Hopp til hovedinnhold

Nedsatt nyrefunksjon

Revidert:
08.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Arne Helland og Gunhild Garmo Hov

Nedsatt nyrefunksjon (nyresvikt) medfører betydelige forandringer både i nyrenes ekskretoriske funksjon og sekundært i resten av kroppen. Dette gir endringer i farmakokinetikk og -dynamikk og krever dosejustering for mange legemidler. Legemidler kan også utløse eller forverre nyresvikt og kan forsterke symptomer som følge av svikten. Nyresvikt kan utvikles gradvis hos pasienter etter årelang vedlikeholdsbehandling (f.eks. nedsatt nyrefunksjon med økende alder). Mange pasienter er asymptomatiske, selv ved betydelig redusert nyrefunksjon.

Med nyrefunksjon menes i praksis glomerulær filtrasjonsrate (GFR), som tilsvarer summen av plasmafiltrasjonen som foregår i alle fungerende nefroner. Forventet GFR hos en nyrefrisk person avhenger blant annet av kroppsstørrelse. Derfor normaliseres GFR til en standardisert kroppsoverflate (1,73 m2) for gradering av nedsatt nyrefunksjon i klinisk sammenheng. Graden av nedsatt nyrefunksjon får ulike konsekvenser for dosering av legemidler som utskilles renalt. For gradering av nyrefunksjon ved kronisk nyresykdom, se tabell Gradering av nyrefunksjon.

GFR kan måles nøyaktig ved hjelp av invasive og tidkrevende metoder hvor man måler clearance av en eksogen filtrasjonsmarkør (f.eks. inulin, joheksol eller EDTA). Dette er indisert i visse tilfeller, som for eksempel ved:

  1. Behandling med cytostatika, svært toksiske medikamenter med smalt terapeutisk vindu eller der små endringer i GFR har stor betydning for dosering
  2. Bekreftelse av nyresykdom/GFR-fall hvor et nøyaktig mål ønskes
  3. Transplantasjonsvurdering av donor eller resipient

Oftest er estimering av GFR ved hjelp av endogene filtrasjonsmarkører tilstrekkelig for vurdering av nyrefunksjon, gitt at nyrefunksjonen er stabilisert. Serumkonsentrasjon av kreatinin er et relativt grovt mål på nyrefunksjon og gjenspeiler ved stabil nyrefunksjon balansen mellom tilførsel (muskelmasse og matinntak) og renal utskillelse, hovedsakelig ved glomerulær filtrasjon (GFR). Tubulær sekresjon av kreatinin bidrar normalt med 7-10% av kreatininutskillelsen i urin, men denne andelen øker ved fallende nyrefunksjon. Enkelte legemidler hemmer tubulær sekresjon av kreatinin (f.eks. cimetidin og trimetoprim).

Kreatininclearance (Cl) er et mye brukt estimat på GFR og kan bestemmes ved å måle kreatininutskillelse i urin (samlet i kjent tidsrom) sammenholdt med serum-kreatinin på samme tid. Cl gir noe høyere verdi enn reell GFR, og overestimeringen øker ved økende nyresvikt pga. økende tubulær sekresjon av kreatinin. Benevningen for Cl er mL/min og er ikke standardisert til kroppsoverflate. Cl gir generelt ikke et bedre mål på GFR enn estimert GFR basert på serumkonsentrasjon av kreatinin alene (se senere), men kan være nyttig hos enkelte pasienter. Cl er fortsatt oppgitt som grunnlag for vurdering av dosejustering i mange preparatomtaler.

Kreatininclearance kan også beregnes ved hjelp av Cockcroft-Gault-formelen, som er benyttet i mange tidligere legemiddelstudier:

ClKr(ml/min)=((140 - alder (år))×kroppsvekt (kg)×1,23)/(S-kreatinin (µmol/l))


For kvinner reduseres den beregnede verdi med 15 %.

Formelen er ikke tilpasset de standardiserte kreatinin-metodene som benyttes i dag og vil overestimere reell ClKr med risiko for anbefaling av høyere legemiddeldosering enn det som var ment i de opprinnelige studiene.

Estimert GFR (eGFR) utgis automatisk av laboratoriet hos alle voksne pasienter når s-kreatinin rekvireres. Formlene som ligger til grunn for estimatet er godt validert mot målt GFR, og treffer innenfor 70 til 130% av målt GFR for ca. 85% av estimatene. I beregningen av eGFR inngår s-kreatinin, alder, kjønn og eventuelt rase. Estimert GFR utgis med benevningen mL/min/1,73m2. Tidligere ble MDRD-formelen benyttet, men nå anbefales det å bruke CKD-EPI kreatinin-formelen fordi denne har vist seg å være mer nøyaktig, spesielt hos pasienter med GFR > 60 mL/min/1,73 m2.

Det er kjent at kreatininbasert eGFR gir mer usikre estimater på nyrefunksjon hos pasienter med bl.a.:

  • avvikende muskelmasse i forhold til kjønn og alder (pasienter med lav BMI, muskelsykdommer, amputasjoner, lammelser og hos kroppsbyggere)
  • høyt inntak av kjøtt eller inntak av kreatin (kosttilskudd)
  • inntak av medikamenter som påvirker sekresjonen av kreatinin i nyrene (bl.a. cimetidin, trimetoprim)

I slike situasjoner kan eGFR basert på s-cystatin C være aktuelt. Cystatin C er et lite protein som filtreres fritt i glomeruli for deretter å reabsorberes og degraderes i nyretubuli. Produksjonen av cystatin C påvirkes ikke av muskelmasse, men derimot av steroidbehandling, hyper- og hypotyreose. Internasjonale anbefalinger er at laboratoriet automatisk oppgir en beregnet eGFR verdi i tillegg til serumkonsentrasjonen når man rekvirerer cystatin C. Det finnes ulike etablerte formler for estimering av GFR basert på cystatin C, hvorav CKD-EPI cystatin C er den mest anvendte og utprøvde formelen ved estimering av GFR basert på cystatin C i internasjonal litteratur.

Dersom det er stor diskrepans mellom eGFR basert på kreatinin og eGFR basert på cystatin C bør man etter en klinisk vurdering bruke det estimatet som er best egnet. Begge markørene har sine feilkilder.

Hvilket nyrefunksjonsmål bør man benytte til dosejustering hos voksne?:

Selv om CKD-EPI kreatinin-formelen er mer nøyaktig enn ClKr (estimert ved Cockcroft –Gault) til å estimere målt GFR, er det flere hensyn å ta i vurderingen av behov for dosejustering. Renal eliminasjon av legemidler avhenger av absolutt GFR (mL/min). Ved bruk av CKD-EPI-formelen som gir resultat med benevningen mL/min/1,73 m2, kan det være hensiktsmessig å regne om til absolutt GFR ved å ta hensyn til pasientens kroppsoverflate (absolutt GFR (mL/min) = GFR (mL/min/1,73 m2) x (kroppsoverflate (m2)/1,73)). Dette gjelder spesielt hvis pasienten har avvikende kroppsoverflate (er spesielt stor eller liten). Svært mange preparatomtaler oppgir Cl som utgangspunkt for anbefalt dosejustering ved redusert nyrefunksjon, og man vil kunne observere store individuelle forskjeller mellom absolutt GFR (mL/min) estimert fra CKD-EPI kreatinin-formelen, og ClKr (mL/min) estimert fra Cockcroft-Gault-formelen. Spesielt har alder og vekt stor påvirkning. Om man skal holde seg til beregningen som gir mest korrekt estimat av reell GFR eller den som er oppgitt i preparatomtalen av medikamentet (til tross for at forutsetningene kan være endret etter utprøvingen) er ikke gitt i alle situasjoner. En mulig tilnærming er å gjøre beregninger av nyrefunksjon etter flere metoder og, dersom resultatene blir svært ulike, gjøre en avveining av risiko forbundet med over- og underdosering. Alternativt bør man måle GFR dersom det er indisert.

Renal ekskresjon av legemidler avtar parallelt med avtagende glomerulusfiltrasjon. For legemidler som utskilles vesentlig uforandret via nyrene (f.eks. benzylpenicillin, aminoglykosider, digoksin, litium), er det derfor god korrelasjon mellom totalclearance av legemiddel (kroppens totale eliminasjonsevne) og GFR. Legemidlers totalclearance påvirkes vanligvis i avtagende grad av nyresvikt ved økende andel metabolisme i lever. Hvis metabolisme i lever fører til dannelse av aktive metabolitter som skilles ut ved renal ekskresjon, kan nyresvikt medføre økt effekt og forlenget virkning. Utskillelsen av den aktive morfinmetabolitten morfin-6-glukuronid er således redusert ved nyresvikt, og effekten av morfin betydelig forlenget, selv om omdannelsen av morfin selv (i lever) er normal. Tilsvarende er påvist for midazolam og alfa-OH-midazolamglukuronid som har mindre effekt enn midazolam, men opphopes i betydelig grad under flere dagers administrering ved nyresvikt. Bivirkninger og toksiske effekter kan derved inntreffe.

Redusert plasmaproteinbinding ved uremi er påvist for flere sure og nøytrale legemidler som bindes til albumin. Opphopning av lipofile endogene stoffskifteprodukter, metabolsk acidose og nedsatt plasmakonsentrasjon av albumin bidrar til dette. Dette kan føre til feilbedømming av målt serumkonsentrasjon i forhold til angitt terapeutisk område for legemidler som til vanlig har høy grad av albuminbinding. Viktige eksempler er fenytoin, valproat og digitoksin. Ved måling av serumkonsentrasjon er det totalkonsentrasjonen (fritt + bundet) som måles. Ved endringer i proteinbindingsgrad må det derfor ved fortolkning av målt serumkonsentrasjon tas hensyn til forandring i proteinbinding. Det finnes nettbaserte kalkulatorer for beregning av «effektiv» fenytoinkonsentrasjon, justert for albuminnivå og grad av nyresvikt. Enkelte laboratorier tilbyr også analyse av fritt fenytoin og fritt valproat, som vil gi det mest nøyaktige målet på pasientens reelle medikamentbelastning.

Biotilgjengeligheten av ulike legemidler, spesielt vannløselige som antibiotika og furosemid, kan også forandres pga. gastrointestinale forstyrrelser som følge av uremi. Lipidløselige legemidler affiseres ikke eller lite av dette

Flere legemidler kan utløse eller forverre nyresvikt. Samtlige klassiske NSAID og koksiber (COX-2-hemmere) samt ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister kan redusere nyrefunksjonen reversibelt ved å redusere nyreblodstrøm og filtrasjonstrykk. Risikofaktorer for legemiddelutløst akutt nyresvikt inkluderer høy alder, preeksisterende nyresvikt, diabetes mellitus, hypotensjon/hypovolemi/dehydrering, hjertesvikt og nyrearteriestenose. Aminoglykosider kan gi toksisk (tubulær) nyreskade. Røntgenkontrastmidler kan gi forverring av nyreskade. Risikoen er doserelatert og er særlig stor ved diabetes og ved væskeunderskudd. Ciklosporin er nyretoksisk og kan gi interstitiell betennelse og fibroseutvikling samt nedsatt nyrefunksjon. Litium over terapeutisk nivå kan gi polyuri, natrium- og væskeunderskudd og redusert litiumclearance med økende serumnivå og toksisitet. En lang rekke legemidler kan gi allergisk betinget nyreskade av glomerulær eller interstitiell type.

Legemidler kan forsterke eller utløse symptomer på uremi, slik som polynevropati, kvalme og kløe. Kaliumsparende diuretika (amilorid, spironolakton, eplerenon), kaliumpreparater, ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister kan utløse eller forverre hyperkalemi. Kombinasjon av flere av de nevnte midlene øker risikoen. Betareseptorantagonister og NSAID/koksiber kan også medvirke til økt serum-kalium, særlig i kombinasjon med de forannevnte.

Man bør være kritisk ved vurdering av behandlingsindikasjon. Det bør velges legemiddel med minst mulig avhengighet av og påvirkning av nyrefunksjon, og helst et middel som hovedsakelig elimineres ved metabolisme til inaktive metabolitter. Så vidt mulig bør nevrotoksiske legemidler unngås.

Behovet for dosejustering ved nyresvikt avhenger av hvor stor andel av eliminasjonen som foregår ved renal utskillelse, men også av legemidlets terapeutiske bredde. Legemidler med smalt terapeutisk vindu som i stor grad utskilles uendret via nyrene, slik som litium og digoksin, kan være viktig å dosejustere selv ved lett redusert nyrefunksjon.

Normal metningsdose (startdose) bør vanligvis gis. Det er spesielt viktig å ikke redusere startdosen hvis terapeutisk effekt må oppnås raskt (f.eks. aminoglykosider ved alvorlige infeksjoner).

Vedlikeholdsdose må tilpasses totalclearance, og for legemidler med kun renal eliminasjon må vedlikeholdsdosen (døgndosen) reduseres tilsvarende reduksjonen i nyrefunksjon. Den reduserte døgndosen kan gis enten som reduserte enkeltdoser med normalt tidsintervall (f.eks. ved ønske om jevnere serumkonsentrasjon og der topper kan gi bivirkninger) eller som normale enkeltdoser med forlenget intervall (f.eks. ved behandling med antibiotika der konsentrasjonstoppene ofte er fordelaktige). Effekten av å gi redusert dosestørrelse sammenlignet med økt doseintervall er vist i figur 1. Kombinasjon av metodene kan også benyttes.

Figur 1. Prinsippskisser for tids-konsentrasjonskurver ved konsentrasjonslikevekt ved normal nyrefunksjon og dosering (A), ved nedsatt nyrefunksjon med redusert dosestørrelse (B), og ved nedsatt nyrefunksjon med økt doseintervall (C).
Figur 1. Prinsippskisser for tids-konsentrasjonskurver ved konsentrasjonslikevekt ved normal nyrefunksjon og dosering (A), ved nedsatt nyrefunksjon med redusert dosestørrelse (B), og ved nedsatt nyrefunksjon med økt doseintervall (C).

Vedlikeholdsdosen ved nyresvikt kan beregnes ut fra nomogrammer (formler) og uttrykkes som prosent av normaldosering. Eksempel på et slikt nomogram ses i figur 2. Figuren er ment som en illustrasjon av sammenhengen mellom nyrefunksjon, grad av renal eliminasjon og dosebehov. Konkret dosetilpasning bør gjøres ut fra anbefalinger for det enkelte legemiddel.

Figur 2. Nomogram for beregning av dosebehov. I dette eksempelet er nyrefunksjonen 50 % av normal funksjon (X-aksen), og 25 % av legemiddeldosen skilles ut uendret via nyrene (høyre akse). Dosebehovet leses av til 87,5% på venstre akse.
Figur 2. Nomogram for beregning av dosebehov. I dette eksempelet er nyrefunksjonen 50 % av normal funksjon (X-aksen), og 25 % av legemiddeldosen skilles ut uendret via nyrene (høyre akse). Dosebehovet leses av til 87,5% på venstre akse.

Ved akutt nyreskade eller fluktuerende nyrefunksjon (f.eks. sepsis, ustabil hemodynamikk i postinfarktfasen) og for potensielt toksiske legemidler med liten terapeutisk bredde (f.eks. aminoglykosider, digoksin) må dosejustering om mulig styres ved hjelp av hyppige serumkonsentrasjonsmålinger av legemidlet og omhyggelig klinisk kontroll.

Generelle beregningsmetoder og nomogrammer har åpenbare svakheter, inkludert faren for regnefeil. For legemidler hvor det foreligger velbegrunnede anbefalinger for gradert dosering ved nyresvikt, bør disse følges direkte. Stram behandlingsindikasjon og nøye seleksjon av legemiddel er spesielt viktig ved akutt og fluktuerende nyresvikt.

Ekstra dosetilskudd bør vurderes hos pasienter på intermitterende dialysebehandling dersom legemidlet er dialyserbart, eller hos pasienter som taper proteinbundne legemidler (f.eks. digitoksin) ved proteintap i urinen.

Se Tabell: Dosering ved nedsatt nyrefunksjon (alfabetisk).

Helsedirektoratet (2016). Måling av estimert GFR (eGFR) og bruk av riktig formel.

Helsedirektoratet (2021). Antibiotika i sykehus.

Gradering av nyrefunksjon

Revidert:
08.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Arne Helland og Gunhild Garmo Hov

Stadium

Nyrefunksjon

GFR (mL/min/1,73m2)

G1

Normal eller høy GFR

≥ 90

G2

Lett nedsatt GFR

60 - 89

G3a

Lett til moderat nedsatt GFR

45 - 59

G3b

Moderat til betydelig (alvorlig) nedsatt GFR

30 - 44

G4

Betydelig (alvorlig) nedsatt GFR

15 - 29

G5

Endestadium (terminal) nyresvikt

<15

Dosering ved nedsatt nyrefunksjon (alfabetisk liste)

Revidert:
08.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Arne Helland og Gunhild Garmo Hov

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av informasjonen i kapitlet i rådgivning eller pasientbehandling.

Tabellen omfatter legemidler som er markedsført i Norge eller brukes i et visst omfang på registreringsfritak, og hvor nyresykdom eller redusert nyrefunksjon er av klinisk betydning for bruken. I tabellen prioriteres opplysninger om hvorvidt redusert nyrefunksjon nødvendiggjør doseendring. Det er også tatt med opplysninger om legemidlet er assosiert med negative effekter ved nyresykdom, eller i seg selv er nyretoksisk.

Tabellen er ment å gi en rask oversikt. Informasjonen er ikke uttømmende, og i mange tilfeller vil det være nødvendig å benytte mer detaljerte kilder for konkrete doseringsanbefalinger. For dosering ved dialyse anbefales spesiallitteratur. Med mindre annet er spesifisert, gjelder vurderingene systemisk administrasjon. Grenseverdier for GFR kan være benyttet i tabellen, selv om nyrefunksjonen i bakgrunnslitteraturen kan være angitt som kreatininclearance.

Abakavir
Ingen dosejustering nødvendig. Godkjent preparatomtale fraråder bruk ved nyresvikt grunnet begrenset erfaring.

Abatacept
Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet ved terminal nyresvikt pga. økt risiko for malignitet og infeksjon. Begrenset erfaring.

Abciximab
Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kun etter grundig vurdering. Kontraindisert til dialysepasienter

Abirateron
Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende data.

Abrocitinib
Aktive metabolitter som elimineres renalt. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres til 100 mg eller 50 mg 1 gang daglig. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon er anbefalt startdose 50 mg 1 gang daglig, og maks. daglig dose er 100 mg. Ikke studert hos pasienter med terminal nyresvikt som får nyreerstattende behandling.

ACE-hemmere
Alle ACE-hemmere har i større eller mindre grad renal eliminasjon. Ulik grad av dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Se godkjent preparatomtale for det enkelte legemiddel. Økt risiko for hyperkalemi og metabolsk acidose ved redusert nyrefunksjon. Økning i S-kreatinin inntil 20-30 % er vanlig etter oppstart og skyldes redusert filtrasjonstrykk grunnet vasodilatasjon i den efferente arteriolen. S-kreatinin og S-kalium må monitoreres. Risiko for akutt nyresvikt ved tilstander med redusert nyreblodflow eller filtrasjonstrykk; Hypovolemi/dehydrering, alvorlig hjertesvikt, nyrearteriestenose, samtidig bruk av NSAIDs, aliskiren eller diuretika.

Acetazolamid
Kontraindisert ved nedsatt nyrefunksjon eller uttalt nyresykdom. Forverrer metabolsk acidose. Dersom det likevel skal benyttes, bør dosen reduseres.

Acetylsalisylsyre
Ingen dosejustering nødvendig ved dosering som blodplatehemmende medikament. Unngå bruk av acetylsalisylsyre i analgetiske/antiinflammatoriske doser. Se NSAID.

Aciklovir
Elimineres renalt. Reduser dose (se godkjent preparatomtale). Oppretthold adekvat hydrering. Forsiktighet ved kombinasjon med nefrotoksiske medikamenter. Monitorer nyrefunksjon. Økt risiko for nevrotoksiske bivirkninger.

Acitretin
Erfaring mangler. Dosejustering sannsynligvis ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon, det anbefales likevel lav startdose og forsiktig titrering. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Adalimumab
Erfaring mangler ved bruk hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Akalabrutinib
Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClKr >30 mL/minutt). Væskebalansen skal opprettholdes, og S-kreatinin overvåkes. Streng indikasjonsstilling ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr <30 mL/minutt), under nøye overvåkning for toksisitet. Ingen data på bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller ved dialyse

Akamprosat
Godkjent preparatomtale angir preparatet som kontraindisert ved S-kreatinin > 120 µmol/L. I USA tilrådes redusert dosering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon, og å unngå preparatet ved GFR < 30 mL/min. En kilde angir at preparatet kan brukes med forsiktighet og i redusert dose også ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Akarbose
Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Alemtuzumab
Ingen data tilgjengelig. Anbefales ikke til pasienter med nedsatt nyrefunksjon

Alendronat
Se bisfosfonater

Alfakalsidol
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Reguler S-fosfat, overvåk S-kreatinin, doser etter respons på S-kalsium.

Alfentanil
Se opioidanalgetika

Alimemazin
Elimineres i noen grad renalt. Mulighet for økt følsomhet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Lave doser til kvelden kan benyttes.

Aliskiren
Ingen dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved GFR < 30 mL/min, og ved GFR < 60 mL/min i kombinasjon med ACE-hemmer eller angiotensinreseptorantagonist. Monitorer S-kalium. Forsiktighet ved tilstander som predisponerer for nedsatt nyrefunksjon (hypovolemi, hjertesykdom, leversykdom og nyresykdom) og ved nyrearteriestenose

Alitretinoin
Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr < 30 mL/min). Manglende studier hos denne pasientgruppen.

Allopurinol
Reduser dose ved alle grader av nedsatt nyrefunksjon. En kilde anbefaler en startdose på 100 mg/døgn. Redusert nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner.

Alprazolam
Se benzodiazepiner

Ambrisentan
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktig dosetitrering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Amfetamin (inkl. deksamfetamin og lisdeksamfetamin).
Delvis renal eliminasjon. Begrenset erfaring. Forsiktig dosetitrering anbefales. For lisdeksamfetamin anbefales maksimalt 50 mg/døgn ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og ytterligere reduksjon ved terminal nyresvikt eller dialyse.

Amfotericin B
Nefrotoksisk. Unngå hvis mulig. Ingen dosejustering dersom preparatet likevel skal benyttes.

Amikacin
Se Aminoglykosider

Amilorid
Se kalium-, magnesiumsparende diuretika

Aminoglykosider
Utskilles renalt. Nefrotoksisk, ototoksisk. Hvis nedsatt nyrefunksjon: Gi standard førstedose. Juster vedlikeholdsdose (redusert dosestørrelse og/eller forlenget doseintervall) ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Følg antibiotikaveilederen og lokale retningslinjer. Overvåk nyrefunksjonen.

Aminopenicilliner
Renal eliminasjon. Forsinket eliminasjon ved nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon bør vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for hudreaksjoner.

Aminosalisylsyreforbindelser
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Bør unngås ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nefrotoksisk. Ved bruk reduseres vedlikeholdsdose svarende til reduksjon i nyrefunksjon. Regelmessig kontroll av nyrefunksjonen anbefales før og under behandlingen.

Aminosyrer + glukose (Vamin–Glukos m.fl.)
Observer nyrefunksjonen. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon når dialyse ikke er tilgjengelig

Aminosyrer + glukose + fett (Kabi Mix m.fl.)
Observer nyrefunksjonen. Se aminosyrer + glukose

Amisulprid
Se antipsykotika nedenfor. Dosejustering ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Spesiell forsiktighet ved terminal nyresykdom

Amivantamab
Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende data.

Amlodipin
Se kalsiumantagonister K

Amoksicillin
Se aminopenicilliner over.
Amoksicillin + klavulanat: Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (se tabeller i godkjent preparatomtale).

Ampicillin
Se aminopenicilliner

Anagrelid
Kontraindisert ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende data. Ingen dosejustering hvis det likevel benyttes, men bruk laveste effektive dose

Anakinra
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose (dosering annenhver dag) ved alvorlig nyrefunksjonssvikt.

Anastrozol
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Angiotensin II
Ingen dosejustering. Vil øke glomerulært filtrasjonstrykk ved hypotensjon, og dermed øke utskillelsen av legemidler som elimineres renalt.

Angiotensin II-reseptorantagonister
Angiotensin II-reseptorantagonister har i større eller mindre grad renal eliminasjon. Ulik grad av dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Se godkjent preparatomtale for det enkelte legemiddel. Økt risiko for hyperkalemi og metabolsk acidose ved redusert nyrefunksjon. Økning i S-kreatinin inntil 20-30 % er vanlig etter oppstart og skyldes redusert filtrasjonstrykk grunnet vasodilatasjon i den efferente arteriolen. S-kreatinin og S-kalium må monitoreres. Risiko for akutt nyresvikt ved tilstander med redusert nyreblodflow eller filtrasjonstrykk; Hypovolemi/dehydrering, alvorlig hjertesvikt, nyrearteriestenose, samtidig bruk av NSAIDs, aliskiren eller diuretika.

Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Se ACE-hemmere

Anifrolumab
Dosejustering ikke nødvendig. Ingen erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt.

Antacida
Dosereduksjon. Fare for hyperkalsemi, hypermagnesemi og nyrestein.

Antiinflammatoriske midler, ikke-steroide
Se NSAID

Antipsykotika
Forsiktighet. Start med lav dosering. Økt cerebral sensitivitet. Heterogen gruppe som påvirkes ulikt av nedsatt nyrefunksjon. De fleste antipsykotika elimineres i hovedsak ved levermetabolisme. Amisulprid, risperidon og paliperidon elimineres i stor grad renalt og krever i større grad dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Apiksaban
Elimineres delvis renalt. Reduser dose iht. anbefalinger i godkjent preparatomtale ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr < 30 mL/min). Anbefales ikke ved terminal nyresvikt (ClKr < 15 mL/min). Større behov for justering ved samtidig bruk av CYP3A4- eller p-glykoproteinhemmere. Vurder serumkonsentrasjonsmåling.

Apomorfin
Vurder redusert startdose ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse, doser ellers som ved normal nyrefunksjon.

Apremilast
Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon reduseres dosen til 30 mg 1 × daglig. For dosetitrering ved oppstart anbefales det at kun morgendosene gis og at kveldsdosene utelates.

Asenapin
Dosejustering ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen erfaring med bruk av asenapin ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og forsiktighet utvises ved kreatininclearance < 15 mL/min. Se antipsykotika.

Atenolol
Se betareseptorantagonister

Atezolizumab
Dosejustering ikke nødvendig ved lett/moderat nedsatt nyrefunksjon. Manglende dokumentasjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Doseanbefalinger kan ikke gis for denne gruppen.

Atovakvon
Ingen dosejustering, forsiktighet ved terminal nyresvikt. Kombinasjonspreparatet Malarone (atovakvon/proguanil) er ifølge produsenten kontraindisert ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse.

AT1-reseptorantagonister
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Auranofin
Unngå. Nyretoksisk

Aurotiomalat
Unngå. Nyretoksisk

Avalglukosidase alfa
Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Sikkerhet og effekt ikke evaluert ved moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ingen spesifikke doseregimer kan anbefales.

Avelumab
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Manglende dokumentasjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Doseanbefalinger kan ikke gis for denne gruppen.

Azacitidin
Ingen dosejustering nødvendig. Ved uforklarlig økning i S-kreatinin bør dosen reduseres eller administreringen utsettes.

Azatioprin
Ingen spesifikke doseringsanbefalinger. Det bør vurderes å redusere dosen ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse pga. mulig langsom eliminasjon av azatioprin og/eller metabolitter. Pasienten skal overvåkes for doserelaterte bivirkninger.

Azitromycin
Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet ved terminal nyresvikt (GFR < 10 mL/min).

Aztreonam
Se betalaktampenicilliner

Baklofen
Renal eliminasjon. Reduser startdose ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Forsiktig dosetitrering. Monitorer nøye for eventuelle toksiske effekter.

Balsalazid
Se aminosalisylsyreforbindelser

Bambuterol
Reduser dose. Renal eliminasjon.

Barbital
Reduser dose. Utskilles delvis renalt. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmålinger

Baricitinib
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefalt dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon er 2 mg daglig.

Bedakvilin
Ingen dosejustering. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt og terminal nyrefunksjon

Beksaroten
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Belantamab
Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ikke tilstrekkelige data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Bendroflumetiazid
Se tiazid-/tiazidlignende diuretika

Benzatinpenicillin
Se betalaktampenicilliner.

Benzodiazepiner
Benzodiazepiner elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme, men pasienter med nyresvikt har økt følsomhet. Lav startdose og forsiktig titrering anbefales ved alvorlig redusert nyrefunksjon.

Benzylpenicillin
Se betalaktampenicilliner.

Betaksolol
Se betareseptorantagonister

Betalaktampenicilliner
Betalaktampenicilliner elimineres renalt og akkumuleres ved nyresvikt. Generelt bredt terapeutisk vindu, men kan gi nevrotoksiske effekter (kramper) ved akkumulering. Unngå den høyeste delen av dosespekteret ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Fenoksymetylpenicillin er ikke nødvendig å dosejustere.

Betareseptorantagonister
Atenolol, sotalol og til en viss grad bisoprolol elimineres renalt, og er i større grad nødvendig å dosejustere. Propranolol har aktive metabolitter som kan akkumuleres ved nyresvikt. Metoprolol, karvedilol og esmolol elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Forsiktig dosetitrering anbefales ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Ingen spesielle forholdsregler er nødvendig ved bruk av øyedråper til behandling av glaukom.

Biguanidderivater
Unngå ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Bisfosfonater
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR > 30-35 mL/min). Forsiktighet. Anbefales generelt ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Det er noe delte meninger om bisfosfonater kan benyttes i enkelte tilfeller ved GFR < 30 mL/min. Dette må regnes som en spesialistoppgave. Renal osteodystrofi bør utelukkes.

Bisoprolol
Se betareseptorantagonister

Bivalirudin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og hos dialyseavhengige pasienter

Bleomycin
Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Bortezomid
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon har økt frekvens av alvorlige bivirkninger og skal overvåkes nøye. Hos pasienter med GFR < 20 mL/min (alvorlig og terminal nyresykdom) bør dosereduksjon vurderes.

Brentuksimab
Overvåk nøye med tanke på bivirkninger. Redusert startdose ved GFR < 30 mL/min.

Brinzolamid
Se karboanhydrasehemmere

Brivaracetam
Ingen dosejustering nødvendig. Anbefales ikke ved terminal nyresykdom med dialyse pga. manglende data.

Bromfenak
Er ikke studert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Bromfenak er et NSAID, men pga. lav systemisk eksponering ved bruk av øyedråper vil nyrefunksjonen mest sannsynlig påvirkes minimalt

Bumetanid
Se slyngediuretika

Buprenorfin
Levermetabolisme, lite elimineres renalt. I utgangspunktet ikke behov for dosejustering, men vurder redusert dose og forsiktig dosetitrering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se også opioidanalgetika

Bupropion
150 mg x 1 anbefales ved nedsatt nyrefunksjon (GFR < 50 mL/min). Aktive metabolitter kan akkumuleres.

Buspiron
Dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Aktive metabolitter kan akkumuleres.

Cannabidiol
Se cannabinoider

Cannabinoider
Omfatter hovedsakelig tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). Utstrakt levermetabolisme, lite elimineres renalt. Komplekst metabolittmønster. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Forlenget eller forsterket effekt kan ikke utelukkes. Ingen spesifikke doseanbefalinger kan gis. Hyppig klinisk evaluering anbefales.

Cannabis
Se cannabinoider

Cefaleksin
Se cefalosporiner

Cefalosporiner
Alle cefalosporiner har hovedsakelig renal eliminasjon. Ulik grad av dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Se godkjent preparatomtale for det enkelte legemiddel. Se også antibiotikaveilederen og lokale retningslinjer.

Cefalotin
Se cefalosporiner

Cefazolin
Se cefalosporiner

Cefepim
Se cefalosporiner

Cefiderokol
Utskilles via nyrene. Nyrefunksjonen overvåkes under behandling, og redusert dose gis ved moderat-alvorlig-terminal nyresykdom i henhold til anbefalinger i godkjent preparatomtale. Økt dose gis ved ClCr ≥120 ml/min.

Cefiksim
Se cefalosporiner

Cefotaksim
Se cefalosporiner

Ceftarolin fosamil
Se cefalosporiner

Ceftazidim
Se cefalosporiner

Ceftobiprol
Se cefalosporiner

Ceftolozan
Se cefalosporiner

Ceftriakson
Se cefalosporiner

Cefuroksim
Se cefalosporiner

Celekoksib
Se NSAID

Ceritinib
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende studier i denne pasientgruppen.

Certolizumab
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon hos denne pasientgruppen.

Cetirizin
Renal utskillelse. Risiko for økt sedasjon. Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved terminal nyresvikt.

Ciklosporin
Ingen dosejustering nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Nefrotoksisk. Nyrefunksjon og medikamentkonsentrasjon i blod må monitoreres nøye. Godkjent preparatomtale fraråder bruk ved andre indikasjoner enn transplantasjon og nefrotisk syndrom hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Cilastatin
Reduser dose iht. angivelser i godkjent preparatomtale.

Cimetidin
Se histamin H2-antagonister

Ciprofloksacin
Se fluorokinoloner

Cisplatin
Unngå hvis mulig. Nefro- og nevrotoksisk. Angitt som kontraindisert i godkjent preparatomtale. Dersom preparatet likevel benyttes anbefales dosereduksjon, men ingen spesifikke doseringsangivelser.

Citalopram
Elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Noe renal eliminasjon. Start med lav dose og titrer langsomt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Dabigatran
Redusert dosering ved moderat nedsatt nyrefunksjon iht. angivelser i godkjent preparatomtale. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Større grad av renal eliminasjon enn andre orale antikoagulanter.

Dalteparin
Se hepariner

Dapagliflozin
Det er ikke anbefalt å starte behandling ved GFR <25 ml/min. Ved GFR < 45 ml/min er den glukosesenkende effekten redusert. Effekten svekkes ved redusert nyrefunksjon. Økt bivirkningsfrekvens er også rapportert. Se SPC.

Dapson
Ingen dosejustering unntatt ved terminal nyresvikt. Nefrotoksisk. Brukes med forsiktighet, monitorer nyrefunksjon og hematologi.

Darifenacin
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon.

Decitabin
Ingen dosejustering. Forsiktighet og tett oppfølging anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (manglende klinisk dokumentasjon)

Deferasiroks
Elimineres i liten grad renalt. Kan gi nefrotoksiske effekter. Kontraindisert ved GFR < 60 mL/min.

Defibrotid
Ingen dosejustering anbefales ved redusert nyrefunksjon, men pasienten skal overvåkes nøye

Degarelix
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Deksamfetamin
Se amfetamin

Deksibuprofen
Se NSAID. Skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Deksrazoksan
Elimineres for en stor del renalt. Dosereduksjon (50 %) ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr <40 mL/min). Monitorer tegn på hematologisk toksisitet.

Dekstraner
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon

Dekstropropoksyfen
Se opioidanalgetika

Delamanid
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede/manglende data

Denosumab
Ingen dosejustering. Økt risiko for hypokalsemi, monitorer S-kalsium

Desfluran
Ifølge SPC forventes ingen behov for dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Desloratadin
Delvis renal utskillelse (som aktive metabolitter). Risiko for økt sedasjon. Observer for bivirkninger ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose ved terminal nyresvikt.

Desmopressin
Kontraindisert ved GFR < 50 mL/min ifølge godkjente preparatomtaler. En annen kilde angir ikke behov for dosejustering ved nyrefunksjonsnedsettelse.

Diazepam
Se benzodiazepiner

Dibotermin-alfa-2b (InductOs)
Ikke utført studier ved nedsatt nyrefunksjon. Generell forsiktighet anbefales. Virker lokalt med minimal overgang til blodbanen. Antas ikke å affiseres av nyrefunksjonsnedsettelse.

Didanosin
Reduser dose

Difelikefalin
Elimineres ved hemodialyse. Doseres ved avslutning av hver dialysebehandling.

Digoksin
Elimineres i stor grad renalt. Reduser dose. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling.

Dihydralazin
Forsiktighet. Økt effekt

Diklofenak
Se NSAID

Dikloksacillin
Se betalaktampenicilliner.

Dikumarol
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon

Diltiazem
Se kalsiumantagonister

Dimetylfumarat
Sannsynligvis ikke behov for dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende studier. Enkelte rapporter om nefrotoksisitet.

Disulfiram
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved terminal nyresvikt.

Doksylamin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, samt terminal nyresvikt, og bør unngås ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon til maks. 12,5 mg daglig anbefales ved lett nedsatt nyrefunksjon.

Doksysyklin
Elimineres delvis renalt, men andre eliminasjonsveier tar over ved nyresvikt og halveringstid forblir uendret. Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Dosereduksjon kan vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Doripenem
Se karbapenemer.

Dorzolamid
Se karboanhydrasehemmere

Dostarlimab
Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Begrensede data for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller med nyresvikt og på dialyse.

Dronedaron
Ingen dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon ifølge godkjent preparatomtale. I USA angis ingen slik kontraindikasjon.

Droperidol
Redusert dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt CNS-sensitivitet og arytmifare.

Dulaglutid
Ingen dosejustering. Farmakokinetikken endres ikke ved nedsatt nyrefunksjon, inkludert terminal nyresvikt. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data.

Duloksetin
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr < 30 mL/min) pga. økt serumkonsentrasjon og manglende data.

Dupilumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data.

Edoksaban
Ved lett nedsatt nyrefunksjon er anbefalt dose 60 mg 1 gang daglig. Ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon er anbefalt dose 30 mg 1 gang daglig. Ikke anbefalt ved terminal nyresykdom eller dialyse.

Efavirenz
Ingen dosejustering. Tett oppfølging ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende erfaring med preparatet hos denne pasientgruppen.

Efedrin
Delvis renal eliminasjon. Redusert nyrefunksjon kan gi forlenget effekt og økt bivirkningsfrekvens. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Eksenatid
Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig eller terminal nyresvikt.

Eleksakaftor, ivakaftor, tezakaftor
Dosejustering i utgangspunktet ikke nødvendig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Elektrolytter (Addex div.)
Spesialistoppgave. Kontraindisert ved akutt nyresvikt med betydelige metabolske prosesser (hyperkatabolisme) dersom uremiske symptomer ikke lenger kan behandles med hemofiltrering

Eletriptan
Ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon anbefales en initialdose på 20 mg. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon ifølge godkjent preparatomtale. I USA angis ingen slik kontraindikasjon.

Eltrombopag
Dosejustering ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Brukes med forsiktighet og under tett oppfølging av nyrefunksjon.

Emedastin
Lokaltvirkende antihistamin, sannsynligvis uproblematisk ved nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke av produsent grunnet manglende data.

Empagliflozin
Bør ikke initieres hos pasienter med eGFR < 60 mL/min/1,73 m2. Seponeres hvis eGFR faller under 45 mL/min/1,73 m2. Effekten svekkes ved redusert nyrefunksjon.

Emtricitabin (finnes i flere kombinasjonspreparater)
Doseintervallet justeres hos alle pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 mL/min). Den kliniske responsen og nyrefunksjonen hos slike pasienter bør overvåkes nøye.

Enalapril
Se ACE-hemmere

Enoksaparin
Se hepariner

Entekavir
Dosejustering anbefales ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon (inkl. dialysepasienter)

Eplerenon
Se kalium-, magnesiumsparende diuretika

Eprosartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Eptifibatid
Normal bolusdose benyttes. Vedlikeholds-infusjonsrate reduseres ved GFR < 50 mL/min. Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Ergotamin
Unngå. Ingen ergotaminpreparater er lenger på markedet. Se også meldrøye.

Eribulin
Dosereduksjon anbefales ved ClCr < 50 mL/min. Forsiktighet og tett oppfølging anbefales. Ingen dosejustering er nødvendig ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon

Erlotinib
Begrenset renal eliminasjon. Ingen dosejustering nødvendig. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Ertapenem
Se karbapenemer. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Ertugliflozin
Bør ikke initieres hos pasienter med eGFR < 60 mL/min/1,73 m2. Seponeres hvis eGFR faller under 45 mL/min/1,73 m2. Effekten svekkes ved redusert nyrefunksjon.

Erytromycin
Ingen dosejustering ved peroral bruk. Redusert dose ved intravenøs bruk ved terminal nyresvikt. Økt risiko for ototoksisitet ved renal dysfunksjon. Unngå høye konsentrasjonstopper ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Escitalopram
Elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Noe renal eliminasjon. Start med lav dose og titrer langsomt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Eslikarbazepin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering ved moderat nedsatt nyrefunksjon

Esmolol
Se betareseptorantagonister

Estetrol (i kombinasjon med drospirenon)
Kontraindisert ved alvorlig nyresvikt. OBS kaliumnivå.

Etambutol
Forsiktighet hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClKr 30-60 mL/min). Angitt som kontraindisert i godkjent preparatomtale ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Fare for synsnerveskade. Reduser dose eller øk doseintervall dersom preparatet likevel skal benyttes.

Etoposid
Reduser dose ved GFR < 50 mL/min, iht. tabell i godkjent preparatomtale.

Etorikoksib
Se NSAID.

Etylmorfin
Se opioidanalgetika

Famotidin
Se histamin H2-antagonister

Fampridin
Kontraindisert ved moderat og alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Forsiktighet ved lett redusert nyrefunksjon. Monitorer nyrefunksjon før og under behandling.

Febuksostat
Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Lite undersøkt ved alvorlig-terminal nyresvikt, redusert dose og nøye monitorering anbefales.

Felbamat
Ved ClCr <50 mL/minutt anbefales halvering av startdosen, forsiktig dosetitrering og nøye oppfølging.

Felodipin
Se Dihydropyridiner og kalsiumantagonister

Fenazon
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse.

Fenobarbital
Utskilles delvis renalt. Pasienter med nyresvikt kan ha økt følsomhet. Reduser dose og unngå store enkeltdoser ved GFR < 20 mL/min. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling.

Fenoksymetylpenicillin
Se betalaktampenicilliner

Fentanyl
Se opioidanalgetika

Fenylindandion
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon

Fenylpropanolamin
Forsiktighet. Renal eliminasjon

Fenytoin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Obs! Redusert plasmaproteinbinding gir økt fri fraksjon i plasma og økt effekt ved nedsatt nyrefunksjon, uten at dette gjenspeiles ved vanlig serumkonsentrasjonsmåling. Måling av fritt (ubundet) fenytoin anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Fesoterodin
Dosejustering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, samt ved lett-moderat nedsatt nyrefunksjon i kombinasjon med potente CYP3A4-hemmere.

Feksofenadin
Start med laveste dose og titrer forsiktig ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon, økt risiko for sedasjon.

Fibrater
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for rabdomyolyse og kreatininstigning.

Fidaksomicin
Ingen dosejustering. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull klinisk dokumentasjon.

Filgotinib
Dosereduksjon ved moderat-alvorlig nyresvikt. Ikke undersøkt ved terminal nyresvikt og anbefales ikke.

Finerenon
Redusert startdose ved eGFR< 60 mL/min/1,73m2. Anbefales ikke startet opp ved eGFR <25 mL/min/1,73m2. Allerede oppstartet behandling kan kontinueres ned til eGFR 15 mL/min/1,73m2. Dosejustering basert på eGFR og s-kalium. Nyrefunksjon og kaliumnivå må følges.

Flekainid
Reduser startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontroller serumkonsentrasjon. Monitorer og juster elektrolyttnivåer.

Fludarabin
Ved ClKr 30-70 mL/min skal dosen reduseres med opptil 50%, og nøye hematologisk overvåkning bør utføres for å vurdere toksisitet. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Fludrokortison
Forsiktighet – bruk lavest effektive dose over kortest mulig tid.

Flukloksacillin
Se betalaktampenicilliner.

Flukonazol
Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClKr < 50 mL/min), iht. tabell i godkjent preparatomtale. Ingen dosejustering nødvendig ved engangsdosering.

Flunitrazepam
Se benzodiazepiner

Fluoksetin
Elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Noe renal eliminasjon av aktiv metabolitt. Vurder dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Fluorokinoloner
Elimineres i stor grad renalt. Normal startdose kan vanligvis gis. Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon i henhold til spesifikke anbefalinger i preparatomtale. Kan gi nefrotoksisitet. Levofloksacin angis kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Flurbiprofen
Se NSAID

Flutamid
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefalt.

Fluvastatin
Unngå doser høyere enn 40 mg/døgn ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Fluvoksamin
Elimineres ved levermetabolisme. Ingen dosejustering nødvendig, men langsom dosetitrering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Folsyreantagonister
Se antimetabolitter, folatanaloger. Nyretoksisk. Reduser dose. Unngå ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Serumkonsentrasjonsmåling

Fondaparinuks
Renal eliminasjon. Økt blødningsfare ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør unngås ved GFR < 20 mL/min. Se ellers retningslinjer for dosering ved nedsatt nyrefunksjon.

Foscarnet
Reduser dose

Fosfomycin
Renal eliminasjon. Ved ClKr < 40 mL/min må dosen justeres etter graden av nyresvikt (se tabell i godkjent preparatomtale). Ingen doseanbefalinger ved nedsatt nyrefunksjon hos barn. Egne doseringsråd ved dialyse.

Fulvestrant
Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende studier. Ingen dosejustering.

Furosemid
Se slyngediuretika

Gabapentin
Renal eliminasjon. Reduser dose iht. tabell i godkjent preparatomtale ved ClKr < 80 mL/min.

Gadobenat
Se Kontrastmidler for magnettomografi.

Gadobutrol
Se Kontrastmidler for magnettomografi.

Gadoksetinsyre, dinatrium-
Se Kontrastmidler for magnettomografi.

Gadoteridol
Se Kontrastmidler for magnettomografi

Gadotersyre
Se Kontrastmidler for magnettomografi.

Galantamin
Ingen dosejustering. Kontraindisert ved terminal nyresvikt grunnet manglende data.

Ganciklovir
Elimineres renalt. Reduser dose (se godkjent preparatomtale). Oppretthold adekvat hydrering. Forsiktighet ved kombinasjon med nefrotoksiske medikamenter. Monitorer nyrefunksjon og blodbilde.

Gefitinib
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon.

Gemcitabin
Ingen dosejustering ned til GFR 20 mL/min. Forsiktighet ved GFR < 20 mL/min. Data mangler.

Gemfibrozil
Se fibrater. Start med 900 mg daglig ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon

Gemtuzumab
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende studier/dokumentasjon. Ingen dosejustering ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon.

Gentamicin
Se aminoglykosider

Glasdegib
Ingen dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Kan gi nyretoksisitet. Nyrefunksjon må overvåkes, behandling avbrytes ved reduksjon i nyrefunksjon under behandling.

Glatirameracetat
Klinisk dokumentasjon mangler ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen dosejustering. Bruk med forsiktighet ved GFR < 20 mL/min.

Glibenklamid
Forlenget virketid, økt risiko for hypoglykemi. Reduser startdose og titrer forsiktig ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Glimepirid
Forlenget virketid, økt risiko for hypoglykemi. Reduser startdose og titrer forsiktig ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Glipizid
Økt effekt. Start med lav dose. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Glofitamab
Nyresvikt medfører økt risiko for tumor-lyse-syndrom og forholdsregler bør tas. Ingen dosejustering er ellers nødvendig. Ikke studert ved alvorlig redusert nyrefunksjon.

Glukosamin
Ikke undersøkt ved nedsatt nyrefunksjon. Doseanbefalinger kan derfor ikke oppgis

Golimumab
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon hos denne pasientgruppen

Guanetidin
Bør unngås. Økt ortostatisk hypotensjon, redusert nyregjennomblødning. Øk doseintervallet dersom preparatet likevel benyttes.

Haloperidol
Ingen dosejustering nødvendig, men vurder lavere startdose og langsom titrering ved terminal nyresvikt.

Hepariner
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Økt blødningsfare ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Dosering justeres iht. anvisninger i godkjent preparatomtale. Vurder kontroll av anti-Xa-nivå.

Hetastivelse (hydroksyetylstivelse)
Forsiktighet. Nedsatt nyrefunksjon eller nyreerstatningsbehandling er angitt som kontraindikasjon i godkjent preparatomtale.

Histamin H2 -antagonister
Vurder dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Histrelin
Utgått 2014. Dosejustering ikke nødvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 15(30)–60 mL/min). Manglende studier hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Hydralazin
Aktive metabolitter kan akkumuleres ved nyrefunksjonsnedsettelse. Start med lav dose og juster etter respons. Unngå langvarig bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Hydroklortiazid
Se tiazid-/tiazidlignende diuretika

Hydrokodon
Se opioidanalgetika

Hydroksyklorokin
Aktive metabolitter kan akkumuleres ved nyrefunksjonsnedsettelse. Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå langvarig bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Hydromorfon
Se opioidanalgetika

Ibandronat (ibandronsyre)
Se bisfosfonater

Ibrutinib
Ingen dosejustering. Nøye overvåking ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Manglende erfaring.

Ibuprofen
Se NSAID

Idarubicin
Godkjent preparatomtale anbefaler halvering av dose ved S-kreatinin > 106 µmol/L, og at preparatet er kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Annen litteratur angir mindre grad av dosejustering: 75 % av normal dose ved GFR 10-50 mL/min, halvert dose ved GFR < 10 mL/min.

Ifosfamid
Dosetilpasning nødvendig ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for myelosuppresjon ved nedsatt nyrefunksjon. Nefrotoksisk. Nedsatt nyrefunksjon er angitt som kontraindikasjon i godkjent preparatomtale.

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler
Se NSAID

Iksekizumab
Ingen doseringsanbefalinger kan gis (ikke undersøkt). Forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon.

Iloprost
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og dialyse. Fare for ortostatisk hypotensjon. Godkjent preparatomtale anbefaler halvert dosering ved dialysetrengende nyresvikt.

Imatinib
Laveste startdose anbefales ved nedsatt nyrefunksjon. Justeres etter tolerabilitet og effekt. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør monitoreres nøye.

Imipenem
Se karbapenemer

Indometacin
Se NSAID

Inklisiran
Ingen dosejustering. Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, pga. begrenset erfaring.

Inotuzumab
Sikkerhet og effekt er ikke studert hos pasienter med terminal nyresvikt, men ellers ingen behov for dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Insulin
Kan være nødvendig med dosereduksjon. Blodglukosekontroll intensiveres og dosen justeres individuelt.

Ipilimumab
Det er manglende data vedrørende sikkerhet og effekt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, og forsiktighet bør derfor utvises. Ingen dosereduksjon synes nødvendig ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon

Irbesartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Irinotekan
Anbefales ikke ved nedsatt nyrefunksjon pga. manglende studier

Isoniazid
Elimineres i liten grad via nyrene. Godkjent preparatomtale angir begrensninger ved nyresvikt, men dette gjenfinnes ikke i oppslagsverk. Tuberkuloseveilederen anbefaler standard dose ved nedsatt nyrefunksjon. Ved bruk av kombinasjonspreparater kan andre virkestoffer, spesielt etambutol, være dosebegrensende.

Isotretinoin
Redusert oppstartdose, forsiktig dosetitrering og tett monitorering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Isradipin
Se kalsiumantagonister

Itrakonazol
Elimineres ved levermetabolisme. Dosejustering ved peroral bruk ikke nødvendig. Biotilgjengelighet kan være nedsatt ved redusert nyrefunksjon og dermed gi redusert medikamenteksponering.

Ivakaftor
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ingen dosejustering ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon)

Jodholdige røntgenkontrastmidler
Bruk av joderte kontrastmidler kan forårsake kontrastmiddelindusert nefropati, nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt. Renal utskillelse. Spesiell forsiktighet ved preeksisterende nyresvikt og ved diabetes mellitus. Adekvat hydrering er viktig. Unngå samtidig bruk av legemidler som påvirker nyrefunksjonen.

Jobitridol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Jodiksanol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Joheksol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Jomeprol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Joversol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Kabazitaxel
Ingen dosejustering ved ikke-dialysetrengende nyresvikt.

Kabergolin
Funksjonssvikt i nyrene har ikke vist seg å påvirke kabergolins kinetikk. Ingen dosejustering eller forholdsregler angis i SPC og heller ikke i annen litteratur.

Kabotegravir
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke undersøkt hos pasienter med nyresykdom i endestadiet som mottar nyreerstattende behandling.

Kalium-, magnesiumsparende diuretika
Ingen dosejustering ved lett redusert nyrefunksjon. Reduser dose ved moderat nyrefunksjonssvikt. Unngå ved alvorlig nyrefunksjonssvikt. Fare for hyperkalemi, spesielt ved kombinasjon med ACE-hemmer eller angiotensinreseptorantagonist. En kilde angir at eplerenon kan brukes trygt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon forutsatt nøye overvåkning av S-kalium.

Kalsipotriol
Ved nedsatt nyrefunksjon bør S-kalsium kontrolleres før og etter behandling. Angitt som kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset erfaring.

Kalsitriol
Fare for hyperkalsemi. Monitorer S-kalsium og nyrefunksjon jevnlig.

Kalsiumantagonister
Kalsiumantagonister elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Farmakokinetikken påvirkes lite av redusert nyrefunksjon. Kan i utgangspunktet doseres som normalt, men redusert startdose og forsiktig dosetitrering kan vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Lerkanidipin er angitt kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i godkjent preparatomtale.

Kalsiumkarbonat
Se antacida

Kanagliflozin
Se doseringsregler i godkjent preparatomtale ved eGFR < 45 mL/min/1,73 m2. Skal ikke initieres ved eGFR < 60 mL/min/1,73 m2. Effekten svekkes ved redusert nyrefunksjon.

Kandesartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Kanrenoat
Se kalium-, magnesiumsparende diuretika

Kapecitabin
Kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon anbefales en dosereduksjon til 75 % av startdosen

Kapmatinib
Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende data. Regler for avbrudd i behandlingen ved ulike grader av økning i s-kreatinin.

Kaptopril
Se ACE-hemmere

Karbamazepin
Elimineres ved levermetabolisme, redusert nyrefunksjon påvirker ikke halveringstiden. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Obs! Redusert plasmaproteinbinding gir økt fri fraksjon i plasma og økt effekt ved nedsatt nyrefunksjon, uten at dette gjenspeiles ved vanlig serumkonsentrasjonsmåling. Måling av fritt (ubundet) karbamazepin anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Karbapenemer
Elimineres renalt. Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon iht. spesifikasjoner i preparatomtaler, ev. antibiotikaveilederen eller lokale retningslinjer. Økt risiko for kramper ved akkumulering.

Karbetocin
Kontraindisert ved nyresykdom.

Karboanhydrasehemmere
Risiko for metabolsk acidose. Systemiske karboanhydrasehemmere bør unngås ved nedsatt nyrefunksjon (se acetazolamid). Preparater til lokal applikasjon i øyet kan benyttes ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Karboplatin
Økt risiko for myelosuppresjon ved GFR < 60. Dosejustering nødvendig. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Kariprazin
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende klinisk dokumentasjon.

Ketobemidon
Se opioidanalgetika

Ketoprofen
Se NSAID

Ketorolak
Se NSAID

Kinin
Reduser dose

Kinoloner
Se fluorokinoloner.

Klaritromycin
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Halver dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Klavulanat
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Redusert dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved terminal nyresykdom (se tabeller i godkjent preparatomtale).

Klindamycin
Verken SPC eller antibiotikaveileder (tabell fra OUS) anbefaler dosejustering eller forsiktighetsregler.

Klodronat
Se bisfosfonater

Klofarabin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Halvert dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kan i seg selv være nefrotoksisk.

Kloksacillin
Se betalaktampenicilliner.

Klometiazol
Elimineres ved levermetabolisme. I utgangspunktet ikke nødvendig å justere dose, men forsiktighet anbefales ved kronisk nyresvikt pga. mulig økt følsomhet.

Klonazepam
Se benzodiazepiner

Klorambucil
Ingen dosejustering. Nøye overvåkning. Økt risiko for beinmargsdepresjon.

Klorokin
Reduser dose ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Klozapin
Elimineres ved levermetabolisme. Redusert startdose og forsiktig dosetitrering anbefales, spesielt ved terminal nyresvikt. Angis som kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i godkjent preparatomtale.

Kodein
Se opioidanalgetika

Koffein
Hos spebarn er metabolismekapasiteten lav, og koffein elimineres renalt, vesentlig saktere enn hos voksne. Dosejustering kan være nødvendig ved signifikant nedsatt nyrefunksjon. Det anbefales å justere dosen etter serumkonsentrasjonsmåling av koffein.

Kolekalsiferol
Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Obs hyperkalsemi, nyrestein, kalsifisering av bløtvev.

Kolistin
Dosejustering nødvendig ved ClKr < 50, iht. tabell i godkjent preparatomtale. Er i seg selv nefrotoksisk, og nyresvikt øker risiko for nevrotoksiske effekter.

Kolkisin
Toksisk legemiddel med smalt terapeutisk vindu. Delvis renal eliminasjon. Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Angis som kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, men brukes i praksis i lave doser til behandling av urinsyregiktanfall også i denne pasientgruppen. Overvåk nøye mht. bivirkninger.

Kontrastmidler, jodholdige
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Kontrastmidler ved magnettomografi
Renal eliminasjon. Brukes kun etter nøye nytte-/risikovurdering og i laveste dosering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Korifollitropin-alfa
Anbefales ikke ved nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon hos denne pasientgruppen

Krizanlizumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen doseringsangivelser ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data.

Krizotinib
Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Halvert dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kan i seg selv påvirke nyrefunksjonen.

Kvinagolid
Forsiktighet. Data mangler. Start med lav dose og titrer etter respons. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Lakosamid
Dosejustering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved terminal nyresykdom. Ingen dosejustering ved mild-moderat nedsatt nyrefunksjon.

Lamivudin
Reduser dose ved ClKr < 50 mL/min, iht. tabell i godkjent preparatomtale.

Lamotrigin
Elimineres ved levermetabolisme. I utgangspunktet ikke behov for dosejustering, men noen kilder anbefaler redusert startdose og forsiktig dosetitrering. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling

Lapatinib
Ingen dosejustering ved mild-moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Leflunomid
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert til pasienter med moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende erfaring. Ifølge en annen kilde kan preparatet brukes med forsiktighet også ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse.

Lenalidomid
Dosejustering anbefales ved oppstart av behandling ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom. Nefrotoksisk, kan utløse akutt nyresvikt. Det anbefales å overvåke nyrefunksjonen.

Lenvatinib
Redusert startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ytterligere dosejustering iht. individuell tolerabilitet. Ikke anbefalt ved terminal nyresykdom pga. manglende data. Risiko for akutt nyresvikt i forbindelse med gastrointestinal toksisitet, med dehydrering og hypovolemi.

Lepirudin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se ellers retningslinjer for dosering ved nedsatt nyrefunksjon

Lerkanidipin
Se Dihydropyridiner … og kalsiumantagonister

Levetiracetam
Hovedsakelig renal eliminasjon. Dosereduksjon ved alle grader av nedsatt nyrefunksjon iht. nærmere anvisninger i godkjent preparatomtale. Dosering justeres etter serumkonsentrasjonsmåling.

Levocetirizin
Se cetirizin

Levofloksacin
Se fluorokinoloner

Levokabastin
Renal utskillelse. Sannsynligvis liten risiko for systemiske effekter ved lokalbehandling, selv ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse.

Lidokain
Ingen spesielle forholdsregler anses nødvendig ved vanlig lokalanestetisk bruk. Flere produsenter angir «forsiktighet» ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved systemisk administrasjon: Monitorer nøye for bivirkninger.

Linezolid
Forsiktighet ved bruk hos dialysepasienter med alvorlig nyresvikt. Dose gis etter dialyse. Overvåk nøye ved terminal nyresvikt.

Liraglutid
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Lisdeksamfetamin
Se amfetamin

Lisinopril
Se ACE-hemmere

Litium
Nefrotoksisk. Renal eliminasjon. Reduser dose og juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Unngå om mulig ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør ikke forskrives dersom S-litium og S-kreatinin ikke kan monitoreres jevnlig.

Lomustin
Reduser dose. Følg nyrefunksjon nøye etter 4–5 kurer

Losartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Lurasidon
Ingen dosereduksjon ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales halvert startdose og maksimal døgndose. Bør ikke brukes ved terminal nyresykdom.

Lymesyklin
Brukes med forsiktighet. Høye doser kan være nefrotoksiske. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Macitentan
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (pga. manglende klinisk erfaring i denne gruppen). Anbefales ikke brukt ved dialysebehandling.

Mannitol
Forsiktighet. Risiko for å utløse nyresvikt ved osmotisk nefrose. Denne øker ved nyresykdom eller bruk av nefrotoksiske medikamenter.

Maraviroc
Dosejustering anbefales kun ved nedsatt nyrefunksjon i kombinasjon med potente CYP3A4-hemmere (proteasehemmere (unntatt tipranavir/ritonavir), ketokonazol, itrakonazol, klaritromycin etc.)

Maribavir
Ingen dosejustering nødvendig ved mild-moderat alvorlig redusert nyrefunksjon. Ikke studert ved terminal nyresvikt inkl. dialyse, men dosejustering forventes heller ikke da å være nødvendig.

Mecillinam
Se aminopenicilliner

Meflokin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset dokumentasjon. Elimineres ved levermetabolisme, lite utskilles uendret via nyrene.

Meksiletin
Elimineres ved levermetabolisme. Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet begrenset erfaring. Smalt terapeutisk vindu.

Melatonin
Metaboliseres, utskilles som inaktive metabolitter. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende studier.

Melfalan
Clearance er nedsatt ved redusert nyrefunksjon. Vurder å redusere dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå høy intravenøs dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Observeres nøye med tanke på beinmargssuppresjon.

Meloksikam
Se NSAID

Memantin
Elimineres delvis renalt. Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Merkaptopurin
Begrenset renal eliminasjon. Dosereduksjon bør vurderes ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Tett oppfølging av hematologisk toksisitet.

Meropenem
Se karbapenemer

Mesalazin
Se aminosalisylsyreforbindelser

Metadon
Begrenset renal eliminasjon. Forlenget doseringsintervall bør vurderes ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Mulig økt kramperisiko. Se også opioidanalgetika

Metenamin
Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Redusert effekt ved nyresvikt grunnet lav konsentrasjon i urinen.

Metformin
Renal eliminasjon. Akkumulering og risiko for laktacidose ved nyresvikt. Redusert dosering vurderes ved lett nedsatt nyrefunksjon, obligatorisk ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Vurder andre risikofaktorer for laktacidose før oppstart ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør midlertidig seponeres ved akutte tilstander med risiko for nyrefunksjonsnedsettelse. Monitorer nyrefunksjon. Overvei serumkonsentrasjonsmåling ved tvil.

Metoklopramid
Begrenset renal eliminasjon. Vurder dosereduksjon ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger.

Metoksalen
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales grunnet lite klinisk erfaring.

Metoprolol
Se betareseptorantagonister

Metoksyfluran
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon eller kliniske tilstander som predisponerer for nyreskade. Nefrotoksisk ved høye doser.

Metotreksat
Renal eliminasjon. Generelt økt risiko for toksisitet ved nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon i henhold til spesifikasjoner i godkjent preparatomtale. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Monitorer nyrefunksjon. Serumkonsentrasjonsmåling benyttes ved høydosebehandling med metotreksat.

Metyldopa
Reduser startdose. Økt følsomhet

Metylnaltrekson
Dosejustering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved dialysekrevende terminal nyresykdom.

Midazolam
Se benzodiazepiner

Midostaurin
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom, og pasientene bør overvåkes nøye med tanke på toksisitet.

Mirabegron
Delvis renal eliminasjon. Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, tidligere ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere.

Mirtazapin
Vurder dosereduksjon og tettere oppfølging ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Mitomycin
Nyresvikt angis som en relativ kontraindikasjon. Nefrotoksisk. Preparatomtale angir ingen dosejustering. Vurder dosereduksjon ved terminal nyresvikt.

Moksonidin
Elimineres hovedsakelig renalt. Redusert startdose og tett oppfølging anbefales ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Molnupiravir
Ingen nyreavhengig eliminasjon, og ikke er nødvendig med dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Ref britisk SPC. Se også ….

Morfin
Se opioidanalgetika

Muromonab-CD3
Ingen dosejustering. Kontroller nyrefunksjon regelmessig. Unngå overvæsking forut for administrasjon.

Mykofenolat
Metaboliseres, begrenset renal eliminasjon. Unngå doser større enn 1 g x 2 (mykofenolatmofetil) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 25 mL/min/1,73 m2). Vurder serumkonsentrasjonsmåling.

Nabiksimoler
Se cannabinoider

Nabumeton
Se NSAID

Naloksegol
Redusert startdose ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Begrenset renal eliminasjon.

Naltrekson
Hovedsakelig renal eliminasjon. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Angitt kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i godkjent preparatomtale.

Naproksen
Se NSAID

Naratriptan
Maksimalt 2,5 mg per døgn ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Angitt kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i godkjent preparatomtale.

Nelarabin
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Må overvåkes nøye for toksisitet under behandling

Neomycin
Aminoglykosid, kun markedsført til lokal administrasjon (øyedråper). Sikkerhet ved nyrefunksjonsnedsettelse ikke undersøkt.

Neostigmin
Hovedsakelig renal eliminasjon. Dosereduksjon kan være påkrevd ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Nevirapin
Ingen dosejustering. Ekstra dose nødvendig etter dialysebehandling.

Nifedipin
Se kalsiumantagonister.

Nikotinsyre
Redusert dose ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Økt risiko for rabdomyolyse.

Nimodipin
Se kalsiumantagonister.

Nintedanib
Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (begrensede data). Monitorer nyrefunksjon.

Nirmatrelvir (i kombinasjon med ritonavir)
Redusert dosering ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Frarådes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Nitrazepam
Se benzodiazepiner

Nitrofurantoin
Avhengig av nyreeliminasjon for å ha effekt. Økt risiko for nevrotoksiske bivirkninger. Dosen reduseres ved økt S-kreatinin etter anvisning i SPC. Bør ikke benyttes ved GFR < 45 mL/min.

Nitroprussid
Unngå langvarig bruk ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for tiocyanatforgiftning, forbundet med kramper og koma.

Nivolumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data.

NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler)
NSAIDs reduserer prostaglandinsyntesen i nyrene og derved nyregjennomblødningen og filtrasjonstrykket. Kan utløse akutt nyresvikt spesielt ved preeksisterende nyrefunksjonsnedsettelse, ved hjertesvikt, hos skrøpelige individer og ved samtidig bruk av ACE-hemmer eller angiotensinreseptorantagonist. Unngå om mulig. Benytt lavest mulig dose i kortest mulig tid, kontroller nyrefunksjon, væske- og elektrolyttutskillelse og plasmaelektrolytter. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og hos nyretransplanterte.

Nusinersen
Sikkerhet og effekt ikke undersøkt ved nedsatt nyrefunksjon, observeres nøye.

Obinutuzumab
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (begrensede data). Økt risiko for infeksjon og toksisitet.

Ofatumumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data, men ingen dosejustering forventes å være nødvendig.

Ofloksacin
Se fluorokinoloner

Oksazepam
Se benzodiazepiner

Okskarbazepin
Redusert startdose og langsom dosetitrering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Oksykodon
Se opioidanalgetika

Oksytetrasyklin
Kun markedsført til lokal applikasjon (salve, øyesalve, øredråper). Ingen forsiktighetsregler eller doseringsanbefalinger angitt ved redusert nyrefunksjon.

Olanzapin
Se antipsykotika. Dosejustering: Lavere startdose bør vurderes ved nedsatt nyrefunksjon. Halveringstiden er ikke endret.

Olaparib
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Redusert dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data. Nyrefunksjon og bivirkninger må monitoreres nøye.

Olmesartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Olsalazin
Se aminosalisylsyreforbindelser

Omalizumab
Begrensede data om sikkerhet og effekt ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør derfor utvises. Farmakokinetikken påvirkes ikke, og dosejustering antas ikke å være nødvendig.

Opioidanalgetika
Heterogen gruppe med ulik grad av renal eliminasjon. Oksykodon, buprenorfin og fentanyl har liten grad av renal eliminasjon og anses som aktuelle ved nedsatt nyrefunksjon. Morfin og stoffer som omdannes til morfin (kodein, etylmorfin) har økt eller forlenget virkning ved nedsatt nyrefunksjon som følge av akkumulering av den aktive metabolitten morfin-6-glukuronid. Petidin må unngås pga. akkumulering av den toksiske metabolitten norpetidin. Økt cerebral følsomhet hos nyresviktpasienter kan medføre redusert dosebehov. Lav startdose, forsiktig titrering og nøye overvåkning anbefales.

Oseltamivir
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon aktuelt ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Anbefales ikke ved terminal nyresvikt.

Osimertinib
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og terminal nyresykdom.

Palbociklib
Ingen dosejustering ved ClKr > 15 mL/min. Utilstrekkelige data ved hemodialyse. Forsiktighet ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon, monitorer toksisitet nøye.

Paliperidon
Hovedsakelig renal eliminasjon. Redusert initialdosering ved lett redusert nyrefunksjon. Anbefales ikke ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring. Se også Antipsykotika.

Palonosetron
Bruk bør unngås ved terminal nyresykdom som krever hemodialyse. Ellers ingen dosejustering nødvendig.

Pamidronat
Se bisfosfonater

Pankuron
Økt varighet av blokk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Paraaminosalisylsyre
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet må utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Paracetamol
Førstevalg blant analgetika hos pasienter med nyresykdom. Kan forårsake analgetisk nefropati, og nyreskade kan ikke utelukkes ved langtidsbruk. Vurder redusert dosering ved terminal nyresvikt. Obs, brusetabletter har høyt natriuminnhold og egner seg ikke ved nyresvikt.

Parathyreoideahormon
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Obs hyperkalsemi.

Parekoksib
Se NSAID

Paroksetin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, begrens dose til nedre del av doseringsintervallet.

Pazopanib
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende erfaring med denne pasientgruppen. Dosejustering sannsynligvis ikke nødvendig.

Peginterferon beta-1a
Forsiktighet må utvises og dosereduksjon vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Pemetreksed
Elimineres via nyrene. Ingen dosejustering ved ClKr > 45 mL/min. Ikke anbefalt ved ClKr < 45 mL/min (utilstrekkelige data). Dosen må i så fall reduseres. Kan gi nyresvikt. Unngå samtidig bruk av nyretoksiske medikamenter.

Pemigatinib
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Penicillamin
Nyretoksisk. Unngå hvis mulig ved lett nedsatt nyrefunksjon

Pentamidin
Nyretoksisk. Kontroller nøye

Perampanel
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller hos dialysepasienter pga. manglende klinisk dokumentasjon. Begrenset renal eliminasjon, kan sannsynligvis benyttes gitt lav oppstartdose og forsiktig titrering.

Perfenazin
Start med små doser. Økt cerebral sensitivitet

Petidin
Bør ikke benyttes ved redusert nyrefunksjon pga. akkumulering av toksisk metabolitt. Se også opioidanalgetika

Piksantron
Ingen dosejustering. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon grunnet mangelfull dokumentasjon.

Pioglitazon
Bør ikke gis til dialysepasienter pga. manglende data

Piperacillin
Elimineres renalt. Dosering tilpasses grad av nedsatt nyrefunksjon iht. tabell i godkjent preparatomtale. Potensielt nyretoksisk. Økt risiko for nevrotoksiske effekter ved nyresvikt.

Piperakin
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull klinisk dokumentasjon (fare for økt plasmakonsentrasjon av piperakin)

Pirfenidon
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Piroksikam
Se NSAID

Pivmecillinam
Redusert effekt hos pasienter med marginal urinproduksjon. Se ellers aminopenicilliner

Plerixafor
Elimineres renalt. Dosejustering anbefales ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Posakonazol
Ingen dosejustering. Intravenøs bruk bør unngås ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse grunnet akkumulering av hjelpestoffet SBECD.

Pralsetinib
Ingen dosejustering nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Kan gi økning i s-kreatinin.

Pramipeksol
Elimineres renalt. Ingen dosereduksjon ved lett nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon ved ClKr < 50 mL/min iht. anvisninger i godkjent preparatomtale.

Prasugrel
Ingen dosejustering nødvendig. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset erfaring. Obs økt blødningstendens.

Pravastatin
Laveste startdose ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Økt risiko for muskelskade/rabdomyolyse.

Pregabalin
Dosereduksjon iht. tabell i godkjent preparatomtale ved ClKr < 60 mL/min. Økt frekvens av sentralnervøse bivirkninger.

Primidon
Utskilles delvis renalt som den aktive metabolitten fenobarbital. Unngå høye doser ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Monitorer serumkonsentrasjon.

Probenecid
Unngå høye doser ved redusert nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Proguanil
Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Mulig økt risiko for hematologisk toksisitet ved alvorlig nyresvikt.

Proklorperazin
Se antipsykotika

Prometazin
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Start med lave doser. Økt cerebral sensitivitet

Propranolol
Se betareseptorantagonister

Propyltiouracil
Metaboliseres, svært lite elimineres renalt. Økt risiko for kardiotoksiske effekter og leukopeni ved redusert nyrefunksjon. Vurder dosereduksjon ved moderat redusert nyrefunksjon. Reduser dose med 25 % ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og med 50 % ved terminal nyresvikt.

Pyridostigmin
Elimineres renalt. Dosereduksjon kan være nødvendig.

Raltitreksed
Reduser dose ved lett nedsatt nyrefunksjon, unngå ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Ramipril
Se ACE-hemmere

Ranitidin
Se histamin H2-antagonister

Reboksetin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Redusert startdose, og doseøkning avhengig av pasientens toleranse.

Retigabin
Dosereduksjon er nødvendig ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon (50 % reduksjon av initial- og vedlikeholdsdose er anbefalt). Total startdose er 150 mg daglig, og det anbefales en opptitrering med 50 mg ukentlig til en maksimal dose på 600 mg/dag

Ribavirin
Renal eliminasjon. Nyrefunksjon undersøkes før oppstart. Dosereduksjon nødvendig ved ClKr < 50 mL/min iht. grad av nyrefunksjonsnedsettelse, se godkjent preparatomtale. Nøye kontroll mht. utvikling av anemi.

Ribosiklib
Ingen dosejustering. Forsiktighet og vurder redusert startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende klinisk dokumentasjon.

Rifampicin
Ingen dosejustering ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. 50-100% av normaldosering ved terminal nyresvikt, maksimalt 900 mg/døgn. Ved bruk av kombinasjonspreparater kan andre virkestoffer, spesielt etambutol, være dosebegrensende

Rilpivirin
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved terminal nyresykdom.

Rimegepant
Noe renal eliminasjon. Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved hyppig bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør unngås ved terminal nyresvikt.

Riociguat
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt og terminal nyrefunksjon (begrensede/manglende data). Forsiktig dosetitrering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for hypotensjon.

Risedronat
Se bisfosfonater

Risperidon
Aktiv metabolitt paliperidon elimineres renalt. Halvert startdose og forsiktig dosetitrering ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se også antipsykotika. Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon

Rivaroksaban
Elimineres delvis renalt. Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør ikke brukes ved terminal nyresykdom. Større behov for justering ved samtidig bruk av CYP3A4- eller p-glykoproteinhemmere. Vurder serumkonsentrasjonsmåling.

Rizatriptan
Elimineres ved levermetabolisme. Godkjent preparatomtale angir alvorlig nedsatt nyrefunksjon som kontraindikasjon. Andre kilder angir at preparatet kan benyttes, men i redusert dose ved terminal nyresvikt.

Rokuronium
Økt varighet av nevromuskulært blokk. Normal metningsdose, redusert vedlikeholdsdose spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Romiplostim
Forsiktighet anbefales ved nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende studier.

Romosozumab
Dosejustering ikke nødvendig. Serumkalsium bør overvåkes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved dialyse.

Ropivakain
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Rosuvastatin
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Startdose 5 mg og maks dose 20 mg ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for rabdomyolyse.

Ruxolitinib
Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør anbefalt startdose (basert på antallet blodplater) reduseres med omtrent 50 % og administreres to ganger daglig. Pasientene bør overvåkes nøye med tanke på sikkerhet og effekt under behandlingen. Spesielle anbefalinger (dosereduksjon) gjelder ved bruk hos dialysepasienter. Ingen spesifikk dosejustering ved mildt eller moderat nedsatt nyrefunksjon.

Sakinavir
Dosereduksjon kan være påkrevd ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Saksagliptin
Redusert dose ved GFR < 45 mL/min. Ikke anbefalt ved terminal nyresvikt som krever dialyse. Nyrefunksjon kontrolleres ved oppstart og under behandling.

Sapropterin
Sikkerhet ikke fastslått ved redusert nyrefunksjon. Ingen spesielle holdepunkt for nefrotoksisitet. OBS kaliuminnhold i pulver til mikstur.

Seleksipag
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Endring av startdose ikke nødvendig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, men dosetitrering skal utføres med forsiktighet. Bør ikke brukes til dialysepasienter pga. manglende erfaring.

Selperkatinib
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ingen data for terminal nyresykdom eller dialyse.

Semaglutid
Ikke anbefalt ved terminal nyresvikt. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset erfaring.

Sevelamer
Ved nedsatt nyrefunksjon bør S-kalsium overvåkes. Anbefales ikke ved kronisk nyresykdom uten dialyse og S-fosfor < 1,78 mmol/L.

Sevofluran
Forsiktighet og nøye oppfølging. Nyresvikt kan opptre som senkomplikasjon.

Sildenafil
Dosereduksjon bør vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved bruk på indikasjon pulmonal arteriell hypertensjon anbefales normal oppstartdose, men dosen kan justeres ned iht. tolerabilitet.

Simeprevir
Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt og terminal nyrefunksjon.

Simvastatin
Forsiktighet med doser over 10 mg ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for rabdomyolyse.

Sirolimus
Ingen dosejustering. Nyrefunksjonen bør overvåkes ved samtidig administrering av sirolimus og ciklosporin. Forsiktighet ved samtidig administrering av andre midler med kjent skadelig effekt på nyrefunksjonen. Monitorer konsentrasjonen i blod.

Sitagliptin
Redusert dose ved GFR < 45 mL/min. Nyrefunksjon kontrolleres ved oppstart og under behandling.

Slyngediuretika
Renal eliminasjon. Doseøkning kan likevel være nødvendig ved alvorlig redusert nyrefunksjon for å oppnå tilstrekkelig effekt. Økt risiko for doseavhengig toksisitet (hørselstap for furosemid, muskelspasmer for bumetanid) ved bruk av høye doser ved nyresvikt.

Sofosbuvir
Økt eksponering ved redusert nyrefunksjon. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt og terminal nyrefunksjon. Vurder å halvere doseringen hos denne gruppen.

Solifenacin
Ingen dosejustering ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, maksimal dosering 5 mg/døgn.

Sotalol
Elimineres renalt. Redusert oppstartdose ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved terminal nyresykdom. Se også betareseptorantagonister.

Sotorasib
Forsiktighet skal utvises ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved nyresykdom i sluttfasen.

Spektinomycin
Se aminoglykosider

Spironolakton
Se kalium-, magnesiumsparende diuretika

Streptomycin
Se aminoglykosider

Sufentanil
Se opioidanalgetika

Sugammadex
Ingen dosejustering ved lett-moderat nedsatt nyrefunksjon. Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller dialyse anbefales ikke.

Sukralfat
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og dialyse grunnet preparatets aluminiuminnhold.

Sulfametoksazol
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved terminal nyresvikt uten mulighet for dialyse.

Sulfasalazin
Se aminosalisylsyreforbindelser.

Sumatriptan
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Sunitinib
Ingen dosejustering. Kan utløse akutt nyresvikt.

Syklofosfamid
Vurder dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Takrolimus
Ingen dosejustering. Nyrefunksjon overvåkes nøye. Risiko for nefrotoksisitet. Monitorer konsentrasjonen i blod.

Tadalafil
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon er 10 mg maksimal anbefalt dose på indikasjon erektil dysfunksjon, og daglig inntak frarådes. Anbefales ikke på indikasjon pulmonal arteriell hypertensjon.

Tafasitamab
Ingen dosejustering ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og doseringsanbefalinger kan ikke gis.

Tafluprost
Forsiktighet må utvises ved nedsatt nyrefunksjon

Talidomid
Ingen dosejustering. Må overvåkes nøye for toksiske effekter ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Obs hyperkalemi.

Tapentadol
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende dokumentasjon. Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Metaboliseres til inaktive metabolitter. Se også opioidanalgetika.

Teklistamab
Ingen dosejustering ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Mangler data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Telaprevir
Det anbefales ingen dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Det er imidlertid generelt manglende data for HCV-pasienter med nedsatt nyrefunksjon samt dialysepasienter, og det anbefales derfor forsiktighet ved bruk hos disse gruppene.

Telmisartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Telotristat
Data mangler, doseanbefalinger kan ikke gis. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller ved terminal nyresvikt med behov for dialyse. Forsiktighet bør utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Temsirolimus
Ingen dosejustering. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet begrenset klinisk erfaring. Kan gi nefrotoksisitet.

Tenofovirdisoproksil (finnes også i kombinasjon med emtricitabin)
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Justering av doseringsintervallet er nødvendig ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Sikkerhet og effekt ved nedsatt nyrefunksjon er ikke klarlagt. Det er rapportert om nedsatt nyrefunksjon, som kan omfatte hypofosfatemi, etter bruk av tenofovir

Tepotinib
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende data på farmakokinetikk og sikkerhet.

Terbinafin
Halver dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon (gis annenhver dag). Ifølge godkjent preparatomtale frarådes bruk ved ClKr < 50 mL/min grunnet manglende studier. Andre kilder angir ingen slike restriksjoner.

Tetrabenazin
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon (ikke studert)

Tetrahydrocannabinol (THC)
Se cannabinoider

Tetrasyklin
Nefrotoksisk. Risiko for hyperfosfatemi og acidose. Unngå ved nedsatt nyrefunksjon om mulig. Hvis tetrasyklin likevel benyttes, anbefales dosereduksjon kun ved terminal nyresvikt.

Tiazid-/tiazidlignende diuretika
Tiazider er avhengig av adekvat nyrefunksjon for å ha effekt. Kan benyttes i normal dosering ved lett-moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Ikke indisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Monitorer S-kalium.

Tikagrelor
Ikke anbefalt til pasienter på nyredialyse pga. mangelfull dokumentasjon – for øvrig ingen dosejustering nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon

Timolol
Se betareseptorantagonister

Tioguanin
Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon

Tiopental
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Tiotepa
Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering ikke anbefalt ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Periodisk kontroll av nyrefunksjonen. Generelt mangelfulle data ved nedsatt nyrefunksjon.

Tipiracil
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Redusert startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved terminal nyresykdom (dialysekrevende) pga. manglende data. Overvåkes nøye, spesielt med tanke på hematologisk toksisitet.

Tirzepatid
Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Tobramycin
Se aminoglykosider

Tocilizumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Overvåk nyrefunksjon nøye ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Tofacitinib
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Dosen reduseres til 5 mg én gang daglig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved hemodialyse.

Tokofersolan
Ingen dosejustering. Nyre- og leverfunksjon monitoreres.

Tolfenam
Se NSAID

Tolterodin
Aktive metabolitter kan akkumuleres ved nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose til 2 mg daglig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Tolvaptan
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Kontraindisert ved anuri. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon.

Topiramat
Hovedsakelig renal eliminasjon. Halver startdose ved ClKr < 70 mL/min. Vurder serumkonsentrasjonsmåling. Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Risiko for nyrestein. Økt hydrering anbefales.

Topotekan
Elimineres delvis renalt. Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Trabektedin
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Uendret farmakokinetikk.

Tramadol
Se opioidanalgetika

Trametinib
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfulle data.

Traneksamsyre
Renal eliminasjon. Dosejustering iht. kreatininverdi ved kreatinin > 120 mikromol/L. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Fare for urinveisokklusjon ved kraftig hematuri.

Trastuzumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfulle data. Sannsynligvis ikke behov for dosereduksjon. Monitorer nøye.

Tremelimumab
Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Begrensede data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kan gi immunmediert nefritt, nyrefunksjon bør overvåkes.

Treprostinil
Ingen dosejustering. Forsiktighet må utvises ved nedsatt nyrefunksjon.

Tretinoin
Reduser dose ved lett nedsatt nyrefunksjon ved systemisk behandling. Til lokalbehandling som gel: Systemisk eksponering er liten, ingen dosejustering antas å være nødvendig.

Trifluridin
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Redusert startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved terminal nyresykdom pga. manglende data. Overvåkes nøye, spesielt med tanke på hematologisk toksisitet.

Trimetoprim
Reduser dose ved GFR < 15 mL/min. Overvåk med tanke på bloddyskrasier og hyperkalemi. S-kreatinin kan øke grunnet konkurranse om aktiv tubulær sekresjon.

Trimetreksat
Brukes med stor forsiktighet og nøye kontroll ved nedsatt nyrefunksjon

Tropisetron
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon hos pasienter som samtidig har langsom metabolisme via enzymet CYP2D6.

Vadadustat
Indisert hos pasienter med kronisk nyresykdom. Ingen dosejustering, heller ikke ved dialyse.

Valaciklovir
Elimineres renalt (som aciklovir). Reduser dose (se godkjent preparatomtale). Oppretthold adekvat hydrering. Forsiktighet ved kombinasjon med nefrotoksiske medikamenter. Monitorer nyrefunksjon. Økt risiko for nevrotoksiske bivirkninger.

Valganciklovir
Elimineres renalt (som ganciklovir). Reduser dose (se godkjent preparatomtale). Oppretthold adekvat hydrering. Forsiktighet ved kombinasjon med nefrotoksiske medikamenter. Monitorer nyrefunksjon og blodbilde.

Valproat
Elimineres ved levermetabolisme. Forsiktig dosetitrering ved terminal nyresvikt. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Obs: Redusert plasmaproteinbinding gir økt fri fraksjon i plasma og økt effekt ved nedsatt nyrefunksjon, uten at dette gjenspeiles ved vanlig serumkonsentrasjonsmåling. Måling av fritt (ubundet) valproat anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Valsartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Vandetanib
Ingen dosejustering ved lett redusert nyrefunksjon. Dosereduksjon ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull klinisk dokumentasjon.

Vankomycin
IV bruk: Vanlig oppstartdose. Vedlikeholdsdose må justeres iht. GFR og serumkonsentrasjonsmåling. Forlenget doseintervall foretrekkes fremfor redusert dosestørrelse. Nefro- og ototoksisitet øker ved forlengede høye serumkonsentrasjoner. Nyrefunksjonen må monitoreres. PO bruk: Begrenset absorpsjon, virker lokalt i tarm. Ingen dosejustering.

Vareniklin
Dosejustering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved terminal nyresvikt.

Vekuron
Reduser dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt varighet av nevromuskulært blokk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Velpatasvir
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og terminal nyresykdom, benyttes kun dersom ingen andre behandlingsalternativer er tilgjengelige.

Vemurafenib
Ingen dosejustering. Forsiktighet og nøye overvåking ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull klinisk dokumentasjon. Risiko for nefrotoksisitet.

Venetoklaks
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og terminal nyresykdom med dialyse. Økt risiko for tumorlysesyndrom hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behov for mer intensiv profylakse og monitorering, spesielt ved oppstart og under dosetitreringsfasen.

Venlafaksin
Halver dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon samt ved hemodialyse.

Verapamil
Se kalsiumantagonister

Vigabatrin
Reduser dose. Renal eliminasjon

Vildagliptin
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved terminal nyresykdom/hemodialyse.

Vinflunin
Dosereduksjon ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Vinkristin
Risiko for urinsyrenefropati.

Voklosporin
Nøye overvåkning av nyrefunksjon er påkrevd, med dosejustering eller seponering iht. detaljerte kriterier. Redusert startdose ved eGFR lavere enn 45 mL/min/1,73 m2.

Volanesorsen
Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Nøye overvåkning kreves ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.

Vorikonazol
Ingen dosejustering. Intravenøs bruk bør unngås ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse grunnet akkumulering av hjelpestoffet SBECD.

Vortioksetin
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Warfarin
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Tett oppfølging av INR anbefales.

Zidovudin
Renal ekskresjon. Økt risiko for hematologisk toksisitet ved nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering kan være nødvendig ved ClKr < 50 mL/min.

Ziprasidon
Intramuskulær injeksjon bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon

Zoledronsyre
Se bisfosfonater.

Zolmitriptan
Bruk og dosejustering må vurderes ved terminal nyresykdom

Zolpidem
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, mulig økt CNS-følsomhet.

Zonisamid
Doseres som normalt, men langsom titrering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Zopiklon
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Mulig økt CNS-følsomhet. Redusert startdose ved terminal nyresvikt.

Zuklopentixol
Se antipsykotika

Dosering ved nedsatt nyrefunksjon (alfabetisk liste)

Revidert:
08.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Arne Helland og Gunhild Garmo Hov

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av informasjonen i kapitlet i rådgivning eller pasientbehandling.

Tabellen omfatter legemidler som er markedsført i Norge eller brukes i et visst omfang på registreringsfritak, og hvor nyresykdom eller redusert nyrefunksjon er av klinisk betydning for bruken. I tabellen prioriteres opplysninger om hvorvidt redusert nyrefunksjon nødvendiggjør doseendring. Det er også tatt med opplysninger om legemidlet er assosiert med negative effekter ved nyresykdom, eller i seg selv er nyretoksisk.

Tabellen er ment å gi en rask oversikt. Informasjonen er ikke uttømmende, og i mange tilfeller vil det være nødvendig å benytte mer detaljerte kilder for konkrete doseringsanbefalinger. For dosering ved dialyse anbefales spesiallitteratur. Med mindre annet er spesifisert, gjelder vurderingene systemisk administrasjon. Grenseverdier for GFR kan være benyttet i tabellen, selv om nyrefunksjonen i bakgrunnslitteraturen kan være angitt som kreatininclearance.

Abakavir
Ingen dosejustering nødvendig. Godkjent preparatomtale fraråder bruk ved nyresvikt grunnet begrenset erfaring.

Abatacept
Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet ved terminal nyresvikt pga. økt risiko for malignitet og infeksjon. Begrenset erfaring.

Abciximab
Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kun etter grundig vurdering. Kontraindisert til dialysepasienter

Abirateron
Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende data.

Abrocitinib
Aktive metabolitter som elimineres renalt. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres til 100 mg eller 50 mg 1 gang daglig. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon er anbefalt startdose 50 mg 1 gang daglig, og maks. daglig dose er 100 mg. Ikke studert hos pasienter med terminal nyresvikt som får nyreerstattende behandling.

ACE-hemmere
Alle ACE-hemmere har i større eller mindre grad renal eliminasjon. Ulik grad av dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Se godkjent preparatomtale for det enkelte legemiddel. Økt risiko for hyperkalemi og metabolsk acidose ved redusert nyrefunksjon. Økning i S-kreatinin inntil 20-30 % er vanlig etter oppstart og skyldes redusert filtrasjonstrykk grunnet vasodilatasjon i den efferente arteriolen. S-kreatinin og S-kalium må monitoreres. Risiko for akutt nyresvikt ved tilstander med redusert nyreblodflow eller filtrasjonstrykk; Hypovolemi/dehydrering, alvorlig hjertesvikt, nyrearteriestenose, samtidig bruk av NSAIDs, aliskiren eller diuretika.

Acetazolamid
Kontraindisert ved nedsatt nyrefunksjon eller uttalt nyresykdom. Forverrer metabolsk acidose. Dersom det likevel skal benyttes, bør dosen reduseres.

Acetylsalisylsyre
Ingen dosejustering nødvendig ved dosering som blodplatehemmende medikament. Unngå bruk av acetylsalisylsyre i analgetiske/antiinflammatoriske doser. Se NSAID.

Aciklovir
Elimineres renalt. Reduser dose (se godkjent preparatomtale). Oppretthold adekvat hydrering. Forsiktighet ved kombinasjon med nefrotoksiske medikamenter. Monitorer nyrefunksjon. Økt risiko for nevrotoksiske bivirkninger.

Acitretin
Erfaring mangler. Dosejustering sannsynligvis ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon, det anbefales likevel lav startdose og forsiktig titrering. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Adalimumab
Erfaring mangler ved bruk hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Akalabrutinib
Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClKr >30 mL/minutt). Væskebalansen skal opprettholdes, og S-kreatinin overvåkes. Streng indikasjonsstilling ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr <30 mL/minutt), under nøye overvåkning for toksisitet. Ingen data på bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller ved dialyse

Akamprosat
Godkjent preparatomtale angir preparatet som kontraindisert ved S-kreatinin > 120 µmol/L. I USA tilrådes redusert dosering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon, og å unngå preparatet ved GFR < 30 mL/min. En kilde angir at preparatet kan brukes med forsiktighet og i redusert dose også ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Akarbose
Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Alemtuzumab
Ingen data tilgjengelig. Anbefales ikke til pasienter med nedsatt nyrefunksjon

Alendronat
Se bisfosfonater

Alfakalsidol
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Reguler S-fosfat, overvåk S-kreatinin, doser etter respons på S-kalsium.

Alfentanil
Se opioidanalgetika

Alimemazin
Elimineres i noen grad renalt. Mulighet for økt følsomhet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Lave doser til kvelden kan benyttes.

Aliskiren
Ingen dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved GFR < 30 mL/min, og ved GFR < 60 mL/min i kombinasjon med ACE-hemmer eller angiotensinreseptorantagonist. Monitorer S-kalium. Forsiktighet ved tilstander som predisponerer for nedsatt nyrefunksjon (hypovolemi, hjertesykdom, leversykdom og nyresykdom) og ved nyrearteriestenose

Alitretinoin
Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr < 30 mL/min). Manglende studier hos denne pasientgruppen.

Allopurinol
Reduser dose ved alle grader av nedsatt nyrefunksjon. En kilde anbefaler en startdose på 100 mg/døgn. Redusert nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner.

Alprazolam
Se benzodiazepiner

Ambrisentan
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktig dosetitrering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Amfetamin (inkl. deksamfetamin og lisdeksamfetamin).
Delvis renal eliminasjon. Begrenset erfaring. Forsiktig dosetitrering anbefales. For lisdeksamfetamin anbefales maksimalt 50 mg/døgn ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og ytterligere reduksjon ved terminal nyresvikt eller dialyse.

Amfotericin B
Nefrotoksisk. Unngå hvis mulig. Ingen dosejustering dersom preparatet likevel skal benyttes.

Amikacin
Se Aminoglykosider

Amilorid
Se kalium-, magnesiumsparende diuretika

Aminoglykosider
Utskilles renalt. Nefrotoksisk, ototoksisk. Hvis nedsatt nyrefunksjon: Gi standard førstedose. Juster vedlikeholdsdose (redusert dosestørrelse og/eller forlenget doseintervall) ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Følg antibiotikaveilederen og lokale retningslinjer. Overvåk nyrefunksjonen.

Aminopenicilliner
Renal eliminasjon. Forsinket eliminasjon ved nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon bør vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for hudreaksjoner.

Aminosalisylsyreforbindelser
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Bør unngås ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nefrotoksisk. Ved bruk reduseres vedlikeholdsdose svarende til reduksjon i nyrefunksjon. Regelmessig kontroll av nyrefunksjonen anbefales før og under behandlingen.

Aminosyrer + glukose (Vamin–Glukos m.fl.)
Observer nyrefunksjonen. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon når dialyse ikke er tilgjengelig

Aminosyrer + glukose + fett (Kabi Mix m.fl.)
Observer nyrefunksjonen. Se aminosyrer + glukose

Amisulprid
Se antipsykotika nedenfor. Dosejustering ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Spesiell forsiktighet ved terminal nyresykdom

Amivantamab
Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende data.

Amlodipin
Se kalsiumantagonister K

Amoksicillin
Se aminopenicilliner over.
Amoksicillin + klavulanat: Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (se tabeller i godkjent preparatomtale).

Ampicillin
Se aminopenicilliner

Anagrelid
Kontraindisert ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende data. Ingen dosejustering hvis det likevel benyttes, men bruk laveste effektive dose

Anakinra
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose (dosering annenhver dag) ved alvorlig nyrefunksjonssvikt.

Anastrozol
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Angiotensin II
Ingen dosejustering. Vil øke glomerulært filtrasjonstrykk ved hypotensjon, og dermed øke utskillelsen av legemidler som elimineres renalt.

Angiotensin II-reseptorantagonister
Angiotensin II-reseptorantagonister har i større eller mindre grad renal eliminasjon. Ulik grad av dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Se godkjent preparatomtale for det enkelte legemiddel. Økt risiko for hyperkalemi og metabolsk acidose ved redusert nyrefunksjon. Økning i S-kreatinin inntil 20-30 % er vanlig etter oppstart og skyldes redusert filtrasjonstrykk grunnet vasodilatasjon i den efferente arteriolen. S-kreatinin og S-kalium må monitoreres. Risiko for akutt nyresvikt ved tilstander med redusert nyreblodflow eller filtrasjonstrykk; Hypovolemi/dehydrering, alvorlig hjertesvikt, nyrearteriestenose, samtidig bruk av NSAIDs, aliskiren eller diuretika.

Angiotensinkonverterende enzymhemmere
Se ACE-hemmere

Anifrolumab
Dosejustering ikke nødvendig. Ingen erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt.

Antacida
Dosereduksjon. Fare for hyperkalsemi, hypermagnesemi og nyrestein.

Antiinflammatoriske midler, ikke-steroide
Se NSAID

Antipsykotika
Forsiktighet. Start med lav dosering. Økt cerebral sensitivitet. Heterogen gruppe som påvirkes ulikt av nedsatt nyrefunksjon. De fleste antipsykotika elimineres i hovedsak ved levermetabolisme. Amisulprid, risperidon og paliperidon elimineres i stor grad renalt og krever i større grad dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Apiksaban
Elimineres delvis renalt. Reduser dose iht. anbefalinger i godkjent preparatomtale ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr < 30 mL/min). Anbefales ikke ved terminal nyresvikt (ClKr < 15 mL/min). Større behov for justering ved samtidig bruk av CYP3A4- eller p-glykoproteinhemmere. Vurder serumkonsentrasjonsmåling.

Apomorfin
Vurder redusert startdose ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse, doser ellers som ved normal nyrefunksjon.

Apremilast
Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon reduseres dosen til 30 mg 1 × daglig. For dosetitrering ved oppstart anbefales det at kun morgendosene gis og at kveldsdosene utelates.

Asenapin
Dosejustering ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen erfaring med bruk av asenapin ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og forsiktighet utvises ved kreatininclearance < 15 mL/min. Se antipsykotika.

Atenolol
Se betareseptorantagonister

Atezolizumab
Dosejustering ikke nødvendig ved lett/moderat nedsatt nyrefunksjon. Manglende dokumentasjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Doseanbefalinger kan ikke gis for denne gruppen.

Atovakvon
Ingen dosejustering, forsiktighet ved terminal nyresvikt. Kombinasjonspreparatet Malarone (atovakvon/proguanil) er ifølge produsenten kontraindisert ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse.

AT1-reseptorantagonister
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Auranofin
Unngå. Nyretoksisk

Aurotiomalat
Unngå. Nyretoksisk

Avalglukosidase alfa
Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt nyrefunksjon. Sikkerhet og effekt ikke evaluert ved moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ingen spesifikke doseregimer kan anbefales.

Avelumab
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Manglende dokumentasjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Doseanbefalinger kan ikke gis for denne gruppen.

Azacitidin
Ingen dosejustering nødvendig. Ved uforklarlig økning i S-kreatinin bør dosen reduseres eller administreringen utsettes.

Azatioprin
Ingen spesifikke doseringsanbefalinger. Det bør vurderes å redusere dosen ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse pga. mulig langsom eliminasjon av azatioprin og/eller metabolitter. Pasienten skal overvåkes for doserelaterte bivirkninger.

Azitromycin
Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet ved terminal nyresvikt (GFR < 10 mL/min).

Aztreonam
Se betalaktampenicilliner

Baklofen
Renal eliminasjon. Reduser startdose ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Forsiktig dosetitrering. Monitorer nøye for eventuelle toksiske effekter.

Balsalazid
Se aminosalisylsyreforbindelser

Bambuterol
Reduser dose. Renal eliminasjon.

Barbital
Reduser dose. Utskilles delvis renalt. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmålinger

Baricitinib
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefalt dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon er 2 mg daglig.

Bedakvilin
Ingen dosejustering. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt og terminal nyrefunksjon

Beksaroten
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Belantamab
Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ikke tilstrekkelige data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Bendroflumetiazid
Se tiazid-/tiazidlignende diuretika

Benzatinpenicillin
Se betalaktampenicilliner.

Benzodiazepiner
Benzodiazepiner elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme, men pasienter med nyresvikt har økt følsomhet. Lav startdose og forsiktig titrering anbefales ved alvorlig redusert nyrefunksjon.

Benzylpenicillin
Se betalaktampenicilliner.

Betaksolol
Se betareseptorantagonister

Betalaktampenicilliner
Betalaktampenicilliner elimineres renalt og akkumuleres ved nyresvikt. Generelt bredt terapeutisk vindu, men kan gi nevrotoksiske effekter (kramper) ved akkumulering. Unngå den høyeste delen av dosespekteret ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Fenoksymetylpenicillin er ikke nødvendig å dosejustere.

Betareseptorantagonister
Atenolol, sotalol og til en viss grad bisoprolol elimineres renalt, og er i større grad nødvendig å dosejustere. Propranolol har aktive metabolitter som kan akkumuleres ved nyresvikt. Metoprolol, karvedilol og esmolol elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Forsiktig dosetitrering anbefales ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Ingen spesielle forholdsregler er nødvendig ved bruk av øyedråper til behandling av glaukom.

Biguanidderivater
Unngå ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Bisfosfonater
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR > 30-35 mL/min). Forsiktighet. Anbefales generelt ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Det er noe delte meninger om bisfosfonater kan benyttes i enkelte tilfeller ved GFR < 30 mL/min. Dette må regnes som en spesialistoppgave. Renal osteodystrofi bør utelukkes.

Bisoprolol
Se betareseptorantagonister

Bivalirudin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og hos dialyseavhengige pasienter

Bleomycin
Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Bortezomid
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon har økt frekvens av alvorlige bivirkninger og skal overvåkes nøye. Hos pasienter med GFR < 20 mL/min (alvorlig og terminal nyresykdom) bør dosereduksjon vurderes.

Brentuksimab
Overvåk nøye med tanke på bivirkninger. Redusert startdose ved GFR < 30 mL/min.

Brinzolamid
Se karboanhydrasehemmere

Brivaracetam
Ingen dosejustering nødvendig. Anbefales ikke ved terminal nyresykdom med dialyse pga. manglende data.

Bromfenak
Er ikke studert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Bromfenak er et NSAID, men pga. lav systemisk eksponering ved bruk av øyedråper vil nyrefunksjonen mest sannsynlig påvirkes minimalt

Bumetanid
Se slyngediuretika

Buprenorfin
Levermetabolisme, lite elimineres renalt. I utgangspunktet ikke behov for dosejustering, men vurder redusert dose og forsiktig dosetitrering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se også opioidanalgetika

Bupropion
150 mg x 1 anbefales ved nedsatt nyrefunksjon (GFR < 50 mL/min). Aktive metabolitter kan akkumuleres.

Buspiron
Dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Aktive metabolitter kan akkumuleres.

Cannabidiol
Se cannabinoider

Cannabinoider
Omfatter hovedsakelig tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). Utstrakt levermetabolisme, lite elimineres renalt. Komplekst metabolittmønster. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Forlenget eller forsterket effekt kan ikke utelukkes. Ingen spesifikke doseanbefalinger kan gis. Hyppig klinisk evaluering anbefales.

Cannabis
Se cannabinoider

Cefaleksin
Se cefalosporiner

Cefalosporiner
Alle cefalosporiner har hovedsakelig renal eliminasjon. Ulik grad av dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Se godkjent preparatomtale for det enkelte legemiddel. Se også antibiotikaveilederen og lokale retningslinjer.

Cefalotin
Se cefalosporiner

Cefazolin
Se cefalosporiner

Cefepim
Se cefalosporiner

Cefiderokol
Utskilles via nyrene. Nyrefunksjonen overvåkes under behandling, og redusert dose gis ved moderat-alvorlig-terminal nyresykdom i henhold til anbefalinger i godkjent preparatomtale. Økt dose gis ved ClCr ≥120 ml/min.

Cefiksim
Se cefalosporiner

Cefotaksim
Se cefalosporiner

Ceftarolin fosamil
Se cefalosporiner

Ceftazidim
Se cefalosporiner

Ceftobiprol
Se cefalosporiner

Ceftolozan
Se cefalosporiner

Ceftriakson
Se cefalosporiner

Cefuroksim
Se cefalosporiner

Celekoksib
Se NSAID

Ceritinib
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende studier i denne pasientgruppen.

Certolizumab
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon hos denne pasientgruppen.

Cetirizin
Renal utskillelse. Risiko for økt sedasjon. Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved terminal nyresvikt.

Ciklosporin
Ingen dosejustering nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Nefrotoksisk. Nyrefunksjon og medikamentkonsentrasjon i blod må monitoreres nøye. Godkjent preparatomtale fraråder bruk ved andre indikasjoner enn transplantasjon og nefrotisk syndrom hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Cilastatin
Reduser dose iht. angivelser i godkjent preparatomtale.

Cimetidin
Se histamin H2-antagonister

Ciprofloksacin
Se fluorokinoloner

Cisplatin
Unngå hvis mulig. Nefro- og nevrotoksisk. Angitt som kontraindisert i godkjent preparatomtale. Dersom preparatet likevel benyttes anbefales dosereduksjon, men ingen spesifikke doseringsangivelser.

Citalopram
Elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Noe renal eliminasjon. Start med lav dose og titrer langsomt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Dabigatran
Redusert dosering ved moderat nedsatt nyrefunksjon iht. angivelser i godkjent preparatomtale. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Større grad av renal eliminasjon enn andre orale antikoagulanter.

Dalteparin
Se hepariner

Dapagliflozin
Det er ikke anbefalt å starte behandling ved GFR <25 ml/min. Ved GFR < 45 ml/min er den glukosesenkende effekten redusert. Effekten svekkes ved redusert nyrefunksjon. Økt bivirkningsfrekvens er også rapportert. Se SPC.

Dapson
Ingen dosejustering unntatt ved terminal nyresvikt. Nefrotoksisk. Brukes med forsiktighet, monitorer nyrefunksjon og hematologi.

Darifenacin
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon.

Decitabin
Ingen dosejustering. Forsiktighet og tett oppfølging anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (manglende klinisk dokumentasjon)

Deferasiroks
Elimineres i liten grad renalt. Kan gi nefrotoksiske effekter. Kontraindisert ved GFR < 60 mL/min.

Defibrotid
Ingen dosejustering anbefales ved redusert nyrefunksjon, men pasienten skal overvåkes nøye

Degarelix
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Deksamfetamin
Se amfetamin

Deksibuprofen
Se NSAID. Skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Deksrazoksan
Elimineres for en stor del renalt. Dosereduksjon (50 %) ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr <40 mL/min). Monitorer tegn på hematologisk toksisitet.

Dekstraner
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon

Dekstropropoksyfen
Se opioidanalgetika

Delamanid
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede/manglende data

Denosumab
Ingen dosejustering. Økt risiko for hypokalsemi, monitorer S-kalsium

Desfluran
Ifølge SPC forventes ingen behov for dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Desloratadin
Delvis renal utskillelse (som aktive metabolitter). Risiko for økt sedasjon. Observer for bivirkninger ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose ved terminal nyresvikt.

Desmopressin
Kontraindisert ved GFR < 50 mL/min ifølge godkjente preparatomtaler. En annen kilde angir ikke behov for dosejustering ved nyrefunksjonsnedsettelse.

Diazepam
Se benzodiazepiner

Dibotermin-alfa-2b (InductOs)
Ikke utført studier ved nedsatt nyrefunksjon. Generell forsiktighet anbefales. Virker lokalt med minimal overgang til blodbanen. Antas ikke å affiseres av nyrefunksjonsnedsettelse.

Didanosin
Reduser dose

Difelikefalin
Elimineres ved hemodialyse. Doseres ved avslutning av hver dialysebehandling.

Digoksin
Elimineres i stor grad renalt. Reduser dose. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling.

Dihydralazin
Forsiktighet. Økt effekt

Diklofenak
Se NSAID

Dikloksacillin
Se betalaktampenicilliner.

Dikumarol
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon

Diltiazem
Se kalsiumantagonister

Dimetylfumarat
Sannsynligvis ikke behov for dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende studier. Enkelte rapporter om nefrotoksisitet.

Disulfiram
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved terminal nyresvikt.

Doksylamin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, samt terminal nyresvikt, og bør unngås ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon til maks. 12,5 mg daglig anbefales ved lett nedsatt nyrefunksjon.

Doksysyklin
Elimineres delvis renalt, men andre eliminasjonsveier tar over ved nyresvikt og halveringstid forblir uendret. Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Dosereduksjon kan vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Doripenem
Se karbapenemer.

Dorzolamid
Se karboanhydrasehemmere

Dostarlimab
Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Begrensede data for pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller med nyresvikt og på dialyse.

Dronedaron
Ingen dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon ifølge godkjent preparatomtale. I USA angis ingen slik kontraindikasjon.

Droperidol
Redusert dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt CNS-sensitivitet og arytmifare.

Dulaglutid
Ingen dosejustering. Farmakokinetikken endres ikke ved nedsatt nyrefunksjon, inkludert terminal nyresvikt. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data.

Duloksetin
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClKr < 30 mL/min) pga. økt serumkonsentrasjon og manglende data.

Dupilumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data.

Edoksaban
Ved lett nedsatt nyrefunksjon er anbefalt dose 60 mg 1 gang daglig. Ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon er anbefalt dose 30 mg 1 gang daglig. Ikke anbefalt ved terminal nyresykdom eller dialyse.

Efavirenz
Ingen dosejustering. Tett oppfølging ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende erfaring med preparatet hos denne pasientgruppen.

Efedrin
Delvis renal eliminasjon. Redusert nyrefunksjon kan gi forlenget effekt og økt bivirkningsfrekvens. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Eksenatid
Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig eller terminal nyresvikt.

Eleksakaftor, ivakaftor, tezakaftor
Dosejustering i utgangspunktet ikke nødvendig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Elektrolytter (Addex div.)
Spesialistoppgave. Kontraindisert ved akutt nyresvikt med betydelige metabolske prosesser (hyperkatabolisme) dersom uremiske symptomer ikke lenger kan behandles med hemofiltrering

Eletriptan
Ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon anbefales en initialdose på 20 mg. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon ifølge godkjent preparatomtale. I USA angis ingen slik kontraindikasjon.

Eltrombopag
Dosejustering ikke nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Brukes med forsiktighet og under tett oppfølging av nyrefunksjon.

Emedastin
Lokaltvirkende antihistamin, sannsynligvis uproblematisk ved nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke av produsent grunnet manglende data.

Empagliflozin
Bør ikke initieres hos pasienter med eGFR < 60 mL/min/1,73 m2. Seponeres hvis eGFR faller under 45 mL/min/1,73 m2. Effekten svekkes ved redusert nyrefunksjon.

Emtricitabin (finnes i flere kombinasjonspreparater)
Doseintervallet justeres hos alle pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 30 mL/min). Den kliniske responsen og nyrefunksjonen hos slike pasienter bør overvåkes nøye.

Enalapril
Se ACE-hemmere

Enoksaparin
Se hepariner

Entekavir
Dosejustering anbefales ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon (inkl. dialysepasienter)

Eplerenon
Se kalium-, magnesiumsparende diuretika

Eprosartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Eptifibatid
Normal bolusdose benyttes. Vedlikeholds-infusjonsrate reduseres ved GFR < 50 mL/min. Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Ergotamin
Unngå. Ingen ergotaminpreparater er lenger på markedet. Se også meldrøye.

Eribulin
Dosereduksjon anbefales ved ClCr < 50 mL/min. Forsiktighet og tett oppfølging anbefales. Ingen dosejustering er nødvendig ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon

Erlotinib
Begrenset renal eliminasjon. Ingen dosejustering nødvendig. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Ertapenem
Se karbapenemer. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Ertugliflozin
Bør ikke initieres hos pasienter med eGFR < 60 mL/min/1,73 m2. Seponeres hvis eGFR faller under 45 mL/min/1,73 m2. Effekten svekkes ved redusert nyrefunksjon.

Erytromycin
Ingen dosejustering ved peroral bruk. Redusert dose ved intravenøs bruk ved terminal nyresvikt. Økt risiko for ototoksisitet ved renal dysfunksjon. Unngå høye konsentrasjonstopper ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Escitalopram
Elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Noe renal eliminasjon. Start med lav dose og titrer langsomt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Eslikarbazepin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering ved moderat nedsatt nyrefunksjon

Esmolol
Se betareseptorantagonister

Estetrol (i kombinasjon med drospirenon)
Kontraindisert ved alvorlig nyresvikt. OBS kaliumnivå.

Etambutol
Forsiktighet hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClKr 30-60 mL/min). Angitt som kontraindisert i godkjent preparatomtale ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Fare for synsnerveskade. Reduser dose eller øk doseintervall dersom preparatet likevel skal benyttes.

Etoposid
Reduser dose ved GFR < 50 mL/min, iht. tabell i godkjent preparatomtale.

Etorikoksib
Se NSAID.

Etylmorfin
Se opioidanalgetika

Famotidin
Se histamin H2-antagonister

Fampridin
Kontraindisert ved moderat og alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Forsiktighet ved lett redusert nyrefunksjon. Monitorer nyrefunksjon før og under behandling.

Febuksostat
Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Lite undersøkt ved alvorlig-terminal nyresvikt, redusert dose og nøye monitorering anbefales.

Felbamat
Ved ClCr <50 mL/minutt anbefales halvering av startdosen, forsiktig dosetitrering og nøye oppfølging.

Felodipin
Se Dihydropyridiner og kalsiumantagonister

Fenazon
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse.

Fenobarbital
Utskilles delvis renalt. Pasienter med nyresvikt kan ha økt følsomhet. Reduser dose og unngå store enkeltdoser ved GFR < 20 mL/min. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling.

Fenoksymetylpenicillin
Se betalaktampenicilliner

Fentanyl
Se opioidanalgetika

Fenylindandion
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon

Fenylpropanolamin
Forsiktighet. Renal eliminasjon

Fenytoin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Obs! Redusert plasmaproteinbinding gir økt fri fraksjon i plasma og økt effekt ved nedsatt nyrefunksjon, uten at dette gjenspeiles ved vanlig serumkonsentrasjonsmåling. Måling av fritt (ubundet) fenytoin anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Fesoterodin
Dosejustering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, samt ved lett-moderat nedsatt nyrefunksjon i kombinasjon med potente CYP3A4-hemmere.

Feksofenadin
Start med laveste dose og titrer forsiktig ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon, økt risiko for sedasjon.

Fibrater
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for rabdomyolyse og kreatininstigning.

Fidaksomicin
Ingen dosejustering. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull klinisk dokumentasjon.

Filgotinib
Dosereduksjon ved moderat-alvorlig nyresvikt. Ikke undersøkt ved terminal nyresvikt og anbefales ikke.

Finerenon
Redusert startdose ved eGFR< 60 mL/min/1,73m2. Anbefales ikke startet opp ved eGFR <25 mL/min/1,73m2. Allerede oppstartet behandling kan kontinueres ned til eGFR 15 mL/min/1,73m2. Dosejustering basert på eGFR og s-kalium. Nyrefunksjon og kaliumnivå må følges.

Flekainid
Reduser startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontroller serumkonsentrasjon. Monitorer og juster elektrolyttnivåer.

Fludarabin
Ved ClKr 30-70 mL/min skal dosen reduseres med opptil 50%, og nøye hematologisk overvåkning bør utføres for å vurdere toksisitet. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Fludrokortison
Forsiktighet – bruk lavest effektive dose over kortest mulig tid.

Flukloksacillin
Se betalaktampenicilliner.

Flukonazol
Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClKr < 50 mL/min), iht. tabell i godkjent preparatomtale. Ingen dosejustering nødvendig ved engangsdosering.

Flunitrazepam
Se benzodiazepiner

Fluoksetin
Elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Noe renal eliminasjon av aktiv metabolitt. Vurder dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Fluorokinoloner
Elimineres i stor grad renalt. Normal startdose kan vanligvis gis. Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon i henhold til spesifikke anbefalinger i preparatomtale. Kan gi nefrotoksisitet. Levofloksacin angis kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Flurbiprofen
Se NSAID

Flutamid
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefalt.

Fluvastatin
Unngå doser høyere enn 40 mg/døgn ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Fluvoksamin
Elimineres ved levermetabolisme. Ingen dosejustering nødvendig, men langsom dosetitrering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Folsyreantagonister
Se antimetabolitter, folatanaloger. Nyretoksisk. Reduser dose. Unngå ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Serumkonsentrasjonsmåling

Fondaparinuks
Renal eliminasjon. Økt blødningsfare ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør unngås ved GFR < 20 mL/min. Se ellers retningslinjer for dosering ved nedsatt nyrefunksjon.

Foscarnet
Reduser dose

Fosfomycin
Renal eliminasjon. Ved ClKr < 40 mL/min må dosen justeres etter graden av nyresvikt (se tabell i godkjent preparatomtale). Ingen doseanbefalinger ved nedsatt nyrefunksjon hos barn. Egne doseringsråd ved dialyse.

Fulvestrant
Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende studier. Ingen dosejustering.

Furosemid
Se slyngediuretika

Gabapentin
Renal eliminasjon. Reduser dose iht. tabell i godkjent preparatomtale ved ClKr < 80 mL/min.

Gadobenat
Se Kontrastmidler for magnettomografi.

Gadobutrol
Se Kontrastmidler for magnettomografi.

Gadoksetinsyre, dinatrium-
Se Kontrastmidler for magnettomografi.

Gadoteridol
Se Kontrastmidler for magnettomografi

Gadotersyre
Se Kontrastmidler for magnettomografi.

Galantamin
Ingen dosejustering. Kontraindisert ved terminal nyresvikt grunnet manglende data.

Ganciklovir
Elimineres renalt. Reduser dose (se godkjent preparatomtale). Oppretthold adekvat hydrering. Forsiktighet ved kombinasjon med nefrotoksiske medikamenter. Monitorer nyrefunksjon og blodbilde.

Gefitinib
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon.

Gemcitabin
Ingen dosejustering ned til GFR 20 mL/min. Forsiktighet ved GFR < 20 mL/min. Data mangler.

Gemfibrozil
Se fibrater. Start med 900 mg daglig ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon

Gemtuzumab
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende studier/dokumentasjon. Ingen dosejustering ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon.

Gentamicin
Se aminoglykosider

Glasdegib
Ingen dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Kan gi nyretoksisitet. Nyrefunksjon må overvåkes, behandling avbrytes ved reduksjon i nyrefunksjon under behandling.

Glatirameracetat
Klinisk dokumentasjon mangler ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen dosejustering. Bruk med forsiktighet ved GFR < 20 mL/min.

Glibenklamid
Forlenget virketid, økt risiko for hypoglykemi. Reduser startdose og titrer forsiktig ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Glimepirid
Forlenget virketid, økt risiko for hypoglykemi. Reduser startdose og titrer forsiktig ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Glipizid
Økt effekt. Start med lav dose. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Glofitamab
Nyresvikt medfører økt risiko for tumor-lyse-syndrom og forholdsregler bør tas. Ingen dosejustering er ellers nødvendig. Ikke studert ved alvorlig redusert nyrefunksjon.

Glukosamin
Ikke undersøkt ved nedsatt nyrefunksjon. Doseanbefalinger kan derfor ikke oppgis

Golimumab
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon hos denne pasientgruppen

Guanetidin
Bør unngås. Økt ortostatisk hypotensjon, redusert nyregjennomblødning. Øk doseintervallet dersom preparatet likevel benyttes.

Haloperidol
Ingen dosejustering nødvendig, men vurder lavere startdose og langsom titrering ved terminal nyresvikt.

Hepariner
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Økt blødningsfare ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Dosering justeres iht. anvisninger i godkjent preparatomtale. Vurder kontroll av anti-Xa-nivå.

Hetastivelse (hydroksyetylstivelse)
Forsiktighet. Nedsatt nyrefunksjon eller nyreerstatningsbehandling er angitt som kontraindikasjon i godkjent preparatomtale.

Histamin H2 -antagonister
Vurder dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Histrelin
Utgått 2014. Dosejustering ikke nødvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 15(30)–60 mL/min). Manglende studier hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Hydralazin
Aktive metabolitter kan akkumuleres ved nyrefunksjonsnedsettelse. Start med lav dose og juster etter respons. Unngå langvarig bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Hydroklortiazid
Se tiazid-/tiazidlignende diuretika

Hydrokodon
Se opioidanalgetika

Hydroksyklorokin
Aktive metabolitter kan akkumuleres ved nyrefunksjonsnedsettelse. Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå langvarig bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Hydromorfon
Se opioidanalgetika

Ibandronat (ibandronsyre)
Se bisfosfonater

Ibrutinib
Ingen dosejustering. Nøye overvåking ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Manglende erfaring.

Ibuprofen
Se NSAID

Idarubicin
Godkjent preparatomtale anbefaler halvering av dose ved S-kreatinin > 106 µmol/L, og at preparatet er kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Annen litteratur angir mindre grad av dosejustering: 75 % av normal dose ved GFR 10-50 mL/min, halvert dose ved GFR < 10 mL/min.

Ifosfamid
Dosetilpasning nødvendig ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for myelosuppresjon ved nedsatt nyrefunksjon. Nefrotoksisk. Nedsatt nyrefunksjon er angitt som kontraindikasjon i godkjent preparatomtale.

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler
Se NSAID

Iksekizumab
Ingen doseringsanbefalinger kan gis (ikke undersøkt). Forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon.

Iloprost
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og dialyse. Fare for ortostatisk hypotensjon. Godkjent preparatomtale anbefaler halvert dosering ved dialysetrengende nyresvikt.

Imatinib
Laveste startdose anbefales ved nedsatt nyrefunksjon. Justeres etter tolerabilitet og effekt. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør monitoreres nøye.

Imipenem
Se karbapenemer

Indometacin
Se NSAID

Inklisiran
Ingen dosejustering. Bør brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, pga. begrenset erfaring.

Inotuzumab
Sikkerhet og effekt er ikke studert hos pasienter med terminal nyresvikt, men ellers ingen behov for dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Insulin
Kan være nødvendig med dosereduksjon. Blodglukosekontroll intensiveres og dosen justeres individuelt.

Ipilimumab
Det er manglende data vedrørende sikkerhet og effekt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, og forsiktighet bør derfor utvises. Ingen dosereduksjon synes nødvendig ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon

Irbesartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Irinotekan
Anbefales ikke ved nedsatt nyrefunksjon pga. manglende studier

Isoniazid
Elimineres i liten grad via nyrene. Godkjent preparatomtale angir begrensninger ved nyresvikt, men dette gjenfinnes ikke i oppslagsverk. Tuberkuloseveilederen anbefaler standard dose ved nedsatt nyrefunksjon. Ved bruk av kombinasjonspreparater kan andre virkestoffer, spesielt etambutol, være dosebegrensende.

Isotretinoin
Redusert oppstartdose, forsiktig dosetitrering og tett monitorering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Isradipin
Se kalsiumantagonister

Itrakonazol
Elimineres ved levermetabolisme. Dosejustering ved peroral bruk ikke nødvendig. Biotilgjengelighet kan være nedsatt ved redusert nyrefunksjon og dermed gi redusert medikamenteksponering.

Ivakaftor
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ingen dosejustering ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon)

Jodholdige røntgenkontrastmidler
Bruk av joderte kontrastmidler kan forårsake kontrastmiddelindusert nefropati, nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt. Renal utskillelse. Spesiell forsiktighet ved preeksisterende nyresvikt og ved diabetes mellitus. Adekvat hydrering er viktig. Unngå samtidig bruk av legemidler som påvirker nyrefunksjonen.

Jobitridol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Jodiksanol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Joheksol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Jomeprol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Joversol
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Kabazitaxel
Ingen dosejustering ved ikke-dialysetrengende nyresvikt.

Kabergolin
Funksjonssvikt i nyrene har ikke vist seg å påvirke kabergolins kinetikk. Ingen dosejustering eller forholdsregler angis i SPC og heller ikke i annen litteratur.

Kabotegravir
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke undersøkt hos pasienter med nyresykdom i endestadiet som mottar nyreerstattende behandling.

Kalium-, magnesiumsparende diuretika
Ingen dosejustering ved lett redusert nyrefunksjon. Reduser dose ved moderat nyrefunksjonssvikt. Unngå ved alvorlig nyrefunksjonssvikt. Fare for hyperkalemi, spesielt ved kombinasjon med ACE-hemmer eller angiotensinreseptorantagonist. En kilde angir at eplerenon kan brukes trygt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon forutsatt nøye overvåkning av S-kalium.

Kalsipotriol
Ved nedsatt nyrefunksjon bør S-kalsium kontrolleres før og etter behandling. Angitt som kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset erfaring.

Kalsitriol
Fare for hyperkalsemi. Monitorer S-kalsium og nyrefunksjon jevnlig.

Kalsiumantagonister
Kalsiumantagonister elimineres hovedsakelig ved levermetabolisme. Farmakokinetikken påvirkes lite av redusert nyrefunksjon. Kan i utgangspunktet doseres som normalt, men redusert startdose og forsiktig dosetitrering kan vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Lerkanidipin er angitt kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i godkjent preparatomtale.

Kalsiumkarbonat
Se antacida

Kanagliflozin
Se doseringsregler i godkjent preparatomtale ved eGFR < 45 mL/min/1,73 m2. Skal ikke initieres ved eGFR < 60 mL/min/1,73 m2. Effekten svekkes ved redusert nyrefunksjon.

Kandesartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Kanrenoat
Se kalium-, magnesiumsparende diuretika

Kapecitabin
Kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon anbefales en dosereduksjon til 75 % av startdosen

Kapmatinib
Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende data. Regler for avbrudd i behandlingen ved ulike grader av økning i s-kreatinin.

Kaptopril
Se ACE-hemmere

Karbamazepin
Elimineres ved levermetabolisme, redusert nyrefunksjon påvirker ikke halveringstiden. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Obs! Redusert plasmaproteinbinding gir økt fri fraksjon i plasma og økt effekt ved nedsatt nyrefunksjon, uten at dette gjenspeiles ved vanlig serumkonsentrasjonsmåling. Måling av fritt (ubundet) karbamazepin anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Karbapenemer
Elimineres renalt. Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon iht. spesifikasjoner i preparatomtaler, ev. antibiotikaveilederen eller lokale retningslinjer. Økt risiko for kramper ved akkumulering.

Karbetocin
Kontraindisert ved nyresykdom.

Karboanhydrasehemmere
Risiko for metabolsk acidose. Systemiske karboanhydrasehemmere bør unngås ved nedsatt nyrefunksjon (se acetazolamid). Preparater til lokal applikasjon i øyet kan benyttes ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Karboplatin
Økt risiko for myelosuppresjon ved GFR < 60. Dosejustering nødvendig. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Kariprazin
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende klinisk dokumentasjon.

Ketobemidon
Se opioidanalgetika

Ketoprofen
Se NSAID

Ketorolak
Se NSAID

Kinin
Reduser dose

Kinoloner
Se fluorokinoloner.

Klaritromycin
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Halver dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Klavulanat
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Redusert dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved terminal nyresykdom (se tabeller i godkjent preparatomtale).

Klindamycin
Verken SPC eller antibiotikaveileder (tabell fra OUS) anbefaler dosejustering eller forsiktighetsregler.

Klodronat
Se bisfosfonater

Klofarabin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Halvert dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kan i seg selv være nefrotoksisk.

Kloksacillin
Se betalaktampenicilliner.

Klometiazol
Elimineres ved levermetabolisme. I utgangspunktet ikke nødvendig å justere dose, men forsiktighet anbefales ved kronisk nyresvikt pga. mulig økt følsomhet.

Klonazepam
Se benzodiazepiner

Klorambucil
Ingen dosejustering. Nøye overvåkning. Økt risiko for beinmargsdepresjon.

Klorokin
Reduser dose ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Klozapin
Elimineres ved levermetabolisme. Redusert startdose og forsiktig dosetitrering anbefales, spesielt ved terminal nyresvikt. Angis som kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i godkjent preparatomtale.

Kodein
Se opioidanalgetika

Koffein
Hos spebarn er metabolismekapasiteten lav, og koffein elimineres renalt, vesentlig saktere enn hos voksne. Dosejustering kan være nødvendig ved signifikant nedsatt nyrefunksjon. Det anbefales å justere dosen etter serumkonsentrasjonsmåling av koffein.

Kolekalsiferol
Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Obs hyperkalsemi, nyrestein, kalsifisering av bløtvev.

Kolistin
Dosejustering nødvendig ved ClKr < 50, iht. tabell i godkjent preparatomtale. Er i seg selv nefrotoksisk, og nyresvikt øker risiko for nevrotoksiske effekter.

Kolkisin
Toksisk legemiddel med smalt terapeutisk vindu. Delvis renal eliminasjon. Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Angis som kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, men brukes i praksis i lave doser til behandling av urinsyregiktanfall også i denne pasientgruppen. Overvåk nøye mht. bivirkninger.

Kontrastmidler, jodholdige
Se jodholdige røntgenkontrastmidler

Kontrastmidler ved magnettomografi
Renal eliminasjon. Brukes kun etter nøye nytte-/risikovurdering og i laveste dosering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Korifollitropin-alfa
Anbefales ikke ved nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon hos denne pasientgruppen

Krizanlizumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen doseringsangivelser ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data.

Krizotinib
Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Halvert dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kan i seg selv påvirke nyrefunksjonen.

Kvinagolid
Forsiktighet. Data mangler. Start med lav dose og titrer etter respons. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Lakosamid
Dosejustering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved terminal nyresykdom. Ingen dosejustering ved mild-moderat nedsatt nyrefunksjon.

Lamivudin
Reduser dose ved ClKr < 50 mL/min, iht. tabell i godkjent preparatomtale.

Lamotrigin
Elimineres ved levermetabolisme. I utgangspunktet ikke behov for dosejustering, men noen kilder anbefaler redusert startdose og forsiktig dosetitrering. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling

Lapatinib
Ingen dosejustering ved mild-moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Leflunomid
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert til pasienter med moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende erfaring. Ifølge en annen kilde kan preparatet brukes med forsiktighet også ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse.

Lenalidomid
Dosejustering anbefales ved oppstart av behandling ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom. Nefrotoksisk, kan utløse akutt nyresvikt. Det anbefales å overvåke nyrefunksjonen.

Lenvatinib
Redusert startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ytterligere dosejustering iht. individuell tolerabilitet. Ikke anbefalt ved terminal nyresykdom pga. manglende data. Risiko for akutt nyresvikt i forbindelse med gastrointestinal toksisitet, med dehydrering og hypovolemi.

Lepirudin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se ellers retningslinjer for dosering ved nedsatt nyrefunksjon

Lerkanidipin
Se Dihydropyridiner … og kalsiumantagonister

Levetiracetam
Hovedsakelig renal eliminasjon. Dosereduksjon ved alle grader av nedsatt nyrefunksjon iht. nærmere anvisninger i godkjent preparatomtale. Dosering justeres etter serumkonsentrasjonsmåling.

Levocetirizin
Se cetirizin

Levofloksacin
Se fluorokinoloner

Levokabastin
Renal utskillelse. Sannsynligvis liten risiko for systemiske effekter ved lokalbehandling, selv ved alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse.

Lidokain
Ingen spesielle forholdsregler anses nødvendig ved vanlig lokalanestetisk bruk. Flere produsenter angir «forsiktighet» ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved systemisk administrasjon: Monitorer nøye for bivirkninger.

Linezolid
Forsiktighet ved bruk hos dialysepasienter med alvorlig nyresvikt. Dose gis etter dialyse. Overvåk nøye ved terminal nyresvikt.

Liraglutid
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Lisdeksamfetamin
Se amfetamin

Lisinopril
Se ACE-hemmere

Litium
Nefrotoksisk. Renal eliminasjon. Reduser dose og juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Unngå om mulig ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør ikke forskrives dersom S-litium og S-kreatinin ikke kan monitoreres jevnlig.

Lomustin
Reduser dose. Følg nyrefunksjon nøye etter 4–5 kurer

Losartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister.

Lurasidon
Ingen dosereduksjon ved lett nedsatt nyrefunksjon. Ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales halvert startdose og maksimal døgndose. Bør ikke brukes ved terminal nyresykdom.

Lymesyklin
Brukes med forsiktighet. Høye doser kan være nefrotoksiske. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Macitentan
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (pga. manglende klinisk erfaring i denne gruppen). Anbefales ikke brukt ved dialysebehandling.

Mannitol
Forsiktighet. Risiko for å utløse nyresvikt ved osmotisk nefrose. Denne øker ved nyresykdom eller bruk av nefrotoksiske medikamenter.

Maraviroc
Dosejustering anbefales kun ved nedsatt nyrefunksjon i kombinasjon med potente CYP3A4-hemmere (proteasehemmere (unntatt tipranavir/ritonavir), ketokonazol, itrakonazol, klaritromycin etc.)

Maribavir
Ingen dosejustering nødvendig ved mild-moderat alvorlig redusert nyrefunksjon. Ikke studert ved terminal nyresvikt inkl. dialyse, men dosejustering forventes heller ikke da å være nødvendig.

Mecillinam
Se aminopenicilliner

Meflokin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset dokumentasjon. Elimineres ved levermetabolisme, lite utskilles uendret via nyrene.

Meksiletin
Elimineres ved levermetabolisme. Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet begrenset erfaring. Smalt terapeutisk vindu.

Melatonin
Metaboliseres, utskilles som inaktive metabolitter. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende studier.

Melfalan
Clearance er nedsatt ved redusert nyrefunksjon. Vurder å redusere dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå høy intravenøs dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Observeres nøye med tanke på beinmargssuppresjon.

Meloksikam
Se NSAID

Memantin
Elimineres delvis renalt. Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Merkaptopurin
Begrenset renal eliminasjon. Dosereduksjon bør vurderes ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Tett oppfølging av hematologisk toksisitet.

Meropenem
Se karbapenemer

Mesalazin
Se aminosalisylsyreforbindelser

Metadon
Begrenset renal eliminasjon. Forlenget doseringsintervall bør vurderes ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Mulig økt kramperisiko. Se også opioidanalgetika

Metenamin
Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Redusert effekt ved nyresvikt grunnet lav konsentrasjon i urinen.

Metformin
Renal eliminasjon. Akkumulering og risiko for laktacidose ved nyresvikt. Redusert dosering vurderes ved lett nedsatt nyrefunksjon, obligatorisk ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Vurder andre risikofaktorer for laktacidose før oppstart ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør midlertidig seponeres ved akutte tilstander med risiko for nyrefunksjonsnedsettelse. Monitorer nyrefunksjon. Overvei serumkonsentrasjonsmåling ved tvil.

Metoklopramid
Begrenset renal eliminasjon. Vurder dosereduksjon ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger.

Metoksalen
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales grunnet lite klinisk erfaring.

Metoprolol
Se betareseptorantagonister

Metoksyfluran
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon eller kliniske tilstander som predisponerer for nyreskade. Nefrotoksisk ved høye doser.

Metotreksat
Renal eliminasjon. Generelt økt risiko for toksisitet ved nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon i henhold til spesifikasjoner i godkjent preparatomtale. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Monitorer nyrefunksjon. Serumkonsentrasjonsmåling benyttes ved høydosebehandling med metotreksat.

Metyldopa
Reduser startdose. Økt følsomhet

Metylnaltrekson
Dosejustering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved dialysekrevende terminal nyresykdom.

Midazolam
Se benzodiazepiner

Midostaurin
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Begrenset erfaring ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom, og pasientene bør overvåkes nøye med tanke på toksisitet.

Mirabegron
Delvis renal eliminasjon. Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, tidligere ved samtidig bruk av CYP3A4-hemmere.

Mirtazapin
Vurder dosereduksjon og tettere oppfølging ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Mitomycin
Nyresvikt angis som en relativ kontraindikasjon. Nefrotoksisk. Preparatomtale angir ingen dosejustering. Vurder dosereduksjon ved terminal nyresvikt.

Moksonidin
Elimineres hovedsakelig renalt. Redusert startdose og tett oppfølging anbefales ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Molnupiravir
Ingen nyreavhengig eliminasjon, og ikke er nødvendig med dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Ref britisk SPC. Se også ….

Morfin
Se opioidanalgetika

Muromonab-CD3
Ingen dosejustering. Kontroller nyrefunksjon regelmessig. Unngå overvæsking forut for administrasjon.

Mykofenolat
Metaboliseres, begrenset renal eliminasjon. Unngå doser større enn 1 g x 2 (mykofenolatmofetil) ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 25 mL/min/1,73 m2). Vurder serumkonsentrasjonsmåling.

Nabiksimoler
Se cannabinoider

Nabumeton
Se NSAID

Naloksegol
Redusert startdose ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Begrenset renal eliminasjon.

Naltrekson
Hovedsakelig renal eliminasjon. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Angitt kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i godkjent preparatomtale.

Naproksen
Se NSAID

Naratriptan
Maksimalt 2,5 mg per døgn ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Angitt kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon i godkjent preparatomtale.

Nelarabin
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Må overvåkes nøye for toksisitet under behandling

Neomycin
Aminoglykosid, kun markedsført til lokal administrasjon (øyedråper). Sikkerhet ved nyrefunksjonsnedsettelse ikke undersøkt.

Neostigmin
Hovedsakelig renal eliminasjon. Dosereduksjon kan være påkrevd ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Nevirapin
Ingen dosejustering. Ekstra dose nødvendig etter dialysebehandling.

Nifedipin
Se kalsiumantagonister.

Nikotinsyre
Redusert dose ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Økt risiko for rabdomyolyse.

Nimodipin
Se kalsiumantagonister.

Nintedanib
Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (begrensede data). Monitorer nyrefunksjon.

Nirmatrelvir (i kombinasjon med ritonavir)
Redusert dosering ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Frarådes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Nitrazepam
Se benzodiazepiner

Nitrofurantoin
Avhengig av nyreeliminasjon for å ha effekt. Økt risiko for nevrotoksiske bivirkninger. Dosen reduseres ved økt S-kreatinin etter anvisning i SPC. Bør ikke benyttes ved GFR < 45 mL/min.

Nitroprussid
Unngå langvarig bruk ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for tiocyanatforgiftning, forbundet med kramper og koma.

Nivolumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data.

NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler)
NSAIDs reduserer prostaglandinsyntesen i nyrene og derved nyregjennomblødningen og filtrasjonstrykket. Kan utløse akutt nyresvikt spesielt ved preeksisterende nyrefunksjonsnedsettelse, ved hjertesvikt, hos skrøpelige individer og ved samtidig bruk av ACE-hemmer eller angiotensinreseptorantagonist. Unngå om mulig. Benytt lavest mulig dose i kortest mulig tid, kontroller nyrefunksjon, væske- og elektrolyttutskillelse og plasmaelektrolytter. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og hos nyretransplanterte.

Nusinersen
Sikkerhet og effekt ikke undersøkt ved nedsatt nyrefunksjon, observeres nøye.

Obinutuzumab
Ingen dosejustering ved lett og moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (begrensede data). Økt risiko for infeksjon og toksisitet.

Ofatumumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data, men ingen dosejustering forventes å være nødvendig.

Ofloksacin
Se fluorokinoloner

Oksazepam
Se benzodiazepiner

Okskarbazepin
Redusert startdose og langsom dosetitrering ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Oksykodon
Se opioidanalgetika

Oksytetrasyklin
Kun markedsført til lokal applikasjon (salve, øyesalve, øredråper). Ingen forsiktighetsregler eller doseringsanbefalinger angitt ved redusert nyrefunksjon.

Olanzapin
Se antipsykotika. Dosejustering: Lavere startdose bør vurderes ved nedsatt nyrefunksjon. Halveringstiden er ikke endret.

Olaparib
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Redusert dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrensede data. Nyrefunksjon og bivirkninger må monitoreres nøye.

Olmesartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Olsalazin
Se aminosalisylsyreforbindelser

Omalizumab
Begrensede data om sikkerhet og effekt ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør derfor utvises. Farmakokinetikken påvirkes ikke, og dosejustering antas ikke å være nødvendig.

Opioidanalgetika
Heterogen gruppe med ulik grad av renal eliminasjon. Oksykodon, buprenorfin og fentanyl har liten grad av renal eliminasjon og anses som aktuelle ved nedsatt nyrefunksjon. Morfin og stoffer som omdannes til morfin (kodein, etylmorfin) har økt eller forlenget virkning ved nedsatt nyrefunksjon som følge av akkumulering av den aktive metabolitten morfin-6-glukuronid. Petidin må unngås pga. akkumulering av den toksiske metabolitten norpetidin. Økt cerebral følsomhet hos nyresviktpasienter kan medføre redusert dosebehov. Lav startdose, forsiktig titrering og nøye overvåkning anbefales.

Oseltamivir
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon aktuelt ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Anbefales ikke ved terminal nyresvikt.

Osimertinib
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og terminal nyresykdom.

Palbociklib
Ingen dosejustering ved ClKr > 15 mL/min. Utilstrekkelige data ved hemodialyse. Forsiktighet ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon, monitorer toksisitet nøye.

Paliperidon
Hovedsakelig renal eliminasjon. Redusert initialdosering ved lett redusert nyrefunksjon. Anbefales ikke ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring. Se også Antipsykotika.

Palonosetron
Bruk bør unngås ved terminal nyresykdom som krever hemodialyse. Ellers ingen dosejustering nødvendig.

Pamidronat
Se bisfosfonater

Pankuron
Økt varighet av blokk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Paraaminosalisylsyre
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet må utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Paracetamol
Førstevalg blant analgetika hos pasienter med nyresykdom. Kan forårsake analgetisk nefropati, og nyreskade kan ikke utelukkes ved langtidsbruk. Vurder redusert dosering ved terminal nyresvikt. Obs, brusetabletter har høyt natriuminnhold og egner seg ikke ved nyresvikt.

Parathyreoideahormon
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Obs hyperkalsemi.

Parekoksib
Se NSAID

Paroksetin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, begrens dose til nedre del av doseringsintervallet.

Pazopanib
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende erfaring med denne pasientgruppen. Dosejustering sannsynligvis ikke nødvendig.

Peginterferon beta-1a
Forsiktighet må utvises og dosereduksjon vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Pemetreksed
Elimineres via nyrene. Ingen dosejustering ved ClKr > 45 mL/min. Ikke anbefalt ved ClKr < 45 mL/min (utilstrekkelige data). Dosen må i så fall reduseres. Kan gi nyresvikt. Unngå samtidig bruk av nyretoksiske medikamenter.

Pemigatinib
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Penicillamin
Nyretoksisk. Unngå hvis mulig ved lett nedsatt nyrefunksjon

Pentamidin
Nyretoksisk. Kontroller nøye

Perampanel
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller hos dialysepasienter pga. manglende klinisk dokumentasjon. Begrenset renal eliminasjon, kan sannsynligvis benyttes gitt lav oppstartdose og forsiktig titrering.

Perfenazin
Start med små doser. Økt cerebral sensitivitet

Petidin
Bør ikke benyttes ved redusert nyrefunksjon pga. akkumulering av toksisk metabolitt. Se også opioidanalgetika

Piksantron
Ingen dosejustering. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon grunnet mangelfull dokumentasjon.

Pioglitazon
Bør ikke gis til dialysepasienter pga. manglende data

Piperacillin
Elimineres renalt. Dosering tilpasses grad av nedsatt nyrefunksjon iht. tabell i godkjent preparatomtale. Potensielt nyretoksisk. Økt risiko for nevrotoksiske effekter ved nyresvikt.

Piperakin
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull klinisk dokumentasjon (fare for økt plasmakonsentrasjon av piperakin)

Pirfenidon
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Piroksikam
Se NSAID

Pivmecillinam
Redusert effekt hos pasienter med marginal urinproduksjon. Se ellers aminopenicilliner

Plerixafor
Elimineres renalt. Dosejustering anbefales ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Posakonazol
Ingen dosejustering. Intravenøs bruk bør unngås ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse grunnet akkumulering av hjelpestoffet SBECD.

Pralsetinib
Ingen dosejustering nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Kan gi økning i s-kreatinin.

Pramipeksol
Elimineres renalt. Ingen dosereduksjon ved lett nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon ved ClKr < 50 mL/min iht. anvisninger i godkjent preparatomtale.

Prasugrel
Ingen dosejustering nødvendig. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset erfaring. Obs økt blødningstendens.

Pravastatin
Laveste startdose ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse. Økt risiko for muskelskade/rabdomyolyse.

Pregabalin
Dosereduksjon iht. tabell i godkjent preparatomtale ved ClKr < 60 mL/min. Økt frekvens av sentralnervøse bivirkninger.

Primidon
Utskilles delvis renalt som den aktive metabolitten fenobarbital. Unngå høye doser ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Monitorer serumkonsentrasjon.

Probenecid
Unngå høye doser ved redusert nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Proguanil
Reduser dose ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Mulig økt risiko for hematologisk toksisitet ved alvorlig nyresvikt.

Proklorperazin
Se antipsykotika

Prometazin
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Start med lave doser. Økt cerebral sensitivitet

Propranolol
Se betareseptorantagonister

Propyltiouracil
Metaboliseres, svært lite elimineres renalt. Økt risiko for kardiotoksiske effekter og leukopeni ved redusert nyrefunksjon. Vurder dosereduksjon ved moderat redusert nyrefunksjon. Reduser dose med 25 % ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og med 50 % ved terminal nyresvikt.

Pyridostigmin
Elimineres renalt. Dosereduksjon kan være nødvendig.

Raltitreksed
Reduser dose ved lett nedsatt nyrefunksjon, unngå ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Ramipril
Se ACE-hemmere

Ranitidin
Se histamin H2-antagonister

Reboksetin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Redusert startdose, og doseøkning avhengig av pasientens toleranse.

Retigabin
Dosereduksjon er nødvendig ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon (50 % reduksjon av initial- og vedlikeholdsdose er anbefalt). Total startdose er 150 mg daglig, og det anbefales en opptitrering med 50 mg ukentlig til en maksimal dose på 600 mg/dag

Ribavirin
Renal eliminasjon. Nyrefunksjon undersøkes før oppstart. Dosereduksjon nødvendig ved ClKr < 50 mL/min iht. grad av nyrefunksjonsnedsettelse, se godkjent preparatomtale. Nøye kontroll mht. utvikling av anemi.

Ribosiklib
Ingen dosejustering. Forsiktighet og vurder redusert startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende klinisk dokumentasjon.

Rifampicin
Ingen dosejustering ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. 50-100% av normaldosering ved terminal nyresvikt, maksimalt 900 mg/døgn. Ved bruk av kombinasjonspreparater kan andre virkestoffer, spesielt etambutol, være dosebegrensende

Rilpivirin
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved terminal nyresykdom.

Rimegepant
Noe renal eliminasjon. Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved hyppig bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør unngås ved terminal nyresvikt.

Riociguat
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt og terminal nyrefunksjon (begrensede/manglende data). Forsiktig dosetitrering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for hypotensjon.

Risedronat
Se bisfosfonater

Risperidon
Aktiv metabolitt paliperidon elimineres renalt. Halvert startdose og forsiktig dosetitrering ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Se også antipsykotika. Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon

Rivaroksaban
Elimineres delvis renalt. Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Bør ikke brukes ved terminal nyresykdom. Større behov for justering ved samtidig bruk av CYP3A4- eller p-glykoproteinhemmere. Vurder serumkonsentrasjonsmåling.

Rizatriptan
Elimineres ved levermetabolisme. Godkjent preparatomtale angir alvorlig nedsatt nyrefunksjon som kontraindikasjon. Andre kilder angir at preparatet kan benyttes, men i redusert dose ved terminal nyresvikt.

Rokuronium
Økt varighet av nevromuskulært blokk. Normal metningsdose, redusert vedlikeholdsdose spesielt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Romiplostim
Forsiktighet anbefales ved nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende studier.

Romosozumab
Dosejustering ikke nødvendig. Serumkalsium bør overvåkes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved dialyse.

Ropivakain
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Rosuvastatin
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Startdose 5 mg og maks dose 20 mg ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for rabdomyolyse.

Ruxolitinib
Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør anbefalt startdose (basert på antallet blodplater) reduseres med omtrent 50 % og administreres to ganger daglig. Pasientene bør overvåkes nøye med tanke på sikkerhet og effekt under behandlingen. Spesielle anbefalinger (dosereduksjon) gjelder ved bruk hos dialysepasienter. Ingen spesifikk dosejustering ved mildt eller moderat nedsatt nyrefunksjon.

Sakinavir
Dosereduksjon kan være påkrevd ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Saksagliptin
Redusert dose ved GFR < 45 mL/min. Ikke anbefalt ved terminal nyresvikt som krever dialyse. Nyrefunksjon kontrolleres ved oppstart og under behandling.

Sapropterin
Sikkerhet ikke fastslått ved redusert nyrefunksjon. Ingen spesielle holdepunkt for nefrotoksisitet. OBS kaliuminnhold i pulver til mikstur.

Seleksipag
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Endring av startdose ikke nødvendig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, men dosetitrering skal utføres med forsiktighet. Bør ikke brukes til dialysepasienter pga. manglende erfaring.

Selperkatinib
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ingen data for terminal nyresykdom eller dialyse.

Semaglutid
Ikke anbefalt ved terminal nyresvikt. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. begrenset erfaring.

Sevelamer
Ved nedsatt nyrefunksjon bør S-kalsium overvåkes. Anbefales ikke ved kronisk nyresykdom uten dialyse og S-fosfor < 1,78 mmol/L.

Sevofluran
Forsiktighet og nøye oppfølging. Nyresvikt kan opptre som senkomplikasjon.

Sildenafil
Dosereduksjon bør vurderes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved bruk på indikasjon pulmonal arteriell hypertensjon anbefales normal oppstartdose, men dosen kan justeres ned iht. tolerabilitet.

Simeprevir
Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt og terminal nyrefunksjon.

Simvastatin
Forsiktighet med doser over 10 mg ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt risiko for rabdomyolyse.

Sirolimus
Ingen dosejustering. Nyrefunksjonen bør overvåkes ved samtidig administrering av sirolimus og ciklosporin. Forsiktighet ved samtidig administrering av andre midler med kjent skadelig effekt på nyrefunksjonen. Monitorer konsentrasjonen i blod.

Sitagliptin
Redusert dose ved GFR < 45 mL/min. Nyrefunksjon kontrolleres ved oppstart og under behandling.

Slyngediuretika
Renal eliminasjon. Doseøkning kan likevel være nødvendig ved alvorlig redusert nyrefunksjon for å oppnå tilstrekkelig effekt. Økt risiko for doseavhengig toksisitet (hørselstap for furosemid, muskelspasmer for bumetanid) ved bruk av høye doser ved nyresvikt.

Sofosbuvir
Økt eksponering ved redusert nyrefunksjon. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt og terminal nyrefunksjon. Vurder å halvere doseringen hos denne gruppen.

Solifenacin
Ingen dosejustering ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, maksimal dosering 5 mg/døgn.

Sotalol
Elimineres renalt. Redusert oppstartdose ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved terminal nyresykdom. Se også betareseptorantagonister.

Sotorasib
Forsiktighet skal utvises ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved nyresykdom i sluttfasen.

Spektinomycin
Se aminoglykosider

Spironolakton
Se kalium-, magnesiumsparende diuretika

Streptomycin
Se aminoglykosider

Sufentanil
Se opioidanalgetika

Sugammadex
Ingen dosejustering ved lett-moderat nedsatt nyrefunksjon. Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller dialyse anbefales ikke.

Sukralfat
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og dialyse grunnet preparatets aluminiuminnhold.

Sulfametoksazol
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kontraindisert ved terminal nyresvikt uten mulighet for dialyse.

Sulfasalazin
Se aminosalisylsyreforbindelser.

Sumatriptan
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Sunitinib
Ingen dosejustering. Kan utløse akutt nyresvikt.

Syklofosfamid
Vurder dosereduksjon ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Takrolimus
Ingen dosejustering. Nyrefunksjon overvåkes nøye. Risiko for nefrotoksisitet. Monitorer konsentrasjonen i blod.

Tadalafil
Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon er 10 mg maksimal anbefalt dose på indikasjon erektil dysfunksjon, og daglig inntak frarådes. Anbefales ikke på indikasjon pulmonal arteriell hypertensjon.

Tafasitamab
Ingen dosejustering ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og doseringsanbefalinger kan ikke gis.

Tafluprost
Forsiktighet må utvises ved nedsatt nyrefunksjon

Talidomid
Ingen dosejustering. Må overvåkes nøye for toksiske effekter ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Obs hyperkalemi.

Tapentadol
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende dokumentasjon. Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Metaboliseres til inaktive metabolitter. Se også opioidanalgetika.

Teklistamab
Ingen dosejustering ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon. Mangler data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Telaprevir
Det anbefales ingen dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Det er imidlertid generelt manglende data for HCV-pasienter med nedsatt nyrefunksjon samt dialysepasienter, og det anbefales derfor forsiktighet ved bruk hos disse gruppene.

Telmisartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Telotristat
Data mangler, doseanbefalinger kan ikke gis. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller ved terminal nyresvikt med behov for dialyse. Forsiktighet bør utvises ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Temsirolimus
Ingen dosejustering. Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet begrenset klinisk erfaring. Kan gi nefrotoksisitet.

Tenofovirdisoproksil (finnes også i kombinasjon med emtricitabin)
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Justering av doseringsintervallet er nødvendig ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Sikkerhet og effekt ved nedsatt nyrefunksjon er ikke klarlagt. Det er rapportert om nedsatt nyrefunksjon, som kan omfatte hypofosfatemi, etter bruk av tenofovir

Tepotinib
Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. manglende data på farmakokinetikk og sikkerhet.

Terbinafin
Halver dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon (gis annenhver dag). Ifølge godkjent preparatomtale frarådes bruk ved ClKr < 50 mL/min grunnet manglende studier. Andre kilder angir ingen slike restriksjoner.

Tetrabenazin
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon (ikke studert)

Tetrahydrocannabinol (THC)
Se cannabinoider

Tetrasyklin
Nefrotoksisk. Risiko for hyperfosfatemi og acidose. Unngå ved nedsatt nyrefunksjon om mulig. Hvis tetrasyklin likevel benyttes, anbefales dosereduksjon kun ved terminal nyresvikt.

Tiazid-/tiazidlignende diuretika
Tiazider er avhengig av adekvat nyrefunksjon for å ha effekt. Kan benyttes i normal dosering ved lett-moderat nyrefunksjonsnedsettelse. Ikke indisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Monitorer S-kalium.

Tikagrelor
Ikke anbefalt til pasienter på nyredialyse pga. mangelfull dokumentasjon – for øvrig ingen dosejustering nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon

Timolol
Se betareseptorantagonister

Tioguanin
Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon

Tiopental
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Tiotepa
Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering ikke anbefalt ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Periodisk kontroll av nyrefunksjonen. Generelt mangelfulle data ved nedsatt nyrefunksjon.

Tipiracil
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Redusert startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved terminal nyresykdom (dialysekrevende) pga. manglende data. Overvåkes nøye, spesielt med tanke på hematologisk toksisitet.

Tirzepatid
Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende erfaring.

Tobramycin
Se aminoglykosider

Tocilizumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Overvåk nyrefunksjon nøye ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Tofacitinib
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Dosen reduseres til 5 mg én gang daglig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved hemodialyse.

Tokofersolan
Ingen dosejustering. Nyre- og leverfunksjon monitoreres.

Tolfenam
Se NSAID

Tolterodin
Aktive metabolitter kan akkumuleres ved nedsatt nyrefunksjon. Reduser dose til 2 mg daglig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Tolvaptan
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Kontraindisert ved anuri. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull dokumentasjon.

Topiramat
Hovedsakelig renal eliminasjon. Halver startdose ved ClKr < 70 mL/min. Vurder serumkonsentrasjonsmåling. Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Risiko for nyrestein. Økt hydrering anbefales.

Topotekan
Elimineres delvis renalt. Reduser dose ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Trabektedin
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Uendret farmakokinetikk.

Tramadol
Se opioidanalgetika

Trametinib
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfulle data.

Traneksamsyre
Renal eliminasjon. Dosejustering iht. kreatininverdi ved kreatinin > 120 mikromol/L. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Fare for urinveisokklusjon ved kraftig hematuri.

Trastuzumab
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfulle data. Sannsynligvis ikke behov for dosereduksjon. Monitorer nøye.

Tremelimumab
Ingen dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Begrensede data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kan gi immunmediert nefritt, nyrefunksjon bør overvåkes.

Treprostinil
Ingen dosejustering. Forsiktighet må utvises ved nedsatt nyrefunksjon.

Tretinoin
Reduser dose ved lett nedsatt nyrefunksjon ved systemisk behandling. Til lokalbehandling som gel: Systemisk eksponering er liten, ingen dosejustering antas å være nødvendig.

Trifluridin
Ingen dosejustering ved lett til moderat redusert nyrefunksjon. Redusert startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved terminal nyresykdom pga. manglende data. Overvåkes nøye, spesielt med tanke på hematologisk toksisitet.

Trimetoprim
Reduser dose ved GFR < 15 mL/min. Overvåk med tanke på bloddyskrasier og hyperkalemi. S-kreatinin kan øke grunnet konkurranse om aktiv tubulær sekresjon.

Trimetreksat
Brukes med stor forsiktighet og nøye kontroll ved nedsatt nyrefunksjon

Tropisetron
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon hos pasienter som samtidig har langsom metabolisme via enzymet CYP2D6.

Vadadustat
Indisert hos pasienter med kronisk nyresykdom. Ingen dosejustering, heller ikke ved dialyse.

Valaciklovir
Elimineres renalt (som aciklovir). Reduser dose (se godkjent preparatomtale). Oppretthold adekvat hydrering. Forsiktighet ved kombinasjon med nefrotoksiske medikamenter. Monitorer nyrefunksjon. Økt risiko for nevrotoksiske bivirkninger.

Valganciklovir
Elimineres renalt (som ganciklovir). Reduser dose (se godkjent preparatomtale). Oppretthold adekvat hydrering. Forsiktighet ved kombinasjon med nefrotoksiske medikamenter. Monitorer nyrefunksjon og blodbilde.

Valproat
Elimineres ved levermetabolisme. Forsiktig dosetitrering ved terminal nyresvikt. Juster dose ut fra serumkonsentrasjonsmåling. Obs: Redusert plasmaproteinbinding gir økt fri fraksjon i plasma og økt effekt ved nedsatt nyrefunksjon, uten at dette gjenspeiles ved vanlig serumkonsentrasjonsmåling. Måling av fritt (ubundet) valproat anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Valsartan
Se angiotensin II-reseptorantagonister

Vandetanib
Ingen dosejustering ved lett redusert nyrefunksjon. Dosereduksjon ved moderat nedsatt nyrefunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull klinisk dokumentasjon.

Vankomycin
IV bruk: Vanlig oppstartdose. Vedlikeholdsdose må justeres iht. GFR og serumkonsentrasjonsmåling. Forlenget doseintervall foretrekkes fremfor redusert dosestørrelse. Nefro- og ototoksisitet øker ved forlengede høye serumkonsentrasjoner. Nyrefunksjonen må monitoreres. PO bruk: Begrenset absorpsjon, virker lokalt i tarm. Ingen dosejustering.

Vareniklin
Dosejustering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved terminal nyresvikt.

Vekuron
Reduser dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Økt varighet av nevromuskulært blokk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Velpatasvir
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og terminal nyresykdom, benyttes kun dersom ingen andre behandlingsalternativer er tilgjengelige.

Vemurafenib
Ingen dosejustering. Forsiktighet og nøye overvåking ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. mangelfull klinisk dokumentasjon. Risiko for nefrotoksisitet.

Venetoklaks
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og terminal nyresykdom med dialyse. Økt risiko for tumorlysesyndrom hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behov for mer intensiv profylakse og monitorering, spesielt ved oppstart og under dosetitreringsfasen.

Venlafaksin
Halver dose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon samt ved hemodialyse.

Verapamil
Se kalsiumantagonister

Vigabatrin
Reduser dose. Renal eliminasjon

Vildagliptin
Ingen dosejustering ved lett nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon ved moderat-alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved terminal nyresykdom/hemodialyse.

Vinflunin
Dosereduksjon ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon

Vinkristin
Risiko for urinsyrenefropati.

Voklosporin
Nøye overvåkning av nyrefunksjon er påkrevd, med dosejustering eller seponering iht. detaljerte kriterier. Redusert startdose ved eGFR lavere enn 45 mL/min/1,73 m2.

Volanesorsen
Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Nøye overvåkning kreves ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.

Vorikonazol
Ingen dosejustering. Intravenøs bruk bør unngås ved moderat-alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse grunnet akkumulering av hjelpestoffet SBECD.

Vortioksetin
Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Warfarin
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Tett oppfølging av INR anbefales.

Zidovudin
Renal ekskresjon. Økt risiko for hematologisk toksisitet ved nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering kan være nødvendig ved ClKr < 50 mL/min.

Ziprasidon
Intramuskulær injeksjon bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon

Zoledronsyre
Se bisfosfonater.

Zolmitriptan
Bruk og dosejustering må vurderes ved terminal nyresykdom

Zolpidem
Ingen dosejustering. Forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, mulig økt CNS-følsomhet.

Zonisamid
Doseres som normalt, men langsom titrering anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Zopiklon
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Mulig økt CNS-følsomhet. Redusert startdose ved terminal nyresvikt.

Zuklopentixol
Se antipsykotika

Kilder, Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Arne Helland og Gunhild Garmo Hov

Delanaye P et al. Discrepancies between the Cockcroft-Gault and Chronic Kidney Disease Epidemiology (CKD-EPI) Equations: Implications for Refining Drug Dosage Adjustment Strategies. Clin Pharmacokinet. 2017 Feb;56(2):193-205. PMID: 27417226

Delanaye P et al. Performance of creatinine-based equations to estimate glomerular filtration rate with a methodology adapted to the context of drug dosage adjustment. Br J Clin Pharmacol. 2021 Oct 28. doi: 10.1111/bcp.15132. Online ahead of print. PMID: 34709683

UpToDate, Definition and staging of chronic kidney disease in adults [nettdokument]. Sist faglig oppdatert 18.juni 2020, lest 10.august 2021. Tilgjengelig fra www.uptodate.com/

UpToDate, Assessment of kidney function [nettdokument]. Sist faglig oppdatert 29.april 2021, lest 10.august 2021. Tilgjengelig fra www.uptodate.com/

Nader R, Horwath AR, Wittwer CT (eds). Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 6th edition. St. Louis: Elsevier, 2018: 2138.

Micromedex® 2.0 (online) (Drugdex System). Tilgjengelig via https://www.helsebiblioteket.no/

Statens legemiddelverk. Godkjente preparatomtaler (SPC). https://www.legemiddelsok.no/

Rowland M, Tozer TN. Clinical Pharmacokinetics, 3. utgave. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins 1995.

Ashley C, Dunleavy A. The Renal Drug Handbook, 5. utgave. London: Radcliffe Publishing 2019.

Levey AS, Stevens LA, Schmid CH, Zhang YL, Castro AF 3rd, Feldman HI, Kusek JW, Eggers P, Van Lente F, Greene T, Coresh J; CKD-EPI (Chronic Kidney Disease Epidemiology Collaboration). A new equation to estimate glomerular filtration rate. Ann Intern Med. 2009 May 5;150(9):604-12.

Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) CKD Work Group. KDIGO Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int Suppl 3: 1-150, 2013

Inker LA, Schmid CH, Tighiouart H, Eckfeldt JH, Feldman HI, Greene T, Kusek JW, Manzi J, Van Lente F, Zhang YL, Coresh J, Levey AS; CKD-EPI Investigators. Estimating glomerular filtration rate from serum creatinine and cystatin C. N Engl J Med 2012, 367:20-9.

National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Disease. Tilgjengelig fra www.niddk.nih.gov/. Lest 20.august 2021.

Stevens LA, Manzi J, Levey AS, et al. Impact of creatinine calibration on performance of GFR estimating equations in a pooled individual patient database. Am J Kidney Dis. 2007;50:21-35.

Legemiddeldosering ved mage- og tarmsykdom, leversykdom, hjertesykdom og nevrologisk sykdom

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Sykdom og svikt i enkelte organers funksjon kan påvirke både farmakodynamikk og farmakokinetikk. Sykdomstype og grad av funksjonsforandring avgjør valg av legemiddel, dosestørrelse og doseringsintervall. Behandlingsbehov må dertil veies nøye mot risiko ved legemiddelbruk. Ved kombinert eller ustabil organsvikt er dette særlig vanskelig. NB! Organsvikt oppstår ofte gradvis hos pasienter som kan ha stått på vedlikeholdsbehandling i årevis (f.eks. redusert nyrefunksjon med økende alder).

Legemiddelbruk og -dosering ved sykdommer i mage-tarmkanalen

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Ved sykdom i spiserøret (f.eks. strikturer, divertikler og hernier) eller ved tørre slimhinner kan tabletter og kapsler sette seg fast og gi økt risiko for lokal etsing og sårdannelser. Dette kan motvirkes ved at tabletter og kapsler tas sammen med rikelig drikke, ev. yoghurt eller grøt. Raskest og sikrest passasje ned i magesekken oppnås med overkroppen i vertikal stilling og slimhinnene fuktet med litt væske før tablettene svelges. Om mulig bør flytende preparater brukes. Dette gjelder særlig ved sengeleie og immobilisering, spesielt hos eldre.

Stenoserende prosesser i pylorus, alvorlig gastroparese, atoniske tilstander og kvalme kan forsinke ventrikkeltømmingen og dermed legemiddelabsorpsjonen. Det samme gjelder under migreneanfall og ved fødsel, ved behandling med legemidler som har antikolinerg effekt (f.eks. trisykliske antidepressiva og antipsykotika) og særlig hos pasienter som får opioidanalgetika, f.eks. postoperativt og i terminalfasen av kreft. Effekten av de(t) inntatte legemiddel vil derved forsinkes, noe som bl.a. er av betydning ved akutte smertetilstander.

En rekke kroniske sykdommer i tynntarmen, f.eks. cøliaki og Crohns sykdom, kan gi redusert legemiddelopptak. I prinsippet kan alle sykdommer som medfører diaré og/eller malabsorpsjon føre til minsket legemiddelabsorpsjon. Alle tilstander som gir ødem i tarmveggen, f.eks. hjerte- eller nyresvikt, kan også gjøre legemiddelabsorpsjonen mindre effektiv. Målbare endringer av klinisk betydning synes hyppigere enn tidligere antatt. Ved akutte tilstander bør viktige legemidler derfor gis parenteralt.

Pasienter som har gjennomgått omfattende kirurgiske inngrep på mage-tarmkanalen kan få endret, ofte redusert, absorpsjonsevne, f.eks. etter ventrikkel-/tarmreseksjon eller bypass av deler av tynntarmen (adipositaskirurgi). Økt biologisk tilgjengelighet og økt effekt av midler med uttalt førstepassasjemetabolisme kan bli resultatet etter portocaval shuntoperasjon.

Legemiddelbruk og -dosering ved leversykdommer

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Leveren er et komplekst organ med et bredt spekter av funksjoner som via ulike mekanismer spiller en viktig rolle for metabolisme og effekt av legemidler. Sykdomstilstander i leveren vil derfor potensielt kunne innvirke på legemidlers terapeutiske virkning på en rekke forskjellige måter. Det er imidlertid viktig å understreke at sykdom i leveren ikke nødvendigvis betyr svekket leverfunksjon og derved påvirkning av legemiddelomsetning og effekt, idet leveren har en betydelig reservekapasitet. En utfordring i denne forbindelse er begrensede muligheter for å kunne fastslå og følge grad av nedsatt leverfunksjon ved sykdom.

Leversykdommer kan i tidlig fase føre til skade på leveren (kolestase eller direkte hepatocellulær skade). Begge disse prosessene kan lede videre til fibrose og cirrhose.

Kolestase som følge av blokade i gallegangene kan motvirke utskillelse av legemidler, f.eks. ceftriakson, rifampicin eller fusidinsyre, som skilles ut via gallen. Videre vil kolestasen gi opphopning av gallesalter med de potensielt toksiske effektene dette kan medføre på leverparenkymet.

Direkte hepatocellulær skade kan forårsakes bl.a. av toksiske substanser og virus. Slik skade kan gi fettinfiltrasjon, betennelse (hepatitt) eller celledød. Ved mild grad av påvirkning vil skadene kunne tilheles og levervevet normaliseres. Vedvarende skade med celledød (hepatocyttene) i leverparenkymet kan resultere i fibrose og cirrhose (skrumplever). Over 600 legemidler er funnet å kunne ha hepatotoksiske effekter. Paracetamol er fortsatt den viktigste årsaken til akutt leversvikt i industrialiserte land, mens akutte virale årsaker dominerer i øvrige områder.

Leversykdommer kan influere på legemiddelrespons ved bl.a. følgende underliggende mekanismer:

  1. Nedsatt legemiddelmetabolisme. Omdannelsen av legemidler i lever kan svekkes ved leversykdom gjennom redusert ekspresjon og aktivitet i metaboliserende CYP-enzymer, særlig subtypene CYP1A, CYP2C19 og CYP3A. Reduksjon i CYP-ekspresjon og aktivitet ned til det halve er registrert ved levercirrhose, men påvirkningen kan være variabel på ulike CYP-enzymer. Resultatet kan bli økt biotilgjengelighet av uomdannet legemiddel med økt toksisitetsfare.
  2. Redusert proteinsyntese kan gi hypoalbuminemi ved alvorlig leversykdom. Dette vil kunne resultere i redusert proteinbinding av høygradig proteinbundne legemidler, slik som fenytoin og prednisolon, med påfølgende bivirkninger.
  3. Redusert syntese av koagulasjonsfaktorer hos pasienter med akutt leversvikt og cirrhose som øker sensitiviteten for perorale antikoagulantia (e.g. warfarin).

I tillegg vil leversykdom kunne medføre væskeretensjon med ascites og ødemer, og man må i slike tilfeller være varsom med å benytte legemidler som kan forsterke denne tendensen, slik som NSAID.

Risikoen for hepatisk encefalopati ved alvorlig leversykdom fordrer øket oppmerksomhet for å unngå bruk av legemidler som kan utløse denne tilstanden. Dette inkluderer hypnotika/sedativa, opioider og andre psykofarmaka som kan forsterke symptomene både ved latent og manifest leverencefalopati.

Leversykdom kan også influere på virkningen av legemidler gjennom endringer i leversirkulasjonen. F.eks. kan det hos pasienter med cirrhose være en stor andel av portablodet som går utenom leverparenkymet (portal bypass), og en reduksjon i leverens metabolisering av legemidler kan bidra til en markant økning av deres biotilgjengelighet. Denne effekten gjør seg særlig gjeldende for de såkalte høy-clearance-legemidler som normalt undergår en omfattende førstepassasjemetabolisme i leveren.

Redusert levergjennomblødning kan også fremkalles av generell sirkulasjonssvikt (alvorlig hjertesvikt, sepsis, sjokk) som kan medføre forsterket terapirespons eller bivirkninger ved normal dosering av legemidler.

Generelle råd:

  1. Overvåking og dosetilpasning. Vanlige leverenzymprøver gir bare begrenset veiledning for legemiddelvalg og dosering. Ikke noe kvantitativt mål på leverfunksjon kan benyttes til å forutsi innflytelsen av leversykdom på effekten av et legemiddel. Ved legemiddelbehandling hos pasienter med svekket leverfunksjon kreves derfor nøye oppfølging med vurdering av klinisk effekt kombinert med hyppige plasmakonsentrasjonsmålinger av legemiddel for å kunne foreta de nødvendige dosejusteringer. Fordi leveraffeksjon ofte gir nedsatt bindingskapasitet for legemidler i plasma, kan imidlertid bedømmelse av plasmakonsentrasjonsmålinger være vanskelig (se Analyser av farmakologiske substanser og farmakogenetikk). Midler med liten terapeutisk bredde og stor risiko ved overdosering (perorale antidiabetika, ergotamin) krever spesielt omhyggelig oppfølging og kontroll.
    Vurdering av dosereduksjon. Selv om det er store interindividuelle forskjeller, medfører leveraffeksjon både risiko for økt biologisk tilgjengelighet av uforandret legemiddel og langsommere eliminasjon av modersubstans eller aktive metabolitter. Ved alvorlig kronisk leversykdom må det ofte, men ikke alltid, brukes lavere doser. Dette kan bli aktuelt for en kortere periode ved akutt hepatitt, f.eks. for antiepileptika (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin). Det kan også bli aktuelt å redusere dosen av prednisolon ved markert hypoalbuminemi. Se Legemiddeldosering ved leversykdom/nedsatt leverfunksjon (alfabetisk liste).
    Dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon. I vurderingen av behov for dosereduksjon vil det kunne være nødvendig og mulig å ta hensyn til betydningen også av annen samtidig legemiddelbehandling. Tabellen Legemiddeldosering ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon illustrerer dette med eksemplet fesoterodinbehandling ved inkontinensproblemer. Fesoterodins aktive metabolitt omdannes videre bl.a. via CYP-enzymet CYP3A4 i lever. Dersom dette enzymet hemmes av andre legemidler pasienten benytter, vil nivået av aktiv metabolitt kunne øke med forsterket bivirkningsrisiko som følge. Det fremgår av tabellen at jo kraftigere hemmere av CYP3A4 pasienten for øvrig behandles med, jo større er betenkeligheten med bruk av fesoterodin. Eksemplet viser hvordan kunnskap om farmakogenetiske data, legemidlers interaksjonspotensial og organfunksjonsnivå kan integreres for optimalisering av dosering, se SPC for fesoterodin.
  2. Vurdering av risiko for hepatotoksistet. Risikoen for at legemidler utløser eller forverrer leverskade må vurderes nøye. Midler med stort potensial for levertoksisitet (enkelte anestetika, cytostatika, paracetamol) må brukes med varsomhet.
  3. Økt blødningsrisiko. Legemidler som medfører økt blødningsrisiko (f.eks. acetylsalisylsyre og andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler, antikoagulantia, plasminogenaktivatorer, platehemmere, DOAKene) bør gis med stor varsomhet eller unngås ved leversvikt Legemiddeldosering ved leversykdom/nedsatt leverfunksjon (alfabetisk liste).

De fleste legemidler som elimineres uforandret via nyrene kan gis i vanlige doser dersom stoffene ikke har metabolske eller andre bivirkninger som f.eks. kan forverre encefalopati eller utløse leverkoma (se ovenfor om diuretika; disse kan forverre encefalopati ved å forandre elektrolyttkonsentrasjon og syre-base-status).

Mange legemidler kan gi lett patologiske leverenzymnivåer hos ellers leverfriske (f.eks. antiepileptika, fentiaziner, ikke-steroide antiinflammatoriske midler, trimetoprim–sulfametoksazol, tuberkulostatika, statiner), uten at dette nødvendigvis medfører risiko. Ved legemiddelindusert økning til mer enn 2–3 ganger øvre referansegrense for ALAT og bilirubin bør pasienten følges nøye.

Legemiddeldosering ved leversykdom/nedsatt leverfunksjon (alfabetisk liste)

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Generelt skal leveren være betydelig affisert før doseringen må justeres, fordi leveren har stor reservekapasitet.

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av informasjonen i kapitlet i rådgivning eller pasientbehandling.

Abakavir
Doseanbefalinger kan ikke gis ved lett nedsatt leverfunksjon. Dersom medikamentet likevel benyttes i denne situasjonen, er nøye monitorering påkrevet, inkludert måling av plasmanivå dersom mulig. Ikke anbefalt ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Abciximab
Unngå ved alvorlig leversykdom, økt blødningsrisiko.

Abemaciklib
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales det å redusere doseringsfrekvensen til én gang daglig.

Abirateron
Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Merk risiko for levertoksisitet under behandling, se detaljerte retningslinjer i SPC.

ACE-hemmere
Start med redusert dose og titrer til respons under nøye monitorering ved nedsatt leverfunksjon. Gjelder særlig ved bruk av prodrugs. I sjeldne tilfelle er ACE-hemmere blitt forbundet med et syndrom som starter med kolestatisk ikterus og utvikler seg til fulminant hepatisk nekrose og enkelte ganger med fatal utgang. Pasienter som får ACE-hemmere og utvikler hepatitt eller økning i leverenzymer, må avslutte behandlingen og få nødvendig medisinsk oppfølging.

Acetylsalisylsyre
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Acitretin
Unngå. Kan forverre nedsatt leverfunksjon.

Adefovir
Nøye overvåking, spesielt ved cirrhose.

Akamprosat
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Akarbose
Unngå.

Akoramidis
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon og ikke anbefalt brukt ved denne tilstand.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Beyonttra, European Medicines Agency (EMA)

Alektinib
Ikke anbefalt ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Alemtuzumab
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon.

Alfentanil
Se opioidanalgetika.

Alfuzosin
Reduser dose ved moderat leversvikt, unngå ved alvorlig leversvikt.

Alimemazin
Unngå. Kan gi koma ved alvorlig leversykdom.

Alirokumab
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Alitretinoin
Dersom det oppstår vedvarende forhøyede leverfunksjonsprøver ved behandling, vurderes dosereduksjon eller avbrytning av behandling. Kontraindisert ved nedsatt leverfunksjon.

Allopurinol
Reduser dose.

Almotriptan
Forsiktighet ved mild leversykdom.

Alprazolam
Se anxiolytika og hypnotika.

Alteplase
Unngå ved alvorlig leversykdom inklusive alvorlig leversvikt, cirrhose, portal hypertensjon (øsofagusvaricer) og aktiv hepatitt.

Amifampridin
Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon, da det ikke er utført studier. Ved evt. bruk må pasientene kontrolleres nøye. Anbefalt startdose ved lett nedsatt leverfunksjon er 5 mg to ganger daglig. Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales startdose på 5 mg en gang daglig. Videre opptitrering må skje langsommere enn uten nedsatt leverfunksjon, og er anbefalt hver 7. dag med 5 mg. Dersom bivirkninger inntreffer må opptitrering av dosering stanses.

Amitriptylin
Se antidepressiva, TCA.

Amlodipin
Kan kreve dosereduksjon.

Amoksicillin-klavulanat
Dosér med forsiktighet og monitorer leverfunksjonen regelmessig. Er kontraindisert dersom tidligere utløst hepatitt/nedsatt leverfunksjon pga. medikamentet. Vær oppmerksom hos pasienter med alvorlig underliggende sykdom og/eller ved samtidig bruk av legemidler med potensielle levereffekter.

Amprenavir
Dosereduksjon ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Anagrelid
Anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Analgetika
Se acetylsalisylsyre. NSAID, opioidanalgetika, paracetamol.

Anastrozol
Unngå ved moderat til alvorlig leversvikt.

Androgene/anabole steroider
Unngå.

Antacida
Unngå Na+-holdige ved ødemtendens, og unngå midler som kan forårsake obstipasjon, da disse kan utløse koma.

Antidepressiva, SSRI og TCA
Reduser dose og unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Antihistaminer (Histamin H1-antagonister)
Nedsatt leverfunksjon kan kreve dosereduksjon.

Antiinflammatoriske midler, ikke-steroide
Se NSAID.

Antikoagulantia, perorale
Se vitamin K-antagonister.

Antikonsepsjonsmidler, perorale
Unngå ved aktiv leversykdom.

Antipsykotika
Generelt nøye overvåkning og kontroll. Alle kan utløse koma, fentiaziner er hepatotoksiske, klozapin krever måling av leverfunksjon.

Anxiolytika og hypnotika
Alle kan utløse koma. Sannsynligvis er små doser av oksazepam tryggest.

Apalutamid
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Apiksaban
Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko.

Aprepitant
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Aprocitentan
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Argatroban
Redusert startdose ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Aripiprazol
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Artemeter (+ lumefantrin)
Forsiktighet ved alvorlig leversykdom.

Asenapin
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Atazanavir
Forsiktighet ved mild leversvikt. Unngå ved moderat til alvorlig leversvikt.

Atezolizumab
Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke studier fra pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Tilfelle med hepatitt er rapportert hos pasienter behandlet med atezolizumab. Pasientene må monitoreres for tegn og symptomer på hepatitt. Leverfunksjonsprøver må tas før behandling startes og under behandling. Se detaljerte behandlingsanbefalinger i preparatomtale/SPC ved forhøyede leverprøver.

Atidarsagene autotemcel
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon. Det tilrås undersøkelse av evt. nedsatt leverfunksjon for å sikre at genterapi er formålstjenlig.

Atogepant
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Atomoksetin
Reduser startdose og vedlikeholdsdose med 50 % ved moderat nedsatt leverfunksjon og med 75 % ved alvorlig nedsatt leverfunksjon i forhold til vanlig dosering.

Atorvastatin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved aktiv leversykdom.

Atovakvon
Forsiktighet utvises. Nøye oppfølging.

Auranofin
Se gullforbindelser.

Aurotiomalat
Se gullforbindelser.

Avalglukosidase alfa
Ingen undersøkelser utført ved nedsatt leverfunksjon og doseanbefalinger kan ikke gis.

Avelumab
Ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med lett nedsatt leverfunksjon. For pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er det ikke tilstrekkelige data til å kunne gi doseringsanbefalinger. Immunrelatert hepatitt er rapportert hos pasienter behandlet med avelumab.

Azatioprin
Kan kreve dosereduksjon.

Azitromycin
Unngå.

Bambuterol
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Barbital
Unngå ved alvorlig leversykdom, kan utløse koma.

Baricitinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Beksaroten
Unngå ved leversvikt.

Belantamab
Det er utilstrekkelige data ved moderat nedsatt leverfunksjon og ingen data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon til å kunne støtte doseanbefalinger.

Belzutifan
Det er ikke gitt anbefaling om dosejustering ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetiske studier har imidlertid vist en økt eksponering av medikamentet på ca. 50 % ved moderat nedsatt leverfunksjon. Det er ikke utført studier ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Det bemerkes at medikamentet er gitt en betinget godkjenning (Conditional marketing authorisation) og følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger. Det tilrås følgelig å utvise ekstra årvåkenhet ved bruk av medikamentet, se informasjon her: Welireg, European Medicines Agency (EMA).

Bendamustin
Dosereduksjon ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Bendroflumetiazid
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Berotralstat
Unngå ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Bevacizumab
Farmakokinetikk ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Biktegravir, emtricitabin, tenofoviralafenamid i kombinasjon (Biktarvy)
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Binimetinib
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se detaljerte retningslinjer for dosejustering ved unormale leververdier når brukt i kombinasjon med enkorafenib, se SPC.

Bisoprolol
Forsiktighet ved leversvikt.

Bivalirudin
Det antas at hepatisk metabolisme er begrenset, og dosejustering antas derfor ikke nødvendig ved nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikk ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Bortezomib
Største forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon bør vurderes ved mild til moderat leversvikt. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Bosentan
Kontraindisert ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Bosutinib
Kontraindisert ved nedsatt leverfunksjon.

Brentuksimab
Ved monoterapi må bruk ved nedsatt leverfunksjon overvåkes nøye for evt. bivirkninger. Som ledd i kombinasjon med kjemoterapi unngå bruk ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Brigatinib
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduksjon i startdose til 60 mg en gang daglig de første 7 dager, deretter 120 mg en gang daglig.

Brimonidin
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon.

Brivaracetam
Mål serumkonsentrasjon og juster etter det. Dosereduksjon oftest nødvendig ved nedsatt leverfunksjon. Startdose på 50 mg/dag anbefales hvis ikke anfallsrisiko er spesielt høy.

Bromokriptin
Dosereduksjon kan bli nødvendig.

Bulevirtid
Ikke anbefalt ved dekompensert leversykdom.

Bumetanid
Se slyngediuretika.

Bupivakain
Reduser dose ved alvorlig leversvikt.

Buprenorfin
Se opioidanalgetika.

Bupropion
Unngå ved levercirrhose.

Buspiron
Reduser dose ved mild til moderat leversykdom, unngå ved alvorlig leversykdom.

Cabazitaxel
Dosereduksjon og nøye monitorering ved lett nedsatt leverfunksjon. Dersom bruk ved moderat nedsatt leverfunksjon skal dosen ikke overstige 15 mg/m². Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Canakinumab
Ikke utført studier ved nedsatt leverfunksjon. I sjeldne tilfeller er det registrert forbigående mild og asymptomatisk økning i serumtransaminaser. Årvåkenhet tilrådes.

Carbimazol
Forsiktighet ved leversykdom.

Caspofungin
Ved moderat nedsatt leverfunksjon gis standard startdose, deretter 35 mg daglig.

Ceftriakson
Reduser dose.

Celekoksib
Se NSAID.

Cemiplimab
Utilstrekkelige data for å kunne gi doseringsanbefalinger ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk tilrådes ikke.

Ceritinib
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Cetirizin
Se antihistaminer.

Cetuximab
Data mangler. Kun pasienter med normal leverfunksjon er hittil undersøkt.

Ciklosporin
Kan kreve dosereduksjon.

Cimetidin
Reduser dose.

Cinacalcet
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Hyppige kontroller, særlig ved doseøkning.

Cipaglukosidase alfa
Ingen undersøkelser utført ved nedsatt leverfunksjon og doseanbefalinger kan ikke gis.

Ciprofloksacin
Se fluorokinoloner.

Citalopram
Ved nedsatt leverfunksjon maksimalt 30 mg per døgn. Se antidepressiva, SSRI.

Cyklizin
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Cytarabin
Reduser dose.

Dabigatran
Kontraindisert ved nedsatt leverfunksjon.

Dabrafenibmesilat
Forsiktighet utvises ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Det finnes ikke data for evt. dosejustering ved disse tilstandene.

Dakomitinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Dalteparin
Reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Danaparoid
Reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Danikopan
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Dantrolen
Unngå. Kan gi alvorlig leverskade.

Dapagliflozin
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduseres startdosen til 5 mg. Dersom denne dosen tolereres godt, kan den økes til 10 mg.

Daptomycin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Darbepoetin
Brukes med forsiktighet ved leversykdom.

Darifenacin
Dosereduksjon ikke nødvendig ved mildt nedsatt leverfunksjon. Vurdering av nytte/risiko ved ev. behandling ved moderat nedsatt leverfunksjon.

Darolutamid
Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er anbefalt startdose 300 mg to ganger daglig. Pasienten skal overvåkes nøye mht. bivirkninger, da eksponeringen kan være forhøyet.

Darunavir
Forsiktighet ved mild til moderat leversvikt. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Dasabuvir
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Dasatinib
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Datopotamab derukstekan
Ikke nødvendig med dosereduksjon ved mild nedsatt leverfunksjon. Dataene er begrensede eller utilstrekkelige hhv. ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, og nøye overvåkning og monitorering er påkrevet ved bruk.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Datroway, European Medicines Agency (EMA).

Daunorubicin
Reduser dose.

Decitabin
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet og nøye overvåkning utvises dersom bruk ved nedsatt leverfunksjon.

Decitabin, cedazuridin
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonstester tas forut for oppstart av behandling, før hver behandlingssyklus og ved klinisk indikasjon.

Degarelix
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Deksibuprofen
Se NSAID.

Deksmedetomidin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Vurder reduksjon i vedlikeholdsdose.

Deksrazoksan
Monitorer leverfunksjonsverdier ved leversykdom.

Dekstropropoksyfen
Se opioidanalgetika.

Desfluran
Reduser dose.

Desogestrel
Unngå.

Deukravacitinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Deutivakaftor, tezakaftor, vanzakaftor (Alyfrek)
Monitorering av leverfunksjonstester er anbefalt for alle pasienter før oppstart av behandling og deretter hver tredje måned i første behandlingsår, deretter årlig. Hos pasienter som tidligere har hatt leversykdom eller forhøyede leverfunksjonstester bør en vurdere hyppigere kontroller.

Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon.

Ved moderat nedsatt leverfunksjon er bruk av medikamentet ikke anbefalt og skal kun vurderes dersom potensiell nytte anses å overstige risiko. I slike tilfeller anbefales ikke dosejustering og leverfunksjonstester skal overvåkes nøye.

Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon skal medikamentet ikke benyttes.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Alyftrek, European Medicines Agency (EMA).

Diazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Didanosin
Reduser startdose.

Diemal (barbital)
Se barbital.

Diflunisal
Dosejustering ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Attrogy, European Medicines Agency (EMA).

Digitoksin
Reduser dose, monitorer serumkonsentrasjon.

Diklofenak
Se NSAID.

Dikumarol
Se vitamin K-antagonister.

Diltiazem
Reduser dose.

Dimetylfumarat
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Disopyramid
Dosereduksjon aktuelt.

Docetaxel
Monitorer leverfunksjon, ev. dosereduksjon. Se detaljerte retningslinjer i Summary of Product Characteristics (SPC) på www.legemiddelverket.no (http://www.legemiddelverket.no). Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Doksepin
Se antidepressiva, TCA.

Doksorubicin
Reduser dose, styrt av serum-bilirubin.

Doksylamin
Maksimalt 12,5 mg per dag ved lett nedsatt leverfunksjon. Bør unngås ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Doksysyklin
Se tetrasykliner.

Dolutegravir
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Doravirin
Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Data mangler.

Dronedaron
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Drospirenon
Kontraindisert ved pågående eller tidligere alvorlig leversykdom så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normalisert.

Duloksetin
Unngå ved leversykdom.

Dutasterid
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon.

Ebastin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Efavirenz
Monitorer ved mild leversykdom. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Elacestrant
Ved moderat nedsatt leverfunksjon reduseres dosen til 258 mg per dag. Doseanbefaling ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan ikke gis pga. manglende data.

Elbasvir og grazoprevir (kombinasjonspreparat)
Kontraindisert ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Eletriptan
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Eltrombopag
Skal ikke benyttes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon hvis ikke antatt nytte overstiger risiko for trombose i portvenen.

Eluksadolin
Skal ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon.

Emicizumab
Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Empagliflozin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Emtricitabin
Data ikke tilgjengelig for doseanbefaling ved leversvikt.

Enalapril
Se ACE-hemmere.

Enfuvirtide
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Data mangler.

Enkorafenib
Forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon, med redusert dose på 300 mg en gang daglig. Se detaljerte retningslinjer for dosejustering ved unormale leververdier når brukt i kombinasjon med binimetinib i preparatomtale/SPC.

Enoksaparin
Reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Entakapon
Unngå.

Entrektinib
Effekten av moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke kjent. Eliminasjon av entrektinib skjer imidlertid hovedsakelig via lever, og nedsatt leverfunksjon kan føre til økt plasmakonsentrasjon av entrektinib og hovedmetabolitten M5.

Epirubicin
Reduser dose i henhold til bilirubinkonsentrasjon.

Epkoritamab
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Det kan ikke gis anbefaling om dosering ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende data.

Eplerenon
Kontraindisert ved alvorlig leversvikt. Økt eksponering for eplerenon hos pasienter med mild til moderat leversvikt fordrer hyppig kontroll av serum-kalium, særlig hos eldre.

Eplontersen
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Studier er ikke utført ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon og bruk ved disse tilstander må vurderes i lys av nytte opp mot risiko.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Wainzua, European Medicines Agency (EMA).

Eprosartan
Reduser dose ved mild til moderat leversykdom, unngå ved alvorlig leversykdom.

Eptifibatid
Unngå ved alvorlig leversykdom, økt blødningsrisiko.

Erdatinib
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller nedsatt leverfunksjon. Det foreligger begrensede data for bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og det er anbefalt å vurdere alternativ behandling i disse tilfellene.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Balversa, European Medicines Agency (EMA).

Ergotamin
Unngå.

Eribulin
Dosereduksjon nødvendig ved lett, moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se detaljerte retningslinjer SPC.

Erlotinib
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.

Ertugliflozin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Erytromycin
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Kan gi leverskade.

Escitalopram
Startdose på 5 mg per døgn de første 2 uker ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Nøye dosetitrering og overvåkning ved ev. bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se antidepressiva, SSRI.

Eslikarbazepin
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Esomeprazol
Reduser dose ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Estramustin
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon, og jevnlige leverfunksjonstester anbefales. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Etinyløstradiol
Se østrogener.

Etonogestrel
Kontraindisert ved pågående eller tidligere alvorlig leversykdom dersom leverfunksjonsprøver ikke er normalisert.

Etoposid
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Etorikoksib
Se NSAID.

Etranacogene dezaparvovec
Kontraindisert ved akutt eller ukontrollert kronisk leverinfeksjon, ved fremskreden leverfibrose eller cirrhose. Ikke anbefalt ved annen alvorlig leversykdom.

Etrasimodarginin
Unngås ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Etravirin
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (da studier ikke foreligger).

Etylmorfin
Se opioidanalgetika.

Everolimus
Ved moderat nedsatt leverfunksjon reduseres dose til 5 mg daglig. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Evolokumab
Må brukes med forsiktighet og grundig overvåking ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ezetimib
Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Faktor VIII inhibitor bypass
Forsiktighet, ev. vurder kontraindikasjon, ved nedsatt leverfunksjon pga. økt risiko for å utvikle disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).

Feksofenadin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Felodipin
Reduser dose.

Fenobarbital
Se barbital.

Fenofibrat
Unngå.

Fentanyl
Se opioidanalgetika.

Fentiaziner
Se antipsykotika.

Fenylindandion
Se vitamin K-antagonister.

Fenytoin
Reduser dose, monitorer serumkonsentrasjon.

Ferumoksytol
Svært begrenset erfaring med bruk ved nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet utvises. Nøye vurdering av nytte/risikoforhold.

Fesoterodin
Se detaljerte doseringsretningslinjer ved nedsatt leverfunksjon og ved ev. samtidig hemning av CYP3A4 i Tabell 1 i SPC.

Fezolinetant
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Filgotinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fibrinogen
Nytte av behandling skal vurderes opp mot risiko for tromboemboliske komplikasjoner bl.a. hos pasienter med leversykdom.

Fidanakogenelaparvovek
Er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved avansert leverfibrose. Ikke anbefalt ved andre hepatobiliære tilstander.

Fingolimod
Forsiktighet utvises ved oppstart av behandling ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Flekainid
Unngå.

Flufenazin
Se antipsykotika.

Flukonazol
Forsiktighet. Kan gi levertoksisitet.

Flunitrazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Fluoksetin
Dosereduksjon eller sjeldnere dosering vurderes, f.eks. 20 mg hver annen dag ved nedsatt leverfunksjon. Se antidepressiva, SSRI.

Flurbiprofen
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fluorokinoloner
Kan gi hepatitt. Dosereduksjon.

Flupentiksol
Se antipsykotika.

Flutamid
Nøye vurdering av nytte/risikoforhold ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fluvastatin
Unngå ved aktiv leversykdom.

Fluvoksamin
Dosereduksjon vurderes og nøye kontroll. Se antidepressiva, SSRI.

Folsyreantagonister
Unngå ved ikke-maligne sykdommer.

Fondaparinuks
Forsiktighet ved leversvikt.

Fosamprenavir
Brukes med forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fosaprepitant
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (data mangler).

Fosfenytoin
Dosereduksjon.

Fostamatinib
Ved mild og moderat nedsatt leverfunksjon monitorering av leverfunksjonen under behandling. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se detaljerte retningslinjer i godkjent preparatomtale/SPC.

Frovatriptan
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fulvestrant
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Furosemid
Se slyngediuretika.

Fusidin
Unngå eller reduser dose.

Futibatinib
Ingen sikkerhetsdata foreligger ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Gadopiklenol
Forsiktighet utvises perioperativt ved levertransplantasjon.

Gadoversetamid
Kontraindisert hos pasienter som har gjennomgått eller gjennomgår levertransplantasjon.

Galantamin
Redusert clearance ved moderat nedsatt leverfunksjon, dosereduksjon vurderes.

Gefitinib
Regelmessig testing av leverfunksjon anbefales. Brukes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.

Gemcitabin
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon.

Gemfibrozil
Unngå.

Gemtuzumab
Pasienter må monitoreres nøye for ev. levertoksisitet. Tegn og symptomer på levertoksisitet kan kreve avbrudd/stans i behandlingen. Levertoksisitet, inkludert alvorlig, livstruende og enkelte ganger dødelig venookklusiv leversykdom/sinusoid obstruksjonssyndrom (VOD/SOS), er rapportert hos pasienter som behandles med gemtuzumab. Pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon har økt risiko for VOD. Det anbefales å gå nøye igjennom SPC for gemtuzumab for detaljert informasjon om forholdsregler for bruk i relasjon til levereffekter.

Gestagener
Unngå.

Gilteritinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Givosiran
Stigning i leverenzymer er observert ved behandling med givosiran. Leverfunksjonstester tas før oppstart av behandling og følges opp (se godkjent preparatomtale/SPC). Bruk av givosiran er ikke undersøkt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Glekaprevir-pibrentasvir (Maviret)
Ikke anbefalt ved moderat nedsatt leverfunksjon, og kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Glibenklamid
Se sulfonylureaderivater.

Glimepirid
Se sulfonylureaderivater.

Glipizid
Se sulfonylureaderivater.

Glofitamab
Ikke undersøkt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Griseofulvin
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Gullforbindelser
Unngå ved alvorlig leversvikt. Kan forårsake levertoksisitet.

Haloperidol
Se antipsykotika.

Hepariner
Reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Hydralazin
Reduser dose.

Hydroklortiazid
Se tiazider og tiazidlignende diuretika.

Hydroksyzin
Nedsatt leverfunksjon kan kreve dosereduksjon.

Hydromorfon
Lavere dose kan være tilstrekkelig for smertekontroll. Titrering til klinisk effekt.

Ibuprofen
Se NSAID.

Idarubicin
Reduser dose i henhold til bilirubinkonsentrasjon.

Idebenon
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon.

Ifosfamid
Unngå. Nedsatt leverfunksjon kan endre effekten av ifosfamid, samt utgjøre risikofaktor for CNS-toksisitet. Se SPC.

Iksazomib
Anbefalt redusert dose, 3 mg, ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Iloprost
Forsiktighet utvises, spesielt ved innledende dosetitrering.

Imatinib
Maksimalt 400 mg daglig ved nedsatt leverfunksjon, ev. ytterligere reduksjon hvis dose ikke tolereres.

Imetelstat
Det gis ikke anbefaling om dosejustering ved mild til moderat økning av leverfunksjonstester. Ved betydelig avvikende testresultater finnes det ikke tilstrekkelig datagrunnlag for å kunne gi doseanbefalinger.

Blant de vanligste bivirkninger er forhøyede leverfunksjonstester. Det tilrås at slike tester utføres før oppstart av behandling og før administrering av hver enkelt dose.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Rytelo, European Medicines Agency (EMA).

Inavolisib
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet og effekt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke etablert.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Itovebi, European Medicines Agency (EMA).

Indinavir
Reduser dose.

Indometacin
Se NSAID.

Inklisiran
Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Inotuzumab
Levertoksisitet, inkludert alvorlig, livstruende og enkelte ganger dødelig venookklusiv leversykdom/sinusoid obstruksjonssyndrom (VOD/SOS), er rapportert ved bruk av inotuzumab til pasienter med tilbakevendende eller refraktær akutt lymfoblastisk levkemi (ALL). For å utelukke alvorlig pågående leversykdom skal pasienter med tidligere leversykdom undersøkes grundig (f.eks. med ultralyd og testing for viral hepatitt) før behandling med inotuzumab. Leverprøver skal overvåkes hos alle pasienter, før og etter hver dose.

Inotuzumab er kontraindisert hos pasienter som tidligere har hatt alvorlig VOD/SOS eller som har pågående VOD/SOS og hos pasienter med alvorlig pågående leversykdom (f.eks. cirrhose, nodulær regenerativ hyperplasi, aktiv hepatitt).

Det anbefales å gå nøye igjennom preparatomtale for inotuzumab for detaljert informasjon om forholdsregler for bruk i relasjon til levereffekter, se SPC.

Insulin ikodek
Dosejustering ikke nødvendig ved nedsatt leverfunksjon, men hyppigere glukosemålinger anbefales.

Interferon alfa
Monitorer leverfunksjon. Unngå ved alvorlig leversykdom.

Interferon beta
Unngå ved leversvikt.

Irbesartan
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (manglende data).

Iptakopanhydrokloridmonohydrat
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Irinotekan
Måling av leverfunksjon før behandlingsstart og før hver behandlingssyklus. Dosereduksjon når bilirubin er i området 1,5–3 ganger øvre referanseverdi og ukentlig kontroll av hematologisk status. Må ikke gis når bilirubin er > 3 ganger øvre referanseverdi. Se SPC.

Isoniazid
Unngå om mulig. Dosereduksjon.

Isotretinoin
Unngå.

Itrakonazol
Forsiktighet ved leversykdom. Ved ev. bruk vurder dosereduksjon. Kan gi leverskade.

Ivabradin
Forsiktighet utvises ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ivakaftor/tezakaftor
Modifisert doseringsregime ved moderat nedsatt leverfunksjon (se preparatomtale/SPC).
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon med mindre nytte oppveier risiko. Dersom bruk i slike tilfelle, reduksjon i dose, se SPC.

Ivosidenib
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon og nøye monitorering tilrås.

Kabergolin
Unngå.

Kabotegravir
Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kaftrio (ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor)
Ikke anbefalt ved moderat nedsatt leverfunksjon. Dersom det likevel benyttes, må dose reduseres (se SPC).

Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kalsitriol
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Kanagliflozin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kandesartan
Reduser dose ved mild til moderat leversykdom. Kontraindisert ved alvorlig leversykdom og/eller kolestase.

Kapivasertib
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon må evt. bruk vurderes av potensiell nytte i forhold til risiko og pasient må monitoreres nøye med hensyn til tegn på evt. toksisitet. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kaptopril
Se ACE-hemmere.

Karbamazepin
Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Karbetocin
Unngå.

Karfilzomib
Tilfeller av leversvikt er rapportert. Leverfunksjonen skal overvåkes ved oppstart og månedlig under behandling, uavhengig av baseline-verdier. Ved forhøyede serumtransaminaser vurder dosereduksjon eller seponering.

Kariprazin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Karvedilol
Unngå.

Katumaksomab
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Det er ikke foretatt studier ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og/eller der mer enn 70 % av leveren er metastasert og/eller ved portvenetrombose/obstruksjon. I disse tilfelle gis behandling kun etter nøye vurdering av nytte/risikoforhold.

Ketokonazol
Unngå.

Ketoprofen
Se NSAID.

Ketorolak
Se NSAID.

Klaritromycin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Klindamycin
Reduser dose.

Klofarabin
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Klometiazol
Reduser dose. Halveringstid i eliminasjonsfase kan være over fordoblet ved levercirrhose.

Klomifen
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Klomipramin
Se antidepressiva, TCA.

Klonazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Klopidogrel
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Kloramfenikol
Unngå.

Klorpromazin
Se antipsykotika.

Klorprotiksen
Se antipsykotika.

Klortetrasyklin
Se tetrasykliner.

Klozapin
Kan gis ved stabil leversykdom under nøye oppfølging. Ved økning i leverfunksjonsverdier, ev. vurdere seponering (se Summary of Product Characteristics (SPC) på www.legemiddelverket.no (http://www.legemiddelverket.no)). Kontraindisert ved aktiv leversykdom assosiert med kvalme, anoreksi eller gulsott, progressiv leversykdom eller leversvikt. Se antipsykotika.

Kodein
Se opioidanalgetika.

Kolesevelam
Forsiktighet ved leversvikt.

Kombinasjons-p-pille
Unngå hos pasienter med kolestase, og hos pasienter med aktiv leversykdom.

Krisantaspase
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon, heller ikke under behandling så lenge totalnivået av bilirubin holder seg under eller lik 3 × øvre grense. Ved totalbilirubin over dette nivå opp til 10 × øvre grense, må behandling stanses inntil situasjonen er normalisert. Hvis nivået av totalbilirubin overstiger 10 × øvre grense, stanses behandlingen permanent.

Krizotinib
Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kvetiapin
Ved nedsatt leverfunksjon reduseres startdose til 25 mg per døgn. Doseøkning deretter under nøye vurdering av tolerabilitet og respons. Se antipsykotika.

Kvizartinibdihydroklorid
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Labetalol
Det utvises særlig forsiktighet ved leversvikt da metaboliseringen skjer langsommere.

Lakosamid
Dosejustering ikke nødvendig ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikk ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Lamotrigin
Start-, opptrappings- og vedlikeholdsdoser tilrås redusert anslagsvis med ca. 50 % hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon og 75 % ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (se SPC). Følg serumkonsentrasjonen nøye.

Lansoprazol
Reduser dose.

Lapatinib
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Larotrektinib
Startdosen skal reduseres med 50 % hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Leflunomid
Unngå. Aktiv metabolitt kan akkumuleres.

Lenalidomid
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon.

Lenvatinib
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er anbefalt startdose 14 mg en gang daglig, deretter ev. dosejustering basert på individuell tolerabilitet.

Levetiracetam
Følg serumkonsentrasjon nøye. Halver evt. dose ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Levobupivakain
Reduser dose ved alvorlig leversvikt.

Levodopa (+ karbidopa)
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Levomepromazin
Se antipsykotika.

Levonorgestrel
Se gestagener.

Levosimendan
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon.

Lidokain
Unngå, eller reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Linezolid
Begrenset klinisk erfaring ved leversvikt. Benyttes ev. ved leversvikt etter nøye vurdering av nytte-risiko-forhold.

Linvoseltamab
Det er ikke utført studier ved nedsatt leverfunksjon. Populasjonsfarmakokinetiske analyser viser imidlertid ikke forskjeller i eksponering av medikamentet mellom normal og mild nedsatt leverfunksjon, og det er ikke gitt anbefaling om dosejustering ved nedsatt leverfunksjon i mild grad. Effekter av medikamentet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er ukjent, og det kan ikke gis anbefaling om dosering i disse tilfellene. Det bemerkes at medikamentet er gitt en betinget godkjenning (Conditional marketing authorisation) og følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger. Det tilrås følgelig å utvise ekstra årvåkenhet ved bruk av medikamentet, se mer informasjon her: Lynozyfic, European Medicines Agency (EMA).

Liraglutid
Manglende data ved nedsatt leverfunksjon. Kan ikke anbefales benyttet ved mildt til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Lisinopril
Sparsomme kildedata. Forsiktighet tilrås. Se ACE-hemmere.

Lonkastuksimab
Ikke undersøkt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Monitorering av bivirkninger tilrås dersom bruk ved nedsatt leverfunksjon.

Lopinavir
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Loratadin
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon gis lavere startdose.

Losartan
Vurdere dosereduksjon.

Lovastatin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved aktiv leversykdom.

Lurasidon
Dosejustering nødvendig ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. Anbefalt startdose er 18,5 mg. Maksimal daglig dose ved moderat nedsatt leverfunksjon må ikke overstige 74 mg, og ved alvorlig nedsatt leverfunksjon ikke over 37 mg per dag.

Lymesyklin
Se tetrasykliner.

Macitentan
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon eller ved forhøyet ALAT og/eller ASAT (> 3 × øvre normalgrense).

MAOH
Kan gi leverskade.

MAOH-A
Kan gi leverskade.

MAOH-B
Kan gi leverskade.

Maraviroc
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Maribavir
Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mavacamten
Ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon er anbefalt oppstartsdose 2,5 mg. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er det ikke fastslått en anbefalt startdose pga. manglende studier.

Medroksyprogesteron
Se gestagener.

Meflokin
Ved nedsatt leverfunksjon kan eliminasjon av medikamentet være forlenget med økt risiko for bivirkninger som følge. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Megestrol
Se gestagener.

Meklozin
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Meksiletin
Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Melatonin
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Meldonium
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon.

Meloksikam
Se NSAID.

Meropenem
Monitorer leverenzymer.

Metadon
Se opioidanalgetika.

Metformin
Kontraindisert ved leversvikt.

Metoklopramid
Reduser dose.

Metoksalen
Unngå.

Metoprolol
Reduser peroral dose.

Metotreksat
Doserelatert toksisitet. Kan forårsake akutt hepatitt, fibrose og cirrhose. Se SPC for vurdering av leverfunksjon ved psoriasis og revmatoid artritt. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se også folsyreantagonister.

Metronidazol
Reduser dose.

Metylnaltrekson
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mianserin
Reduser dose og unngå ved svær leversvikt.

Micafungin
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (pga. manglende data). I dyrestudier er det observert endringer i hepatocytter og utvikling av hepatocellulære svulster ved behandling over 3 måneder. Det tilrådes nøye overvåkning av leverfunksjon ved bruk i pasientbehandling. Dersom signifikant og vedvarende forhøyede nivå av ALAT/ASAT anbefales tidlig seponering.

Midazolam
Se anxiolytika og hypnotika.

Midostaurin
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Det er ikke gjennomført studier hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mikonazol
Unngå.

Mirabegron
Anbefales ikke ved moderat nedsatt leverfunksjon og samtidig behandling med sterke CYP3A-hemmere. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mirdametinib
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke studier ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, og det kan ikke gis doseanbefalinger i slike tilfelle. Det bemerkes at medikamentet er gitt en betinget godkjenning (Conditional marketing authorisation) og følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger; se informasjon her: Ezmekly, European Medicines Agency (EMA).

Mirvetuksimabsoravtansin
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mirtazapin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Mivakurium
Reduser dose.

Modafinil
Halver dose ved alvorlig leversykdom.

Moklobemid
Reduser dose.

Momelotinib
Ingen dosejustering er nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduseres startdosen til 150 mg en gang daglig. Leverfunksjonstester må tas før oppstart av behandling, samt periodevis under behandling og dersom klinisk indisert. Ved stigning i leverprøver, må reduksjon i dosering, evt. avbrudd av behandling vurderes.

Morfin
Se opioidanalgetika.

Nabumeton
Se NSAID.

Naldemedin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Nalmefen
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Naloksegol
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Naltrekson
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Nandrolon
Se androgene/anabole steroider.

Naproksen
Se NSAID.

Naratriptan
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Natalizumab
Spontane, alvorlige leverskader er rapportert. Monitorer leverfunksjon. Studier ved nedsatt leverfunksjon mangler.

Nateglinid
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Natriumaurotiomalat
Se gullforbindelser.

Nelarabin
Manglende data. Forsiktighet utvises.

Nevirapin
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig.

Nifedipin
Reduser dose.

Nikotinsyre
Monitorer leverfunksjon før og under behandling ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Kan gi levertoksisitet. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Nilotinib
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Nimodipin
Reduser dose.

Nirogacestat
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Særskilte anbefalinger for dosejusteringer foreligger dersom det oppstår bivirkninger ved behandling. Dersom leverfunksjonstestene ASAT og/eller ALAT forhøyes, skal behandling holdes tilbake til nivået er kommet under 3 ganger øvre referansegrense eller normalisert. Dersom økningen overstiger 5 ganger øvre referansegrense, skal behandlingen avsluttes permanent.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Ogsiveo, European Medicines Agency (EMA).

Nitrazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Nitrofurantoin
Kan gi leverskade.

Nitroprussid
Unngå ved svær leversvikt.

Nivolumab
Gis med forsiktighet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Noretisteron
Se gestagener.

Norgestrel
Se gestagener.

Nortriptylin
Se antidepressiva, TCA.

NSAID
Økt risiko for GI-blødning, væskeretensjon. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Obetikolsyre
Dosejustering nødvendig ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon - startdose 5 mg en gang per uke. Se anbefalinger for videre dosetitrering i preparatomtale. Se SPC. Monitorering av leverfunksjonsprøver nødvendig under pågående behandling.

Ofloksacin
Se fluorokinoloner.

Oksazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Okskarbazepin
Mildt til moderat nedsatt leverfunksjon synes ikke å påvirke farmakokinetikken.

Oksybutynin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Oksykodon
Se opioidanalgetika.

Oksytetrasyklin
Se tetrasykliner.

Olanzapin
Ved moderat nedsatt leverfunksjon reduser startdose til 5 mg. Ev. doseøkning utover dette gjøres med forsiktighet. Se antipsykotika.

Olmesartan
Dosejustering ikke nødvendig ved mildt nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon anbefales startdose på 10 mg × 1, og maksimaldose må ikke overskride 20 mg × 1. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Olodaterol
Ingen data om bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet må utvises.

Omalizumab
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Omaveloksolon
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon reduseres dosen til 100 mg en gang daglig med samtidig nøye oppfølging av evt. bivirkninger og ytterligere reduksjon av dose til 50 mg dersom bivirkninger forekommer. Medikamentet unngås ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Omeprazol
Dosereduksjon.

Ondansetron
Dosereduksjon.

Opioidanalgetika
Unngå eller reduser dose, kan utløse koma.

Osimertinib
Forsiktighet utvises ved lett nedsatt leverfunksjon, men dosejustering ikke anbefalt. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ozanimod
Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Paklitaxel
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Palbociklib
Ev. bruk ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon kan kun skje etter grundig vurdering av potensiell nytte og risiko, og med nøye overvåking av tegn på toksisitet.

Palopegteriparatid
Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Pantoprazol
Doseres annen hver dag ved cirrhose.

Para-aminosalisylsyre
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Para-aminosalisylsyre kan forårsake hepatitt, og behandling må stanses umiddelbart i slike tilfeller.

Paracetamol
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Vedvarende bruk eller maksimale doser, spesielt ved svekket ernæringstilstand pga. alkoholmisbruk, anoreksi eller feilernæring, gir økt risiko for leverpåvirkning. Kontraindisert ved akutt hepatitt. Se Paracetamol.

Parathyreoideahormon
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Parekoksib
Se NSAID.

Paroksetin
Se antidepressiva, SSRI.

Pazopanib
Forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon til 200 mg en gang daglig ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Peginterferon alfa
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Pembrolizumab
Tilfeller av hepatitt er rapportert. Pasientene skal overvåkes mht. endringer i leverfunksjon. Se særskilte retningslinjer for tilbakeholdelse eller permanent seponering av pembrolizumab ved hepatitt (se preparatomtale/SPC). Pembrolizumab er ikke undersøkt ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Pemetreksed
Manglende data. Forsiktighet må utvises.

Pentosan
Nøye overvåking ved nedsatt leverfunksjon.

Perampanel
Ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon startes opp med 2 mg/døgn. Opptitrering kan foretas med 2 mg ikke hyppigere enn hver annen uke, til maksimalt 8 mg/døgn. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Perfenazin
Se antipsykotika.

Petidin
Se opioidanalgetika.

Pioglitazon
Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon.

Piroksikam
Se NSAID.

Pitavastatin
Forsiktighet ved tidligere leversykdom eller regelmessig høyt alkoholinntak. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, aktiv leversykdom eller vedvarende forhøyede leverfunksjonsprøver.

Polatuzumab
Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Polyøstradiol
Se østrogener.

Pomalidomid
Nøye overvåking for ev. bivirkninger ved nedsatt leverfunksjon.

Ponatinib
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ponesimod
Kontraindisert ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Posakonazol
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Prasugrel
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Pravastatin
Unngå ved aktiv leversykdom.

Prednisolon
Bivirkninger hyppigere.

Primidon
Reduser dose. Kan gi uttalt bevissthetssvekkelse.

Progesteron
Kontraindisert ved alvorlig leversykdom.

Proklorperazin
Se antipsykotika.

Prometazin
Unngå. Kan utløse koma ved alvorlig leversykdom.

Propranolol
Reduser peroral dose.

Pyrazinamid
Unngå.

Raltegravir
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Raltitrexed
Forsiktighet ved mild/moderat leversykdom, unngå ved alvorlig leversykdom.

Ramipril
Se ACE-hemmere.

Ranitidin
Reduser dose.

Reboksetin
Reduser dose.

Regorafenib
Ved moderat nedsatt leverfunksjon kan doseanbefalinger ikke gis, pga. begrensede data. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Relugoliks (inkl østradiol)
Kontraindisert ved forekomst av levertumor, også tidligere (benign eller malign). Kontraindisert ved alvorlig leversykdom, også tidligere, så lenge leverfunksjonstester ikke er normalisert.

Remdesivir
Stigning i leverenzymer er observert med remdesivir. Leverfunksjonstester tas før oppstart av behandling og følges. Remdesivir er ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon og skal kun benyttes når nytte overstiger risiko.

Remifentanil
Se opioidanalgetika.

Repaglinid
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Repotrektinib
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Retifanlimab
Ikke nødvendig med dosereduksjon ved lett nedsatt leverfunksjon. Data mangler for å kunne gi doseanbefalinger ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Retigabin
Halvering av start- og vedlikeholdsdose ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Total daglig startdose er 150 mg, som økes i en opptitreringsfase med 50 mg ukentlig, opptil maksimalt 600 mg/dag.

Rezafunginacetat
Dosejustering ved nedsatt leverfunksjon er ikke nødvendig. Imidlertid er det observert forhøyede leverenzymer under behandling. I slike tilfelle må pasientene følges nøye og risiko/nytteforholdet ved fortsatt behandling vurderes.

Ribavirin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon eller dekompensert levercirrhose.

Ribosiklib
Ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon kan eksponeringen for ribosiklib øke, og det anbefales en startdose på 400 mg én gang daglig. Ribosiklib er ikke undersøkt hos brystkreftpasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rifampicin
Unngå, eller reduser dose.

Rilpivirin
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rimonabant
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Riociguat
Forsiktighet utvises under individuell dosetitrering ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Risperidon
Ved nedsatt leverfunksjon reduser startdose ved peroral behandling til 0,25 mg × 2, ev. senere doseøkning til 1–2 mg × 2 ut fra respons. Forsiktighet også med bruk av risperidon til injeksjon (mangler data ved nedsatt leverfunksjon). Se antipsykotika.

Ritlecitinib
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ritonavir
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Rivaroksaban
Kontraindisert ved leversykdom assosiert med koagulopati og blødningsrisiko. Plasmakonsentrasjonen kan øke signifikant hos cirrhosepasienter med moderat nedsatt leverfunksjon og må brukes med forsiktighet.

Roflumilast
Forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Roksadustat
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon med reduksjon av startdose til halvparten eller til en dose nærmest mulig dette nivå. Brukes ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rokuron
Reduser dose.

Rolapitant
Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Romiplostim
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Ropivakain
Forsiktighet ved alvorlig leversykdom.

Rosiglitazon
Unngå ved nedsatt leverfunksjon.

Rosuvastatin
Leverfunksjonstester utføres før ev. behandlingsstart og følges under behandling. Kontraindisert ved aktiv leversykdom.

Rosuvastatin/ezetimib
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rotigotin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rufinamid
Forsiktighet og nøyaktig dosetitrering ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sacituzumab
Anbefales ikke brukt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Safinamid
Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon da laveste dose på 50 mg/dag anbefales. Dersom progresjon fra moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, må behandlingen stanses. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sakinavir
Dosereduksjon.

Saksagliptin
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sarilumab
Ikke anbefalt ved aktiv leversykdom eller nedsatt leverfunksjon.

Seladelpar
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Effekt og sikkerhet er ikke dokumentert ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved progresjon til moderat nedsatt leverfunksjon må evt. opphør av behandling vurderes. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Doserelatert økning i leverfunksjonstester er registrert under behandling med høyere doser. Det er anbefalt å utføre leverfunksjonstester forut for oppstart av behandling etterfulgt av monitorering. Det bemerkes at medikamentet er gitt betinget godkjenning (Conditional marketing authorisation) og følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger; se informasjon her: Lyvdelzi (previously Seladelpar Gilead), European Medicines Agency (EMA).

Seleksipag
Ved moderat nedsatt leverfunksjon bør startdosen være 200 mikrogram en gang per dag, og dosen bør økes én gang per uke i trinn på 200 mikrogram én gang daglig, inntil det oppstår bivirkninger som skyldes virkningsmekanismen til seleksipag og som ikke tolereres eller kan kontrolleres medisinsk. Unngå bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Semaglutid
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sepiapterin
Det er ikke utført studier ved nedsatt leverfunksjon, og det finnes følgelig ikke data om farmakokinetikk, effekt og sikkerhet ved bruk av medikamentet ved denne tilstand.

Serplulimab
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Det kan ikke gis doseanbefalinger ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende datagrunnlag. Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Hetronifly, European Medicines Agency (EMA).

Sertindol
Langsommere dosetitrering ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon og redusert vedlikeholdsdose. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sertralin
Se antidepressiva, SSRI.

Setmelanotid
Skal ikke benyttes ved nedsatt leverfunksjon. Er ikke undersøkt.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Imcivree, European Medicines Agency (EMA).

Sildenafil
Vurder dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Simeprevir
Forsiktighet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Simvastatin
Unngå.

Sirolimus
Dosereduksjon til 50 % ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og nøye monitorering av sirolimuskonsentrasjon i fullblod.

Sitagliptin
Mangler data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Slyngediuretika
Hypokalemi kan utløse koma. Økt risiko for hypomagnesemi ved alkoholisk cirrhose.

Sparsentan
Forsiktighet utvises ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sofosbuvir-velpatasvir-voksilaprevir (Vosevi)
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Solifenacin
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sorafenib
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sufentanil
Se opioidanalgetika.

Sugammadex
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sugemalimab
Forsiktighet utvises ved moderat eller nedsatt leverfunksjon.

Sulfonylureaderivater
Økt risiko for hypoglykemi. Unngå eller gi liten dose.

Sulindak
Se NSAID.

Sumatriptan
Halver dose ved moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Syklofosfamid
Dosereduksjon.

Takrolimus
Reduser dose.

Tadalafil
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, maksimaldose er 10 mg.

Tafasitamab
Hyperbilirubinemi og forhøyede nivå av ASAT og/eller ALAT er observert i klinisk studie. Ved lett nedsatt leverfunksjon er det ikke ansett nødvendig med dosejustering, mens det ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon ikke finnes data som kan understøtte doseanbefalinger.

Talazoparib
Data foreligger ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Talazoparib skal kun benyttes når forventet nytte vurderes større enn potensiell risiko, og pasientene skal da monitoreres nøye for leverfunksjon og ev. bivirkninger.

Talidomid
Manglende data. Nøye overvåkning tilrås dersom bruk ved nedsatt leverfunksjon.

Tamsulosin
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Tapentadol
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Telaprevir
Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Telotristat
Ved lett nedsatt leverfunksjon vurdér dosereduksjon til 250 mg 2 ganger daglig. Ved moderat nedsatt leverfunksjon vurdér dosereduksjon til 250 mg en gang daglig.
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Telmisartan
Ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon må dose ikke overstige 40 mg × 1. Kontraindisert ved alvorlig leversykdom.

Temozolomid
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Temsirolimus
Forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tenekteplase
Effekten av nedsatt leverfunksjon på farmakokinetikken for tenekteplase er ikke undersøkt hos mennesker. Retningslinjer foreligger ikke for dosejustering ved nedsatt leverfunksjon.

Tenofovir
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Teofyllin
Reduser dose.

Testosteron
Se androgene/anabole steroider.

Tetrasyklin
Se tetrasykliner.

Tetrasykliner
Unngå, ev. bruk med forsiktighet. Levertoksisk ved intravenøs administrasjon.

Tezakaftor/ivakaftor
Modifisert doseringsregime ved moderat nedsatt leverfunksjon (se preparatomtale/SPC).
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon med mindre nytte oppveier risiko. Dersom bruk i slike tilfelle, reduksjon i dose, se SPC.

Tiazid-/tiazidlignende diuretika
Unngå ved alvorlig leversykdom, hypokalemi kan utløse koma.

Tibolon
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Ticagrelor
Kontraindisert ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tigecyklin
Dosereduksjon, forsiktighet og nøye overvåkning ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tiklopidin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Behandling avbrytes hvis hepatitt tilkommer.

Tinzaparin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tiopental
Se barbital.

Tipranavir
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tiratrikol
Studier ved nedsatt leverfunksjon er ikke utført. Forsiktighet utvises ved dosetitrering og det anbefales regelmessig kontroll av T3-serumkonsentrasjon.

Tirofiban
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig leversvikt.

Tisotumab vedotin
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon, men det tilrås å utvise forsiktighet. Studier er ikke utført ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon og effekten av disse tilstander eller levertransplantasjon på farmakokinetikken av tisotumab vedotin er ikke kjent.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Tivdak, European Medicines Agency (EMA).

Tivozanib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon behandling kun med én kapsel tivozanib 1340 mikrogram annenhver dag, da det kan være økt risiko for bivirkninger pga. økt eksponering med en dose på 1340 mikrogram hver dag.

Tocilizumab
Forsiktighet ved samtidig bruk av potensielt hepatotoksiske midler (eks. metotreksat), aktiv leversykdom og/eller nedsatt leverfunksjon, se SPC for detaljerte retningslinjer.

Tofacitinib
Dosereduksjon til 5 mg én gang daglig ved moderat nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tolfenam
Se NSAID.

Tolterodin
Reduser dose ved nedsatt leverfunksjon.

Tolvaptan
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Spesielt tilrådes overvåkning av væske- og elektrolyttstatus, da det kan utvikles rask økning i serum-natrium-nivå, og behandling må stanses.

Topiramat
Forsiktighet. Clearance kan være redusert ved nedsatt leverfunksjon.

Topotekan
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende erfaring.

Toremifen
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Trabektedin
Potensielt hepatotoksisk. Særlig forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Et sett av spesifikke leverfunksjonskriterier må være oppfylt for oppstart av behandling (se SPC), bl.a. unngå ved forhøyet bilirubin.

Tramadol
Se opioidanalgetika.

Trandolapril
Se ACE-hemmere.

Tremelimumab
Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se SPC for anbefalte behandlingsjusteringer dersom forekomst av bivirkninger, inkl. immunmediert hepatitt, når gitt i kombinasjon med durvalumab.

Treosulfan
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Treprostinil
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon da systemisk eksponering og bivirkningsrisiko øker.

Trifluridin og tipiracil (kombinasjonspreparat)
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se SPC.

Trimetreksat
Se folsyreantagonister.

Trimipramin
Se antidepressiva, TCA.

Ulipristal
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Umeklidin
Forsiktighet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ustekinumab
Manglende data ved nedsatt leverfunksjon. Doseanbefalinger kan ikke gis.

Vadadustat
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Valaciklovir
Forsiktighet ved bruk av høye doser ved leversykdom pga. manglende data.

Valproat
Unngå hvis mulig.

Valsartan
Ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase må døgndose ikke overstige 80 mg. Kontraindisert ved alvorlig leversykdom eller kolestase.

Vamorolon
Ved moderat nedsatt leverfunksjon er anbefalt dosering 2 mg/kg/dag for pasienter opp til 40 kg vekt. Ved vekt over 40 kg er anbefalt dosering 80 mg per dag. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er bruk av medikamentet ikke anbefalt.

Vardenafil
Ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon vurderes redusert startdose til 5 mg.

Venetoklaks
Ved moderat nedsatt leverfunksjon nøye overvåking for tegn på toksisitet ved oppstart og under dosetitrering. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Venlafaksin
Halver dose. Unngå ved alvorlig leversykdom.

Verapamil
Reduser peroral dose.

Vibegron
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Vilanterol + flutikasonfuroat (inhalasjonspulver)
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon pga. økt risiko for systemiske bivirkninger relatert til glukokortikoider. Maksimal dose er 92 μg/22 μg ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Vildagliptin
Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon.

Vinblastin
Dosereduksjon kan bli nødvendig.

Vinflunin
Dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon, se detaljerte anbefalinger i SPC.

Vinkristin
Dosereduksjon kan bli nødvendig.

Vinorelbin
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduser dose med 1/3. Nøye oppfølging av hematologiske parametre.

Vismodegib
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Vitamin K-antagonister
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Vorikonazol
Halver dose ved mild eller moderat levercirrhose.

Vortioksetin
Ingen data om bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet må utvises.

Warfarin
Se vitamin K-antagonister.

Zanidatamab
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Studier av medikamentet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke utført. Det gis imidlertid ikke anbefaling om dosejusteringer ved disse tilstander, da involvering av leveren antas å spille en minimal rolle for medikamentet som er et IgG-antistoff. Det er registrert økte nivåer av leverfunksjonstester ved bruk av medikamentet. Det bemerkes at det er gitt en betinget godkjenning av medikamentet (Conditional marketing authorisation) som følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger; se informasjon her: Ziihera, European Medicines Agency (EMA).

Zanubritinib
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er anbefalt dose 80 mg to ganger daglig. Pasientene må overvåkes nøye med tanke på ev. bivirkninger.

Zidovudin
Kan akkumuleres ved gjentatt dose.

Zilukoplan
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Dosering ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke avklart pga. manglende data.

Ziprasidon
Ca. 30 % økt serumkonsentrasjon og 2 timer forlenget halveringstid ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon må vurderes.

Zolmitriptan
Dosereduksjon.

Zolpidem
Se anxiolytika og hypnotika.

Zopiklon
Se anxiolytika og hypnotika.

Zuklopentixol
Se antipsykotika.

Østradiol
Unngå.

Østriol
Unngå.

Østrogener
Unngå.

Legemiddeldosering ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Tabell 2: Legemiddeldosering ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side.

Legemiddeldosering ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon

Ingen CYP3A4-hemning

Moderat CYP3A4-hemning

Potent CYP3A4-hemning

Nedsatt leverfunksjon

Daglig dose fesoterodin

Daglig dose fesoterodin

Daglig dose fesoterodin

Mild

4 → 8 mg1

4 mg

Bør unngås

Moderat

4 mg

Bør unngås

Kontraindisert

Alvorlig

Kontraindisert

Kontraindisert

Kontraindisert

1 Forsiktig doseøkning

Tabellen viser eksempel på doseringsanbefaling ved bruk av legemidlet fesoterodin ved nedsatt leverfunksjon og ev. samtidig behandling med legemidler som i større eller mindre grad hemmer metaboliseringen av fesoterodin over enzymet CYP3A4, se SPC fesoterodin.

Legemiddelbruk og -dosering ved hjertesykdommer

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Behov for tilpasning av legemiddeldosering ved hjertesykdommer er hovedsakelig knyttet til hjertesviktsyndromet, og for den hyppige ko-morbiditet nyresvikt.

Ved hjertesvikt skjer betydelige patofysiologiske forandringer i sirkulasjon og organfunksjon i hud, nyrer, lever og tarm med konsekvenser for farmakokinetikk og vevsfølsomhet for legemidler og derved dosetilpasningsbehov.

Farmakokinetiske forandringer

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Viktige årsaker til forsinket eller redusert absorpsjon er nedsatt mesenterial blodgjennomstrømning og nedsatt intestinal motilitet. I begge tilfeller skyldes dette økt sympatisk tonus. Samtidig bruk av opioider vil forsterke disse forandringene. I tillegg kan ødem i intestinalmukosa forsinke absorpsjonen. Forsinket absorpsjon med opptil 1–2 timer er beskrevet for analgetika, antiarytmika og diuretika gitt peroralt. Parenteral administrasjon bør derfor velges hvis rask effekt ønskes. Absorpsjon er også avhengig av molekylenes ulike egenskaper som kan gjøre seg gjeldende innen samme stoffgruppe; eksempelvis er absorpsjon av sløyfediuretikum bumetanid bedre og mindre påvirkelig av disse forandringene enn absorpsjon av furosemid.

Ved hjertesvikt er det dårlig blodgjennomstrømning i hud og muskler sammenlignet med hjerte, hjerne og andre vitalt perfunderte organer. Et forsinket opptak i disse vev fører til forsinket distribusjon og en høyere plasmakonsentrasjon initialt. Det er f.eks. funnet 25–40 % reduksjon av distribusjonsvolumet for lidokain, disopyramid og prokainamid ved hjertesvikt. Da det lavere distribusjonsvolumet fører til høyere initiale konsentrasjoner i plasma og i godt perfundert vev, bør startdosen som konsekvens reduseres. Samtidig kan det være nedsatt hepatisk eller renal eliminasjon. Vedlikeholdsdose bør derfor i mange tilfeller også reduseres.

  • Hepatisk metabolisme: Hos hjertesviktpasienter er blodgjennomstrømningen i lever redusert med 20–40 %. Det samme er tilfelle ved kardiogent sjokk og hos pasienter som behandles med betareseptorantagonister. For høy-ekstraksjons-legemidler er leverens blodgjennomstrømning hastighetsbegrensende. Clearance av lipofile legemidler som morfin, petidin, propranolol og lidokain er derfor redusert, og lavere dose bør brukes.
  • Renal utskillelse: Blodgjennomstrømningen i nyrene og den glomerulære filtrasjonshastigheten er redusert. Dette kan føre til nedsatt utskillelse av legemidler. Samtidig er den tubulære reabsorpsjonen økt pga. redistribusjon av intrarenal blodstrøm og ev. redusert urinvolum. DOAK (direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidler, NOAK) er et eksempel på farmaka der nyrefunksjonen må monitoreres jevnlig for å unngå akkumulerte konsentrasjoner og dermed risiko for blødninger. Se avsnitt G4.3.3 Spesielle hensyn ved bruk av nye antikoagulantia i forhold til legemiddel-interaksjoner og nyrefunksjonsnedsettelse.

Farmakodynamiske forandringer (endret vevsfølsomhet)

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Myokards irritabilitet og vulnerabilitet er økt etter myokardinfarkt. Dette forsterker den proarytmiske effekt av klasse I antiarytmika, teofyllin, levodopa, adrenerge beta-2-agonister og trisykliske antidepressiva.

Myokards kontraktilitet, som er en viktig parameter ved hjertesvikt, kan bli ytterligere kompromittert av disopyramid, adrenerge betablokkere og de fleste kalsiumantagonister (unntatt de mest karselektive).

Manifestering eller forverring av sviktsymptomer kan skje ved bruk av

  1. NSAID (redusert natrium- og væskeutskillelse, redusert diuretikaeffekt)
  2. Natriumholdige antacida
  3. Antidepressiva
  4. Antipsykotika

En spesiell plass innen emnet «legemiddeldosering ved hjertesvikt» inntar de legemidler som samlet representerer den moderne, komplekse behandling rettet mot hjertesvikt. Man har de siste årene gjort en tydelig forskjell mellom hjertesvikt med redusert pumpefunksjon, forkortet som HFrEF, og hjertesvikt med bevart pumpefunksjon (HFpEF). Definisjonen beror på måling av venstre ventrikkels utdrivingsfraksjon (EF; ejection fraction), der en EF<40% klassifiseres som HFrEF («reduced») og en EF>50% som HFpEF («preserved)». Imellom disse ligger de pasienter som har HFmrEF («mildly reduced»).

Denne forskjell er viktig, da det bare finnes meget begrensede legemidler som er indisert for HFpEF pasienter. Disse omfatter først og fremst de 2 SGLT2-hemmere empagliflozin og dapagliflozin, samt aldosteronantagonister (mineralokortikoidreseptor antagonister).

På den andre siden har man som nevnt komplekse terapeutiske algoritmer for behandling av HFrEF pasienter. Mens man tidligere har anbefalt langsom opptitrering av hjertesviktsmedisiner, typisk over 3 måneder, har de nyeste European Society of Cardiology (ESC) retningslinjer lagt opp til at man kan forkorte opptitreringen hos pasienter uten hypotensjon til 2-4 uker. Tabell 3 viser typiske start- og måldoseringer av de vanligste hjertesviktsmedisiner for HFrEF. Se G4.8.3 Tab. 3: Legemiddeldosering ved hjertesvikt: Vanlige legemidler brukt som hjertesviktbehandling med henholdsvis startdoser og måldosering.

Spesielle hensyn ved bruk av nye antikoagulantia i forhold til legemiddel-interaksjoner og nyrefunksjonsnedsettelse

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Pasienter med atrieflimmer har i de fleste tilfeller langvarig indikasjon for antikoagulasjonsbehandling, for å forebygge emboliske hjerneslag og systemiske embolier. De eneste atrieflimmer pasienter som ikke har denne indikasjon er de såkalte «lone fibrillators», altså yngre pasienter uten noen bakenforeliggende strukturelle forandringer i hjertet.

DOAK, også kalt NOAK, er et eksempel på farmaka der kunnskap om mulige legemiddelinteraksjoner er svært viktig. Dette for å forhindre økte eller for lave konsentrasjoner av legemiddelet, som enten kan medføre økt blødningsfare, eller for lav beskyttelse mot tromboemboliske hendelser. I motsetning til warfarinbehandling (vitamin K antagonister så som marevan), der INR måling kan dokumentere ønsket effekt av legemiddelet, finnes det for alle praktiske rutineforhold ikke en virknings-monitoreringsmulighet for DOAK. I lys av disse forhold er interaksjonene mellom ulike legemidler og DOAK en hyppig klinisk problemstilling.

En arbeidsgruppe under EHRA/ESC (European Heart Rhythm Association / European Society of Cardiology) har utgitt en praktisk veiledning for bruken av DOAKs i klinisk praksis. Se Tabell 4: Utvalgte legemiddelinteraksjoner ved bruk av DOAK ved indikasjon atrieflimmer, (gjengitt med tillatelse fra EHRA/ESC) som viser noen interaksjonsproblemer for de kjente fire DOAKs, med estimat for effekten av interaksjonen.

Et like viktig aspekt er knyttet til redusert nyrefunksjon og bruk av DOAKene, se Tabell 5: DOAK ved nedsatt nyrefunksjon: Praktiske doseringsråd, (gjengitt med tillatelse fra EHRA/ESC). En anbefaler å monitorere nyrefunksjonen jevnlig, særlig hos eldre pasienter der en fysiologisk nedsettelse av nyrefunksjonen alltid må påregnes. Ettersom atrieflimmer er en sykdom hovedsakelig hos de eldre i samfunnet, er disse tiltak viktige. Også her er målet å unngå akkumulerte konsentrasjoner av antikoagulantia og dermed risiko for blødningskomplikasjoner.

Legemiddeldosering ved hjertesvikt

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Legemiddeldosering ved hjertesvikt

Ansvarsfraskrivelse:

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side.

Startdose (mg)

Måldose (mg)

ACE-hemmere

Enalapril

2,5 × 2

10–20 × 2

Kaptopril

6,25 × 3

50 × 3

Lisinopril

2,5–5,0 × 1

20–35 × 1

Ramipril

2,5 × 1

5 × 2

Trandolapril

0,5 × 1

4 × 1

Angiotensinreseptorblokkere (ARB)

Kandesartan

4 eller 8 × 1

32 × 1

Valsartan

40 × 2

160 × 2

Losartan

50 × 1

150 × 1

Aldosteronantagonister

Eplerenon

25 × 1

50 × 1

Spironolakton

25 × 1

25–50 × 1

Betaadrenerge reseptorblokkere

Bisoprolol

1,25 × 1

10 × 1

Karvediol

3,125 × 2

25–50 × 2

Metoprolol-succinat (CR/XL/Zok)

12,5/25 × 1

200 × 1

ARNi (angiotensin-reseptorblokkere-og-neprilysin-inhibitorer)

Sakubitril-Valsartan

24,3 /25,7 x 2

97/103 x 2

SGLT2-hemmere

Dapagliflozin

10 x 1

10 x 1

Empagliflozin

10 x 1

10 x 1

Retningslinje for European Society of Cardiology (ESC) 20231 for opptitrering av behandling mot hjertesvikt eksemplifisert med sentrale legemidler gjengitt med tillatelse fra ESC.

1 McDonagh T, Metro M, Adamo M et al.: ESC Scientific Document Group. 2023 Focused Update of the 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J. 2023 Oct 1;44(37):3627-3639. doi: 10.1093/eurheartj/ehad195. Erratum in: Eur Heart J. 2024 Jan 1;45(1):53. doi: 10.1093/eurheartj/ehad613. PMID: 37622666.

Legemiddelbruk og -dosering ved nevrologisk sykdom

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som fører til nedbrytning av postsynaptiske acetylkolinreseptorer i den nevromuskulære spalte. Et stort antall legemidler som benyttes ved ulike sykdommer i andre organer vil kunne forverre myastene symptomer, se Legemidler som kan forverre myasthenia gravis. Dette gjelder først og fremst en rekke antibiotika som aminoglykosider, kinoloner, polymyksin B, kolistin og makrolider som erytromycin og azithromycin. Forsiktighet skal også utvises ved bruk av ampicillin og tetracycliner. Av hjerte- og karmidler skal man være forsiktig med bl.a. betablokkere og kalsiumantagonister, men også statiner kan ha en negativ effekt hos enkelte. Samtidig vil en del vanlig brukte antianfallsmidler og sedativa som karbamazepin (ikke usannsynlig da også nokså likeartede preparater som okskarbazepin og eslikarbazepin), fenytoin, klorpromazin, litium og haloperidol samt sederende preparater som benzodiazepiner kunne forverre tilstanden. Det samme kan gabapentin og pregabalin som brukes i økende grad ved kronisk smerte, i tillegg til ved epilepsi. Det må utvises forsiktighet med Interferon alfa og beta mens penicillamin er kontraindisert. Innen immunterapi ved kreft er det flere av de mest nyutviklede preparatene som kontrollpunkthemmere (immune checkpoint inhibitors) som kan utløse forverring ved myasteni, men i disse tilfellene må selvfølgelig nytten av preparatene veie tungt i vurderingene av bruken. Forbehandling med steroider eller IVIG kan da være aktuelt.

Det er verd å merke seg at de negative effektene på myastenien ofte kommer med en viss latens på opptil flere dager og i noen tilfeller en til to uker.

Ved behov for anestesi og/eller operative inngrep påhviler det behandleren et særlig ansvar for overvåkning av denne pasientgruppen som vil reagere meget kraftig på ulike nevromuskulære blokkere og inhalasjonsanestetika, med livstruende komplikasjoner til følge, om dette ikke følges nøye opp over tid. Det bemerkes også at man særlig skal være forsiktig med magnesium der tilskudd kan utløse myasten krise. Dette skal man også være oppmerksom på ved ordinær væskebehandling med for eksempel Ringer løsning og ved behandling av preeklampsi med magnesiumtilskudd.

Tilstanden myasthenia gravis forekommer imidlertid i varierende grad og aktivitetsnivå hos den enkelte pasient. Mange vil derfor likevel kunne tåle flere av de nevnte legemidlene/legemiddelgruppene om disse introduseres i lav dose med langsom opptrappingshastighet og med hyppige kliniske kontroller i samarbeid med nevrolog. I utgangspunktet bør man derfor velge det medikament som er best egnet til behandling av aktuell sykdom, for så å gjøre en individuell vurdering og følge pasienten nøye i oppstartfasen med nytt medikament. Kunnskapen om de enkelte legemidlenes effekt ved myasthenia gravis er totalt sett beskjeden. Forsiktighet må derfor utvises ved all samtidig legemiddelbehandling av denne pasientgruppen, også når det gjelder legemidler som ikke er oppført i tabellen Legemidler som kan forverre myasthenia gravis.

Epilepsi. Alle legemidler som på en eller annen måte påvirker hjernens eksitabilitet vil kunne forverre en epilepsi, ev. føre til gjennombruddsanfall. Ved bruk av antidepressiva bør de trisykliske om mulig unngås og heller erstattes med SSRI. Antipsykotika, både høy- og lavdose nevroleptika, kan påvirke anfallsterskelen. Kvetiapin som påvirker både serotonin og dopaminreseptorer kan føre til anfall hos ellers friske og senker også anfallsterskelen hos pasienter med kjent epilepsi. Likevel er det i praksis sjelden at problemer oppstår, og nytten ved disse typer antidepressiva og antipsykotika må veies opp mot den svært begrensede faren for anfallsgjennombrudd. Forsiktig opptrapping og ev. noe økning i dosering av antianfallsmedisiner for å oppnå en høyere serumkonsentrasjon, kan muligens hindre unødige anfall dersom alternative legemidler ikke kan velges. Av andre legemidler vil østrogener gitt i forbindelse med plager i overgangsalderen for enkelte kunne gi en økt anfallstendens. Antihistaminer ved lettere allergiske plager kan også redusere anfallsterskel og kan vurderes hos pasienter der anfallsfrekvensen endres, men i praksis sees dette svært sjelden. Blant smertestillende medikamenter vil tramadol hos pasienter med ustabil anfallssituasjon kunne forverre epilepsien hos enkelte. Man bør også huske at mange antianfallsmedisiner har interaksjoner med en rekke medikamenter innen ulike terapiområder. Interaksjonsanalyse er derfor viktig ved oppstart av nye medikamenter hos personer som bruker epilepsimedisiner. Medisinkonsentrasjoner for antianfallsmedikamenter vil også kunne endres betydelig ved spesielt lever- og nyresykdommer. Det er da sentralt å følge med på eventuelle endringer i serumkonsentrasjoner av epilepsimedisinene og justere doseringer deretter.

Ved Parkinsons sykdom er tradisjonelle nevroleptika med dopaminantagonistisk effekt kontraindisert. Legemidler med større effekt på serotonerge enn dopaminerge reseptorer foretrekkes derfor ved behandling av psykotiske symptomer ved Parkinsons sykdom. Klozapin er best dokumentert, men kvetiapin brukes av mange som førstevalg ved psykotiske symptomer pga. mindre bivirkninger, mens SSRI og SNRI kan benyttes ved depresjoner.

Ved Alzheimers demens skal man være forsiktig ved samtidig bruk av alle legemidler med antikolinerg effekt, da det kan forverre de kognitive utfallene.

Ved cerebrovaskulære lidelser, spesielt i forbindelse med TIA, skal man være særlig aktsom ved blodtrykksbehandling, da denne gruppen pasienter trenger et tilstrekkelig cerebralt perfusjonstrykk for å unngå utvikling av fulminant slag. Hva som skal være behandlingsmål for blodtrykksbehandling for den enkelte pasient, må vurderes individuelt. Bruk av NSAIDs og preparater som gir økt blødningsrisiko bør begrenses både til pasienter med hjerneinfarkt og TIA pga samtidig antitrombotisk behandling og til pasienter med gjennomgått hjerneblødning der blødningskilde ikke er eliminert. Hos pasienter med behov for statin som opplever plagsomme bivirkninger, vil dosejustering eller skifte til annet statin eller til annen type kolesterolsenkende medisin som f.eks. ezetimib eller PCSK9-hemmere (se også doi:10.4045/tidsskr.23.0191), ofte bidra til at bivirkningene reduseres og at den kolesterolsenkende medikasjonen kan fortsettes.

En hel rekke mer eller mindre sjeldne syndromer med basis i spesielt metabolske tilstander, inkludert mitokondriopatier, kanalopatier og multiorgantilstander som også affiserer nervesystemet, vil stille spesielle krav til behandling av andre, ikke-relaterte lidelser. Hvilke legemidler man skal være særlig forsiktig med vil avhenge av syndrom og må diskuteres i hvert enkelt tilfelle.

Legemidler som kan forverre myasthenia gravis

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Legemidler som kan forverre myasthenia gravis

Antibiotika

Aminoglykosider (inkl. gentamicin, neomycin, streptomycin, kanamycin). Kinoloner (eks ciprofloxacin, norfloxacin, ofloxacin), polymyksin B, kolistin. Unngå makrolider om mulig (inkl forsiktighet ved erytromycin og azithromycin). Vær også varsom med ampicillin og tetracykliner

Hjerte/kar

Betablokkere (inkl. øyedråper), kalsiumantagonister, lidokain, prokainamid, kinin. Forsiktighet ved statiner.

Diuretika

Furosemid, acetazolamid, tiazider (trolig grunnet hypokalemi)

Antikonvulsiva og sedativa

Benzodiazepiner, inkl. midazolam. Klorpromazin, levomepromazin, litium, haloperidol, trisykliske antidepressiva. Forsiktighet ved fenytoin, karbamazepin, gabapentin og pregabalin

Anestetika

Nevromuskulære blokkere! Må sjekkes forut for alle inngrep på denne pasientgruppe! Forsiktighet ved inhalasjonsanestetika

Antirevmatika/
antiinflammatoriske midler

Penicillamin, klorokin, interferon alfa og beta. Forsiktighet ved immunterapi, sjekk ut aktuelt preparat

Hormoner

Kortikosteroider startet i høye doser

Kontrastmidler

Jodholdige kontrastmidler
Gadolinium

Andre

Magnesium, eks: behandling med Ringer intravenøst. Ved antacida med høyt Mg-innhold samtidig med nedsatt nyrefunksjon, Mg-behandling av preeklampsi. Riluzol. Botulinumtoksin lokalt, i enkelte tilfeller

Listen utgir seg ikke for å være komplett. Kunnskapen om de enkelte legemidlers effekt ved myasthenia gravis er dessuten begrenset, og dokumentasjonen for enkelte av de nevnte legemidlers effekt ved myasteni er usikker. Fordi komplikasjonene kan bli meget alvorlige, anbefales et «føre var»-prinsipp ved behandling av denne pasientgruppe. Forsiktighet må derfor utvises ved all samtidig behandling av pasienter med myasthenia gravis.

Legemiddelbruk og -dosering ved hyper- og hypotyreose

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Absorpsjon, metabolisme og eliminasjon av legemidler kan påvirkes ved sykdom i thyreoidea, og det foreligger observasjoner for en rekke substanser. Ved hypertyreose er absorpsjonen av paracetamol, propranolol og oksazepam økt pga. økt gastrointestinal motilitet. Hypotyreose vil omvendt kunne nedsette absorpsjonen. Hypertyreose kan øke leverens metabolismehastighet for legemidler, omvendt ved hypotyreose. Digitalisbehovet er økt ved hypertyreose, redusert ved hypotyreose. Hypertyreose kan ha en variabel effekt på nyrefunksjonen, og renal eliminasjonshastighet for digoksin er muligens noe økt. Hypotyreose er forbundet med økt sensitivitet for en rekke legemidler, bl.a. for petidin, uten at årsakene til dette er klarlagt. Ved hypertyreose er det økt sensitivitet for warfarin.

En stabilisert pasient kan komme ut av kontroll ved normalisering av patologiske thyreoideafunksjoner, både ved legemiddel-, radiologisk og kirurgisk intervensjon. Korreksjon av hypo- eller hyperfunksjon i thyreoidea kan derfor medføre endring av likevektskonsentrasjonen av legemidler.

Legemiddelbruk og -dosering ved affeksjon av hudfunksjonen

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Et stort antall legemidler for lokal eller systemisk bruk kan absorberes via intakt hud, men ikke alle legemidler har denne evnen. Absorpsjon av de legemidlene som kan passere gjennom huden avhenger av deres lipidløselighet (da epidermis virker som en lipidbarriere) samt av egenskapene i hudområdet der applikasjonen gjøres. Forhold som kan forsterke absorpsjonen er hudatrofi eller skader (f.eks. brannskadet hud). Eksempelvis kan utstrakt bruk av desinfeksjonsmidler og glukokortikoidsalver på slike hudpartier gi betydelig systemisk absorpsjon, delvis med fare for skadevirkninger. Også inflammasjon og andre tilstander som kan øke kutan blodgjennomstrømning kan øke absorpsjonen av legemidler.

Omvendt kan også legemidler, f.eks. antibakterielle midler gitt systemisk for infeksjonsprofylakse ved utbredte brannskader, tapes via væskende sårflater.

Legemiddelbruk og -dosering ved multiorgansvikt

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Ved multiorgansvikt (svære skader, sepsis, sjokk) kan både absorpsjonen fra mage-tarm-kanalen og injeksjonssted, fordeling av legemidler og eliminasjon i lever og nyrer være sterkt kompromittert. Normal startdosering og redusert vedlikeholdsdosering (i takt med lever- og nyrefunksjon) er de viktigste doseringsprinsippene. Her er det særdeles viktig å styre dosering etter målte konsentrasjoner og vurdering av effekt.

Kilder, Legemiddeldosering ved mage- og tarmsykdom, leversykdom, hjertesykdom og nevrologisk sykdom

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Helsebiblioteket, emnebibliotek legemidler, preparatomtaler (SPC) www.helsebiblioteket.no/legemidler

European Medicines Agency (EMA), EPARs for authorised medicinal products for human use www.ema.europa.eu/htms/human/epar/a.htm

British National Formulary (BNF) 62 September 2011. ISBN 978-0-85369-981-1 www.bnf.org

McDonagh T, Metro M, Adamo M et al.: 2023 Focused Update of the 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: Developed by the task force for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure of the European Society of Cardiology (ESC) With the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. Europ Heart J 44, 37, 3627–3639 (2023)

Felker GM, Lee KL, Bull DA, Redfield MM, Stevenson LW, Goldsmith SR, LeWinter MM, Deswal A, Rouleau JL, Ofili EO, Anstrom KJ, Hernandez AF, McNulty SE, Velazquez EJ, Kfoury AG, Chen HH, Givertz MM, Semigran MJ,Bart BA, Mascette AM, Braunwald E, O’Connor CM. Diuretic strategies in patients with acute decompensated heart failure. N Engl J Med 2011;364: 797–805

Packer M, Poole-Wilson PA, Armstrong PW, Cleland JG, Horowitz JD, Massie BM, Ryden L, Thygesen K, Uretsky BF. Comparative effects of low and high doses of the angiotensin-converting enzyme inhibitor, lisinopril, on morbidity and mortality in chronic heart failure. ATLAS Study Group. Circulation 1999; 100:2312–2318

Zannad F, McMurray JJ, Krum H, van Veldhuisen DJ, Swedberg K, Shi H, Vincent J, Pocock SJ, Pitt B. Eplerenone in patients with systolic heart failure and mild symptoms. N Engl J Med 2011;364:11–21

McMurray J, Cohen-Solal A, Dietz R, Eichhorn E, Erhardt L, Hobbs FD, Krum H, Maggioni A, McKelvie RS, Pina IL, Soler-Soler J, Swedberg K. Practical recommendations for the use of ACE inhibitors, beta-blockers, aldosterone antagonists and angiotensin receptor blockers in heart failure: putting guidelines into practice. Eur J Heart Fail 2005;7:710–721

Konstam MA, Neaton JD, Dickstein K, Drexler H, Komajda M, Martinez FA, Riegger GA, Malbecq W, Smith RD, Guptha S, Poole-Wilson PA. Effects of highdose versus low-dose losartan on clinical outcomes in patients with heart failure (HEAAL study): a randomised, double-blind trial. Lancet 2009;374:1840–1848

Hood WB Jr, Dans AL, Guyatt GH, Jaeschke R, McMurray JJ. Digitalis for treatment of congestive heart failure in patients in sinus rhythm: a systematic review and meta-analysis. J Card Fail 2004;10:155–164

Mamdani M, Juurlink DN, Lee DS, Rochon PA, Kopp A, Naglie G, Austin PC, Laupacis A, Stukel TA. Cyclo-oxygenase-2 inhibitors versus non-selective nonsteroidal anti-inflammatory drugs and congestive heart failure outcomes in elderly patients: a population-based cohort study. Lancet 2004;363:1751–1756

Pollack, CV, Reilly, PA, Eikelboom J et al. Idarucizumab for Dabigatran Reversal. N Engl J Med 2015; 372: Epub ahead of print
Nevro-NEL. Norsk nevrologisk forenings prosedyrer 2021. https://nevrologi.legehandboka.no/

Elsais A, Popperud TH, Melien Ø, Kerty E. Medikamenter som kan utløse og forverre myasthenia gravis. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 296-9.

Henning OJ, Nakken KO. Psychiatric comorbidity and use of psychotropic drugs in epilepsy patients. Acta Neurol Scand Suppl 2010; 190: 18-22

Perez-Lloret S, Rascol O. Parkinson disease: serotonin reuptake inhibitors for depression in PD. Nature reviews Neurol 2012; 5 juni (e-pub ahead of print)

Kim H, Kim SH, Kim JB. Antihistamines as a common cause of new-onset seizures: a single-center observational study. Neurol Sci. 2021 Jun;42(6):2505-2508. doi: 10.1007/s10072-021-05043-2

Kyle K, Bronstein JM. Treatment of psychosis in Parkinson's disease and dementia with Lewy Bodies: A review. Parkinsonism Relat Disord. 2020;75:55-62. doi: 10.1016/j.parkreldis.2020.05.026

Ryan M, Eatmon CV, Slevin JT. Drug treatment strategies for depression in Parkinson disease. Expert Opin Pharmacother. 2019;20(11):1351-1363. doi: 10.1080/14656566.2019.1612877.

Sheikh S, Alvi U, Soliven B, Rezania K. Drugs that induce or cause deterioration of myasthenia gravis. J Clin Med 2021, 10, 1537 (pp 1-20). https://doi.org/10.3390/jcm10071537

Steffel J, Giugliano RP, Braunwald E, Murphy SA, Atar D, Heidbuchel H, et al. Edoxaban vs. warfarin in patients with atrial fibrillation on amiodarone: a subgroup analysis of the ENGAGE AF-TIMI 48 trial. Eur Heart J. 2015;36(33):2239-45.

Parasrampuria DA, Mendell J, Shi M, Matsushima N, Zahir H, Truitt K. Edoxaban drug-drug interactions with ketoconazole, erythromycin, and cyclosporine. British journal of clinical pharmacology. 2016;82(6):1591-600.

Steffel J, Collings R, Antz M et al.: 2021 European Heart Rhythm Association (EHRA) Practical Guide on the Use of Non-Vitamin K Antagonist Oral Anticoagulants in Patients with Atrial Fibrillation. Europace (2021) 00, 1–65 POSITION PAPER doi:10.1093/europace/euab065

Nevro-NEL. Norsk nevrologisk forenings prosedyrer 2021. https://nevrologi.legehandboka.no/

Tabell 4: Utvalgte legemiddelinteraksjoner ved bruk av DOAK ved indikasjon atrieflimmer

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side.

Utvalgte legemiddelinteraksjoner ved bruk av DOAK*

Mekanisme

Dabigatran

Apiksaban

Endoksaban

Rivaroksaban

P-gp substrat

Ja

Ja

Ja

Ja

CYP3A4-substrat

Nei

Ja (25 %)

Nei

Ja (18 %)

Atorvastatin

P-gp/CYP3A4

Ingen effekt**

Ingen data

Ingen effekt

Ingen effekt

Digoksin

P-gp

Ingen effekt

Ingen effekt

Ingen effekt

Ingen effekt

Verapamil

P-gp/CYP3A4

+ 12 til

+180 % 

(Derfor 110 mg x 2 dosering ved atrieflimmer)

Ingen data

+ 53 %

(krever ingen dosetilpasning)

+40 %

Diltiazem

P-gp/CYP3A4

Ingen effekt

+ 40 %

Ingen data

Ingen effekt

Kinidin

P-gp

+ 53 %

Ingen data

+ 77 %

Ingen data

Amiodaron

P-gp

+ 12-60 %

Ingen data

+ 40 %

Liten effekt

Dronedaron

P-gp/CYP3A4

+ 70-100 %

(anbefales ikke)

Ingen data, forsiktighet anbefales

+ 85 %

(dosetilpasning til 30mg x 1)

Ingen data, men anbefales ikke

Ketokonazol; Itrakonazol; Vorikonazol etc.

P-gp og BCRP/CYP3A4

+ 140-150 % 

(anbefales ikke)

+ 100 % 

(anbefales ikke)

+ 87 % med ketokonazol

(Dosetilpasning til 30mg x 1)

Opp til + 160 %

(anbefales ikke)

Flukonazol

P-gp/CYP3A4

Ingen data

Ingen data

Ingen data

+ 42 %

Ciklosporin; Takrolimus

P-gp/CYP3A4

Anbefales ikke

Ingen data

+ 73 % med ciklosporin

Ingen data

Klaritromycin; Erytromycin

P-gp/CYP3A4

+ 15-19 %

+ 30-60 %

+ 85 % med erytromycin (Dosetilpasning til 30mg x 1

+ 30-50 %

SSRI

Indirekte effekt på platehemming

Forsiktighet anbefales

Forsiktighet anbefales

Forsiktighet anbefales

Forsiktighet anbefales

Tikagrelor

P-gp

Opp til

+ 65 %.

Forsiktighet anbefales

Ingen data. Forsiktighet anbefales.

Ingen data. Forsiktighet anbefales.

Ingen data. Forsiktighet anbefales.

Prednison

CYP3A4 induksjon

Ingen vesentlig effekt

Forsiktighet anbefales

Ingen vesentlig effekt

Forsiktighet anbefales

Hiv proteasehemmere

P-gp og BCRP/CYP3A4

Ingen data

(anbefales ikke)

Sterk økning

(anbefales ikke)

Ingen data

(anbefales ikke)

+ 153 %

(anbefales ikke)

Rifampicin; Karbamazepin; Fenytoin; Fenobarbital, etc.

P-gp og BCRP/CYP3A4/

CYP2J2

- 66 %

- 54 %

- 35 %

- 50 %

Antacida

GI-absobsjon

Ingen klinisk relevant effekt

Ingen effekt

Ingen effekt

Ingen effekt

Effekt på plasmanivå av DOAK (målt som AUC; Area under the curve) ved legemiddelinteraksjoner og anbefalinger for dosering.

Forkortelser: P-gp: P-glykoprotein. BCRP: breast cancer resistance protein

*DOAK (direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidler) er erstattet for tidligere term NOAK (nye perorale antikoagulasjonsmidler).

**«Ingen effekt» betyr: ingen vesentlig klinisk relevant interaksjon

Tabell 5: DOAK ved nedsatt nyrefunksjon: praktiske doseringsråd

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side.

Tabell 5: DOAK ved nedsatt nyrefunksjon: Praktiske doseringsråd

Dabigatran

Apiksaban

Edoksaban

Rivaroksaban

Normal nyrefunksjon:

150 mg x 2 eller 110 mg x 2

Normal nyrefunksjon:

5 mg x 2


Normal nyrefunksjon:

60 mg x 1

Normal nyrefunksjon:

20 mg x 1

Ved CrCl 30-49 ml/min: dosering 150 mg x 2 er mulig, men anbefalt 110 mg x 2, særlig hvis økt blødningstendens.

Dosering 75 mg x 2 ved CrCl 15-30 ml/min, og ved CrCl 30-49 ml/min og en interaksjonsfaktor tilstede (f. eks. verapamil).

Ved CrCl 15-29 ml/min: 2,5 mg x 2. Ved serum kreatinin > 133 µmol/l og samtidig alder ≥ 80 år eller vekt ≤ 60 kg, eller med en interaksjonsfaktor tilstede: 2,5 mg x 2.

30 mg x 1 ved CrCl 15–49 ml/min, eller hvis vekt <60kg, eller ved samtidig behandling med en sterk P-gp hemmer

15 mg x 1 ved CrCl 15-49 ml/min

Fra: Steffel J, Collins R, et al: 2021 European Heart Rhythm Association Practical Guide on the Use of Non-Vitamin K Antagonist Oral Anticoagulants in Patients with Atrial Fibrillation: Europace (2021) 00, 1–65. doi:10.1093/europace/euab065 Gjengitt med tillatelse fra Oxford University Press (UK) © European Society of Cardiology.

©European Society of Cardiology 2021 - All Rights Reserved. This handbook comprises a figure from “European Heart Rhythm Association Practical Guide on the use of new oral anticoagulants in patients with non-valvular atrial fibrillation,” originally published in the English language in Europace by Oxford University Press under licence from the European Society of Cardiology ("ESC"). This publication is for personal and educational use only. No commercial use is authorized. No part of this publication or the original ESC Guide from which it is derived may be translated or reproduced in any form without written permission from the ESC. Permission may be obtained upon submission of a written request to Oxford University Press, the publisher of the European Heart Journal and the party authorized to handle such permissions by the ESC. The Norwegian Medical Association has obtained permission to publish this reprint and to distribute it to health professionals within Norway.

Barn og legemidler

Revidert:
19.01.2016
Sist endret:
23.01.2026
Forfatter:

Leif Brunvand

Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært lav i Norge. Dette skyldes en kombinasjon av god ernæring, høy vaksinasjonsfrekvens og et godt fungerende helsevesen. Forbruket av legemidler hos små barn (1/2–5 år) er imidlertid høyt. En av grunnene til dette er høy forekomst av uskyldige forbigående virale infeksjoner som kan gi høy feber og skape angst hos foreldre og usikkerhet hos legen. Spesielt i startfasen av en sykdomsprosess kan det være vanskelig å skille ut de alvorlig syke barna som trenger aktiv legemiddelbehandling fra de som kun trenger litt ekstra omsorg. Syke små barn bør undersøkes spesielt nøye klinisk for å finne mulig okkult bakteriell årsak, og de bør følges opp til man er sikker på diagnosen. Feil diagnostikk kan føre til at barn med alvorlig sykdom kommer for sent til behandling (bakteriell meningitt, pneumoni, pyelonefritt, appendisitt og levkemi), like mye som feil diagnostikk kan være årsak til overforbruk av antibiotika.

Legemidler er som regel utviklet og utprøvd på voksne, og godkjent indikasjon er ofte til voksne. Omtrent halvparten av legemidlene som brukes til barn utenfor sykehus og opptil 90 % av legemidler som brukes til barn på sykehus er ikke godkjent for aktuell bruk («off label»-bruk), se PubMedID 27334565. Ved bruk av disse midlene må man være spesielt varsom og aktiv med hensyn på å rapportere uventede bivirkninger til Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS). Behandlingsansvarlig lege har spesielt ansvar for at «off label»-legemidler og uregistrerte legemidler gis etter veloverveide og anerkjente retningslinjer.

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn ble opprettet i 2009 og arbeider for at legemiddelbehandling til barn skal være hensiktsmessig og trygg og i størst mulig grad basert på dokumentert kunnskap. Barnelegeforeningens veileder er tilgjengelig via Helsebiblioteket med Retningslinjer akuttveileder Pediatri. Nettversjonen av den Britiske nasjonale legemiddelhåndboka for barn, BNF for children, krever nå særskilt abonnement for tilgang.

Riktig administrasjonsform er helt avgjørende for å få til en god behandling av barn med legemidler.

  1. Peroralt: Miksturer gis ofte til små barn (< 5 år) fordi det er lettere å svelge og gir mer fleksibilitet i doseringen sammenliknet med tabletter. Man bør være oppmerksom på at holdbarheten ofte er betydelig kortere for miksturer og løsninger enn for tabletter. Miksturer kan inneholde sukker og øke faren for karies. Flere nyere legemiddelformer som oppløselige tabletter, smeltetabletter, og minitabletter kommer på markedet og kan være nyttige alternativ for barn. Vanlige tabletter kan knuses (ikke depottabletter/-kapsler) og gis med saft, syltetøy, grøt o.l. Smak er viktig for å få barnet til å ta legemidlet, men motiverte foreldre er sannsynligvis enda viktigere. Foreldre bør forstå viktigheten av behandlingen og problemene ved ikke å behandle.
  2. Rektalt: Stikkpiller og rektale løsninger er ofte egnede legemiddelformer til barn. Diazepam rektalvæske som krampestillende behandling har mange fordeler. Opptaket er raskt og biotilgjengeligheten god. Venedrenasjen fra rektum går utenom portavenesystemet, og legemidler som metaboliseres i leveren unngår nedbrytning ved førstegangspassasje. Man kan ikke gi peroral medikasjon til et barn med pågående kramper pga. fare for aspirasjon. Ved å gi legemidlet rektalt slipper man intravenøs eller intramuskulær administrasjon. Paracetamol og acetylsalisylsyre kan også med fordel gis rektalt. Defekasjon rett etter administrasjon kan imidlertid gi usikkerhet om mengde av legemiddel som er tatt opp, og avføring i rektumampullen kan hemme opptaket. Man bør ikke gi et legemiddel rektalt med mindre det ved farmakokinetiske studier er dokumentert tilfredsstillende opptak.
  3. Inhalasjon: Mange legemidler, spesielt legemidler beregnet på barn med astma, kan gis som inhalasjon. Fordelen ved denne administrasjonsformen er at man kan oppnå en høy konsentrasjon av legemidlet der de sykelige forandringene sitter, samtidig med en lav plasmakonsentrasjon. Man får derved færre systemiske bivirkninger enn om legemidlet blir gitt peroralt. Enkelte legemidler (som Kromoglikat) tas så dårlig opp i tarm at midlet bare kan brukes ved lokal administrasjon. Pga. lavt tidevolum og manglende ferdigheter/koordinasjon hos små barn bør disse gis inhalasjonspreparater med spesielle forstøverapparat. Barn på ulike alderstrinn bør få legemidlet administrert med tilpassede teknikker. Bruk av inhalasjonsutstyr krever opplæring av foreldre og barn, og dette gjøres best i samarbeid med en spesialist i pediatri eller ved en barnepoliklinikk.
  4. Nesedråper brukes ofte til lokalbehandling av svullen neseslimhinne, både for å få frie nasale luftveier og for å åpne gangen fra svelget til mellomøret. Før applikasjon av nesedråper bør slim fjernes med fysiologisk saltvann, og barnet bør ligge med hodet bakover når dråpene gis.
  5. Øyedråper kan gis ved applikasjon i øyekroken, eller innenfor nedre øyelokk.

De største forskjellene mellom voksne og barn ser vi hos de nyfødte og spesielt hos de premature. For barn som er mer enn 6 måneder, er det egentlig ikke mange klinisk viktige forskjeller mellom voksne og barn når det gjelder farmakokinetikk, hverken mht. opptak, biotilgjengelighet eller omsetning/utskillelse av legemidler. Noen spesielle områder omtales nærmere her.

  1. Absorpsjon: Hos premature er huden tynn og godt sirkulert. Legemidler applisert via kremer eller salver kan få uønsket systemisk effekt (glukokortikoider, antibakterielle midler).
    Hos små barn (< 2 år) kan legemidler som gis i form av nesedråper også ha systemiske effekter, f.eks. adrenerge nesedråper. Den raske sedative effekten av midazolam gitt som nesedråper (2–5 minutter etter applikasjon) demonstrerer dette godt.
    Ventrikkelens tømningshastighet og den intestinale motiliteten er generelt lavere og svært variabel hos de minste. Dette kan påvirke absorbsjonshastigheten av legemidler, men vil sjelden ha betydning for absorpsjonsgrad og dermed effekt. Barnets kost endres fra morsmelk og/eller morsmelkerstatning det første levehalvåret, til en overgangskost dominert av kornprodukter og kumelk, for deretter gradvis å bli mer likt et voksent kosthold. Disse endringene i kosten kan ha innvirkning på opptaket av alle legemidler som gis peroralt. Jernmedikamenter (hemmes av kumelk, bedres av vitamin C), og fenytoin er to eksempler.
  2. Distribusjon: Premature barn har lav konsentrasjon av plasmaproteiner, og proteinenes legemiddelbindende evne er dårligere enn hos voksne. Dette medfører at mengden ubundet legemiddel (som er relatert til effekten) ofte er høyere enn det man ville forvente ved å vurdere totalkonsentrasjonen av legemidlet i plasma (bundet + fritt). Terapeutisk nivå (vurdert ved måling av totalkonsentrasjonen i plasma) vil derfor ofte ligge lavere hos premature og små barn enn hos eldre barn (koffein og koffeinsalter er et eksempel), spesielt for legemidler med høy grad av plasmaproteinbinding.
    Konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin stiger normalt de første levedøgn (fysiologisk neonatal ikterus). Noen legemidler kan konkurrere med bilirubinet om bindingsstedet på albumin (sulfapreparater). Totalkonsentrasjonen av bilirubin i serum vil ikke stige, men blodets evne til å binde og transportere bilirubinet fra perifert vev til lever vil reduseres, og man kan få en akkumulering av bilirubin i bl.a. hjerneceller med mulighet for toksisk effekt og varig skade. Alle nye legemidler som skal brukes i nyfødtperioden må testes ut for en slik mulighet.
    Andelen kroppsvann er ved fødselen ca. 80 %, reduseres gradvis og er ved 12 måneders alder ca. 60 %, som hos voksne. For vannløselige legemidler betyr dette at det blir et relativt større volum å fordele legemidlet i, med redusert plasmakonsentrasjon som resultat. For vedvarende behandling betyr dette primært lengre halveringstid, lengre tid før likevekt nås, og ev. økt behov for metningsdoser for å sikre tilstrekkelig høye plasmakonsentrasjoner raskt. Spesielt tydelig blir disse forskjellene hos premature som kan ha svært høy total kroppsvæske og lite fett.
  3. Hepatisk eliminasjon (omdannelse og utskillelse). Omdannelse av legemidler (som konjugering og oksydasjon) i lever skjer langsommere hos premature og nyfødte barn pga. enzymatisk umodenhet. Leverens biotransformasjonskapasitet øker imidlertid raskt etter fødsel, og dosene for legemidler med hovedsakelig hepatisk eliminasjon må økes. For enkelte legemidler er eliminasjonen raskere hos små barn enn hos eldre barn og voksne, og anbefalt dose er relativt sett (per kg) større enn hos eldre barn.
  4. Renal eliminasjon er bl.a. avhengig av glomerulofiltrasjonsrate (gentamicin, digoksin), og tubulær sekresjon (penicilliner, tiazider). Den renale eliminasjon er betydelig lavere hos premature og nyfødte enn senere i barnealderen (se figur). Hos premature barn er graden av renal eliminasjon lavere jo lavere gestasjonsalder barnet har. Legemidler som hovedsakelig elimineres ved renal utskillelse, vil ha betydelig forlenget halveringstid hos nyfødte og premature. Av denne grunn bør man som hovedregel gi en relativt stor førstedose (oppfylningsdose), for raskere å oppnå en terapeutisk konsentrasjon i plasma. Legemidlet må deretter gis med et lengre doseintervall enn hos barn etter nyfødtperioden.
Renal eliminasjon i relasjon til alder.
Renal eliminasjon i relasjon til alder.

Forskjeller i farmakodynamikk mellom små barn og voksne er lite kjent. Spesielt hos premature kan man få en annerledes farmakodynamikk enn hos eldre barn. Dette kan ha sin årsak i endret reseptortetthet, endret reseptorsensitivitet og annerledes forhold mellom ulike konkurrerende reseptorer (f.eks. adrenerge alfa- og betareseptorer). Det kan også skyldes umodenhet i cellens proteinsyntese.

  1. Paradokse reaksjoner: Sedativa som diazepam, midazolam og fenobarbital kan gi uro og hyperaktivitet. Sentralstimulerende legemidler som amfetamin (ritalin) kan redusere hyperaktivitet.
  2. Økt virkning: Opioider kan gi respirasjonsdepresjon selv i moderate doser.

Se også Interaksjoner. Kronisk syke barn som står på fast behandling med legemidler som antiepileptika, legemidler mot astma og hjertesviktmidler, kan få interkurrente sykdommer og behov for tilleggsmedikasjon. Dette gir åpenbar fare for legemiddelinteraksjon (endret effekt) og endret plasmakonsentrasjon av det faste legemidlet. Erytromycin gir f.eks. redusert eliminasjon av koffein og koffeinsalter, warfarin, digoksin, karbamazepin, fenytoin og valproat med fare for toksisk påvirkning.

Dette er ikke uvanlig og kan skyldes:

  1. Feil utregning av legemiddeldose
  2. Endret farmakokinetikk (redusert nyrefunksjon kan gi digoksinforgiftning på riktig utregnet dosering)
  3. Feil administrasjon (peroral dose gitt intravenøst)
  4. Uforsvarlig oppbevaring av legemidler (selvpåført)
  5. Foreldre som med hensikt gir for høy dose («Münchhausen syndrom by proxy»)

Forgiftninger hos barn har en del karakteristika som skiller dem fra forgiftninger hos voksne (Spesielle forhold hos barn ved forgiftninger).

  1. Se Helsebiblioteket.
  1. Bruk etablerte diagnostiske kriterier for mest mulig sikker diagnose før medikasjon.
  2. Vurder mulig bivirkningsfare opp mot nytten av legemidlet.
  3. Dosér legemidlet ut fra alder og vekt slik det er angitt i Legemiddelhåndboken eller i spesiallitteratur.
  4. Dobbeltkontroll av dosen.
  5. Gi legemidlet i en hensiktsmessig administrasjonsform.
  6. La barna drikke vann eller skylle munnen etter at de har tatt perorale og inhalasjonspreparater.
  7. Legg vekt på foreldreinformasjon for å bedre compliance.
  8. Gi informasjon til foreldre om sikring av legemidler.

EU har et spesielt regelverk om legemidler til barn som trådte i kraft i januar 2007. Dette regelverket skal bl.a. sikre bedre dokumentasjon på effekt og sikkerhet av legemidler til barn. Videre skal det bidra til å sikre økt tilgjengelighet av legemidler spesielt beregnet på barn. Som et resultat av det nye regelverket er det opprettet en pediatrisk komite (PDCO) under det europeiske legemiddelbyrået (EMA). Denne komiteen evaluerer legemiddelindustriens planer for utvikling av legemidler til barn. Norge har en fast representant i denne komiteen. Mer kan leses på EMAs hjemmeside: www.ema.europa.eu.

Eldre og legemidler

Revidert:
24.04.2023
Sist endret:
22.05.2026
Forfatter:

Rita Romskaug, Marit Stordal Bakken

Moderne legemiddelbehandling spiller en fremtredende rolle i forebygging og behandling av sykdommer og plager hos eldre, og har en stor del av æren for at mennesker i vår del av verden lever lengre og med bedre helse enn tidligere. Fysiologiske aldersforandringer, polyfarmasi, økt sykelighet og funksjonstap øker imidlertid risikoen for bivirkninger og negative effekter av legemiddelbehandlingen, og balansegangen mellom nytte og skade blir vanskeligere jo eldre og mer skrøpelige pasientene er. De randomiserte studiene som ligger til grunn for dagens behandlingsanbefalinger har sjelden inkludert eldre pasienter med høy grad av komorbiditet, og kunnskapsgrunnlaget i slike komplekse situasjoner er derfor mangelfullt. Ulike retningslinjer for enkelttilstander tar ikke hensyn til totalsituasjonen, og man kan dermed ikke følge retningslinjene blindt.

Eksempler på vanlige legemiddelrelaterte problemer hos eldre er bruk av legemidler som mangler indikasjon eller som ikke har ønsket effekt. For legemidler som gis med symptomlindrende hensikt (f.eks. analgetika, psykofarmaka, diuretika) kan nytteverdien ofte revurderes ved å forsøke dosereduksjon eller prøveseponering. For forebyggende behandling (f.eks. antihypertensiver, statiner, antitrombotiske medisiner) kan ikke samme strategi brukes; her må man i stedet gjøre seg opp en mening om hvorvidt den risikoreduksjonen man kan oppnå er meningsfull gitt pasientens grad av skrøpelighet, bivirkningsrisiko og forventet gjenstående levetid. Situasjonen kompliseres av at de fleste eldre har flere tilleggssykdommer, der behandling av én sykdom kan skape problemer for en annen, i tillegg til at polyfarmasi øker risikoen for skadelige legemiddelinteraksjoner. Bivirkninger er hyppig forekommende, men kan være uspesifikke og vanskelige å oppdage. På den annen side er det også vist at eldre i en del tilfeller underbehandles; at de altså ikke får et legemiddel som kunne vært til nytte for dem (f.eks. DOAK/warfarin ved atrieflimmer, hjertesviktbehandling, obstipasjonsprofylakse). Det henvises til Vaksinasjonsveilederen for omtale av vaksiner som kan være aktuelle hos eldre (Influensavaksine, Pneumokokkvaksine).

Grundige kliniske vurderinger med individuelt tilpassede legemiddelvalg, hvor også pasientenes preferanser vektlegges, er avgjørende for å sikre eldre en trygg og fornuftig legemiddelbruk. Jevnlige, systematiske legemiddelgjennomganger er nødvendig for å revurdere og optimalisere behandlingen; det kan være behov for å justere doser, seponere eller bytte ut legemidler som er risikable eller unødvendige, eller å starte opp ny behandling. Eldre får ofte nye sykdommer og forbigående interkurrente tilstander, og er en pasientgruppe hvor det kreves spesielt tett monitorering og fokus på dynamisk legemiddelbruk.

Se også Legemiddelgjennomgang (LMG) og Avmedisinering

Virkningen av legemidler endres i høy alder, både når det gjelder karakter og styrke. Fysiologiske aldersforandringer påvirker legemidlenes omsetning og effekt, men det er store individuelle variasjoner i hvor klinisk betydningsfulle endringene er og når de oppstår. I tillegg har mange eldre kroniske sykdommer som også kan påvirke effekten av ulike legemidler. Denne virkningen av aldring og sykdom ytrer seg forskjellig fra individ til individ, noe som gjør at variabiliteten i legemiddelrespons øker med alderen.

Se også Farmakodynamikk, Farmakokinetikk og doseringsprinsipper og Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon.

Farmakokinetikk

Farmakokinetikk handler om legemidlenes omsetning i kroppen, og både aldring og sykdomsprosesser kan føre til markerte forskyvninger i farmakokinetiske forhold.

Glomerulusfiltrasjonen reduseres med økende alder, men den fysiologiske reduksjonen varierer mye fra person til person. Muskelmassen og kreatininsyntesen avtar også med alderen, og særlig hos de skrøpeligste eldre er det viktig å huske at serum-kreatinin ofte overestimererer nyrefunksjonen (beregnet glomerulusfiltrasjon gir ofte et bedre estimat). Ved vanlig forekommende sykdommer som diabetisk eller hypertensiv nefropati kompromitteres nyrefunksjonen ytterligere. En stor andel eldre har derfor moderat eller alvorlig nedsatt glomerulusfiltrasjon. Den praktiske konsekvensen av dette er at man bør være spesielt varsom med bruk av legemidler med smal terapeutisk bredde (små marginer mellom terapeutisk og toksisk dose) og som skilles ut renalt (f.eks. aminoglykosider, litium, digoksin) dersom det finnes sikrere alternativer. For legemidler eller metabolitter som i hovedsak utskilles via nyrene, er det ofte påkrevet med nedjustering av dosen. Eksempler på slike legemidler er ACE-hemmere, metformin, allopurinol, spironolakton og sotalol. Legemidler som virker lokalt i blæren, f.eks. nitrofurantoin, forutsetter også tilnærmet normal nyrefunksjon for å oppnå adekvat konsentrasjon. Legemidler som f.eks. NSAID, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister og diuretika kan hos eldre med nedsatt nyrefunksjon bidra til ytterligere forverring av nyrefunksjonen. Bruken av disse må derfor nøye overvåkes, særlig de første månedene etter at behandlingen er instituert og ved endringer i klinisk tilstand eller i øvrig medisinering. Nyrenes tubulusfunksjon svekkes også med alderen. Dette har betydning for evnen til å regulere ionebalansen i plasma, og er trolig grunnen til at for eksempel hyponatremi ved bruk av tiazider er en mye vanligere bivirkning hos eldre enn hos yngre.

Med alderen finner det sted en gradvis økning av kroppens relative fettmengde, mens det intracellulære væskevolumet reduseres.

  1. Fettløselige legemidler får et større distribusjonsvolum hos normalvektige eldre, noe som kan gjøre at utskillelsen forsinkes og virketiden forlenges. Eksempler er acetylsalisylsyre, doksazosin, furosemid og flere benzodiazepiner. Halveringstiden for diazepam øker med alderen fra 20–50 timer hos unge voksne inntil 110 timer hos gamle. Dersom man multipliserer denne halveringstiden med fem (tiden før én enkelt dose er ute av kroppen), forstår vi enda bedre at virketiden av en eller få tabletter kan bli svært lang, og at det er stor fare for akkumulering ved regelmessig bruk.
  2. For vannløselige legemidler blir forholdet omvendt; plasmakonsentrasjonen stiger raskere mens virketiden reduseres, og hyppigere dosering kan bli nødvendig for jevn effekt gjennom døgnet. Eksempler er enalapril, levodopa, paracetamol og thyreoideahormoner.

Det er også mange eldre som blir undervektige, kanskje særlig de med mange sykdommer og høyt legemiddelforbruk. Standarddoser av legemidler er sjelden optimalt hos denne pasientgruppen. For å unngå overdosering bør dosene ofte reduseres og justeres etter vekt, noe som er særlig viktig for legemidler med smal terapeutisk bredde.

Gyldigheten av anførte «terapeutiske vinduer» for serumkonsentrasjon av ulike legemidler er ikke alltid like godt dokumentert hos gamle. Hvis man doserer legemidler i henhold til serumkonsentrasjon (f.eks. digoksin, antiepileptika) bør man primært sikte seg inn mot verdier i nedre tredjedel av terapiområdet og følge den kliniske effekten. Påvisning av en tydelig subterapeutisk serumkonsentrasjon hos en pasient der sykdommen er velkompensert bør ellers føre til at man overveier seponering. Serumkonsentrasjonsmålinger og eventuelt farmakogenetiske analyser kan være aktuelt for en del legemidler dersom en pasient ikke responderer på vanlig terapeutisk dose, eller om vedkommende får doserelaterte bivirkninger ved standarddosering.

Farmakodynamikk

Et legemiddels effekt avhenger ikke utelukkende av dets konsentrasjon i kroppen, men også av reseptorenes antall og sensitivitet. Reseptortettheten i vev avtar gjerne med alderen. Dette betyr at det skal mindre til av et legemiddel som blokkerer en reseptor (som betablokkere) for å oppnå en høygradig blokkade og klinisk effekt. Derfor bør en starte med lave doser av betablokkere og øke langsomt (start low, go slow). Reseptortettheten er dynamisk og vil reduseres ved langvarig bruk av agonister (f.eks. opioidanalgetika), mens den vil øke ved langvarig bruk av antagonister (f.eks. betablokkere, antipsykotika). Den kliniske effekten av økt reseptortetthet fører bl.a. til at man kan få rebound-effekter ved seponering. At f.eks. benzodiazepiner har en sterkere effekt hos eldre enn hos yngre kan skyldes økt sensitivitet av reseptorene i hjernen, men trolig også svekket blod-hjernebarriere med økende alder.

Aldring medfører en svekkelse av generelle homeostatiske mekanismer, noe som gjør kroppen dårligere i stand til å kompensere for overskytende legemiddeleffekter. Svekkelse av baroreseptorrefleksen fører for eksempel til redusert evne til å respondere raskt på ortostatisk belastning, noe som øker faren for ortostatisk hypotensjon som bivirkning av legemidler som senker blodtrykket. Svekket nyrefunksjon reduserer evnen til å opprettholde normal filtrasjon og væske- og elektrolyttbalanse, og øker sårbarheten for legemidler som påvirker glomerulusfiltrasjonen (f.eks. ACE-hemmere) og tubulusfunksjonen (f.eks. diuretika).

Komorbiditet og polyfarmasi bidrar til at responsen på legemidler blir mer uforutsigbar og variabel hos eldre. Polyfarmasi øker naturlig nok risikoen for legemiddelinteraksjoner, men i tillegg må man vurdere om det foreligger uheldige interaksjoner mellom legemidler og ulike sykdommer. Større sykelighet i eldre år betyr at man i større grad må ta kontraindikasjoner med i betraktning når det gjelder valg av legemiddel, og at nytte versus risiko for hvert enkelt legemiddel må vurderes grundigere.

Samtidig bruk av mange ulike legemidler øker risikoen for interaksjoner. Dette resulterer enten i sterkere effekt enn forventet, eller at en terapeutisk effekt blokkeres eller svekkes. Farmakokinetiske interaksjoner skyldes at legemidlene påvirker hverandres opptak, transport, nedbrytning og/eller utskillelse. Disse er vanskelige å huske på, men dekkes ofte godt av oppslagsverk som for eksempel Legemiddelverkets interaksjonssøk. Farmakodynamiske interaksjoner skyldes at legemidlene forsterker eller svekker hverandres effekt på virkestedet. Dette har spesielt stor betydning hos eldre, som ofte allerede har redusert organfunksjon og svekkede homeostatiske reserver. Eksempler på legemidler som forsterker hverandres kliniske effekt er z-hypnotika, benzodiazepiner og opioidanalgetika, som brukt sammen øker risikoen for sedasjon, fall og kognitiv påvirkning. Betydningen av farmakodynamiske interaksjoner avhenger av den kliniske konteksten, og finnes i liten grad i interaksjonsdatabasene. De fleste er imidlertid mulige å forutse, siden de skyldes legemidlenes forventede effekter. Se også kapittelet om Interaksjoner.

Genetisk variasjon har betydning for hvordan legemidler omsettes og påvirker biokjemiske og fysiologiske responser. For eldre som bruker mange legemidler kan dette være klinisk viktig, men farmakogenetiske analyser er til nå lite brukt i denne populasjonen. Se Legemiddelbehandling i persontilpasset medisin.

Både fysiologiske aldersforandringer, polyfarmasi og høy grad av komorbiditet bidrar til at eldre er spesielt utsatt for legemiddelbivirkninger. Trolig kan rundt 20 % av sykehusinnleggelser hos de eldste relateres til bivirkninger, se Nymoen LD et al 2022. Som oftest er det legemidlenes kjente og forutsigbare farmakologiske effekter som forårsaker problemer, f.eks. blødninger ved bruk av antitrombotiske midler, bradykardi ved bruk av betablokkere eller fall grunnet bruk av sederende psykofarmaka. Det er viktig å være oppmerksom på spesielt risikable legemidler, som nevnt i neste avsnitt, men i klinisk praksis er det trolig en større utfordring med bivirkninger av helt vanlige og i utgangspunktet godt indiserte legemidler. For høye doser, eller for mange legemidler med lignende effekt eller bivirkningsprofil, fører ofte til problemer. Selv om en eldre pasient har tålt et gitt legemiddelregime i mange år, kan toleransen endres med økende alder og komorbiditet.

Legemiddelbivirkninger underrapporteres i stor grad, blant annet fordi mange av symptomene hos eldre er uspesifikke og vanskelige å identifisere som bivirkninger. Svimmelhet, dårlig matlyst, falltendens, forvirring og obstipasjon er eksempler på vanlig forekommende plager som har stor betydning for både helse og livskvalitet. Slike symptomer kan tolkes som normale aldersforandringer, forverring av eksisterende sykdom eller nyoppstått sykdom, mens det i realiteten dreier seg om bivirkninger utløst av ett legemiddel eller av flere legemidler i kombinasjon. Siden det er vanskelig både å identifisere ett gitt symptom som en bivirkning, og å forstå hvilket legemiddel (eller kombinasjoner av legemidler) som i tilfelle er ansvarlig, må det ofte gjøres systematiske seponeringsforsøk for å finne nærmere ut av dette.

Eksempler på vanlig forekommende legemiddelbivirkninger hos eldre:

  • Gastrointestinale plager (kvalme, redusert appetitt, forstoppelse, diaré) som medfører anoreksi og vekttap kan være bivirkninger av mange ulike legemidler, f.eks. metformin, jerntilskudd, digoksin, SSRI, NSAID, kolinesterasehemmere, bisfosfonater og statiner.
  • Fall er den hyppigste ulykkesårsaken hos eldre. Sedasjon, svekket muskeltonus, hypotensjon og ortostatisme bidrar til økt fallrisiko, og slike bivirkninger er vanlige ved bruk av f.eks. opioider (inkludert tramadol), levodopa, psykofarmaka, antihypertensiva og antiepileptika. Legemiddelgrupper som særlig øker risiko for fall omtales gjerne som FRIDs (fall risk increasing drugs). Systematisk legemiddelgjennomgang er trukket frem som et sentralt tiltak i de internasjonale retningslinjene for forebygging og håndtering av fall hos eldre personer. Se også Nettressurser nedenfor.
  • Antikolinerge bivirkninger (munntørrhet, obstipasjon, urinretensjon, ortostatisme, svekket kognisjon, delirium) er utbredt hos eldre, og kan skyldes en lang rekke legemidler. Akutt sykdom, f.eks. infeksjoner, er ofte utløsende årsak til et delirium, men legemidler kan være medvirkende. Eksempler på vanlig brukte legemidler som gir høy risiko for delirium er opioidanalgetika, anxiolytika og hypnotika, trisykliske antidepressiva, antipsykotika, antiparkinsonmidler og antikolinergika (f.eks. urinblærerelaksantia).

Det finnes ingen generell konsensus om hvilke legemidler som skal unngås brukt hos gamle. Enkelte legemidler er likevel beheftet med så hyppige eller så farlige bivirkninger at man bør være ekstra tilbakeholden med forskrivning. Trisykliske antidepressiva er et eksempel på en legemiddelgruppe med så kraftig antikolinerg virkning at de som hovedregel ikke bør brukes hos eldre. Langtidsbruk av benzodiazepiner er vanlig forekommende, men gir økt risiko for fall, forvirring og svekket kognisjon. NSAID medfører høy risiko for gastrointestinale blødninger, nyresvikt, væskeretensjon og økt blodtrykk hos gamle, og bør som hovedregel unngås. Blødningskomplikasjoner til antitrombotisk behandling er ikke uvanlig hos eldre, og kan ha dramatiske konsekvenser. På den annen side er også risikoen f.eks. for emboliske hjerneslag ved atrieflimmer høy i den samme pasientgruppen. Ved riktig gjennomført behandling med DOAK eller warfarin, uten spesielle risikofaktorer for blødning, vurderes ofte gevinsten ved behandling som større enn risikoen. Konsekvensene av feilbruk av antikoagulantia er imidlertid alvorlige, og realismen i praktisk gjennomføring av behandlingen må tillegges stor vekt.

Mistenkte bivirkninger oppstått under vanlig behandling skal av forskrivere og annet helsepersonell sendes det regionale legemiddelinformasjonssenteret, RELIS, i den enkelte helseregion. Spontanrapportering er en viktig kilde til økt kunnskap om eldre og legemidler.

Se også Bivirkninger og legemiddelovervåking.

Sannsynligheten for feilbruk øker når mange legemidler skal brukes samtidig, men det er også mange andre årsaker til at gamle ofte ikke klarer å etterleve ordinasjonen så godt som ønskelig. Felles forståelse mellom lege og pasient om behandlingens formål og om hvordan den rent praktisk skal gjennomføres fremmer riktigere medisinbruk. I tillegg til muntlig forklaring bør legen også gi skriftlig informasjon om medisinene som skal tas og hvordan. Dette kan gjøres gjennom utskrift av ajourført legemiddelliste hver gang det blir gjort endringer i medisineringen. Enkle doseringsregimer bør tilstrebes. Bruksanvisningen på resepten må inneholde opplysninger både om dosering og indikasjon. Doseringseske eller multidosepakning er verdifulle hjelpemidler, men egner seg ikke for medisiner med kortvarig eller variabel dosering eller som skal tas ved behov. For det økende antall hjemmeboende eldre hvor hjemmesykepleien administrerer medisineringen er det spesielt viktig at fastlege og hjemmesykepleien regelmessig har kontakt for samstemming av legemiddellistene, og at legen regelmessig gjør en fornyet klinisk vurdering av pasientene.

Informasjon om legemiddelbruken oppfattes ofte dårlig pga. redusert syn og hørsel. Snapplokk og tablettforpakninger med barnesikring kan være vanskelig å åpne for personer med artrose, lammelser eller tremor. Insulinsprøyter, øyedråper og ulike inhalasjonsapparater kan være spesielt problematiske å bruke for gamle. Svekket hukommelse byr på særskilte utfordringer i forhold til medisinbruk. Legen må være spesielt oppmerksom på dette, og legge opp medisineringen deretter. Alle disse forholdene understreker betydningen av å ha et velfungerende samspill mellom lege(r), pasient og støtteapparat (pårørende og kommunal pleie- og omsorgstjeneste).

Vi kan oppsummere at både symptomatisk og forebyggende behandling med legemidler er viktig for mange gamle, men jo eldre og skrøpeligere pasientene er, jo vanskeligere blir avveiningene mellom nytte og risiko. Eldre er sårbare for negative effekter av legemidler, og pasientens kompleksitet gjør at man ikke kan følge retningslinjer blindt. Tett monitorering og dynamisk legemiddelbruk er viktig, og man må sørge for at det gjøres jevnlige og grundige kliniske vurderinger hvor totalmedikasjonen revurderes. Viktige prinsipper og råd for hvordan dette kan gjøres omtales nærmere i kapittel Legemiddelgjennomgang (LMG) og Avmedisinering.

Verktøyene STOPPFrailSTOPPFrail-2 og STOPPFall er oversatt til norsk, og gir nyttige råd om hhv. legemidler som bør vurderes seponert hos de skrøpeligste eldre med kort forventet gjenstående levetid, og om legemidler som øker fallrisiko hos eldre.

  1. Aldersforandringer kan hverken stoppes eller helbredes med legemidler! Indikasjon for legemiddelbehandling må være adekvat, målsettingen klart definert og gjennomføringen må være realistisk.
  2. Ved innledning av behandlingen bør minste pakningsstørrelse forskrives. Revurder medikasjonen før behandlingen fortsetter.
  3. Forskriv så få legemidler som mulig. Prioriter de viktigste legemidlene. Vurder dosenedtrapping og seponering hvis sykdommen er i god fase. Unngå gjentatt utstedelse av resepter på telefonisk forespørsel hvis pasienten ikke er kontrollert klinisk.
  4. Bruk enkle doseringsregimer. Fordi sikkerheten for nyregistrerte legemidler som regel er dårlig dokumentert hos eldre, må disse brukes med forsiktighet. Gi skriftlig informasjon, og instruer pårørende og andre som hjelper pasienten.
  5. Glem ikke at farmakodynamiske og farmakokinetiske forhold ofte er endret hos gamle, og at titrering av dosen ofte er nødvendig. Interaksjoner forekommer oftere som følge av større legemiddelbruk i høy alder.
  6. Etabler rutiner for jevnlig oppdatering og oversikt over totalmedikasjonen til den enkelte pasient. Vurder jevnlig totalmedikasjon til hver pasient og revurder dine diagnostiske indikasjoner.
  7. Legemiddelseponering skjer best kontrollert gjennom først å redusere dosen. Oppfølging av pasienten er like viktig som når man starter opp med en behandling.
  8. En systematisk legemiddelgjennomgang bør gjøres ved skifte av omsorgsnivå, og med jevne mellomrom hos eldre som bruker mange legemidler.
  9. Husk også å spørre om pasientens preferanser, og ta pasienter og pårørende med på beslutningene rundt legemiddelbehandlingen.

Rich MW, Chyun DA, Skolnick AH, Alexander KP, Forman DE, Kitzman DW, et al. Knowledge gaps in cardiovascular care of the older adult population: a scientific statement from the American Heart Association, American College of Cardiology, and American Geriatrics Society. Circulation. 2016;133:2103-22.

Hughes LD, McMurdo ME, Guthrie B. Guidelines for people not for diseases: the challenges of applying UK clinical guidelines to people with multimorbidity. Age Ageing. 2013;42:62-9.

Turnheim K. When drug therapy gets old: pharmacokinetics and pharmacodynamics in the elderly. Exp Gerontol. 2003;38:843-53.

Mangoni AA, Jackson SH. Age-related changes in pharmacokinetics and pharmacodynamics: basic principles and practical applications. Br J Clin Pharmacol. 2004;57:6-14.

Nymoen LD, BjörkM, Flatebø TE, Nilsen M, Godø A, Øie E, Viktil KK. Drug related emergency department visits: prevalence and risk factors. Internal and Emergency Medicine 2022; 17:1453–1462

Davies EA, O’Mahony MS. Adverse drug reactions in special populations – the elderly. Br J Clin Pharmacol. 2015;80:796-807.

Oscanoa TJ, Lizaraso F, Carvajal A. Hospital admissions due to adverse drug reactions in the elderly. A meta-analysis. Eur J Clin Pharmacol. 2017;73:759-70.

Wang-Hansen MS, Wyller TB, Hvidsten LT et al. Can screening tools for potentially inappropriate prescriptions in older adults prevent serious adverse drug events? Eur J Clin Pharmacol 2019; 75: 627-37.

Montero-Odasso M et al. Task Force on Global Guidelines for Falls in Older Adults. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age Ageing. 2022 Sep 2;51(9):afac205.