Teriparatid (hPTH(1-34))

Paratyreoideahormoner (PTH(1-84) og hPTH(1-34))

Teriparatid inneholder den aktive delen av humant paratyreoideahormon (hPTH(1-34)). Teriparatid har vist signifikant reduksjon i forekomsten av vertebrale og nonvertebrale frakturer hos postmenopausale kvinner, men man så ikke signifikant reduksjon av hoftefrakturer. Se også Paratyreoideahormoner (PTH(1-84) og hPTH(1-34)).

Biotilgjengeligheten er 95 % ved subkutan tilførsel. Metaboliseres i leveren, men utfyllende dokumentasjon savnes. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 5 minutter ved intravenøs tilførsel, ved subkutan tilførsel 1 time.

Behandling av osteoporose hos postmenopausale kvinner og hos menn med økt risiko for frakturer.

Behandling av osteoporose assosiert med vedvarende systemisk glukokortikoidbehandling hos kvinner og menn med økt risiko for frakturer.

20 μg settes subkutant i lår eller mageregion en gang daglig. Injeksjonsstedet bør variere. Behandling med teriparatid kan pågå i opp til 24 måneder. Tilskudd av kalsium og vitamin D er nødvendig hos pasienter som ikke får dette dekket gjennom kosten.

Toksisitet: Individuell variasjon. Barn og voksne: < 5 mikrogram/kg forventer ingen eller lette symptomer.
Voksne: 560 mikrogram ga ingen og 800 mikrogram ga lett, forbigående forgiftning.

Klinikk: Hyperkalsemi og ortostatisk hypotensjon. Kvalme, svimmelhet og hodepine.

Behandling: Symptomatisk behandling. Følg S-kalsium.

Vanligst observerte bivirkninger har vært kvalme, brekninger, hodepine, svimmelhet. Disse sees mest de første 2–3 uker etter start på behandling, rett etter injeksjon. Senere, oftest 4–8 mdr. etter behandlingsstart, kan man se smerter i ekstremiteter og forverring av ryggsmerter, som dog regredierer etter hvert. Sjeldent kan slike smerter indikere behandlingspause, eller ekstremt sjeldent seponering av teriparatid. Endelig kan man se også forbigående rødme omkring injeksjonsstedet, som forsvinner innenfor få timer.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Ikke aktuell til bruk hos ammende.

Episoder med ortostatisk hypotensjon har vært sett etter injeksjon, spesielt tidlig i behandlingen. Etter en injeksjon med teriparatid sees en svak stigning i plasma-kalsium (oftest innenfor normalområdet), etterfulgt av økt urinutskillelse av kalsium. Hos pasienter med aktiv urolitiasis advares det derfor mot mulig forverring av denne tilstanden.

Alvorlig nedsatt nyrefunksjon, hyperparatyreoidisme, hyperkalsemi, Pagets sykdom, tidligere strålebehandling av skjelettet, uavklart økning av beinspesifikk alkalisk fosfatase, maligniteter i skjelettet eller beinmetastaser.

Teriparatid tas som daglige injeksjoner med ferdigfylt penn ev. som flergangspenn med ampuller. Pasienten må få opplæring i riktig injeksjonsteknikk og spre injeksjonene. Penn skal oppbevares i kjøleskap, innholdet må ikke fryse. Penn/ampuller tåler oppbevaring ved romtemperatur i totalt 24 timer over en måned.