Kolesterolsekresjon i galle reduseres. Gallesekresjonen stimuleres og den relative mengden av lipofile gallesyrer reduseres. Kolesterolmetningen i gallen reduseres og gir en gradvis oppløsning av kolesterolgallestein.

Biotilgjengeligheten er ca. 90 % ved peroral tilførsel. Førstepassasjemetabolisme i leveren ved konjugering med glycin og taurin. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via (gallen i) feces. Halveringstiden er 3–6 dager.

Kolesterolgallestein mindre enn 15 mm i diameter (se Gallestein). Primær biliær cirrhose. Usikker indikasjon ved primær skleroserende kolangitt.

10–12 mg/kg kroppsvekt som engangsdose om kvelden. Ved PBC og PSC brukes vanligvis 13-15 mg/kg kroppsvekt daglig (inntil 15–20 mg/kg kroppsvekt) fordelt på 2 doser. Hvis kløe (sjeldent) oppstår i starten av behandlingen bør doseringen reduseres og den daglig dose kan deretter økes ukentlig til anbefalt dose igjen oppnås.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 1,5 g forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Ev. diaré.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Diaré.

Graviditet: Ingen holdepunkter for skadelige effekter ved bruk i siste trimester. Amming: Opplysninger ang. amming mangler.

Hvis ikke steinfrihet oppnås etter 24 måneder, bør annen terapi vurderes.

Obetikolsyre er en selektiv og potent agonist for farnesoid X-reseptoren (FXR), en nukleær reseptor som uttrykkes ved høye nivåer i leveren og tarmen. FXR antas å være en viktig regulator av gallesyrebaner og inflammatoriske, fibrotiske og metabolske baner. FXR-aktivering reduserer de intracellulære hepatocytt-konsentrasjonene av gallesyre ved å undertrykke de novo-syntese fra kolesterol, samt ved å øke transporten av gallesyre ut av hepatocyttene. Dette begrenser total mengde sirkulerende gallesyre samtidig som det fremmer kolerese, slik at leverens eksponering for gallesyre reduseres.

Absorpsjon: T_max ca. 2 timer. Proteinbinding: >99%. Fordeling: V_d 618 liter. Metabolisme: I lever og tarm. Obetikolsyre konjugeres med glysin eller taurin i leveren og utskilles i galle, og reabsorberes deretter ved enterohepatisk sirkulasjon. Etter daglig administrering akkumuleres konjugater med samme farmakologiske aktivitet som modersubstansen (in vitro). Utskillelse: >87% i feces, <3% i urin.

Behandling av primær biliær kolangitt (også kjent som primær biliær cirrhose); enten i kombinasjon med ursodeoksykolsyre (UDCA) hos voksne med en utilstrekkelig respons på UDCA, eller som monoterapi hos voksne som ikke tåler UDCA.

Ocalivas markedsføringstillatelse er tilbakekalt på grunn av negativt nytte-risikoforhold. Behandlingsalternativer skal vurderes for pasienter som allerede går på Ocaliva. Ingen nye pasienter skal begynne på Ocaliva utenfor kliniske studier. For utdypende, se Nettressurser nedenfor.

Før behandlingsstart må leverstatus være kjent. Startdose (pasienter med normal leverfunksjon og ikke-cirrhotisk lever/Child-Pugh A) er 5 mg 1 gang daglig. Basert på en vurdering av toleranse etter 6 måneder skal dosen økes til 10 mg 1 gang daglig for å oppnå optimal respons. Dosejustering av samtidig administrert ursodeoksykolsyre (UDCA) er ikke nødvendig. Håndtering og dosejustering ved alvorlig pruritus: Håndteringsstrategier inkluderer tillegg av gallesyrebindende resin eller antihistamin. Ved alvorlig intoleranse pga. pruritus skal ett av følgende vurderes: Redusere dosen med obetikolsyre til 5 mg annenhver dag for pasienter som er intolerante overfor 5 mg 1 gang daglig, eller til 5 mg 1 gang daglig for pasienter som er intolerante overfor 10 mg 1 gang daglig, midlertidig seponere obetikolsyre i opptil 2 uker etterfulgt av ny oppstart med redusert dose, fortsette å øke dosen til 10 mg 1 gang daglig, hvis det tolereres, for å oppnå optimal respons, vurdere å seponere obetikolsyre for pasienter som fortsetter å oppleve vedvarende uutholdelig pruritus. Se også SPC.

OBS. Dosefrekvensen skal reduseres betydelig hos pasienter med videreutvikling til fremskreden sykdom i.e. dekompensert cirrhose/Child-Pugh B eller C evt. ned til 5 mg 1 gang ukentlig.

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominale smerter og ubehag. Hud: Pruritus. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Unormal funksjon i skjoldkjertelen. Gastrointestinale: Forstoppelse. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Eksem, utslett. Luftveier: Orofaryngeal smerte. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Perifert ødem, pyreksi.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: GI-symptomer, ev. leverpåvirkning og øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Erfaring hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk pga. høy proteinbinding (> 99 %). Fertilitet: Ingen humane data. Studier på dyr indikerer ingen direkte eller indirekte effekter på fertilitet.

Leverrelaterte bivirkninger: Økning i ALAT og ASAT samt kliniske tegn og symptomer på hepatisk dekompensering er sett, og har oppstått så tidlig som i løpet av 1. behandlingsmåned. Leverrelaterte bivirkninger er primært sett ved doser >10 mg daglig. Pasienten skal overvåkes for økning i biokjemiske levertester og for utvikling av leverrelaterte bivirkninger. Alvorlig pruritus: Er rapportert. For håndtering, se Dosering.

DMP: Markedsføringstillatelsen til Ocaliva er trukket. Sist oppdatert 06.12.2024.

EMA: Revocation of conditional marketing authorisation for
Ocaliva. Benefits of Ocaliva no longer considered to outweigh its risks. 3. desember 2024.

Seladelparlysindihydrat er en peroksisomproliferator-aktivert reseptor-delta (PPARδ)-agonist, eller delpar. PPARδ
er en nukleær reseptor som uttrykkes i leveren og andre vev. PPARδ-aktivering reduserer
gallesyresyntese i leveren ved fibroblastvekstfaktor 21 (FGF21)-avhengig nedregulering av CYP7A1,
nøkkelenzymet ved gallesyresyntese fra kolesterol, og ved å redusere kolesterolsyntese og -
absorpsjon. Disse virkningene resulterer i lavere gallesyreeksponering i leveren og reduserte
sirkulerende gallesyrenivåer.

Reduserer kløe og interleukin-31 hos pasienter med PBC.

Absorpsjon: T_maks ca. 1,5 time. Administrering av seladelpar sammen med mat forsinket tmax med 2,5 time i forhold til fastende
tilstand og resulterte i en reduksjon på ca. 32 % i Cmax for seladelpar. Siden den samlede
eksponeringen (AUC) er lik, anses ikke effekten av mat på farmakokinetikken til seladelpar som
klinisk relevant.

Proteinbinding: >99 %.

Metabolisme: Metaboliseres hovedsakelig av CYP2C9 og i mindre grad av CYP2C8 og CYP3A4. For CYP2C9-genotype, se SPC pkt. 5.2.

Eliminasjon: Hos pasienter med PBC er tilsynelatende oral clearance av seladelpar 12,6 l/t. Etter administrering av
en enkeltdose på 10 mg seladelpar hos friske forsøkspersoner var gjennomsnittlig
eliminasjonshalveringstid 6 timer for seladelpar. Hos pasienter med PBC var halveringstiden 3,8 til
6,7 timer.

Utskillelse: 73 % i urin og 20 % i feces.

Til behandling av primær biliær kolangitt (PBC) i kombinasjon med
ursodeoksykolsyre (UDCA) hos voksne som har utilstrekkelig respons på UDCA alene, eller som
monoterapi hos voksne som ikke tåler UDCA.

Per 14.05.2025 er seladelpar ikke markedsført i Norge.

Anbefalte dose er 10 mg po én gang daglig.

For glemt dose og spesielle pasientgrupper, se SPC pkt. 4.2.

Interaksjoner: Interaksjonssøk Seladelpar. Se også SPC pkt 4.5 og 5.2.

Se Forgiftninger

Pasienter med PBC som fikk 5 ganger anbefalt dose eller 20 ganger anbefalt dose av seladelpar,
opplevde en økning i levertransaminaser, muskelsmerter og/eller økning i kreatinkinase, som gikk
over ved seponering av seladelpar. Doseavhengig økning i serumkreatinin ble også observert.

Det finnes ingen spesifikk behandling for overdosering med seladelpar. Generell støttende behandling
av pasienten er indisert, etter behov. Hvis det er indisert, bør eliminasjon av uabsorbert legemiddel
foretas ved emese eller mageskylling. Vanlige forholdsregler skal følges for å opprettholde frie
luftveier. Fordi seladelpar er sterkt bundet til plasmaproteiner, skal ikke hemodialyse vurderes.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i SPC pkt. 6.1.

Doseavhengige økninger i serumtransaminaser, biliær obstruksjon og samtidig administrasjon av andre legemidler.

Se SPC pkt. 4.4.

De hyppigst rapporterte bivirkningene magesmerter (11,1 %),
hodepine (7,2 %), kvalme (6,5 %) og abdominal distensjon (3,9 %). Disse bivirkningene var ikke
alvorlige og førte ikke til seponering.

Graviditet: Det er ingen eller en begrenset mengde data (utfallet av mindre enn 300 graviditeter) på bruk av
seladelpar hos gravide kvinner. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på
reproduksjonstoksisitet ved klinisk relevante eksponeringsnivåer (se SPC pkt. 5.3).
Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av seladelpar under graviditet.

Amming: Det er ukjent om seladelpar eller dets metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for
nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet
og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om
behandlingen med seladelpar skal avsluttes/avstås fra.

Fertilitet:
Ingen data fra mennesker om effekten av seladelpar på fertilitet er tilgjengelige.
Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte effekter på fertilitet eller reproduksjonsevne.

Bivirkninger, interaksjoner, graviditet, amming.

Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Til behandling av primær biliær kolangitt (PBC) i kombinasjon med ursodeoksykolsyre (UDCA) hos voksne som har utilstrekkelig respons på UDCA alene, eller som monoterapi hos voksne som ikke tåler UDCA.

Voksne (inkl. eldre >65 år): Anbefalt dose er 80 mg po 1 gang daglig.

Glemt dose: Skal ikke tas, neste dose tas til vanlig tid. Ikke ta dobbel dose som erstatning for glemt dose.

Spesielle pasientgrupper: Se SPC ev. DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale elafibranor.

Interaksjoner: Se SPC pkt 5.2 side 11 ev. Elafibranor.

Elafibranor og dets aktive hovedmetabolitt, GFT1007, er doble agonister for peroksisomproliferator-aktivert reseptor (PPAR)-α​/​δ. Aktivering av PPAR-α​/​δ reduserer galletoksisitet og kolestase ved å modulere gallesyresyntese, detoksifisering og transportører. Aktivering av PPAR-α​/​δ har også anitiinflammatoriske effekter ved virkning på ulike signalveier.

Forbedrer leverfunksjonsmarkører som ALP og bilirubin, samt demper leverbetennelse og fibrosedannelse, men ikke er sikker effekt på pruritus.

Absorpsjon: T_maks ca. 1,25 time. 

Proteinbinding: >99% primært til albumin.

Metabolisme: Metaboliseres in vitro av 15-ketoprostaglandin delta 13-reduktase (PTGR1). ¹⁴C-radiomerket elafibranor ble raskt hydrolysert til den aktive metabolitten GFT1007. 2 hovedmetabolitter ble identifisert i plasma, GFT1007 (aktiv metabolitt) og glukuronidkonjugater (inaktive metabolitter).

Utskillelse: Ca. 77% i feces, primært som elafibranor (57% av dosen) og dets aktive metabolitt GFT1007 (6% av dosen). Ca. 19% i urin, primært som glukuronidkonjugater.

Nøye overvåkning. Symptomatisk og støttende.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kjent​/​mistenkt graviditet og bruk hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon.

Leverrelaterte hendelser: Økte leverprøver, inkl. transaminaser og bilirubin, er sett. Vurdering av leverfunksjon bør utføres før behandlingsstart, deretter iht. rutinemessig oppfølging. Ved økte leverprøver og​/​eller unormal leverfunksjon anbefales umiddelbar undersøkelse av årsak, og behandlingsavbrudd bør vurderes.

Økt kreatinkinase (CK) i blod og muskelskade: Økt CK er sett og bør måles før behandlingsstart, deretter iht. rutinemessig oppfølging. Regelmessig CK-måling kan vurderes, spesielt ved samtidig bruk av HMG-CoA-reduktasehemmere. Ved økning i CK eller uforklarlige tegn​/​symptomer på muskelskade anbefales umiddelbar undersøkelse av årsak, og behandlingsavbrudd bør vurderes.

Embryoføtal toksisitet: Basert på dyrestudier mistenkes det at elafibranor kan gi medfødte misdannelser og redusert fosteroverlevelse ved bruk under graviditet. Se Kontraindikasjoner og informer fertile kvinner.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen påvirkning.

De hyppigst rapporterte ikke-alvorlige: Magesmerter, diaré, kvalme og oppkast. Disse var milde til moderate, oppstod tidlig i behandlingen og så ut til å gå over i løpet av dager til få uker, uten noen doseendring eller støttende tiltak.

Den hyppigste bivirkningen som førte til seponering av behandlingen var økt CK i blod (3,7 %). 

Se SPC for utdypende.

Graviditet: Kontraindisert. Skal seponeres ved graviditet. Begrensede humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet (fostertap, misdannelser, dødfødsler og​/​eller perinatale dødsfall). Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 3 uker etter avsluttet behandling. Graviditetsstatus hos fertile kvinner skal sjekkes før behandlingsstart.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Ingen data fra dyrestudier, men bivirkninger hos avkom av hunnrotter er sett. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming og før minst 3 uker etter siste dose.

Fertilitet: Ingen humane data. Dyrestudier indikerer ingen direkte​/​indirekte effekt på fertilitet eller reproduksjonsevne.

Elafibranor

Bivirkninger, interaksjoner, graviditet, amming.

Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Giannini EG, Pasta A, et. al.. Second-Line Treatment for Patients With Primary Biliary Cholangitis: A Systematic Review With Network Meta-Analysis. Liver Int. 2025 Jan;45(1):e16222. doi: 10.1111/liv.16222. PMID: 39720853; PMCID: PMC11669080.