsentrasjonen av acetylkolin ved den motoriske endeplaten (myasthenia gravis) og i sentralnervesystemet (Alzheimer). Acetylkolinesterase finnes i kolinerge nevroner, ved kolinerge synapser, og de er spesielt konsentrert ved den motoriske endeplaten. Alle antikolinesteraser markedsført som legemidler i Norge, er reversible hemmere (i motsetning til organofosfatforbindelsene – fosfoinsekticider og nervegasser). Neostigmin og pyridostigmin passerer blod-hjerne-barrieren i liten grad ved vanlige doser og har bare effekter utenfor sentralnervesystemet. Donepezil, galantamin og rivastigmin passerer lett blod-hjerne-barrieren og påvirker kolinerge mekanismer i sentralnervesystemet. Både terapeutiske effekter og bivirkninger er relatert direkte til de kolinerge effektene.
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.
Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn.
Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
Overdosering kan, dog sjeldent, gi kolinerg krise med uttalt kvalme, brekninger, spyttsekresjon, svette, bradykardi, hypotensjon, respirasjonsdepresjon, kollaps og krampeanfall. Atropin er antidot, se Atropin (antidot). Lette kolinerge bivirkninger er vanlige, oftest ufarlige, og må ofte balanseres mot effekt.
Primært perifert-virkende antikolinesteraser
- Revidert:
- 06.06.2025
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Nils Erik Gilhus
For mer informasjon, se også Antikolinesteraser
Muskeltonus økes forutsatt at acetylkolinkonsentrasjonen ikke blir for høy. Neostigmin (injeksjon) gir en rask og kortvarig effekt (2–4 timer). Pyridostigmin (peroral) har lengre virketid (3–7 timer). Neostigmin benyttes fortrinnsvis hos svært dårlige pasienter når raskt innsettende effekt er ønskelig. Har vanligvis bare liten effekt ved genetiske myastene syndromer.
Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.
Økt aktivitet i glatt muskulatur med magesmerter, diare og hyperaktiv blære. Økt spyttsekresjon og svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt og svettesekresjon, diaretendens og bronkospasme, samt av og til symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Mageknip, diare og kvalme er de vanligste subjektive og doseavhengige bivirkningene. Ved kolinerg krise (svært sjelden) avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofonium (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverring tyder på overdosering av antikolinesterase.
Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise; se avsnittet Forsiktighetsregler i omtalen av Antikolinesteraser, samt bivirkninger ovenfor. Anses trygt i svangerskap.
Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Forsiktighet ved peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.
Enkelte kan ha nytte av små doser atropin peroralt for å motvirke bivirkninger.
Bivirkninger kan motvirkes ved å redusere dosen. Bivirkninger blir hos mange lettere etter noen tids bruk. Optimal dose bestemmes ut fra effekt og bivirkninger og kan variere over tid. Atropin kan være nyttig.
Legemidler
Neostigmin
- Revidert:
- 06.06.2025
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Nils Erik Gilhus
Tid for maksimal plasmakonsentrasjon savnes. Metaboliseres i leveren ved hydrolyse via kolinesteraser. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 50 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 1 time.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.
Individuell.
- Voksne: Ved alvorlige tilfeller vanligvis 0,5–2 mg hver til hver 3. time subkutant, intramuskulært eller intravenøst
- Neonatal myasthenia gravis: 0,1–0,2 mg neostigmin × 1–4 subkutant eller intramuskulært, avhengig av muskelsvakheten
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 60 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser nedenfor.
Felles for Antikolinesteraser:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.
Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn.
Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Økt aktivitet i glatt muskulatur med magesmerter, diare og hyperaktiv blære. Økt spyttsekresjon og svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt og svettesekresjon, diaretendens og bronkospasme, samt av og til symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Mageknip, diare og kvalme er de vanligste subjektive og doseavhengige bivirkningene. Ved kolinerg krise (svært sjelden) avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofonium (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverring tyder på overdosering av antikolinesterase.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Forsiktighet ved peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har vært brukt ved myasthenia gravis hos et lite antall gravide uten påviselig skadelige effekter på fosteret. Amming: Erfaring med bruk under amming mangler.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise; se avsnittet Forsiktighetsregler i omtalen av Antikolinesteraser, samt bivirkninger ovenfor. Anses trygt i svangerskap.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Bivirkninger kan motvirkes ved å redusere dosen. Bivirkninger blir hos mange lettere etter noen tids bruk. Optimal dose bestemmes ut fra effekt og bivirkninger og kan variere over tid. Atropin kan være nyttig.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Neostigmin: 0.5 mg/1 ml | 10 x 1 ml | C | - |
- Neostig-carinopharm - Carinopharm
Pyridostigmin
- Revidert:
- 06.06.2025
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Nils Erik Gilhus
Biotilgjengeligheten er 10–20 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–2 timer. Metaboliseres kun i liten grad. Utskilles via nyrene, hovedsakelig umetabolisert. Halveringstiden er 1–2 timer.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.
Individuell. 30–180 mg × 2–4, ev. mer.
Toksisitet:
Barn: 60 mg til 3-åring ga ingen symptomer.
Voksne: 600–1200 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser nedenfor
Felles for Antikolinesteraser:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.
Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn.
Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Økt aktivitet i glatt muskulatur med magesmerter, diare og hyperaktiv blære. Økt spyttsekresjon og svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt og svettesekresjon, diaretendens og bronkospasme, samt av og til symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Mageknip, diare og kvalme er de vanligste subjektive og doseavhengige bivirkningene. Ved kolinerg krise (svært sjelden) avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofonium (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverring tyder på overdosering av antikolinesterase.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Forsiktighet ved peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.
Graviditet: Begrenset klinisk erfaring med behandling av gravide pasienter med myasthenia gravis har ikke gitt holdepunkter for fosterskade. Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise; se avsnittet Forsiktighetsregler i omtalen av Antikolinesteraser, samt bivirkninger ovenfor. Anses trygt i svangerskap.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Bivirkninger kan motvirkes ved å redusere dosen. Bivirkninger blir hos mange lettere etter noen tids bruk. Optimal dose bestemmes ut fra effekt og bivirkninger og kan variere over tid. Atropin kan være nyttig.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Pyridostigmin: 60 mg | 150 stk | C | Blå resept | 458,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Pyridostigmin: 10 mg | 250 stk | C | Blå resept | 342,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Pyridostigmin: 180 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Pyridostigmin: 10 mg | 250 stk | C | Blå resept | 342,30 |
| Tablett | Pyridostigmin: 60 mg | 150 stk | C | Blå resept | 458,30 |
- Mestinon - 2care4 ApS
- Mestinon - Orifarm AS
- Mestinon retard - Viatris
- Mestinon - Viatris AS
Edrofonium
- Revidert:
- 06.06.2025
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Nils Erik Gilhus
Antikolinesterase med meget kortvarig effekt.
Metabolismeveier er ikke klarlagt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 2 timer.
Diagnostikum. Er sjelden nødvendig, brukes lite.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Myasthenia gravis. Antidot til kurare. Tarm og urinblæreatoni.
Spesialistoppgave. 9 mg injiseres langsomt etter en prøvedose på 1 mg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kort virketid.
Klinikk og behandling: Som for Antikolinesteraser:
Felles for Antikolinesteraser:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Økt risiko ved alvorlig underliggende hjerte- eller lungesykdom.
Klinikk for gruppen: Kolinerge fenomener er hovedproblemet. Kvalme, brekninger og diare er vanlig. Bradykardi. Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvette, ansiktsrødme, muskelsvakhet, hypotensjon, hypotermi, miose og dobbeltsyn.
Ved alvorlig forgiftning: Uttalt bradykardi, bronkospasme, dyspné, uttalt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, arytmier, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalt kolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Økt aktivitet i glatt muskulatur med magesmerter, diare og hyperaktiv blære. Økt spyttsekresjon og svette. Bradykardi. Blodtrykksfall. Bronkospasme. Miose. Økende dose gir økt spytt og svettesekresjon, diaretendens og bronkospasme, samt av og til symptomer fra sentralnervesystemet i form av angst og rastløshet (kolinerg krise). Mageknip, diare og kvalme er de vanligste subjektive og doseavhengige bivirkningene. Ved kolinerg krise (svært sjelden) avtar muskelkraften raskt. Bedring av muskelstyrken ved intravenøs edrofonium (kortvirkende antikolinesterase) tyder på underdosert myasteni, forverring tyder på overdosering av antikolinesterase.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Mekanisk ileus og urinveisobstruksjon. Forsiktighet ved peritonitt, parkinsonisme, epilepsi, bradykardi og hypotensjon.
Graviditet: Begrenset klinisk bruk har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter. Amming: Edrofonium er ionisert ved fysiologisk pH. Overgang til morsmelk antas derfor å være minimal.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Obstruktiv lungelidelse. Overdosering kan gi kolinerg krise; se avsnittet Forsiktighetsregler i omtalen av Antikolinesteraser, samt bivirkninger ovenfor. Anses trygt i svangerskap.
Felles for Primært perifert-virkende antikolinesteraser:
Bivirkninger kan motvirkes ved å redusere dosen. Bivirkninger blir hos mange lettere etter noen tids bruk. Optimal dose bestemmes ut fra effekt og bivirkninger og kan variere over tid. Atropin kan være nyttig.
Midler ved nevromuskulære og andre motoriske forstyrrelser
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Tetrabenazin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Et syntetisk derivat av benzylisoquinolin som forårsaker deplesjon av dopamin og andre monoaminer i sentralnervesystemet. Effekten av tetrabenazin på aminer antas forklare de kliniske effektene i hjernen. Dopamindeplesjon fører til hypokinesi som igjen fører til en reduksjon av alvorlighetsgraden av chorea.
Absorberes raskt og fullstendig etter peroral administrasjon. Halveringstid 1,9 timer. Lav og uregelmessig biotilgjengelighet (4,9 –6 %). Omfattende førstepassasje matabolisme. Viktige metabolitter er alfa-HTBZ og beta-HTBZ dannet ved reduksjon hovedsakelig via CYP2D6. CYP2D6-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av disse metabolittene. Eliminasjon hovedsakelig via urin.
Hyperkinetiske motoriske forstyrrelser ved Huntingtons chorea.
Moderat til alvorlig invalidiserende og/eller sosialt sjenerende tardiv dyskinesi dersom:
- tilstanden vedvarer til tross for seponering av antipsykotisk behandling
- seponering av antipsykotiske legemidler ikke er et alternativ
- tilstanden vedvarer til tross for dosereduksjon av antipsykotiske legemidler
- tilstanden vedvarer til tross for bytte til atypiske antipsykotiske legemidler
Huntingtons chorea: Individuell dosering. Anbefalt startdose 12,5 mg 1–3 ganger daglig. Kan økes hver 3. eller 4. dag inntil optimal effekt eller til symptomer på intoleranse (sedasjon, parkinsonisme, depresjon). Maksimal døgndose 200 mg. Hvis ikke forbedring i løpet av 7 dager med maksimal dose, er det ikke sannsynlig at legemidlet vil gi noen fordeler.
Tardiv dyskinesi: Anbefalt startdose 12,5 mg daglig med påfølgende titrering i hht. respons. Hos pasienter med lett og moderat nedsatt leverfunksjon anbefales halve startdosen og en langsommere opptitrering.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. CNS-depresjon, ekstrapyramidale effekter, hypotensjon og malignt nevroleptikasyndrom er rapportert.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Vanligste bivirkninger er depresjon, angst, insomni, forvirring, somnolens, Parkinson-lignende syndrom, hypotensjon, dysfagi, kvalme, oppkast, diaré og forstoppelse.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger mangler.
Doseringskravene kan påvirkes av pasientens evne til å metabolisere via CYP2D6 og samtidig bruk av sterke CYP2D6-hemmere. Kan forårsake ekstrapyramidale symptomer og forårsake tardiv dyskinesi. Kan indusere parkinsonisme og forverre symptomer på Parkinsons sykdom. Forårsaker en liten økning i det korrigerte QT-intervallet. Kan forårsake depresjon og forverre eksisterende depresjon. Kan indusere postural hypotensjon. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.
- samtidig bruk av reserpin
- samtidig bruk av monoaminooksydasehemmere (MAO-hemmere)
- akinetisk-rigid-syndrom (parkinsonisme)
- ubehandlet/utilstrekkelig behandlet depresjon og aktivt suicidale
- amming
- feokromocytom
- prolaktinavhengige tumorer (f.eks. hypofyse- eller brystkreft)
Kan påvirke evnen til kjøring av motorkjøretøyer og betjening av farlige maskiner.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tetrabenazin: 25 mg | 112 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tetrabenazin: 25 mg | 112 stk | C | H-resept | 1 296,10 |
- Nitoman - MediLink A/S
- Tetmodis - Walter Ritter GmbH + Co. KG
Botulinumtoksin
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
For bruk mot migrene: Botulinumtoksin (migrene)
Hemmer frigjøringen av acetylkolin fra nervefiberteminalen ved den motoriske endeplaten (kjemisk denervering av skjelettmuskelfibre). Injiseres i de affiserte musklene og gir en lokal lammelse. Effekten kommer først etter noen dager til uker og avtar deretter igjen, antakelig fordi det dannes nye nevromuskulære forbindelser. Etter ca. 3 måneder må som regel behandlingen gjentas. Botulinumtoksin type A og type B har jevnførbare effekter på nevromuskulær transmisjon, men det foreligger ulike angivelser for preparatstyrke. Man antar at det ikke eksisterer kryssreaksjoner fra ulike typer av botulinumtoksin. Etter intradermal injeksjon der eksokrine svettekjertler er målet, varer effekten gjennomsnittlig 7,5 måneder.
Etter intramuskulær tilførsel skjer en langsom diffusjon fra innstikkstedet. Metaboliseres raskt, trolig av proteaser. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 10 timer.
Symptomatisk lindring av spasmer i øyelokk, halvsidige ansiktspasmer, samt til reduksjon av symptomer på spasmodisk torticollis. Aksillær hyperhidrose (Botox, Dysport). Urininkontinens hos voksne med nevrogen overaktivitet i detrusor som følge av nevrogen blære grunnet ryggmargsskade eller multippel sklerose. Migrene (Botox): Symptomlindring hos voksne som oppfyller kriteriene for kronisk migrene hos pasienter som har respondert utilfredsstillende eller er intolerante overfor profylaktisk behandling av migrenen. Botulinumtosin type B (NeuroBloc) skal kun brukes til behandling av torticollis hos voksne.
Generelt: Intramuskulær injeksjon. Riktig injeksjonsteknikk og bruk av minste effektive dose er viktig. Skal bare gis av spesialist som har erfaring med behandling av cervikal dystoni og med bruk av botulinumtoksiner.
Migrene: 155–195 E injiseres på 31–39 steder i sju muskler på hver side i nakke- og hoderegionen. Behandlingen gjentas hver 12. uke.
Aksillær hyperhidrose: Intradermal injeksjon av 50 enheter (Botox) eller 100 enheter (Dysport) per aksille.
Lokale muskellammelser. Irritasjon på injeksjonsstedet. Tåreflod og ekkymose. Ptose. Dysfagi. Mindre vanlig er kvalme, døsighet og hodepine. Sjeldne tilfeller av glaukom er rapportert. Botulinumtoksin type B gir oftere munntørrhet. Pustevansker, kvelningsfornemmelser og nye eller forverrede svelgevansker er rapportert for botulinumtoksin type B pga. toksinspredning.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Symptomer ved injeksjon utvikles over tid. Bulbære fenomener med hengende øyelokk (ptose), dobbeltsyn, svelge- og taleproblemer er typisk. I alvorlige tilfeller mer uttalt muskelsvakhet/-lammelse og i verste fall respirasjonssvikt.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (sjeldent aktuelt). Symptomatisk behandling. Vurder botulinumantitoksin (fra hesteserum) i alvorlige tilfeller.
Graviditet: Opplysninger om bruk under graviditet mangler. Amming: Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av brysternærte barn.
Botulinumtoksin skal ikke brukes sammen med aminoglykosider. Tetrasykliner, polymyksin og ikke‑depolariserende nevromuskulære blokkere må brukes med varsomhet. Botulinumtoksin er et biologisk produkt. Det er derfor risiko for anafylaktiske reaksjoner selv om det til nå ikke er rapportert. Injeksjon av botulinumtoksin i orbicularismuskulaturen reduserer blunkingen med risiko for uttørring av hornhinnen som følge.
Myasthenia gravis
Kontakt lege umiddelbart hvis pustevansker, kvelningsfornemmelser eller nye eller forverrede svelgevansker.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E/1 ml | 2 x 0.625 ml | C | 2 382,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 125 E | 2 x 125 E | C | 2 237,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 035,40 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 50 E | 50 E | C | 1 300,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 10 x 100 E | C | 23 560,40 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 388,70 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 10 x 200 E | C | 47 419,40 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 200 E | C | 4 774,60 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 3 x 200 E | C | 14 251,20 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 50 E | 50 E | C | 1 531,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 388,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 500 E | 2 x 500 E | C | 5 528,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 300 E | 300 E | C | 1 770,- | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 500 E | 2 x 500 E | C | 5 528,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 50 E | 1 stk | C | 1 150,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type B: 10000 E/2 ml | 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E/1 ml | 10 x 1.5 ml | C | 12 970,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | 50 E | C | 1 316,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 369,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 200 E | C | 4 579,10 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 200 E | 6 x 200 E | C | 27 293,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 100 E | 100 E | C | 2 369,10 | |
| Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning | Botulinumtoksin type A: 50 E | 50 E | C | 1 224,80 |
- Alluzience - Ipsen Pharma
- Azzalure - Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB
- Bocouture - Merz Pharmaceuticals GmbH
- Botox - AbbVie AS
- Botox - Orifarm AS
- Dysport - 2care4 ApS
- Dysport - Institut Produits Synthèse (IPSEN) AB
- Letybo - Croma-Pharma GmbH
- Myobloc - Solstice
- Relfydess - Ipsen Pharma
- Vistabel - AbbVie AS
- Xeomin - Abacus Medicine A/S
- Xeomin - Merz Pharmaceuticals GmbH
- Xeomin - Merz Pharmaceuticals GmbH, Frankfurt, Tyskland
Tiaprid
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Se også Antipsykotika
Selektiv dopamin D2-reseptorantagonist med mange av de samme egenskapene som antipsykotika.
Biotilgjengeligheten er ca. 75 % ved peroral tilførsel. Absorpsjonen øker noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres kun i liten grad ved oksidering og deetylering. Metabolitters aktivitet er ikke klarlagt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 70–75 % umetabolisert. Halveringstiden er 2–6 timer.
Huntingtons chorea.
100–400 mg × 3. Dosen reduseres ved nedsatt nyrefunksjon. (NB! Eldre.) Ved kreatin clearance:
- < 10 ml/minutt: 25 % av normaldose
- 11–60 ml/minutt: 50 %
- 61–90 ml/minutt: 75 %
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Amisulprid.
Mange av de samme bivirkningene som antipsykotika. Sedasjon, ekstrapyramidale symptomer, dyskinesier både tidlige og tardive, risiko for malignt antipsykotikasyndrom og senket krampeterskel. Postural hypotensjon, hyperprolaktinemi, gynekomasti, galaktoré, amenoré, seksuell dysfunksjon og vektøkning. Tiaprid kan redusere aktpågivenheten.
Graviditet: Klinisk erfaring mangler. Se Antipsykotika . Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Antipsykotika.
Felles for Antipsykotika:
Graviditet: Generelt er det ingen sikre holdepunkter for strukturelle misdannelser under svangerskap. Muligheten for at langvarig eksponering kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne og mentale funksjoner kan ikke utelukkes. Det er ikke holdepunkter for at spesifikke medikamenter er tryggere enn andre. Ved bruk av antipsykotika med metabolske bivirkninger øker risikoen for svangerskapsdiabetes. Ekstrapyramidale symptomer kan forekomme hos nyfødte ved behandling med høye doser første generasjons antipsykotika i siste trimester.
Amming: Risiko for påvirkning av barnet ved amming er trolig liten ved terapeutiske doser. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes. Kan øke melkeproduksjonen ved å øke prolaktinnivået. Se også de enkelte substansene.
Eldre pasienter. Kardiovaskulære sykdommer. Nyresvikt. Parkinsonpasienter. Potensielt trafikkfarlig.
Feokromocytom.
Baklofen
- Revidert:
- 01.09.2020
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Jan Olav Aasly
Spasmolytikum, sentralt virkende. Kjemisk likhet med gammaaminosmørsyre (GABA), en hemmende transmitter i sentralnervesystemet. Hemmer overføringen av mono‑ og polysynaptiske reflekser. Ved nevrologiske sykdommer med økt muskelspenning kan baklofen i mange tilfeller ha en positiv effekt mot spastisitet, særlig ved spinale lesjoner. Ved å redusere spastisiteten i bekkenbunnens muskulatur kan samspillet mellom blæredetrusor (glatt muskulatur) og den tverrstripete lukkemuskel bedres og dyssynergi ved vannlating kan unngås.
Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres kun i liten grad i leveren ved deaminering. Inaktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, inntil 85 % umetabolisert. Halveringstiden er 3–7 timer.
Spastisitet med sentralnervøs årsak.
Peroralt: Initialdose 5 mg × 3. Gradvis opptrapping over uker for å unngå søvnighet til 30–75 mg daglig under hensyn til effekt og bivirkninger.
Intratekalt: Se spesiallitteratur.
Vanligst er tretthet. Blodtrykksfall og svimmelhet. Depresjon, eufori, forvirringstilstander og hallusinasjoner forekommer. Risikoen for epileptiske anfall øker. Noen ganger svekkes muskelkraften i friske muskler. Respirasjonsdepresjon. Kvalme, diaré, obstipasjon. Leveraffeksjon.
Toksisitet: Barn: < 10 mg forventes ingen eller lette symptomer. 75 mg til 10-åring ga moderat og 120 mg til 2-åring ga alvorlig forgiftning.
Voksne: 100–200 mg ga moderat, 300–450 mg ga alvorlig og 500 mg og 1500 mg ga meget alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning forvirring, lett CNS-depresjon, muskulær hypotoni og hyporefleksjon. Hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning bradykardi, koma, kramper, respirasjonsdepresjon, apné, AV-blokk, supraventrikulær takykardi, SVES, VES, hypotensjon og hypotermi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG, respirasjon, bevissthet og temperatur. Gi atropin forsøksvis ved bradykardi. Ved behov kontakt Giftinformasjonen for øvrig behandlingsstrategi.
Graviditet: Opplysninger vedrørende graviditet mangler. Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Begrenset klinisk erfaring tilsier at baklofen kan brukes av ammende.
Svekket respirasjonsmuskulatur. Ulcussykdom, cerebrovaskulær sykdom, lunge-, lever- og nyreinsuffisiens. Epilepsi. Blodtrykkspasienter. Eldre pasienter. Gradvis seponering i løpet av 1–2 uker.
Alvorlige psykiatriske lidelser. Diabetes mellitus.
Leverfunksjon. Diabetes mellitus. Refraktæritet.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Bør tas til måltidene, søvnighet, trafikkfare.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Baklofen: 0.5 mg/1 ml | 20 ml | C | 1 353,70 | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Baklofen: 2 mg/1 ml | 20 ml | C | 5 306,10 | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Baklofen: 2 mg/1 ml | 5 ml | C | 1 158,30 | |
| Infusjonsvæske, oppløsning | Baklofen: 2 mg/1 ml | 5 x 5 ml | C | 6 623,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Baklofen: 10 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Baklofen: 10 mg | 50 x 1 stk | C | Blå resept | 87,50 |
| Tablett | Baklofen: 25 mg | 50 x 1 stk | C | Blå resept | 187,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning | Baklofen: 2 mg/1 ml | 5 ml | C | 1 478,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Baklofen: 5 mg/5 ml | 300 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Baklofen: 1 mg/1 ml | 300 ml | C | - | |
| Mikstur, oppløsning | Baklofen: 5 mg/5 ml | 300 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Baklofen: 10 mg | 50 stk | C | Blå resept | 87,50 |
| Tablett | Baklofen: 25 mg | 50 stk | C | Blå resept | 187,50 |
- Baclofen Sintetica - Sintetica GmbH
- Baclofen-neuraxpharm - Neuraxpharm
- Baklofen Viatris - Viatris Limited
- Lionova - Alternova
- Lioresal Liquid - Ciba
- Lioresal - Novartis
- Lioresal - Novartis Norge (2)
Midler ved demyeliniserende sykdom
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 16.03.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Se også Interferoner og Glatirameracetat
Multippel sklerose (MS) - fullstendig metodevurdering: Legemidler til bruk ved multippel sklerose (MS)
Monoklonale antistoffer ved demyeliniserende sykdom
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Alemtuzumab
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Se også Immunmodulerende immunglobuliner
Humanisert monoklonalt antistoff, spesifikt for cellemembranproteinet CD52 som primært uttrykkes på overflaten av normale og maligne B- og T-lymfocytter i perifert blod, men også på monocytter/makrofager og thymocytter. Alemtuzumab medierer lytisk destruksjon av lymfocytter med CD52 på overflaten.
Doseavhengig farmakokinetikk. Halveringstiden er tofasisk: Initialt 8 timer, deretter terminalt 6 dager.
MabCamph: Behandling av kronisk lymfatisk levkemi, hvor behandling med alkylerende midler ikke har ført til hel eller delvis respons, eller hvor kun kortvarig remisjon (mindre enn 6 måneder) er indusert ved behandling med fludarabinfosfat. Lemtrada: Relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS) hos voksne pasienter med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn.
Grunnet meldinger om alvorlige bivirkninger er det per april 2019 igangsatt en ny vurdering av nytte- risiko for bruk av Lemtrada ved MS, og behandling av nye pasienter skal kun igangsettes hos voksne pasienter med høyaktiv RRMS som ikke har hatt tilstrekkelig effekt på et annet preparat, eller hos voksne pasienter med svært aktiv RRMS der annen behandling er uegnet.
Se spesiallitteratur. Lemtrada: Anbefalt dose er 12 mg/dag som intravenøs infusjon i to behandlingssekvenser med 12 måneders pause.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.
Felles for Selektive immunsuppressiver:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Se spesiallitteratur.
Per april 2019 er det igangsatt gjennomgang av nytte/risikobalansen av Lemtrada for multippel sklerose. Bakgrunnen er meldinger om nye bivirkninger inkludert dødsfall, alvorlige kardiovaskulære hendelser, autoimmun hepatitt og hemofagocytisk lymfohistiocytose.
Graviditet: Kontraindisert i svangerskap. Kan forårsake lymfocyttdeplesjon i fosteret. Amming: Tilbakeholdenhet anbefales pga. mulig immunsuppressiv effekt hos barnet.
HIV-infeksjon
Prevensjon under og i 4 måneder etter behandling.
Alemtuzumab (Lemtrada): Første- og andrelinjebehandling av multippel sklerose (MS)
Natalizumab
- Revidert:
- 24.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Se også SPC.
Rekombinant humanisert anti-α4-integrin-antistoff som bindes til adhesjonsmolekyler på levkocytter og blokkerer molekylære interaksjoner med endotelceller i karveggen. Forhindrer dermed transmigrasjon av mononukleære levkocytter over blod-hjerne-barrieren og reduserer inflammasjonsaktiviteten i hjernen ved multippel sklerose (MS).
Halveringstid ca. 16 dager.
Sykdomsmodifiserende monoterapi for svært aktiv multippel sklerose (MS) med remitterende sykdomsforløp (RRMS) og høy sykdomsaktivitet til tross for behandling med interferon beta, eller pasienter med raskt utviklende alvorlig RRMS.
Se spesiallitteratur.
Opplæringsmateriell: Det foreligger et opplæringsmateriell alle leger som skal forskrive Tysabri må forsikre seg om at de kjenner til: ”Informasjon til legen og retningslinjer for håndtering”. Dette inneholder omfattende informasjon om diagnostisering, risikoklassifisering og behandling av PML. Materiellet er i ferd med å oppdateres med beregningen av PML-risiko i de ulike pasientundergruppene. Skjemaene for igangsetting av behandlingen og fortsatt behandling samt pasientkortet oppdateres også, og det kommer i tillegg et skjema som skal brukes ved seponering av behandlingen. Det nye materiellet distribueres av legemiddelprodusenten Biogen når det er ferdigstilt. (Legemiddelverket mars 2016)
Felles for Selektive immunsuppressiver:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler og bruk frarådes. Amming: Opplysning om overgang til morsmelk mangler. Se info om Immunsuppressive midler i kapitlet Amming og legemidler.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om tiltak for å minimere risikoen for PML.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Natalizumab (Tysabri): Andrelinjebehandling av multippel sklerose (MS)
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Natalizumab: 300 mg | 15 ml | C | 15 973,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Natalizumab: 150 mg/1 sprøyte | 2 x 1 ml | C | H-resept | 18 565,80 |
- Tyruko - Sandoz GmbH
- Tysabri - Biogen Netherlands B.V.
Okrelizumab
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Se også Immunmodulerende immunglobuliner
Rekombinant humanisert anti-CD20 monoklonalt antistoff. Virkningsmekanisme: Bindes selektivt til CD20‑uttrykkende B‑celler. Nøyaktige mekanismer er ikke klarlagt, men immunmodulering ved å redusere antall/funksjon av CD20‑uttrykkende B‑celler antas å være involvert. Depleterer selektivt CD20‑uttrykkende B‑celler via antistoffavhengig cellulær fagocytose, antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet, komplementavhengig cytotoksisitet og apoptose.
Halveringstid: Konstant clearance: 0,17 liter/dag, med initiell tidsavhengig clearance på 0,0489 liter/dag som synker med t1/2 på 33 uker. Terminal t1/2 er 26 dager. Metabolisme: Fjernes hovedsakelig ved katabolisme.
Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. Etter fortynning: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, og deretter 8 timer i romtemperatur, med mindre fortynningen er utført under aseptiske forhold. Hvis infusjonen ikke kan gjennomføres samme dag, skal gjenværende oppløsning kastes.
Behandling av voksne med relapserende former for multippel sklerose (RMS), med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn. Behandling av voksne med tidlig primær progressiv multippel sklerose (PPMS) mht. sykdomsvarighet og grad av funksjonssvikt, og bildediagnostiske funn som er karakteristiske for inflammatorisk aktivitet.
Preparatnavn og batchnummer skal registreres i pasientjournalen. Behandling bør initieres og overvåkes av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av nevrologiske tilstander. Egnet medisinsk utstyr for håndtering av alvorlige reaksjoner, f.eks. infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR), skal være tilgjengelig. Premedisinering mot IRR: Premedisinering med følgende legemidler skal gis før hver enkelt okrelizumabinfusjon: 100 mg metylprednisolon (eller tilsv.) i.v. ca. 30 minutter før og antihistamin ca. 30‑60 minutter før. Premedisinering med antipyretikum (f.eks. paracetamol) ca. 30‑60 minutter før hver okrelizumabinfusjon kan vurderes i tillegg. Innledende dose: 600 mg gis som 2 separate i.v. infusjoner, først 300 mg, deretter 300 mg etter 2 uker. Infusjonshastighet: 30 ml/time i 30 minutter, økes med 30 ml/time hvert 30. minutt til maks. 180 ml/time. Infusjonsvarighet ca. 2,5 timer. Påfølgende doser: Enkeltstående i.v. infusjoner på 600 mg hver 6. måned. 1. dose på 600 mg skal gis 6 måneder etter 1. infusjon av innledende dose. Infusjonshastighet: 40 ml/time i 30 minutter, økes med 40 ml/time hvert 30. minutt til maks. 200 ml/time. Infusjonsvarighet ca. 3,5 timer. Doseringsintervall minimum 5 måneder. Justering av infusjon ved IRR: Ved tegn til livstruende eller invalidiserende IRR, som akutt overfølsomhet eller akutt respiratorisk distress-syndrom, avbrytes infusjonen umiddelbart og nødvendig behandling gis. I slike tilfeller skal okrelizumab seponeres permanent. Ved alvorlig IRR (som dyspné) eller symptomer som er sammensatt av rødme, feber og smerte i halsen, avbrytes infusjonen umiddelbart og symptomatisk behandling gis. Infusjonen skal kun gjenopptas når disse symptomene ikke lenger er til stede, og innledende infusjonshastighet skal tilsvare halvparten av hastigheten da reaksjonen oppsto. Infusjonsjustering er ikke nødvendig ved påfølgende nye doseringer, med mindre IRR oppstår. Ved lett til moderat IRR (som hodepine), skal infusjonshastigheten reduseres til halvparten av hastigheten da reaksjonen oppsto. Redusert hastighet opprettholdes i ≥30 minutter. Tolereres dette kan hastigheten økes iht. initial hastighet. Infusjonsjustering er ikke nødvendig ved påfølgende nye doseringer, med mindre IRR oppstår. Doseendringer: Dosereduksjon anbefales ikke. Glemt dose: Utelatt infusjon skal gis så raskt som mulig, ikke vent til neste planlagte dose. Behandlingsintervallet på 6 måneder (minimum 5 måneder) bør opprettholdes mellom dosene. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt ikke undersøkt. Doseendring forventes ikke å være nødvendig. Ingen erfaring ved moderat til alvorlig nedsatt lever-/nyrefunksjon. Barn og ungdom 0-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler. Tilberedning/Håndtering: Skal fortynnes før bruk. Fortynnes i en infusjonspose med 9 mg/ml (0,9%) natriumklorid, til ca. 1,2 mg/ml (300 mg/250 ml eller 600 mg/500 ml). Infusjonssett med 0,2 eller 0,22 µm in‑line-filter benyttes. Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon. Administrering: Oppløsningen skal være romtemperert. I.v. infusjon via en separat slange. Skal ikke gis som støtdose/bolus.
Samlet sikkerhetsprofil er basert på data fra pivotale kliniske studier av MS (RMS og PPMS). Viktigst og hyppigst rapportert er IRR og infeksjoner. Økt forekomst av alvorlige infeksjoner mellom år 2 og 3, men ikke i etterfølgende år. Reduksjon av lymfocytter er i hovedsak grad 1 og 2. Ca. 1% har lymfopeni grad 3. Økt forekomst av alvorlige infeksjoner under redusert lymfocyttnivå. Reduksjonen av nøytrofile er hovedsakelig forbigående og av alvorlighetsgrad 1 og 2. Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon, nasofaryngitt, influensa. Undersøkelser: Redusert IgM i blod. Øvrige: Infusjonsrelaterte reaksjoner (innen 24 timer etter infusjon), inkl. pruritus, utslett, urticaria, erytem, rødme, hypotensjon, pyreksi, fatigue, hodepine, svimmelhet, halsirritasjon, orofaryngeal smerte, dyspné, faryngealt/laryngealt ødem, kvalme, takykardi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Infeksiøse: Sinusitt, bronkitt, oral herpes, gastroenteritt, luftveisinfeksjon, virusinfeksjon, herpes zoster, konjunktivitt, cellulitt. Herpesinfeksjonene er primært lette til moderate. Luftveier: Hoste, katarr. Undersøkelser: Redusert IgG i blod.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: To injeksjoner av 1000 mg med to ukers mellomrom har vært tolerert terapeutisk.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04AA36.
Ingen interaksjonsstudier er utført. Ingen legemiddelinteraksjoner forventes via CYP450-enzymer, andre metaboliserende enzymer eller transportører. Etter 2 års behandling var andelen pasienter med positive antistofftiter mot S. pneumoniae, kusma, rubella og varicella tilsvarende andelen ved baseline. Andre immunsuppressiver bør ikke brukes samtidig med okrelizumab, med unntak av kortikosteroider til kortvarig behandling (3-5 dager) ved atakker.
Se omfattende omtale i SPC.
Pågående aktiv infeksjon. Alvorlig immunkompromitterte pasienter. Kjente aktive maligniteter.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. En må regne med placentapassasje og mulig tap av B-celler hos fosteret.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se også Monoklonale antistoffer i kapitlet Amming og legemidler.
Ocrelizumab (Ocrevus): Behandling av voksne pasienter med relapserende former for multippel sklerose (RMS) med aktiv sykdom definert ved kliniske eller billeddiagnostiske funn.Ocrelizumab (Ocrevus) - Indikasjon II: Behandling av primær progressiv multippel sklerose
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Okrelizumab: 920 mg | 23 ml | C | 143 772,40 |
- Ocrevus - Roche Registration GmbH
Ublituksimab
- Revidert:
- 13.11.2025
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Kimært monoklonalt antistoff som binder til CD20 på overflaten av pre-B-celler, modne B-celler og hukommelses-B-celler, men ikke på stamceller eller plasmaceller. Binding fører til B-celledestruksjon primært via antistoff-avhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC) og i mindre grad komplement-avhengig cytotoksisitet (CDC). Den raske og uttalte B-celle-deplesjonen reduserer immunaktiviteten ved multippel sklerose.
Lineær kinetikk i doseområdet 150–450 mg. Halveringstid ca. 22 dager. Metaboliseres via proteolyse slik som endogene IgG-antistoffer.
Relapserende former for multippel sklerose (RMS) hos voksne pasienter med aktiv sykdom definert ved kliniske eller bildediagnostiske funn.
Preparatnavn og batchnummer skal registreres i pasientjournalen.
Behandlingen skal initieres og følges opp av spesialist i nevrologi med tilgang til relevant medisinsk støtte ved f.eks. alvorlige infusjonsreaksjoner (IRR).
Premedisinering mot IRR (30–60 minutter før infusjon):
• metylprednisolon 100 mg eller deksametason 10-20 mg (eller tilsvarende)
• antihistamin (f.eks. difenhydramin)
• eventuelt antipyretikum (som paracetamol)
Dosering:
– Første infusjon: 150 mg i.v. over ca. 4 timer
– Andre infusjon (etter 2 uker): 450 mg i.v. over ca. 1 time
– Etterfølgende doser: 450 mg i.v. hver 24. uke. Første etterfølgende dose skal gis 24 uker etter første infusjon.
Doseringsintervall minimum 5 måneder.
For detaljer om tilberedning og administrasjon, se pakningsvedlegg eller SPC.
• Infusjonsrelaterte reaksjoner (pyreksi, frysninger, hodepine, kvalme, erytem, takykardi, halsirritasjon, abdominalsmerter)
• Infeksjoner i øvre og nedre luftveier, herpesvirusinfeksjoner
• Nøytropeni
Alvorlige reaksjoner (mindre vanlige): alvorlige infeksjoner (encefalitt, meningitt, meningoencefalitt), anafylaktisk reaksjon.
Samtidig bruk av andre immunsuppressive legemidler anbefales ikke, bortsett fra kortvarig kortikosteroider som attakkbehandling. Vaksinasjon med levende eller svekkede vaksiner skal unngås under behandling og til B-celleantallet er normalisert. Inaktiverte vaksiner bør gis minst 2 uker før behandlingsstart.
Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): De vanligste bivirkningene. Krever nøye overvåkning under og etter infusjon. Pasienter observeres minst én time etter de to første infusjonene. Ved alvorlig reaksjon stoppes infusjonen og gis symptomatisk behandling. Senere infusjoner krever ikke observasjon dersom de tidligere er godt tolerert.
Infeksjon: Behandling skal utsettes ved pågående infeksjon. Økt risiko for alvorlige bakterielle og virale infeksjoner.
PML (progressiv multifokal leucoencefalopati): Sjelden, men alvorlig opportunistisk JC-virusinfeksjon. Nye eller forverrede nevrologiske symptomer som kan ligne MS-attakk skal gi mistanke om PML. Ved mistanke skal behandling avbrytes og utredning (MR, spinalvæske for JC-virus) gjennomføres. Bekreftet PML krever permanent seponering.
Vaksinasjon: Levende eller svekkede vaksiner kontraindisert under behandling og inntil B-celler er normalisert. Før oppstart bør levende/svekkede vaksiner gis minst 4 uker i forveien og inaktiverte vaksiner minst 2 uker i forveien.
Sporbarhet: Batchnummer og legemiddelnavn skal dokumenteres i journal.
• Alvorlig aktiv infeksjon
• Alvorlig immunsvikt
• Kjente aktive maligniteter
Begrenset erfaring med overdosering.
Klinikk: Symptomer tilsvarende bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk. Infusjonen avbrytes umiddelbart, og pasienten observeres for IRR. Støttebehandling ved infusjonsrelaterte reaksjoner.
Graviditet: Data mangler. Ublituksimab tilhører IgG1-klassen, som krysser placentabarrieren. Bruk frarådes med mindre nytten for mor klart oppveier potensiell risiko for fosteret. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste infusjon. Hos spedbarn født av mødre behandlet under svangerskapet skal levende vaksiner utsettes til B-celler er normalisert; måling av CD19-positive B-celler anbefales.
Amming: Ukjent om legemidlet utskilles i morsmelk. Humant IgG skilles ut i morsmelk de første dagene etter fødselen, men nivåene avtar raskt deretter. Kan brukes dersom klinisk nødvendig etter denne perioden.
• Fullstendig blodtelling og immunglobuliner før oppstart og regelmessig under behandling
• Screening for hepatitt B før behandlingsstart. Pasienter med tidligere hepatitt B eller positiv serologi (anti-HBc + og/eller HBsAg +) bør vurderes i samråd med leverspesialist og følges tett under behandling for å forebygge reaktivering
• Screening for HIV, VZV og tuberkulose før oppstart. Pasienter uten antistoffer mot varicella bør vaksineres før oppstart
• Klinisk overvåkning for infeksjoner
–Mulighet for infusjonsreaksjoner under eller etter infusjon; infusjonsreaksjoner kan forekomme opptil 24 timer etter infusjon
– Viktighet av hurtig legekontakt ved tegn på infeksjon (feber, hoste, herpesutbrudd)
– For fertile kvinner: Behov for effektiv prevensjon under behandling og i 4 måneder etter siste dose
– Vaksinasjon med levende vaksiner skal unngås inntil B-celleantallet er normalisert
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Ublituksimab: 150 mg | 1 x 6 ml | C | 50 324,10 |
- Briumvi - Neuraxpharm Pharmaceuticals, S.L.
Andre midler ved demyeliniserende sykdom
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Dimetylfumarat
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Dimetylfumarats terapeutiske effekt ved MS er ikke fullstendig klarlagt. Studier indikerer en aktivering av transkripsjonsveien via Nrf2 (erytroid transkripsjonsfaktor 2). Har også vist antiinflammatoriske og immunmodulerende egenskaper.
Dimetylfumarat gitt peroralt hydrolyseres raskt til primærmetabolitten monometylfumarat som også er aktiv. Videre metabolisme skjer gjennom trikarboksylsyresyklusen, uten medvirkning fra CYP450-systemet. Viktigste eliminasjon er via ekspirasjon av CO2.
Relapserende-remitterende (attakkvis) multippel sklerose (MS) hos voksne. Systemisk behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne.
Multippel sklerose: Behandling bør initieres under tilsyn av lege med erfaring i behandling av MS. Startdose er 120 mg to ganger daglig (Tecfidera). Etter 7 dager økes dosen til anbefalt dose 240 mg to ganger daglig. Bør tas sammen med mat av hensyn til bivirkninger. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Det er ingen relevant bruk av dimetylfumarat hos barn < 10 år som har MS. Plakkpsoriasis: Startdose 30 mg (Skilarence) hver kveld i en uke, med gradvis opptrappping over 9 uker, se preparatomtale / SPC. Maksimal daglig dose er 720 mg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forventer forsterkning av bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Flushing og gastrointestinale bivirkninger er vanlig. PML (progressiv multifokal leucoencefalopati) er rapportert.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Opplysninger mangler.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om risikoen for PML.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om nye tiltak for å minimere risikoen for PML.
Dimetylfumarat kan redusere lymfocyttall. Før oppstart av behandling bør en nylig fullstendig blodcelletelling (innen 6 måneder) være tilgjengelig. Nye blodcelletellinger inkludert lymfocytter gjøres hver 3. måned under behandling. Før oppstart av behandling bør det foreligge en referanse-MRI som ikke er eldre enn 3 måneder. Endringer i nyre- og leverfunksjon er observert. Vurdering av nyre- og leverfunksjon anbefales før behandlingsstart, etter 3 og 6 måneder, deretter hver 6. – 12. måned. Regelmessig testing av JC-virus-antistofftiter bør vurderes.
Behov for egnet prevensjon. Risiko for PML og relevante symptomer.
Dimetylfumarat (Tecfidera): Behandling av multippel sklerose (MS)
Dimetylfumarat (LAS - 41008): II Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterotablett | Dimetylfumarat: 120 mg | 180 stk | C | H-resept | 5 050,50 |
| Enterotablett | Dimetylfumarat: 120 mg | 90 stk | C | H-resept | 2 543,40 |
| Enterotablett | Dimetylfumarat: 30 mg | 42 stk | C | H-resept | 1 206,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterokapsel, hard | Dimetylfumarat: 240 mg | 56 stk | C | H-resept | 12 116,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterokapsel, hard | Dimetylfumarat: 120 mg | 14 stk | C | H-resept | 1 681,60 |
| Enterokapsel, hard | Dimetylfumarat: 240 mg | 56 stk | C | H-resept | 12 116,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterokapsel, hard | Dimetylfumarat: 120 mg | 14 stk | C | H-resept | 1 681,60 |
| Enterokapsel, hard | Dimetylfumarat: 240 mg | 56 stk | C | H-resept | 12 116,- |
- Skilarence - Almirall, S.A.
- Tecfidera - Abacus Medicine A/S
- Tecfidera - Biogen Netherlands B.V.
- Tecfidera - Orifarm AS
Diroksimel
- Revidert:
- 28.08.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Antiinflammatoriske og immunmodulerende egenskaper. Dels ukjent mekanisme. Virker ved den aktive metabolitten monometylfumarat, som antas å aktivere Nrf2 (nuclear factor erythroid 2-related factor 2); en transkripsjonsfaktor som oppreguleres ved oksidativt stress.
Monometylfumarat reduserer immuncelleaktivering og påfølgende frigjøring av proinflammatoriske cytokiner etter inflammatoriske stimuli. Påvirker også lymfocyttfenotyper, via nedregulering av proinflammatoriske cytokinprofiler (TH1, TH17), i retning antiinflammatorisk produksjon (TH2).
Absorberes godt etter peroral administrasjon, og omdannes raskt og tilnærmet fullstendig av esteraser ved presystemisk hydrolyse; primært til den aktive metabolitten monometylfumarat og den viktigste inaktive metabolitten HES. Monometylfumarat elimineres hovedsakelig som CO2 via respirasjon (ca 60 %), sekundært via renal og fekal eliminasjonsvei (hhv. 15,5 % og 0,9 % av dosen), HES elimineres hovedsakelig via urin. t½ for monometylfumarat er ca. 1 time.
Behandling av voksne med relapserende-remitterende (attakkvis) MS.
Behandling bør igangsettes under tilsyn av en lege med erfaring i behandling av multippel sklerose. Startdose: 231 mg x 2 i 7 dager. Deretter økes det til vedlikeholdsdose på 462 mg x 2.
Dersom flushing og gastrointestinale bivirkninger oppstår, kan plagene reduseres ved midlertidig dosereduksjon til 231 mg x 2; anbefalt dose på 462 mg x 2 bør da gjenopptas innen én måned. Inntak sammen med mat kan også redusere disse bivirkningene.
Enterodrasjeringen forhindrer tarmirritasjon, og kapslene skal derfor svelges hele.
Symptomer tilsvarende bivirkningsprofilen. Behandling: Symtomatisk støttebehandling på klinisk indikasjon.
Flushing og gastrointestinale plager som diaré, kvalme, abdominalsmerter og smerter i øvre abdomen kan være betydelige, spesielt ved behandlingsstart. Kan reduseres ved samtidig matinntak.
Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), herpes zoster, anafylaksi, legemiddelindusert leverskade, og alvorlige immunreaksjoner som angioødem.
Lymfopeni, leukopeni, forhøyede leververdier, og ketoner eller albumin i urinen krever overvåking og kan gi grunnlag for dosejustering eller seponering.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyrestudier indikerer mulig reproduksjonstoksisitet, og preparatet frarådes under graviditet og hos fertile kvinner uten prevensjon. Brukes kun om strengt nødvendig, og etter grundig nytte-/risikovurdering. Amming: Opplysninger mangler. Eksponering av diebarnet kan ikke utelukkes, med medfølgende mulig risiko. En beslutning om eventuell ammeslutt eller å avstå fra behandling bør tas basert på en nytte-risikovurdering.
Det er rapportert tilfeller av PML ved bruk av dimetylfumarat og andre legemidler som inneholder fumarater ved lymfopeni (lymfocyttall under nedre grense for normalområdet (LLN)). Langvarig moderat til alvorlig lymfopeni ser ut til å øke risikoen for PML ved bruk av dimetylfumarat, men risikoen kan ikke utelukkes hos pasienter med mild lymfopeni. Risikoen for PML ved lymfopeni kan økes ved langvarig behandling, kraftig reduksjon i CD4-positive og CD8-positive T-celler, og tidligere immunsuppressiv eller immunmodulerende behandling.
Ved første tegn eller symptomer på PML skal behandling avbrytes til det er utredet. Symptomene kan likne på MS-attakker.
Mistenkt eller bekreftet progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).
Før oppstart av behandlingen anbefales kontroll av nyrefunksjon og leverfunksjon, samt blodtelling. Behandlingen krever nøye overvåkning av nyre- og leverfunksjon, samt regelmessige blodcelletellinger for å identifisere lymfopeni, som kan øke risikoen for progressiv multifokal leukoencefalopati (PML). Behandlingen bør seponeres hos pasienter med langvarig (> 6 mnd) alvorlig lymfopeni (lymfocyttall < 0,5 × 109 /liter). Ved vedvarende (> 6 mnd) moderat redusert absolutt lymfocyttall (≥ 0,5 × 109 /liter til < 0,8 × 109 /liter) bør nytte/risiko vurderes på nytt. Pasienter bør overvåkes for infeksjoner, spesielt herpes zoster, og behandlingen bør vurderes ved alvorlige reaksjoner som anafylaksi eller Fanconis syndrom.
Pasienten bør informeres om risikoen for, og symptomene på, PML. Pasienten bør rådes til å også dele denne informasjonen med sine nærmeste, da ikke alle symptomer på PML er enkle å oppfatte for pasienten selv.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Enterokapsel, hard | Diroksimelfumarat: 231 mg | 120 stk | C | H-resept | 12 978,80 |
- Vumerity - Biogen Netherlands B.V.
Fampridin
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Kaliumkanalblokker. Reduserer lekkasjen av ioner gjennom kaliumkanalene og forlenger repolariseringen og styrker dannelsen av aksjonspotensialet i demyeliniserte aksoner og nevrologisk funksjon.
Peroralt administrert fampridin absorberes raskt fra mage- og tarmkanalen. Fampridin har smal terapeutisk indeks. Lipidløselig legemiddel som raskt krysser blod-hjerne-barrieren. Metaboliseres ved oksidasjon til 3-hydroksy-4-aminopyrin, og konjugeres videre til 3-hydroksy-4-aminopyridinsulfat. 3-hydroksyleringen katalyseres av CYP2E1. Fampridin blir hovedsakelig utskilt i nyrene. 90 % av dosen gjenfinnes i urin som opprinnelig legemiddel i løpet av 24 timer. Aktiv nyresekresjon er ca 60 %. OTC2 er transportør ansvarlig for aktiv sekresjon av fampridin. Fampridin har lineær (doseproporsjonal) farmakokinetikk med terminal halveringstid på ca. 6 timer.
Bedring av gangfunksjonen hos voksne pasienter med multippel sklerose (MS) og problemer med å gå. (EDSS 4–7).
Anbefalt dosering 10 mg x 2 med 12 timers mellomrom (en tablett morgen, en tablett kveld). Bør tas uten mat. Må svelges hele. Åpnet flaske må brukes innen 7 dager.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forvirring, svette skjelvinger, ufrivillige bevegelser, hukommelsestap, kramper, hypertensjon, forlenget QT-tid og hjertearrytmier (f.eks. ventrikulær og supraventrikulær takykardi og bradykardi).
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Registrerte bivirkninger er hovedsakelig nevrologiske og omfatter anfall, insomnia, engstelse, balanseforstyrrelser, svimmelhet, parestesi, tremor, hodepine og asteni. Epileptiske anfall er registrert.
Det er vist reproduksjonstoksiske effekter i dyreforsøk. Legemidlet bør ikke brukes ved graviditet og amming.
Kontraindisert hos pasienter med lett, moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearence < 80 ml/min), hos pasienter som tidligere har hatt epileptiske anfall eller har epilepsi, samtidig behandling med andre fampridinpreparater eller med hemmere av organisk kationtransportør 2 (OCT2), for eksempel cimetidin.
Innledende forskrivning bør begrenses til 2 ukers behandling. Kliniske fordeler skal da kunne identifiseres. Gangtester (for eksempel Timed Foot Walk – T25FW og 2-minutters gangtest) anbefales etter to uker. Dersom ingen forbedring, bør fampridin seponeres. Bør også seponeres hvis pasienten ikke rapporterer om fordeler ved behandlingen. Nyrefunksjon bør undersøkes før behandling og regelmessig under behandling hos alle pasienter, særlig eldre og pasienter med svekket nyrefunksjon. Fampridin har smal terapeutisk virkningsbredde, jfr. bivirkninger.
Moderat påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner pga. svimmelhet. Åpnet flaske må brukes innen 7 dager.
Behandling med fampridin er begrenset til forskrivning og overvåking av leger med erfaring fra behandling av MS. Fampridin øker risikoen for epileptiske anfall. Bør seponeres hos pasienter som får anfall under behandling.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Fampridin: 10 mg | 28 x 1 stk | C | H-resept | 1 070,- |
| Depottablett | Fampridin: 10 mg | 56 x 1 stk | C | H-resept | 2 000,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Fampridin: 10 mg | 28 x 1 stk | C | H-resept | 1 070,- |
| Depottablett | Fampridin: 10 mg | 56 x 1 stk | C | H-resept | 2 000,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Fampridin: 10 mg | 4 x 14 stk | C | H-resept | 2 000,80 |
| Depottablett | Fampridin: 10 mg | 4 x 14 stk | C | H-resept | - |
- Fampridine Accord - Accord Healthcare S.L.U.
- Fampridine Sandoz - Sandoz A/S
- Fampyra - Merz Therapeutics GmbH
Fingolimod
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Fingolimod er en sfingosin-1-fosfat-reseptormodulator. Metaboliseres av sfingosinkinase til aktiv metabolitt fingolimodfosfat som ved lave nanomolare konsentrasjoner bindes til SIP-reseptor 1 som finnes på lymfocytter, og krysser raskt blod-hjerne-barrieren og bindes til SIP-reseptor 1 på nerveceller i sentralnervesystemet. Som funksjonell antagonist på SIP-reseptorer på lymfocytter blokkerer fingolimodfosfat lymfocyttenes evne til å forlate lymfeknuter. Dette gir en redistribusjon i stedet for en deplesjon av lymfocytter.
Farmakologisk aktiv metabolitt ansvarlig for effekt er fingolimodfosfat. Absorpsjon av fingolimod er langsom (tmax etter 12–16 timer) og utstrakt (≥ 85 %). Steady state blodkonsentrasjon oppnås innen 1–2 måneder. Fingolimod omdannes ved reversibel stereoselektiv fosforylering til farmakologisk aktiv (S)-enantiomer av fosfatet. Eliminasjon ved oksidativ biotransformasjon hovedsakelig via CYP4F2 og deretter fettsyreliknende degradering til inaktive metabolitter. Hovedenzym involvert kan være enten CYP4F2 eller CYP3A4. Tilnærmet 81 % utskilles langsomt i urin som inaktive metabolitter.
Sykdomsmodifiserende monoterapi ved aktiv relapserende-remitterende multippel sklerose for voksne pasienter med høy sykdomsaktivitet til tross for behandling med betainterferon eller med raskt utviklende alvorlig relapserende-remitterende multippel sklerose.
Anbefalt dosering er 0,5 mg daglig. Må ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon eller alvorlig preeksisterende leverskade (Child-Pugh klasse C). Må brukes med forsiktighet hos pasienter med diabetes mellitus pga. mulig økning i risiko for makulaødem, og hos pasienter med alvorlig luftveissykdom, lungefibrose og KOLS.
Toksisitet: Voksne: 40 mg ga lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Selektive immunsuppressiver nedenfor. I tillegg er tetthet i brystet og hjertetoksisitet beskrevet.
Felles for Selektive immunsuppressiver:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Vanligste bivirkninger er hodepine, influensa, herpesinfeksjon, diaré, ryggsmerter, forhøyde leverenzymer, lymfo- og leukopeni, depresjon, tåkesyn og øyesmerter, bradykardi, hypertensjon, hoste, eksem og andre hudreaksjoner. Noen få tilfeller av hemofagocytisk syndrom (HPS) er registrert. Det er også rapportert tilfeller av basalcellekarsinom, progressiv multifokal levkoencefalopati (PML) og andre infeksjoner med opportunistiske patogener inkl. infeksjoner i sentralnervesystemet.
Kan forårsake alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, deriblant polymorfe ventrikulære artytmier. Tilfeller med dødelig utgang er rapportert.
Graviditet: Holdepunkter for teratogene effekter hos mennesker. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon i minst 2 måneder etter seponering.For ytterligere informasjon, se "Kjære Helsepersonell"-brev (september 2019).
Amming: Opplysninger mangler. Se immunsuppresive midler
Kjent immunsviktsyndrom. Økt risiko for opportunistiske infeksjoner inklusive pasienter med unormalt immunforsvar. Alvorlige aktive infeksjoner, aktive kroniske infeksjoner (hepatitt, tuberkulose). Kjente aktive maligniteter med unntak av pasienter med kutant basalcellekarsinom. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse C).
Hjerteinfarkt, ustabil angina pectoris, hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA), dekompensert hjertesvikt (krever inneliggende pasientbehandling) eller New York Heart Association (NYHA) klasse III/IV hjertesvikt i de foregående 6 månedene. Alvorlige hjertearytmier som krever antiarytmisk behandling med klasse Ia og klasse III antiarytmiske legemidler. Andregrads Mobitz type II atrioventrikulær (AV)-blokk eller tredjegrads AV-blokk eller syk sinus syndrom, hvis pasientene ikke har pacemaker. QTc-intervall ≥ 500 msek.
Graviditet. Fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Se "Kjære Helsepersonell"-brev (2019).
Graviditet skal utelukkes før oppstart av behandling, og sikker prevensjon skal brukes under behandling og i 2 måneder etter avsluttet behandling.
Før oppstart av behandling bør nylig (innen 6 måneder) hematologisk status (CBC) være tilgjengelig (transaminase og bilirubin). Periodisk vurdering av CBC ved måned 1, 3, 6 og 12 under behandling og deretter periodevis hver 6. måned er anbefalt, og i tilfeller med tegn til infeksjon inntil 2 måneder etter seponering.
Alle pasienter bør overvåkes for tegn på og symptomer på hjerterytmeforstyrrelser (bradykardi) i en periode på 6 timer ved oppstart av behandling. Blodtrykk bør monitoreres jevnlig.
Pga. økt risiko for makulaødem anbefales en oftalmologisk vurdering 3–4 måneder etter behandlingsstart. Pasienter med diabetes eller som har hatt uveitt, bør kontrolleres regelmessig i samråd med øyelege.
Hudundersøkelse anbefales før behandlingsstart og under behandling. Ved mistenkelige lesjoner bør pasienten henvises til hudlege.
Før oppstart av behandling bør et baseline MR-bilde være tilgjengelig (vanligvis innen 3 måneder) som referanse. Ved rutinemessig MR-undersøkelse, vær oppmerksom på lesjoner som kan tyde på PML. Ved mistanke om PML skal det utføres cerebral MR og behandlingen bør avbrytes til PML er utelukket.
Pasienter anmodes om å rapportere symptomer på infeksjon til legen under behandling og opptil 2 måneder etter seponering. Oppsøk lege ved mulige symptomer på PML.
Fertile kvinner skal informeres angående risikoen for skadelige effekter på fosteret forbundet
med behandling med fingolimod.
Pga. immunsuppresive egenskaper bør oppstart av behandling med fingolimod utsettes hos pasienter med aktiv viral hepatitt inntil bedring. Additive immunsuppresive effekter må vurderes. Forsiktighet bør særlig utvises når pasienter skifter fra natazilumab til fingolimod. Bekreftet absolutt antall lymfocytter < 0,2·109/liter bør føre til seponering inntil bedring. Spesiell forsiktighet er indisert for pasienter med ukontrollert hypertensjon.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om tilfelle av progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om risiko relatert til effekter på immunsystemet.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.
Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2019) om kontraindikasjon ved graviditet.
Fingolimod (Gilenya): Behandling av multippel sklerose (MS)
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Fingolimod: 0.5 mg | 28 x 1 stk | C | H-resept | 9 857,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Fingolimod: 0.5 mg | 28 stk | C | H-resept | 9 857,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Fingolimod: 0.25 mg | 28 stk | C | H-resept | 9 857,30 |
| Kapsel, hard | Fingolimod: 0.5 mg | 28 stk | C | H-resept | 9 857,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Fingolimod: 0.5 mg | 28 stk | C | 9 857,30 |
- Fingolimod Accord - Accord Healthcare S.L.U.
- Fingolimod Zentiva - Zentiva k.s.
- Gilenya - Novartis Europharm Limited (1)
- Gilenya - Orifarm AS
Nabiksimoler (cannabisekstrakt)
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Inneholder to ekstrakter fra Cannabis sativa L. blad og blomst med innhold av delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). THC er en delvis agonist for cannabinoidreseptorene CB1 og CB2. Bedrer derved stivhet i lemmer og motorisk funksjon.
Både THC og CBD absorberes relativt raskt og kan lagres i fettvev i inntil fire uker. THC og CBD metaboliseres i lever via CYP450. Hepatisk CYP2C9 katalyserer omdanningen av THC til hovedmetabolitten 11-OH-THC. CBD metaboliseres i stor grad, bl.a. til 7-OH-CBD. Ca. 1/3 av virkestoff og metabolitter utskilles i urin, resten i feces. Flere THC-metabolitter kan være psykoaktive.
Tilleggsbehandling for symptomlindring hos voksne pasienter med moderat til alvorlig spastisitet grunnet multippel sklerose (MS) med utilfredsstillende respons på annen medisinering mot spasmer, og som viser signifikant bedring ved forsøksbehandling. Anbefales ikke til barn eller unge under 18 år.
Optimal dosering oppnås etter en individuell titrering. Se titreringsskjema i preparatomtalen. Behandlingsrespons vurderes etter fire uker.
Vanligst: sløvhet, utmattelse (fatigue), forvirring, hallusinasjoner. Enkelte tilfeller av bevisstløshet er registrert. Endring i puls og blodtrykk er observert etter initial dose.
Graviditet: Anbefales ikke brukt under graviditet. Epidemiologiske og dyreeksperimentelle studier tyder på at cannabinoider, primært delta-9-tetrahydrocannabinol, kan ha negative effekter på utviklingen av hjernen hos fosteret og føre til endringer i kognitive funksjoner. Amming: Amming er kontraindisert. Delta-9-tetrahydrocannabinol passerer over til morsmelk. Negative effekter på psykomotorisk og kognitiv utvikling hos diebarn kan ikke utelukkes. Mulig hemming av prolaktinsekresjon og dermed melkeproduksjonen.
Kjent eller mistanke om schizofreni eller annen psykotisk lidelse (også i familien), alvorlige personlighetsforstyrrelser eller andre psykiatriske lidelser (unntatt depresjon). Amming.
Hvis samtidig behandling med CYP3A4-hemmer (for eksempel ketokonazol, ritonavir, klaritromycin) eller CYP3A4-induser (for eksempel rifampicin, karbamazepin, johannesurt) startes eller stoppes, kan ny titrering med THC/CBD være nødvendig.
For å unngå lokal irritasjon bør området av munnslimhinnen som utsettes for munnspray skifte fra gang til gang. Det kan ta inntil to uker å komme frem til optimal dose. En mulig additiv effekt sammen med muskelavslappende midler som f.eks. benzodiazepiner kan gi økt falltendens. Evnen til å kjøre bil og håndtere maskiner påvirkes. Prevensjon bør benyttes under behandling og til tre måneder etter avsluttet terapi. Bruk av legemidlet kan være ulovlig i andre land.
Forsiktighet ved behandling av pasienter med epilepsi eller tilbakevendende krampeanfall, og pasienter med alvorlig kardiovaskulær lidelse.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Cannabidiol: 50 mg/1 ml | 10 ml | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Dronabinol: 20 mg/1 ml | 30 ml | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Dronabinol: 9.83 mg/1 ml Cannabidiol: 10 mg/1 ml | 30 ml | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Urtete | Dronabinol: 14 % Cannabidiol: 1 % | 5 g | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Urtete | Dronabinol: 6.3 % Cannabidiol: 8 % | 5 g | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Urtete | Dronabinol: 13.5 % Cannabidiol: 1 % | 5 g | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Urtete | Dronabinol: 22 % Cannabidiol: 1 % | 5 g | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Urtete | Dronabinol: 1 % Cannabidiol: 7.5 % | 5 g | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Dronabinol: 10 mg/1 ml Cannabidiol: 10 mg/1 ml | 30 ml | A | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Munnspray, oppløsning | Dronabinol: 27 mg/1 ml Cannabidiol: 25 mg/1 ml | 3 x 10 ml | A | H-resept | 4 815,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Munnspray, oppløsning | Dronabinol: 27 mg/1 ml Cannabidiol: 25 mg/1 ml | 3 x 10 ml | A | H-resept | 4 815,- |
- Adven THC 0/50 CBD - Medalchemy
- Adven THC 20/0 CBD - Medalchemy
- Astrum Balanced 10-10 oil stenocare - AgMedica Bioscience
- Bedica - Bureau voor Medicinale Cannabis
- Bediol - Bureau voor Medicinale Cannabis
- Bedrobinol - Bedrocan
- Bedrocan - Bureau voor Medicinale Cannabis
- Bedrolite - Bureau voor Medicinale Cannabis
- Cannabis oil curaleaf - Medalchemy
- Sativex - 2care4 ApS
- Sativex - CNX Therapeutics Ireland Ltd.
Ozanimod
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Sfingosin-1-fosfat-reseptormodulator. Binder selektivt sfingosin1-fosfatreseptor subtype 1 og 5, med affinitet 10:1 for disse. Virkningsmekanisme ved MS er ukjent, men antas å omfatte reduksjon av lymfocyttmigrasjon.
Metaboliseres i høy grad til flere sirkulerende aktive metabolitter, med tilsvarende aktivitet og selektivitet for S1P1 og S1P5.
Tmax etter 6-8 timer, steady state innen 7 dager.
Omfattende vevsdistribusjon.
- Multippel sklerose:
Behandling av voksne med relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS) med aktiv sykdom definert ved kliniske funn eller bildediagnostiske funn. - Ulcerøs kolitt:
Behandling av voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC) som har hatt utilstrekkelig respons, tapt respons, eller som var intolerante overfor enten konvensjonell terapi eller en biologisk behandling.
Trappes opp til 0,92 mg daglig etter følgende regime:
Dag 1-4: 0,23 mg daglig
Dag 5-7: 0,46 mg daglig
Fra og med dag 8: 0,92 mg daglig.
Ved behandlingsbrudd i ≥1 dag i løpet av de første 14 dager, >7 påfølgende dager mellom behandlingsdag 15 og 28, eller >14 påfølgende dager etter behandlingsdag 28, anbefales det å trappe opp dosen tilsvarende opptrappingsplanen beskrevet ovenfor. Ved kortere behandlingsbrudd skal behandlingen fortsette etter opprinnelig plan.
Spesielle pasientgrupper:
Eldre (>55 år): Begrensede data. Ingen dosejustering nødvendig, men vær oppmerksom på økt bivirkningsrisiko.
Alvorlig nedsatt leverfunksjon: Ingen tilgjengelige data. Unngå bruk.
Pasienten overvåkes for bradykardi. Regelmessig måling av puls og blodtrykk, EKG. Redusert hjertefrekvens kan reverseres med parenteralt atropin eller isoprenalin.
Øvre luftveisinfeksjoner, UVI, lymfopeni, hypertensjon, ortostatisk hypotensjon, forhøyede leverenzymer, unormale lungefunksjonstester.
Graviditet: Kontraindisert grunnet risiko for fosterskade. Negativ graviditetstest skal foreligge før behandlingsstart, og sikker prevensjon skal benyttes i 3 måneder etter seponering.
Amming: Skilles ut i morsmelk i dyrestudier. Amming skal unngås pga fare for alvorlige bivirkninger hos spedbarn som ammes.
Oppstart hos pasienter som behandles med betablokker eller kalsiumantagonist: fare for additive hjertefrekvenssenkende effekter.
Ved samtidig bruk av antineoplastiske midler, ikke-kortikosteroide immunsuppressiver eller immunmodulerende midler forventes økt risiko for immunsuppresjon.
Brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig respiratorisk sykdom.
Immunsvikttilstander.
Alvorlig hjertesykdom i løpet av de siste 6 mnd.
Nåværende eller tidligere AV-blokk type II/III, syk sinus-syndrom (gjelder ikke dersom pasienten har fungerende pacemaker).
Aktive alvorlige eller kroniske infeksjoner.
Malignitet.
Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Graviditet, fertilitet uten bruk av sikker prevensjon.
Unngå oppstart av behandling ved aktiv infeksjon.
Før oppstart av behandling bør nylig (innen 6 måneder) hematologisk status (CBC) være tilgjengelig. Transaminase og bilirubin bør følges opp i behandlingsmåned 1,3,6,9 og 12, deretter regelmessig. CBC regelmessig; seponere ved absolutt lymfocyttall <0,2 x 109/l. Gjenopptakelse av behandling kan deretter vurderes ved nivå > 0,5 x 109/l.
Leverenzymer skal måles ved symptomer på leverdysfunksjon. Seponer dersom leverskade bekreftes.
Makulaødem er observert i kliniske studier med spesielt økt risiko hos pasienter med diabetes, uveitt eller nåværende eller tidligere retinasykdom. Disse bør undersøkes av øyelege før oppstart og kontrolleres regelmessig, øvrige bør henvises ved symptomer.
Før oppstart bør det foretas EKG for å utelukke underliggende hjerterytmeforstyrrelser. Ved visse underliggende tilstander bør pasienten overvåkes etter første dose:
- Hvilepuls < 55 slag/min., andregrads (Mobitz type I) AV-blokk, tidligere hjerteinfarkt eller hjertesvikt: Fare for symptomatisk bradykardi. Bør overvåkes med puls- og blodtrykksmåling hver time de første 6 timene. EKG anbefales før og etter denne perioden.
- Ved hjertefrekvens < 45 slag/min., fortsatt hjertefrekvens på laveste målte verdi, tegn på andregrads AV-blokk eller høyere på EKG etter 6 timer, eller QTc-intervall ≥ 500 msek: Ytterligere overvåkning og iverksettelse av relevant behandling. Observasjon til bortfall av symptomer og/eller funn. Dersom behandling er iverksatt, fortsett overvåkning til neste dag og foreta ny 6-timers overvåkning etter andre dose.
Regelmessig blodtrykksmåling under behandling.
Kardiologuttalelse bør innhentes før oppstart for pasienter med følgende:
- Tidligere hjertestans, cerebrovaskulær sykdom, ukontrollert hypertensjon eller alvorlig ubehandlet søvnapné, sykehistorie med tilbakevendende synkope eller symptomatisk bradykardi
- Underliggende signifikant QT-forlengelse (QTc>500 msek) eller annen risiko for QT-forlengelse, bruk av andre legemidler enn betablokkere og kalsiumantagonister som kan forsterke bradykardi
- Bruk av antiarytmika klasse Ia eller III
Overvåk pasienten spesielt for utvikling av malignitet og infeksjonsrisiko. Ved alvorlig infeksjon skal seponering vurderes.
Ved rutinemessig MR-undersøkelse, vær oppmerksom på lesjoner som kan tyde på PML. Ved mistanke om PML skal det utføres cerebral MR, og behandlingen bør avbrytes til PML er utelukket.
Infeksjonsovervåkning bør fortsette i 3 måneder etter seponering, grunnet lang eliminasjonstid.
Fertile kvinner skal informeres om risikoen for fosterskade, og kravet til sikker prevensjon under behandlingen og i 3 måneder etter seponering. Det skal foreligge negativ graviditetstest ved oppstart.
Ved symptomer på infeksjon, kontakt lege umiddelbart.
Beskyttelse mot sollys grunnet risiko for malignitet i hud. Unngå samtidig fototerapi med UVB-stråling eller PUVA-fotokjemoterapi.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Ozanimod: 0.23 mg | 4 stk | C | H-resept | 5 458,- |
| Kapsel, hard | Ozanimod: 0.46 mg | 3 stk | C | H-resept | 5 458,- |
| Kapsel, hard | Ozanimod: 0.92 mg | 28 stk | C | H-resept | 21 723,10 |
- Zeposia - Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG (1)
Ponesimod
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Sfingosin-1-fosfat (S1P)-reseptormodulator. Binder med høy affinitet til S1P-reseptor 1 på lymfocytter. Lymfocyttene blir blokkert fra å migrere ut av lymfeknuter, noe som medfører lavere lymfocyttall i perifert blod. Virkningsmekanismen ved MS er ukjent, men antas å omfatte reduksjon av lymfocyttmigrasjon til CNS. Det er vist i dyrestudier at ponesimod passerer blod-hjerne-barrieren, men eventuell effekt i CNS er ukjent.
Ponesimod har høy proteinbinding i plasma. Metaboliseres i stor grad og via flere ulike enzymsystemer (CYP450, UGT og ikke-CYP450 oksidative enzymer). Skilles ut via feces (57-80%, hvorav 16% uendret) og urin (10-18%, umetabolisert).
Cmax etter 2-4 timer, steady-state fra dag 4 med vedlikeholdsdose (se dosering).
Absolutt oral biotilgjengelighet 83,8% etter oral administasjon (10 mg).
Distribusjonsvolum 160 liter ved steady-state etter iv. administrasjon. Passerer BBB (dyrestudier).
T1/2 ca 33 timer i eliminasjonsfasen etter oral administrasjon.
Aktiv relapserende multippel sklerose (RMS) hos voksne.
Behandlingen initieres med en 14- dagers startpakning, etter følgende skjema (1 tablett daglig):
Ved behandlingsbrudd:
- Dersom <4 påfølgende doser glemmes: Gjenoppta behandling med første glemte dose
- Dersom ≥4 påfølgende doser glemmes: Begynn på nytt med titreringsregimets dag 1 (ny startpakning).
Observer for tegn/symptomer på bradykardi og AV-overledningsblokk. Regelmessige puls- og blodtrykksmålinger, EKG. Behandling: Seponering og støttebehandling til toksisitet er redusert/opphørt. Eventuell pulsreduksjon kan reverseres med atropin.
Nasofaryngitt, forhøyet ALAT, øvre luftveisinfeksjon.
Lymfopeni, økt infeksjonsfare, makulaødem, hypertensjon, dyspné, brystubehag, hoste. Smerter i rygg og ekstremiteter. Migrene, svimmelhet, fatigue og somnolens. Angst og depresjon. Økt kolesterol, økte leverenzymer og transaminaser, økt CRP. PRES. Mulig økt risiko for hudkreft.
Graviditet
Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt, og det er sett misdannelser hos forsøksdyr.
Amming MM-kategori 0, 3, 4
Opplysninger mangler. Generelt for immunsuppressive midler:
Immunsuppressive egenskaper tilsier at disse midlene ikke skal brukes under amming.
EKG bør tas før behandlingsstart for å utelukke underliggende ledningsforstyrrelser.
Ved alvorlig aktiv infeksjon skal behandlingsoppstart utsettes til bedring.
Utvis forsiktighet ved samtidig bruk av betablokker. Midlertidig behandlingsavbrudd med betablokker rundt oppstart med ponesimod anbefales ved hvilepuls 55 og lavere. Betablokker kan gjenopptas etter oppnådd vedlikeholdsdose med ponesimod.
Ponesimod kan redusere FEV1 og lungenes diffusjonskapasitet for CO; utvis forsiktighet ved alvorlig luftveissykdom, lungefibrose og KOLS. Spirometri under behandlingen hvis indisert.
Vær oppmerksom på potensielle additive effekter på immunsystemet hos pasienter som er tidligere eller samtidig behandlet med antineoplastiske, immunmodulerende eller immunsuppressive legemidler.
Immunsvikttilstander.
Alvorlig hjertesykdom i løpet av de siste 6 mnd.
Mobitz type II andregrads eller tredjegrads AV-blokk, syk sinus-syndrom (unntatt ved fungerende pacemaker)
Aktive alvorlige eller kroniske infeksjoner
Aktiv malign sykdom
Moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B/C)
Graviditet, fertil alder uten bruk av sikker prevensjon.
På grunn av økt infeksjonsrisiko, bør en nylig blodcelletelling m differensialtelling vurderes før behandlingsoppstart. Fullstendig blodcelletelling anbefales også regelmessig under behandling. Avbryt behandling ved absolutt lymfocyttall <0,2 x 109/l , til nivået er >0,8 x 109/l.
Ved forekomst av alvorlig infeksjon under behandlingen bør pause i behandlingen med ponesimod vurderes.
Overvåking for tegn og symptomer på infeksjon bør fortsette i 1-2 uker etter seponering.
Pasienter uten kjent tidligere varicellainfeksjon eller fullført vaksinasjon bør testes for antistoffer før behandlingsstart. Dersom negativ anbefales det å fullføre vaksinasjon før behandlingsstart med ponesimod.
Fatal kryptokokkmeningitt (CM) og progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er rapportert for andre S1P-reseptormodulatorer; vær oppmerksom på kliniske symptomer eller (for PML) MR-funn.
Ved oppstart, grunnet risiko for forbigående pulsreduksjon:
Førstedosemonitorering anbefales for pasienter med sinusbradykardi (puls <55/min), første- eller andregrads AV-blokk, eller anamnese med hjerteinfarkt eller hjertesvikt >6 mnd før behandlingsstart (og i stabil tilstand). Pasientene bør monitoreres i 4 timer etter første dose ponesimod, med puls- og blodtrykksmåling hver time. EKG ved enden av observasjonsperioden. Ved følgende avvik anbefales ytterligere monitorering: Puls < 45 slag/minutt etter 4 timer, puls nadir ved 4 timer (kan indikere videre pulsreduksjon), ny forekomst av AV-blokk grad II eller høyere på EKG 4 timer etter dosering.
Kardiolog bør konsulteres før oppstart for pasienter med:
-Signifikant QT-forlengelse (QTc over 500 msek) eller som behandles med andre QT-forelengende legemidler
-Atrieflutter/flimmer eller arytmier som behandles med antiarytmika klasse Ia eller klasse III
-Ustabil iskemisk hjertesykdom, dekompensert hjertesvikt > 6 mnd før behandlingsstart, anamnese med hjertestans, cerebrovaskulær sykdom (TIA/slag > 6 mnd før behandlingsstart) eller ukontrollert HT. -Anamnese med Mobitz type II andregrads AV-blokk eller høyere, syk sinussyndrom eller sinoatriell hjerteblokk
-Anamnese med tilbakevendende synkope eller symptomatisk bradykardi
-Samtidig behandling med legemidler som reduserer pulsen
På grunn av økt risiko for makulaødem anbefales en oftalmisk evaluering av fundus (inkl. makula) før behandlingsstart. Evaluering bør gjentas ved synsforandring under behandlingen, og regelmessig for pasienter med diabetes mellitus eller uveitt i anamnesen. Pasienter med makulaødem bør avvente oppstart av ponesimod frem til ødemet er opphørt.
Til fertile kvinner: Risiko for fosterskade, krav til sikker prevensjon under behandlingen og i 1 uke etter seponering. Det skal foreligge negativ graviditetstest ved oppstart.
Beskyttelse mot sollys grunnet mulig økt risiko for hudkreft. Unngå samtidig fototerapi med UVB-stråling eller PUVA-fotokjemoterapi.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Ponesimod: 10 mg | 3 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
| Tablett | Ponesimod: 2 mg | 2 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
| Tablett | Ponesimod: 20 mg | 28 stk | C | H-resept | 19 798,80 |
| Tablett | Ponesimod: 3 mg | 2 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
| Tablett | Ponesimod: 4 mg | 2 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
| Tablett | Ponesimod: 5 mg | 1 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
| Tablett | Ponesimod: 6 mg | 1 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
| Tablett | Ponesimod: 7 mg | 1 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
| Tablett | Ponesimod: 8 mg | 1 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
| Tablett | Ponesimod: 9 mg | 1 stk | C | H-resept | 9 917,50 |
- Ponvory - LABORATOIRES JUVISE PHARMACEUTICALS
Teriflunomid
- Revidert:
- 23.09.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Elisabeth Gulowsen Celius
Teriflunomid er et immunmodulerende middel med antiinflammatoriske egenskaper som selektivt og reversibelt hemmer mitokondrieenzymet dihydroorotat-dehydrogenase (DHO-DH) som er nødvendig for de-novo-syntese av pyrimidin. Dette resulterer i reduksjon i proliferasjon av lymfocytter.
Teriflunomid gitt peroralt gir maksimal plasmakonsentrasjon i løpet av 1-4 timer. Biotilgjengelighet er tilnærmet 100 % og >99 % er bundet til plasmaproteiner. Halveringstiden er 19 dager og preparatet undergår enterohepatisk sirkulasjon.
Relapserende-remitterende (attakkvis) multippel sklerose hos voksne.
Behandling bør initieres under tilsyn av lege med erfaring i behandling av MS. Dosering er en tablett 14 mg daglig.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Se Selektive immunsuppressiver nedenfor.
Behandling: Gjentatt kulldosering over mange dager er aktuelt. Se også Selektive immunsuppressiver nedenfor.
Felles for Selektive immunsuppressiver:
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
Økning i leververdier kan forekomme og leverfunksjon skal monitoreres hver 2. uke de første 6 måneder av behandlingen. Hårtynning kan forekomme de første 3-4 måneder av behandlingen. Hypertensjon og polynevropati er beskrevet.
Graviditet: Kontraindisert i svangerskapet. Metabolitt av leflunomid. Se leflunomid.
Amming: Opplysninger mangler, men virkestoffets toksisitet tilsier at ammende ikke bør bruke teriflunomid. Metabolitt av leflunomid. Se leflunomid.
Alvorlig immunsvikttilstand. Alvorlige aktive infeksjoner, aktive kroniske infeksjoner. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse C). Graviditet og amming.
Teriflunomid undergår enterohepatisk sirkulasjon og det kan ta minst 8 måneder å oppnå serumkonsentrasjoner <0.02mg/l. Ved avslutning av behandling kan man forsere eliminasjon med kolestyramin 8 g x 3 i 11 dager eller 50 mg aktivt kull x 2 i 11 dager. Før oppstart av behandling bør en nylig fullstendig blodtelling, kontroll av leverfunksjonsverdier og blodtrykksmåling være gjennomført.
Sikker prevensjon.
Teriflunomide (Aubagio): Behandling av multippel sklerose (MS)
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 84 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 28 stk | C | H-resept | 4 078,30 |
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 84 stk | C | H-resept | 12 162,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 28 x 1 stk | C | H-resept | 4 078,30 |
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 84 x 1 stk | C | H-resept | 12 162,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 84 stk | C | H-resept | 12 162,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 28 x 1 stk | C | H-resept | 4 078,30 |
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 84 x 1 stk | C | H-resept | 12 162,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 28 stk | C | H-resept | 4 078,30 |
| Tablett | Teriflunomid: 14 mg | 84 stk | C | H-resept | 12 162,30 |
- Aubagio - Sanofi
- Teriflunomide Accord - Accord Healthcare S.L.U.
- Teriflunomide Glenmark - Glenmark Arzneimittel GmbH
- Teriflunomide Newbury - Newbury Pharmaceuticals AB
- Teriflunomide Viatris - Viatris Limited
- Teriflunomide Zentiva - Zentiva k.s.
Middel ved amyotrofisk lateralsklerose
- Revidert:
- 29.08.2024
- Sist endret:
- 10.06.2026
Forfatter:
Ole-Bjørn Tysnes
Legemidler
Riluzol
- Revidert:
- 29.08.2024
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Ole-Bjørn Tysnes
Riluzol er en glutamatantagonist. Glutamat er viktigste transmitter til forhorncellen. Økt glutamatkonsentrasjon i synapsen til motoriske nevroner ser ut til å være toksisk og føre til nevrondød. Riluzol reduserer nevrondød signifikant in vitro. In vivo antas stoffet å beskytte intakte nevroner for den glutamatbelastning som oppstår når nabonevroner dør. Riluzol har vist effekt både i dyremodeller og i kliniske forsøk.
Biotilgjengeligheten er 60–80 % ved peroral tilførsel. Denne nedsettes noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres fullstendig i leveren ved CYP1A2. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden 12–15 timer.
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS). Da legemidlet ikke kan gi nydannelse av nevroner, men bare beskytte eksisterende, er det rimelig å starte behandling så tidlig som mulig. En må derfor kunne akseptere oppstart ved klinisk sannsynlig ALS-diagnose.
Anbefalt dose er 50 mg × 2. Behandlingen bør startes av spesialist som har erfaring med behandling av motornevronsykdom.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 3 g ga methemoglobinemi.
Klinikk: Kraftløshet, svimmelhet, hodepine, uro, agitasjon og somnolens.
Ved alvorlig forgiftning: Koma, takykardi og methemoglobinemi. Ev. hypertensjon og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Vanligst er kvalme og asteni (14–17 %). Sjeldnere sees hodepine, magesmerter, oppkast, svimmelhet eller takykardi (2–6 %). Symptomene er doseavhengige og vil som oftest være forbigående. Levertransaminaser stiger ofte noe under behandlingen. Riluzol skal seponeres hvis ALAT/ASAT stiger fem ganger over øvre normalverdi. Alvorlig nøytropeni er rapportert (sjelden).
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler.
Kan benyttes med forsiktighet dersom transaminaser før behandlingstart bare er lett forhøyede.
Betydelig redusert leverfunksjon.
Transaminaser og telling av levkocytter månedlig de første 3 måneder av behandlingen. Riluzol skal seponeres hvis ALAT/ASAT stiger fem ganger over øvre normalverdi.
Kontakt lege ved tegn til infeksjonsykdom.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Riluzol: 50 mg | 56 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Riluzol: 50 mg | 56 stk | C | H-resept | 2 110,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Riluzol: 50 mg | 56 stk | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Riluzol: 5 mg/1 ml | 300 ml | C | H-resept | 1 304,80 |
- Rilutek - Sanofi Mature IP
- Riluzol Actavis - Actavis Group PTC ehf
- Riluzol actavis - Actavis
- Teglutik - Italfarmaco S.A.
Midler ved narkolepsi
- Revidert:
- 15.11.2023
- Sist endret:
- 09.06.2026
Forfatter:
Berit Marina Hjelde Hansen
Legemidler
Natriumoksybat
- Revidert:
- 01.11.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Berit Marina Hjelde Hansen
Natriumoksybat - natriumsaltet av gammahydroksybutyrat (GHB) - er et CNS- dempende virkestoff. Antas å virke ved å bedre nattesøvn via å forkorte søvnlatens, og øke mengden slow-wave-søvn (dyp søvn). Medfører færre nattlige oppvåkninger, reduserer frekvensen av REM-søvnperioder ved innsovning, og har også effektpå eventuell REM-søvn tonusforstyrrelser (REM Sleep Without Atonia). Samlet gir dette bedring av nattesøvnkvaliteten hos pasienter med narkolepsi, med redusert dagtidssøvnighet, bedret konsentrasjon og økt livskvalitet som konsekvens. Natriumoksybat har også effekt på dagtidssymptomer, som REM søvnfenomener som katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner og søvnparalyse.
Preparatet gis som mikstur, med 500mg natriumoksybat/ml (per november 2023). Rask og nesten fullstendig absorbsjon ved peroral administrasjon. Absorbsjonen forsinkes etter fettrike måltid, slik at pasienten bør innta siste måltid senest 2-3 timer før inntak av medisinen ved leggetid. Biotilgjengeligheten er ca. 25 % ved peroral tilførsel. Denne nedsettes ca. 40 % ved samtidig tilførsel av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren, og utskilles hovedsakelig via lungene som karbondioksid. Halveringstiden er 0,5-1 time.Interaksjoner: Natriumoksybatdosen bør reduseres med 20% ved samtidig bruk av valproat. Se også DMPs Interaksjonssøk.
Behandling av ekstrem dagtidssøvnighet, katapleksi og fragmentert nattesøvn ved narkolepsi med katapleksi (narkolepsi type 1) hos voksne og barn.
Behandlingen skal startes opp og følges av lege i spesialisthelsetjenesten (H-resept), fortrinnsvis spesialist (nevrolog/pediater) med erfaring i behandling av søvnsykdommer/somnolog. Natriumoksybat har et misbrukspotensial, men det sees sjelden hos narkolepsipasienter; likevel må legen vurdere pasienten mht. ev. tidligere misbruk. For å unngå bivirkninger og sikre etterlevelse anbefales en langsommere opptrapping enn den beskrevet i Felleskatalogen (SPC):Voksne:
Uke 1 - 4: 1,125 g ved leggetid; gjentas 3-4 timer senere
Uke 5 - 8: 2 g ved leggetid; gjentas 3-4 timer senere
Uke 9 - 12: 2,75 g ved leggetid; gjentas 3-4 timer senere
Uke 13 - 16: 3,5 g ved leggetid; gjentas 3-4 timer senere
Hvis denne dosen tolereres godt i en måneds tid, bør man forsøke å øke helt opp til høyeste dose: 4,5 g x 2 (maks dose per natt er 9 g). Dosen kan deles i tre ved behov (f.eks. hvis 2 doser gir for kort nattesøvn totalt).
Barn (≥7år og ≥15kg):
Opptitrering med 4 ukers intervall i hht vekt (se Felleskatalogen/SPC, men langsommere opptrapping anbefales). Maks dose er 0,2 g/kg/dag hvis <45kg, og 9 g/dag hvis ≥45kg.
Det anbefales at begge doser gjøres klare samtidig når pasienten går til sengs om kvelden. Fordi mat reduserer biotilgjengeligheten, anbefales det at pasienten bør spise senest 2-3 timer før inntak av den første dosen natriumoksybat ved leggetid, og ikke spise om natten. Samme tidsintervall anbefales hver kveld. Etter fortynning i doseringsbeger skal tilberedningen brukes innen 24 timer.
Det kan ta flere måneder før virksom dose og effekt oppnås, slik at tålmodighet kreves ved utprøving.
Toksisitet: Store individuelle variasjoner.
Barn: Begrenset erfaring med overdoser. Til sykehus.
Voksne (uten toleranse): Lav terskel for sykehusobservasjon.
Klinikk: Raskt innsettende CNS-depresjon. Ev. fluktuasjoner i bevissthetsgrad, miose, kvalme, hypotermi, nedsatt muskeltonus eller muskelrykninger.
Ved alvorlig forgiftning: Koma, ev. kramper. Bradykardi og respirasjonsdepresjon. Agitasjon og forvirring i oppvåkningsfasen. Amnesi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Man kan godt ha medisinpause i enkelte dager, f.eks helger/selskapelighet når man gjerne vil innta alkohol. Ved seponering utover 14 dager skal titrering startes på nytt.
Noen pasienter opplever at katapleksien kommer tilbake med en høyere frekvens etter opphør av behandling med natriumoksybat.
De vanligste bivirkningene er kvalme, hodepine svimmelhet og gastrointestinale plager. Hypertensjon kan forekomme, enuresis nocturna som hyppigst er doseavhengig. Søvnforstyrrelse i form av somnabulisme, oppvåkninger og unormale drømmer kan forekomme. Psykiske bivirkninger i form av angst/agitasjon, depresjon, psykotiske symptomer kan forekomme. Forvirring og hangover-symptomer kan sees dersom man våkner med fortsatt effekt av medisin, noe som nødvendiggjør endring av dosering eller doseringstidspunkt. Vektreduksjon; i noen tilfelle en ønsket bivirkning.
Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet. Amming: Bør ikke brukes av ammende pga. mulig respirasjonhemmende effekt hos diebarnet.
Ved nedsatt leverfunksjon bør startdosen halveres, og responsen på doseøkninger bør følges nøye. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller hypertensjon bør redusere saltinntaket pga. den ekstra salttilførselen som natriumoksybat gir. Forsiktighet bør utvises ved behandling av eldre. Pga. den mulig økte risikoen for respirasjonsdepresjon må samtidig bruk av benzodiazepiner og natriumoksybat unngås. Kombinasjon av alkohol eller et annet CNS-dempende legemiddel og natriumoksybat kan gi en forsterket CNS-depressiv effekt, og pasienter bør advares mot bruk av alkohol i forbindelse med natriumoksybat, slik at de avstår fra å ta natriumoksybat samme kveld og natt de har inntatt alkohol. Pasienter med tidligere affektive lidelser (inkl. depressiv sykdom, angst og bipolar lidelse), selvmordsforsøk, samt psykoselidelser må følges ekstra nøye, gjerne i samarbeid med psykiater. Oppgaver som krever årvåkenhet eller koordinasjon, f.eks. bruk av maskiner eller bilkjøring, skal unngås i minst 6 timer etter inntak.
Natriumoksybat er kontraindisert hos pasienter som behandles med opioider eller barbiturater. Kontraindisert hos pasienter med suksin-semialdehyd-dehydrogenasemangel. Kontraindisert ved ubehandlet søvnapnø og ved alvorlig depresjon.
Pga. økt natriuminntak bør blodtrykk måles før og under behandlingen. Vekt bør kontrolleres regelmessig da vektreduksjon kan medføre behov for dosejustering, og økt vekt kan øke risiko for søvnapnø (kontraindikasjon for behandling med natriumoksybat hvis ubehandlet).
Bolea-Alamanac B, Nutt DJ, Adamou M, et al. Evidence-based guidelines for the pharmacological management of attention deficit hyperactivity disorders: Update on recommendations from the British Association for Psychopharmacology. J Psychopharm 2014, Vol 28 (3) 179-203.
ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging Rett diagnose – individuell behandling. Helsedirektoratet Desember 2014 Bestillingsnummer: IS-2060 ISBN-nr. 978-82-8081-283-4
Graham J, Banaschewski T et al. European guidelines on managing adverse effects of medication for ADHD. Eur Child Adolesc Psychiatry 2011;20:17-37.
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelser (IS-1948).
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Natriumoksybat: 500 mg/1 ml | 180 ml | A | H-resept | 2 726,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Natriumoksybat: 500 mg/1 ml | 180 ml | A | H-resept | 2 726,- |
- Natriumoksybat Kalceks - AS Kalceks
- Xyrem - UCB Pharma S.A. (2)
Modafinil
- Revidert:
- 01.11.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Berit Marina Hjelde Hansen
Sentralstimulerende effekt via en ufullstendig kjent virkningsmekanisme, sannsynligvis en indirekte agonistisk effekt på dopaminreseptorer og en svak indirekte noradrenerg effekt.
Modafinil er overført til H-reseptordningen.
Absorpsjonen er langsom ved peroral tilførsel, samtidig matinntak forsinker absorbsjon med ca. 1 time. Data for biotilgjengelighet savnes. Metaboliseres i stor grad i leveren til inaktive metabolitter og utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 15 timer. En del pasienter opplever liten eller ingen effekt av modafinil.
Ekstrem søvntrang på dagtid (søvnanfall, mikrosøvn, konsentrasjonsvansker eller vedvarende/fluktuerende døsighet) hos voksne og barn med narkolepsi, med eller uten katapleksi. Modafinil er et mye brukt preparat for barn, men har ikke indikasjon for barn/ungdom <18 pga manglende informasjon om sikkerhet versus effekt. Preparatet er allikevel hyppig brukt og klinisk erfaring tilsier god sikkerhetsprofil.
Forsøksvis ved ADHD, hvis andre medikamenter for ADHD har vært utprøvd og hatt manglende effekt eller betydelige bivirkninger.
Voksne: Anbefalt vanlig startdose 200 mg daglig. Ved mangelfull respons inntil 400 mg/dag. Tas som enkeltdose om morgenen eller fordelt på to doser (morgen og ved 12-13 tiden). Barn: 50-100 mg om morgen, maksdose 400 mg.
ADHD: Lite erfaring, men doser opp til 200-400 mg/dag har vært brukt.
Modafinil skal bare forskrives av lege som har spesifikk erfaring med diagnostisering og behandling av narkolepsi.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 100 mg forventes ingen symptomer.
Voksne: 800 mg ga lett og 4,5 g ga moderat forgiftning.
Klinikk: Trolig hodepine, uro, svimmelhet, agitasjon, eksitasjon, dyskinesi, munntørrhet og kvalme. Takykardi, hypertensjon, brystsmerter, ev. arytmier. Se ev. Sentraltvirkende sympatomimetika nedenfor.
Behandling: Se Sentraltvirkende sympatomimetika nedenfor.
Felles for Sentraltvirkende sympatomimetika:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Symptomer fra hjerte- og karsystemet og CNS dominerer, men nesten alle organer kan bli påvirket.
- Ved lett til moderat forgiftning: Irritabilitet, uro, rastløshet, søvnproblemer, mydriasis, hyperventilasjon, økt kroppstemperatur, skjelvinger, svimmelhet og hyperrefleksi. Hypertensjon og takykardi. Agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner, psykose og delirium.
- Ved alvorlig forgiftning: Hypertermi (> 40 °C), koma, kramper, rabdomyolyse, metabolsk acidose og nyresvikt. CNS- og respirasjonsdepresjon. Uttalt hypertensjon og takykardi (men også hypotensjon), arytmier, DIC, sirkulasjonskollaps og multiorgansvikt. Eksitert delirium. Hjerneblødning og hjerteinfarkt kan oppstå.
Symptomer opptrer ofte innen 1–2 timer etter eksponering, senere ved depottabletter.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg EKG. Symptomer fra CNS, sirkulasjon og respirasjon stabiliseres. Viktig med rask (ekstern) avkjøling ved høy kroppstemperatur. Unngå vanlige antipyretika. Rehydrering. Diazepam i.v. mot uro/agitasjon på vid indikasjon (beskytter også mot hypertemi og hjerte- og sirkulasjonseffektene), og store doser diazepam kan bli nødvendig. Øvrig symptomatisk behandling. Vurder betablokkere ved behandlingstrengende takykardi, men bruk med forsiktighet. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen. Finnes egne retningslinjer for oppfølging/behandling av «body packers», kontakt Giftinformasjonen.
Hodepine, dyspepsi/diare/kvalme, opphisselse, aggressivitet, angst/andre psykiske bivirkninger, insomni hvis tatt for sent på dagen og særlig hvis siste dose tas med mat (forsinket opptak). Ofte forbigående.
Samtidig administrering av potente CYP-induktorer kan redusere plasmanivåene av modafinil. Modafinil kan mulig hemme CYP2C19 (obs ved samtidig TCA/SSRI/SNRI) og undertrykke CYP2C9 (obs ved samtidig warfarinbehandling). Modafinil kan redusere effekt av hormonelle antikonsepsjonsmidler.
Se ellers DMPs Interaksjonssøk.
Graviditet: Mulig økt risiko for misdannelser. Se info fra DMP (tidl. Legemiddelverket).Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier risiko for CNS-bivirkninger.
Antas å ha et svært lite misbrukspotensial, men bør forskrives med forsiktighet til personer med misbruksproblematikk inntil mer erfaring. Redusert dose ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, eller betydelig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig psykisk lidelse i anamnesen. EKG bør tas før behandlingsstart. Hypertensjon bør behandles før bruk av modafinil; blodtrykk og hjerterytme kontrolleres regelmessig. Alvorlig utslett, inkludert Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og legemiddelutløst utslett med eosinofili og systemiske symptomer er rapportert, og behandling med modafinil skal seponeres ved første tegn på utslett og ikke startes opp igjen.
Modafinil kan redusere effekt av hormonelle antikonsepsjonsmidler. Kvinner må bruke annen sikker prevensjon da modafinil ikke skal brukes i svangerskap (potensiell teratogen effekt).
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Modafinil: 100 mg | 90 stk | B | H-resept | 1 612,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Modafinil: 100 mg | 30 stk | B | H-resept | 737,20 |
| Tablett | Modafinil: 100 mg | 90 stk | B | H-resept | 1 612,60 |
- Modiodal - 2care4 ApS
- Modiodal - Neuraxpharm Pharmaceuticals, S.L.
Pitolisant
- Revidert:
- 01.11.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Berit Marina Hjelde Hansen
En potent, aktiv histamin H3-reseptorantagonist/invers agonist, som blokkerer histamin-autoreseptorene og derved øker aktiviteten av histaminerge nevroner i hjernen og øker frigjøringen av acetylkolin, noradrenalin og dopamin i hjernen. Har effekt på både søvnighet, forbedret grad og varighet av våkenhet på dagtid, og reduserer frekvens av katapleksi. Pitolisant har derved annen virkningsmekanisme enn de andre våkenhetsfremmende medisiner brukt ved narkolepsi (modafinil, sentralstimulerende), og har manglende/lavt misbrukspotensiale.
God og rask absorbsjon, maks serumkonsentrasjon etter ca. 3 timer, lang halveringstid: 10-12 timer. Steady state etter 5-6 dager med ganske stor interindividuell variasjon.
Klinisk erfaring tilsier at effekt kan inntre etter lang tid (opptil 3 mnd), så tålmodighet kreves ved utprøving.
Metabolisme: Hydroksyleres via CYP3A4 og CYP2D6. og konjugeres til ikke-aktive metabolitter.
Utskillelse: Hovedsakelig via urin (ca. 63%).
Narkolepsi hos voksne og barn >6 år med eller uten katapleksi (narkolepsi type 1 og 2). Vurderes som egnet monoterapi eller tilleggsmedikament til sentralstimulerende og/eller natriumoxybat. Lite misbrukspotensial.
Behandling skal startes av lege i spesialisthelsetjenesten med erfaring i behandling av søvnsykdommer (H-resept).Total dagsdose tas som enkeltdose om morgenen sammen med mat. Tidlig morgeninntak er viktig, også i helgene, for å hindre insomni-problematikk. Maks dose er 36 mg/dag for voksne og barn ≥40kg; ved vekt <40kg skal dosen ikke overskride 18mg/dag.
Voksne
Uke 1: Startdose 9 mg (2 tabletter à 4,5 mg) pr. dag.
Uke 2: Dosen kan økes til 18 mg (1 tablett à 18 mg) pr. dag
Uke 3: Dosen kan økes til 36 mg (2 tabletter à 18 mg) pr. dag.
Barn
Uke 1: Innledende dose på 4,5 mg (en tablett på 4,5mg) per dag
Uke 2: Dosen kan økes til 9 mg (to tabletter på 4,5mg) per dag
Uke 3: Dosen kan økes til 18 mg (en tablett på 18 mg) per dag
Uke 4: Hvis ≥40kg kan dosen økes til 36 mg (to tabletter på 18mg) per dag
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne og barn: < 2 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Tolereres ofte godt, bivirkninger er ofte doseavhengige og midlertidige. De vanligste er svimmelhet, kvalme, hodepine, psykiske plager som irritabilitet, angst og depresjon, søvnforstyrrelser, insomni. Alvorlige psykiske bivirkninger er mindre vanlig, men kan omfatte hallusinasjoner og forvirring. Se SPC for fullstendig opptegnelse.
Graviditet: Ingen/begrensede kliniske data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. teratogen effekt. Pitolisant/metabolitter krysser placentabarrieren hos rotter. Skal ikke brukes under graviditet med mindre potensielle fordeler for moren oppveier potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 21 dager etter avsluttet behandling (basert på t1/2 for pitolisant/metabolitter). Pitolisant kan redusere effekten av hormonbasert prevensjon, en alternativ metode for effektiv prevensjon skal derfor brukes.
Amming: Dyrestudier har vist utskillelse av pitolisant/metabolitter i melk. Amming er derfor kontraindisert.
Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon, brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon og maksdose, kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved nedsatt nyrefunksjon er maksdose 18 mg/dag. Begrensede data for eldre, dosen skal derfor justeres iht. nyre- og leverstatus. Ved opptitrering av dosen må tas hensyn til eventuelt langsomme CYP2D6-omsettere. Samtidig bruk av QT-forlengende substanser eller substanser kjent for å øke risiko for repolariseringsforstyrrelser skal utføres under nøye overvåkning. Brukes med forsiktighet ved tidligere psykiatriske lidelser som sterk angst eller alvorlig depresjon med selvmordstanker. Skal brukes med forsiktighet ved syrerelaterte gastriske sykdommer eller når administrert sammen med gastrisk irriterende legemidler som kortikosteroider eller NSAID. Skal brukes med forsiktighet ved alvorlig fedme eller alvorlig anoreksi. Ved signifikant vektendring skal legen revurdere behandlingen.
Pitolisant har ingen negativ innvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Interaksjoner:
Pitolisant metaboliseres via CYP systemet, og klinisk betydningsfulle interaksjoner kan forekomme. Tri- eller tetrasykliske antidepresssiver og visse antihistaminer kan svekke effekten av pitolisant. Det skal utvises forsiktighet ved samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer. Samtidig bruk av CYP3A4-substrater med smal terapeutisk vindu skal unngås. Det bør utvises forsiktighet og dosejustering skal vurderes ved samtidig bruk av CYP2D6-hemmere. Samtidig bruk av orale prevensjonsmidler skal unngås, og en annen pålitelig prevensjonsmetode skal brukes.
Legemidler som påvirker metabolismen av pitolisant:
Enzyminduktorer: Samtidig bruk av rifampicin i flere doser gir en signifikant reduksjon av gjennomsnittlig pitolisant Cmax og AUC på ca. hhv. 39% og 50%. Det skal derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer. Johannesurt (prikkperikum) har sterk CYP3A4-induserende effekt, og det skal derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk. Ved samtidig bruk skal pasienten overvåkes klinisk, og pitolisantdosen bør justeres under og i 1 uke etter behandling med induktoren. Ved gjentatt dosering reduseres pitolisants AUC med ca. 34% ved samtidig bruk av probenecid.
CYP2D6-hemmere: Samtidig bruk med paroksetin gir en signifikant økning av gjennomsnittlig pitolisant Cmax og AUC 0-72 timer på hhv. ca. 47% og 105%. Pga. økningen i pitolisanteksponering bør det utvises forsiktighet ved samtidig bruk med CYP2D6-hemmere. Dosejustering bør vurderes.
Legemidler som pitolisant kan påvirke metabolismen av:
CYP3A4- og CYP2B6-substrater: Pitolisant og hovedmetabolittene kan indusere CYP3A4 og CYP2B6 (in vitro-data), og ved ekstrapolering CYP2C, UGTer og P-gp. Klinisk betydning er ukjent. Samtidig bruk av CYP3A4-substrater med smal terapeutisk margin (f.eks. immunsuppressiver, docetaksel, kinasehemmere, cisaprid, pimozid, halofantrin) skal unngås. Med andre CYP3A4-substrater, og CYP2B6-, CYP2C-, P-gp- (f.eks. dabigatran, digoksin) og UGT- (f.eks. morfin, paracetamol, irinotekan)-substrater, skal forsiktighet utvises ved å klinisk overvåke deres effekt. Samtidig bruk av orale prevensjonsmidler skal unngås, og en annen pålitelig prevensjonsmetode skal brukes.
OCT1-substrater: Pitolisant viser >50% hemming av OCT1 ved 1,33 µM, den ekstrapolerte IC50 av pitolisant er 0,795 µM. Klinisk relevans er ukjent, men det anbefales å utvise forsiktighet ved samtidig bruk av et OCT1-substrat (f.eks. metformin (biguanider)).
Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Amming. Graviditet er en relativ kontraindikasjon.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Pitolisant: 18 mg | 30 stk | C | H-resept | 4 188,10 |
| Tablett | Pitolisant: 4.5 mg | 30 stk | C | H-resept | 4 188,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Pitolisant: 18 mg | 30 stk | C | H-resept | 4 188,10 |
| Tablett | Pitolisant: 4.5 mg | 30 stk | C | H-resept | 4 188,10 |
- Wakix - Abacus Medicine A/S
- Wakix - Bioprojet Pharma