Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
12.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Innenfor muskel-skjelettsykdommene brukes betegnelsen biologiske DMARDs (bDMARDs) om denne legemiddelgruppen, til forskjell fra de syntetiske DMARDs, se Sykdomsmodifiserende (immunmodulerende) antirevmatiske legemidler (DMARDS).

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Furst DE, Keystone EC, Fleischmann R et al. Updated consensus on biological agents for the treatment of rheumatic diseases, 2009. Ann Rheum Dis 2010;67 (Supl 1):iii2-29

Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer. Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR). Revmatologisk avdeling. St. Olavs Hospital. Oppdatert mars 2018. nksr.no

Legemidler

Adalimumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Et rent humant monoklonalt antistoff som ikke inneholder murine peptidsekvenser. Adalimumab binder seg spesifikt til TNF og nøytraliserer cytokinets biologiske funksjon ved å blokkere interaksjonen med de cellemembranbundne TNF-reseptorene p55 og p75. Det binder seg også til membranbundet TNF med sekundær død av celler som uttrykker dette molekylet på overflaten, via bl.a. antistoffmediert cytotoksisitet.

Biotilgjengelighet ca. 65 % ved subkutan tilførsel. Halveringstid 10–18 dager.

Moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter som ikke har tilfredsstillende effekt av andre sykdomsmodifiserende legemidler (DMARDs) inkludert metotreksat.

Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt hos barn og ungdom i alderen 2–17 år.

Entesittrelatert artritt hos barn og ungdom i alderen 6–17 år.

Ankyloserende spondylitt (AS) (samt alvorlig aksial spondylitt uten radiologisk bekreftelse på AS) og psoriasisartritt hos pasienter som ikke har respondert på konvensjonell behandling. Adalimumab skal hvis mulig gis i kombinasjon med metotreksat.

Moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat behandling med et kortikosteroid og/eller et immunsuppressivt legemiddel, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjoner mot slik behandling.

Moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos barn ≥6 år og ungdom, som har respondert utilstrekkelig på konvensjonell terapi inkl. primær ernæringsterapi og et kortikosteroid og/eller et immunmodulerende legemiddel, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjoner mot slike behandlinger.

Moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne som har hatt utilstrekkelig respons på konvensjonell behandling, inkl. kortikosteroider og 6-merkaptopurin (6-MP) eller azatioprin (AZA), eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjoner mot slike behandlinger.

Psoriasis og pediatrisk plakkpsoriasis som ikke responderer på eller som ikke tolererer andre systemiske terapier og lysterapi.

Hidrosadenitt hos ungdom fra 12 år som har respondert utilstrekkelig på konvensjonell systemisk behandling.

Ikke-infeksiøs intermediær, posterior og panuveitt hos voksne som har utilstrekkelig respons på kortikosteroider, med behov for kortikosteroid-sparende midler eller der behandling med kortikosteroid ikke er egnet.

Kronisk ikke-infeksiøs fremre uveitt hos pasienter ≥2 år, som har respondert utilstrekkelig på eller er intolerante overfor konvensjonell behandling, eller der konvensjonell behandling ikke er hensiktsmessig.

Individuell og avhengig av indikasjon. Gis som subkutan injeksjon.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Voksne: Doser på 10 mg/kg har vært tolerert i studier.

Klinikk og behandling: Som for Tumornekrosefaktor alfahemmere, se nedenfor.

Felles for Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner. Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Reaksjoner på injeksjonsstedet, utslett, kløe, kvalme, abdominalsmerter, økt infeksjonstendens, nøytropeni, levkopeni, trombocytopeni, anemi.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser hos det nyfødte barn kan ikke utelukkes. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se M.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Adalimumab (Humira): Behandling av hidradenitis suppurativa

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Amgevita Amgen Europe B.V. (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 20 mg/1 sprøyte

0.2 mlC

H-resept

1 438,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 20 mg/1 sprøyte

0.4 mlC

H-resept

1 648,-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 penn

2 x 0.4 mlC

H-resept

3 520,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 penn

2 x 0.8 mlC

H-resept

3 520,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 sprøyte

2 x 0.4 mlC

H-resept

3 520,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 sprøyte

2 x 0.8 mlC

H-resept

3 520,50
Humira AbbVie Deutschland GmbH & Co
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 20 mg/1 sprøyte

2 x 0.2 mlC

H-resept

2 942,90
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 penn

2 x 0.4 mlC

H-resept

5 398,10
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 sprøyte

2 x 0.4 mlC

H-resept

5 398,10
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 80 mg/1 penn

0.8 mlC

H-resept

7 123,-
Hyrimoz Sandoz GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 20 mg/1 sprøyte

2 x 0.2 mlC

H-resept

3 520,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 penn

2 x 0.4 mlC

H-resept

3 520,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 sprøyte

2 x 0.4 mlC

H-resept

3 520,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 80 mg/1 penn

1 x 0.8 mlC

H-resept

2 508,10
Imraldi Samsung Bioepis NL B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 penn

2 x 0.4 mlC

H-resept

3 520,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 sprøyte

2 x 0.4 mlC

H-resept

3 520,50
Yuflyma Celltrion Healthcare Hungary Kft. (1)
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 40 mg/1 penn

2 x 0.4 mlC

H-resept

4 600,-
Yuflyma Celltrion Healthcare Hungary Kft.
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Adalimumab: 80 mg/1 penn

0.8 mlC

H-resept

4 642,50

Belimumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Humant IgG1λ monoklonalt antistoff spesifikt for løselig humant B-lymfocytt-stimulerende protein (BLyS, også kalt BAFF og TNFSF13B). Blokkerer binding av løselig BLys. Det er en sammenheng mellom BLyS-nivået i plasma og sykdomsaktivitet ved systemisk lupus erythematosus (SLE).

Maksimale serumkonsentrasjoner ved eller kort tid etter fullført infusjon. Forventet nedbrytingsmekanisme er degradering til små peptider og individuelle aminosyrer. Terminal halveringstid 19,4 dager.

Tilleggsbehandling hos voksne med aktiv, autoantistoffpositiv systemisk lupus erythematosus (SLE) med høy sykdomsaktivitet (f.eks. positiv anti-dsDNA og lav komplement) til tross for standardbehandling. Anbefales ikke til behandling av alvorlig aktiv lupus nefritt eller alvorlig aktiv lupus i sentralnervesystemet.

Forhåndsmedisinering, inkludert et antihistamin, med eller uten et antipyretikum kan gis før infusjon. Anbefalt dosering er 10 mg/kg belimumab intravenøst ved infusjon over 1 time dag 0, 14 og 28 og deretter ved 4-ukers intervaller. Dersom ikke bedring i sykdomskontroll etter 6 måneders behandling, bør det vurderes å avslutte behandling.

Vanligste bivirkninger kvalme, diaré, pyreksi, leukopeni, infeksjon i luftveier og cystitt.

Det er sett økt risiko for alvorlige psykiske reaksjoner i en myndighetsinitiert, randomisert og placebokontrollert klinisk studie. Det er sendt ut et eget "Kjære Helsepersonell"-brev om dette i mars 2019.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 2 doser på inntil 20 mg/kg intravenøst (21 dagers mellomrom) ga terapeutiske bivirkninger.

Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Begrensede data. Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon i løpet av behandlingen og i minst 4 måneder etter siste behandling. Amming: Overgang til morsmelk ukjent.

Behandling bør initieres og veiledes av kvalifisert lege erfaren i diagnostisering og behandling av SLE. Er ikke anbefalt ved alvorlig aktiv lupus nefritt eller alvorlig aktiv lupus i sentralnervesystemet, HIV, hepatitt B og C (nå eller tidligere), hypogammaglobulinemi eller IgA-mangel, anamnese med transplantasjon av store organ eller hematopoetisk stamcelle-/beinmargstransplantasjon eller nyretransplantasjon.

Det er anbefalt å vurdere risiko for psykiske reaksjoner før behandling, og pasienten må følges under behandling.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon i løpet av behandlingen og i minst 4 måneder etter siste behandling.

Pasienten bør oppfordres til å kontakte lege ved symptomer på depresjon eller selvmordstanker, samt ved mistanke om infeksjon.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Benlysta GlaxoSmithKline (Ireland) Limited
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Belimumab: 200 mg/1 penn

4 x 1 mlC

H-resept

11 647,90
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Belimumab: 120 mg

120 mgC1 868,90
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Belimumab: 400 mg

400 mgC6 137,80

Certolizumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Hemmer tumornekrosefaktor (TNF). Det er et antistoff hvor Fab-fragmentet binder seg effektivt til fritt og membranbundet TNF med hemmende effekt av TNF-aktivitet til følge (hemmer interaksjon mellom TNF og dets to reseptorer). Fab-fragmentet er konjugert til polyetylenglykol (PEG) og antistoffet mangler en Fc-del. Dette siste gjør at binding av certolizumab til membranbundet TNF ikke vil indusere komplement eller antistoffmediert apoptose eller celledød av aktuelle celler. Selv om dette ut i fra en teoretisk betraktning skulle kunne indikere mindre terapeutisk effekt og kanskje også mindre bivirkninger, er dette per i dag uklart.

PEG-delen forlenger legemidlets halveringstid som er på ca. 2 uker. Antistoffet metaboliseres til peptider og aminosyrer ved proteolyse. Dekonjugert PEG elimineres raskt fra plasma og utskilles i urin i ukjent grad.

Revmatoid artritt Certolizumab er, i kombinasjon med metotreksat (MTX), indisert til:

  • behandling av moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt (RA) hos voksne pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig respons på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), inkludert metotreksat. Certolizumab kan gis som monoterapi ved intoleranse for metotreksat eller når fortsatt behandling med metotreksat ikke er egnet.
  • behandling av alvorlig, aktiv og progredierende RA hos voksne som ikke tidligere er behandlet med metotreksat eller andre DMARDs.

Det er vist at certolizumab gitt i kombinasjon med metotreksat reduserer progresjonshastigheten av skade i ledd målt vha. røntgen, og forbedrer den fysiske funksjonen.

Aksial spondylartritt Certolizumab er indisert til behandling av voksne pasienter med alvorlig, aktiv aksial spondylartritt, som omfatter:

-Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) Voksne med alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt som ikke har hatt tilstrekkelig respons på eller er intolerante overfor ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs).

-Aksial spondylartritt uten radiografisk påvist ankyloserende spondylitt Voksne med alvorlig, aktiv aksial spondylartritt uten radiografisk påvist ankyloserende spondylitt, men med objektive tegn på inflammasjon vist ved forhøyet C-reaktivt protein (CRP) og/eller magnetisk resonanstomografi (MRI), og som ikke har hatt tilstrekkelig respons på eller er intolerante overfor NSAIDs.

Psoriasisartritt Certolizumab er, i kombinasjon med metotreksat, indisert til behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne som ikke har hatt tilstrekkelig respons på tidligere DMARD-behandling. Certolizumab kan gis som monoterapi ved intoleranse overfor metotreksat eller når fortsatt behandling med metotreksat ikke er egnet.

Plakkpsoriasis Certolizumab er indisert til behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som har behov for systemisk behandling.

Gis som subkutan injeksjon i mage eller lår. Anbefalt startdose 400 mg (som 2 injeksjoner à 200 mg på 1 dag) ved uke 0, 2 og 4, deretter vedlikeholdsdose på 200 mg annenhver uke, alternativt 400 mg hver 4. uke. Klinisk respons oppnås vanligvis innen 12 uker. Videre behandling bør revurderes nøye ved manglende klinisk effekt innen de første 12 ukene. De aktuelle dosene gjelder voksne. Sikkerhet for barn og ungdom er per i dag ikke fastslått.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Betydelig toksisitet har ikke vært sett i kliniske studier med gjentatte doser på opptil 800 mg subkutant og 20 mg/kg intravenøst.

Klinikk og behandling: Som for Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere, se nedenfor.

Felles for Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner. Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Vanlige bivirkninger er bl.a. nøytropeni, lymfopeni, infeksjon, hypertensjon, utslett, transaminaseøkning og hodepine.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser i det nyfødte barnet kan ikke utelukkes.
Amming: Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.
Fertilitet: Ingen merkbar effekt er sett på fertilitet hos dyr. Ingen effekt er sett på sædkvalitet hos menn.

EMA har i januar 2018 godkjent Certolizumab til bruk mot kronisk revmatisk inflammatorisk sykdom hos kvinner før, under og etter graviditet.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Cimzia UCB Pharma S.A. (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Certolizumab pegol: 200 mg/1 penn

2 x 1 mlC

H-resept

9 654,60
Injeksjonsvæske, oppløsning

Certolizumab pegol: 200 mg/1 sprøyte

2 x 1 mlC

H-resept

9 654,60

Denosumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

I omsetning av bein er osteoklaster ansvarlig for nedbrytningen. De aktiveres av RANKL (reseptoraktivator av nukleær faktor kappaB-ligand), som binder seg til RANK, en reseptor i osteoklastens cellemembran. RANKL dannes i osteoblaster, og fysiologisk hemmes RANKL av osteoprotegerin. Denosumab er et humant monoklonalt antistoff analogt til osteoprotegerin, men med lengre halveringstid. Denosumab reduserer beinomsetning vurdert med beinmarkører, gir større økning i beintetthet enn bisfosfonater, og reduserer risiko for både ryggbrudd og andre brudd hos postmenopausale kvinner. Denosumab er også vist å gi reduserte plager og færre ryggbrudd hos menn med prostatakreft som behandles hormonelt, og det har motvirket skjelettrelaterte hendelser hos kreftpasienter med spredning fra solide tumorer. Det synes å være spesielt gunstig hos pasienter med kjempecelletumor, en sjelden tumor med osteoklastliknende celler.

Denosumab administreres subkutant, og beinomsetningen faller raskt, med opptil 85 % fall i beinmarkører etter 3 dager. Biotilgjengeligheten er 78 % etter administrering av enkeltdose. Halveringstid er omtrent 26 dager (6-52 dager), behandlingseffekt omtrent 6 måneder, mens beinmarkører er tilbake til utgangsnivå etter omtrent 9 måneder. Denosumab brytes ned til små peptider og individuelle aminosyrer, og nedbrytningen ser ikke ut til å være avhengig av lever- eller nyrefunksjon.

Prolia®: Behandling av osteoporose hos postmenopausale kvinner og hos menn som har økt risiko for brudd. Behandling av beintap assosiert med hormonbehandling hos menn med prostatakreft som får hormonbehandling og risiko for brudd.

Xgeva®: Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologisk fraktur, strålebehandling av ben, ryggmargskompresjon eller benkirurgi) hos voksne med fremskredne maligniteter som involverer skjelettet. Behandling av voksne og skjelettmodne ungdom med kjempecelletumor i ben som er uresekterbar, eller der det er sannsynlig at kirurgisk reseksjon vil medføre alvorlig morbiditet.

Ved osteoporose: En subkutan injeksjon a 60 mg hver 6. måned. Anbefales injisert i lår, på abdomen eller på baksiden av overarmen. Tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin er viktig. Hypokalsemi må korrigeres med tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin før behandlingen igangsettes. Ved skjelettmetastaser fra solide tumores: subkutant 1 gang hver 4. uke.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Forgiftning lite sannsynlig, finnes kun til injeksjon i ferdigfylt sprøyte.
Voksne: 180 mg hver 4. uke ga ingen symptomer.
Klinikk: Forventer forsterkning av bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.

Vanlige: Gastrointestinale: Forstoppelse. Hud: Utslett. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon, infeksjon i øvre luftveier. Muskel- og skjelettsystemet: Smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Isjias. Øye: Katarakt. Osteonekrose i kjeven (ONJ) er rapportert etter behandling med denosumab eller bisfosfonater. Se Kilder FDA Warning and precautions ID 3324257. Alvorlige tilfeller av symptomatisk hypokalsemi, også med dødelig utfall, er rapportert. Hypokalsemi kan oppstå når som helst under behandlingen. Tegn og symptomer har omfattet endret mental tilstand, tetani, kramper og korrigert QT-tid (QTc). Sjeldne tilfeller av atypiske lårbensbrudd er rapportert.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Ikke aktuell til bruk hos ammende.

Risiko for hypokalsemi. Denne risikoen er større ved større dose (hos kreftpasienter med spredning) kombinert med redusert nyrefunksjon. Ved større doser er tilskudd av kalk og vitamin D samt monitorering nødvendig. Osteonekrose i kjeven er observert ved bruk av større doser. Ved samtidige risikofaktorer (f.eks. kreft, kjemoterapi, kortikosteroider, dårlig munnhygiene) bør tenner undersøkes før behandling.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Før behandling av beinskjørhet bør alle pasienter vurderes med tanke på osteonekrose i kjeven. Kontroller Ca-nivåene før hver dose og etter to uker ved økt fare for hypokalsemi.

Kontakt lege ved nye eller uvanlige smerter i lår, hofter eller lysken, ved symptomer på osteonekrose i kjeven og hypokalsemi. Munnhygiene.

Denosumab (Xgeva): Til forebygging av skjelettrelaterte hendelser

Denosumab (Xgeva) II: Behandling av malign hyperkalsemi hos pasienter som er refraktære til behandling med bisfosfonater

Denosumab (Xgeva) III: Forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos voksne med myelomatose (beinmargskreft)

Boquete-Castro A, Gómez-Moreno G, Calvo-Guirado JL, Aguilar-Salvatierra A, Delgado-Ruiz RA. Denosumab and osteonecrosis of the jaw. A systematic analysis of events reported in clinical trials. Clin Oral Implants Res. 2016 Mar; 27(3): 367-75. doi: 10.1111/clr.12556. Epub 2015 Feb 2.

FDA Warning and precautions. Ref. ID: 3324257.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Izamby Mabxience Research SL
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Denosumab: 60 mg

1 mlC

Blå resept

1 603,10
Jubbonti Sandoz GmbH
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Denosumab: 60 mg

1 mlC

Blå resept

1 603,10
Junod Gedeon Richter Plc
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Denosumab: 60 mg

1 x 1 mlC

Blå resept

1 603,10
Obodence Samsung Bioepis NL B.V.
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Denosumab: 60 mg

1 x 1 mlC

Blå resept

1 603,10
Prolia Amgen Europe B.V. (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Denosumab: 60 mg/1 sprøyte

1 mlC

Blå resept

1 603,10
Xgeva Amgen Europe B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Denosumab: 120 mg/1 sprøyte

1 mlC

H-resept

4 169,90
Injeksjonsvæske, oppløsning

Denosumab: 120 mg/1.7 ml

1.7 mlC

H-resept

4 169,90

Golimumab

Revidert:
18.02.2018
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Preparatet er et av flere tilgjengelige bDMARDS som hemmer tumornekrosefaktor (TNF). Det er et humant IgG1κ monoklonalt antistoff hvor Fab-fragmentet binder seg effektivt til fritt og membranbundet TNF med hemmende effekt av TNF-aktivitet til følge (hemmer interaksjon mellom TNF og dets to reseptorer). Når golimumab bindes til membranbundet TNF vil legemidlet via sin Fc-del kunne indusere komplement- og antistoffindusert apoptose/celledød av de aktuelle cellene. Tilsvarende effekter ser man ved de andre anti-TNF-antistoffene som har en Fc-del (infliksimab og adalimumab).

Absorpsjon: Tid til maksimal serumkonsentrasjon (Tmax) er 2–6 dager. Biotilgjengelighet er 51 %. Halveringstid er 12 ± 3 dager. Steady state nås etter ≤ 12 uker.

Godkjent i kombinasjon med metotreksat ved behandling av moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig respons på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs), inkl. metotreksat.

Alene eller i kombinasjon med metotreksat for behandling av aktiv og progredierende psoriasisartritt hos voksne, når responsen på tidligere behandling med sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler har vært utilstrekkelig.

Behandling av alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne som ikke har respondert på annen type behandling.

Behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne som ikke har respondert tilfredstillende på konvensjonell behandling inkl. kortikosteroider og 6-merkaptopurin eller azatioprin, eller som ikke tåler eller har medisinske kontraindikasjoner for slik behandling.

Gis subkutant. 50 mg gis 1 gang i måneden. Klinisk respons oppnås vanligvis innen 12–14 uker (etter 3–4 doser). Fortsatt behandling bør revurderes hos pasienter som ikke viser tegn til terapeutisk nytte innen denne tidsperioden. Hos pasienter >100 kg som ikke oppnår tilstrekkelig klinisk respons etter 3 eller 4 doser, kan det vurderes å øke dosen til 100 mg 1 gang i måneden.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Voksne: Enkeltdoser på inntil 10 mg/kg har vært tolerert.

Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere nedenfor

Felles for Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner. Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Vanlige bivirkninger er bl.a. øvre luftveisinfeksjoner, anemi, forstoppelse, dyspepsi, gastrointestinal smerte, hypertensjon, alopeci, dermatitt, kløe, allergiske reaksjoner som bronkospasme, hypersensitivitet, urticaria, transaminaseøkning, svimmelhet og hodepine.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponsen i det nyfødte barn kan ikke utelukkes. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se monoklonale antistoffer M.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Simponi Janssen-Cilag International N.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Golimumab: 100 mg/1 penn

1 mlC

H-resept

11 482,20
Injeksjonsvæske, oppløsning

Golimumab: 100 mg/1 sprøyte

1 mlC

H-resept

11 482,20
Injeksjonsvæske, oppløsning

Golimumab: 50 mg/1 penn

0.5 mlC

H-resept

11 128,50
Injeksjonsvæske, oppløsning

Golimumab: 50 mg/1 sprøyte

0.5 mlC

H-resept

11 128,50

Infliksimab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Et kimært humant-murint monoklonalt antistoff som binder seg med høy affinitet til løselig membranassosiert tumornekrosefaktor (TNF) og hemmer aktiviteten av TNF. Kan sannsynligvis også indusere apoptose i celler med membranassosiert TNF.

Halveringstid 8-10 døgn.

Alvorlig, aktiv Crohns sykdom og ulcerøs colitt som ikke har respondert på behandling med et glukokortikoid og/eller immunsuppressivt legemiddel. Fistulerende Crohns sykdom hos pasienter som ikke har respondert på adekvat konvensjonell behandling. Sykdomsmodifiserende behandling, fortrinnsvis i kombinasjon med metotreksat, av aktiv revmatoid artritt og psoriasisartritt som ikke har respondert tilfredsstillende på annen sykdomsmodifiserende behandling. Ankyloserende spondylitt med alvorlige aksiale symptomer og serologiske tegn på inflammasjon. Alvorlig psoriasis.

Dosering avhengig av indikasjon. Gis som intravenøs infusjon.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: Enkeltdoser på inntil 20 mg/kg har vært tolerert.

Klinikk og behandling: Se Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere nedenfor.

Felles for Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner. Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Infusjonsrelaterte som kløe, urtikaria, hypotensjon, frysninger, hodepine. Magesmerter, diaré, kvalme. Forhøyede levertransaminaser. Økt infeksjonstendens. Pancytopeni. Forverring av hjertesvikt.

Graviditet: Klinisk erfaring mangler. Uheldige effekter på immunresponser i det nyfødte barn kan ikke utelukkes. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Monoklonale antistoffer M.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Flixabi Samsung Bioepis NL B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 100 mg

100 mgC2 766,-
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 100 mg

3 x 100 mgC8 225,40
Remicade Janssen-Cilag International N.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 100 mg

100 mgC5 479,20
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 100 mg

3 x 100 mgC16 365,20
Remsima Celltrion Healthcare Hungary Kft.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 120 mg

2 x 1 mlC

H-resept

6 500,20
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 40 mg/1 ml

100 mgC-
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 40 mg/1 ml

3 x 100 mgC8 225,40
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 40 mg/1 ml

350 mgC9 590,20
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 100 mg

100 mgC2 766,-
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 100 mg

3 x 100 mgC8 225,40
Zessly Sandoz GmbH
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 100 mg

100 mgC2 766,-
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Infliksimab: 100 mg

3 x 100 mgC8 225,40

Sekukinumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Et rekombinant fullstendig humant monoklonalt antistoff selektivt for interlevkin-17A. Tilhører IgG1/ƙ-klassen som produseres i CHO-celler (ovarieceller fra kinesisk hamster). Hemmer frigjøringen av proinflammatoriske cytokiner, kjemokiner og mediatorer for vevskade, samt reduserer IL-17A-mediert bidrag til autoimmune og inflammatoriske sykdommer.

Biotilgjengelighet 60-77 %.

  • Plakkpsoriasis: Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som har behov for systemisk behandling.
  • Psoriasisartritt: Alene eller kombinert med metotreksat til behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne når respons på tidligere sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddelbehandling (DMARD) ikke har vært tilstrekkelig.
  • Ankyloserende spondylitt: Aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne som har hatt utilstrekkelig respons på konvensjonell behandling (NSAIDs).
  • Plakkpsoriasis: Innledende dosering i ukene 0, 1, 2 og 3: anbefalt dose 300 mg sekukinumab ved subkutan injeksjon, etterfulgt av månedlig vedlikeholdsdosering som starter i uke 4. Hver dose på 300 mg er gitt som to subkutane injeksjoner på 150 mg.
  • Psoriasisartritt: For pasienter med samtidig moderat til alvorlig plakkpsoriasis eller som ikke responderer tilstrekkelig på TNFα-hemmere, er anbefalt dose 300 mg ved subkutan injeksjon med innledende dosering i uke 0, 1, 2 og 3, etterfulgt av månedlig vedlikeholdsdosering som starter i uke 4. Hver dose på 300 mg er gitt som to subkutane injeksjoner på 150 mg. For andre pasienter er anbefalt dose 150 mg ved subkutan injeksjon med innledende dosering i uke 0, 1, 2 og 3, etterfulgt av månedlig vedlikeholdsdosering som starter i uke 4.
  • Ankyloserende spondylitt: Anbefalt dose er 150 mg ved subkutan injeksjon med innledende dosering i uke 0, 1, 2 og 3, etterfulgt av månedlig vedlikeholdsdosering som starter i uke 4.

For alle indikasjoner: Klinisk respons vanligvis etter 16 uker med behandling. Seponering bør vurderes hos pasienter som ikke har vist respons etter 16 uker med behandling. Noen pasienter som responderer delvis innledningsvis, kan senere bli bedre dersom behandlingen fortsetter utover 16 uker.

Se Interleukinhemmere nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Vanligst er øvre luftveisinfeksjoner (nasofaryngitt, rhinitt), oftest milde eller moderate. Munnherpes og diaré er også vanlig.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Monoklonale antistoffer M

Klinisk relevant aktiv infeksjon (f.eks. aktiv tuberkulose).

Pasienter med Crohns sykdom må følges nøye opp pga. faren for forverring av Crohns.

Fertile kvinner skal bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 20 uker etter behandling. Forsiktighet ved behandling av pasienter med Crohns sykdom. Bør følges opp nøye pga. fare for forverring. Levende vaksiner bør ikke gis samtidig med sekukinumab-behandling.

Fertile kvinner skal bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 20 uker etter behandling. Oppsøke lege ved mistanke om infeksjon.

Secukinumab (Cosentyx). I: Behandling av plakkpsoriasis

Sekukinumab (Cosentyx). II: Behandling av psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Cosentyx Novartis Europharm Limited (1)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Sekukinumab: 150 mg/1 penn

2 x 1 mlC

H-resept

13 578,10
Injeksjonsvæske, oppløsning

Sekukinumab: 150 mg/1 sprøyte

2 x 1 mlC

H-resept

13 578,10
Injeksjonsvæske, oppløsning

Sekukinumab: 300 mg/1 penn

2 mlC

H-resept

13 041,60
Injeksjonsvæske, oppløsning

Sekukinumab: 75 mg/1 sprøyte

0.5 mlC

H-resept

3 774,90

Tocilizumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Monoklonalt antistoff som binder seg til membranbundne og løselige IL-6-reseptorer (IL-6R). Dette vil hindre at IL-6/IL-6R-komplekset interagerer med den signaloverførende delen av IL-6-reseptoren (gp130). Tocilizumab vil dermed hemme IL-6-medierte effekter som induksjon av akutt fase-reaksjon, produksjon av antistoffer, aktivering av inflammatoriske T-celler (Th17) og nedbryting av matriks, bein- og bruskvev.

Under vanlige forhold og normal dosering er halveringstiden 8-14 dager.

Godkjent for bruk, i kombinasjon med metotreksat, ved moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på annen terapi (inklusive anti-TNF-behandling). Kan gis som monoterapi ved intoleranse for metotreksat eller der fortsatt behandling med metotreksat ikke ansees som egnet. Aktiv systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA) hos barn, 2 år og eldre. Noen studier kan tyde på at legemidlet også kan ha effekt ved enkelte andre autoimmune sykdommer som revmatoid artritt hos barn, adult Still sykdom, Takayasu arteritt og Castlemans sykdom.

Indikasjon fra 2017: Temporalis arteritt/storcelle-arteritt hos voksne (Giant Cell Artheritis, GCA, ref. EMA)

Voksne RA-pasienter: Anbefalt dosering er 8 mg/kg kroppsvekt, men ikke > 800 mg selv om pasienten veier > 100 kg, gitt 1 gang hver 4. uke. Gis intravenøst over 1 time. Alternativt ferdigfylt sprøyte/penn: 162 mg/sprøyte, s.c. 1 gang hver uke. Barn med sJIA: Vektavhengig dosering. < 30 kg: 12 mg/kg kroppsvekt. ≥ 30 kg: 8 mg/kg kroppsvekt. Gis 1 gang hver 2. uke, intravenøst over 1 time.

Man må vurdere dosereduksjon ved vedvarende forhøyete nivåer av levertransaminaser og ved nøytropeni eller trombocytopeni. Må bare brukes av leger med erfaring fra aktuelle sykdomsgruppe og med erfaring i bruk av immunmodulerende legemidler. Se ellers spesiallitteratur.

For dosering av injeksjonsvæske og overgang fra infusjon til subkutan injeksjon: Se preparatomtale/SPC.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 28 mg/kg til friske og 40 mg/kg til pasient ga ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Som ved alle immunsuppressive legemidler må man være oppmerksom på økt infeksjonsfare, og tocilizumab kan også undertrykke CRP-respons dvs dels maskere tegn på infeksjon. Det er enkeltrapporter om alvorlige former for divertikulitt med tarmperforasjon. Pasienten bør følges med tanke på transaminasestigning og utvikling av nøytropeni og trombocytopeni. Stigende lipidverdier er observert.

Det er observert alvorlige tilfeller av leverskade, inkludert hepatitt, gulsott og akutt leversvikt.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men er trolig minimal. Bruk hos ammende anbefales ikke pga. virkningsmekanismen og manglende erfaring.

Se "Kjære Helsepersonell"-brev sendt ut juni 2019 for informasjon om risiko for leverskade og forbehold knyttet til dette.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Tocilizumab (RoActemra): Legemiddel til behandling av kjempecellearteritt

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Avtozma Celltrion Healthcare Hungary Kft.
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tocilizumab: 162 mg/1 penn

4 x 0.9 mlC

H-resept

8 376,60
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tocilizumab: 162 mg/1 sprøyte

4 x 0.9 mlC

H-resept

8 376,60
RoActemra Roche Registration GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tocilizumab: 162 mg/1 penn

4 x 0.9 mlC

H-resept

9 857,90
Injeksjonsvæske, oppløsning

Tocilizumab: 162 mg/1 sprøyte

4 x 0.9 mlC

H-resept

9 857,90
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tocilizumab: 20 mg/1 ml

1 x 10 mlC3 495,90
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tocilizumab: 20 mg/1 ml

1 x 20 mlC6 955,50
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tocilizumab: 20 mg/1 ml

1 x 4 mlC1 438,30

Ustekinumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Monoklonalt antistoff som binder seg til subenheten p40 som er felles for de inflammatoriske cytokinene IL-12 og IL-23. Ustekinumab hemmer dermed bindingen av disse cytokinene til IL-12Rβ1-reseptorproteinet som uttrykkes på overflaten av bl.a. inflammatorisk T-hjelpeceller type 1 (IL-12) og T-hjelpeceller type 17 (IL-23).

Halveringstid ved subkutan administrasjon er ca. 3 uker.

Plakkpsoriasis: Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som ikke responderer på, har en kontraindikasjon mot eller ikke tåler annen systemisk behandling.

Pediatrisk plakkpsoriasis: Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos ungdom fra 12 år som ikke kontrolleres tilstrekkelig, eller som ikke tåler annen systemisk behandling eller fototerapi.

Psoriasisartritt (PsA): Alene eller i kombinasjon med metotreksat, for behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne når responsen til tidligere behandling med andre sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel (DMARD) ikke har vært tilstrekkelig.

Crohns sykdom: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons på eller ikke har tålt annen konvensjonell terapi eller en TNF-hemmer eller har kontraindikasjoner mot slik behandling.

Ulcerøs kolitt: Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som har hatt utilstrekkelig respons på, har mistet respons på eller ikke har tålt enten konvensjonell terapi eller et biologisk legemiddel eller har medisinske kontraindikasjoner mot slike behandlinger (se SPC pkt. 5.1).

Må bare brukes av leger med erfaring fra aktuelle sykdomsgruppe og med erfaring i bruk av immunmodulerende legemidler. Se ellers spesiallitteratur. Stelara 45 mg og 90 mg hetteglass eller ferdigfylte sprøyter er kun til subkutan injeksjon. Stelara 130 mg er kun til intravenøs bruk.

Plakkpsoriasis: Anbefalt startdose er 45 mg subkutant ved uke 0, etterfulgt av 45 mg ved uke 4 og deretter hver 12. uke. 90 mg kan brukes hos pasienter med kroppsvekt > 100 kg.

Psoriasisartritt (PsA): Anbefalt startdose er 45 mg subkutant ved uke 0, etterfulgt av 45 mg ved uke 4 og deretter hver 12. uke. 90 mg kan brukes hos pasienter med kroppsvekt > 100 kg.

Pediatrisk plakkpsoriasis: Anbefalt dose er basert på kroppsvekt. Administreres i uke 0, og uke 4 og deretter hver 12. uke. Se spesiallitteratur.

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt: Behandling innledes med en intravenøs enkeltdose basert på kroppsvekt. Første subkutane dose bør gis i uke 8 etter den intravenøse startdosen. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Enkeltdoser på inntil 6 mg/kg har vært tolerert.

Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Som ved andre cytokinhemmende legemidler må man være oppmerksom på økt infeksjonsfare og malignitetsutvikling. Observasjonstiden for bruk av ustekinumab er imidlertid relativt kort, og forsiktighet må utvises.

Sjeldne tilfeller av eksfoliativ dermatitt samt hudavskalling uten andre symptomer på eksfoliativ dermatitt er rapportert hos psoriasispasienter.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Ustekinumab bør seponeres ved mistanke om at symptomer på eksfoliativ dermatitt og hudavskalling skyldes reaksjon på legemidlet.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Ustekinumab (Stelara): Til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig Crohns sykdom (CD)

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Pyzchiva Samsung Bioepis NL B.V.
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 45 mg/1 sprøyte

0.5 mlC

H-resept

10 050,-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 90 mg

1 mlC

H-resept

10 050,-
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 130 mg/26 ml

26 mlC12 494,50
Stelara Janssen-Cilag International N.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 45 mg/1 hetteglass

0.5 mlC

H-resept

17 921,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 45 mg/1 penn

0.5 mlC

H-resept

17 921,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 45 mg/1 sprøyte

0.5 mlC

H-resept

17 921,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 90 mg/1 penn

1 mlC

H-resept

17 921,70
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 90 mg/1 sprøyte

1 mlC

H-resept

17 921,70
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 130 mg/26 ml

26 mlC23 810,30
Usymro Gedeon Richter Plc.
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 45 mg/1 sprøyte

0.5 mlC

H-resept

10 050,-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 90 mg

1 mlC

H-resept

10 050,-
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 130 mg

26 mlC12 494,50
Uzpruvo Stada Arzneimittel AG
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 45 mg/1 sprøyte

0.5 mlC

H-resept

10 050,-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Ustekinumab: 90 mg

1 mlC

H-resept

10 050,-

Brodalumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Fullstendig humant rekombinant monoklonalt immunglobulin IgG2-antistoff. Bindes med høy affinitet til humant IL-17RA og blokkerer de biologiske aktivitetene til de pro-inflammatoriske cytokinene IL-17A, IL-17F, IL-17A/F heterodimer og IL-25. Dette fører til hemming av inflammasjon og kliniske symptomer forbundet med psoriasis.

Absorpsjon: Anslått akkumuleringsforhold er 2,5 etter 20 uker med dosering. Etter én enkelt s.c. dose på 210 mg ved moderat til alvorlig plakkpsoriasis er gjennomsnittlig Cmax 13,4 µg/ml. Median Tmax er 3 dager. S.c. biotilgjengelighet er 54,7%. Ved steady state er gjennomsnittlig AUC 227,4 µg × dag/ml. Halveringstid: 10,9 dager ved steady state etter en s.c. dose på 210 mg hver 2. uke. Clearance synker med økende dose, og eksponeringen øker mer enn proporsjonalt med dosen. Etter én enkelt s.c. administrering av 210 mg hos plakkpsoriasispasienter er tilsynelatende clearance 2,95 liter/dag. Metabolisme: Nedbrytes til små peptider og aminosyrer via katabolske prosesser på samme måte som endogent IgG.

Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som er aktuelle for systemisk behandling.

Preparatnavn og produksjonsnummer skal registreres i pasientjournalen av sporbarhetshensyn. Til bruk under veiledning og tilsyn av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av psoriasis. Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 210 mg s.c. i uke 0, 1 og 2, deretter hver 2. uke. Seponering bør vurderes ved manglende respons etter 12-16 uker. Enkelte med delvis respons i starten av behandlingen kan få ytterligere bedring ved behandling utover 16 uker. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Ingen doseanbefaling kan gis. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Skal ikke ristes. Oppbevares i romtemperatur i 30 minutter før bruk for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. Skal ikke varmes opp på annen måte. Den grå nålehetten skal ikke fjernes mens sprøyten oppnår romtemperatur. Skal undersøkes visuelt for partikler og misfarging. Skal ikke brukes hvis oppløsningen er uklar, misfarget eller inneholder klumper, flak eller partikler. Skal ikke brukes hvis den er blitt sluppet ned på en hard overflate. Skal ikke blandes med andre legemidler. Administrering: Gis s.c. Skal ikke injiseres i områder der huden er øm, har blåmerker eller er rød, hard, tykk, flassende eller er berørt av psoriasis. Dersom lege vurderer det hensiktsmessig, kan pasienten, etter grundig opplæring i s.c. injeksjonsteknikk, injisere selv. Pasienten skal instrueres til å injisere hele mengden iht. instruksjonene i pakningsvedlegget. Se pakningsvedlegget for detaljerte instrukser.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Infeksiøse: Influensa, tineainfeksjoner (inkl. tinea pedis, tinea versicolor, tinea cruris). Luftveier: Orofaryngeal smerte. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Fatigue, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. erytem, smerte, pruritus, blåmerker og blødning på injeksjonsstedet). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Infeksiøse: Candidainfeksjoner (inkl. orale, genitale og øsofageale). Øye: Konjunktivitt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 700 mg i.v. har vært tolerert i kliniske studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig immunsuppressiv effekt.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men den er trolig minimal. Erfaring med bruk hos ammende mangler. Se M.

Crohns sykdom: Begrensede data ved tidligere Crohns sykdom. Utvis forsiktighet. Pasient med tidligere Crohns sykdom skal følges opp for tegn/symptomer på aktiv Crohns sykdom. Seponeres permanent ved utvikling av aktiv Crohns sykdom.

Selvmordstanker og suicidal atferd: Rapporterte tilfeller, inkl. gjennomført selvmord. Majoriteten med suicidal atferd har tidligere hatt depresjon og/eller selvmordstanker eller suicidal atferd. Ingen påvist årsakssammenheng mellom behandling og økt risiko for selvmordstanker og suicidal atferd. Risiko/nytte ved behandling skal nøye avveies ved tidligere depresjon/selvmordstanker/suicidal atferd, eller ved utvikling av slike symptomer. Pasient, omsorgspersoner og familie skal orienteres om behovet for å være oppmerksom på inntreden eller forverring av depresjon, selvmordstanker, angst eller andre humørsvingninger, og de bør kontakte helsepersonell hvis det forekommer. Seponering anbefales ved nye eller forverrede symptomer på depresjon/selvmordstanker/suicidal atferd.

Infeksjoner: Kan øke risikoen for infeksjoner. Alvorlige infeksjoner sees hos 0,5%. Forsiktighet skal utvises ved vurdering av bruk hos pasient med kronisk infeksjon/tidligere tilbakevendende infeksjon. Pasienten skal instrueres til å søke medisinsk hjelp ved tegn/symptomer på infeksjon. Ved alvorlig infeksjon skal pasienten følges opp nøye, og brodalumab skal ikke administreres før infeksjonen er leget. Skal ikke gis ved aktiv tuberkulose. Tuberkulosebehandling bør vurderes før behandlingsstart ved latent tuberkulose.

Redusert absolutt nøytrofiltall (ANC): Reduksjon av ANC, inkl. grad 3 og 4, er sett. Dette er generelt forbigående og reversibelt. Ingen av tilfellene med grad 3- eller 4-reduksjon av ANC er forbundet med alvorlig infeksjon.

Vaksinasjoner: Ajourføring med alle vaksiner iht. lokale vaksinasjonsretningslinjer før behandling igangsettes anbefales. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig med brodalumab; ingen data.

Vaksinasjon av spedbarn: Vaksinasjon med levende vaksiner etter eksponering for brodalumab i 3. trimester bør drøftes med lege.

Samtidig immunsuppressiv behandling: Sikkerhet og effekt ved kombinasjon med immunsuppressiver, inkl. biologiske legemidler eller lysbehandling, er ikke evaluert.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Aktiv Crohns sykdom. Aktive infeksjoner av klinisk betydning (f.eks. aktiv tuberkulose).

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se Interaksjonssøk. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig med brodalumab. Dannelsen av CYP450-enzymer kan endres ved økte nivåer av visse cytokiner (bl.a. IL-1, IL-6, IL-10, TNFα, IFN) under kronisk inflammasjon. Det er ikke rapportert noen rolle for interleukin (IL)-17A og IL-17RA i regulering av CYP450-enzymer. Hos pasienter med moderat til alvorlig plakkpsoriasis økte én enkelt dose på 210 mg brodalumab eksponeringen for midazolam, et CYP3A4/CYP3A5-substrat, med 24%, men ingen dosejustering av CYP3A4/ CYP3A5-substrater er nødvendig ved samtidig bruk.

Brodalumab (Kyntheum): Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Kyntheum LEO PHARMA A/S (Danmark)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Brodalumab: 210 mg/1 sprøyte

2 x 1.5 mlC

H-resept

15 986,50

Iksekizumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

IgG4 monoklonalt antistoff med høy affinitet og spesifisitet til interleukin 17A (IL-17A og IL-17A/F). Virkningsmekanisme: Forhøyede konsentrasjoner av IL‑17A har vært involvert i patogenesen av psoriasisartritt og psoriasis ved å fremme proliferasjon og aktivering av keratinocytter. Nøytralisering av IL‑17A med iksekizumab hemmer disse prosessene. Iksekizumab binder ikke til ligandene IL‑17B, IL‑17C, IL‑17D, IL‑17E eller IL‑17F. Reduserer inflammasjonsmarkøren CRP. Iksekizumab er forbundet med forbedringer av erytem, hardhet og flassing i plakkpsoriasislesjoner, inkl. genital psoriasis, samt reduksjon i tegn og symptomer, fysiske funksjoner og forsinkelse i strukturell leddskade ved psoriasisartritt. For sammenligning med komparator, se SPC.

Absorpsjon: Tmax 4-7 dager. Biotilgjengelighet: 54-90%. Proporsjonal økning i AUC ved doseområde 5-160 mg gitt som s.c. injeksjon.

Halveringstid: Gjennomsnittlig 13 dager.

Metabolisme: Nedbrytes til små peptider og aminosyrer.

Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som er aktuelle for systemisk behandling. Alene eller i kombinasjon med metotreksat (MTX) til behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne som har respondert utilstrekkelig på, eller som er intolerante overfor ett eller flere andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD).

Preparatnavn og produksjonsnummer skal registreres i pasientjournalen. Til bruk under veiledning og tilsyn av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av indiserte tilstander. Seponering bør vurderes ved manglende respons etter 16-20 uker. Enkelte pasienter med delvis respons ved behandlingsoppstart kan fortsatt få bedring ved behandling utover 20 uker.

Voksne: Plakkpsoriasis: Anbefalt dose er 160 mg (2 injeksjoner à 80 mg) som s.c. injeksjon ved uke 0, deretter 80 mg ved uke 2, 4, 6, 8, 10 og 12, videre 1 vedlikeholdsdose på 80 mg hver 4. uke. Psoriasisartritt: Anbefalt dose er 160 mg (2 injeksjoner à 80 mg) som s.c injeksjon ved uke 0, deretter 80 mg (1 injeksjon) hver 4. uke. Samtidig psoriasisartritt og moderat til alvorlig plakkpsoriasis: Dosering som for plakkpsoriasis.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Barn og ungdom: 6-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. <6 år: Bruk ikke relevant. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Begrenset erfaring ≥75 år.

Tilberedning/Håndtering: Skal ikke ristes. La sprøyten få romtemperatur for å unngå smerte/svie ved injeksjon. Se pakningsvedlegg.

Administrering: Gis s.c. Skal ikke injiseres i områder der huden er øm, har blåmerker eller er rød, hard, tykk, flassende eller er berørt av psoriasis. Injeksjonssted bør varieres. Etter grundig opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan pasienten injisere selv, dersom det vurderes hensiktsmessig. Legen skal sikre tilstrekkelig oppfølging av pasienten.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Voksne: 240 mg s.c. som enkeltdose har vært godt tolerert.

Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjoner. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Infeksiøse: Herpes simplex (mukokutan), tineainfeksjon. Luftveier: Orofaryngeal smerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni. Hud: Eksem, urticaria, utslett. Immunsystemet: Angioødem. Infeksiøse: Influensa, rhinitt, oral candidiasis, konjunktivitt, cellulitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Anafylaksi.

Graviditet: Begrensede data. Bruk under graviditet bør unngås. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 10 uker etter behandling.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Ikke undersøkt. Dyrestudier viser ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. fertilitet.

Infeksjoner: Øker hyppigheten av infeksjoner (f.eks. øvre luftveisinfeksjoner, oral candidiasis, konjunktivitt og tineainfeksjoner). Brukes med forsiktighet ved klinisk relevante kroniske infeksjoner. Dersom infeksjon utvikles skal pasienten overvåkes nøye, og iksekizumab seponeres ved manglende respons på standardbehandling eller hvis infeksjonen blir alvorlig. Behandling skal ikke gjenopptas før infeksjonen er leget. Skal ikke gis ved aktiv tuberkulose. Tuberkulosebehandling bør vurderes før behandlingsstart ved latent tuberkulose.

Overfølsomhet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, angioødem og urticaria, er rapportert. Sene (10-14 dager etter injeksjon), alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. omfattende urticaria, dyspné og høye antistofftitre er rapportert sjeldent. Behandlingen seponeres øyeblikkelig og hensiktsmessig behandling igangsettes.

Betennelsessykdom i tarm: Nye eller forverrede tilfeller kan oppstå. Forsiktighet utvises ved betennelsessykdom i tarm, inkl. Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, og pasienten følges nøye opp.

Immunisering: Skal ikke brukes samtidig med levende vaksiner. Respons på inaktiverte vaksiner er utilstrekkelig dokumentert.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Klinisk relevante aktive infeksjoner (f.eks. tuberkulose).

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se Interaksjonssøk. Formelle in vivo interaksjonsstudier er ikke utført for plakkpsoriasis. Under kronisk inflammasjon er dannelsen av enkelte CYP450-enzymer undertrykt pga. økt cytokinnivå. Iksekizumab kan gi normalisering av CYP450-nivå, fulgt av lavere eksponering for CYP450-substrater som gis samtidig. Klinisk relevant effekt på CYP450-substrater med smalt terapeutisk vindu, hvor dosen er individuelt justert (f.eks. warfarin), kan ikke utelukkes. Terapeutisk overvåkning bør vurderes ved behandlingsoppstart. Sikkerhet av iksekizumab i kombinasjon med andre immunmodulerende midler eller fototerapi er ikke undersøkt. Interaksjoner er ikke sett ved samtidig administrering av MTX og/eller kortikosteroider, ved psoriasisartritt.

Iksekizumab (Taltz): Behandling av plakkpsoriasis.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Taltz Eli Lilly and Company (Ireland) Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Iksekizumab: 80 mg/1 penn

1 mlC

H-resept

14 526,20
Injeksjonsvæske, oppløsning

Iksekizumab: 80 mg/1 sprøyte

1 mlC

H-resept

14 526,20

Guselkumab

Revidert:
18.02.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Humant IgG1λ; monoklonalt antistoff med høy affinitet og spesifisitet til interleukin 23 (IL-23)-proteinet. IL-23 (et regulerende cytokin) påvirker differensiering, ekspansjon og overlevelse av T-celleundergrupper og medfødte immuncelleundergrupper (som er kilder til effektorcytokiner), inkl. IL-17A, IL-17F og IL-22 (som bidrar til inflammatorisk sykdom). Hos mennesker er selektiv blokade av IL-23 vist å normalisere produksjon av disse cytokinene. IL-23-nivået er forhøyet i huden hos pasienter med plakkpsoriasis. Guselkumab hemmer bioaktiviteten til IL-23 ved å blokkere interaksjonen med IL-23-reseptoren på celleoverflaten, og dermed blokkere IL-23-mediert signaloverføring, aktivering og cytokinkaskader.

Absorpsjon: 100 mg s.c. enkeltinjeksjon hos friske gir Cmax på 8,09 ± 3,68 µg/ml etter ca. 5,5 dager. Steady state nås etter 20 uker ved normaldosering. Absolutt biotilgjengelighet er ca. 49% hos friske.

Halveringstid: Ca. 17 dager.

Metabolisme: Forventes å nedbrytes til små peptider og aminosyrer på samme måte som endogent IgG.

Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som er kandidater for systemisk behandling.

Preparatnavn og produksjonsnummer skal registreres i pasientjournalen. Til bruk under veiledning og tilsyn av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av plakkpsoriasis.

Voksne: Anbefalt dose er 100 mg som s.c. injeksjon i uke 0 og 4, etterfulgt av vedlikeholdsdose hver 8. uke. Seponering bør vurderes ved manglende respons etter 16 uker.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Begrenset informasjon ≥65 år.

Tilberedning/Håndtering: Skal ikke ristes. Skal ikke injiseres i områder der huden er øm, har blåmerker eller er rød, hard, tykk, flassende eller er berørt av psoriasis. Se pakningsvedlegg.

Administrering: Gis s.c. Hudområder med synlig psoriasis bør unngås som injeksjonssted. Etter grundig opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan pasienten injisere selv, dersom legen vurderer det som hensiktsmessig. Legen skal sikre tilstrekkelig oppfølging av pasienten. For mer informasjon se SPC/pakningsvedlegg.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Voksne: 987 mg i.v. og 300 mg s.c. har vært godt tolerert i kliniske studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré. Hud: Urticaria. Infeksiøse: Gastroenteritt, herpes simplex-infeksjoner, tineainfeksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Erytem på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Øvrige: Smerter på injeksjonsstedet.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk. Se M.

Fertilitet: Ikke undersøkt. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på fertilitet.

Sporbarhet: Preparatnavn og batchnummer registreres i pasientjournalen.

Infeksjoner: Kan øke risikoen for infeksjon. Behandling skal ikke innledes ved aktiv infeksjon før infeksjonen opphører eller er tilstrekkelig behandlet. Pasienten skal instrueres om å oppsøke legehjelp ved symptomer på kronisk eller akutt infeksjon. Ved alvorlig infeksjon eller infeksjon som ikke responderer på standardbehandling, skal pasienten overvåkes nøye, og preparatet seponeres til infeksjonen opphører.

Tuberkuloseutredning: Før behandlingsoppstart skal pasienten utredes for tuberkuloseinfeksjon, og overvåkes for symptomer på aktiv tuberkulose under og etter behandling. Tuberkulosebehandling skal overveies før oppstart hos pasienter med anamnese med latent eller aktiv tuberkulose, hvor adekvat behandlingskur ikke kan bekreftes.

Overfølsomhet: Ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon, skal preparatet seponeres umiddelbart og relevant behandling startes.

Immuniseringer: Før behandlingsoppstart bør fullføring av alle relevante immuniseringer overveies iht. gjeldende retningslinjer. Levende vaksiner skal ikke brukes. Guselkumabbehandling bør unngås i minst 12 uker før vaksinering med levende virus eller levende bakterier, og kan gjenopptas tidligst 2 uker etter vaksinering. Se også preparatomtalene for de aktuelle vaksiner.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
  5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Klinisk relevante aktive infeksjoner.

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se Interaksjonssøk. Interaksjon med CYP450-substrater er lite sannsynlig.

Guselkumab (Tremfya): Behandling av moderat til alvorlig psoriasis

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Tremfya Janssen-Cilag International N.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Guselkumab: 100 mg/1 penn

1 mlC

H-resept

27 652,90
Injeksjonsvæske, oppløsning

Guselkumab: 100 mg/1 penn

1 mlC

H-resept

27 652,90
Injeksjonsvæske, oppløsning

Guselkumab: 100 mg/1 sprøyte

1 mlC

H-resept

27 652,90
Injeksjonsvæske, oppløsning

Guselkumab: 200 mg/1 penn

1 x 2 mlC27 652,90
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Guselkumab: 200 mg

1 x 20 mlC27 652,90

Bimekizumab

Revidert:
08.06.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Bimekizumab er et humanisert IgG1/k monoklonalt antistoff som selektivt binder seg til interleukin 17A (IL-17A), interleukin 17F (IL-17F) og interleukin 17AF (IL-17AF) cytokiner og hemmer dets interaksjon med IL-17RA og IL-17RC-reseptorer. IL-17A og IL-17F er naturlig forekommende cytokiner som er involvert i normale inflammatoriske og immunresponser. Bimekizumab hemmer frigjøringen av proinflammatoriske cytokiner og kjemokiner.

Absorpsjon: Tmaks er 3-4 dager etter s.c. enkeltdose på 320 mg. Biotilgjengelighet: 70% hos friske.

Halveringstid: 23 dager. Plasmaclearance: 0,337 ml/minutt.

Metabolisme: Til små peptider og aminosyrer via katabolske prosesser.

Plakkpsoriasis: Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som er kandidater for systemisk behandling.

Psoriasisartritt: Behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne som ikke har respondert tilstrekkelig eller er intolerant overfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemidler (DMARDs). Kan brukes alene eller i kombinasjon med metotreksat.

Aksial spondyloartritt: Behandling av voksne med aktiv ikke-radiografisk aksial spondyloartritt med objektive tegn på inflammasjon indikert med forhøyet C-reaktivt protein (CRP) og/eller funn på magnetisk resonanstomografi (MR), som ikke har respondert tilstrekkelig eller er intolerant overfor, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Behandling av voksne med aktiv ankyloserende spondylitt som ikke har respondert tilstrekkelig på eller som er intolerant overfor konvensjonell behandling.

Hidradenitis suppurativa (HS): Behandling av voksne med aktiv moderat til alvorlig HS (svettekjertelbetennelse, acne inversa), som ikke har respondert tilstrekkelig på konvensjonell systemisk behandling.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Brukes under veiledning og tilsyn av lege med erfaring med diagnostisering og behandling av plakkpsoriasis, psoriasisartritt eller aksial spondyloartritt.

Før oppstart behandling skal pågående aktiv infeksjon, inkl. odontologiske og andre betennelsestilstander, samt tuberkulose utelukkes. I tillegg skal vaksinasjonsstatus kartlegges.

Plakkpsoriasis: Voksne, inkl. eldre ≥65 år Anbefalt dose er 320 mg (gitt som 2 s.c. injeksjoner à 160 mg) ved uke 0, 4, 8, 12, 16 og deretter hver 8. uke.

Psoriasisartritt: Anbefalt dose for voksne er 160 mg (gitt som én s.c. injeksjon) hver 4. uke. For pasienter med psoriasisartritt med samtidig moderat til alvorlig plakkpsoriasis, er den anbefalte dosen den samme som for plakkpsoriasis (320 mg ved uke 0, 4, 8, 12, 16 og deretter hver 8. uke). Etter 16 uker anbefales regelmessig vurdering av effekten. Hvis en klinisk respons i leddene ikke opprettholdes, kan det vurderes å bytte til en dosering på 160 mg hver 4. uke.

Aksial spondyloartritt: Anbefalt dose for voksne er 160 mg (gitt som én s.c. injeksjon) hver 4. uke.

Alle indikasjoner: Seponering av behandling bør vurderes hos pasienter som ikke har vist respons etter 16 ukers behandling.

Spesielle pasientgrupper

  • Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ikke undersøkt. Dosejustering ikke nødvendig.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
  • Overvektige: Ved kroppsvekt ≥120 kg og ikke oppnådd fullstendig hudtilheling (ved plakkpsoriasis) innen uke 16, kan 320 mg hver 4. uke etter uke 16 bedre behandlingsresponsen ytterligere.

Tilberedning/Håndtering Se pakningsvedlegg. Skal ikke ristes. Skal ikke blandes med andre legemidler pga. manglende uforlikelighetsstudier.

Administrering Hele mengden administreres ved s.c. injeksjon i lår, mage eller overarm. Injeksjonssted skal byttes for hver injeksjon. Skal ikke injiseres i psoriasisplakk eller områder hvor huden er øm, har blåmerker, er erytematøs eller indurert. Etter opplæring i riktig s.c. injeksjonsteknikk kan pasienten selv injisere hvis legen finner det hensiktsmessig, og det gis medisinsk oppfølging ved behov. Se pakningsvedlegg.

Symptomer Enkeltdoser på 640 mg i.v. eller s.c., etterfulgt av 320 mg s.c. annenhver uke for 5 doser, har ikke vist dosebegrensende toksisitet.

Behandling Overvåkning av symptomer på bivirkninger og umiddelbar initiering av symptomatisk behandling.

Svært vanlige Øvre luftveisinfeksjon

Vanlige Fatigue, reaksjon på injeksjonsstedet, akne, dermatitt, eksem, follikulitt, gastroenteritt, herpes simplex-infeksjon, oral candidiasis, orofaryngeal candidiasis, tineainfeksjon, øreinfeksjon, hodepine

Mindre vanlige Nøytropeni, inflammatorisk tarmsykdom, konjunktivitt, kutan og mukosal candidiasis (inkl. øsofaguscandidiasis) Inkl. erytem, hevelse, smerte, ødem.

Økt frekvens av oral candidiasis, dermatitt og eksem er sett hos eldre.

For utdypende, se SPC.

Graviditet: Begrenset mengde data på bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 17 uker etter avsluttet behandling.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Effekten på human fertilitet er ikke undersøkt. Dyrestudier indikerer ingen direkte/indirekte skadelige effekter mhp. fertilitet.

Infeksjoner: Kan øke risikoen for infeksjoner, f.eks. øvre luftveisinfeksjon og oral candidiasis. Forsiktighet bør utvises ved kronisk infeksjon eller tilbakevendende infeksjon i anamnesen. Behandling skal ikke startes ved klinisk relevant aktiv infeksjon før infeksjonen har opphørt eller er tilstrekkelig behandlet. Pasienten skal instrueres om å søke legehjelp dersom tegn/symptomer på infeksjon oppstår. Ved utvikling av klinisk relevant infeksjon eller manglende respons på standardbehandling, skal pasienten overvåkes nøye, og bimekizumab skal ikke gis før infeksjonen har opphørt.

Tuberkulose: Før oppstart av bimekizumabbehandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Skal ikke gis ved aktiv tuberkulose. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på aktiv tuberkulose. Ved tidligere latent/aktiv tuberkulose der adekvat behandling ikke kan bekreftes, skal tuberkulosebehandling vurderes før oppstart med bimekizumab.

Inflammatorisk tarmsykdom: Nye/forverrede tilfeller av inflammatorisk tarmsykdom er sett. Bimekizumab anbefales ikke ved inflammatorisk tarmsykdom. Hvis symptomer på inflammatorisk tarmsykdom oppstår/forverres, skal bimekizumabbehandling avbrytes og hensiktsmessig medisinsk behandling igangsettes.

Overfølsomhet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner, er sett med IL-17-hemmere.Ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon skal administreringen avbrytes umiddelbart og hensiktsmessig behandling igangsettes.

Vaksinasjon: Før behandling skal det vurderes å fullføre alle relevante vaksinasjoner iht. gjeldende retningslinjer. Levende vaksiner skal ikke gis til pasienter behandlet med bimekizumab. Inaktiverte eller ikke-levende vaksiner kan gis.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning.

For utdypende, se SPC.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive infeksjoner som er klinisk relevante (f.eks. aktiv tuberkulose).

Se DMP L04AC21 (Bimekizumab).

Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne: Bimekizumab (Bimzelx) - Nye metoder

Behandling av voksne med aktiv ikke-radiografisk aksial spondyloartritt med objektive tegn på inflammasjon indikert ved forhøyet CRP, og til behandling av voksne med aktiv ankyloserende spondylitt: Bimekizumab (Bimzelx) – Indikasjon II - Nye metoder

Behandling av aktiv psoriasisartritt hos voksne: Bimekizumab (Bimzelx) – Indikasjon III - Nye metoder

  • Søke legehjelp dersom tegn/symptomer på infeksjon og/eller hypersensitivitets- /overfølsomhetsreaksjoner.
  • Informasjon vedrørende levende vaksiner jfr over.
  • Bivirkninger, spesielt ØNH-infeksjoner jfr over.

SPC og UpToDate.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Bimzelx UCB Pharma S.A. (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Bimekizumab: 160 mg/1 penn

1 x 160 mgC

H-resept

12 198,10
Injeksjonsvæske, oppløsning

Bimekizumab: 160 mg/1 penn

2 x 160 mgC

H-resept

24 360,-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Bimekizumab: 160 mg/1 sprøyte

1 x 160 mgC

H-resept

12 198,10
Injeksjonsvæske, oppløsning

Bimekizumab: 160 mg/1 sprøyte

2 x 160 mgC

H-resept

24 360,-

Romosozumab

Revidert:
21.12.2022
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Monoklonalt antistoff som virker anabolt (bygger ny bensubstans) gjennom å hemme sklerostin som fører til økt aktivitet hos osteoblaster og samtidig redusert benresorpsjon.

Økning i bentetthet etter et års behandling er omkring 11,3 % i rygg og 4,1 % i hofter, signifikant mer enn teriparatid og alendronat i sammenliknende studier. Risiko for ryggbrudd reduseres med omkring 70 % sammenliknet med placebo, og med omkring 28 % sammenliknet med alendronat.

Median Tmax 5 dager, halveringstid omkring 13 dager, steady state nås etter 3 måneder.

Romosozumab nedbrytes sannsynligvis omtrent som endogent IgG.

Behandling av etablert osteoporose hos postmenopausale kvinner med høy risiko for fraktur.

210 mg (2 s.c. injeksjoner à 105 mg) 1 gang pr. måned i 12 måneder.

Ingen dosejustering nødvendig ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.

Leddsmerter. Hjertesykdom, perifert ødem, hodepine, søvnløshet, parestesier, hudutslett, hypersensitivitet, lokal hudreaksjon, muskelkramper, asteni, nakkesmerter.

De potensielt alvorligste og farligste bivirkningene er økt risiko for kardiovaskulær sykdom og hypokalsemi.

Romosozumab er ikke indisert for bruk hos fertile kvinner.

Hjerteinfarkt og hjerneslag: Det har blitt rapportert mulig økt forekomst av kardiovaskulære endepunkter og økt mortalitet med romosozumab, og høy kardiovaskulær risiko er en relativ kontraindikasjon. Før forskrivning bør risiko for fraktur i løpet av det neste året og kardiovaskulær risiko basert på risikofaktorer (f.eks. fastslått kardiovaskulær sykdom, hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking, alvorlig nyresvikt, alder) tas i betraktning. Bør kun brukes hvis forskriver og pasient er enige om at nytte er større enn risiko. Dersom hjerteinfarkt/hjerneslag oppstår under behandling, skal denne avbrytes.

Hypokalsemi: Bør korrigeres før behandling igangsettes, og pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på hypokalsemi. Ved mistenkte symptomer på hypokalsemi under behandling, bør kalsiumnivået måles. Pasienten bør få tilstrekkelig tilførsel av kalsium og vitamin D. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR 15-29 ml/minutt/1,73 m2) eller som får dialyse, har økt risiko for å utvikle hypokalsemi. Sikkerhetsdata for disse er begrenset og kalsiumnivåer bør overvåkes.

Hypokalsemi. Gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag de siste 12 måneder. Høy kardiovaskulær risiko er en relativ kontraindikasjon; se Forsiktighetsregler.

Pasienten bør få tilstrekkelig tilførsel av kalsium og vitamin D før og under behandling, og bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort. Kalsium-konsentrasjon bør kontrolleres før andre dose.

Etter avsluttet behandling anbefales overgang til antiresorptiv behandling for å forlenge nytten utover 12 måneder.

Risiko for kryssreaksjoner med nærbeslektede legemidler: Kan påvirkes av andre medikamenter som binder til Fc-region på IgG.

Se evt. DMP interaksjonssøk (ingen treff per 26.04.23).

Bruddforebyggende medikamentell behandling. Om du merker prikking/stikking i fingre og/eller rundt munnen og samtidig krampetendens, så bør kalsiumnivåer kontrolleres.

SPC og UpToDate.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Evenity UCB Pharma S.A. (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Romosozumab: 105 mg/1 penn

2 x 105 mgC5 345,80

Risankizumab

Revidert:
14.12.2023
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Johan G. Brun

Risankizumab er en interleukinhemmer av typen humanisert immunoglobulin G1 (IgG1) monoklonalt antistoff. Interleukin (IL)-23 er et cytokin som er involvert i inflammasjon og immunrespons som ved binding til IL-23-reseptorkompleks fører til frisetting av proinflammatoriske cytokiner. Risankizumab hindrer IL-23 i å binde seg til reseptor ved selektivt og høy affinitet til p19-subenheten av humant IL-23.

Moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne.

Aktiv psoriasisartritt hos voksne som har respondert utilstrekkelig på eller er intolerant ovenfor ett eller flere sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs) alene eller i kombinasjon med metotreksat.

Moderat til alvorlig Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på eller er intolerant ovenfor konvensjonell eller biologisk behandling.

Øvre luftveisinfeksjoner, hodepine, kløe, utslett, utmattelse, reaksjoner på injeksjonsstedet.

Plakkpsoriasis eller psoriasisartritt: 150 mg injiseres subkutant i lår eller mage ved uke 0 og 4, deretter hver 12. uke.

Crohns sykdom: 600 mg administrert som intravenøs infusjon ved uke 0, uke 4 og uke 8, etterfulgt av 360 mg administrert ved subkutan injeksjon ved uke 12, og deretter hver 8. uke.

Pasienter kan selv injisere etter opplæring.

Klinisk respons vanligvis etter 16 uker med behandling. Seponering bør vurderes hos pasienter som ikke har vist respons etter 16 uker (24 uker ved Crohns sykdom) med behandling. Pasienter med plakkpsoriasis kan respondere kun delvis i starten og kan respondere bedre etter hvert med kontinuerlig behandling i mer enn 16 uker.

Ved utelatt dose gis dosen så raskt som mulig. Dosering fortsetter deretter etter planlagte tidsskjema.

Veiledning og tilsyn av spesialist.

Tid før maks konsentrasjon: 3-14 dager

Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet 89% ved subkutan injeksjon.

Metabolisme: Terapeutiske IgG monoklonale antistoffer brytes ned til små peptider og aminosyrer via katabolske signalveier på samme måte som endogent IgG. Forventes ikke metabolisert av cytokrom P450-enzymer.

Eliminasjon: Halveringstid av risankizumab er på 28-29 dager. Utskilles ikke via urin.

Toksisitet: Voksne: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive infeksjoner som er klinisk relevante (f.eks. aktiv tuberkulose).

Graviditet: Begrensede data på bruk av risankizumab hos gravide. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skade med hensyn på reproduksjonstoksisitet. Som forsiktighetstiltak anbefales det å unngå risankizumab under graviditet.

Amming: Ukjent om risankizumab skilles ut i morsmelk. Nytte-risikovurdering bør gjøres med tanke på amming og behandling av pasienten.

Infeksjoner: øker risikoen for infeksjoner. Brukes med forsiktighet hos pasienter med historikk med tilbakevendende infeksjoner eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før klinisk relevant aktiv infeksjon er borte eller tilstrekkelig behandlet. Pasienter skal oppsøke lege ved tegn eller symptomer på klinisk relevant kronisk eller akutt infeksjon under behandling. Pasienten skal monitoreres nøye hvis en pasient utvikler en slik infeksjon eller ikke responderer på standardbehandling mot infeksjonen.

Tuberkulose: før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Overvåkes nøye for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose. Behandling vurderes før oppstart av risankizumab hos pasienter med tidligere latent og aktiv tuberkulose hvor adekvat behandlingskur ikke kan bekreftes.

Immunisering: Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) vent minst 4 uker før oppstart av behandling med risankizumab. Pasienter skal ikke få levende vaksiner under behandling eller før 21 uker etter behandling.

Ved overfølsomhet skal risankizumab seponeres umiddelbart.

Prevensjon hos kvinner i fertil alder under behandling og i minst 21 uker etter avsluttet behandling.

Det er ikke forventet metabolisme av risankizumab via leverenzymer eller interaksjoner med induktorer, hemmere eller substrater for legemiddelmetaboliserende enzymer.

Sikkerhet og effekt av risankizumab i kombinasjon med immunsuppressiva, inkludert biologiske legemidler eller lysbehandling er ikke undersøkt.

Se DMP interaksjonssøk.

Se Nye Metoder for metodevurdering for bruk ved plakkpsoriasis, psoriasisartritt, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

Pasienten skal oppsøke lege ved symptomer på klinisk relevant infeksjon. Prevensjon hos fertile kvinner.

SPC

UpToDate: Risankizumab

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Skyrizi AbbVie Deutschland GmbH & Co
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Risankizumab: 150 mg/1 penn

150 mgC

H-resept

38 432,-
Injeksjonsvæske, oppløsning

Risankizumab: 360 mg

360 mgC

H-resept

46 384,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Risankizumab: 600 mg

600 mgC46 384,60