Jan Olav Aasly
Barbara S, Connolly MD, Anthony E. Lang MD: Pharmacological Treatment of Parkinson Disease, A Review. JAMA, 2014:311(16):1670-1683. doi:10.1001/jama.2014,3654
Müller T, Przuntek H, Kuhlmann A: Loss of color vision during long-term treatment with pramipexole. J Neurol (2003) 250: 101-102, doi: 10.1007/s00415-003-0915-5
Jan Olav Aasly
Jan Olav Aasly
Fungerer gjennom både dopaminerge og ikke-dopaminerge virkningsmekanismer. Er en høyst selektiv og reversibel MAO-B-hemmer som forårsaker økt ekstracellulært nivå av dopamin i striatum. Er forbundet med tilstandsavhengig hemming av spenningsavhengige natrium-kanaler (Na+) og modulasjon av stimulert frigivelse av glutamat. Det er ikke fastslått i hvilken grad de ikke–dopaminerge virkninger bidrar til den samlede effekten.
Absorpsjonen er rask etter oral enkeltdose og gjentatt dosering, og Tmax nås i tidsområdet 1,8–2,8 timer etter dosering under fastende forhold. Den absolutte biotilgjengeligheten er høy (95 %).
Blir nesten utelukkende eliminert via metabolisering (urinutskillelsen av uendret safinamid var < 10 %) mediert hovedsakelig gjennom høykapasitetsamidaser, som fortsatt ikke har blitt karakterisert. Safinamids metabolisme er ikke avhengig av cytokrom P450 (CYP)-baserte enzymer.
Safinamid ser ikke ut til å medføre signifikant induksjon eller hemming av enzymer ved klinisk relevante systemiske konsentrasjoner.
Safinamid-eksponering hos pasienter med lett nedsatt leverfunksjon økte marginalt (30 % i AUC), mens eksponering hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon økte med omtrent 80 %.
Til voksne med idiopatisk Parkinsons sykdom (PD) som tilleggsbehandling til en stabil dose av levodopa (L-dopa) alene eller levodopa i kombinasjon med andre PD-legemidler (NB: Ikke MAO-hemmere) hos pasienter med fluktuasjoner.
Behandlingen bør begynne med 50 mg per dag. Den daglige dosen kan økes til 100 mg/dag ved behov.
Den laveste dosen på 50 mg/dag anbefales for pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon. Hvis pasientens tilstand forverrer seg fra moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, skal safinamid seponeres.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Vanlige bivirkninger er søvnløshet, dyskinesier, katarakt, ortostatisk hypotensjon, kvalme og fall. Dyskinesi var den vanligste bivirkningen rapportert hos safinamid-pasienter når det ble brukt i kombinasjon med L-dopa alene eller i kombinasjon med andre PD-behandlinger.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr.
Amming: Opplysninger mangler
Samtidig behandling med andre MAO-hemmere Samtidig behandling med petidin Alvorlig nedsatt leverfunksjon Albinisme, retinal degenerering, uveitt, arvelig retinopati eller alvorlig progressiv diabetisk retinopati.
Fare for legemiddelinteraksjoner. Se DMPs interaksjonssøk.
Pasienter og pleiere bør gjøres oppmerksomme på de atferdsmessige symptomene ved ICD som er observert hos pasienter som ble behandlet med MAO-hemmere, inkludert tilfeller med tvangshandlinger, tvangstanker, patologisk gambling, økt libido, hyperseksualitet, impulsiv atferd og tvangsmessig pengebruk eller kjøp.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Safinamid: 100 mg | 100 stk | C | 3 663,- | |
| Tablett | Safinamid: 50 mg | 100 stk | C | 3 445,40 | |
| Tablett | Safinamid: 50 mg | 30 stk | C | 1 069,30 |
Jan Olav Aasly
Jan Olav Aasly
Glutamatantagonist som virker over NMDA-reseptorene.
Absorberes i høy grad etter peroralt inntak, med en biologisk tilgjengelighet på ca. 90 %. Utskilles hovedsakelig gjennom nyrene, vesentlig som uomdannet amantadin, i mindre grad som acetylert metabolitt. Halveringstid ca. 15 timer.
Levodopainduserte dyskinesier.
Peroral behandling, dagsdose 200–300 mg.
Forvirring, psykose, deklive ødemer, livedo reticularis, synsforstyrrelser (korneaødem).
Toksisitet: Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon (allerede ved terapeutiske doser).
Barn: 600 mg til 2,5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Voksne: 1,3 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Uro, omtåkethet, endret motorikk, tremor, hallusinasjoner, psykoser, urinretensjon, mydriasis, munntørrhet, takykardi, ventrikkeltakykardi, breddeøkt QRS-kompleks, bradykardi og asystoli. Ev. delirium, hypertermi og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam førstevalg ved uro. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Bør ikke brukes av ammende pga. mulighet for hemmet melkeproduksjon.
Se bivirkninger, høyere doser enn 300 mg daglig er dårlig dokumentert. Hypertermi og rebound-effekt er sett ved seponering.
Alle studier viser at effekten av amantadin avtar og forsvinner i løpet av 6–9 måneder. Behandling utover dette kun unntaksvis.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Amantadin: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sirup | Amantadin: 50 mg/5 ml | 150 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Amantadin: 50 mg/5 ml | 473 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Amantadin: 100 mg | 56 stk | C | Blå resept | 897,70 |
Jan Olav Aasly
Jan Olav Aasly
Ved Parkinsons sykdom er det mangel på dopamin i basalgangliene. Tyrosinhydroksylasemangel i hjernen er årsaken til at det dannes utilstrekkelig levodopa som er forstadiet til dopamin. Dekarboksylasehemmere øker tilgjengeligheten av levodopa sentralt. To dekarboksylasehemmere brukes sammen med levodopa: Benserazid (i Madopar) og karbidopa (i Sinemet, Stalevo og Duodopa).
Parkinsons sykdom. Levodopa-responsiv dystoni.
Forsiktig og gradvis doseøkning, spesielt hos eldre. Forholdet mellom levodopa og dekarboksylasehemmer varierer i de tilgjengelige preparatene. Ved lav levodopadosering bør man velge et preparat med høyere andel hemmer og omvendt ved høyere levodopadosering. Depottabletter/‑kapsler skal gi en jevnere konsentrasjon av levodopa i blodet og dopamin i hjernen. Pga. noe dårligere biologisk tilgjengelighet må de doseres inntil 20–30 % høyere enn vanlige tabletter/kapsler. Effekten av depotpreparater er mindre forutsigbar jevnført med vanlig levodopa. Levodopa–benserazid/karbidopa bør tas med mat de første uker eller måneder for å redusere bivirkninger. Deretter bør tablettene tas til faste tider 1/2–1 time før måltider. Initialt vanligvis 100 mg levodopa × 3, mindre hos eldre. Gradvis økning med ca. 100 mg per uke til 300–400 mg daglig fordelt over døgnet på 3–4 doser. Ev. videre opptrapping i døgndose og antall doser avpasses etter virkning og bivirkninger. Depotpreparater doseres 2–3 ganger daglig avhengig av dosestørrelse (2 ganger ved lav daglig dosering av levodopa (300–400 mg) og minst 3 ganger ved doser over 600 mg daglig). Dersom pasienten trenger mer enn 600 mg levodopa standardpreparat, bør det overveies å gi tillegg av en COMT-hemmer og/eller dopaminagonist. Duodopa intestinalgel administreres via PEG-sonde til duodenum og er aktuelt bare for pasienter i avansert stadium. Kontinuerlig infusjon av gel sikrer en jevn tilførsel av legemiddel og reduserer motoriske fluktuasjoner hos pasienten.
Tidlige og forbigående bivirkninger kan være kvalme og oppkast. Levodopa tåles bedre om den tas med litt kjeks og litt vann den første tiden. Vanligste sentrale bivirkninger (doseavhengige) er involuntære bevegelser og psykiske symptomer. Hyperkinesiene består av koreatiske bevegelser, grimaser og dystonier. Psykiske bivirkninger er oppstemthet, visuelle hallusinasjoner, vrangforestillinger og forvirring samt søvnforstyrrelser. Dosen må reduseres på bekostning av positiv effekt på motorikken. Når sykdommen progredierer (nevrondegenerasjon), opptrer disse bivirkningene ved lavere levodopadoser. Postural hypotensjon og hjertearytmier kan opptre. Meget sjelden hemolytisk anemi. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og tvangsmessig spising kan forekomme. Hos enkelte pasienter kan man oppnå en tilfredsstillende effekt uten bivirkninger, mens man hos andre må akseptere en del slike.
Toksisitet: Barn: < 300 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 5 g ga moderat forgiftning. Ingen rapportert toksisitet om dekarboksylasehemmer (karbidopa og benserazid).
Klinikk: Kvalme, rastløshet, motorisk uro, agitasjon og dyskinesier. Ev. hallusinasjoner og kramper. Sinustakykardi og hypertensjon, ev. fulgt av postural hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Opplysninger mangler. Amming: Alle dopaminerge midler kan hemme melkeproduksjonen.
Kan øke demenssymptomer og aktivere en tidligere psykose. Bør unngås ved alvorlig hjerte‑, lever‑ og nyresykdom eller ved aktiv ulcuslidelse. Brå seponering kan gi en parkinsonistisk krise. Forsiktighet ved trangvinkelglaukom (regelmessig måling av øyetrykket.) Klassifisert som potensielt trafikkfarlig.
Før og under innstilling av behandlingen skal blodtrykket måles i liggende/sittende og stående stilling, og EKG bør registreres. Regelmessig kontroll for impulskontrollforstyrrelser.
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 170,30 |
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 228,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 170,30 |
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 228,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Intestinalgel | Levodopa: 20 mg/1 ml Karbidopa: 5 mg/1 ml | 7 x 100 ml | C | H-resept | 8 353,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dispergerbar tablett | Levodopa: 5 mg Karbidopa: 1.25 mg | 10 x 750 stk | C | Blå resept | 9 830,20 |
| Dispergerbar tablett | Levodopa: 5 mg Karbidopa: 1.25 mg | 2250 stk | C | Blå resept | 2 974,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levodopa: 250 mg Karbidopa: 25 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Benserazid: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 135,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Benserazid: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 204,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Benserazid: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 246,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Oppløselig tablett | Benserazid: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 192,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 12.5 mg Levodopa: 50 mg | 100 stk | C | Blå resept | 170,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 228,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 250 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 323,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | Blå resept | 228,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Karbidopa: 25 mg Levodopa: 100 mg | 100 stk | C | - |
Jan Olav Aasly
Kombinasjon av levodopa, karbidopa (perifer dekarboksylasehemmer) og entakapron (reversibel, perifer katekol-O-metyltransferasehemmer). Eliminasjonen av levodopa fra blodet reduseres ytterligere, sentral tilgjengelighet øker og den kliniske responsen forsterkes. Preparatet skal vanligvis brukes av pasienter som er under behandling med tilsvarende doser av levodopa/dekarboksylasehemmer og entakapon.
Se Levodopa.
Se spesiallitteratur. Tablettene skal svelges hele.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Intestinalgel | Levodopa: 20 mg/1 ml Karbidopa: 5 mg/1 ml Entakapon: 20 mg/1 ml | 7 x 47 ml | C | H-resept | 7 705,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levodopa: 100 mg Karbidopa: 25 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
| Tablett | Levodopa: 100 mg Karbidopa: 25 mg Entakapon: 200 mg | 30 stk | C | Blå resept | 398,10 |
| Tablett | Levodopa: 125 mg Karbidopa: 31.25 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
| Tablett | Levodopa: 150 mg Karbidopa: 37.5 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
| Tablett | Levodopa: 150 mg Karbidopa: 37.5 mg Entakapon: 200 mg | 30 stk | C | Blå resept | 398,50 |
| Tablett | Levodopa: 175 mg Karbidopa: 43.75 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
| Tablett | Levodopa: 200 mg Karbidopa: 50 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 671,60 |
| Tablett | Levodopa: 200 mg Karbidopa: 50 mg Entakapon: 200 mg | 30 stk | C | Blå resept | 398,90 |
| Tablett | Levodopa: 50 mg Karbidopa: 12.5 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 641,- |
| Tablett | Levodopa: 50 mg Karbidopa: 12.5 mg Entakapon: 200 mg | 30 stk | C | Blå resept | 397,50 |
| Tablett | Levodopa: 75 mg Karbidopa: 18.75 mg Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,60 |
Jan Olav Aasly
Alle er selektive dopamin D2-reseptoragonister. Bromokriptin og kabergolin er ergoliner i motsetning til pramipeksol, ropinirol og kvinagolid. Alle dopaminagonistene virker direkte på dopaminreseptorene i striatum. Dosen av dopaminagonist bygges gradvis opp, og om nødvendig trappes levodopadosen ned. Dopaminagonistene har noe ulik profil når det gjelder effekten på de ulike reseptorene i striatum. Det gjør at om en dopaminagonist ikke har den ønskede effekt, kan det være aktuelt å prøve en annen. (Kvinagolid er den eneste av disse dopaminagonistene som ikke har parkinsonisme som godkjent indikasjon.) I likhet med dopamin hemmer dopaminagonistene utskillelsen av prolaktin fra hypofysen og gir effektiv puerperal laktasjonsundertrykkelse. Ved hyperprolaktinemi normaliseres plasmaprolaktinnivåene ved relativt lave doser. Hos kvinner vil galaktoré hemmes, normal menstruasjon reetableres hos over 90 %, et flertall får ovulasjon og blir fertile. Hos menn er effekten ufullstendig dokumentert, men seksualfunksjonen kan bedres, og testosteronnivåene øker under behandlingen. Bromokriptin hemmer også produksjonen av veksthormon (ved akromegali, ikke hos friske), men denne effekten er svakere (krever høyere doser) og er mer variabel enn hemningen av prolaktin. Effekten av de øvrige dopaminagonistene ved akromegali er ikke utprøvet.
Dopaminagonister bør tas sammen med mat for å redusere gastrointestinalt ubehag. Doseøkningen bør foregå meget langsomt og under nøye kontroll.
Prinsipielt de samme som av levodopa, men ufrivillige bevegelser sees sjeldnere, og likeledes er opptreden av «on-off»-fenomenet sjelden ved ren dopaminagonistbehandling. Psykiske forstyrrelser (visuelle hallusinasjoner) sees hyppigere. (Se også levodopa.) Tretthet, svimmelhet, nasalstenose, hodepine, dyspepsi og mavekolikk, kvalme og brekninger forekommer, særlig i begynnelsen av behandlingen. Initial ortostatisk hypotoni er plagsom hvis en ikke begynner med små doser (se nedenfor). Perifer vasokonstriksjon (Raynauds fenomen) kan forekomme. Lett obstipasjon er vanlig. Deklive ødemer kan forekomme. Ergoliner (bromokriptin, kabergolin) kan gi skadelig fibrose bl.a. i lunger og hjerteklaffer. Dyreforsøk synes å vise at ved høy dosering kan det oppstå retinaskade. I Norge har pramipeksol advarsel om dette; i USA også ropinirol. Hvis pasienten har en øyesykdom som affiserer netthinnen, må nødvendig øyelegekontroll planlegges. Ved bruk av pramipeksol og ropinirol er det meldt om plutselig innsettende søvnepisoder. Fenomenet kan synes å skyldes en generell dopaminerg stimulering og ikke bare dopaminagonistene. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og spising forekommer hos en ikke ubetydelig del av pasientene.
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Blodtrykk. Gastrointestinale blødninger. Regelmessig kontroll for impulskontrollforstyrrelser.
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
Thomas J, Moore A B, Glenmullen J, Mattison D R: Reports of pathological gambling, hypersexuality, and compulsive shopping associated with dopamine receptor agonist drugs. JAMA Intern Med online oktober 2014
Weiss H D, Pontone G M: Dopamine receptor agonist drugs and impulse control disorders. JAMA Internal Medicine; desember 2014, Vol 174 Nr. 12, 1935-37
Jan Olav Aasly
Gir direkte stimulans av dopaminreseptorer og har agonistegenskaper på både D1- og D2-reseptorer.
Absorberes hurtig og fullstendig fra subkutant vev, noe som korrelerer med hurtig innsettende effekt (4–12 minutter). Kort varighet av klinisk virkning (ca. 1 time) forklares ved høy clearance. Metaboliseres ved glukuronidering og sulfonering av minst 10 % av total dose, resten ukjent.
Parkinsons sykdom: Motoriske fluktuasjoner («on-off»-fenomen) hos pasienter som ikke blir tilstrekkelig kontrollert av orale anti-Parkinson-legemidler.
Behandling med domperidon skal være etablert, vanligvis 10 mg x 3 daglig i 3 dager, før behandling med apomorfin igangsettes. Denne doseringen fortsettes noen uker før nedtrapping over noen måneder. Noen pasienter bør fortsette med 1 tablett (10 mg) daglig.
Sprøyte 5 mg/ml: Til kontinuerlig subkutan infusjon vha. minipumpe og eller sprøytepumpe, ikke til intermittente injeksjoner. Dosering, se preparatomtale. Penn 10 mg/ml: Til subkutan bruk med enkeltinjeksjoner. Dosering, se preparatomtale.
Nevropsykiatriske forstyrrelser (forvirring, hallusinasjoner) har forekommet. Forbigående sedasjon. Gastrointestinale symptomer (kvalme og lignende). Reaksjoner på injeksjonsstedet. Priapisme kan forekomme.
Toksisitet: Barn: < 3 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Gjentatte brekninger. CNS-depresjon ev. eksitasjon, ev. respirasjonsdepresjon. Vasodilatasjon og ev. vasovagalt syndrom med bradykardi og hypotensjon.
Behandling: Symptomatisk behandling. Antiemetikum i.v. (eks. domperidon). Nalokson hvis indisert, eks. ved respirasjonsdepresjon.
Graviditet: Opplysninger mangler. Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er strengt nødvendig. Amming: Kan hemme melkeproduksjonen. Skal ikke brukes ved amming.
Apomorfin skal ikke administreres intravenøst. Gis med forsiktighet til pasienter med renal, pulmonal eller kardiovaskulær sykdom. Har potensial for å forlenge QT-tid. Det anbefales ekstra varsomhet under igangsetting av behandling av eldre og/eller svekkede personer. Ortostatisme beaktes. Diaré kan forekomme ved høye doser.
Respiratorsk depresjon, demens, psykotiske sykdommer eller nedsatt leverfunksjon. «On»-respons på levodopa preget av alvorlig dyskinesi eller dystoni. Barn og ungdom < 18 år.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Regelmessige hematologiske prøver. Impulskontrollforstyrrelser.
Forsiktighet ved bilkjøring. Impulskontrollforstyrrelser.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 5 mg/1 ml | 5 x 20 ml | C | H-resept | 1 957,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 5 mg/1 ml | 5 x 10 ml | C | H-resept | 996,70 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 10 mg/1 ml | 5 x 3 ml | C | H-resept | 1 552,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 5 mg/1 ml | 5 x 20 ml | C | H-resept | 1 957,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Infusjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 5 mg/1 ml | 5 x 20 ml | C | H-resept | 1 957,20 |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Apomorfin: 10 mg/1 ml | 5 x 3 ml | C | H-resept | 1 552,20 |
Jan Olav Aasly
Et ergolin. Kan brukes som monoterapi ved Parkinsons sykdom, men den terapeutiske effekt er beskjeden. Kombineres helst med andre antiparkinsonmidler. Hemmer både fysiologisk og patologisk forhøyet prolaktinsekresjon fra hypofyseforlapp. Prolaktinsenkende effekt oppnås etter 1–2 timer og varer i 8–12 timer. Reduserer sekresjon av veksthormon ved akromegali.
Biotilgjengeligheten er ca. 6 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1,5 time. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved hydrolyse til lysergsyre og peptider. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er bifasisk: Initialt 4 timer, deretter terminalt 15 timer.
Se Dopaminagonister. Risiko for pleuropulmonal og retroperitoneal fibrose ved langtidsbehandling.
Toksisitet: Barn: < 2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 7,5 mg til 2½-åring ga moderat, 25 mg til 2-åring ga alvorlig og 75 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning.
Voksne: 225 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk:
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Se Dopaminagonister. Ved behandling av hyperprolaktinemi er det vanlig å seponere ved inntruffet graviditet, med mindre det foreligger makroprolaktinomer. Ved behov for laktasjonshemning anbefales fortrinnsvis kabergolin pga. bedre effekt og mindre bivirkninger enn bromokriptin.
Felles for Dopaminagonister:
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Tegn til pleuropulmonale symptomer og ryggsmerter som tegn på retroperitoneal fibrose. Forhøyet SR kan være tegn på begynnende lungefibrose (rtg. thorax). Blodtrykk. Gastrointestinale blødninger.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Bromokriptin: 10 mg | 20 stk | C | - | |
| Tablett | Bromokriptin: 2.5 mg | 30 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Bromokriptin: 2.5 mg | 30 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Bromokriptin: 2.5 mg | 100 stk | C | - |
Jan Olav Aasly
Et ergolin. Potent og lengevirkende dopamin D2-reseptoragonist. Gis en gang i døgnet. Prolaktinsenkende effekt (laktasjonshemning) kommer noe senere enn med bromokriptin (ca. 3 timer), men varer betydelig lenger (flere (2–3) uker mot 8–12 timer).
Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 2–3 timer. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 60–100 timer.
Behandlingen bør startes under veiledning av spesialist og må vurderes jevnlig med tanke på klinisk effekt og risiko for alvorlige bivirkninger.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 1,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Trolig kvalme, magesmerter, svimmelhet, somnolens, takykardi, palpitasjoner og hypotensjon. Se ev. også Bromokriptin.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Felles for Dopaminagonister:
Prinsipielt de samme som av levodopa, men ufrivillige bevegelser sees sjeldnere, og likeledes er opptreden av «on-off»-fenomenet sjelden ved ren dopaminagonistbehandling. Psykiske forstyrrelser (visuelle hallusinasjoner) sees hyppigere. (Se også levodopa.) Tretthet, svimmelhet, nasalstenose, hodepine, dyspepsi og mavekolikk, kvalme og brekninger forekommer, særlig i begynnelsen av behandlingen. Initial ortostatisk hypotoni er plagsom hvis en ikke begynner med små doser (se nedenfor). Perifer vasokonstriksjon (Raynauds fenomen) kan forekomme. Lett obstipasjon er vanlig. Deklive ødemer kan forekomme. Ergoliner (bromokriptin, kabergolin) kan gi skadelig fibrose bl.a. i lunger og hjerteklaffer. Dyreforsøk synes å vise at ved høy dosering kan det oppstå retinaskade. I Norge har pramipeksol advarsel om dette; i USA også ropinirol. Hvis pasienten har en øyesykdom som affiserer netthinnen, må nødvendig øyelegekontroll planlegges. Ved bruk av pramipeksol og ropinirol er det meldt om plutselig innsettende søvnepisoder. Fenomenet kan synes å skyldes en generell dopaminerg stimulering og ikke bare dopaminagonistene. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og spising forekommer hos en ikke ubetydelig del av pasientene.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Felles for Dopaminagonister:
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Felles for Dopaminagonister:
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Kabergolin: 0.5 mg | 8 stk | C | Blå resept | 402,80 |
Jan Olav Aasly
Pramipeksol er en ikke-ergolin dopaminagonist med særlig affinitet til D2- og D3-reseptorene i striatum. Gis i tillegg til levodopa når effekten av dette blir for kortvirkende («wearing off», «end of dose») og fører til fluktuasjoner.
Biotilgjengeligheten er 90 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 2 timer. Metaboliseres kun i liten grad. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 90 % umetabolisert. Halveringstiden er 8–12 timer.
Tabletter: Parkinsons sykdom, alene eller i kombinasjon med levodopa. Restless legs syndrom. Depottabletter: Parkinsons sykdom, alene eller i kombinasjon med levodopa.
Tabletter: Døgndosen tas likt fordelt 3 ganger i døgnet
Depottabletter: Døgndosen gis én gang daglig
Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 0,7 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, somnolens, eksitasjon, hallusinasjoner, hyperkinesi og dystoni. Hypotensjon, takykardi, ev. arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Sjeldne tilfeller av plutselig inntreffende søvnepisoder uten forutgående varselsymptomer er rapportert ved behandling med pramipeksol og ropinirol. Episodene kan ikke relateres til behandlingens varighet. Pramipeksol kan påvirke synet. Se også Dopaminagonister.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Felles for Dopaminagonister:
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Pasienter som behandles med pramipeksol må ikke kjøre bil eller delta i andre aktiviteter hvor nedsatt oppmerksomhet kan medføre risiko for alvorlig skade eller død for dem selv eller andre. Unngå samtidig bruk av alkohol og beroligende (sederende) legemidler. (Risiko for plutselig innsettende søvnepisoder.) Se også Dopaminagonister.
Blodtrykk. Gastrointestinale blødninger. Ved øyesykdom som affiserer retina må nødvendig øyelegekontroll planlegges.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
Müller T, Przuntek H, Kuhlmann A: Loss of color vision during long-term treatment with pramipexole. J Neurol (2003) 250: 101-102, doi: 10.1007/s00415-003-0915-5
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Pramipeksol: 0.26 mg | 10 stk | C | Blå resept | 85,10 |
| Depottablett | Pramipeksol: 0.52 mg | 100 stk | C | Blå resept | 751,90 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.05 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 232,10 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.57 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 847,30 |
| Depottablett | Pramipeksol: 2.1 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 380,60 |
| Depottablett | Pramipeksol: 2.62 mg | 100 stk | C | Blå resept | 3 077,40 |
| Depottablett | Pramipeksol: 3.15 mg | 100 stk | C | Blå resept | 3 692,50 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.088 mg | 30 stk | C | Blå resept | 89,50 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 100 stk | C | Blå resept | 267,40 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 30 stk | C | Blå resept | 117,10 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.7 mg | 100 stk | C | Blå resept | 772,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Pramipeksol: 0.088 mg | 30 stk | C | Blå resept | 89,50 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 100 stk | C | Blå resept | 267,40 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 30 stk | C | Blå resept | 117,10 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.7 mg | 100 stk | C | Blå resept | 772,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Pramipeksol: 0.52 mg | 100 stk | C | Blå resept | 751,90 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.05 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 232,10 |
| Depottablett | Pramipeksol: 2.1 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 380,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Pramipeksol: 0.52 mg | 100 stk | C | Blå resept | 751,90 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.05 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 232,10 |
| Depottablett | Pramipeksol: 1.57 mg | 100 stk | C | Blå resept | 1 847,30 |
| Depottablett | Pramipeksol: 2.1 mg | 100 stk | C | Blå resept | 2 380,60 |
| Tablett | Pramipeksol: 0.18 mg | 100 stk | C | Blå resept | 267,40 |
Jan Olav Aasly
En ikke-ergolin dopaminagonist med særlig effekt på D2-reseptorene i striatum. Kan gis alene eller som tillegg til levodopa.
Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–2 timer. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP1A2 til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er ca. 6 timer.
Parkinsons sykdom: Initialdosering 0,25 mg × 3 i en uke. Enkeltdosen kan økes med 0,25 mg med en ukes mellomrom. Vanlig vedlikeholdsdose: 1–3 mg × 3. Maksimalt 8 mg × 3. Depottabletter tas en gang daglig. Startdose 2 mg daglig. Titreres opp etter effekt til maksimalt 24 mg daglig.
Restless legs: Se spesiallitteratur.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 0,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, forvirring, dyskinesi og somnolens. Hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Sjeldne tilfeller av plutselig inntreffende søvnepisoder uten forutgående varselsymptomer er rapportert ved behandling med pramipeksol og ropinirol. Episodene kan ikke relateres til behandlingens varighet. Ropinirol kan muligens ramme synet. Se også Dopaminagonister.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Felles for Dopaminagonister:
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Pasienter som behandles med ropinirol må ikke kjøre bil eller delta i andre aktiviteter hvor nedsatt oppmerksomhet kan medføre risiko for alvorlig skade eller død for dem selv eller andre. Unngå samtidig bruk av alkohol og beroligende (sederende) legemidler. (Risiko for plutselig innsettende søvnepisoder.) Se også Dopaminagonister.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Ropinirol: 0.5 mg | 84 stk | C | 366,40 | |
| Tablett | Ropinirol: 2 mg | 84 stk | C | 885,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Ropinirol: 2 mg | 84 stk | C | Blå resept | 470,30 |
| Depottablett | Ropinirol: 4 mg | 84 stk | C | Blå resept | 720,80 |
| Depottablett | Ropinirol: 8 mg | 84 stk | C | Blå resept | 1 164,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Ropinirol: 2 mg | 84 stk | C | Blå resept | 470,30 |
| Depottablett | Ropinirol: 4 mg | 84 stk | C | Blå resept | 720,80 |
| Depottablett | Ropinirol: 8 mg | 84 stk | C | Blå resept | 1 164,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Ropinirol: 0.5 mg | 21 stk | C | - | |
| Tablett | Ropinirol: 2 mg | 84 stk | C | - |
Jan Olav Aasly
Effekten på prolaktinutskillelsen kommer senere enn for bromokriptin, men varer noe lenger (opptil 24 timer mot 8–12 timer). Varigheten er doseavhengig.
Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet savnes. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved glukuronid- og sulfatkonjugering. Inaktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, i like store mengder, metabolisert. Halveringstiden er ca. 17 timer.
Hyperprolaktemi med kliniske tegn til galaktoré, menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet og nedsatt libido.
Doseres en gang i døgnet, ved sengetid sammen med litt mat. Start med en liten dose og øk gradvis inntil effekt (25 μg i 3 dager, 50 μg de neste 3 dagene osv.). Vanlig vedlikeholdsdose er 75–150 μg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Bromokriptin.
Felles for Dopaminagonister:
Prinsipielt de samme som av levodopa, men ufrivillige bevegelser sees sjeldnere, og likeledes er opptreden av «on-off»-fenomenet sjelden ved ren dopaminagonistbehandling. Psykiske forstyrrelser (visuelle hallusinasjoner) sees hyppigere. (Se også levodopa.) Tretthet, svimmelhet, nasalstenose, hodepine, dyspepsi og mavekolikk, kvalme og brekninger forekommer, særlig i begynnelsen av behandlingen. Initial ortostatisk hypotoni er plagsom hvis en ikke begynner med små doser (se nedenfor). Perifer vasokonstriksjon (Raynauds fenomen) kan forekomme. Lett obstipasjon er vanlig. Deklive ødemer kan forekomme. Ergoliner (bromokriptin, kabergolin) kan gi skadelig fibrose bl.a. i lunger og hjerteklaffer. Dyreforsøk synes å vise at ved høy dosering kan det oppstå retinaskade. I Norge har pramipeksol advarsel om dette; i USA også ropinirol. Hvis pasienten har en øyesykdom som affiserer netthinnen, må nødvendig øyelegekontroll planlegges. Ved bruk av pramipeksol og ropinirol er det meldt om plutselig innsettende søvnepisoder. Fenomenet kan synes å skyldes en generell dopaminerg stimulering og ikke bare dopaminagonistene. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og spising forekommer hos en ikke ubetydelig del av pasientene.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Felles for Dopaminagonister:
Graviditet: Ingen holdepunkter for teratogen effekt av bromokriptin. Begrenset erfaring med nyere stoffer. Amming: Melkeproduksjonen kan hemmes pga. nedsatt prolaktinsekresjon.
Felles for Dopaminagonister:
Forsiktighet ved alvorlig hjerte‑, lever‑, nyresykdom og ulcus. Begynn med en liten dose ved sengetid de første dagene for å unngå ortostatisk hypotensjon og kvalme, og øk deretter dosen langsomt i løpet av noen uker til ønsket nivå. Forsiktighet med bilkjøring og andre aktiviteter som krever årvåkenhet. Før man forskriver en dopaminagonist, må pasient og pårørende informeres om risiko for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Dette må følges opp ved senere kontroller.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
Jan Olav Aasly
En ikke-ergolin dopaminagonist med særlig effekt på dopamin D3-, D2- og D1-reseptorene i striatum. Kan gis som monoterapi, ev. som tillegg til levodopa.
Ca. 45 % av aktiv substans frigjøres fra depotplasteret i løpet av 24 timer. Biotilgjengeligheten er ca. 35 % ved transdermal tilførsel. Metaboliseres i stor grad ved dealkylering og konjugering, og ulike CYP-isoformer kan være involvert. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 5–7 timer.
Parkinsons sykdom: Monoterapi i tidlig fase. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter over 70 år. Som tillegg til levodopa ved fluktuasjoner. «Restless legs»-syndrom.
Parkinsons sykdom: Daglig startdose bør være 2 mg/24 timer og økes med 2 mg/24 timer hver uke til effektiv dose oppnås. Maksimumdose er 8 mg/24 timer. De fleste oppnår effektiv dose innen 3–4 uker. «Restless legs»-syndrom: Daglig startdose 1 mg/24 timer. Kan økes med 1 mg/24 timer hver uke til maksimalt 3 mg/24 timer.
Toksisitet: Liten forgiftningsfare (depotplaster).
Klinikk og behandling: Se ev. Bromokriptin.
Sjeldne tilfeller av plutselig inntreffende søvnepisoder uten forutgående varselsymptomer er rapportert, som ved behandling med pramipeksol og ropinirol. Episodene kan ikke relateres til behandlingens varighet. Se også dopaminagonister. Reaksjoner på applikasjonsstedet kan forekomme.
Felles for Dopaminagonister:
Ukontrollert hypertensjon. Alvorlige psykiske forstyrrelser og demens. Alvorlig hjerte- og karsykdom. Hypertoni i relasjon til graviditet eller etter fødsel.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Alle dopaminerge legemidler kan hemme prolaktinsekresjonen og dermed melkeproduksjonen.
Pasienter som blir søvnige og/eller har hatt tilfeller av plutselig søvnanfall, må unngå bilkjøring og betjening av maskiner.
Blodtrykk. Perifere ødemer, som ved andre dopaminagonister. Pasienten bør eksamineres om visuelle hallusinasjoner.
Felles for Dopaminagonister:
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme. Om risiko for fordøyelsesbesvær, ortostatisk hypotensjon og andre bivirkninger. Viktig å ta tablettene/kapslene til maten. Behandlingen kan gjøre tidligere infertile kvinner fertile. Mekaniske prevensjonsmidler bør ev. erstatte p‑piller, fordi disse i visse tilfeller kan indusere hypersekresjon av prolaktin. En viss rebound effekt sees ikke sjelden etter seponering.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotplaster | Rotigotin: 1 mg/24 timer | 28 stk | C | - | |
| Depotplaster | Rotigotin: 1 mg/24 timer | 7 stk | C | - | |
| Depotplaster | Rotigotin: 3 mg/24 timer | 28 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotplaster | Rotigotin: 2 mg/24 timer | 28 x 1 stk | C | Blå resept | 749,20 |
| Depotplaster | Rotigotin: 4 mg/24 timer | 28 x 1 stk | C | Blå resept | 902,60 |
| Depotplaster | Rotigotin: 6 mg/24 timer | 28 x 1 stk | C | Blå resept | 1 132,- |
| Depotplaster | Rotigotin: 8 mg/24 timer | 28 x 1 stk | C | Blå resept | 1 390,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotplaster | Rotigotin: 2 mg/24 time | 28 stk | C | Blå resept | 749,20 |
| Depotplaster | Rotigotin: 4 mg/24 time | 28 stk | C | Blå resept | 902,60 |
| Depotplaster | Rotigotin: 6 mg/24 time | 28 stk | C | Blå resept | 1 132,- |
| Depotplaster | Rotigotin: 8 mg/24 time | 28 stk | C | Blå resept | 1 390,- |
Jan Olav Aasly
Enzymet katekol-O-metyltransferase (COMT) omdanner levodopa til 3-O-metyldopa (en inaktiv metabolitt) både perifert og sentralt. Perifert dannet 3-O-metyldopa konkurrerer med levodopa om å passere blod-hjerne-barrieren. Hemmere av katekol-O-metyltransferase gir en mer stabil plasmakonsentrasjon av levodopa og øker mengden levodopa i sentralnervesystemet. COMT-hemmere reduserer også nedbrytningen av dopamin i hjernen (fordi dopamin nedbrytes av samme enzym).
Entakapon og tolkapon er selektive, reversible COMT-hemmere; entakapon virker hovedsakelig perifert, mens tolkapon virker både sentralt og perifert.
I kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende Parkinsons sykdom som ikke kan stabiliseres ved standardbehandling.
COMT-hemmere skal gis sammen med hver dose levodopa–dekarboksylasehemmer. Effekten av levodopa forsterkes, og en reduksjon av levodopadosen (10–30 %) må vurderes.
Skyldes oftest den økte dopaminerge aktivitet (f.eks. ufrivillige bevegelser, psykiske bivirkninger, søvnforstyrrelser m.m.). Det kan opptre en del gastrointestinale bivirkninger som kvalme, brekninger, magesmerter, forstoppelse eller diaré. Risiko for malignt antipsykotikasyndrom ved rask reduksjon eller seponering av COMT-hemmer og annen samtidig dopaminerg medisinering. Impulskontrollforstyrrelser som spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig pengeforbruk og tvangsmessig spising kan forekomme.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Ved seponering av dopaminergika hos parkinsonpasienter kan malignt antipsykotikasyndrom oppstå (se under Bivirkninger i Antipsykotika og Dantrolen (antidot).
Nedsatt leverfunksjon. Alvorlige dyskinesier. Tidligere påvist malignt antipsykotikasyndrom og/eller non-traumatisk rabdomyolyse. Samtidig administrasjon av ikke-selektive MAO-hemmere eller kombinasjon av MAO-A- og MAO-B-hemmere (selegilin kan gis i døgndoser på inntil 10 mg). Feokromocytom (økt risiko for hypertensiv krise).
Regelmessig kontroll for impulskontrollforstyrrelser.
Atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan forekomme.
Jan Olav Aasly
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Enzymet katekol-O-metyltransferase (COMT) omdanner levodopa til 3-O-metyldopa (en inaktiv metabolitt) både perifert og sentralt. Perifert dannet 3-O-metyldopa konkurrerer med levodopa om å passere blod-hjerne-barrieren. Hemmere av katekol-O-metyltransferase gir en mer stabil plasmakonsentrasjon av levodopa og øker mengden levodopa i sentralnervesystemet. COMT-hemmere reduserer også nedbrytningen av dopamin i hjernen (fordi dopamin nedbrytes av samme enzym).
Entakapon og tolkapon er selektive, reversible COMT-hemmere; entakapon virker hovedsakelig perifert, mens tolkapon virker både sentralt og perifert.
Biotilgjengeligheten er ca. 35 %. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 1 time. Er gjenstand for nesten fullstendig førstepassasjemetabolisme i leveren ved isomerisering og glukuronidering. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 1,5–3,5 timer. Entakapon hemmer CYP2C9.
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
I kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende Parkinsons sykdom som ikke kan stabiliseres ved standardbehandling.
200 mg tas sammen med hver dose levodopa–dekarboksylasehemmer, inntil 200 mg × 10. Se også tilsvarende avsnitt for Katekol-O-metyltransferasehemmere. Entakapon bør bare brukes sammen med levodopa/benserazid eller levodopa/karbidopa.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 400 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet, kvalme, forvirring, uro, hallusinasjoner, dystoni, dyskinesi, hypokinesi, svette, munntørrhet og hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Se Katekol-O-metyltransferasehemmere. Urinen kan farges rødbrun (ingen klinisk betydning).
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Nedsatt leverfunksjon. Alvorlige dyskinesier. Tidligere påvist malignt antipsykotikasyndrom og/eller non-traumatisk rabdomyolyse. Samtidig administrasjon av ikke-selektive MAO-hemmere eller kombinasjon av MAO-A- og MAO-B-hemmere (selegilin kan gis i døgndoser på inntil 10 mg). Feokromocytom (økt risiko for hypertensiv krise).
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Ved seponering av dopaminergika hos parkinsonpasienter kan malignt antipsykotikasyndrom oppstå (se under Bivirkninger i Antipsykotika og Dantrolen (antidot).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Entakapon: 200 mg | 100 stk | C | Blå resept | 763,70 |
| Tablett | Entakapon: 200 mg | 60 stk | C | Blå resept | 472,70 |
Jan Olav Aasly
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Enzymet katekol-O-metyltransferase (COMT) omdanner levodopa til 3-O-metyldopa (en inaktiv metabolitt) både perifert og sentralt. Perifert dannet 3-O-metyldopa konkurrerer med levodopa om å passere blod-hjerne-barrieren. Hemmere av katekol-O-metyltransferase gir en mer stabil plasmakonsentrasjon av levodopa og øker mengden levodopa i sentralnervesystemet. COMT-hemmere reduserer også nedbrytningen av dopamin i hjernen (fordi dopamin nedbrytes av samme enzym).
Entakapon og tolkapon er selektive, reversible COMT-hemmere; entakapon virker hovedsakelig perifert, mens tolkapon virker både sentralt og perifert.
Biotilgjengeligheten er ca. 65 % ved peroral tilførsel. Denne kan reduseres noe ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 2 timer. Metaboliseres nesten fullstendig i leveren, hovedsakelig ved konjugering, men også ved metylering og ved CYP2A6 og CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, i omtrent like store mengder. Halveringstiden er ca. 2 timer.
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
I kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer hos pasienter med fluktuerende Parkinsons sykdom som ikke kan stabiliseres ved standardbehandling.
100 mg × 3 i kombinasjon med levodopa–dekarboksylasehemmer. (Se også tilsvarende avsnitt i gruppeomtalen Katekol-O-metyltransferasehemmere.) Behandlingen skal startes og kontrolleres av nevrolog. Leverfunksjonen skal undersøkes og være normal før behandlingen starter. Hvis behandlingen med tolkapon ikke viser klar terapeutisk effekt i løpet av noen uker, skal midlet seponeres. (Se også forsiktighetsregler nedenfor.)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 800 mg 3 ganger daglig i 1 uke, med og uten tillegg av levodopa, ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Entakapon.
Alvorlig leverskade inkludert fulminant hepatitt og nekrose med dødelig utgang er rapportert. Urinen kan farges gul av tolkapon (ingen klinisk betydning). Se også tilsvarende avsnitt i gruppeomtalen Katekol-O-metyltransferasehemmere.
Leverprøver må være normale før behandlingen startes.
Det tas ALAT, ASAT, bilirubin, plasmaalbumin og gamma-GT. ALAT, ASAT skal kontrolleres hver 2. uke de første 12 månedene av behandlingen, senere hver 4. uke. Hvis ALAT klart overskrider øvre referanseverdi i gjentatte (1–2) prøver, skal tolkapon seponeres gradvis over en ukes tid. Samtidig må vurderes å øke levodopadosen gradvis til det nivå som ble brukt før tillegg av tolkapon.
Nøye observasjon av ev. psykiske og nevrotoksiske effekter. Fenytoinkonsentrasjonen kan synke. Klinisk vurdering av effekt. Plasmakonsentrasjonsmåling er ikke aktuelt, se tabellen Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.
Synsfeltinnskrenkningene er vanligvis asymptomatiske. Perimetri bør utføres før behandlingsstart og ved rutinemessig oppfølging (hver 6. måned).
Tidligere påvist nedsatt leverfunksjon eller økning av leverenzymer. Se også tilsvarende avsnitt i gruppeomtalen Katekol-O-metyltransferasehemmere.
Felles for Katekol-O-metyltransferasehemmere:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Symptomer på tidlig endret leverfunksjon, f.eks. gulfarge i hud/sclerae, slapphet, tap av appetitt. Legen må kontaktes snarest mulig, men pasienten må ikke slutte med tolkapon på egen hånd. Mulighet for gul misfarging av urinen (uten betydning for øvrig).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tolkapon: 100 mg | 100 stk | C | - |
Jan Olav Aasly
Antikolinergika er de eldste antiparkinsonmidler som brukes i dag. De virker best mot skjelving og mindre mot stivhet og langsomhet. Klassifiseres som potensielt trafikkfarlige.
Beskjeden effekt ved Parkinsons sykdom; brukes lite. Ved Legemiddelutløst parkinsonisme kan antikolinergika benyttes, men bør bare brukes i kortere tid pga. risiko for utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger.
Alle antikolinergika har i prinsippet de samme bivirkninger. De vanligste er tørrhet i munnen, synsforstyrrelser, kvalme, treg vannlating og obstipasjon. Antikolinergika forsinker ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Enkelte pasienter, særlig de eldste, kan bli forvirret, hallusinert eller glemsomme ved den relativt høye doseringen som er nødvendig for å få effekt på parkinsonismesymptomene med antikolinergika. Årsaken er at hemningen av det kolinerge system i basale kjerner fører til for liten kolinerg aktivitet i hjernebarken.
Graviditet: Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Amming: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen.
Stor forsiktighet hos eldre. Glaukom (spesielt trangvinkel), prostatahypertrofi, ev. astma, dyspepsi eller hjertearytmi/takykardi, tardive dyskinesier. Seponering må skje langsomt.
Ubehandlet urinretensjon. Glaukom–trangvinklet. Gastrointestinal obstruksjon.
Se STOPP
Jan Olav Aasly
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Antikolinergika er de eldste antiparkinsonmidler som brukes i dag. De virker best mot skjelving og mindre mot stivhet og langsomhet. Klassifiseres som potensielt trafikkfarlige.
Farmakokinetiske data savnes.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Beskjeden effekt ved Parkinsons sykdom; brukes lite. Ved Legemiddelutløst parkinsonisme kan antikolinergika benyttes, men bør bare brukes i kortere tid pga. risiko for utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger.
Initialt 0,5 mg daglig, gradvis økning med 0,5 mg hvert 4.–6. døgn til optimal effekt. Vedlikeholdsdose oftest 1–2 mg/døgn, enten som enkel kveldsdose eller delt i morgen‑ og kveldsdose.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Alle antikolinergika har i prinsippet de samme bivirkninger. De vanligste er tørrhet i munnen, synsforstyrrelser, kvalme, treg vannlating og obstipasjon. Antikolinergika forsinker ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Enkelte pasienter, særlig de eldste, kan bli forvirret, hallusinert eller glemsomme ved den relativt høye doseringen som er nødvendig for å få effekt på parkinsonismesymptomene med antikolinergika. Årsaken er at hemningen av det kolinerge system i basale kjerner fører til for liten kolinerg aktivitet i hjernebarken.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 4–8 mg til 1,5-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: 80 mg ga lett til moderat, 70 mg ga moderat, 120 mg ga moderat og 200 mg ga letal forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Biperiden.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Ubehandlet urinretensjon. Glaukom–trangvinklet. Gastrointestinal obstruksjon.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Graviditet: Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Amming: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Stor forsiktighet hos eldre. Glaukom (spesielt trangvinkel), prostatahypertrofi, ev. astma, dyspepsi eller hjertearytmi/takykardi, tardive dyskinesier. Seponering må skje langsomt.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Benzatropin: 2 mg/2 ml | 5 x 2 ml | C | - |
Jan Olav Aasly
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Antikolinergika er de eldste antiparkinsonmidler som brukes i dag. De virker best mot skjelving og mindre mot stivhet og langsomhet. Klassifiseres som potensielt trafikkfarlige.
Biotilgjengeligheten er ca. 30 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved hydroksylering. Data om metabolitters aktivitet og utskillelsesveier savnes. Halveringstiden er bifasisk: Initialt 1,5 time, deretter terminalt 24 timer.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Beskjeden effekt ved Parkinsons sykdom; brukes lite. Ved Legemiddelutløst parkinsonisme kan antikolinergika benyttes, men bør bare brukes i kortere tid pga. risiko for utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Alle antikolinergika har i prinsippet de samme bivirkninger. De vanligste er tørrhet i munnen, synsforstyrrelser, kvalme, treg vannlating og obstipasjon. Antikolinergika forsinker ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Enkelte pasienter, særlig de eldste, kan bli forvirret, hallusinert eller glemsomme ved den relativt høye doseringen som er nødvendig for å få effekt på parkinsonismesymptomene med antikolinergika. Årsaken er at hemningen av det kolinerge system i basale kjerner fører til for liten kolinerg aktivitet i hjernebarken.
Toksisitet: Barn: < 2 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 20 mg ga lett, 20 mg til 17-åring ga moderat, 80–140 mg ga moderat og 180 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk:
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Uttalt sentral antikolinerg klinikk kan behandles med fysostigmin. Mørkt og rolig rom. Symptomatisk behandling.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Ubehandlet urinretensjon. Glaukom–trangvinklet. Gastrointestinal obstruksjon.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Graviditet: Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Amming: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Stor forsiktighet hos eldre. Glaukom (spesielt trangvinkel), prostatahypertrofi, ev. astma, dyspepsi eller hjertearytmi/takykardi, tardive dyskinesier. Seponering må skje langsomt.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Biperiden: 2 mg | 100 stk | C | Blå resept | 107,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Biperiden: 5 mg/1 ml | 5 x 1 ml | C | - |
Jan Olav Aasly
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Antikolinergika er de eldste antiparkinsonmidler som brukes i dag. De virker best mot skjelving og mindre mot stivhet og langsomhet. Klassifiseres som potensielt trafikkfarlige.
Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Metaboliseres nesten fullstendig i leveren. Utskilles via nyrene. Halveringstiden etter enkel dose er ca. 15 timer, etter gjentatt dosering 30–40 timer. Utfyllende data savnes.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Beskjeden effekt ved Parkinsons sykdom; brukes lite. Ved Legemiddelutløst parkinsonisme kan antikolinergika benyttes, men bør bare brukes i kortere tid pga. risiko for utvikling av andre ekstrapyramidale bivirkninger.
Initialt 50(–100) mg × 2, gradvis økende med 50–100 mg hvert annet døgn til optimal effekt. Vedlikeholdsdose 50–100 mg × 2–3.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Alle antikolinergika har i prinsippet de samme bivirkninger. De vanligste er tørrhet i munnen, synsforstyrrelser, kvalme, treg vannlating og obstipasjon. Antikolinergika forsinker ventrikkeltømmingen hvilket er uheldig ved samtidig levodopabehandling. Enkelte pasienter, særlig de eldste, kan bli forvirret, hallusinert eller glemsomme ved den relativt høye doseringen som er nødvendig for å få effekt på parkinsonismesymptomene med antikolinergika. Årsaken er at hemningen av det kolinerge system i basale kjerner fører til for liten kolinerg aktivitet i hjernebarken.
Toksisitet: Relativ høy toksisitet. Økt risiko ved hjertesykdom og hos små barn.
Spedbarn: Til sykehus. Barn: Vurder kull ved alle inntak. > 50 mg til sykehus.
Voksne: 1–2 g ga alvorlig forgiftning. Lav terskel for å anbefale kull over terapeutiske doser.
Klinikk: Antikolinerge effekter og hjertepåvirkning dominerer.
Behandling: Ventrikkeltømming hvis indisert. Ventrikkeltømming kan vurderes etter flere timer (antikolinerg effekt). Gjentatt kulldosering i inntil 24 timer. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse kramper og arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk som uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen. Diazepam bør være førstevalg ved uro. Følg EKG. Symptomatisk behandling.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Ubehandlet urinretensjon. Glaukom–trangvinklet. Gastrointestinal obstruksjon.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Graviditet: Det foreligger begrenset informasjon om bruk av antikolinergika under svangerskapet. En epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Amming: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen.
Felles for Antikolinergika (nevrologi):
Stor forsiktighet hos eldre. Glaukom (spesielt trangvinkel), prostatahypertrofi, ev. astma, dyspepsi eller hjertearytmi/takykardi, tardive dyskinesier. Seponering må skje langsomt.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Orfenadrin: 50 mg | 50 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Orfenadrin: 50 mg | 100 stk | C | - |
Jan Olav Aasly
Begge substanser hemmer enzymet monoaminoksidase B (MAO-B) irreversibelt, og derved forsinkes nedbrytingen av dopamin. Økning av legemiddeleffekt utgjør omlag 10 % av levodopadosen. Som monoterapi har MAO-B-hemmere neppe påvisbar klinisk effekt.
Parkinsons sykdom, fortrinnsvis som tilleggsbehandling til levodopa.
Ved bruk av anbefalte doser hemmes MAO-B fullstendig. Ytterligere økning har ingen tilleggseffekt. Peroral bruk, fortrinnsvis morgen/formiddag. Selegilin kan gi økt våkenhet og bør ikke inntas på sen ettermiddag eller kveldstid.
Etter som virkningen går via nedbryting av dopamin, er bivirkninger prinsipielt de samme som av levodopa. Se Levodopa.
Skal ikke gis utover anbefalt dose, da dette også kan hemme MAO-A og gi interaksjon med tyraminholdig kost.
Ortostatisk hypotensjon, hallusinasjoner, andre psykiske forstyrrelser og demens.
Jan Olav Aasly
Irreversibel hemmer av monoaminoksidase B (MAO‑B). Forsinker nedbrytingen av dopamin. Effekten av dopamin forlenges og gjør det mulig å redusere levodopadosen. Ved langvarig behandling bør selegilin ev. seponeres en periode for å kontrollere at det fortsatt har effekt. Pga. enzymets lange plasmahalveringstid (30 dager) og den irreversible enzymhemningen, vil effekten av selegilin kunne vare lenge etter seponering. Brukt som monoterapi (tidlig i sykdommen) er effekten svak og kortvarig. Om preparatet hindrer sykdomsutviklingen er ikke definitivt avklart.
Biotilgjengeligheten er 10 % ved peroral tilførsel. Maksimal plasmakonsentrasjon etter 0,5 time. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved flere P450-isoenzymer. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 1–3 timer.
Parkinsons sykdom.
5–10 mg × 1 om morgenen. Den daglige dosen må ikke overstige 10 mg.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Kvalme, ataksi, takykardi, hypertensjon og dyspné.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Som for levodopa, men mindre uttalt (se Levodopa).
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Alle dopaminerge legemidler kan hemme prolaktinsekresjonen og dermed melkeproduksjonen.
Ved høy dosering utover anbefalt daglig dose på 10 mg (> 30 mg) fåes også hemning av MAO-A og interaksjon med tyraminholdig kost.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Selegilin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 647,90 |
| Tablett | Selegilin: 5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 356,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Selegilin: 10 mg | 100 stk | C | - | |
| Tablett | Selegilin: 10 mg | 30 stk | C | - | |
| Tablett | Selegilin: 5 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Selegilin: 10 mg | 25 stk | C | - |
Jan Olav Aasly
Irreversibel hemmer av monoaminoksidase B (MAO‑B). Forsinker nedbrytingen av dopamin. Brukt som monoterapi er effekten på symptomer knapt påvisbar. Som tilleggsmedikasjon vil effekten av levodopa øke med rundt 10 %. Amfetaminmetabolitter finnes ikke.
Biotilgjengeligheten er ca. 35 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres noe ved samtidig tilførsel av mat. Metaboliseres omtrent fullstendig i leveren ved CYP1A2. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 1–2 timer.
Parkinsons sykdom, hovedsakelig som tilleggsmedikasjon til levodopa.
1 mg daglig.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 1 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se ev. Selegilin.
Som for levodopa, men mindre uttalt (se Levodopa).
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler. Kan hemme prolaktinsekresjon og dermed melkeproduksjon.
Ved høy dosering utover anbefalt daglig dose fåes også hemning av MAO-A og interaksjon med tyraminholdig kost.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 112 stk | C | Blå resept | 3 667,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 112 stk | C | Blå resept | 3 667,20 |
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 28 stk | C | Blå resept | 944,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 100 stk | C | Blå resept | 3 278,20 |
| Tablett | Rasagilin: 1 mg | 112 stk | C | Blå resept | 3 667,20 |