En selektiv kostimulatormodulator, dvs. modulerer et kostimulerende nøkkelsignal som er nødvendig for full aktivering av visse T-lymfocytter. Modulerer T-lymfocyttavhengige antistoffresponser og inflammasjon. Er et fusjonsprotein bestående av det ekstracellulære domenet til humant cytotoksisk T-lymfocyttassosiert antigen 4 bundet til en modifisert Fc-del av humant immunoglobin G1.

Halveringstid gjennomsnittlig ca. 13 dager.

Revmatoid artritt hos pasienter med moderat til høy sykdomsaktivitet som ikke har respondert på eller tolerert TNF-hemmere eller hvor disse er kontraindisert. Bør kombineres med metotreksat. Psoriasisartritt, der DMARD-behandling inkl metotreksat tidligere har vist seg utilstrekkelig. Polyartikulær juvenil artritt i kombinasjon med metotreksat, til pasienter over 6 år. Ved inflammatoriske komplikasjoner til CTLA4-haploinsuffisiens som er en sjelden form for primær immunsvikt.

Ved kroppsvekt < 60 kg gis 500 mg, > 60 kg og < 100 kg 750 mg, > 100 kg: 1000 mg som intravenøs infusjon i løpet av 30 minutter. De tre første infusjoner gis med 2 ukers intervaller, deretter hver 4. uke. 125 mg subkutant som ukentlig injeksjon etter intravenøs bolusdose, ev. 125 mg subkutant ukentlig uten forutgående bolusdose.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Som for legemiddelgruppen, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

1. Vanlige: Infeksjoner, hodepine, svimmelhet, kvalme, hoste, forhøyet blodtrykk.
2. Mindre vanlige: Akutte infusjonsreaksjoner med hypo- eller hypertensjon, kvalme, hoste, kløe og utslett. De fleste av disse er milde til moderate.
3. Potensielt alvorlige: Alvorlige infeksjoner.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Manglende klinisk erfaring tilsier tilbakeholdenhet ved amming.

Skal ikke brukes i kombinasjon med TNF-hemmere (økt infeksjonsrisiko). Det er usikkert om legemidlet gir økt risiko for kreftsykdom. Ved gjennomgått malign sykdom skal pasienten normalt være ferdigbehandlet og residivfri de siste 5 år. Levende vaksiner bør ikke gis under behandling eller innen 3 måneder.

Alvorlige og ukontrollerte infeksjoner. Demyeliniserende sykdom.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Abatacept (Orencia): Legemiddel til andrelinjebehandling av psoriasisartritt hos voksne

Er et fusjonsprotein som modulerer CD28-mediert ko-stimulering av T-celler. Det hemmer derved T-celle mediert rejeksjon av transplanterte organer. Fusjonsproteinet består av et cytotoksisk T-lymfocyttassosiert antigen (CTLA-4) som er fusjonert med humant FcIg1-antistoff.

Halveringstid ca. 8–10 dager.

Som profylakse mot avstøting av nyretransplantat hos voksne, i kombinasjon med glukokortikoider og mykofenolat. Brukes kun på spesielle indikasjoner etter vurdering av spesialist i transplantasjonsmedisin. Ved inflammatoriske komplikasjoner til CTLA4-haploinsuffisiens som er en sjelden form for primær immunsvikt.

Administreres intravenøst over en 30 minutters periode i en dose på 5–10 mg/kg. Dosering og doseringsintervall bestemmes av spesialister med erfaring i transplantasjonsmedisin.

Hyppigst forekommende er anemi, leukopeni og infeksjoner samt gastrointestinale bivirkninger.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 20 mg/kg har vært tolerert godt.

Klinikk og behandling: Som for Selektive immunsuppressiver, se nedenfor.

Felles for Selektive immunsuppressiver:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Selektiv immunsuppresjon, beinmargsdepresjon og økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet (se virkningsmekanisme for de enkelte virkestoffene). Hud- og slimhinnereaksjoner. Levertoksisitet. Smerter ved injeksjonsstedet. Allergiske reaksjoner, også forsinkede og alvorlige. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Manglende klinisk erfaring tilsier tilbakeholdenhet ved amming.

Som for andre immundempende midler må forsiktighet utvises med tanke på opportunistiske og andre infeksjoner som nyretransplanterte er særlig utsatt for.

Skal ikke brukes til EB-virus IgG-antistoff negative nyreresipienter av hensyn til mulighet for utvikling av lymfom (PTLD). Ubehandlet infeksjon.

BCG er levende, svekkede stammer av Mycobacterium bovis. Varierende grad av tumorregresjon er observert etter administrasjon av BCG, gitt enten subkutant, intradermalt, direkte inn i tumor eller topikalt på overflatisk tumor. Mekanismen for antitumoreffekt er usikker. Mulige forklaringer er uspesifikk, aktiv immunstimulering, aktivering av endogen cytokinproduksjon (interferon, tumornekrosefaktor m.fl.) eller direkte toksisk effekt på de maligne cellene. BCG‑preparatene markedsført som antineoplastiske midler, består av frysetørrede bakterier av stammene RIVM (BCG-medac) og TICE (OncoTICE).

Ev. passasje av mykobakterier gjennom intakt urotelialvegg er ikke klarlagt. Utskilles i urinen i løpet av et par timer.

Overflatisk blærekreft (intravesikal behandling som adjuvans til transuretral reseksjon).

Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Avhenger av dose, administrasjonsmåte og om pasienten tidligere har fått BCG. Intravesikal administrasjon gir ofte dysuri og andre symptomer på irritasjon og betennelse i blære/urinveier, feber, slapphet og influensalignende syndrom. M. bovis‑infeksjon forekommer. Hypersensitivitetsreaksjoner sjelden. (Se spesiallitteratur.)

Graviditet: Opplysninger mangler. Amming: Klinisk erfaring tilsier at BCG-vaksine kan gis til ammende.

Nedsatt immunforsvar.

Acetatet av syntetiske polypeptider som har likhet med strukturer i myelin og som antas å interferere med immunmedierte sykdomsmekanismer ved multippel sklerose, muligens ved å indusere en antiinflammatorisk T-celle-respons (en såkalt Th2 respons). Virkningsmekanismen er ikke nærmere kjent.

Absorberes raskt ved subkutan tilførsel. Degraderes i stor grad til mindre fragmenter i subkutant vev.

Reduksjon av residivhyppighet hos ambulante voksne pasienter med multippel sklerose som har hatt minst to episoder med nevrologisk funksjonsnedsettelse siste 2 år.

Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Vasodilatasjon, brystsmerter, dyspné og takykardi. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Se spesiallitteratur.

Graviditet: Begrenset klinisk erfaring har ikke vist fosterskadelige effekter.Amming: Kan brukes med forsiktighet av ammende. Liten klinisk erfaring.

Glatirameracetat (Copaxone): Til behandling av multippel sklerose (MS)

Plerixafor er et bicyclamderivat, en selektiv reversibel antagonist av CXCR4 kjemokinreseptor som blokkerer bindingen av dens ligand som er stromal cellederivert faktor-1α (SDF-1α), også kalt CXCL12. Effekten skyldes antagelig manglende binding mellom CXCR4 og liganden som resulterer i økning av både modne og pluripotente celler i perifer sirkulasjon. CD34+ celler som mobiliseres har vist seg å være funksjonelle over tid.

Utskilles hovedsakelig uendret via urin, 70 % i løpet av 24 timer. Halveringstiden i plasma er 3–5 timer.

Mobilisering av hematopoietiske stamceller til perifert blod hos stamcelledonorer for allogen stamcelletransplantasjon når behandling med vanlige kolonistimulerende midler (filgrastim) ikke har tilstrekkelig mobiliserende effekt. Mobilisering av hematopoietiske stamceller for høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) når vanlige mobiliseringsregimer ikke har tilstrekkelig effekt.

Gis subkutant i en daglig dose på 0.24 mg/kg kroppsvekt på kvelden før neste dags morgendose av G-CSF og stamcellehøsting. Plerixafor kan gis i 2–4 dager etter forbehandling i 4 dager med daglig dose av 10 μg/kg G-CSF (filgrastim) før første dose. Dosen reduseres med en tredel ved kreatininclearance mellom 20 og 50 ml/minutt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Gastrointestinale symptomer, reaksjoner på injeksjonsstedet og ortostatisk hypotensjon. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige bivirkninger er reaksjon på injeksjonsstedet, kvalme og diaré. Andre gastrointestinale plager, munntørrhet, svimmelhet, hodepine, slapphet, innsovningsvansker, muskelsmerter og noen grad av sykdomsfølelse er vanlige bivirkninger.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyreforsøk. Virkningsmekanismen tilsier risiko for teratogen effekt også hos menneske. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men er trolig minimal. Bruk hos ammende anbefales ikke pga. virkningsmekanismen og manglende erfaring.