Follitropin er syntetisk, rekombinant, follikkelstimulerende hormon (FSH). Det har prinsipielt samme effekt som det fysiologiske FSH, dvs. induserer follikkelvekst og østrogenproduksjon i ovariet og stimulerer testiklenes spermatogenese. Tre former av follitropin er markedsført, follitropin alfa, beta og delta. (De skiller seg fra hverandre bare ved små ulikheter i karbohydratkjeden i glykoproteinet og renseprosedyren etter syntesen.) Delta gir høyere eksponering enn alfa. Urofollitropin inneholder en høyrenset tilberedning av FSH ekstrahert fra urin fra postmenopausale kvinner. Det stimulerer follikkelvekst og -utvikling samt gonadal steroidproduksjon hos kvinner med sekundær ovariesvikt.

• Follitropin alfa: Biotilgjengeligheten er ca. 70 % ved både intramuskulær og subkutan tilførsel. Data for metabolisme savnes. Utskilles via nyrene, ca. 10 %. Halveringstiden etter enkel dose gitt intravenøst er 18 timer, gitt subkutant 37 timer.
• Follitropin beta: Biotilgjengeligheten er ca. 77 % ved både intramuskulær og subkutan tilførsel. Biokjemisk svært likt humant urinbasert FSH og metaboliseres og utskilles på samme måte. Halveringstiden er 27–44 timer.
• Follitropin delta: Biotilgjengeligheten er ca. 64 %. Terminal halveringstid er 40 timer etter enkel og 28 timer etter gjentatt subkutan administrering. Antas å utskilles som andre follitropiner, dvs. hovedsakelig via nyrene.
• Urofollitropin: Data for biotilgjengelighet mangler. Etter subkutan injeksjon av enkle doser ble maksimal FSH-konsentrasjon nådd innen 21 timer. Steady state ble observert etter 4–5 dager. Etter 7 dager med gjentatt administrering, ble maksimal FSH-konsentrasjon nådd etter 10 timer. Halveringstiden er ca. 30 timer.

Induksjon av vekst av follikler i ovarier hos kvinner med påvist hypofysær svikt. Behandling av anovulasjon hvor klomifenbehandling har sviktet. Hormonell ovariestimulering som ledd i behandlingsprogrammer for assistert fertilisering. Gis som regel i behandlingsprotokoller kombinert med LH/HCG og GnRH-analoger. Follitropin benyttes dessuten i behandling av oligospermi ved hypothalamus/hypofysesvikt.

Flere behandlingsregimer brukes. Valg av regime og dosering avhenger av pasientens funksjonsdefekt og respons. Oppgave for spesialist med spesialkompetansen innen infertilitetsbehandling.

Lokal reaksjon på injeksjonsstedet. Overstimulering av ovarier, cystedannelse, abdominalsmerter, kvalme, brystsmerter, hodepine.

Utføres av spesialist. Kontroll av østradiolnivå og ultralydundersøkelse av ovarier.

Betydelig økt risiko for flerlingsvangerskap samt risiko for overstimulering.

Lutropin er rekombinant, luteiniserende hormon (LH), som i et FSH-stimulert ovarium gir videre modning av egget og ovulasjon. LH stimulerer også progesteronsyntese i ovariene og testosteronsyntese i testiklene. Koriongonadotropin (HCG) har overveiende en LH-effekt.

• Lutropin: Biotilgjengeligheten er 56 % ved subkutan tilførsel. Utskilles via nyrene, mindre enn 5 % umetabolisert. Halveringstiden er 11–18 timer.
• Koriongonadotropin: Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved subkutan tilførsel. Metaboliseres og utskilles via nyrene, ca. 10 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 30 timer.

Lutropin og koriongonadotropin brukes i regimer for å indusere ovulasjon, fortrinnsvis i kombinasjon med FSH (follitropin). Koriongonadotropin brukes også hos menn ved hypogonadotrop hypogonadisme, kryptorchisme og infertilitet.

Valg av regime og dosering er oppgave for spesialist.

Overstimulering av ovarier, cystedannelse, abdominalsmerter, kvalme, hodepine. Salt- og væskeretensjon og gynekomasti kan forekomme ved høy dosering av koriongonadotropin hos menn (som følge av høye androgennivåer).

Spesialistoppgave.

Økt risiko for flerlingsvangerskap.

Follitropin og urofollitropin

Lutropin og koriongonadotropin

Follitropin er syntetisk, rekombinant, follikkelstimulerende hormon (FSH). Det har prinsipielt samme effekt som det fysiologiske FSH, dvs. induserer follikkelvekst og østrogenproduksjon i ovariet og stimulerer testiklenes spermatogenese. Tre former av follitropin er markedsført, follitropin alfa, beta og delta. (De skiller seg fra hverandre bare ved små ulikheter i karbohydratkjeden i glykoproteinet og renseprosedyren etter syntesen.) Delta gir høyere eksponering enn alfa.

Lutropin er rekombinant, luteiniserende hormon (LH), som i et FSH-stimulert ovarium gir videre modning av egget og ovulasjon. LH stimulerer også progesteronsyntese i ovariene og testosteronsyntese i testiklene.

• Follitropin alfa: Biotilgjengeligheten er ca. 70 % ved både intramuskulær og subkutan tilførsel. Data for metabolisme savnes. Utskilles via nyrene, ca. 10 %. Halveringstiden etter enkel dose gitt intravenøst er 18 timer, gitt subkutant 37 timer.
• Follitropin beta: Biotilgjengeligheten er ca. 77 % ved både intramuskulær og subkutan tilførsel. Biokjemisk svært likt humant urinbasert FSH og metaboliseres og utskilles på samme måte. Halveringstiden er 27–44 timer.
• Follitropin delta: Biotilgjengeligheten er ca. 64 %. Terminal halveringstid er 40 timer etter enkel og 28 timer etter gjentatt subkutan administrering. Antas å utskilles som andre follitropiner, dvs. hovedsakelig via nyrene.
• Lutropin: Biotilgjengeligheten er 56 % ved subkutan tilførsel. Utskilles via nyrene, mindre enn 5 % umetabolisert. Halveringstiden er 11–18 timer.

Follitropin og lutropin er indisert til stimulering av follikkelutvikling hos voksne kvinner med uttalt LH- og FSH-mangel.

Bør gis som en kur med daglige injeksjoner. Behandlingen bør tilpasses pasientens individuelle respons bedømt ved å måle follikkelstørrelse med ultralyd og østrogenrespons.

Menotropin (= humant menopause-gonadotropin, HMG) er ekstrahert og høyrenset fra human urin. Inneholder både FSH- og LH-aktivitet. Humant koriongonadotropin (HCG) er et naturlig forekommende hormon i postmenopausal urin og er hovedbidragsyter til LH-aktiviteten. Menotropin induserer follikkelvekst og -utvikling samt gonadal steroidproduksjon.

Data for biotilgjengelighet savnes. Metaboliseres i og utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden for FSH er ca. 30 timer.

Hormonell ovariestimulering som ledd i behandlingsprogrammer for assistert fertilisering.

Tilføres subkutant (alle styrker) eller intramuskulært (75 IE og 150 IE).

Valg av regime og dosering er oppgave for spesialist.

Vanligst er overstimulering av ovariene, bekkensmerter, abdominalsmerter, abdominal distensjon, kvalme, forstørret abdomen, hodepine. Cystedannelse forekommer.

Utføres av spesialist.

Økt sjanse for flerlingsvangerskap.

Langtidsvirkende follikkelstimulerende substans med samme farmakodynamiske profil som rekombinant FSH, men med utpreget forlenget varighet av FSH-aktivitet.

Tilføres subkutant som en enkeltdose. Biotilgjengelighet er ca. 60 %. Utskilles primært via nyrene. Halveringstid ca. 70 timer.

Hormonell ovariestimulering i kombinasjon med en GnRH-antagonist som ledd i behandlingsprogrammer for assistert fertilisering.

Valg av regime og dosering er en oppgave for spesialist i infertilitetsbehandling.

Overstimulering av ovarier, cystedannelse, abdominalsmerter, kvalme og hodepine.

Utføres av spesialist.

Syntetiske peptidanaloger av gonadotropin frigjøringshormonet GnRH (LHRH). Preparatene faller i to hovedgrupper:

• Den første gruppen GnRH-agonistanaloger (buserelin, goserelin, leuprorelin, nafarelin, triptorelin) er mange ganger mer potente enn det naturlige gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH). Disse midlene gir forbigående en overstimulering ved hypofysens frisetting av LH og FSH som etter noen dager følges av en vedvarende nedregulering med redusert gonadotropinnivå i blodet. Dette leder til en kortvarig stigning i nivået av androgener og østrogener, etterfulgt av et sterkt fall. Det er denne reduksjonen i hormonnivå (kjemisk kastrasjon) man tilsikter i behandlingen av hormonfølsomme svulster.
• Andre GnRH-antagonistanaloger (cetroreliks, degareliks, ganireliks) er rene antagonister som hemmer gonadotropinutskillelsen uten innledende stimulering.

Se også de enkelte midlene da de har ulike bruksområder. Generelt:

• Cancer prostatae (agonistanaloger brukes hvis det ikke er behov for umiddelbar kastrasjonseffekt, som f.eks. ved truende tverrsnittslesjon der antagonistanaloger (antiandrogener) må benyttes).
• Cancer mammae (klinisk respons ser ut til å være omtrent som ved annen endokrin behandling av disse tilstandene)
• Endometriose, symptomatisk behandling
• Forbehandling ved assistert befruktning
• Pubertas praecox
• Diagnostisk ved hypofysesvikt

Se de enkelte stoffene og spesiallitteratur.

• Hos kvinner: Østrogenbortfallssymptomer som hetetokter, tørre vaginalslimhinner, redusert libido, brystspreng, økt mineraltap fra skjelett.
• Hos menn sees symptomer på androgenmangel med hetetokter, tretthet, impotens, nedsatt libido samt anemi og osteoporose. Kardiovaskulær sykdom, inkludert QT-forlengelse og tromboemboli er mulige bivirkninger av behandlingen.
  
  I den initiale fasen (1–2 uker) kan det med GnRH-agonister komme forverring av symptomer (skjelettsmerter, vannlatningsbesvær). Ved prostatakreft kan disse symptomene, forårsaket av den tidlige forbigående økningen i serum-testosteron, lindres ved behandling med antiandrogen (se Antiandrogener til onkologisk bruk). Hos kvinner kan det komme blødning og mastalgi.

Irritasjon av neseslimhinnen ved bruk av nesespray. Hudutslett.

Overdoseringsavsnittet nedenfor er en samleomtale for flere av legemidlene i gruppen. Denne teksten er hentet inn i de individuelle omtalene der den er relevant, og er i flere tilfeller supplert av konkret informasjon om det enkelte legemiddel.

Se derfor de individuelle omtalene for informasjon om overdosering.

GnRH-agonistanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).

Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarm-symptomer. Lokalirriterende. Ev. hypersensitivitetsreaksjoner.

Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring.

Graviditet.

Metastaser med urinveisobstruksjon eller truende tverrsnittslesjon. Ved endometriosebehandling med GnRH-agonister: Behandlingen bør ikke strekke seg utover 6 måneder pga. økt osteoporoserisiko. Skal behandling vare utover 6 måneder, gis lavdose østrogen/gestagen eller tibolon i tillegg for å hindre beintap og for å lindre østrogenbortfallssymptomer. Slik «add-back behandling» reduserer ikke effekt av behandling ved endometriose.

Østradiol- og testosteronnivå i serum.

GnRH-agonistanalog som hemmer frigjøring av FSH og LH etter initial stimulering. Brukes som nesespray.

Biotilgjengeligheten er 2–4 % ved intranasal tilførsel. Metaboliseres i lever og nyrer via peptidaser til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 1–2 timer.

Forbehandling ved assistert befruktning.

Nesespray: 2 doser 6 ganger daglig.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

GnRH-agonistanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).

Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarm-symptomer. Lokalirriterende. Ev. hypersensitivitetsreaksjoner.

Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

• Hos kvinner: Østrogenbortfallssymptomer som hetetokter, tørre vaginalslimhinner, redusert libido, brystspreng, økt mineraltap fra skjelett.
• Hos menn sees symptomer på androgenmangel med hetetokter, tretthet, impotens, nedsatt libido samt anemi og osteoporose. Kardiovaskulær sykdom, inkludert QT-forlengelse og tromboemboli er mulige bivirkninger av behandlingen.
  
  I den initiale fasen (1–2 uker) kan det med GnRH-agonister komme forverring av symptomer (skjelettsmerter, vannlatningsbesvær). Ved prostatakreft kan disse symptomene, forårsaket av den tidlige forbigående økningen i serum-testosteron, lindres ved behandling med antiandrogen (se Antiandrogener til onkologisk bruk). Hos kvinner kan det komme blødning og mastalgi.

Irritasjon av neseslimhinnen ved bruk av nesespray. Hudutslett.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Metastaser med urinveisobstruksjon eller truende tverrsnittslesjon. Ved endometriosebehandling med GnRH-agonister: Behandlingen bør ikke strekke seg utover 6 måneder pga. økt osteoporoserisiko. Skal behandling vare utover 6 måneder, gis lavdose østrogen/gestagen eller tibolon i tillegg for å hindre beintap og for å lindre østrogenbortfallssymptomer. Slik «add-back behandling» reduserer ikke effekt av behandling ved endometriose.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Østradiol- og testosteronnivå i serum.

GnRH-agonistanalog. Hemmer frigjøring av FSH og LH etter initial forbigående stimulering. Brukes som implantat subkutant i abdominalveggen. Frisettingen fra implantatet er jevn, maksimale verdier etter ca. 2 uker. Deretter jevnt synkende.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 %. Data om metabolisme savnes. Utskilles hovedsakelig via nyrene, delvis metabolisert. Halveringstiden er 2–4 timer.

• Endometriose
• Cancer prostatae
• Cancer mammae

En implantasjonsinjeksjon subkutant hver måned eller hver 3. måned.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

GnRH-agonistanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).

Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarm-symptomer. Lokalirriterende. Ev. hypersensitivitetsreaksjoner.

Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

• Hos kvinner: Østrogenbortfallssymptomer som hetetokter, tørre vaginalslimhinner, redusert libido, brystspreng, økt mineraltap fra skjelett.
• Hos menn sees symptomer på androgenmangel med hetetokter, tretthet, impotens, nedsatt libido samt anemi og osteoporose. Kardiovaskulær sykdom, inkludert QT-forlengelse og tromboemboli er mulige bivirkninger av behandlingen.
  
  I den initiale fasen (1–2 uker) kan det med GnRH-agonister komme forverring av symptomer (skjelettsmerter, vannlatningsbesvær). Ved prostatakreft kan disse symptomene, forårsaket av den tidlige forbigående økningen i serum-testosteron, lindres ved behandling med antiandrogen (se Antiandrogener til onkologisk bruk). Hos kvinner kan det komme blødning og mastalgi.

Irritasjon av neseslimhinnen ved bruk av nesespray. Hudutslett.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Metastaser med urinveisobstruksjon eller truende tverrsnittslesjon. Ved endometriosebehandling med GnRH-agonister: Behandlingen bør ikke strekke seg utover 6 måneder pga. økt osteoporoserisiko. Skal behandling vare utover 6 måneder, gis lavdose østrogen/gestagen eller tibolon i tillegg for å hindre beintap og for å lindre østrogenbortfallssymptomer. Slik «add-back behandling» reduserer ikke effekt av behandling ved endometriose.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Østradiol- og testosteronnivå i serum.

GnRH-agonistanalog. Hemmer frigjøring av FSH og LH etter initial forbigående stimulering. Brukes som depotinjeksjon subkutant. Maksimal serumkonsentrasjon oppnås etter ca. 3 timer. Avtar deretter for å nå likevekt etter 3–7 dager.

Biotilgjengeligheten er > 90 % ved subkutan tilførsel. Metaboliseres ved enzymatisk nedbrytning. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 3 timer.

• Cancer prostatae
• Endometriose

Implantat/depotdose injiseres subkutant med følgende intervaller: Prostatacancer: 7,5 mg (Eligard), 3,75 mg (Enanton Depot Set, Procren Depot) eller 3,6 mg (Leuprorelin «Sandoz») gis hver 4. uke. 22,5 mg (Eligard), 11,25 mg (Enanton Depot Set, Procren Depot) eller 5 mg (Leuprorelin «Sandoz») gis hver 3. måned. 45 mg (Eligard) eller 30 mg (Enanton Depot Set, Procren Depot) gis hver 6. måned. Behandlingen er langsiktig og skal ikke avbrytes ved remisjon eller bedring av tilstanden. Endometriose: 3,75 mg hver 4. uke eller 11,25 mg hver 3. måned (Enanton Depot Set, Procren Depot). Administrering bør initieres 1.–5. dag i menstruasjonssyklus. Anbefalt behandlingstid er 6 måneder.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

GnRH-agonistanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).

Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarm-symptomer. Lokalirriterende. Ev. hypersensitivitetsreaksjoner.

Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.

Se gruppeomtalen under. I tillegg lokal irritasjon på injeksjonssted; varier injeksjonsstedet.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

• Hos kvinner: Østrogenbortfallssymptomer som hetetokter, tørre vaginalslimhinner, redusert libido, brystspreng, økt mineraltap fra skjelett.
• Hos menn sees symptomer på androgenmangel med hetetokter, tretthet, impotens, nedsatt libido samt anemi og osteoporose. Kardiovaskulær sykdom, inkludert QT-forlengelse og tromboemboli er mulige bivirkninger av behandlingen.
  
  I den initiale fasen (1–2 uker) kan det med GnRH-agonister komme forverring av symptomer (skjelettsmerter, vannlatningsbesvær). Ved prostatakreft kan disse symptomene, forårsaket av den tidlige forbigående økningen i serum-testosteron, lindres ved behandling med antiandrogen (se Antiandrogener til onkologisk bruk). Hos kvinner kan det komme blødning og mastalgi.

Irritasjon av neseslimhinnen ved bruk av nesespray. Hudutslett.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om risiko for ukorrekt tilberedning og administrering (Eligard).

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om fare for sprekkdannelse, lekkasje og medisineringsfeil dersom sikkerhetskanylen skrus for hardt på (Eligard).

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Metastaser med urinveisobstruksjon eller truende tverrsnittslesjon. Ved endometriosebehandling med GnRH-agonister: Behandlingen bør ikke strekke seg utover 6 måneder pga. økt osteoporoserisiko. Skal behandling vare utover 6 måneder, gis lavdose østrogen/gestagen eller tibolon i tillegg for å hindre beintap og for å lindre østrogenbortfallssymptomer. Slik «add-back behandling» reduserer ikke effekt av behandling ved endometriose.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Østradiol- og testosteronnivå i serum.

GnRH-agonistanalog. Hemmer frigjøring av FSH og LH etter initial forbigående stimulering. Brukes som nesespray. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås innen 20 minutter. Ev. rhinitt hemmer ikke absorpsjonen.

Biotilgjengeligheten er 1,5–5 % ved intranasal tilførsel. Metaboliseres til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, ca. 6 % umetabolisert, og i feces i like store mengder. Halveringstiden er ca. 4 timer.

• Endometriose
• Forbehandling ved assistert befruktning

Spray: 200 μg × 2 (i hvert sitt nesebor) i inntil 6 måneder. Behandlingen bør starte på menstruasjonens 1.–4. dag. Ev. bruk av slimhinneavsvellende nesedråper bør skje minst 30 minutter etter nafarelin. Om nysing oppstår under administreringen bør dosen gjentas.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

• Hos kvinner: Østrogenbortfallssymptomer som hetetokter, tørre vaginalslimhinner, redusert libido, brystspreng, økt mineraltap fra skjelett.
• Hos menn sees symptomer på androgenmangel med hetetokter, tretthet, impotens, nedsatt libido samt anemi og osteoporose. Kardiovaskulær sykdom, inkludert QT-forlengelse og tromboemboli er mulige bivirkninger av behandlingen.
  
  I den initiale fasen (1–2 uker) kan det med GnRH-agonister komme forverring av symptomer (skjelettsmerter, vannlatningsbesvær). Ved prostatakreft kan disse symptomene, forårsaket av den tidlige forbigående økningen i serum-testosteron, lindres ved behandling med antiandrogen (se Antiandrogener til onkologisk bruk). Hos kvinner kan det komme blødning og mastalgi.

Irritasjon av neseslimhinnen ved bruk av nesespray. Hudutslett.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Metastaser med urinveisobstruksjon eller truende tverrsnittslesjon. Ved endometriosebehandling med GnRH-agonister: Behandlingen bør ikke strekke seg utover 6 måneder pga. økt osteoporoserisiko. Skal behandling vare utover 6 måneder, gis lavdose østrogen/gestagen eller tibolon i tillegg for å hindre beintap og for å lindre østrogenbortfallssymptomer. Slik «add-back behandling» reduserer ikke effekt av behandling ved endometriose.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Østradiol- og testosteronnivå i serum.

GnRH-agonistanalog. Hemmer frigjøring av FSH og LH etter initial forbigående stimulering. Brukes subkutant til nedregulering i fertilitesbehandling eller som depotinjeksjon intramuskulært til behandling av prostatakreft eller kastrasjonsbehandling. Ved subkutan injeksjon skjer en triptorelinindusert nedregulering av hypofysen som kan forhindre prematur stigning ("surge") av LH og derved prematur ovulasjon og/eller follikkulær luteinisering. Nedregulering reduserer hyppigheten av sykluskanselleringer og forbedrer graviditetsraten. Ved depotinjeksjon skjer en sakte frisetting av triptorelin ved nedbrytning av preparatets mikrokapsler. Maksimal serumkonsentrasjon oppnås i løpet av få timer. Deretter en trappevis reduksjon over ca. 40 dager.

Biotilgjengeligheten er ca. 100 % ved subkutan eller intramuskulær tilførsel, fra intramuskulært depot 38,3 % de første 13 dagene, deretter gjennomsnittlig 0,92 % per dag. Metaboliseres i leveren og nyrene til inaktive peptider og aminosyrer. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 3–5 timer.

Til subkutan injeksjon hos kvinner i forbindelse med assistert fertilitetsbehandling (Gonapeptyl). Avansert prostatakreft (Pamorelin). Reversibel, medikamentell kastrasjon av voksne menn for å redusere kjønnsdriften (Salvapar).

Gonapeptyl: se spesiallitteratur. Pamorelin, Salvapar: 11,25 mg intramuskulært hver 3. måned. Injeksjonsstedet bør varieres.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

GnRH-agonistanaloger

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).

Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarm-symptomer. Lokalirriterende. Ev. hypersensitivitetsreaksjoner.

Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

• Hos kvinner: Østrogenbortfallssymptomer som hetetokter, tørre vaginalslimhinner, redusert libido, brystspreng, økt mineraltap fra skjelett.
• Hos menn sees symptomer på androgenmangel med hetetokter, tretthet, impotens, nedsatt libido samt anemi og osteoporose. Kardiovaskulær sykdom, inkludert QT-forlengelse og tromboemboli er mulige bivirkninger av behandlingen.
  
  I den initiale fasen (1–2 uker) kan det med GnRH-agonister komme forverring av symptomer (skjelettsmerter, vannlatningsbesvær). Ved prostatakreft kan disse symptomene, forårsaket av den tidlige forbigående økningen i serum-testosteron, lindres ved behandling med antiandrogen (se Antiandrogener til onkologisk bruk). Hos kvinner kan det komme blødning og mastalgi.

Irritasjon av neseslimhinnen ved bruk av nesespray. Hudutslett.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Metastaser med urinveisobstruksjon eller truende tverrsnittslesjon. Ved endometriosebehandling med GnRH-agonister: Behandlingen bør ikke strekke seg utover 6 måneder pga. økt osteoporoserisiko. Skal behandling vare utover 6 måneder, gis lavdose østrogen/gestagen eller tibolon i tillegg for å hindre beintap og for å lindre østrogenbortfallssymptomer. Slik «add-back behandling» reduserer ikke effekt av behandling ved endometriose.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Østradiol- og testosteronnivå i serum.

Ren GnRH-antagonistanalog. Hemmer frigjøring av LH og FSH fra hypofysen uten initial stimulering. Forsinker ovulasjon.

Biotilgjengeligheten er ca. 85 % ved subkutan tilførsel. Data for metabolisme savnes. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er terminalt ca. 30 timer.

Forebygging av prematur ovulasjon hos pasienter som gjennomgår en kontrollert ovarial stimulering før egguthenting i forbindelse med assistert befruktning. Se spesiallitteratur.

Cetroreliks må forskrives av spesialist som har erfaring med behandling av infertilitet.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

• Hos kvinner: Østrogenbortfallssymptomer som hetetokter, tørre vaginalslimhinner, redusert libido, brystspreng, økt mineraltap fra skjelett.
• Hos menn sees symptomer på androgenmangel med hetetokter, tretthet, impotens, nedsatt libido samt anemi og osteoporose. Kardiovaskulær sykdom, inkludert QT-forlengelse og tromboemboli er mulige bivirkninger av behandlingen.
  
  I den initiale fasen (1–2 uker) kan det med GnRH-agonister komme forverring av symptomer (skjelettsmerter, vannlatningsbesvær). Ved prostatakreft kan disse symptomene, forårsaket av den tidlige forbigående økningen i serum-testosteron, lindres ved behandling med antiandrogen (se Antiandrogener til onkologisk bruk). Hos kvinner kan det komme blødning og mastalgi.

Irritasjon av neseslimhinnen ved bruk av nesespray. Hudutslett.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Ved agonisteksponering i de første ukene av svangerskapet synes det ikke å være økt risiko for misdannelser eller abort, men dette spørsmålet er ikke endelig avklart. Amming: Overgang til morsmelk er minimal pga. høy molekylvekt. Liten sannsynlighet for absorpsjon av intakt peptid fra barnets mage-tarm-kanal. Manglende klinisk erfaring.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Metastaser med urinveisobstruksjon eller truende tverrsnittslesjon. Ved endometriosebehandling med GnRH-agonister: Behandlingen bør ikke strekke seg utover 6 måneder pga. økt osteoporoserisiko. Skal behandling vare utover 6 måneder, gis lavdose østrogen/gestagen eller tibolon i tillegg for å hindre beintap og for å lindre østrogenbortfallssymptomer. Slik «add-back behandling» reduserer ikke effekt av behandling ved endometriose.

Felles for Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon:

Østradiol- og testosteronnivå i serum.

Ren GnRH-antagonistanalog. Hemmer frigjøring av FSH og LH uten initial stimulering. Hemmer ovulasjon.

Biotilgjengeligheten er ca. 90 % ved subkutan tilførsel. Metaboliseres i noen grad ved enzymatisk hydrolyse. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er ca. 13 timer.

Forebygging av prematur ovulasjon hos kvinner som gjennomgår en kontrollert ovarialstimulering i forbindelse med assistert befruktning. Se spesiallitteratur.

Ganireliks må forskrives av spesialist som har erfaring med behandling av infertilitet.

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser.

Voksne: Enkeltdoser inntil 12 mg s.c. har vært godt tolerert i kliniske studier.

Klinikk: Forlenget virketid og forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Midlertidig seponering. Symptomatisk behandling.