Ernæring, væskesubstitusjon og elektrolyttforstyrrelser

Sist endret:: 22.06.2026

Underkapitler

Legemidler

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 27.11.2025

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Vitaminer har et vidt spekter av virkningsmekanismer. Noen av dem er livsviktige (se kapittel Vitaminer, sporelementer og mineraler). De virker dels som transkripsjonsfaktorer som regulerer genuttrykk, og dels som kofaktorer ved en rekke biokjemiske reaksjoner knyttet til cellenes metabolisme, proliferasjon og differensiering. Her gjengis de anbefalte norske inntaksgrensene. Se også kapittelet Vitaminer, sporelementer og mineraler for mer detaljert omtale. En del vitaminer er omtalt som legemidler i andre legemiddelkapitler, se Vitamin B12, Cyanokobalamin, hydroksokobalamin, Folsyre, Folsyre, cyanokobalamin, pyridoksin og Vitamin K.

Det er kun preparater angitt som legemidler og ikke kosttilskudd som er inkludert blant preparatene under «Preparater» for de ulike vitaminene. Listen er derfor ikke uttømmende med tanke på hva som finnes på markedet.

Generelt er forgiftninger med vitaminer et lite problem i Norge. I store doser kan vitamin A og D gi dødelige intoksikasjoner, vitamin B₃ (nikotinsyre) kan være hepatotoksisk og gi ubehagelige hetetokter. Vitamin B₆ (pyridoksin) kan føre til ataksi og nevropati. Se tabellen Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer.

For friske mennesker er det sannsynligvis liten helsemessig gevinst ved å ta vitamintilskudd sammenlignet med å ha et variert og balansert, moderat fettfattig kosthold med mye grønnsaker og frukt.

Legemidler

Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Fettløselige vitaminkilder og anbefalt tilførsel
Vitamin	Kilde	Anbefalt tilførsel per dag^a
A	Grønnsaker, lever, tran, fet fisk, helmelk og margarin	Kvinner: 700 μg retinolekvivalenter Menn: 800 µg Gravide: 750 µg Ammende: 1400 μg
D	Margarin, tran, fet fisk, smør, fiskelever, vitaminisert melk	Gravide og ammende: 10 μg (1 E = 0,025 μg) Over 75 år: 20 μg
E	Matoljer, kornprodukter	Kvinner: 8 mg α-tokoferolekvivalenter Menn: 9 mg Gravide: 9 mg Ammende: 10 mg
K	Grønnsaker, tarmbakterier	Kvinner: 65 μg^b Menn: 75 μg Gravide: 80 μg Ammende: 65 μg

Vannløselige vitaminkilder og anbefalt tilførsel
Vitamin	Kilde	Anbefalt tilførsel per dag^a
B₁ (tiamin)	Kornprodukter, kjøtt, melk, grønnsaker	Kvinner: 0,9 mg Menn: 1,1 mg Gravide: 1,5 mg Ammende: 1,6 mg
B₂ (riboflavin)	Melk, ost, kjøtt, egg	Kvinner: 1,6 mg Menn: 1,6 mg Gravide: 1,9 mg Ammende: 2,0 mg
Nikotinsyre/nikotinamid (vitamin B₃)	Kjøtt, grovt brød	Kvinner: 14 mg Menn: 18 mg Gravide: 17 mg Ammende: 20 mg
Pantotensyre (vitamin B₅)	Kornprodukter, innmat, grønnsaker	Kvinner, menn og gravide: 5 mg Ammende: 7 mg
B₆ (pyridoksin)	Lever, kornprodukter, bananer, kjøtt, grønnsaker	Kvinner: 1,6 mg Menn: 1,8 mg Gravide: 1,9 mg Ammende: 1,7 mg
Folsyre (vitamin B₉)	Lever, juice, bønner, kål, salat	Kvinner: 0,33 mg Menn: 0,33 mg Gravide^c: 0,6 mg Ammende: 0,49 mg
B₁₂	Kjøtt, egg, lever	Kvinner: 4 μg Menn: 4 μg Gravide: 4,5 µg Ammende: 5,5 µg
C (askorbinsyre)	Frukt, bær, poteter og grønnsaker	Kvinner: 95 mg Menn: 110 mg Gravide: 105 mg Ammende: 155 mg

a. Anbefalt tilførsel gjelder voksne, friske personer med normal fysisk aktivitet. Behovet for de fleste vitaminer øker noe ved graviditet og amming

b. Syntetiseres delvis av tarmfloraen. Behovet kan være betydelig økt ved malabsorpsjon og ved behandling med antibakterielle midler

c. Like før og de 3 første måneder av graviditet anbefales et ekstra tilskudd på 0,4 mg for å redusere risiko for nevralrørsdefekt

Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Øvre grense for inntak og toksisitet av fettløselige vitaminer
Vitamin	Toksisk dose	Intoksikasjonssymptomer
A	> 3 mg/dag	Risiko for fosterskade
	30–150 mg/dag	Lengre tid (måneder): Anoreksi, irritabilitet, hudforandringer, kløe, håravfall, leverforstørrelse
	100–600 mg/dag	Akutt: Intrakraniell trykkstigning
D	0-6 mnd: 25 μg/dag 6-12 mnd: 35 μg/dag 1-11 år: 50 μg/dag >11 år: 100 μg/dag	Lengre tid: Redusert appetitt, kvalme, brekninger, tørste, polyuri, hyperkalsemi, nefrokalsinose
E	> 300 mg α-tokoferolekvivalenter	Kvalme, diaré, luftsmerter

Øvre grense for inntak og toksisitet av vannløselige vitaminer
Vitamin	Toksisk dose	Intoksikasjonssymptomer
B₆	> 12 mg	Måneder–år: Nevropati, ataksi
Niacin Nikotinsyre Nikotinamid	10 mg/dag 900 mg/dag	2–3 måneder: Kvalme, oppkast, diaré, hepatotoksisitet Akutt: Flushing

Øvre grense for inntak og toksisitet av sporeelementer
Element	Toksisk dose	Intoksikasjonssymptomer
Fluor	7 mg/dag	Akutt forgiftning Fluorose^c
Jern	> 25 mg/dag	Kronisk: Jern overbelastning, abnorm s-ferritin, leverfibrose. Mulig økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer
	60 mg/dag	Gastrointestinale plager
	Ca. 400 mg for en 2-åring	Akutt forgiftning: Gastrointestinale plager, fritt intervall, feber, kramper, hjerte-, nyresvikt, hemosiderose
Kobolt	250 μmol/dag	Struma, hypertyreose, hjertesvikt
Sink	> 25 mg/dag	Kronisk: Kobbermangel
	200 mg/dag	Akutt: Magesmerter, diaré, kvalme

a.
Effektene av for høyt inntak varierer fra kroniske plager til akutt toksisitet. Derfor ofte ikke hensiktsmessig å operere med en enkelt grenseverdi. Se også avsnitt om Overdosering i de enkelte legemiddelomtalene.

b.
Vannløselige vitaminer (B og C) er lite toksiske selv i store doser

c.
Se Tenner, munnsykdommer og -plager

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Legemidler

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Se tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel. I planter foreligger vitamin A som provitaminer (karotenoider). Betakaroten er den kvantitativt viktigste formen. I dyreriket og i saltvannsfisker foreligger vitamin A som retinylester. Stor grad av stereoisomeri. Syntetisk retinol foreligger som all-transisomer, den mest aktive formen. Vitamin A‑mangel forekommer sjelden i Norge. Ernæringsmessig anbefaling per døgn for voksne: Kvinner 700 μg, gravide 750 μg, ammende 1400 μg, menn 800 μg.

A-vitamin finnes spesielt i lever, fet fisk, melkefett, egg og fargesterke grønnsaker som gulrøtter, gule frukter, søtpotet og rødgule grønnsaker. Norsk kosthold inneholder vanligvis rikelig av A-vitamin.

Absorberes som retinol i tarmen ved peroral tilførsel av retinylestere. Metaboliseres ved forestring og bindes til retinolbindende proteiner i plasma. Lagres i leveren. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også via nyrene. Anslagene for hvor stor mengde av inntatte karotenoider og retinylestere som absorberes varierer fra 5 % til 50 %. En normal fettfordøyelse er nødvendig for best mulig absorpsjon. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Nattblindhet, malabsorpsjon (ev. parenteral tilførsel), underernæring, follikulær hyperkeratose og akutt promyelocytt leukemi.

Vanligvis gis mellom 7,5 mg og 15 mg ved moderat mangel på vitamin A, og opptil 15 mg (50 000 E) per dag ved alvorlige kliniske mangelsymptomer (1 IE vitamin A = 0,3 μg all-trans retinol, eller 1 mg all-trans retinol = 3333 IE). NB! Intoksikasjonsrisiko. Alternativ til vitamin A–D preparater er gulrotsaft (1 ml inneholder ca. 3 μg retinolekvivalenter) og rene vitamin A preparater. Det er egne doseringsanbefalinger for pasienter med akutt promyelocyttlevkemi, dette er en spesialistoppgave.

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Økt risiko ved gjentatt dosering, leversykdom eller feilernæring.
Spedbarn: Enkeltinntak på < 25 000 IE forventes ingen symptomer.
Barn: Inntak > 300 000 IE til sykehus. Enkeltinntak på 100 000–300 000 IE kan oftest sees an hjemme.
Voksne: Enkeltinntak > 1 mill. IE til sykehus. Inntak på 4 mill. IE ga alvorlig forgiftning. (1 IE = 0,3 μg). Lang eliminasjonstid.

Klinikk: Økt intrakranielt trykk som kan gi hodepine, kvalme, synsforstyrrelser, papillødem, irritabilitet, fontanelleutposing (spedbarn) og CNS-påvirkning. Andre symptomer er elektrolyttforstyrrelser, hudreaksjoner, ev. leddsmerter og leverpåvirkning.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Seponering er viktig, også ved mindre inntak (unngå A-vitamintilskudd i 2–6 uker). Symptomatisk behandling.

Graviditet: Normalt inntak av vitamin A er viktig. Både mangel på vitamin A og svært høye doser av vitamin A er skadelige for fosteret.

Amming: Se Vitaminer, sporelementer og mineraler.

Inntak opp til 3 mg retinol/dag medfører neppe risiko for hypervitaminosis.

Toksisk dose: 30–150 mg/dag. Overdosering (90–180 mg/dag) over lang tid (måneder) kan gi anoreksi, irritabilitet, tørr hud og hudforandringer, kløe, håravfall, leverforstørrelse og leverfunksjonsforstyrrelse.

Akutt forgiftning med intrakraniell trykkstigning forekommer ved doser over 100 mg (300 000 E) til mindre barn og over 600 mg til voksne. Det er vist at store daglige doser med betakaroten (over 20 mg) gir økt risiko for lungekreft hos røykere. Se tabellen Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer.

Gravide bør opplyses om at tilskudd av vitamin A i tillegg til høyt inntak av matvarer med mye vitamin A (fra f.eks. lever og tran) kan føre til skade på fosteret.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vitamin A carlson Carlson Nutritional Supplements
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Retinol: 15000 IE	240 stk	C		-

Vitamin A carlson Ukjent (2)
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Retinol: 15000 IE	120 stk	C		-

Vitamin A pure encaps Pure encapsulations
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Retinol: 800 mikrog	60 stk	C		-

Vitamine A provepharm Provepharm SAS
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Retinol: 100000 IE/2 ml	6 x 2 ml	C		-

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

For Vitamin D₃-analoger til lokal bruk, se Vitamin D₃-analoger (hud).

Vitamin D syntetiseres i huden ved UV-bestråling med sollys. Et av forstadiene til kolesterol omdannes da til kolekalsiferol (vitamin D₃). Serumkonsentrasjonen varierer betydelig gjennom året. Både kolekalsiferol (vitamin D₃ som dannes i huden og finnes i noen animalske matvarer) og ergokalsiferol (vitamin D₂ som blant annet finnes i noen typer sopp) er fettløselige vitaminer som absorberes gjennom hele tynntarmen ved nærvær av galle. Etter absorpsjon hydroksyleres vitaminet enzymatisk først på karbonatom nummer 25 (i 25 stilling) i leveren og deretter i 1 stilling i nyrene, til det aktive vitaminet, kalsitriol (1,25(OH)₂D). Den siste enzymatiske prosessen er angrepspunktet for metabolsk regulering.

Vitamin D stimulerer kalsiumabsorpsjonen fra tarmen bl.a. ved å stimulere syntesen av transportproteinet kalsiumbindende protein (CaBP), og øker transporten av kalsium inn i tarmcellene.

Vitaminet øker til en viss grad reabsorpsjonen av kalsium og fosfat i nyrene (samme effekt som PTH på kalsiumreabsorpsjon, men motsatt effekt av PTH på fosfatreabsorpsjon).

Vitamin D stimulerer osteoblastfunksjonen og har direkte betydning for mineraliseringen av nydannet beinvev. Vitamin D mangel medfører manglende mineralisering av osteoidet, hvilket klinisk sees som osteomalasi hos voksne og rakitt hos barn. Vitaminet stimulerer også nydannelsen av osteoklaster fra stamcellene (differensieringen).

Vitamin D har også en gunstig effekt på immunforsvaret og er viktig for å aktivere T-cellene i immunforsvaret vårt, som har en avgjørende rolle i å bekjempe virus og bakterier.

De viktigste vitamin D-kildene er fet fisk, rogn og fiskelever. I tillegg er margarin og ekstra lett melk tilsatt vitamin D. Vitamin D-mangel diagnostiseres ved å måle konsentrasjonen av kalsidiol (25(OH)D) i serum. Et serumnivå av kalsidiol over 50 nmol/l er ansett å være tilstrekkelig, mens under -30 nmol/l er grenseverdi for vitamin D-mangel.

Vitamin D-mangel gir muskelsvekkelse og øker risiko for fall og osteoporotiske frakturer hos eldre.

Forekomsten av rakitt er lav i Norge. De fleste tilfellene som oppstår er blant barnmed bakgrunn fra Asia eller Afrika. Andre risikogrupper for vitamin D mangel er vegansk kosthold, alderdom, pasienter som har hatt reseksjon av magesekken, pasienter som bruker antiepileptika, pasienter som dekker til mye av huden, og pasienter med levercirrhose, spesielt alkoholikere.

Den anbefalte tilførsel fra 2-ukers alder til 75 år er 10 μg vitamin D3 per dag. Ammede barn trenger D-vitamindråper. Spedbarn som ikke blir ammet, og derfor bare får morsmelkerstatning, skal ikke ha D-vitamindråper. Tran anbefales ikke det første leveåret. Opptak og produksjon av vitamin D avtar med alderen. Anbefalt mengde etter 75 år er derfor 20 μg per dag. Det er vist at mange eldre ikke får dekket anbefalt mengde og derfor trenger tilskudd. Dette gjelder særlig eldre på institusjon, og eldre med påvist osteoporose (se Osteoporose).

Både ergokalsiferol, kolekalsiferol, alfakalsidol (syntetisk vitamin D som er hydroksylert i 1 stilling) og kalsitriol (1,25(OH)₂D) absorberes normalt godt ved peroral tilførsel. Vitamin D-analoger lagres i fettvev, muskel og lever. Kolekalsiferol og ergokalsiferol metaboliseres i leveren ved hydroksylering til kalsidiol (25(OH)D), som igjen blir hydroksylert til kalsitriol (1,25(OH)₂D) i nyrene, som er den mest aktive substansen med størst affinitet til vitamin D-reseptor. Siden alfakalsidol allerede er hydroksylert i 1 stilling, kan den bli aktivert i leveren ved hydroksylering i 25 stilling. De utskilles hovedsakelig via gallen og er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Ergokalsiferol og kolekalsiferol har halveringstider på flere uker. For alfakalsidol og kalsitriol er den 4–8 timer.

Idiopatisk‑, primær‑, pseudo- og postoperativ hypoparatyreoidisme. Rakitt, osteomalasi og osteoporose, eldre på institusjon, eldre og innvandrere som får lite sol på kroppen og/eller utilstrekkelig variert kost. Renal osteodystrofi. Vitamin D-avhengig og hypofosfatemisk rakitt. Ved nyre- eller leverskade som årsak til vitamin D-mangel, kan det være aktuelt å gi mer potente vitamin D-preparater som kalsitriol.

Kolekalsiferol: Barn og voksne: 10 μg/dag.
Mennesker med lite soleksponering og personer over 75 år: 20 μg/da.(1 E = 0,025 μg, og 1 μg = 40 E).
Eldre med osteoporose eller risiko for det: 20 μg/dag. (1 E = 0,025 μg).
Forebygging/behandling av sekundær hyperparatyreoidisme og renal osteodystrofi hos pasienter med nyreinsuffisiens og lavt serum-1,25(OH)₂D: Primært alfakalsidol eller kalsitriol. Spesialistoppgave. Uavhengig av tilskudd av alfakalsidol eller kalsitriol bør lave nivåer av s-25(OH)D hos disse pasientene også normaliseres til et nivå > 75 nmol/l med tilskudd av ergo- eller kolekalsiferol.
Lettgradig vitamin D-mangel behandles med 20–30 μg/dag. Svær vitamin D-mangel (s-25(OH)D < 40 nmol/l) med osteomalasi (eller rakitt) krever høyere doser og samtidig kalsiumtilførsel 500–1000 mg, avhengig av kalsium i kosten. Hos voksne gis 50–100 μg/dag (eller 750 μg/uke) i 2–3 måneder med kontroll av s-25(OH)D etter 3 måneder. Hos overvektige kan høyere doser være aktuelle.
Postoperativ pseudohypoparatyreoidisme og andre former for hypoparatyreoidisme kan kreve mye større doser. Behandling av hypoparatyreoidisme bør normalt omfatte kombinasjon av ergo- eller kolekalsiferol sammen med enten alfakalsidiol eller kalsitriol og er spesialistoppgave (se separat avsnitt).

Behandlingen av renal osteodystrofi og de sjeldnere rakittformene er spesialistoppgave. Det henvises til spesiallitteratur.

Hyperkalsemi, ofte langvarig pga. deponering i fettvev og lang biologisk virketid.

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Normalt inntak av vitamin D ansees å være viktig. Det er mistanke om at overdosering kan medføre misdannelser, men dette er ikke endelig avklart.

Amming: Se G8 V.

Overdosering: Over 50 μg/dag i lengre tid (måneder) kan hos barn i alderen 1-11 år gi hyperkalsemi, appetittløshet, kvalme, oppkast, diaré, tørste, polyuri, nefrokalsinose, nyreskade og til og med osteoporose. Den toksiske dosen hos barn 0 – 6 måneder er 25 μg/dag, og 35 μg/dag hos barn på 6 – 12 måneder. Den øvre grensen for voksne er 100 μg/dag. Bruker man større doser ergo- og kolekalsiferol, bør s-kalsium og s-25(OH)D alltid monitoreres (første gang etter 3 måneder) for å forhindre overdosering. Er s-25(OH)D > 120 nmol/l, legger man inn pause med vitamin D-substitusjon og ny måling av s-25(OH)D etter 3 måneder. Ev. ny substitusjonsdose bør deretter halveres.

Pasienter som behandles med farmakologiske doser vitamin D (dvs. de som behandles for rakitt, osteomalasi, primær hypoparatyreoidisme, pseudohypoparatyreoidisme, vitamin D-resistent rakitt etc.) skal instrueres om bivirkninger og følges med regelmessig kontroll av serum-kalsium, nyrefunksjon, serum-fosfat og kalsiumutskillelse i urinen. S-25(OH)D bør kontrolleres 3 måneder etter doseendring av ergo-/kolekalsiferol, og serumnivået bør ligge mellom 75 og 125 nmol/l. Kontrollen (kvartalsvis) vil ofte være livslang og bør vurderes av spesialist. Pasienter i behandling med kalsitriol eller andre potente analoger bør sikres s-25(OH)D nivåer på 75–125 nmol/l.

Listen over preparater innenfor de ulike legemidlene er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidler

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

For utfyllende informasjon se Vitamin D og analoger.

Toksisitet: Vitamin D₂. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger nedenfor.

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ergocalciferol rph RPH Pharmaceuticals
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ergokalsiferol: 300000 IE/1 ml	5 x 1 ml	C		-

Sterogyl DB Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Dråper, oppløsning	Ergokalsiferol: 20000 IU/1 ml	20 ml	C		-

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

For utfyllende informasjon se Vitamin D og analoger.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Betydelig mer toksisk enn vitamin D2 og D3.
Barn: < 1 μg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 30 μg ga etter ventrikkeltømming ingen symptomer.

Klinikk og behandling: som for Vitamin D og analoger, se nedenfor.

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Alfacalcidol Strides Strides Nordic ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Alfakalsidol: 0.25 mikrog	100 stk	C	Blå resept	238,40
Kapsel, myk	Alfakalsidol: 0.5 mikrog	100 stk	C	Blå resept	410,10

Etalpha Cheplapharm Arzneimittel GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Dråper, oppløsning	Alfakalsidol: 2 mikrog/1 ml	20 ml	C	Blå resept	333,70
Dråper, oppløsning	Alfakalsidol: 2 mikrog/1 ml	20 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Alfakalsidol: 2 mikrog/1 ml	10 x 0.5 ml	C		-
Kapsel, myk	Alfakalsidol: 0.25 mikrog	100 stk	C	Blå resept	238,40
Kapsel, myk	Alfakalsidol: 0.5 mikrog	100 stk	C	Blå resept	410,10

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

For utfyllende informasjon se Vitamin D og analoger.

Kalsitriol (hud).

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Betydelig mer toksisk enn vitamin D₂ og D₃.
Barn: > 1 μg til sykehus.

Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger nedenfor.

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Decostriol mibe GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Kalsitriol: 0.25 mikrog	100 stk	C		-

Rocaltrol 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Kalsitriol: 0.25 mikrog	100 stk	C	Blå resept	303,80

Rocaltrol Atnahs
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Kalsitriol: 0.25 mikrog	30 stk	C		-

Rocaltrol Atnahs Pharma Netherlands B.V.
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Kalsitriol: 0.25 mikrog	100 stk	C		-
Kapsel, myk	Kalsitriol: 0.25 mikrog	100 stk	C	Blå resept	303,80

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

For utfyllende informasjon se Vitamin D og analoger.

Toksisitet: Vitamin D₃. Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger nedenfor.

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Benferol Consilient Health Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 25000 IU	3 stk	C	93,60
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 400 IU	90 stk	C	127,-
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 50000 IU	3 stk	C	125,50
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 5600 IU	12 stk	C	146,70
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 800 IU	90 stk	C	127,-

Colecalciferol EQL Pharma EQL Pharma AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kolekalsiferol: 2000 IE	100 stk	C		336,80

Colecalciferol Strides Strides Pharma (Cyprus) Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 800 IE	90 stk	C		127,-

D3-50 Bio Tech
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Kolekalsiferol: 50000 IU	100 stk	C		-

D3-Vicotrat Heyl
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Kolekalsiferol: 100000 IE/1 ml	5 x 1 ml	C		-

Dekristol Mibe
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 20000 IE	50 stk	C		-

Detremin Renapharma AB (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 2000 IE	250 stk	C	787,70
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 2000 IE	90 stk	C	194,50
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 800 IE	250 stk	C	205,50
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 800 IE	90 stk	C	97,20

Detremin Renapharma AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Dråper, oppløsning	Kolekalsiferol: 800 IE/1 dråpe	1 x 10 ml	C	Blå resept	423,50

Divifarm Orifarm Generics A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kolekalsiferol: 800 IU	250 stk	C		288,30
Tablett	Kolekalsiferol: 800 IU	90 stk	C		127,-

Divisun Viatris AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Tablett	Kolekalsiferol: 2000 IE	90 stk	C	306,80
Tablett	Kolekalsiferol: 4000 IE	90 stk	C	423,50
Tablett	Kolekalsiferol: 800 IE	90 stk	C	127,-

Fultium Stada Arzneimittel AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 800 IU	90 stk	C		127,-

Nycoplus D3-vitamin Orifarm Healthcare AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kolekalsiferol: 20 mikrog	100 stk	K		-

Vigantol 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Dråper, oppløsning	Kolekalsiferol: 20000 IE/1 ml	10 ml	C	Blå resept	423,50

Vitamin D3 carlson Carlson Nutritional Supplements
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Kolekalsiferol: 2000 IE	120 stk	C		-

Vitamin D3 douglas Douglas laboratories
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kolekalsiferol: 1000 IU	100 stk	C		-
Tablett	Kolekalsiferol: 5000 IU	100 stk	C		-

Vitamin D3 pure encaps Pure encapsulations
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Kolekalsiferol: 125 mikrog	120 stk	C		-
Kapsel, hard	Kolekalsiferol: 25 mikrog	120 stk	C		-

Vitamin D3 streuli Streuli Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Kolekalsiferol: 300000 IE/1 ml	10 x 1 ml	C		-

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Se tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel. Vitamin E brukes som en fellesbetegnelse for molekyler som har de samme biologiske effektene som alfatokoferol Fungerer som antioksidant og beskytter bl.a. flerumettete fettsyrer mot frie radikaler. Anbefalt ernæringsmessig tilførsel per døgn er 8 mg TE (alfatokoferol-ekvivalenter) for kvinner, 11 mg for gravide, 12 mg for ammende, 9 mg for menn.

Vitamin E finnes i matoljer og kornprodukter (tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel).

Variabel absorpsjon ved peroral tilførsel. Det er angitt at absorpsjonen for alfatokoferol varierer mellom 15 % og 45 %, ev. mellom 50 % og 70 %. Tilstedeværelse av galle er nødvendig. Ved større doser avtar absorpsjonen. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces, men også noe via nyrene, som glukuronider. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Premature (< 1,5 kg), malabsorpsjon (f.eks. cystisk fibrose, galle‑ og pankreasinsuffisiens, abetalipoproteinemi), fettlever (NAFLD og NASH) og alkoholikere med serumnivå av α‑tokoferol < 14 μmol/l.

Terapeutisk vanligvis 100 mg/dag. Opptil 100 mg/kg kroppsvekt/dag kan være nødvendig i sjeldne tilfeller (f.eks. abetalipoproteinemi – spesialistoppgave).

Tilnærmet ingen forgiftningsfare.

Store doser vitamin E kan gi gastrointestinale plager i form av kvalme, diaré og luftsmerter. Det er vanlig å utvise forsiktighet ved høye doser (over 300 mg/dag) vitamin E og samtidig bruk av antikoagulasjonsmidler som vitamin K-antagonister, f.eks. warfarin. Det er vist at høye doser vitamin E (over 270 mg alfatokoferol daglig) gir økt total dødelighet. Øvre grense for friske personer er satt til 300 mg/dag i NNR2023.

Andre fettløselige vitaminer, se Fytomenadion.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vitamin E Alliance Pharmaceuticals
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, suspensjon	Tokoferol: 100 mg/1 ml	100 ml	C		-

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Legemidler

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved peroral administrering. Miksturer kan inneholde etanol. Nikotinsyre (vitamin B3) kan gi hudreaksjoner, se nikotinsyre under Vitamin B3. Nikotinamid (betegnes også som vitamin B3) gir normalt ikke slik reaksjon, se nikotinamid under Vitamin B3.

Legemidler

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Se tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel. Tiamin inngår i en rekke enzymkomplekser som er viktige for den normale energiomsetningen i cellene. Anbefalt daglig tilførsel: Kvinner 0,9 mg, gravide 1,5 mg, ammende 1,6 mg, menn 1,1 mg.

Tiamin finnes i kornprodukter, kjøtt, melk og grønnsaker (tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel).

Ved daglig inntak lavere enn 1–2 mg vil ca. 95 % absorberes. Ved inntak over 5 mg per dag reduseres absorpsjonen betydelig. Likevel er absorpsjonen god nok til å gi klinisk effekt også ved høyere doser, bare man øker dosen tilstrekkelig mye. Metaboliseres til pyrofosfatforbindelsen som er aktiv. Ved klinisk bruk utskilles det overskytende som intakt substans. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Wernickes encefalopati (demens, ataksi, øyemuskelparese og nystagmus), polynevritt, beriberi og langvarig stort konsum av alkohol, bl.a. ved truende delir. Underernæringstilstander. Tabletter 150 mg er benyttet som alternativ til injeksjon.

Vanlig ernæringsmessig døgndose 1,0–1,5 mg. Ved alvorlige mangeltilstander brukes ikke tabletter pga. dårlig absorpsjon, men opptil 300 mg daglig intramuskulært eller intravenøst. Dette kan være livreddende og dempe Korsakoffs psykose som er en følgetilstand av ubehandlet Wernickes encefalopati, se Wernickes encefalopati. Dosering av tabletter 150 mg: se spesiallitteratur.

Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved peroral administrering.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Benerva orifarm Teofarma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tiamin: 300 mg	20 stk	C		-

Benerva Teofarma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Enterotablett	Tiamin: 300 mg	20 stk	C		-
Tablett	Tiamin: 300 mg	20 stk	C		-

Benerva Ukjent (2)
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tiamin: 300 mg	100 stk	C		-

Thiamine Aurora Medical 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	4 433,20

Thiamine Sterop Abboxia AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	4 433,20

Thiamine Sterop Laboratoires Sterop NV
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 125 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	8 132,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	4 433,20

Tiamin NAF Kragerø Tablettproduksjon AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tiamin: 150 mg	100 stk	C		-
Tablett	Tiamin: 3 mg	100 stk	F		-

Tiamin SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Kapsel, hard	Tiamin: 100 mg	100 stk	C	-
Mikstur, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	100 ml	C	-
Mikstur, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	250 ml	C	-

Vitamin B1-hevert Hevert Arzneimittel
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 200 mg/2 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	-

Vitamin B1-Injektopas Pascoe
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 25 mg/1 ml	10 x 1 ml	C	H-resept	-

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Forekommer nesten ikke som isolert mangeltilstand hos voksne, men i kombinasjon ved mangel på andre B vitaminer og vitamin C. Ernæringsmessig anbefalt mengde per døgn: Kvinner og menn 1,6 mg, gravide 1,9 mg, ammende 2,0 mg.

Vitamin B2 finnes i melk, ost, kjøtt og egg (Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel).

Kliniske symptomer sammen med lav aktivitet av flavin-adenin-dinukleotid-(FAD-)avhengig glutationreduktase i røde blodlegemer.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

B2 Riboflavin windmill Windmill Health Products
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Riboflavin: 50 mg	100 stk	C		-

Riboflavin natures way Nature's Way
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Riboflavin: 100 mg	100 stk	C		-
Tablett	Riboflavin: 400 mg	30 stk	C		-

Vitamin B2 streuli Streuli
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Riboflavin: 10 mg/2 ml	10 x 2 ml	C		-

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Se tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel. Behovet øker med økende energiforbruk. Kroppen kan selv lage nikotinamid fra aminosyren tryptofan. Mangeltilstand oppstår sjelden. Ernæringsmessig anbefalt mengde per døgn: Kvinner 14 mg, gravide 17 mg, ammende 20 mg, menn 18 mg.

Vitamin B3 finnes i kjøtt og grovt brød (Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel).

Absorpsjonen er god ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren. Aktive metabolitter. Utskilles via nyrene. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Malabsorpsjon, isoniazidbehandling, visse tryptofankrevende karsinomer (tryptofan kan omdannes til nikotinamid), hyperlipidemier, pellagra.

Nikotinamid

Tilnærmet ingen forgiftningsfare.

Nikotinsyre

Toksisitet: Lav akutt toksisitet, men betydelig individuell variasjon.
Barn: < 2 g forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Hudrødme, utslett og kløe (kan forekomme selv ved lave inntak). Kvalme, brekninger og diaré. Hyperglykemi. Ev. takykardi, hypotensjon og AV-blokk.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Store doser over lengre tid (> 750 mg daglig i 2–3 måneder) kan gi glositt, ikterus og transaminasestigning, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, hepatotoksisitet og mental forvirring. Ved store doser er flushing vanlig. Se tabellen Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

NAD+ Cell Regenerator Life Extension
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Nikotinamidribosid: 300 mg	30 stk	C		-

Niacinamide douglas Douglas laboratories
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Nikotinamid: 500 mg	100 stk	C		-

Niacinamide pure encaps Pure encapsulations
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Nikotinamid: 500 mg	90 stk	C		-

Nicobion Teofarma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Nikotinamid: 500 mg	30 stk	C		-

Nikotinamid NAF Kragerø Tablettproduksjon AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Nikotinamid: 50 mg	100 stk	F		-

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Foreligger som dekspantenol og kalsiumpantotenat. Ingen klare indikasjoner. Ernæringsmessig anbefalt mengde per døgn: Kvinner og menn 5 mg, gravide 5 mg, ammende 7 mg.

Pantotensyre finnes i kornprodukter, innmat og grønnsaker (Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel).

Absorpsjonen er god ved peroral tilførsel. Omdannes til pantotensyre og bindes til koenzym A i blodet. Utskilles hovedsakelig via nyrene, delvis i bundet form. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Apovit B-combin stærk Orifarm Healthcare A/S
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett		100 stk	C		-

Becozyme Bayer
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning		12 x 2 ml	C		-

Bevitrio Orifarm Healthcare A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Cyanokobalamin: 0.5 mg Folsyre: 0.8 mg Pyridoksin: 3 mg	100 stk	C		285,70

Cibivin Noridem Enterprises Ltd.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning		6 S	C		4 606,70

Multivit-B forte Gerot Lannach
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 11 mg Riboflavin: 3.8 mg Nikotinamid: 110 mg Dekspantenol: 6 mg Pyridoksin: 3.8 mg	5 x 2 ml	C		-

Multivit-B Gerot Lannach
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 5.5 mg Riboflavin: 0.95 mg Nikotinamid: 27.5 mg Dekspantenol: 2 mg Pyridoksin: 1.9 mg	5 x 2 ml	C		-

Pabrinex IM high potency Kyowa Kirin Limited
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning		10 S	C		-

TrioBe Viatris AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Folsyre: 0.8 mg Cyanokobalamin: 0.5 mg Pyridoksin: 3 mg	100 stk	C		323,60

Vitamin B-100 complex lamberts Lamberts Healthcare
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tiamin: 100 mg Nikotinamid: 100 mg Folinsyre: 400 mikrog Biotin: 100 mikrog Kolin: 100 mg 4-Aminobenzosyre: 30 mg Riboflavin: 100 mg Pyridoksin: 10 mg Mekobalamin: 100 mikrog Pantotensyre: 100 mg Inositol, myo-: 100 mg	60 stk	C		-

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Se tabellen Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel. Behovet øker med økende proteintilførsel. Mangel gir ikke et entydig sykdomsbilde. Ernæringsmessig anbefalt mengde per døgn: Kvinner 1,6 mg, gravide 1,9 mg, ammende 1,7 mg, menn 1,8 mg.

Vitamin B₆ finnes i lever, kornprodukter, bananer, kjøtt og grønnsaker (Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel).

Absorpsjonen skjer ved passiv diffusjon og er god ved peroral tilførsel. Metaboliseres i erytrocytter og i leveren. Aktive hovedmetabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 15–20 dager.

Malabsorpsjon. Ved bruk av visse legemidler som reduserer effekten av pyridoksin (isoniazid, hydralazin, levodopa/karbidopa, penicillamin, østrogener brukt gjennom lengre tid). Visse krampetilstander hos barn. Enkelte anemier.

Ved mangeltilstander hos voksne: 5–25 mg peroralt, intramuskulært eller intravenøst daglig i 3 uker, deretter 1,5–2,5 mg daglig i form av et multivitaminpreparat. Enkelte sjeldne tilstander krever doser opptil 1 g/dag (spesialistoppgave). Slik behandling over måneder og år kan føre til nevropati og ataksi.

Tilnærmet ingen forgiftningsfare.

Intoksikasjonssymptomer er sett etter lengre tids inntak (> 50 mg/dag ): Nevropati, ataksi. Se tabellen Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

B-6 douglas Douglas Laboratories
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pyridoksin: 100 mg	100 stk	C	H-resept	-

Benadon Teofarma S.r.l
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Enterotablett	Pyridoksin: 300 mg	10 stk	C	H-resept	-

Pyridoksin NAF Kragerø Tablettproduksjon AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pyridoksin: 40 mg	100 stk	F	H-resept	-

Pyridoksin NAF Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Pyridoksin: 50 mg/1 ml	20 ml	C	H-resept	-

Pyridoksin SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, suspensjon	Pyridoksin: 10 mg/1 ml	100 ml	C	H-resept	-
Mikstur, suspensjon	Pyridoksin: 10 mg/1 ml	250 ml	C	H-resept	-

Vitamin B-6 Liquid carlson Carlson Labs
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Pyridoksin: 40 mg/1 ml	120 ml	C	H-resept	-

Vitamin B6-ratiopharm Ratiopharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pyridoksin: 40 mg	100 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Kofaktor ved en rekke hydroksyleringsreaksjoner. Viktig antioksidant. Øker absorpsjonen av jern i tarmen. Det er ikke dokumentert sikker helsemessig effekt av store doser vitamin C. Ernæringsmessig anbefaling per døgn: kvinner 95 mg, gravide 105 mg, ammende 155 mg, menn 110 mg.

Vitamin C finnes i frukt, bær, poteter og grønnsaker (Vitaminer/vitaminkilder og anbefalt tilførsel).

Absorpsjonen er 80–90 % ved peroral tilførsel, lavere ved store doser. Metaboliseres delvis til oksalat. Utskilles via nyrene, reabsorberes tubulært. Overskytende mengde utskilles i urinen. Ytterligere farmakokinetiske data savnes.

Dårlig kosthold (eldre, storkonsumenter av alkohol, røykere, personer med spiseforstyrrelser) kan føre til mangelsymptomer og skjørbuk. Brukes ved samtidig behandling med jerntilskudd mot jernmangel og ved behandling med deferoksamin (Desferal) pga. jernoverskudd.

Vanlig anbefaling er 95 mg daglig for kvinner og 110 mg for menn. Ved mangeltilstand gis det høyere doser (250 mg × 4 i uker). Ved samtidig bruk av jernpreparater eller deferoksamin er vitamin C-dosen ofte 200 mg daglig (ev. fordelt på flere doser).

Toksisitet: Lav akutt toksisitet.
Nedsatt nyrefunksjon eller enzymmangel (G6FD) gir økt risiko.
Barn: < 10 g forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 8 g i 8 dager ga hematuri og 45 g (intravenøst) ga alvorlig forgiftning (utfelling av krystaller i nyrene).

Klinikk: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré.
Ved store doser risko for nyrepåvirkning. Utfelling av krystaller i nyrene sett ved store doser intravenøst.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Sørg for god diurese (rikelig drikke det første døgnet). Symptomatisk behandling.

Store doser (gram daglig) over lang tid kan føre til utfelling av nyrestein (oksalat) og for høyt nivå av jern i ulike vev hos personer med hemokromatose.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bio-C-Vitamin Pharma Nord ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Askorbinsyre: 750 mg	120 stk	F		-
Tablett	Askorbinsyre: 750 mg	60 stk	F		-

Pascorbin Pascoe
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Askorbinsyre: 7.5 g/50 ml	50 ml	C		-

Vitamin C mylan Mylan
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Askorbinsyre: 500 mg/1 ml	50 ml	C		-

Vitamin C Pascoe PASCOE pharmazeutische Präparate GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Askorbinsyre: 150 mg/1 ml	50 ml	C		1 693,80

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 27.11.2025

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Mineraler og sporelementer er grunnstoffer som kroppen trenger tilført i varierende mengder. Noen er klart essensielle for mennesker, mens andre er mulig essensielle. For mange av sporelementene vet vi lite om behov, mangelsymptomer og i hvilke matvarer de er tilgjengelige. Et variert norsk kosthold antas å gi tilstrekkelig tilskudd av de fleste mineraler med jern som et unntak. Det anbefales ikke å bruke tilskudd av sporelementer tilfeldig, idet uheldige interaksjoner i forhold til andre sporelementer kan oppstå (f.eks. interferens når det gjelder absorpsjon).

Listen av mineraler og sporelementer beskrevet i dette kapitlet er ikke uttømmende, og kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene. Se også kapittel Vitaminer, sporelementer og mineraler, tabellene Sporelementer/-kilder og anbefalt tilførsel og Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer.

Legemidler

Øvre grense for inntak og toksisitet av vitaminer og sporelementer

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Øvre grense for inntak og toksisitet av fettløselige vitaminer
Vitamin	Toksisk dose	Intoksikasjonssymptomer
A	> 3 mg/dag	Risiko for fosterskade
	30–150 mg/dag	Lengre tid (måneder): Anoreksi, irritabilitet, hudforandringer, kløe, håravfall, leverforstørrelse
	100–600 mg/dag	Akutt: Intrakraniell trykkstigning
D	0-6 mnd: 25 μg/dag 6-12 mnd: 35 μg/dag 1-11 år: 50 μg/dag >11 år: 100 μg/dag	Lengre tid: Redusert appetitt, kvalme, brekninger, tørste, polyuri, hyperkalsemi, nefrokalsinose
E	> 300 mg α-tokoferolekvivalenter	Kvalme, diaré, luftsmerter

Øvre grense for inntak og toksisitet av vannløselige vitaminer
Vitamin	Toksisk dose	Intoksikasjonssymptomer
B₆	> 12 mg	Måneder–år: Nevropati, ataksi
Niacin Nikotinsyre Nikotinamid	10 mg/dag 900 mg/dag	2–3 måneder: Kvalme, oppkast, diaré, hepatotoksisitet Akutt: Flushing

Øvre grense for inntak og toksisitet av sporeelementer
Element	Toksisk dose	Intoksikasjonssymptomer
Fluor	7 mg/dag	Akutt forgiftning Fluorose^c
Jern	> 25 mg/dag	Kronisk: Jern overbelastning, abnorm s-ferritin, leverfibrose. Mulig økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer
	60 mg/dag	Gastrointestinale plager
	Ca. 400 mg for en 2-åring	Akutt forgiftning: Gastrointestinale plager, fritt intervall, feber, kramper, hjerte-, nyresvikt, hemosiderose
Kobolt	250 μmol/dag	Struma, hypertyreose, hjertesvikt
Sink	> 25 mg/dag	Kronisk: Kobbermangel
	200 mg/dag	Akutt: Magesmerter, diaré, kvalme

a.
Effektene av for høyt inntak varierer fra kroniske plager til akutt toksisitet. Derfor ofte ikke hensiktsmessig å operere med en enkelt grenseverdi. Se også avsnitt om Overdosering i de enkelte legemiddelomtalene.

b.
Vannløselige vitaminer (B og C) er lite toksiske selv i store doser

c.
Se Tenner, munnsykdommer og -plager

Sporelementer - kilder og anbefalt tilførsel

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Sporelementer - kilder og anbefalt tilførsel
Sporelement	Kilde	Anbefalt tilførsel per dag
Kalium	Frisk frukt, grønnsaker, juice, kjøtt, fisk, kornprodukter. Kokevann fra kjøtt, fisk og grønnsaker	79–90 mmol (3,1–3,5 mg)
Kalsium	Melk, ost, sardiner, ansjos, grønne grønnsaker	Menn, kvinner, gravide og ammende: 950 mg
Magnesium	Kornprodukter, grønnsaker	Kvinner, gravide og ammende: 300mg Menn: 350 mg
Natrium	Salt, brød, opplaget kjøtt- og fiskemat, hermetikk, tørkete og røkte matvarer	85 mmol (5 g NaCl)
Fluor	Drikkevann (enkelte steder), te, saltvannsfisk	Se Fluorid
Jern	Blodmat, geitost, kornprodukter, innmat, kjøtt	Menn: 9 mg Kvinner: 15 mg (9 mg etter menopause) Gravide: 26 mg Ammende: 15 mg
Jod	Sjøfisk, jodsalt, melk	Menn og kvinner: 150 μg Gravide og ammende: 200 µg
Kobber	Grønne grønnsaker, fisk, lever	Menn og kvinner: 0,9 mg Gravide: 1 mg Ammende: 1,3 mg
Sink	Kjøtt, innmat, korn, melkeprodukter, poteter, frukt, grønnsaker	Menn: 13 mg Kvinner: 8 mg Gravide: 11,3 mg Ammende: 12,6 mg
Selen	Fisk, kornprodukter	Menn: 90 μg Kvinner 75 μg Gravide: 90 µg Ammende: 85 μg

Anbefalt tilførsel gjelder voksne, friske personer med normal fysisk aktivitet. Behovet for mange sporelementer øker gradvis ved graviditet og amming

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Se Sporelementer/-kilder og anbefalt tilførsel.

Kontrollert tilskudd av natriumklorid.

1 tablett (500 mg natriumklorid) for ca. hver 1/2 liter inntatt væske. Tas med drikke.

Toksisitet: Barn: > 0,5 g/kg til sykehus. Lav terskel for sykehus ved symptomer. Serumnatrium < 150 mmol/liter forventes ingen eller lette symptomer.
Økt toksisitet ved rask natriumstigning. 1 ts NaCl veier ca. 6 g (1 g NaCl tilsvarer ca. 17 mmol Na+).

Klinikk: Hypernatremi (rask stigning) med økt serumosmolaritet er hovedproblemet ved akutte inntak, og CNS er spesielt følsomt.
Ved lett forgiftning tørste, brekninger, magesmerter og diaré.
Ved alvorlig forgiftning irritabilitet, hodepine, hypertensjon (senere hypotensjon), kramper, feber, koma, nyresvikt, hjerne- og lungeødem. Fare for alvorlige sekveler fra CNS.

Behandling: Gi vann (5-10 ml/ kg kroppsvekt p.o), kan gjentas. Tidlig ventrikkeltømming kan vurderes i alvorlige tilfeller. Følg serumnatrium. Ved normale verdier etter 6 timer er sannsynligheten for hypernatremi lav. Ved akutt hypernatremi start korreksjon umiddelbart, med rask initial korreksjonshastighet. Vurder loop-diuretika. Ved mer kroniske former for hypernatremi (varighet > 24 timer) langsom korreksjonshastighet pga. risiko for hjerneødem. Følg syre/base og elektrolytter. Symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Hypernatremi. Væskeretensjon. Hjertesvikt. Nyresvikt.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Natriumklorid Abboxia Abboxia AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Natriumklorid: 500 mg	100 stk	C		246,10
Tablett	Natriumklorid: 500 mg	200 stk	C		455,90

Natriumklorid Abcur Abcur AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Natriumklorid: 500 mg	100 stk	C		246,10

Natriumklorid Evolan Evolan Pharma AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Kapsel, hard	Natriumklorid: 500 mg	105 stk	C	256,50
Kapsel, hard	Natriumklorid: 500 mg	105 stk	C	256,50
Kapsel, hard	Natriumklorid: 500 mg	120 stk	C	288,-

Salttabletter NAF Kragerø Tablettproduksjon AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Natriumklorid: 500 mg	100 stk	K		-

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Se Sporelementer-kilder og anbefalt tilførsel. Nødvendig for mineralisering av skjelettet. Kalsiuminntaket i Norge dekkes som oftest av vanlig kosthold hos friske personer.

Biotilgjengeligheten er 4–45 % ved peroral tilførsel, avhengig av kalsiumforbindelsen, dose, gastrisk syre og nivå av aktivt D-vitamin i plasma. Absorpsjonen øker ved samtidig inntak av mat og ved høyt proteininntak. Utskilles via nyrene og reabsorberes i stor grad tubulært. Data for halveringstiden savnes.

Gravide, ammende, kvinner med lavt kalsiuminnhold i kosten (under 950 mg daglig), personer med langvarig malabsorpsjon, osteoporose. Kalsiumbehovet er økt postoperativt ved kirurgisk korreksjon av hyperparatyreoidisme. Sengeleie øker tapet av kalsium fra skjelettet. Flussyreskader (både lokal og systemisk tilførsel, se G12, antidotlisten for kalsiumglubionat og -glukonat Antidoter – alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering), og hypokalsemi ved intoksikasjoner med etylenglykol.

Anbefalt tilførsel per dag 950 mg for menn og kvinner; gravide og ammende.

Se også anbefalt dosering ved osteoporose (Osteoporose).

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Perorale enkeltinntak av kalsiumsalter gir sjelden hyperkalsemi. Rask intravenøs administrering, nyresten eller samtidig inntak av vitamin D gir økt risiko.
Barn: < 15 g kalsium (peroralt) forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, diaré ev. obstipasjon. Store doser gir hyperkalsemi (irritasjon, forvirring og CNS-depresjon). Alkalose og nyrepåvirkning. Ev. hypotensjon, bradykardi og arytmier ved rask intravenøs administrering.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming sjelden indisert. Ved store doser følg serum-kalsium og sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi, se behandling for Vitamin D og analoger.

Samtidig bruk av store doser vitamin D (> 5000 E (125 μg)/døgn) er kontraindisert. Pasienter med aktiv nyresteinsykdom bør få kontrollert utskillelsen av kalsium i døgnurinen. NB! Natriuminnholdet i Calcium brusetabletter (hypertoni, hjertesvikt).

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bencium Consilient Health Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tyggetablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 800 IU	4 x 25 stk	C		166,20

Calcigran Forte 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tyggetablett	Kalsiumion: 1000 mg Kolekalsiferol: 800 IE	2 x 30 stk	C		262,40
Tyggetablett	Kalsiumion: 1000 mg Kolekalsiferol: 800 IE	60 stk	C		262,40

Calcigran Forte Orifarm Healthcare A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Tyggetablett	Kalsiumion: 1000 mg Kolekalsiferol: 800 IE	60 stk	C	262,40
Tyggetablett	Kalsiumion: 1000 mg Kolekalsiferol: 800 IE	60 stk	C	262,40
Tyggetablett	Kalsiumion: 1000 mg Kolekalsiferol: 800 IE	60 stk	C	262,40
Tyggetablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 400 IE	120 stk	C	235,50

Calcigran Forte Sitron Orifarm Healthcare A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tyggetablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 800 IE	90 stk	C		246,20

Calcium citrate now Now
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett		100 stk	C		-

Calcium sandoz Sandoz A/S
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Brusetablett	Kalsiumion: 500 mg	20 stk	C		-

Calciumgluconaat braun B. Braun
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Kalsiumglukonat: 10 % w/v	20 x 10 ml	C		-

Calciumgluconat braun B. Braun Melsungen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Kalsiumglukonat: 10 % w/v	20 x 10 ml	C		-

Calciumgluconat specific B. Braun Melsungen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Kalsiumglukonat: 10 % w/v	20 x 10 ml	C		-

D-Calsor Orion Corporation
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Tablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 800 IE	180 stk	C	270,20
Tablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 400 IE	180 stk	C	230,-
Tablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 800 IE	90 stk	C	153,20
Tablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 400 IE	90 stk	C	133,10

Ideos Laboratoire Innotech
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tyggetablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 400 IE	90 stk	C		-

Kalcipos-Vitamin D Viatris AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 800 IE	90 stk	C		153,20

Nycoplus Calcigran Forte Orifarm Healthcare A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tyggetablett	Kalsiumion: 500 mg Kolekalsiferol: 400 IE	100 stk	F		-

Zeltacin Macure Pharma ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Kalsiumglukonat: 100 mg/1 ml	50 ml	C		772,90

Revidert:: 31.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Frode Norheim og Gülen Arslan Lied

Se Sporelementer-kilder og anbefalt tilførsel. Sink er kofaktor for en rekke enzymer. Sinkmangel kan skyldes malabsorpsjon, men kan også forekomme ved sinkfattig kost, særlig ved lavt kjøttinntak eller ved fytatrik kosthold (bestanddel bl.a. i kornprodukter). Størst risiko hos barn og eldre. Økt sinktap finnes dessuten ved nefrotisk syndrom, diabetes, tarmfistel, postoperativt, brannskader, pasienter under behandling med kronisk hemodialyse og langvarig diaré.

Biotilgjengeligheten er 20–30 % ved peroral tilførsel. Absorpsjonen kan nedsettes ved samtidig tilførsel av kalsiumtilskudd og muligens fytinsyre. Utskilles hovedsakelig i feces.

Acrodermatitis enteropatica. Ofte aktuelt ved liggesår og leggsår hvis det foreligger sinkmangel. Sinkmangel bør vurderes ved spesielle former for veksthemning, alkoholisme, proteinenergi‑underernærte barn, nedsatt smakssans og nedsatt sårtilheling.

Anbefalt ernæringsmessig tilførsel per dag: Kvinner 10 mg, gravide 11,3 mg, ammende 12,6 mg, menn 13 mg. Ved acrodermatitis enteropatica og leggsår: 45 mg × 3 inntil 3 måneder. Tas oppløst i vann umiddelbart etter et måltid.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: 10 g (2,35 g Zn2+) til 12-åring ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.

Klinikk for gruppen: Lokalirritasjon som gir kvalme, brekninger og diaré. Hypersinkemi gir letargi og forvirring. Ved store doser kan lokalirritasjonen i GI bli kraftig, ev. med etseskade.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Antacida ved behov. Korriger væske- og elektrolyttforstyrrelser. Symptomatisk behandling.

Langvarig høyt inntak av sink (og andre sporelementer) kan hemme absorpsjonen av andre sporelementer og jern. Kan medføre akutt og kronisk forgiftning. Trolig bør det daglige sinkinntaket hos friske voksne ikke overstige 40 mg.

Sink bør unngås av personer med kjent allergi og hypersensitivitet mot sinkforbindelser.

Listen over preparater er ikke uttømmende. Preparater definert som kosttilskudd er ikke inkludert blant preparatene.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Solvezink Karo Pharma AB (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Brusetablett	Sinkion: 45 mg	100 stk	C		296,70

Revidert:: 15.09.2024
Sist endret:: 10.06.2026

Forfatter:

Erik Fink Eriksen

Legemidler

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Erik Fink Eriksen

Legemidler

Revidert:: 16.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Erik Fink Eriksen

Syntetisk laksekalsitonin. Hemmer osteoklastene og reabsorpsjonen av kalsium i nyrene, reduserer serum-kalsium. Effekten på nyrene inntrer raskt, og dette utnyttes i akutt behandling. Effekten er forbigående over døgn antakelig pga. reseptornedregulering og på lengre sikt antistoffutvikling. Derfor bør behandlingsvarighet ikke overstige en uke.

Biotilgjengeligheten er 65–70 % ved subkutan og intramuskulær tilførsel. Metaboliseres i nyrene til inaktive metabolitter. Eliminasjonshalveringstiden er på ca. 1 time ved intramuskulær administrasjon og på 1–1,5 timer ved subkutan administrasjon.

Akutt behandlingskrevende hyperkalsemi

Kalsitonin har ingen plass i behandling av Mb. Paget eller bentap i forbindelse med immobilasasjon lenger.

Gis som intravenøs injeksjon etter forutgående hydrering. Dersom responsen ikke er tilfredsstillende etter 1–2 dager, kan dosen økes til maksimalt 400 IE hver 6.–8. time. I alvorlige tilfeller (ved hyperkalsemisk krise) kan intravenøs infusjon med opptil 10 IE/kg kroppsvekt i 500 ml NaCl 9 mg/ml, gis over en periode på minst 6 timer. Kalsitonin vil kun ha effekt i den første behandlingsuken, deretter utvikles «escape», med avtagende effekt.

Akutt hyperkalsemi: 5-10 E/kg kroppsvekt/døgn som infusjon

Kvalme og varmefornemmelse, flushing. Allergiske reaksjoner.

Graviditet: Opplysninger mangler. Amming: Farmakologiske egenskaper tilsier at overgang til morsmelk er minimal. Har virket laktasjonshemmende i dyrestudier.

Allergiske reaksjoner. Elektrolyttforstyrrelser.

Kalsiumnivå i serum. Elektrolyttstatus og nyrefunksjon.

Kalsitonin (Miacalcic) nesespray ble trukket fra markedet september 2012 fordi kalsitonin ikke lenger skal brukes i behandlingen av osteoporose. Bakgrunn er økt risiko for kreft ved langtidsbruk av kalsitonin. Pasienter som behandles for osteoporose med kalsitonin bør skifte til annen behandling.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Miacalcic Essential Pharma (M) Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Laksekalsitonin: 100 IE/1 ml	5 x 1 ml	C		3 453,40

Revidert:: 16.09.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Erik Fink Eriksen

Cinacalcet er en kalsiummimetisk substans som øker sensitiviteten til den kalsiumfølsomme reseptoren (CaR) for ekstracellulært kalsium. Dette medfører en reduksjon i serum PTH og sekundært en reduksjon i serum-kalsiumnivåene.

Biotilgjengeligheten er 20–25 % ved peroral tilførsel. Denne økes 50–80 % ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP1A2, CYP2D6, og CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er terminalt 30–40 timer. Cinacalcet er en sterk hemmer av CYP2D6.

Behandling av sekundær hyperparatyreoidisme hos pasienter med terminal nyresvikt ved opprettholdt dialyseterapi. Kan brukes som del av en behandling som inkluderer fosfatbindere og/eller vitamin D-steroler, etter behov.

Reduksjon av hyperkalsemi hos pasienter med kreft i glandula parathyreoidea og primær hyperparatyreoidisme med indikasjon for paratyreoidektomi, men hvor operasjon ikke er relevant eller er kontraindisert.

Inntak sammen med eller kort tid etter måltid anbefales.

Sekundær hyperparatyreoidisme: Anbefalt startdose 30 mg 1 gang daglig. Deretter titreres hver 2.–4. uke til maksimumdose på 180 mg 1 gang daglig. PTH-verdien bør måles minst 12 timer etter dosering, 1–4 uker etter start eller endring av dose, og deretter ca. 1 gang i måneden.

Kreft i glandula parathyreoidea og pasienter med primær hyperparatyreoidisme: Anbefalt startdose 30 mg 2 ganger daglig. For å redusere serum-kalsium til eller under øvre referansegrense bør dosen titreres hver 2.–4. uke med sekvensielle doser på 30 mg 2 ganger daglig opp til 90 mg 3 eller 4 ganger daglig etter behov. Serum-kalsium bør måles innen 1 uke etter start og endring av dose, deretter hver 2.–3. måned. Brukes med forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet og effekt hos pasienter under 18 år er ikke undersøkt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Hypokalsemi med symptomer som tretthet, parestesier, muskelkramper, ev. generelle kramper. Ved alvorlig forgiftning ev. forlenget QT-tid og arytmier («torsades de pointes»). Kvalme og brekninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Følg S-kalsium. Symptomatisk behandling.

Hyppige bivirkninger er kvalme, oppkast, anoreksi, hudutslett, myalgi, svimmelhet, parestesi, asteni, hypokalsemi, redusert testosteronnivå.

Bivirkningene er forbigående hos de fleste pasienter, men kan medføre seponering. Hos pasienter hvor bivirkninger forhindrer at man når effektiv dose, kan bruk av antiresorptiva (bisfosfonater eller denosumab) redusere dose av cinecalcet.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.

Terskelen for krampanfall nedsettes ved betydelig reduksjon av serum-kalsiumnivået. Pasienter med frie kalsiumverdier under den laveste grensen for normalverdi bør ikke behandles med legemidlet. Pasientene bør holdes under oppsyn med henblikk på å forebygge hypokalsemi. Pga. fare for adynamiske beinsykdommer hvis PTH-nivået kronisk ligger 1,5 ganger under øvre referansegrense, bør dosen av cinacalcet og/eller vitamin D-steroler reduseres eller behandlingen avbrytes.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cinacalcet accordpharma Accord Healthcare S.L.U.
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Cinacalcet: 30 mg	28 stk	C		-

Cinacalcet Accordpharma Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Cinacalcet: 30 mg	28 stk	C	H-resept	1 508,70
Tablett	Cinacalcet: 60 mg	28 stk	C	H-resept	2 753,50
Tablett	Cinacalcet: 90 mg	28 stk	C	H-resept	4 027,70

Cinacalcet STADA Stada Arzneimittel AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Cinacalcet: 30 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	1 508,70
Tablett	Cinacalcet: 60 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	2 753,50
Tablett	Cinacalcet: 90 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	4 027,70

Cinacalcet Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Cinacalcet: 30 mg	28 stk	C	H-resept	1 508,70
Tablett	Cinacalcet: 60 mg	28 stk	C	H-resept	2 753,50
Tablett	Cinacalcet: 90 mg	28 stk	C	H-resept	4 027,70

Revidert:: 16.09.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Erik Fink Eriksen

Senker PTH-sekresjonen ved aktivering av kalsiumreseptoren. PTH-reduksjon er forbundet med samtidig reduksjon av serumkalsium- og serumfosfatnivåene.

Kalsiumreseptoren på overflaten av hovedcellen i paratyreoideakjertelen er den primære regulatoren av PTH-sekresjonen. Etelkalsetid er et kalsimimetikum i form av syntetisk peptid som senker PTH-sekresjonen ved å binde til og aktivere kalsiumreseptoren. Reduksjonen av PTH er forbundet med en samtidig reduksjon av serumkalsium- og serumfosfatnivåer.

Metaboliseres i blodbanen til metabolitt som konjugeres med albumin. Ingen metabolisme ved CYP450-enzymer. Halveringstid 3–5 dager hos dialysepasienter etter i.v. administrering 3 ganger ukentlig. Utskillelse vesentlig i dialysevæsken.

Behandling av sekundær hyperparatyreodisme hos voksne med kronisk nyresykdom som får hemodialysebehandling.

Anbefalt startdose er 5 mg administrert som bolusinjeksjon 3 ganger ukentlig. Korrigert serumkalsium bør være lik eller over nedre grense for normalområdet før administrering av 1. dose, doseøkning eller igangsetting etter behandlingsstopp (se også dosejusteringer basert på serumnivå av fritt kalsium). Skal ikke gis oftere enn 3 ganger ukentlig.

Administreres mot slutten av hemodialysebehandlingen i den venøse tilgangen til dialyseapparatet under skylling, eller i.v. etter avsluttet skylling. Ved administrering under skyllefasen skal minst 150 ml av skyllevolumet administreres etter injeksjonen. Dersom skyllingen er avsluttet og etelkalsetid ikke er gitt, kan etelkalsetid gis i.v. Etter i.v. administrering må tilgangen skylles med minst 10 ml saltvannsoppløsning.

For dosetitrering, dosejusteringer basert på PTH-nivå, uteblitte doser og dosejusteringer basert på serumkalsiumnivå, bytte fra cinacalcet, se preparatomtale SPC.

Svært vanlige: Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Stoffskifte/ernæring: Redusert blodkalsium. Vanlige: Hjerte/kar: Hypotensjon, forverring av hjertesvikt, QT-forlengelse. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine, parestesi. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hyperkalemi, hypofosfatemi.

Toksisitet: Voksne: Begrenset erfaring med overdoser. Individuell variasjon. Enkeltdoser opptil 60 mg og 22,5 mg 3 ganger ukentlig har vært godt tolerert. S-kalsium er et bedre mål på ev. toksisitet enn dosen.

Klinikk: Hypokalsemi er hovedproblemet og kan gi tretthet, parestesier, kvalme, brekninger, kramper, forlenget QT-tid og arytmier («torsades de pointes»).

Behandling: Følg S-kalsium. Symptomatisk behandling.

Skal ikke initieres dersom serumkalsium (s-Ca) ligger under nedre grense for normalområdet.

Oppbevares i kjøleskap (2–8 °C) i originalemballasjen for å beskytte mot lys. Etter uttak fra kjøleskap: Stabilt i maks. 7 dager ved oppbevaring i originalemballasjen. Stabilt i maks. 4 timer etter uttak fra originalemballasjen og beskyttet mot direkte sollys.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger mangler.

Etelkalsetid senker serumkalsium, og pasienten skal informeres om å oppsøke legehjelp ved symptomer på hypokalsemi (parestesier (primært periorale), muskelkramper, pos. Choystek eller Trousseau tegn), mhp. overvåkning. Serumkalsium skal måles før behandlingsstart, senest 1 uke etter oppstart eller dosejustering, og hver 4. uke under behandlingen. Ved klinisk signifikant reduksjon i serumkalsium bør det iverksettes tiltak for å øke nivået.

Redusert serumkalsium kan forlenge QT-intervallet, noe som potensielt kan gi ventrikkelarytmi. Serumkalsiumnivået bør overvåkes nøye hos pasienter med kongenitalt langt QT-syndrom, tidligere QT-forlengelse, en familiehistorie med langt QT-syndrom eller plutselig hjertedød, og andre tilstander som predisponerer for QT-forlengelse og ventrikkelarytmi.

Terskelen for krampeanfall blir lavere ved signifikante reduksjoner i serumkalsiumnivå. Serumkalsiumnivået bør overvåkes nøye hos pasienter med tidligere krampelidelser.

Svekket myokardfunksjon, hypotensjon og kongestiv hjertesvikt (CHF) kan være forbundet med signifikante reduksjoner i serumkalsiumnivå. Hos pasienter med tidligere CHF bør serumkalsiumnivået overvåkes.

Adynamisk beinsykdom kan utvikles dersom PTH-nivået er kronisk supprimert < 100 pg/ml. Dersom PTH-nivået synker under anbefalt målområde, skal dosen av vitamin D-steroler og/eller etelkalsetid reduseres eller behandlingen seponeres. Etter seponering kan behandlingen startes opp igjen med en lavere dose.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Hypokalsemi kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Preparatomtale/SPC Parsabiv

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Parsabiv Amgen Europe B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Etelkalsetid: 10 mg/2 ml	6 x 2 ml	C	4 299,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Etelkalsetid: 2.5 mg/0.5 ml	6 x 0.5 ml	C	1 105,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Etelkalsetid: 5 mg/1 ml	6 x 1 ml	C	2 168,20

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Erik Fink Eriksen

For preparater som inneholder kalsium (Ca²⁺), se Kalsium.

Legemidler

Parikalsitol

Revidert:: 21.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Erik Fink Eriksen

Parikalsitol er en syntetisk analog av 1,25(OH)₂ D₃: 19-nor-1,25-dihydroksyvitamin D₂. Det har vært foreslått at parikalsitol skulle gi mindre tendens til hyperkalsemi enn kalsitriol og supprimerer PTH-stigning sekundært til nyresvikt med mindre uttalte effekter på serum-kalsium og -fosfat enn kalsitriol, men denne effekten er omdiskutert.

Metaboliseres i stor grad av CYP3A4, CYP24-isoenzymer og UGT1A4. Svakt aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 14-20 timer hos pasienter med kronisk nyresykdom stadium 3-5.

Parikalsitol er indisert for forebygging og behandling av sekundær hyperparatyreoidisme hos pasienter med kronisk nyresvikt stadium 3-5 hos voksne og 3-4 hos barn 10-16 år som gjennomgår hemodialyse.

Kapsler er førstevalg ved kronisk nyresykdom (CKD).

CKD stadium 3-4: administreres enten daglig eller 3 ganger i uken, ikke oftere enn annenhver dag. Startdose og titreringsdose beregnes på grunnlag av nivået av intakt paratyreoideahormon (iPHT) henholdsvis ved baseline og etter oppstart av behandling. Nivåene av kalsium og fosfat i serum bør følges nøye. Se SPC for detaljer om dosering.

CKD stadium 5: administreres 3 ganger per uke, ikke oftere enn annenhver dag. Startdose og titreringsdose beregnes på grunnlag av iPHT-nivået henholdsvis ved baseline og etter oppstart av behandling. Nivåene av kalsium og fosfat i serum har også betydning. Se SPC for detaljer om dosering.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger nedenfor

Felles for Vitamin D og analoger:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet for vitamin D₂ og D₃. Lite sannsynlig med akutt forgiftning selv ved store enkelteksponeringer. Gjentatt dosering kan gi forgiftning. Kalsitriol, alfakalsidiol og andre analoger er betydelig mer toksiske. Dosene angitt nedenfor gjelder for vitamin D₂ og D₃.

Barn: Toksiske doser er ca. 2000–4000 IE/dag (subakutt). Vurder sykehus ved enkeltdoser over ca. 150 000 IE eller ved symptomer.
Voksne: Toksiske doser er ca. 75 000 IE/dag (subakutt). Vurder ventrikkeltømming og kull ved enkeltinntak > 300 000 IE. Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko. (1 IE = 0,025 μg). Hyperkalsemi eller nyresvikt gir økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er hyperkalsemi som gir tretthet, kvalme, brekninger, nedsatt matlyst, vekttap, tørste, polyuri, ev. nyresvikt, EKG-forandringer og arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Seponering er viktigste tiltak (unngå D-vitamintilskudd i 2–6 uker). Ved store doser vurder å unngå sollys og redusere kalsiuminntaket. Sørg for god diurese. Ved uttalt hyperkalsemi vurder bisfosfonater, laksekalsitonin eller prednisolon. Symptomatisk behandling.

Vanlige til mindre vanlige bivirkninger er hyperkalsemi, hyperfosfatemi, kvalme, magesmerter, smaksforandringer, hodepine, svimmelhet, pruritus og utslett. Mindre vanlige, alvorlige bivirkninger er: hematologiske (anemi, leukopeni, lymfadenopati, økt blødningstid), kardiovaskulære (hypo- og hypertensjon, arytmi, atrieflimmer, hjertestans, synkope, cerebral iskemi, cerebrovaskulære hendelser) og nevrologiske (forvirring, delirium).

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se vitamin D og analoger V.

Langvarig suppresjon av PTH kan medføre forhøyede kalsiumverdier og metabolsk beinsykdom. Digitalistoksisitet forsterkes av hyperkalsemi uansett årsak, og forsiktighet må utvises når digitalis forskrives sammen med parikalsitol.

Vitamin D-forgiftning, hyperkalsemi. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Direktoratet for medisinske produkter: SPC. [hentet Jan 2025]

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Paricalcitol Alternova Alternova A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Parikalsitol: 1 mikrog	28 stk	C	H-resept	1 120,70
Kapsel, myk	Parikalsitol: 2 mikrog	28 stk	C	H-resept	2 176,80

Paricalcitol-ratiopharm Ratiopharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Parikalsitol: 1 mikrog	30 stk	C	H-resept	-

Pasonican Glenmark
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Parikalsitol: 1 mikrog	28 stk	C	H-resept	-
Kapsel, myk	Parikalsitol: 2 mikrog	28 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 02.01.2025
Sist endret:: 27.11.2025

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Sondeløsninger og/eller næringsdrikker kan brukes som supplement til vanlig kost eller som eneste næringskilde for pasienter som av ulike årsaker ikke dekker sitt næringsbehov ved vanlig matinntak. Det finnes en rekke ulike produkter tilpasset ulike ernæringsmessige behov. Ikke alle næringsdrikker er fullverdige, og enkelte produkter skal kun brukes som tilskudd.

Fullverdige sondeløsninger og næringsdrikker kan brukes som eneste næringstilskudd og vil dekke kroppens behov for energi, protein, glukose, fettsyrer, vitaminer, mineraler, sporstoffer, fiber og væske.

Legemidler

Revidert:: 02.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Sondeløsninger er flytende næring som inneholder nødvendige næringsstoffer og kan brukes som eneste næringstilskudd eller som supplement for å dekke næringsbehov.

Sondeløsninger dekker kroppens behov for energi, protein, glukose, fettsyrer, vitaminer, mineraler, sporstoffer, fiber og væske, og de fleste løsningene kommer i en variant med og uten fiber. Sondeløsninger med fiber anbefales særlig til pasienter med forstoppelse og/eller diaré. I tillegg finnes det en rekke ulike sondeløsninger tilpasset ulike energi- og proteinbehov og ulike sykdomstilstander (se under).

Alle sondeløsninger er glutenfri og laktoseredusert.

Standard sondeernæring og energirik sondeernæring for voksne.
Standard sondeløsning inneholder alle essensielle næringsstoffer i balansert mengde og kan nyttes som eneste næringstilførsel over lang tid. Energirik sondeløsning har et høyere energiinnhold pr ml og er tilpasset pasienter med høyt energibehov.
Komplett sondeernæring for voksne.
Sondeløsninger tilpasset ulike energibehov som er ernæringsmessig komplett i en pose. Kommer i forpakninger på 1000 eller 1500 ml og kan forenkle administrasjonen av sondeløsning for enkelte.
Protein- og energirik sondeernæring for voksne.
Sondeløsninger med høyere energi- og proteininnhold pr ml enn standardløsningene. Brukes til pasienter som har et forhøyet energi og/eller proteinbehov, f.eks. pasienter med kronisk sykdom, dårlig sårtilheling eller pasienter som har gjennomgått kirurgi. Kan også brukes til pasienter ved behov for kortere infusjonstid.
Sondeernæring, soya, for voksne.
Sondeløsning med soyaprotein, velegnet for pasienter med intoleranse eller allergi for melkeprotein.
Sondeernæring, diabetes, for voksne.
Sondeløsning med modifisert karbohydratinnhold og lav glykemisk indeks, for forbedret glukosekontroll. Velegnet til pasienter med diabetes.
Sondeernæring, malabsorpsjon og høyt proteinbehov, for voksne.
Sondeløsninger beregnet på pasienter med malabsorpsjon. Inneholder ofte MCT- fett (triglyserider av middels kjedelengde) for lettere fordøyelse og har en peptidbasert proteinkilde.
Sondeernæring, sykdomsspesifikke, for voksne.
Sondeløsninger beriket med spesifikke næringsstoffer tilpasset ulike sykdomstilstander, eksempelvis sondeløsninger beriket med omega-3 fettsyrer tilpasset kreftpasienter. Tilskudd av omega-3 fettsyrer har i noen studier vist gunstige effekter på appetitt, matinntak, muskelmasse og kroppsvekt hos kreftpasienter.
Sondeernæring, intensiv.
Sondeløsninger med høyt proteininnhold og moderat energiinnhold, tilpasset tidlig oppstart av enteral ernæring for intensivpasienter.

Sondeernæring anbefales som førstevalg for ernæringsbehandling til pasienter med helt eller delvis fungerende mage-tarm-kanal, og som ikke klarer å dekke næringsbehovet ved vanlig matinntak. Tidlig oppstart av sondeernæring er indisert for inneliggende pasienter som er underernært eller i høy risiko for underernæring og som ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom inntak av mat og drikke. For denne pasientgruppen bør sondeernæring startes opp i løpet av 24–48 timer etter innleggelse. Kirurgiske pasienter som er underernærte, ikke klarer å dekke næringsbehovet ved vanlig matinntak og som skal gjennomgå større abdominale inngrep bør vurderes for preoperativ sondeernæring. For pasienter med god ernæringsstatus anbefales sondeernæring når inntak av mat og drikke er fraværende eller forventes å bli fraværende i en periode på 5–7 dager. Pasienter der en forventer et utilstrekkelig matinntak over en lengre periode kan også ha behov for sondeernæring.

Sondeløsning doseres i henhold til estimert energi- og proteinbehov, eventuelt næringsinntak fra andre kilder må justeres for. Energi- og proteinbehov estimeres basert på vektbaserte formler, eventuelt indirekte kalorimetri dersom dette er tilgjengelig.

For pasienter med kortvarig behov for sondemat administreres sondeløsning via nasogastrisk- eller nasojejunal sonde.

For pasienter med langvarig behov (mer enn 4-6 uker) anbefales administrasjon via percutan endoskopisk gastrostomi/jejunostomi (PEG/PEJ). Sondeløsningen kan videre administreres via ernæringspumpe eller gravitasjonssett.

Enkelte perorale legemidler kan administreres gjennom sonde (se eget kap Sondeernæring (enteral ernæring) for voksne).

For høy dosering av sondeernæring i forbindelse med reernæring av alvorlig underernærte pasienter kan føre til utvikling av reernærringssyndrom, en potensielt livstruende tilstand karakterisert av fallende elektrolytter. Reernæringssyndrom kan forebygges med gradvis opptrapping av sondeernæring (se eget kap Reernæringssyndrom).

For høy dosering av sondeernæring over kort tid kan føre til gastrointestinale problemer som diaré, kvalme, oppkast og oppblåsthet. Bruk av fiberholdige sondeløsninger, samt reduksjon i administrasjonshastighet kan bedre diarétilstander. Reduksjon av administrasjonshastighet kan avhjelpe kvalme.

For høy dosering av sondeernæring over lengre tid kan føre til utvikling av overvekt/fedme.

Kontraindikasjoner for sondeernæring kan være:

Alvorlig dysfunksjon i mage-tarm-kanalen (inflammasjon, særlig peritonitt med tarmparalyse, postoperativ paralyse, obstruksjon eller annet).
Manglende tilgang til mage-tarm-kanalen eller store tap gjennom fistler eller stomier.
Kritisk sykdom med ukontrollert sjokk, ukontrollert hypoksemi og acidose, ukontrollert blødning i øvre GI traktus, ventrikkelaspirat på over 500 ml hver 6. time, tarmiskemi, tarmobstruksjon, abdominal kompartmentsyndrom eller høy-output fistel uten distal tilgang til næringstilførsel.
Situasjoner hvor sondeernæring ikke har ønsket effekt, f.eks. ved alvorlig kvalme, brekninger med fare for aspirasjon til luftveiene, malabsorpsjon med diaré eller retensjon.
Kort forventet levetid og alvorlig demenssykdom. Denne pasientgruppen skal ikke ha aktiv ernæringsbehandling, men de skal tilbys mat med mål om optimalisering av livskvalitet.

Ved oppstart av sondeernæring bør pasienten følges opp jevnlig av relevant helsepersonell (klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier, lege, logoped) i henhold til klinisk status. Vær særlig oppmerksom på risiko for reernæringssyndrom hos alvorlig underernærte pasienter.

Pasienter med behov for langvarig sondeernæring bør følges opp av et tverrfaglig team som inkluderer klinisk ernæringsfysiolog, hjemmesykepleie, fastlege eller annet relevant helsepersonell.

For å vurdere effekten av sondeernæring bør vekt, muskelmasse, væskestatus og eventuelle endringer i matinntak vurderes jevnlig. I tillegg må mulige komplikasjoner relatert til ernæringssonden overvåkes (lekkasje, obstruksjon, dislokalisasjon).

Sondeernæring kan seponeres dersom pasienten har nådd ønsket vektmål og samtidig klarer å dekke estimert næringsbehov gjennom vanlig matinntak. Endring i klinisk tilstand kan også være indikasjon for seponering av sondeernæring, eksempelvis kort forventet levetid eller utvikling av alvorlig malabsorpsjon som krever behandling med intravenøs ernæring.

Bischoff SC, Austin P, Boeykens K, Chourdakis M, Cuerda C, Jonkers-Schuitema C, Lichota M, Nyulasi I, Schneider SM, Stanga Z, Pironi L. ESPEN practical guideline: Home enteral nutrition. Clin Nutr. 2022;41(2):468-488. doi: 10.1016/j.clnu.2021.10.018.

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Nutrition support for adults: oral nutrition support, enteral tube feeding and parenteral nutrition. Clinical guideline. Publisert Feb 2006, oppdatert Aug 2017.

Revidert:: 02.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Næringsdrikker er flytende næring og brukes normalt som supplement for dekke næringsbehov når matinntaket er for lavt. Enkelte næringsdrikker er fullverdige og kan brukes som eneste næringstilskudd.

Næringsdrikker inneholder energi, protein, glukose, fettsyrer, vitaminer, mineraler, sporstoffer, fiber og væske. Det finnes en rekke ulike produkter med ulikt energiinnhold, proteininnhold, fettinnhold, karbohydratinnhold, samt ulikt innhold av enkelte vitaminer og mineraler. Ulike næringsdrikker er tilpasset ulike medisinske tilstander. De fleste næringsdrikkene er ment som supplement til et vanlig matinntak, men enkelte næringsdrikker er fullverdige og kan brukes som eneste næringskilde f.eks. som erstatning for sondemat for pasienter med normal svelgfunksjon.

Fullverdige næringsdrikker
Fullverdige næringsdrikker inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger og kan brukes som eneste næringskilde ved dosering i henhold til produsentens anbefalinger. De finnes med ulike energiinnhold og med en rekke ulike smaker.
Proteinberikede næringsdrikker
Proteinberikede næringsdrikker har et høyere proteininnhold pr ml enn andre næringsdrikker, og er tilpasset pasienter med økt proteinbehov.
Fettfrie næringsdrikker
Fettfrie næringsdrikker har en juicelignende konsistens og er velegnet pasienter som ikke tolererer fettholdige næringsdrikker. Fettfrie næringsdrikker skal ikke brukes som eneste næringskilde.
Sykdomsspesifikke og fortykkede næringsdrikker
Det finnes en rekke ulike næringsdrikker tilpasset ulike sykdomstilstander, feks. KOLS og inflammatorisk tarmsykdom. I tillegg finnes det næringsdrikker med ulik konsistens tilpasset pasienter med svelgvansker, og næringsdrikker tilsatt ekstra fiber tilpasset pasienter med forstoppelse og/eller diaréplager.
Næringsdrikker for diabetes
Næringsdrikker med lav glykemisk indeks, tilpasset pasienter med diabetes for bedre blodsukkerkontroll.
Næringsdrikker for sår
Næringsdrikker spesialtilpasset kostbehandling av trykksår. Tilsatt mikronæringsstoffer som er særlig gunstig med tanke på sårtilheling.
Næringsdrikker for nyresvikt
Næringsdrikker med lavt elektrolyttinnhold spesielt tilpasset pasienter med nyresvikt. Det foreligger foreløpig to varianter, en med lavt proteininnhold tilpasset predialytiske pasienter og en med høyere proteininnhold tilpasset pasienter på dialyse.
Gelé og kremer
Næringstilskudd med gelé- og kremkonsistens tilpasset pasienter med redusert svelgfunksjon.

Alle næringsdrikkene kommer i en rekke ulike smaker og med ulike konsistenser. Pasienter bør oppfordres til å smake på ulike produkter for å finne de produktene de liker best. Det finnes flere fullverdige næringsdrikker/kremer under de ulike produktkategoriene, disse kan brukes som eneste næringskilde i henhold til produsentens anbefalinger.

Næringsdrikker brukes for pasienter med normal svelgfunksjon, som ikke klarer å dekke næringsbehovet ved vanlig matinntak.

Næringsdrikker doseres i henhold til estimert energi- og proteinbehov, næringsinntak fra andre kilder må justeres for. Energi- og proteinbehov estimeres basert på vektbaserte formler, eventuelt indirekte kalorimetri dersom dette er tilgjengelig.

For høy dosering av næringsdrikker i forbindelse med reernæring av alvorlig underernærte pasienter kan føre til utvikling av reernæringssyndrom, en potensielt livstruende tilstand karakterisert av fallende elektrolytter. Reernæringssyndrom kan forebygges med gradvis opptrapping av ernæring (se eget kap Reernæringssyndrom).

For høy dosering av næringsdrikker over lengre tid kan føre til utvikling av overvekt/fedme.

Alvorlig dysfunksjon i mage-tarm-kanalen.
Alvorlige svelgvansker

Ved oppstart av næringsdrikker bør pasienten følges opp av relevant helsepersonell (klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier, lege, logoped) i henhold til klinisk status. Vær særlig oppmerksom på risiko for reernæringssyndrom hos alvorlig underernærte pasienter.

For å vurdere effekten av næringsdrikker bør vekt, muskelmasse, væskestatus og eventuelle endringer i matinntak vurderes jevnlig.

Næringsdrikker kan seponeres dersom pasienten har nådd ønsket vektmål og samtidig klarer å dekke estimert næringsbehov gjennom vanlig matinntak.

Bischoff SC, Austin P, Boeykens K, Chourdakis M, Cuerda C, Jonkers-Schuitema C, Lichota M, Nyulasi I, Schneider SM, Stanga Z, Pironi L. ESPEN practical guideline: Home enteral nutrition. Clin Nutr. 2022;41(2):468-488. doi: 10.1016/j.clnu.2021.10.018.

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Nutrition support for adults: oral nutrition support, enteral tube feeding and parenteral nutrition. Clinical guideline. Publisert Feb 2006, oppdatert Aug 2017.

Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Se tabellen Glukoseløsninger for parenteral ernæring.

Glukose opptas langsomt i cellene vha. insulin. Intracellulært vil glukose ved aerob metabolisme oksyderes til CO₂ og vann, samtidig som det dannes energi. Det blir derfor bare rent vann («fritt vann») igjen i organismen. Dette vil være med på å fortynne konsentrasjonen av alle oppløste stoffer i kroppsvæskene. Dette fører til en senket konsentrasjon av Na⁺ i ekstracellulærvæsken og etter at glukose er metabolisert, senke osmolaliteten i alle væskerom i kroppen. Rene glukoseløsninger vil under infusjon være isoosmolale eller hyperosmolale, men betegnes allikevel som hypoosmolale væsker pga. at de ikke inneholder natrium og dermed vil bli hypoosmolale etter at deres glukose er tatt opp i cellene og blitt metabolisert.

Glukose 100-500 mg/ml er hyperosmolale løsninger som brukes som karbohydratkilde og energikilde ved parenteral ernæring. Glukose 50 mg/ml er isoosmolal, og brukes som karbohydratkilde ved parenteral ernæring og som parenteral væsketilførsel for å tilføre «fritt vann» til erstatning av fordampningstap, samt som basisvæske for elektrolyttkonsentrater og legemiddelinfusjoner.

Karbohydrater øker blodglukosen. Glukoseløsninger kan tilsettes hurtigvirkende insulin; 1 E insulin fører til metabolisering av 3–5 g glukose. Tilsetning av opptil henholdsvis 35 og 70 E insulin per 1000 ml i glukose 100 mg/ml og 200 mg/ml vil være nødvendig til pasienter uten endogent insulin. Insulin adsorberes i varierende grad til plast og dette er ikke mulig å beregne i forkant. Når glukosetilførselen eller insulindosen endres, bør blodglukose kontrolleres hyppigere. Det ønskede blodsukkernivå hos intensivpasienter er 5-10 mmol/L, for å redusere faren for farlige hypoglykemiepisoder.

Karbohydrater har et energiinnhold som gir 4 kcal pr. gram karbohydrater.

Glukose 50 mg/ml: Som karbohydratkilde ved parenteral ernæring og ved behov for parenteralt vann uten samtidig elektrolytt tilførsel. Til bruk ved tilførsel av parenterale legemidler inkl. elektrolyttkonsentrater. Hypernatremi.
Glukose 100–500 mg/ml: Som karbohydratkilde ved parenteral ernæring og behandling av alvorlig hypoglykemi.

Rene glukoseløsninger skal ikke brukes for behandling av hypovolemi og sjokk.

Hyponatremi. For rask administrering kan føre til kramper og hjerneødem pga. rask senkning av ekstracellulær natriumkonsentrasjon og osmolalitet som fører til at vann vandrer inn i cellene.

Hyperglykemi, glukosuri og lungeødem ved for rask administrering.

Forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen.

Tromboflebitt ved langvarig infusjon av hyperosmolale glukoseløsninger (≥ 100 mg/ml) via perifere vener.

Basalt døgnbehov, se Basalt døgnbehov hos friske voksne.

Den nødvendige karbohydratmengden for å dekke det basale glukosebehovet ved parenteral ernæring er ca 2-3 gram/kg/døgn. Det bør ikke tilføres mer enn 5 gram/kg/døgn uten nøye kontroll av blodglukose. Glukoseløsninger skal infunderes langsomt. Veiledende maksimal infusjonshastighet: 25 gram/time. Infusjonshastigheten bør være betydelig lavere ved nevroendokrin stressrespons (posttraumatisk metabolisme) med tendens til hyperglykemi (ved alvorlige infeksjoner og postoperativt).

Karbohydrater skal dekke 40-50 % av det totale energibehovet.

Behovet for væske som tilførsel av «fritt vann» til erstatning av fordampningstap avhenger av pasientens kliniske tilstand. Behandlende lege bestemmer dosering og infusjonshastighet.

Hypoglykemi, se Hypoglykemi .

Hypernatremi, se Hypernatremi.

Glukose 50 mg/ml og 100 mg/ml kan administreres perifert. Glukoseløsninger med konsentrasjon ≥ 200 mg/ml bør administreres i sentral vene pga. høy osmolalitet og stor fare for tromboflebitt.

Se også kapittel Parenteral ernæring

Farmakokinetiske egenskaper for glukose skiller seg ikke fra glukose tilført ved normalt kosthold.

Hyperglykemi og glukosuri kan oppstå på grunn av høy infusjonshastighet (>25 gram/time ) eller nedsatt metabolisme.

Overdosering kan føre til væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser, syre-baseforstyrrelser ogglukosuri. Dette kan føre til osmotisk diurese og dehydrering, hyperglykemi og serum hyperosmolalitet, som igjen kan føre til hyperglykemisk eller hyperosmoltt koma.

Ved overdosering bør behandlingen avbrytes eller dosen reduseres. Det kan være nødvendig å gi elektrolytter, diuretika og/eller insulin.

Overfølsomhet overfor noen innholdsstoffene.

I akuttfasen ved ikke-kompensert diabetes mellitus og hyperosmolalt koma.

Annen kjent glukoseintoleranse (f.eks. metabolske stressituasjoner).

Hyperglykemi, alvorlig hypokalemi, metabolsk acidose, ubehandlet diabetes insipidus, intrakraniell eller interspinal blødning, delirium tremens når pasienten allerede er dehydrert, akutt sjokktilstand og kollaps, akutt hjertesvikt, lungeødem, hyperhydrering.

Pasienter med væskeoverskudd, hypoosmolal dehydrering, nedsatt hjerte-lungefunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon og/eller oliguri/anuri må overvåkes nøye under infusjon av store volumer.

Glukosetoleransen kan være redusert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller diabetes mellitus.

Tilførsel av karbohydrater kan utløse et tiamin (B1) mangelsyndrom hos alvorlig feilernærte/underernærte pasienter. Se Reernæringssyndrom.

Infusjon av glukose anbefales ikke etter et akutt, iskemisk slag.

Blodglukose, elektrolytter og væskebalanse skal kontrolleres regelmessig.

Hyponatremi.

Kan brukes under graviditet og amming.

Glukose skal administreres med særlig forsiktighet til gravide kvinner under fødsel. Dette gjelder spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin, på grunn av risikoen for hyponatremi.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Singer P, Blaser AR et.al. Espen guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clin Nutr. 2019;38(1):48-79

Singer P, Blaser AR et al. ESPEN practical and partially revised guideline: Clinical nutrition in the intensiv care unit. Clin Nutr. 2023;42 (9):1671-89

UpToDate . Parenteral nutrition, ulike pasientgrupper, 2024

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Glucos baxter Viaflo Baxter AS
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	75 x 50 ml	C		-

Glucos Baxter Viaflo Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C	Blå resept	282,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	401,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	30 x 250 ml	C	Blå resept	541,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	60 x 100 ml	C	Blå resept	1 024,40

Glucos fresenius kabi Fresenius Kabi
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 300 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		-

Glucos Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 100 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C		477,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 100 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		768,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 200 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		491,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	371,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		525,90
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	30 x 250 ml	C		744,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	50 x 100 ml	C		1 258,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 500 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		1 057,50

Glucos. B. Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	283,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	10 x 250 ml	C	Blå resept	246,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	Blå resept	247,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	20 x 100 ml	C	Blå resept	329,50

Glucos. B. Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 100 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	371,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 100 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	263,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 200 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	337,80

Glucose baxter Baxter
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 5 % w/v	75 x 50 ml	C		-

Glucose braun B. Braun
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 40 % w/v	20 x 10 ml	C		-

Glukos fresenius kabi Fresenius Kabi Norge
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Glukose: 300 mg/1 ml	20 x 10 ml	C		-

Glukose B. Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	20 x 50 ml	C		255,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Glukose: 500 mg/1 ml	20 x 50 ml	C		412,60

Legemidler

Glukoseløsninger for parenteral ernæring

Glukoseløsninger for parenteral ernæring

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Glukoseløsninger for parenteral ernæring
	Glukose 50 mg/mL	Glukose 100 mg/mL^a	Glukose 200 mg/mL^b	Glukose 500 mg/mL^b
Glukose (g/L)	50	100	200	500
Energi (kcal/L^c)	200	400	800	2000
Osmolalitet	Isoosmolal	Hyperosmolal	Sterkt hyperosmolal	Sterkt hyperosmolal
mOsmol/kg vann (ca.)	290	600	1320	4015
ca pH	4	4	4	4

a.
Kan brukes til infusjon i perifere vener sammen med aminosyrer og fett. Se også avsnittet om karbohydrater under Parenteral ernæring

b.
Glukose 200 og 500 mg/mL brukes ved stort karbohydrat- og energibehov, ved væskerestriksjon og ved hypoglykemi (diabetikere) Glukose i konsentrasjoner 200 mg/mL eller høyere bør gis i sentralvenøst kateter pga. høy osmolalitet

c.
1 kcal tilsvarer ca. 4,16 kJ. Ved beregning av energitilførsel og oppsetting av energiregnskap summeres energiinnholdet i karbohydrater, fett og aminosyrer.

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Aminosyreløsninger for parenteral ernæring er en oversikt over aminosyreløsninger som er godkjent i Norge. Aminosyreløsningene inneholder alle de åtte essensielle aminosyrene og også noen av de ikke-essensielle aminosyrene, unntatt glutamin
Glutamin finnes som infusjonskonsentrat, som dipeptid: N(2)-L-alanyl-L-glutamin, som spaltes til alanin og glutamin, se Alanin–glutamin. Brukes veldig lite i dagens praksis.

Aminosyrer gir et energiinnhold på 4 kcal pr. gram aminosyrer.

Som aminosyre/proteinkilde ved parenteral ernæring.

Tromboflebitt, kvalme, forbigående forandringer i leverenzymnivå.

Se også Basalt døgnbehov hos friske voksne.

Ca. 1-1,5 g aminosyrer/kg/døgn vil dekke vanlig proteinbehov hos voksne forutsatt at energitilførselen er adekvat.

Se også Ernæring, væskesubstitusjon og elektrolyttforstyrrelser .

Aminosyreløsningene er hyperosmolale og derfor sterkt veneirriterende. Når de administreres alene, vil de gi flebitt når de gis i en perifer vene, men administreres de sammen med en fettemulsjon kan de gis i en perifer vene. De skal når de administreres alene (uten fett) gis i et sentralt venekateter.

Aminosyreløsninger bør ikke gis for raskt. Døgndosen bør ikke gis raskere enn over 6-8 timer, men helst over lengre tid.

Aminosyreløsninger og infusjonkonsentratet som inneholder glutamin kan tilsettes noen flerkammerposer og gis i samme lumen som noen flerkammerposer i bestemte mengder. Nærmere info fås fra produsent evt. kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt.

Aminosyrer skal dekke 10-20 % av det totale energibehovet.

Se også kapittel Parenteral ernæring

De viktigste farmakokinetiske egenskapene til infunderte aminosyrer er i hovedsak de samme som for aminosyrer og som tilføres via vanlig kost. Aminosyrene i protein fra vanlig kost når imidlertid den systemiske sirkulasjonen via portvenen, mens intravenøst infunderte aminosyrer når den systemiske sirkulasjonen direkte.

Hvis aminosyreløsninger administreres for raskt, er det en økt risiko for kvalme, oppkast og svetting. Hvis symptomer på overdosering oppstår, bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen avsluttes.

Alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig nedsatt nyrefunksjon når dialysemuligheter mangler, alvorlig metabolsk acidose. Pasienter med medfødt feil i aminosyremetabolismen.

Nitrogenbalansen, dvs. balansen mellom inntak og tap av nitrogen, bør beregnes hos alvorlig syke pasienter. Ved å følge nitrogenbalansen og samtidig serum-karbamid, kan man oppdage om øket tilførsel gir bedre proteinsyntese eller bare forårsaker øket karbamidproduksjon og utskillelse.

Nitrogenbalansen = tilført N (g) – utskilt N (g)

Utskilt N (g) = urinkarbamid i mmol pr døgn × 0,028 + 4 g

Hvor urinkarbamid er karbamid utskilt i urinen i løpet av et døgn, 0,028 er omregningsfaktoren for karbamid fra mmol til gram nitrogen. 4 g er det omtrentlige samlede nitrogentapet i form av andre nitrogenholdige stoffer i urinen (ca. 2 g) og via huden og avføringen (ca. 2 g).

1 g nitrogen = 6,25 g aminosyrer

Intravenøs infusjon av aminosyrer fører til økt renal utskillelse av sporelementene kobber, og spesielt sink, og bør tas hensyn til ved dosering av sporelementer under langvarig, intravenøs ernæring.

Risiko ved bruk under graviditet og amming er liten.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

UpToDate. Parenteral nutrition, ulike pasientgrupper, 2024

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vamin 14 g N/L Elektrolyttfri Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Alanin: 12 mg/1 ml Arginin: 8.4 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.5 mg/1 ml Cystein: 0.42 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.2 mg/1 ml Glysin: 5.9 mg/1 ml Histidin: 5.1 mg/1 ml Isoleucin: 4.2 mg/1 ml Leucin: 5.9 mg/1 ml Lysin: 6.8 mg/1 ml Metionin: 4.2 mg/1 ml Fenylalanin: 5.9 mg/1 ml Prolin: 5.1 mg/1 ml Serin: 3.4 mg/1 ml Treonin: 4.2 mg/1 ml Tryptofan: 1.4 mg/1 ml Tyrosin: 0.17 mg/1 ml Valin: 5.5 mg/1 ml	500 ml	C	H-resept	266,10

Vamin 18 g N/L Elektrolyttfri Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Alanin: 16 mg/1 ml Arginin: 11.3 mg/1 ml Aspartinsyre: 3.4 mg/1 ml Cystein: 0.56 mg/1 ml Glutaminsyre: 5.6 mg/1 ml Glysin: 7.9 mg/1 ml Histidin: 6.8 mg/1 ml Isoleucin: 5.6 mg/1 ml Leucin: 7.9 mg/1 ml Lysin: 9 mg/1 ml Metionin: 5.6 mg/1 ml Fenylalanin: 7.9 mg/1 ml Prolin: 6.8 mg/1 ml Serin: 4.5 mg/1 ml Treonin: 5.6 mg/1 ml Tryptofan: 1.9 mg/1 ml Tyrosin: 0.23 mg/1 ml Valin: 7.3 mg/1 ml	500 ml	C	H-resept	315,70

Vaminolac Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Alanin: 6.3 mg/1 ml Arginin: 4.1 mg/1 ml Aspartinsyre: 4.1 mg/1 ml Cystein: 1 mg/1 ml Glutaminsyre: 7.1 mg/1 ml Glysin: 2.1 mg/1 ml Histidin: 2.1 mg/1 ml Isoleucin: 3.1 mg/1 ml Leucin: 7 mg/1 ml Lysin: 5.6 mg/1 ml Metionin: 1.3 mg/1 ml Fenylalanin: 2.7 mg/1 ml Prolin: 5.6 mg/1 ml Serin: 3.8 mg/1 ml Taurin: 0.3 mg/1 ml Treonin: 3.6 mg/1 ml Tryptofan: 1.4 mg/1 ml Tyrosin: 0.5 mg/1 ml Valin: 3.6 mg/1 ml	100 ml	C	H-resept	124,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Alanin: 6.3 mg/1 ml Arginin: 4.1 mg/1 ml Aspartinsyre: 4.1 mg/1 ml Cystein: 1 mg/1 ml Glutaminsyre: 7.1 mg/1 ml Glysin: 2.1 mg/1 ml Histidin: 2.1 mg/1 ml Isoleucin: 3.1 mg/1 ml Leucin: 7 mg/1 ml Lysin: 5.6 mg/1 ml Metionin: 1.3 mg/1 ml Fenylalanin: 2.7 mg/1 ml Prolin: 5.6 mg/1 ml Serin: 3.8 mg/1 ml Taurin: 0.3 mg/1 ml Treonin: 3.6 mg/1 ml Tryptofan: 1.4 mg/1 ml Tyrosin: 0.5 mg/1 ml Valin: 3.6 mg/1 ml	500 ml	C	H-resept	529,50

Legemidler

Aminosyreløsninger for parenteral ernæring

Aminosyreløsninger for parenteral ernæring

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Aminosyreløsninger for parenteral ernæring
Produkt	Aminosyrer g/L	Nitrogen g/L	Energi kcal/L^a	pH	mOsmol/ kg vann
Vamin elektrolyttfri 14 g N/l	85	13,5	350	5,6	810
Vamin elektrolyttfri 18 g N/l	114	18	460	5,6	1130

a.
1 kcal tilsvarer ca. 4,16 kJ. Ved beregning av energitilførsel og oppsetting av energiregnskap summeres energiinnholdet i karbohydrat, fett og aminosyrer

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Se tabellen Fettemulsjoner.

Ved intravenøs ernæring gis fett (triglyserider) som vandige emulsjoner i form av soya-, oliven- og evt. fiskeolje. Fettemulsjonene har partikkelstørrelse og biologiske egenskaper som ligner endogene kylomikroner.

Soyaolje har et høyt innhold av essensielle fettsyrer. Omega-6 fettsyren linolsyre utgjør den største delen (ca. 55‒60 %). Alfa-linolensyre, en omega-3 fettsyre, utgjør ca. 8 %. Bruk av intravenøse fettemulsjoner basert utelukkende på soyaolje bør unngås på grunn av deres sannsynlige pro-innflammatoriske effekt.

Olivenolje gir hovedsakelig energi i form av en-umettede fettsyrer, som har mindre tendens til peroksidering enn tilsvarende mengde av flerumettede fettsyrer.

Fiskeolje er karakterisert ved et høyt innhold av eikosapentaensyre (EPA) og dokosahexaensyre (DHA). DHA er en viktig strukturell komponent av cellemembraner, mens EPA er en forløper for eikosanoider som prostaglandiner, tromboxaner og leukotriener. Positive effekter av fiskeolje på organfunksjon (nyre, lever, muskler) er rapportert. Hos kritisk syke pasienter er tillegg av fiskeolje i fettemulsjoner assosiert med reduksjon i infeksjoner og liggetid på sykehus.

I Norge er det registrert 3 forskjellige fettemulsjoner. Alle produktene inneholder en høy andel (ca 60 %) av essensielle, fler-umettede fettsyrer som organismen ikke kan syntetisere selv (linolsyre, linolensyre og arakidonsyre).

Intralipid inneholder triglyserider i form av soyaolje.

ClinOleic inneholder vesentlig triglyserider fra olivenolje (80 % olivenolje og 20 % soyaolje). Dette gir høyere innhold av en- umettede fettsyrer enn soyaoljebaserte fettemulsjoner.

Intralipid og ClinOleic inneholder vesentlig langkjedete fettsyrer (LCT) som krever karnitin for opptak og oksidasjon i mitokondriene.

SMOFlipid inneholder soyaolje, triglyserider av middels kjedelengde (MCT) som oksideres raskt og gir kroppen umiddelbart tilgjengelig energi, olivenolje og fiskeolje, rik på omega-3-fettsyrer.

Mellomlange fettsyrer (MCT) omsettes raskere og er uavhengig av karnitin for å transporteres over mitokondriemembranene. En del studier tyder på at emulsjoner med blanding av LCT- og MCT-fett kan være fordelaktig hos spesielle pasientgrupper. Det er nå betydelig erfaring med MCT/LCT-emulsjon som en sikker energikilde på linje med de øvrige emulsjoner.

Fett har et høyt energiinnhold og gir 10 kcal pr. gram fett.

Propofol som bl.a. brukes til sedasjon hos kritisk syke pasienter er basert på en fettemulsjon (100 mg/ml) som gir 1g fett/10 ml = 10 kcal som må beregnes inn i ernæringsregnskapet.

Dekke behovet for energi og essensielle fettsyrer.

Antidot ved forgiftninger med lokalanestetika, se kap Antidoter – alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering.

Feber, skjelving, frysninger, kvalme, hodepine, appetittløshet, hypersensitivitetsreaksjoner og respirasjonsbesvær, hyperlipidemi, fettinfiltrasjon i forskjellige organer, forhøyede verdier av transaminaser, alkalisk fosfatase og bilirubin, økte triglycerider, «Fat overload syndrome».

Pasientens evne til å eliminere fett bør styre doseringen. Se Parenteral ernæring. Vanlig døgndose er 1,5 gram fett/kg/døgn. Døgndosen bør normalt ikke overskride 3 gram/kg/døgn (se også Ernæring). Veiledende infusjonshastighet: 0,125 gram fett/kg/time. Veiledende maksimal hastighet er 0,15 gram fett/kg/time.

Fett skal dekke 40-50 % av det totale energibehovet.

Fettemulsjonene er isoosmolale og kan infunderes alene eller sammen med aminosyrer og glukose i perifer vene, hvis varigheten ikke er for lang (risiko for tromboflebitt). Av hensyn til fettemulsjonens stabilitet skal den ikke infunderes sammen med bare glukose, og den bør kobles så nær kateteret som mulig. Det skal ikke tilsettes medikamenter eller elektrolyttkonsentrater til fettemulsjonene, fordi dette kan føre til en ustabil emulsjon som vil felle ut større fettpartikler, emulsjonen vil sprekke. Unntak er noen spesielle vitaminpreparater. Nærmere info fås fra produsent evt. kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt.

Se også kapittel Parenteral ernæring

Eksogent tilførte fettpartikler har stor likhet med de naturlige kylomikronen i lymfen som dreneres fra tarmen. I liket med kylomikronene blir de tilførte fettpartiklene hydrolysert i vevene til glycerol og frie fettsyrer som kan tas opp i cellene.

Eliminasjonshastigheten bestemmes av sammensetningen til fettpartiklene, ernæringsstatus, underliggende sykdom og infusjonshastighet. Eliminasjonen er raskere og utnyttelsen er økt hos postoperative pasienter og etter traumer. Utnyttelsen er lavere hos pasienter med nyresvikt og hypertriglyseridemi.

”Fat overload syndrome”.

Overdose kan føre til bivirkninger. I disse tilfellene bør lipidinfusjonen stoppes eller, hvis nødvendig, fortsettes med redusert dose.

Alvorlig overdose kan føre til acidose, spesielt hvis karbohydrater ikke gis samtidig.

Alvorlig leverinsuffisiens, sterkt forstyrret fettmetabolisme og akutt sirkulasjonssvikt.

Overfølsomhet overfor fisk-, egg- soya- eller peanøttprotein, overfor noen av virkestoffene eller hjelpestoffene. Avhengig av produkt.

Forsiktighet ved lever- og nyreinsuffisiens, respirasjonsbesvær, ukompensert diabetes mellitus, pankreatitt og i akuttfasen av alvorlig infeksjon.

Kryssallergiske reaksjoner har blitt observert mellom soyabønner og peanøtter.

Visse analyser kan forstyrres av fettinfusjoner, avhengig av analysemetode.

Kan gis til gravide og ammende etter nøye vurdering.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

UpToDate. Parenteral nutrition, ulike pasientgrupper, 2024.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Clinoleic Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 160 mg/1 ml Soyaolje: 40 mg/1 ml	10 x 100 ml	C	H-resept	1 464,-
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 160 mg/1 ml Soyaolje: 40 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	H-resept	3 542,50

Intralipid Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 200 mg/1 ml	10 x 100 ml	C	H-resept	782,10

Omegaven Fresenius Kabi
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Fiskeolje: 100 mg/1 ml	10 x 100 ml	C	H-resept	-

SMOFlipid Fresenius Kabi Norge AS - Halden
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 60 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 60 mg/1 ml Olivenolje: 50 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 30 mg/1 ml	10 x 100 ml	C	H-resept	1 373,20
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 60 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 60 mg/1 ml Olivenolje: 50 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 30 mg/1 ml	10 x 250 ml	C	H-resept	2 577,30
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 60 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 60 mg/1 ml Olivenolje: 50 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 30 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	H-resept	4 349,60

Legemidler

Fettemulsjoner(tabell)

Fettemulsjoner(tabell)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Fettemulsjoner
Preparat	Soya- olje mg/mL	Oliven- olje mg/mL	MCT- fett mg/mL	Fiske- olje (omega 3 fettsyrer)	Energi kcal/L	Osmo- lalitet mOsmol/ kg vann	pH
Clinoleic 200 mg/mL	40	160			2000	345	6-8
Intralipid 200 mg/mL	200				2000	350	8
SMOFlipid 200 mg/mL	60	50	60	30	2000	380	8

a. 1 kcal tilsvarer ca. 4,2 kJ. Ved beregning av energitilførsel og oppsetting av energiregnskap summeres energiinnholdet i karbohydrat, fett og aminosyrer

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Se tabellen Flerkammerposer.

Fabrikkfremstilte flerkammerposer inneholder varierende mengder aminosyrer, karbohydrater, fett og elektrolytter, men ikke sporelementer og vitaminer. Fett- og aminosyrekilder varierer for de ulike produktene, se produsentenes produktinformasjon for den enkelte sammensetning. Flerkammerposer må tilsettes vitaminer og sporelementer for å bli komplette. Det kan også tilsettes elektrolytter og insulin i posene.. Kamrene i flerkammerposene må slås sammen før tilsetninger gjøres. Informasjon om hvordan dette gjøres fås fra de ulike produsentene (produktinformasjon/tilsetningsinformasjon), evt kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt.

Tabellen Flerkammerposer viser sammensetningen per liter i fabrikkfremstilte produkter som tilbys. Sammensetningen varierer etter hvilket behov de er ment å dekke, f.eks. økt proteinbehov, elektrolyttforstyrrelser eller med en sammensetning som egner seg for infusjon perifert. Mange steder er det også mulig å få apotekfremstilt parenteral ernæring etter individuelle behov. Normalbehov hos voksne per kg fremgår av Basalt døgnbehov hos friske voksne.

Produsentenes grenser for tilsetninger til de ulike posene må overholdes, da det er risiko for utfellinger i vannfasen og destabilisering av fettemulsjonen. Etter tilsetning under kontrollerte betingelser på apotek er posene holdbare i inntil 7 døgn. 6 døgn i kjøleskap + 24 timer ved romtemperatur inkl infusjontid. Tilsetninger som utføres på post gir en holdbarhet på 24 timer inkl. infusjonstid. Det anbefales bruk av filter under infusjon. Det skal brukes 0,2 μm filter til blandinger uten fett, og filter med porestørrelse 1,2 μm til blandinger med fett.

Blandingen infunderes vanligvis på volumpumpe i løpet av 12-24 timer, men kan i noen tilfeller gis over kortere tid. For info om maksimal infusjonshastighet se info fra produsent, evt kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt.

Parenteral ernæring benyttes når oral eller enteral ernæring er umulig, utilstrekkelig eller kontraindisert som f.eks.:

når tarmen ikke i tilstrekkelig grad kan fordøye og ta opp næring bl.a. ved stråleskadet tarm, kort tarm osv.
til kritisk syke pasienter f.eks. traumer, brannskadde
når enteral ernæring gir store komplikasjoner som f.eks. aspirasjon, diarré
supplement til enteral ernæring som av ulike årsaker ikke dekker pasienten sine behov

Manglende appetitt, kvalme, oppkast, skjelving, feber, frostfølelse, svimmelhet, hodepine, overfølsomhetsreaksjoner.

Økning av leverenzymer i plasma.

Hyperglykemi..Hyperlipidemi, respirasjonsbesvær.

Tromboflebitt.

”Fat overload syndrome”.

Se Dosering og administrering under kapittel Parenteral ernæring

Det skal som regel ikke tilsettes legemidler til flerkammerposer, og en bør unngå å gi legemidler samtidig i samme løp som slike løsninger. Det finnes imidlertid noen unntak; kontakt produsent evt. spør sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt. Det beste er å injisere eller infundere legemidler i et separat løp, enten i perifer venekanyle eller i et annet lumen i et sentralt flerlumens kateter. Ved nødvendighet av bolusinjeksjon i samme lumen stoppes tilførselen av parenteral ernæring, og det skylles tilstrekkelig før og etter legemidlet før en starter opp parenteral ernæring igjen.

Fettemulsjon: De individuelle triglyseridene har ulike eliminasjonshastigheter. Olivenolje er den av komponentene som har lavest eliminasjonshastighet, noe langsommere enn langkjedete triglycerider (LCT), og triglyserider av middels kjedelengde (MCT) har den høyeste. Fiskeolje i blanding med LCT har samme eliminasjonshastighet som LCT alene.

Aminosyrer og elektrolytter: De viktigste farmakokinetiske egenskapene til infunderte aminosyrer og elektrolytter er i hovedsak de samme som for aminosyrer og elektrolytter som tilføres via vanlig kost. Aminosyrene i protein fra vanlig kost når imidlertid den systemiske sirkulasjonen via portvenen, mens intravenøst infunderte aminosyrer når den systemiske sirkulasjonen direkte.

Se Parenteral ernæring.

Se forsiktighetsregler under hver enkelt bestanddel:

Karbohydratløsninger

Aminosyreløsninger

Fettemulsjoner

Det finnes ikke tilgjengelige data om bruk hos gravide eller ammende kvinner.

Bør bare gis til gravide og ammende kvinner etter grundig overveielse.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

UpToDate. Parenteral nutrition, ulike pasientgrupper, 2024

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Finomel Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 7.59 mg/1 ml Olivenolje: 9.49 mg/1 ml Soyaolje: 11.39 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 9.49 mg/1 ml Alanin: 10.52 mg/1 ml Arginin: 5.84 mg/1 ml Glysin: 5.24 mg/1 ml Histidin: 2.43 mg/1 ml Isoleucin: 3.05 mg/1 ml Leucin: 3.71 mg/1 ml Lysin: 2.95 mg/1 ml Metionin: 2.03 mg/1 ml Fenylalanin: 2.85 mg/1 ml Prolin: 3.46 mg/1 ml Serin: 2.54 mg/1 ml Treonin: 2.13 mg/1 ml Tryptofan: 0.91 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 2.95 mg/1 ml Natriumacetat: 2.86 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.28 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.38 mg/1 ml Magnesiumion: 1.25 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3 mg/1 ml Sinkion: 0.01 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml	4 x 1085 ml	C	H-resept	1 910,70
Infusjonsvæske, emulsjon	Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 7.59 mg/1 ml Olivenolje: 9.49 mg/1 ml Soyaolje: 11.39 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 9.49 mg/1 ml Alanin: 10.52 mg/1 ml Arginin: 5.84 mg/1 ml Glysin: 5.24 mg/1 ml Histidin: 2.43 mg/1 ml Isoleucin: 3.05 mg/1 ml Leucin: 3.71 mg/1 ml Lysin: 2.95 mg/1 ml Metionin: 2.03 mg/1 ml Fenylalanin: 2.85 mg/1 ml Prolin: 3.46 mg/1 ml Serin: 2.54 mg/1 ml Treonin: 2.13 mg/1 ml Tryptofan: 0.91 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 2.95 mg/1 ml Natriumacetat: 2.86 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.28 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.38 mg/1 ml Magnesiumion: 1.25 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3 mg/1 ml Sinkion: 0.01 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml	4 x 1435 ml	C	H-resept	2 218,60
Infusjonsvæske, emulsjon	Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 7.59 mg/1 ml Olivenolje: 9.49 mg/1 ml Soyaolje: 11.39 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 9.49 mg/1 ml Alanin: 10.52 mg/1 ml Arginin: 5.84 mg/1 ml Glysin: 5.24 mg/1 ml Histidin: 2.43 mg/1 ml Isoleucin: 3.05 mg/1 ml Leucin: 3.71 mg/1 ml Lysin: 2.95 mg/1 ml Metionin: 2.03 mg/1 ml Fenylalanin: 2.85 mg/1 ml Prolin: 3.46 mg/1 ml Serin: 2.54 mg/1 ml Treonin: 2.13 mg/1 ml Tryptofan: 0.91 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 2.95 mg/1 ml Natriumacetat: 2.86 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.28 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.38 mg/1 ml Magnesiumion: 1.25 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3 mg/1 ml Sinkion: 0.01 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml	4 x 1820 ml	C	H-resept	2 501,10

Finomel Perifer Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.64 mg/1 ml Olivenolje: 7.05 mg/1 ml Soyaolje: 8.46 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 7.05 mg/1 ml Alanin: 6.53 mg/1 ml Arginin: 3.62 mg/1 ml Glysin: 3.24 mg/1 ml Histidin: 1.51 mg/1 ml Isoleucin: 1.89 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 1.82 mg/1 ml Metionin: 1.26 mg/1 ml Fenylalanin: 1.77 mg/1 ml Prolin: 2.15 mg/1 ml Serin: 1.58 mg/1 ml Treonin: 1.33 mg/1 ml Tryptofan: 0.57 mg/1 ml Tyrosin: 0.13 mg/1 ml Valin: 1.82 mg/1 ml Natriumacetat: 1.77 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.41 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.23 mg/1 ml Magnesiumion: 0.77 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.87 mg/1 ml Sinkion: 0.01 mg/1 ml Glukose: 70.69 mg/1 ml	4 x 1085 ml	C	H-resept	1 593,20
Infusjonsvæske, emulsjon	Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.64 mg/1 ml Olivenolje: 7.05 mg/1 ml Soyaolje: 8.46 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 7.05 mg/1 ml Alanin: 6.53 mg/1 ml Arginin: 3.62 mg/1 ml Glysin: 3.24 mg/1 ml Histidin: 1.51 mg/1 ml Isoleucin: 1.89 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 1.82 mg/1 ml Metionin: 1.26 mg/1 ml Fenylalanin: 1.77 mg/1 ml Prolin: 2.15 mg/1 ml Serin: 1.58 mg/1 ml Treonin: 1.33 mg/1 ml Tryptofan: 0.57 mg/1 ml Tyrosin: 0.13 mg/1 ml Valin: 1.82 mg/1 ml Natriumacetat: 1.77 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.41 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.23 mg/1 ml Magnesiumion: 0.77 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.87 mg/1 ml Sinkion: 0.01 mg/1 ml Glukose: 70.69 mg/1 ml	4 x 1450 ml	C	H-resept	1 865,40
Infusjonsvæske, emulsjon	Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.64 mg/1 ml Olivenolje: 7.05 mg/1 ml Soyaolje: 8.46 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 7.05 mg/1 ml Alanin: 6.53 mg/1 ml Arginin: 3.62 mg/1 ml Glysin: 3.24 mg/1 ml Histidin: 1.51 mg/1 ml Isoleucin: 1.89 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 1.82 mg/1 ml Metionin: 1.26 mg/1 ml Fenylalanin: 1.77 mg/1 ml Prolin: 2.15 mg/1 ml Serin: 1.58 mg/1 ml Treonin: 1.33 mg/1 ml Tryptofan: 0.57 mg/1 ml Tyrosin: 0.13 mg/1 ml Valin: 1.82 mg/1 ml Natriumacetat: 1.77 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.41 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.23 mg/1 ml Magnesiumion: 0.77 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.87 mg/1 ml Sinkion: 0.01 mg/1 ml Glukose: 70.69 mg/1 ml	4 x 2020 ml	C	H-resept	2 110,50

Kabiven Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 38.97 mg/1 ml Glukose: 97.43 mg/1 ml Alanin: 4.68 mg/1 ml Arginin: 3.31 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.01 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.64 mg/1 ml Glysin: 2.3 mg/1 ml Histidin: 1.99 mg/1 ml Isoleucin: 1.64 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 2.65 mg/1 ml Metionin: 1.64 mg/1 ml Fenylalanin: 2.3 mg/1 ml Prolin: 1.99 mg/1 ml Serin: 1.33 mg/1 ml Treonin: 1.64 mg/1 ml Tryptofan: 0.55 mg/1 ml Tyrosin: 0.07 mg/1 ml Valin: 2.14 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.22 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.48 mg/1 ml Magnesiumion: 0.47 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.75 mg/1 ml Natriumacetat: 1.44 mg/1 ml	3 x 2566 ml	C	H-resept	1 742,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 38.97 mg/1 ml Glukose: 97.43 mg/1 ml Alanin: 4.68 mg/1 ml Arginin: 3.31 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.01 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.64 mg/1 ml Glysin: 2.3 mg/1 ml Histidin: 1.99 mg/1 ml Isoleucin: 1.64 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 2.65 mg/1 ml Metionin: 1.64 mg/1 ml Fenylalanin: 2.3 mg/1 ml Prolin: 1.99 mg/1 ml Serin: 1.33 mg/1 ml Treonin: 1.64 mg/1 ml Tryptofan: 0.55 mg/1 ml Tyrosin: 0.07 mg/1 ml Valin: 2.14 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.22 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.48 mg/1 ml Magnesiumion: 0.47 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.75 mg/1 ml Natriumacetat: 1.44 mg/1 ml	4 x 1026 ml	C	H-resept	1 336,-
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 38.97 mg/1 ml Glukose: 97.43 mg/1 ml Alanin: 4.68 mg/1 ml Arginin: 3.31 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.01 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.64 mg/1 ml Glysin: 2.3 mg/1 ml Histidin: 1.99 mg/1 ml Isoleucin: 1.64 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 2.65 mg/1 ml Metionin: 1.64 mg/1 ml Fenylalanin: 2.3 mg/1 ml Prolin: 1.99 mg/1 ml Serin: 1.33 mg/1 ml Treonin: 1.64 mg/1 ml Tryptofan: 0.55 mg/1 ml Tyrosin: 0.07 mg/1 ml Valin: 2.14 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.22 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.48 mg/1 ml Magnesiumion: 0.47 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.75 mg/1 ml Natriumacetat: 1.44 mg/1 ml	4 x 1540 ml	C	H-resept	1 808,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 38.97 mg/1 ml Glukose: 97.43 mg/1 ml Alanin: 4.68 mg/1 ml Arginin: 3.31 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.01 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.64 mg/1 ml Glysin: 2.3 mg/1 ml Histidin: 1.99 mg/1 ml Isoleucin: 1.64 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 2.65 mg/1 ml Metionin: 1.64 mg/1 ml Fenylalanin: 2.3 mg/1 ml Prolin: 1.99 mg/1 ml Serin: 1.33 mg/1 ml Treonin: 1.64 mg/1 ml Tryptofan: 0.55 mg/1 ml Tyrosin: 0.07 mg/1 ml Valin: 2.14 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.22 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.48 mg/1 ml Magnesiumion: 0.47 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.75 mg/1 ml Natriumacetat: 1.44 mg/1 ml	4 x 2053 ml	C	H-resept	2 134,50

Kabiven Perifer Fresenius Kabi Norge AS - Halden
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 35.42 mg/1 ml Glukose: 67.5 mg/1 ml Alanin: 3.33 mg/1 ml Arginin: 2.33 mg/1 ml Aspartinsyre: 0.71 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.17 mg/1 ml Glysin: 1.67 mg/1 ml Histidin: 1.42 mg/1 ml Isoleucin: 1.17 mg/1 ml Leucin: 1.67 mg/1 ml Lysin: 1.88 mg/1 ml Metionin: 1.17 mg/1 ml Fenylalanin: 1.67 mg/1 ml Prolin: 1.42 mg/1 ml Serin: 0.92 mg/1 ml Treonin: 1.17 mg/1 ml Tryptofan: 0.4 mg/1 ml Tyrosin: 0.05 mg/1 ml Valin: 1.5 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.15 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.04 mg/1 ml Magnesiumion: 0.33 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.25 mg/1 ml Natriumacetat: 1 mg/1 ml	3 x 2400 ml	C	H-resept	1 702,40
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 35.42 mg/1 ml Glukose: 67.5 mg/1 ml Alanin: 3.33 mg/1 ml Arginin: 2.33 mg/1 ml Aspartinsyre: 0.71 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.17 mg/1 ml Glysin: 1.67 mg/1 ml Histidin: 1.42 mg/1 ml Isoleucin: 1.17 mg/1 ml Leucin: 1.67 mg/1 ml Lysin: 1.88 mg/1 ml Metionin: 1.17 mg/1 ml Fenylalanin: 1.67 mg/1 ml Prolin: 1.42 mg/1 ml Serin: 0.92 mg/1 ml Treonin: 1.17 mg/1 ml Tryptofan: 0.4 mg/1 ml Tyrosin: 0.05 mg/1 ml Valin: 1.5 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.15 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.04 mg/1 ml Magnesiumion: 0.33 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.25 mg/1 ml Natriumacetat: 1 mg/1 ml	4 x 1440 ml	C	H-resept	1 591,70
Infusjonsvæske, emulsjon	Soyaolje: 35.42 mg/1 ml Glukose: 67.5 mg/1 ml Alanin: 3.33 mg/1 ml Arginin: 2.33 mg/1 ml Aspartinsyre: 0.71 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.17 mg/1 ml Glysin: 1.67 mg/1 ml Histidin: 1.42 mg/1 ml Isoleucin: 1.17 mg/1 ml Leucin: 1.67 mg/1 ml Lysin: 1.88 mg/1 ml Metionin: 1.17 mg/1 ml Fenylalanin: 1.67 mg/1 ml Prolin: 1.42 mg/1 ml Serin: 0.92 mg/1 ml Treonin: 1.17 mg/1 ml Tryptofan: 0.4 mg/1 ml Tyrosin: 0.05 mg/1 ml Valin: 1.5 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.15 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.04 mg/1 ml Magnesiumion: 0.33 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.25 mg/1 ml Natriumacetat: 1 mg/1 ml	4 x 1920 ml	C	H-resept	1 983,90

Lipoflex peri B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 64 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 0.936 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 1.872 mg/1 ml Leucin: 2.504 mg/1 ml Lysin: 1.818 mg/1 ml Metionin: 1.568 mg/1 ml Fenylalanin: 2.808 mg/1 ml Treonin: 1.456 mg/1 ml Tryptofan: 0.456 mg/1 ml Valin: 2.08 mg/1 ml Arginin: 2.16 mg/1 ml Histidin: 1 mg/1 ml Alanin: 3.88 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.8 mg/1 ml Glysin: 1.32 mg/1 ml Prolin: 2.72 mg/1 ml Serin: 2.4 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.64 mg/1 ml Natriumklorid: 0.865 mg/1 ml Natriumacetat: 0.435 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.354 mg/1 ml Magnesiumion: 0.515 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.353 mg/1 ml	5 x 1250 ml	C	H-resept	2 203,80
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 64 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 0.936 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 1.872 mg/1 ml Leucin: 2.504 mg/1 ml Lysin: 1.818 mg/1 ml Metionin: 1.568 mg/1 ml Fenylalanin: 2.808 mg/1 ml Treonin: 1.456 mg/1 ml Tryptofan: 0.456 mg/1 ml Valin: 2.08 mg/1 ml Arginin: 2.16 mg/1 ml Histidin: 1 mg/1 ml Alanin: 3.88 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.8 mg/1 ml Glysin: 1.32 mg/1 ml Prolin: 2.72 mg/1 ml Serin: 2.4 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.64 mg/1 ml Natriumklorid: 0.865 mg/1 ml Natriumacetat: 0.435 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.354 mg/1 ml Magnesiumion: 0.515 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.353 mg/1 ml	5 x 1875 ml	C	H-resept	2 650,-
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 64 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 0.936 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 1.872 mg/1 ml Leucin: 2.504 mg/1 ml Lysin: 1.818 mg/1 ml Metionin: 1.568 mg/1 ml Fenylalanin: 2.808 mg/1 ml Treonin: 1.456 mg/1 ml Tryptofan: 0.456 mg/1 ml Valin: 2.08 mg/1 ml Arginin: 2.16 mg/1 ml Histidin: 1 mg/1 ml Alanin: 3.88 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.8 mg/1 ml Glysin: 1.32 mg/1 ml Prolin: 2.72 mg/1 ml Serin: 2.4 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.64 mg/1 ml Natriumklorid: 0.865 mg/1 ml Natriumacetat: 0.435 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.354 mg/1 ml Magnesiumion: 0.515 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.353 mg/1 ml	5 x 2500 ml	C	H-resept	3 797,50

Lipoflex plus B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 120 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 1.872 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 2.256 mg/1 ml Leucin: 3.008 mg/1 ml Lysin: 2.184 mg/1 ml Metionin: 1.88 mg/1 ml Fenylalanin: 3.368 mg/1 ml Treonin: 1.744 mg/1 ml Tryptofan: 0.544 mg/1 ml Valin: 2.496 mg/1 ml Arginin: 2.592 mg/1 ml Histidin: 1.202 mg/1 ml Alanin: 4.656 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.44 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.368 mg/1 ml Glysin: 1.584 mg/1 ml Prolin: 3.264 mg/1 ml Serin: 2.88 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.781 mg/1 ml Natriumklorid: 0.402 mg/1 ml Natriumacetat: 0.222 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.747 mg/1 ml Magnesiumion: 0.686 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.47 mg/1 ml	5 x 1250 ml	C	H-resept	2 522,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 120 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 1.872 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 2.256 mg/1 ml Leucin: 3.008 mg/1 ml Lysin: 2.184 mg/1 ml Metionin: 1.88 mg/1 ml Fenylalanin: 3.368 mg/1 ml Treonin: 1.744 mg/1 ml Tryptofan: 0.544 mg/1 ml Valin: 2.496 mg/1 ml Arginin: 2.592 mg/1 ml Histidin: 1.202 mg/1 ml Alanin: 4.656 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.44 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.368 mg/1 ml Glysin: 1.584 mg/1 ml Prolin: 3.264 mg/1 ml Serin: 2.88 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.781 mg/1 ml Natriumklorid: 0.402 mg/1 ml Natriumacetat: 0.222 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.747 mg/1 ml Magnesiumion: 0.686 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.47 mg/1 ml	5 x 1875 ml	C	H-resept	3 032,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 120 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 1.872 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 2.256 mg/1 ml Leucin: 3.008 mg/1 ml Lysin: 2.184 mg/1 ml Metionin: 1.88 mg/1 ml Fenylalanin: 3.368 mg/1 ml Treonin: 1.744 mg/1 ml Tryptofan: 0.544 mg/1 ml Valin: 2.496 mg/1 ml Arginin: 2.592 mg/1 ml Histidin: 1.202 mg/1 ml Alanin: 4.656 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.44 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.368 mg/1 ml Glysin: 1.584 mg/1 ml Prolin: 3.264 mg/1 ml Serin: 2.88 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.781 mg/1 ml Natriumklorid: 0.402 mg/1 ml Natriumacetat: 0.222 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.747 mg/1 ml Magnesiumion: 0.686 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.47 mg/1 ml	5 x 2500 ml	C	H-resept	5 506,-

Lipoflex special B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 2.496 mg/1 ml Sinkion: 0.007 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.186 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.753 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml Natriumhydroksid: 1.171 mg/1 ml Natriumklorid: 0.378 mg/1 ml Natriumacetat: 0.25 mg/1 ml Kaliumacetat: 3.689 mg/1 ml Magnesiumion: 0.91 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.623 mg/1 ml	5 x 1250 ml	C	H-resept	3 064,40
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 2.496 mg/1 ml Sinkion: 0.007 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.186 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.753 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml Natriumhydroksid: 1.171 mg/1 ml Natriumklorid: 0.378 mg/1 ml Natriumacetat: 0.25 mg/1 ml Kaliumacetat: 3.689 mg/1 ml Magnesiumion: 0.91 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.623 mg/1 ml	5 x 1875 ml	C	H-resept	3 542,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 2.496 mg/1 ml Sinkion: 0.007 mg/1 ml Soyaolje: 20 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.186 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.753 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml Natriumhydroksid: 1.171 mg/1 ml Natriumklorid: 0.378 mg/1 ml Natriumacetat: 0.25 mg/1 ml Kaliumacetat: 3.689 mg/1 ml Magnesiumion: 0.91 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.623 mg/1 ml	5 x 625 ml	C	H-resept	1 885,-

Numeta G13E Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 2.5 mg/1 ml Arginin: 2.6 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.87 mg/1 ml Cystein: 0.6 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.1 mg/1 ml Glysin: 1.23 mg/1 ml Histidin: 1.17 mg/1 ml Isoleucin: 2.07 mg/1 ml Leucin: 3.1 mg/1 ml Lysin: 3.43 mg/1 ml Metionin: 0.73 mg/1 ml Ornitin: 0.77 mg/1 ml Fenylalanin: 1.3 mg/1 ml Prolin: 0.93 mg/1 ml Serin: 1.23 mg/1 ml Taurin: 0.2 mg/1 ml Treonin: 1.17 mg/1 ml Tryptofan: 0.63 mg/1 ml Tyrosin: 0.23 mg/1 ml Valin: 2.37 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.03 mg/1 ml Kalsiumklorid: 1.83 mg/1 ml Magnesiumion: 0.33 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.27 mg/1 ml Glukose: 133.33 mg/1 ml Olivenolje: 20 mg/1 ml Soyaolje: 5 mg/1 ml	10 x 300 ml	C	H-resept	9 981,30

Numeta G16E Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 2.06 mg/1 ml Arginin: 2.16 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.54 mg/1 ml Cystein: 0.48 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.58 mg/1 ml Glysin: 1.02 mg/1 ml Histidin: 0.98 mg/1 ml Isoleucin: 1.72 mg/1 ml Leucin: 2.58 mg/1 ml Lysin: 2.84 mg/1 ml Metionin: 0.62 mg/1 ml Ornitin: 0.64 mg/1 ml Fenylalanin: 1.08 mg/1 ml Prolin: 0.78 mg/1 ml Serin: 1.02 mg/1 ml Taurin: 0.16 mg/1 ml Treonin: 0.96 mg/1 ml Tryptofan: 0.52 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 1.96 mg/1 ml Natriumklorid: 0.6 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.24 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.92 mg/1 ml Magnesiumion: 0.66 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.96 mg/1 ml Glukose: 155 mg/1 ml Olivenolje: 24.8 mg/1 ml Soyaolje: 6.2 mg/1 ml	6 x 500 ml	C	H-resept	7 112,-

Numeta G19E Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 1.83 mg/1 ml Arginin: 1.92 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.37 mg/1 ml Cystein: 0.43 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.29 mg/1 ml Glysin: 0.91 mg/1 ml Histidin: 0.87 mg/1 ml Isoleucin: 1.53 mg/1 ml Leucin: 2.29 mg/1 ml Lysin: 2.51 mg/1 ml Metionin: 0.55 mg/1 ml Ornitin: 0.57 mg/1 ml Fenylalanin: 0.96 mg/1 ml Prolin: 0.69 mg/1 ml Serin: 0.91 mg/1 ml Taurin: 0.14 mg/1 ml Treonin: 0.85 mg/1 ml Tryptofan: 0.46 mg/1 ml Tyrosin: 0.18 mg/1 ml Valin: 1.74 mg/1 ml Natriumklorid: 1.79 mg/1 ml Kaliumacetat: 3.14 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.56 mg/1 ml Magnesiumion: 0.55 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.21 mg/1 ml Glukose: 191.5 mg/1 ml Olivenolje: 22.48 mg/1 ml Soyaolje: 5.62 mg/1 ml	6 x 1000 ml	C	H-resept	7 977,40

Nutriflex Omega Peri B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 64 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 0.936 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 1.872 mg/1 ml Leucin: 2.504 mg/1 ml Lysin: 1.818 mg/1 ml Metionin: 1.568 mg/1 ml Fenylalanin: 2.808 mg/1 ml Treonin: 1.456 mg/1 ml Tryptofan: 0.456 mg/1 ml Valin: 2.08 mg/1 ml Arginin: 2.16 mg/1 ml Histidin: 1 mg/1 ml Alanin: 3.88 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.8 mg/1 ml Glysin: 1.32 mg/1 ml Prolin: 2.72 mg/1 ml Serin: 2.4 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.64 mg/1 ml Natriumklorid: 0.865 mg/1 ml Natriumacetat: 0.435 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.354 mg/1 ml Magnesiumion: 0.515 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.353 mg/1 ml	5 x 1250 ml	C	H-resept	2 203,80
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 64 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 0.936 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 1.872 mg/1 ml Leucin: 2.504 mg/1 ml Lysin: 1.818 mg/1 ml Metionin: 1.568 mg/1 ml Fenylalanin: 2.808 mg/1 ml Treonin: 1.456 mg/1 ml Tryptofan: 0.456 mg/1 ml Valin: 2.08 mg/1 ml Arginin: 2.16 mg/1 ml Histidin: 1 mg/1 ml Alanin: 3.88 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.8 mg/1 ml Glysin: 1.32 mg/1 ml Prolin: 2.72 mg/1 ml Serin: 2.4 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.64 mg/1 ml Natriumklorid: 0.865 mg/1 ml Natriumacetat: 0.435 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.354 mg/1 ml Magnesiumion: 0.515 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.353 mg/1 ml	5 x 1875 ml	C	H-resept	2 650,-
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 64 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 0.936 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 1.872 mg/1 ml Leucin: 2.504 mg/1 ml Lysin: 1.818 mg/1 ml Metionin: 1.568 mg/1 ml Fenylalanin: 2.808 mg/1 ml Treonin: 1.456 mg/1 ml Tryptofan: 0.456 mg/1 ml Valin: 2.08 mg/1 ml Arginin: 2.16 mg/1 ml Histidin: 1 mg/1 ml Alanin: 3.88 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.8 mg/1 ml Glysin: 1.32 mg/1 ml Prolin: 2.72 mg/1 ml Serin: 2.4 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.64 mg/1 ml Natriumklorid: 0.865 mg/1 ml Natriumacetat: 0.435 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.354 mg/1 ml Magnesiumion: 0.515 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.353 mg/1 ml	5 x 2500 ml	C	H-resept	3 797,50

Nutriflex Omega Plus B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 120 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 1.872 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 2.256 mg/1 ml Leucin: 3.008 mg/1 ml Lysin: 2.184 mg/1 ml Metionin: 1.88 mg/1 ml Fenylalanin: 3.368 mg/1 ml Treonin: 1.744 mg/1 ml Tryptofan: 0.544 mg/1 ml Valin: 2.496 mg/1 ml Arginin: 2.592 mg/1 ml Histidin: 1.202 mg/1 ml Alanin: 4.656 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.44 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.368 mg/1 ml Glysin: 1.584 mg/1 ml Prolin: 3.264 mg/1 ml Serin: 2.88 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.781 mg/1 ml Natriumklorid: 0.402 mg/1 ml Natriumacetat: 0.222 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.747 mg/1 ml Magnesiumion: 0.686 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.47 mg/1 ml	5 x 1250 ml	C	H-resept	2 522,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 120 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 1.872 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 2.256 mg/1 ml Leucin: 3.008 mg/1 ml Lysin: 2.184 mg/1 ml Metionin: 1.88 mg/1 ml Fenylalanin: 3.368 mg/1 ml Treonin: 1.744 mg/1 ml Tryptofan: 0.544 mg/1 ml Valin: 2.496 mg/1 ml Arginin: 2.592 mg/1 ml Histidin: 1.202 mg/1 ml Alanin: 4.656 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.44 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.368 mg/1 ml Glysin: 1.584 mg/1 ml Prolin: 3.264 mg/1 ml Serin: 2.88 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.781 mg/1 ml Natriumklorid: 0.402 mg/1 ml Natriumacetat: 0.222 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.747 mg/1 ml Magnesiumion: 0.686 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.47 mg/1 ml	5 x 1875 ml	C	H-resept	3 032,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 120 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 1.872 mg/1 ml Sinkion: 0.0052 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 2.256 mg/1 ml Leucin: 3.008 mg/1 ml Lysin: 2.184 mg/1 ml Metionin: 1.88 mg/1 ml Fenylalanin: 3.368 mg/1 ml Treonin: 1.744 mg/1 ml Tryptofan: 0.544 mg/1 ml Valin: 2.496 mg/1 ml Arginin: 2.592 mg/1 ml Histidin: 1.202 mg/1 ml Alanin: 4.656 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.44 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.368 mg/1 ml Glysin: 1.584 mg/1 ml Prolin: 3.264 mg/1 ml Serin: 2.88 mg/1 ml Natriumhydroksid: 0.781 mg/1 ml Natriumklorid: 0.402 mg/1 ml Natriumacetat: 0.222 mg/1 ml Kaliumacetat: 2.747 mg/1 ml Magnesiumion: 0.686 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.47 mg/1 ml	5 x 2500 ml	C	H-resept	5 506,-

Nutriflex Omega Special B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 2.496 mg/1 ml Sinkion: 0.007 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.186 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.753 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml Natriumhydroksid: 1.171 mg/1 ml Natriumklorid: 0.378 mg/1 ml Natriumacetat: 0.25 mg/1 ml Kaliumacetat: 3.689 mg/1 ml Magnesiumion: 0.91 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.623 mg/1 ml	5 x 1250 ml	C	H-resept	3 064,40
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 2.496 mg/1 ml Sinkion: 0.007 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.186 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.753 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml Natriumhydroksid: 1.171 mg/1 ml Natriumklorid: 0.378 mg/1 ml Natriumacetat: 0.25 mg/1 ml Kaliumacetat: 3.689 mg/1 ml Magnesiumion: 0.91 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.623 mg/1 ml	5 x 1875 ml	C	H-resept	3 542,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Natriumdihydrogenfosfat: 2.496 mg/1 ml Sinkion: 0.007 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.186 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.753 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml Natriumhydroksid: 1.171 mg/1 ml Natriumklorid: 0.378 mg/1 ml Natriumacetat: 0.25 mg/1 ml Kaliumacetat: 3.689 mg/1 ml Magnesiumion: 0.91 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.623 mg/1 ml	5 x 625 ml	C	H-resept	1 885,-

Nutriflex Omega Special elektrolytfri B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.184 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.752 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml	5 x 1250 ml	C	H-resept	3 064,40
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.184 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.752 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml	5 x 1875 ml	C	H-resept	3 542,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Glukose: 144 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 20 mg/1 ml Soyaolje: 16 mg/1 ml Omega-3-syretriglyserider: 4 mg/1 ml Isoleucin: 3.284 mg/1 ml Leucin: 4.384 mg/1 ml Lysin: 3.184 mg/1 ml Metionin: 2.736 mg/1 ml Fenylalanin: 4.916 mg/1 ml Treonin: 2.54 mg/1 ml Tryptofan: 0.8 mg/1 ml Valin: 3.604 mg/1 ml Arginin: 3.78 mg/1 ml Histidin: 1.752 mg/1 ml Alanin: 6.792 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.1 mg/1 ml Glutaminsyre: 4.908 mg/1 ml Glysin: 2.312 mg/1 ml Prolin: 4.76 mg/1 ml Serin: 4.2 mg/1 ml	5 x 625 ml	C	H-resept	1 885,-

Olimel N12 Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 28 mg/1 ml Soyaolje: 7 mg/1 ml Alanin: 10.99 mg/1 ml Arginin: 7.44 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.79 mg/1 ml Glysin: 5.26 mg/1 ml Histidin: 4.53 mg/1 ml Isoleucin: 3.79 mg/1 ml Leucin: 5.26 mg/1 ml Lysin: 5.97 mg/1 ml Metionin: 3.79 mg/1 ml Fenylalanin: 5.26 mg/1 ml Prolin: 4.53 mg/1 ml Serin: 3 mg/1 ml Treonin: 3.79 mg/1 ml Tryptofan: 1.26 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 4.86 mg/1 ml Glukose: 73.33 mg/1 ml	10 x 650 ml	C	H-resept	4 748,50

Olimel N12E Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 28 mg/1 ml Soyaolje: 7 mg/1 ml Alanin: 10.99 mg/1 ml Arginin: 7.44 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.79 mg/1 ml Glysin: 5.26 mg/1 ml Histidin: 4.53 mg/1 ml Isoleucin: 3.79 mg/1 ml Leucin: 5.26 mg/1 ml Lysin: 5.97 mg/1 ml Metionin: 3.79 mg/1 ml Fenylalanin: 5.26 mg/1 ml Prolin: 4.53 mg/1 ml Serin: 3 mg/1 ml Treonin: 3.79 mg/1 ml Tryptofan: 1.26 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 4.86 mg/1 ml Natriumacetat: 1.5 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.24 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.52 mg/1 ml Glukose: 73.33 mg/1 ml	10 x 650 ml	C	H-resept	4 748,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 28 mg/1 ml Soyaolje: 7 mg/1 ml Alanin: 10.99 mg/1 ml Arginin: 7.44 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.79 mg/1 ml Glysin: 5.26 mg/1 ml Histidin: 4.53 mg/1 ml Isoleucin: 3.79 mg/1 ml Leucin: 5.26 mg/1 ml Lysin: 5.97 mg/1 ml Metionin: 3.79 mg/1 ml Fenylalanin: 5.26 mg/1 ml Prolin: 4.53 mg/1 ml Serin: 3 mg/1 ml Treonin: 3.79 mg/1 ml Tryptofan: 1.26 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 4.86 mg/1 ml Natriumacetat: 1.5 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.24 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.52 mg/1 ml Glukose: 73.33 mg/1 ml	4 x 1500 ml	C	H-resept	2 709,20
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 28 mg/1 ml Soyaolje: 7 mg/1 ml Alanin: 10.99 mg/1 ml Arginin: 7.44 mg/1 ml Aspartinsyre: 2.2 mg/1 ml Glutaminsyre: 3.79 mg/1 ml Glysin: 5.26 mg/1 ml Histidin: 4.53 mg/1 ml Isoleucin: 3.79 mg/1 ml Leucin: 5.26 mg/1 ml Lysin: 5.97 mg/1 ml Metionin: 3.79 mg/1 ml Fenylalanin: 5.26 mg/1 ml Prolin: 4.53 mg/1 ml Serin: 3 mg/1 ml Treonin: 3.79 mg/1 ml Tryptofan: 1.26 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 4.86 mg/1 ml Natriumacetat: 1.5 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.24 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.52 mg/1 ml Glukose: 73.33 mg/1 ml	6 x 1000 ml	C	H-resept	3 496,30

Olimel N5E Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 32 mg/1 ml Soyaolje: 8 mg/1 ml Alanin: 4.76 mg/1 ml Arginin: 3.23 mg/1 ml Aspartinsyre: 0.95 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.65 mg/1 ml Glysin: 2.28 mg/1 ml Histidin: 1.97 mg/1 ml Isoleucin: 1.65 mg/1 ml Leucin: 2.28 mg/1 ml Lysin: 2.59 mg/1 ml Metionin: 1.65 mg/1 ml Fenylalanin: 2.28 mg/1 ml Prolin: 1.97 mg/1 ml Serin: 1.3 mg/1 ml Treonin: 1.65 mg/1 ml Tryptofan: 0.55 mg/1 ml Tyrosin: 0.09 mg/1 ml Valin: 2.11 mg/1 ml Natriumacetat: 1.49 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.23 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.51 mg/1 ml Glukose: 115 mg/1 ml	4 x 1500 ml	C	H-resept	2 480,40

Olimel N7E Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 32 mg/1 ml Soyaolje: 8 mg/1 ml Alanin: 6.41 mg/1 ml Arginin: 4.34 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.28 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.21 mg/1 ml Glysin: 3.07 mg/1 ml Histidin: 2.64 mg/1 ml Isoleucin: 2.21 mg/1 ml Leucin: 3.07 mg/1 ml Lysin: 3.48 mg/1 ml Metionin: 2.21 mg/1 ml Fenylalanin: 3.07 mg/1 ml Prolin: 2.64 mg/1 ml Serin: 1.75 mg/1 ml Treonin: 2.21 mg/1 ml Tryptofan: 0.74 mg/1 ml Tyrosin: 0.11 mg/1 ml Valin: 2.83 mg/1 ml Natriumacetat: 1.5 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.24 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.52 mg/1 ml Glukose: 140 mg/1 ml	4 x 1500 ml	C	H-resept	1 915,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 32 mg/1 ml Soyaolje: 8 mg/1 ml Alanin: 6.41 mg/1 ml Arginin: 4.34 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.28 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.21 mg/1 ml Glysin: 3.07 mg/1 ml Histidin: 2.64 mg/1 ml Isoleucin: 2.21 mg/1 ml Leucin: 3.07 mg/1 ml Lysin: 3.48 mg/1 ml Metionin: 2.21 mg/1 ml Fenylalanin: 3.07 mg/1 ml Prolin: 2.64 mg/1 ml Serin: 1.75 mg/1 ml Treonin: 2.21 mg/1 ml Tryptofan: 0.74 mg/1 ml Tyrosin: 0.11 mg/1 ml Valin: 2.83 mg/1 ml Natriumacetat: 1.5 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.24 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.52 mg/1 ml Glukose: 140 mg/1 ml	4 x 2000 ml	C	H-resept	2 252,70
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 32 mg/1 ml Soyaolje: 8 mg/1 ml Alanin: 6.41 mg/1 ml Arginin: 4.34 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.28 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.21 mg/1 ml Glysin: 3.07 mg/1 ml Histidin: 2.64 mg/1 ml Isoleucin: 2.21 mg/1 ml Leucin: 3.07 mg/1 ml Lysin: 3.48 mg/1 ml Metionin: 2.21 mg/1 ml Fenylalanin: 3.07 mg/1 ml Prolin: 2.64 mg/1 ml Serin: 1.75 mg/1 ml Treonin: 2.21 mg/1 ml Tryptofan: 0.74 mg/1 ml Tyrosin: 0.11 mg/1 ml Valin: 2.83 mg/1 ml Natriumacetat: 1.5 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.24 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.52 mg/1 ml Glukose: 140 mg/1 ml	6 x 1000 ml	C	H-resept	2 324,40

Olimel N9 Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 32 mg/1 ml Soyaolje: 8 mg/1 ml Alanin: 8.24 mg/1 ml Arginin: 5.58 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.65 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.84 mg/1 ml Glysin: 3.95 mg/1 ml Histidin: 3.4 mg/1 ml Isoleucin: 2.84 mg/1 ml Leucin: 3.95 mg/1 ml Lysin: 4.48 mg/1 ml Metionin: 2.84 mg/1 ml Fenylalanin: 3.95 mg/1 ml Prolin: 3.4 mg/1 ml Serin: 2.25 mg/1 ml Treonin: 2.84 mg/1 ml Tryptofan: 0.95 mg/1 ml Tyrosin: 0.15 mg/1 ml Valin: 3.64 mg/1 ml Glukose: 110 mg/1 ml	6 x 1000 ml	C	H-resept	2 807,10

Olimel N9E Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 32 mg/1 ml Soyaolje: 8 mg/1 ml Alanin: 8.24 mg/1 ml Arginin: 5.58 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.65 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.84 mg/1 ml Glysin: 3.95 mg/1 ml Histidin: 3.4 mg/1 ml Isoleucin: 2.84 mg/1 ml Leucin: 3.95 mg/1 ml Lysin: 4.48 mg/1 ml Metionin: 2.84 mg/1 ml Fenylalanin: 3.95 mg/1 ml Prolin: 3.4 mg/1 ml Serin: 2.25 mg/1 ml Treonin: 2.84 mg/1 ml Tryptofan: 0.95 mg/1 ml Tyrosin: 0.15 mg/1 ml Valin: 3.64 mg/1 ml Natriumacetat: 1.5 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.24 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.52 mg/1 ml Glukose: 110 mg/1 ml	4 x 1500 ml	C	H-resept	2 387,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 32 mg/1 ml Soyaolje: 8 mg/1 ml Alanin: 8.24 mg/1 ml Arginin: 5.58 mg/1 ml Aspartinsyre: 1.65 mg/1 ml Glutaminsyre: 2.84 mg/1 ml Glysin: 3.95 mg/1 ml Histidin: 3.4 mg/1 ml Isoleucin: 2.84 mg/1 ml Leucin: 3.95 mg/1 ml Lysin: 4.48 mg/1 ml Metionin: 2.84 mg/1 ml Fenylalanin: 3.95 mg/1 ml Prolin: 3.4 mg/1 ml Serin: 2.25 mg/1 ml Treonin: 2.84 mg/1 ml Tryptofan: 0.95 mg/1 ml Tyrosin: 0.15 mg/1 ml Valin: 3.64 mg/1 ml Natriumacetat: 1.5 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 3.67 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.24 mg/1 ml Magnesiumion: 0.81 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.52 mg/1 ml Glukose: 110 mg/1 ml	6 x 1000 ml	C	H-resept	2 823,90

Olimel Perifer N4E Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 24 mg/1 ml Soyaolje: 6 mg/1 ml Alanin: 3.66 mg/1 ml Arginin: 2.48 mg/1 ml Aspartinsyre: 0.73 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.26 mg/1 ml Glysin: 1.76 mg/1 ml Histidin: 1.51 mg/1 ml Isoleucin: 1.26 mg/1 ml Leucin: 1.76 mg/1 ml Lysin: 1.99 mg/1 ml Metionin: 1.26 mg/1 ml Fenylalanin: 1.76 mg/1 ml Prolin: 1.51 mg/1 ml Serin: 1 mg/1 ml Treonin: 1.26 mg/1 ml Tryptofan: 0.42 mg/1 ml Tyrosin: 0.06 mg/1 ml Valin: 1.62 mg/1 ml Natriumacetat: 1.16 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.91 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.19 mg/1 ml Magnesiumion: 0.45 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.3 mg/1 ml Glukose: 75 mg/1 ml	2 x 2500 ml	C	H-resept	1 620,40
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 24 mg/1 ml Soyaolje: 6 mg/1 ml Alanin: 3.66 mg/1 ml Arginin: 2.48 mg/1 ml Aspartinsyre: 0.73 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.26 mg/1 ml Glysin: 1.76 mg/1 ml Histidin: 1.51 mg/1 ml Isoleucin: 1.26 mg/1 ml Leucin: 1.76 mg/1 ml Lysin: 1.99 mg/1 ml Metionin: 1.26 mg/1 ml Fenylalanin: 1.76 mg/1 ml Prolin: 1.51 mg/1 ml Serin: 1 mg/1 ml Treonin: 1.26 mg/1 ml Tryptofan: 0.42 mg/1 ml Tyrosin: 0.06 mg/1 ml Valin: 1.62 mg/1 ml Natriumacetat: 1.16 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.91 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.19 mg/1 ml Magnesiumion: 0.45 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.3 mg/1 ml Glukose: 75 mg/1 ml	4 x 1500 ml	C	H-resept	1 687,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 24 mg/1 ml Soyaolje: 6 mg/1 ml Alanin: 3.66 mg/1 ml Arginin: 2.48 mg/1 ml Aspartinsyre: 0.73 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.26 mg/1 ml Glysin: 1.76 mg/1 ml Histidin: 1.51 mg/1 ml Isoleucin: 1.26 mg/1 ml Leucin: 1.76 mg/1 ml Lysin: 1.99 mg/1 ml Metionin: 1.26 mg/1 ml Fenylalanin: 1.76 mg/1 ml Prolin: 1.51 mg/1 ml Serin: 1 mg/1 ml Treonin: 1.26 mg/1 ml Tryptofan: 0.42 mg/1 ml Tyrosin: 0.06 mg/1 ml Valin: 1.62 mg/1 ml Natriumacetat: 1.16 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.91 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.19 mg/1 ml Magnesiumion: 0.45 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.3 mg/1 ml Glukose: 75 mg/1 ml	4 x 2000 ml	C	H-resept	2 033,40
Infusjonsvæske, emulsjon	Olivenolje: 24 mg/1 ml Soyaolje: 6 mg/1 ml Alanin: 3.66 mg/1 ml Arginin: 2.48 mg/1 ml Aspartinsyre: 0.73 mg/1 ml Glutaminsyre: 1.26 mg/1 ml Glysin: 1.76 mg/1 ml Histidin: 1.51 mg/1 ml Isoleucin: 1.26 mg/1 ml Leucin: 1.76 mg/1 ml Lysin: 1.99 mg/1 ml Metionin: 1.26 mg/1 ml Fenylalanin: 1.76 mg/1 ml Prolin: 1.51 mg/1 ml Serin: 1 mg/1 ml Treonin: 1.26 mg/1 ml Tryptofan: 0.42 mg/1 ml Tyrosin: 0.06 mg/1 ml Valin: 1.62 mg/1 ml Natriumacetat: 1.16 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.91 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.19 mg/1 ml Magnesiumion: 0.45 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.3 mg/1 ml Glukose: 75 mg/1 ml	6 x 1000 ml	C	H-resept	2 094,10

Prematur parenteral ernæring SA Sykehusapoteket Oslo Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon		295 ml	C	H-resept	-

SmofKabiven 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.1 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.7 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	4 x 1477 ml	C	H-resept	2 296,30
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.1 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.7 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	4 x 1970 ml	C	H-resept	2 559,60
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.1 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.7 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	4 x 986 ml	C	H-resept	1 989,10

SmofKabiven Elektrolytfri Fresenius Kabi Norge AS - Halden
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	4 x 1477 ml	C	H-resept	1 954,-
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	4 x 986 ml	C	H-resept	1 618,60
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	6 x 493 ml	C	H-resept	2 409,80

SmofKabiven extra Nitrogen Electrolyte free FRESENIUS KABI NORGE AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 9.2 mg/1 ml Arginin: 7.9 mg/1 ml Glysin: 7.2 mg/1 ml Histidin: 2 mg/1 ml Isoleucin: 3.3 mg/1 ml Leucin: 4.8 mg/1 ml Lysin: 4.3 mg/1 ml Metionin: 2.8 mg/1 ml Fenylalanin: 3.3 mg/1 ml Prolin: 7.3 mg/1 ml Serin: 4.3 mg/1 ml Taurin: 0.65 mg/1 ml Treonin: 2.9 mg/1 ml Tryptofan: 1.3 mg/1 ml Tyrosin: 0.26 mg/1 ml Valin: 4.1 mg/1 ml Glukose: 85 mg/1 ml Soyaolje: 8.7 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 8.7 mg/1 ml Olivenolje: 7.2 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 4.3 mg/1 ml	4 x 1012 ml	C	H-resept	4 111,50

SmofKabiven extra Nitrogen FRESENIUS KABI NORGE AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 9.2 mg/1 ml Arginin: 7.9 mg/1 ml Glysin: 7.2 mg/1 ml Histidin: 2 mg/1 ml Isoleucin: 3.3 mg/1 ml Leucin: 4.8 mg/1 ml Lysin: 4.3 mg/1 ml Metionin: 2.8 mg/1 ml Fenylalanin: 3.3 mg/1 ml Prolin: 7.3 mg/1 ml Serin: 4.3 mg/1 ml Taurin: 0.65 mg/1 ml Treonin: 2.9 mg/1 ml Tryptofan: 1.3 mg/1 ml Tyrosin: 0.26 mg/1 ml Valin: 4.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.3 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.6 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 85 mg/1 ml Soyaolje: 8.7 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 8.7 mg/1 ml Olivenolje: 7.2 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 4.3 mg/1 ml	4 x 1012 ml	C	H-resept	3 347,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 9.2 mg/1 ml Arginin: 7.9 mg/1 ml Glysin: 7.2 mg/1 ml Histidin: 2 mg/1 ml Isoleucin: 3.3 mg/1 ml Leucin: 4.8 mg/1 ml Lysin: 4.3 mg/1 ml Metionin: 2.8 mg/1 ml Fenylalanin: 3.3 mg/1 ml Prolin: 7.3 mg/1 ml Serin: 4.3 mg/1 ml Taurin: 0.65 mg/1 ml Treonin: 2.9 mg/1 ml Tryptofan: 1.3 mg/1 ml Tyrosin: 0.26 mg/1 ml Valin: 4.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.3 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.6 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 85 mg/1 ml Soyaolje: 8.7 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 8.7 mg/1 ml Olivenolje: 7.2 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 4.3 mg/1 ml	4 x 1518 ml	C	H-resept	3 845,20
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 9.2 mg/1 ml Arginin: 7.9 mg/1 ml Glysin: 7.2 mg/1 ml Histidin: 2 mg/1 ml Isoleucin: 3.3 mg/1 ml Leucin: 4.8 mg/1 ml Lysin: 4.3 mg/1 ml Metionin: 2.8 mg/1 ml Fenylalanin: 3.3 mg/1 ml Prolin: 7.3 mg/1 ml Serin: 4.3 mg/1 ml Taurin: 0.65 mg/1 ml Treonin: 2.9 mg/1 ml Tryptofan: 1.3 mg/1 ml Tyrosin: 0.26 mg/1 ml Valin: 4.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.3 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.6 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 85 mg/1 ml Soyaolje: 8.7 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 8.7 mg/1 ml Olivenolje: 7.2 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 4.3 mg/1 ml	4 x 2025 ml	C	H-resept	4 885,50
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 9.2 mg/1 ml Arginin: 7.9 mg/1 ml Glysin: 7.2 mg/1 ml Histidin: 2 mg/1 ml Isoleucin: 3.3 mg/1 ml Leucin: 4.8 mg/1 ml Lysin: 4.3 mg/1 ml Metionin: 2.8 mg/1 ml Fenylalanin: 3.3 mg/1 ml Prolin: 7.3 mg/1 ml Serin: 4.3 mg/1 ml Taurin: 0.65 mg/1 ml Treonin: 2.9 mg/1 ml Tryptofan: 1.3 mg/1 ml Tyrosin: 0.26 mg/1 ml Valin: 4.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.3 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.6 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 85 mg/1 ml Soyaolje: 8.7 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 8.7 mg/1 ml Olivenolje: 7.2 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 4.3 mg/1 ml	6 x 506 ml	C	H-resept	5 801,10

SmofKabiven Fresenius Kabi Norge AS - Halden
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.1 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.7 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	3 x 2463 ml	C	H-resept	2 242,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.1 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.7 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	4 x 1477 ml	C	H-resept	2 296,30
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.1 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.7 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	4 x 1970 ml	C	H-resept	2 559,60
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.1 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.7 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	4 x 986 ml	C	H-resept	1 989,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 7.1 mg/1 ml Arginin: 6.1 mg/1 ml Glysin: 5.6 mg/1 ml Histidin: 1.5 mg/1 ml Isoleucin: 2.5 mg/1 ml Leucin: 3.8 mg/1 ml Lysin: 3.4 mg/1 ml Metionin: 2.2 mg/1 ml Fenylalanin: 2.6 mg/1 ml Prolin: 5.7 mg/1 ml Serin: 3.3 mg/1 ml Taurin: 0.5 mg/1 ml Treonin: 2.2 mg/1 ml Tryptofan: 1 mg/1 ml Tyrosin: 0.2 mg/1 ml Valin: 3.1 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.28 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 2.1 mg/1 ml Magnesiumion: 0.61 mg/1 ml Kaliumklorid: 2.3 mg/1 ml Natriumacetat: 1.7 mg/1 ml Sinkion: 0.0066 mg/1 ml Glukose: 127 mg/1 ml Soyaolje: 11.4 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 11.4 mg/1 ml Olivenolje: 9.5 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 5.7 mg/1 ml	6 x 493 ml	C	H-resept	1 926,20

SmofKabiven Perifer Fresenius Kabi Norge AS - Halden
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 4.4 mg/1 ml Arginin: 3.8 mg/1 ml Glysin: 3.5 mg/1 ml Histidin: 0.93 mg/1 ml Isoleucin: 1.6 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 2.1 mg/1 ml Metionin: 1.3 mg/1 ml Fenylalanin: 1.6 mg/1 ml Prolin: 3.5 mg/1 ml Serin: 2.1 mg/1 ml Taurin: 0.32 mg/1 ml Treonin: 1.4 mg/1 ml Tryptofan: 0.63 mg/1 ml Tyrosin: 0.12 mg/1 ml Valin: 2 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.18 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.3 mg/1 ml Magnesiumion: 0.38 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.4 mg/1 ml Natriumacetat: 1.1 mg/1 ml Sinkion: 0.004 mg/1 ml Glukose: 71 mg/1 ml Soyaolje: 8.5 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 8.5 mg/1 ml Olivenolje: 7 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 4.2 mg/1 ml	4 x 1206 ml	C	H-resept	1 660,10
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 4.4 mg/1 ml Arginin: 3.8 mg/1 ml Glysin: 3.5 mg/1 ml Histidin: 0.93 mg/1 ml Isoleucin: 1.6 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 2.1 mg/1 ml Metionin: 1.3 mg/1 ml Fenylalanin: 1.6 mg/1 ml Prolin: 3.5 mg/1 ml Serin: 2.1 mg/1 ml Taurin: 0.32 mg/1 ml Treonin: 1.4 mg/1 ml Tryptofan: 0.63 mg/1 ml Tyrosin: 0.12 mg/1 ml Valin: 2 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.18 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.3 mg/1 ml Magnesiumion: 0.38 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.4 mg/1 ml Natriumacetat: 1.1 mg/1 ml Sinkion: 0.004 mg/1 ml Glukose: 71 mg/1 ml Soyaolje: 8.5 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 8.5 mg/1 ml Olivenolje: 7 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 4.2 mg/1 ml	4 x 1448 ml	C	H-resept	2 153,70
Infusjonsvæske, emulsjon	Alanin: 4.4 mg/1 ml Arginin: 3.8 mg/1 ml Glysin: 3.5 mg/1 ml Histidin: 0.93 mg/1 ml Isoleucin: 1.6 mg/1 ml Leucin: 2.3 mg/1 ml Lysin: 2.1 mg/1 ml Metionin: 1.3 mg/1 ml Fenylalanin: 1.6 mg/1 ml Prolin: 3.5 mg/1 ml Serin: 2.1 mg/1 ml Taurin: 0.32 mg/1 ml Treonin: 1.4 mg/1 ml Tryptofan: 0.63 mg/1 ml Tyrosin: 0.12 mg/1 ml Valin: 2 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.18 mg/1 ml Natriumglyserofosfat: 1.3 mg/1 ml Magnesiumion: 0.38 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.4 mg/1 ml Natriumacetat: 1.1 mg/1 ml Sinkion: 0.004 mg/1 ml Glukose: 71 mg/1 ml Soyaolje: 8.5 mg/1 ml Triglyserider av middels kjedelengde: 8.5 mg/1 ml Olivenolje: 7 mg/1 ml Fiskeolje, rik på omega-3-syrer: 4.2 mg/1 ml	4 x 1904 ml	C	H-resept	2 153,70

Standard parenteral ernæring SA 10-15kg Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon		1290 ml	C	H-resept	-

Standard parenteral ernæring SA 15-40kg Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon		1676 ml	C	H-resept	-

Termin fettfri parenteral ernæring SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon		250 ml	C	H-resept	-

Termin parenteral ernæring SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, emulsjon		1063 ml	C	H-resept	-
Infusjonsvæske, emulsjon		532 ml	C	H-resept	-

Legemidler

Flerkammerposer

Flerkammerposer

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Flerkammerposer
Produkt^a	Energi kcal/L	Osmolalitet mOsmol/kg vann	Aminosyrer g/L	Nitrogen g/L	Glukose g/L	Fett g/L
Kabiven	896	1230	33	5,3	97	39
Kabiven Perifer	708	830	23,8	3,8	67,5	35,4
Olimel N5E^c	990	1120	32,9	5,2	115	40
Olimel N7E^c	1140	1360	44,3	7,0	140	40
Olimel N9^c	1070	1170	57	9,0	110	40
Olimel N9E^c	1070	1310	57	9,0	110	40
Olimel N12^c	950	1130	75,9	12,0	73,3	35,0
Olimel N12E^c	950	1270	75,9	12,0	73,3	35,0
Olimel Perifer N4E	700	860	25	4,0	75	30
SmofKabiven^b	1115	1800	51	8,0	127	38
SmofKabiven elektrolyttfri^b	1115	1600	51	8,0	127	38
SmofKabiven med ekstra Nitrogen	889	1600	65,5	10,5	84,7	28,9
SmofKabiven med ekstra Nitrogen elektrolyttfri	889	1400	65,5	10,5	84,7	28,9
SmofKabiven Perifer	700	950	32	5,1	71	28
Finomel 1085ml^c	1184	1440	55	9,1	138	44,0
Finomel perifer 1085 ml^c	751	850	34	5,6	77	32,0
Lipoflex plus	1010	1540	38	5,4	120	40,0
Lipoflex spesial	1180	2115	56	8,0	144	40,0
Lipoflex peri	765	950	32	4,6	64	40,0
Nutriflex Omega Peri	765	950	32	4,6	64	40,0
Nutriflex Omega Plus	1010	1540	38	5,4	120	40,0
Nutriflex Omega Spesial	1180	2115	56	8,0	144	40,0
Nutriflex Omega Spesial elektrolyttfri	1180	1840	56	8,0	144	40,0

a. Elektrolyttinnhold og grenser for tilsetninger av elektrolytter, sporelementer og vitaminer, samt pakningsstørrelse, se produsentens produktinformasjon eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling. Fett- og aminosyrekilder varierer for de ulike produktene. For mer informasjon se produsentens produktinformasjon.

b. SmofKabiven kan gis uten at fettkammeret brukes. Tallene i tabellen viser innholdet i trekammerposen når alle kamrene er slått sammen.

c. Angitt som osmolaritet, mosmol/L.

Energi i kcal/L viser at det er ulike forhold mellom kcal og væske i de ulike produktene. Det er et lavere forhold mellom kcal og væske dvs. mere væske pr kcal i de perifere løsningene sammenlignet med løsningene til sentral bruk. Dette er med på å gi lavere osmolalitet til de perifere løsningene.

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Se Elektrolyttkonsentrater (tabell).

Elektrolytter i form av hyperosmolale infusjonskonsentrater, gis i hovedsak som tilsetning til infusjonsvæsker, men unntaksvis ufortynnet (som bolus) f.eks. kalsium. I spesielle tilfeller under intensivbehandling kan det også være aktuelt og forsvarlig å gi f.eks. kaliumklorid infusjonskonsentrat ufortynnet med sprøytepumpe i sentral vene (langsomt). Elektrolyttkonsentrater brukes for å dekke løpende behov for elektrolytter hos pasientene, ofte i sammenheng med parenteral ernæring. Vanligvis blandes elektrolyttkonsentratene i 100-1000 ml karbohydratløsning (alternativt natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml)). Karbohydratløsninger er med på å fremme opptak av de intracellulære ionene. For opplysninger om blandbarhet, se e-håndbok OUS: Blandekort evt, Metodebok, produktinformasjon fra produsenten eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt.

Enkelte infusjonskonsentrater kan også tilsettes flerkammerposene. For opplysninger om elektrolyttkonsentrat og mengde tilsetning, se flerkammerpose produsentens produktinformasjon eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt. Det er ulike tilsetninger knyttet til den enkelte produsent og produkt.

Dekning av elektrolyttbehov ved parenteral ernæring.

Se Hyperkalemi, Hyperkalsemi, Hypermagnesemi, Hypernatremi, Hyperfosfatemi.

Tromboflebitt.

Døgnbehov: Individuelt. Voksne: Se Basalt døgnbehov hos friske voksne. Tilsetning av kalium til flerkammerposer vil være med på å bestemme hastigheten på infusjonen av flerkammerposen.

Infusjonshastighet for kalium bør ikke overstige 20 mmol/time. Ved dosering > 10 mmol/time skal EKG monitoreres

Elektrolyttkonsentratene administreres i perifer eller sentral vene avhengig av totalkonsentrasjonen i den utblandede løsningen. For nærmere info se e-håndbok OUS: Blandekort. Ved tilsetning i flerkammerpose bestemmer denne om løsningen skal adminstreres i perifer eller sentral vene.

Ved intravenøs infusjon håndteres elektrolyttkonsentratene på samme måte som fra vanlig diett.

Se Kalium, Kalsium, Magnesium, Natrium og Natriumfosfatsalter.

Høye elektrolyttverdier i plasma.

Kaliumklorid: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, acidose, oliguri og ved dehydrering. Ved høye kaliumdoser, må EKG og plasmakonsentrasjon av kalium undersøkes. Før administrering av kalium, må diurese sikres. Kaliumbehovet øker ved kompensasjon av ketoacidose hos diabetikere og under administrasjon av glukose/insulin.

Kalsiumglukonat/kalsiumklorid: Dersom hjerterytmeforstyrrelser oppstår må infusjonen avbrytes. Forsiktighet ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon, kardiovaskulær sykdom, acidose, anamnese med nyresten, og hos pasienter med alvorlig hyperfosfatemi.

Magnesiumsulfat: Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med nyresvikt.

Natriumklorid: Må brukes med forsiktighet ved tilfeller av: hypokalemi, sykdommer hvor et restriktivt natriuminntak er indikert, slik som ved hjertesvikt, generalisert ødem, lungeødem, hypertensjon, eklampsi, alvorlig nyre-leversvikt, behandling med kortikosteroider eller ACTH, metabolske acidoser, natriumretensjon

Kaliumdihydrogenfosfat: Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Fosfatstatusen til alle pasienter bør overvåkes regelmessig.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Addex-Magnesium Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Magnesiumion: 1 mmol/1 ml	10 x 10 ml	C		175,30

Addex-natriumklorid Fresenius Kabi
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 4 mmol/1 ml	20 x 20 ml	C		-

Addex-Natriumklorid Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 1 mmol/1 ml	20 x 20 ml	C		199,40

Calciumchlorid Serumwerk Bernburg
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kalsiumklorid: 0.5 mmol/1 ml	20 x 100 ml	C		-

Calciumklorid SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kalsiumklorid: 0.5 mmol/1 ml	10 x 10 ml	C		-

Calrecia Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Kalsiumklorid: 100 mmol/1 L	8 x 1500 ml	C		4 227,50

Fosfato Monopotassico braun B. Braun Medical
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kaliumdihydrogenfosfat: 136.13 mg/1 ml	20 x 10 ml	C		-

Kaliumklorid B. Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kaliumklorid: 1 mmol/1 ml	20 x 20 ml	C		296,40
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kaliumklorid: 1 mmol/1 ml	20 x 50 ml	C		468,50

Magnesiumsulfat B. Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Magnesiumion: 1 mmol/1 ml	20 x 10 ml	C		394,50

Magnesiumsulfat SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Magnesiumion: 0.5 mmol/1 ml	50 ml	C		-

Natriumklorid B. Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 1 mmol/1 ml	20 x 20 ml	C		297,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 1 mmol/1 ml	20 x 50 ml	C		431,50

Potassio fosfato galenica senese Industria Farmaceutica Galenica Senese
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kaliumdihydrogenfosfat: 30 mg/1 ml Dikaliumfosfat: 155 mg/1 ml	10 x 10 ml	C		-

Legemidler

Elektrolyttkonsentrater (tabell)

Elektrolyttkonsentrater (tabell)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Ulike typer elektorlyttkonsentrater
Navn konsentrat	Kort navn	Konsentrasjon	Osmolalitet/osmolaritet
Natriumklorid	NaCl	1 mmol/mL 4 mmol/mL	2000 mOsmol/L 9000 mOsmol/kg vann
Kaliumklorid	KCl	1 mmol/L	2000 mOsmol/L
Kalsiumklorid	CaCl₂	0,5 mmol/mL 1 mmol/mL	2000 mOsmol/kg vann
Kalsiumglukonat		0.23 mmol/mL	660 mOsmol/L
Magnesiumsulfat	MgSO₄	1 mmol/mL	2000 mOsmol/kg vann
Kaliumdihydrogenfosfat	KH₂PO₄	1 mmol/mL	2000 mOsmol/L

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Sporelementer (sporstoffer) er grunnstoffer (de fleste i ionisert form) som er helt nødvendige for organismen, men i svært små mengder.

Konsentrert oppløsning av sporelementer til parenteral bruk. Disse skiller seg ikke fra sporelementer som tilføres ved peroral diett. De enkelte sporelementene vil bli tatt opp av forskjellig vev i ulik grad, avhengig av det metabolske behovet.

Dekning av basalt til lett forhøyet behov av sporelementer.

Ingen, men smerte på injeksjonsstedet kan oppstå ved behandling med Nutryelt.

10 ml konsentrert oppløsning (1 ampulle) Addaven®/Nutryelt® dekker det basale eller lett forhøyede daglige behov for sporelementer. Dosen skal tilpasses for pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon eller mild kolestase.

Addaven® kan tilsettes utblandede flerkammerposer, glukose eller aminosyreløsningene. For opplysninger om blandbarhet, se produsentens produktinformasjon eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt.

Nutryelt® administreres som egen intravenøs infusjon fortynnet i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml). Skal ikke tilsettes flerkammerposer.

Eliminasjon: De kationiske sporelementene (Fe, Cu, Mn, Zn) elimineres hovedsakelig via utskillelse av galle. De anioniske sporelementene (I, F) og noen oksiderte former av mineraler (Mo, Se, Cr) skilles primært ut i urin. Eliminering gjennom lungene og huden er mulig.

Jern elimineres i små mengder ved overflatisk tap og avskalling av tarmceller.

Økt risiko for akkumulasjon av sporelementer hos pasienter med lever- eller nyreinsuffisiens. Ved kronisk overbelastning med jern er det en risiko for hemosiderose som i alvorlige og sjeldne tilfeller kan behandles med årelating.

Total galleobstruksjon.

Wilsons sykdom, hemokromatose.

Må aldri settes ufortynnet intravenøst.

Forsiktighet bør utvises ved bruk til pasienter med redusert lever- og nyrefunksjon.

Forsiktighet bør utvises ved bruk til pasienter med redusert utskillelse av galle.

Parenteral administrering av jern og jod kan i sjeldne tilfeller forårsake overfølsomhetsreaksjoner, inkludert alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske reaksjoner. Pasienter bør observeres klinisk med hensyn på tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjoner. Ved overfølsomhetsreaksjoner skal infusjonen umiddelbart avbrytes og nødvendige tiltak iverksettes.

Hos pasienter på langtids parenteral ernæring (> 4 uker) skal plasmanivået av sporelementer følges. Dersom en pasient har markant økt behov for noen av sporelementene kan behandlingen justeres med separate tillegg.

Addaven® kan brukes under graviditet og amming.

Nurtyelt® bør ikke brukes under graviditet og amming.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Addaven Fresenius Kabi
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kromklorid: 5.33 mikrog/1 ml Kobberklorid: 0.1 mg/1 ml Jern(III)ion: 0.54 mg/1 ml Mangan: 19.8 mikrog/1 ml Jodion: 16.6 mikrog/1 ml Fluoridion: 0.21 mg/1 ml Natriummolybdat: 4.85 mikrog/1 ml Selen: 17.3 mikrog/1 ml Sinkklorid: 1.05 mg/1 ml	20 x 10 ml	C		-

Addaven Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kromion: 5.33 mikrog/1 ml Kobber(II)ion: 0.1 mg/1 ml Jern(III)ion: 0.54 mg/1 ml Mangan(II)ion: 19.8 mikrog/1 ml Jodion: 16.6 mikrog/1 ml Fluoridion: 0.21 mg/1 ml Natriummolybdat: 4.85 mikrog/1 ml Selensyre: 17.3 mikrog/1 ml Sinkklorid: 1.05 mg/1 ml	20 x 10 ml	C	H-resept	760,70

Nutryelt Laboratoire Aguettant
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Sinkion: 6970 mg/1 L Kobber(II)ion: 214.24 mg/1 L Mangan(II)ion: 44.569 mg/1 L Fluoridion: 209.95 mg/1 L Jodion: 17.006 mg/1 L Jern(II)ion: 798.82 mg/1 L Kromion: 3.045 mg/1 L Selensyre: 15.332 mg/1 L Natriummolybdat: 4.293 mg/1 L	10 x 10 ml	C	H-resept	683,60

Peditrace Fresenius Kabi
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Sinkklorid: 521 mikrog/1 ml Kobber(II)ion: 53.7 mikrog/1 ml Mangan(II)ion: 3.6 mikrog/1 ml Selensyre: 4.38 mikrog/1 ml Fluoridion: 126 mikrog/1 ml Jodion: 1.31 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C		-

Peditrace Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Sinkklorid: 521 mikrog/1 ml Kobber(II)ion: 53.7 mikrog/1 ml Mangan(II)ion: 3.6 mikrog/1 ml Selensyre: 4.38 mikrog/1 ml Fluoridion: 126 mikrog/1 ml Jodion: 1.31 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C	H-resept	573,70

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Frysetørket blanding av vannløselige vitaminer (også i kombinasjon med fettløselige vitaminer) og emulsjoner av fettløselige vitaminer beregnet for tilsetning til, eller tillegg til parenteral ernæring.

Vitaminene som tilføres er:

Vannløselige: Vitamin B1, B2, B3, B5, B6, B7, B8, B9, B12 og C

Fettløselige: Vitamin A, D, E og K.

Cernevit® inneholder ikke vit K.

Vitaminer er en essensiell bestanddel av ernæring. De sørger for å opprettholde organismens integritet og kroppsfunksjonene. Parenteralt administrerte vitaminer forhindrer kliniske negative konsekvenser av vitaminmangel i situasjoner der mat ikke kan eller ikke skal inntas oralt.

Brukes parenteralt som en del av et intravenøst ernæringsregime for å dekke basalt eller moderat økt behov for vitaminer ved parenteral ernæring.

Reaksjoner på injeksjonsstedet, f.eks.brennende følelse, utslett.

Kvalme, oppkast, diaré.

Overfølsomhetsreaksjoner som ubehag i brystet, utslett, urtikaria, erytem, anafylaktisk sjokk.

Økte leverenzymer (aspartataminotransferase, alaninaminotransferase, gammaglutamyltransferase, alkalisk fosfatase).

Vannløselige vitaminer (Soluvit) bør infunderes over minst 4 timer.

Cernevitog Viant inneholder både fett- og vannløselige vitaminer.

Vitalipid Adultinneholder de fettløselige vitaminene.

Cernevit^: Ett hetteglass daglig
Viant: Ett hetteglass daglig
Soluvit: Ett hetteglass daglig. Soluvit® løses i Vitalipid Adult^® før tilsetning til flerkammerpose.
Vitalipid Adult: 10 ml (1 ampulle) daglig

De vannløselige vitaminene (Soluvit^®) kan tilsettes fettemulsjoner, glukoseløsninger, aminosyreløsninger og utblandede flerkammerposer. Infusjon med de vannløselige vitaminene må lysbeskyttes hvis ikke oppløst i fettemulsjon eller flerkammerpose med fett.

Fettløselige vitaminer (Vitalipid adult^®) kan tilsettes fettemulsjoner og utblandede flerkammerposer.

Viant inneholder frysetørket blanding av både de vannløselige og fettløselige vitaminene og kan tilsettes fettemulsjoner, glukose 50 mg/ml, natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) og utblandede flerkammerposer.

Cernevit inneholder frysetørket blanding av både de vannløselige og fettløselige vitaminene og kan tilsettes glukose 50 mg/ml, natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) og utblandede flerkammerposer.

Virkestoffene er fysiologiske bestanddeler av organismen, og er 100 % biotilgjengelige som en følge av intravenøs administrering.

Vitaminene distribueres i kroppen på samme måte som vitaminer tatt opp fra mat inntatt oralt. Det samme gjelder de metabolske prosessene.

Fettløselige vitaminer lagres primært i leveren og i fettvev. Fettløselige vitaminer, med unntak av vitamin K, skilles vanligvis ut langsommere enn vannløselige vitaminer. Vitamin A og D kan akkumulere og gi skadelige effekter i kroppen. Vitamin K akkumulerer hovedsakelig i leveren, men lagres i kroppen kun i kortere perioder.

Vannløselige vitaminer, slik som vitamin C og B-vitaminer, lagres i kroppen kun i en kort periode og skilles så ut i urinen.

Se Vitaminer, sporelementer og mineraler.

Ved overfølsomhet overfor noen av de aktive innholdsstoffene, spesielt vitamin B1 (tiamin).

Eksisterende hypervitaminose.

Alvorlig hyperkalsemi, hyperkalsiuri eller behandling, sykdom og/eller forstyrrelser som kan føre til alvorlig hyperkalsemi og/eller hyperkalsiuri (f.eks. svulster, skjelettmetastaser, primær hyperparatyreoidisme, granulomatose osv.).

Kombinasjon med vitamin A eller retinoider.

Løsningene må ikke gis ufortynnet.

Når Soluvit^® fortynnes med vannbaserte løsninger, bør blandingen beskyttes mot lys. Dersom Soluvit^® fortynnes med en fettemulsjon er det ikke nødvendig å lysbeskytte blandingen da fettemulsjonen har en lysbeskyttende effekt.

Klinisk status og vitaminnivåer i plasma (spesielt vitamin A, D og E) bør kontrolleres regelmessig, spesielt hos pasienter med leverdysfunksjon, nedsatt nyrefunksjon og hos pasienter som har behov for langvarig behandling.

På grunn av innholdet av vitamin K bør pasientens koagulasjonsfaktorer kontrolleres regelmessig. Det er rapportert en økning i gallesyrenivåer (totalt og av individuelle gallesyrer, inkludert glykokolsyre) hos pasienter som får multivitamintilskudd.

Noen vitaminer (spesielt vitamin A, B2 og B6) er sensitive for ultrafiolett lys (f.eks. direkte eller indirekte sollys). I tillegg kan høyere oksygennivå i oppløsningen føre til tap av spesielt vitamin A, B1, C og D.

Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan ha behov for individuelt tilpasset vitamintilskudd. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot vitamin A-nivåene, fordi tilstedeværelse av leversykdom er forbundet med økt mottakelighet for vitamin A-toksisitet, særlig hos pasienter med kronisk alkoholmisbruk.

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon har en mulig risiko for overdosering/toksisitet i predialysefasen på grunn av nedsatt evne til renal utskillelse av overskudd av vannløselige vitaminer. Under dialyse kan tap av vitaminer, spesielt vannløselige vitaminer, føre til økt behov for vitaminer. Det kan være behov for individualisert vitamintilskudd, avhengig av graden av nedsatt nyrefunksjon og tilstedeværelse av komorbiditeter. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon for å opprettholde vitamin D-status og forhindre vitamin A-toksisitet.

Evaluering av vitamin B12 status anbefales før oppstart hos pasienter med risiko for vitamin B12 mangel og/eller når det er planlagt å gi tilskudd over flere uker.

Følgende må tas hensyn til når det gjelder vit A:

Under graviditet er vitamin A doser høyere enn 8000 E/dag (tilsvarende 2400 mikrogram) kontraindisert på grunn av risiko for fødselsdefekter.

Amming: se Vitaminer, sporelementer og mineraler

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cernevit Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Retinol: 3500 IE Kolekalsiferol: 220 IE Tokoferol: 11.2 IE Askorbinsyre: 125 mg Tiamin: 3.51 mg Riboflavin: 4.14 mg Pyridoksin: 4.53 mg Cyanokobalamin: 0.006 mg Folsyre: 0.414 mg Pantotensyre: 17.25 mg Biotin: 0.069 mg Nikotinamid: 46 mg	10 stk	C	H-resept	843,60

Soluvit Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 2.5 mg Riboflavin: 3.6 mg Nikotinamid: 40 mg Pyridoksin: 4 mg Pantotensyre: 15 mg Askorbinsyre: 100 mg Biotin: 60 mikrog Folsyre: 0.4 mg Cyanokobalamin: 5 mikrog	10 stk	C	H-resept	571,40

Viant B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Retinol: 0.99 mg Kolekalsiferol: 0.005 mg Tokoferol: 9.11 mg Fytomenadion: 0.15 mg Askorbinsyre: 200 mg Tiamin: 6 mg Riboflavin: 3.6 mg Pyridoksin: 6 mg Cyanokobalamin: 0.005 mg Folsyre: 0.6 mg Dekspantenol: 14 mg Biotin: 0.06 mg Nikotinamid: 40 mg	10 stk	C	H-resept	993,60

Vitalipid Adult Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, emulsjon	Tokoferol: 910 mikrog/1 ml Retinol: 99 mikrog/1 ml Fytomenadion: 15 mikrog/1 ml Ergokalsiferol: 0.5 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C	H-resept	381,20

Vitalipid Infant Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, emulsjon	Tokoferol: 640 mikrog/1 ml Retinol: 69 mikrog/1 ml Fytomenadion: 20 mikrog/1 ml Ergokalsiferol: 1 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C	H-resept	418,40

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Vitamin B til parenteral bruk ved mangeltilstander.

Vitamin B-mangel ved mangelfull absorpsjon fra tarmen, alkoholisme, underernæring og fare for reernæringssyndrom.

Allergiske eller anafylaktiske reaksjoner (med respirasjonsdepresjon, kløe, sjokk og magesmerter).

Reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, brennende følelse i armen).

Frekvensen av disse bivirkningene kan reduseres ved lengre infusjonstid (30 min).

Tiamin: Voksne: 5–30 mg/døgn ved mild kronisk mangeltilstand, opptil 300 mg ved alkoholisme og underernæring, intramuskulært eller som langsom intravenøs infusjon. Behandling av sykdom, se spesiallitteratur. Tiaminbehandling ved risiko for reernæringssyndrom se: eHåndbok - Initiere ernæringsbehandling - oral, enteral og intravenøs ernæring til pasienter med risiko for reernæringssyndrom (RS).
Pyridoksin: Voksne: Ved mangel: 5–25 mg/døgn intramuskulært eller intravenøst i 3 uker, deretter vedlikehold med multivitaminpreparat. Behandling av sykdom, se spesiallitteratur.

Pyridoksin: Se Vitamin B6 (Pyridoksin).
Tiamin: Se Vitamin B1 (Tiamin).

Se Vitamin B1 (Tiamin) og Vitamin B6 (Pyridoksin).

Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene

Ved injeksjon av tiamin- (vitamin B1)-holdige preparater kan allergiske reaksjoner forekomme. Vitamin B1 kan forårsake anafylaktisk reaksjon.

Ingen bivirkninger er rapportert ved anbefalte doser når det brukes som klinisk indisert.

Men forsiktighet må utvises ved graviditet.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

B-6 douglas Douglas Laboratories
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pyridoksin: 100 mg	100 stk	C	H-resept	-

Benadon Teofarma S.r.l
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Enterotablett	Pyridoksin: 300 mg	10 stk	C	H-resept	-

Benerva orifarm Teofarma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tiamin: 300 mg	20 stk	C		-

Benerva Teofarma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Enterotablett	Tiamin: 300 mg	20 stk	C		-
Tablett	Tiamin: 300 mg	20 stk	C		-

Benerva Ukjent (2)
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tiamin: 300 mg	100 stk	C		-

Pyridoksin NAF Kragerø Tablettproduksjon AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pyridoksin: 40 mg	100 stk	F	H-resept	-

Pyridoksin NAF Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Pyridoksin: 50 mg/1 ml	20 ml	C	H-resept	-

Pyridoksin SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, suspensjon	Pyridoksin: 10 mg/1 ml	100 ml	C	H-resept	-
Mikstur, suspensjon	Pyridoksin: 10 mg/1 ml	250 ml	C	H-resept	-

Thiamine Aurora Medical 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	4 433,20

Thiamine Sterop Abboxia AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	4 433,20

Thiamine Sterop Laboratoires Sterop NV
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 125 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	8 132,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	4 433,20

Tiamin NAF Kragerø Tablettproduksjon AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tiamin: 150 mg	100 stk	C		-
Tablett	Tiamin: 3 mg	100 stk	F		-

Tiamin SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Kapsel, hard	Tiamin: 100 mg	100 stk	C	-
Mikstur, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	100 ml	C	-
Mikstur, oppløsning	Tiamin: 50 mg/1 ml	250 ml	C	-

Vitamin B-6 Liquid carlson Carlson Labs
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Pyridoksin: 40 mg/1 ml	120 ml	C	H-resept	-

Vitamin B1-hevert Hevert Arzneimittel
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 200 mg/2 ml	10 x 2 ml	C	H-resept	-

Vitamin B1-Injektopas Pascoe
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Tiamin: 25 mg/1 ml	10 x 1 ml	C	H-resept	-

Vitamin B6-ratiopharm Ratiopharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pyridoksin: 40 mg	100 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Vitamin B + vitamin C til parenteral bruk ved mangeltilstander.

Infusjonskonsentrat som består av sett med 2 ampuller.

Ampulle 1 (5 ml) inneholder:

Tiamin (B1) 250 mg
Riboflavin (B2) 4 mg
Pyridoksin (B6) 50 mg

Ampulle 2 (5 ml) inneholder:

Nikotinamid (B3) 160 mg
Askorbinsyre (C) 500 mg
Glukose 1000 mg

Vitamin B- og C-mangel ved mangelfull absorpsjon fra tarmen, alkoholisme, underernæring og fare for reernæringssyndrom.

Allergiske eller anafylaktiske reaksjoner (med respirasjonsdepresjon, kløe, sjokk og magesmerter).

Reaksjoner på injeksjonsstedet (smerte, brennende følelse i armen).

Frekvensen av disse bivirkningene kan reduseres ved lengre infusjonstid (30 min).

Parestesier.

Hypotensjon.

Det finnes to formuleringer, en til intravenøs bruk og en til intramuskulær bruk. Før administrasjon skal de to ampullene som preparatet består av, blandes slik at alle vitaminene blir gitt. Preparatet til intravenøs bruk skal gis som infusjon, det skal blandes ett sett ampuller ut i 50–100 ml natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) eller glukose 50 mg/ml og gis over ca. 30 minutter. For dosering: se spesiallitteratur. Ved reernæringssyndrom se: eHåndbok - Initiere ernæringsbehandling - oral, enteral og intravenøs ernæring til pasienter med risiko for reernæringssyndrom (RS). For administrering: se ehåndbok OUS: Blandekort

Askorbinsyre: Se Vitamin C (Askorbinsyre).
Nikotinamid: Se Vitamin B3 (Nikotinamid, nikotinsyre, niacin).
Pyridoksin: Se Vitamin B6 (Pyridoksin).
Tiamin: Se Vitamin B1 (Tiamin).

Se Askorbinsyre (vitamin C), Nikotinamid (vitamin B3), Pyridoksin (vitamin B6) og Tiamin (vitamin B1).

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Ved injeksjon av tiamin- (vitamin B1)-holdige preparater kan allergiske reaksjoner forekomme. Vitamin B1 kan forårsake anafylaktisk reaksjon.

Ingen bivirkninger er rapportert ved anbefalte doser når det brukes som klinisk indisert, men forsiktighet må utvises hos gravide kvinner.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cibivin Noridem Enterprises Ltd.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning		6 S	C		4 606,70

Pabrinex IM high potency Kyowa Kirin Limited
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning		10 S	C		-

Revidert:: 25.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Dipeptid (N(2)-L-alanyl-L-glutamin) for parenteral tilførsel av glutamin. Dipeptidet spaltes etter infusjon; 1 ml av infusjonskonsentratet (200 mg/ml) gir 82 mg L-alanin og 134,6 mg L-glutamin.

Parenteral glutamin brukes lite i dagens praksis.

Tilstander der en ønsker å tilføre glutamin i tillegg til andre aminosyrer.

Det skal gis sammen med parenteral eller enteral ernæring eller i kombinasjon med begge.

Ingen kjente bivirkninger ved korrekt administrering.

Individualiseres. 1,5–2,5 ml infusjonskonsentrat/kg/døgn (0,3–0,5 g N(2)-L-alanyl-L-glutamin). Andelen aminosyrer som tilføres fra Dipeptiven må ikke overskride 30 % av den totale aminosyretilførselen. Skal tilsettes i aminosyreløsning eller flerkammerposer evt. gis som parallellinfusjon, se opplysninger fra produsenten eller kontakt sykehusapotek/farmasøytisk avdeling/klinisk farmasøyt. Behandlingen bør ikke overstige 3 uker. Infusjonshastighet: Maksimalt 0,1 g aminosyrer/kg/time. Valget av administrering i perifer eller sentral vene er avhengig av blandingens osmolalitet.

Alanin og glutamin metaboliseres i aminosyrelagringsstedene i henhold til organismens behov. Halveringstiden er 2–4 minutter. Utskilles via nyrene.

Alt for høy infusjonshastighet kan føre til frysninger, kvalme og brekninger. I slike tilfeller skal tilførselen umiddelbart avbrytes.

Resultatet fra en studie med kritisk syke pasienter som ved innleggelse hadde svikt i minst to organer, og som fikk maksimal daglig intravenøs infusjonsdose av Dipeptiven (0,5 g alanyl-glutamin/kg/dag) sammen med en høy dose av enteralt glutamin (30 g), gitt som en blanding av alanyl-glutamin og glycyl-glutamin, og uten tilstrekkelig klinisk ernæring, har vist en økning av alvorlige bivirkninger

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, alvorlig metabolsk acidose.

Sirkulatorisk sjokk, hypoksi, multiorgansvikt.

Hos pasienter med leverinsuffisiens anbefales regelmessig monitorering av leverfunksjon. Man bør hos disse pasientene starte med lav totaldose aminosyrer (0,4–0,5 g aminosyrer/kg/døgn) deretter gradvis økning under kontroll av pasientens cerebrale funksjon.

Serumelektrolytter, serumosmolalitet, væskebalanse, syre-basestatus, kreatininclearance, urea og leverprøver (alkalisk fosfatase, ALAT, ASAT) bør kontrolleres, likedan ammonium og eventuelle symptomer på hyperammonemi bør følges.

Grunnet manglende klinisk erfaring bør Dipeptiven® ikke anvendes under graviditet og amming. Studier med rotter indikerer ingen reproduksjonstoksiske effekter.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Dipeptiven Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Alanylglutamin: 200 mg/1 ml	10 x 100 ml	C	H-resept	2 674,70

Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

De naturlige kolloidene albumin 50 g/L, 200 g/L og ferskfrosset plasma (Octaplasma) er garantert fri for virussmitte. Fullblod, erytrocytter og trombocytter er derimot ikke underkastet virusinaktiverende behandling. Indikasjon for bruk av disse produkter bør derfor være relativt streng.

Ferskfrosset plasma

Legemidler

Albumin

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Renfremstilt humant serum-albumin. Albumin er en naturlig bufferbase og har viktige transportfunksjoner i tillegg til kolloidosmotisk (onkotisk) effekt, dvs. den delen av det osmotiske trykk som skyldes kolloider. Albumin er det naturlige makromolekyl (kolloid) som binder vann til blodbanen; 1 g albumin binder 20–25 ml vann. Albumin ekstravaserer raskt, etter ca. 4 timer har det meste forlatt kapillærene hos en operert/traumatisert pasient. Albumin er ikke et førstehåndspreparat ved sjokkprofylakse og -behandling.

Bruk av albumin kan vurderes ved pågående store tap av albumin (brannskade, visse nyresykdommer), sepsis, leversvikt, hepatorenalt syndrom, ascitestapping, redusert albuminsyntese og albuminmangel av alvorlig grad.

Hypersensitivitetsreaksjoner (inkludert anafylaksi og sjokk).

Kvalme, rødme, urtikaria og feber.

Dose avhenger av pasientens størrelse, alvorlighetsgrad av skade eller sykdom, samt pågående væske- og proteintap. Humant albumin kan gis direkte intravenøst, eller det kan fortynnes i en isoosmolal oppløsning (for eksempel glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml)). Infusjonshastigheten bør tilpasses individuelle forhold og er avhengig av indikasjon.

Hepatorenalt syndrom: 40 g albumin daglig i minst 5 dager. Gis sammen med annen behandling.

Acitestapping se kapittel Ascites forårsaket av levercirrhose

Skal ikke blandes med andre legemidler, fullblod og pakkede røde blodceller. Skal ikke blandes med hydrolyserende protein (f.eks. parenteral ernæring) eller oppløsninger som inneholder alkohol, da dette kan medføre utfelling av proteinene. Skal ikke fortynnes i vann til injeksjonsvæsker, da dette kan forårsake hemolyse. Oppløsninger som er uklare eller som har utfellinger skal ikke brukes.

Under normale forhold, er den totale utbyttbare albuminmengden 4-5 g/kg kroppsvekt, hvorav 40-45 % finnes intravaskulært og 55-60 % ekstravaskulært. Økt kapillærpermeabilitet endrer albumins kinetikk og unormal distribusjon, infundert albumin lekker ut av kapillærene, kan oppstå ved tilstander som alvorlige forbrenninger eller septisk sjokk.

Halveringstiden for albumin i plasma er 15–19 dager, og det meste blir nedbrutt av endotelceller. Hos friske frivillige forlater mindre enn 10 % av tilført albumin det intravaskulære rommet i løpet av de første 2 timene etter infusjon. Det er store individuelle variasjoner i effekten på plasmavolum. Hos enkelte pasienter kan det økte plasmavolumet opprettholdes i noen timer. Hos kritisk syke pasienter kan albumin imidlertid lekke ut av kapillærene i store mengder med uforutsigbar hastighet.

Hypervolemi kan oppstå dersom dosen og infusjonshastigheten er for høy. Ved første kliniske tegn på kardiovaskulær overbelastning (hodepine, dyspné, halsvenestuvning), eller økt blodtrykk, økt sentralt venetrykk og lungeødem, må infusjonen stoppes umiddelbart og pasientens hemodynamiske parametre overvåkes nøye.

Overfølsomhet overfor albuminpreparater eller overfor noen av hjelpestoffene.

Forsiktighet ved infusjon til pasienter hvor en plutselig økning av blodvolumet er uønsket, f.eks. pasienter med hjertesvikt og ved nyresvikt (akutt hypervolemi).

Kan brukes ved graviditet og amming.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Albunorm Octapharma (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Albumin: 200 g/1 L	100 ml	C		769,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Albumin: 50 g/1 L	250 ml	C		478,90

Alburex CSL Behring GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Albumin: 200 g/1 L	100 ml	C	869,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Albumin: 50 g/1 L	250 ml	C	546,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Albumin: 50 g/1 L	500 ml	C	1 056,70

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Ikke-naturlige kolloider som dekstraner og modifisert gelatin kan erstatte albuminets onkotiske (vannbindende) effekt, men har hverken albuminets bufferegenskaper eller transportfunksjoner. Tilførsel av kunstige kolloider (dekstran, gelatin) vil redusere serum-albuminkonsentrasjonen. Kolloider skal kun brukes i behandling av hypovolemi når krystalloider ikke kan brukes.

Alle kolloider kan gi overbelastning av sirkulasjonen og ev. lungeødem særlig når det foreligger hjertesvikt og når infusjon skjer raskt. Ikke-naturlige kolloider kan også gi allergiske/anafylaktiske reaksjoner og er assosiert med andre alvorlige komplikasjoner.

Legemidler

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Dekstranløsning (molekylvekt 70 000 dalton) 60 mg/ml med natriumklorid 75 mg/ml. Løsningen er kraftig hyperosmolal, osmolalitet ca 2400 mosm/kg vann, og gir en teoretisk økning av plasmavolum tilsvarende 2–3 ganger infundert volum (250 ml gir en plasmaøking på 500 til 750 ml tilsvarende ca. 3000 ml isoosmolal krystalloidløsning). Denne volumeffekten varer i ca. 3 timer. Årsaken er en kraftig osmose av vann fra intracellulærvæsken og ut i den nå hyperosmolale ekstracellulærvæsken (interstitielle væske og plasma).

Initial volumerstatning i forbindelse med akutt og alvorlig hypovolemi ved traume, egnet prehospitalt.

Lokal smerte ved infusjonsstedet (sterkt hyperosmolal løsning).

250 ml (4-6 ml/kg) som rask infusjon (2–5 minutter). Engangsdose. Bør etterfølges av andre infusjonsløsninger.

Bør administreres i en stor vene.

Natriumklorid utskilles via nyrene. Dekstran med en molekylstørrelse som ligger under øvre grense for glomerulær filtrasjon (dvs. med en molekylvekt mindre en 50 000 dalton) utsondres uforandret i urinen, mens større molekyler opptas i retikuloendotelialsystemet (RES), hvor de brytes ned til glukose av endogent dekstranase.

Halveringstiden for dekstran 70 er ca. 6-8 timer. Natriumklorid vil etter hvert fordele seg i hele ekstracellulærvæskerommet.

Ikke relevant. RescueFlow 250 ml, gis som engangsdose.

Kjent overfølsomhet mot noen av innholdsstoffene.

Forsiktighet bør utvises hos pasienter som samtidig tar legemidler som påvirker koagulasjonsstatus pga. fortynning av koagulasjonsfaktorene. Risiko for anafylaksi, men erfaring viser at anafylaktoide reaksjoner etter infusjon av RescueFlower uhyre sjelden. Akutt hypervolemi kan utløse hjertesvikt hos pasienter med nedsatt hjertefunksjon.

Graviditet: Risiko for anafylaktisk reaksjon hos mor må oppveies mot den risiko hypovolemi og hypotensjon ved alvorlig traume representerer for fosteret. Bør ikke gis i graviditetens sluttfase eller ved fødsel.

Amming: Ingen overgang til morsmelk. Kan brukes av ammende.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

RescueFlow Oresund Pharma ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Dekstran 70: 60 g/1 L Natriumklorid: 75 g/1 L	6 x 250 ml	C		2 984,70

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Gelaspan® er en 40 mg/ml oppløsning av modifisert, flytende suksinylert gelatin med gjennomsnittlig molekylvekt på ca. 26 500 dalton, samt en elektrolyttoppløsning med Na⁺ 151 mmol/L, K⁺ 4 mmol/L, Ca²⁺ 1 mmol/L, Mg²⁺ 1 mmol/L. Løsningen er isoosmolal. Den gir ikke plasmavolumøkning ut over den infunderte mengde. Væsken er balansert på anionsiden med acetat 24 mmol/L, slik at kloridinnholdet er som i ekstracellulærvæsken (ECV) 103 mmol/L.

Hypovolemi, først og fremst ved blødning, plasmatap og/eller elektrolyttap. Stabilisering av sirkulasjon før, under og etter operasjoner.

Brukes lite i dagens kliniske praksis.

Nedsatt hematokrit og redusert konsentrasjon av plasmaproteiner.

Urtikaria, feber, frysninger, hypotensjon, takykardi, bradykardi, kvalme/brekninger. Alvorlige overømfintlighetsreaksjoner med sjokk er i sjeldne tilfeller observert. Histamininduserte reaksjoner kan oppstå ved hurtig infusjon.

Individuell. Infusjonshastighet vanligvis minst 60 minutter på 500 ml til voksne. Ved behov for rask volumekspansjon kan 500 ml gis i løpet av 5–15 minutter. Ingen dosebegrensning, men infusjonen må ikke gi hematokritverdier under 25 volumprosent (erytrocytt-volumfraksjon (EVF) < 25).

Volumoverbelastning grunnet overdosering eller for rask infusjon må imidlertid alltid unngås. Doseringen må tilpasses nøye, spesielt hos pasienter med problemer med lungene eller det kardiovaskulære systemet.

Gelatin elimineres fra kretsløpet raskere enn dekstran 70. Den volumekspanderende virkningen er derfor kortere, ca. 4–5 timer pga. lavere molekylvekt. Utskilles hovedsakelig via nyrene.

Overdosering med Gelaspan kan forårsake hypervolemi og sirkulatorisk overbelastning med et signifikant fall i hematokritverdi og plasmaproteiner, fulgt av ubalanse i elektrolytter og syre-basenivået. Dette kan være forbundet med påfølgende nedsatt hjerte- og lungefunksjon (lungeødem). Symptomer på sirkulatorisk overbelastning er f.eks. hodepine, dyspné og stuvning i halsvene.

Hvis det oppstår sirkulatorisk overbelastning, må infusjonen stoppes og et hurtigvirkende diuretika bør gis. Ved overdosering bør pasienten behandles symptomatisk og elektrolytter bør overvåkes.

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Pågående anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon.

Hypervolemi, hyperhydrering, akutt kongestiv hjertesvikt.

Nøye overvåkning mht. økt intravaskulært volum og økt interstitialvæskevolum spesielt hos pasienter med økt risiko for sirkulatorisk overbelastning f.eks. hos pasienter med hjerte- eller anurisk nyresvikt.

Pasienter med økt risiko for histaminfrigjøring.

Graviditet: Opplysninger mangler. Anafylaktoide reaksjoner kan forekomme.

Amming: Kan brukes av ammende.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Gelaspan B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning		20 x 500 ml	C		3 096,30

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Se tabellen Elektrolyttløsninger til infusjon.

Dette er isoosmolale elektrolyttløsninger.

Fysiologiske løsninger og balanserte løsninger refererer til to forskjellige typer intravenøse væsker. Fysiologiske løsninger er natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) mens balanserte løsninger er Ringer-acetat® og Plasmalyte®.

Natriumklorid 500 mmol/L se Hyponatremi.

Væskene er ekstracellulærvæske (ECV)-erstatningsvæsker som er beregnet til korreksjon av proporsjonal vann- og saltmangel i ekstracellulærvæsken (isoosmolal dehydrering), dvs. til pasienter som har hatt et tap av saltholdig ekstracellulær væske.

Ved hypovolemisk sjokk er det balanserte løsninger som foretrekkes, da infusjon av store volum/mengder natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) kan medføre hyperkloremisk acidose pga. mengden klorid i løsningen.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) er godt egnet til erstatning av sure brekninger/surt ventrikkelsondeaspirat, pga. at det høye kloridinnholdet i natriumklorid vil erstatte kloridtapet og korrigere hypokloremien som oppstår ved sure brekninger.

Ringer-acetat® og Plasmalyte® er med sitt innhold av basen acetat godt egnet til erstatning ved tap av HCO₃^- ved diare, intestinal stomi-/fisteltap og ved ileus. Acetat omdannes til hydrogenkarbonat i kroppen.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) er en bedre væske å gi når det foreligger hyponatremi eller det er viktig å holde plasma Na⁺ i øvre del av normalområdet. Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) er også egnet til utblanding av legemidler og fortynning av konsentrater til infusjonsvæske.

Plasmalyte® har også indikasjonen mild til moderat acidose, også ved nedsatt laktatmetabolisme.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); for rask infusjon av store volum med natriumklorid kan føre til hyperkloremisk acidose. Hypernatremi, hyperkloremi, hypervolemi og feber kan forekomme. Fare for overbelastning av sirkulasjonen ved hjerte- og nyresvikt.

Ringer-acetat®; hjertesvikt hos pasienter med hjerteforstyrrelse, lungeødem, feber, takykardi, bradykardi, reaksjoner på infusjonsstedet.

Plasmalyte®; overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktoide reaksjoner, hypervolemi, kramper, urtikaria, reaksjoner på infusjonsstedet.

Individuell, se Behandling av elektrolyttforstyrrelser og Væske- og elektrolyttbehandling.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml): Korreksjon av kronisk hyponatremi bør skje langsomt over flere dager med maksimum økning i s-Na på 8 mmol/L daglig. Raskere korreksjon er beskrevet å gi intracellulære osmolalitetsforstyrrelser med demyeliniseringssyndrom og nevrologiske skader.
Ringer-acetat® og Plasmalyte®: Ved hypovolemisk sjokk kreves det en infusjon som er 4 ganger det tapte blodvolum, fordi 3/4 av væskene vil filtreres ut i interstitiet, som utgjør et 34 ganger større volum enn plasmavolumet. Av 4 liter infundert væske vil bare 1 liter være igjen i blodbanen.
Ringer-acetat®, Plasmalyte® og natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml): Ved septisk sjokk skal det raskt startes væskebehandling med krystalloider f.eks 500 ml raskt/ 30 ml/kg over 3 timer ved hypotensjon. Infusjon av større mengder natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) er forbundet med hyperkloremisk acidose, så et bedre valg ved store volum kan være balanserte løsninger (Ringer-acetat®/Plasmalyte®). Man bør prøve å unngå et væskeoverskudd på mer enn 5 liter for å unngå utvikling av et betydelig interstitielt ødem. Ved respons (normalisering av BT, fall i laktat, redusert hjertefrekvens samt økt urinproduksjon) fortsettes væskebehandling i form av balanserte løsninger.
Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml):er med sitt høye innhold av klorid godt egnet til erstatning av sure brekninger/surt ventrikkelsondeaspirat.
Ringer-acetat® og Plasmalyte® er med sitt innhold av basen acetat godt egnet til erstatning ved tap av HCO₃^- ved diare, intestinal stomi-/fisteltap og ved ileus. Acetat omdannes til hydrogenkarbonat i kroppen.

Infusjonsvæskene kan infunderes meget raskt og de kan administreres i perifer vene.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); Elektrolyttene i infusjonsvæskene har de samme farmakokinetiske egenskapene som elektrolytter tilført ved ordinær diett.

Ringer-acetat® og Plasmalyte®; acetat metaboliseres til hydrogenkarbonat og dette skjer hovedsakelig i musklene og perifere vev. Elektrolyttene i infusjonsvæskene har de samme farmakokinetiske egenskapene som elektrolytter tilført ved ordinær diett.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); se Natrium.

Ringer-acetat® og Plasmalyte®; overdreven administrering kan forårsake: Overbelastning av væske og natrium med risiko for ødem (inkludert lungeødem og cerebralt ødem), spesielt ved nedsatt renal utskillelse av natrium. Hyperkalemi, spesielt hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Hyperkalsemi (bare Ringer-acetat®), hyperkloremi. Hypermagnesemi. Overdosering kan også føre til metabolsk alkalose, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og forverring av pre-eksisterende hjerteinsuffisiens.

Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); Hyperhydrering, alvorlig hypernatremi, alvorlig hyperkloremi.

Ringer-acetat® og Plasmalyte®; Ekstracellulær hyperhydrering eller hypervolemi.

Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml); skal gis med forsiktighet ved tilfeller av: hypokalemi, hypernatremi, hyperkloremi, hyperaldosteronisme, forstyrrelser der restriksjoner for natriuminntak er indisert, slik som nedsatt hjertefunksjon, generalisert ødem, lungeødem, hypertensjon, preeklampsi, alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Ringer-acetat® og Plasmalyte®; ved infusjon av store volum må pasienter med hjerte- eller lungesvikt, ødem, ascitisk cirrhose eller nyresvikt overvåkes nøye. Hyponatremi. Forstyrrelser der restriksjoner for natriuminntak er indisert, slik som nedsatt hjertefunksjon, generalisert ødem, lungeødem, hypertensjon, preeklampsi, alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Høy infusjonshastighet er assosiert med en potensiell risiko for hyperkloremi, særlig hos pasienter med nyresvikt. Infusjon kan føre til metabolsk alkalose på grunn av tilstedeværelsen av acetat- og glukonationer og er derfor ikke egnet for behandling av alvorlig metabolsk eller respiratorisk acidose. Overfølsomhets-/ infusjonsreaksjoner, inkludert anafylaktoide reaksjoner, har blitt rapportert med Plasmalyte®.

Ringer-acetat®; tilfeller av fatale reaksjoner ved utfelling av kalsium-ceftriakson i lunger og nyrer hos premature og fullbårne nyfødte spedbarn yngre enn 1 måned, er beskrevet.

Ceftriakson må ikke blandes med eller gis samtidig med intravenøse oppløsninger som inneholder kalsium, selv ikke via forskjellige infusjonsslanger eller forskjellige infusjonssteder. Dette gjelder alle pasienter uansett alder. Ceftriakson og oppløsninger som inneholder kalsium kan imidlertid administreres sekvensielt etter hverandre hos pasienter eldre enn 28 dager, dersom det brukes infusjonsslanger på ulike steder, eller dersom infusjonsslanger blir skiftet ut eller grundig skylt med fysiologisk saltvann mellom infusjonene for å unngå utfelling. Sekvensielle infusjoner av ceftriakson og kalsiumholdige produkter skal unngås ved hypovolemi.

Ingen begrensinger på bruk ved graviditet og amming.

Forsiktighet skal likevel utvises ved bruk av natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) ved preeklampsi.
Ringer-acetat® og Plasmalyte® skal administreres med særlig forsiktighet til gravide kvinner under fødsel. Dette gjelder spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin, på grunn av risiko for hyponatremi.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bicarbonate de sodium cooper Cooperation Pharmaceutique Francaise
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 1.4 % w/v	500 ml	C		-

Hylvastam Macure Pharma ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 14 mg/1 ml	12 x 500 ml	C		1 566,30

Natriumhydrogencarbonat Köhler Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 8.4 % w/v	10 x 20 ml	C		-

Natriumhydrogenkarbonat Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 500 mmol/1 L	250 ml	C		188,70

Natriumklorid B. Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	240,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	406,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 250 ml	C	Blå resept	246,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	Blå resept	482,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	Blå resept	227,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 100 ml	C	Blå resept	610,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 100 ml	C	Blå resept	316,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 50 ml	C	Blå resept	316,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	584,50

Natriumklorid Baxter Viaflo Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C	Blå resept	268,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	358,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	30 x 250 ml	C	Blå resept	763,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	60 x 100 ml	C		1 397,20

Natriumklorid Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	328,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	328,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	328,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 250 ml	C	Blå resept	433,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	476,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	476,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	476,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	30 x 250 ml	C	Blå resept	632,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	30 x 250 ml	C	Blå resept	632,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	40 x 100 ml	C	Blå resept	794,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	50 x 100 ml	C	Blå resept	984,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	50 x 100 ml	C	Blå resept	984,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	60 x 50 ml	C	Blå resept	1 228,90
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	60 x 50 ml	C	Blå resept	1 228,90

Natriumklorid SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 4.5 mg/1 ml	500 ml	C	-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 500 mmol/1 L	10 x 500 ml	C	-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 500 mmol/1 L	500 ml	C	-

Natriumklorid Vantive Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	6 x 2000 ml	C	Blå resept	288,70

Plasmalyte Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.26 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.37 mg/1 ml Magnesiumion: 0.3 mg/1 ml Natriumacetat: 3.68 mg/1 ml Natriumglukonat: 5.02 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C		447,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.26 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.37 mg/1 ml Magnesiumion: 0.3 mg/1 ml Natriumacetat: 3.68 mg/1 ml Natriumglukonat: 5.02 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		677,60

Ringer-Acetat Baxter Viaflo Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.86 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.29 mg/1 ml Magnesiumion: 0.2 mg/1 ml Natriumacetat: 4.08 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C	Blå resept	714,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.86 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.29 mg/1 ml Magnesiumion: 0.2 mg/1 ml Natriumacetat: 4.08 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	777,-

Ringer-Acetat Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.9 mg/1 ml Natriumacetat: 4.1 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.295 mg/1 ml Magnesiumion: 0.2 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	441,70
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.9 mg/1 ml Natriumacetat: 4.1 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.295 mg/1 ml Magnesiumion: 0.2 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	617,70

Ringer-lactat Fresenius Kabi
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 6 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.2 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.1 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C		-

Legemidler

Elektrolyttløsninger til infusjon (tabell)

Elektrolyttløsninger til infusjon (tabell)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Elektrolyttløsninger til infusjon
	Natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/mL)	Plasmalyte	Ringer-acetat
Sammensetning	Isoosmolal	Isoosmolal	Lett hypoosmolal
Na⁺ (mmol/L)	154	140	130-131
K⁺ (mmol/L)		5,0	4,0
Ca⁺⁺ (mmol/L)			2,0
Mg⁺⁺ (mmol/L)		1,5	1,0
Cl^– (mmol/L)	154	98	110-112
Acetat (mmol/L)		27	30
Glukonat (mmol/L)		23
Osmolalitet (mOsmol/kg vann^a)	290	290	270
pH	5-7	6,5-8,0	5,0-6,0

a. Osmolaliteten i plasma hos friske personer: 285–295 mOsm/kg vann

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Benevnes også Glukose-elektrolytter.

Se Elektrolyttløsninger med karbohydrater til infusjon.

De fleste er hyperosmolale infusjonsvæsker.

Parenteral væske, elektrolytt og karbohydrat tilførsel.

Brukes til kort tids intravenøs væskebehandling (< 1 uke) hos pasienter i rimelig bra ernæringstilstand for delvis dekning av det normalbehovet for væske, elektrolytter og energi. Se Basalt døgnbehov hos friske voksne.

Plasmalyte Glucos® har også indikasjonen mild til moderat acidose, også ved nedsatt laktatmetabolisme.

Flere av løsningene er hyperosmolale; tromboflebitter og smerte på infusjonsstedet kan forekomme. Størst mulig perifer vene bør velges hvis sentral vene ikke er tilgjengelig, og observasjon av kanyle og innstikksted er viktig.

Overvåking av serumnatrium er viktig for fysiologisk hypoosmolale væsker. Væskene kan etter administrering bli ekstremt hypoosmolale på grunn av kroppens glukosemetabolisme , se glukose - farmakokinetikk.

Hyperkalemi, hypernatremi, hyperglykemi, hyponatremi, hypofosfatemi, hypomagnesemi avh. av væskenes sammensetning. Hypervolemi. Natriumretensjon kan forekomme hvis løsningene gis til pasienter med hjerte- eller nyresvikt. Det er en potensiell risiko for hyperkloremisk acidose når løsningene infunderes raskt og i store mengder, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Overfølsomhet/infusjonsreaksjon (inkludert anafylaktoid reaksjon).

Døgndose ca. 2 liter til voksne med infusjonshastighet 42-84 ml/time. Maksimal infusjonshastighet bestemmes ut fra innholdet av glukose og kalium.

Administreres i en stor vene eller en sentral vene.

Glukose; se Karbohydratløsninger.

Acetat metaboliseres til hydrogenkarbonat, og dette skjer hovedsakelig i musklene og perifere vev. Elektrolyttene i infusjonsvæskene har de samme farmakokinetiske egenskapene som elektrolytter tilført ved ordinær diett.

Glukose; se Karbohydratløsninger.

Overdreven administrering kan avhengig av innhold i infusjonsvæsken forårsake: Overbelastning av væske og natrium med risiko for ødem (inkludertlungeødem og cerebralt ødem), spesielt ved nedsatt renal utskillelse av natrium. Hyperkalemi, spesielt hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Hyperkloremi.. Hypermagnesemi.

Overdosering kan også føre til metabolsk alkalose, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og forverring av pre-eksisterende hjerteinsuffisiens, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, ødem eller natriumretensjon (gjelder løsningene som inneholder acetat).

Glukose; se Karbohydratløsninger.

Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene.

Hyperkalemi, f.eks. hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, pasienter i sjokk eller dehydrerte pasienter, hypokloremi, hyponatremi avh. av innhold i infusjonsløsningene.

Forsiktighet bør utvises hos pasienter med diabetes mellitus, ødemer, natriumretensjon, alvorlig hjertesvikt, alvorlig nyrefunksjonsforstyrrelse kombinert med væske retensjoner eller oliguri/anuri av annen årsak og hos alvorlig underernærte pasienter.

Ingen begrensinger på bruk ved graviditet og amming, men forsiktighet skal utvises ved preeklampsi og til gravide kvinner under fødsel. Dette gjelder spesielt dersom det gis i kombinasjon med oksytocin, på grunn av risikoen for hyponatremi.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Benelyte Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 6.429 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.298 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.147 mg/1 ml Magnesiumion: 0.203 mg/1 ml Natriumacetat: 4.082 mg/1 ml Glukose: 10 mg/1 ml	10 x 500 ml	C		786,60

Glucose-Na-K Baxter Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C		328,50

Kalium-Natrium-Glucose Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml Natriumklorid: 2.3 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.5 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C		386,90

Karbolytt Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 120 mg/1 ml Natriumklorid: 2.9 mg/1 ml Kaliumklorid: 1.5 mg/1 ml Magnesiumion: 0.4 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C		673,80

Natriumklorid-Glucos Baxter Viaflo Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 4.5 mg/1 ml Glukose: 25 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C		265,80

Plasmalyte Glucos Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml Natriumklorid: 5.26 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.37 mg/1 ml Magnesiumion: 0.3 mg/1 ml Natriumacetat: 3.68 mg/1 ml Natriumglukonat: 5.02 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C		371,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Glukose: 50 mg/1 ml Natriumklorid: 5.26 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.37 mg/1 ml Magnesiumion: 0.3 mg/1 ml Natriumacetat: 3.68 mg/1 ml Natriumglukonat: 5.02 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		571,80

Legemidler

Elektrolyttløsninger med karbohydrater

Elektrolyttløsninger med karbohydrater

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Elektrolyttløsninger med karbohydrater til infusjon
Sammensetning	Kalium-Natrium-Glukose	Karbolytt	Natriumklorid-Glucos	Plasmalyte Glucos
Glukose (g/L)	50	120	25	55
Na⁺ (mmol/L)	40	50	77	140
K⁺ (mmol/L)	20	20		5
Mg⁺⁺ (mmol/L)		2,0		1,5
Cl^– (mmol/L)	60	73	77	98
Acetat^– (mmol/L)		1,0		27
Glukonat (mmol/L)				23
Energi (kcal/l^a)	200	480	100	220
Osmolalitet (mosmol/kg vann)	398	850	293^b	572^b
pH, ca.	4	5	3,5-6,5	4-6

a. 1 kcal tilsvarer ca. 4,2 kJ

b. Osmolaritet (mOsmol/L)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Glukose–elektrolyttmikstur

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Resorb inneholder glukose og elektrolyttene natrium, kalium, klorid og sitrat.

Peroral rehydrering for å gjenopprette væske og saltbalansen i kroppen.

Resorb:
2 brusetabletter 2 ganger daglig.

Ferdig løsning kan oppbevares i kjøleskap i 1 døgn.

Benytt vanlig springvann (120 ml) når du blander ut væskeerstatningen. Bruk ikke mineralvann. Vent til brusetabletten har løst seg helt opp.

Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Innehold pr.liter: 300 ml THAM (trometamol), 195 mmol Na⁺, 200 mmol acetat, 155 mmol HCO₃^- og 20 mmol PO₄^3-.

Tribonat® er en hyperosmolal kombinasjonsbuffer med osmolalitet på ca. 800 mosmol/kg vann. Bufferinnhold: 500 mmol/L (0,5 mmol/ml) fordelt på trometamol (en R-NH₂-buffer) og hydrogenkarbonat og acetat, pH ca. 8,1. Dette er en blandingsbuffer som gir god bufring også intracellulært/intracerebralt. Den medfører en minimal økning i pCO₂ og gir en mye mindre natriumtilførsel enn en ren natriumhydrogenkarbonat buffer. Acetat metaboliseres og danner hydrogenkarbonat. Fosfat (20 mmol/L) motvirker hypofosfatemien etter korreksjon av den metabolske acidosen. Trometamol er en svak organisk base som binder hydrogenioner til et punkt der 70 % er ionisert, og som dermed er egnet for behandling av acidose. Trometamol senker pCO₂.

Metabolsk acidose og kombinert metabolsk og respiratorisk acidose.

Tromboflebitt.

Risiko for overbehandling og utvikling av metabolsk/respiratorisk alkalose.

Administreres ufortynnet i perifer eller sentral vene.

Bufferbehov: mmol buffer = (kg x 0,3) x BE (base excess), Det startes ofte med halvkorreksjon.

Infusjonshastigheten tilpasses den aktuelle syre-basestatus og den kliniske situasjon. Normalt gis 100 ml oppløsning i løpet av 5-60 min., kortere ved akutt-terapi. Etter første dose skal syre- basestatus sjekkes før ny dose gis. Deretter doseres det i henhold til syre base-status.

Engangsdosen bør ikke overstige 15 ml/kg og denne mengden bør ikke gis på kortere tid enn 1 time.

Trometanol distribueres til hele kroppsvæsken. Metaboliseres kun til en viss grad og utskilles via nyrene ved glomerulær filtrasjon. Halveringstiden er tofasisk: Initialt innen 8 timer (75 % av tilført dose), terminal utskillelse i løpet av 3 døgn. Utskillelse av hydrogenkarbonat i nyrene er pH avhengig. Acetat metaboliseres raskt til hydrogenkabonat, for en stor del i vev utenfor lever og nyrer.

Overbehandling som gir alkalose, kan føre til hypokalemi og økt serumosmolalitet.

Glykolytisk aktivitet er økt ved alkalose og kan gi hypoglykemi.

Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene.

Respirasjonsinsuffisiens med arterielt pCO₂ > 6,5-7 kPa.

Forsiktighet må utvises ved redusert nyrefunksjon. Gis bare i kombinasjon med dialysebehandling ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Ved kombinert metabolsk og respiratorisk acidose skal alltid respiratorbehandling overveies for den respiratoriske komponentens del.

Risiko ved bruk under graviditet og amming er ikke klarlagt. Dyrestudier er utilstrekkelige.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tribonat Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Trometamol: 36 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 13 mg/1 ml Dinatriumfosfat: 2.8 mg/1 ml Eddiksyre: 12 mg/1 ml	10 x 100 ml	C		4 780,90

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Infusjonsvæske med bufferinnhold 167 mmol/L (1,4 %, isoosmolal) og 500 mmol/L (4,2 %, hyperosmolal), som tilsvarer 0,167 mmol/ml og 0,5 mmol/ml, pH ca. 8. Finnes også som tabletter.

De farmakologiske effektene av natriumhydrogenkarbonat er et resultat av dets fysiologiske rolle i HCO₃^- /CO₂-buffersystemet. Natriumhydrogenkarbonat som tilføres eksogent, absorberer raskt hydrogenioner fra ekstracellulærrommet ved metabolsk acidose og fører dermed til en økning i kroppens pH. Den intracellulære effekten er dårligere. Gjennom buffersystemet dannes CO₂ som elimineres via lungene og normal ventilasjon må dermed opprettholdes.

Metabolsk acidose.

Behandling av legemiddelforgiftninger se Behandling av legemiddelforgiftninger.

Hypernatremi pga. tilførsel av store mengder Na+.

Hyopkalsemi og hypokalemi.

Metabolsk alkalose.

Ødemer, lungeødem

Doseringen er individuell etter bestemmelse av syre- base-status.

Bufferbehov: mmol buffer = (kg x 0,3) x BE (base excess). Det startes ofte med halvkorreksjon. Etter første dose skal syre- basestatus sjekkes før ny dose skal gis. Maksimal infusjonshastighet: 1,5 mmol natriumhydrogenkarbonat/kg/time.

Behandling av legemiddelforgiftninger se Behandling av legemiddelforgiftninger.

Infusjonsløsningen på 167 mmol/L kan administreres i en perifer vene, mens infusjonsløsningen på 500 mmol/L må administreres i en sentral vene.

For informasjon om blandbarhet se eHåndbok - Blandekort - Utblanding og administrering av parenterale legemidler til voksne

Hydrogenkarbonat krysser lett placentabarrieren, men krysser bare langsomt blod-hjernebarrieren. I nyrene filtreres natriumhydrogenkarbonat i glomeruli, og mesteparten reabsorberes i tubuli. Ved plasmaverdier over 24 mmol/L skilles hydrogenkarbonat ut via nyrene. Ved behandling med tiaziddiuretika eller loop-diuretika, reduseres renal reabsorbsjon av hydrogenkarbonat.

Overdose kan medføre alkalose, hypernatremi og økt serumosmolalitet. Dersom en acidose behandles for raskt, spesielt ved tilfeller av respiratoriske forstyrrelser, vil en økt frigjøring av CO₂ kunne forverre en respiratorisk cerebral acidose.

Respiratorisk eller metabolsk alkalose.

Hypernatremi.

Hypokalemi.

Respirasjonsinsuffisiens med arterielt pCO₂ > 6,5-7 kPa.

Stort kloridtap (f.eks. ved kraftig oppkast eller tømming via nasogastrisk sonde).

Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene.

Gjennom dette buffersystemet dannes CO₂ som deretter elimineres via lungene. Lungefunksjonen må derfor opprettholdes, ellers kan et drastisk hopp i pCO₂ føre til en forsterkning av intracellulær acidose.

Forsiktighet ved overkompensasjon, ved hjertesvikt, alvorlig nyresvikt, ødem, hypertensjon, eklampsi, natriumretensjon og tilstander hvor CO₂ ikke kan luftes ut, ved hypoventilering, hypokalsemi og økt serumosmolalitet.

Inneholder mye natrium og stor tilførsel vil kunne føre til hypernatremi.

Graviditet: Hydrogenkarbonat krysser placenta. Natriumhydrogenkarbonat skal bare brukes under graviditet dersom kvinnens klinisk tilstand krever behandling. På grunn av høyt natriuminnhold i legemidlet bør det utvises forsiktighet ved toksemi under graviditet.

Amming: Natriumhydrogenkarbonat skilles ut i morsmelk. Oppløsningen skal kun gis under amming dersom fordelene veier opp for en mulig risiko.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Approach to the adult with metabolic acidosis - UpToDate 2024

Sodium bicarbonate: Drug information - UpToDate 2024

eHåndbok - Blandekort - Utblanding og administrering av parenterale legemidler til voksne (ous-hf.no) 2024

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bicarbonate de sodium cooper Cooperation Pharmaceutique Francaise
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 1.4 % w/v	500 ml	C		-

Hylvastam Macure Pharma ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 14 mg/1 ml	12 x 500 ml	C		1 566,30

Natriumhydrogencarbonat braun B. Braun
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 8.4 % w/v	5 x 20 ml	C		-

Natriumhydrogencarbonat Köhler Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 8.4 % w/v	10 x 20 ml	C		-

Natriumhydrogenkarbonat Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 500 mmol/1 L	250 ml	C		188,70
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Natriumhydrogenkarbonat: 0.5 mmol/1 ml	10 x 10 ml	C		170,10

Natriumklorid B. Braun B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	240,30
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	406,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 250 ml	C	Blå resept	246,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	Blå resept	482,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 500 ml	C	Blå resept	227,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 100 ml	C	Blå resept	610,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 100 ml	C	Blå resept	316,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 50 ml	C	Blå resept	316,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	584,50

Natriumklorid Baxter Viaflo Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C	Blå resept	268,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	358,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	30 x 250 ml	C	Blå resept	763,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	60 x 100 ml	C		1 397,20

Natriumklorid Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	328,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	328,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	328,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 250 ml	C	Blå resept	433,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	476,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	476,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	476,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	30 x 250 ml	C	Blå resept	632,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	30 x 250 ml	C	Blå resept	632,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	40 x 100 ml	C	Blå resept	794,60
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	50 x 100 ml	C	Blå resept	984,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	50 x 100 ml	C	Blå resept	984,20
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	60 x 50 ml	C	Blå resept	1 228,90
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	60 x 50 ml	C	Blå resept	1 228,90

Natriumklorid SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 4.5 mg/1 ml	500 ml	C	-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 500 mmol/1 L	10 x 500 ml	C	-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 500 mmol/1 L	500 ml	C	-

Natriumklorid Vantive Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 9 mg/1 ml	6 x 2000 ml	C	Blå resept	288,70

Plasmalyte Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.26 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.37 mg/1 ml Magnesiumion: 0.3 mg/1 ml Natriumacetat: 3.68 mg/1 ml Natriumglukonat: 5.02 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C		447,80
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.26 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.37 mg/1 ml Magnesiumion: 0.3 mg/1 ml Natriumacetat: 3.68 mg/1 ml Natriumglukonat: 5.02 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		677,60

Ringer-Acetat Baxter Viaflo Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.86 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.29 mg/1 ml Magnesiumion: 0.2 mg/1 ml Natriumacetat: 4.08 mg/1 ml	12 x 1000 ml	C	Blå resept	714,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.86 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.29 mg/1 ml Magnesiumion: 0.2 mg/1 ml Natriumacetat: 4.08 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	777,-

Ringer-Acetat Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.9 mg/1 ml Natriumacetat: 4.1 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.295 mg/1 ml Magnesiumion: 0.2 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C	Blå resept	441,70
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 5.9 mg/1 ml Natriumacetat: 4.1 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.295 mg/1 ml Magnesiumion: 0.2 mg/1 ml	20 x 500 ml	C	Blå resept	617,70

Ringer-lactat Fresenius Kabi
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumklorid: 6 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.2 mg/1 ml Kaliumklorid: 0.3 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.1 mg/1 ml	10 x 1000 ml	C		-

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

THAM er det samme som trometamol.

Infusjonskonsentrat som inneholder trometamol 3,3 mmol/ml med bufferkapasitet 3 mmol/ml som tilsvarer 150 mmol/50 ml flaske. pH ca 9,2.

Trometamol er en svak organisk base som binder hydrogenioner til et punkt der 70 % er ionisert, og som dermed er egnet for behandling av acidose. Den bufrer både respiratoriske og metabolske syrer.

Trometamol generer ikke CO₂ og gir ikke noen Na⁺ tilførsel.

Trometamol gir er raskere og bedre bufring av intracellulær og intracerebral acidose.

Akutt metabolsk acidose. Godt egnet ved samtidig ARDS (akutt lungesviktsyndrom).

Akutt respiratorisk acidose.

Tromboflebitt.

Hyperkalemi, hypervolemi og hypoglykemi.

Lungeødem, respirasjonsdepresjon.

Doseringen er individuell etter bestemmelse av syre-base-status.

Bufferbehov: mmol buffer = ( kg x 0,3) x BE (base excess), Det startes ofte med halvkorreksjon. Etter første dose skal syre- basestatus sjekkes før ny dose gis.

Infusjonskonsentratet skal fortynnes før bruk og gis som infusjon over minst 60 min. Kan gis raskere i akutte tilfeller. Se eHåndbok - Blandekort - Utblanding og administrering av parenterale legemidler til voksne.

Konsentrasjon på 0,3 mmol buffer/ml kan administreres i perifer vene.

Konsentrasjon på 0,6 mmol buffer/ml må administreres i sentral vene.

Distribueres til hele kroppsvæsken. Metaboliseres kun i liten grad. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er tofasisk: Initialt innen 8 timer (75% av tilført dose), terminal utskillelse i løpet av 3 døgn.

Bufferbehandling inkluderer alltid risiko for overbehandling. En alkalose som er utviklet pga. overbehandling kan føre til hypokalemi. Glykolytisk aktivitet er økt ved alkalose og dette kan føre til en viss risiko for hypoglykemi når leverens glykogendepoter tømmes.

Alvorlig nyresvikt.

Kronisk acidose, så vel respiratorisk som metabolsk.

Nyresvikt.

Ved høy konsentrasjon (> 0,3 mmol buffer/ml) eller rask infusjon er det risiko for hypokalemi og hypoglykemi.

Kan brukes under graviditet og amming

Läkemedelsindustriföreningens Service AB, FASS svensk preparatomtale 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Approach to the adult with metabolic acidosis - UpToDate 2024

Tromethamine (THAM): Drug information - UpToDate 2024

eHåndbok - Blandekort - Utblanding og administrering av parenterale legemidler til voksne (ous-hf.no) 2024

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Addex-THAM Fresenius Kabi AB
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trometamol: 3.3 mmol/1 ml	10 x 50 ml	C		-

Trometamol SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Trometamol: 0.5 mmol/1 ml	10 x 10 ml	C		-

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Behandling av metabolsk alkalose må alltid rette seg mot årsak først.

Til korreksjon av metabolsk alkalose som skyldes saltsyretap, kan natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) brukes for å erstatte elektrolyttapet. Klordeficit = (kg x 0,3) x BE (base excess). Evt. kaliumtap erstattes ved tilsetning av konsentrert kaliumklorid (KCl) til natriumklorid infusjonen eller kaliumklorid infusjon som tillegg til argininklorid infusjonen. Kaliumklorid vil også bidra med kloridtilførsel. Ved samtidig magnesiummangel må denne også erstattes for at kaliumtapet skal kunne korrigeres. Se Metabolsk alkalose.

Legemidler

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Infusjonskonsentratet argininklorid 1 mmol/ml blir omdannet til arginin og saltsyre (HCl) i leveren.

Aminosyren arginin som frigjøres brytes ned i aminosyremetabolismen, mens alkalosen behandles med HCl.

Alvorlig metabolsk alkalose som har sin årsak i saltsyretap, særlig brekningsalkalose med tap av HCl når infusjon av natriumklorid 154 mmol/L (9 mg/ml) ikke har effekt eller kan brukes.

Arginin kan forårsake et intracellulært skifte,hvor arginin går inn i cellene og kalium går ut av cellene, noe som kan gi hyperkalemi.

Hyperkloremisk acidose ved høy dosering, særlig ved samtidig nedsatt nyrefunksjon.

Kvalme, særlig ved høy infusjonshastighet.

Rødming (flushing), hodepine og veneirritasjon (høy osmolalitet).

Infusjonskonsentratet skal ikke administreres ufortynnet.

Infusjonskonsentratet må fortynnes minst x 5, f.eks 100 ml infusjonskonsentrat i minst 500 ml isoosmolal infusjonsvæske. Kan administreres perifert. Infusjonen bør normalt ikke vedvare i mere enn i 6 timer. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 30 mmol/t.

Doseres etter bestemmelse av syre-base-status.

mmol argininklorid (syre) = (kg x 0,3) x BE (base excess)

Infusjonshastigheten bør ikke overstige 30 mmol/time. Ofte startes det med halvkorreksjon. Etter første dose skal syre- basestatus sjekkes før ny dose gis.

Maksimal respons etter 20–45 minutter. Virketid ca. 1 time. Arginin metaboliseres i stor grad i leveren ved arginase til karbamid (urea) og ornitin. Samtidig frigjøres saltsyre, HCl, som reverserer alkalosen. Ornitin kan utnyttes for å danne glukose. Utskilles via nyrene ved glomerulær filtrasjon. Reabsorberes omtrent fullstendig tubulært. Halveringstiden er ca 45 min.

Det foreligger risiko for hyperkloremisk acidose ved høy dosering.

Ved metabolsk alkalose som skyldes kaliummangel skal arginin ikke brukes, da brukes kaliumtilførsel.

Ved redusert nyrefunksjon kan høy dosering gi acidose.

Graviditet: Er ikke anbefalt brukt hos gravide.

Amming: Brukes med forsiktighet ved amming.

Oversikt og informasjon om NAF-preparater | Apotekforeningen 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Treatment of metabolic alkalosis - UpToDate 2024

Arginine: Drug information - UpToDate 2024

Arginine Hydrochloride Data Sheet Nov 09 (e-lactancia.org)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Arginin NAF Sjukehusapoteket i Bergen
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Arginin: 1 mmol/1 ml	10 x 100 ml	C		-

L-Arginine Douglas laboratories
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Arginin: 700 mg	100 stk	C		-

L-Arginine now Now Foods
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Arginin: 700 mg	180 stk	C		-

L-Arginine pure encaps Pure encapsulations
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Arginin: 700 mg	90 stk	C		-

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Acetazolamid (øye) .

Karbonsyre anhydrase-hemmeren azetazolamid blokkerer reabsobsjonen av HCO₃^- i proksimale tubuli, som fører til økt tap av HCO₃^- i urinen, mens klorid vil bli reabsorbert og kloridverdien i plasma vil øke slik at en hypokloremisk alkalose vil bli korrigert.

HCO₃^- binder seg til Na⁺og økt tilbud av NaHCO₃ distalt til samlerørene fører til økt utskillelse av K⁺ i urinen som kan gi hypokalemi.

Hypervolemi og kloridresistent metabolsk alkalose.

Hypokalemi.

Metabolsk acidose.

Svak diuretisk effekt.

Hypersensitivitetsreaksjoner, inkludert anafylaksi og urticaria.

Injeksjonspreparatet gis ufortynnet som intravenøs injeksjon, anbefalt infusjonstid er 3 minutter. Kan administreres perifert.

Dose: 500 mg som enkeltdose, kan gjentas etter syre-base-status med 250-500 mg 1-2 ganger daglig.

Proteinbindingen er ca. 95 %. Distribusjon i plasma er 4-10 timer. Metaboliseres ikke. 80 % utskilles uforandret med urinen.

Toksisitet: Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: Ca. 5 g ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for andre karboanhydrasehemmere, se nedenfor.

Felles for Karboanhydrasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Letargi, metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, parestesier, synsforstyrrelser, takykardi, takypné og ev. nyrepåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, samt sulfonamid eller sulfonamidderivater.

Ved binyresvikt (f.eks. Addisons sykdom).

Hyperkloremisk acidose.

Bruk hos pasienter med leversykdom eller nedsatt leverfunksjon (inkludert cirrhose) siden dette kan øke risikoen for leverencefalopati.

Hypokalemi og hyponatremi.

Overfølsomhetsreaksjoner kan gjenoppstå dersom et sulfonamid eller sulfonamidderivat gis.

Alvorlige tilfeller av ikke-kardiogent lungeødem har blitt rapportert etter inntak av acetazolamid, også etter en enkelt dose.

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet, spesielt i første trimester.

Amming: Det bør utvises ekstrem forsiktighet når acetazolamid gis til ammende kvinner.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Treatment of metabolic alkalosis - UpToDate 2024

Acetazolamide: Drug information - UpToDate 2024

Metodebok.no 2024

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Acetazolamide crescent Crescent
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Acetazolamid: 250 mg	112 stk	C		-

Diamox Amdipharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Acetazolamid: 250 mg	100 stk	C	Blå resept	198,40

Diamox Amdipharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Acetazolamid: 500 mg	500 mg	C		-

Diamox SR Mercury Pharmaceuticals Limited
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Depotkapsel, hard	Acetazolamid: 250 mg	30 stk	C		-

Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Dialyse og filtrasjon

Peritonealdialyse foreskrives på en rekke måter avhengig av lokale ressurser, tilgjengelighet av periotenaldialysevæsker og utstyr, modaliteter, refusjon, klinikeres preferanser og andre lokale begrensninger, samt pasientenes preferanser koblet til livsstil og familie/omsorgspersoners ønsker hvis de skal hjelpe til.

Ved peritonealdialyse utnyttes en konsentrasjonsgradient mellom blod/interstitiell væske (i peritoneum) og dialysevæske. Dialysevæske tilføres peritonealhulen via et peritoneal dialysekateter og tappes ut etter en viss tid (hevertprinsipp). Hvor mye væske som installeres og hvor lenge den står inne, varierer, men et intervall på 2-10 timer er vanlig. Hos voksne brukes ofte 2 liter dialysevæske per instillasjon. Avfallstoffer som kalium, kreatinin og karbamid transporteres fra blod til dialysevæske så lenge gradienten mellom konsentrasjonen i blod og dialysevæske er stor. Væsketrekk reguleres med bruk av forskjellige glukosekonsentrasjoner i dialysevæsken, eller ved bruk av ikodekstrin (ikke-glukoseholdig PD-væske). Økt glukosekonsentrasjon gir økt væsketrekk. Det oppnås et osmotisk trekk av vann fra pasienten som vil forsvinne fra interstitiell væske i et forsøk på å utligne den osmotiske forskjellen. Det vil imidlertid også absorberes noe glukose fra dialysevæskene som inneholder glukose, noe en må ta hensyn til om det samtidig skal gis ernæring intravenøst eller som sondeernæring. Om en ikke ønsker å fjerne kalium, kan dialysevæsken tilsettes KCl infusjonskonsentrat tilsvarende ønsket s-kalium (f.eks. 4,5 mmol/L).

Peritonealdialysevæsken består som oftest av ulike mengder glukose evt. ikodekstrin, natrium ca 130-140 mmol/L, kalsium 1,25-1,75 mmol/L, magnesium 0,25-0,5 mmol/L, klor 95-105 mmol/L, hydrogenkarbonat og evt. litt laktat som buffere. Dialysevæskene er kaliumfri og isoosmolal/hypersomolale. Osmolaliteten avhenger av mengden glukose i dialysevæskene som inneholder glukose og er hyperosmolale. Dialysevæsken som inneholder ikodekstrin er tilnærmet isoosmolal.

Dialysevæsken med innhold av ikodekstrin, en stivelsesbasert glukosepolymer som fungerer som osmotisk substans, brukes som en erstatning for dialysevæske som inneholder glukose i den lengste dialyseperioden i løpet av døgnet, f.eks. ved CAPD (kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse) vanligvis om natten og ved APD (peritonealdialyse (automatisk, med maskin)) i løpet av den lengste dialyseperioden om dagen. Ikodekstrin har en vedvarende ultrafiltrasjon i opptil 12 timer ved CAPD-behandling. Energibelastningen minsker sammenlignet med effekten av hyperosmolale glukoseoppløsninger og ikodekstrin påvirker ikke blodets glukose- og insulinkonsentrasjon.

Posen med peritonealdialysevæske består av 2 kamre som må blandes rett før bruk.

Peritonitt kan oppstå hos noen pasienter som bruker peritonealdialyse. Dette behandles ved at det tilsettes antibiotika i peritonealdialysevæsken. Ved usikkerhet rundt dette kan apotek/farmasøytisk avdeling./klinisk farmasøyt kontaktes. Det finnes også en tabell for tilsetning av antibiotika til peritonealdialysevæsker og stabilitet i ISDP (International Society for Peritoneal Dialysis) guidelines.

Ved dosering av antiinfektiva ved peritonealdialyse ved andre typer infeksjoner enn peritonitt se: OUS eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme.

Kontakt leverandør eller se Direktoratet for medisinske produkter og norsk preparatomtale (SPC).

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Kam-Tao Li P, Chow KM, Cho Y, Fan S, Figueiredo AE, Harris T, Kanjanabuch T, Kim YL, Madero M, Malyszko J, Mehrotra R, Okpechi IG, Perl J, Piraino B, Runnegar N, Teitelbaum I, Ka-Wah Wong J, Yu X, Johnson DW. ISPD peritonitis guideline recommendations: 2022 update on prevention and treatment. Perit Dial Int. 2022 Mar;42(2):110-153. doi: 10.1177/08968608221080586.

UpToDate. Peritoneal dialysis solutions . 2024

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Balance 1,5% glukose + 1,25 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.1838 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 1.5 % w/v	2 x 5000 ml	C	704,40
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.1838 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 1.5 % w/v	4 x 2000 ml	C	579,90
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.1838 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 1.5 % w/v	4 x 2500 ml	C	814,-

Balance 1,5% glukose + 1,75 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 1.5 % w/v	2 x 5000 ml	C	597,30
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 1.5 % w/v	4 x 2000 ml	C	775,80
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 1.5 % w/v	4 x 2500 ml	C	814,-
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 1.5 % w/v	4 x 3000 ml	C	789,-

Balance 2,3% glukose + 1,25 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.1838 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 2.3 % w/v	2 x 5000 ml	C	704,40
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.1838 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 2.3 % w/v	4 x 2000 ml	C	579,90
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.1838 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 2.3 % w/v	4 x 2500 ml	C	814,-

Balance 2,3% glukose + 1,75 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 2.3 % w/v	2 x 5000 ml	C	597,30
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 2.3 % w/v	4 x 2000 ml	C	775,80
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 2.3 % w/v	4 x 2500 ml	C	814,-

Balance 4,25% glukose + 1,25 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.1838 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 4.25 % w/v	2 x 5000 ml	C		669,90
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.1838 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 4.25 % w/v	4 x 2000 ml	C		775,80

Balance 4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 4.25 % w/v	2 x 5000 ml	C		597,30
Peritonealdialysevæske	Kalsiumklorid: 0.2573 mg/1 ml Natriumklorid: 5.64 mg/1 ml Natriumlaktat: 3.925 mg/1 ml Magnesiumion: 0.1017 mg/1 ml Glukose: 4.25 % w/v	4 x 2000 ml	C		775,80

bicaVera 1,5 % glukose, 1,25 mmol/l kalsium Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	2 x 5000 ml	C	937,70
Peritonealdialysevæske	4 x 2000 ml	C	1 046,10
Peritonealdialysevæske	4 x 2500 ml	C	1 297,20
Peritonealdialysevæske	4 x 3000 ml	C	1 096,50

bicaVera 1,5% glukose 1,75 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	4 x 2000 ml	C	697,20
Peritonealdialysevæske	4 x 2500 ml	C	839,50
Peritonealdialysevæske	4 x 3000 ml	C	891,50

bicaVera 2,3 % glukose, 1,25 mmol/l kalsium Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	2 x 5000 ml	C	937,70
Peritonealdialysevæske	4 x 2000 ml	C	1 046,10
Peritonealdialysevæske	4 x 2500 ml	C	1 297,20
Peritonealdialysevæske	4 x 3000 ml	C	1 096,50

bicaVera 2,3% glukose 1,75 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	4 x 2000 ml	C	697,20
Peritonealdialysevæske	4 x 2500 ml	C	839,50
Peritonealdialysevæske	4 x 3000 ml	C	891,50

bicaVera 4,25 % glukose, 1,25 mmol/l kalsium Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	2 x 5000 ml	C	937,70
Peritonealdialysevæske	4 x 2000 ml	C	1 046,10
Peritonealdialysevæske	4 x 2500 ml	C	1 297,20

bicaVera 4,25% glukose 1,75 mmol Ca/l Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	4 x 2000 ml	C	673,80
Peritonealdialysevæske	4 x 2500 ml	C	839,50
Peritonealdialysevæske	4 x 3000 ml	C	801,30

Extraneal Vantive AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	Ikodekstrin: 75 mg/1 ml	4 x 2500 ml	C	779,40
Peritonealdialysevæske	Ikodekstrin: 75 mg/1 ml	4 x 2500 ml	C	952,-
Peritonealdialysevæske	Ikodekstrin: 75 mg/1 ml	5 x 2000 ml	C	1 071,40

Nutrineal PD4 med aminosyrer 1,1% Vantive AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Peritonealdialysevæske	Alanin: 0.951 g/1 L Arginin: 1.071 g/1 L Glysin: 0.51 g/1 L Histidin: 0.714 g/1 L Isoleucin: 0.85 g/1 L Leucin: 1.02 g/1 L Lysin: 0.955 g/1 L Metionin: 0.85 g/1 L Fenylalanin: 0.57 g/1 L Prolin: 0.595 g/1 L Serin: 0.51 g/1 L Treonin: 0.646 g/1 L Tryptofan: 0.27 g/1 L Tyrosin: 0.3 g/1 L Valin: 1.393 g/1 L Natriumklorid: 5.38 g/1 L Kalsiumklorid: 0.184 g/1 L Magnesiumion: 0.051 g/1 L Natriumlaktatoppløsning: 4.48 g/1 L	4 x 2500 ml	C		1 220,70
Peritonealdialysevæske	Alanin: 0.951 g/1 L Arginin: 1.071 g/1 L Glysin: 0.51 g/1 L Histidin: 0.714 g/1 L Isoleucin: 0.85 g/1 L Leucin: 1.02 g/1 L Lysin: 0.955 g/1 L Metionin: 0.85 g/1 L Fenylalanin: 0.57 g/1 L Prolin: 0.595 g/1 L Serin: 0.51 g/1 L Treonin: 0.646 g/1 L Tryptofan: 0.27 g/1 L Tyrosin: 0.3 g/1 L Valin: 1.393 g/1 L Natriumklorid: 5.38 g/1 L Kalsiumklorid: 0.184 g/1 L Magnesiumion: 0.051 g/1 L Natriumlaktatoppløsning: 4.48 g/1 L	5 x 2000 ml	C		1 401,80

Physioneal 40 Glucose 13,6 mg/ml Clear-Flex Vantive AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Peritonealdialysevæske		2 x 5000 ml	C		481,20
Peritonealdialysevæske		2 x 5000 ml	C		894,30

Physioneal 40 Glucose 13,6 mg/ml Vantive AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	Glukose: 15 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	4 x 2500 ml	C	621,50
Peritonealdialysevæske	Glukose: 15 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	4 x 2500 ml	C	443,-
Peritonealdialysevæske	Glukose: 15 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	5 x 2000 ml	C	715,80
Peritonealdialysevæske	Glukose: 15 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	6 x 1500 ml	C	884,30

Physioneal 40 Glucose 22,7 mg/ml Clear-Flex Vantive AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Peritonealdialysevæske		2 x 5000 ml	C		894,30
Peritonealdialysevæske		2 x 5000 ml	C		481,20

Physioneal 40 Glucose 22,7 mg/ml Vantive AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Peritonealdialysevæske	Glukose: 25 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	4 x 2500 ml	C	443,-
Peritonealdialysevæske	Glukose: 25 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	4 x 2500 ml	C	621,50
Peritonealdialysevæske	Glukose: 25 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	5 x 2000 ml	C	715,80
Peritonealdialysevæske	Glukose: 25 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	6 x 1500 ml	C	884,30

Physioneal 40 Glucose 38,6 mg/ml Clear-Flex Vantive AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Peritonealdialysevæske		2 x 5000 ml	C		481,20

Physioneal 40 Glucose 38,6 mg/ml Vantive AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Peritonealdialysevæske	Glukose: 42.5 mg/1 ml Natriumklorid: 5.38 mg/1 ml Kalsiumklorid: 0.184 mg/1 ml Magnesiumion: 0.051 mg/1 ml Natriumhydrogenkarbonat: 2.1 mg/1 ml Natriumlaktat: 1.68 mg/1 ml	5 x 2000 ml	C		715,80

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Dialyse og filtrasjon

Ved hemodialyse utnyttes en konsentrasjonsforskjell mellom dialysevæsken og blodet. Ved hjelp av denne konsentrasjonsforskjellen vil stoffer ved hjelp av diffusjon gå fra høy til lav konsentrasjon og man vil fjerne, evt tilføre, stoffer til blodet.

Hemodialysevæskene er ofte en kombinasjonsvæske (hemodialyse/hemofiltrasjonsvæske), er isoosmolale og brukes ved kontinuerlig hemodialyse/hemodiafiltrajon (CVVHD/CVVHDF). Dialysevæskens sammensetning er veldig lik ekstracellulærvæsken mtp natrium, klor, kalium, magnesium, kalsium og som oftest brukes hydrogenkarbonat som buffer. Ved citratdialyse (citrat brukt som antikoagulasjon) er dialysevæsken uten tilsatt kalsium. Citrat tilføres blodet før det går inne i filteret og virker antikoagulerende i filteret ved å binde seg til fritt kalsium slik at blodets koagulasjonsegenskaper svekkes. Etter filteret tilsettes kalsium for å nøytralisere effekten av citrat og erstatte kalsium som filtreres ut. Blodet som føres tilbake til pasienten får dermed tilbake normal koagulasjonsevne. Pasienter som ikke metaboliserer laktat vil også i liten grad metabolisere citrat. Det finnes derimot ikke noe absolutt laktatnivå hvor citratdialyse er kontraindisert. Noen av dialysevæskene inneholder også fosfat og/eller glukose. Det kan også være tilsatt laktat i tillegg til natriumhydrogenkarbonat som buffer i noen dialysevæsker. Valg av ulike typer dialysevæsker og evt. tilsetninger av ekstra elektrolytter gjøres ut fra pasientens elektrolyttstatus før oppstart av dialyse. Valg av dialysevæske er også knyttet til de ulike maskinene (produsentene), ulike dialysemodaliteter og bruk av antikoagulasjon.

Normalt brukes et par liter i timen.

Posen med hemodialysevæske består av 2 kamre som må blandes rett før bruk.

Noen av dialysevæskene kan også brukes som hemofiltrasjonsvæske (kombinasjonsvæsker).

Hemodialysekonsentrat er en konsentrert løsning som blandes med filtrert vann til en isoosmolal løsning før bruk ved intermitterende hemodialyse og intermitterende hemodiafiltrasjon (IHD/IHDF). Hemodialysekonsentratene inneholder også elektrolytter tilnærmet lik ekstracellulærvæsken som for hemodialysevæskene, buffer og glukose. Valg av ulike typer dialysekonsentrat og evt. tilsetninger av ekstra elektrolytter gjøres ut fra pasientens elektrolyttstatus før oppstart av dialyse.

For bruk henvises til spesiallitteratur.

Kontakt leverandør eller se Direktoratet for medisinske produkter for norsk preparatomtale (SPC).

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Kidney Disease Improving Global Outcomes (KDIGO). KDIGO guidelines. https://kdigo.org/guidelines/. [Hentet Feb 2025]

UK Kidney association. https://www.ukkidney.org/. [Hentet Feb 2025]

UpToDate. Overview of the hemodialysis apparatus , 2024

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Biphozyl Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		839,50

Cifoban Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumsitrat: 136 mmol/1 L	8 x 1500 ml	C		3 360,-

Hemosol B0 Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		496,50

Multibic 2 mmol/l Kalium Fresenius
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		717,50

Multibic 4 mmol/l Kalium Fresenius
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		661,10

Multibic Kaliumfri Fresenius
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		370,30

Phoxilium 1,2 mmol/l fosfat Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		631,70

Prismasol 4 mmol/l Kalium Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		635,50

Regiocit Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemofiltreringsvæske	Natriumsitrat: 18 mmol/1 L Natriumklorid: 140 mmol/1 L	2 x 5000 ml	C		839,50

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Dialyse og filtrasjon

Siden denne teknikken ved hjelp av konveksjon filtrerer stoffer og store væskemengder ut av pasienten, må en tilføre mye væske med ønsket sammensetning tilbake til pasienten kontinuerlig. Det er vanlig å filtrere 1,5–2 liter væske hver time (tilsvarer 36–48 L/døgn), noen ganger mer.

Hemofiltrasjonsvæskene er ofte kombinasjonsvæsker (hemodialyse/hemofiltrasjonsvæske), er isoosmolale og brukes ved kontinuerlig filtrasjon (CVVH) De er i sammensetning like hemodialysevæskene, se Hemodialysevæsker/-konsentrater. De leveres vanligvis i 4–5 liters poser. Væskene inneholder ca. 140 mmol natrium og ca.110 mmol klor, og kan fås med og uten kalium og glukose. Som buffer finnes både laktat og hydrogenkarbonat. Det fins egne hemofiltrasjonsvæsker der citrat brukes som antikoagulasjon. Disse hemofiltrasjonsvæskene inneholder ikke kalsium. Pasienter som ikke metaboliserer laktat vil også i liten grad metabolisere citrat. Det finnes derimot ikke noe absolutt laktatnivå hvor citratdialyse er kontraindisert.

Valg av ulike typer hemofiltrasjonsvæsker og evt. tilsetninger av ekstra elektrolytter gjøres ut fra pasientens elektrolyttstatus før oppstart av filtrasjon. Valg av hemofiltrasjonsvæske er også knyttet til de ulike maskinene (produsentene), ulike filtrasjonsmodaliteter og bruk av antikoagulasjon.

Posen med hemofiltrasjonsvæske består av 2 kamre som må blandes rett før bruk.

Noen av hemofiltrasjonsvæskene kan også brukes som dialysevæsker (kombinasjonsvæsker).

Kontakt leverandør eller se Direktoratet for medisinske produkter for norsk preparatomtale (SPC).

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Kidney Disease Improving Global Outcomes (KDIGO). KDIGO guidelines. https://kdigo.org/guidelines/. [Hentet Feb 2025]

UK Kidney association. https://www.ukkidney.org/. [Hentet Feb 2025]

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Biphozyl Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		839,50

Cifoban Fresenius Medical Care Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Natriumsitrat: 136 mmol/1 L	8 x 1500 ml	C		3 360,-

Hemosol B0 Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		496,50

Multibic 2 mmol/l Kalium Fresenius
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		717,50

Multibic 4 mmol/l Kalium Fresenius
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		661,10

Multibic Kaliumfri Fresenius
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		370,30

Phoxilium 1,2 mmol/l fosfat Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		631,70

Prismasol 4 mmol/l Kalium Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemodialyse-/hemofiltreringsvæske		2 x 5000 ml	C		635,50

Regiocit Vantive Belgium SRL
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Hemofiltreringsvæske	Natriumsitrat: 18 mmol/1 L Natriumklorid: 140 mmol/1 L	2 x 5000 ml	C		839,50

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Legemidler

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Mannitol (ved cystisk fibrose)

Mannitol 150 mg/ml er en sukkeralkohol som kun langsomt vil passere inn i kroppens celler (cellemembranen er lite permeabel for molekylet). Mannitol vil også kun langsomt passere gjennom en intakt blod/hjerne barriere. I hjernen vil mannitol hovedsakelig forbli i plasma og øke osmolaliteten der, slik at vann ved osmose vil trekkes ut fra hjernens interstitium og celler og over i kapillærene. Hjernevevet krymper dermed litt i volum og det intrakranielle trykket vil avta. Den osmotiske effekten kommer gjerne i løpet av ca 15 min. Mannitol skilles ut i nyrene ved glomerulær filtrasjon og reabsorberes i liten grad. Det virker derfor også som et osmotisk diuretikum ved å hindre vannreabsorbsjon i nyrene. Mannitol penetrerer ikke øyet, men vil redusere det intraokulære trykket som følge av sin osmotiske effekt.

Som osmoterapi ved høyt intrakranielt trykk er hypertont salt førstevalg ved nevrointensiv avdelinger.

Mannitol har en begrenset bruk i klinikken.

Mannitol er sterkt hyperosmolal (osmolalitet ca. 930 mosm/kg vann).

Osmoterapi ved alvorlig forhøyet intrakranielt trykk (Subaraknoidalblødning).

Mannitol kan også brukes for å redusere hjernevolumet før intrakranielle inngrep.

Allergiske reaksjoner.

Elektrolyttforstyrrelser særlig hyponatremi, hvis det frie vanntapet ikke erstattes.

Dehydrering.

Lungeødem.

Akutt nyresvikt.

Takykardi, hypertensjon, hypotensjon.

For å senke et høyt intrakranielt trykk gis det vanligvis 500 ml mannitol (ca. 1 g/kg kroppsvekt) iv i løpet av 20-30 min. Effekten varer i 2-4 timer. Ved gjentatt behandling brukes det lavere doser. Det er viktig å følge opp med væskebehandling da den diuretiske effekt vil kunne føre til store diureser.

Mannitol bør adminisitreres i en stor perifer eller sentral vene på grunn av høy osmolalitet.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 7. utgave 2022. ISBN 9788299941839

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Mannitol Baxter Viaflo Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Mannitol: 150 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		641,70

Mannitol Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Mannitol: 150 mg/1 ml	20 x 500 ml	C		1 405,60

Osmofundin B. Braun
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Mannitol: 15 % w/v	10 x 250 ml	C		-

Revidert:: 10.03.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Sterilt vann må aldri gis intravenøst alene! Det har en osmolalitet lik 0, og vil føre til osmose av vann inn i erytrocyttene, slik at de sprekker, og det vil oppstå farlig hemolyse!

Ved behov for «fritt vann» i intravenøs væskebehandling av pasienter skal det brukes glukose 50 mg/ml se Karbohydratløsninger.

I små volum brukes sterilt vann til utblanding av legemidler. Partiklene i legemidlene er med på å øke osmolalitet slik at væsken kan gis intravenøst. Her er det viktig å følge de volumene for fortynning som angis.

Det er unntak hvor sterilt vann brukes til utblanding i større volum. Tiopental inneholder så mye natrium at her kan det brukes større volum sterilt vann til utblanding av legemiddelet.

Direktoratet for medisinske produkter, norsk preparatomtale (SPC) 2024

Ernæring

Sist endret:: 10.06.2026

Underkapitler

Ernæring – innledning

Revidert:: 29.01.2025
Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Dagens kosthold har ført til at mangelsykdommer nå forekommer relativt sjelden i dagens friske befolkning hvor hovedproblemene heller er økende overvekt og for stort forbruk av mettet fett og sukker. Til tross for dette lider grupper av befolkningen av feil- og/eller underernæring. Dette skyldes ofte kronisk sykdom, men sees også i den økende gruppen av eldre.

Riktig ernæring er viktig for helse og tiltakene skal være rettet mot den enkelte pasient sitt behov.

Energi, protein og væskebehov

Behovet for både energi, proteiner og væske kan være endret ved visse sykdommer og tilstander eller som følge av behandling. Eksempler er feber, vedvarende vekttap, lungesykdom, kreftsykdom, store sår, skader (eksempelvis brannskader), større kirurgiske inngrep eller sykdom som påvirker omsetning av næringsstoffer (akutt sykdom eller sykdom i mage- og tarmsystemet). Næringsbehovet til kritisk syke eller intensivpasienter kan endre seg gjennom sykdoms- og behandlingsforløpet og kan være lavere enn beregnet behov i begynnelsen, for deretter å øke ut over i forløpet. Behovene endrer seg også med alder og er høyest hos voksne mellom 18 og 30 år og lavest for voksne over 70 år. Ved stor grad av undervekt eller overvekt vil det også kunne være behov for egne beregningsmodeller. Klinisk ernæringsfysiolog og lege vurderer næringsbehov i slike tilfeller.

Tabellen nedenfor, hentet med tillatelse fra Kosthåndboken (2016, Helsedirektoratet), er en generell beregning av energi, protein og væskebehov hos voksne.

Enkelte sykdomstilstander kan øke energi-, protein- og væskebehovet. Pasienter med store skader, for eksempel brannskader, og multitraumatiserte pasienter kan ha vesentlig høyere behov for energi noe ut i forløpet, dvs av proteiner og væske, sammenliknet med andre pasienter. Det må gjøres individuelle vurderinger av disse kritisk syke pasienter basert på pasientens sykdomstilstand.

Energi

Energibehovet er avhengig av bl.a. kroppsstørrelse, muskelmasse, alder, kjønn, aktivitetsnivå og sykdomstilstand. Kroppsvekten vil holde seg stabil hvis energiinntaket er lik energiforbruket. Er energiinntaket mindre enn forbruket vil man gå ned i vekt og motsatt hvis energiinntaket er større enn forbruket.

Proteiner

Proteiner er kroppens byggesteiner. Hvis proteininntaket er høyere enn behovet vil overskuddet av proteiner brukes som energikilde. Hvis energiinntaket er for lite vil proteinene brukes som energikilde og kroppens muskulatur vil brytes ned.

Væskebehov

Væskemangel opptrer ofte som en følge av for lavt matinntak og sykdomsrelatert underernæring.
Kroppen taper væske via urin, avføring, hud og lunger. Ved sykdom kan det også være andre væsketap som diaré, feber, oppkast. Ved disse tilstander er det viktig å tilføre tilstrekkelige mengder væske for å dekke tapene.

Underkapitler

Underernæring

Revidert:: 29.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Underernæring er et betydelig problem. Det er definert som et vedvarende, utilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer som fører til nedbrytning av kroppens fettvev og muskelmasse. Dette fører til vekttap og endret kroppssammensetning.

Ifølge prosedyren Forebygging og behandling av underernæring fra Helsedirektoratet kan underernæring påvises hos ca. 30 % av pasientene ved innleggelse i sykehus. En undersøkelse i norske sykehjem gjennomført i 2020 fant at 44 % av beboerne som ble vurdert, var i risiko for underernæring.

Underernærte pasienter har økt sykdomsbyrde og forkortet levetid. Underernæring gir også økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert helserelatert livskvalitet. I tillegg har underernærte pasienter dårligere toleranse for alvorlig sykdom og behandling.

Hos en normalvektig voksen person varer kroppens ernæringsreserver i ca. to måneder, men sykdom og skade kan forkorte denne tiden betraktelig. Underernæring fører til økt sykelighet, kanskje mest synlig etter større traumer og kirurgi. Underernæring kan føre til:

Økt risiko for infeksjoner som f.eks. lungebetennelse og urinveisinfeksjon
Redusert muskelkraft (vanskelig mobilisering, dårlig hostekraft)
Redusert sårtilheling (sårruptur og anastomosesvikt)
Anemi
Slapphet og mistrivsel
Økt risiko for død

Problemet synes størst hos eldre pasienter, pasienter med maligne sykdommer, pasienter med kroniske lungesykdommer, pasienter med alvorlige infeksjoner og pasienter med sykdommer i fordøyelsessystemet. Et ytterligere problem er at underernæring ved innleggelsen ofte forverres under sykehusoppholdet. Grunnene til dette kan være gjentatte episoder med faste i forbindelse med ulike prosedyrer, operative inngrep og dårlige måltidsrutiner.

Det er et mål at personer i risiko for underernæring får dekket sine næringsbehov.

Årsaken til underernæring er en negativ balanse mellom næringsinntak og næringsbehov. Det kan skyldes for lavt matinntak, mangelfullt opptak i tarmen, økt behov for energi og protein i forbindelse med f.eks. sykdom, eller en kombinasjon av disse faktorene. Underernæring utvikler seg raskt dersom man spiser mindre enn det kroppen har behov for.

Redusert matinntak

Vekttap

Tap av muskelmasse eller muskelstyrke 

Lav kroppsmasse indeks (KMI)

Kartlegge matinntak og vekttap (ikke planlagt vekttap på 5–10 % og halvert matinntak er alvorlige varsler), samt lav kroppsmasseindeks (KMI, se under).

Det finnes ikke noe enkelt mål på underernæring. Ulike metoder må derfor kombineres når en skal stille en slik diagnose, og en god klinisk undersøkelse er særdeles viktig (se Risikogrupper).

I den kliniske undersøkelsen inngår sykehistorie med tanke på kosthold og vekttap. Et ikke planlagt vekttap på 5–10 % og et halvert matinntak er i denne sammenheng alvorlige varsler. Det er imidlertid viktig å være klar over at ødem kan gi falskt forhøyet vekt, og at dehydrering kan gi falskt lav vekt.

Det er viktig å måle pasientens høyde og vekt for å regne ut kroppsmasseindeks (KMI) gitt som vekt (kg)/høyde (m²). Hos voksne skal KMI normalt være 20–24,9, mens verdier på ≤ 18,5 tyder på underernæring (>70 år: KMI < 20), 25–29,9 er overvekt og ≥ 30 karakteriseres som fedme.

I henhold til nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal pasienter rutinemessig screenes for ernæringsmessig risiko som en del av behandlingsopplegget i helse- og omsorgstjenesten. Til dette arbeidet anbefaler retningslinjen Screeningverktøyet malnutrition screening tool (MST). MST består av to spørsmål, et om endring i vekt og et om endring i matinntak.

I tillegg kan noen objektive undersøkelser være nyttige. Lav albuminkonsentrasjon i serum (ved innleggelse i sykehus og før innsetting av væskebehandling) kan sees ved alvorlig underernæring, men kan også være en markør på kroniske sykdommer og infeksjoner.
Ved hjelp av noen enkle undersøkelser kan pasienter med underernæring vurderes bedre: se Inndeling av underernæring.

Pasienter i risiko for underernæring skal kartlegges videre og det skal utarbeides en individuell ernæringsplan med formål om å sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring.

Enteral eller parenteral ernæring individualiseres på bakgrunn av sykehistorie, klinisk undersøkelse, høyde, vekt, KMI og laboratoriefunn. Bruk av egnet screeningverktøy, MST, (se Diagnostikk) anbefales. Laboratoriefunn som serumkonsentrasjon av albumin og ev. transtyretin (prealbumin) må i alle tilfeller sammenholdes med kliniske og anamnestiske opplysninger. Noen pasientgrupper har i utgangspunktet økt risiko for underernæring:

Nedsatt bevissthet, kan ikke spise eller drikke (cerebralt insult, hodeskader)
Kritisk syke på intensivavdelinger
Postoperativt, særlig ved kirurgi på hode/hals og i buk
Ved gastrointestinal insuffisiens (malabsorpsjon)
Ved inflammatorisk tarmsykdom
Ved alvorlig organsvikt i nyrer, lever, hjerte og lunger
Eldre, skrøpelige pasienter og pasienter med kognitiv svikt
Ved kreftsykdommer
Ved cytostatikabehandling og/eller stråleterapi
Rusmiddelavhengighet

Det er riktig å forebygge underernæring ved tidlig intervensjon fremfor å vente på at underernæring utvikler seg.

En ernæringsplan bør ta utgangspunkt i kostholdsregistrering eller kostholdsanamnese og inneholde ernæringsstatus, energi- og væskebehov samt energi- og væskeinntak. Videre skal ernæringsplanen skissere ernæringsmessige mål og tiltak, samt tidspunkt for evaluering av disse.

Se Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (2022).

Ernæringsplanen skal kontrolleres, evalueres og justeres jevnlig, tilpasset den enkelte pasient og tjenestenivå, for å sikre at tiltakene man iverksetter, gir ønsket effekt, at behandlingsmål nås, at behandlingen tolereres, og at den ikke gjør skade. I dette inngår å følge med på mat- og næringsinntak, toleranse for tiltak og vektutvikling. Juster eller stopp behandlingen dersom ernæringstiltakene ikke er gjennomførbare eller ikke gir ønsket effekt, eller i verste fall gjør skade.

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. 2022.

Underkapitler

Inndeling av underernæring

Inndeling av underernæring

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Inndeling av underernæring
	Moderat underernæring	Alvorlig underernæring
Kroppsmasseindeks (KMI)	< 18,5 (< 20 ved alder > 70 år)	< 16 (< 18,5 ved alder > 70 år)
Vekttap	> 10 % siste 3–6 mnd eller > 5 % siste 2 mnd	> 15 % siste 3–6 mnd eller > 5 % siste måneder
Kombinasjon av KMI og vekttap	KMI <20,5 (<22 ved alder >70 år) og samtidig ufrivillig vekttap >5% siste 6 mnd	KMI <18,5 (>70 år: KMI <20) og samtidig ufrivillig vekttap >5 % siste 3 mnd
Næringsinntak	< 50 % av behov siste uke ved samtidig akutte/kroniske inflammasjonstilstander

Faste og stress

Revidert:: 29.01.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Ved sykdom eller traume har kroppen to forskjellige reaksjonsmønstre med noen felles trekk. Kroppen kan nedsette forbrenningen («sultmetabolisme») eller øke den («posttraumatisk metabolisme»).

Sultmetabolisme

Når tilførselen av energi er mindre enn forbruket, må kroppen forbrenne egne reserver. Under normale forhold har voksne betydelige reserver med protein og fett, mens lageret av karbohydrater er lite (1-2 døgn ved normalt glukoseforbruk). Glukoselager vesentlig i form av glykogen i lever og muskulatur. Glukose kan også dannes fra protein f.eks. i skjelettmuskulatur og er viktig i kroppens energiomsetning fordi alle organer kan forbrenne glukose. Sentralnervesystemet, blodlegemer og granulasjonsvev i skadet område er helt avhengig av glukose som energikilde.

Ved faste opp til et par døgn trenger kroppen 125–200 g glukose (2–3 g glukose/kg kroppsvekt/døgn), som den hovedsakelig får fra nedbryting av protein i skjelettmuskulatur. Under faste utnyttes dessuten triglyserider fra fettvev maksimalt. De fleste organer (hjerte, lever, nyre, muskler etc.) kan forbrenne fettsyrer direkte, og glyserol fra triglyseridene kan gå inn i glukoneogenesen og omdannes til glukose.

I løpet av en uke tilpasses kroppen gradvis til faste, og det inntrer en rekke metabolske forandringer. Sentralnervesystemet kan forbrenne ketonlegemer som dannes ved oksidasjon av fettsyrer. Derved reduseres behovet for glukose og derved også nedbryting av muskulatur. Forandringen er viktig, dels fordi energilageret av fett er mye større enn proteinmengden som kan mobiliseres fra muskler, og dels fordi muskler er viktige for normal kroppsfunksjon. Kroppens behov for karbohydrater går ned til 70–80 g/døgn etter en ukes faste. Samtidig senker kroppen sitt totale energibehov med 20–30 %.

Posttraumatisk metabolisme

De første timer etter et traume (større skader/operasjoner) reduseres metabolismen, for deretter å øke avhengig av traumets størrelse. Denne «metabolske stressrespons» omfatter en nevrogen stimulering av bl.a. binyremargen med frigjøring av katekolaminer («stresshormoner» som adrenalin og noradrenalin, økt sekresjon av antidiuretisk hormon (ADH) og aldosteron, økt sekresjon av kortisol, veksthormon, glukagon og tyroksin, og redusert frigjøring av insulin. Også lokale vevsfaktorer spiller en rolle ved å øke produksjon av cytokiner som kan gi de samme metabolske forandringer som den nevrohormonelle aktiveringen. På samme måte som ved faste, vil denne økte metabolismen føre til økt nedbryting av triglyserider og muskelprotein. I motsetning til ved faste er denne metabolske responsen uavhengig av tilførsel av glukose og aminosyrer. Den posttraumatiske stressresponsen kan således ikke oppheves, men kan bremses ved å tilføre tilstrekkelig substrat. I denne katabole (nedbrytning av kroppsmasse) fasen bør imidlertid ikke kroppen tilføres mer substrat enn den kan forbruke!

Hyperglykemi er vanlig og skyldes økt glukoneogenese kombinert med nedsatt opptak av glukose perifert («perifer insulinresistens») og lav insulinfrigjøring. Vev som er avhengige av glukose prioriteres, og disse er ikke i samme grad avhengig av insulin for transport av glukose inn i cellene.

Ved store skader kan energiforbruket øke betydelig over normalt hvile-energiforbruk (vanligvis 10–30 %), og kroppens behov for glukose er større sammenlignet med fastesituasjonen.

Proteinomsetning ved traume

Ett gram nitrogen (N) tilsvarer 6,25 g aminosyrer eller ca. 30 g muskelmasse. Nitrogen skilles ut i urin, vesentlig som karbamid (urea) vanligvis opp til 15 g nitrogen per døgn, tilsvarende nedbryting av ca. 400 –500 g muskelmasse/døgn. Denne nitrogenutskillelsen kan være doblet ved traumer. Vi kan ikke stoppe de katabole prosessene. Selv ved optimal ernæring vil det fortsatt være negativ nitrogenbalanse, katabol fase (N-tap > N-inntak), men tilført ernæring skal dekke energibehovet og redusere den negative nitrogenbalansen. Derfor er ernæring viktig også i den tidlige posttraumatiske fase.

En stund ut i forløpet av en posttraumatisk fase går de fleste pasientene spontant over i en anabol fase som innebærer en positiv nitrogenbalanse (N-tap < N-inntak). Dette skjer gjerne samtidig med at pasientens allmenntilstand bedres. Det er viktig at optimal ernæring fortsetter også i denne fasen når næringsstoffene utnyttes bedre enn i den tidlige posttraumatiske fasen.

Det skjer også forandringer med væske- og elektrolyttbalansen etter traumer. Særlig viktige er de intracellulære elektrolyttene (kalium, magnesium og fosfat). I den anabole fasen (N-tap < N-inntak), med regenerasjon av kroppsmasse, vil behovet for disse elektrolytter være betydelig økt i forhold til normalsituasjonen.

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Sondeernæring (enteral ernæring) for voksne

Revidert:: 28.02.2022
Sist endret:: 27.11.2025

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Sondeernæring: Pasienter med fungerende mage-tarm-kanal som ikke klarer å dekke næringsbehovet selv, kan ernæres via sonde plassert i ventrikkel eller tynntarm. Sondeernæring kan brukes som fullernæring eller som supplement for å dekke næringsbehovet. Riktig valg av dose, hastighet og type sondemat er viktig. Hastigheten trappes opp gradvis, i henhold til toleranse hos pasienten.
Døgnbehov: Ernæringsbehovet er avhengig av vekt, sykdom, alder, kjønn m.m. I de fleste tilfeller kan man benytte følgende beregning: Energi 30 kcal/kg, protein 1 g/kg, væske 30 ml/kg kroppsvekt. Ved overvekt, alvorlig underernæring eller alvorlig sykdom er det behov for mer nøyaktige beregninger, se avsnittet Beregning av energibehov nedenfor.
Innhold: Det finnes sondeløsninger for ulike behov som væskerestriksjon, malabsorpsjon, forhøyet energi- og/eller proteinbehov m.m., se Sondeløsninger og næringsdrikker til voksne. Standard sondeløsning (1 kcal/ml) med fiber er ofte et godt valg. for ukompliserte pasienter.
Administrasjon: Bekreft alltid sondens plassering før den tas i bruk. Sondeernæring kan gis kontinuerlig til ventrikkel og tynntarm eller som bolusmåltider til ventrikkel. Ernæringspumpe brukes for å kontrollere hastighet, ved bolustilførsel er det også mulig å bruke sprøyte eller gravitasjonssett. Det er vanlig å starte tilførsel på lav hastighet og så trappe opp gradvis til høyere hastighet. Se avsnittet Tilførselsmåter nedenfor . Pasienter som har vært lenge uten mat i tarmen trenger ofte lengre tid på opptrapping av hastighet enn pasienter som har spist tilnærmet normalt før oppstart med sondemat.
Reernæringssyndrom: Potensielt livstruende tilstand som kan forekomme ved reernæring av alvorlig underernærte pasienter. Karakterisert av fallende elektrolytter. Kan forebygges ved forsiktig oppstart av næringstilførsel, hyppig overvåkning av elektrolytter under opptrapping av ernæring (selv ved stabile verdier) og profylaktisk tiamininjeksjon, se Reernæringssyndrom.
Klinisk ernæringsfysiolog: Ved behov for hjelp til beregning av energibehov, valg av type og dosering av sondeløsning, opptrappingsplan og oppfølging av ernæringsbehandling, henvis til klinisk ernæringsfysiolog. Alvorlig underernærte pasienter og pasienter i risiko for reernæringssyndrom bør alltid henvises klinisk ernæringsfysiolog.

Sondeernæring skal tilbys pasienter med fungerende mage-tarm-kanal, som er underernært eller i risiko for underernæring og som ikke kan dekke næringsbehovet gjennom et vanlig matinntak. Før oppstart med sondeernæring bør tiltak som tilrettelegging av spisesituasjon, beriking av mat, kvalmedemping, næringsdrikker m.m. forsøkes (se Kosthåndboken) Sondeernæring kan brukes som eneste næringstilførsel, i kombinasjon med inntak av vanlig mat eller i kombinasjon med intravenøs ernæring.

Før oppstart med sondeernæring skal indikasjon vurderes, og behov for energi, protein og væske beregnes. Pasienter som får sondeernæring skal ha en ernæringsplan som inneholder
informasjon om indikasjon og målsetning, antatt varighet, energibehov, dosering av sondeernæring, type sondeløsning og en plan for oppfølging og evaluering av ernæringsbehandlingen (se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring 2010).

Målet med tilførsel av sondeernæring er å sikre god ernæringsstatus. Den totale næringstilførselen skal dekke pasientens dagsbehov for energi, protein, glukose, fettsyrer, vitaminer, mineraler, sporstoffer, fiber og væske, og samtidig ta hensyn til ev. sykdom og fordøyelsesproblemer. God ernæringsstatus ivaretar muskelmasse og -funksjon og er assosiert med bedre livskvalitet, kortere sykehusopphold, mindre sykelighet og økt overlevelse, samt gir bedre effekt av medisinsk og kirurgisk behandling.

Sondeernæring opprettholder fordøyelsesfunksjonen, tarmslimhinnens struktur og funksjon, fremmer motilitet og beskytter mot bakterieovervekst. Sammenlignet med intravenøs ernæring er sondeernæring billigere og gir mindre risiko for komplikasjoner.

Sondeernæring anbefales som førstevalg for ernæringsbehandling for pasienter med helt eller delvis fungerende mage-tarm-kanal, og som ikke klarer å dekke næringsbehovet ved vanlig matinntak. Rask oppstart av sondeernæring er indisert for inneliggende pasienter som er underernært eller i høy risiko for underernæring og som ikke klarer å dekke næringsbehovet gjennom inntak av mat og drikke. For denne pasientgruppen bør sondeernæring startes opp i løpet av 24–48 timer etter innleggelse. Kirurgiske pasienter som er underernærte, ikke klarer å dekke næringsbehovet ved vanlig matinntak og som skal gjennomgå større abdominale inngrep bør vurderes for preoperativ sondeernæring. For pasienter med god ernæringsstatus anbefales sondeernæring når inntak av mat og drikke er fraværende eller forventes å bli fraværende i en periode på 5–7 dager. Pasienter der en forventer et utilstrekkelig matinntak over en lengre periode kan også ha behov for sondeernæring.

Kontraindikasjoner for sondeernæring kan være:

Alvorlig dysfunksjon i mage-tarm-kanalen (inflammasjon, særlig peritonitt med tarmparalyse, postoperativ paralyse, obstruksjon eller annet).
Manglende tilgang til mage-tarm-kanalen eller store tap gjennom fistler eller stomier.
Kritisk sykdom med ukontrollert sjokk, ukontrollert hypoksemi og acidose, ukontrollert blødning i øvre GI traktus, ventrikkelaspirat på over 500 ml hver 6. time, tarmiskemi, tarmobstruksjon, abdominal kompartmentsyndrom eller høy-output fistel uten distal tilgang til næringstilførsel.
Situasjoner hvor sondeernæring ikke har ønsket effekt, f.eks. ved alvorlig kvalme, brekninger med fare for aspirasjon til luftveiene, malabsorpsjon med diaré eller retensjon.
Kort forventet levetid og alvorlig demenssykdom. Denne pasientgruppen skal ikke ha aktiv ernæringsbehandling, men de skal tilbys mat med mål om optimalisering av livskvalitet.

Sondeernæring kan gis på ulike måter, avhengig av pasientens tilstand, preferanser og antatt varighet av behandlingen. Kortvarig sondeernæring gis vanligvis gjennom nasogastrisk sonde. Ved fare for aspirasjon legges sonden i duodenum eller jejunum. Dette krever bruk av gastroskop. Ved langvarig behandling (> 6 uker) anlegges sonden som perkutan endoskopisk gastrostomi til ventrikkel (PEG) eller jejunumostomi til tynntarm (PEJ). Tilførsel til ventrikkel via PEG er førstevalg, men ved gastroduodenale forstyrrelser og/eller ved høy risiko for aspirasjon bør PEJ vurderes.

Det finnes ulike sondeløsninger for mange forskjellige behov. De fleste pasientene kan gis standard sondeløsning med fiber. Ved ekstra høyt energibehov vil en energirik sondeløsning tilføre ønsket ernæring i et mindre volum. Ved fordøyelsesproblemer som følge av malabsorpsjon vil en peptidløsning fungere bedre. Se Sondeløsninger og næringsdrikker til voksne for oversikt over aktuelle sondeløsninger og indikasjoner for valg.

Indirekte kalorimetri er den mest nøyaktige metoden for å beregne energibehov og bør brukes dersom tilgjengelig. Dersom indirekte kalorimetri ikke er tilgjengelig, anbefales vektbaserte formler. For pasienter som ikke er kritisk syke, har alvorlig fedme, er alvorlig underernært eller i risiko for reernæringssyndrom kan følgende formler brukes: 25–35 kcal/kg/dag, 0,8–1,5 gram protein/kg/dag og 30–35 ml væske/kg/dag.

Ved behov for nøyaktig energiberegning, henvis til klinisk ernæringsfysiolog.

Se også tabellen Beregning av energi-. protein-, karbohydrat-, fett- og væskebehov per døgn.

Sondemat kan gis kontinuerlig, periodevis eller som bolusmåltider. Det mest skånsomme ved oppstart er kontinuerlig tilførsel. Sondemat kan da gis med en hastighet på 25 ml/time de første 8 timene, og hastigheten kan økes med 25 ml/t hver 8. time. Ved god toleranse kan hastigheten trappes opp raskere, og man kan raskt gå over til periodevis eller bolus-tilførsel. Maksimal hastighet er individuell og avhengig av toleranse. Anbefalt maksimal hastighet ved tilførsel til tynntarm er 100–125 ml/t. Ernæringssonder kan gå tett, skyll derfor regelmessig med 30 ml vann før hver oppstart og etter hver avslutning, når det byttes pose og hver 4. time ved kontinuerlig tilførsel (se Kosthåndboken). Se forslag til normal og langsom oppstart under.

1. Normal oppstart til:

pasienter som har spist og drukket tilnærmet normalt inntil oppstart med sondeernæring
pasienter med god mage- og tarmfunksjon
pasienter som har god eller noe redusert ernæringstilstand

Se: Sondeernæring, normal oppstart per døgn

2. Langsom oppstart til:

svært underernærte pasienter og ustabile pasienter
pasienter som har hatt langvarig faste/fått intravenøs ernæring
pasienter som har hatt tilførsel av næring direkte i tynntarm
pasienter med nedsatt tarmfunksjon

Se: Sondeernæring, langsom oppstart per døgn

Kontinuerlig tilførsel: Det er mest skånsomt å tilføre ernæringen kontinuerlig med lav hastighet. Det gir færre komplikasjoner, sjeldnere refluks, mindre magesmerter og diaré og foretrekkes derfor ved oppstart til de som er svært syke og til de som har vært lenge uten mat i tarmen. Man går gradvis over til høyere tempo og innlagte pauser etter hvert som pasienten er blitt friskere og skal mobiliseres.
Periodisk: Høyere hastighet og lengre pauser enn ved kontinuerlig tilførsel.
Bolus (måltider): Kortere infusjonstid enn periodisk tilførsel som gjør at pasienten i mindre grad blir bundet til ernæringspumpen. Ligner ordinært måltidsmønster, 3-4 måltider med varighet fra 15 min til 1 time. Sondemat gis med ernæringspumpe eller store matsprøyter Bolus er bare mulig dersom sonden ligger i ventrikkelen.
- Forslag til oppstart med tilførsel i bolus: Se Sondeernæring, tilførsel i bolus per døgn. Det er pasientens toleranse som avgjør hvor raskt måltidene kan gis og hvor mye som kan gis til ett måltid. En energirik sondeløsning kan gjøre det lettere å oppnå ønsket energiinntak.

Når sonden ligger i tynntarm, må sondeløsningen gis kontinuerlig med pumpe med maks hastighet på 100–125 ml/time.

Ernæringspumper sikrer en jevn tilførsel i ønsket hastighet og utløser en alarm dersom tilførselen stopper opp. Ernæringspumper er spesielt hensiktsmessige når det er viktig å unngå store volum, f.eks. når sonden ligger i duodenum eller jejunum, eller ved risiko for aspirasjon.

Tilførsel av ernæring skal dokumenteres, vurderes og tilpasses fortløpende.

Reernæringssyndrom: Daglig kontroll av fosfat, natrium, kalium, magnesium og kalsium hos risikopasienter.
Dosering: Dekkes pasientens væske- og næringsbehov? Er det nødvendig å supplere med inntak per os eller intravenøs ernæring?
Vekt: Daglig ved behov for å overvåke væskebalanse, ukentlig til månedlig for å overvåke ernæringsstatus.
Mage-tarm funksjon: Opplever pasienten kvalme, oppkast, diaré eller forstoppelse?
Plassering av sonde: Kan sondetuppen ha flyttet seg? Er sonden fiksert riktig? Er det tegn til sår på nese?
Ved langvarig bruk av sondeernæring bør pasienten følges opp hver 3.–6. måned av helsepersonell med kompetanse innen ernæringsbehandling.

Beregn 30–35 ml væske/kg/dag. Vanninnholdet i standard sondeløsning er 85 %, og i energirike sondeløsninger 70 %. Det må normalt suppleres med ekstra væske i tillegg til sondemat for å dekke behovet. Ekstra væske kan gis med sprøyte eller via egen beholder tilpasset tilførsel av vann/sondemat via ernæringssett.

Fiber er en fellesbenevnelse på alle karbohydratene som ikke absorberes i tynntarmen. Fibertypene deles inn i løselige og uløselige fiber. Løselige fiber fermenteres av bakterier i tykktarmen, og det dannes korte fettsyrer som ivaretar tykktarmens struktur og funksjon. Dette bidrar til normalisering av tarminnholdet og forebygger diaré. Uløselig fiber suger opp vann og øker fekalmassen. Dette regulerer transittiden, forbedrer tarmfunksjonen og forebygger forstoppelse.

Anbefalingene for friske voksne er 25–35 g fiber per dag. Sondeløsningene inneholder flere forskjellige løselige og uløselige fibertyper, til sammen 15–22 g per 1000 ml.

Ved behov for administrering av medikamenter på sonde anbefales Oslo universitetssykehus sin prosedyre Legemidler i sonde. Ofte vil det være nødvendig å knuse tabletter, noe som kan endre legemidlets tekniske egenskaper og dermed legemidlets effekt. Det anbefales å bruke Oslo Universitetssykehus sin retningslinje Tabletter og kapsler – knuse/åpne/løse når medikamenter skal gis på sonde for å sikre forsvarlig manipulering av tabletter og kapsler.

Gastrointestinale problemer

Diaré
- Erfaringsmessig er diaré en vanlig komplikasjon ved oppstart av sondemat. Ved diaréplager som skyldes sondemat anbefales det å redusere tilførselshastigheten og eventuelt bytte sondeløsning. Ved mistanke om intoleranse mot enkelte næringsstoffer eller malabsorpsjon som årsak til diaréplager kan en forsøke en spesialisert sondeløsning. Sondeernæring bør være romtemperert ved tilførsel.
- Kontaminasjon av sondeløsningen kan gi diaré. Vær oppmerksom på at industrifremstilte sondeløsninger har en holdbarhet på 24 timer tilkoblet et ernæringssett. Sondeløsningen skal ikke blandes eller tas ut av emballasjen. For å forebygge kontaminasjon er det viktig å følge prosedyrer for nedlegging av sonde og bytte av tilførselssett.
Kvalme, oppkast eller oppblåsthet
For rask tilførsel av sondemat kan gi kvalme, oppkast eller oppblåsthet. Forsøk å redusere hastigheten og bytt eventuelt løsning. Ved oppkast skal næringstilførselen reduseres eller stanses. Årsaken kan være at sonden har forflyttet seg oppover, eller det kan være stans i fremdriften pga. dysmotilitet, obstruksjon eller ulcus.
Forstoppelse
Velg en sondeløsning med fiber for å forebygge forstoppelse.
Vurder andre årsaker til gastrointestinale komplikasjoner
- Legemiddelindusert diaré, kvalme, obstipasjon eller oppblåsthet
- Forsinket ventrikkeltømming grunnet sykdom eller skade
- Infeksjon

Mekaniske komplikasjoner

Aspirasjon
- Hoste, oppkast og lungebetennelse kan være tegn på aspirasjon av ventrikkelinnhold til lungene. Pasienter med redusert hosterefleks, svelgfunksjon, ventrikkeltømming og nedsatt bevissthet er særlig utsatt. Pasienter uten hosterefleks bør få sondeernæring under tilsyn.
- Pasientens overkropp heves til 30–45 grader under og i en time etter infusjon av sondeernæring for å forebygge aspirasjon.
- Risikoen for aspirasjon kan reduseres ved å legge sonden ned i tynntarmen og gi kontinuerlig næringstilførsel.
- Sondens plassering bør kontrolleres jevnlig og spesielt etter hoste og oppkast. Når sonden skal fjernes, klem den av for å hindre væske i å renne ned i trakea.
Problemer med sonden
- Plassering: Den mest alvorlige av alle komplikasjoner er hvis sonden havner i trakea. Bekreft sondens plassering før den tas i bruk. Det kan gjøres ved å måle pH i aspirat. Er pH < 5, indikerer det en plassering i ventrikkelen. Det er aller best å få bekreftet ved røntgen at sondetuppen ligger på riktig sted. Bruk kontrastvæske dersom det fremdeles er usikkerhet rundt plasseringen.
- Tykkelse: Tynnere sonde gir mindre irritasjon i slimhinnene.
- Varighet: Bruk gastrostomi når behovet for sondeernæring vil vare lenger enn 4–6 uker.
- Tilstopping: Forebygges ved å skylle sonden med 30 ml vann før og etter at sondeløsningen gis, ved bytte av sondematpose og ev. før og etter kontroll av aspirat. Ved kontinuerlig sondeernæring anbefales skylling hver 4. time Hvis mulig, unngå medisinering gjennom sonden. Ikke bruk mandreng for å åpne sonden, pga. faren for perforasjon.
Problemer med gastrostomi (PEG/PEJ) og port
- Innstikkstedet observeres mht. infeksjon eller blødning. Huden rundt stomien må holdes tørr og ren. Dersom pasienten kjenner smerter, er det viktig å påse at stomien er riktig plassert. En sjelden gang kan det forekomme at man må anlegge ny stomi.
- Hvis sonden faller ut før stomien er etablert (4 uker), vil stomien lukke seg raskt. Stikk et urinveiskateter e.l. inn gjennom åpningen for å motvirke dette, inntil ny sonde plasseres.

Metabolske komplikasjoner

Reernæringssyndrom, se Reernæringssyndrom

Underkapitler

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Beregning av energi-. protein-, karbohydrat-, fett- og væskebehov per døgn

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Beregning av energi-. protein-, karbohydrat-, fett- og væskebehov per døgn
		50 kg	70 kg
Energi	30–35 kcal/kg kroppsvekt	1500– 1750 kcal	2100– 2450 kcal
Protein	Friske: 0,75–1 g/kg kroppsvekt Syke: 1–1,5 g/kg kroppsvekt Høyt behov: 1,5–2,0 g/kg	40–50 g 50–75 g 75–100 g	55–70 g 70–100 g 100–140 g
Fett	Friske: 1,0–2,0 g/kg/døgn Kritisk syke: 0,8–1,0 g/kg/døgn	50–100 g 40–50 g	70–140 g 55–70 g
Glukose	2,0–5,0 g/kg/døgn	100–250 g	140–350 g
Fiber	25–35 g/dag	25–35 g	25–35 g
Væske^a	Normalt: 30 ml/kg kroppsvekt Økt behov: 35–40 ml/kg kroppsvekt	1500 ml 1750–2000 ml	2100 ml 2450–2800 ml

a.
Ved feber økes væskebehovet med 10 % for hver grad over 37 °C

Sondeernæring, normal oppstart per døgn

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Sondeernæring, normal oppstart per døgn
	Hastighet	Standard sondeløsning	Energi
Døgn 1	50 ml/time i 20 timer	1000 ml	1000 kcal
Døgn 2	75 ml/time i 20 timer	1500 ml	1500 kcal
Døgn 3	100 ml/time i 20 timer	2000 ml	2000 kcal
Døgn 4	125 ml/time i 16 timer	2000 ml	2000 kcal

Sondeernæring, langsom oppstart per døgn

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Sondeernæring, langsom oppstart per døgn
	Hastighet	Standard eller peptidløsning	Energi
Døgn 1	25 ml/time i 24 timer	600 ml	600 kcal
Døgn 2	40 ml/time i 24 timer	1000 ml	1000 kcal
Døgn 3	55 ml/time i 24 timer	1300 ml	1300 ml
Døgn 4	75 ml/time i 24 timer	1800 ml	1800 kcal
Døgn 5	100 ml/time i 20 timer	2000 ml	2000 kcal

Sondeernæring, tilførsel i bolus per døgn

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Sondeernæring, tilførsel i bolus per døgn
	Måltider^a	Hastighet	Tid per måltid	Energiinntak per dag^b
Dag 1	3 x 100 ml 3 x 150 ml	600 ml/time	10–15 minutter	750 kcal
Dag 2	6 × 200 ml	600 ml/time	20 minutter	1200 kcal
Dag 3	3 × 250 ml 3 x 300 ml	600 ml/time	25–30 minutter	1650 kcal
Dag 4	6 × 350 ml	600 ml/time	35 minutter	2100 kcal

a.
Forslag til måltidsrytme: kl 7-10-13-16-19-22

b.
1 kcal tilsvarer ca. 4,16 kJ. Ved beregning av energitilførsel og oppsetting av energiregnskap summeres som hovedregel kaloriinnholdet i karbohydrat, fett og aminosyrer

Parenteral ernæring

Revidert:: 29.01.2025
Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Dersom det ikke er mulig å ernære en pasient tilstrekkelig gjennom munnen eller gjennom sonde, skal man gi intravenøs ernæring.

Ernæringsbehovet er avhengig av pasientens sykdomstilstand, men følgende anbefalinger kan brukes:

Energi: 30-40 kcal/kg/døgn
Væskevolum: 30 ml/kg/døgn
Karbohydrater: 2-3 gram/kg/døgn
Fett: 1,5 gram/kg/døgn
Aminosyrer: 1-1,5 gram/kg/døgn

Ernæringsbehovet beregnes ut fra justert ernæringsvekt på overvektige pasienter.

Energi

Energiinnholdet er bestemt av innholdet av de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og aminosyrer.

Energi oppgis med enheten kilokalorier eller kilojoule.
1 kilokalori (kcal) tilsvarer 4,2 kilojoule (kJ).

Den gjennomsnittlige fysiologiske forbrenningen for 1 gram av de energigivende næringsstoffene, er:

Aminosyrer: 4 kcal

Fett: 10 kcal

Karbohydrat: 4 kcal

Parenteral ernæring kan gis intravenøst som eneste form for ernæring til pasienter som ikke kan innta ernæring enteralt, eller som tilskudd til enteral ernæring der enteral ernæring ikke dekker energibehovet til pasienten. Pasienter som får deler av sitt næringsbehov enteralt har bedre immunrespons og infeksjonsforsvar, og man tilstreber derfor å gi partiell parenteral ernæring, dvs. som tillegg til annen form for ernæring, vanligvis sondeernæring. Vanligvis gis parenteral ernæring i sentral vene, men noen spesialtilpassede poser kan administreres i perifer vene.

Før oppstart skal indikasjon vurderes og behovet for energi, proteiner og væske beregnes.

Parenteral ernæring krever spesiell kunnskap og erfaring, særlig når pasienter ernæres parenteralt over lang tid (mer enn en uke). Vanligvis har pasientene behov for parenteral ernæring i en begrenset tidsperiode, gjerne sammenfallende med akutt og alvorlig sykdom. Flerkammerposer (alle komponenter i en pose) har gjort det enklere å gjennomføre behandlingen, både i sykehus og i hjemmet, se tabellen Flerkammerposer.

Det er gunstig å dekke 40-50 % av energibehovet med glukose (ca. 200 gram) og like mye: 40-50 % fett (ca. 100 gram).

Resten (10-15 %) dekkes av energi-innholdet i aminosyrene.

Energi: Ved parenteral ernæring tilføres energi i form av karbohydrater, fett og aminosyrer. Energibehovet er vanligvis 30-40 kcal/kg/døgn. Overvektige (KMI > 30) bør ernæres etter anslått normalvekt, etter høyde og vekt evt. beregnet ernæringsvekt, og ikke etter total kroppsvekt, mens det hos underernærte skal ernæres etter aktuell vekt og det bør startes forsiktig med langsom opptrapping til forventet behov (se Reernæringssyndrom). De individuelle behov og toleranse for næringsstoffene kan imidlertid variere. Karbohydrattilførsel over 5 g/kg/døgn bør monitoreres nøye, og insulin må ev. tilføres. En må imidlertid sikre minimumstilførsel av karbohydrater (2–3 g/kg/døgn), fett (1,5 g/kg/døgn) og aminosyrer (1-1,5 g/kg/døgn). Karbohydrattilførsel sikrer energitilførsel til obligat glukolytiske organ (CNS og erytrocytter), mens fett og aminosyrer er nødvendige for tilførsel av kroppens essensielle behov av disse. Se også Basalt døgnbehov hos friske voksne.
Væskevolum/infusjonstid: Basalt døgnbehov for væske søkes dekket i et behov på 30 ml/kg/døgn, se Basalt døgnbehov hos friske voksne. Parenteral ernæring utgjør ofte bare en del av væsketilførselen til pasientene, annen væskebehandling må også regnes med i totalmengden av væske. For væskemengde i de ulike flerkammerposer se tabellen Flerkammerposer. Til sengeliggende, akutt syke pasienter bør hele døgnet brukes til gjennomføring av ernæring for å unngå store svingninger i substratkonsentrasjoner (glukose, fettsyrer) og hormonnivå (insulin), mens hos oppegående pasienter kan døgnbehovet infunderes på kortere tid, fortrinnsvis om natten.
Maksimal infusjonstid i ml/kg/time er angitt for de ulike flerkammerposene. Kontakt firma eller sykehusapotek/farmasøytisk avdeling ved spørsmål om infusjonstid evt, sjekk lokale prosedyrer.

Ved behov for adskilte bestanddeler gjelder følgende:

Karbohydrat: Karbohydrater gis alltid som glukose, som er kroppens viktigste monosakkarid. Som regel gis konsentrerte (og derfor hyperosmolale) glukoseoppløsninger for ikke å tilføre for store væskemengder. Glukose i konsentrasjoner på 200 mg/ml er å foretrekke. Se Glukoseløsninger for parenteral ernæring. Disse oppløsningene må tilføres i sentral vene for ikke å gi tromboflebitt. En bør ikke tilføre mer enn 5 g glukose/kg/døgn uten nøye kontroll av blodglukosenivået. (Vær oppmerksom på faren for hypoglykemi ved plutselige avbrudd i glukoseinfusjonen, særlig ved samtidig insulininfusjon.) Veiledende maksimal infusjonshastighet 0,5 g/kg/time.
Fett: Fett gis i form av emulsjoner hvor det tilføres fettsyrer som triglyserider. Fettemulsjonene har tradisjonelt bestått av LCT-fett (langkjedede fettsyrer), men finnes nå i en rekke andre formuleringer. Noe LCT må alltid være til stede i en fettemulsjon, men noe blir ofte erstattet av middels lange fettsyrer (MCT-fett). Dette kan gjøres som en blanding av triglyserider med MCT- og LCT-fett, slik det finnes i naturlige oljer som olivenolje. Olivenoljebaserte fettemulsjoner har vist fordeler fremfor rene LCT-baserte emulsjoner. Nyere fettemulsjoner inneholder også fiskeolje, som har et spesielt høyt innhold av omega-3 fettsyrer.Vanligvis inneholder fettemulsjonene 200 mg triglyserider/ml noe som gjør disse meget energirike, se tabellen Fettemulsjoner. Fettemulsjoner er isoosmolale og kan infunderes sammen med aminosyrer og glukose i perifer vene, hvis varigheten ikke er for lang (risiko for tromboflebitt). Av hensyn til fettemulsjonens stabilitet skal den ikke infunderes sammen med bare glukose, og den bør kobles så nær kateteret som mulig. Normalt gis ikke over 3 g fett/kg/døgn. Det er normalt at plasma er blakket under pågående infusjon med fett. I akuttfasen ved alvorlige infeksjoner, ved akutt respirasjonssvikt og ved alvorlig lever- og nyresvikt bør triglyseridnivået i plasma monitoreres regelmessig. Fettemulsjoner bør gis langsomt.
Protein: Proteiner kan ikke gis intravenøst som parenteral ernæring, slik at behovet for nitrogen og essensielle aminosyrer dekkes av aminosyreløsninger, se Aminosyreløsninger for parenteral ernæring. Moderne aminosyreløsninger er syntetisk fremstilt (krystallinske aminosyrer) og sammensetningen reflekterer mer hvilke aminosyrer som er vannløselige og kompatible, enn innhold i plasma/intracellulært. Alle inneholder de essensielle aminosyrene, mens de tradisjonelt ikke-essensielle aminosyrer er mer tilfeldig tilsatt. Glutamin er trolig essensielt hos noen pasientgrupper, men skal ikke inngå som en del av det parenterale ernæringsregimet. Aminosyreløsninger bør gis langsomt.

Se Tilsetninger til infusjonsvæsker for parenteral ernæring. Det skal som regel ikke tilsettes legemidler til aminosyreløsninger, fettemulsjoner eller flerkammerposer.

Det skal tilsettes vitaminer, mineraler og sporelementer til parenteral ernæring, enten i flerkammerposen eller noen av de enkelte bestanddelene hvis de gis separat.
Enkelte elektrolytter og insulin kan tilsettes flerkammerposer. Her er det ulike grenser for bl.a. mengde, sjekk alltid de produktspesifikke tilsetningsguidene evt. lokale prosedyrer.
Andre tilsetninger; kontakt sykehusapoteket eller farmasøytisk avdeling.

Ved parenteral ernæring anbefales kontroll og overvåking av:

Vekt (1–2 ganger i uken i startfasen)
Infusjonssted (infeksjon) og venekateter/kanyle (brekkasje/okklusjon)
Tromboflebitt ved perifer administrering
Infusjonshastighet, se "Komplikasjoner" under
Døgnurin og væskebalanse. Dette bør beregnes og noteres daglig. Et væskeoverskudd over 500–700 ml/døgn hos voksne vil over tid kunne gi problemer med overhydrering
Laboratoriekontroll: I startfasen daglig s-glukose og elektrolytter (Na, K, Cl, Mg, P, Ca). Minst ukentlig kontrolleres lever og nyrefunksjon samt triglyserider. Døgnurin kan også brukes til å bestemme behov for nitrogen (se spesiallitteratur). Vitaminer og sporelement hver 3. måned.
Vitaminer og sink, jern og selen som indikator på sporelementstatus (ved langtids parenteral ernæring)

Tidspunkt for prøvetakning se OUS: eHåndbok - Blodprøvetaking - forberedelse

Kvalme, oppkast og svette, kan være tegn på for høy infusjonshastighet. Reduser infusjonshastigheten.

Komplikasjon til venøs tilgang: Tromboflebitt er et stort problem som vanligvis er forårsaket av karirriterende legemidler eller hyperosmolale infusjonsoppløsninger gitt perifert, men som også kan skyldes infeksjon. Frekvensen av denne plagsomme komplikasjonen ved perifer administrering kan reduseres på ulike måter:
1. Desinfiser huden med klorheksidinsprit før punksjon
2. Bruk så tynn venekanyle som mulig
3. Inspiser innstikkstedet daglig. Skift alltid perifer kanyle minst hver 72. time, eller før hvis det utvikles tegn på tromboflebitt (rødhet, varme, hevelse og ømhet rundt innstikksstedet)
4. Bruk av in-line filter (0,2 μm til fettfrie løsninger, og 1,2 μm til fettemulsjoner)
5. Flerkammerposer kan administreres sammen med ulike infusjonsvæsker for å redusere irritasjon og smerte. Kontakt firma eller sykehusapotek/farmasøytisk avdeling ved spørsmål om type infusjonsvæske og administrering (infusjonshastighet).
  
  Noen komplikasjoner knyttet til bruk av sentralt venekateter (SVK) kan være livstruende. Alle infeksiøse komplikasjoner må tas alvorlig. Vi skiller mellom lokale (utvendige) infeksjoner og systemiske infeksjoner (sepsis).
  Lokale infeksjoner kan oppstå rundt innstikk eller i subkutan tunnel. Slik infeksjon oppdages ved hevelse, rødhet, ømhet eller puss ved innstikksstedet, langs katetertunnel eller over veneport. Som regel må kateteret fjernes for å få bukt med infeksjonen.
  Kliniske symptomer på systemiske infeksjoner er bl.a. feber, frostanfall, takypné og takykardi (se Sepsis). Slike tegn skal alltid føre til at det tas blodkultur (både fra SVK og perifer vene). Pasienten skal ha adekvat behandling med antibakterielle midler. Ved systemiske infeksjoner bør SVK fjernes, men ved permanente katetre som f.eks. Hickman-kateter eller subkutan veneport er det aktuelt å behandle infeksjonen uten å fjerne kateteret.
  Trombosering utvendig på kateteret (fibrinskjede) er regelen snarere enn unntaket, men har vanligvis liten klinisk betydning. Murale tromber (på veneveggen) er mer alvorlige da disse kan vokse og stenge venelumen. Ved bruk av myke katetermaterialer er frekvensen av murale tromber lavere. Murale tromber kan løsne og gi lungeembolisme eller vokse for så å okkludere venen helt (total venetrombose). Ved mistanke om venetrombose skal det snarest mulig utføres diagnostikk for å visualisere tromben. Dersom kateteret fungerer, skal det primært ikke fjernes (kan gi massiv lungeembolisme), men brukes for å gjennomføre behandling (trombolyse og/eller heparin, se Venøs trombose).
Metabolske komplikasjoner: Disse utvikles ofte over tid og kan ha en diffus symptomatologi. Dersom ernæringen er komplett, med alle essensielle næringsstoff, er det mindre risiko for metabolske komplikasjoner.
1. Hypertriglyseridemi. I akuttfasen ved alvorlige infeksjoner, ved akutt respirasjonssvikt og ved alvorlig lever- og nyresvikt. Utred/utelukk andre årsaker som f.eks infusjon med propofol som inneholder 100 mg/ml fett. Reduser og ev. korriger mengde fett. Reduser infusjonshastigheten.
2. Hyperglykemi og svingende blodsukker. En viktig årsak er varierende hastighet på glukoseinfusjon over døgnet. Følg s-glukose jevnlig og gi insulin når s-glukose > 10 mmol/L hos intensivpasienter og alltid ved glukosuri.
3. Hypoglykemi, størst risiko når ernæringen stoppes uten at insulin-tilførselen stoppes samtidig. Langsom nedtrapping av sterke glukoseløsninger.
4. Hyperosmolært syndrom (stigning i s-natrium og/eller s-glukose) er en risiko hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og hos kritisk syke. Disse har ofte redusert evne til å skille ut den ekstra osmotiske belastningen som ernæring representerer. Behandlingen er å gi isoosmolale oppløsninger til s-osmolalitet er normalisert, samt å øke diuresen (for å gi nyrene anledning til å skille ut den osmotiske belastningen). Ved hypernatremi gis saltfrie eller saltsvake glukoseoppløsninger). Ved begynnende eller etablert nyresykdom kan behandling med dialyse/filtrasjon være nødvendig.
5. Leverpåvirkning. Pasienter som ikke får noe næring enteralt, er spesielt utsatt. Nedsatt enterohepatisk sirkulasjon kan være en årsak og kan føre til intrahepatisk kolestase. En annen årsak er overernæring, hvor leveren overbelastes og kan gå over til å syntetisere fett (fra glukose) som lagres (fettlever, steatoré). Risikoen øker også ved alvorlige infeksjoner. En moderat stigning av transaminaser kan sees ved parenteral ernæring og er vanligvis selvregulerende og uten klinisk betydning
6. Hypofosfatemi er vanlig som komplikasjon til parenteral ernæring. Må monitoreres og behandles med ekstra fosfattilskudd, og er vanlig ved reernæringssyndrom. Se Reernæringssyndrom
7. Tarmatrofi kan også kalles en «komplikasjon» som utvikles når ingen ernæring gis enteralt. Dette kan gi translokering av tarmbakterier og endotoksin med påfølgende sepsis.
8. Metabolsk beinsykdom skyldes forstyrrelser i vitamin D-metabolismen. Denne er ofte forandret ved parenteral ernæring.
9. Vitamin- og sporelementmangel kan best forebygges ved daglig å inkludere vitaminer og spormetaller i ernæringen.

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Ernæring av barn

Revidert:: 03.07.2025
Sist endret:: 10.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Målet med ernæringsbehandling for barn er å sikre tilstrekkelig næring for vekst og utvikling, samt å forebygge og behandle underernæring og andre ernæringsrelaterte helseproblemer. Anbefalingene til barn varierer med alder. WHO har flere dokumenter og retningslinjer som spesifikt adresserer tema, som også er dekket i Generell veileder i pediatri (Norsk barnelegeforening). I tillegg har European Society for Paediatric Gastroenterology Hepatology and Nutrition (ESPGHAN) egne retningslinjer for noen spesifikke sykdomsområder.

Det gjøres oppmerksom på at ernæring av premature barn ikke er inkludert i dette kapitelet.

Ved mistanke om underernæring/dårlig tilvekst er det viktig å plotte/følge vekstkurver, slik at nødvendig utredning/behandling kan iverksettes. Dårlig tilvekst skyldes som regel inadekvat ernæring i forhold til behov, men kan også oppstå ved bakenforliggende sykdom (Tabell 1 Årsaker til underernæring ved ulike sykdommer). Selv om det ofte ikke foreligger en bakenforliggende sykdom, er det viktig at dette utelukkes.

Indikasjon for ernæringsbehanding er ofte gitt ved:

Vektnedgang hos spedbarn, eller 5 % tap av vekt hos barn 2-18 år.
Avflatende vektkurve: <75 % av forventet vektøkning
Fall i vekt for lengde eller KMI for alder over mer enn en hoved percentil.
Avflatende lengdevekst over tid.

Enteral ernæringsbehandling forstås ofte som ernæringsstøtte gitt via sonde, men omfatter strengt tatt både bruk av orale ernæringstilskudd (ernæringsløsninger, kosttilskudd, spesifikke berikningsprodukter) og tilførsel av næring via sonde. Enteral ernæring er forbundet med mindre risiko enn parenteral ernæring og bør tilstrebes hvis mulig. Parenteral ernæringsbehandling er indisert når enteral ernæring er kontraindisert eller enteral ernæring er utilstrekkelig for å dekke ernæringsbehovet.

Underkapitler

Enteral ernæring av barn

Revidert:: 03.07.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Ved oppstart av enteral ernæring hos barn er det først og fremst viktig å sikre normalt energibehov, selv om energiprosenten fra protein også anses som viktig. Dette gjelder særlig barn < 1 år. Forventet normalbehov for energi og protein er angitt i Tabell 2 Forventet normalbehov for energi og protein ved enteral ernæring av barn. Som man kan se er energi-behovet per kg kroppsvekt størst i spedbarnsalderen og avtar gradvis fra rundt 115 kcal/kg/døgn i nyfødtperioden til 85 kcal/kg/døgn ved ett års alder og 50 kcal/kg/døgn i slutten av puberteten.

Det finnes utallige ernæringsprodukter på markedet. Generelt anbefales produkter basert på helprotein. Delvis hydrolyserte preparater (peptider) og aminosyrebaserte produkter, har gjerne en bitrere smak og er mer kostbare enn helprotein-produktene. De kan også ha en del bivirkninger og bør kun gis ved indikasjon (melkeallergi, malabsorpsjon, dysmotilitet, etc). Det finnes også produkter med mellomlange fettsyrer som er påkrevet ved spesielle tilstander hvor fettmalabsorpsjon er fremtredende. For å redusere bivirkninger som kvalme, brekninger, magesmerter eller diaré, kan det være lurt med en gradvis opptrapping. Ofte må man prøve seg frem med ulike produkter.

Mens standardprodukter til spedbarn som regel er uten fiber og inneholder laktose, er produktene som brukes til barn fra 1 år og oppover ofte laktose- og glutenfrie. De kan være med eller uten fiber. Proteinkilden er som oftest fra melk, men det finnes plantebaserte produkter (også 100 % veganske) tilgjengelig for eldre barn. Næringsdrikkene er enten fullverdige, dvs at de tilfører alle nødvendige næringsstoffer, eller supplerende, dvs at de kun dekker noen næringsstoffer.

Standardprodukter:
- Spedbarn (0-12 mnd): Morsmelkerstatninger, næringsdrikker og sondeernæring spesialtilpasset barn under 1 år. Egne produkter for premature.
- Barn 1-6 år: Næringsdrikker og sondeernæringer tilpasset barn 1-6 år.
- Barn > 6 år: Sondeernæringer tilpasset barn 7-12 år, samt sondeernæringer og næringsdrikker tilpasset voksne.
Spesialprodukter: Til alle aldersgrupper eksisterer det spesialprodukter for ulike kliniske tilstander. Ved forventet sondebehov > 3 mnd, bør gastrostomi (PEG) vurderes. Ernæring via jejunal sonde er anbefalt dersom tilførsel av næring til magesekken ikke tolereres eller dersom det foreligger passasjehinder.

Underkapitler

Tabell 2 Forventet normalbehov for energi og protein ved enteral ernæring av barn

Tabell 2 Forventet normalbehov for energi og protein ved enteral ernæring av barn

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Tabell 2 Forventet normal behov for energi og protein ved enteral ernæring av barn (per kg per døgn)
	0 - 28 dager (< 3,5 kg)	28 d - 1 år (3,5-10 kg)	1-6 år (10-25 kg)	7-12 år (25-40 kg)	> 12 år (> 40 kg)
Energi (kcal/kg/d)	90-120	80-110^a	60-85	60-75	45-60
Protein (g/kg/d)	2,0-3,5	2,0-3,5	2,0-3,0	2,0-3,0	1,5-2,5

^aHos barn < 1 år kan en energiprosent på 9-11,5 % fra protein være nødvendig for å sikre økt tilvekst. Til sammenlikning inneholder morsmelk og morsmelkerstatninger normalt kun 7 E% fra protein.

Parenteral ernæring av barn

Revidert:: 03.07.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Indikasjoner for parenteral ernæring: Parenteral ernæringsbehandling er indisert når enteral ernæring er kontraindisert eller enteral ernæring er utilstrekkelig for å dekke ernæringsbehovet.

Å gi parenteral ernæring til barn krever spesiell kunnskap og erfaring. Det er viktig å understreke at parenteral ernæring skal forordnes og håndteres på lik linje med en medikamentinfusjon. Betydelige væske- og/eller elektrolyttforstyrrelser må korrigeres før oppstart. Dersom enteral ernæring ikke er kontraindisert, bør man tilstrebe å gi enteral ernæring i tillegg til parenteral ernæring. Dette er anbefalt for å redusere atrofi av tarmmukosa, sikre intraluminal næring, redusere gallestase og bakteriell overvekst.

Ved kortvarig bruk, anbefales kommersielle standard PN poser tilpasset barnets alder og vekt. Tilgjengelige standard PN poser er for eksempel Numeta G16 E (0-2 år) og Numeta G19 E (2-12 (18) år) fra Baxter og posene Standard 10-15 kg, Standard 15-40 kg og SmofKabiven (>30 kg) fra Fresenius Kabi. Veiledende normalbehov for energi og makronæringsstoffer ved parenteral tilførsel er angitt i Tabell 3 Antatt behov for energi og energigivende næringsstoffer ved parenteral ernæring. Behov ved akutt sykdom er angitt i eget avsnitt (Ernæringsbehandling ved akutt sykdom).

Siden standard PN poser IKKE inneholder vitaminer og sportstoffer, så MÅ disse tilsettes ekstra før bruk (fortrinnsvis via apotek). Vitaminer og sporstoffer tilsettes vanligvis etter skjemaet i Tabell 4 Tilsetninger av vitaminer og sporstoffer i PN poser (barn).

Parenteral ernæring skal fortrinnsvis gis via sentralvenøs tilgang. Dersom parenteral ernæring gis via perifere vener, innebærer det betydelig risiko for tromboflebitt og/eller ekstravasering. Det anbefales derfor egne blandinger (fortynninger) godkjent for perifert bruk (helst med osmolalitet < 800 mosm/L). Ved bruk av 2-i-1 poser, så bør fettemulsjonen kobles så nær som mulig i en y-kobling. Fettemulsjoner er energitette, isoosmolale og demper den karirriterende effekten av aminosyrene og glukosen. Fettemulsjonen sørger også for tilskudd av essensielle fettsyrer, og det er i den vitaminene tilsettes. Dersom det er behov for andre infusjonsvæsker eller legemidler i parallellinfusjoner, er det viktig at man tar kontakt med apotek/farmasøytisk avdeling for å vurdere forlikelighet.

Det er vanlig å starte parenteral ernæring litt forsiktig, dvs at mengde og infusjonshastighet trappes opp gradvis over noen dager. Fasteperiode vil avhenge av barnets alder og parenterale næringsbehov. Veiledende maksimum infusjonshastighet for glukose er 0,8 g/kg/time og for fett 0,08–0,13 g/kg/time (0,13–0,17 g/kg/time for spedbarn).

Parenteral ernæring er forbundet med komplikasjoner. Dette kan være komplikasjoner relatert til innleggelse av sentralt venekateter (pneumothorax, hemothorax, veneskade, luftemboli, perforasjon av myokard, mm) eller direkte relatert til kateteret, slik som venetrombose, okklusjon eller migrasjon av kateteret, kateterbrudd og infeksjoner. I tillegg er det høy risiko for metabolske komplikasjoner (hyper-/hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser, mineralmangler, sporelementforstyrrelser, hypertriglyseridemi og kolestase). Ved langvarig bruk kan parenteral ernæring gi alvorlig leverskade.

Barn som får ernæringsbehandling bør følges regelmessig.

Vekst følges ved å plotte vekstkurver. Små barn har behov for hyppige kontroller, ofte flere ganger per uke, noe lengre intervaller hos eldre barn.
Vurdering av toleranse for ernæringsproduktet og mengde inntatt.
Ved bruk av parenteral ernæring er det viktig å monitorere væskebalansen og særskilt sjekke blodkonsentrasjonen av elektrolytter, mineraler (Mg, Ca, P), glukose, ALP og leverparametere. Pediatriveilederen kan være et godt supplement for ytterligere detaljer.
Viktig å henvise videre til spesialisthelsetjenesten og klinisk ernæringsfysiolog hvis utviklingen ikke er tilstrekkelig med igangsatte tiltak.
Barn som har behov for langvarig bruk av parenteral ernæring bør alltid følges av dedikert ernæringsteam spesialisert på parenteral ernæringsstøtte

Underkapitler

Tabell 3 Antatt behov for energi og energigivende næringsstoffer ved parenteral ernæring

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

	0 - 28 dager	28 d - 1 år	1-6 år	7-12 år	> 12 år
Energi (kcal/kg/d)	75-85	75-85	60-75	55-65	40-55
Glukose (g/kg/d)	8-14	8-14	7-9	6-8	5-7
Protein (g/kg/d)	2,0-3,0	2,0-2,5 (3,0)	2,0-2,5	1,5-2,0	1,5-2,0
Fett (g/kg/d)	3,0-3,5 (4,0)*	3,0-3,5*	Maks 3,0	Maks 3,0	Maks 3,0

Behov elektrolytter og mineraler (mmol/kg/d)
Natrium	2-5	2-3	1-3	1-3
Kalium	1-3	1-3	1-3	1-3	1-3
Klor	2-4	2-4	2-3	2-3	2-3
Kalsium	0,8-1,5	0,5-1,5	0,3-0,45	0,3-0,45	0,3-0,45
Fosfat	1,0-1,5	0,7-1,5	0,5-0,7	0,5-0,7	0,5-0,7
Magnesium	0,15-0,2	0,1-0,2	0,1	0,1	0,1

*Inkludert fett fra vitaminer og andre infusjoner

Tabell 4 Tilsetninger av vitaminer og sporstoffer til PN poser (barn)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

	Produkt	Vekt (kg)	Dose pr kg
Sporstoffer **	Peditrace eller	< 15 15-30	1 ml 15 ml
	Addaven	15-30 > 30	0,1-0,3 ml 10 ml
Vannløselige vitaminer	Soluvit	<10 >10	1/10 amp 1 amp
Fettløselige vitaminer	Vitalipid Infant	<2,5	4 ml

** Velg enten Peditrace eller Addaven

Ernæringsbehandling ved akutt sykdom

Revidert:: 04.07.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Ved akutt sykdom får man en akutt metabolsk respons som gjør at metabolismen synker og tilveksten stopper opp (redusert anabolisme). Fasen karakteriseres av økning iblant annet cytokiner, nevroendokrine hormoner, CRP og laktat. Det antas at autofagi og nedregulering av mitokondriefunksjoner spiller en viktig rolle i denne fasen og at disse prosessene aktiveres av faste, mens høy tilførsel av ernæring, spesielt aminosyrer, hemmer prosessene. I denne fasen anbefales derfor hovedsakelig glukose for å unngå hypoglykemi og overernæring.

IV glukose
Minimal enteral ernæring hvis mulig

Etter den tidlige akuttfasen (0-48 timer), vil den akutte metabolske responsen avta (sen akuttfase). Dette betyr som regel at CRP og laktat faller. Metabolismen er fortsatt lav, men økende. Mot slutten av denne fasen, starter tilvekst opp igjen (mellom dag 3-7). Det anbefales da oppstart av mer sammensatt ernæringsstøtte:

Enteral ernæring bør dekke basalmetabolisme og gradvis økes.
Hvis enteral ernæring er utilstrekkelig eller kontraindisert, bør oppstart av PN vurderes på individuell basis.

I tilfriskningsfasen (≥ 7 døgn) vil vekst og aktivitet komme gradvis mer i gang. Næringsbehovene øker og det er risiko for feilernæring dersom ikke tilførsel av energi og næringsstoffer trappes opp:

Enteral ernæring økes gradvis mot normalbehov
Parenteral ernæring skal gis hvis enteral ernæring ikke er tilstrekkelig for å dekke behov.
Økt tilførsel kan være nødvendig for å dekke kumulative tap og fremme innhentningsvekst.

Flow-chart for veiledende ernæringsbehandling ved akutt sykdom er vedlagt som digitalt supplement. Det er eget dokument for ulike aldersgrupper og vekt:

0-28 dager (Figur 1 Anbefaling ernæringsbehandling spedbarn opptil 28 dager)
28 dager-1 år (3,5-10 kg) (Figur 2 Anbefaling ernæringsbehandling spedbarn 28 dager til 1 år)
1-6 år (10-25 kg) (Figur 3 Anbefaling ernæringsbehandling 1-6 år)
7-12 år (25-40 kg) (Figur 4 Anbefaling ernæringsbehandling 7-12 år)
>12 år (> 50 kg) (Figur 5 Anbefaling ernæringsbehandling 12-17 år)

Underkapitler

Aldersbaserte anbefalinger for ernæringsbehandling ved akutt sykdom

Aldersbaserte anbefalinger for ernæringsbehandling ved akutt sykdom

Revidert:: 04.07.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Figuren er oversatt og tilpasset til norsk fra Moltu SJ et al. Nutritional Management of the Critically Ill Neonate: A Position Paper of the ESPGHAN Committee on Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2021; 73: 274-289.

Anbefaling ernæringsbehandling spedbarn opptil 28 dager

Anbefaling ernæringsbehandling spedbarn 28 dager til 1 år

Anbefaling ernæringsbehandling 1-6 år

Anbefaling ernæringsbehandling 7-12 år

Anbefaling ernæringsbehandling 12-17 år

Kilder (Ernæring av barn)

Revidert:: 04.07.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Broekaert IJ et al. The Use of Jejunal Tube feeding in Children: A Position Paper by the Gastroenterology and Nutrition committees of the European Society for Paediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition 2019. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2019; 69: 239-258.

Joosten KFM, Eveleens RD, Verbruggen S. Nutritional support in the recovery phase of critically ill children. Current opinion in clinical nutrition and metabolic care. 2019;22(2):152-8

Joosten et al. ESPGHAN/ESPEN/ESPR/CSPEN guidelines on pediatric parenteral nutrition: Energy. Clinical Nutrition. 2018; 37: 2309-14.

Mehta NM et al. Guidelines for the Provision and Assessment of Nutrition Support Therapy in the Pediatric Critically Ill Patient: Society of Critical Care Medicine and American Society for Parenteral and Enteral Nutrition. JPEN Journal of parenteral and enteral nutrition. 2017; 41(5):706-42.

Mihatsch W et al. ESPGHAN/ESPEN/ESPR/CSPEN guidelines on pediatric parenteral nutrition. Clinical Nutrition . 2018 (37): 2303-2305

Moltu SJ et al. Nutritional Management of the Critically Ill Neonate: A Position Paper of the ESPGHAN Committee on Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2021; 73: 274-289

Norsa L et al. Nutrition and Intestinal Rehabilitation of children With Short bowel syndrome: A Position Paper of the ESPGHAN Committee on Nutrition Part 1: J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2023; 77: 281-297

Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri (https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/forord) (www.helsebiblioteket.no; kap 5.6-5.9). [hentet des 2024]

Tume LN et al. Nutritional support for children during critical illness: European Society of Pediatric and Neonatal Intensive Care (ESPNIC) metabolism, endocrine and nutrition section position statement and clinical recommendations. Intensive care medicine. 2020;46(3):411-25

Verdens helseorganisasjon (WHO): Child Growth Standards (https://www.who.int/tools/child-growth-standards%20). [hentet des 2024]

Tabell 1 Årsaker til underernæring ved ulike sykdommer

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Tabell 1
Sykdom	Årsak
Endokrine sykdommer	Økt energibehov
Gastrointestinale sykdommer og malabsorpsjonssyndromer (cøliaki, eosinofil øsofagitt, inflammatorisk tarmsykdom, cystisk fibrose, mm)	Nedsatt opptak av næringsstoffer
Hjertefeil	Økt energibehov, proteintap i tarm
Infeksjoner og andre kroniske sykdommer	Økt energiforbruk eller redusert appetitt
Kreft	Økt energibehov eller redusert appetitt
Metabolske sykdommer	For eksempel medfødt metabolsk sykdom som fenylketonuri (PKU).
Psykologiske faktorer	Stress, angst, spiseforstyrrelser som anoreksi, ARFID^a
Tarmsvikt	Økte tap, manglende absorpsjon
Utilstrekkelig næringsinntak	Spiseproblemer, ensidig- eller mangelfull kost

^a ARFID: Avoidant Restrictive Food Intake disorder, unnvikende/restriktiv spiseforstyrrelse

Reernæringssyndrom

Revidert:: 19.09.2023
Sist endret:: 12.06.2026

Forfatter:

Aslaug Drotningsvik

Reernæringssyndrom er en potensielt livstruende metabolsk komplikasjon forårsaket av for rask opptrapping av ernæring hos risikopasienter, som kan oppstå ved inntak av vanlig mat, næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring. Reernæringssyndrom karakteriseres av fall i elektrolyttene fosfat, kalium og/eller magnesium, samt tiaminmangel.

Reernæringssyndrom forebygges ved tilskudd av tiamin, langsom opptrapping av næringstilførsel over 4–10 dager, og hyppig overvåking av elektrolytter. Risiko for reernæringssyndrom er størst de første 1–2 ukene med opptrapping av næringstilførsel.

Reernæringssyndrom er en alvorlig komplikasjon ved ernæringsbehandling av underernærte pasienter. Lav BMI, lavt matinntak, stort vekttap, alkohol eller rusmisbruk og/eller lave utgangsverdier av fosfat, kalium og/eller magnesium er kjente risikofaktorer for reernæringssyndrom.

Ved langvarig sult vil kroppen tilpasse seg med redusert metabolisme og reduserte reserver i de fleste organer. Reduksjon i hjertets pumpekapasitet og lavt hemoglobinnivå fører til redusert oksygenopptak og redusert nyrefunksjon. Når næringstilførsel økes, oppstår et skifte fra katabol til anabol tilstand. Dersom dette skiftet skjer for raskt, og med en for rask tilførsel av karbohydrater, protein, fett og væske kan næringstilførselen overbelaste pasienten og føre til en livstruende tilstand med akutt hjertesvikt og respirasjonssvikt, samt nevrologiske forstyrrelser som muskelsvakhet og endret kognisjon.

Tilførsel av glukose gir økt insulinutskillelse og dermed opptak av glukose, fosfat, kalium og magnesium inn i cellene. Samtidig økes forbruket av tiamin (essensiell kofaktor i karbohydratmetabolismen). For rask næringstilførsel til pasienter i risiko for reernæringssyndrom kan dermed føre til fall i serumnivå av kalium, magnesium og fosfat, og videre utvikling av hypofosfatemi, hypokalemi og hypomagnesemi, samt utvikling av tiaminmangel. Inntak av karbohydrater kan også redusere ekskresjon av vann og natrium med påfølgende ødemutvikling.

Vurdering av risiko for reernæringssyndrom baserer seg primært på BMI, vekttap og matinntak siste uker. Enkelte pasientpopulasjoner kan være i høyere risiko for under- og/eller feilernæring og dermed også ha forhøyet risiko for reernæringssyndrom. Grunnet en manglende konsensus rundt definisjonen av reernæringssyndrom vet vi lite om faktisk forekomst av reernæringssyndrom i ulike pasientpopulasjoner.

Mindre risikofaktorer:

BMI < 18,5 kg/m²
Vekttap > 10 % i løpet av 3–6 mnd eller 5 % vekttap siste mnd
Lite (ca. ¼ del) eller ingen matinntak > 5 dager
Kjent alkohol- eller stoffmisbruk eller bruk av medisiner som insulin, cellegift eller diuretika

Større risikofaktorer:

BMI under 16 kg/m²
Vekttap > 15 % i siste 3–6 måneder
Lite (ca. ¼ del) eller ingen matinntak > 10 dager
Lave elektrolyttverdier før oppstart av ernæring

Pasienter med kun én mindre risikofaktor er i lav risiko for reernæringssyndrom, mens pasienter med en større eller to mindre risikofaktorer er i høy risiko for reernæringssyndrom. Pasienter med BMI < 14 kg/m, vekttap på over 20 % eller manglende matinntak i over 15 dager er i ekstremt høy risiko for reernæringssyndrom.

Populasjoner med mulig forhøyet risiko for reernæringssyndrom:

Spiseforstyrrelser, særlig anorexia nervosa
Alvorlige psykiske lidelser
Alkohol- eller rusmisbrukere
Gjennomgått bariatrisk kirurgi eller tarmreseksjon
Malabsorpsjonstilstander (f.eks. cøliaki, inflammatoriske tarmsykdommer)
Langvarig sult eller faste
Kritisk sykdom
Kreft
Skrøpelige eldre

Forebygging av reernæringssyndrom:Før oppstart av næringstilførsel skal elektrolyttene fosfat, kalium, magnesium og natrium måles og korrigeres ved behov. Tilskudd av tiamin (200–300 mg i.v./i.m.) må gis profylaktisk minst 30 min før næringstilførsel og videre daglig de første 1–5 dagene. I tillegg anbefales daglig multivitamintilskudd de første 1–10 dagene. For barn gjelder egne retningslinjer for dosering av tiamin, se Generell veileder i pediatri.

Oppstart av ernæringsbehandling:Ved oppstart av ernæringsbehandling må dosering av kcal/kg/dag vurderes i henhold til risikoprofil. Trapp gradvis opp kalorimengden til behov i løpet av 4–10 dager. For pasienter i svært høy risiko anbefales å følge klinisk status tett, med målinger og blodprøver.

Lav risiko: Start med 15–25 kcal/kg/dag
Høy risiko: Start med 10–15 kcal/kg/dag
Ekstremt høy risiko: Start med 5–10 kcal/kg/dag

Elektrolyttene fosfat, kalium, magnesium og natrium må overvåkes daglig under opptrapping av ernæringsbehandling. Kalium, magnesium og fosfat skal ligge i midten eller øvre del av normalområdet, og tilskudd bør gis hvis de kommer lavere enn dette. Se også: Behandling av elektrolyttforstyrrelser.Ved behov kan tilskudd gis peroralt, enteralt eller intravenøst.

NICE Guidelines Nutrition support for adults: oral nutrition support, enteral tube feeding and parenteral nutrition

N. Friedli et al. Management and prevention of refeeding syndrome in medical inpatients / Nutrition 47 (2018) 13–20

Da Silva et al, ASPEN Consensus Recommendations for Refeeding
Syndrome, 2020

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Kilder (Ernæring)

Sist endret:: 27.11.2025

Ingvaldsen B. Væske,elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 7.utgave 2022

Helsedirektoratet. Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (IS-1972). 2016. Oslo.

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. 2022.

UpToDate; Parenteral ernæring ved ulike indikasjoner

Flaatten H. Innføring i klinisk ernæring. 5.utgave 2005

eHåndbok for Oslo universitetssykehus

Vitaminer, sporelementer og mineraler

Revidert:: 13.05.2024
Sist endret:: 27.11.2025

Forfatter:

Frode Amador Norheim

Indikasjoner: Manifest mangel på mikronæringsstoffer gjelder særlig vitaminer, og dette kan forekomme ved malabsorpsjon, hos personer som dekker til mye av huden, gravide, personer som bruker spesielle dietter (f. eks. vegetarianere), rusmisbrukere og kronisk syke. I spesielle tilfeller er det indisert med tiamin (alkoholikere, Wernickes encefalopati, underernæring), nikotinsyre, vitamin E, vitamin D og vitamin A i høye doser. Vitaminmangel hos brysternærte barn er observert for vitaminene D, K og B₁₂.
Legemiddelbehandling: Mangeltilstander korrigeres med tilførsel av det aktuelle næringsstoffet, ev. gitt som legemiddel. Pasienten følges til symptomene har forsvunnet og serum-/plasmakonsentrasjonen av det aktuelle mikronæringsstoffet er normalisert.

Vitaminer, sporelementer og mineraler omsettes dels som legemidler og dels som handelsvarer, bl.a. som kosttilskudd. Det er et økende forbruk av kosttilskudd både blant ulike pasientgrupper og friske personer, der hensikten er å optimalisere ens helsetilstand. Det er kun et begrenset antall kosttilskudd med vitaminer, sporelementer og mineraler som er utprøvd i vitenskapelige studier, og dokumentasjonen om mulige helsebringende effekter er generelt sparsom. For friske mennesker er det sannsynligvis liten helsemessig gevinst ved å ta tilskudd med vitaminer, sporelementer eller mineraler sammenlignet med å ha et balansert, moderat fettfattig kosthold med mye grønnsaker og frukt. Det forekommer også relativt ofte at friske personer inntar doser som langt overstiger anbefalt inntak. Dette kan i noen tilfeller føre til overdosering. Her beskrives vitaminer, mineraler og sporelementer som virkestoff i legemidler, mens kosttilskudd omtales ikke.

Vitaminer er en organiske forbindelser som trengs i små mengder for at menneskets stoffskifte skal fungere normalt og som ikke kan produseres av kroppens celler. Vitaminene deles i de fettløselige (vitamin A, D, E og K) og i de vannløselige (alle B-vitaminene og vitamin C). Mineraler og sporelementer er grunnstoffer. Mens alle mineraler har et anbefalt daglig inntak på minst 100 mg, har sporelementer et anbefalt daglig inntak på under 100 mg. Det anbefalt inntaket for de enkelte sporelementene og mineralene varierer for hvert enkelt grunnstoff.

Vitaminer, sporelementer og mineraler tilhører mikronæringsstoffene. Disse næringsstoffene er ikke energigivende. Noen av dem klassifiseres som livsnødvendige eller essensielle. Vanligvis klassifiseres et næringsstoff som essensielt dersom man kjenner til en biologisk funksjon, samt at mangel på næringsstoffet gir symptomer og at adekvat tilførsel av næringsstoffet fører til at symptomene forsvinner.

Tradisjonelt angir de fleste næringsstoffanbefalinger ulike mål:

Det laveste nivå for inntak av et spesielt næringsstoff i befolkningen
Det gjennomsnittlige behovet for det aktuelle næringsstoffet
Det anbefalte inntaket

Det sistnevnte inneholder ofte en sikkerhetsmargin for at alle individer i en populasjon skal ha et optimalt inntak. Fordi mange næringsstoffer, inkludert vitaminer, sporelementer og mineraler, også kan gi uønskede virkninger i høye doser, angis ofte en øvre grense der man inkluderer en sikkerhetsmargin som skal forhindre dette. Det er det anbefalte inntaket som omtales i denne boken (se Vitaminer og Mineraler og sporelementer). Definisjoner av inntaksgrenser og selve anbefalingene er nær identiske for Norge, Norden, og de fleste europeiske land, samt USA. For mer detaljert informasjon som inntaksgrenser henvises til Helsedirektoratets anbefalinger og NNR2023.

Mangelfullt inntak eller overdosering er årsaken til uheldige og skadelige effekter knyttet til bruk av vitaminer, sporelementer og mineraler.

Mens mangeltilstander som følge av inadekvat inntak av vitaminer, sporelementer og mineraler var forholdsvis hyppig forekommende tidligere i Norge, ser man sjelden slike tilstander i dag. Eksempler på utsatte grupper er eldre (generell mangel pga. inadekvat energiinntak og soleksponering), visse innvandrergrupper (vitamin D-mangel pga. lav soleksponering), gravide (lavt folat- og jerninntak) samt pasienter som har gjennomgått fedmebehandling med kirurgi (generell mangel pga. inadekvat absorpsjon).

Vi har ikke oversikt over hvor hyppig vitaminer, sporelementer og mineraler overdoseres, men det er vanlig å anta at dette er et marginalt problem.

Symptomene vil dels avhenge av om det foreligger en mangeltilstand eller om man er overdosert med et vitamin, sporelement eller mineral. Dels vil symptomatologien også være avhengig av hvilket mikronæringsstoff som er aktuelt. Skadelige effekter av overdosering kan både gi akutte toksiske eller kroniske effekter.

Fettløselige vitaminer

Vitamin A: Alvorlig mangeltilstand kan føre til nedsatt syn, hudplager og økt hyppighet av infeksjonssykdommer samt dårlig vekst hos barn. Leverproblemer og anoreksi kan være symptomer på overdosering. Teratogent i høye doser.

Vitamin D: Mangeltilstander fører til svekket mineralisering av beinvev, hovedsakelig på grunn av ineffektiv absorpsjon av kalsium og fosfor, og er assosiert med en økning i serum PTH. Kliniske symptomer viser seg som rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne. Toksiske doser kan føre til hyperkalsemi, med risiko for nyrestein samt nefrokalsinose og nyresvikt.

Vitamin E: De mest fremtredende mangelsymptomene er nevrologiske (arefleksi, dysartri, ataksi, retinopati), generell myopati og akantocytose. Bronkopulmonal dysplasi og retrolental fibroplasi hos premature kan muligens forebygges ved tilførsel av vitamin E. Overdosering kan føre til økt blødningstendenser.

Vannløselige vitaminer

Vitamin B(tiamin): Kroppslageret er lite, og mangelsymptomer kan opptre allerede etter et par uker uten tilførsel. Mangel forekommer ved stort alkoholkonsum kombinert med lite inntak av vitaminet i kostholdet, eller ved langvarig underernæring som ekstrem vektnedgang eller hyperemesis gravidarum. Beriberi (sykdom i nervesystemet og hjertet) er sett hos pasienter som har fått intravenøs ernæring uten tilstrekkelig tilførsel av tiamin. I tillegg til beriberi kan tiaminmangel forårsake Wernicke-Korsakoff syndrom og polynevropati. Symptomer på tiaminmangel i form av Wernickes encefalopati (se Wernickes encefalopati) inkluderer bevissthetsforstyrrelser, lammelse av øyemuskler og ataksi, og kan blant annet oppstå ved intravenøs glukosetilførsel hos storkonsumenter av alkohol fordi økt forbrenning av glukose øker tiaminbehovet. Korsakoffs psykose er vanligvis en følgetilstand av Wernickes encefalopati, og kjennetegnes ved uopprettelig hukommelsessvikt og konfabuleringer. Vi vet lite om symptomer ved overdosering av B-vitaminer.

Vitamin B (riboflavin): Symptomer på mangel er stomatitt, glossitt, og cheilose.

Vitamin B3 (nikotinamid, nikotinsyre, niacin): Mangel kan gi pellagra, økt brunpigmentering på ekstremitetenes strekkesider, psykiske problemer. Overdosering kan føre til flush, kløe, utslett og gastrointestinale symptomer.

Vitamin B (pantotensyre): Vi har ingen data vedrørende symptomer på mangel på pantotensyre.

Vitamin B(pyridoksin): Mangelsymptomer inkluderer særlig perifer nevropati og kramper. Toksiske doser kan gi neurologiske symptomer.

Vitamin C (askorbinsyre): Mangel kan gi skjørbuk, nedsatt sårtilheling, petekkiale blødninger, hyperkeratose, gingivitt, leddsmerter og nevrologisk affeksjon (depresjon). Det er rapportert at overdosering kan gi nyrestein og diaré.

Mineraler

Kalsium: Mangel kan gi rytmeforstyrrelser i hjertet, beinskjørhet og muskelsvakhet/-kramper. Overdosering kan medføre økt risiko for rytmeforstyrrelser i hjertet, forstoppelse og irritabilitet, samt sløvhet. Se også Hypokalsemi og Hyperkalsemi.

Sink: Mangel kan gi nedsatt sårtilheling og vekst, samt mentale forstyrrelser og nedsatt immunforsvar. Overdosering er ikke assosiert med spesifikke symptomer, men kvalme og oppkast er rapportert.

Vanligvis diagnostiseres mangel eller overdosering av mikronæringsstoffer pga. klinisk mistanke når symptomer oppstår. Slike symptomer er ofte uspesifikke og kan være nokså uttalte før diagnosen stilles. Et mer objektivt mål vil være å måle serum- eller plasmakonsentrasjoner. Det er sannsynligvis et underforbruk av slike målinger i dag. Måling av vevsspesifikke mengder vil ofte være mer informativ, men er ikke praktisk gjennomførbart i vanlig rutinepraksis.

Manifest vitaminmangel er relativt sjelden, men unntak finnes (malabsorpsjon, innvandrerbarn, gravide, vegetarianere, alkoholikere og kronisk syke). Lavt energiinntak hos visse grupper av eldre og personer som stadig slanker seg, kan gi behov for tilskudd av vitaminer (og mineraler, gjerne i form av multivitamintabletter). I spesielle tilfeller er det indisert med tiamin ((alkoholikere, Wernickes encefalopati ), underernæring inkludert de med symptomer/tegn på reernæringssyndrom), nikotinsyre , vitamin E, vitamin D og vitamin A (retinol) i høye doser. Økt inntak av folsyre hos gravide vil gi redusert risiko for å få barn med nevralrørsdefekt. Ved mistanke om mangel er det mulig å måle konsentrasjonen av en rekke mikronæringsstoffer i blod. Dette kan gi bedret utgangspunkt for å bedømme om det er nødvendig med tillegg eller reduksjon av disse vitaminene.

Barnet får mange viktige vitaminer gjennom morsmelken. Kolostrum (råmelken) inneholder spesielt høyt nivå av vitamin E og A. For noen vitaminer vil økt tilførsel føre til økt innhold i morsmelken (B₆, B₁₂, D, E, K), mens for andre (A, B₁, biotin, folat, C) vil økt tilførsel bare gi økt vitamininnhold i morsmelken når vitaminnivået hos mor er for lavt. Vitaminmangel hos brysternærte barn er observert for vitamin D, K og B₁₂.. Toksisitet er rapportert ved kombinasjon av fullernæring av spedbarn med morsmelkserstatning (som inneholder mer vitamin D enn morsmelk) i kombinasjon med vitamin D-tilskudd.

Hos friske mennesker bosatt i Norge vil dagens vanlige kosthold oftest dekke behovet for de fleste vitaminer, sporelementer og mineraler, slik at ekstra tilskudd ikke er nødvendig. Mangeltilstander korrigeres med tilførsel av det aktuelle næringsstoffet, ev. gitt som legemiddel. Ved overdosering som skyldes ekstra tilskudd av et mikronæringsstoff, bør dette seponeres. Øvrige tiltak avhenger dels av alvorlighetsgrad og det aktuelle mikronæringsstoffet.

Ved korreksjon av mangeltilstand eller overdosering bør pasienten følges til symptomene har forsvunnet og serum-/plasmakonsentrasjonen av det aktuelle mikronæringsstoffet er normalisert.

Bøhmer T. Kosttilskudd eller ikke? Tidsskr Nor Legeforen. 2004;124: 2798

Drevon CA og Blomhoff R (red.): Mat og Medisin: Lærebok i generell og klinisk ernæring, 7. utgave, 2019. Cappelen Damm Akademisk . Kap. 11. ISBN/EAN:
9788202643904

Drevon CA. Bruk og misbruk av kosttilskudd. Tidsskr Nor Legeforen. 2004;124: 1240

Meltzer HM, Haugen M, Alexander J, Pedersen JI. Vitamin og mineraltilskudd – nødvendig for god helse? Tidsskr Nor Legeforen. 2004; 124: 1646

Meltzer HM, Meyer HE, Klepp KI: Fra hypotese til kostråd – veier, snarveier og blindveier. Tidsskr Nor Legeforen. 2004; 124: 1248

Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2023 [Internet]. Nordic Council of Ministers; 2023: [cited 6 Dec 2023]. Available from: https://pub.norden.org/nord2023-003/index.html

Tonstad S, Sundfør T, Myrvoll EA: Ernæringsstatus etter operativ behandling for fedme.Tidsskr Nor Legeforen 127: 50, 2007

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Behandling av elektrolyttforstyrrelser

Sist endret:: 13.05.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Jespersen, B., & Kølsen Petersen, J. A. (2017). Praktisk væske- og elektrolytbehandling (3. udg.). Munksgaard.
Tazmini, K. Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Diakonhjemmet sykehus / Metodebok. Tilgjengelig fra metodebok.no.
Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. Tilgjengelig fra metodebok.no.

Underkapitler

Hyponatremi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: Slapphet, kvalme/oppkast, hodepine, svimmelhet, redusert hukommelse, forvirring. Kramper, koma og respirasjonssvikt kan forekomme ved s-natrium < 120 mmol/l.
Diagnostikk: Anamnese. Vurdere volumstatus og legemidler. Blodprøver: osmolalitet, CRP, levkocytter, Hb, Na, K, kreatinin, karbamid, urinsyre, albumin, glukose, TSH, f-T4 og blodgass. Urinprøver: osmolalitet, Na, K, kreatinin.
Behandling: Ved kramper, koma, respirasjonssvikt: Hypertont NaCl (500 mmol/L, 3 %), starte med 100 ml bolus og deretter 0,5 ml/kg/time. Ved hypovolemi: NaCl 9 mg/ml, starte med 1 ml/kg/time. Ved hypervolemi, SIADH eller normovolemi: Væskerestriksjon. Korreksjonshatighet: ≤ 0,5 mmol/l per time eller ≤ 10 mmol de første 24 timer og ≤ 18 mmol første 48 timer. Ved for rask korrigering: Vann peroralt og/eller glukose 50 mg/ml i.v.

Hyponatremi defineres som:

Lett: ved natrium 130–136 mmol/l
Moderat: ved natrium 125–129 mmol/l
Alvorlig: ved natrium < 125 mmol/l

Akutt hyponatremi defineres som hyponatremi < 48 timer og kronisk hyponatremi (vanligst) ved hyponatremi ≥ 48 timer.

Anamnese og klinisk undersøkelse med vurdering av pasientens volumstatus:

Har det tilkommet vektendring? Er pasienten hypovolem, normovolem eller hypervolem?
- Funn ved hypovolemi: ortostatisme, takykardi, hypotensjon, tørre slimhinner
- Funn ved hypervolemi: halsvenestuvning, lungestuvning, ascites, perifere ødemer
Hydrering, ernæring og naturlige funksjoner:
- Estimert væskeinntak inklusive alkohol per døgn, matinntak, vannlatning, avføring og ev. oppkast
Bruker pasienten legemidler som kan gi hyponatremi (spesielt SSRI, karbamazepin/okskarbazepin, tiaziddiuretika og trimetoprim)?
ADH-stimuli: Opplever pasienten smerte, kvalme, stress eller angst?
Se Uhensiktsmessig sekresjon av ADH
Blodprøver: CRP, levkocytter, Hb, natrium, kalium, kreatinin, karbamid (urinstoff), urinsyre, albumin, glukose, TSH, fritt T₄ og kortisol. Arteriell blodgass, pro-BNP og lever- og galleprøver kan være nyttig ved uklar differensialdiagnostikk. Fosfatidyletanol ved mistanke stort inntak av alkohol.
Effektiv osmolalitet Det er effektiv osmolalitet som er av klinisk betydning, siden karbamid og etanol utøver svært lite effektivt osmotisk trykk og beveger seg fritt over cellemembranen. Effektiv osmolalitet regnes enkelt ut med s-natrium og s-glukose eller ved å trekke karbamid og etanol fra målt s-osmolalitet, formel 1:

Effektiv osmolalitet (mosmol/kg vann) = 2 x s-Na (mmol/l) + s-glukose (mmol/l)

Effektiv osmolalitet (mosmol/kg vann) = Målt osmolalitet (mmol/l) – karbamid (mmol/l) – etanol (mmol/kg)*

*1 g/l etanol = 1 promille = 24 mmol/l; mosmol/kg vann og mmol/l kan brukes synonymt for dette formålet

Hyperglykemi Hyperglykemi fører til hyperton hyponatremi pga. osmose som trekker vann fra ICV til ECV. Dette vil spontant korrigeres når s-glukose normaliseres. Ved s-glukose > 20 mmol/l bør derfor s-natrium korrigeres. Formel 2:

Glukosekorrigert s-natrium (mmol/l) = S-natrium (mmol/l) + [(s-glukose [mmol/l] - 5,6) / 5,6] x 2,4
Urinprøver (spoturin) Natrium, kalium, osmolalitet. Eventuelt urinsyre og kreatinin til beregning av fraksjonert ekskresjon av urinsyre (formel 3).
U-osmolalitet ≤ 100 indikerer supprimert ADH-sekresjon som observeres ved polydipsi og underernæring. U-osmolalitet > 100 taler derimot for manglende ADH-suppresjon, og utløsende årsak må vurderes nærmere med u-natrium. Pasienter med hypovolemi, hjertesvikt eller levercirrhose har vanligvis u-natrium ≤ 30 mmol/L, mens u-natrium > 30 mmol/l er typisk for SIADH (syndrom av uhensiktsmessig ADH sekresjon, se Uhensiktsmessig sekresjon av ADH). Ved diuretika-behandling eller andre årsaker til renalt natriumtap, kan det være utfordrende å skille SIADH fra hypovolemi. Karbamid og urinsyre er vanligvis lave ved SIADH i motsetning til ved hypovolemi. Fraksjonert ekskresjon av urinsyre (FeUA) > 12 % taler for SIADH. Urinprøver kan med fordel gjentas ved uavklart diagnose eller for å vurdere effekten av behandlingen.

Det bør etterstrebes å ta blodprøver og urinprøver før igangsetting av behandling.

Lett og kronisk hyponatremi gir ofte ingen åpenbare symptomer. Ved økende alvorlighetsgrad eller akutt hyponatremi observeres diffuse symptomer som slapphet, uvelhet, kvalme/oppkast, hodepine, svimmelhet, ustøhet, redusert konsentrasjonsevne, hukommelsestap og forvirring. Alvorlige symptomer (spesielt ved p-natrium < 120 mmol/l) i form av respirasjonssvikt, kramper og koma gir sterk mistanke om hjerneødem. Barn, premenopausale kvinner, alkoholikere og postoperative pasienter har økt risiko for rask progresjon fra lette til alvorlige symptomer. Klinisk inndeles hyponatremi gjerne i hypervoleme (hjertesvikt og levercirrhose), hypovoleme (dehydrering) eller normovoleme (SIADH) tilstander.

Valg av behandling avhenger av alvorlighetsgrad av hyponatremi og symptomer på hyponatremi. Potensielt utløsende årsaker behandles, og legemidler som er assosiert med hyponatremi bør seponeres etter vurdering. Det er viktig med forebygging for at pasienten ikke skal utvikle hyponatremi. Målet er å bli kvitt overskuddsvann og øke s-natrium kontrollert. Det gjør man best ved å behandle underliggende sykdom. Unntaket er ved alvorlige symptomer og mistanke om hjerneødem da s-natrium må økes raskt med konsentrert NaCl uansett årsak til hyponatremi.

Forebygging

Kontroll av smerte og kvalme
Unngå hypotone væsker før kirurgi (måle natrium før og etter kirurgi)
Monitorering av risikopasienter, spesielt de som står på SIADH-assosierte legemidler (1–2 uker etter oppstart av legemiddel, så etter 1–2 måneder)
Forsiktig med tiazid-diuretika hos eldre (> 65 år) pasienter

Behandling

Mistanke om hjerneødem (kramper, koma, respirasjonssvikt) Infusjon av hyperton NaCl 500 mmol/l (≈ 3 %). Hensikten er å få s-natrium raskt opp slik at det livstruende hjerneødemet avtar, krampene stopper og pasienten kommer til bevissthet. For å oppnå dette aksepterer man rask s-natrium-korreksjon de første timene. Hypertont NaCl 500 mmol/l (≈ 3 %) kan bestilles ved å ta kontakt med sykehusapoteket på OUS, Rikshospitalet (epost: rh.lagerproduksjon@sahf.no) eller via lokalt sykehusapotek. Ellers kan dette tilberedes.
Selvlaget hyperton NaCl: 200 ml trekkes ut fra 500 ml-pose med NaCl 9 mg/ml (0,9 %). Resterende 300 ml inneholder 46 mmol NaCl. Til dette tilsettes 200 ml NaCl 1 mmol/ml. 500 ml av denne løsningen vil inneholde 246 mmol NaCl (492 mmol/l).
- Start med 100 ml bolus (øker serum natrium med 2–4 mmol/l) og fortsett deretter med kontinuerlig infusjon. Infusjonstakten (ml/time) regnes ut ved å gange ønsket s-natrium-stigning (mmol/l/time) med pasientens vekt (kg). F.eks. 70 kg mann og ønsket stigning i s-natrium på 0,5 mmol/l/time: 70 x 0,5 = 35 ml/time. Bolus med 100 ml kan gjentas en eller to ganger med 10 minutters intervall ved forverring eller vedvarende nevrologiske symptomer (se korreksjonshastighet under).
- Hypertont NaCl (500 mmol/l, (3%)) kan gis i perifert venekateter, fortrinnsvis i albuvene. Ved behov for lengre infusjonstid bør et sentralt venekateter benyttes. Behandling med hypertont NaCl skal ikke forsinkes pga. manglende tilgang på sentralt venekateter.
Hypovolemi Intravenøs NaCl 9 mg/ml infusjon; start med 1 ml/kg/time. Pågående væsketap må minimeres og erstattes i tillegg (diaré/oppkast/tap gjennom stomi). Infusjonshastigheten justeres etter regelmessig kontroll av s-natrium slik at s-natrium ikke stiger for raskt. Normalisering av volumstatus fører til suppresjon av ADH-frigjøring og dermed utskilling av overskuddsvann som øker korreksjonshastigheten. Manglende effekt til tross for adekvat væsketilskudd - revurder diagnosen: SIADH (se Uhensiktsmessig sekresjon av ADH)? Hjertesvikt? Leversvikt?
Hypervolemi Væskerestriksjon og optimalisert behandling av underliggende sykdom (hjertesvikt, levercirrhose, nyresvikt).
Tiazid-indusert hyponatremi Seponere tiazid for alltid. Gi infusjon av NaCl 9 mg/ml som ved hypovolemi. Væskerestriksjon ved normo- eller hypervolemi.
Underernæring Bedre ernæring, spesielt protein, natrium og kalium. Væskebehandling ved samtidig hypovolemi. Være oppmerksom på fare for utvikling av reernæringssyndrom (se også Underernæring og Reernæringssyndrom).
Mistanke om binyrebarksvikt Hvis mulig, rekvirer hormonprøver som øyeblikkelig hjelp (ACTH, kortisol, aldosteron og reninaktivitet) før oppstart av behandling. Se Binyrebarksvikt.

Korreksjonshastighet for s-natrium

Pasienter med moderate til alvorlige symptomer(kramper, koma, respirasjonssvikt). Disse pasientene trenger som regel hypertont NaCl (se ovenfor). Infusjonshastigheten trappes opp slik at s-natrium økes med 1,5–2 mmol/time første 3–4 timer, eller inntil symptomlindring. Totaløkningen bør likevel ikke overstige 10 mmol de første 24 timer og ikke mer enn 18 mmol de første 48 timer.
Pasienter uten symptomer eller med lette symptomer På grunn av risiko for osmotisk demyelisineringssyndrom (ODS) skal korreksjon skje langsomt ≤ 0,5 mmol/l per time, eller ≤ 10 mmol de første 24 timer, og ≤ 18 mmol første 48 timer.
Hypokalemi Ved samtidig korreksjon av hypokalemi (kaliumtilskudd), vil s-natrium kunne øke betydelig pga. intracellulært ion-skifte (influks av kalium og effluks av natrium).

Monitorering av s-natrium

Ved nyoppdaget alvorlig hyponatremi eller alvorlige symptomer bør s-natrium kontrolleres hver time og etter hver bolus med hypertont NaCl. Når korreksjonshastigheten er stabil og symptomene er avtagende, kan kontrollintervallet økes til hver 2. time inntil s-natrium ≥ 125 mmol/l. Ved moderat hyponatremi bør s-natrium kontrolleres hver 2.–12. time, avhengig av kliniske tegn og korreksjonshastighet. Kronisk stabile hyponatremier under behandling på sykehus kan kontrolleres 1–2 ganger i døgnet.

Tiltak ved for rask korrigering

Natriumtilførsel stoppes. Hypoton væske administreres: Vann peroralt, ev. via sonde og/eller glukose 50 mg/ml intravenøst, etter individuell vurdering. Infusjonstakt skal tilsvare timediurese. Ved manglende timediurese start med 100–200 ml/time. Justér etter s-natrium kontroll.

For rask korrigering av hyponatremi kan føre til osmotisk demyeliniseringssyndrom, noe som kan gi alvorlige nevrologiske sekveler. Symptomene debuterer opp til en uke etter rask s-natrium korreksjon. Det kliniske bilde ved myelinolyse varierer, men ofte forekommer tiltagende dysfagi, dysartri, øyemotorikkforstyrrelse, paraparese/quadriparese samt koma. Radiologiske funn med CT/MR kommer først etter to uker eller lengre etter kliniske funn. Ingen etablert behandling utenom forebygging.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hyponatremi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 27. mai 2024; sitert 13. mai 2026].
Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. Hyponatremi. Oslo: Metodebok [faglig oppdatert 24. juni 2025; sitert 13. mai 2026].

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Hypernatremi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: Slapphet, tørste, kvalme/oppkast, forvirring, kramper, hjerneblødning og koma.
Diagnostikk: Anamnese. Vurdere volumstatus og tørsteresponsen. Blodprøver: osmolalitet, CRP, levkocytter, Hb, Na, K, kreatinin, karbamid, albumin, glukose og blodgass. Urinprøver: urinstiks, osmolalitet, Na, urinvolum.
Behandling: Ved hypovolemi: NaCl 9 mg/ml (eller Ringer-acetat) og glukose 50 mg/ml inntil pasienten er sirkulatorisk stabil. Deretter vanntilskudd per os, ev. glukose 50 mg/ml. Ved normovolemi: Vanntilskudd p.o., ev. i.v. glukose 50 mg/ml. Ved hypervolemi: Vanntilskudd p.o., ev. i.v. glukose 50 mg/ml + slyngediuretika ved behov. Maksimal hastighet for senkning av s-natrium er ≤ 0,5 mmol/t eller 10 mmol/døgn

Hypernatremi defineres som:

Lett: ved natrium 146–154 mmol/l
Moderat: ved natrium 155–165 mmol/l
Alvorlig: ved natrium > 165 mmol/l

Hypernatremi forårsakes nesten alltid pga. tap av fritt vann (mer vann enn natrium). Ellers kan det være pga. administrering av hyperton saltløsning. Kroppens fremste forsvarsmekanisme er tørsterefleksen og utskilling av antidiuretisk hormon (ADH). Derfor er det oftest pasienter som ikke kan uttrykke tørste som blir hypernatremiske, f.eks. ved hjerneslag, demens, intubasjon eller kritisk sykdom.

Hypo- eller normovolemisk hypernatremi, assosiert med lavt ekstracellulært volum

Renalt vanntap (lav u-osmolalitet):
- Diabetes insipidus (sentral eller nefrogen). Kompenseres ofte ved normale tørstemekanismer. Som regel er s-natrium ved øvre normalområde eller lett økt
- Osmotisk diurese (hyperglykemi, mannitol, karbamid)
Ekstrarenalt vanntap (høy u-osmolalitet):
- Gastrointestinalt tap: diaré, fistler
- Tap gjennom huden (svette, fysisk anstrengelse, høy temperatur, brannskade)
- Lungeinfeksjoner med langvarig hyperventilasjon
- Hypotalamiske lesjoner som affiserer tørstesenteret eller osmoreseptorer. En pasient som har s-natrium på ≥ 150 mmol/l og som er våken, men ikke tørst, har en hypotalamisk skade som affiserer tørstesenteret. Mulige årsaker kan være tumores, granulomatøse sykdommer (sarkoidose) og vaskulær sykdom
- Pasienter som har hatt voldsomme krampeanfall, eller personer som har anstrengt seg ekstremt, kan utvikle hypernatremi pga. osmotisk influks av vann i cellene. S-natrium vil normaliseres spontant 5–15 min. etter opphørt muskelarbeid

Hypervolemisk hypernatremi, assosiert med høyt ekstracellulært volum

Infusjon av hypertont NaCl eller natriumhydrogenkarbonat (NaHCO₃)
Infusjon av isotont NaCl hos pasient med osmotisk diurese
Primær hyperaldosteronisme (hypertensjon, hypokalemi, alkalose)
Cushings syndrom
Saltinntak hos pasienter med nedsatt smakssans (eldre/demente)

Slapphet, tørste, kvalme/oppkast, forvirring, irritabilitet, spastisitet, kramper, hjerneblødning og koma. Akutt stigning (innen 48 timer) i s-natrium > 158 mmol/l gir alvorlige symptomer. Alvorlig hypernatremi er assosiert med høy mortalitet. Økning i s-natrium og s-osmolalitet trekker væske ut av hjernen. Dette fører til redusert hjernevolum, noe som kan forårsake ruptur av cerebrale vener, fokale intracerebrale og subaraknoidale blødninger og muligens irreversible nevrologiske skader.

Anamnese og klinisk undersøkelse med vurdering av pasientens volumstatus.

Har det tilkommet vektendring? Er pasienten hypovolem, normovolem eller hypervolem?
- Funn ved hypovolemi: ortostatisme, takykardi, hypotensjon, tørre slimhinner
- Funn ved hypervolemi: halsvenestuvning, lungestuvning, ascites, periferere ødemer
Er tørsteresponsen normal? Spør om pasienten er tørst
Blodprøver: CRP, levkocytter, Hb, natrium, kalium, kreatinin, karbamid, albumin, glukose, blodgass og osmolalitet
Urinprøver: urinstrimmeltest (glukosuri), osmolalitet og natrium (spotprøve)
- U-natrium < 30 mmol/l indikerer hypovolemi og ekstrarenalt vanntap (GI-traktus, dermalt)
- U-natrium > 30 mmol/l indikerer renalt væsketap (diuretika, osmotisk diurese, inntak av mye salt eller infusjon av saltløsning)
Vurder ADH-nyreaksen og den renale responsen
- Dersom både hypothalamus og nyrefunksjonen er intakt, burde urinosmolalitet ved hypernatremi være > 600 mosmol/kg. I så fall er hypernatremien forårsaket av ekstrarenalt vanntap og/eller for stort saltinntak.
- Dersom u-osmolalitet < s-osmolalitet, taler det for enten sentral (ADH-mangel) eller nefrogen (ADH-resistens) diabetes insipidus (DI). Man kan skille mellom disse ved å gi eksogent ADH (desmopressin). U-osmolalitet vil øke, vanligvis med ≥ 50 % ved sentral DI, men vil ha liten eller ingen effekt ved nefrogen DI. Se Sentral diabetes insipidus.
Osmotisk diurese
- Osmolal ekskresjon = U-osmolalitet x urinvolum. Vanlig osmolar ekskresjon etter vanlig diett er 600–900 mosmol/døgn. Osmolar ekskresjon oppgis i mosmol/døgn, u-osmolalitet i mosmol/kg og urinvolum i antall liter per døgn
- Osmolal ekskresjon > 1000 mosmol/døgn taler for osmotisk diurese

En vanlig feil ved behandling av pasienter med hypernatremi er at de får isoton infusjonsvæske, enten NaCl 9 mg/ml (inneholder 154 mmol natrium per liter) eller Ringer-acetat (inneholder 130 mmol natrium per liter) da man tenker at natriumkonsentrasjonen i disse løsningene er lavere enn pasientens s-natrium. Men det som er avgjørende for hvordan det går med s-natrium, er hvor mye natrium pasienten klarer å skille ut gjennom nyrene ved å måle spot urin-natrium. Dette er som regel lavere enn natriumkonsentrasjonen i NaCl 9 mg/ml eller Ringer-acetat. Derfor vil s-natrium ofte enten ikke falle eller til og med stige ved infusjon av isoton infusjonsvæske. Følgelig er førstevalget hos hypernatremiske pasienter alltid hypoton væske i form av vann (peroralt eller via sonde) og/eller glukose 50 mg/ml. Eneste unntak er dersom pasienten er hemodynamisk ustabil når det bør gis isoton infusjonsvæske sammen med hypoton væske inntil pasienten blir sirkulatorisk stabil. Deretter gis hypoton væske. For å øke plasmavolumet med 1 liter må det gis 2-4 liter isoton væske mot ca. 10 liter hypoton væske. Derfor er hypoton væske alene uegnet hos en hypovolem pasient.

Hypernatremi og hypovolemi

Dersom pasienten er hemodynamisk ustabil, gis NaCl 9 mg/ml og glukose 50 mg/ml inntil pasienten er sirkulatorisk stabil. Deretter vanntilskudd per os eller i sonde og ev. glukose 50 mg/ml i.v.

Hypernatremi og normovolemi

Vanntilskudd peroralt eller i sonde er å foretrekke. Ellers er infusjon av glukose 50 mg/ml godt egnet, spesielt når pasienten ikke kan drikke eller ikke har tarmfunksjon

Hypernatremi og hypervolemi

Som ved normovolemi. Gi slyngediuretika hvis nødvendig for å øke salt- og vannutskillelsen. Husk at slyngediuretika ofte vil føre til større vanntap enn salttap slik at det må gis saltfri væske (vann eller glukose 50 mg/ml) for å erstatte vanntapet.
Dersom pasienten er anurisk eller korreksjon ikke oppnås ved ovenstående, kan dialyse være nødvendig. Dialysat-natrium bør høyst være 15–20 mmol/l lavere enn s-natrium. Konferer med nefrolog.

Korreksjonshastighet

For rask korreksjon kan gi hjerneødem med kramper, alvorlig nevrologisk skade og død
Maksimal hastighet for senkning av s-natrium er ≤ 0,5 mmol/t eller 10 mmol/døgn

Monitorering av s-natrium

Ved alvorlig hypernatremi eller alvorlige symptomer bør s-natrium kontrolleres hver time. Når korreksjonshastigheten er stabil og symptomene er avtagende, kan kontrollintervallet økes til hver 2. time inntil s-natrium < 165 mmol/l. Ved moderat hypernatremi bør s-Na kontrolleres hver 2.–12. time, avhengig av kliniske tegn og korreksjonshastighet.

Hvor mye vann (hypoton væske) skal pasienten ha over et døgn?

Vanndeficit = AKV x ((s-Na/140) – 1)

AKV = Aktuelt kroppsvann. Totalt kroppsvann er vanligvis 60 % av kroppsvekt hos menn og 50 % av kroppsvekt hos kvinner. Ved hypernatremi brukes verdier ca. 10 % lavere (=AKV). Altså beregnes 50 % av kroppsvekt hos menn og 40 % av kroppsvekt hos kvinner. Formelen tar ikke hensyn til stadige tap under behandlingen (diaré, diurese, svette). Formelen estimerer hvor mye positiv vannbalanse er påkrevd for å redusere s-natrium til 140 mmol/l.

Eksempel: Kvinne, 60 kg. S-natrium = 168 mmol/l. Vanndeficit: 0,4 x 60 ((168/140) – 1) = 4,8 liter (fritt vann). 168 mmol/l–140 mmol/l = 28 mmol/l. 28 mmol/l skal korrigeres med 0,5 mmol/t. Korreksjonstiden blir 56 timer (0,5 mmol/t). Infusjonshastigheten blir ca. 85 ml/t av fritt vann (4800 ml / 56 timer).

Det må i tillegg tas hensyn til pågående væsketap.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hypernatremi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 04. mars 2024; sitert 13. mai 2026].

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Hypokalemi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: < 3,0 mmol/l: tretthet, anoreksi, obstipasjon, ileus, hyporefleksi, restless legs. < 2,5 mmol/l: Risiko for hjertearytmi og progredierende ascenderende pareser. EKG-forandringer: ↓ T-bølge-amplitude, inverterte T-bølger, U-bølger, ST-senkning.
Diagnostikk: Anamnese. Vurdere volumstatus og legemidler. Urinprøver: Na, K, kreatinin. Blodprøver: CRP, levkocytter, Hb, trombocytter, Na, K, Mg, Cl, fosfat, kreatinin, karbamid, albumin, glukose, TSH, f-T4 og blodgass.
Behandling: I.v. behandling ved: P-K < 2,5 mmol/l (< 3,0 mmol/l ved høy risiko for arytmi eller < 4,0 mmol/l ved Torsades de pointes) eller ved fallende verdier tross peroralt tilskudd. Dosering: Ved p-K > 2,5 mmol/l: 40–60 mmol KCl i 1 l infusjonsvæske over 4–6 time. Ved p-K ≤ 2,5 mmol/l: 80 mmol KCl i 1 liter Ringer/NaCl 0,9 % over 4–6 timer, gjentas ved behov. Maksimal infusjonshastighet: 20 mmol KCl/time i perifer vene eller 40 mmol KCl/time i sentral vene (EKG-monitorering ved infusjonshastighet > 10 mmol KCl/time).

Hypokalemi defineres som:

Lett: ved kalium 3,0–3,5 mmol/l
Moderat: ved kalium 2,5–2,9 mmol/l
Alvorlig: ved kalium < 2,5 mmol/l

Renale årsaker

Legemidler som fører til økt renal kaliumutskillelse (vanligste årsak til hypokalemi):
- Slynge- og tiaziddiuretika (vanligst)
- Andre legemidler:
  - Mineralkortikoider og glukokortikoider
  - Penicillin og nært beslektede antibiotika i høye parenterale doser, aminoglykosider
  - Visse cytostatika og antimykotika i høye doser kan føre til til magnesiumutskillelse som igjen kan føre til hypokalemi.
Endogen mineralkortikoid eksess:
- Cushings sykdom
- Primær og sekundær hyperaldosteronisme
- ACTH-produserende tumor
- Legemidler som abirateron
Hyperreninisme pga. nyrearteriestenose
Eksogen mineralkortikoid effekt:
- Glukokortikoidterapi for immunsuppresjon
- Overdrevent inntak av lakris
Medfødte tilstander (Bartter syndrom, Gitelman syndrom, Liddle syndrom)
Osmotisk diurese (mannitol og hyperglykemi)
Polyuri (diurese over 5–10 liter/døgn)
Magnesiummangel
Alkalose (i tillegg til forflytning av kalium inn i celler som er hovedmekanismen). Se også Metabolsk alkalose.

Gastrointestinale årsaker

Med volumtap og metabolsk alkalose:
- Oppkast, ventrikkelsonde
- Overforbruk av laksantia
Diaré eller høyt stomifløde, ofte med metabolsk acidose. Se også Metabolsk acidose.

Hypokalemi grunnet forflytning av kalium inn i celler

Alkalose, metabolsk eller respiratorisk (0,1 enhet stigning i pH gir et fall i s-kalium på ca. 0,4 mmol/l)
Insulin- eller glukoseadministrasjon
β-adrenerg stimulering (stress eller administrering av β-agonister)
Reernæringssyndrom
Forgiftning med kalsiumantagonist eller teofyllin.
Betydelig økning i produksjon av blodceller (spesielt ved administrasjon av vitamin B₁₂, folinsyre eller GM-CSF)
Hypotermi

Inadekvat inntak

Hos pasienter som behandles med intravenøs væskebehandling der kaliuminnholdet ikke har vært tilstrekkelig. Alkoholmisbruk. Anorexia nervosa

Andre årsaker

Akutt levkemi (ukjent mekanisme)

Forekomst av symptomer ved hypokalemi er avhengig av hvor hurtig serum-kalium har falt og aktuell serumkonsentrasjon. Symptomer forekommer som regel ved p-kalium < 3,0 mmol/l

3,0–3,5 mmol/l: Ofte uspesifikke eller ingen symptomer. Pasienter med underliggende hjertesykdom og pasienter som behandles med digitalis har økt risiko for arytmi
2,5–2,9 mmol/l: Allmenn svakhet, tretthet, apati, anoreksi, obstipasjon, subileus/ileus, hyporefleksi og restless legs
< 2,5 mmol/l: Risiko for hjertearytmi, rabdomyolyse og progredierende ascenderende pareser
EKG-forandringer: Redusert amplitude av T-bølge, inverterte T-bølger, U-bølger, ST-senkning, supraventrikulær og ventrikulær takyarytmi

Anamnese og klinisk undersøkelse gir diagnosen hos de fleste pasienter. Unntaket kan være ved laksantiamisbruk eller voluntære oppkast (spiseforstyrrelser). Vurder årsak (se over).

Har det tilkommet vektendring? Er pasienten hypovolem, normovolem eller hypervolem?
- Funn ved hypovolemi: Ortostatisme, takykardi, hypotensjon og tørre slimhinner
- Funn ved hypervolemi: Halsvenestuvning, lungestuvning, ascites og perifere ødemer
Bruker pasienten noen legemidler som kan gi hypokalemi?
Blodprøver: CRP, levkocytter, Hb, trombocytter, natrium, kalium, magnesium, fosfat, klorid, kreatinin, karbamid, albumin, glukose, TSH, fritt T₄og arteriell blodgass. Ev. andre prøver avhengig av anamnese og kliniske funn.
Plasma-kalium (blodgass) er den reelle kaliumverdien. Serum-kalium kan være opptil 0,5 mmol/l høyere da det frigjøres litt kalium fra trombocytter ved koagulering. Undersøk om det finnes tidligere serum-kaliumverdier. Disse kan avgjøre om hereditær årsak bør mistenkes.
Urinprøver (spotprøver): Natrium, kalium og kreatinin. Hos en hypokalemisk pasient vil u-kalium > 20 mmol/l og/eller u-kalium/u-kreatinin > 1,5 tale for renalt tap av kalium.

Kaliumtilskudd peroralt (eller per sonde), dvs. kaliumklorid eller kaliumcitrat, er førstevalget og bør gis til alle pasienter med hypokalemi så langt det er mulig. Intravenøst tilskudd gis i tillegg til kaliumtilskudd peroralt (eller per sonde), eller når det ikke er mulig å gi kalium peroralt (eller per sonde).

Indikasjon for intravenøs behandling

P-kalium < 2,5 mmol/l
Fallende verdier tross peroralt tilskudd
P-kalium < 3,0 mmol/l hos en pasient med høy risiko for arytmi (digitalis, hjertesykdom, m.fl.)
P-kalium < 4,0 mmol/l hos en pasient med gjentatte tilfeller av ventrikulær takykardi av Torsades de pointes type
Hvis en pasient med normal nyrefunksjon og normalt s-kalium ikke kan innta noe peroralt, gis ca. 1 mmol/kg/døgn ved normale tap

Anbefalt dosering (infusjon)

P-kalium > 2,5 mmol/l: 40–60 mmol kaliumklorid i 1 liter infusjonsvæske glukose 50 mg/ml, Ringer-acetat eller NaCl 9 mg/ml gitt over 4–6 timer (10 mmol/time).
P-kalium ≤ 2,5 mmol/l: 80 mmol kaliumklorid i 1 liter Ringer-acetat eller NaCl 9 mg/ml gitt over 4–6 timer, gjentas ved behov. Hvis smerte/svie, reduser infusjonshastighet eller kaliumkonsentrasjon.

Maksimal konsentrasjon

Vanligvis 40 mmol kaliumklorid/liter. Opptil 10 mmol/100 ml ved alvorlig hypokalemi (kalium < 2,5 mmol/l)

Maksimal infusjonshastighet

20 mmol kaliumklorid/time i perifer vene. 40 mmol kaliumklorid/time i sentral vene. Obs. Kontinuerlig EKG-monitorering ved infusjonshastighet > 10 mmol kaliumklorid/time

Forsiktighet

Hos pasienter med redusert nyrefunksjon.
Konsentratet (kaliumklorid 1 mmol/l) må ikke injiseres ufortynnet.

Monitorering

Serum-kalium måles hver 2.–4. time inntil p-kalium er i området 3,0–3,6 mmol/l
EKG-monitorering bør utføres:
- ved infusjonshastighet > 10 mmol /time
- ved p-kalium < 2,5 mmol/l
- ved p-kalium < 3,0 mmol/l og hjertesykdom
- ved EKG-forandringer

Andre tiltak

Korriger en ev. hypomagnesemi (Hypomagnesemi) da dette vil kunne føre til refraktær hypokalemi.
Ved samtidig kloridtap og/eller volumtap øker renalt kaliumtap ytterligere. Således bør man ved hypokalemi forårsaket av diuretika, samt ved kloridtap forårsaket av oppkast/ventrikkelsonde med samtidig metabolsk alkalose, gi volumsubstitusjon samt kalium og klorid (NaCl 9 mg/ml tilsatt kaliumklorid eller NaCl 9 mg/ml og kaliumklorid tabletter). NB! Ikke gi kaliumsitrat hvor sitrat omdannes til bikarbonat, da dette hverken vil forbedre den metabolske alkalosen eller hypokloremien. Det bør heller ikke gis Ringer-acetat da acetat omdannes til bikarbonat.
Etter akutt behandling bør 5 dagers behandling med ca. 20 mmol kalium peroralt per døgn overveies for å forsikre at totalmengden kalium gjenopprettes.

Preoperative forhold: Ved elektive operasjoner bør s-kalium ikke være < 3,0 mmol/l.

Forebyggende tiltak

Hos pasienter som behandles med diuretika bør forebygging overveies. Regelmessig kontroll er nødvendig, og hyppigheten er avhengig av alder, underliggende sykdom og samtidig behandling med andre legemidler som ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister, NSAID, osv.
Pasienter med digitalisbehandling, nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, iskemisk hjertesykdom og samtidig diuretikabehandling bør ha forebyggende behandling og regelmessig serum-kaliummonitorering.

Forebyggende behandling kan gis i form av:

Kaliumsparende diuretika (Mineralkortikoidreseptorantagonister (MRA) og andre kalium‑ og magnesiumsparende diuretika)
Kalium peroralt ca. 20 mmol per døgn
Kostråd (eksempler på kaliumrike matvarer: banan, bønner, nøtter, tørket aprikos, rosiner).
Obs. Langsom opptrapping av ernæring etter lange perioder uten mat (risiko for reernæringssyndrom)

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hypokalemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 04. mars 2024; sitert 13. mai 2026].
Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. Hypokalemi. Oslo: Metodebok [faglig oppdatert 24. juni 2025; sitert 13. mai 2026].

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Hyperkalemi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: Muskelsvakhet, bortfall av senereflekser, pareser og paralyser, ev. uro og forvirring. Hjertearytmier.
Diagnostikk: Anamnese. Vurdere legemidler. Urinprøver: K. Blodprøver: levkocytter, trombocytter, Na, K, kreatinin, karbamid, glukose og blodgass, ev. CK.
Behandling: Ved alvorlig hyperkalemi og/eller EKG-forandringer: Kalsiumglukonat 20 ml (4,6 mmol) eller kalsiumklorid 5 ml (5 mmol) i.v. ufortynnet over 5–10 minutter. For øvrig:
- Redistribuere kalium inn i celler: Glukose-insulin-infusjon: 1000 ml glukose 50 mg/ml med 15 E hurtigvirkende insulin, starte med infusjonshastighet på 100–200 ml/time. Ved utilstrekkelig effekt av glukose-insulin-infusjon kan det vurderes å gi 10–20 mg salbutamol i 4 ml NaCl 9 mg/ml på forstøver over 10–15 minutter eller terbutalin infusjon 0,5 mg i 100 ml glukose 50 mg/ml over 30–60 minutter. Kan gjentas etter 6–8 timer. Acidosekorreksjon ved alvorlig acidose (pH < 7,10 eller BE > -10); gi 250 ml natriumhydrogenkarbonat 500 mmol/ml.
- Øke kaliumutskillelsen: Natriumzirkoniumsyklosilikat (Lokelma), 10 g x 3 peroralt. Slyngediuretika ved hypervolemi.
- Redusere kaliuminntak: Seponere ev. kaliumtilskudd og gi kaliumfattig diett.
- Seponere legemidler som kan føre til økt kalium.
- Dialyse ved s-kalium ≥ 7 mmol/l, til tross for ovenstående behandling.

Hyperkalemi defineres som:

Lett: ved kalium 5,1–5,9 mmol/l
Moderat: ved kalium 6,0–6,9 mmol/l
Alvorlig: ved kalium ≥ 7,0 mmol/l

Falskt forhøyet prøve (pseudohyperkalemi):

Venøs stase ved prøvetakingen
Uttalt levkocytose (> 100·10⁹/l) eller trombocytose (> 500·10⁹/l)

Redusert renal ekskresjon av kalium

Redusert nyrefunksjon
Primær binyrebarksvikt og isolert hypoaldosteronisme
Hyporenin hypoaldosteronisme (type IV renal tubulær acidose)
Legemidler: Kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere/angiotensin II-reseptorantagonister, NSAID, trimetoprim, takrolimus, ciklosporin og heparin.
Interstitiell nefritt (f.eks. pyelonefritt eller skadevirkninger fra legemidler som betalaktamantibiotika, sulfapreparater, fenytoin, NSAID eller andre kjemiske substanser)

Redistribusjon av kalium (kaliumskifte fra intracellulær til ekstracellulær væske):

Metabolsk acidose med normalt anion gap (pH-fall med 0,1 enhet gir en stigning i s-kalium på 0,2–1,7 mmol/l)
Insulinmangel, hyperglykemi og hyperosmolalitet
Celleskade: rabdomyolyse, forbrenninger, hemolyse, tumorlysesyndrom, indre blødning, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).
Hyperkalemisk periodisk paralyse (autosomalt dominant tilstand som preges av anfall med muskelsvakhet, sjelden)
Legemidler: digitalisintoksikasjon, adrenerge betareseptorantagonister, suksametonium

Økt inntak av kaliumved samtidig redusert urinproduksjon/renal ekskresjon av kalium

Nevromuskulære symptomer i form av muskelsvakhet, bortfall av senereflekser, pareser og paralyser. Hjertearytmi. Uro og forvirring kan forekomme.

Baseres på anamnesen og klinisk undersøkelse. Det er viktig å avdekke underliggende tilstand og utelukke pseudohyperkalemi.

Pseudohyperkalemi: Dersom pasienten er upåvirket og det ikke foreligger EKG-forandringer, bør man måle plasma-kalium og serum-kalium samtidig. Ved pseudohyperkalemi overstiger serum-kalium plasma-kalium med > 0,5 mmol/l.
Bruker pasienten legemidler som kan føre til hyperkalemi? Har pasienten hatt høyt kaliuminntak?
EKG: Initialt forekommer økt amplitude av T-bølge og S-takk samt reduksjon av R-takkens amplitude. Senere kan breddeøket QRS-kompleks og forlenget PR-intervall utvikles med økt risiko for ventrikkeltakykardi, bradykardi og asystoli. Ved uttalt hyperkalemi kan små EKG-forandringer raskt progrediere til alvorlige arytmier.
Blodprøver: Levkocytter, trombocytter, natrium, kalium, kreatinin, karbamid, glukose og arteriell blodgass. CK ved mistanke om rabdomyolyse. Øvrige prøver avhengig av anamnese og kliniske funn.
Plasma-kalium er den reelle kaliumverdien. Serum-kalium er opptil 0,5 mmol/l høyere da det frigjøres litt kalium fra trombocytter ved koagulering. Samtidig hyponatremi og/eller hypokalsemi kan forsterke den kardiotoksiske effekten av hyperkalemi.
Urinprøver (spotprøve): Kalium. Urin-kalium > 20 mmol/l taler for renal ekskresjon av kalium. Dette er normal respons ved hyperkalemi og indikerer høyt inntak av kalium (peroralt eller intravenøst) og/eller svekket celleopptak av kalium. U-kalium < 20 mmol/l taler for svekket renal kaliumekskresjon.

Ved plasmakonsentrasjoner ≥ 7,0 mmol/l og/eller forekomst av EKG-forandringer og/eller alvorlig muskulær svakhet, bør akutt behandling skje under hjerterytmeovervåking.

Behandlingens mål er å redusere hjertetoksiske effekter av kalium samt å transportere kalium fra det ekstracellulære til det intracellulære rommet. Mer langsiktig strategi er å minske det gastrointestinale opptaket av kalium samt å øke urinutskillelsen av kalium.
Ved insulininfusjon for hyperkalemi eller bikarbonattilførsel ved acidose, kan serumkaliumnivåene endres raskt, spesielt dersom totalmengden kalium i kroppen er normal eller redusert.
Behandlingen er initialt uspesifikk og symptomatisk, men bør etter hvert rette seg mot underliggende årsak.

Kun ved alvorlig hyperkalemi og/eller EKG-forandringer: 1. Antagonisere kaliums påvirkning på hjertet med kalsium.

Kalsiumglukonat (ev. kalsiumklorid) kun ved alvorlig hyperkalemi og/eller EKG-forandringer (forlenget PR-intervall og breddeforøkede QRS-komplekser, ev. ventrikkelflimmer eller annen arytmi). Pasienten må da være under EKG-monitorering. Relativt kontraindisert hos pasienter som bruker digitalispreparater og pasienter med hyperkalsemi. Dosering: Kalsiumglukonat 10 % (ampuller på 10 ml som inneholder 940 mg kalsiumglukonat = 2,25 mmol kalsium eller 0,23 mmol/ml): 20 ml (4,6 mmol) injiseres langsomt i.v. over 5–10 minutter ufortynnet i sentralt venekateter eller stor perifer vene (maks injeksjonshastighet: 4 ml (0,9 mmol)/minutt i.v.). Dette kan gjentas etter 5 minutter dersom det fortsatt foreligger EKG-forandringer. Eventuelt kalsiumklorid: 5 mmol injiseres langsomt i.v. over 5–10 minutter ufortynnet i sentral vene eller stor perifer vene (maks injeksjonshastighet: 1 ml (1 mmol)/minutt. i.v. Dette kan gjentas etter 5 minutter dersom det fortsatt foreligger EKG-forandringer.

Alle andre tilfeller:

Redistribuere kalium inn i celler.
1. Førstevalg: Glukose-insulin-infusjon: 1000 ml glukose 50 mg/ml med 15 E hurtigvirkende insulin. Infusjonshastighet 100–200 ml/time.
2. Adrenerg beta-2-reseptoragonist: Ved kalium ≥ 7,0 mmol/l eller utilstrekkelig effekt av glukose-insulin-infusjon. Dosering: 10–20 mg salbutamol i 4 ml NaCl 9 mg/ml på forstøverapparat i løpet av 10–15 minutter eller terbutalin-infusjon 0,5 mg i 100 ml glukose 50 mg/ml over 30–60 min. Kan gjentas etter 6–8 timer. Obs! Forsiktig hos pasienter med koronar hjertesykdom, pga. arytmifare.
3. Natriumhydrogenkarbonat (500 mmol/l, 4,2 %): ved alvorlig acidose (pH < 7,10 eller BE > –10). Gi 250 ml over 2 timer, deretter kontroll av syre/base-status. Har minimal effekt dersom det ikke foreligger acidose.
Øke kaliumutskillelsen
1. Natriumzirkoniumsyklosilikat (Lokelma). Binder kalium gjennom hele mage-tarmkanalen og reduserer konsentrasjonen av fritt kalium i lumen i mage-tarmkanalen. Dette fører til senket plasmakaliumnivå og økt fekal kaliumekskresjon, og forbedring av hyperkalemi. Dosering: 10 g x 3 daglig peroralt inntil normokalemi (p-kalium < 5,0 mmol/l). Ved kronisk nyresykdom kan en vedlikeholdsdose på 5–10 g x 1 daglig gis for å vedlikeholde normokalemi.
2. Slyngediuretika ved hypervolemi, f.eks. furosemid 30–40 mg i.v.
Redusere kaliuminntak
1. Seponere ev. kaliumholdige intravenøse væsker og kaliumtilskudd.
2. Kaliumfattig diett: Unngå bananer, juice, visse grønnsaker, sjokolade, mineralsalt (Seltin) og kaffe.
Seponere legemidler som kan føre til økt kalium.
1. Se over under Etiologi .
Dialyse
1. Indisert dersom p-kalium ≥ 7 mmol/l, til tross for ovenstående behandling. Kan fjerne 30–50 mmol kalium/time

Monitorering: EKG-monitorering inntil kalium < 6,0 mmol/l. Kalium bør måles 1–2 timer etter igangsatt behandling og deretter avhengig av kaliumverdier og behandlingsrespons.

Preoperative forhold: Ved elektive operasjoner bør p-kalium ikke være ≥ 5,5 mmol/l da det vil være tendens til stigende kalium under operasjonen. Muskelrelaksantium (suksametonium) vil øke p-kalium med 0,5–1,0 mmol/l hos friske personer, og dette er derfor kontraindisert ved hyperkalemi.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hyperkalemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 28. juli 2025; sitert 13. mai 2026].

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Hypomagnesemi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: Kramper, muskelsvakhet, parestesier, nystagmus, depresjon, konfusjon, delirium, koma, ev. hypokalsemi og hypokalemi, arytmier, hypertensjon, koronar vasospasme, kvalme/oppkast.
Diagnostikk: Anamnese. Urinprøver: Mg, kreatinin. Blodprøver: Mg, Na, K, fosfat, fritt Ca, kreatinin, karbamid, glukose, amylase, TSH og f-T4. EKG.
Behandling: Ved kramper/arytmi: 10 mmol MgSO₄ i.v. over 3 min., deretter 60 mmol MgSO₄ i 1 liter glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 mg/ml over 24 timer. Målet er s-Mg > 0,4 mmol/l. Ved s-Mg < 0,5 mmol/l: MgSO₄ 0,5 mmol/kg/døgn (i glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 mg/ml over (12–)24 timer). Ved s-Mg 0,5–0,65 mmol/l: Nycoplus Magnesium (120 mg/5 mmol) 1–2 tabletter x 3.

Hypomagnesemi defineres som:

Lett: ved magnesium 0,66–0,70 mmol/l
Moderat: ved magnesium 0,50–0,65 mmol/l
Alvorlig: ved magnesium < 0,50 mmol/l

Redusert inntak

Feil- eller underernæring over flere uker kan føre til signifikant mangel (alkoholisme, anoreksi eller inadekvat parenteral eller enteral ernæring)
Flere studier har vist at eldre mennesker har relativt lavt inntak av magnesium. Intestinal absorpsjon reduseres med økende alder, og nyreutskillelsen øker.

Redusert intestinal absorpsjon

Ved inflammatorisk tarmsykdom, akutt/kronisk diaré, gastroenteritt, misbruk av laksantia, malabsorpsjon pga. cøliaki, tarmreseksjon eller stråleskade av tarmen. Bruk av protonpumpehemmere.

Intern redistribusjon

Økt influks av magnesium i cellene ved administrering av glukose eller insulin (spesielt ved diabetisk ketoacidose)
Reernæringssyndrom (inntak av karbohydrater som fører til insulinsekresjon og dermed influks av magnesium)
Økt nivå av katekolaminer fører til økt opptak av magnesium i fettceller og kan øke frie fettsyrer som danner komplekser med magnesium (f.eks. ved alkoholabstinens)
Ved akutt pankreatitt kan magnesium danne uløselige komplekser i områder med fettnekrose (hos 30 % av pasienter i løpet av den første uken)

Økt renalt tap

Diuretika, hyperkalsemi, alkoholisme (alkoholindusert tubulær dysfunksjon øker magnesiumutskillelse i nyrer), diabetes mellitus (økt magnesiumutskillelse i urin ved hyperglykemi), hyperaldosteronisme (økt ekstracellulærvolum hemmer natriumreabsorpsjon med ledsagende passiv transport av magnesium i nyrene), hypoparatyreoidisme, hypertyreose, interstitiell nefritt, akutt tubulær nekrose, tubulær skade som følge av legemidler (aminoglykosider, amfotericin B, cisplatin, ciklosporin og takrolimus)

Neuromuskulære symptomer/tegn: tetani, generaliserte kramper, muskelsvakhet, parestesier, positiv Chvosteks og Trousseaus tegn (se Diagnostikk under Hypokalsemi), ataksi og nystagmus
Nevropsykiatriske symptomer/tegn: apati, depresjon, agitasjon, konfusjon, delirium og koma
Metabolske forandringer: Kan føre til refraktær hypokalsemi (ofte ved s-magnesium < 0,5 mmol/l) og hypokalemi
Kardiale manifestasjoner: digitalismediert arytmi, supraventrikulære og ventrikulære arytmier, hypertensjon, koronar vasospasme og plutselig død. Uspesifikke EKG-forandringer: breddeøkt QRS-kompleks og høye T-bølgerved moderat hypomagnesemi. Forlenget PQ-tid og QT-tid, ST-depresjon og U-bølger ved alvorlig hypomagnesemi
Gastrointestinale symptomer/tegn: kvalme/oppkast

Hypomagnesemi bør mistenkes spesielt ved kronisk diaré, refraktær hypokalsemi eller hypokalemi, alkoholisme, malnutrisjon, diuretikabruk og ventrikulære arytmier, spesielt i forbindelse med koronariskemi. I de fleste tilfellene avdekkes årsaken gjennom anamnesen. Generelt er serum magnesium et dårlig mål på magnesiummangel da den kan være normal til tross for magnesiummangel. Derfor bør en ha lav terskel for behandling ved klinisk mistanke.

Blodprøver: Magnesium, natrium, kalium, fosfat, fritt kalsium, kreatinin, karbamid, glukose, amylase, TSH og fritt T₄
EKG
FEMg: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av magnesium ved å regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert magnesium (FEMg):

FEMg%=(u-Mg×s-kreatinin×0,1)/((0,7×s-Mg)×u-kreatinin)

Alle verdiene skal være i mmol/l bortsett fra s-kreatinin som skal angis i μmol/l. Urinprøvene er spoturin.

Tolkning: FEMg > 2 % hos en pasient med hypomagnesemi og normal nyrefunksjon indikerer renalt tap.

Ved alvorlige kramper eller arytmi, spesielt ved torsades de pointes

10 mmol magnesiumsulfat (1 mmol/ml) injiseres (ufortynnet) intravenøst over 3 minutter, gjentas ev. etter 5–10 min. Deretter 60 mmol magnesiumsulfat tilsatt i 1 liter glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 mg/ml over 24 timer som infusjon. Se Elektrolyttkonsentrater. Målet er å oppnå serum-magnesium > 0,4 mmol/l.

Ved s-magnesium < 0,5 mmol/l (eller symptomer)

Serum-magnesium regulerer magnesium-reabsorpsjonen i nyrene, slik at en rask stigning i s-magnesium som ved rask infusjon av magnesium, vil føre til redusert reabsorpsjon i nyrene og dermed ekskresjon av magnesium. Opptil 50 % av det infunderte magnesium vil bli skilt ut i urinen. Derfor gjelder anbefalingen om å gi magnesium-infusjon langsomt, om mulig (12–24 timer). Hos pasienter som skal være på sykehuset under et døgn (polikliniske, dagpasienter) kan magnesiumsulfat gis over 6 timer, mens hos pasienter som skal være på sykehuset over et døgn (inneliggende) bør dette gis over 12–24 timer.
Dosering: Magnesiumsulfat 0,5 mmol/kg/døgn. Settes til ½–1 liter glukose 50 mg/ml fortrinnsvis, eller NaCl 9 mg/ml. Gis over (12–)24 timer
Maksimalkonsentrasjon (ved infusjon): Vanligvis 0,4 mmol magnesiumsulfat/ml (= 400 mmol/l). Opptil 0,8 mmol magnesiumsulfat/ml (= 800 mmol/l) kan gis via sentral vene
Maksimal infusjonshastighet: 8 mmol magnesiumsulfat/time
Forsiktighet: Hos pasienter med redusert nyrefunksjon anbefales reduksjon til halv dose og redusert infusjonshastighet. Serumverdier over 2,5 mmol/l bør unngås.
Monitorering: S-magnesium og s-kreatinin måles før start av og etter endt infusjon
Magnesiumsulfat bør fortrinnsvis tilsettes karbohydratoppløsninger (som f.eks. glukose 50 mg/ml) fordi disse fremmer opptak av intracellulære ioner. Magnesiumsulfat er uforlikelig med kalsiumsalter, fosfater, karbonat, hydrogenkarbonat og alkaliske hydroksider fordi det dannes utfellinger. Magnesiumsulfat bør derfor ikke tilsettes Ringer-acetat. Hvis det er behov for diuretika, kan man velge spironolakton som nedsetter magnesiumutskillelsen.

Ved s-magnesium 0,5–0,65 mmol/l

Peroralt magnesiumtilskudd (ev. i sonde). Nycoplus Magnesium (120 mg/5 mmol) 1–2 tabletter x 3. Ev. Nycoplus Magnesium (350 mg/14,6 mmol) 1 tablett x 2–3 eller Gevita Magnesium (350 mg/14,6 mmol) 1 tablett x 2–3, eller Floradix Magnesium mikstur (20 ml = 250 mg/10,4 mmol) 20 ml x 1-3. Alle tablettene kan knuses. Preparatene er reseptfrie.
Peroral administrasjon kan gi dårlig opptak. Bivirkninger som diaré, kvalme og gastrointestinale smerter forekommer. Dersom et preparat er ineffektivt eller tolereres dårlig, bør et annet forsøkes. Organiske magnesiumsalter som magnesiumsitrat kan ha bedre effekt og mindre bivirkninger. Døgndosen kan med fordel deles opp i flere doser pga. mulig bedre absorpsjon og mindre bivirkninger. Men dette kan føre til en dårligere etterlevelse. Se også Farmakokinetikk under Magnesium.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hypomagnesemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 04. mars 2024; sitert 13. mai 2026].
Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. Hypomagnesemi. Oslo: Metodebok [faglig oppdatert 20. april 2026; sitert 13. mai 2026].

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Hypermagnesemi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: Kvalme/oppkast, tretthet, reduserte senereflekser, somnolens, hypokalsemi, hypotensjon, bradykardi, EKG-forandringer. Ved alvorlig hypermagnesemi (> 5 mmol/l): Paralyse, respirasjonsstans, total AV-blokk og hjertestans.
Diagnostikk: Anamnese. Blodprøver: Mg, Na, K, fosfat, fritt Ca, kreatinin, karbamid, glukose, blodgass, TSH og f-T4. CK ved mistanke om rabdomyolyse. PTH ved mistanke om hyperparatyreoidisme.
Behandling: Kalsiumglukonat, 20 ml (4,6 mmol) ev. kalsiumklorid 5 ml (5 mmol) intravenøst ved livstruende symptomer. Væsketilførsel: NaCl 9 mg/ml. Initialt 1000 ml/time. Viktig at diuresen kommer i gang. Slyngediuretika ved hypervolemi. Dialyse er indisert ved alvorlige/livstruende symptomer og/eller alvorlig nyresvikt.

Hypermagnesemi defineres som:

Lett: ved magnesium 0,95–2,0 mmol/l
Moderat: ved magnesium 2,1–5,0 mmol/l
Alvorlig: ved magnesium > 5,0 mmol/l

De vanligste årsaker er redusert nyrefunksjon (ofte ved eGFR < 30 ml/min) og/eller stor tilførsel av magnesium enten intravenøst, peroralt (tilskudd, antacida eller laksantia som inneholder magnesium). Mindre vanlige årsaker er redusert gastrointestinal motilitet, binyrebarkinsuffisiens, tumorlysesyndrom, rabdomyolyse, hypotyreoidisme, hyperparatyreodisme, litiumbehandling, melk-alkali-syndrom.

Ved s-magnesium 2–3 mmol/l: kvalme, oppkast, flushing, tretthet og reduserte senereflekser.
Ved s-magnesium 3–5 mmol/l: somnolens, hypokalsemi Hypokalsemi (magnesium hemmer frigjøring av PTH), arefleksi, hypotensjon, bradykardi, EKG-forandringer i form av forlenget PQ-tid, breddeøket QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Ved s-magnesium > 5 mmol/l: paralyse, respirasjonsstans, total AV-blokk og hjertestans.

Blodprøver: magnesium, natrium, kalium, fosfat, kreatinin, karbamid, TSH, fritt T₄ og arteriell blodgass. CK ved mistanke om rabdomyolyse. PTH ved mistanke om hyperparatyreoidisme
EKG

Avhengig av alvorlighetsgrad og tilstedeværelse av symptomer. Ved lett hypermagnesemi stoppes ev. magnesiumtilførsel og s-magnesium kontrolleres. Ved moderat/alvorlig hypermagnesemi:

Kalsiumglukonat (ev. kalsiumklorid) ved livstruende symptomer: Antagoniserer nevromuskulære og kardiovaskulære effekter av magnesium. Relativt kontraindisert hos digitaliserte pasienter og pasienter med hyperkalsemi.
Dosering:
- Kalsiumglukonat 10% (ampuller på 10 ml som inneholder 940 mg kalsiumglukonat = 2,25 mmol kalsium eller 0,23 mmol/ml): 20 ml (4,6 mmol) injiseres langsomt i.v. over 5–10 minutter ufortynnet i sentralt venekateter eller stor perifer vene (maks injeksjonshastighet: 4 ml (0,9 mmol)/minutt i.v.). Dette kan gjentas etter 5 minutter.
- Eventuelt kalsiumklorid: 5 mmol injiseres langsomt i.v. over 5–10 minutter ufortynnet i sentral vene eller stor perifer vene (maks injeksjonshastighet: 1 ml (1 mmol)/minutt. i.v. Dette kan gjentas etter 5 minutter.Se: Elektrolyttkonsentrater
Væsketilførsel: NaCl 9 mg/ml. Initialt 1000 ml/time. Se ElektrolyttløsningerViktig at diuresen kommer i gang. Administrer ev. slyngediuretika Slyngediuretika ved hypervolemi.
Dialyse: Indisert ved alvorlige/livstruende symptomer og/eller alvorlig nyresvikt.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hypermagnesemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 04. mars 2024; sitert 13. mai 2026].

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Hypofosfatemi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: De vanligste symptomene ved alvorlig hypofosfatemi (< 0,30 mmol/l) er muskelsvakhet, skjelettsmerter, rabdomyolyse og endret mental status.
Diagnostikk: Anamnese og ernæringsstatus. Urinprøver: fosfat, kreatinin. Blodprøver: CRP, levkocytter, Hb, trc, Na, K, Mg, fosfat, kreatinin, karbamid, glukose, PTH, CK og blodgass, ev. vitamin D. EKG
Behandling: Ved s-fosfat < 0,30 mmol/l: Monokaliumfosfat 1 mmol/ml: 0,3 mmol/kg over 6 timer i ½–1 liter infusjonsvæske. Når s-fosfat > 0,5 mmol/l, bør pasienten få peroralt fosfattilskudd (Phosphate-Sandoz tabletter).

Hypofosfatemi defineres som:

Lett: ved fosfat 0,65–0,75 (0,85 kvinner) mmol/l
Moderat: ved fosfat 0,30–0,64 mmol/l
Alvorlig: ved fosfat < 0,30 mmol/l

Redistribusjon av fosfat fra det ekstracellulære til det intracellulære rom

Respiratorisk alkalose (aktivering av fosfofruktokinase som stimulerer intracellulær glykolyse), den vanligste årsaken hos hospitaliserte pasienter
Administrering av insulin eller glukose, eller inntak av karbohydrater (via insulinsekresjon), spesielt ved reernæringssyndrom (sees ofte hos alkoholikere, under-/feilernærte og pasienter med anorexia nervosa/bulimi, se også Reernæringssyndrom).
«Hungry bone»-syndrom (hypokalsemi og hypofosfatemi)
Legemidler: Katekolaminer, betareseptoragonister og kortikosteroider.

Redusert intestinal absorpsjon/økt tap

Inadekvat inntak. (Sjelden eneste årsak. Kan forekomme hos alkoholikere og ved anorexia nervosa/bulimi)
Antacida som inneholder aluminium eller magnesium. Det dannes uløselige salter i GI-traktus.
Oppkast, steatoré og kronisk diaré
Vitamin D-mangel eller vitamin D-resistent rakitt (sjelden)

Økt renal utskillelse

Hyperparatyreoidisme. Vanlig etter nyretransplantasjon (mest sannsynlig pga. tertiær hyperparatyreoidisme)
Vitamin D-mangel eller vitamin D-resistent rakitt (via hyperparatyreodisme).
Osmotisk diurese (oftest ved glukosuri).
Akutt volumekspansjon ved tilførsel av store mengder væske (reduksjon i natriumreabsorpsjon i proksimale tubuli i nyrene).
Legemidler: Acetazolamid, oktreotid, slyngediuretika, tiazider, intravenøst jern, kortikoisteroider, bisfosfonater. En rekke cytostatika, proteinkinasehemmere og biologiske agens (bl.a. cisplatin, bevacizumab, irinotekan, everolimus, imatinib, sorafenib og ifosfamid)
Alkoholmisbruk
Sjeldne syndromer (først og fremst ulike former for hypofosfatemisk rakitt).

S-fosfat > 0,64 mmol/l er oftest asymptomatisk. Alvorlige symptomer sees ofte ved s-fosfat < 0,30 mmol/l. Symptomer er avhengig av årsak, alvorlighetsgrad og varighet. De vanligste symptomene ved alvorlig hypofosfatemi er muskelsvakhet, skjelettsmerter, rabdomyolyse og endret mental status.

Mineralmetabolisme: Langvarig hypofosfatemi fører til redusert reabsorpsjon av kalsium og magnesium i distale tubuli, rakitt og osteomalasi.
Sentral nervesystemet: Ved alvorlig hypofosfatemi: irritabilitet, parestesier, konfusjon, kramper, delirium og koma.
Hjerte- og lungesystemet: Ved alvorlig hypofosfatemi: hjertesvikt, respirasjonssvikt (pga. ATP-mangel som fører til svekket kontraktilitet). Økt risiko for ventrikulær arytmi.
Skjelett- og glatt muskulatur (vanligste kliniske manifestasjon): Proksimal myopati, dysfagi, ileus, kvalme og oppkast, rabdomyolyse (spesielt hos alkoholikere og pasienter som får total parenteral ernæring uten adekvat fosfattilskudd).
Hematologisk dysfunksjon: Erytrocytter (ved s-fosfat < 0,16 mmol/l): redusert 2,3 DPG som fører til vevshypoksi og redusert ATP som fører til rigiditet i cellemembranen og dermed risiko for hemolyse. Levkocytter: redusert fagocytose og granulocytt kjemotakse. Trombocytter: defekt koagulasjon og trombocytopeni.

Hos pasienter med under-/feilernæring, alkoholikere, spiseforstyrrelse og de som reernæres, bør det tas kontroll s-fosfat ved innkomst og deretter daglig den første uken, for ikke å overse alvorlig hypofosfatemi
Blodprøver: CRP, levkocytter, Hb, trombocytter, natrium, kalium, magnesium, fosfat, kreatinin, karbamid, glukose, PTH og CK. Vitamin D-status (kalsidiol; 25-OH-vitamin D) ved mistanke om vitamin D-mangel. Kalsitriol (1,25-(OH)₂-vitamin D) måles dersom PTH og 25-OH-vitamin D ikke kan forklare fosfatforstyrrelsen.
Arteriell blodgass
EKG (spesielt hos pasienter med alvorlig hypofosfatemi)
FEPO: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av fosfat ved å regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat (FEPO₄):

FEPO₄%=(u - PO₄ × s - kreatinin × 0,1)/(s - PO₄ × u - kreatinin)

Alle verdiene skal være i mmol/l bortsett fra s-kreatinin som skal angis i μmol/l. Urinprøvene er spoturin.

Tolkning: FEPO₄ > 5 % hos en pasient med hypofosfatemi indikerer renalt tap.

Avhengig av årsak, alvorlighetsgrad og varighet.

Alvorlig (s-fosfat < 0,30 mmol/l)/symptomatisk hypofosfatemi

Monokaliumfosfat 1 mmol/ml. Dosering: 0,3 mmol/kg over 6 timer. Gjentas ved behov. Tilsettes ½–1 liter infusjonsvæske, fortrinnsvis karbohydratløsning (f.eks. glukose 50 mg/ml) alternativt NaCl 9 mg/ml). Se Elektrolyttkonsentrater
Når s-fosfat er over 0,5 mmol/l, bør pasienten få peroralt fosfattilskudd ev. per sonde
Maksimal konsentrasjon: 40 mmol/l (pga. kaliuminnholdet i monokaliumfosfat)
Maksimal infusjonshastighet: 20 mmol/time (pga. kaliuminnholdet). Obs! kontinuerlig EKG-monitorering ved infusjonshastigheter over 10 mmol/time (pga. kaliuminnholdet).
Forsiktighet: Hos pasienter med redusert nyrefunksjon (ved eGFR 30–60) halveres de angitte doseringer, monitorering av s-fosfat for videre dosering. Monokaliumfosfat må ikke kombineres med kalsium eller magnesium (utfelling). Må ikke injiseres ufortynnet.
Monitorering: Måle s-fosfat, fritt kalsium, s-kalium og s-kreatinin før start av infusjon og etter endt infusjon.
Alternativ til monokaliumfosfat: Natriumglycerolfosfat (1 mmol inneholder 1 mmol fosfat og 2 mmol natrium). Dosering: Må fortynnes før bruk enten i glukose 50 mg/ml eller NaCl 9 mg/ml. Maksimal konsentrasjon i perifer vene: 0,1 mmol/fosfat/ml (=100 mmol fosfat/L). Maksimal konsentrasjon i sentral vene: 0,4 mmol/fosfat/ml (=400 mmol fosfat/L). Maks infusjonshastighet: Skal administreres på infusjonspumpe over minst 4 timer, maks. 10 mmol fosfat/time.

Moderat (0,30 – 0,64 mmol/l) eller asymptomatisk hypofosfatemi

Peroral dosering foretrekkes (se under). Ved behov for intravenøs behandling: Monokaliumfosfat i.v. 0,1–0,3 mmol/kg i løpet av 6 timer.
Phosphate-Sandoz brusetabletter (Søknad Direktoratet for medisinske produkter via apotek, se Forskrivning av legemidler på godkjenningsfritak): 1 brusetablett (500 mg) inneholder: 16,1 mmol fosfat, 3,1 mmol kalium og 20,4 mmol natrium. Anbefalt dosering: 1 tablett x 3 per døgn. Maksdose: 6 tabletter per døgn. Tabletten løses i ½ glass vann og drikkes, ev. tilsettes i sonde. Bivirkninger: abdominale smerter, kvalme, oppkast og diaré. Forsiktig ved redusert nyrefunksjon.
Fosfatmikstur (natriumfosfat, apotekpreparat; 1 mmol/ml): peroralt eller per sonde: 5–10 ml x 3, maks døgndose 100 mmol (ml). Høy dose peroralt fosfat gir diaré.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hypofosfatemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 04. mars 2024; sitert 13. mai 2026].
Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. Hypofosfatemi. Oslo: Metodebok [faglig oppdatert 28. februar 2026; sitert 13. mai 2026].

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Hyperfosfatemi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: Symptomer forekommer sekundært til hypokalsemi.
Diagnostikk: Anamnese. Urinprøver: fosfat, kreatinin. Blodprøver: Levkocytter, Hb, trc, Na, K, Mg, fosfat, kreatinin, karbamid, glukose, PTH, CK og blodgass (med fritt Ca), ev. vitamin D. Ev. EKG.
Behandling: Behandle hypokalsemi. Øke renal utskillelse: Væskebehandling, ev. slyngediuretika. Perorale fosfatbindere: Ved samtidig hypokalsemi: Kalsiumkarbonat 4–6 tabletter daglig. Ved samtidig normokalsemi eller hyperkalsemi: Sevelamer eller lantankarbonat

Hyperfosfatemi defineres som:

Lett: ved fosfat 1,66–1,74 mmol/l (menn 18–49 år), 1,36–1,74 mmol/l (menn > 49 år), 1,51–1,74 mmol/l (kvinner)
Moderat: ved fosfat 1,75–2,0 mmol/l
Alvorlig: ved fosfat > 2,0 mmol/l

Redusert renal utskillelse

Nyresvikt, akutt eller kronisk (vanligste årsak til hyperfosfatemi)
Hypoparatyreoidisme
Pseudohypoparatyreoidisme (renal resistens for PTH)
Alvorlig hypomagnesemi
Akromegali (økt renal reabsorpsjon)
Familiær hyperfosfatemisk tumoral kalsinose (sjelden, autosomalt recessiv tilstand med økt renal reabsorbsjon, ofte assosiert med økt serum-kalsitriol)

Redistribusjon av fosfat fra det intracellulære til det ekstracelluære rom

Rabdomyolyse
Tumorlysesyndrom
Akutt hemolyse
Akutt metabolsk eller respiratorisk acidose

Økt inntak

Fosfatholdige laksantia (natriumfosfatsalter (Phosphoral, Fleet Phospho-soda)), spesielt hos pasienter med redusert nyrefunksjon
Parenteral administrasjon av fosfat
Melk-alkali-syndrom
Vitamin D-intoksikasjon

Pseudohyperfosfatemi

Blodprøver tatt med rør som inneholder heparin eller plasminogenaktivator (alteplase)
Hyperglobulinemi (vanligst), hyperlipidemi, hemolysert prøve eller hyperbilirubinemi

De fleste pasienter med hyperfosfatemi er asymptomatiske. Symptomer forekommer sekundært til hypokalsemi: Periorale parestesier, muskelkramper og tetani. Andre symptomer og tegn kan være skjelettsmerter, kløe og utslett. Pasienter kan ha uremiske symptomer som tretthet, dyspné, anoreksi, kvalme, oppkast og søvnforstyrrelser. Psykiatriske manifestasjoner som emosjonell ustabilitet, angst, depresjon, konfusjon og hallusinasjoner kan forekomme. EKG-forandringer med QT-forlengelse.

Det er viktig å finne årsaken til hyperfosfatemi. Da redusert nyrefunksjon er vanligste årsak, bør dette alltid undersøkes. Risikoen for hyperfosfatemi øker ved eGFR < 60 ml/min og vil avhenge av flere faktorer. Nylig operasjon eller strålebehandling mot nakken (hypoparatyreoidisme)? Inntak av store mengder vitamin D eller melk?

Blodprøver: Levkocytter, Hb, natrium, kalium, magnesium, fosfat, fritt kalsium, kreatinin, karbamid, PTH, CK og arteriell blodgass. Eventuelt vitamin D-status (kalsidiol 25-OH-vitamin D). Kalsitriol (1,25-(OH)₂-vitamin D) måles dersom PTH og 25-OH-vitamin D ikke kan forklare fosfatforstyrrelsen.
FEPO: Dersom årsaken til hyperfosfatemien ikke er klar, bør man regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat (FEPO₄).

FEPO₄%=(u - PO₄× s - kreatinin × 0,1)/(s - PO₄ × u - kreatinin)

Alle verdiene skal være i mmol/l bortsett fra s-kreatinin som skal angis i μmol/l. Urinprøvene er spoturin.

Tolkning: Hos en pasient med hyperfosfatemi, bør FEPO₄ være > 15 %, noe som er normal nyrerespons. Da vil en FEPO₄ > 15 % tale for massivt inntak av laksantia eller cellelyse (frigjøring av intracellulært fosfat). Dersom FEPO₄er under 15 %, taler dette for svekket renal ekskresjon pga. nyresvikt eller hypoparatyreoidisme.

Hovedstrategier

Utrede årsak til hyperfosfatemi
Begrense inntak av fosfat
Øke renal utskillelse

Akutt hyperfosfatemi med symptomatisk hypokalsemi

Behandle hypokalsemi, se Hypokalsemi. Ved hyperfosfatemi kan kalsiumtilførsel gi økt utfelling.
Øke renal utskillelse: Væskebehandling med Ringer-acetat eller NaCl 9 mg/ml. Slyngediuretika ved hypervolemi.
Perorale fosfatbindere: Doseringen er individuell. Oftest oppstart med lav dose og doseøkning inntil effekt. Ev. legemiddelbytte dersom pasienten ikke tolererer legemidlet
Pasienter med hypokalsemi (etter aktuelt fritt kalsium): Kalsiumholdig fosfatbinder: Kalsiumkarbonat (Titralac tabl. 350 mg). Anbefalt dosering: 4–6 tabletter daglig, maks 10 tabletter daglig ved nyreskade/nyresvikt (dette pga. kalsiuminnholdet, 1 g kalsiumkarbonat = 400 mg kalsium. Det bør ikke gis mer enn 1500 mg kalsium ved nyreskade/nyresvikt). Tablettene bør tygges til hvert maltid.
Pasienter med normokalsemi eller hyperkalsemi (etter kalsium): Sevelamerkarbonat (Renvela). Anbefalt dosering: Ved s-fosfat 1,78–2,42 mmol/l: 1 tablett (800 mg) 3 ganger daglig eller 1 pose (2,4 g) fordelt på 3 doser per dag. Ved s-fosfat > 2,42 mmol/l: 2 tabletter 3 ganger daglig eller 2 poser fordelt på 3 doser per dag. Administreres til måltid. Alternativ: Lantankarbonat. For dosering se legemiddelomtale.
Begrense inntak av fosfat: Stoppe ev. administrasjon av fosfat. Inntak av melk og melkeprodukter, kjøtt, nøtter, cola, vegetabilske produkter og andre proteinrike matvarer bør begrenses. Pasienten bør henvises til ernæringsfysiolog.
Dialyse: Ved alvorlige, refraktære tilfeller og alvorlig nyresvikt.

Kronisk hyperfosfatemi: Se punkt 3–5 ovenfor. Fosfatbindere er anbefalt ved vedvarende eller progressiv forverring av fosfatnivåer.

Fritt kalsium og serum-fosfat bør måles minst 2 ganger per døgn inntil stabile verdier, deretter individuelt.
Behandlingsmål er s-fosfat i referanseområdet.
Kombinasjon av høyt serum-fosfat og normalt/høyt serum-kalsium øker faren for metastatisk kalsifisering. Som en tommelfingerregel er faren betydelig økt når kalsium-fosfatproduktet (totalkalsium x fosfat) > 6. Klinisk ser en dette som kalsifiserte hevelser i muskulatur og bindevev, gjerne lokalisert rundt ledd. Metastatiske kalsifiseringer regredierer ikke før nyrefunksjonen normaliseres etter nyretransplantasjon.
En bør være forsiktig med å initiere behandling med vitamin D før fosfatverdiene er under kontroll. I motsatt fall risikeres økt kalsium-fosfatprodukt og metastaserende kalsifisering.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hyperfosfatemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 02. januar 2025; sitert 13. mai 2026].

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Hypokalsemi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: Nevromuskulære (parestesier, muskelkramper m.m.), nevrologiske (epileptiforme kramper m.m.), GI-traktus (biliær- og tarmkolikk), kardiovaskulære (EKG-forandringer med QTc-forlengelse m.m.), dermatologiske (tørr hud, kløe m.m.).
Diagnostikk: Anamnese. Urinprøver: kalsium, kreatinin. Blodprøver: CRP, levkocytter, Hb, Na, K, Mg, fosfat, kreatinin, karbamid, leverstatus og PTH. Blodgass (med fritt Ca). Ev. vitamin D og EKG. Ved fravær av nyresvikt, akutt pankreatitt eller tumorlysesyndrom er den mest sannsynlige diagnosen en tilstand som reduserer PTH eller vitamin D-mangel.
Behandling: Symptomatisk hypokalsemi: 20 ml (4,6 mmol) kalsiumglukonat 10 % ev. 5 ml (5 mmol) kalsiumklorid (CaCl₂) i.v. ufortynnet. Kan gjentas etter 5 minutter. Etterfølges av kontinuerlig infusjon. Ved hypoparatyreoidisme: Kalsitriol eller alfakalsidol. Ved vitamin D-mangel: kalsidiol (vitamin D₂ eller D₃). Ev. tiaziddiuretikum ved forhøyet kalsiumutskillelse. Behandle ev. hypomagnesemi. Asymptomatisk hypokalsemi: Calcium-Sandoz 500–1500 mg per dag.

Hypokalsemi defineres som:

Lett: ved fritt kalsium 1,00–1,13 mmol/l
Moderat: ved fritt kalsium 0,80–0,99 mmol/l
Alvorlig: ved fritt kalsium < 0,80 mmol/l

Tap av kalsium fra sirkulasjonen

Ekstravaskulær kompleksdannelse:
- Hyperfosfatemi (nyresvikt, rabdomyolyse og tumorlysesyndrom), akutt pankreatitt, osteoblastiske metastaser (spesielt cancer mammae eller prostatae), «hungry bone»-syndrom etter paratyreoidektomi
Intravaskulær kompleksdannelse:
- Sitrat (erytrocyttkonsentrat, plasma), laktat, akutt respiratorisk alkalose

Redusert tilførsel av kalsium til sirkulasjonen

Hypoparatyreoidisme (vanligste årsak er kirurgi):
- Etter paratyreoidektomi, tyreoidektomi, radikal halskirurgi eller strålebehandling på halsen
- Autoimmun (autoimmun polyendokrin svikt type I, antistoffer mot kalsium-sensing reseptor)
- Infiltrasjon eller avleiringssykdommer i parathyreoideakjertler (hemokromatose, Wilsons sykdom, granulomer, metastaser)
- Genetiske/medfødte tilstander (sjeldne)
Vitamin D-mangel
Malabsorpsjon
Hypomagnesemi (s-magnesium < 0,4 mmol/l) forverrer og forlenger hypokalsemi da det hemmer mulig kompensatorisk PTH-sekresjon fra glandula parathyreoidea eller fører til PTH-resistens. Alvorlig hypermagnesemi (s-magnesium > 2,5 mmol/l) kan hemme PTH-sekresjon (svært sjelden).
Sepsis, alvorlig akutt sykdom eller alvorlig brannskade. Hiv.
Legemidler: bisfosfonater, denosumab, slyngediuretika, cinacalcet, fenytoin, fluor-intoksikasjon (sjelden)
Inadekvat inntak av kalsium, vitamin D-mangel (< 50 nmol/L) og hypomagnesemi øker risikoen for hypokalsemi ved bruk av bisfosfonater og denosumab. Dette er spesielt viktig ved bruk av denosumab hos pasienter med kronisk nyresykdom med eGFR < 30 ml/min.

Hos barn er neonatal hypokalsemi (innen 48–72 timer etter fødsel), spesielt hos for tidlig fødte barn, og vitamin D-relatert rakitt de vanligste årsakene.

Graden av symptomer avhenger av alvorlighetsgrad, hvor fort hypokalsemi har utviklet seg og varighet av tilstanden. De fleste pasientene får symptomer når fritt kalsium er < 0,8 mmol/l, men lett hypokalsemi kan gi alvorlige symptomer ved raskt fall i fritt kalsium.

Differensialdiagnoser: Hyperventilasjonssyndrom med parestesier og muskelkramper.

Nevromuskulære: periorale parestesier og parestesi i fingre og tær. Muskelkramper, spesielt i rygg og underekstremiteter, som kan utvikles til karpopedalspasme stigende til tetani. Bronkospasme. Dysfagi. Stemmeendring pga. laryngospasme.
Nevrologiske: epileptiforme kramper. Emosjonell ustabilitet, angst, depresjon, konfusjon og hallusinasjoner kan forekomme. Forkalkning i basalganglier som kan føre til parkinsonisme og demens ved langvarig hypokalsemi. Papilleødem.
GI-traktus: biliær- og tarmkolikk.
Kardiovaskulære: bradykardi, takykardi, hypotensjon, angina pectoris, hjertesvikt, synkope. EKG-forandringer med QTc-forlengelse.
Dermatologiske (ved kronisk hypokalsemi): tørr hud, kronisk kløe, psoriasis, skjøre negler, tynt hår og katarakt.

Har pasienten hatt kirurgi eller stråling i halsregionen? Pankreatitt, alkoholisme, under-/feilernæring? Vitamin D-mangel? Akutt respiratorisk alkalose? Blodoverføring med flere enheter?

Blodprøver: CRP, levkocytter, Hb, natrium, kalium, magnesium, fosfat, alkalisk fosfatase, kreatinin, karbamid, leverstatus og PTH. Arteriell blodgass med fritt kalsium. (Ved akutt respiratorisk alkalose faller fritt kalsium med ca. 0,04 mmol/l for hver stigning i pH med 0,1 enhet). 25-OH-vitamin D ved mistanke om vitamin D-mangel. 1,25-(OH)₂-vitamin D måles dersom PTH og 25-OH-vitamin D ikke kan forklare kalsiumforstyrrelsen. Det er ikke anbefalt å albuminkorrigere kalsium da denne ikke gir noe bedre mål på kalsiumnivået enn p-kalsium (total kalsium). Fritt kalsium bør brukes diagnostisk. P-kalsium overestimerer kalsiumnivået i forhold til fritt kalsium som er det beste målet på kalsium.
Urin-kalsium / urin-kreatinin ratio. Urinprøvene er spoturin. Alle verdiene er i mmol/l. Tolkning: Ratio < 0,04 mmol/mmol indikerer ubehandlet hypoparatyreoidisme, vitamin D-mangel, lavt kalsiuminntak. Ratio > 0,5 mmol/mmol indikerer hyperkalsuri (nefrogent tap av kalsium) som ved bruk av slyngediuretika. Se Tolkning av blodprøver ved hypokalsemi (aktuelt fritt kalsium).

Kliniske tester:

Positiv Chvosteks tegn: Lett banking mot nervus facialis like foran øret vil kunne utløse ipsilateral kontraksjon av ansiktsmuskulatur.
Positiv Trousseaus tegn: Oppumping av en blodtrykksmansjett rundt overarmen til 20 mm Hg over det systoliske trykket i 3 minutter utløser spasme i hånden.

Behandling av hypokalsemi er avhengig av årsak, alvorlighetsgrad, tilstedeværelse av symptomer og hvor raskt den har utviklet seg. Angitte doseringer gjelder voksne pasienter.

Symptomatisk hypokalsemi: Pasienter med symptomatisk hypokalsemi bør få akutt behandling. Start med langsom injeksjon eller kontinuerlig intravenøs infusjon, avhengig av alvorlighetsgrad.

Kalsiumglukonat 10 % (ampuller på 10 ml som inneholder 940 mg kalsiumglukonat = 2,25 mmol kalsium eller 0,23 mmol/ml): 20 ml (4,6 mmol) injiseres langsomt i.v. over 5–10 minutter ufortynnet i sentralt venekateter eller unntaksvis i akutte tilfeller i stor perifer vene (maks injeksjonshastighet: 4 ml (0,9 mmol)/minutt i.v.). Dette kan gjentas ved behov etter 5 minutter. 1 ml kalsiumglukonat kan ved behov fortynnes med minst 4 ml fortynningsvæske (NaCl 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml) og gis over 10–15 minutter. Doseforslag for kontinuerlig infusjon: 0,3 mmol/kg/ over 6 timer. Vanlig infusjonshastighet 3,3 mmol/time. Kan tilsettes 1000 ml NaCl 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Gjentas ved behov.
Alternativt kalsiumklorid: 5 mmol injiseres langsomt i.v. over 5–10 minutter ufortynnet i sentral vene eller stor perifer vene (maks injeksjonshastighet: 1 ml (1 mmol)/minutt. i.v. Dette kan gjentas ved behov etter 5 minutter. Doseforslag for kontinuerlig infusjon: 0,3 mmol/kg over 6 timer (se: elektrolytter.no, tabellen: Hvor mye kan tilsettes per liter?). Kan tilsettes 1000 ml infusjonsvæske NaCl 9 mg/ml, Ringer acetat eller glukose 50 mg/ml). Gjentas ved behov.
Kalsiuminjeksjon vil heve kalsiumkonsentrasjonen kun i 2–3 timer og bør etterfølges av kontinuerlig kalsiuminfusjon. Intravenøst kalsium bør kontinueres inntil pasienten får adekvat peroral tilførsel av kalsium og ev. vitamin D. Når tilstanden tillater det, kan man gå over til peroral kalsiumtilførsel, f.eks. Calcium-Sandoz 500–1500 mg per dag (1–3 brusetabletter).

Forsiktighet: Digitaliserte pasienter (øker risiko for arytmier). Pasienter med redusert nyrefunksjon og/eller hyperfosfatemi. Kalsium må ikke kombineres med fosfat, karbonat eller sulfat. Kalsium er vevsirriterende og bør gis i størst mulig vene (tromboflebittrisiko).

Monitorering: Ved symptomatisk hypokalsemi bør fritt kalsium måles hver 2.–4. time etter igangsatt infusjon og deretter individuelt. Fritt kalsium bør måles minst 2 ganger per døgn inntil normalisert verdi. S-fosfat, s-kreatinin og s-karbamid bør også måles. Behandlingen skal avbrytes ved fritt kalsium over 1,35 mmol/l. Pasienter med arytmi eller pasienter som bruker digoksin bør EKG-monitoreres.

Asymptomatiske eller pasienter uten alvorlige symptomer

Akutt behandling er ikke nødvendig. Pasientene kan få peroralt tilskudd av kalsium, f.eks. Calcium-Sandoz 500–1500 mg per dag (1–3 brusetabletter). Pasienter som ikke klarer å innta kalsium peroralt, per sonde eller har dårlig absorpsjon, bør få kalsiuminfusjon som beskrevet over.
Videre behandling med ev. vitamin D-tilskudd avhenger av pasientens grunnsykdom. Hos pasienter med hypoparatyreoidisme eller vitamin D-mangel vil effekten av kalsiumtilskudd være forbigående (effekten varer så lenge kalsiuminfusjonen pågår), og kalsiumtilskudd peroralt vil ikke absorberes godt. Derfor anbefales samtidig vitamin D-tilskudd. Ved hypoparatyreoidisme er det anbefalt med aktivert vitamin D, kalsitriol, f.eks. Rocaltrol 0,25–0,5 μg x 1–2/døgn eller alfakalsidol. Ved alvorligere former kreves høyere doser i kombinasjon med ergokalsiferol eller kolekalsiferol. Dette er spesialistoppgave.

Anbefalt behandling ved vitamin D-mangel (25-OH-vitamin D < 50 nmol/l) Vitamin D₃ foretrekkes fremfor Vitamin D₂. 1 µg = 40 IE vitamin D. Daglig behov hos voksne over 18 år, gravide og ammende er 600 IE (15 µg)/dag, og 800 IE (20 µg)/dag hos de over 70 år. Daglig inntak bør ikke overskride 4000 IE (100 µg) uten medisinsk supervisjon.

25-OH-vitamin D < 25 nmol/l. Daglig tilskudd i 3 måneder:
- Nycoplus vitamin D3 (reseptfritt) 3200 IE (80 µg) x 1
- Divisun 4000 IE (100 µg) x 1
- Benferol 25 0000 IE (625 µg) x 1 per uke
25-OH-vitamin D 25–50 nmol/l. Daglig tilskudd i 3 måneder:
- Nycoplus vitamin D3 (reseptfritt) 1600 IE (40 µg) x 1
- Divisun 2000 IE (50 µg) x 1

Obs variabel absorbsjon. 25-OH vitamin D må monitoreres hver 3. måned.

Ved alvorlig malabsorpsjon der man ikke kommer i mål med økte perorale doser, kan parenteral vitamin D vurderes:

D3-Vicotrat 100 000 IE (ampuller på 1 ml), 1ml x 1 intramuskulært månedelig.
D3-Streuli 300 000 IE (ampuller på 1 ml), 1ml x 1 intramuskulært hver 3. måned
Overvektige pasienter, pasienter med malabsorpsjon og de som står på bestemte legemidler (se under årsaker) kan ha behov for større doser peroralt vitamin D (x 2–3). Erfaringsmessig absorberes mikstur bedre enn tabletter ved alvorlig malabsorpsjon.

Målområdet for 25-OH vitamin D: 50–125 nmol/l. Kontroll av 25-OH-vitamin D etter 3 mnd. Etter at målverdi er oppnådd, kan pasienten settes på f.eks. Calcigan Forte 1000 mg/800 IE x 1.

Ved innstilling av behandling med vitamin D og kalsium bør fritt kalsium ligge omkring nedre normalomåde (1,14–1,20 mmol/l). Titreres serum-kalsium høyere, er det økt risiko for konkrementer i urinveiene pga. hyperkalsuri. Når behandlingen er vel innstilt og dosen ev. redusert, kontrolleres fritt kalsium og nyrefunksjon jevnlig, f.eks. hver 3. måned. Urinutskillelsen av kalsium ved hjelp av u-kalsium/u-kreatinin ratio bør også kontrolleres regelmessig. Ved forhøyet kalsiumutskillelse må substitusjonsbehandlingen justeres, ev. kan man supplere med et tiaziddiuretikum. Tiaziddiuretikum kan også medvirke til å stabilisere kalsiumnivået hos pasienter med store svingninger i fritt kalsium.
Ved hypomagnesemi gis magnesiumtilskudd, se hypomagnesemi Hypomagnesemi. (Spesielt viktig å utrede og behandle i forbindelse med operasjon for primær hyperparatyreoidisme der hypomagnesemi og akutt hypokalsemi kan oppstå). Serum-magnesium bør ligge i øvre halvdel av normalområdet, > 0,80 mmol/l.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hypokalsemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 21. januar 2026; sitert 13. mai 2026].
Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. Hypokalsemi. Oslo: Metodebok [faglig oppdatert 30. august 2025; sitert 13. mai 2026].

Norsk barnelegeforening. Akuttveileder i pediatri. Kap 2.5 Akutte forstyrrelser i kalsiumbalansen. Helsebiblioteket; 2024 [oppdatert 10. mai 2024; sitert 13. mai 2026].
Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. Kap 2.9 Kalsiumstoffskiftet og hypokalsemi og kap 2.10 Rakitt og osteomalasi. Helsebiblioteket; 2023 [oppdatert 17. februar 2023; sitert 13. mai 2026].

Underkapitler

Tolkning av blodprøver ved hypokalsemi (aktuelt fritt kalsium)

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Tolkning av blodprøver ved hypokalsemi (aktuelt fritt kalsium)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Tolkning av blodprøver ved hypokalsemi (aktuelt fritt kalsium)
Tilstand	PTH	Fosfat	Magnesium	25 OH- vitamin D	Kreatinin
Hypoparatyreoidisme	Lav	Høy	Normal	Normal	Normal
PTH-resistens (pseudohypo- paratyreoidisme)	Høy	Høy	Normal	Normal	Normal
Hypomagnesemi	Normal eller lav	Normal	Lav	Normal	Normal
Vitamin D-mangel	Høy	Lav eller normal	Normal	Lav	Normal
Kronisk nyresykdom^a	Høy	Høy	Høy eller normal	Normal eller lav^b	Høy

a. Hypokalsemi forekommer ofte ved eGFR < 15 ml/min eller ved dialyse.

b. 25-OH-vitamin D vil være lav ved vitamin D-mangel.

Hyperkalsemi

Revidert:: 15.05.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Kiarash Tazmini

Symptomer: Symptomer fra CNS, muskel- og skjelettsystemet, GI-traktus. Kardiovaskulære og renale symptomer.
Diagnostikk: Anamnese. Urinprøver: kalsium, kreatinin. Blodprøver: SR, levkocytter, Hb, Na, K, Mg, fosfat, kreatinin, karbamid, TSH, fritt T4, PTH (ev. PTHrp) og blodgass (med fritt kalsium). Ev. vitamin D. EKG. Røntgen thorax.
Behandling: Rehydrering. Bisfosfonater (ved malignitet): Zoledronat 4 mg. Kan gjentas hver 2.–4. uke. Kalsitonin (i tillegg til annen behandling ved hyperkalsemisk krise). Glukokortikoider (ved myelomatose, lymfomer, vitamin D-intoksikasjon, sarkoidose). Cinacalcet (ev. ved hyperparatyreoidisme).

Hyperkalsemi defineres som:

Lett: ved fritt kalsium 1,29–1,50 mmol/l
Moderat: ved fritt kalsium 1,51–1,70 mmol/l
Alvorlig: ved fritt kalsium 1,71–2,00 mmol/l
Hyperkalsemisk krise: ved fritt kalsium > 2,00 mmol/l

Hyperkalsemi sees ved en rekke forskjellige grunnlidelser. Malignitet (hyppigste årsak hos hospitaliserte pasienter) og primær hyperparatyreoidisme utgjør ca. 90 % av tilfellene. Årsakene kan være:

Primær- (PHPT), sekundær eller tertiær hyperparatyreoidisme. Sistnevnte sees ved nyresvikt. Primær hyperparatyreoidisme kan være ledd i multippel endokrin neoplasi (MEN) type 1 eller 2A
Malignitet
- Solide svulster med osteolytiske skjelettmetastaser, oftest småcellet lungecancer, mammacancer og nyrecancer
- Solide svulster som produserer PTHrp, oftest plateepitelkarsinomer i hode/hals-området, lunge eller hud
- Maligne hematologiske sykdommer (primært myelomatose) og non-Hodgkin lymfom
Legemidler (tiazider, litium, antacida, Melk-alkali-syndrom (hyperkalsemi, alkalose og redusert nyrefunksjon pga. høyt inntak av kalsiumkarbonat), D-vitaminer, vitamin A- og teofyllinintoksikasjon)
Sarkoidose og andre granulomatøse tilstander (via dannelse av aktivt vitamin D)
Tyreotoksikose
Primær binyrebarksvikt
Immobilisering
Familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi (FHH)

Symptomene avhenger av underliggende årsak, graden av hyperkalsemi og hvor raskt tilstanden har utviklet seg. Kronisk lett hyperkalsemi er ofte asymptomatisk, men dersom dette utvikler seg raskt, kan pasienten få alvorlige symptomer. Moderat hyperkalsemi gir som regel symptomer. Følgende organsynstemer kan være berørt:

CNS: forvirring, depresjon, asteni, konsentrasjonsvansker, somnolens og koma
Muskel og skjelett: muskelsvakhet og muskel/leddsmerter
GI-traktus: obstipasjon, anoreksi, kvalme, brekninger, abdominalsmerter og sjeldnere pankreatitt
Kardiovaskulær: hypertensjon, bradykardi, forkortet QTc-tid, økt følsomhet for digoksin, ventrikulære arytmier, økt tromboserisiko.
Renal: polyuri, nokturi, polydipsi og dehydrering (ved kronisk hyperkalsemi grunnet osmotisk diurese). Nyrestein (ved kronisk hyperkalsemi). Nyresvikt (ved kronisk eller alvorlig hyperkalsemi)

Blodprøver
- SR, levkocytter, Hb, natrium, kalium, magnesium, fosfat, kreatinin, karbamid, TSH og fritt T4. PTH (nesten uten unntak lavt ved hyperkalsemi som følge av malign sykdom)
- Serum- og urinelektroforese
- PTHrp (PTH related protein), 25- og 1,25-(OH)₂-vtamin D, dersom lav PTH
- Blodgass med fritt kalsium
EKG: se etter forkortet QTc-tid og/eller bradykardi.
Radiologi: røntgen thorax (sarkoidose, malignitet). Andre radiologiske undersøkelser, avhengig av kliniske tegn.
Urin-kalsium / urin-kreatinin ratio Urinprøvene er spoturin. Alle verdiene er i mmol/l. Ratio > 0,5 mmol/mmol indikerer hyperkalsiuri (forventet nefrogen respons ved hyperkalsemi). Dette kan sees ved maligne tilstander, hyperparatyreoidisme, kalsiumtilskudd, vitamin D-intoksikasjon, sarkoidose og immobilisering. Verdier < 0,04 mmol/mmol indikerer hypokalsiuri med mulige årsaker: Familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi og tiaziddiuretika.

Avhenger av alvorlighetsgrad av symptomer og underliggende årsak. Behandling påbegynnes umiddelbart ved symptomatisk eller alvorlig hyperkalsemi. Pasienter med hyperkalsemisk krise innlegges på overvåkingsavdeling. Underliggende sykdom behandles om mulig. Hos pasienter med kjent malignitet startes behandlingen i henhold til punkt 1 og 2. Dersom ikke kjent malignitet, startes med punkt 1.

Rehydrering (rask effekt). Virker via fortynning, men øker også kalsiumutskillelse. Start initialt med NaCl 9 mg/ml, 200–300 ml/time som etter hvert justeres slik at pasienten har diurese på 100–150 ml/time. Ev. urinkateter. Blodtrykk og puls følges. Ved tegn til overhydrering, eller hos pasienter med nyresvikt/hjertesvikt, gis slyngediuretikum: f.eks. furosemid 40–80 mg/l væske. Obs! Elektrolyttap (hypokalemi se: Hypokalemi, hypomagnesemi se: Hypomagnesemi) og hypovolemi. Væskeinntak kontinueres inntil normokalsemi.
Bisfosfonater(langsomt innsettende effekt, 2–3 dager).Kun aktuelt ved kjent eller mistenkt malignitet. Effekten på hyperkalsemi ved primær hyperparatyreoidisme er begrenset. Pasienten må være godt hydrert før og under administrering av bisfosfonater. Legemidlene hemmer osteoklastaktivitet.
1.valg: Zoledronat (Zometa). Enklere å administrere og gir mer langvarig effekt: Dosering: 4 mg/100 ml infusjonsvæske over minst 15 min. Maks effekt etter 2–4 dager. Kan gjentas hver 2.–4. uke. Obs. Nyrefunksjon! Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, bør preparatet kun brukes etter en nytte/risikoevaluering. Ikke nødvendig med dosejustering ved s-kreatinin < 400 μmol/l.
Alternativ: Pamidronat. Dosering: Gis i 500 ml NaCl 9 mg/ml over 4–6 timer. Total dose per behandlingsrunde (maks. 90 mg) er avhengig av fritt kalsium ved oppstart av infusjon. Se godkjent preparatomtale (SPC) for pamidronat. Signifikant reduksjon i fritt kalsium vanligvis over 24–48 timer etter administrering, normalisering oppnås vanligvis innen 3–7 dager. Dersom normokalsemi ikke oppnås innen den tid, kan ytterligere én dose gis.
Bivirkning avbisfosfonater: Forbigående feber med muskel- og leddsmerter kan forekomme (20–30 %) ved første infusjon.
Ved bisfosfonat-refraktær hyperkalsemi er det mulig å forsøke med denosumab. Men dette er en spesialistoppgave, og det er viktig med monitorering av fritt kalsium med tanke på hypokalsemi som bivirkning.
Kalsitonin (Miacalcic) virker etter 4–6 timer. Kalsitonin har vanligvis en raskt innsettende, men forbigående effekt. Kan brukes i tillegg til annen behandling ved hyperkalsemisk krise. Hemmer RNA-syntese i osteoklastene. Dosering: 100 E subkutant eller intramuskulært hver 6.–8. time. Kan også gis som intravenøs injeksjon etter forutgående hydrering. Dersom responsen ikke er tilfredsstillende etter 1–2 dager, kan dosen økes til maksimalt 400 E hver 6.–8. time. I alvorlige tilfeller (ved hyperkalsemisk krise) kan intravenøs infusjon med opptil 10 E/kg kroppsvekt i 500 ml NaCl 9 mg/ml gis over en periode på minst 6 timer. Kalsitonin vil kun ha effekt i den første behandlingsuken, deretter utvikles ”escape”, med avtagende effekt.
Glukokortikoider. Kan gis ved kreftindusert hyperkalsemi, hvor tumor antas å reagere på steroider (myelomatose, lymfomer), vitamin D-intoksikasjon, sarkoidose og andre granulomatøse sykdommer. Startdose: 40–60 mg prednisolon peroralt.
Cinacalcet er et alternativ for behandling av hyperkalsemi hos pasienter med parathyreoideakarsinom og primær hyperparatyreoidisme med operasjonsindikasjon, hvor operasjon ikke er relevant eller mulig. Cinacalcet er et kalsimimetikum som bindes til kalsiumsensoren i parathyreoideacellene og derved hemmer dens aktivitet og vekst. Annen indikasjon er behandling av sekundær hyperparatyreoidisme hos pasienter med terminal nyresvikt ved opprettholdt dialyseterapi. Behandlingen er kostbar og er en spesialistoppgave.
Hemodialyse. Indisert ved manglende respons på ovennevnte behandling.
Operasjon: Pasienter med primær hyperparatyreoidisme og fritt kalsium > 1,50 mmol/l bør vanligvis henvises til operasjon, særlig dersom komplikasjoner i form av osteoporose, nyrestein, ulcussykdom eller pseudodemens foreligger. Spesialistoppgave.

Monitorering: Måle fritt kalsium, s-fosfat, s-kalium, s-magnesium, s-kreatinin og s-karbamid minst to ganger per døgn under behandling.

Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hyperkalsemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 28. mai 2025; sitert 13. mai 2026].
Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder i endokrinologi. Hyperkalsemi. Oslo: Metodebok [faglig oppdatert 27. mai 2025; sitert 13. mai 2026].

Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. Kap 2.11 Hyperkalsemi. Helsebiblioteket [oppdatert 17. februar 2023; sitert 13. mai 2026]. .

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Væske- og elektrolyttbehandling

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Væske- og elektrolyttbehandling er en sentral del i mange behandlingsregimer og begrenses ikke bare til akuttmedisin. Daglig er helsepersonell og leger i kontakt med pasienter som har behov for erstatning eller korreksjon av væske og/eller elektrolytter. Legges så til et obligat behov for karbohydrater, er overgangen til klinisk ernæring liten.

Kapitlet er inndelt klinisk slik at det skal være lett å finne den problemstilling hvor væske- og elektrolyttbehandling inngår som en del av behandlingen. Det er viktig å være klar over at slik behandling ofte er symptomatisk, og at annen og mer kausal behandling ofte må gå hånd i hånd (et godt eksempel er væskebehandling som bare er en del av behandlingen ved septisk sjokk).

Fysiologiske løsninger og balanserte løsninger refererer til to forskjellige typer intravenøse væsker som brukes til å erstatte væske- og elektrolyttbalanse i kroppen.

Fysiologisk væske som NaCl 9 mg/ml (154 mmol/L) og balanserte løsninger som Ringer-Acetat og Plasmalyte.

I teksten brukes også følgende navn på ulike grupper av væske:

Krystalloider = isoosmolale saltoppløsninger uten tilsetning av glukose
Kolloider, naturlige = plasma og albumin
Kolloider, ikke-naturlige = kjemisk fremstilte væsker
Isoosmolale karbohydratløsninger/«vann» (glukose 50 mg/ml)

Underkapitler

Væskebehandling ved akutt sirkulasjonssvikt (sjokk)

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Hypovolemiske sjokk har mange årsaker og kan inndeles i to grupper: blødningsbetinget og ikke-blødningsbetinget. Behandlingen av disse to, skiller seg først og fremst i valg av væske, hvor blødningssjokk som regel i tillegg til klare væsker trenger infusjon av blod og blodprodukter.

Typer sjokk:

Hypovolemisk sjokk (Hypovolemisk sjokk)
Kardiogent sjokk (Kardiogent sjokk)
Obstruktivt sjokk (hjertetamponade, trykkpneumothorax, svær lungeemboli)
Distributivt sjokk (septisk sjokk, anafylaktisk sjokk og nevrogent sjokk, se Septisk sjokk (og andre distributive sjokk))

Her omtales hypovolemisk sjokk; Blødningssjokk, samt ikke blødningsbetinget sjokk (eks brannskader), kardiogent sjokk og septisk sjokk (og litt om andre distributive sjokk; Anafylaktisk sjokk/nevrogent sjokk).

De obstruktive sjokk er ikke omtalt her. Her er kirurgiske og medikamentelle tiltak essensielle.

Sjokk (akutt sirkulasjonssvikt), Kardiogent sjokk og Hypovolemisk sjokk.

Underkapitler

Hypovolemisk sjokk (væske- og elektrolyttbehandling)

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Hypovolemisk sjokk (hjerte-kar)

Hypovolemiske sjokk har mange årsaker og kan inndeles i to grupper: blødningsbetinget (ytre og/eller indre) og ikke-blødningsbetinget (brannskader, svær gastroenteritt og ileus). Behandlingen av disse to, skiller seg først og fremst i valg av væske, hvor blødningssjokk trenger infusjon av blod og blodprodukter.

Underkapitler

Blødninger

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Blødninger kan være traumebetinget (direkte vevsskade) eller spontane. De spontane blødningene som kan gi hypovolemisk sjokk, opptrer vanligvis i abdomen, men kan også oppstå i thoraks, retroperitonealt og i muskulatur. En ikke uvanlig årsak til spontane blødninger er bruk av antikoagulantia og platehemmende medikamenter.

Klinikken domineres av en blek og kald/klam pasient med svak og rask pulsfrekvens, som regel med lavt eller ikke målbart blodtrykk (BT). Det kan foreligge ytre tegn på skade/blødning, men så behøver ikke være tilfelle. Anamnesen er ofte avgjørende for type blødning. Vær spesielt oppmerksom på spontane blødninger hos pasienter som står på antikoagulantia. Urinproduksjonen er sparsom og ofte konsentrert. Ofte forekommer konfusjon/uro som uttrykk for sviktende cerebral sirkulasjon.

Hb-fall og EVF (erytrocytt volumfraksjon, samme som hematokrit/Hct) kan si noe om grad av blødning, men er ofte ikke et pålitelig mål på tidlig blødning. Husk blod til blodgruppebestemmelse og forlik ved første blodprøvetaking! Tabellen Omtrentlig blodvolum beregnet fra kroppsvekten viser omtrentlig blodvolum hos pasienter i ulike aldre (ml blod/kg kroppsvekt). Ved blødningssjokk inntrer organismens forsvar-/kompensasjonsmekanismer om ikke blodtapet er for stort og brått, men ved akutt tap på mer enn ca 25-30 % av blodvolumet hos selv unge mennesker, vil det medføre fall i systolisk blodtrykk, MAP (mean arterietrykk) og CO (cardiac output/hjerteminuttvolum). Se Kategorisering av hypovolemi, Traumemaualen.no, Klassifisering 1-4.

Behandlingen går først og fremst på å sikre et adekvat sirkulerende blodvolum ved kirurgisk hemostase og volumterapi. Raskt til sykehus! Unngå fortynningskoagulopati med overdrevent bruk av krystalloider.

Mål for initial rescusitering; Gjenopprette adekvat intravaskulært volum og blodets oksygentransportevne:

SaO₂ rundt 95 %
God perifer gjennomblødning
Systolisk blodtrykk 80-90 mmHg (110 mmHg ved samtidig hodeskade og eldre (>65 år))
Urinproduksjon med timediurese >0,5 ml/kg/t
Hb 8-10
INR <1,3
APTT <45 sek
Fibrinogen >2,0 g/l
Trombocytter >100
Temperatur >35℃

Pasienter i klasse 1 og 2 (se Traumemanualen, OUS) kan oftest rescusiteres med krystalloide løsninger. Start med 500-1000 ml Ringer acetat/Plasmalyte og observer fysiologisk respons (mål for respons, se over). Ved åpenbar klasse 3-4 blødning aktiveres straks massiv blødningsprotokoll. Massiv transfusjonspakke består av 5 enheter erytrocyttkonsentrat (SAG), 5 enheter octaplasma og 1 enhet trombocyttkonsentrat (fra 5 givere), derav 1:1:1.

Tilstreb å unngå hypotermi, acidose og koagulasjonssvikt. Traumebehandling ved stor blødning er minimum bruk av krystalloider initialt, aggressiv balansert transfusjon av blodprodukter, permissiv moderat hypotensjon (systolisk BT 80-90, 110 mmHg ved mistenkt hodeskade og til eldre) frem til kirurgisk blødningskontroll (damage control surgery og endovaskulær emboliseringsbehandling).

For mer utdypende om sjokk og volumresuscitering i hht grov klassifisering av hypovolemi (Klasse 1-4) vises til Traumemanualen, OUS.

Underkapitler

Omtrentlig blodvolum beregnet fra kroppsvekten

Omtrentlig blodvolum beregnet fra kroppsvekten

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Omtrentlig blodvolum beregnet fra kroppsvekten
Aldersgruppe	Blodvolum
Små barn	80–85 ml/kg
Store barn	70–80 ml/kg
Tenåringer	65 ml/kg
Voksne	60–65 ml/kg
Eldre	60 ml/kg

Ikke blødningsårsak

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Hypovolemisk sjokk kan også oppstå uten at det foreligger blodtap. Et godt eksempel er ved brannskader hvor vevsødem initialt og senere direkte tap av væske/proteiner/elektrolytter fra brannskadet hud, kan føre til sirkulasjonssvikt. Siden det ved slike mekanismer vanligvis ikke foreligger blodtap vil behandlingen kunne gjennomføres vha krystalloider (Plasmalyte).

Brannskader og store hudlidelser

Voksne med skader <15 % av kroppsoverflaten (grad 2+3) vil kunne dekke væskebehovet sitt ved å drikke.

Ved større skader >25 % av kroppsoverflaten (sum av delhuds- og fullhudsskade=grad 2+3), vil det i tillegg til lokal ødemdannelse også være en generalisert lekkasje av proteinholdig væske fra blodbanen til interstitiet. Dette kan gi ødem også i ikke-brent hud, muskulatur og indre organer. Store brannskader gir betydelig væsketap i form av ødem, eksudasjon og fordampning. Tidlig væsketilførsel må startes for å få i gang diurese samt sikre adekvat perfusjon av alle vitale organer, men med så lite tilført væske som mulig. Væskeinfusjonen styres med mål om timediurese 0,5-1,0 ml/kg/t. Væsketilførselen må tilpasses individuelt i forhold til klinisk respons.

I den modifiserte Parkland-formelen forsøker en å begrense tilført væskevolum til:

3 ml x kg vekt x sum % 2.+ 3. grads skade=volumet som skal gis de første 24 timer

Tapet av væske fra sirkulasjonen er størst de første 6-8 timer etter skaden og avtar deretter gradvis. Kapillærlekkasjen for protein-molekyler vil være "tilhelet" etter 12-30 timer, de fleste regner av praktiske grunner med en 24 timers grense.

Etter 24 timer er kapillærlekkasjen mindre, og kolloider vil gi en mer normal volum-ekspanderende effekt. Pasientene er i denne fasen ødematøse, og med et betydelig ekstravaskulært væskeoverskudd og vektøkning. Fra dette tidspunkt ønsker en å begrense (eller stoppe) salttilførselen. Når andre døgn starter (24 timer etter skaden), seponeres Ringer Acetat/Plasmalyte. I stedet startes infusjon av kolloider (vanligvis albumin 20 %, alternativt plasma).

Noen hudlidelser kan av og til ramme store deler/hele kroppen. Væsketap fra slike sårflater kan bli betydelig og kan på mange måter sammenlignes med tapet i senfasen (etter 24 timer) fra brannskadet hud. Behandlingen følger således på mange måter brannskadebehandling i senfasen, også når det gjelder korreksjon av væsketap.

Kardiogent sjokk (væske- og elektrolyttbehandling)

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Kardiogent sjokk (hjerte-kar)

I motsetning til hypovolemisk sjokk har væskebehandling en mindre fremtredende plass ved det rene kardiogene sjokk. Hjertets pumpefunksjon har blitt for dårlig, slagvolum og hjerteminuttvolum blir for lavt, selv om blodvolumet gjerne er normalt. Imidlertid har disse pasienter også ofte behov for ekstra væsketilførsel utover et normalt døgnbehov. Det kan være behov for et økt sentralt venetrykk for å oppnå en optimal fylning av hjertet, og dette kan nås vha. forsiktig væskebelastning med balanserte væskeløsninger (500–1000 ml). Det er lett å overbehandle og derved øke mulighetene for akutt lungeødem. Bruk av kardiologisk kompetanse, ekkokardiografi med blant annet bedømmelse av hjertets fylning kan her være til stor hjelp.

Septisk sjokk (og andre distributive sjokk)

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Ved slike tilstander foreligger ikke noe ytre tap av væske, men pga. patologisk vasodilatering og/eller økt permeabilitet i kapillærene, inntrer en relativ hypovolemi som gir nedsatt vevsperfusjon. Ved siden av sepsis kan anafylaksi og akutt sympatikusbortfall (f.eks. etter en høy tverrsnittsskade) også gi slike komplikasjoner.

Klinikken domineres av takykardi og hypotensjon, men unge mennesker kompenserer godt og hypotensjon kan inntre sent. Pga. vasodilatering er pasientene ofte varme og kan se godt sirkulert ut. Urinproduksjonen kan være lav, og uro/konfusjon opptrer ofte. Pasienter med septisk sjokk er som regel febrile, men kan også være hypoterme (kaldt sjokk). Pasienter med anafylaktisk sjokk kan ha allergiske manifestasjoner som urtikaria og bronkospasme. Det nevrogene sjokk ved høy spinal skade gir typisk varm pasient med god farge til tross for hypotensjon og kan spesielt gi bradykardi ved bortfall av sympatisk innervasjon av hjertet. Anamnesen vil vanligvis avsløre hvilken subgruppe av distributivt sjokk som foreligger.

Ved sepsis anbefales det å bruke q-SOFA som screening for organsvikt, for så å gjøre en vanlig SOFA skår (se Akutt organsvikt (UiB), metodebok.no) .

q-SOFA:

BT <100 mmHg
Respirasjonsfrekvens ≥ 22
Akutt endret mental status

Septisk sjokk defineres som:

Behov for vasoaktive medikamenter for MAP >65 mmHg og
S-laktat >2

Væskebehandling står sentralt i behandling av distributive sjokk. Unntaket er et rent nevrogent sjokk hvor vasopressor må inn tidlig og væskebehandling kan bremses.

Ved septisk sjokk skal antibiotika startes raskt, og så snart blodkultur og lokale dyrkningssvar er tatt. Rask oppstart av væskebehandling med krystalloider (Ringer-Acetat, Plasmalyte eller NaCl 9 mg/ml), f.eks 500 ml raskt/30 ml/kg over 3 timer ved hypotensjon. Infusjon av større mengder NaCl 9 mg/ml er forbundet med hyperkloremisk acidose, så et bedre valg ved store volum kan være balanserte løsninger (Ringer-Acetat/Plasmalyte). Man bør prøve å unngå et væskeoverskudd på mer enn 5 liter for å unngå utvikling av et betydelig interstitielt ødem, derfor allerede samtidig med væskeinfusjon startes vasopressor i form av noradrenalin. Organstøttende behandling av pasienter med septisk sjokk skal skje på intensivavdelinger. Ved respons (normalisering av BT, fall i laktat, redusert hjertefrekvens samt økt urinproduksjon) fortsettes væskebehandling i form av balanserte løsninger, men i nedjustert volum. Målet er å stabilisere sirkulasjon, optimalisere vevsoksygenering, men samtidig unngå unødig væskeoverbelastning. Det er en ubetinget fordel å kunne styre væskebehandling videre med objektive mål på hjerteminuttvolum, lungearteriens kiletrykk eller intrathorakalt blodvolum. Til dette behøves innleggelse av pulmonalt arteriekateter (PA-kateter=Swan-Ganz) eller utstyr til transthorakal termodilusjon (PiCCO-kateter). Gjentatte ekko cor undersøkelser er en god metode for optimal behandling og kontroll på volumrespons.

Kausal behandling rettet mot årsaken til det septiske sjokket må gå hånd i hånd med symptomatisk behandling (infeksjonssanering, antibiotika, noradrenalin og generelt organstøttende behandling). Tidlig opptstart antibiotika er essensielt.

Korreksjon av patologiske tap

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Tap av væske over tid gir ofte et annet klinisk bilde enn den akutte sirkulasjonssvikt (sjokk) beskrevet over. Bildet domineres av væskeunderskudd (dehydrering), noe som vanligvis rammer alle kroppens væskerom (intracellulært, interstitielt og intravasalt). Avhengig av størrelsen på væsketapet kan dette pågå over lang tid, men symptom inntrer vanligvis subakutt (i løpet av dager).

Klinikken domineres av vekttap (væske), tørste, redusert urinproduksjon (om ikke tapet er renalt med polyuri), hudforandringer og lett takykardi. BT holder seg lenge normalt (nedre normalområde så lenge organismen kompenserer (takykardi og vasokonstriksjon)). Anamnesen gir vanligvis en god pekepinn på hva slags type væsketap det dreier seg om (oppkast, diaré, urin etc.). Ofte inndeles dehydrering etter forandringer i tonisitet (osmolalitet) i ekstracellulærvæsken; isoosmolal, hypoosmolal eller hyperosmolal dehydrering (se Ulike typer dehydrering etter s-osmolalitet) avhengig av om vanntap eller elektrolyttap dominerer. Dette er imidlertid ingen klinisk diagnose og må verifiseres med blodprøver.

Underkapitler

Gastrointestinale tap

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Gastrointestinale tap er den hyppigste årsak til dehydrering både hos barn og voksne. Økt tap kan forekomme ved tap av ventrikkelinnhold (oppkast/aspirat) og/eller tap av tarminnhold (diaré, stomi, fistel). Førstnevnte mekanisme gir ofte raskere innsetting av dehydrering da spontan peroral tilførsel ofte er vanskelig. For å forstå hva slags type væske som skal erstattes, må en kjenne til omtrentlig sammensetning av ulike kroppsvæsker (Se Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker) og helst aktuell elektrolyttstatus (serum og urin), syre-base-status samt s-osmolalitet Ved alvorlig dehydrering må ikke mangel på prøvesvar forhindre oppstart av rehydrering, men om prøver kan tas før væskebehandling starter opp, er det en fordel. Se Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker.

Ventrikkelinnhold er surt (saltsyre (HCl) og inneholder gjerne 10-30 mmol kalium per liter. Ved metabolsk alkalose vil kalium også vandre inn i intracellulær væsken. Økt tap gir derfor typisk metabolsk alkalose, hypokloremi samt hypokalemi. Natriumtapet er mer beskjedent enn ved andre GI-tap. Væskebehandlingen må ta hensyn til dette, og først og fremst gi økt tilskudd av klor og kalium (i tillegg til vann og natrium). Vanligvis brukes isoosmolal NaCl 9 mg/ml (154 mmol/L) med tilskudd av 20-50 mmol KCl/liter væske. Det er viktig å få korrigert hypokloremien, da dette vil korrigere både metabolsk alkalose og hypokalemi. Ved uttalt alkalose (pH > 7,55) kan det vurderes å tilføre H⁺-ioner i form av argininklorid.

Sammensetningen av dette tapet er avhengig av hvor høyt oppe i tarmtraktus tapet kommer fra. Jo høyere opp, jo større innhold av hydrogenkarbonat (fra pankreas) som øker faren for utvikling av acidose. Natriumtapet er større enn ved tap av ventrikkelinnhold, men gir sjelden annet enn en isoosmolal dehydrering. Balanserte løsninger som Ringer-acetat eller plasmalyte er den foretrukne væske. Vanligvis er det ikke nødvendig å korrigere ev. acidose.

Diaré eller væsketap via stomier eler tarmfistler (tarminnhold inneholder gjerne 20-40 mmol kalium per liter). Ved en samtidig hypovolemi kan kalium dessuten også tapes via nyrene pga en økt aldosteronaktivitet. Elektrolyttovervåkning og substitusjon ved behov er viktig.

Underkapitler

Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker

Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker
Type sekret	Volum (L/døgn)	Na⁺(mmol/L)	K⁺(mmol/L)	CL^-(mmol/L)	HCO3^-(mmol/L)	H⁺(mmol/L)
Spytt	0,5-1,5	9-35	20-25	10-35	0-16	0,0002-0,006
Ventrikkel	1,2–2,5	35–60	9–20	84–150	0–7	10–140
Galle	0,5–0,6	140–149	5–10	90–110	30–40	0,0002–0,002
Pankreas	0,7–1,2	135–145	5–10	75–77	75–100	0,00003– 0,001
Tarm	2,0–3,0	110–120	5–10	100–110	20–30	0,000039– 0,000046

Peroperativ væskebehandling

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Under operative inngrep kan behovet for væske bli spesielt stort. I tillegg til at pasientene kan gå inn i det operative inngrepet med et større eller mindre væskeunderskudd, skal disse også ha sin vanlige «vedlikeholdsvæske» på 80–100 ml/time. Under inngrepet kan det av mange ulike årsaker bli behov for ekstra væsketilførsel, de tre viktigste er blodtap, ekstra fordampning (fra operasjonsfeltet) og vevsødem (i de opererte områder).

Vanligvis brukes balanserte løsninger som Ringer-acetat og Plasmalyte for å dekke disse ekstra behov, men blod og blodprodukter blir aktuelt ved større blodtap (se over).

Andre tap

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

En rekke tilstander, andre enn de nevnt ovenfor, kan føre til ekstra behov for væske og/eller elektrolytter.

En voksen person på 70 kg taper i normalsituasjone 1750-2500 ml vann per døgn. Individet må innta/tilføres nesten like mye for å være i normal væskebalanse.

Vanntapet skjer via urin, avføring og i fordampning fra hud og i ekspirasjonsluft. Tilførsel via drikke, vann i mat og en viss metabolsk egenproduksjon av vann i kroppen.

Summen av fordampningen fra huden og med ekspirasjonsluften kalles perspiratio insensibilis (umerkbar fordampning som foregår hele tiden, men er usynlig). Dette er tap av såkalt fritt vann med svært lite salter (eletrolytter). Perspiratio insibilis utgjør normalt ca 40 % av totalt døgnvæsketap, men vil øke med feber, varme omgivelser og ved hyperventilasjon. Det øker også litt under større kirurgi.

Avkreftede pasienter, komatøse som ikke tar til seg mat/drikke, vil vesentlig tape vann ved perspiratio insensibilis, fordi diuresen og også salttapet avtar til et minimum grunnet hormonelle sparemekanismer (ADH og aldosteron). Det rene vanntapet vil gi en hyperosmolal eller hypernatremisk dehydrering.

Som en tommelfingerregel kan vi regne med at væskebehovet øker med ca. 10 % for hver °C over 37 °C. Tapet består dels i økt fordampning, men også tap som svette forekommer. Hvis tapet ikke kan dekkes peroralt, kan tap i form av fordampning erstattes av glukose 50 mg/ml, vanligvis 500–1000 ml. (Etter forbrenning av glukose er det kun vann tilbake.) Svette inneholder elektrolytter og erstattes med balanserte løsninger som Ringer-acetat og Plasmalyte.

Økt tap av væske og elektrolytter kan også ha sin årsak i økt urinproduksjon. Før dette erstattes må en vurdere om dette er overskuddsvæske (ødem eller økt inntak) som skal ut. I denne sammenhengen er det normalt med økt urinproduksjon. Et eksempel er dagene etter et større operativt inngrep. Årsakene til polyuri kan være mange, f eks osmotisk diurese ved dårlig regulert diabetes, ved nyresvikt i polyurisk fase, ved diabetes insipidus eller ved gjentatt iv behandling med mannitol. Som ledd i utredningen av polyuri skal det alltid bestemmes elektrolyttinnhold (Na, K, Cl og osmolalitet) i døgnurin. I tillegg til å være viktig i diagnostikk, gir dette også en god rettesnor for hva slags væskeerstatning pasienten trenger.

Økt svetteproduksjon er vanlig når kroppen skal kvitte seg med et varmeoverskudd. Vanligvis er dette fysiologisk (kroppsarbeide, trening etc.), men sees også når kroppstemperaturen faller etter en febril episode. Vanligvis gir ikke økt svetteproduksjon behov for annet enn peroral erstatning av væske. Det er imidlertid viktig at denne væsken inneholder elektrolytter, først og fremst natrium. Om økt svettetap kun erstattes med vann, oppstår etter hvert hyponatremi som kan bli symptomgivende.

En spesiell tilstand kan sees ved store fysiske anstrengelser i meget varmt klima, eksempelvis maratonløp når lufttemperaturen nærmer seg kroppstemperaturen (lufttemperatur > 30–35 °C). Enkelte kan da få problemer med å kvitte seg med overskuddsvarmen og kan utvikle en alvorlig hypertermi (kroppstemperatur > 41 °C). Dette er en livstruende tilstand som krever rask behandling i sykehus. Rikelige mengder med kalde infusjonsløsninger (krystalloider) samt tiltak for å senke kroppstemperaturen (overflatekjøling) er nøkkelpunkter i behandlingen.

Ulike typer dehydrering etter s-osmolalitet

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Ulike typer dehydrering etter s-osmolalitet
Type dehydrering	ICV væskerom	ECV væskerom	ICV s-osmolalitet	ECV s-osmolalitet
Hypoton	Forhøyet	Nedsatt	Nedsatt	Nedsatt
Isoton	Normal	Nedsatt	Normal	Normal
Hyperton	Nedsatt	Nedsatt	Forhøyet	Forhøyet

Bruk av blod og blodprodukter

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Erytrocytt- og trombocyttkonsentrater er fremstilt i norske blodbanker. Giverne er godkjent etter strenge kriterier, og ved hver tapping er giveren testet mtp status for HIV, hepatitt C og B. Erytrocytt- og trombocyttkonsentrater kan fremstilles fra fullblodtapping eller ved aferese. Produktene er leukocyttredusert for å forhindre febrile transfusjonsreaksjoner, primær HLA-immunisering og overføring av CMV-infeksjon.

Erytrocytter oppevares i SAGM-løsning og trombocyttene oppbevares i PAS/plasma.

Aktuelle blodprodukter er: Erytrocyttkonsentrat, trombocyttkonsentrat, ferskfrosset plasma, octaplasma (virusinaktivert og prionfiltrert plasma), lyoplas (frysetørret plasma), albumin og immunglobuliner.

Det finnes en rekke hemostatisk virkende medikamenter som kan brukes alene eller sammen med blodprodukter, eks protrombinkompeks, fibrinogenkonsentrat, spesifikke koagulasjonsfaktorer og traneksamsyre. Husk monitorering av ionisert kalsium og substitusjon ved større transfusjoner, da citrat i blodposene binder kalsium og kan forverre blødning ved lave verdier.

Blodprodukter skal bare gis etter rekvisisjon fra lege. Før transfusjon skal pasienten være blodtypet (ABO og RhD) og screenet for irregulære blodtypeantistoff. Ved livstruende blødning kan man bruke «kriseblod». Pretransfusjonsprøven skal ikke være over 4 døgn gammel.

«Kriseblod»: Blodtype 0 Rh(D) negativt, K negativt erytrocyttkonsentrat kan gis når det ikke er tid for pretransfusjonsundersøkelser. «Kriseblod» har blodtypeantigener som kan reagere med antistoffer hos de få mottakere som har slikt antistoff. Faren for hemolytisk transfusjonsreaksjon er liten, men må veies opp mot pasientens behov. Den som utfører transfusjonen er ansvarlig for at kontrollrutiner følges. Alle sykehus skal ha lokale prosedyrer på dette; Pasient identifisering, kontroll av at følgeseddel og blodpose har samme tappenummer og batchnummer og at følgeseddel signeres.

Transfusjonssett: Erytrocytt-, trombocyttkonsentrater og Octaplasma skal transfunderes gjennom transfusjonssett med standardblodfilter. Til andre plasmaprodukter enn Octaplasma, inkludert albumin og immunglobuliner, bruke man mer finmaskede filtre.

Transfusjonshastighet avhenger av indikasjon og pasientstatus. Hos stabile pasienter er transfusjonstid 1-2 timer anbefalt. Ved kritisk blødning, ukontrollert blødende pasient som er forventet å blø mer enn ett blodvolum, bestilles «traumepakke». Innholdet i «traumepakke»/ «blødningspakke» er alltid en bestillingsenhet. Man sikrer en balansert transfusjonsbehandling, en fysiologisk ratio mellom erytrocytter, trombocytter og plasma. Tidligere aggresiv behandling med kolloider og krystalloider er forlatt, da dette medførte en alvorlig fortynningskoagulopati.

Pasientene skal overvåkes minst de første 15 minuttene etter en påbegynt transfusjonsenhet. BT, puls, respirasjonsfrekvens og temperatur etter 15 minutter og ved avsluttet transfusjon.

De vanligste transfusjonsreaksjonene er feber og milde allergiske reaksjoner. Ved mistanke om alvorlig transfusjonsreaksjon som akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon, skal transfusjonen avbrytes umiddelbart. For nærmere detaljer, se Transfusjonshåndboken.

Følgende hemoglobin-grenser for transfusjon anbefales i Transfusjonshåndboken for inneliggende, sirkulatorisk stabile pasienter:

Pasienter uten hjertesykdom: Hb ≤7,0 g/dl
Pasienter med kronisk hjertesykdom: Hb ≤8,0g/dl
Pasienter med akutt koronar sykdom: Høyere hemoglobingrense bør vurderes ut ifra klinisk situasjon

Normalt daglig væske- og elektrolyttbehov

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Underkapitler

Generelle forhold

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

I mange sammenhenger møter vi pasienter uten patologiske væsketap og som ikke kan eller får lov til å ta til seg væske enteralt. Som eksempel kan nevnes pasienter som er bevisstløse eller som må faste grunnet planlagte operasjoner eller prosedyrer. Hvis ikke væske kan tilføres enteralt (sonde), må dette gis intravenøst. Det daglige og helt nødvendige behov som da må dekkes er (se Basalt døgnbehov hos friske voksne):

Vannbehov
Salt- og mineralbehov
Basalt karbohydratbehov

En enkel måte å sikre basalbehovet på kan være å gi Karbolytt®:

Innhold pr. liter: 120 g glukose, 50 mmol Na+, 20 mmol K+ og 2 mmol Mg2+, med energiinnhold på 480 kcal.

For 2000 ml væske; 240 g glukose, 100 mmol Na+, 40 mmol K+ og 4 mmol Mg2+. Fosfat kan evt. tilsettes i tillegg, maks 20 mmol/L. Dette gir 960 kcal.

Se Elektrolyttkonsentrater og Elektrolyttløsninger

Pre- og postoperativ væske- og elektrolyttbehandling

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Det har lenge vært tradisjon å la pasienten faste fra midnatt kvelden før operative inngrep eller undersøkelser i narkose. Denne rutinen er langt på vei unødvendig og bør legges om da faste kan være skadelig. Det er for det første ingen gode holdepunkter for at faste utover 2 timer (for klare væsker) har noen ekstra beskyttende effekt mht. aspirasjon under innledning av narkose. Ved faste over natten oppnår en imidlertid at glykogendepot i kroppen uttømmes, og at det inntrer en situasjon med glukoneogenese som forsterkes når kroppen settes under stress. Kombinasjonen ser ut til å være uheldig (økt glukoseresistens) og bør unngås. Redusert bruk av rigide fasterutiner og innføring av lette karbohydratrike måltider (eller spesialdrikker) helt frem til 2 timer før anestesistart anbefales. Se Faste for detaljer om preoperativ faste.

For alvorlig underernærte pasienter anbefales prekondisjonering av ernæringsstatus over dager/uker før stor kirurgi.

Postoperativt er hovedregel at pasienter spiser/drikker til toleranse. Om basalbehov for væske (tommelfingerregel 30 ml/kg/døgn) og elektrolytter ikke kan dekkes ved eget inntak substitueres med balanserte væskeløsninger som ringer-acetat eller plasmalyte, eller evt. Karbolytt® ved behov for kcal/energi. Om pasienten etter store og langvarige inngrep har et betydelig væskeoverskudd, og det postoperativt ikke er store patologiske tap (ventrikkelaspirat, stomi-fistel tap, drensvæske etc) skal pasienten egentlig ha minimalt av væske postoperativt, og i stedet få mulighet til å kvitte seg med overskuddsvæske (diurese og fordampning). Daglig veiing anbefales.

Fortsatt væske- og blodtap i postoperativ fase må måles og innberegnes i totalt væskeregnskap.

Ved behov for å erstatte tap bør man også ta hensyn til hvilke elektrolytter som tapes i væsken. Se Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker.

Underkapitler

Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker

Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker
Type sekret	Volum (L/døgn)	Na⁺(mmol/L)	K⁺(mmol/L)	CL^-(mmol/L)	HCO3^-(mmol/L)	H⁺(mmol/L)
Spytt	0,5-1,5	9-35	20-25	10-35	0-16	0,0002-0,006
Ventrikkel	1,2–2,5	35–60	9–20	84–150	0–7	10–140
Galle	0,5–0,6	140–149	5–10	90–110	30–40	0,0002–0,002
Pankreas	0,7–1,2	135–145	5–10	75–77	75–100	0,00003– 0,001
Tarm	2,0–3,0	110–120	5–10	100–110	20–30	0,000039– 0,000046

Overhydrering

Revidert:: 04.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Som nevnt under dehydrering kan overhydrering også inndeles i: hypoosmolal, isoosmolal eller hyperosmolal, først og fremst avhengig av s-Na. Overhydrering er en klinisk diagnose hvor pasienten vanligvis vil presentere ødem og kroppsvekten øker. I forbindelse med kritisk sykdom og sirkulasjonssvikt er det ikke uvanlig at væsketerapien de første døgn kan medføre et betydelig væskeoverskudd. Et for stort væskeoverskudd i løpet av de første døgn etter kritisk sykdom er imidlertid assosiert med økt mortalitet. Kardiopulmonale utfordringer kommer gjerne da den interstitielle ødemvæsken reabsorberes til sirkulasjonen. Et stort væskeoverskudd er derfor mer alvorlig for eldre mennesker med lavere organfunksjonsreserver.

Unødig stort væskeoverskudd postoperativt etter større kirurgi, etter multitraume og sepsisbehandling forsøkes unngått ved god monitorering. God hemodynamisk overvåkning ved postoperativ- og intensivavdelinger hvor tilstrekkelig væske i forhold til vevsoksygenering/organperfusjon tilstrebes, men ikke med for mye unødig volum.

Unødig væskeoverskudd kan øke morbiditet/mortalitet pga:

Hjertesvikt/lungeødem, pleuravæske eller andre lungekomplikasjoner
Sårtilhelingsproblemer/infeksjoner (bukveggsår og tarmanastomose-lekkasje)
Tarmveggsødem med tarmparalyse og kvalme/brekninger
Abdominalt compartmentsyndrom pga ødem både i bukorganer og bukvegg

God volumstatus og veiing av pasientene daglig. Væsketrekk med diuretika, evt ved oppstart hemodialyse. Viser ellers til spesiallitteratur for intensivbehandling.

Væske- og elektrolyttbehandling av barn

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Underkapitler

Intravenøs væske- og elektrolyttbehandling av barn

Revidert:: 19.04.2024
Sist endret:: 27.11.2025

Forfatter:

Inger Marie Drage

I de senere år har det kommet nye internasjonale anbefalinger for i.v. væskebehandling til barn med fokus på å hindre utvikling av iatrogen hyponatremi.

De fleste barn som får i.v. væske er ikke friske, og væsketilførselen må tilpasses den kliniske problemstillingen. Ved akutt sykdom, skade eller etter kirurgi oppstår en nevroendokrin stressrespons. Økt sekresjon av antidiuretisk hormon (ADH) er et ledd i denne stressresponsen. Det fører til retensjon av vann og risiko for hyponatremi. Barn er spesielt utsatt for hyponatremi og for skade av hyponatremi. Det er derfor anbefalt å bruke isotone væsker (med natriuminnhold som i plasma) til både volumerstatning og vedlikeholdsvæske, og også ofte et noe mindre volum enn den tradisjonelle Holliday og Segars væskeformel (se under) tilsier.

Ved all parenteral væskebehandling av barn bør man følge serum-elektrolytter og glukose; initialt gjerne to ganger daglig eller hyppigere, senere vanligvis én gang daglig.

Underkapitler

Basalbehov for væske og elektrolytter

Revidert:: 19.04.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Inger Marie Drage

Basalbehov for i.v væske har vært regnet etter Holliday og Segars formel fra 1957 etter studier på friske barn:

Barn med vekt 5–10 kg: 100 ml/kg/døgn
Barn med vekt 10–20 kg: 1000 ml + 50 ml/kg/døgn for hvert kilo som overstiger 10 kg
Barn med vekt > 20 kg: 1500 ml + 20 ml/kg/døgn for hvert kilo som overstiger 20 kg
Normalbehov fra 1 ukes alder til ca. 6 mnd er noe høyere: 150-120ml/kg/døgn

Basalbehov for natrium er 2–3 mmol/kg/døgn, mens basalbehovet for kalium er 1–2 mmol/kg/døgn.

Ved akutt sykdom, etter akutt skade og postoperativt anbefales de første 1-2(3) døgn at man gir omtrent 80% av Holliday og Segars formel (eller 80% av normalbehov for spedbarn) som et utgangspunkt for volum væsketilførsel.

Intravenøs vedlikeholdsvæske

Revidert:: 19.04.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Inger Marie Drage

Det anbefales en kommersiell isoton løsning (Na 130–154 mmol/l) med glukose 50 mg/ml, og tilsatt adekvat mengde kalium.

Plasmalyte-glucos® /Plasmalyte-glucos 50 mg/ml® er et eksempel på en ferdigløsning med Glukose 50 mg/ml, 140 mmol natrium og 5 mmol kalium per liter.
Alternativt kan man lage en løsning med glukose 50 mg/ml tilsatt NaCl 130 mmol/l og kalium (se under).

Kaliumtilskudd kan være nødvendig pga. nyrenes manglende evne til å spare på kalium. Tradisjonelt har vedlikeholdsløsninger inneholdt KCl 20 mmol/l. Kaliumbehovet er individuelt – avhengig av varighet i.v. behandling, underliggende tilstand og s-kalium verdier.

Plasmalyte-glucos® kan gis i inntil et døgn uten ekstra K-tilsetninger. Deretter, eller tidligere, tilsettes 15 mmol KCl/l (gir en total kaliumkonsentrasjon på 20 mmol/l).

En løsning med glukose 50 mg/ml tilsatt NaCl 130 mmol/l vil vanligvis tilsettes KCl 20 mmol/l fra starten.

Benelyte® er en isoton væske spesielt utviklet til et mer kortvarig perioperativt bruk. Den inneholder glukose 10 mg/ml, natrium 140 mml/l og kalium 4 mmol/l. Den bør tilsettes KCl ca. 15 mmol/l hvis den brukes mer enn 24 timer.

Etter de første 1-3 døgn vil de fleste barn begynne å drikke selv. Dersom det trengs i.v. vedlikeholdsvæske utover 2-3 døgn når ADH responsen vanligvis er over, anbefales mere saltsvake løsninger som glukose 50 mg/ml tilsatt 70 mmol/l NaCl. Saltsvake parenterale ernæringsløsninger kan etter hvert også være aktuelt dersom barnet ikke kan ta til seg væske per os.

Dehydrering/sirkulasjonssvikt

Revidert:: 19.04.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Inger Marie Drage

Praktisk er det nyttig å skille mellom tre hovedtyper sirkulasjonssvikt:

Hypovolemisk sirkulasjonssvikt er oftest forårsaket av akutte blødninger, gastrointestinale tap, renale tap og brannskader.
Maldistribusjonsbetinget sirkulasjonsvikt er oftest forårsaket av sepsis, asfyksi, anafylaksi, intoksikasjon, akutt spinalmargskade og nefrotisk syndrom, se spesifikke kapitler i Akuttveileder i pediatri.
Kardiogen sirkulasjonssvikt sees ved hjertesvikt pga. medfødt hjertefeil, takyarytmi, kardiomyopati, hjertetamponade og trykkpneumotoraks, se spesifikke kapitler i Akuttveileder i pediatri.

Underkapitler

Klinisk vurdering av dehydrering og initial behandling

Revidert:: 19.04.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Inger Marie Drage

Den sikreste måten å vurdere dehydrering på er å veie pasienten og sammenligne med en utgangsvekt. Denne er imidlertid sjelden kjent, og bedømmelse av dehydrering må derfor ofte gjøres klinisk:

Ved moderat dehydrering (5–10% vekttap) er tilstanden ofte godt kompensert, slik at hjertefrekvens, blodtrykk og hjertefunksjon er lite påvirket. Perifer sirkulasjon kan være svekket (kapillær fylningstid > 3 sekunder), diurese er oftest lav og bevissthetstilstand kan være redusert.

Ved alvorlig dehydrering (> 10% vekttap) har man ofte markerte dehydreringstegn med svekket bevisshet, redusert hudturgor, tørre slimhinner, halonerte øyne, takykardi, svak puls, takypné, og oliguri eller anuri.

Primærbehandling er lik uansett hvilken form for dehydrering som foreligger. Det anbefales å gi en balansert isoton væske som Plasmalyte eller Ringer-acetat, (Ev. NaCl 0,9 mg/ml) 10–20 ml/kg kroppsvekt over 5 til 30 (60) minutter (infusjonshastighet er avhengig av hvor alvorlig grad av dehydrering som foreligger). Dosen kan gjentas, opp inntil 60 ml/kg. Etter 40-60 ml/kg bør vasoaktiv behandling vurderes dersom symptomer vedvarer. Primær væskebehandling må startes før eller parallelt med diagnostikk som f.eks. røntgenundersøkelser.

Mens initial rehydrering pågår er det viktig å fremskaffe en del enkle laboratorieresultater for å planlegge videre væskebehandling. De viktigste laboratorieprøver er hemoglobin, s-natrium og s-kalium, s-kreatinin, s-karbamid, syre-base, s-glukose, urin stiks, samt infeksjonsstatus med tanke på årsak.

Korreksjon av isoosmolal dehydrering

Revidert:: 19.04.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Inger Marie Drage

Natrium 130-145 (150) mmol/l: Etter initial rehydrering kan man ved isoosmolal dehydrering sikte mot rask korreksjon; over 2-6 timer. Når situasjonen har stabilisert seg etter de initiale væskebolus startes i.v. vedlikeholdsvæske, ( se Intravenøs vedlikeholdsvæske). Ev. pågående tap erstattes i tillegg.

Korreksjon av hypoosmolal dehydrering

Revidert:: 19.04.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Inger Marie Drage

Lettere Na-mangel: (> 125 mmol/l) kan vanligvis korrigeres over 24-48 timer med NaCl 9 mg/ml (NaCl 154 mmol/l). Ved rask korreksjon av alvorlig hyponatremi (s-Na < 125 mmol/l) er det beskrevet hjerneskader, bl.a "sentral pontin myelinolyse". S-Na bør derfor ikke heves mer enn 10(-12) mmol/l/døgn.

Ved klare tegn på SIADH bør vedlikeholdsvæske reduseres ned mot 50% av Holliday og Segars formel.

Symptomatisk hyponatremi (påvirket bevisshet/ kramper) og indikasjon for å raskt å heve s-Na: Gi hyperton NaCl infusjon (like deler NaCl 1 mmol/ml og sterilt vann = NaCl 0,5 mmol/ml): 3-5 ml/kg over 30-60 minutter (ved pågående kramper over 3-5 minutter) Se Natrium og osmolalitetsforstyrrelser i Akuttveileder i pediatri (FHI).

Korreksjon av hyperosmolal dehydrering

Revidert:: 19.04.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Inger Marie Drage

Hypernatremi kan inndeles i:

Mild (146-149 mmol/l)
Moderat (150-169 mmol/l)
Alvorlig (≥170 mmol/l)

Mild hypernatremi kan behandles som isoosmolal dehydrering (Korreksjon av isoosmolal dehydrering).

Ved moderat og spesielt alvorlige former er det betydelig risiko for cerebrale blødninger, tromboser og subdurale effusjoner. For rask korreksjon kan føre til hjerneødem og alvorlig nevrologisk skade. S-Na skal ikke senkes raskere enn 8-10 mmol/l/døgn (eller s-osmolalitet skal ikke senkes raskere enn 20-24 mosm/kg per døgn).

Hyperosmolalitet finner man oftest ved dehydrering (primær vannmangel), men også ved primært saltoverskudd. Vanligste årsaker til hyperosmolal dehydrering er gastroenteritter og, uregulert diabetes mellitus med ketoacidose eller uregulert, såkalt non-ketotisk diabetes mellitus.

Initial rehydrering og hydreringsvæske styres etter vanlige retningslinjer (se Klinisk vurdering av dehydrering og initial behandling ). Når initialt væskestøt er gitt (f.eks over 1 time) og lab.status bekrefter hyperosmolal dehydrering skal man bruke et regime der man langsomt korrigerer hyperosmolaliteten, vanligvis over 48 timer.

(Se Akuttveileder i Pediatri: Natrium og osmolalitetsforstyrrelser (FHI))

Peroral rehydrering

Revidert:: 10.10.2022
Sist endret:: 27.11.2025

Forfatter:

Claus Klingenberg og Ketil Størdal

Gastroenteritt er svært vanlig, både blant barn og voksne. Den vanligste årsaken er virusinfeksjoner. Bakteriell tarminfeksjon er årsak hos < 10 %, men er noe hyppigere etter utenlandsreiser. Dehydrering er den farligste komplikasjonen ved akutt gastroenteritt. I Norge er det små barn som er mest utsatt for dehydrering som følge av diaré og oppkast. Av disse vil de fleste kun ha mild eller moderat dehydrering, dvs. under 9 % vekttap, se Grad av dehydrering - kliniske tegn. Vanligvis vil dehydreringen være iso- eller hypoton (s-Na og s-Cl normal eller noe redusert). Hyperton dehydrering ses primært hos spedbarn og andre risikogrupper. Forekomsten av mild/moderat/alvorlig dehydrering og innleggelse på sykehus har avtatt betydelig etter at man i 2014 introduserte rotavirusvaksine til spedbarn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Pasienter med underernæring, kirurgiske tilstander (f.eks. ileus), diabetes eller redusert nyrefunksjon kan kreve spesielle hensyn som ikke omtales her. Spedbarn tåler væsketap og manglende væskeinntak dårligere enn større barn pga. et høyere løpende væsketap og væskebehov. Barn med hyperton dehydrering, de som er alvorlig dehydrert eller har betydelig redusert allmenntilstand, skal alltid legges inn på sykehus for nærmere utredning og ev. parenteral korreksjon. Pasienter med underliggende kronisk sykdom kan trenge sykehusinnleggelse selv ved mild til moderat dehydrering.

Dehydreringsgraden kan være vanskelig å estimere godt og overestimeres ofte. Viktigst er en god anamnese mht. diaré- og oppkastfrekvens, sykdomsvarighet, vannlatingshyppighet og vurdering av allmenntilstand, se Grad av dehydrering - kliniske tegn. Samtidig feber vil øke væsketapet. Ved mild/moderat dehydrering vil det fortsatt være noe diurese.

Behandlingen kan deles i tre elementer:

Korrigering av dehydrering (= rehydrering)
Vedlikehold av normohydrering
Støtteterapi

De aller fleste pasienter med gastroenteritt og mild/moderat dehydrering bør og kan rehydreres peroralt, hjemme eller på sykehus. Sannsynligvis kan mange sykehusinnleggelser unngås dersom det allerede tidlig i sykdomsforløpet gis råd om riktig behandling. Kvalme og oppkast gjør behandlingen mer komplisert, men er ingen kontraindikasjon for forsøk på peroral rehydrering. God informasjon til foreldre er svært viktig for et vellykket resultat.

Kommersielle perorale rehydreringsløsninger (oral rehydration solutions, ORS) er miksturer som inneholder karbohydrater og elektrolytter i et balansert forhold. I Norge er det per 2022 kun ett markedsført produkt som har adekvat sammensetning og som er anbefalt ned til spedbarnsalderen.

GEM^® pulver til mikstur (Na 50 mmol/l, glukose 135 mmol/l og osmolalitet 255 mosmol/l)

Det finnes tilsvarende produkt som handelsvare tilgjengelig på apotek, Resorb^® som har en osmolalitet på 290 mosmol/l. Dette er ikke godkjent for bruk < 3 år.

Like deler Farris og eplemost gir kun 4 mmol Na, men 50 g glukose per 1000 ml og er ikke en fullgod ORS.

Barn som har diaré, men ikke er klinisk dehydrert skal tilbys vanlig kost og drikke, dvs. det som de er vant til. Tilby rikelig væske etter hver tarmtømming. Svært søte drikker som brus, juice og sterk saft bør likevel unngås pga. avvikende elektrolytt- og glukoseinnhold.

Barn med mild/moderat dehydrering rehydreres peroralt/enteralt med omtrent 40–60 ml/kg væske over 4–6 timer (ca. 10 ml/kg/time). Alternativt kan man ved moderat dehydrering erstatte hele det beregnede væsketapet over 24 timer. Det anbefales å starte med ORS, spesielt hos de som er mest klinisk påvirket/dehydrert. Saltsmaken til ORS kan imidlertid være et problem og gjøre at barnet ikke vil drikke dette (tilsett ev. litt sukkerfri saft). Dersom barnet ikke vil drikke ORS, bør de i stedet få drikke det de er vant til. Ved mild gastroenteritt og minimale tegn på dehydrering kan man forsøke tynn saft hvis ikke barnet vil ha ORS, men helst ikke svært søte drikker som kan gi osmotisk diaré. Det anbefales ikke å blande salt/sukkerløsninger selv, pga. risikoen for å lage hypernatremiske løsninger som kan være farlige. Gi tydelige forordninger til foreldre/pleiepersonell om anbefalt volum væske/ORS over en 4–6 timers periode, med råd om å gi væske hyppig med f.eks. sugerør eller små glass. Hvis man på sykehus gir ORS på nasogastrisk sonde, skal det angis et anbefalt rehydreringsvolum over 4–6 timer med ORS angitt i ml/time. Peroral rehydrering kan ofte gjennomføres til tross for ev. oppkast. Etter 4 timer kan man forsøke med vanlig kost i tillegg, hvis barnet ønsker det. Amming skal ikke avbrytes, derimot skal barnet legges oftere til brystet. Ev. gis utpumpet brystmelk i små porsjoner. Spedbarn som får kumelkbasert morsmelkerstatning bør også fortsette med denne og ev. ORS i tillegg. Etter en rask og vellykket rehydrering (over ca. 4–6 timer) er det viktig at barnets vanlige kost reintroduseres. Spesiell diett, fortynnet melk eller gradvis reintroduksjon av mat er ikke nødvendig. Stivelsesholdige matvarer (f.eks havregrøt/suppe) kan være gunstig. Mat vil bidra til raskere intestinal tilheling og forverrer ikke diaré pga. malabsorpsjon. Mat sammen med væske gir raskere tilfriskning enn væske alene. Sekundær laktoseintoleranse ses relativt sjelden.

Følg med væskemengde, diurese og allmenntilstand. Dersom forverring inntrer, må sykehusinnleggelse vurderes
Ved store vansker med å få i barnet væske, anbefales det å bruke nasogastrisk sonde ved innleggelse på sykehus
Ved forverring til tross for adekvat behandling, hyperton dehydrering, eller når peroral rehydrering ikke kan gjennomføres, må intravenøs rehydrering benyttes
Barn med alvorlig dehydrering skal innlegges for intravenøs rehydrering

Probiotika. Probiotiske melkesyrebakterier har vært anbefalt ved gastroenteritt for å forkorte varigheten av diaré. Det er imidlertid ikke støtte for dette i nye og større studier, og noen generell anbefaling kan ikke gis.

Kvalmestillende behandling.Ondansetron kan forsøkes dersom kraftig oppkast forhindrer peroral rehydrering. Forslått dosering til barn > 6 mnd/8 kg er en enkeltdose med ondansetron smeltetablett peroralt:

8–15 kg: 2 mg
15–30 kg: 4 mg
> 30 kg: 6–8 mg

Metoklopramid anbefales ikke pga. risiko for bivirkninger og lite dokumentert effekt.

Midler som hemmer peristaltikk og gastrointestinal sekresjon (inkl. loperamid), antibakterielle midler eller kull har ingen plass i behandlingen av akutt gastroenteritt.

Underkapitler

Grad av dehydrering - kliniske tegn

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Grad av dehydrering - kliniske tegn

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Claus Klingenberg og Ketil Størdal

Tabell: Grad av dehydrering - kliniske tegn
Parameter	Ingen til mild dehydrering	Moderat dehydrering	Alvorlig dehydrering
Vekttap (%)	<5	5-9	≥ 10
Væskeunderskudd (ml/kg)	<50	50-90	≥ 100
Aktivitet og bevissthet	Kjekk	Irritabel, urolig	Slapp, apatisk
Evne til å drikke	Normal	Tørst	Greier ikke drikke
Kapillær fyllningstid	Normal	2-3 sek	> 3 sek
Puls	Normal	Normal, evt. takykardi	Rask og svak, evt. langsom
Urinproduksjon	Normal	Redusert, mørk urin	Anuri
Øyne	Normale	Innsunkne	Veldig innsunkne
Hudturgor (undersøkes vertikalt lateralt på abdomen)	Går tilbake umiddelbart	Noe nedsatt (< 2sek)	Stående hudfold (>2 sek)
Slimhinner	Fuktige	Tørre	Meget tørre
Respirasjon	Normal	Dyp	Dyp og rask, acidose

De seks uthevede er de mest sentrale tegn ved klinisk undersøkelse. Kombinasjon av flere tegn samtidig gis mer vekt i vurderingen enn enkeltfunn. Husk også vurdering av fontanelle hos spedbarn.

Kilder (Væske- og elektrolyttbehandling av barn)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Drysdale SB, Coulson T, Cronin N, Manjaly ZR, Piyasena C, North A, Ford-Adams ME, Broughton S. The impact of the National Patient Safety Agency intravenous fluid alert on iatrogenic hyponatraemia in children. Eur J Pediatr 2010; 169:813–817

Holliday MA, Segar WE. The maintenance need for water in parenteral fluid therapy. Pediatrics 1957; 19: 823–832

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 2022. 7. utgave.

Klingenberg C, Reigstad H, Bye K, Nissen IB, Drage IM. Akuttveileder i pediatri: 1. Akutte prosedyrer og tilstander inkludert ulykker: 1.7 Intravenøs vedlikeholdsvæske behandling. 2021. [Internett]

Klingenberg C, Størdal K, Qadori MR, Kaasa EV. Akuttveileder i pediatri: 5.3 Akutt gastroenteritt og dehydrering. 2021 [Internett] .

Lehtiranta S, Honkila M, Kallio M, Paalanne N, Peltoniemi O, Pokka T, Renko M, Tapiainen T. Risk of Electrolyte Disorders in Acutely Ill Children Receiving Commercially Available Plasmalike Isotonic Fluids: A Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatr 2021; 175:28-35

McNab S, Duke T, South M, Babl FE, Lee KJ, Arnup SJ, Young S, Turner H, Davidson A. 140 mmol/L of sodium versus 77 mmol/L of sodium in maintenance intravenous fluid therapy for children in hospital (PIMS): a randomised controlled double-blind trial. Lancet 2015; 385: 1090-7.

Reigstad H, Bye K, Nissen IB, Klingenberg C, Drage IM. Akuttveileder i pediatri: 1. Akutte prosedyrer og tilstander inkludert ulykker: 1.6 Hypovolemisk sirkulasjonssvikt og inkludert alvorlig dehydrering med elektrolyttforstyrrelser. 2021. [Internett]

Reigstad H, Drage IM, Nissen IB, Klingenberg C. Akuttveileder i pediatri: 2. Endokrinologi, metabolisme og elektrolyttforstyrrelser: 2.7 Natrium- og osmolalitetsforstyrrelsar. 2022. [Internett]

Somers MJ, Traum AZ: Hyponatremia in children: Evaluation and management. UpToDate 2022

Sterns RH. Pathophysiology and etiology of the syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion (SIADH) UpToDate 2021.

Svenske retningslinjer: Läkemedelsverket. Intravenös vätskebehandling til barn – behandlingsrekommendation. 2018. [Internett]

Weiss SL, et al. Surviving Sepsis Campaign International Guidelines for the Management of Septic Shock and Sepsis-Associated Organ Dysfunction in Children. Pediatric Critical Care Medicine 2020; 21:e52-106.

UK retningslinjer: National Institute for Health and Care Excellence. Intravenouse fluid therapy in children and young people in hospital: Algorithms for IV fluid therapy in children and young people in hospital (set of 6). 2015. [Internett]

Peroral rehydrering

Bruun T et al. Impact of the Rotavirus Vaccination Program in Norway After Four Years With High Coverage. Pediatr Infect Dis J 2021; 40: 368-374

Collinson S, et al. Probiotics for treating acute infectious diarrhoea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, No.: CD003048.

Freedman SB, Willan AR, Boutis K, Schuh S. Effect of Dilute Apple Juice and Preferred Fluids vs Electrolyte Maintenance Solution on Treatment Failure Among Children With Mild Gastroenteritis: A Randomized Clinical Trial. JAMA 2016; 315:1966-74

Guarino A et al. European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition/European Society for Pediatric Infectious Diseases evidence-based guidelines for the management of acute gastroenteritis in children in Europe: update 2014. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2014; 59:132-52

Nino-Serna LF, Acosta-Reyes J, Veroniki AA, Florez ID. Antiemetics in Children With Acute Gastroenteritis: A Meta-analysis. Pediatrics 2020; 145, :e20193260

Steiner MJ et al. Is this child dehydrated? JAMA 2004; 291: 2746-54.

WHO manual for treatment of diarrhea: http://whqlibdoc.who.int/publications/2005/9241593180.pdf

Kilder (Væske- og elektrolyttbehandling)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Brannskadeavdelingen, Haukeland universitetssykehus. Metodebok i brannskadebehandling. Helse Bergen Oppdatert 2022

eHåndbok for Oslo universitetssykehus

Ingvaldsen B. Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi.7. utgave; 2022.

Jespersen B. Petersen JAK. Praktisk væske- og elektrolytbehandling. 3. utgave. København: Munksgaard; 2017.

Messmer AS, Zingg C, Muller M, Gerber JL,Schefold JC, Pfortmueller CA. Fluid overload and mortality in adult critical care patients – A systematic Review and Meta-analysis of obsevational studies. Crit Care Med. 2020;48(12):1862-1870

Metodebok.no for Helse Sør-Øst, OUS og Helse Vest, Helse Bergen.

NICE(National Institute for Health and Care Excellence). Intravenous fluid therapy in adults in hospital. Clinical guideline. 2013.Updated 2017.

Norsk forening for immunologi og transfusjonsmeisin, Den Norske Legeforening. Klinisk transfusjonshåndbok. 3.utgave. 2017.

Regionalt traumesenter, Oslo Universitetssykehus Ullevål. Traumemanualen. Metodebok. Oslo Universitetssykehus 2024.

Smith MD, McCall J, Plank L, Herbison GP, Soop M, Nygren J. Preoperative carbohydrate treatment for enhancing recovery after elective surgery. Cochrane Database of Syst Rev. 2014; 2014(8):CD009161

Society of Critical Care Medicine. Surviving sepsis campaign guidelines 2021. Critical Care Medicine. 2021

Zampieri FG, Bagshaw SM, Semler MW. Fluid therapy for critically ill adults with sepsis: A review. JAMA. 2023;329(22):1967-1980.

Metabolske syre-base-forstyrrelser

Revidert:: 03.02.2025
Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Metabolske syre-base-forstyrrelser karakteriseres enten av et overskudd av H⁺ioner (acidose) eller et underskudd av H⁺ ioner (alkalose). Som et resultat vil s-hydrogenkarbonat (HCO₃^-) reduseres ved metabolsk acidose eller øke ved metabolsk alkalose. Dette vil føre til endringer i pH i blodet.

Metabolske syre-base forstyrrelser forekommer hyppigere, har flere årsaker og er vanskeligere å behandle enn respiratoriske forstyrrelser.

Kroppen har ulike mekanismer for å opprettholde en stabil pH i blodet (normalt 7,35-7,45). pH holdes stabil ved hjelp av buffersystemer, renal regulering og respirasjon.

Lungene via respirasjonssenteret, reagerer spontant på endringer i hydrogenionekonsentrasjonen, mens nyrenes kompensasjonsmekanismer bruker timer til dager på å komme i gang.

Diagnosen stilles ved blodgassanalyse som blant annet måler og beregner pH, pCO₂ (kPa), bikarbonat (HCO₃^–), laktat og BE (base excess). I tillegg får man verdier for serum elektrolytter som kan gi mistanke om avvik, samt brukes til å regne ut et evt anion gap (AG, se definisjon under Metabolsk acidose). Normalt eller forhøyet AG forekommer kun ved metabolske acidoser.

Aniongapet er i normalområdet ved hyperkloremisk acidose, hvor kloridnivået er forhøyet tilsvarende fallet i bikarbonatnivået. Ved andre typer metabolsk acidose er kloridverdien normal, bikarbonatverdien lav og aniongapet forhøyet.

Svar på blodgass må sammenholdes og vurderes ut ifra pasientens klinikk og anamnese.

Base Excess – baseoverskudd(BE) er en parameter som kan hjelpe oss med å se om det foreligger en metabolsk komponent i syre-base forstyrrelsen.

Baseoverkudd (base excess(BE)) viser den metabolske delen av en syre-base forstyrrelse.

Den syretilsetningen som må til, ved normal paCO2, for å oppnå pH 7,4
Normalverdi -3 til 3 mmol/L
Metabolsk alkalose: Baseoverskudd (+BE)
Metabolsk acidose: Baseunderskudd (-BE)

Se også En enkel alvorlighetsgradering av metabolske syre-base-forstyrrelser

Underkapitler

En enkel alvorlighetsgradering av metabolske syre-base-forstyrrelser

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

En enkel alvorlighetsgradering av metabolske syre-base-forstyrrelser
	pH	HCO_3-mmol/L	pCO₂(kPa)
Metabolsk acidose
Lett	7,30-7,40	> 20	Normal
Moderat	7,15–7,30	15–20	4–4,5
Alvorlig	7,0–7,15	10–15	3,5–4
Livstruende	< 7,0	< 10	<< 3,5
Metabolsk alkalose
Lett	7,40-7,50	< 28	Normal
Moderat	7,50–7,60	28–32	5,5–6
Alvorlig	7,60–7,65	32–35	6–6,5
Livstruende	> 7,65	> 35	> 6,5

Metabolsk acidose

Revidert:: 03.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Metabolsk acidose defineres som BE < -3 mmol/L, og pH < 7,35.

Alvorligheten av denne tilstanden øker med fallende pH og ved en pH < 7,1 foreligger en alvorlig acidose. Man bør da vurdere å bufre med natriumhydrogenkarbonat eller trometamol for å bedre koagulasjon og katekolamineffekt. Ved alvorlig nyresvikt uten hemodialyse anbefales natriumhydrogenkarbonat, ikke trometamol (inneholder fosfat).

Det er mange årsaker til metabolsk acidose. Klinisk kan årsaken inndeles etter anion gap.

Aniongapet (AG) er den mengde anioner i mmol/L som ikke rutinemessig måles i plasma.
Aniongap beregnes med følgende formel:

AG = (Na + K) – (Cl+ HCO),

og brukes til å skille en hyperkloremisk acidose fra andre typer av metabolsk acidose. Ved metabolske acidoser der det foreligger en opphopning av patologiske syrer, vil anion gap være forhøyet (laktacidose, ketoacidose og intoksikasjoner).

Veiledende referanse for AG er 12-20 mmol/L, men oppgitt referanseområder varierer mye, konferer derfor utførende laboratorium.

Normalt aniongap består av:

Albumin og andre proteiner
Syrer vi normalt har lave verdier av (laktat, ketoner, fosfat, sulfat, urat mm)

Ved forhøyet aniongap har vi:

Høye verdier av syrer vi normalt har lave verdier av (se over)
Toksiner

Forhøyet AG-acidose viser at pasienten har ekstra syrer i blodet grunnet manglende metabolisme/eliminasjon (lever- eller nyresvikt), økt produksjon (ketoacidose, laktacidose) eller tilførsel (intoksikasjon/forgiftning). Hvis årsaken er uklar, eller det er mistanke om forgiftning beregnes osmolalt gap (OG).

OG = Målt serumosmolalitet – 2 x Na + glukose +karbamid

Veiledende normalverdi er <10 mosmol/kg H₂O.

Ved høy anion gap-acidose kan årsakene være:

Tilførsel av syre:

Laktacidose
- Anaerob metabolisme
  - Hardt arbeid
  - Kramper
  - Manglende blodforsyning
  - Sepsis
  - Karbonmonoksyd
- Blokkering i energiproduksjonen
  - Medikamenter (metformin, adrenalin, linezolid, propofol mm)
  - Cyanid
  - Karbonmonoksyd
  - Sepsis
  - Tiaminmangel
Ketoacidose
- Høyt nivå av glukagon i forhold til insulin
- Mangel på glukose i cellene
  - Mangel på insulin (diabetes 1)
  - Insulinresistens (diabetes 2)
  - Sult
- SGLT-2-hemmere (oftest euglykemisk)
Intoksikasjon
- Surt toksin (bl.a. citrat-kalsiumkompleks ved manglende citrat-nedbrytningskapasitet ved citrat/kalsium CRRT (kontinuerlig nyreerstattende behandling))
- Toksin med sure metabolitter (metanol, etylenglykol)

Manglende metabolisme eller utskillelse av syre:

Nyresvikt (fosfat, sulfat mm). Se metodebok.no.
Leversvikt (laktat, andre syrer fra sitronsyresyklus (citrat, acetat mm)). Se metodebok.no.

Skyldes basetap eller tilførsel av klorid.

Basetap

Fra tarm
- Diaré
- Tap fra tarmvegg i blæresubstitutt
Fra nyrer
- Nyresvikt
- Eliminering av ketoner til urinen
- SGLT2-i
- Acetazolamid
- Renal tubulær acidose
- Utilstrekkelig bufring ved citrat/kalsium CRRT

Tilførsel av klorid

Infusjon av HCl eller NH₄Cl
Fortynningsacidose ved infusjon av store volum NaCl 9 mg/ml

Behandlingen avhenger av den underliggende årsak og kan inkludere væskebehandling, elektrolyttjustering eller enkelte medisiner for å korrigere ubalansen.

Behandlingen må først og fremst rettes mot årsaken til acidosen. Bedre oksygentilbud til vevene, behandle hyperglykemi, dialyse/filtrasjon eller antidoter ved forgiftninger. Både lever og nyrer er sentrale organer med tanke på å bryte ned organiske syrer og derved gjenvinne HCO₃^– og normalisering av acidosen. Ved livstruende acidose kan det være aktuelt å korrigere noe av acidosen ved bruk av buffer (natriumhydrogenkarbonat, trometamol), men selv da er evidensen svak.

Best effekt har behandling med buffer ved normal anion gap-acidose (hyperkloremisk acidose). Ved høyt anion gap bør en være restriktiv i bruk av buffer. Det er viktig ikke å fullkorrigere acidosen da dette sammen med kausalbehandling vil kunne gi en metabolsk alkalose (overkorrigering). Det vanligste er å halvkorrigere det totale HCO₃^– underskuddet.

For å regne ut HCO₃^- underskudd kan en bruke BE og vekt:

Estimert dose (mmol buffer) = (kg kroppsvekt x 0,3) x BE

For en pasient som veier 70 kg og som har BE på -15 blir utregningen: (70 x 0,3) x 15 = 315 mmol. Vanligvis korrigerer vi ikke 100 %, men gir opp til 50 % første gang (≈ 160 mmol).

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Metabolsk alkalose

Revidert:: 03.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Metabolsk alkalose defineres som BE > +3 mmol/L og pH > 7,45.

Alvorligheten av denne tilstanden øker med økende pH og ved pH > 7,60 foreligger en alvorlig alkalose. Normalt regulerer nyrene plasma bikarbonat til rundt 24 mmol/L ved tubulær reabsorpsjon av HCO₃^– og ekskresjon av syrer.

Årsaker til metabolsk alkalose kan være:

Tilførsel av base

Natriumhydrogenkarbonat eller trometamol iv
Antacida
For stor citratbufring ved citrat/kalsium CRRT

Tap av syre

Har lite betydning i praksis

Tap av HCl fra ventrikkelen
Bruk av dårlig absorberbare anioner som penicillin og ampicillin og bruk av loop diuretika øker utskillelse av H⁺ i distale tubuli (sur urin)

Elektrolyttforstyrrelser

Hypokloremisk alkalose: ved tap av HCl fra ventrikkelen. Cl^- og HCO₃^- er de viktigste anionene som vikarierer for hverandre
Hypokalemisk alkalose: Svært forenklet går K⁺ ut og H⁺ inn i cellene ved ekstracellulær hypokalemi. Man får intracellulær acidose, ekstracellulær alkalose og paradoksal aciduri (sur urin).
Korrigering av kronisk respiratorisk acidose: Grunnet høy paCO₂ har nyrene spart på HCO₃^- for å oppnå normal pH 7,4, metabolsk kompensering. Ved intubering og respiratorbehandling til normalisering av paCO₂, vil pasienten bli alkalotisk.

Alkalose grunnet aldosteroneffekt

Aldosteron produseres ved hyperkalemi, hypovolemi og stress. Mineralkortikoider sparer på vann og reduserer kalium ved å

skille kalium og H⁺ ut i urinen
- Hypokalemi
- Sur urin
reabsorbere Na⁺, HCO₃^- og vann til blod
- Hypernatremi
- Alkalose
- Væskeoverskudd

Aldosteronalkalose

Primær
- Conn syndrom
- Bruk av kortikosteroider med mineralkortikoideffekt
Sekundær
- Bruk av loop diuretika
  - Tap av kalium
  - Tap av H⁺
  - Relativ hypovolemi
- Ved langvarig intensivbehandling
  - Stress
  - Forsøk på å avvanne pasienten

Det kan være nyttig å sjekke innhold av klor i urinen for å forstå metabolske alkaloser. Ved urin Cl^- < 10 mmol/L foreligger ofte en relativ volummangel med økt proksimal tubulær reabsorpsjon av HCO₃^-. Tilstanden kan respondere på infusjon av isoosmolal NaCl. Ved urin Cl^- > 20 mmol/L foreligger oftere volumekspansjon og hypokalemi, og dette responderer dårlig på infusjon med NaCl. Det foreligger vanligvis en betydelig kaliummangel, og det kan foreligge hyperaldosteronisme.

Metabolsk alkalose etter tilførsel av base

Behandling

Som oftest går det over uten behandling
NaCl etter formelen mmol NaCl = BE x kg/3
Korrigere CRRT-protokollen

Metabolsk alkalose etter tap av syre

Behandling

Seponere penicillin, ampicillin eller loop diuretika

Hypokalemisk alkalose

Behandling

Kalium. BE vil ofte korrigeres før kalium begynner å stige merkbart.

Hypokloremisk alkalose

Behandling

NaCl etter formelen mmol NaCl = BE x kg/3

Metabolsk alkalose etter langvarig intensivopphold

Aldosteronalkalose

Behandling

Korrigering av BE kan være nødvendig, da høy BE vil føre til høy paCO2 som kan vanskeliggjøre ekstubering.

Seponere loop diuretika
Spironolakton 100-200 mg iv x 2
Kalium

Alkalose grunnet loop diuretika

Behandling

Seponere furosemid dersom mulig
Skifte til kaliumsparende diuretikum spironolakton
Kalium

Alkalose av ukjent årsak

Dersom man ikke finner årsaken til alkalosen, men trenger å normalisere pH for å få ekstubert pasienten, vil acetazolamid (Diamox) øke utskillelsen av HCO₃^- i urinen.

En sjelden gang kan det være aktuelt å korrigere selve alkalosen medisinsk. Dette kan gjøres på følgende måter:

Tilførsel av H⁺-ioner i form av argininklorid
Estimert dose (mmol syre) = (kg kroppsvekt x 0,3) x BE
Det er vanlig å starte med halvkorreksjon.
Bruk av karboanhydrasehemmere som acetazolamid, noe som øker HCO₃^--utskillelsen i urinen

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Kilder (Metabolske syre-baseforstyrrelser

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Amundsen et al, Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi. Versjon 1.10. 2024

Holmaas G. Syre-base. Intensiv, HUS. metodebok.no. [hentet Jan 2025]

Ingvaldsen B, Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. Avdeling for anestesiologi Oslo Universitetssykehus, Ullevål. 7. utgave, 2022

Kaplan LJ, Frangos S. Clinical review: Acid.base abnormalities in the intensive care unit – part II. Crit Care. 2005;9(2): 198-203.

Smith-Erichsen N, Kofstad J, Ingvaldsen B, Syre-base-forstyrrelser hos intensivpasienter. Tidsskrift for den Norske Legeforening 2010; 130:1471-1474.

Sadjadi SA, Manalo R, Jaipaul N, McMillan J. Ionselective electrode and anion gap range: What should the anion gap be? Int J Nephrol Renovasc Dis. 2013;6 101-5

Dialyse og filtrasjon

Revidert:: 29.01.2025
Sist endret:: 22.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Se også Peritonealdialysevæsker, Hemodialysevæsker/-konsentrater og Hemofiltrasjonsvæsker.

Pasienter med akutt nyreskade eller kronisk nyresykdom har ofte behov for nyreerstattende behandling (RRT = renal replacement therapy). Også for noen andre grupper pasienter, eksempelvis ved noen typer akutte forgiftninger, muskelskader med rabdomyolyse og metabolske sykdommer, kan det være aktuelt med denne type behandling.

Akutt nyreskade oppstår ofte i forbindelse med store operasjoner eller ved bruk av medikamenter som kan skade nyrene. Men, det kan også skyldes brannskader, alvorlige infeksjoner, forgiftning eller akutt betennelse i nyrevevet.

Årsaken til kronisk nyresykdom kan bl.a. være forhøyet blodtrykk (nefrosklerose), kroniske betennelsestilstander i nyrer og urinveier (pyelonefritt, glomerulonefritt), sukkersyke (diabetes), medfødte sykdommer (bl.a. cystenyrer) eller systemsykdommer (bl.a. amyloidose pga. leddgikt).

Nyreerstattende behandling;

Fjerner avfallsstoffer fra metabolismen
Fjerner toksiner ved forgiftninger
Fjerner eventuell overskuddsvæske-regulerer væskebalansen
Regulerer syre-basebalansen (pH-verdien)
Regulerer elektrolyttnivået (natrium, kalium, kalsium, fosfat mm.)

Teknikkene ved nyreerstattende behandling baserer seg på konveksjon og/eller diffusjon.

Nyreerstattende behandling kan deles inn i ulike typer:

Hemodialyse (HD); blodet til pasienten blir renset for avfallsstoffer over en semipermeabel membran vha. diffusjon (konsentrasjonsforskjeller). Ved å bruke et trykk kan bl.a. væske trekkes ut av pasienten (ultrafiltrasjon).
IHD = intermitterende hemodialyse med high flux filter
CVVHD = kontinuerlig venovenøs hemodialyse
Hemofiltrasjon (HF); blodet til pasienten blir renset for avfallsstoffer over en semipermeabel membran vha. konveksjon (trykkforskjell).
IHDF = intermitterende hemodiafiltrasjon
CVVH(F) = kontinuerlig venovenøs filtrasjon
CVVHDF = kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon
Peritonealdialyse (PD); blodet til pasienten blir renset for væske og avfallsstoffer over bukhinnen til pasienten vha. osmose (ulike konsentrasjoner av glukose i dialysevæsken trekker ut væske) og diffusjon.
APD = peritonealdialyse (automatisk, med maskin)
CAPD = kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse
Ultrafiltrasjon; filtrasjon (konveksjon) av blodet for å trekke væske ut av pasienten. Denne teknikken renser i liten grad blodet til pasienten da teknikken baserer seg på en sakte filtrasjon sammenlignet med hemofiltrasjon.
SCUF = langsom kontinuerlig ultrafiltrasjon

Ved peritonealdialyse brukes peritoneum (bukhinnen) som membran, mens ved hemodialyse/hemofiltrasjon/ultrafiltrasjon brukes et kunstig filter for blodet som membran. Membranene som brukes ved dialyse og filtrasjon har ulike egenskaper.

Antikoagulasjon brukes som oftest ved alle typer dialyse/filtrasjon bortsett fra ved peritonealdialyse. Når blodet kommer i kontakt med slangesett og filter, vil det koagulere. Hvis filteret går tett og man ikke får gitt blodet tilbake, mister pasienten blod. Dette fører også til at filteret må skiftes. Vanligvis er det heparin, lavmolekylært heparin eller citrat som brukes.

Tabellene Dialyse og filtrasjon og Egenskaper til hemodialyse versus hemofiltrasjon viser noen prinsipielle forskjeller mellom disse teknikkene. For en videre diskusjon av teknikkene henvises til spesiallitteratur.

Intermitterende hemodialyse/hemodiafiltrasjon er en høyeffektiv behandling hvor både dialyse/filtrasjon og væsketrekk skjer over forholdsvis kort tid (3-5 timer) vanligvis 3 ganger i uken. Vanligvis er blodflow 250-400 ml/min og dialysatflow 500 ml/min. Denne behandlingen brukes vanligvis og mest ved kronisk nyresykdom, men kan også brukes hos kritisk syke pasienter med akutt nyreskade hvor det er stort behov for væsketrekk, men da ofte i hyppigere sesjoner enn ved kronisk nyresykdom, for eksempel 5-7 ganger i uken. Her brukes vanligvis lavmolekylært heparin som antikoagulasjon. IHD utføres i dag også som hjemmebehandling.

Peritonealdialyse brukes nesten aldri ved akutt nyreskade, men i stor grad ved kronisk nyresykdom. Restfunksjonen vedlikeholdes bedre her enn ved IHD pga, bl.a. bedre og mere stabil blodtrykkskontroll. Denne behandlingen kan enkelt utføres hjemme av pasienten selv og pasienten kan dermed slippe å dra til sykehus/dialysesenter for behandling. CAPD utføres om dagen, 2-2,5 liter x 4 hver dag, ofte væske i buken om natten. APD, utføres med maskin om natten mens man sover, ca. 9 timer og det brukes 10-15 liter dialysevæske, evt dialysevæske i buken på dagtid. Her brukes det ikke antikoagulasjon.

Hos kritisk syke med akutt nyreskade, ustabil sirkulasjon og behov for vasopressor, vil ofte laveffektiv kontinuerlig nyreerstattende behandling (CVVH(F)/CVVHD/CVVHDF) være mer skånsom enn IHD/IHDF. Vanligvis er blodflow 100-250 ml/min og effluentflow 20-25 ml/kg/t (effektiv dose 25-30 ml/kg/t). Dersom denne ikke kan benyttes, så kan såkalt langsom, laveffektiv hemodialyse (SLED) hvor blodflow og dialysatflow senkes (til for eksempel 100-300 ml/min og 100-300 ml/min) og gjennomføres over lengre tid, (for eksempel 8 - 12 timer). Kontinuerlig venovenøs hemodialyse (CVVHD) er det som benyttes mest på intensivavdelinger hos pasienter som er kritisk syke og sirkulatorisk ustabile. Behandlingen foregår kontinuerlig (som regel ca 20 timer i døgnet, avbrudd ved undersøkelser, tett filter, tekniske problemer osv), og medfører derfor mindre hemodynamisk belastning. Denne behandlingen er svært ressurskrevende og krever som oftest bruk av antikoagulasjon. Nå brukes vanligvis citrat rutinemessig som regional antikoagulasjon, noe som anses gunstig for blant annet å unngå heparin-indusert trombocytopeni (HIT).

CVVH (kontinuerlig venovenøs hemofiltrasjon) benyttes i mindre grad enn tidligere. Her gis det store mengder erstatningsvæske før (predilusjon) og/eller etter (postdilusjon) filteret. Her brukes det antikoagulasjon ved behov, også citrat antikoagulasjon.

CVVHDF (kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon) kombinerer fordelen med HD (effektiv diffusjon av småmolekylære stoffer) med konvektiv transport av større molekyler (avhengig av porestørrelse på dialysemembran). Denne metoden brukes nå i større og større grad ute på intensivavdelingene. Citrat som antikoagulasjon har også blitt mere vanlig her.

SCUF (langsom kontinuerlig ultrafiltrasjon) benyttes for å trekke væske ut av pasienter med behov for dette. Filtrasjonen skjer veldig langsomt (< 10 ml/min) og det brukes ingen erstatningsvæske. Dette er en skånsom måte å fjerne væske fra pasientene på.

Se Ulikheter mellom IHD/IHDF og CVVH/CVVHD/CVVHDF.

Felles for alle teknikker er bruk av dialyse eller filtrasjonsvæske, ofte relativt store volum. Vi kan derfor inndele væsken etter bruksområder: Hemodialysevæske/hemodialysekonsentrat, hemofiltrasjonsvæske og peritonealdialysevæske, se Dialysevæsker og div. væsker.

Vær oppmerksom på at legemiddeldosering, særlig for antibiotika, kan avvike ved nyreerstattende behandling. Så vel farmasøytisk som farmakologisk rådgiving kan være aktuelt. Følgende hjelpemiddel fra OUS kan være aktuelt å bruke ved dosering av antiinfektiva ved IHD, IHDF, CAPD og APD: eHåndbok - Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme. Ved dosering av antiinfektiva ved kontinuerlig dialyse/filtrasjon, sjekk lokale prosedyrer.

Golper TA. Continuous kidney replacement therapy in acute kidney injury. UpToDate. [Oppdatert: Aug 2023]

Guidelines – KDIGO

Kielstein JT, Golper TA. Prolonged intermittent kidney replacement therapy. UpToDate. [Oppdatert: Juli 2024]

Metodebok

Palevsky PM. Kidney replacement therapy (dialysis) in acute kidney injury in adults: Indications, timing, and dialysis dose. UpToDate [Oppdatert: Juni 2024]

Pea et al; Pharmacokinetic Considerations for Antimicrobial Therapy in Patients
Receiving Renal Replacement Therapy. Clin Pharmacokinet. 2007; 46 (12): 997-1038

Rosenberg M. Overview of the management of chronic kidney disease in adults. UpToDate. [Oppdatert: Juni 2024]

Underkapitler

Legemidler

Sorter etter:

Alfabetisk listeVirkestoffgruppe

Ulikheter mellom IHD/IHDF og CVVH/CVVHD/CVVHDF

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

	IHD/IHDF	CVVH(F)/CVVHD/CVVHDF
Tid i timer	3-5 timer	24 timer
Antall dager/uker	3-7 dager	7 dager
Blodflow	250-400 mL/min	100-250 mL/min
Dialyse/effluent flow	500 mL/min	25-30 mL/kg/t

Egenskaper til hemodialyse versus hemofiltrasjon

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Egenskaper til hemodialyse versus hemofiltrasjon
Egenskaper	Hemodialyse	Hemofiltrasjon
Fjerning av molekyler	Diffusjon over en semipermeabel membran	Konveksjon over en semipermeabel membran
Prosess	Passiv	Aktiv
Prinsipp	Motstrøms flow	Trykkgradient drevet av en pumpe
Avhengigheter	Molekylvekten til molekylene som skal fjernes	Uavhening av molekylvekt til molekylene som skal fjernes
Tid til likevekt	Lang	Rask
Erstatningsvæske	Ikke behov	Pre- og/eller postdilusjon

Dialyse og filtrasjon (tabell)

Sist endret:: 24.06.2026

Forfattere:

Trine Marie Gundem og Hilde Margrete Sporsem

Dialyse og filtrasjon
Metode	Ressurs- krevende	Tid	Kardiovaskulær stabilitet	Uremisk kontroll	Molekyltransport	Mulighet for væsketrekk
APD/CAPD^a	+	24 t	God	+	Diffusjon	+
IHD^b	++	3-5 t	Dårlig	++++	Diffusjon	+(+)
IHDF^b	++	3-5 t	Dårlig	++++	Diffusjon og konveksjon	++
CVVH(F)^c	+++	24 t	God	+++	Konveksjon	++++
CVVHD^c	+++	24 t	God	+++	Diffusjon	++++
CVVHDF^c	+++	24 t	God	+++	Diffusjon og konveksjon	++++

a. APD/CAPD = Peritonealdialyse

b. IHD/IHDF = Hemodialyse/hemodiafiltrasjon

c. CVVH(F)/CVVHD/CVVHDF = Kontinuerlig venovenøs hemofiltrasjon/hemodialyse/hemodiafiltrasjon

Instillasjon i urinblæren

Revidert:: 20.02.2017
Sist endret:: 27.11.2025

Instillasjon av desinfiserende og antibakterielle skyllevæsker i blæren er svært sjeldent indisert rutinemessig, og effekter av slike prosedyrer er svært dårlig hvis i det hele tatt dokumentert. Skylling med antibiotika anbefales ikke pga. stor fare for resistensutvikling. Sporadisk og kortvarig blæreinstillasjon med klorheksidin brukes noe i praksis hos kateteriserte pasienter inklusiv episoder med resistent flora, men effekten er lite eller ikke dokumentert. Gjentatt bruk av klorheksidin bør unngås pga. usikkerhet rundt karsinogene effekter. Bruk av svake eddiksyreløsninger er også beskrevet, men heller ikke dokumentert effektiv.

Ved blærekateter som blir liggende inne i noen få dager vil man nesten alltid over noe tid få en viss kolonisering av blæren. Ved vedlikehold av permanente katetre bør en først og fremst tilstrebe et mest mulig lukket system, hvor kateteret frakobles drenasjesystemet minst mulig, og hvor man bruker sterilteknikk og antiseptikk ved skifte av poser og koblinger.

Blæreskylling kan hos disse pasienter være indisert for mekanisk å fjerne blodkoagler, organisk detritus, småkonkrementer og andre utfellinger, og det bør da fortrinnsvis brukes sterilt fysiologisk saltvann.

Ernæring, væskesubstitusjon og elektrolyttforstyrrelser

Underkapitler

Legemidler

Vitaminer

Forfatter:

Egenskaper

Forsiktighetsregler

Informasjon til pasient

Legemidler

Fettløselige vitaminer – perorale preparater

Forfatter:

Legemidler

Vitamin A (Retinol)

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Informasjon til pasient

Notis

Preparater

Vitamin D og analoger

Forfatter:

Se også

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Overdosering

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Notis

Legemidler

Ergokalsiferol

Forfatter:

Generelt

Overdosering

Notis

Preparater

Alfakalsidol

Forfatter:

Generelt

Overdosering

Preparater

Kalsitriol

Forfatter:

Generelt

Se også

Overdosering

Preparater

Kolekalsiferol

Forfatter:

Generelt

Overdosering

Notis

Preparater

Vitamin E (Tokoferol)

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Forsiktighetsregler

Se også

Notis

Preparater

Vannløselige vitaminer – perorale preparater

Forfatter:

Legemidler

Vitamin B

Forfatter:

Overdosering

Legemidler

Vitamin B1 (Tiamin)