Hopp til hovedinnhold

Spasmolytika i urologien

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.05.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

Antikolinergika (urologi)

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Blokkerer perifere muskarinreseptorer. Vannlatingstrangen utsettes og urinblærens kapasitet økes. Har avslappende effekt på blæremuskulaturen, overaktivitet hemmes og vannlatingen skjer mer kontrollert. Behandlingen er symptomatisk.

Motorisk overaktiv blære. Hyppig vannlatingstrang og urgeinkontinens.

Man må prøve seg frem med doseringen. Ved manglende effekt kan dosen økes inntil bivirkninger inntrer og så reduseres noe.

Som for spasmolytika i urologien, se nedenfor.

Felles for Spasmolytika i urologien:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

Bivirkningene er doseavhengige og skyldes stoffenes antikolinerge virkning. Bivirkningene er reversible ved seponering. Munntørrhet og forstoppelse er hyppigst. Akkomodasjonsforstyrrelse, tørre øyne, hodepine og ufullstendig blæretømning er vanlig. Urinveisinfeksjon og urinretensjon kan forekomme. Noen eldre menesker kan bli forvirret, For mange er munntørrheten den dosebegrensende bivirkningen.
Når oksybutynin administreres transdermalt, er lokale reaksjoner på applikasjonsstedet en svært vanlig bivirkning.

Graviditet: Det mangler erfaring med bruk av nyere antikolinergika under svangerskapet. En enkelt epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Antikolinerge midler gitt nær fødsel kan gi effekter på fosterets hjerterytme.

Amming: Det brysternærte barnet bør observeres for mulige antikolinerge effekter. Det er teoretisk mulighet for at antikolinergika kan ha negativ effekt på melkeproduksjonen.

Legemiddelgruppen er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemidler som bør unngås til pasienter >65 år.

Forsiktighet bør utvises hos pasienter med avløpshinder i nedre urinveier, f.eks. prostatahypertrofii og hos pasienter med gastrointestinal obstruksjon, ulcerøs kolitt, og diaré. Forsiktighet bør også utvises hos pasienter med takyarytmi, hjertesvikt og koronarsykdom og hos pasienter med demens og andre organiske hjernesykdommer, samt pasienter med redusert kognitiv funksjon (risiko for delirium).

Solifenacin og tolterodin kan gi forlenget QT-tid, for tolterodin er spesielt langsomme omsettere via CYP2D6 utsatt. I varme strøk kan det være risiko for overoppheting (feber og heteslag pga. redusert svette). Samtidig bruk av flere legemidler med antikolinerg effekt kan øke faren for bivirkninger. I akuttsituasjoner med f.eks. hoftebrudd eller infeksjon øker risikoen for urinretensjon og delirium hos eldre. Midlertidig seponering av antikolinergika bør vurderes.

Urinretensjon. Ventrikkelretensjon. Ubehandlet trangvinkelglaukom. Myasthenia gravis. Alvorlig ulcerøs kolitt eller toksisk megakolon.

Hvis det ikke oppnås ønsket effekt etter 1–2 måneders behandling, kan preparatet seponeres uten nedtrapping, og et annet middel kan ev. forsøkes. Dersom symptomlindring oppnås, er den videre behandlingen avhengig av den kliniske tilstanden og ev. bivirkninger. Ved seponering vil motorisk overaktivitet vanligvis ta seg opp igjen.

Tablettene svelges hele i ikke-liggende stilling og med rikelig vann pga. risiko for skader i spiserøret. Risiko for akkomodasjonsforstyrrelse (trafikkfare).

Darifenacin

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Biotilgjengeligheten er 15–25 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for betydelig doseavhengig førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2D6 og CYP3A4. Inaktiv metabolitt. Metaboliseres av CYP3A4 også i tarmveggen. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, metabolisert, i omtrent like store mengder. Halveringstiden er 13–19 timer.

Startdose er 7,5 mg en gang daglig. Dosen kan økes til 15 mg en gang daglig. Tablettene må svelges hele.

Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 30 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 75 mg ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.

Felles for Spasmolytika i urologien:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Emselex Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Darifenacin: 15 mg

98 stkC

Blå resept

1 082,-
Depottablett

Darifenacin: 7.5 mg

98 stkC

Blå resept

999,60
Emselex pharmaand GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Darifenacin: 15 mg

28 stkC

Blå resept

335,-
Depottablett

Darifenacin: 15 mg

98 stkC

Blå resept

1 082,-
Depottablett

Darifenacin: 7.5 mg

28 stkC

Blå resept

311,50
Depottablett

Darifenacin: 7.5 mg

98 stkC

Blå resept

999,60

Fesoterodin

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Etter peroral administrasjon hydrolyseres fesoterodin raskt og i stor utstrekning til sin aktive metabolitt. Den aktive metabolittens biotilgjengelighet er ca. 50 %. Den metaboliseres ytterligere i leveren ved CYP2D6 og CYP3A4. Fesoterodin utskilles ved levermetabolisme og via nyrene. Halveringstiden er ca. 7 timer.

Anbefalt startdose er 4 mg en gang daglig. Basert på individuell respons kan dosen økes til 8 mg en gang daglig som er maksimal daglig dose. Virkningen hos den enkelte pasient bør evalueres etter 8 uker.

Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 4 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor

Felles for Spasmolytika i urologien:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Fesoterodin Accord Accord Healthcare B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Fesoterodin: 4 mg

28 stkC

Blå resept

254,60
Depottablett

Fesoterodin: 4 mg

84 stkC

Blå resept

689,30
Depottablett

Fesoterodin: 8 mg

28 stkC

Blå resept

255,80
Depottablett

Fesoterodin: 8 mg

84 stkC

Blå resept

689,70
Fesoterodin aristo Aristo Pharma
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Fesoterodin: 4 mg

100 stkC-
Depottablett

Fesoterodin: 8 mg

100 stkC-
Fesoterodine eg EG (Eurogenerics) SA
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Fesoterodin: 4 mg

84 stkC-
Depottablett

Fesoterodin: 8 mg

84 stkC-
Fesoterodine Zentiva Zentiva k.s.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Fesoterodin: 4 mg

28 stkC

Blå resept

254,60
Depottablett

Fesoterodin: 4 mg

84 stkC

Blå resept

689,30
Depottablett

Fesoterodin: 8 mg

28 stkC

Blå resept

255,80
Depottablett

Fesoterodin: 8 mg

84 stkC

Blå resept

689,70
Toviaz Pfizer Europe MA EEIG (1)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Fesoterodin: 4 mg

1 x 28 stkC

Blå resept

254,60
Depottablett

Fesoterodin: 4 mg

1 x 84 stkC

Blå resept

689,30
Depottablett

Fesoterodin: 8 mg

1 x 28 stkC

Blå resept

255,80
Depottablett

Fesoterodin: 8 mg

1 x 84 stkC

Blå resept

689,70

Oksybutynin

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Er ved peroral tilførsel gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme ved CYP3A4 i tarmveggen og i leveren. Delvis aktive metabolitter. Utskilles metabolisert via nyrene. Halveringstiden er 1–3 timer. Transdermal tilførsel skjer ved passiv diffusjon til systemisk sirkulasjon, og metaboliseringen ved CYP3A4 reduseres betydelig. Maksimal serumkonsentrasjon oppnås etter 48 timer, steady state oppnås under andre dosering. Biotilgjengeligheten ved intravesikal tilførsel viser store interindividuelle variasjoner.

Transdermalt: Depotplasteret festes på tørr og intakt hud på abdomen, hofte eller sete. Anbefalt dose er ett depotplaster som skiftes to ganger ukentlig (hver 3.–4. dag). Applikasjonsstedet må varieres. Lokal instillasjon: Se spesiallitteratur.

Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 10 mg forventes ingen eller lette symptomer. 15 mg til 9-åring ga ingen symptomer.
Voksne: 100 mg ga alvorlig forgiftning. 250–300 mg i løpet av 3 dager ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.

Felles for Spasmolytika i urologien:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Ditropan Sanofi-aventis
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Oksybutynin: 5 mg

60 stkC-
Dridase Cheplapharm Arzneimittel GmbH
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Oksybutynin: 5 mg

100 stkC-
Dridase Pharmaand
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Sirup

Oksybutynin: 1 mg/1 ml

250 mlC-
Kentera Teva B.V.
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotplaster

Oksybutynin: 3.9 mg/24 timer

8 x 1 stkC-
Oksybutynin NAF Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Intravesikaloppløsning

Oksybutynin: 0.25 mg/1 ml

10 x 20 mlC-
Oxybutynin Macure Macure Pharma ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Oksybutynin: 5 mg

60 stkC

Blå resept

801,30
Oxybutynin Unimedic Unimedic Pharma AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Intravesikaloppløsning

Oksybutynin: 0.5 mg/1 ml

10 x 20 mlC

Blå resept

2 698,90
Oxybutynine biogaran Biogaran
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Oksybutynin: 5 mg

60 stkC-

Solifenacin

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Biotilgjengeligheten er ca. 90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren ved CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig metabolisert via nyrene. Halveringstiden er 40–70 timer.

Vanlig dosering er 5 mg en gang daglig. Kan økes til 10 mg daglig ved behov. Hos pasienter med nedsatt leverfunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatinin clearance < 30 ml/minutt) må dosen ikke overstige 5 mg.

Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 100 mg ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.

Felles for Spasmolytika i urologien:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Solifenacin Accord Accord Healthcare B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Solifenacin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

974,80
Tablett

Solifenacin: 10 mg

30 stkC

Blå resept

327,20
Tablett

Solifenacin: 5 mg

100 stkC

Blå resept

795,-
Tablett

Solifenacin: 5 mg

30 stkC

Blå resept

263,90
Solifenacin Krka KRKA, d.d. Novo mesto
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Solifenacin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

974,80
Tablett

Solifenacin: 10 mg

30 stkC

Blå resept

327,20
Tablett

Solifenacin: 5 mg

100 stkC

Blå resept

795,-
Tablett

Solifenacin: 5 mg

30 stkC

Blå resept

263,90
Solifenacin Sandoz Sandoz - København
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Solifenacin: 10 mg

100 stkC

Blå resept

974,80
Tablett

Solifenacin: 10 mg

30 stkC

Blå resept

327,20
Tablett

Solifenacin: 5 mg

100 stkC

Blå resept

795,-
Tablett

Solifenacin: 5 mg

30 stkC

Blå resept

263,90
Vesicare Astellas Pharma - Kastrup
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Mikstur, suspensjon

Solifenacin: 1 mg/1 ml

150 mlC310,80
Tablett

Solifenacin: 10 mg

30 stkC

Blå resept

327,20
Tablett

Solifenacin: 10 mg

90 stkC

Blå resept

881,-
Tablett

Solifenacin: 5 mg

30 stkC

Blå resept

263,90
Tablett

Solifenacin: 5 mg

90 stkC

Blå resept

719,20
Vesicare Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Solifenacin: 10 mg

90 stkC

Blå resept

881,-
Tablett

Solifenacin: 5 mg

90 stkC

Blå resept

719,20

Tolterodin

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Biotilgjengeligheten er 17–65 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for stor grad av førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2D6. Genetisk betinget variasjon i metabolismekapasiteten. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er normalt 2–4 timer, ved mangel på CYP2D6 er den 6–10 timer.

  • Vanlig dosering: 4 mg × 1 ev. 2 mg × 2. Ingen endring ved mangel på CYP2D6
  • Ved nedsatt leverfunksjon: 2 mg × 1

Dosen reduseres ved plagsomme bivirkninger

Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 4 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 12,8 mg ga lett og 20–40 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.

Felles for Spasmolytika i urologien:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Defur Teva Pharmaceuticals
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 4 mg

28 stkC-
Detrusitol Pharmacia
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tolterodin: 1 mg

100 stkC-
Detrusitol SR Pfizer
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 4 mg

28 stkC-
Detrusitol SR Viatris Healthcare Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 2 mg

28 stkC

Blå resept

160,50
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 4 mg

84 stkC

Blå resept

491,30
Tolterodin-aristo Aristo Pharma
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tolterodin: 1 mg

100 stkC-
Tolterodine Sandoz Sandoz - København
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 2 mg

28 stkC

Blå resept

160,50
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 2 mg

60 stkC

Blå resept

302,50
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 4 mg

60 stkC

Blå resept

361,30
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 4 mg

84 stkC

Blå resept

491,30
Tolzurin Recordati AB
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depotkapsel, hard

Tolterodin: 4 mg

28 stkC-

Adrenerge beta-3-reseptoragonister

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

En klasse legemidler som virker ved å stimulere beta-3-adrenerge reseptorer i urinblæren. Gruppen utgjør et viktig behandlingsalternativ for pasienter med overaktiv blære, særlig når antikolinerge legemidler ikke gir tilstrekkelig effekt eller forventes å gi uakseptable bivirkninger.

For farmakokinetikk, dosering og administrasjon, samt preparater for de spesifikke virkestoffene, se de individuelle omtalene for Mirabegron og Vibegron.

Selektive β3-adrenerge reseptoragonister. Ved å stimulere β3-reseptorer i blærens detrusormuskulatur, induseres muskelavslapning under fyllingsfasen. Dette øker blærens lagringskapasitet uten å påvirke trykket ved vannlating (miksjon).

Symptomatisk behandling av overaktiv blære (OAB) hos voksne med symptomer som hastverksinkontinens, hyppig vannlating og sterk vannlatningstrang. Mirabegron er også indisert for nevrogen detrusoroveraktivitet hos barn over 3 år.

Vanlige bivirkninger inkluderer urinveisinfeksjoner, hodepine, diaré, kvalme og svimmelhet. For mirabegron er det rapportert om takykardi/palpitasjoner og økt blodtrykk.

Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med:

  • Kjent hypertensjon (gjelder mirabegron, der blodtrykk bør måles før oppstart og følges regelmessig).
  • Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
  • Pasienter med blæreobstruksjon
  • Pasienter som samtidig bruker antikolinerge legemidler mot overaktiv blære.

Overfølsomhet for virkestoffet eller hjelpestoffer. Mirabegron er kontraindisert ved alvorlig ukontrollert hypertensjon (systolisk ≥ 180 mmHg og/eller diastolisk ≥ 110 mmHg).

Symptomer forventes relatert til adrenerg stimulering, som hjertebank og forhøyet blodtrykk. Behandling er symptomatisk og støttende.

Mirabegron er en moderat hemmer av CYP2D6, noe som kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som i stor grad metaboliseres via dette enzymet (f.eks. metoprolol eller trisykliske antidepressiva). Vibegron har færre kjente klinisk relevante enzyminteraksjoner.

  • Graviditet: Begrenset mengde data. Bruk anbefales ikke under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon.
  • Amming: Det er ukjent om legemidlene går over i morsmelk. Risiko for barnet kan ikke utelukkes, og bruk bør derfor unngås under amming.

Pasienten bør informeres om at full effekt ofte først oppnås etter 4–8 ukers behandling.

Mirabegron

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Selektive β3-adrenerge reseptoragonister. Ved å stimulere β3-reseptorer i blærens detrusormuskulatur, induseres muskelavslapning under fyllingsfasen. Dette øker blærens lagringskapasitet uten å påvirke trykket ved vannlating (miksjon).

Biotilgjengeligheten er ca. 30 % ved peroral tilførsel. Omdannes delvis via CYP-enzym-metabolisme og delvis ved glukuronidering. Ca. 45 % utskilles umetabolisert i urin. Halveringstiden er ca. 50 timer.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Symptomatisk behandling av overaktiv blære (OAB) hos voksne med symptomer som hastverksinkontinens, hyppig vannlating og sterk vannlatningstrang. Mirabegron er også indisert for nevrogen detrusoroveraktivitet hos barn over 3 år.

Doseres en gang daglig. Normal dose er 50 mg daglig. Kan tas med eller uten mat. Tablettene er depottabletter og bør derfor ikke knuses eller tygges.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Vanlige bivirkninger inkluderer urinveisinfeksjoner, hodepine, diaré, kvalme og svimmelhet. For mirabegron er det rapportert om takykardi/palpitasjoner og økt blodtrykk.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Inntil 300 mg per dag i 10 dager ga takykardi og hypertensjon. Enkeltdose på 400 mg ga takykardi.

Klinikk: Forventer takykardi, hypertensjon, hudutslett, ev. arytmier og leverpåvirkning. Se også Spasmolytika i urologien.

Behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.

Felles for Spasmolytika i urologien:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Overfølsomhet for virkestoffet eller hjelpestoffer. Mirabegron er kontraindisert ved alvorlig ukontrollert hypertensjon (systolisk ≥ 180 mmHg og/eller diastolisk ≥ 110 mmHg).

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

  • Graviditet: Begrenset mengde data. Bruk anbefales ikke under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon.
  • Amming: Det er ukjent om legemidlene går over i morsmelk. Risiko for barnet kan ikke utelukkes, og bruk bør derfor unngås under amming.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med:

  • Kjent hypertensjon (gjelder mirabegron, der blodtrykk bør måles før oppstart og følges regelmessig).
  • Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
  • Pasienter med blæreobstruksjon
  • Pasienter som samtidig bruker antikolinerge legemidler mot overaktiv blære.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Mirabegron er en moderat hemmer av CYP2D6, noe som kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som i stor grad metaboliseres via dette enzymet (f.eks. metoprolol eller trisykliske antidepressiva). Vibegron har færre kjente klinisk relevante enzyminteraksjoner.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Pasienten bør informeres om at full effekt ofte først oppnås etter 4–8 ukers behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Betmiga Astellas Pharma Europe BV
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Depottablett

Mirabegron: 25 mg

30 stkC

Blå resept

437,80
Depottablett

Mirabegron: 25 mg

90 stkC

Blå resept

1 115,90
Depottablett

Mirabegron: 50 mg

30 stkC

Blå resept

437,80
Depottablett

Mirabegron: 50 mg

90 stkC

Blå resept

1 115,90

Vibegron

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.05.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Selektive β3-adrenerge reseptoragonister. Ved å stimulere β3-reseptorer i blærens detrusormuskulatur, induseres muskelavslapning under fyllingsfasen. Dette øker blærens lagringskapasitet uten å påvirke trykket ved vannlating (miksjon).

Omdannes i relativt liten grad, i hovedsak via CYP-enzymer og glukuronidering. Omtrent 50 % utskilles umetabolisert i urin. Terminal halveringstid er 59-94 timer hos unge og eldre, og effektiv t1/2 er ca. 31 timer i alle populasjoner. 

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Symptomatisk behandling av overaktiv blære (OAB) hos voksne med symptomer som hastverksinkontinens, hyppig vannlating og sterk vannlatningstrang. Mirabegron er også indisert for nevrogen detrusoroveraktivitet hos barn over 3 år.

Normaldosering er 75 mg 1 gang daglig. Kan tas med eller uten mat. Svelges i regelen hele, men kan også knuses, blandes med en spiseskje (ca. 15 ml) myk mat (f.eks. eplemos) og inntas umiddelbart sammen med et glass vann.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Vanlige bivirkninger inkluderer urinveisinfeksjoner, hodepine, diaré, kvalme og svimmelhet. For mirabegron er det rapportert om takykardi/palpitasjoner og økt blodtrykk.

Det er rapportert tilfeller av overdosering ved doser mellom 100 og 375 mg daglig. Alle bivirkningene som ble observert i forbindelse med disse tilfellene var ikke-alvorlige. De rapporterte reaksjonene omfattet gastrointestinale plager, hodepine og pustevansker. Ved mistanke om overdosering anbefales det å gi symptomatisk og støttende behandling.

Se DMP legemiddelsøk vibegron for oppdatert preparatomtale.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Overfølsomhet for virkestoffet eller hjelpestoffer. Mirabegron er kontraindisert ved alvorlig ukontrollert hypertensjon (systolisk ≥ 180 mmHg og/eller diastolisk ≥ 110 mmHg).

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

  • Graviditet: Begrenset mengde data. Bruk anbefales ikke under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon.
  • Amming: Det er ukjent om legemidlene går over i morsmelk. Risiko for barnet kan ikke utelukkes, og bruk bør derfor unngås under amming.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med:

  • Kjent hypertensjon (gjelder mirabegron, der blodtrykk bør måles før oppstart og følges regelmessig).
  • Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
  • Pasienter med blæreobstruksjon
  • Pasienter som samtidig bruker antikolinerge legemidler mot overaktiv blære.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Mirabegron er en moderat hemmer av CYP2D6, noe som kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som i stor grad metaboliseres via dette enzymet (f.eks. metoprolol eller trisykliske antidepressiva). Vibegron har færre kjente klinisk relevante enzyminteraksjoner.

Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:

Pasienten bør informeres om at full effekt ofte først oppnås etter 4–8 ukers behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Obgemsa Pierre Fabre Medicament
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Vibegron: 75 mg

30 stkC

Blå resept

438,50
Tablett

Vibegron: 75 mg

90 stkC

Blå resept

1 203,70

Midler ved erektil dysfunksjon

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.05.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Alprostadil

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Alprostadil er prostaglandin E1 (PGE1) og stimulerer flere typer prostaglandinreseptorer i cellemembranen. PGE1 gir vasodilatasjon, hemmer blodplateaggregasjon og stimulerer glatt muskulatur i tarm og livmor. Vasodilatasjon av blodårer i det erektile vevet i corpora cavernosa gir økt arteriell blodtilførsel som resulterer i ereksjon. 

  1. Intrakavernøs tilførsel: Substans som kommer inn i systemisk sirkulasjon metaboliseres raskt pulmonalt.
  2. Transuretral tilførsel: Absorberes ca. 80 %. Metaboliseres raskt, hovedsakelig lokalt ved oksydasjon. Inaktive metabolitter.

Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 5–10 minutter.

  1. Erektil dysfunksjon. Alprostadil kan appliseres på to måter:
    1. Ved injeksjon direkte i svamplegemet gjennom huden på lateralsiden av penisskaftet.
    2. Fra en sylinderformet pellet (uretralstift) eller krem som deponeres på urinrørsåpningen. Alprostadil absorberes derfra gjennom slimhinnen inn i svamplegemene.

      Se også Alprostadil for erektil dysfunksjon.
  2. Ductusavhengige medfødte hjertefeil.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Midler ved erektil dysfunksjon, se nedenfor.

Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Alprostadil for erektil dysfunksjon

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

  1. Injeksjonssubstans: Oppløsningen injiseres med tynn nål midt på penisskaftet fra dorsolateralsiden. Stikk loddrett på huden i alle plan. Det er nok å stikke på en av sidene. Individuell dosering. Ved gjentatt bruk bør injeksjonen settes alternerende på de to sidene av penisskaftet.
    • Ved tilstander som skyldes nevrologiske eller psykogene forhold titreres dosen opp fra 2,5 μg til maksimalt 10 μg per injeksjon.
    • Ved arterielle eller andre organiske årsaker startes med 5 μg og økes inntil effekt oppnås. Doser over 60 μg per injeksjon bør ikke gis.

      Bør bare injiseres en gang i døgnet og ikke mer enn to ganger i uken. Grundig opplæring av helsepersonell i riktig injeksjonsteknikk er viktig.
  2. Uretralstift: Anbefalt startdose er 250 μg. Kan økes til 1000 μg eller reduseres til 125 μg etter behov. Ereksjon inntrer etter 5–10 minutter og varer vanligvis i 30–60 minutter. Maksimalt 2 doser per døgn anbefales. Det er enkelt å sette midlet inn gjennom urinrørsåpningen. Brukerbrosjyren i pakningen gir god informasjon.
  3. Krem: Innholdet i én applikator deponeres på penishodets uretralåpning. Pakningsvedlegget og instruksjonsfilm Vitaros® gir god informasjon om administrasjon. Ereksjon inntrer etter 5–30 minutter og kan vare i 1–2 timer.

Fra omtale av Alprostadil:

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Midler ved erektil dysfunksjon, se nedenfor.

Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Vanlige: Smerter og andre lokale urogenitale reaksjoner. Forlenget ereksjonstid, forsvinner oftest spontant. Hematom og ekkymose på injeksjonsstedet. Preparatet til intrakavernøs injeksjon inneholder benzylalkohol som kan gi allergisk reaksjon hos enkelte.

Potensielt alvorlige: Priapisme (ereksjon > 4 timer), penil fibrose, inklusive angulering, fibrøse noduli og Peyronies sykdom. Forekomsten av fibrose kan øke etter lang tids bruk.

Graviditet: Ved bruk av krem eller uretralstift bør kondom benyttes dersom partneren er gravid. Prostaglandiner kan gi uteruskontraksjoner. Det foreligger holdepunkter for at prostaglandiner kan gi misdannelser hos foster, sannsynligvis pga. vaskulære effekter.

Brukes med forsiktighet til pasienter som har hatt transitorisk iskemisk anfall (TIA) eller ustabil kardiovaskulær sykdom.

Tilstander som kan disponere for priapisme, slik som manifest eller latent sigdcelleanemi, myelomatose eller levkemi. Anatomisk deformert penis.

Plagsomme bivirkninger. Gjentatte langvarige ereksjoner til tross for dosereduksjon.

Regelmessig oppfølging for å oppdage tegn på penil fibrose eller Peyronies sykdom.

Kombinasjon med fosfodiesterase 5-hemmere frarådes, da sikkerhet og effekt av slik kombinasjon ikke er undersøkt.

Injeksjonsteknikk. Applikasjonsteknikk av uretralstiften. Bivirkninger og håndtering av disse.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Alprostadil 2care4 ApS
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Alprostadil: 10 mikrog/0.5 ml

2 x 0.5 mlC-
Caverject Dual 2care4 ApS
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Alprostadil: 20 mikrog/1 sprøyte

2 x 0.5 mlC-
Caverject Dual Pfizer AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Alprostadil: 10 mikrog/1 sprøyte

2 x 0.5 mlC482,50
Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Alprostadil: 20 mikrog/1 sprøyte

2 x 0.5 mlC471,70
Caverject dual Pfizer
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Alprostadil: 10 mikrog/1 sprøyte

2 x 10 mikrogC-
Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Alprostadil: 20 mikrog/1 sprøyte

2 x 20 mikrogC-
Caverject Pfizer Pharma
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

Alprostadil: 20 mikrog/1 sprøyte

10 SC-
Vitaros The Simple Pharma Company Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Krem

Alprostadil: 3 mg/1 g

4 x 1 doseC805,-

Alprostadil for ductusavhengige medfødte hjertefeil

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Den glatte muskulaturen i pulmonalårene, særlig i ductus arteriosus er spesielt ømfintlig. Alprostadil kan holde en ikke-lukket ductus åpen eller åpne en ductus som er i ferd med å lukke seg. Mest uttalt effekt sees før fire døgns alder.

Palliativ behandling av ductusavhengige medfødte hjertefeil for å holde ductus arteriosus åpen slik at ev. transport, utredning og kirurgisk eller ballongkateterbehandling kan gjennomføres. Begrunnet mistanke om ductusavhengig medfødt hjertefeil med forverring av situasjonen er indikasjon god nok, selv om en ikke har diagnostisert hvilken type hjertefeil det dreier seg om.

Alprostadil må gis som kontinuerlig intravenøs infusjon pga. meget rask metabolisme. Behandlingen må individualiseres. Vanlig startdose 0,05 μg (50 ng)/kg kroppsvekt/minutt. Reduser dosen gradvis med omtrent 0,01 μg/kg/minutt hver annen time til minste effektive dose (ofte 0,01–0,03 μg/kg/minutt, enkelte ganger helt nede i 0,005 μg (5 ng)/kg/minutt). Doser over 0,05 μg/kg/minutt opp mot 0,1 μg/kg/minutt øker risikoen for apné og hypotensjon. Den intravenøse behandling kan gjennomføres kontinuerlig i mange dager.

Bivirkningene synes å være doserelaterte og er sjeldne med det doseregimet som nå benyttes. De viktigste er apné og hypotensjon pga. virkningen på perifere kar. Apné inntreffer oftest i løpet av første time av infusjonen og spesielt hos cyanotiske nyfødte som veier < 2 kg ved fødselen. Andre vanlige er feber, ødemtendens, sentralnervøs irritasjon (kramper), diaré.

Alprostadil skal brukes med forsiktighet hos nyfødte med blødningstendens, fordi det er en potent hemmer av trombocyttaggregasjonen.

Relative: Respiratorisk distressyndrom. Foreligger det ductusavhengig hjertefeil og respiratorisk distressyndrom hvor barna blir dårlige og en mistenker lukning av ductus arteriosus, må åpning av ductus med alprostadil-(PGE1) prioriteres. Bivirkningene må kunne beherskes ved assistert ventilasjon, volumbehandling og bruk av pressorstoffer.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Prostivas Pfizer AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Alprostadil: 0.5 mg/1 ml

5 x 1 mlC5 910,80

Aviptadil–fentolamin

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Kombinasjonspreparat bestående av aviptadil, en analog til vasoaktivt intestinalt polypeptid (VIP), og fentolamin, en alfareseptorantagonist. De to komponentene har komplementær, ereksjonsfremmende virkning.

Aviptadil påvirker den veno-okklusive mekanismen, mens fentolamin øker den arterielle sirkulasjon. Preparatet kan gi ereksjon av ca. 55 minutters varighet. I studier har 80 % av pasientene rapportert tilfredshet med virkningen av preparatet og økt livskvalitet.

Se DMP legemiddelsøk for preparatomale (SPC)

Ikke-psykogen ereksjonssvikt.

Til intrakavernøs injeksjon. Preparatet injiseres fra siden i en av corpora cavernosa. Vanlig dose er 25 mikrog/amp + 2 mg/amp. Virkningen inntrer vanligvis etter 5–10 minutter.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Se Fentolamin

Behandling: Symptomatisk behandling.

Forbigående flushing i ansiktet og svimmelhet forekommer hos ca. 10 % av pasientene. Riskoen for priapisme og smertefull ereksjon er ca. 5 %.

Preparatets administrasjon, dosering og virkning bør testes ut sammen med dedikert personale i urologisk poliklinikk. Preparatet bør ikke brukes mer enn 3 ganger per uke.

Angina pectoris. Blødningstendens.

Dersom ereksjonen varer mer enn 3 timer, bør pasienten kontakte urolog. Ved angina pectoris bør pasienten kontakte legevakt.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Androskat Nycomed
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Papaverin: 15 mg/1 ml

Fentolamin: 0.5 mg/1 ml

5 x 2 mlC-
Invicorp Evolan Pharma AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Aviptadil: 25 mikrog/1 dose

Fentolamin: 2 mg/1 dose

2 x 0.35 mlC441,30
Injeksjonsvæske, oppløsning

Aviptadil: 25 mikrog/1 dose

Fentolamin: 2 mg/1 dose

5 x 0.35 mlC1 049,-

Papaverin–fentolamin

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Papaverin er et alkaloid med relakserende effekt på glatt muskulatur, mens fentolamin er en alfareseptorantagonist.

Papaverin og fentolamin i kombinasjon kan benyttes som alternativ til alprostadil som såkalt annenlinjes intrakavernøs behandling ved erektil dysfunksjon. Kombinasjonen papaverin–fentolamin gjør at bivirkninger kan unngås ved at hvert av midlene doseres lavere enn ved monoterapi.

Fentolamins halveringstid er ca. 20 minutter. Metaboliseres. Papaverins halveringstid er ca. 1 time. Metaboliseres ved konjugering til glukuronider som skilles ut renalt.

Annenlinjes behandling av erektil dysfunksjon.

Intrakavernøs injeksjon. Vanligvis benyttes doser på 7,5–45 mg papaverin i kombinasjon med 0,25–1,5 mg fentolamin. Det er også benyttet trippelblandinger av papaverin, fentolamin og alprostadil. Samtidig bruk av sildenafil peroralt øker effekten av papaverin–alprostadil.

Smertefull ereksjon, priapisme. Papaverin kan gi fibrose i svamplegemene og er mildt hepatotoksisk.

Behandling bør kun iverksettes av spesialist. Pasienter med mistenkt eller kjent hjertesykdom bør utredes av kardiolog før behandling startes.

Pasienter med middels- eller høyrisiko hjertesykdom.

Pasienter bør søke lege dersom ereksjonen varer mer enn 4 timer.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Androskat Nycomed
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Papaverin: 15 mg/1 ml

Fentolamin: 0.5 mg/1 ml

5 x 2 mlC-
Invicorp Evolan Pharma AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Aviptadil: 25 mikrog/1 dose

Fentolamin: 2 mg/1 dose

2 x 0.35 mlC441,30
Injeksjonsvæske, oppløsning

Aviptadil: 25 mikrog/1 dose

Fentolamin: 2 mg/1 dose

5 x 0.35 mlC1 049,-

Fosfodiesterase 5-hemmere

Revidert:
25.11.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy

Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.

Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.

Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.

Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.

  1. Erektil dysfunksjon
  2. Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) i WHO funksjonsklasse II og III, enten alene (sildenafil, tadalafil) eller i kombinasjon med en endotelinreseptorantagonist.
  3. Benign prostatahyperplasi (tadalafil)

De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.

Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).

Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.

Barnes H, Brown Z, Burns A, Williams T. Phosphodiesterase 5 inhibitors for pulmonary hypertension. Cochrane Database Syst Rev. 2019;1(1):CD01262

Humbert M, Kovacs G, Hoeper MM, Badagliacca R, Berger RMF, Brida M, Carlsen J, Coats AJS, Escribano-Subias P, Ferrari P, Ferreira DS, Ghofrani HA, Giannakoulas G, Kiely DG, Mayer E, Meszaros G, Nagavci B, Olsson KM, Pepke-Zaba J, Quint JK, Rådegran G, Simonneau G, Sitbon O, Tonia T, Toshner M, Vachiery JL, Noordegraaf AV, Delcroix M, Rosenkranz S. 2022 ESC/ERS Guidelines for the diagnosis and treatment of pulmonary hypertension. Eur Heart J.2022;43(38): 3618-3731.

Saikia Q, Hazarika A, Mishra R. A Review on the Pharmacological Importance of PDE5 and Its Inhibition to Manage Biomedical Conditions. J Pharmcol Pharmacother. 2022;13(3):246-257.

Wilkins MR, Wharton J, Grimminger F, Ghofrani HA. Phosphodiesterase inhibitors for the treatment of pulmonary hypertension. Eur Respir J. 2008;32(1): 198-209.

Avanafil

Revidert:
25.11.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.

Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.

Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.

Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.

Maksimal plasmakonsentrasjon innen 30–45 minutter. Forsinkes og nedsettes noe ved samtidig inntak av fettrik mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4 samt CYP2C9. Noe aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig som metabolitter i feces. Halveringstiden er ca 6-11 timer.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

  1. Erektil dysfunksjon
  2. Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) i WHO funksjonsklasse II og III, enten alene (sildenafil, tadalafil) eller i kombinasjon med en endotelinreseptorantagonist.
  3. Benign prostatahyperplasi (tadalafil)

Erektil dysfunksjon: Anbefalt dose er 100 mg tatt 15–30 minutter før seksuell aktivitet. Dosen kan justeres til 200 mg (maksimum) basert på erfart effekt og toleranse. Mer enn én dose daglig frarådes.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.

Toksisitet: Barn: <100 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Voksne: 800 mg (enkeltdose) og 300 mg i gjentatte doser har i kliniske studier gitt lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Midler ved erektil dysfunksjon, se nedenfor.

Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Spedra Menarini International Operations Luxembourg S.A.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Avanafil: 100 mg

12 x 1 stkC586,70
Tablett

Avanafil: 100 mg

4 x 1 stkC216,20
Tablett

Avanafil: 200 mg

12 x 1 stkC826,80
Tablett

Avanafil: 200 mg

4 x 1 stkC308,20

Sildenafil

Revidert:
25.11.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.

Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.

Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.

Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.

Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved peroral tilførsel. Denne kan bli nedsatt ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon innen 30–120 minutter. Metaboliseres i leveren ved CYP2C9 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 3-5 timer.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

  1. Erektil dysfunksjon
  2. Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) i WHO funksjonsklasse II og III, enten alene (sildenafil, tadalafil) eller i kombinasjon med en endotelinreseptorantagonist.
  3. Benign prostatahyperplasi (tadalafil)

Anbefalt startdose til friske menn er 50 mg tatt ca. 1 time før seksuell aktivitet. Hos mange kommer virkningen raskere, ofte innen 30 minutter. Samtidig inntak av mat kan forsinke virkningen. Dosen kan justeres opp eller ned etter behov, men doser over 100 mg gir ingen økt effekt. Mer enn en dose daglig frarådes. Til eldre menn og pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon anbefales 25 mg som startdose.

Ved pulmonal hypertensjon: 20 mg 3 ganger daglig (Granpidam, Orisild, Revatio).

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Barn: < 50 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: 200 mg og 2 g ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Midler mot erektil dysfunksjon nedenfor.

Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.

Sildenafil er godkjent som reseptfritt legemiddel med obligatorisk veiledning i apotek. Det anbefales at pasienten tar en helsesjekk hos fastlegen innen seks måneder. Se sjekkliste ved utlevering i apotek, veiledning til apoteket og informasjon hos Direktoratet for medisinske produkter.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Granpidam Accord Healthcare S.L.U.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sildenafil: 20 mg

90 stkC

H-resept

2 927,70
Mysildecard Viatris Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sildenafil: 20 mg

90 stkC

H-resept

2 927,70
Revatio Upjohn EESV
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til mikstur, suspensjon

Sildenafil: 10 mg/1 ml

112 mlC

H-resept

3 386,90
Tablett

Sildenafil: 20 mg

90 stkC

H-resept

2 927,70
Revatio Upjohn
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til mikstur, suspensjon

Sildenafil: 10 mg/1 ml

112 mlC

H-resept

-
Sildenafil Actavis Actavis Group PTC ehf
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sildenafil: 100 mg

12 stkC1 033,70
Tablett

Sildenafil: 100 mg

4 stkC368,70
Tablett

Sildenafil: 25 mg

12 stkC923,70
Tablett

Sildenafil: 25 mg

4 stkC332,10
Tablett

Sildenafil: 50 mg

12 stkC1 033,70
Tablett

Sildenafil: 50 mg

4 stkC368,70
Sildenafil Krka KRKA, d.d. Novo Mesto
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sildenafil: 50 mg

4 x 1 stkF-
Tablett

Sildenafil: 50 mg

8 x 1 stkF-
Sildenafil SA Sykehusapotekene HF
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Mikstur, suspensjon

Sildenafil: 1 mg/1 ml

100 mlC

H-resept

-
Viagra Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sildenafil: 100 mg

12 stkC1 033,70
Tablett

Sildenafil: 50 mg

12 stkC1 033,70
Viagra Reseptfri Viatris Healthcare Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sildenafil: 50 mg

4 stkF-
Tablett

Sildenafil: 50 mg

8 stkF-
Viagra Upjohn EESV
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sildenafil: 100 mg

12 stkC1 033,70
Tablett

Sildenafil: 100 mg

4 stkC368,70
Tablett

Sildenafil: 25 mg

12 stkC923,70
Tablett

Sildenafil: 25 mg

4 stkC332,10
Tablett

Sildenafil: 50 mg

12 stkC1 033,70
Tablett

Sildenafil: 50 mg

4 stkC368,70

Tadalafil

Revidert:
25.11.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.

Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.

Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.

Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.

Absorberes godt ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet mangler. Maksimal plasmakonsentrasjon innen 30-120 minutter. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er ca. 17 timer.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

  1. Erektil dysfunksjon
  2. Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) i WHO funksjonsklasse II og III, enten alene (sildenafil, tadalafil) eller i kombinasjon med en endotelinreseptorantagonist.
  3. Benign prostatahyperplasi (tadalafil)
  1. Erektil dysfunksjon: Anbefalt dose er 10 mg tatt 30 minutter til 12 timer før seksuell aktivitet. Dosen kan økes til 20 mg dersom effekten er utilstrekkelig, men ikke hos pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Virkningen kan vare i opp til 36 timer. Ved hyppig og regelmessig bruk, som f.eks. to ganger ukentlig eller mer, kan en fast, daglig dosering på 2,5–5 mg vurderes som et alternativ.
  2. Pulmonal arteriell hypertensjon: 40 mg en gang daglig (Adcirca tabletter)
  3. Benign prostatahyperplasi: 5 mg daglig

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Midler ved erektil dysfunksjon nedenfor.

Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.

Tadalafill er godkjent fra januar 2026 som reseptfritt legemiddel med obligatorisk veiledning i apotek. Det anbefales at pasienten tar en helsesjekk hos fastlegen innen seks måneder. Se sjekkliste og flytskjema ved utlevering i apotek, veiledning til apoteket og informasjon hos Direktoratet for medisinske produkter.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Cialis 2care4 ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 20 mg

12 stkC1 773,60
Cialis Eli Lilly Nederland B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 10 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 2.5 mg

28 stkC1 040,20
Tablett

Tadalafil: 20 mg

12 stkC1 773,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

8 stkC1 194,50
Tablett

Tadalafil: 5 mg

28 stkC1 040,20
Cialis Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 10 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

12 stkC1 773,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

8 stkC1 194,50
Tablett

Tadalafil: 5 mg

28 stkC1 040,20
Cialis reseptfri A Natterman & Cie GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 10 mg

4 stkF-
Tablett

Tadalafil: 10 mg

8 stkF-
Tadalafil Accord Accord Healthcare B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 10 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 2.5 mg

28 stkC1 040,20
Tablett

Tadalafil: 20 mg

12 stkC1 773,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

56 stkC

H-resept

7 377,30
Tablett

Tadalafil: 20 mg

8 stkC1 194,50
Tablett

Tadalafil: 5 mg

28 stkC1 040,20
Tadalafil beta Betapharm
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 10 mg

4 stkC-
Tadalafil Cipla Cipla Europe NV
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 10 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 2.5 mg

28 stkC1 040,20
Tablett

Tadalafil: 20 mg

12 stkC1 773,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

8 stkC1 194,50
Tablett

Tadalafil: 5 mg

28 stkC1 040,20
Tadalafil Mylan Mylan Pharmaceuticals Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 10 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

12 stkC1 773,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

8 stkC1 194,50
Tablett

Tadalafil: 5 mg

28 stkC1 040,20
Tadalafil Sandoz Sandoz - København
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 5 mg

28 x 1 stkC1 040,20
Tadalafil Teva Teva Sweden AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 10 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 2.5 mg

28 x 1 stkC1 040,20
Tablett

Tadalafil: 20 mg

12 stkC1 773,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

4 stkC633,60
Tablett

Tadalafil: 20 mg

8 stkC1 194,50
Tablett

Tadalafil: 5 mg

28 x 1 stkC1 040,20
Tadalafil-biomo Biomo
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 20 mg

12 stkC-
Tablett

Tadalafil: 20 mg

4 stkC-
Tablett

Tadalafil: 20 mg

8 stkC-
Talmanco Viatris Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Tadalafil: 20 mg

56 stkC

H-resept

7 377,30

Vardenafil

Revidert:
25.11.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.

Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.

Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.

Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.

Biotilgjengeligheten er ca. 15 % ved peroralt inntak. Denne nedsettes noe ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon innen 30–120 minutter. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4 samt CYP2C9 og CYP3A5. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles nesten fullstendig via gallen i feces. Halveringstiden er 4–5 timer.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

  1. Erektil dysfunksjon
  2. Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) i WHO funksjonsklasse II og III, enten alene (sildenafil, tadalafil) eller i kombinasjon med en endotelinreseptorantagonist.
  3. Benign prostatahyperplasi (tadalafil)

Erektil dysfunksjon: Anbefalt dose er 10 mg tatt 25–60 minutter før seksuell aktivitet. Dosen kan justeres ned til 5 mg eller opp til 20 mg (maksimum) basert på erfart effekt og toleranse av midlet. Mer enn en dose daglig frarådes.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Midler ved erektil dysfunksjon nedenfor.

Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.

Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:

Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Vardenafil Krka KRKA, d.d. Novo mesto
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Vardenafil: 10 mg

12 x 1 stkC670,80
Tablett

Vardenafil: 10 mg

4 x 1 stkC247,80
Tablett

Vardenafil: 20 mg

12 x 1 stkC1 200,80
Tablett

Vardenafil: 20 mg

4 x 1 stkC424,40

Dapoksetin

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Dapoksetin er en korttidsvirkende selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) som er egnet til behandling av prematur ejakulasjon. Dapoksetin er vist å tredoble den intravaginale latenstiden før ejakulasjon.

Maks serumkonsentrasjon oppnås etter 1,3 timer, biologisk tilgjengelighet for dapoksetin er ca. 40 %. Metaboliseres ved CYP2D6 og CYP3A4 til bl.a. en aktiv metabolitt. Halveringstiden for dapoksetin er ca. 20 timer, for aktiv hovedmetabolitt ca. 10 timer.

Menn med livslang og ervervet prematur ejakulasjon.

30 mg ev. 60 mg peroralt 1–2 timer før samleie.

Bivirkningene er doseavhengige og omfatter kvalme, diaré, hodepine og svimmelhet. Vasovagal synkope er beskrevet.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 60 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 240 mg har vært godt tolerert i kliniske studier.

Klinikk og behandling: Som for Selektive serotoninreopptakshemmere, se nedenfor.

Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):

Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.

Puls og blodtrykk bør måles før forskrivning.

Ortostatisk hypotensjon. Hjerterytmeforstyrrelse.

Legemidlet er virksomt fra første dose.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Priligy Berlin-Chemie AG
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Dapoksetin: 30 mg

3 stkC-
Tablett

Dapoksetin: 60 mg

3 stkC-
Priligy Berlin-Chemie
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Dapoksetin: 30 mg

6 stkC-

Pentosan

Revidert:
13.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Heparinlignende middel med antikoagulerende og fibrinolytisk effekt.

Svært lav biologisk tilgjengelighet. Betydelig distribusjon til nyrene, foruten lever og milt. Innholdsstoffet, som er en polymer, omdannes til pentosan i leveren.
Renalt utskilt pentosan utøver sin virkning i blæren.

Behandling av smertefullt blæresyndrom, kjennetegnet av enten glomerulasjoner eller Hunners sår hos voksne med moderate til alvorlige smerter, sterk vannlatingstrang og hyppig, sykelig trang til vannlating.

100 mg x 3

Blødning fra alle kroppens organer. Hodepine. Kvalme. Diaré. Hudutslett.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: GI-symptomer og økt blødningsrisiko. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Skal ikke brukes til barn og ungdom under 18 år.

Blødningstilstander.

Legemidlet er virksomt fra første dose.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Elmiron bene-Arzneimittel GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Pentosanpolysulfatnatrium: 100 mg

90 stkC6 602,30

Polystyrensulfonat

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Kalsiumsalt. Binder kaliumioner i tarmkanalen og føres ut med feces. Teoretisk bindingskapasitet 1,3–2 mmol kalium per gram in vitro, noe lavere in vivo.

Hyperkalemi ved nyresvikt. Behandling startes når serum-kalium er over 6 mmol/l.

  • Voksne:
    • Peroralt: 15 g × 1–4
    • Klyster: 30 g × 1
  • Barn: 1 g/kg kroppsvekt delt på 2–3 doser

Toksisitet: Relativt lav akutt toksisitet. Virker som ionebytter lokalt i tarmen (reduserer opptak av kationer). Små barn (lav kroppsvekt) vil ha økt risiko.

Klinikk: Elektrolyttforstyrrelser, spesielt hypokalemi, ved gjentatte eksponeringer.

Behandling: Enkeltinntak kan oftest sees an hjemme. Ved gjentatte inntak mål og følg elektrolytter.

Risiko for hyperkalsemi og hypokalemi ved overdosering. Mulighet for hypomagnesemi fordi preparatet ikke er helt selektivt. Enkelte kan ha vanskeligheter med å svelge store mengder av utrørt pulver. Det er også rapportert øket risiko for tarmiskemi og nekrose hos voksne ved bruk av polystrensulfonat.

Kalium bør monitoreres under behandlingen for å unngå hypokalemi. Behandling avbrytes når kalium er 5,0 eller lavere. Spesiell forsiktighet hos premature og nyfødte med lav fødselsvekt pga. risiko for tarmblødning og tarmnekrose.

Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Kalium < 5 mmol/liter. Tilstander som er forbundet med hyperkalsemi (hyperparatyreoidisme, myelomatose, sarkoidose, kreftmetastaser).

Regelmessige elektrolyttkontroller (kalium, kalsium og magnesium).

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Resonium-Calcium Sanofi-aventis Norge (3)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til mikstur/rektalvæske, suspensjon

Kalsiumpolystyrensulfonat: 1 g/1 g

300 gF

H-resept

-

Patiromer

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Patiromer er en ikke-absorberbar kationbytterpolymer som inneholder et kalsiumsorbitolkompleks som binder kalium i mage-tarmkanalen slik at kalium går ut med feces. Dermed nedsettes kaliumabsorpsjonen, og kaliumnivået i plasma reduseres langsomt.

Patiromer tas ikke opp i kroppen, men skilles trolig ut med avføringen i løpet av 1–2 døgns transittid.

Behandling av hyperkalemi hos voksne, men skal ikke erstatte akuttbehandling av livstruende hyperkalemi.

Den anbefalte startdosen er 8,4 g patiromer pulver rørt ut i vann én gang daglig. Dosen kan dobles hvis det er manglende effekt etter minst en uke og ev. økes til maksimumsdose 25,2 g hvis det fortsatt ikke er tilstrekkelig effekt etter minst 1 uke.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Binder kalium i mage-tarm.

Klinikk: Hypokalemi.

Behandling: Ventrikkelskylling sjelden indisert. Vurder å måle S-kalium. Symptomatisk behandling.

Diaré, abdominalsmerter og flatulens. Risiko for hypokalemi og hypomagnesemi.

Fordelene og risikoene ved administrering av patiromer bør vurderes nøye hos pasienter med nåværende eller tidligere alvorlige gastrointestinale sykdommer, før og under behandling. Pasienter med lavt magnesium da det kan tilkomme fall i magnesium under behandling. Dette bør kontrolleres innen 1 måned etter behandlingsstart.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko. Amming: Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.

Kalium og magnesium må kontrolleres som et ledd i oppfølging av tilgrunnliggende nyresvikt eller annen tilstand.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Veltassa Vifor Fresenius Medical Care Renal Pharma France
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til mikstur, suspensjon

Patiromer: 16.8 g

30 x 1 stkC

H-resept

2 785,60
Pulver til mikstur, suspensjon

Patiromer: 8.4 g

30 x 1 stkC

H-resept

2 785,60

Natriumzirkoniumsyklosilikat

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Natriumzirkonium binder kalium gjennom hele mage-tarmkanalen og senker derved konsentrasjonen av fritt kalium i lumen, noe som i sin tur fører til forbedring av hyperkalemi gjennom senkning av serum-kalium og økt fekal kaliumsekresjon.

Nariumzirkonium absorberes ikke systemisk, og utskilles via feces.

Behandling av hyperkalemi hos voksne.

Anbefalt startdose i korrigeringsfasen er 10 g 3 ganger daglig. Ved normokalemi som typisk opptrer innen 24–48 timer, går man over til vedlikeholdsbehandling med 5 g 1 gang daglig. Kan trappes opp til maksimalt 10 g 1 gang daglig eller reduseres til 5 g annenhver dag, ut fra effekt.
Dersom normokalemi ikke oppnås etter 72 timer, bør andre behandlingsstrategier vurderes.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Binder kalium i mage-tarm.

Klinikk: Hypokalemi.

Behandling: Ventrikkelskylling sjelden indisert. Vurder å måle S-kalium. Symptomatisk behandling.

Vanligste bivirkning er utvikling av hypokalemi. Forøvrig tolereres natriumzirkonium godt med få rapporterte bivirkninger.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko. Amming: Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.

Serumkaliumnivå bør monitoreres ved klinisk indikasjon, etter endring av legemidler som påvirker serumkaliumkonsentrasjonen og ved titrering av natriumzirkonium-dosen.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Lokelma AstraZeneca AB (2)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til mikstur, suspensjon

Natriumzirkoniumsyklosilikate: 10 g

30 x 1 stkC

H-resept

4 197,10
Pulver til mikstur, suspensjon

Natriumzirkoniumsyklosilikate: 5 g

30 x 1 stkC

H-resept

3 139,50
Lokelma Orifarm AS
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til mikstur, suspensjon

Natriumzirkoniumsyklosilikate: 10 g

30 x 1 stkC4 197,10

Lantankarbonat

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Lantan binder fosfat i mage-tarm-kanalen til uoppløselig lantanfosfat. Dette skilles ut med feces, og absorpsjonen av fosfat reduseres.

Absorpsjonen er minimal ved peroral tilførsel. Absorbert substans metaboliseres ikke og utskilles både via gallen og direkte overføring gjennom tarmveggen i feces. Halveringstiden er ca. 35 timer. Uabsorbert substans utskilles i feces.

Hyperfosfatemi ved kronisk nyresvikt som behandles med hemodialyse eller kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (KAPD). Hos voksne med kronisk nyresykdom som ikke får dialyse og som har serumfosfatnivåer ≥ 1,78 mmol/liter, når en fosfatfattig diett ikke er tilstrekkelig til å kontrollere serumfosfatnivået.

Tas sammen med mat og tygges godt før den svelges, vanlig dosering er en tablett til hvert måltid. Doseres initialt etter s-fosfatnivå slik:

1,8–2,9 mmol/l 500 mg × 3

> 2,9 mmol/l 750 mg × 3

Vanlig vedlikeholdsdose er 1500–3000 mg i døgnet fordelt på 3 doser

Vanligste: Gastrointestinale symptomer som obstipasjon, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme og oppkast. Hypokalsemi kan forekomme.

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Minimal absorpsjon.

Klinikk: Kvalme og hodepine.

Behandling: Lite aktuelt. Ev. symptomatisk behandling.

Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Kan brukes ved amming.

Serum-fosfat og kalsium bør følges.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Fosrenol Takeda Pharmaceuticals International AG Ireland Branch
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver

Lantanion: 1000 mg

90 x 1 stkC

H-resept

2 794,10
Pulver

Lantanion: 750 mg

90 x 1 stkC

H-resept

2 475,90
Tyggetablett

Lantanion: 1000 mg

6 x 15 stkC

H-resept

2 818,90
Tyggetablett

Lantanion: 500 mg

2 x 45 stkC

H-resept

1 861,60
Tyggetablett

Lantanion: 750 mg

6 x 15 stkC

H-resept

2 453,-
Lanthanum Viatris Viatris Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tyggetablett

Lantanion: 1000 mg

6 x 15 stkC

H-resept

2 794,10
Tyggetablett

Lantanion: 500 mg

2 x 45 stkC

H-resept

1 861,60
Tyggetablett

Lantanion: 750 mg

6 x 15 stkC

H-resept

2 453,-

Sevelamer

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Sevelamer er en ikke-absorberbar polymer. Polymeren binder fosfat i mage-tarm-kanalen og senker dermed fosfatkonsentrasjonen i serum.

Hyperfosfatemi ved kronisk nyresvikt som behandles med hemodialyse eller kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (KAPD). Hos voksne med kronisk nyresykdom som ikke får dialyse og som har serumfosfatnivåer ≥ 1,78 mmol/liter, når en fosfatfattig diett ikke er tilstrekkelig til å kontrollere serumfosfatnivået.

Tablettene tas til måltid og må svelges hele. Brukt som eneste fosfatbinder, doseres sevelamer etter s-fosfatnivå slik:

1,78–2,42 mmol/l 800 mg × 3

> 2,42 mmol/l 1600 mg × 3

Brukt som alternativt fosfatbindemiddel doseres sevelamer i forhold til et mål å redusere serum-fosfat til normale verdier. Sevelamer skal bare gis til voksne over 18 år. Pasienter med sekundær parathyreoidisme skal ikke behandles med sevelamer alene, men med en kombinasjon som omfatter kalsium, vitamin D eller -analoger.

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Absorberes ikke. Lite aktuelt.

Vanlige: Gastrointestinale symptomer som obstipasjon, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme og oppkast. Kløe.

Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Pasienter med kronisk nyresvikt er disponert for å utvikle metabolsk acidose, forverring av acidose er rapportert ved overgang fra andre fosfatbindemidler til sevelamer. Disse pasientene bør kontrolleres spesielt ved måling av serum-bikarbonat.

Serum-kalsium bør følges, på samme måte som det er vanlig hos dialysepasienter.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Renvela Sanofi Winthrop Industrie
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til mikstur, suspensjon

Sevelamer: 0.8 g

90 x 0.8 gC

H-resept

1 131,20
Tablett

Sevelamer: 800 mg

180 stkC

H-resept

1 130,80
Sevelamer Sandoz Sandoz - København
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sevelamer: 800 mg

180 stkC

H-resept

1 130,80
Sevelamer Viatris Viatris Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Sevelamer: 800 mg

180 stkC

H-resept

1 130,80

Sukroferrioksihydroksid

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Sukroferrioksihydroksid er en blanding av polynukleært jernsukrose og stivelse. Ligandbinding av fosfat til hydrolsylgrupper i formuleringen fører til at fofat går ut med avføringen.

Sukroferrioksihydroksid brytes ikke ned i tarmen og reabsorberes ikke. Det er heller ingen signifikant jernreabsorpsjon fra preparatet.

Hyperforsfatemi hos voksne pasienter som er i kronisk dialysebehandling.

En tyggetablett tre ganger daglig, til måltider. Kan økes trinnvis inntil 2 tabletter 3 ganger daglig ved behov.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav absorbsjon og lav akutt toksisitet. Jern kan frigis, men maksimalt ca. 1 % (5 mg/tablett).

Voksne: 3000 mg ga ingen symptomer ved kliniske forsøk.

Klinikk: Begrenset erfaring. Ev. forsterkning av rapporterte bivirkninger. Ved svært store inntak, se Jern II-verdig (perorale preparater) nedenfor.

Behandling: Vanligvis ikke nødvendig. Ved svært store inntak, se Jern II-verdig (perorale preparater) nedenfor.

Felles for Jern II-verdig til peroral administrasjon:

Toksisitet for gruppen: Barn og voksne: < 10 mg/kg forventes ingen, 10–30 mg/kg forventes lett, 30–60 mg/kg forventes moderat og > 60 mg/kg forventes alvorlig forgiftning.

Klinikk for gruppen: Symptomer fra mage-tarm opptrer oftest innen 6 timer, men utviklingen av en alvorlig forgiftning skjer i løpet av 12–48 timer. GI-symptomer kan bli uttalte: Magesmerter, kvalme, brekninger, diaré og ev. tarmperforasjon. Alvorlig forgiftning vil utvikles gradvis: Dehydrering, metabolsk acidose, sirkulasjonssvikt, koma, leversvikt, hypoglykemi, ev. nyre- og lungepåvirkning. Risiko for sekveler bl.a. pga. skade i mage-tarm ved alvorlig forgiftning.

Behandling for gruppenVentrikkeltømming hvis indisert. Abdominalrøntgen kan bekrefte inntak av uløste jerntabletter. Vurder tarmskylling ved betydelige mengder jernpreparater i tarmen. Måling av serum-jern etter 4–6 timer, ev. 8 timer (depot) anbefales. Etter dette vil verdien korrelere dårligere med alvorlighetsgrad. Måling av jernbindingskapasiteten (TIBC) har liten verdi. Vurder å gi intravenøs væske. Følg syre-base-status, blodgasser og leverfunksjonen. Antidotbehandling med deferoksamin er indisert ved vurdert fare for/etablert alvorlig klinikk, ev. S-jern > 90 mol/liter.

Ved alvorlig forgiftning er det viktig å gi deferoksamin tidlig. Øvrig symptomatisk behandling

Vanlige: Diaré og mørkfarget avføring, særlig initialt. Mindre vanlig er andre gastrointestinale bivirkninger som kvalme, obstipasjon, flatulens, abdominalsmerter og dessuten misfarging av tenner.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Begrensede data tyder på at jerninnholdet i morsmelken ikke påvirkes.

Sukroferrioksihydroksid er ikke utprøvd hos pasienter med gjennomgåtte større operasjoner i mage /tarm eller etter nylig gjennomgått peritonitt (3 måneder) og heller ikke ved alvorlig sykdom i lever og tarm.

Hemosiderose og hemokromatose, samt overømfintlighet eller dårlig toleranse overfor sukrose eller stivelse.

Det er vanlig med diaré i starten av behandlingen, denne avtar eller forsvinner vanligvis i løpet av noen uker. Mørkfarget avføring er normalt ved bruk. Misfarging av tenner kan forekomme.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Velphoro Vifor Fresenius Medical Care Renal Pharma France (1)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tyggetablett

Jern(III)ion: 500 mg

90 stkC

H-resept

1 972,20

Difelikefalin

Revidert:
05.12.2025
Sist endret:
03.02.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Selektiv kappa-opioidreseptoragonist med begrenset overgang til CNS.

Aktivering av kappa-opioidreseptorer på perifere sensoriske nevroner og immunceller anses som forklaring på de kløestillende og betennelsesdempende effekter.

"First-in-class" medikament iht. FDA.

Halveringstid Gjennomsnittlig total clearance ved normal nyrefunksjon er 54-71 ml/time​/​kg, og gjennomsnittlig t1/2 er 2-3 timer. Hos dialysepasienter ble gjennomsnittlig total clearance redusert, og t1/2 økte ca. 10 × med områder på hhv. 5,3-7,5 ml​/​time/kg og 23-31 timer. 

Utskillelse Hos friske: Ca. 81% av dosen utskilles i urin og 11% via feces. Hos dialysepasienter: Primært via feces, i gjennomsnitt ca. 59% av dosen. Ca. 19% ble gjenfunnet i dialysatet og ca. 11% i urin.

Behandling av moderat til alvorlig kløe ved kronisk nyresykdom hos voksne som får hemodialyse. Se Kronisk nyresykdom.

Skal begrenses til bruk ved hemodialyse på klinikk (ikke ved hjemmebehandling). Skal brukes av helsepersonell med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander som preparatet er indisert for. Andre årsaker til kløe enn kronisk nyresykdom må utelukkes før behandlingsoppstart.

Voksne (inkl. eldre ≥65 år)
Anbefalt dose er 0,5 µg/kg tørr kroppsvekt (dvs. målvekt etter dialyse). Gis som intravenøs bolusinjeksjon via venekateteret og dialysekretsen under gjennomskylling eller etter gjennomskylling ved avslutning av hver hemodialysebehandling. Gis maksimalt 4 ganger pr uke. Ved dialysevarighet < 1 time skal preparatet ikke gis.

Administrering
Spesialistopgave.

For utdypende, se DMP Legemiddelsøk preparatomtale difelikefalin

Vanligste Parestesi, somnolens, svimmelhet, hodepine, kvalme, oppkast, diaré og endringer i mental status. De fleste bivirkningene som er rapportert var milde eller moderate i alvorlighetsgrad, førte ikke til skadelige konsekvenser og ble borte under pågående behandling.

Ingen kjente alvorlige bivirkninger.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Engangsdoser 12 ganger høyere og gjentatte doser 5 ganger høyere enn anbefalt dose på 0,5 mikrogram/kg er gitt til dialysepasienter i kliniske studier. Doseavhengig økning i bivirkninger ble observert i et enkeltkasus.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

DMP interaksjonssøk difelikefalin

Difelikefalin, sist oppdatert 09.01.2025

Graviditet: Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av difelikefalin hos gravide kvinner. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.

Amming Det er ukjent om difelikefalin blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes, kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen skal avsluttes/avstås fra. Dyrestudier har vist utskillelse av difelikefalin i melk.

Fertilitet Det er ingen data om effekten på human fertilitet. I rottestudier var det ingen effekt på fertilitet

Hyperkalemi Forekommer ofte hos pasienter med kronisk nyresykdom på hemodialyse. Hyppig overvåkning av kaliumnivå anbefales.

Hjertesvikt og atrieflimmer Difelikefalin er ikke studert ved hjertesvikt NYHA-klasse IV. I kliniske studier ble det sett en liten numerisk ubalanse mellom hjertesvikt og atrieflimmer hos pasienter behandlet med difelikefalin sammenlignet med placebo, spesielt hos pasienter med en sykehistorie med atrieflimmer som avsluttet, eller ikke fikk, behandling mot atrieflimmer. Årsakssammenheng er ikke etablert.

Pasienter med svekket blod-hjerne-barriere Blod-hjerne-barrierens integritet er viktig for å minimere opptak av difelikefalin i CNS. Pasienter med klinisk viktige forstyrrelser av blod-hjerne-barrieren (f.eks. primære maligniteter i hjernen, metastaser i CNS eller andre inflammatoriske tilstander, aktiv multippel sklerose, fremskreden Alzheimers sykdom) kan være i faresonen for opptak av difelikefalin i CNS. Difelikefalin bør forskrives med forsiktighet til slike pasienter, og det må tas hensyn til individuelt nytte-​/​risikoforhold, samtidig som pasienten observeres for potensielle CNS-effekter.

Svimmelhet og somnolens Er sett under behandling, og kan avta over tid ved fortsatt behandling. Samtidig bruk av sederende antihistaminer, opioidanalgetika eller andre sedativer som virker på CNS, kan øke sannsynligheten for disse bivirkningene og bør brukes med forsiktighet.

Hjelpestoffer Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner Har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Somnolens og​/​eller svimmelhet er sett. Somnolens oppsto i løpet av de første 3 behandlingsukene og hadde en tendens til å avta ved fortsatt dosering. Svimmelhet oppsto i løpet av de første 9 behandlingsukene og var generelt forbigående.

Pasienten bør advares mot å kjøre bil eller bruke farlige maskiner inntil effekten av difelikefalin er kjent.

SPC

DMP Legemiddelsøk preparatomtale difelikefalin

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Kapruvia Vifor Fresenius Medical Care Renal Pharma France
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Injeksjonsvæske, oppløsning

Difelikefalin: 50 mikrog/1 ml

12 x 1 mlC5 856,30

Nyre- og ureterstein

Revidert:
25.03.2021
Sist endret:
27.11.2025
Forfatter:

Eskild Lundeby

  • Diagnostikk: Ultralyd, røntgen oversikt urinveier eller CT-urografi. U-stiks. Lab: s-Ca, s-urinsyre, kreatinin. Døgnurin: Ca, urinsyre og Mg. Urinmikroskopi. Ev. analyse av konkrementer.
  • Legemiddelprofylakse (ved hyppig nydannelse):
    • Kalsiumoksalat- og fosfatsteiner: Tiazider i relativt høy dose. Kaliumsitrat (Acalka) for å øke pH. Ev. magnesiumtilskudd (ved kalsiumoksalatsteiner)
    • Urinsyresteiner: Allopurinol. Urin-pH bør være > 7,0
    • Cystinsteiner: Urin-pH bør være > 7,5
    • Kalsium-, magnesium-, ammoniumfosfatsteiner: Behandle ev. uvi.

Insidens av nyresteinskolikk er 2 per 1000 innbyggere per år. Ca. 10 % av voksne menn og 4 % av voksne kvinner opplever å få nyrestein. Viktigste risikofaktor er lavt væskeinntak og lav diurese. Høyt inntak av animalske proteiner er også vist å øke risikoen. Risikoen for å danne steiner senere i livet varierer med steintype, men generelt vil 50 % få nye steiner i løpet av 5 år.

  • Kalsiumoksalat er den vanligste type urinstein og kan bare i noen tilfeller settes i forbindelse med metabolske sykdommer. Hyperkalsuri kan være forårsaket av hyperparatyreoidisme. Urinen er som regel steril, men sekundære infeksjoner forekommer
  • Kalsium‑, magnesium‑, ammoniumfosfatkonkrementer: Disse er typiske infeksjonssteiner, assosiert med urinveisinfeksjoner
  • Urinsyre/ureatsteiner: Disse er i noen tilfeller assosiert med arthritis urica
  • Cystinsteiner: I sjeldne tilfeller kan en metabolsk forstyrrelse føre til utskillelse av store mengder cystin i urinen

Diagnosen stilles vanligvis ved CT-urografi. Røntgen oversikt eller ultralyd brukes gjerne hos gravide og barn. Undersøkelsene gir opplysninger om antall steiner, deres lokalisasjon og størrelse, og om det eventuelt er avløpshinder. Ved kontrastundersøkelse får man også kunnskap om nyrenes funksjon og om det er fri passasje av urin fra nyrebekkenet til blæren.

I de fleste tilfelle finner man ingen årsak til nyrestein. Tilstanden kalles da idiopatisk. Obstruksjon og infeksjon er viktige årsaker til steindannelse. Hos noen pasienter kan steindannelsen skyldes en metabolsk forstyrrelse som hyperparatyreoidisme, renalt tubulær acidose, cystinuri, sarkoidose, melk-alkali-syndrom og overforbruk av vitamin D (det siste forekommer meget sjelden). Enkelte legemidler kan være årsak til steindannelse, f.eks. acetazolamid og glukokortikoider. Det bør alltid tilstrebes å få sendt stein til analyse, enten den er avgått spontant eller hentet ut kirurgisk. Spesielt hos pasienter med residiverende nyresteiner er steinanalyse essensielt for å planlegge profylaktiske tiltak.

Hos pasienter med cystinsteiner kan det ved urinmikroskopering sees heksagonale cystinkrystaller. Cystin kan også påvises ved nitroprussidreaksjon i urinen eller ved aminosyrekromatografi.

Dersom en stein i nyre, nyrebekken eller urinleder skal fjernes, kan det gjøres ved bruk av ekstrakorporale sjokkbølger (ESWL) eller kirurgisk med perkutan endoskopisk teknikk (PCN), ureterorenoskopi (URS) eller åpen operasjon. Urinsyrestein kan man av og til lykkes med å løse opp ved å alkalisere urinen med f.eks. kaliumsitrat (Acalka depottabl, godkjenningsfritak).

Generelle forebyggende tiltak mot nydannelse av stein bør iverksettes dersom pasienten har mer enn 2–3 anfall av symptomgivende nyre- eller ureterstein i året.

  • Ikke-medikamentell profylakse
    • Et væskeinntak som gir en diurese på > 2,5 l per døgn gir en skylleeffekt og samtidig en fortynningseffekt som kan hindre utfelling av salter.
    • Diett: Redusert tilførsel av animalsk protein anbefales. Rabarbra og spinat bør unngås, men utover det har restriksjoner av oksalatinntak liten betydning. Kosten bør ha normalt innhold av kalsium (1–1,2 g/døgn). Dersom steiner opptrer under behandling med kalsium, bør man revurdere indikasjonen for slikt tilskudd. Pasientene bør tilstrebe normal BMI og adekvat fysisk aktivitet.
  • Medikamentell profylakse rettet spesifikt mot de forskjellige steintyper er aktuell ved hyppig nydannelse av nyre- og ureterstein og unormal konsentrasjon av salter i urinen. Profylakse mot nyre- og ureterstein er en oppgave for spesialister med spesiell erfaring på området.
    • Kalsiumoksalat- og fosfatsteiner:
      • Tiazider gitt over lengre tid reduserer kalsiumutskillelsen i urinen. Langtidseffekten er usikker, og indikasjonen bør revurderes etter 1–2 år. Hydroklortiazid er mest brukt og gis i doser på 25–50 mg/dag hos voksne. Mulige bivirkninger er hypokalemi, lavt blodtrykk og diabetes.
      • Sitrattilskudd virker hemmende på krystalliseringen. Hos pasienter med hyppig nydannelse av kalsiumoksalat- og fosfatsteiner bør sitratmengden i urinen analyseres. Er den lav, kan det gis tilskudd av kaliumsitrat. Dosen styres ut fra pH i urin.
      • Magnesiumtilskudd, f.eks. i form av magnesiumlaktat/-sitrat tyggetabletter (tatt 3 ganger daglig) kan virke profylaktisk mot dannelse av kalsiumoksalatsteiner. Forsiktighet må utvises hos pasienter med nyresvikt.
    • Urinsyre/ureatsteiner: Denne steintypen er den eneste som kan løses opp medikamentelt ved å alkalisere urinen til pH >7,0 med f.eks kaliumsitrat. Allopurinol reduserer urinsyreproduksjonen og utskillelsen av urinsyre/ureater i urinen.
    • Cystinsteiner: Pasienter med cystinuri bør drikke spesielt mye og tilstrebe en diurese på > 3 l per døgn). Urinen holdes alkalisk med pH > 7,5. Spesifikk behandling av cystinuri gis i form av tiopronin 250–2000 mg/døgn.
    • Kalsium-, magnesium-, ammoniumfosfatsteiner. Ved samtidig forekomst av konkrement og infeksjon er det viktig å gjøre pasienten steinfri. I sjeldne tilfeller kan langvarig profylaktisk kjemoterapi være indisert. For valg av preparat og dosering, se Urinveisinfeksjoner. Det bør tilstrebes surgjøring av urinen med ammoniumklorid 1 g 2–3 ganger daglig, ev. metionin 200–500 mg 1–3 ganger daglig. pH-verdien bør kontrolleres regelmessig med indikatorpapir. Spesifikk hemming av urease kan oppnås med acetohydroxaminsyre 15 mg/kg/dag.

Infeksjoner og asymptomatisk bakteriuri bør behandles i henhold til resistensundersøkelse. Pasientene bør kontrolleres med bildediagnostikk. Gjenværende konkrementer kan vedlikeholde infeksjonen og bør derfor fjernes kirurgisk.

Underkapitler

Uretersteinsanfall

Revidert:
25.03.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

  • Diagnostikk: CT-urografi. U-stiks.
  • Legemiddelbehandling: Smertebehandling av akutte anfall: NSAID p.o., supp., i.v. (indometacin) eller i.m. (diklofenak). Ev. opioidanalgetika i.v. eller supp. Ev. alfablokker p.o. Pasienter med kjent ureterstein som får feber bør innlegges på sykehus under mistanke om urosepsis.

Akutt steinanfall manifesterer seg vanligvis med ensidige smerter i rygg, flanke eller abdomen med utstråling til lyskeregionen og makro‑ eller mikroskopisk hematuri. Pasienten er ofte kvalm og har bevegelsestrang.

Ofte er pasientens symptomer, sammen med de kliniske funnene, overbevisende ved nyresteinsanfall. CT-undersøkelse er i dag standardundersøkelse om man ønsker å gå videre med diagnostikk (se Nyre- og ureterstein). Hos gravide, barn og pasienter som er blitt eksponert for store stråledoser bør røntgen oversiktsbilder og ultralyd vurderes. Påvisning av hematuri er viktig for diagnose og kontroll.

Innleggelse er vanligvis ikke nødvendig ved kortvarig anfall. Væsketilførselen bør begrenses i den akutte fasen. Nyre-, ureterstein som både gir feber og obstruksjon, kan kompliseres med urosepsis som kan utvikle seg meget raskt. Pasienter med kjent ureterstein som utvikler febril urinveisinfeksjon, bør innlegges på sykehus snarest mulig.

Smertebehandling av akutte anfall: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) er førstevalg og har bedre analgetisk effekt enn opioider. De kan gis som tabletter, stikkpiller eller intravenøst. NSAID som diklofenak og indometacin har smertestillende effekt ved akutte nyresteinsanfall når de gis parenteralt (indometacin langsomt intravenøst, diklofenak dypt intramuskulært). NSAID antas å hemme urinproduksjonen slik at distensjonen av ureter reduseres. Det antas at NSAID også reduserer ødemet i ureterveggen der konkrementet sitter. Av opioidanalgetika kan ketobemidon, petidin, morfin og buprenorfin gis som injeksjon. Buprenorfin kan gi kvalme.

Ketobemidon og petidin finnes også som stikkpiller. Pga. kvalme og brekninger er peroral administrasjon av analgetika lite egnet ved sterke nyresteinsanfall. Et alternativ er imidlertid buprenorfin resoribletter 0,2–0,4 mg under tungen hver 6.– 8. time.

Legemidler med spasmolytisk effekt (butylskopolamin) er generelt lite effektive sammenlignet med NSAID og opioidanalgetika.

Det er gode holdepunkter for at alfablokkerende legemidler (tamsulosin) per os befordrer avgang av ureterstein. I engelsk litteratur kalles behandlingen «medical expulsive therapy» (MET). Det er ikke sikre holdepunkter for at fysiske anstrengelser eller store væskeinntak har slik effekt.

God anamnese og urinundersøkelse er viktig. Spontan steinavgang kan forventes når en ureterstein er < 5 mm i største diameter. Dersom et ureterkonkrement ikke med sikkerhet er avgått spontant eller fjernet, bør det utføres bildediagnostikk, ev. med kontrast, innen 3–4 uker. Hos pasienter med residiverende nyresteiner er det viktig å være oppmerksom på den totale stråledose i forbindelse med røntgenundersøkelsene.

Det kan være fornuftig å forskrive et smertestillende legemiddel som et NSAID, ketobemidon eller petidin til pasienter med ikke‑symptomgivende ureterstein hvis nye anfall kan forventes.

Væskeinntak. Diett. Egenomsorg ved smerteanfall.

Blærefunksjonsforstyrrelser

Revidert:
18.02.2026
Sist endret:
22.05.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

De nedre urinveier (blære og urinrør) har en reservoarfunksjon (samlefase) og en miksjonsfunksjon (tømmingsfase). Avhengig av hvilken funksjon som er forstyrret kan resultatet bli urinretensjon eller urininkontinens samt kombinasjon av begge tilstander.

  • Urininkontinens defineres som en tilstand hvor ufrivillig urinavgang kan påvises objektivt, og hvor tilstanden representerer et sosialt og/eller hygienisk problem. Urininkontinens kan skyldes:
    • Overaktiv detrusor (ukontrollert tømmingsrefleks, urgeinkontinens, se nedenfor)
    • Defekt sfinkter (utett kran, se nedenfor)
    • Overfylt blære (overløpsinkontinens) (blæretrykket blir høyere enn lukketrykket i urethra)
    • Forhold som ligger utenfor vannlatingssystemet, f.eks. kognitiv svikt, psykisk lidelse eller sterkt nedsatt bevegelighet (funksjonell inkontinens)
    • Urinveisinfeksjon (Se Urinveisinfeksjoner)
    • Ektopisk ureter (jenter)
    • Vesiko‑vaginal fistel (komplikasjon etter kirurgi eller strålebehandling)

      Både urologiske, gynekologiske og nevrologiske tilstander kan medføre urininkontinens. Pasienter med alvorlig urininkontinens bør henvises til spesialist.
  • Tømningsproblemer kan skyldes svekket funksjon i blæremuskulaturen, avløpshinder pga. prostata- eller urinrørspatologi eller kombinasjoner av disse tilstandene.

Enuresis

Revidert:
25.03.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Enuresis innebærer gjentatt ufrivillig vannlating etter den alder da blærekontroll normalt skulle vært etablert, dvs. ved 3–4-årsalderen. Flertallet av dem som plages med enuresis i barneårene, blir bra uten behandling.

Enuresispasientene har vanligvis mindre funksjonell blærekapasitet enn jevnaldrende barn og har en tendens til rytmiske kontraksjoner i detrusor uten adekvat sentral dempning. Nattlig lekkasje (enuresis nocturna) kan ha sammenheng med stor diurese i løpet av natten. Emosjonelle spenninger kan utløse og vedlikeholde enuresis.

Urinundersøkelse med mikroskopi for å utelukke urinveisinfeksjon. Dersom barn > 5 år har lekkasje både dag og natt i den forstand at det ikke er kontroll med blærefunksjonen, bør det henvises til spesialist. Noen uhell på dagtid i tillegg til enuresis nocturna bør ikke nødvendigvis føre til spesialisthenvisning.

  • Ikke-medikamentell: Blæretrening (trene på dagtid for å øke blærevolumet). Registrering av vannlating med miksjonsliste (kontroll). Væskerestriksjon (ikke drikke etter kl. 19). Alarmmatte (innøving av en betinget refleks).
  • Medikamentell: Kan med fordel kombineres med blæretrening. Ved nattlig enuresis bør man først forsøke desmopressin kombinert med væskerestriksjon. Dersom dette ikke fører frem, er neste alternativ antikolinergika ( Antikolinergika )

Imperiøs vannlating og urgeinkontinens

Revidert:
18.02.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Med imperiøs vannlatingstrang forstås abnormt sterk og hurtig innsettende trang til vannlating. Pasientene kan få urinlekkasje dersom de ikke rekker toalettet i tide (urgeinkontinens). Forekommer hos begge kjønn i alle aldre.

Urinundersøkelse for å utelukke infeksjon eller hematuri (tumor, stein). Måling av resturin. Miksjonsliste for å registrere hyppighet og tidspunkt for miksjoner, og måling av urinmengde. Listen er et nyttig hjelpemiddel til å objektivisere problemet og å evaluere behandlingseffekt. Kan avdekke «nervøs blære» (hyppig vannlating med små volum kun på dagtid, men med normalt morgenvolum) som skal behandles med blæretrening, ikke legemidler. Cystometri (måling av blæretrykket under oppfylling) vil avsløre om trangen er ledsaget av kontraksjoner i blæremuskulaturen eller ikke. Cystoskopi anbefales ved persisterende funn i urinen.

Alle underliggende organiske årsaker til urgency/urgeinkontinens må være vurdert og ev. behandlet før man overveier symptomatisk legemiddelbehandling. Denne kan med fordel kombineres med blæretrening for å styrke sfinkterfunksjon og øke blærevolumet. Studier har vist at kombinasjonen er mest effektiv hos motiverte personer, også eldre.

  • I dag brukes hovedsakelig moderne, selektive beta-3 adrenoreseptoragonister som førstevalg. Men også de velprøvde antikolinerge medikamentene kan man forsøke. 
  • Hos alle pasienter anbefales resturinmåling i oppstarts- og opptitreringsfasen, men kan være vanskelig å få til i praksis.

Legemidler

Stressinkontinens

Revidert:
25.03.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Langt hyppigere hos kvinner enn menn. Ved denne type lekkasje er lukkefunksjonen defekt. Pasienten merker at urin avgår, uten trang til vannlating. Lekkasje inntreffer når det kommer en økning i buktrykket, f.eks. ved at pasienten hoster. Hos noen er det tilstrekkelig bare å reise seg fra en stol.

  • Anatomisk feilstilling: Urinrøret er sunket ned i forhold til bekkenbunnsmuskulaturen (diafragma urogenitale). Tilstanden kalles genuin stressinkontinens fordi man ikke helt vet årsaken, men mulige forklaringer kan være mange, f.eks. vanskelige fødsler, gynekologiske operasjoner eller en generell bindevevssvakhet. Sees både hos kvinner i fertil alder og etter menopause.
  • Defekt lukkemuskel (sfinkterinsuffisiens): Urinrøret ligger anatomisk riktig, men selve lukkemuskelen fungerer dårlig og holder ikke tett. Sees hovedsakelig hos kvinner etter menopause og er ledsaget av redusert konsentrasjon av østrogener i blodet og bleke, atrofiske urogenitalslimhinner. Atrofiske slimhinner er medvirkende årsak til inkontinens. Sfinkterinsuffisiens er vanlig etter radikal operasjon for prostatakreft, men forbigående hos de fleste. Varig inkontinens forkommer hos 5–10 %.

Er det tvil om det foreligger genuin stressinkontinens eller sfinkterinsuffisiens, bør pasienten henvises til urodynamisk utredning. Kvinner utredes først og fremst hos gynekolog.

  • Genuin stressinkontinens: Elektrostimulerende behandling og/eller bekkenbunnstrening under instruksjon av fysioterapeut er aktuelt i lettere tilfeller. Ved betydelige plager med lekkasje er operativ behandling klart beste alternativ, og resultatene er gode. Det finnes også hjelpemidler som ved plassering i urethra (plugg) eller i vagina (spesiell tampong eller kon) kan redusere lekkasje.
  • Sfinkterinsuffisiens: Sfinktermuskulaturen i urethra kan stimuleres medisinsk med alfaadrenerge agonister, som f.eks. fenylpropanolamin (50 mg × 2–3) eller duloksetin, som er en kombinert serotonin (5-HT) og noradrenalin (NA) reopptakshemmer (40 mg × 2). Fenylpropanolamin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med hjerte- og karsykdommer eller demens (blodtrykksstigning, delir). Erfaringen med bruk av duloksetin hos eldre/gamle er svært begrenset.
    Sfinkterinsuffisiens kan behandles kirurgisk med submukøs instillasjon av kollagen, men har foreløpig ikke vist gode langtidsresultater. Sfinkterinsuffisiens etter radikal prostatektomi kan behandles kirurgisk med en urethraslynge eller innsetting av sfinkterprotese.
  • Slimhinneatrofi kan bedres med østrogenbehandling lokalt med vagitorier/vaginalkrem, eller med systemisk administrasjon. Når effekten på urotelet veies mot risikoen for bivirkninger, synes østriol best egnet. Østrogenbehandling kan ev. gis i kombinasjon med fenylpropanolamin (50 mg × 2).
    Fenylpropanolamin kan også prøves hos menn med lukkemuskelskade etter prostatakirurgi, men effekten er begrenset.

Legemidler

Sorter etter:

Prostatahyperplasi

Revidert:
25.03.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Benign prostatahyperplasi = BPH

Symptomgivende prostatahyperplasi rammer et flertall av eldre menn og forekommer med økende hyppighet fra 50‑års alder. Både statiske og dynamiske forhold spiller rolle for symptomatologien, og det er ingen direkte sammenheng mellom prostatas størrelse og graden av plager.

Stimulering av androgene reseptorer i prostatakjertelen er en forutsetning for utvikling av hyperplasi.

  • Irritative symptomer: Hyppig vannlating og nokturi, imperiøs trang
  • Obstruktive symptomer: Hesitasjon, svak urinstråle og ufullstendig blæretømming
  • Symptomer vurderes ofte ved hjelp av (International Prostate Symptom Score)

Mangelfull blæretømming (residualurin), permanent urinretensjon, residiverende infeksjoner, blæresvekkelse (ustabil blære), blødning, hydronefrose og/eller nyresvikt.

Behandlingen retter seg i første omgang mot å bedre symptomene ved hjelp av tabletter. Ved manglende effekt eller komplikasjoner til retensjon vurderer man behandling med mer kirurgisk tilnærming. Det finnes flere typer inngrep for å redusere prostatas volum, men det vanligste inngrepet er fortsatt tur-p.

  • Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister relakserer glatt muskulatur i prostata og blærehals og bedrer derved avløpet. Behandlingen retter seg mest mot de dynamiske forholdene. Effekten inntrer etter få dager. De adrenerge alfa-1-reseptorantagonistene er kraftig blodtrykkssenkende legemidler. Mange eldre menn får symptomer på ortostatisk hypotensjon, særlig de som behandles med kardioaktive midler. Det er viktig å opplyse pasienten om denne bivirkningen.
  • 5-alfareduktasehemmere (dutasterid, finasterid) hindrer omdannelsen av testosteron til det mer prostataaktive dihydrotestosteron. Derved reduseres stimuleringen av de androgene reseptorene i kjertelen slik at den avtar i størrelse. Behandlingen retter seg mot de statiske forholdene. Behandlingen er best egnet ved store, adenomatøse kjertler. Det kan ta et halvt år før den gir optimal symptomlindring.
  • Det finnes også kombinasjonspreparater som inneholder både alfa-1-reseptorantagonist og 5-alfareduktasehemmer.
  • Fosfodiesterase 5-hemmeren tadalafil har samme symptomlindrende effekt som alfa-1-reseptorantagonister. Dette legemidlet brukes også i behandlingen av erektil dysfunksjon.

Nevrogene blæreforstyrrelser

Revidert:
25.03.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Skader eller sykdommer kan påvirke den nevrogene kontroll av blæren og resultere i funksjonsforstyrrelser. Utredning og behandling av nevrogene blæreforstyrrelser er spesialistoppgaver som ofte krever langvarig utredning og oppfølging.

Nevrogene blærelidelser kan oppstå ved ryggmargsskade, multippel sklerose, sekvele etter hjerneslag, komplikasjoner til diabetes mellitus etc. og skyldes enten:

  1. Affeksjon av enkelte ledd i den perifere refleksbue som er ansvarlig for blærekontrollen eller
  2. Affeksjon av sentrale nevroner
  • Miksjonsreflekssentret i sakralmargen kan være affisert, som ved columnafraktur i området L1–L3, ved store skiveprolapser og ved svulster i conus medullaris og cauda equina: Pasienten har liten eller ingen følelse av blærefylling, vannlatingstrang eller urinavgang (autonom blære). Tonus i analsfinkteren er redusert eller opphevet, og pasienten har «ridebukseanestesi». Det er alltid residualurin med mer eller mindre kontinuerlig drypping av urin. Hvis bare det efferente ledd i refleksbuen (fremre røtter) er affisert, er det også urinretensjon, men pasienten har da normal sensibilitet og derfor normal følelse av blærefylling.
  • Ved sykdommer som rammer ryggmargen, f.eks. multippel sklerose, vil den supraspinale hemmende kontroll av blæresenteret i sakralmargen falle bort (motorisk overaktiv blære). Pasienten har da normal vannlatingstrang og følelse av blærefylling, men livlig og ukontrollert tømmingsrefleks. Ved myelopati vil etter hvert økt tonus og tømmingsmotstand i den ytre sfinkter medføre residualurin.
    Hos mennesker med gjennomgått hjerneslag eller annen sentralnervøs skade, kan den voluntære kontroll av vannlatingen være skadet, og det oppstår urininkontinens, men sjelden økt tonus (dyssynergi) i den ytre sfinkter, slik en ser ved myelopati. Ved komplett tverrsnittslesjon (refleksblære) har pasienten ingen vannlatingstrang eller følelse av blærefylling. Blæren tømmer seg reflektorisk og involuntært.
  1. Affeksjon av miksjonsreflekssenteret i sakralmargen: Viktigst er mekanisk tømming ved bruk av bukpressen og/eller manuelt trykk ovenfor symfysen. Mange pasienter kan læres opp til selvkateterisering (RIK = ren intermitterende kateterisering)
    Ved blæreparese hvor det efferente ledd i refleksbuen er skadet (motorisk‑paretisk blære), kan et kolinergikum, f.eks. karbakolin, bedre tømmingen
  2. Ved sykdommer som rammer ryggmargen: Legemiddelbehandlingen krever alltid spesialistutredning. Antikolinergika, GABA-reseptoragonist (baklofen), adrenerge alfa1‑reseptorantagonister (doksazosin, alfuzosin, tamsulosin, terazosin) og submukøs injeksjon av botulinumtoksin i urinblæren kan være aktuelle å bruke

ICUD-EAU 2013: Incontinence. ISBN: 978-9953-493-21-3

Neurourol Urodyn. 2014 Jan;33(1):17-30. doi: 10.1002/nau.22505. Epub 2013 Oct 11. Mirabegron in overactive bladder: a review of efficacy, safety, and tolerability. Chapple CR1, Cardozo L, Nitti VW, Siddiqui E, Michel MC.

Erektil dysfunksjon

Revidert:
25.03.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Eskild Lundeby

Skyldes forstyrrelse i den komplekse hemodynamiske prosess som skaper ereksjon. Tilbudet av blod til penis må være tilstrekkelig, og den nervøse kontroll av blodtilstrømningen og avløpet må være intakt.

Komplett fravær av ereksjon forekommer hos ca. 5 % av menn i 50-årsalder, ca. 10 % i 60-årsalder og ca. 25–30 % i 70-årsalder. Langt flere har partiell ereksjonssvikt i varierende grad.

Erektil dysfunksjon antas å kunne være en tidlig manifestasjon av kardiovaskulær sykdom. Yngre pasienter bør derfor undersøkes med tanke på underliggende hjerte-kar patologi.

  • Sirkulasjonsforstyrrelse: Aterosklerotiske forandringer i bekken og penisarterier antas å være en vanlig årsak hos eldre. Svamplegemene får ikke nok blod.
    For vedlikehold av ereksjonen må de fraførende vener holdes komprimerte. Dersom kompresjonsmekanismen er defekt, forsvinner ereksjonen helt eller delvis, såkalt venøs lekkasje.
  • Nevrogene forstyrrelser: Sympatiske og parasympatiske nerveimpulser til svamplegemene kan brytes ved skader i rygg og bekken og i forbindelse med store operasjoner (radikal prostatektomi, cystektomi, rektumamputasjon, karinngrep). Multippel sklerose, Parkinsons sykdom og polynevropati kan også ødelegge den nevrogene kontroll.
    Diabetes mellitus med tidlig debut fører ofte til erektil dysfunksjon allerede i 40-årsalder som følge av kombinert kar- og nerveskade.
  • Psykogen impotens: Prestasjonsangst er mest vanlig. Andre årsaker er skilsmisse, økonomiske problemer, konflikter, sorg etc. Ereksjonssvikten kan være inkomplett, og ofte er evnen til spontan nattlig ereksjon intakt. Psykogent betinget ereksjonssvikt er som regel forbigående og retter seg når tryggheten er reetablert, ev. med bruk av medisin en kort periode.
  • Hormonsvikt: Sees hos eldre menn med aldersbetinget redusert testosteronnivå, som ofte også har redusert blodtilførsel til penis. Hormonsvikt kan også føre til redusert lyst til sex i tillegg.
  • Andre årsaker: Bivirkninger av legemidler som betareseptorantagonister og trisykliske antidepressiva. Nikotin i røyk og snus gir karspasme. Alkoholmisbruk endrer levermetabolismen slik at mer østrogen syntetiseres.

Informasjon om kardiologisk sykdom, nattlig ereksjon, libido, legemidler, stimulantia, stress, livsstil og forhold til partneren er viktig for vurdering av årsak. God klinisk undersøkelse og hormonstatus (kjønnshormoner, binyrebarkhormoner, thyreoideahormoner og prolaktin) bør foreligge ved ev. henvisning til spesialist.

  • Legemiddelbehandling: Behandlingens mål er å øke blodtilstrømningen ved å slappe av arteriemuskulaturen i svamplegemene.
    • Fosfodiesterase 5-hemmere (avanafil, sildenafil, tadalafil, vardenafil) blokkerer nedbrytingen av syklisk GMP i svamplegemene slik at arteriemuskulaturen holder seg avslappet. Pasienten må ha lyst til sex og evne til å la seg seksuelt stimulere for at legemidlet skal virke. Innervasjonen av svamplegemene må også være intakt.
    • Alprostadil (prostaglandin E1) hemmer alfa-1-adrenerg aktivitet i penilt vev, og derved relakseres muskulaturen i svamplegemene. Preparatet kan enten settes med sprøyte direkte inn i svamplegemet eller via urinrøret med en urethralstift. Med prostaglandin E1-preparater kan pasienten få ereksjon uten seksuell stimulering.
    • Testosteron kan bedre ereksjonen hos yngre menn med hypogonadisme, men har sjelden effekt ved aldersbetinget hormonsvikt.
  • Kirurgisk behandling: Implantasjon av penisprotese er i praksis det eneste kirurgiske behandlingsalternativ dersom ingen legemiddelbehandling hjelper. Det finnes semirigide og hydrauliske proteser.
  • Tekniske hjelpemidler: Vakumpumpe og pubesring plasseres utenpå penis. Pumpen suger penis full av blod, og ringen holder blodet på plass.

Nyresykdommer

Revidert:
01.09.2025
Sist endret:
27.11.2025
Forfatter:

Kristian Heldal

Nyresykdommer kan ha svært ulike årsaker, og det kliniske bildet kan være akutt og debutere over dager eller utvikle seg gradvis gjennom årtier. Sykdommen kan være isolert til nyrene slik som ved såkalte primære glomerulonefritter, den kan være ledd i en immunologisk systemsykdom, som eksempelvis systemisk lupus erythematosus, eller den kan være en følge av annen sykdom som f.eks. diabetes mellitus, arteriosklerose eller hypertensjon. Ofte er det snakk om flere samtidige årsaker som sammen bidrar til utvikling av nyreskaden.

Den viktigste kliniske oppgaven er i mange tilfeller å skille mellom akutt og kronisk nyresykdom. I tillegg til sykehistorien, kan uttalt anemi og påvisning av små nyrer med ultralyd indikere en langt fremskreden kronisk nyresykdom. Hvis det dreier seg om akutt sykdom med betydelig forhøyet serum-kreatinin og ev. oliguri og ødemer, må diagnostiske prosedyrer iverksettes umiddelbart for å avklare om det er mulig å reversere sykdommen ved målrettet behandling. Urinanalyse inkludert stiks, kvantitering av proteinutskillelse i urin (protein-kreatinin ratio eller albumin-kreatinin ratio) og mikroskopi bør alltid utføres ved nyoppdaget nyresykdom. I tillegg kan ultralyd og andre former for bildediagnostikk bidra med viktig diagnostisk informasjon.

Den viktigste årsaken til akutt nyreskade er prerenal dvs. nedsatt perfusjon av nyren. Prerenal nyreskade kan sees som ledd i alvorlig infeksjon som sepsis eller dehydrering av annen årsak. Tilstanden kan utvikles til akutt tubulær nekrose hvis den får stå ubehandlet.

Immunologisk nyresykdom er en sjelden, men potensielt alvorlig årsak til akutt nyresykdom. I en slik situasjon vil ofte serologisk (immunologisk) diagnostikk med bl.a. vaskulittmarkører (ANCA, anti-GBM, ANA), poststreptokokk-antistoffer (anti-DNAseB og AST) samt komplementanalyser være viktige diagnostiske hjelpemidler. Nyrebiopsi vil ofte være et sentralt element i diagnostikken og utføres av nefrolog eller (oftest) av radiolog i samråd med nefrolog.

Nyremedisin (Hartmann A, Jenssen T, Julsrud J, Strøm EH.) 4. utgave Gyldendal Norsk Forlag AS, 2021.

UpToDate: Radhakrishnan J. Glomerular disease: Evaluation and differential diagnosis in adults (www.uptodate.com – accessed 2025.07.09)

UpToDate: Kerleoouris E, Rovin BH.. Overview of heavy proteinuria and the nephrotic syndrome (www.uptodate.com – accessed 2025.07.09)

UpToDate: Radhakrishnan J.Hypercoagulability in nephrotic syndrome (www.uptodate.com – accessed 2025.07.09)

Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) CKD Work Group. KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2024 Apr;105(4S):S117-S314. doi: 10.1016/j.kint.2023.10.018. PMID: 38490803.

Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Glomerular Diseases Work Group. KDIGO 2021 Clinical Practice Guideline for the Management of Glomerular Diseases. Kidney Int. 2021 Oct;100(4S):S1-S276. doi: 10.1016/j.kint.2021.05.021. PMID: 34556256.

Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Diabetes Work Group. KDIGO 2022 Clinical Practice Guideline for Diabetes Management in Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2022 Nov;102(5S):S1-S127. doi: 10.1016/j.kint.2022.06.008. PMID: 36272764.

Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Blood Pressure Work Group. KDIGO 2021 Clinical Practice Guideline for the Management of Blood Pressure in Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2021 Mar;99(3S):S1-S87. doi: 10.1016/j.kint.2020.11.003. PMID: 33637192.

Akutt nyreskade

Revidert:
01.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

  • Diagnostikk: S-kreatinin, S-karbamid (urea), S-kalium, S-fosfat, S-kalsium, arteriell/venøs blodgass. Hb, U-Na, U-PKR/AKR, U-osmolalitet, urinmikroskopi, ultralyd nyrer og urinveier. Vurdere hydreringsgrad, EKG.
  • Legemiddelbehandling:
    • Overhydrering: Slyngediuretika iv/po inntil 1g furosemid eller 15 mg bumetanid i døgnet (seponeres dersom ikke respons, inntil urinproduksjon > 400–500 ml/døgn). Ved behandlingsresistente ødemer kan man supplere med metolazon inntil 10 mg po som en engangsdose i døgnet.
    • Hyperkalemi: Hurtigvirkende insulin i glukose. Natriumzirkonium mikstur eller patiromer mikstur kan øke ekstrarenal kaliumutskillelse. Det samme gjelder polystyrensulfonat p.o. eller som klystér. Ved s-K > 7 mmol/l eller ved hyperkalemiforandringer på EKG gis 2–4 mmol Ca i.v. og man må vurdere hemodialyse. (S-kalium bør ikke overskride 6,5 mmol/l, og verdier < 5,7 mmol/l tilstrebes.) Adrenerg beta-2-reseptoragonist i.v. eller som forstøver i astmadoser kan brukes som et tillegg ved manglende effekt av de ovenstående tiltakene eller i situasjoner der dialyse ikke kan gjennomføres
    • Acidosekorreksjon ved metabolsk acidose og base underskudddeficit > 8–10 mmol/l.

Den vanligste presentasjonsformen av akutt nyreskade er oliguri, hvor urinproduksjonen faller til under 400–700 ml/døgn. Man kan også ha en non-oligurisk akutt nyreskade, dvs. at serum-kreatinin stiger raskt fra dag til dag uten utvikling av oliguri; denne formen har en bedre prognose. Akutt nyreskade sees hyppig på postoperativ- eller intensivavdeling, og god hydrering vil bidra til å forebygge oligurisk nyreskade.

Rent didaktisk skiller man mellom prerenal, intrarenal og postrenal nyreskade. Intrarenal sykdom er oftest iskemisk eller toksisk betinget (akutt tubulær nekrose), men kan også ledsage sepsis, alvorlig lever/gallesykdom, hemolyse eller rabdomyolyse, intoksikasjoner, legemiddelbivirkninger med mer. Ofte er årsaken multifaktoriell. Det er ikke uvanlig at det oppstår nyreskade etter større kirurgiske inngrep hos eldre arteriosklerotiske pasienter. Akutt nefritt kan også manifestere seg som akutt nyresykdom.

Det er avgjørende å avklare om det foreligger postrenal nyresvikt med et avløpshinder som kan avlastes da dette som regel vil medføre rask reversering av nyresvikten. Dersom det klinisk ikke er åpenbare tegn på avløpshinder (f.eks. blæredemping tydende på stor urinblære), bør det straks gjøres en ultralydundersøkelse av urinveiene for å bekrefte eller avkrefte dette. En slik undersøkelse kan også avsløre annen patologi som f.eks. et aortaaneurisme med kompromittert sirkulasjon i nyrene.

Prerenal akutt nyreskade skyldes nedsatt blodsirkulasjon i nyrene, f.eks. ved blodtrykksfall, dehydrering eller postoperativt. Dette gjelder spesielt hos eldre og personer med diabetes, hypertensjon og kronisk nyresykdom. Legemidler som NSAID, ACE-hemmere og angiotensin II-antagonister kan senke det intraglomerulære trykket og derved også filtrasjonstrykket slik at den glomerulære filtrasjonsraten (GFR) reduseres.

Ved manglende væskeinntak over tid kan nyreskaden presentere seg med langsom stigning av kreatinin i serum, gjerne under 50 μmol/l i døgnet. Konsentrasjonen av Na+ i urinen er gjerne under 20 mmol/l, og forholdet mellom kreatininverdien i urin og plasma er over 40. Osmolaliteten i urinen overstiger 500 mosmol/kg, og det er oftest respons på rehydrering i løpet av 1–3 døgn.

Behandling av akutt nyreskade bør foregå i sykehus. Det er gjerne fire ulike elementer som utgjør de viktigste akutte kliniske problemene.

  1. Overhydrering: Ved oligurisk nyreskade vil pasientene i mange tilfeller være truet av overhydrering. Initialt kan dette forebygges med væskerestriksjon. Det er imidlertid ofte nødvendig å tilføre væsker i forbindelse med administrasjon av legemidler og parenteral ernæring. Pasienten kan derved bli overhydrert og ev. utvikle lungeødem. Det er svært viktig å monitorere diuresen nøye for å kunne iverksette adekvatbehandling, slik at man unngår hyper- eller hypovolemi. Slyngediuretika iv/po kan ha effekt på diuresen ved akutt nyreskade. Man må ofte gi høyer doser, opptil 1000 mg furosemid i døgnet som enkeltdoser eller langsom infusjon, alternativt bumetanid opptil 15 mg i døgnet.

    Ved uttalt overhydrering kan den per orale effekten av slyngediuretika være nedsatt pga ødem i tarmveggen som påvirker absorpsjonen av medikamentene. I slike situasjoner vil det derfor som regel være nødvendig å gi diuretika intravenøst. Ved behandlingsresistente ødemer kan man forsøke å supplere med metolazon inntil 10 mg po som en engangsdose i døgnet. Dersom det ikke er respons på diuretika, skal diuretika seponeres inntil pasienten igjen får urinproduksjon over 400–500 ml/døgn. Ved truende hypervolemi kan vasodilaterende behandling og ev. respiratorbehandling værenødvendig. Dialyse eller hemofiltrasjon må iverksettes dersom man ikke oppnår adekvat kontroll ved hjelpav væskerestriksjon og slyngediuretika.
  2. Hyperkalemi: se Hyperkalemi
  3. Acidose korrigeres med peroralt basetilskudd som ved kronisk nyresykdom eller parenteralt som ved diabetisk ketoacidose (ved alvorlig acidose (pH under 7,10) vurderes korreksjon med natriumhydrogenkarbonat i.v., men bare ca. 1/3 av full korreksjon.)
  4. Truende uremiske komplikasjoner: Hvis det oppstår perikarditt, polynevropati eller cerebral affeksjon som ikke kan forklares på annen måte, bør hemodialyse/hemofiltrasjon iverksettes så snart som mulig. Dialysebehandling vurderes fortløpende på grunnlag av hydreringsgrad, diurese, serum-kalium, karbamid og den kliniske tilstanden.

Ved behov for røntgenundersøkelser med intravenøse eller intraarterielle jodholdige kontrastmidler eller administrasjon av andre nefrotoksiske legemidler bør man nøye vurdere fordeler opp mot risiko for forverring av nyreskaden. Hvis mulig bør nefrotoksiske legemidler unngås. Ved bruk av i.v./i.a. røntgenkontrast bør man sørge for at pasienten ikke er dehydrert. Legemidler med renal eliminasjon må doseres etter graden av nyrefunksjonsnedsettelse og eventuelt dialysebehandling.

Tabell for dosering av antimikrobielle midler ved nedsatt nyrefunksjon ved nedsatt nyrefunksjon finnes på: OUS Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme. Merk at for mange medikamenter er doseringen oppgitt ut fra kreatinin clearance beregnet ved hjelp av Cockcroft og Gaults formel og ikke eGFR.

Nefrittisk syndrom; akutt, subakutt og kronisk

Revidert:
01.09.2025
Sist endret:
21.05.2026
Forfattere:

Kristian Heldal og Rannveig Skrunes

  • Symptomer/tegn: Nefrittisk syndrom = hematuri med dysmorfe røde blodlegemer og vanligvis lett til moderat proteinuri, tyder på glomerulonefritt.
  • Diagnostikk: Urinmikroskopi, immunologiske markører (vaskulittmarkører (ANCA, anti-GBM, ANA) poststreptokokk-antistoffer (anti-DNAseB og AST) samt komplementbestemmelse (C3/C4)). Nyrebiopsi.
  • Legemiddelbehandling: Antibakterielle midler ved streptokokkutløst akutt glomerulonefritt. Immunmodulerende behandling (glukokortikoider, syklofosfamid, kalsinevrinhemmere (ciklosporin/takrolimus), azatioprin, mykofenolat og rituximab) ved ved raskt (rapid) progredierende glomerulonefritt (RPGN), ANCA- og anti-GBM-positiv glomerulonefritt samt ev. ved SLE-glomerulonefritt.
  • Plasmautskifting kan være aktuell behandling i akuttfasen ved tilstedeværelse av anti-GBM-antistoffer samt hos utvalgte pasienter med ANCA-antistoffer i serum.

Nefrittisk syndrom er den typiske kliniske manifestasjonsform av glomerulonefritt med hematuri (dysmorfe erytrocytter), varierende grad av proteinuri og ev. oliguri, hypertensjon og ødemer. Den klassiske formen av akutt glomerulonefritt (poststreptokokk glomerulonefritt) kan også utløses av andre infeksjoner enn streptokokker, men er nå sjelden. Denne formen er som regel selvbegrensende, men det finnes en fulminant form med akutt, progressivt tap av nyrefunksjonen, såkalt hurtig progredierende glomerulonefritt (rapidly progressive glomerulonephritis, RPGN). I nyrebiopsi finner man halvmånedannelse i de fleste glomeruli (fibrøse skalker rundt glomeruli), derav navnet halvmånenefritt. Dette sier ikke noe om årsaken til sykdommen, men mer om aggressiviteten eller aktiviteten. Oftest debuterer imidlertid det nefrittiske bildet langsommere, gjerne over flere år, med lettere tegn på svekket nyrefunksjon. Alle typer akutt eller subakutt glomerulonefritt kan gå over i kroniske former, eller glomerulonefritten kan debutere som en kronisk sykdom, f.eks. som et tilfeldig urinfunn eller nedsatt nyrefunksjon.

Akutt glomerulonefritt kan utløses av streptokokkinfeksjon eller annen infeksjon, bakteriell eller viral. Skaden kan skyldes immunkompleksdannelse i glomeruli eller nedslag av sirkulerende immunkomplekser. Dette kan sees både ved primære glomerulonefritter og ved systemsykdom som SLE med påvisbare sirkulerende antinukleære antistoffer. Glomerulonefritten kan i sjeldne tilfeller være forårsaket av antistoffer som er rettet mot basalmembranen (anti-GBM-nefritt), sistnevnte kan også angripe lungene med lungeblødninger – såkalt Goodpastures syndrom.

Det finnes i tillegg glomerulonefritter uten immunnedslag. Man finner da i de fleste tilfeller sirkulerende antistoffer mot cytoplasmabestanddeler i nøytrofile granulocytter (ANCA-positivitet). ANCA-positive vaskulitter kan deles inn i tre heterogene syndromer: Granulomatose med polyangitt (GPA, tidligere Wegeners granulomatose), mikroskopisk polyangitt (MPA) og eosinofil granulomatose med polyangitt (EPGA, tidligere Churg-Strauss syndrom).

Det er klinisk svært viktig å karakterisere glomerulonefrittene ved hjelp av immunologiske markører i serum da dette kan ha betydning for valg av behandling. Nyere studier tyder på at klassifisering av ANCA-positive vaskulitter ut fra ANCA serotype (MPO eller PR3) er mer klinisk relevant med tanke på prognose og sannsynligvis også behandling, enn den tradisjonelle kliniske klassifiseringen. I tillegg til immunologiske og serologiske prøver er nyrebiopsi viktig for å stille riktig diagnose fordi behandlingen varierer betydelig. Rask remisjon sees bare unntaksvis ved akutt glomerulonefritt.

Nephropatia epidemica («musepest») er en akutt viral interstitiell nefritt som klinisk kan ligne på glomerulonefritt og som kan smitte fra mus til menneske via museavføring. Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn og forekomst av nephropatia epidemica-antistoff i serum. Nephropatia epidemica har god prognose og resulterer sjelden i behov for dialysebehandling eller utvikling av kronisk nyresykdom.

Hantavirus, Andesvirus, se FHI Smittevernhåndboka Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner – håndbok for helsepersonell for oppdatert informasjon.

  • Antibakterielle midler anbefales ved streptokokkutløst akutt glomerulonefritt. Slik behandling skal gjentas ved ny infeksjon de første 1–2 år.
  • Immunmodulerende behandling. Ved hurtig progressiv glomerulonefritt ANCA- og/eller anti-GBM-positiv glomerulonefritt, alvorlig SLE-glomerulonefritt og i mange tilfeller av nefrotisk syndrom (se Nefrotisk syndrom) er immunmodulerende behandling indisert. Behandling av hurtig progressiv glomerulonefritt er en spesialistoppgave.
    Glukokortikoider er basisbehandling, dosering og nedtrapping avhenger av grunnlidelse. Profylakse mot ulcus og beinskjørhet bør gis ved langvarig prednisolonbehandling. Ved tyngre immunmodulerende behandling må forebyggende behandling mot pneumocystis jirovecii gis. Ved bruk av syklofosfamid til unge mennesker må informasjon om fertilitet gis.

    ANCA assosiert glomerulonefritt:
  • Induksjonsbehandling med metylprednisolon iv 250-1000 mg iv i 3 påfølgende dager ved alvorlig sykdom. Deretter prednisolon per os, som trappes ned etter mal fra PEXIVAS studien med mål om å nå vedlikeholdsdose etter 15-19 uker, avhengig av pasientens vekt. Prednisolon kan på individuell basis vurderes seponert etter 53 uker.
  • Videre immunmodulerende induksjonsbehandling gis enten som rituksimab, 1g ved uke 0 og 2, eller i kombinasjon med lavdose syklofosfamid 500 mg/2 uker i 6 pulser, eller syklofosfamid 15 mg/kg ved uke 0 og 2. Rituksimab 375 mg/m2 per uke i 4 uker regnes som likeverdig med rituksimab 1g +1g med 2 ukers mellomrom, som er det vanligste induksjonsregimet i Norge.
  • Kombinasjonsbehandling øker risiko for infeksjon. Ved bruk av syklofosfamid må dosereduksjon gjøres ved alder > 60 år og/eller eGFR < 30 ml/min/1,73m2.
  • Etter induksjon gis vanligvis vedlikeholdsbehandling i 2 -5 år, avhengig av alvorlighetsgrad av sykdom, residiv og antistoff status. Rituksimab 500 mg iv hver 6. mnd gir signifikant færre residiv enn vedlikeholdsbehandling med azatioprin 2-2,5 mg/kg per dag.
  • Plasmaferese kan være aktuelt hos spesielt utvalgte pasienter med ANCA assosiert sykdom.
  • Avacopan 30 mg per os 2 ganger daglig kan være et steroidsparende alternativ i kombinasjon med enten rituksimab eller syklofosfamid hos pasienter med alvorlig nyreaffeksjon og stor bivirkningsbyrde av prednisolon. Behandling bør ikke vare mer enn 1 år.

Samtidig ANCA og anti-GBM positivitet: Skal behandles som anti-GBM nefritt.

Lupus nefritt, SLE:

  • Hydroksyklorokin anbefales til alle klasser lupusnefritt. Videre immunmodulerende behandling er avhengig av klasse lupusnefritt.
  • Glukokortikoider: Induksjonsbehandling med prednisolon 0,3-0,5 mg/kg (maks dose 40 mg/døgn) i 2 uker per os, eventuelt metylprednisolon 125-500 mg iv i 3 påfølgende dager. Ved svært alvorlig sykdom kan metylprednisolon 1000 mg iv i 3 påfølgende dager vurderes. Prednisolon tappes ned med 5 mg hver 14. dag inntil prednisolon 10 mg/dag, deretter nedtrapping med 2,5 mg hver 14. dag inntil prednisolon 5 mg/dag. Vedlikeholdsbehandling er 5 mg/dag i 3-4 mnd.
  • Mykofenolat mofetil er vanligvis førstevalg for videre immunmodulerende behandling, 2-3 gram per døgn.
  • Syklofosfamid iv 500 mg hver 2. uke, 6 infusjoner (3 mnd) kan også brukes.
  • Ved svært aktiv lupusnefritt kan kombinasjon av mykofenolat mofetil og kalsinevrinhemmer være aktuelt
  • Belimumab kan vurderes både i induksjons- og vedlikeholdsbehandling i særlige tilfeller. Kombinasjonsbehandling krever særlig årvåkenhet med tanke på infeksjonsfare og leukopeni.

anti-GBM (glomerulær basalmembran) nefritt (Goodpastures syndrom):

  • Ved akutt anti-GBM nefritt er plasmaferese indisert. Målet er å fjerne sirkulerende antistoff i påvente av at immunmodulerende behandling skal stoppe antistoffproduksjon. Det gis vanligvis plasmaferese inntil anti-GBM ikke lenger er målbart, vanligvis rundt 14 dager.
  • Induksjonsbehandling med metylprednisolon 500-1000 mg iv i 3 påfølgende dager, deretter prednisolon 1 mg/kg, maksimalt 80 mg per dag. Trappes ned til 20 mg/dag i løpet av de første 6 ukene, til null ved 6 måneder.
  • Videre immunmodulerende behandling med syklofosfamid 2 mg/kg/dag per os, dosen må vurderes redusert med 25 % hos de over 60 år og/eller skrøpelige pasienter. Behandlingslengde er primært 3 måneder.
  • Annen behandling:
    • Hypertensjonsbehandling. Slyngediuretika (bumetanid eller furosemid) er et naturlig førstevalg ved akutte former av glomerulonefritt med tillegg av ACE-hemmer eller angiotensin II-antagonist og i prinsippet alle andre typer antihypertensiva etter behov. ACE-hemmer og angiotensin II-antagonist må startes i lav dosering og nyrefunksjonen samt kaliumverdier må følges nøye. Ved kroniske glomerulonefritter er ACE-hemmer/angiotensin II-antagonist førstevalg fordi progresjonen av sykdommen forsinkes (se kronisk nyresykdom (se Kronisk nyresykdom). Blodtrykksmål er lavere enn for pasienter med essensiell hypertensjon; ; i de fleste tilfeller ønskes blodtrykk < 130/80, ved nefrotisk proteinuri < 120/80.
    • Ødembehandling, se Nefrotisk syndrom
    • Lipidsenkende behandling er ofte indisert ved kroniske former for glomerulonefritt, særlig ved nefrotisk syndrom som ledsages av hyperlipidemi. Hyperlipidemi kan muligens også forverre sykdomsutviklingen, se nefrotisk syndrom. Behandlingsmål er de samme som gjelder generelt Nefrotisk syndrom Behandling.
    • Uremibehandling iverksettes på vanlig indikasjon, se Kronisk nyresykdom
    • Proteinrestriksjon, se Nefrotisk syndrom Behandling

Revmatologi (NRF), ANCA assosierte vaskulitter, https://metodebok.no/emne/KdSBTSCg, utgiver: Revmatologisk forening, sist oppdatert 22.05.2025

Floege, Juergen, et al. "KDIGO 2024 clinical practice guideline for the management of antineutrophil cytoplasmic antibody (ANCA)–associated vasculitis." Kidney International 105.3 (2024): S71-S116. (KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the Management of Antineutrophil Cytoplasmic Antibody (ANCA)-Associated Vasculitis)

Walsh, Michael, et al. "Plasma exchange and glucocorticoid dosing in the treatment of anti-neutrophil cytoplasm antibody associated vasculitis (PEXIVAS): protocol for a randomized controlled trial." Trials 14.1 (2013): 73.

Revmatologi (NRF) SLE, https://metodebok.no/emne/wKtNKyqB, utgiver: Revmatologisk forening, sist oppdatert 21.01.2025

Rovin, Brad H., et al. "KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the management of LUPUS NEPHRITIS." Kidney International 105.1 (2024): S1-S69. (KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the management of LUPUS NEPHRITIS)

Rovin, Brad H., et al. "KDIGO 2021 clinical practice guideline for the management of glomerular diseases." Kidney international 100.4 (2021): S1-S276. (KDIGO 2021 Clinical Practice Guideline for the Management of Glomerular Diseases)

UpToDate, anti-GBM (Goodpasture) disease: Treatment and prognosis, Andre A kaplan, Gerald B Appel. Charles D Pusey, (Anti-GBM (Goodpasture) disease: Treatment and prognosis - UpToDate)

Nefrotisk syndrom

Revidert:
01.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Nefrotisk syndrom er en noe mindre vanlig klinisk manifestasjonsform av glomerulonefritt enn et nefrittisk syndrom, men kan også skyldes andre nyresykdommer med glomerulusskade. Syndromet består av nefrotisk proteinuri (> 3,5 g/døgn), hypoalbuminemi (< 30 g/l) og ødemer. Vanligvis også hyperlipidemi. Det primære er den store lekkasjen av proteiner i glomeruli. Et nefrotisk syndrom tilsier at det foreligger en glomerulær skade, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle ved en lavgradig proteinuri.

Nefrotisk syndrom er hyppigst forårsaket av glomerulonefritt, men kan også skyldes glomerulusskade pga. diabetes, hypertensjon eller avleiringssykdom som f.eks. amyloidose.. Fokal segmental glomerulosklerose og membranøs glomerulonefritt er vanlige årsaker til nefrotisk syndrom hos voksne, mens minimal change-glomerulonefritt er vanligste årsak hos barn og unge voksne.


Behandlingen kan være rettet mot grunnsykdommen eller den kan være symptomatisk.

  • Behandling mot grunnsykdommen
    Ved systemsykdommer med glomerulonefritt, f.eks. SLE, og ved primære glomerulonefritter er immunmodulerende behandling ofte indisert. Indikasjonen avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen som kan vurderes ut fra det kliniske forløp, graden av nyrefunksjonsnedsettelse og proteinuri, serologiske markører og ev. biopsifunn.
    Primærbehandling av nefrotisk syndrom forårsaket av minimal change disease er prednisolon 1mg/kg inntil 80 mg daglig. Nedtrapping startes 1-2 uker etter oppnådd komplett remisjon, med total behandlingslengde på 16-20 uker. Ved glukokortikoidresistens kan kalsinevrinhemmere, mykofenolat mofetil, rituksimab eller syklofosfamid være behandlingsalternativ. ANCA positive glomerulonefritter skal behandles med rituksimab eller syklofosfamid ikombinasjon med glukokortikoider. Ved SLE nefritt er primærbehandling glukokortikoider i kombinasjon med mykofenolat mofetil eller syklofosfamid. Nefrotisk syndrom forårsaket av amyloidose skal ikke behandles med glukokortikoider og pasienten skal henvises for hematologisk utredning/behandling.
  • Symptomatisk behandling
    • Ødembehandling. Diuretika brukes mot ødemer som kan bli monstrøse ved denne sykdommen. Mest effektivt er slyngediuretika som furosemid og bumetanid. Intravenøs behandling kan være nødvendig ved svær væskeretensjon da ødem i tarm kan redusere opptaket av tabletter. Det kan også være nødvendig å legge til andre typer diuretika, f.eks.metolazon og kaliumsparende diuretika som amilorid eller spironolakton. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon vil tradisjonelle tiazider som hydroklortiazid ha lite diuretisk effekt i normale doser. Væskerestriksjon kan være nødvendig, særlig ved samtidig hyponatremi som kan oppstå ved kombinasjonsbehandling med ulike diuretika. Saltfattig kost er også å anbefale.
    • Antiproteinurisk behandling. Det er ønskelig å redusere proteinurien da det er mye som tyder på at proteinlekkasjen i seg selv er skadelig for nyrene. Målsetningen er å redusere proteinuri til under 1 g/døgn eller med minst 50–60 % ved nefrotisk syndrom. Første behandlingsalternativ er ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonister som begge kan redusere proteinurien med 30–50 %, selv når det ikke foreligger hypertensjon. SGLT-2 hemmer anbefales også til de aller fleste og ikke-steroide mineralkortikoid reseptor antagonister (finerenon) kan gi ytterligere anti-proteinurisk effekt. Proteinrestriksjon anbefales vanligvis ikke ved nefrotisk syndrom pga. de betydelige proteintapene i urin.
    • Hypertensjon bør behandles meget aggressivt for å nå et måltrykk som er under 120–130/80 mm Hg.
    • Ved hyperlipidemi kan statiner brukes med god effekt på hyperkolesterolemien. Hyperlipidemien går imidlertid oftest tilbake når det nefrotiske syndromet er reversert.
    • Ved trombosetendens eller kraftig diuretisk behandling kan profylaktisk antikoagulasjonsbehandling være indisert. Gevinsten ved tromboseprofylakse må veies mot risikoen for alvorlige blødningskomplikasjoner. Følgende pasientgrupper bør få tromboseprofylakse:
      • Pasienter med annen indikasjon for antikoagulasjon som atrieflimmer, alvorlig hjertesvikt, forlenget immobilisering, genetisk trombofili, sykelig overvekt, tidligere idiopatisk tromboembolisme m.m.
      • S-albumin < 20 g/l og lav til moderat blødningsrisiko
      • Pasienter med membranøs nefropati:
        • s-albumin < 30 g/l og lav blødningsrisiko
        • s-albumin < 20 g/l og intermediær blødningsrisiko
    • Påvist trombose behandles med lavmolekylært heparin etterfulgt av warfarin så lenge det nefrotiske syndromet persisterer. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale rutinemessig bruk av DOAK fremfor warfarin ved nefrotisk syndrom.

Diabetisk nefropati

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Moderat økt albuminuri 30–300 mg/døgn eller albumin-kreatinin-ratio over 3, er første tegn på diabetisk nefropati og vil uten spesifikk intervensjon utvikle seg til manifest diabetisk nyresykdom med proteinuri i > 80 % av tilfellene. Diagnosen krever tilstedeværelse av positive funn i minst to av tre urinprøver. Spesifikk intervensjon vil redusere risikoen.

Forløpet for type 1 og type 2 diabetes er trolig likt, men forekomsten av ikke-diabetisk nyresykdom er høyere ved type 2 diabetes.

Dokumentasjonen omfatter fortrinnsvis type 1-diabetikere, men gjelder trolig også ved type 2-diabetes.

  • God metabolsk kontroll forebygger utviklingen av moderat økt albuminuri (primærprevensjon) og forsinker videre utvikling av sykdommen (sekundærprevensjon)
  • Anti-albuminurisk/nyrebeskyttende behandling. Som ved nefrotisk syndrom er det ønskelig å reduserealbuminuri/proteinuri da det er mye som tyder på at proteinlekkasjen i seg selv er skadelig for nyrene. Målsetningen er å redusere albuminuri til albumin/kreatinin ratio < 3. Førstelinjebehandling er blokade av renin-angiotensin systemer (RAS-blokade, ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonist) og SGLT2-hemmer. SGLT-2 hemmer skal ikke brukes ved type 1 diabetes. Ikke-selektive mineralkortikoid reseptor antagonister og GLP-1 analoger kan gi ytterligere beskyttende effekt og kan brukes til utvalgte pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av førstelinjebehandlingen.
  • Blodtrykksbehandling. Blodtrykket bør senkes til under 130/80 mm Hg. RAS-blokade er førstevalg. Hvis det foreligger moderat økt albuminuri eller proteinuri, skal RAS-blokade også forsøkes på normotensive pasienter for å bremse sykdomsutviklingen. Tillegg av slyngediuretika (furosemid eller bumetanid) kan være nødvendig, og alle typer antihypertensiva kan i prinsippet gis i tillegg etter behov.
  • Nedsatt proteininntak (< 0,7 g/døgn) som sekundærintervensjon kan hos enkelte diabetikere muligens forsinke utviklingen av nyresykdom men man må ta hensyn til pasientens ernæringsstatus og unngå at pasienten blir underernært.

Generelle tiltak som ved kronisk nyresykdom, gjelder også for diabetes med nyresvikt.

Kronisk nyresykdom

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

  • Symptomer: Slapphet. Hudkløe. Vekttap, kvalme og oppkast spesielt uttalt ved karbamid > 30 mmol/l. I tillegg eventuelt symptomer fra urinveiene.
  • Legemiddelbehandling:
    • Hypertensjon: RAS-blokkade ACE-hemmer/angiotensin II-antagonist), tillegg av slyngediuretika eller andre antihypertensiva ved behov. Måltrykk 130/80 (120/80 ved proteinuri > 1 g/døgn).
    • Ødemer: Slyngediuretika.
    • Acidose: NaHCO3 (Natron=natriumbikarbonat) 0,5–1 g × 2–4. Mål for HCO3 > 22 mmol/l.
    • Hyperfosfatemi: Fosfatbinder til måltidene. Sekundær hyperparatyreoidisme: Behandle hyperfosfatemi. Vitamin D (kolekalsiferol) gis ved påvist vitamin D-mangel (< 25 nmol/l). Aktiv D-vitaminanalog (initialt 0,25 μg alfakalsidol eller kalsitriol, trappes opp) anbefales ved PTH-verdier 2,3–3 ganger øvre normalverdi. Kontrollere PTH under behandlingen. Kalsimimetika (cinacalcet) aktuelt, spesielt ved hyperkalsemi.
    • Hyperkalemi: Patiromer 8,4 g–25,2 g x 1, Natriumzirkoniumsyklosilikat 5–10 g x 1–3, Polystyrensulfonat 15 g × 1–3 p.o., ev. andre tiltak avhengig av s-K. Sløyfediuretika vil også øke kaliumutskillelsen i urinen.
    • Anemi: Erytropoietin stimulerende medikamenter iv/sc (erytropoietin, darberytropoietin alfa eller metoksypolyetylenglykol-epoetin beta) vil ofte være førstevalg. Ofte må man gi tilskudd av jern da ferritin bør være > 200μg/l før oppstart for å stimulere erytropoiesen. Alternativt kan man benytte per oral behandling med hypoksiinduserbar faktor, prolylhydroksylase-hemmer HIF-PHI (roksadustat, vadadustat). Behandlingsmål: Hb 11–11,5.
    • Uremiske symptomer:

Kronisk nyresykdom kategoriseres i stadium 1–5 basert på glomerulær filtrasjonsrate (GFR) og utvikler seg i typiske tilfeller over flere år med gradvis forverring av nyrefunksjonen pga. irreversibelt nefrontap og hyperfiltrasjon i gjenværende nefroner. Det kliniske bildet blir etter hvert dominert av nyresvikten mer enn av den tilgrunnliggende nyresykdommen.

Stadium-inndeling iht GFR:

  1. > 90 ml/min/1,73 m2 kroppsoverflate
  2. 60 – 89 ml/min/1,73 m2
  3. 30 – 59 ml/min/1,73 m2
  4. 15 – 29 ml/min/1,73 m2
  5. < 15 ml/min

I tillegg kategoriseres hvert stadium i henhold til albuminuri (A1-A3). Generelt gir lavere GFR og høyere albuminuri økt risiko for utvikling av endestadium nyresykdom og andre komplikasjoner til nyresykdommen.

  • Sykdommene som fører til kronisk nyresykdom er svært forskjellige, både med hensyn til etiologi og relativ forekomst mellom. Eksempelvis er andelen diabetisk nyresykdom fortsatt relativt lav i Norge, mens den i USA nå utgjør omkring 50 % av nyresykdommene. Data fra Norsk nyreregister beskriver årsakene til utvikling av kronisk nyrestadium 5 med behov for nyreerstatningsbehandling (dialyse eller nyretransplantasjon) over tid. I 2023 var fordelingen som følger:
  • Nefrosklerose (vaskulære og hypertensive) 32 %
  • Glomerulonefritt 21 %
  • Diabetisk nefropati 16 %
  • Pyelonefritt og interstitiell nefritt 9 %
  • Arvelig nyresykdom 12 %
  • Immunologisk systemsykdom 5 %
  • Andre eller ukjente 6 %

Grunnsykdommen kan diagnostiseres ved hjelp av en rekke undersøkelser (se Nyresykdommer). Nyrebiopsi har en viktig plass i diagnostikken av nyresykdom i tidlig stadium, men liten verdi ved langt fremskreden sykdom.

Det kliniske sykdomsbildet som følger med kronisk nyresykdom kalles uremi. Symptomer og kliniske tegn kan komme fra nær sagt alle organsystemer. De vanligste er slapphet, som for en stor del skyldes ledsagende renal anemi, hudkløe og gastrointestinale plager med vekttap, kvalme og oppkast. Symptomene er knyttet til graden av nyresvikt. Karbamid-konsentrasjonen i plasma har sterkere sammenheng med graden av uremiske plager enn kreatinin. Vanligvis tilkommer uremiplager når karbamidkonsentrasjonen overstiger 30 mmol/l.

Behandlingen kan være konservativ og symptomatisk eller aktiv, såkalt nyreerstatningsbehandling (Kidney replacement therapy = KRT). Med aktiv behandling mener man nyretransplantasjon eller kunstig nyrebehandling ved hjelp av hemodialyse eller peritonealdialyse. Aktiv behandling iverksettes når pasienten får plagsomme uremiske symptomer til tross for konservative behandlingstiltak. All slik aktiv behandling registreres og oppdateres i et nasjonalt register (Norsk nyreregister) hvor data er allment tilgjengelige.

  1. Konservativ behandling
    1. Behandling av kardiovaskulære risikofaktorer er viktig fordi kronisk nyresykdom i seg selv er assosiert med betydelig økt risiko for slike komplikasjoner.
    2. Hypertensjonsbehandling: Ved de aller fleste kroniske nyresykdommer foreligger hypertensjon. Sykdomsprogresjonen forverres av hypertensjon og bremses av adekvat blodtrykksbehandling. Dette gjelder både diabetisk og ikke-diabetisk nyresykdom. Generelt behandlingsmål for blodtrykket er130/80. Det er vist at ACE-hemmere og angiotensin II-antagonister har nyrebeskyttende virkning ut over den blodtrykksnedsettende effekten.
      Ved større grad av proteinuri (mer enn 1g i døgnet) og spesielt ved nefrotisk syndrom (se Nefrotisk syndrom) er det viktig å behandle blodtrykket aggressivt med måltrykk så lavt som 120/80. Det er alltid en risiko for at man kan få en kreatininstigning ved oppstart av behandling med ACE-hemmer eller angiotensin II-antagonist. Man må derfor starte med en liten dose, gjerne med et korttidsvirkende preparat og kontrollere nyrefunksjonen i løpet av en ukes tid. Dersom kreatininverdien stiger mer enn 15–20 % eller serumkalium stiger til over 5,7 mmol/l, må man vurdere å redusere/seponere medikamentet. En lettere grad av stigning er oftest et uttrykk for legemidlets hemodynamiske effekt på nyresirkulasjonen og er akseptabelt og i mange tilfeller uttrykk for langsiktig nyrebeskyttende effekt. Ved å behandle hyperkalemien med patiromer eller natriumzirkoniumsyklosilikat (se under) kan man kontinuere den nyrebeskyttende behandlingen uten å risikere alvorlig hyperkalemi. Dersom man ikke når til målet med denne behandlingen, er slyngediuretika (furosemid eller bumetanid) ofte gunstig, og i tillegg kan i prinsippet alle typer antihypertensiva legges til etter individuelt behov. Tiazider har i praksis ingen diuretisk effekt ved GFR < 30 ml/minutt, men kan fortsatt brukes i blodtrykksbehandling pga vasodilaterende effekt som bidrar til å senke blodtrykket..
    3. Ødemer. Det er oftest nødvendig å bruke slyngediuretika for å få tilstrekkelig diuretisk effekt ved nyresykdom. Ved behandlingsresistente ødemer kan man forsøke å supplere med metolazon inntil 10 mg som en engangsdose i døgnet. Kaliumsparende diuretika er som regel kontraindisert pga. risiko for hyperkalemi.
    4. Acidose bør behandles når baseunderskuddet (negativ base excess) er større enn 3 mmol/l, som tilsvarer en hydrogenkarbonatkonsentrasjon i plasma omkring 22 mmol/l. Behandlingsmål bør være 22 mmol/l. Dette er sannsynligvis av betydning for å bevare beinkalkinnholdet. Behandling gis som natriumhydrogenkarbonat tabletter i dose 0,5–1 g × 2–4.
    5. Sekundær hyperparatyreoidisme oppstår ved kronisk nyresykdom som følge av fosfatretensjon og mangel på aktivt D-vitamin (aktiviseringen skjer i nyretubuli) med hypokalsemi til følge. Prosessen starter allerede ved en mildere grad av nyresykdom. Det er derfor ofte nødvendig å starte behandling med aktivt D-vitamin allerede ved nyresykdom stadium 3 (eGFR 30–60 ml/minutt/1,73 m2 kroppsoverflate). Startdosering er vanligvis 0,25 μg alfakalsidol eller kalsitriol som kan trappes opp under kontroll av serum-kalsium og -fosfat i løpet av de første ukene (risiko for hyperkalsemi og hyperfosfatemi). Målet er å holde parathyreoideahormon i serum (PTH) nede for å forebygge renal osteodystrofi. Parikalsitol er en syntetisk D-vitaminanalog som har tilsvarende effekter og som administreres intravenøst til pasienter i hemodialyse. Et annet alternativ er cinacalcet, et kalsimimetikum som effektivt hemmer PTH-sekresjonen i parathyreoidea og senker plasma-kalsium. Operativ behandling med paratyreoidektomi kan være aktuelt hvis man ikke når til målet ved legemiddelterapi.
    6. Hyperfosfatemi kan motvirkes med fosfatbindere som gis til måltidene. På grunn av risiko for hyperkalsemi er det nå mest vanlig å bruke kalsiumfrie fosfatbindere. Sevelamer er en ikke-absorberbar polymer som binder fosfat i mage-tarm-kanalen. Andre alternativ er lantankarbonat og sukroferrioksihydroksid som også binder fosfat effektivt i tarmkanalen. Tradisjonelle kalsiumholdige fosfatbindere som kalsiumkarbonat brukes nå i mindre grad pga. risiko for ledsagende hyperkalsemi, spesielt når pasienten også får aktivt D-vitamin. Fosfatredusert kost (proteinfattig) vil også virke positivt.
    7. Hyperkalemi. Ved langsomt stigende kaliumverdier opp mot 6 mmol/l når man ofte målet med kaliumfattig kost, ev. supplert med natriumzirkoniumsyklosilikat mikstur, patiromer mikstur eller polystyrensulfonat peroralt. Ved alvorligere grader kan andre tiltak bli nødvendige (se Akutt nyreskade). En rekke vanlig brukte legemidler kan redusere kaliumsekresjonen og kan således medføre stigende kaliumverdier i serum.
    8. Anemi er nesten alltid betinget av erytropoietinmangel. Det er viktig å forsikre seg om at jerndepotene i organismen er tilstrekkelige og at det ikke foreligger andre korrigerbare årsaker til anemi før behandling med erytrocyttstimulerende medikamenter iverksettes. Jernbehandling må oftest gisparenteralt for å få full effekt av behandlingen. Serum-ferritin bør være over 200–400 μg/l ved behandlingsstart, retikulocytt Hb > 0,30. De hyppigst brukte behandlingsalternativene er darbepoetin alfa med startdose 0,45 μg/kg en gang i uken, evt 0,75 μg/kg annen hver uke og epoetin beta som kan gis subkutant en gang i måneden (1,2 μg /kg en gang i måneden, ev. 0,6 μg/kg annen hver uke). Et annet alternativ er roksadustat eller vadadustat (kun pasienter i dialyse) som gis per os og som gjennom reversibel hemming av HIF‑PH stimulerer en koordinert erytropoetisk respons. Behandlingsmålet ved kronisk nyresykdom er Hb 10–12 g/100 ml. Behandlingsresistens kan skyldes jernmangel, infeksjoner, hyperparatyreoidisme eller annen årsak til anemien.
    9. Uremiske symptomer. Kløen kan være meget sjenerende. Kan behandles med førstegenerasjons antihistaminer og med periodisk UV-bestråling. For pasienter som har behandlingsresistent kløe kan difelikefalin være et alternativ. Kvalme behandles med metoklopramid inntil 30 mg/dag; ev. antipsykotika f.eks. proklorperazin 5–25 mg inntil × 3.

Nyretransplanterte

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Alle nyretransplanterte pasienter i Norge kontrolleres regelmessig av nefrolog eller av annen lege i samarbeid med nefrolog.

Pasientene får livslang immunsuppressiv behandling som vanligvis består av kalsinevrinhemmeren takrolimus (ev. ciklosporin), prednisolon og mykofenolat (tidligere azatioprin). Nyere legemidler som er i bruk hos utvalgte pasienter er de såkalte mTor-hemmerne everolimus og sirolimus. Belatacept er en ko-reseptorblokker av T-celleaktiveringen som gis parenteralt en gang i måneden. Pasienter som får immunsuppresjon er særlig utsatt for infeksjoner, men når behandlingen etter ett års tid er trappet ned til vedlikeholdsdoser, er problemet mindre enn man kunne frykte. Likevel må man være særlig aktpågivende ved mistanke om infeksjon og starte behandling tidlig når dette er indisert; hvis mulig etter at bakteriologiske prøver er tatt. Det er også viktig å være klar over at pasienter som bruker immundempende midler ofte har mindre uttalte infeksjonstegn enn man skulle forvente. De har også generelt dårligere effekt av vaksiner og må i mange tilfeller får flere doser for å utvikle tilstrekkelig immunitet. Transplanterte pasienter kan som hovedregel vaksineres med alle vaksiner bortsett fra vaksiner som er basert på levende mikroorganismer da disse kan gi klinisk sykdom. Hjerte- og karkomplikasjoner er som hos kronisk nyresyke pasienter den viktigste dødsårsaken blant nyretransplanterte.

Det er viktig å være klar over at det er en betydelig farmakokinetisk interaksjon mellom kalsinevrinhemmere og flere typer antibakterielle midler som metaboliseres ved samme enzymsystem (cytokrom P450-systemet, CYP3A4). Se DMP interaksjonssøk. Dette gjelder særlig makrolidantibiotika som erytromycin og soppmidler som ketokonazol og vorikonazol og i noe mindre grad flukonazol. Disse midlene vil øke ciklosporin/takrolimus-nivået og kan dermed medføre toksiske effekter av ciklosporin/takrolimus. Det samme gjelder kalsiumantagonister, men dihydropyridin-typen synes å interagere lite og kan derfor brukes (f.eks. nifedipin, amlodipin, felodipin). Pga. interaksjoner kan konsentrasjonen av statiner i blodet øke ved samtidig bruk av kalsinevrinhemmere. Statiner må derfor brukes med forsiktighet og for de fleste i reduserte doser.

  • Hypertensjon forekommer hos de fleste pasienter. For denne gruppen er det dokumentert atkalsiumantagonister er spesielt gunstige fordi de motvirker kalsinevrinhemmerens karkonstringerendeeffekt på de afferente arteriolene i den transplanterte nyren og av den grunn opprettholder filtrasjonstrykketog dermed transplantatfunksjonen bedre enn f.eks. ACE-hemmere/Angiotensin-II-antagonister. Ut over dette kan man følgeretningslinjer som for kronisk nyresykdom, se Kronisk nyresykdom.
  • Hyperlipidemi kan behandles med lipidsenkende midler f.eks. pravastatin og fluvastatin (se ovenfor).
  • Diabetes Post transplantasjonsdiabetes (PTDM) eller forverret metabolsk kontroll av eksisterende diabetes. Kan oppstå som følge av den immunsuppressive behandlingen. Den første tiden etter transplantasjonen vil man starte behandling med insulin, men senere benyttes anti-diabetika som ved type-2 diabetes, først og fremst metformin, SGLT-2 hemmere, GLP-1 analoger eller DPP4 hemmere. Valg av preparat gjøres ut fra tilleggsindikasjoner for hvert enkelt medikament. Metformin må gis i reduserte doser ved nedsattnyrefunksjon og er kontraindisert ved ved GFR <30 ml/min.
  • Osteoporose som disse pasientene er særlig utsatt for, kan behandles etter vanlige retningslinjer, se Osteoporose.
  • Sekundær hyperparatyreoidisme kan oppstå ved sviktende graftfunksjon eller vedvare fra uremiperioden før transplantasjon. Behandling, se kronisk nyresykdom Kronisk nyresykdom.
  • Sviktende transplantatfunksjon. Frekvensen av akutt avstøtingsreaksjon etter nyretransplantasjon er betydelig redusert de siste årene og i dag gjennomgår ca 10 % av nyretransplanterte pasienter en avstøtningsreaksjon rettet mot den transplanterte nyren, hyppigst de første månedene etter transplantasjon. I denne tidlige fasen kommer avstøtingen ofte raskt og kan gi transplantatsvikt i løpet av noen dager.
    Senere i forløpet kan man få en kronisk avstøtningsreaksjon hvor kreatinin stiger over måneder og år. I alle tilfeller skal man ved slik mistanke kontakte samarbeidende nefrolog. Kardinaltegnet er en stigning i serum-kreatinin over 20 % uten annen åpenbar forklaring (f.eks. dehydrering eller avløpshinder for urinen), ofte også økende proteinuri og blodtrykk. Hvis det ikke foreligger kontraindikasjoner, skal en mistenkt avstøting alltid bekreftes ved transplantatbiopsi som gjøres på Rikshospitalet. Behandlingen består oftest av glukokortikoider i økt dosering, ev. med endring av den immunsupprimerende grunnbehandlingen. Dette er en spesialistoppgave for nefrologer å vurdere. Differensialdiagnoser er residiv av grunnsykdom, kalsinevrinhemmertoksisitet, pyelonefritt, de novo-glomerulonefritt i transplantatet eller transplantat-arteriestenose. Gjennomsnittlig «levetid» for en transplantatnyre er omkring 10–15 år, men en høy andel pasienter dør av andre grunner med fungerende nyretransplantat.
  • Opportunistiske (virus)infeksjoner. Spesielt cytomegalovirus (CMV) og polyomavirus (BKV/JCV) kan reaktiveres pga immunsuppresjon. CMV kan behandles med (val)ganciklovir, maribavir cidofovir eller foscarnet, Cidofovir og foscarnet brukes sjelden pga nefrotoxisitet, mens maribavir er registrert for bruk ved behandlingssvikt ved et av de andre medikamentene. Det finnes ingen antivirale midler med effekt mot polyomavirus. Redusert immusnuppresjon og evt intravenøse immunglobuliner kan være aktuelt. Epstein-Barr virus (EBV) infeksjon eller reaktivering er assosiert med risiko for post transplantasjonslymfom (PTLD), spesielt dersom donor er EBV positiv og resipienten er EBV negativ. Bakterielle infeksjoner behandles med antibiotika empirisk eller etter resistens.

Medikamentelle og toksiske nyreskader

Revidert:
02.09.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Kristian Heldal

Legemidler kan ha skadelige virkninger på nyrene og føre til varierende grader av nyreskade. Skadene kan komme relativt akutt som f.eks. etter røntgenkontrast eller etter inntak av ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister eller NSAID, eller de kan utvikles over lang tid som f.eks. ved bruk av litium. Skadene er vanligvis reversible ved seponering av legemidlet, men varig nedsatt nyrefunksjon forekommer.

Det kan være hensiktsmessig å inndele nyreskadene i tre kategorier, hemodynamisk betinget nyreskade, toksiske nyreskader og immunologisk utløst nyresykdom. De to førstnevnte er uspesifikke, og skadene kan forsterkes ved samtidig bruk av flere legemidler med lignende effekter. Toksiske skader rammer oftest primært tubulussystemet. Hemodynamiske bivirkninger rammer først og fremst glomerulusperfusjonen, mens immunologiske bieffekter oftest primært omfatter interstitiet. I alle tilfeller kan forandringene ledsages av fall i glomerulusfiltrasjon – utvikling av nyresvikt.

  • RAS-blokkade (ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister) kan gi et fall i glomerulusfiltrasjon pga. minsket effekt av angiotensin II på efferente arteriole med ledsagende fall i glomerulustrykket. I en stabil situasjon vil denne effekten beskytte nyrene mot slitasje, men i forbindelse med en akutt situasjon som for eksempel dehydrering settes nyrenes autoregulering av blodtrykket ut av spill og pasienten kan utvikle en alvorlig akutt nyreskade. Høy alder, dehydrering, diuretikabruk, generell arteriosklerose og bilateral nyrearteriestenose er disponerende faktorer. Det er derfor viktig at pasientene som bruker RAS-blokkade instrueres i å stoppe behandlingen hvis de blir alvorlig syke og ikke klarer å få i seg nok væske til å erstatte det de taper. NSAID kan forsterke disse bieffektene.
  • NSAID. Ikke-steroide inflammatoriske legemidler hemmer prostaglandinsyntesen og kan føre til renal vasokonstriksjon. Når denne særlig rammer afferente arteriole, kan man få et fall i glomerulustrykk som gir nedsatt nyrefunksjon. Effekten forsterkes av samtidig bruk av RAS-blokkere og de andre disponerende faktorene som er beskrevet over.
  • Ciklosporin og takrolimus er immundempende stoffer medikamenter som har ulik kjemisk struktur, men begge virker ved å hemme kalsinevrin. Begge stoffene har vasokonstringerende effekt, også i nyrene, og kan føre til akutt eller noe mer langsomt utviklende nyreskade. I tillegg sees langtidsskader på nyrene som muligens har andre årsaker og som fører til interstitiell fibrose med progredierende nyresvikt. Alle typer skader synes å være sterkt doseavhengige, det er derfor viktig å gjøre regelmessige konsentrasjonsbestemmelser av medikamentene i fullblod.
  • Diuretika, særlig slyngediuretika, kan gi volumdeplesjon. Nedsatt nyrefunksjon kan utvikles ved samtidig bruk av RAS-blokkere eller NSAID (se ovenfor).
  • Amfotericin B gir renal vasokonstriksjon. Langvarig bruk kan gi nedsatt konsentreringsevne av urin, hypokalemi og acidose. Skadene sees ved akkumulerte doser over 2–3 g.
  • Litium er nyretoksisk og fører til konsentreringssvikt av urin som ikke responderer på eget eller tilført antidiuretisk hormon (nefrogen diabetes insipidus). Dette er en forventet farmakologisk effekt som i de fleste tilfeller er reversibel dersom litium seponeres. Litium kan også gi irreversibel interstitiell fibrose og nedsatt nyrefunksjon. Disse skadene er sannsynligvis både tids- og doseavhengige. Det er derfor viktig med regelmessige serumkonsentrasjonsbestemmelser og kontroll av nyrefunksjonen.
  • Røntgenkontrastmidler for angiografi, urografi og CT-undersøkelser kan gi toksisk nyreskade, først og fremst hos pasienter med kronisk nyresykdom hvor nyreskade med behandlingstrengende permanent nedsatt nyrefunksjon kan utløses. Predisponerende faktorer er diabetes, høy alder og dehydrering. Intraarteriell kontrast gir høyere risiko for nyreskade enn intravenøs, og mengden konrast som benyttes har også betydning. De moderne isotone kontrastvæskene som hovedsakelig benyttes i dag gir lavere risiko for nyreskade enn hypertone kontrastvæsker. Forebyggende behandling med 1000 ml isoton natriumklorid 9 mg/ml intravenøst gis før undersøkelsen, og hvis mulig forsøker man å gi redusert dose av kontrastmiddelet. Selv om røntgenkontrast kan gi en forverrelse av nyrefunksjonen er det viktig at pasienten ikke går glipp av nødvendig diagnostikk som følge av at man ikke gir kontrast. Risikoen må derfor alltid veies opp mot gevinsten av undersøkelsen som skal gjøres. Ved tvil bør man konferere med nyrelege.
  • Aminoglykosider er nyretoksiske; de skilles ut og konsentreres i nyrene. Skadene er avhengige av behandlingstid, av akkumulert dose og kan forsterkes av andre nyretoksiske legemidler eller av hemodynamiske forstyrrelser i nyrene. Hvis man må bruke aminoglykosid til en pasient med nedsatt nyrefunksjon, er det viktig at man har serumkonsentrasjonsmålinger tilgjengelig og følger opp med hyppig prøvetaking slik at man unngår for høye doser samt at man kan oppdage en eventuell nyretoksisk effekt så tidlig som mulig.
  • Aciklovir, bisfosfonater og enkelte cytostatika som for eksempel cisplatin kan gi nedsatt nyrefunksjon ved for rask intravenøs injeksjon spesielt dersom pasienten er dehydrert. Dette kan forebygges ved god hydrering før man gir medikamentet og langsom infusjon.
  • Soppforgiftninger (særlig spiss giftslørsopp) og etylenglykolforgiftninger kan også medføre akutt nyreskade. Ved eltylenglykolforgiftning kan tidlig og langvarig dialyse fjerne etylenglykolen og dermed redusere nyreskaden. Ved forgiftning med spiss giftslørsopp opptrer nyresvikten 1-2 uker etter inntaket og dialyse har derfor ingen plass i behandlingen for å fjerne toksiner. Derimot er dialysebehandling viktig som støttebehandling hos de som utvikler alvorlig nyresvikt.
  • Akutt interstitiell nefritt (AIN) er en akutt allergisk nefritt som kan utløses av en rekke legemidler som NSAID, penicilliner, cefalosporiner, rifampicin, sulfonamider inkludert diuretika, ciprofloksacin, protonpumpehemmere, cimetidin og allopurinol. AIN ledsages ofte av generelle tegn på legemiddeloverømfintlighet som generalisert utslett og eosinofili. Det kan utvikles dialysekrevende nyresvikt. Prednisolon i dosering 0,5–1 mg/kg kan forsøkes inntil 4–6 uker. Tilstanden vil da vanligvis normaliseres.
  • Glomerulonefritt, ofte av minimal change-type, kan utløses av NSAID, gullbehandling, penicillamin og sjeldnere av andre legemidler. Dette kan gi stor proteinlekkasje og nefrotisk syndrom. Forandringen går vanligvis tilbake ved seponering.