Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Sykdomsmodifiserende (immunmodulerende) antirevmatiske legemidler (DMARDS)

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
12.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Det er klare forskjeller mellom de ulike sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidlene (DMARDs) når det gjelder kjemi, farmakologiske effekter og bivirkninger. Effekten av DMARDs på inflammasjon og symptomer og ev. redusert leddødeleggelse kommer gradvis (noen uker til 3-6 måneder), og de fleste påvirker SR/CRP og andre akuttfase‑reaktanter. De har også gunstig effekt på fysisk funksjonsevne, reduserer progresjonen av leddforandringer røntgenologisk (gjelder metotreksat, sulfasalazin, leflunomid, anakinra, abatacept, etanercept, adalimumab, infliksimab, golimumab, certolizumab, rituximab og tocilizumab, samt Janus-kinase-hemmere). Det kan dannes nøytraliserende antistoffer mot bDMARDs, såkalte antidrug antistoff (ADA), og dette kan medføre tap av effekt.

Brukes ved aktiv inflammatorisk sykdom. Ved revmatoid artritt vil en tilstrebe remisjon eller lav sykdomsaktivitet, ved spondylartritt er målet inaktiv sykdom. Rituximab har vist bedre effekt hos seropositive enn hos seronegative pasienter med revmatoid artritt. Ellers har man ikke greid å identifisere kliniske eller laboratoriemessige parametre som predikerer effekt av ulike DMARD. Metotreksat er det mest brukte DMARD. Sulfasalazin (av og til klorokiner) brukes ved mildere sykdomsformer. Aurotiomalat, auranofin og penicillamin brukes i praksis ikke lenger.

Siden sulfasalazin også har effekt ved spondylartropatier og psoriasisartritt, er det ikke uvanlig å velge sulfasalazin hyppigere ved seronegative artritter, særlig når pasientene også har sykdomsmanifestasjoner som man ser ved spondylartropatier. Metotreksat brukes ved alle typer av revmatoid artritt og regnes som standard DMARD-behandling ved denne sykdommen. Klorokin/hydroksyklorokin velges særlig i kombinasjon med metotreksat og sulfasalazin og ved sykdomstyper som har kliniske manifestasjoner som overlapper med systemisk lupus erythematosus eller beslektede sykdommer. Visse kombinasjoner av forskjellige typer DMARD gir økt effekt uten økt risiko for bivirkninger (f.eks. metotreksat + sulfasalazin + hydroksyklorokin).

De biologiske sykdomsmodifiserende preparatene (bDMARDs) etanercept, adalimumab, infliksimab, certolizumab, golimumab, abatacept, tocilizumab og rituximab samt JAK-hemmerne (tsDMARD) brukes ved aktiv sykdom når metotreksat eller annen DMARD-behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt. b-/ og tsDMARDs har vist bedre effekt enn konvensjonelle syntetiske DMARDs (cs-DMARDs), særlig i kombinasjon med metotreksat ved revmatoid artritt. Etanercept, infliksimab, adalimumab, golimumab og certolizumab har også god sykdomsmodifiserende effekt ved ankyloserende spondylitt (AS), samt alvorlig aksial spondylitt uten radiologisk bekreftelse på AS (ikke dokumentert for infliksimab). JAK-hemmeren upadacitinib har også god sykdomsmodifiserende effekt ved AS. Alle fem virkestoff samt ustekinumab og upadacitinib har vist effekt ved psoriasisartritt . Ved juvenil kronisk artritt er det godkjent indikasjon for etanercept, adalimumab og tocilizumab. Anakinra har begrenset anvendelse, og brukes vesentlig ved systemisk barneleddgikt (Stills sykdom) samt cryopyrinassosierte periodiske syndromer.

Forskrivning av DMARD er en spesialistoppgave, men oppfølging og kontroll kan foregå som et samarbeid mellom fastlege og spesialist. Mange revmatologiske avdelinger har utarbeidet veiledninger for bruk og kontroll av disse midlene.

Før behandling bør pasientene kartlegges med generell klinisk undersøkelse og generell blodstatus (SR, Hb, CRP, hvite, trombocytter, ALAT, ASAT, ALP, kreatinin) og dessuten urinundersøkelse for å vurdere ev. kontraindikasjoner og for å ha et laboratoriemessig utgangspunkt. Pasientene som skal behandles med biologiske preparater, skal også screenes for latent tuberkulose etter nærmere retningslinjer, samt for hepatitt B og C.

Furst DE, Keystone EC, Fleischmann R et al. Updated consensus on biological agents for the treatment of rheumatic diseases, 2009. Ann Rheum Dis 2010;67 (Supl 1):iii2-29

Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer. Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR). Revmatologisk avdeling. St. Olavs Hospital. Oppdatert mars 2018. nksr.no

Legemidler

Leflunomid

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Leflunomid er et sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel (csDMARD) med antiproliferative egenskaper. Leflunomid er en prodrug. Den aktive substansen, metabolitten A771726, hemmer enzymet dihydroorotatdehydrogenase, påvirker derved nysyntesen av pyrimidin og har antiproliferative effekter, spesielt i lymfoid vev. Sannsynligvis påvirkes også cytokiner som har betydning for legemidlets antirevmatiske og sykdomsmodifiserende effekt.

Leflunomid omdannes til den aktive metabolitten A771726 ved førstepassasjemetabolisme i tarmvegg og i leveren. Andre metabolitter er inaktive. Totalt absorberes 80–95 % av tilført peroral dose. Utskilles både via nyrene og via gallen i feces, hovedsakelig som aktiv substans. Den fekale utskillelsen dominerer etter 4 døgn. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Halveringstiden er ca. 15 dager.

Aktiv revmatoid artritt.

  • Vanlig dose er 20 mg daglig. Innledningsvis kan man gi en metningsdose på 100 mg daglig de første tre dager av behandlingen, eller noe lavere, for raskt å oppnå likevektsplasmakonsentrasjon av A771726. Men ved slik metningsdose er risikoen stor for initiale gastrointestinale bivirkninger, slik at det er vanligere å starte rett på vedlikeholdsdosen.
  • Vedlikeholdsbehandling: 20 mg daglig, ev. 10 mg daglig ved bivirkninger som nødvendiggjør dosereduksjon. Ved behandlingseffekt bør behandlingen kunne kontinueres i flere år. Ved manglende effekt etter 3-6 måneder bør behandlingen avbrytes.
  • Ved alvorlig bivirkning og ved ønske om graviditet (gjelder både kvinner og menn) fremskyndes utskillelsen av A771726 med en anbefalt utvaskingsprosedyre som består av kolestyramin 8 g × 3 i 11 dager, alternativt aktivt kull 50 g × 4 i 11 dager.

Behandlingen bør startes og overvåkes av lege som har erfaring med behandling av revmatoid artritt og psoriasisartritt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 100 mg forventes ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Mest vanlige bivirkninger er magesmerter, kvalme, diaré og håravfall. Hudreaksjoner kan være milde, men i sjeldne tilfelle også alvorlige (Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme, anafylaktoide reaksjoner). Blodtrykksøkning. Det er også sett forandringer i leverenzymer. Endringer i blodbildet med fall i trombocytter og hvite blodlegemer kan også forekomme. Lungefibrose er en alvorlig, men sjelden bivirkning.

Graviditet: Skal ikke brukes til gravide. Virkningsmekanismen tilsier risiko for fosterskade. Teratogent i forsøksdyr. Pga. lang plasmahalveringstid av aktiv metabolitt, må legemidlet seponeres minst to år før planlagt graviditet. Utskillelsen kan ev. fremskyndes ved å benytte en anbefalt utvaskningsprosedyre beskrevet foran under dosering og administrasjon. Før befruktning, enten 2 år etter at leflunomid er seponert eller etter utvasking, skal plasmakonsentrasjonen av A771726 måles med minst 14 dagers mellomrom. Hvis plasmakonsentrasjonen begge ganger er < 0,02 mg/l og man avventer ytterligere 3 måneder, er risikoen for føtal toksitet liten (minimal). Det foreligger ikke data om risiko for føtal toksitet om mannen bruker leflunomid. Det anbefales likevel at menn følger samme opplegg som kvinner. Amming: Frarådes brukt hos ammende pga. midlets immunsuppressive effekt og manglende opplysninger om bruk hos ammende.

Forsiktighet hos pasienter med nyre- og leversykdom. Det er påvist økt forekomst av leverbivirkninger ved kombinasjonsbehandling med metotreksat.

Graviditet og amming. Pasienter med alvorlig immunsvikt, nedsatt beinmargsfunksjon, alvorlige infeksjoner, alvorlig nyre- eller leverinsuffisiens inkludert alvorlig hypoproteinemi.

Undersøkelse av hemoglobin, levkocytter, trombocytter, leverenzymer, kreatinin anbefales 2 ganger i måneden den første tiden, så månedlig og deretter, etter 6 måneder, hver annen måned. Blodtrykk bør kontrolleres regelmessig, gjerne samtidig med blodprøvene, og effekten av behandlingen vurderes (antallet affiserte ledd, røntgenologisk progresjon og akuttfasereaktanter (CRP og SR)) etter 3-6 måneder.

Pasienten må ta kontakt med lege hvis det kommer symptomer som kan skyldes bloddyskrasier eller andre alvorlige bivirkninger (feber, neseblødning, uttalt diaré, hudreaksjoner). Det er viktig å følge det anbefalte kontrollopplegg. Prevensjon.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Arava Sanofi-Aventis Deutschland GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Leflunomid: 10 mg

100 stkC

Blå resept

809,10
Tablett

Leflunomid: 20 mg

100 stkC

Blå resept

809,10
Leflunomide Zentiva Zentiva k.s.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Leflunomid: 10 mg

100 stkC

Blå resept

809,10
Tablett

Leflunomid: 20 mg

100 stkC

Blå resept

809,10
Leflunomide zentiva Zentiva
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Leflunomid: 10 mg

100 stkC-
Tablett

Leflunomid: 20 mg

100 stkC-

Fosfodiesterase 4-hemmere

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Legemidler

Apremilast

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Virker selektivt immunsupprimerende. En fosfodiesterase 4-hemmer (PDE4-hemmer) som reduserer nivået av cytokiner i immunsystemet involvert i betennelsesreaksjoner som forårsaker psoriasis og psoriasisartritt.

Absorberes godt med biotilgjengelighet ca. 73 %. Maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 2,5 timer. Metaboliseres i høy grad via både CYP- og ikke-CYP-medierte metabolismeveier. Oksidativ metabolisme hovedsakelig ved CYP3A4. Omfattende metabolisme. Eliminasjon hovedsakelig via urin og feces.

  • Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne pasienter som ikke responderer på annen systematisk psoriasisbehandling.
  • Psoriasisartritt hos voksne som ikke har respondert tilfredsstillende på annen sykdomsmodifiserende behandling (DMARDS). Kan brukes alene eller i kombinasjon med syntetiske DMARDs.

Oppstart med 10 mg apremilast dag 1, økende i løpet av en uke til anbefalt vedlikeholdsdose på 30 mg x 2 daglig med 12 timers mellomrom. Lavere doser til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Oppstart av behandling skal bare gjøres av lege med erfaring fra diagnostisering og behandling av psoriasis eller psoriasisartritt.

Vanligst er effekter på fordøyelsessystemet (diaré, kvalme) og symptomer i øvre luftveier (infeksjon, forkjølelse, samt hodepine/tensjonshodepine).

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 50 mg to ganger daglig i 4,5 dager til friske frivillige ga ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Skal ikke brukes av gravide fordi fosterdød er sett hos dyr ved eksponeringsnivåer som tilsvarer terapeutisk bruk hos mennesker. Amming: Opplysning mangler. Tilbakeholdenhet anbefales pga. manglende erfaring.

Graviditet.

Bør ikke brukes av pasienter med Lapp laktase-mangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bør seponeres ved uforklarlig vekttap. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk

Det er tidligere sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om selvmordstanker og selvmordsrelatert adferd.

Kontroller respons regelmessig og revurder behandling etter 6 måneder. Undervektige skal få sjekket vekt regelmessig under behandling. Bør seponeres ved uforklarlig vekttap.

Prevensjon.

Apremilast (Otezla): Behandling av psoriasis og psoriasisartritt

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Apremilast Accord Accord Healthcare S.L.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Apremilast: 10 mg

4 stkC4 336,20
Tablett

Apremilast: 20 mg

4 stkC4 336,20
Tablett

Apremilast: 30 mg

19 stkC4 336,20
Tablett

Apremilast: 30 mg

56 stkC8 954,70
Otezla Amgen Europe B.V. (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Apremilast: 10 mg

4 stkC4 336,20
Tablett

Apremilast: 20 mg

4 stkC4 336,20
Tablett

Apremilast: 30 mg

19 stkC4 336,20
Tablett

Apremilast: 30 mg

56 stkC8 954,70

Janus-kinase-hemmere (tsDMARDs)

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Janus-kinase-hemmere (JAK-hemmere) virker ved selektiv hemming i forskjellig grad av JAK1, JAK2 og JAK3. Janus-kinaser (JAK) er enzymer som overfører intracellulære signaler fra reseptorer på celleoverflaten av en rekke cytokiner og vekstfaktorer involvert i hematopoese, inflammasjon og immunfunksjon. I den intracellulære signalveien fosforylerer og aktiverer JAKer signaltrandusere og aktivatorer av transkripsjon (STAT), som aktiverer genekspresjon i cellen. JAK-hemming svekker altså signalering av proinflammatoriske interleukiner og interferoner.

Legemidler

Baricitinib

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Steinulv Aarebrot

For mer informasjon, se også Janus-kinase-hemmere (tsDMARDs)

Et selektivt immunsuppressivt middel. En selektiv, reversibel hemmer av Janus-kinase (JAK)1 og JAK2.

Farmakokinetikken til baricitinib er lineær med hensyn på tid. Etter peroral administrering absorberes baricitinib hurtig, med en median tmax på omtrent 1 time og en absolutt biotilgjengelighet på omtrent 79 %. Baricitinib er omtrent 50 % bundet til plasmaproteiner. Metabolismen av baricitinib medieres via CYP3A4. Renal eliminasjon er hovedmekanismen for clearance av baricitinib, gjennom glomerulær filtrasjon og aktiv sekresjon. Nyrefunksjon har vist å signifikant påvirke eksponering for baricitinib.

Revmatoid artritt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter som har respondert utilstrekkelig på eller som er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat.

Atopisk dermatitt: Behandling av moderat til alvorlig atopisk dermatitt hos voksne og barn ≥2 år som er kandidater for systemisk behandling.

Alopecia areata: Behandling av alvorlig alopecia areata hos voksne pasienter

Juvenil idiopatisk artritt: Behandling av aktiv juvenil idiopatisk artritt hos pasienter som er ≥2 år, og som har respondert utilstrekkelig på eller som er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat.

Se godkjent preparatomtale/SPC for detaljer.

Revmatoid artritt, atopisk dermatitt og alopecia areata hos voksne: Anbefalt dose er 4 mg én gang daglig. En dose på 2 mg én gang daglig er aktuelt for pasienter med høy risiko for venøs tromboembolisme, alvorlige kardiovaskulære hendelser (MACE) og malignitet for pasienter ≥ 65 år, og for pasienter med kroniske eller tilbakevendende infeksjoner. En dose på 4 mg én gang daglig kan vurderes for pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig kontroll over sykdomsaktiviteten med en dose på 2 mg én gang daglig. En dose på 2 mg én gang daglig kan også vurderes for pasienter som har oppnådd vedvarende kontroll på sykdomsaktiviteten med 4 mg én gang daglig.

Atopisk dermatitt og juvenil idiopatisk artritt (barn ≥2 år og eldre): ≥30 kg: 4 mg én gang daglig. 10-30 kg: 2 mg én gang daglig.

Generelt ved atopisk dermatitt: Kan brukes alene eller sammen med topikale kortikosteroider. Topikale kalsinevrinhemmere kan brukes, men bør være forbeholdt ømtålelige områder som ansikt, nakke, intertriginøse områder eller områder rundt genitalia. Seponering bør vurderes hvis pasienten ikke har vist respons etter 8 uker.

Generelt ved alopecia areata: Når stabil respons er oppnådd, anbefales det å fortsette behandling i minst flere måneder for å unngå tilbakefall. Nytte-risiko av behandling bør vurderes ved jevne mellomrom. Seponering bør vurderes hos pasienter som ikke viser tegn til terapeutisk nytte etter 36 ukers behandling.

Juvenil idiopatisk artritt: Bør vurdere å avslutte behandling hvis ikke terapeutisk effekt etter 12 ukers behandling.

Anbefalt dose hos pasienter som tar sterke organiske aniontransportører 3 (OAT3)-hemmere, som probenecid, eller med kreatininclearance mellom 30 og 60 ml/min bør anbefalt dose halveres for pediatriske pasienter og anbefalt dose for voksne er 2 mg én gang daglig. Baricitinib anbefales ikke brukt hos pasienter med kreatininclearance < 30 ml/min.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Enkeltdoser på 40 mg og gjentatte doser opptil 20 mg daglig i 10 dager har gitt tilsvarende bivirkninger som ved terapeutiske doser.

Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligst rapporterte bivirkningene ved monoterapi eller ved kombinasjon med konvensjonelle syntetiske DMARDs (csDMARDS) er økt LDL-kolesterol, øvre luftveisinfeksjoner og kvalme. Infeksjoner rapportert under behandling inkluderer herpes zoster. Dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE) er også rapportert.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr.

Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Graviditet.

Baricitinib er forbundet med en økt frekvens av infeksjoner, som øvre luftveisinfeksjoner. Brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for DVT eller PE. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk

Behandling skal ikke startes hos pasienter med et absolutt lymfocyttall (ALC) mindre enn 0,5 x 109 celler/liter, et absolutt nøytrofiltall (ANC) mindre enn 1 x 109 celler/liter, eller hemoglobin under 8 g/dl. Når testverdiene har forbedret seg, og er over disse grensene, kan behandlingen startes opp.

Pasienter skal undersøkes for tuberkulose (TB) før oppstart av behandling med Olumiant. Olumiant skal ikke gis til pasienter med aktiv TB. Behandling for TB skal vurderes før oppstart med Olumiant hos pasienter med tidligere ubehandlet, latent TB.

Undersøkelse for viral hepatitt skal utføres i henhold til kliniske retningslinjer før oppstart av behandling med Olumiant.

Laboratorieverdier skal følges for lipidverdier, absolutt nøytrofiltall (ANC), absolutt lymfocyttall (ALC) hemoglobin (Hb) og hepatiske transaminaser.

Bruk sikker prevensjon. Kontakt med lege umiddelbart ved kliniske tegn på DVT/PE.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Olumiant Eli Lilly Nederland B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Baricitinib: 2 mg

28 stkC

H-resept

10 685,60
Tablett

Baricitinib: 4 mg

28 stkC

H-resept

10 685,60

Filgotinib

Revidert:
26.03.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

For mer informasjon, se også Janus-kinase-hemmere (tsDMARDs)

Adenosintrifosfat (ATP)-kompetitiv og reversibel JAK-hemmer, forhindrer fosforylering og aktivering av STAT-enzymer. >5 ganger høyere potens for JAK 1 versus JAK2, JAK3 og TYK2.

Rask absorbsjon etter oral administrering, median Cmax etter 2-3 timer. Omfattende metabolisme, primært av CES2, og i mindre grad av CES1. Både CES2 og CES1 danner GS-829845, en aktiv, sirkulerende metabolitt som er ca. 10 ganger mindre potent enn filgotinib. Cmax for GS-829845 etter ca 5 timer. AUC og Cmax for filgotinib og GS-829845 er doseproporsjonale over det terapeutiske doseområdet. Steady-state etter 2-3 dager, ubetydelig akkumulering. Filgotinib og GS-829845 er begge P-glykoprotein-substrater. Eliminasjon hovedsakelig via urin (87%), noe i feces (ca 15%). Gjennomsnittlig halveringstid ca 7 timer (19 timer for GS-829845).

Moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter som har respondert utilstrekkelig på eller som er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat.

200 mg x 1 daglig. For eldre pasienter anbefales startdose på 100 mg x1, grunnet begrenset erfaring.

Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Clearance 15-60 ml/min) anbefales 100 mg daglig.

Dosering til pasienter med terminal nyresykdom eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) er ikke undersøkt; bruk frarådes.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 450 mg/dag ga i kliniske studier lett forgiftning.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Kvalme, øvre luftveisinfeksjon, UVI, svimmelhet.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser i forsøksdyr.
Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Aktiv tuberkulose eller annen aktiv, alvorlig infeksjon. Graviditet.

Bruk er ikke undersøkt og bør unngås til RA-pasienter i kombinasjon med andre potente immunsuppressiva, da det kan gi en mulig risiko for økt immunsuppresjon og økt infeksjonsfare.

Brukes med forsiktighet hos pasienter med risikofaktorer for DVT/lungeemboli.

Nedsatt fertilitet, svekket spermatogenese og histopatologisk påvirkning på mannlige reproduksjonsorganer er observert i dyrestudier. Muligheten for tilsvarende effekter hos mennesker er ikke kjent. Potensiell risiko bør diskuteres med mannlige pasienter før oppstart med filgotinib.

Vaksinering med levende vaksiner under eller rett før behandling anbefales ikke.

Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk

Behandling bør seponeres dersom absolutt lymfocyttall (ALC) faller under 0,5 x 109 celler/liter, absolutt nøytrofiltall (ANC) faller under 1 x 109 celler/liter, eller hemoglobin faller under 8 g/dl. Behandling kan gjenopptas så snart testverdiene igjen er over disse grensene.

Pasienter skal screenes for tuberkulose. Videre overvåkning for tegn og symptomer på tuberkulose under behandling, også for pasienter med negativ test for latent tuberkuloseinfeksjon før behandlingsstart.

Laboratorieverdier skal følges for lipidverdier, absolutt nøytrofiltall (ANC), absolutt lymfocyttall (ALC) og hemoglobin (Hb).

Nytte/risiko bør vurderes spesielt nøye før oppstart for pasienter med:

  • Kronisk eller residiverende infeksjon
  • Tuberkuloseeksponering
  • Anamnese med alvorlig eller opportunistisk infeksjon
  • Tidligere bosted eller reise i områder med endemisk tuberkulose eller mykoser
  • Komorbiditet som kan predisponere for infeksjon
  • Kjent malignitet, med unntak av ikke-melanom hudkreft (NMSC) behandlet med godt resultat

Nøye overvåkning for tegn på infeksjoner under og etter behandling. Ved oppstått infeksjon skal pasienten overvåkes nøye, og behandlingen (midlertidig) seponeres dersom standard antimikrobiell behandling ikke har tilstrekkelig effekt. Virusaktivering er observert i kliniske studier. Behandling med filgotinib skal midlertidig seponeres ved herpes zoster infeksjon.

NMSC er rapportert i kliniske studier. Jevnlige hudundersøkelser anbefales derfor for pasienter med økt hudkreftrisiko.

Sikker prevensjon under og i minst 1 uke etter avsluttet behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Jyseleca Alfasigma S.p.A
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Filgotinib: 100 mg

30 stkC

H-resept

12 681,70
Tablett

Filgotinib: 200 mg

30 stkC

H-resept

12 681,70

Tofacitinib

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

For mer informasjon, se også Janus-kinase-hemmere (tsDMARDs)

En potent, selektiv hemmer av januskinase (JAK)-familien. I enzymanalyser hemmer tofacitinib JAK1, JAK2, JAK3 og i mindre grad TyK2.

Tofacitinib karakteriseres av rask absorpsjon (høyeste plasmakonsentrasjon innen 0,5–1 time), rask eliminasjon (halveringstid på ~3 timer) og systemisk eksponering som øker proporsjonalt med dosen. Likevekts («Steady state»)-konsentrasjoner oppnås etter 24–48 timer med minimal akkumulering etter administrering to ganger daglig.

Tofacitinib absorberes godt og har en oral biotilgjengelighet på 74 %. Ca. 40 % av sirkulerende tofacitinib er bundet til plasmaproteiner. Clearancemekanismer for tofacitinib er cirka 70 % levermetabolisme og 30 % renal utskillelse av modersubstansen. CYP3A4 står for hoveddelen av metaboliseringen, mens CYP2C19 står for en liten del. Den farmakologiske aktiviteten til tofacitinib tilskrives modersubstansen.

Den enzymatiske aktiviteten til CYP-enzymer er redusert hos RA-pasienter pga. kronisk inflammasjon. Hos RA-pasienter varierer ikke oral clearance av tofacitinib-doser over tid, noe som indikerer at behandlingen med tofacitinib ikke normaliserer CYP-enzymaktivitet.

I kombinasjon med metotreksat indisert til behandling av moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt (RA) hos voksne pasienter som har respondert utilstrekkelig på eller er intolerante overfor ett eller flere av de andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. Kan gis som monoterapi ved intoleranse overfor metotreksat eller når behandling med metotreksat er uhensiktsmessig.

Den anbefalte dosen er 5 mg to ganger daglig. Ingen dosejustering er nødvendig ved samtidig bruk med metotreksat. Det er ikke relevant å bruke tofacitinib ved indikasjonen juvenil idiopatisk artritt hos pasienter som er yngre enn 2 år. Dosejustering ved nedsatt leverfunksjon.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste alvorlige bivirkningene er alvorlige infeksjoner som pneumoni, cellulitt, herpes zoster, urinveisinfeksjon, divertikulitt og appendisitt. Blant de opportunistiske infeksjonene ble det rapportert om tuberkulose og andre mykobakterielle infeksjoner, cryptococcus, histoplasmose, øsofageal candidiasis, multidermatomal herpes zoster, cytomegalovirus, BK-virusinfeksjoner, samt listeriose.

De hyppigst rapporterte bivirkningene i løpet av de første 3 månedene er hodepine, øvre luftveisinfeksjoner, nasofaryngitt, diaré, kvalme og hypertensjon.

Det er høyere insidens av bivirkninger ved kombinasjonsbehandling med tofacitinib og metotreksat, sammenlignet med tofacitinib som monoterapi.

Graviditet: Kontraindisert under graviditet pga. mulighet for påvirkning av foster.
Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Graviditet. Amming. Aktiv tuberkulose. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Bruk er ikke undersøkt og bør unngås til RA-pasienter som også bruker andre biologiske sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (bDMARD-er) som tumornekrosefaktor (TNF) antagonister, interleukin (IL)-1R-antagonister, IL-6R-antagonister, monoklonale antistoffer mot CD20, selektive kostimulerende modulatorer og potente immunsuppressiva som azatioprin, ciklosporin og takrolimus. Kan gi en mulig risiko for økt immunsuppresjon og økt infeksjonsfare. Grunnet økt risiko for alvorlige og potensielt livstruende infeksjoner bør pasienter <65 år behandles kun dersom andre legemidler ikke kan brukes eller har utilstrekkelig effekt.

Dosering på 10 mg to ganger daglig er vist å gi økt risiko for blodpropp i lungene og død i en klinisk studie av RA-pasienter med økt risiko for kardiovaskulære hendelser. Før bruk hos pasienter med kjente risikofaktorer for venøs tromboembolisme bør nytte/risiko derfor vurderes nøye. Pasienter med RA og psoriasisartritt bør ikke behandles med høyere dose enn 5 mg to ganger daglig.

Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk

Pasienter bør monitoreres nøye for utvikling av tegn og symptomer på infeksjon under og etter behandling. Behandlingen skal avbrytes dersom en pasient utvikler en alvorlig infeksjon, en opportunistisk infeksjon eller sepsis.

Pasienter bør følges for tegn og symptomer på lungeemboli.

Forsiktighet bør utvises når det vurderes oppstart med behandling hos pasienter med forhøyet alaninaminotransferase (ALAT) eller aspartataminotransferase (ASAT), særlig dersom man initierer behandingen i kombinasjon med legemidler med hepatotoksisk potensiale, som metotreksat. Etter oppstart er det anbefalt å foreta rutinemessig overvåking av levertester.

Laboratorieparametre: lymfocytter, nøytrofile, leverenzymer, hemoglobin, lipider.

Bruk sikker prevensjon.

Oppsøk lege umiddelbart dersom tegn eller symptomer på lungeemboli oppstår.

Tofacitinib (Xeljanz): Behandling av revmatoid artritt (RA)

Tofacitinib (Xeljanz) II: Behandling av psoriasisartritt

Tofacitinib (Xeljanz) III: Behandling av ulcerøs kolitt

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Xeljanz Pfizer
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Tofacitinib: 11 mg

28 stkC

H-resept

-
Xeljanz Pfizer Europe MA EEIG (1)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Tofacitinib: 11 mg

28 stkC

H-resept

8 965,10
Mikstur, oppløsning

Tofacitinib: 1 mg/1 ml

240 mlC

H-resept

8 080,10
Tablett

Tofacitinib: 10 mg

56 stkC

H-resept

17 156,-
Tablett

Tofacitinib: 5 mg

182 stkC

H-resept

29 054,90
Tablett

Tofacitinib: 5 mg

56 stkC

H-resept

8 965,10

Upadacitinib

Revidert:
26.03.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

For mer informasjon, se også Janus-kinase-hemmere (tsDMARDs)

Selektiv og reversibel JAK-hemmer. Humane in vitro-studier indikerer fortrinnsvis funksjonell selektiv hemming av JAK1 eller JAK1/3 signalveiene over cytokinreseptorer som signalerer via par av JAK2.

Doseproporsjonal plasmakonsentrasjon innenfor terapeutisk område. Steady state innen 4 dager, minimal akkumulering. Tmax 2-4 timer etter inntak av depotformulering. Metabolisme hovedsakelig via CYP3A4, muligens også noe CYP2D6. Ingen aktive metabolitter er identifisert. Utskillelse primært som modersubstans, hovedsakelig i feces (38%) og urin (24%). Gjennomsnittlig T1/2 9-14 timer.

- Moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt, aktiv psoriasisartritt: Hos voksne pasienter som har respondert utilstrekkelig på eller som er intolerante overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs). Kan brukes som monoterapi eller i kombinasjon med metotreksat.
- Aktiv ankyloserende spondylitt: Hos voksne pasienter med utilstrekkelig respons på konvensjonell behandling.

Spesialistoppgave. 15 mg x 1 daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 15 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 60 mg depot/dag ga i kliniske studier lett forgiftning.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Øvre luftveisinfeksjoner, bronkitt, kvalme, økt kreatinfosfokinase i blod, hoste.
Mest vanlige alvorlige bivirkning: Alvorlig infeksjon.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser i forsøksdyr.
Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Absolutt lymfocyttall (ALC) <500 celler/mm3, absolutt nøytrofiltall (ANC) <1000 celler/mm3, eller Hb-verdi <8 g/dl.

Alvorlig (Child-Pugh C) nedsatt leverfunksjon.

Aktiv tuberkulose eller annen aktiv, alvorlig infeksjon.

Graviditet.

Bruk er ikke undersøkt og bør unngås til RA-pasienter i kombinasjon med andre potente immunsuppressiva, da det kan gi en mulig risiko for økt immunsuppresjon og økt infeksjonsfare.

Brukes med forsiktighet hos pasienter med risikofaktorer for DVT/lungeemboli.

Nytte/risiko bør vurderes spesielt nøye før oppstart for pasienter med:

  • Kronisk eller residiverende infeksjon
  • Tuberkuloseeksponering
  • Anamnese med alvorlig eller opportunistisk infeksjon
  • Tidligere bosted eller reise i områder med endemisk tuberkulose eller mykoser
  • Komorbiditet som kan predisponere for infeksjon
  • Kjent malignitet, med unntak av ikke-melanom hudkreft (NMSC) behandlet med godt resultat

Vaksinering med levende vaksiner under eller rett før behandling anbefales ikke.

NMSC er rapportert. Jevnlige hudundersøkelser anbefales derfor for pasienter med økt hudkreftrisiko.

Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk

Seponering bør vurderes ved ankyloserende spondylitt ved manglende klinisk respons etter 16 uker. Ved delvis respons initialt kan responsen bedres også ved fortsatt behandling > 16 uker.

Behandling bør midlertidig seponeres hos pasienter med et absolutt lymfocyttall (ALC) <1000 celler/mm3, et absolutt nøytrofiltall (ANC) <500 celler/mm3, hemoglobin <8 g/dl, eller mistenkt legemiddelindusert leverskade (forhøyede hepatiske transaminaser). Når testverdiene igjen er over disse grensene kan behandlingen gjenopptas.

Laboratorieverdier for lipidverdier og andre risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom bør følges og håndteres under behandling.

Pasienter skal screenes for tuberkulose. Videre overvåkning for tegn og symptomer på tuberkulose under behandling, også for pasienter med negativ test for latent tuberkuloseinfeksjon før behandlingsstart.

Alvorlige og iblant dødelige infeksjoner under behandling er rapportert. Nøye overvåkning for tegn på infeksjoner under og etter behandling. Ved oppstått alvorlig eller opportunistisk infeksjon skal behandling seponeres. All infeksjon som oppstår under behandling krever rask, fullstendig diagnostisk undersøkelse tilpasset immunsupprimerte pasienter, egnet mikrobiell behandling, nøye overvåkning og seponering av upadacitinib dersom standard antimikrobiell behandling ikke har tilstrekkelig effekt. Upadacitinib-behandling kan gjenopptas når infeksjonen er under kontroll. Virusaktivering er observert i kliniske studier. Behandling med upadacitinib bør vurderes midlertidig seponert ved herpes zoster infeksjon. Screening for virushepatitt og monitorering for reaktivering skal utføres før oppstart av og under behandling.

Sikker prevensjon under og i minst 4 uker etter avsluttet behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Rinvoq AbbVie Deutschland GmbH & Co
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Upadacitinib: 15 mg

2 x 49 stkC

H-resept

33 571,20
Depottablett

Upadacitinib: 15 mg

28 stkC

H-resept

9 617,70
Depottablett

Upadacitinib: 30 mg

28 stkC

H-resept

19 199,10
Depottablett

Upadacitinib: 45 mg

28 stkC

H-resept

28 780,50

Gullforbindelser

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Auranofin og aurotiomalat: Virkningsmekanismen er bare delvis kjent. Begge har antiinflammatoriske og immunmodulerende egenskaper.

Aurotiomalat og auranofin har svært ulike kjemiske strukturer. Det er store farmakokinetiske forskjeller mellom stoffene. Auranofin tas peroralt, mens aurotiomalat må settes intramuskulært. Aurotiomalat er høygradig plasmaproteinbundet (ca. 95 %). Gir høyere gullkonsentrasjoner i sirkulasjon enn auranofin og langt høyere vevskonsentrasjoner. Auranofin viser stor tendens til opptak i røde blodceller og høy grad av binding til plasmaproteiner. For begge midlene gjelder at vevskonsentrasjonene av gull er høyest i nyrene.

Aktiv revmatoid artritt.

Har man ikke fått effekt av behandlingen med auranofin etter 3–6 måneder eller 1000 mg aurotiomalat (20 uker à 50 mg), bør behandlingen avbrytes.

  • Auranofin: Mukokutane reaksjoner, diaré og løse avføringer. Proteinuri sjeldnere enn ved aurotiomalat
  • Aurotiomalat: Alvorlige hudreaksjoner (utslett, pruritus, stomatitt) og proteinuri

Ved begge midler kan levkopeni, agranulocytose og trombocytopeni forekomme. Alvorlige og sjeldnere bivirkninger er lungeforandringer (alveolitter), kolitter, nefritter, intrahepatisk kolestase, eksfoliativ dermatitt. Bivirkninger av auranofin er mildere og lettere reversible enn med aurotiomalat.

Graviditet: Sparsomme kliniske data. Dyreforsøk med aurotiomalat har vist fosterskade. Amming: Begrensede data tilsier at overgang til morsmelk ikke kan utelukkes. Kontraindisert hos ammende pga. risiko for akkumulering og toksisitet hos barnet.

Nedsatt leverfunksjon, aktivt ulcus eller andre aktive gastrointestinale sykdommer (enteritter, kolecystitter). Alvorlig hypertensjon, hudutslett, blodsykdommer.

Overømfintlighet overfor gull eller andre tungmetaller (fare for anafylaktisk sjokk). Alvorlig nyre‑ og leversykdommer. Tidligere beinmargshemning.

Hemoglobin, levkocytter, trombocytter, leverenzymer, kreatinin og urin undersøkes før behandlingen med aurotiomalat eller auranofin begynner. Ved bruk av aurotiomalat: Urin undersøkes på protein (strimmel) før hver injeksjon; ved hver eller hver annen injeksjon tas Hb, hvite, og trombocytter; dessuten ALAT, ALP og kreatinin minimum hver annen måned. Ved auranofin: Hb, hvite, trombocytter og proteinuri minimum hver 2. uke første måned, senere minimum månedlig, i tillegg ALAT, ALP og kreatinin minst hver 3. måned.

Pasienten må ta kontakt med lege ved symptomer som kan skyldes bloddyskrasier eller andre alvorlige bivirkninger (feber, neseblødninger, uttalt diaré, munnsårhet eller vondt i halsen, utslett, hudkløe eller ikterus).

Legemidler

Auranofin

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Biotilgjengeligheten er 20–25 % ved peroral tilførsel. Utskilles hovedsakelig via nyrene, men også noe via gallen i feces. Halveringstiden er 15–30 dager. Utfyllende farmakokinetiske data savnes.

Bør tas utenom måltidene og svelges hele med rikelig med vann eller saft.

  • Voksne: 3 mg × 2. Likevekt oppnås etter ca. 12 uker
  • Barn: 0,1–0,15 mg/kg kroppsvekt/døgn

Behandlingen skal startes av spesialist i revmatologi eller indremedisin

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Uvelhet, hodepine, ansiksrødme, takyarytmier, trombocytopeni, lever- og nyrepåvirkning, hypersensitivitetsreaksjoner.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling og seponering ofte tilstrekkelig. Chelatorbehandling (DMPS (Dimerkaptopropansulfonat) eller DMSA (Dimerkaptoravsyre)) hvis indisert.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Ridaura Xediton Pharmaceuticals Inc
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Auranofin: 3 mg

60 stkC-

Aurotiomalat

Revidert:
25.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

God absorpsjon ved intramuskulær tilførsel. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 70 % eller mer. Halveringstiden er tofasisk: initialt ca. 6 dager, deretter terminalt 10–35 dager.

Voksne:

  • Testdose: 10 mg i.m. for å undersøke pasientens toleranse. Se kontraindikasjoner i Gullforbindelser
  • Etter 3–4 dager gis to doser på 20 mg med ca. 4 dagers mellomrom, senere 50 mg ukentlig til total dose på 800–1000 mg gull
  • Vedlikeholdsbehandling: 50 mg hver 3.–4. uke. Likevekt oppnås etter 5–10 uker

Barn:

  • Testdose: 2–5 mg i.m.
  • Dosen økes trinnvis hver uke med 5 mg til enkeltdose per uke på 0,7 mg/kg kroppsvekt
  • Vedlikeholdsdose: 0,7 mg/kg hver 2., 4. eller 8. uke

Gull skal settes dypt intramuskulært i glutealregionen. Se også Gullforbindelser.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 500 mg og 500 mg × 2 ga lett forgiftning og 500 mg intramuskulært ga alvorlig forgiftning.

Klinikk: Svimmelhet, hodepine, ansiktsrødme, takyarytmier, trombocytopeni, lever- og nyrepåvirkning og hypersensitivitetsreaksjoner.

Behandling: Symptomatisk behandling. Seponering ofte tilstrekkelig.
Chelatorbehandling (DMPS eller DMSA) hvis indisert.