Eskild Lundeby
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
Eskild Lundeby
Blokkerer perifere muskarinreseptorer. Vannlatingstrangen utsettes og urinblærens kapasitet økes. Har avslappende effekt på blæremuskulaturen, overaktivitet hemmes og vannlatingen skjer mer kontrollert. Behandlingen er symptomatisk.
Motorisk overaktiv blære. Hyppig vannlatingstrang og urgeinkontinens.
Man må prøve seg frem med doseringen. Ved manglende effekt kan dosen økes inntil bivirkninger inntrer og så reduseres noe.
Som for spasmolytika i urologien, se nedenfor.
Felles for Spasmolytika i urologien:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
Bivirkningene er doseavhengige og skyldes stoffenes antikolinerge virkning. Bivirkningene er reversible ved seponering. Munntørrhet og forstoppelse er hyppigst. Akkomodasjonsforstyrrelse, tørre øyne, hodepine og ufullstendig blæretømning er vanlig. Urinveisinfeksjon og urinretensjon kan forekomme. Noen eldre menesker kan bli forvirret, For mange er munntørrheten den dosebegrensende bivirkningen.
Når oksybutynin administreres transdermalt, er lokale reaksjoner på applikasjonsstedet en svært vanlig bivirkning.
Graviditet: Det mangler erfaring med bruk av nyere antikolinergika under svangerskapet. En enkelt epidemiologisk studie har pekt på en mulig økt risiko for mindre misdannelser. Det mangler studier som bekrefter eller avkrefter denne mistanken. Antikolinerge midler gitt nær fødsel kan gi effekter på fosterets hjerterytme.
Amming: Det brysternærte barnet bør observeres for mulige antikolinerge effekter. Det er teoretisk mulighet for at antikolinergika kan ha negativ effekt på melkeproduksjonen.
Legemiddelgruppen er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemidler som bør unngås til pasienter >65 år.
Forsiktighet bør utvises hos pasienter med avløpshinder i nedre urinveier, f.eks. prostatahypertrofii og hos pasienter med gastrointestinal obstruksjon, ulcerøs kolitt, og diaré. Forsiktighet bør også utvises hos pasienter med takyarytmi, hjertesvikt og koronarsykdom og hos pasienter med demens og andre organiske hjernesykdommer, samt pasienter med redusert kognitiv funksjon (risiko for delirium).
Solifenacin og tolterodin kan gi forlenget QT-tid, for tolterodin er spesielt langsomme omsettere via CYP2D6 utsatt. I varme strøk kan det være risiko for overoppheting (feber og heteslag pga. redusert svette). Samtidig bruk av flere legemidler med antikolinerg effekt kan øke faren for bivirkninger. I akuttsituasjoner med f.eks. hoftebrudd eller infeksjon øker risikoen for urinretensjon og delirium hos eldre. Midlertidig seponering av antikolinergika bør vurderes.
Urinretensjon. Ventrikkelretensjon. Ubehandlet trangvinkelglaukom. Myasthenia gravis. Alvorlig ulcerøs kolitt eller toksisk megakolon.
Hvis det ikke oppnås ønsket effekt etter 1–2 måneders behandling, kan preparatet seponeres uten nedtrapping, og et annet middel kan ev. forsøkes. Dersom symptomlindring oppnås, er den videre behandlingen avhengig av den kliniske tilstanden og ev. bivirkninger. Ved seponering vil motorisk overaktivitet vanligvis ta seg opp igjen.
Tablettene svelges hele i ikke-liggende stilling og med rikelig vann pga. risiko for skader i spiserøret. Risiko for akkomodasjonsforstyrrelse (trafikkfare).
Eskild Lundeby
Biotilgjengeligheten er 15–25 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for betydelig doseavhengig førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2D6 og CYP3A4. Inaktiv metabolitt. Metaboliseres av CYP3A4 også i tarmveggen. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, metabolisert, i omtrent like store mengder. Halveringstiden er 13–19 timer.
Startdose er 7,5 mg en gang daglig. Dosen kan økes til 15 mg en gang daglig. Tablettene må svelges hele.
Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 30 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 75 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.
Felles for Spasmolytika i urologien:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Darifenacin: 15 mg | 98 stk | C | Blå resept | 1 082,- |
| Depottablett | Darifenacin: 7.5 mg | 98 stk | C | Blå resept | 999,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Darifenacin: 15 mg | 28 stk | C | Blå resept | 335,- |
| Depottablett | Darifenacin: 15 mg | 98 stk | C | Blå resept | 1 082,- |
| Depottablett | Darifenacin: 7.5 mg | 28 stk | C | Blå resept | 311,50 |
| Depottablett | Darifenacin: 7.5 mg | 98 stk | C | Blå resept | 999,60 |
Eskild Lundeby
Etter peroral administrasjon hydrolyseres fesoterodin raskt og i stor utstrekning til sin aktive metabolitt. Den aktive metabolittens biotilgjengelighet er ca. 50 %. Den metaboliseres ytterligere i leveren ved CYP2D6 og CYP3A4. Fesoterodin utskilles ved levermetabolisme og via nyrene. Halveringstiden er ca. 7 timer.
Anbefalt startdose er 4 mg en gang daglig. Basert på individuell respons kan dosen økes til 8 mg en gang daglig som er maksimal daglig dose. Virkningen hos den enkelte pasient bør evalueres etter 8 uker.
Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 4 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor
Felles for Spasmolytika i urologien:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Fesoterodin: 4 mg | 28 stk | C | Blå resept | 254,60 |
| Depottablett | Fesoterodin: 4 mg | 84 stk | C | Blå resept | 689,30 |
| Depottablett | Fesoterodin: 8 mg | 28 stk | C | Blå resept | 255,80 |
| Depottablett | Fesoterodin: 8 mg | 84 stk | C | Blå resept | 689,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Fesoterodin: 4 mg | 100 stk | C | - | |
| Depottablett | Fesoterodin: 8 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Fesoterodin: 4 mg | 84 stk | C | - | |
| Depottablett | Fesoterodin: 8 mg | 84 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Fesoterodin: 4 mg | 28 stk | C | Blå resept | 254,60 |
| Depottablett | Fesoterodin: 4 mg | 84 stk | C | Blå resept | 689,30 |
| Depottablett | Fesoterodin: 8 mg | 28 stk | C | Blå resept | 255,80 |
| Depottablett | Fesoterodin: 8 mg | 84 stk | C | Blå resept | 689,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Fesoterodin: 4 mg | 1 x 28 stk | C | Blå resept | 254,60 |
| Depottablett | Fesoterodin: 4 mg | 1 x 84 stk | C | Blå resept | 689,30 |
| Depottablett | Fesoterodin: 8 mg | 1 x 28 stk | C | Blå resept | 255,80 |
| Depottablett | Fesoterodin: 8 mg | 1 x 84 stk | C | Blå resept | 689,70 |
Eskild Lundeby
Er ved peroral tilførsel gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme ved CYP3A4 i tarmveggen og i leveren. Delvis aktive metabolitter. Utskilles metabolisert via nyrene. Halveringstiden er 1–3 timer. Transdermal tilførsel skjer ved passiv diffusjon til systemisk sirkulasjon, og metaboliseringen ved CYP3A4 reduseres betydelig. Maksimal serumkonsentrasjon oppnås etter 48 timer, steady state oppnås under andre dosering. Biotilgjengeligheten ved intravesikal tilførsel viser store interindividuelle variasjoner.
Transdermalt: Depotplasteret festes på tørr og intakt hud på abdomen, hofte eller sete. Anbefalt dose er ett depotplaster som skiftes to ganger ukentlig (hver 3.–4. dag). Applikasjonsstedet må varieres. Lokal instillasjon: Se spesiallitteratur.
Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 10 mg forventes ingen eller lette symptomer. 15 mg til 9-åring ga ingen symptomer.
Voksne: 100 mg ga alvorlig forgiftning. 250–300 mg i løpet av 3 dager ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.
Felles for Spasmolytika i urologien:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Oksybutynin: 5 mg | 60 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Oksybutynin: 5 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sirup | Oksybutynin: 1 mg/1 ml | 250 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotplaster | Oksybutynin: 3.9 mg/24 timer | 8 x 1 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Intravesikaloppløsning | Oksybutynin: 0.25 mg/1 ml | 10 x 20 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Oksybutynin: 5 mg | 60 stk | C | Blå resept | 801,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Intravesikaloppløsning | Oksybutynin: 0.5 mg/1 ml | 10 x 20 ml | C | Blå resept | 2 698,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Oksybutynin: 5 mg | 60 stk | C | - |
Eskild Lundeby
Biotilgjengeligheten er ca. 90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren ved CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig metabolisert via nyrene. Halveringstiden er 40–70 timer.
Vanlig dosering er 5 mg en gang daglig. Kan økes til 10 mg daglig ved behov. Hos pasienter med nedsatt leverfunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatinin clearance < 30 ml/minutt) må dosen ikke overstige 5 mg.
Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 100 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.
Felles for Spasmolytika i urologien:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 974,80 |
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 327,20 |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 795,- |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 30 stk | C | Blå resept | 263,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 974,80 |
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 327,20 |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 795,- |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 30 stk | C | Blå resept | 263,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 974,80 |
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 327,20 |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 795,- |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 30 stk | C | Blå resept | 263,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Solifenacin: 1 mg/1 ml | 150 ml | C | 310,80 | |
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 327,20 |
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 90 stk | C | Blå resept | 881,- |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 30 stk | C | Blå resept | 263,90 |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 90 stk | C | Blå resept | 719,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Solifenacin: 10 mg | 90 stk | C | Blå resept | 881,- |
| Tablett | Solifenacin: 5 mg | 90 stk | C | Blå resept | 719,20 |
Eskild Lundeby
Biotilgjengeligheten er 17–65 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for stor grad av førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2D6. Genetisk betinget variasjon i metabolismekapasiteten. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er normalt 2–4 timer, ved mangel på CYP2D6 er den 6–10 timer.
Dosen reduseres ved plagsomme bivirkninger
Er av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) definert som risikolegemiddel som bør unngås til pasienter over 65 år.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 4 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 12,8 mg ga lett og 20–40 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.
Felles for Spasmolytika i urologien:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 4 mg | 28 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tolterodin: 1 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 4 mg | 28 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 2 mg | 28 stk | C | Blå resept | 160,50 |
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 4 mg | 84 stk | C | Blå resept | 491,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tolterodin: 1 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 2 mg | 28 stk | C | Blå resept | 160,50 |
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 2 mg | 60 stk | C | Blå resept | 302,50 |
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 4 mg | 60 stk | C | Blå resept | 361,30 |
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 4 mg | 84 stk | C | Blå resept | 491,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depotkapsel, hard | Tolterodin: 4 mg | 28 stk | C | - |
Eskild Lundeby
En klasse legemidler som virker ved å stimulere beta-3-adrenerge reseptorer i urinblæren. Gruppen utgjør et viktig behandlingsalternativ for pasienter med overaktiv blære, særlig når antikolinerge legemidler ikke gir tilstrekkelig effekt eller forventes å gi uakseptable bivirkninger.
For farmakokinetikk, dosering og administrasjon, samt preparater for de spesifikke virkestoffene, se de individuelle omtalene for Mirabegron og Vibegron.
Selektive β3-adrenerge reseptoragonister. Ved å stimulere β3-reseptorer i blærens detrusormuskulatur, induseres muskelavslapning under fyllingsfasen. Dette øker blærens lagringskapasitet uten å påvirke trykket ved vannlating (miksjon).
Symptomatisk behandling av overaktiv blære (OAB) hos voksne med symptomer som hastverksinkontinens, hyppig vannlating og sterk vannlatningstrang. Mirabegron er også indisert for nevrogen detrusoroveraktivitet hos barn over 3 år.
Vanlige bivirkninger inkluderer urinveisinfeksjoner, hodepine, diaré, kvalme og svimmelhet. For mirabegron er det rapportert om takykardi/palpitasjoner og økt blodtrykk.
Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med:
Overfølsomhet for virkestoffet eller hjelpestoffer. Mirabegron er kontraindisert ved alvorlig ukontrollert hypertensjon (systolisk ≥ 180 mmHg og/eller diastolisk ≥ 110 mmHg).
Symptomer forventes relatert til adrenerg stimulering, som hjertebank og forhøyet blodtrykk. Behandling er symptomatisk og støttende.
Mirabegron er en moderat hemmer av CYP2D6, noe som kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som i stor grad metaboliseres via dette enzymet (f.eks. metoprolol eller trisykliske antidepressiva). Vibegron har færre kjente klinisk relevante enzyminteraksjoner.
Pasienten bør informeres om at full effekt ofte først oppnås etter 4–8 ukers behandling.
Eskild Lundeby
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Selektive β3-adrenerge reseptoragonister. Ved å stimulere β3-reseptorer i blærens detrusormuskulatur, induseres muskelavslapning under fyllingsfasen. Dette øker blærens lagringskapasitet uten å påvirke trykket ved vannlating (miksjon).
Biotilgjengeligheten er ca. 30 % ved peroral tilførsel. Omdannes delvis via CYP-enzym-metabolisme og delvis ved glukuronidering. Ca. 45 % utskilles umetabolisert i urin. Halveringstiden er ca. 50 timer.
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Symptomatisk behandling av overaktiv blære (OAB) hos voksne med symptomer som hastverksinkontinens, hyppig vannlating og sterk vannlatningstrang. Mirabegron er også indisert for nevrogen detrusoroveraktivitet hos barn over 3 år.
Doseres en gang daglig. Normal dose er 50 mg daglig. Kan tas med eller uten mat. Tablettene er depottabletter og bør derfor ikke knuses eller tygges.
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Vanlige bivirkninger inkluderer urinveisinfeksjoner, hodepine, diaré, kvalme og svimmelhet. For mirabegron er det rapportert om takykardi/palpitasjoner og økt blodtrykk.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Inntil 300 mg per dag i 10 dager ga takykardi og hypertensjon. Enkeltdose på 400 mg ga takykardi.
Klinikk: Forventer takykardi, hypertensjon, hudutslett, ev. arytmier og leverpåvirkning. Se også Spasmolytika i urologien.
Behandling: Se Spasmolytika i urologien nedenfor.
Felles for Spasmolytika i urologien:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge fenomener som uro, forvirring, agitasjon, eksitasjon, hallusinasjoner, kramper, CNS-depresjon, takykardi, palpitasjoner, ev. arytmier. Mydriasis, urinretensjon, munntørrhet, tarmatoni og feber.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam ved uro, eksitasjon eller kramper. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Øvrig symptomatisk behandling.
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Overfølsomhet for virkestoffet eller hjelpestoffer. Mirabegron er kontraindisert ved alvorlig ukontrollert hypertensjon (systolisk ≥ 180 mmHg og/eller diastolisk ≥ 110 mmHg).
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med:
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Mirabegron er en moderat hemmer av CYP2D6, noe som kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som i stor grad metaboliseres via dette enzymet (f.eks. metoprolol eller trisykliske antidepressiva). Vibegron har færre kjente klinisk relevante enzyminteraksjoner.
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Pasienten bør informeres om at full effekt ofte først oppnås etter 4–8 ukers behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Depottablett | Mirabegron: 25 mg | 30 stk | C | Blå resept | 437,80 |
| Depottablett | Mirabegron: 25 mg | 90 stk | C | Blå resept | 1 115,90 |
| Depottablett | Mirabegron: 50 mg | 30 stk | C | Blå resept | 437,80 |
| Depottablett | Mirabegron: 50 mg | 90 stk | C | Blå resept | 1 115,90 |
Eskild Lundeby
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Selektive β3-adrenerge reseptoragonister. Ved å stimulere β3-reseptorer i blærens detrusormuskulatur, induseres muskelavslapning under fyllingsfasen. Dette øker blærens lagringskapasitet uten å påvirke trykket ved vannlating (miksjon).
Omdannes i relativt liten grad, i hovedsak via CYP-enzymer og glukuronidering. Omtrent 50 % utskilles umetabolisert i urin. Terminal halveringstid er 59-94 timer hos unge og eldre, og effektiv t1/2 er ca. 31 timer i alle populasjoner.
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Symptomatisk behandling av overaktiv blære (OAB) hos voksne med symptomer som hastverksinkontinens, hyppig vannlating og sterk vannlatningstrang. Mirabegron er også indisert for nevrogen detrusoroveraktivitet hos barn over 3 år.
Normaldosering er 75 mg 1 gang daglig. Kan tas med eller uten mat. Svelges i regelen hele, men kan også knuses, blandes med en spiseskje (ca. 15 ml) myk mat (f.eks. eplemos) og inntas umiddelbart sammen med et glass vann.
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Vanlige bivirkninger inkluderer urinveisinfeksjoner, hodepine, diaré, kvalme og svimmelhet. For mirabegron er det rapportert om takykardi/palpitasjoner og økt blodtrykk.
Det er rapportert tilfeller av overdosering ved doser mellom 100 og 375 mg daglig. Alle bivirkningene som ble observert i forbindelse med disse tilfellene var ikke-alvorlige. De rapporterte reaksjonene omfattet gastrointestinale plager, hodepine og pustevansker. Ved mistanke om overdosering anbefales det å gi symptomatisk og støttende behandling.
Se DMP legemiddelsøk vibegron for oppdatert preparatomtale.
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Overfølsomhet for virkestoffet eller hjelpestoffer. Mirabegron er kontraindisert ved alvorlig ukontrollert hypertensjon (systolisk ≥ 180 mmHg og/eller diastolisk ≥ 110 mmHg).
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med:
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Mirabegron er en moderat hemmer av CYP2D6, noe som kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som i stor grad metaboliseres via dette enzymet (f.eks. metoprolol eller trisykliske antidepressiva). Vibegron har færre kjente klinisk relevante enzyminteraksjoner.
Felles for Adrenerge beta-3-reseptoragonister:
Pasienten bør informeres om at full effekt ofte først oppnås etter 4–8 ukers behandling.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Vibegron: 75 mg | 30 stk | C | Blå resept | 438,50 |
| Tablett | Vibegron: 75 mg | 90 stk | C | Blå resept | 1 203,70 |
Eskild Lundeby
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.
Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.
Eskild Lundeby
Alprostadil er prostaglandin E1 (PGE1) og stimulerer flere typer prostaglandinreseptorer i cellemembranen. PGE1 gir vasodilatasjon, hemmer blodplateaggregasjon og stimulerer glatt muskulatur i tarm og livmor. Vasodilatasjon av blodårer i det erektile vevet i corpora cavernosa gir økt arteriell blodtilførsel som resulterer i ereksjon.
Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 5–10 minutter.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Som for Midler ved erektil dysfunksjon, se nedenfor.
Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.
Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.
Eskild Lundeby
Fra omtale av Alprostadil:
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Som for Midler ved erektil dysfunksjon, se nedenfor.
Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.
Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.
Vanlige: Smerter og andre lokale urogenitale reaksjoner. Forlenget ereksjonstid, forsvinner oftest spontant. Hematom og ekkymose på injeksjonsstedet. Preparatet til intrakavernøs injeksjon inneholder benzylalkohol som kan gi allergisk reaksjon hos enkelte.
Potensielt alvorlige: Priapisme (ereksjon > 4 timer), penil fibrose, inklusive angulering, fibrøse noduli og Peyronies sykdom. Forekomsten av fibrose kan øke etter lang tids bruk.
Graviditet: Ved bruk av krem eller uretralstift bør kondom benyttes dersom partneren er gravid. Prostaglandiner kan gi uteruskontraksjoner. Det foreligger holdepunkter for at prostaglandiner kan gi misdannelser hos foster, sannsynligvis pga. vaskulære effekter.
Brukes med forsiktighet til pasienter som har hatt transitorisk iskemisk anfall (TIA) eller ustabil kardiovaskulær sykdom.
Tilstander som kan disponere for priapisme, slik som manifest eller latent sigdcelleanemi, myelomatose eller levkemi. Anatomisk deformert penis.
Plagsomme bivirkninger. Gjentatte langvarige ereksjoner til tross for dosereduksjon.
Regelmessig oppfølging for å oppdage tegn på penil fibrose eller Peyronies sykdom.
Kombinasjon med fosfodiesterase 5-hemmere frarådes, da sikkerhet og effekt av slik kombinasjon ikke er undersøkt.
Injeksjonsteknikk. Applikasjonsteknikk av uretralstiften. Bivirkninger og håndtering av disse.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Alprostadil: 10 mikrog/0.5 ml | 2 x 0.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Alprostadil: 20 mikrog/1 sprøyte | 2 x 0.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Alprostadil: 10 mikrog/1 sprøyte | 2 x 0.5 ml | C | 482,50 | |
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Alprostadil: 20 mikrog/1 sprøyte | 2 x 0.5 ml | C | 471,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Alprostadil: 10 mikrog/1 sprøyte | 2 x 10 mikrog | C | - | |
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Alprostadil: 20 mikrog/1 sprøyte | 2 x 20 mikrog | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Alprostadil: 20 mikrog/1 sprøyte | 10 S | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Krem | Alprostadil: 3 mg/1 g | 4 x 1 dose | C | 805,- |
Eskild Lundeby
Den glatte muskulaturen i pulmonalårene, særlig i ductus arteriosus er spesielt ømfintlig. Alprostadil kan holde en ikke-lukket ductus åpen eller åpne en ductus som er i ferd med å lukke seg. Mest uttalt effekt sees før fire døgns alder.
Palliativ behandling av ductusavhengige medfødte hjertefeil for å holde ductus arteriosus åpen slik at ev. transport, utredning og kirurgisk eller ballongkateterbehandling kan gjennomføres. Begrunnet mistanke om ductusavhengig medfødt hjertefeil med forverring av situasjonen er indikasjon god nok, selv om en ikke har diagnostisert hvilken type hjertefeil det dreier seg om.
Alprostadil må gis som kontinuerlig intravenøs infusjon pga. meget rask metabolisme. Behandlingen må individualiseres. Vanlig startdose 0,05 μg (50 ng)/kg kroppsvekt/minutt. Reduser dosen gradvis med omtrent 0,01 μg/kg/minutt hver annen time til minste effektive dose (ofte 0,01–0,03 μg/kg/minutt, enkelte ganger helt nede i 0,005 μg (5 ng)/kg/minutt). Doser over 0,05 μg/kg/minutt opp mot 0,1 μg/kg/minutt øker risikoen for apné og hypotensjon. Den intravenøse behandling kan gjennomføres kontinuerlig i mange dager.
Bivirkningene synes å være doserelaterte og er sjeldne med det doseregimet som nå benyttes. De viktigste er apné og hypotensjon pga. virkningen på perifere kar. Apné inntreffer oftest i løpet av første time av infusjonen og spesielt hos cyanotiske nyfødte som veier < 2 kg ved fødselen. Andre vanlige er feber, ødemtendens, sentralnervøs irritasjon (kramper), diaré.
Alprostadil skal brukes med forsiktighet hos nyfødte med blødningstendens, fordi det er en potent hemmer av trombocyttaggregasjonen.
Relative: Respiratorisk distressyndrom. Foreligger det ductusavhengig hjertefeil og respiratorisk distressyndrom hvor barna blir dårlige og en mistenker lukning av ductus arteriosus, må åpning av ductus med alprostadil-(PGE1) prioriteres. Bivirkningene må kunne beherskes ved assistert ventilasjon, volumbehandling og bruk av pressorstoffer.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning | Alprostadil: 0.5 mg/1 ml | 5 x 1 ml | C | 5 910,80 |
Eskild Lundeby
Kombinasjonspreparat bestående av aviptadil, en analog til vasoaktivt intestinalt polypeptid (VIP), og fentolamin, en alfareseptorantagonist. De to komponentene har komplementær, ereksjonsfremmende virkning.
Aviptadil påvirker den veno-okklusive mekanismen, mens fentolamin øker den arterielle sirkulasjon. Preparatet kan gi ereksjon av ca. 55 minutters varighet. I studier har 80 % av pasientene rapportert tilfredshet med virkningen av preparatet og økt livskvalitet.
Se DMP legemiddelsøk for preparatomale (SPC)
Ikke-psykogen ereksjonssvikt.
Til intrakavernøs injeksjon. Preparatet injiseres fra siden i en av corpora cavernosa. Vanlig dose er 25 mikrog/amp + 2 mg/amp. Virkningen inntrer vanligvis etter 5–10 minutter.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. Se Fentolamin
Behandling: Symptomatisk behandling.
Forbigående flushing i ansiktet og svimmelhet forekommer hos ca. 10 % av pasientene. Riskoen for priapisme og smertefull ereksjon er ca. 5 %.
Preparatets administrasjon, dosering og virkning bør testes ut sammen med dedikert personale i urologisk poliklinikk. Preparatet bør ikke brukes mer enn 3 ganger per uke.
Angina pectoris. Blødningstendens.
Dersom ereksjonen varer mer enn 3 timer, bør pasienten kontakte urolog. Ved angina pectoris bør pasienten kontakte legevakt.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Papaverin: 15 mg/1 ml Fentolamin: 0.5 mg/1 ml | 5 x 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Aviptadil: 25 mikrog/1 dose Fentolamin: 2 mg/1 dose | 2 x 0.35 ml | C | 441,30 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Aviptadil: 25 mikrog/1 dose Fentolamin: 2 mg/1 dose | 5 x 0.35 ml | C | 1 049,- |
Eskild Lundeby
Papaverin er et alkaloid med relakserende effekt på glatt muskulatur, mens fentolamin er en alfareseptorantagonist.
Papaverin og fentolamin i kombinasjon kan benyttes som alternativ til alprostadil som såkalt annenlinjes intrakavernøs behandling ved erektil dysfunksjon. Kombinasjonen papaverin–fentolamin gjør at bivirkninger kan unngås ved at hvert av midlene doseres lavere enn ved monoterapi.
Fentolamins halveringstid er ca. 20 minutter. Metaboliseres. Papaverins halveringstid er ca. 1 time. Metaboliseres ved konjugering til glukuronider som skilles ut renalt.
Annenlinjes behandling av erektil dysfunksjon.
Intrakavernøs injeksjon. Vanligvis benyttes doser på 7,5–45 mg papaverin i kombinasjon med 0,25–1,5 mg fentolamin. Det er også benyttet trippelblandinger av papaverin, fentolamin og alprostadil. Samtidig bruk av sildenafil peroralt øker effekten av papaverin–alprostadil.
Se papaverin og fentolamin.
Smertefull ereksjon, priapisme. Papaverin kan gi fibrose i svamplegemene og er mildt hepatotoksisk.
Behandling bør kun iverksettes av spesialist. Pasienter med mistenkt eller kjent hjertesykdom bør utredes av kardiolog før behandling startes.
Pasienter med middels- eller høyrisiko hjertesykdom.
Pasienter bør søke lege dersom ereksjonen varer mer enn 4 timer.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Papaverin: 15 mg/1 ml Fentolamin: 0.5 mg/1 ml | 5 x 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Aviptadil: 25 mikrog/1 dose Fentolamin: 2 mg/1 dose | 2 x 0.35 ml | C | 441,30 | |
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Aviptadil: 25 mikrog/1 dose Fentolamin: 2 mg/1 dose | 5 x 0.35 ml | C | 1 049,- |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.
Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.
Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.
Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.
De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.
Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.
Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.
Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).
Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.
Barnes H, Brown Z, Burns A, Williams T. Phosphodiesterase 5 inhibitors for pulmonary hypertension. Cochrane Database Syst Rev. 2019;1(1):CD01262
Humbert M, Kovacs G, Hoeper MM, Badagliacca R, Berger RMF, Brida M, Carlsen J, Coats AJS, Escribano-Subias P, Ferrari P, Ferreira DS, Ghofrani HA, Giannakoulas G, Kiely DG, Mayer E, Meszaros G, Nagavci B, Olsson KM, Pepke-Zaba J, Quint JK, Rådegran G, Simonneau G, Sitbon O, Tonia T, Toshner M, Vachiery JL, Noordegraaf AV, Delcroix M, Rosenkranz S. 2022 ESC/ERS Guidelines for the diagnosis and treatment of pulmonary hypertension. Eur Heart J.2022;43(38): 3618-3731.
Saikia Q, Hazarika A, Mishra R. A Review on the Pharmacological Importance of PDE5 and Its Inhibition to Manage Biomedical Conditions. J Pharmcol Pharmacother. 2022;13(3):246-257.
Wilkins MR, Wharton J, Grimminger F, Ghofrani HA. Phosphodiesterase inhibitors for the treatment of pulmonary hypertension. Eur Respir J. 2008;32(1): 198-209.
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.
Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.
Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.
Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.
Maksimal plasmakonsentrasjon innen 30–45 minutter. Forsinkes og nedsettes noe ved samtidig inntak av fettrik mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4 samt CYP2C9. Noe aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig som metabolitter i feces. Halveringstiden er ca 6-11 timer.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Erektil dysfunksjon: Anbefalt dose er 100 mg tatt 15–30 minutter før seksuell aktivitet. Dosen kan justeres til 200 mg (maksimum) basert på erfart effekt og toleranse. Mer enn én dose daglig frarådes.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.
Toksisitet: Barn: <100 mg forventer ingen eller lette symptomer.
Voksne: 800 mg (enkeltdose) og 300 mg i gjentatte doser har i kliniske studier gitt lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Som for Midler ved erektil dysfunksjon, se nedenfor.
Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.
Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Avanafil: 100 mg | 12 x 1 stk | C | 586,70 | |
| Tablett | Avanafil: 100 mg | 4 x 1 stk | C | 216,20 | |
| Tablett | Avanafil: 200 mg | 12 x 1 stk | C | 826,80 | |
| Tablett | Avanafil: 200 mg | 4 x 1 stk | C | 308,20 |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.
Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.
Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.
Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.
Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved peroral tilførsel. Denne kan bli nedsatt ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon innen 30–120 minutter. Metaboliseres i leveren ved CYP2C9 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 3-5 timer.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Anbefalt startdose til friske menn er 50 mg tatt ca. 1 time før seksuell aktivitet. Hos mange kommer virkningen raskere, ofte innen 30 minutter. Samtidig inntak av mat kan forsinke virkningen. Dosen kan justeres opp eller ned etter behov, men doser over 100 mg gir ingen økt effekt. Mer enn en dose daglig frarådes. Til eldre menn og pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon anbefales 25 mg som startdose.
Ved pulmonal hypertensjon: 20 mg 3 ganger daglig (Granpidam, Orisild, Revatio).
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 50 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 200 mg og 2 g ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Midler mot erektil dysfunksjon nedenfor.
Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.
Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.
Sildenafil er godkjent som reseptfritt legemiddel med obligatorisk veiledning i apotek. Det anbefales at pasienten tar en helsesjekk hos fastlegen innen seks måneder. Se sjekkliste ved utlevering i apotek, veiledning til apoteket og informasjon hos Direktoratet for medisinske produkter.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sildenafil: 20 mg | 90 stk | C | H-resept | 2 927,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sildenafil: 20 mg | 90 stk | C | H-resept | 2 927,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til mikstur, suspensjon | Sildenafil: 10 mg/1 ml | 112 ml | C | H-resept | 3 386,90 |
| Tablett | Sildenafil: 20 mg | 90 stk | C | H-resept | 2 927,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til mikstur, suspensjon | Sildenafil: 10 mg/1 ml | 112 ml | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sildenafil: 100 mg | 12 stk | C | 1 033,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 100 mg | 4 stk | C | 368,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 25 mg | 12 stk | C | 923,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 25 mg | 4 stk | C | 332,10 | |
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 12 stk | C | 1 033,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 4 stk | C | 368,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 4 x 1 stk | F | - | |
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 8 x 1 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, suspensjon | Sildenafil: 1 mg/1 ml | 100 ml | C | H-resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sildenafil: 100 mg | 12 stk | C | 1 033,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 12 stk | C | 1 033,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 4 stk | F | - | |
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 8 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sildenafil: 100 mg | 12 stk | C | 1 033,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 100 mg | 4 stk | C | 368,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 25 mg | 12 stk | C | 923,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 25 mg | 4 stk | C | 332,10 | |
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 12 stk | C | 1 033,70 | |
| Tablett | Sildenafil: 50 mg | 4 stk | C | 368,70 |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.
Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.
Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.
Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.
Absorberes godt ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet mangler. Maksimal plasmakonsentrasjon innen 30-120 minutter. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er ca. 17 timer.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Midler ved erektil dysfunksjon nedenfor.
Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.
Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.
Tadalafill er godkjent fra januar 2026 som reseptfritt legemiddel med obligatorisk veiledning i apotek. Det anbefales at pasienten tar en helsesjekk hos fastlegen innen seks måneder. Se sjekkliste og flytskjema ved utlevering i apotek, veiledning til apoteket og informasjon hos Direktoratet for medisinske produkter.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 12 stk | C | 1 773,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 2.5 mg | 28 stk | C | 1 040,20 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 12 stk | C | 1 773,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 8 stk | C | 1 194,50 | |
| Tablett | Tadalafil: 5 mg | 28 stk | C | 1 040,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 12 stk | C | 1 773,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 8 stk | C | 1 194,50 | |
| Tablett | Tadalafil: 5 mg | 28 stk | C | 1 040,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 4 stk | F | - | |
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 8 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 2.5 mg | 28 stk | C | 1 040,20 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 12 stk | C | 1 773,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 56 stk | C | H-resept | 7 377,30 |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 8 stk | C | 1 194,50 | |
| Tablett | Tadalafil: 5 mg | 28 stk | C | 1 040,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 4 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 2.5 mg | 28 stk | C | 1 040,20 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 12 stk | C | 1 773,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 8 stk | C | 1 194,50 | |
| Tablett | Tadalafil: 5 mg | 28 stk | C | 1 040,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 12 stk | C | 1 773,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 8 stk | C | 1 194,50 | |
| Tablett | Tadalafil: 5 mg | 28 stk | C | 1 040,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 5 mg | 28 x 1 stk | C | 1 040,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 10 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 2.5 mg | 28 x 1 stk | C | 1 040,20 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 12 stk | C | 1 773,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 4 stk | C | 633,60 | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 8 stk | C | 1 194,50 | |
| Tablett | Tadalafil: 5 mg | 28 x 1 stk | C | 1 040,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 12 stk | C | - | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 4 stk | C | - | |
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 8 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Tadalafil: 20 mg | 56 stk | C | H-resept | 7 377,30 |
Geir Øystein Andersen og Finn Olav Levy
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Hemmere av enzymet fosfodiesterase type 5 (PDE5) hindrer nedbryting av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Dette medfører vasodilatasjon via nitrogenoksid (NO)/cGMP-signalveien i vev som inneholder dette enzymet. PDE5-enzymet finnes i særlig grad i pulmonalsirkulasjonen og corpus cavernosum, og hemning medfører hhv. pulmonal vasodilatasjon og ereksjon. I tillegg har PDE5-hemmere antiproliferative effekter. Alle fire PDE5-hemmere godkjent for erektil dysfunksjon gir signifikant vasodilatasjon med maksimum effekt etter 30-120 minutter for sildenafil, tadalafil og vardenafil, og 30-45 min for avanafil. Tadalafil skiller seg ut med lengre halveringstid.
Behandling av erektil dysfunksjon: Ved seksuell stimulering sendes cerebrale nerveimpulser til corpora cavernosa. Med NO som signalsubstans omdannes GTP til cGMP som gir relaksasjon av glatt muskulatur, kardilatasjon og derved ereksjon. cGMP vil nedbrytes kontinuerlig av PDE5. Når PDE5 hemmes blir det opphoping av cGMP og ereksjon fremmes.
Behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH): I pulmonalsirkulasjonen vil PDE5-hemmere medføre vasodilatasjon via økning i cGMP. Effekt på symptomer, fysisk yteevne, pulmonal hypertensjon og hemodynamikk (indeksert hjerteminuttvolum), men ikke overlevelse, er så langt vist for sildenafil, tadalafil og vardenafil i randomiserte studier på pasienter med PAH. Dokumentasjon og anbefaling for behandling av pasienter med PAH er sterkest for sildenafil og tadalafil, mens vardenafil så langt har svakere anbefaling i europeiske retningslinjer. Avanafil er så langt ikke godkjent for behandling av PAH. Tadalafil har lengre halveringstid enn sildenafil og kan doseres en gang daglig. Effekt og indikasjon er på primær pulmonal hypertensjon (type 1, PAH) og dels ved pulmonal hypertensjon assosiert med bindevevssykdommer. Det er ikke vist effekt av PDE5-hemmere på pulmonal hypertensjon som følge av hjertesvikt.
Tadalafil har vist effekt på benign prostatahyperplasi. Mekanismen for dette er ikke sikkert kartlagt, men er ment å involvere cGMP-mediert hemning av glatt muskel og endotelcelleproliferasjon, samt relaksasjon av glatt muskel og økt vevsperfusjon i prostata.
Biotilgjengeligheten er ca. 15 % ved peroralt inntak. Denne nedsettes noe ved samtidig inntak av mat. Maksimal plasmakonsentrasjon innen 30–120 minutter. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4 samt CYP2C9 og CYP3A5. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles nesten fullstendig via gallen i feces. Halveringstiden er 4–5 timer.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Erektil dysfunksjon: Anbefalt dose er 10 mg tatt 25–60 minutter før seksuell aktivitet. Dosen kan justeres ned til 5 mg eller opp til 20 mg (maksimum) basert på erfart effekt og toleranse av midlet. Mer enn en dose daglig frarådes.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se Midler ved erektil dysfunksjon nedenfor.
Felles for Midler ved erektil dysfunksjon:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Hjertesyke har økt risiko.
Klinikk for gruppen: Hudrødme, hodepine, svimmelhet, tretthet, tremor, hypotensjon, takykardi, myokardiskemi (predisponerte) og GI-symptomer. Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG ved symptomer eller underliggende hjertesykdom. Symptomatisk behandling. Unngå nitrater ved sildenafil, tadalafil og vardenafil.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
De vanligste er vaskulære, doserelaterte og skyldes fosfodiesterase 5-hemmernes farmakologiske virkemåte. Hyppigst er hodepine (svært vanlig), dyspepsi, diaré, svimmelhet, ansiktsrødme (flushing), og neseblødning. Nesetetthet, muskelsmerter, synsforstyrrelser og endret fargesyn. Det er ikke avklart om det utvikles toleranse overfor de vanligste symptomene. Priapisme er rapportert, men er sjelden. Potensielt alvorlige: Hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, cerebrovaskulær blødning og andre kardiovaskulære hendelser, først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION). Hørselstap.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Samtidig bruk av midler som stimulerer dannelse av cGMP, dvs. NO-donorer og alle former for nitrater, samt direkte stimulatorer av løselig guanylylsyklase (riociguat). Bør ikke brukes av pasienter som nylig har gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, har alvorlig hypotensjon, ustabil angina eller angina som har oppstått under samleie, hjertesvikt av NYHA klasse II eller høyere, ukontrollerte arytmier, alvorlig nedsatt leverfunksjon, og skal heller ikke brukes av pasienter som har mistet synet på ett øye pga. non-arteritisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION).
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Risiko for svimmelhet og synsforstyrrelser (fargesyn) tilsier at den enkelte pasient må gjøre seg kjent med egen reaksjon på midlet før bilkjøring, betjening av maskiner e.l. Det bør vises generell forsiktighet ved samtidig alvorlig kardiovaskulær sykdom og spesielt for pasienter med systemisk hypotensjon, dehydrering eller alvorlig obstruksjon av utløpet av venstre ventrikkel. Tilbakeholdenhet tilrådes hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis, likeledes ved tilstander som kan disponere for priapisme (leukemi, myelomatose, sigdcelleanemi). Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.
Felles for Fosfodiesterase 5-hemmere:
Pasienten bør informeres om bivirkninger, betydningen av å overholde anbefalte doser og hyppighet, faren ved å kombinere med NO-donorer og preparatets pris.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Vardenafil: 10 mg | 12 x 1 stk | C | 670,80 | |
| Tablett | Vardenafil: 10 mg | 4 x 1 stk | C | 247,80 | |
| Tablett | Vardenafil: 20 mg | 12 x 1 stk | C | 1 200,80 | |
| Tablett | Vardenafil: 20 mg | 4 x 1 stk | C | 424,40 |
Eskild Lundeby
Eskild Lundeby
Dapoksetin er en korttidsvirkende selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) som er egnet til behandling av prematur ejakulasjon. Dapoksetin er vist å tredoble den intravaginale latenstiden før ejakulasjon.
Maks serumkonsentrasjon oppnås etter 1,3 timer, biologisk tilgjengelighet for dapoksetin er ca. 40 %. Metaboliseres ved CYP2D6 og CYP3A4 til bl.a. en aktiv metabolitt. Halveringstiden for dapoksetin er ca. 20 timer, for aktiv hovedmetabolitt ca. 10 timer.
Menn med livslang og ervervet prematur ejakulasjon.
30 mg ev. 60 mg peroralt 1–2 timer før samleie.
Bivirkningene er doseavhengige og omfatter kvalme, diaré, hodepine og svimmelhet. Vasovagal synkope er beskrevet.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 60 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 240 mg har vært godt tolerert i kliniske studier.
Klinikk og behandling: Som for Selektive serotoninreopptakshemmere, se nedenfor.
Felles for Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI):
Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotonergt syndrom (f.eks. forvirring, endret bevissthet, økt muskelaktivitet, hyperrefleksi, takykardi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, svimmelhet, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotonergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.
Puls og blodtrykk bør måles før forskrivning.
Ortostatisk hypotensjon. Hjerterytmeforstyrrelse.
Legemidlet er virksomt fra første dose.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Dapoksetin: 30 mg | 3 stk | C | - | |
| Tablett | Dapoksetin: 60 mg | 3 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Dapoksetin: 30 mg | 6 stk | C | - |
Eskild Lundeby
Heparinlignende middel med antikoagulerende og fibrinolytisk effekt.
Svært lav biologisk tilgjengelighet. Betydelig distribusjon til nyrene, foruten lever og milt. Innholdsstoffet, som er en polymer, omdannes til pentosan i leveren.
Renalt utskilt pentosan utøver sin virkning i blæren.
Behandling av smertefullt blæresyndrom, kjennetegnet av enten glomerulasjoner eller Hunners sår hos voksne med moderate til alvorlige smerter, sterk vannlatingstrang og hyppig, sykelig trang til vannlating.
100 mg x 3
Blødning fra alle kroppens organer. Hodepine. Kvalme. Diaré. Hudutslett.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: GI-symptomer og økt blødningsrisiko. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
Skal ikke brukes til barn og ungdom under 18 år.
Blødningstilstander.
Legemidlet er virksomt fra første dose.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Pentosanpolysulfatnatrium: 100 mg | 90 stk | C | 6 602,30 |
Kristian Heldal
Se også L8.1.3 Slyngediuretika.
Kristian Heldal
Kristian Heldal
Kalsiumsalt. Binder kaliumioner i tarmkanalen og føres ut med feces. Teoretisk bindingskapasitet 1,3–2 mmol kalium per gram in vitro, noe lavere in vivo.
Hyperkalemi ved nyresvikt. Behandling startes når serum-kalium er over 6 mmol/l.
Toksisitet: Relativt lav akutt toksisitet. Virker som ionebytter lokalt i tarmen (reduserer opptak av kationer). Små barn (lav kroppsvekt) vil ha økt risiko.
Klinikk: Elektrolyttforstyrrelser, spesielt hypokalemi, ved gjentatte eksponeringer.
Behandling: Enkeltinntak kan oftest sees an hjemme. Ved gjentatte inntak mål og følg elektrolytter.
Risiko for hyperkalsemi og hypokalemi ved overdosering. Mulighet for hypomagnesemi fordi preparatet ikke er helt selektivt. Enkelte kan ha vanskeligheter med å svelge store mengder av utrørt pulver. Det er også rapportert øket risiko for tarmiskemi og nekrose hos voksne ved bruk av polystrensulfonat.
Kalium bør monitoreres under behandlingen for å unngå hypokalemi. Behandling avbrytes når kalium er 5,0 eller lavere. Spesiell forsiktighet hos premature og nyfødte med lav fødselsvekt pga. risiko for tarmblødning og tarmnekrose.
Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.
Kalium < 5 mmol/liter. Tilstander som er forbundet med hyperkalsemi (hyperparatyreoidisme, myelomatose, sarkoidose, kreftmetastaser).
Regelmessige elektrolyttkontroller (kalium, kalsium og magnesium).
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til mikstur/rektalvæske, suspensjon | Kalsiumpolystyrensulfonat: 1 g/1 g | 300 g | F | H-resept | - |
Kristian Heldal
Patiromer er en ikke-absorberbar kationbytterpolymer som inneholder et kalsiumsorbitolkompleks som binder kalium i mage-tarmkanalen slik at kalium går ut med feces. Dermed nedsettes kaliumabsorpsjonen, og kaliumnivået i plasma reduseres langsomt.
Patiromer tas ikke opp i kroppen, men skilles trolig ut med avføringen i løpet av 1–2 døgns transittid.
Behandling av hyperkalemi hos voksne, men skal ikke erstatte akuttbehandling av livstruende hyperkalemi.
Den anbefalte startdosen er 8,4 g patiromer pulver rørt ut i vann én gang daglig. Dosen kan dobles hvis det er manglende effekt etter minst en uke og ev. økes til maksimumsdose 25,2 g hvis det fortsatt ikke er tilstrekkelig effekt etter minst 1 uke.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Binder kalium i mage-tarm.
Klinikk: Hypokalemi.
Behandling: Ventrikkelskylling sjelden indisert. Vurder å måle S-kalium. Symptomatisk behandling.
Diaré, abdominalsmerter og flatulens. Risiko for hypokalemi og hypomagnesemi.
Fordelene og risikoene ved administrering av patiromer bør vurderes nøye hos pasienter med nåværende eller tidligere alvorlige gastrointestinale sykdommer, før og under behandling. Pasienter med lavt magnesium da det kan tilkomme fall i magnesium under behandling. Dette bør kontrolleres innen 1 måned etter behandlingsstart.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko. Amming: Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.
Kalium og magnesium må kontrolleres som et ledd i oppfølging av tilgrunnliggende nyresvikt eller annen tilstand.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til mikstur, suspensjon | Patiromer: 16.8 g | 30 x 1 stk | C | H-resept | 2 785,60 |
| Pulver til mikstur, suspensjon | Patiromer: 8.4 g | 30 x 1 stk | C | H-resept | 2 785,60 |
Kristian Heldal
Natriumzirkonium binder kalium gjennom hele mage-tarmkanalen og senker derved konsentrasjonen av fritt kalium i lumen, noe som i sin tur fører til forbedring av hyperkalemi gjennom senkning av serum-kalium og økt fekal kaliumsekresjon.
Nariumzirkonium absorberes ikke systemisk, og utskilles via feces.
Behandling av hyperkalemi hos voksne.
Anbefalt startdose i korrigeringsfasen er 10 g 3 ganger daglig. Ved normokalemi som typisk opptrer innen 24–48 timer, går man over til vedlikeholdsbehandling med 5 g 1 gang daglig. Kan trappes opp til maksimalt 10 g 1 gang daglig eller reduseres til 5 g annenhver dag, ut fra effekt.
Dersom normokalemi ikke oppnås etter 72 timer, bør andre behandlingsstrategier vurderes.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Binder kalium i mage-tarm.
Klinikk: Hypokalemi.
Behandling: Ventrikkelskylling sjelden indisert. Vurder å måle S-kalium. Symptomatisk behandling.
Vanligste bivirkning er utvikling av hypokalemi. Forøvrig tolereres natriumzirkonium godt med få rapporterte bivirkninger.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Ubetydelig systemisk opptak tilsier lav risiko. Amming: Manglende systemisk opptak tilsier lav risiko.
Serumkaliumnivå bør monitoreres ved klinisk indikasjon, etter endring av legemidler som påvirker serumkaliumkonsentrasjonen og ved titrering av natriumzirkonium-dosen.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til mikstur, suspensjon | Natriumzirkoniumsyklosilikate: 10 g | 30 x 1 stk | C | H-resept | 4 197,10 |
| Pulver til mikstur, suspensjon | Natriumzirkoniumsyklosilikate: 5 g | 30 x 1 stk | C | H-resept | 3 139,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til mikstur, suspensjon | Natriumzirkoniumsyklosilikate: 10 g | 30 x 1 stk | C | 4 197,10 |
Kristian Heldal
Se også Kalsiumkarbonat.
Kristian Heldal
Lantan binder fosfat i mage-tarm-kanalen til uoppløselig lantanfosfat. Dette skilles ut med feces, og absorpsjonen av fosfat reduseres.
Absorpsjonen er minimal ved peroral tilførsel. Absorbert substans metaboliseres ikke og utskilles både via gallen og direkte overføring gjennom tarmveggen i feces. Halveringstiden er ca. 35 timer. Uabsorbert substans utskilles i feces.
Hyperfosfatemi ved kronisk nyresvikt som behandles med hemodialyse eller kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (KAPD). Hos voksne med kronisk nyresykdom som ikke får dialyse og som har serumfosfatnivåer ≥ 1,78 mmol/liter, når en fosfatfattig diett ikke er tilstrekkelig til å kontrollere serumfosfatnivået.
Tas sammen med mat og tygges godt før den svelges, vanlig dosering er en tablett til hvert måltid. Doseres initialt etter s-fosfatnivå slik:
1,8–2,9 mmol/l 500 mg × 3
> 2,9 mmol/l 750 mg × 3
Vanlig vedlikeholdsdose er 1500–3000 mg i døgnet fordelt på 3 doser
Vanligste: Gastrointestinale symptomer som obstipasjon, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme og oppkast. Hypokalsemi kan forekomme.
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Minimal absorpsjon.
Klinikk: Kvalme og hodepine.
Behandling: Lite aktuelt. Ev. symptomatisk behandling.
Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Kan brukes ved amming.
Serum-fosfat og kalsium bør følges.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver | Lantanion: 1000 mg | 90 x 1 stk | C | H-resept | 2 794,10 |
| Pulver | Lantanion: 750 mg | 90 x 1 stk | C | H-resept | 2 475,90 |
| Tyggetablett | Lantanion: 1000 mg | 6 x 15 stk | C | H-resept | 2 818,90 |
| Tyggetablett | Lantanion: 500 mg | 2 x 45 stk | C | H-resept | 1 861,60 |
| Tyggetablett | Lantanion: 750 mg | 6 x 15 stk | C | H-resept | 2 453,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tyggetablett | Lantanion: 1000 mg | 6 x 15 stk | C | H-resept | 2 794,10 |
| Tyggetablett | Lantanion: 500 mg | 2 x 45 stk | C | H-resept | 1 861,60 |
| Tyggetablett | Lantanion: 750 mg | 6 x 15 stk | C | H-resept | 2 453,- |
Kristian Heldal
Sevelamer er en ikke-absorberbar polymer. Polymeren binder fosfat i mage-tarm-kanalen og senker dermed fosfatkonsentrasjonen i serum.
Hyperfosfatemi ved kronisk nyresvikt som behandles med hemodialyse eller kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (KAPD). Hos voksne med kronisk nyresykdom som ikke får dialyse og som har serumfosfatnivåer ≥ 1,78 mmol/liter, når en fosfatfattig diett ikke er tilstrekkelig til å kontrollere serumfosfatnivået.
Tablettene tas til måltid og må svelges hele. Brukt som eneste fosfatbinder, doseres sevelamer etter s-fosfatnivå slik:
1,78–2,42 mmol/l 800 mg × 3
> 2,42 mmol/l 1600 mg × 3
Brukt som alternativt fosfatbindemiddel doseres sevelamer i forhold til et mål å redusere serum-fosfat til normale verdier. Sevelamer skal bare gis til voksne over 18 år. Pasienter med sekundær parathyreoidisme skal ikke behandles med sevelamer alene, men med en kombinasjon som omfatter kalsium, vitamin D eller -analoger.
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Absorberes ikke. Lite aktuelt.
Vanlige: Gastrointestinale symptomer som obstipasjon, diaré, dyspepsi, flatulens, kvalme og oppkast. Kløe.
Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.
Pasienter med kronisk nyresvikt er disponert for å utvikle metabolsk acidose, forverring av acidose er rapportert ved overgang fra andre fosfatbindemidler til sevelamer. Disse pasientene bør kontrolleres spesielt ved måling av serum-bikarbonat.
Serum-kalsium bør følges, på samme måte som det er vanlig hos dialysepasienter.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver til mikstur, suspensjon | Sevelamer: 0.8 g | 90 x 0.8 g | C | H-resept | 1 131,20 |
| Tablett | Sevelamer: 800 mg | 180 stk | C | H-resept | 1 130,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sevelamer: 800 mg | 180 stk | C | H-resept | 1 130,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Sevelamer: 800 mg | 180 stk | C | H-resept | 1 130,80 |
Kristian Heldal
Sukroferrioksihydroksid er en blanding av polynukleært jernsukrose og stivelse. Ligandbinding av fosfat til hydrolsylgrupper i formuleringen fører til at fofat går ut med avføringen.
Sukroferrioksihydroksid brytes ikke ned i tarmen og reabsorberes ikke. Det er heller ingen signifikant jernreabsorpsjon fra preparatet.
Hyperforsfatemi hos voksne pasienter som er i kronisk dialysebehandling.
En tyggetablett tre ganger daglig, til måltider. Kan økes trinnvis inntil 2 tabletter 3 ganger daglig ved behov.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav absorbsjon og lav akutt toksisitet. Jern kan frigis, men maksimalt ca. 1 % (5 mg/tablett).
Voksne: 3000 mg ga ingen symptomer ved kliniske forsøk.
Klinikk: Begrenset erfaring. Ev. forsterkning av rapporterte bivirkninger. Ved svært store inntak, se Jern II-verdig (perorale preparater) nedenfor.
Behandling: Vanligvis ikke nødvendig. Ved svært store inntak, se Jern II-verdig (perorale preparater) nedenfor.
Felles for Jern II-verdig til peroral administrasjon:
Toksisitet for gruppen: Barn og voksne: < 10 mg/kg forventes ingen, 10–30 mg/kg forventes lett, 30–60 mg/kg forventes moderat og > 60 mg/kg forventes alvorlig forgiftning.
Klinikk for gruppen: Symptomer fra mage-tarm opptrer oftest innen 6 timer, men utviklingen av en alvorlig forgiftning skjer i løpet av 12–48 timer. GI-symptomer kan bli uttalte: Magesmerter, kvalme, brekninger, diaré og ev. tarmperforasjon. Alvorlig forgiftning vil utvikles gradvis: Dehydrering, metabolsk acidose, sirkulasjonssvikt, koma, leversvikt, hypoglykemi, ev. nyre- og lungepåvirkning. Risiko for sekveler bl.a. pga. skade i mage-tarm ved alvorlig forgiftning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Abdominalrøntgen kan bekrefte inntak av uløste jerntabletter. Vurder tarmskylling ved betydelige mengder jernpreparater i tarmen. Måling av serum-jern etter 4–6 timer, ev. 8 timer (depot) anbefales. Etter dette vil verdien korrelere dårligere med alvorlighetsgrad. Måling av jernbindingskapasiteten (TIBC) har liten verdi. Vurder å gi intravenøs væske. Følg syre-base-status, blodgasser og leverfunksjonen. Antidotbehandling med deferoksamin er indisert ved vurdert fare for/etablert alvorlig klinikk, ev. S-jern > 90 mol/liter.
Ved alvorlig forgiftning er det viktig å gi deferoksamin tidlig. Øvrig symptomatisk behandling
Vanlige: Diaré og mørkfarget avføring, særlig initialt. Mindre vanlig er andre gastrointestinale bivirkninger som kvalme, obstipasjon, flatulens, abdominalsmerter og dessuten misfarging av tenner.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Begrensede data tyder på at jerninnholdet i morsmelken ikke påvirkes.
Sukroferrioksihydroksid er ikke utprøvd hos pasienter med gjennomgåtte større operasjoner i mage /tarm eller etter nylig gjennomgått peritonitt (3 måneder) og heller ikke ved alvorlig sykdom i lever og tarm.
Hemosiderose og hemokromatose, samt overømfintlighet eller dårlig toleranse overfor sukrose eller stivelse.
Det er vanlig med diaré i starten av behandlingen, denne avtar eller forsvinner vanligvis i løpet av noen uker. Mørkfarget avføring er normalt ved bruk. Misfarging av tenner kan forekomme.
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tyggetablett | Jern(III)ion: 500 mg | 90 stk | C | H-resept | 1 972,20 |
Kristian Heldal
Selektiv kappa-opioidreseptoragonist med begrenset overgang til CNS.
Aktivering av kappa-opioidreseptorer på perifere sensoriske nevroner og immunceller anses som forklaring på de kløestillende og betennelsesdempende effekter.
"First-in-class" medikament iht. FDA.
Halveringstid Gjennomsnittlig total clearance ved normal nyrefunksjon er 54-71 ml/time/kg, og gjennomsnittlig t1/2 er 2-3 timer. Hos dialysepasienter ble gjennomsnittlig total clearance redusert, og t1/2 økte ca. 10 × med områder på hhv. 5,3-7,5 ml/time/kg og 23-31 timer.
Utskillelse Hos friske: Ca. 81% av dosen utskilles i urin og 11% via feces. Hos dialysepasienter: Primært via feces, i gjennomsnitt ca. 59% av dosen. Ca. 19% ble gjenfunnet i dialysatet og ca. 11% i urin.
Behandling av moderat til alvorlig kløe ved kronisk nyresykdom hos voksne som får hemodialyse. Se Kronisk nyresykdom.
Skal begrenses til bruk ved hemodialyse på klinikk (ikke ved hjemmebehandling). Skal brukes av helsepersonell med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander som preparatet er indisert for. Andre årsaker til kløe enn kronisk nyresykdom må utelukkes før behandlingsoppstart.
Voksne (inkl. eldre ≥65 år)
Anbefalt dose er 0,5 µg/kg tørr kroppsvekt (dvs. målvekt etter dialyse). Gis som intravenøs bolusinjeksjon via venekateteret og dialysekretsen under gjennomskylling eller etter gjennomskylling ved avslutning av hver hemodialysebehandling. Gis maksimalt 4 ganger pr uke. Ved dialysevarighet < 1 time skal preparatet ikke gis.
Administrering
Spesialistopgave.
For utdypende, se DMP Legemiddelsøk preparatomtale difelikefalin
Vanligste Parestesi, somnolens, svimmelhet, hodepine, kvalme, oppkast, diaré og endringer i mental status. De fleste bivirkningene som er rapportert var milde eller moderate i alvorlighetsgrad, førte ikke til skadelige konsekvenser og ble borte under pågående behandling.
Ingen kjente alvorlige bivirkninger.
Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Engangsdoser 12 ganger høyere og gjentatte doser 5 ganger høyere enn anbefalt dose på 0,5 mikrogram/kg er gitt til dialysepasienter i kliniske studier. Doseavhengig økning i bivirkninger ble observert i et enkeltkasus.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
DMP interaksjonssøk difelikefalin
Difelikefalin, sist oppdatert 09.01.2025
Graviditet: Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av difelikefalin hos gravide kvinner. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.
Amming Det er ukjent om difelikefalin blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes, kan ikke utelukkes. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen skal avsluttes/avstås fra. Dyrestudier har vist utskillelse av difelikefalin i melk.
Fertilitet Det er ingen data om effekten på human fertilitet. I rottestudier var det ingen effekt på fertilitet
Hyperkalemi Forekommer ofte hos pasienter med kronisk nyresykdom på hemodialyse. Hyppig overvåkning av kaliumnivå anbefales.
Hjertesvikt og atrieflimmer Difelikefalin er ikke studert ved hjertesvikt NYHA-klasse IV. I kliniske studier ble det sett en liten numerisk ubalanse mellom hjertesvikt og atrieflimmer hos pasienter behandlet med difelikefalin sammenlignet med placebo, spesielt hos pasienter med en sykehistorie med atrieflimmer som avsluttet, eller ikke fikk, behandling mot atrieflimmer. Årsakssammenheng er ikke etablert.
Pasienter med svekket blod-hjerne-barriere Blod-hjerne-barrierens integritet er viktig for å minimere opptak av difelikefalin i CNS. Pasienter med klinisk viktige forstyrrelser av blod-hjerne-barrieren (f.eks. primære maligniteter i hjernen, metastaser i CNS eller andre inflammatoriske tilstander, aktiv multippel sklerose, fremskreden Alzheimers sykdom) kan være i faresonen for opptak av difelikefalin i CNS. Difelikefalin bør forskrives med forsiktighet til slike pasienter, og det må tas hensyn til individuelt nytte-/risikoforhold, samtidig som pasienten observeres for potensielle CNS-effekter.
Svimmelhet og somnolens Er sett under behandling, og kan avta over tid ved fortsatt behandling. Samtidig bruk av sederende antihistaminer, opioidanalgetika eller andre sedativer som virker på CNS, kan øke sannsynligheten for disse bivirkningene og bør brukes med forsiktighet.
Hjelpestoffer Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt.
Bilkjøring og bruk av maskiner Har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Somnolens og/eller svimmelhet er sett. Somnolens oppsto i løpet av de første 3 behandlingsukene og hadde en tendens til å avta ved fortsatt dosering. Svimmelhet oppsto i løpet av de første 9 behandlingsukene og var generelt forbigående.
Pasienten bør advares mot å kjøre bil eller bruke farlige maskiner inntil effekten av difelikefalin er kjent.
SPC
DMP Legemiddelsøk preparatomtale difelikefalin
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Difelikefalin: 50 mikrog/1 ml | 12 x 1 ml | C | 5 856,30 |
Eskild Lundeby
Insidens av nyresteinskolikk er 2 per 1000 innbyggere per år. Ca. 10 % av voksne menn og 4 % av voksne kvinner opplever å få nyrestein. Viktigste risikofaktor er lavt væskeinntak og lav diurese. Høyt inntak av animalske proteiner er også vist å øke risikoen. Risikoen for å danne steiner senere i livet varierer med steintype, men generelt vil 50 % få nye steiner i løpet av 5 år.
Diagnosen stilles vanligvis ved CT-urografi. Røntgen oversikt eller ultralyd brukes gjerne hos gravide og barn. Undersøkelsene gir opplysninger om antall steiner, deres lokalisasjon og størrelse, og om det eventuelt er avløpshinder. Ved kontrastundersøkelse får man også kunnskap om nyrenes funksjon og om det er fri passasje av urin fra nyrebekkenet til blæren.
I de fleste tilfelle finner man ingen årsak til nyrestein. Tilstanden kalles da idiopatisk. Obstruksjon og infeksjon er viktige årsaker til steindannelse. Hos noen pasienter kan steindannelsen skyldes en metabolsk forstyrrelse som hyperparatyreoidisme, renalt tubulær acidose, cystinuri, sarkoidose, melk-alkali-syndrom og overforbruk av vitamin D (det siste forekommer meget sjelden). Enkelte legemidler kan være årsak til steindannelse, f.eks. acetazolamid og glukokortikoider. Det bør alltid tilstrebes å få sendt stein til analyse, enten den er avgått spontant eller hentet ut kirurgisk. Spesielt hos pasienter med residiverende nyresteiner er steinanalyse essensielt for å planlegge profylaktiske tiltak.
Hos pasienter med cystinsteiner kan det ved urinmikroskopering sees heksagonale cystinkrystaller. Cystin kan også påvises ved nitroprussidreaksjon i urinen eller ved aminosyrekromatografi.
Dersom en stein i nyre, nyrebekken eller urinleder skal fjernes, kan det gjøres ved bruk av ekstrakorporale sjokkbølger (ESWL) eller kirurgisk med perkutan endoskopisk teknikk (PCN), ureterorenoskopi (URS) eller åpen operasjon. Urinsyrestein kan man av og til lykkes med å løse opp ved å alkalisere urinen med f.eks. kaliumsitrat (Acalka depottabl, godkjenningsfritak).
Generelle forebyggende tiltak mot nydannelse av stein bør iverksettes dersom pasienten har mer enn 2–3 anfall av symptomgivende nyre- eller ureterstein i året.
Infeksjoner og asymptomatisk bakteriuri bør behandles i henhold til resistensundersøkelse. Pasientene bør kontrolleres med bildediagnostikk. Gjenværende konkrementer kan vedlikeholde infeksjonen og bør derfor fjernes kirurgisk.
Eskild Lundeby
Akutt steinanfall manifesterer seg vanligvis med ensidige smerter i rygg, flanke eller abdomen med utstråling til lyskeregionen og makro‑ eller mikroskopisk hematuri. Pasienten er ofte kvalm og har bevegelsestrang.
Ofte er pasientens symptomer, sammen med de kliniske funnene, overbevisende ved nyresteinsanfall. CT-undersøkelse er i dag standardundersøkelse om man ønsker å gå videre med diagnostikk (se Nyre- og ureterstein). Hos gravide, barn og pasienter som er blitt eksponert for store stråledoser bør røntgen oversiktsbilder og ultralyd vurderes. Påvisning av hematuri er viktig for diagnose og kontroll.
Innleggelse er vanligvis ikke nødvendig ved kortvarig anfall. Væsketilførselen bør begrenses i den akutte fasen. Nyre-, ureterstein som både gir feber og obstruksjon, kan kompliseres med urosepsis som kan utvikle seg meget raskt. Pasienter med kjent ureterstein som utvikler febril urinveisinfeksjon, bør innlegges på sykehus snarest mulig.
Smertebehandling av akutte anfall: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) er førstevalg og har bedre analgetisk effekt enn opioider. De kan gis som tabletter, stikkpiller eller intravenøst. NSAID som diklofenak og indometacin har smertestillende effekt ved akutte nyresteinsanfall når de gis parenteralt (indometacin langsomt intravenøst, diklofenak dypt intramuskulært). NSAID antas å hemme urinproduksjonen slik at distensjonen av ureter reduseres. Det antas at NSAID også reduserer ødemet i ureterveggen der konkrementet sitter. Av opioidanalgetika kan ketobemidon, petidin, morfin og buprenorfin gis som injeksjon. Buprenorfin kan gi kvalme.
Ketobemidon og petidin finnes også som stikkpiller. Pga. kvalme og brekninger er peroral administrasjon av analgetika lite egnet ved sterke nyresteinsanfall. Et alternativ er imidlertid buprenorfin resoribletter 0,2–0,4 mg under tungen hver 6.– 8. time.
Legemidler med spasmolytisk effekt (butylskopolamin) er generelt lite effektive sammenlignet med NSAID og opioidanalgetika.
Det er gode holdepunkter for at alfablokkerende legemidler (tamsulosin) per os befordrer avgang av ureterstein. I engelsk litteratur kalles behandlingen «medical expulsive therapy» (MET). Det er ikke sikre holdepunkter for at fysiske anstrengelser eller store væskeinntak har slik effekt.
God anamnese og urinundersøkelse er viktig. Spontan steinavgang kan forventes når en ureterstein er < 5 mm i største diameter. Dersom et ureterkonkrement ikke med sikkerhet er avgått spontant eller fjernet, bør det utføres bildediagnostikk, ev. med kontrast, innen 3–4 uker. Hos pasienter med residiverende nyresteiner er det viktig å være oppmerksom på den totale stråledose i forbindelse med røntgenundersøkelsene.
Det kan være fornuftig å forskrive et smertestillende legemiddel som et NSAID, ketobemidon eller petidin til pasienter med ikke‑symptomgivende ureterstein hvis nye anfall kan forventes.
Væskeinntak. Diett. Egenomsorg ved smerteanfall.
Eskild Lundeby
De nedre urinveier (blære og urinrør) har en reservoarfunksjon (samlefase) og en miksjonsfunksjon (tømmingsfase). Avhengig av hvilken funksjon som er forstyrret kan resultatet bli urinretensjon eller urininkontinens samt kombinasjon av begge tilstander.
Eskild Lundeby
Enuresis innebærer gjentatt ufrivillig vannlating etter den alder da blærekontroll normalt skulle vært etablert, dvs. ved 3–4-årsalderen. Flertallet av dem som plages med enuresis i barneårene, blir bra uten behandling.
Enuresispasientene har vanligvis mindre funksjonell blærekapasitet enn jevnaldrende barn og har en tendens til rytmiske kontraksjoner i detrusor uten adekvat sentral dempning. Nattlig lekkasje (enuresis nocturna) kan ha sammenheng med stor diurese i løpet av natten. Emosjonelle spenninger kan utløse og vedlikeholde enuresis.
Urinundersøkelse med mikroskopi for å utelukke urinveisinfeksjon. Dersom barn > 5 år har lekkasje både dag og natt i den forstand at det ikke er kontroll med blærefunksjonen, bør det henvises til spesialist. Noen uhell på dagtid i tillegg til enuresis nocturna bør ikke nødvendigvis føre til spesialisthenvisning.
Eskild Lundeby
Med imperiøs vannlatingstrang forstås abnormt sterk og hurtig innsettende trang til vannlating. Pasientene kan få urinlekkasje dersom de ikke rekker toalettet i tide (urgeinkontinens). Forekommer hos begge kjønn i alle aldre.
Urinundersøkelse for å utelukke infeksjon eller hematuri (tumor, stein). Måling av resturin. Miksjonsliste for å registrere hyppighet og tidspunkt for miksjoner, og måling av urinmengde. Listen er et nyttig hjelpemiddel til å objektivisere problemet og å evaluere behandlingseffekt. Kan avdekke «nervøs blære» (hyppig vannlating med små volum kun på dagtid, men med normalt morgenvolum) som skal behandles med blæretrening, ikke legemidler. Cystometri (måling av blæretrykket under oppfylling) vil avsløre om trangen er ledsaget av kontraksjoner i blæremuskulaturen eller ikke. Cystoskopi anbefales ved persisterende funn i urinen.
Alle underliggende organiske årsaker til urgency/urgeinkontinens må være vurdert og ev. behandlet før man overveier symptomatisk legemiddelbehandling. Denne kan med fordel kombineres med blæretrening for å styrke sfinkterfunksjon og øke blærevolumet. Studier har vist at kombinasjonen er mest effektiv hos motiverte personer, også eldre.
Eskild Lundeby
Langt hyppigere hos kvinner enn menn. Ved denne type lekkasje er lukkefunksjonen defekt. Pasienten merker at urin avgår, uten trang til vannlating. Lekkasje inntreffer når det kommer en økning i buktrykket, f.eks. ved at pasienten hoster. Hos noen er det tilstrekkelig bare å reise seg fra en stol.
Er det tvil om det foreligger genuin stressinkontinens eller sfinkterinsuffisiens, bør pasienten henvises til urodynamisk utredning. Kvinner utredes først og fremst hos gynekolog.
Eskild Lundeby
Benign prostatahyperplasi = BPH
Symptomgivende prostatahyperplasi rammer et flertall av eldre menn og forekommer med økende hyppighet fra 50‑års alder. Både statiske og dynamiske forhold spiller rolle for symptomatologien, og det er ingen direkte sammenheng mellom prostatas størrelse og graden av plager.
Stimulering av androgene reseptorer i prostatakjertelen er en forutsetning for utvikling av hyperplasi.
Mangelfull blæretømming (residualurin), permanent urinretensjon, residiverende infeksjoner, blæresvekkelse (ustabil blære), blødning, hydronefrose og/eller nyresvikt.
Behandlingen retter seg i første omgang mot å bedre symptomene ved hjelp av tabletter. Ved manglende effekt eller komplikasjoner til retensjon vurderer man behandling med mer kirurgisk tilnærming. Det finnes flere typer inngrep for å redusere prostatas volum, men det vanligste inngrepet er fortsatt tur-p.
Eskild Lundeby
Skader eller sykdommer kan påvirke den nevrogene kontroll av blæren og resultere i funksjonsforstyrrelser. Utredning og behandling av nevrogene blæreforstyrrelser er spesialistoppgaver som ofte krever langvarig utredning og oppfølging.
Nevrogene blærelidelser kan oppstå ved ryggmargsskade, multippel sklerose, sekvele etter hjerneslag, komplikasjoner til diabetes mellitus etc. og skyldes enten:
ICUD-EAU 2013: Incontinence. ISBN: 978-9953-493-21-3
Neurourol Urodyn. 2014 Jan;33(1):17-30. doi: 10.1002/nau.22505. Epub 2013 Oct 11. Mirabegron in overactive bladder: a review of efficacy, safety, and tolerability. Chapple CR1, Cardozo L, Nitti VW, Siddiqui E, Michel MC.
Eskild Lundeby
Eskild Lundeby
Skyldes forstyrrelse i den komplekse hemodynamiske prosess som skaper ereksjon. Tilbudet av blod til penis må være tilstrekkelig, og den nervøse kontroll av blodtilstrømningen og avløpet må være intakt.
Komplett fravær av ereksjon forekommer hos ca. 5 % av menn i 50-årsalder, ca. 10 % i 60-årsalder og ca. 25–30 % i 70-årsalder. Langt flere har partiell ereksjonssvikt i varierende grad.
Erektil dysfunksjon antas å kunne være en tidlig manifestasjon av kardiovaskulær sykdom. Yngre pasienter bør derfor undersøkes med tanke på underliggende hjerte-kar patologi.
Informasjon om kardiologisk sykdom, nattlig ereksjon, libido, legemidler, stimulantia, stress, livsstil og forhold til partneren er viktig for vurdering av årsak. God klinisk undersøkelse og hormonstatus (kjønnshormoner, binyrebarkhormoner, thyreoideahormoner og prolaktin) bør foreligge ved ev. henvisning til spesialist.
Kristian Heldal
Nyresykdommer kan ha svært ulike årsaker, og det kliniske bildet kan være akutt og debutere over dager eller utvikle seg gradvis gjennom årtier. Sykdommen kan være isolert til nyrene slik som ved såkalte primære glomerulonefritter, den kan være ledd i en immunologisk systemsykdom, som eksempelvis systemisk lupus erythematosus, eller den kan være en følge av annen sykdom som f.eks. diabetes mellitus, arteriosklerose eller hypertensjon. Ofte er det snakk om flere samtidige årsaker som sammen bidrar til utvikling av nyreskaden.
Den viktigste kliniske oppgaven er i mange tilfeller å skille mellom akutt og kronisk nyresykdom. I tillegg til sykehistorien, kan uttalt anemi og påvisning av små nyrer med ultralyd indikere en langt fremskreden kronisk nyresykdom. Hvis det dreier seg om akutt sykdom med betydelig forhøyet serum-kreatinin og ev. oliguri og ødemer, må diagnostiske prosedyrer iverksettes umiddelbart for å avklare om det er mulig å reversere sykdommen ved målrettet behandling. Urinanalyse inkludert stiks, kvantitering av proteinutskillelse i urin (protein-kreatinin ratio eller albumin-kreatinin ratio) og mikroskopi bør alltid utføres ved nyoppdaget nyresykdom. I tillegg kan ultralyd og andre former for bildediagnostikk bidra med viktig diagnostisk informasjon.
Den viktigste årsaken til akutt nyreskade er prerenal dvs. nedsatt perfusjon av nyren. Prerenal nyreskade kan sees som ledd i alvorlig infeksjon som sepsis eller dehydrering av annen årsak. Tilstanden kan utvikles til akutt tubulær nekrose hvis den får stå ubehandlet.
Immunologisk nyresykdom er en sjelden, men potensielt alvorlig årsak til akutt nyresykdom. I en slik situasjon vil ofte serologisk (immunologisk) diagnostikk med bl.a. vaskulittmarkører (ANCA, anti-GBM, ANA), poststreptokokk-antistoffer (anti-DNAseB og AST) samt komplementanalyser være viktige diagnostiske hjelpemidler. Nyrebiopsi vil ofte være et sentralt element i diagnostikken og utføres av nefrolog eller (oftest) av radiolog i samråd med nefrolog.
Nyremedisin (Hartmann A, Jenssen T, Julsrud J, Strøm EH.) 4. utgave Gyldendal Norsk Forlag AS, 2021.
UpToDate: Radhakrishnan J. Glomerular disease: Evaluation and differential diagnosis in adults (www.uptodate.com – accessed 2025.07.09)
UpToDate: Kerleoouris E, Rovin BH.. Overview of heavy proteinuria and the nephrotic syndrome (www.uptodate.com – accessed 2025.07.09)
UpToDate: Radhakrishnan J.Hypercoagulability in nephrotic syndrome (www.uptodate.com – accessed 2025.07.09)
Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) CKD Work Group. KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the Evaluation and Management of Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2024 Apr;105(4S):S117-S314. doi: 10.1016/j.kint.2023.10.018. PMID: 38490803.
Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Glomerular Diseases Work Group. KDIGO 2021 Clinical Practice Guideline for the Management of Glomerular Diseases. Kidney Int. 2021 Oct;100(4S):S1-S276. doi: 10.1016/j.kint.2021.05.021. PMID: 34556256.
Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Diabetes Work Group. KDIGO 2022 Clinical Practice Guideline for Diabetes Management in Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2022 Nov;102(5S):S1-S127. doi: 10.1016/j.kint.2022.06.008. PMID: 36272764.
Kidney Disease: Improving Global Outcomes (KDIGO) Blood Pressure Work Group. KDIGO 2021 Clinical Practice Guideline for the Management of Blood Pressure in Chronic Kidney Disease. Kidney Int. 2021 Mar;99(3S):S1-S87. doi: 10.1016/j.kint.2020.11.003. PMID: 33637192.
Kristian Heldal
Kristian Heldal
Den vanligste presentasjonsformen av akutt nyreskade er oliguri, hvor urinproduksjonen faller til under 400–700 ml/døgn. Man kan også ha en non-oligurisk akutt nyreskade, dvs. at serum-kreatinin stiger raskt fra dag til dag uten utvikling av oliguri; denne formen har en bedre prognose. Akutt nyreskade sees hyppig på postoperativ- eller intensivavdeling, og god hydrering vil bidra til å forebygge oligurisk nyreskade.
Rent didaktisk skiller man mellom prerenal, intrarenal og postrenal nyreskade. Intrarenal sykdom er oftest iskemisk eller toksisk betinget (akutt tubulær nekrose), men kan også ledsage sepsis, alvorlig lever/gallesykdom, hemolyse eller rabdomyolyse, intoksikasjoner, legemiddelbivirkninger med mer. Ofte er årsaken multifaktoriell. Det er ikke uvanlig at det oppstår nyreskade etter større kirurgiske inngrep hos eldre arteriosklerotiske pasienter. Akutt nefritt kan også manifestere seg som akutt nyresykdom.
Det er avgjørende å avklare om det foreligger postrenal nyresvikt med et avløpshinder som kan avlastes da dette som regel vil medføre rask reversering av nyresvikten. Dersom det klinisk ikke er åpenbare tegn på avløpshinder (f.eks. blæredemping tydende på stor urinblære), bør det straks gjøres en ultralydundersøkelse av urinveiene for å bekrefte eller avkrefte dette. En slik undersøkelse kan også avsløre annen patologi som f.eks. et aortaaneurisme med kompromittert sirkulasjon i nyrene.
Prerenal akutt nyreskade skyldes nedsatt blodsirkulasjon i nyrene, f.eks. ved blodtrykksfall, dehydrering eller postoperativt. Dette gjelder spesielt hos eldre og personer med diabetes, hypertensjon og kronisk nyresykdom. Legemidler som NSAID, ACE-hemmere og angiotensin II-antagonister kan senke det intraglomerulære trykket og derved også filtrasjonstrykket slik at den glomerulære filtrasjonsraten (GFR) reduseres.
Ved manglende væskeinntak over tid kan nyreskaden presentere seg med langsom stigning av kreatinin i serum, gjerne under 50 μmol/l i døgnet. Konsentrasjonen av Na+ i urinen er gjerne under 20 mmol/l, og forholdet mellom kreatininverdien i urin og plasma er over 40. Osmolaliteten i urinen overstiger 500 mosmol/kg, og det er oftest respons på rehydrering i løpet av 1–3 døgn.
Behandling av akutt nyreskade bør foregå i sykehus. Det er gjerne fire ulike elementer som utgjør de viktigste akutte kliniske problemene.
Ved behov for røntgenundersøkelser med intravenøse eller intraarterielle jodholdige kontrastmidler eller administrasjon av andre nefrotoksiske legemidler bør man nøye vurdere fordeler opp mot risiko for forverring av nyreskaden. Hvis mulig bør nefrotoksiske legemidler unngås. Ved bruk av i.v./i.a. røntgenkontrast bør man sørge for at pasienten ikke er dehydrert. Legemidler med renal eliminasjon må doseres etter graden av nyrefunksjonsnedsettelse og eventuelt dialysebehandling.
Tabell for dosering av antimikrobielle midler ved nedsatt nyrefunksjon ved nedsatt nyrefunksjon finnes på: OUS Dosering av antiinfektiva ved kronisk nyresykdom, inkludert dialyse og overvekt/fedme. Merk at for mange medikamenter er doseringen oppgitt ut fra kreatinin clearance beregnet ved hjelp av Cockcroft og Gaults formel og ikke eGFR.
Kristian Heldal og Rannveig Skrunes
Nefrittisk syndrom er den typiske kliniske manifestasjonsform av glomerulonefritt med hematuri (dysmorfe erytrocytter), varierende grad av proteinuri og ev. oliguri, hypertensjon og ødemer. Den klassiske formen av akutt glomerulonefritt (poststreptokokk glomerulonefritt) kan også utløses av andre infeksjoner enn streptokokker, men er nå sjelden. Denne formen er som regel selvbegrensende, men det finnes en fulminant form med akutt, progressivt tap av nyrefunksjonen, såkalt hurtig progredierende glomerulonefritt (rapidly progressive glomerulonephritis, RPGN). I nyrebiopsi finner man halvmånedannelse i de fleste glomeruli (fibrøse skalker rundt glomeruli), derav navnet halvmånenefritt. Dette sier ikke noe om årsaken til sykdommen, men mer om aggressiviteten eller aktiviteten. Oftest debuterer imidlertid det nefrittiske bildet langsommere, gjerne over flere år, med lettere tegn på svekket nyrefunksjon. Alle typer akutt eller subakutt glomerulonefritt kan gå over i kroniske former, eller glomerulonefritten kan debutere som en kronisk sykdom, f.eks. som et tilfeldig urinfunn eller nedsatt nyrefunksjon.
Akutt glomerulonefritt kan utløses av streptokokkinfeksjon eller annen infeksjon, bakteriell eller viral. Skaden kan skyldes immunkompleksdannelse i glomeruli eller nedslag av sirkulerende immunkomplekser. Dette kan sees både ved primære glomerulonefritter og ved systemsykdom som SLE med påvisbare sirkulerende antinukleære antistoffer. Glomerulonefritten kan i sjeldne tilfeller være forårsaket av antistoffer som er rettet mot basalmembranen (anti-GBM-nefritt), sistnevnte kan også angripe lungene med lungeblødninger – såkalt Goodpastures syndrom.
Det finnes i tillegg glomerulonefritter uten immunnedslag. Man finner da i de fleste tilfeller sirkulerende antistoffer mot cytoplasmabestanddeler i nøytrofile granulocytter (ANCA-positivitet). ANCA-positive vaskulitter kan deles inn i tre heterogene syndromer: Granulomatose med polyangitt (GPA, tidligere Wegeners granulomatose), mikroskopisk polyangitt (MPA) og eosinofil granulomatose med polyangitt (EPGA, tidligere Churg-Strauss syndrom).
Det er klinisk svært viktig å karakterisere glomerulonefrittene ved hjelp av immunologiske markører i serum da dette kan ha betydning for valg av behandling. Nyere studier tyder på at klassifisering av ANCA-positive vaskulitter ut fra ANCA serotype (MPO eller PR3) er mer klinisk relevant med tanke på prognose og sannsynligvis også behandling, enn den tradisjonelle kliniske klassifiseringen. I tillegg til immunologiske og serologiske prøver er nyrebiopsi viktig for å stille riktig diagnose fordi behandlingen varierer betydelig. Rask remisjon sees bare unntaksvis ved akutt glomerulonefritt.
Nephropatia epidemica («musepest») er en akutt viral interstitiell nefritt som klinisk kan ligne på glomerulonefritt og som kan smitte fra mus til menneske via museavføring. Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn og forekomst av nephropatia epidemica-antistoff i serum. Nephropatia epidemica har god prognose og resulterer sjelden i behov for dialysebehandling eller utvikling av kronisk nyresykdom.
Hantavirus, Andesvirus, se FHI Smittevernhåndboka Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner – håndbok for helsepersonell for oppdatert informasjon.
Samtidig ANCA og anti-GBM positivitet: Skal behandles som anti-GBM nefritt.
Lupus nefritt, SLE:
anti-GBM (glomerulær basalmembran) nefritt (Goodpastures syndrom):
Revmatologi (NRF), ANCA assosierte vaskulitter, https://metodebok.no/emne/KdSBTSCg, utgiver: Revmatologisk forening, sist oppdatert 22.05.2025
Floege, Juergen, et al. "KDIGO 2024 clinical practice guideline for the management of antineutrophil cytoplasmic antibody (ANCA)–associated vasculitis." Kidney International 105.3 (2024): S71-S116. (KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the Management of Antineutrophil Cytoplasmic Antibody (ANCA)-Associated Vasculitis)
Walsh, Michael, et al. "Plasma exchange and glucocorticoid dosing in the treatment of anti-neutrophil cytoplasm antibody associated vasculitis (PEXIVAS): protocol for a randomized controlled trial." Trials 14.1 (2013): 73.
Revmatologi (NRF) SLE, https://metodebok.no/emne/wKtNKyqB, utgiver: Revmatologisk forening, sist oppdatert 21.01.2025
Rovin, Brad H., et al. "KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the management of LUPUS NEPHRITIS." Kidney International 105.1 (2024): S1-S69. (KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the management of LUPUS NEPHRITIS)
Rovin, Brad H., et al. "KDIGO 2021 clinical practice guideline for the management of glomerular diseases." Kidney international 100.4 (2021): S1-S276. (KDIGO 2021 Clinical Practice Guideline for the Management of Glomerular Diseases)
UpToDate, anti-GBM (Goodpasture) disease: Treatment and prognosis, Andre A kaplan, Gerald B Appel. Charles D Pusey, (Anti-GBM (Goodpasture) disease: Treatment and prognosis - UpToDate)
Kristian Heldal
Nefrotisk syndrom er en noe mindre vanlig klinisk manifestasjonsform av glomerulonefritt enn et nefrittisk syndrom, men kan også skyldes andre nyresykdommer med glomerulusskade. Syndromet består av nefrotisk proteinuri (> 3,5 g/døgn), hypoalbuminemi (< 30 g/l) og ødemer. Vanligvis også hyperlipidemi. Det primære er den store lekkasjen av proteiner i glomeruli. Et nefrotisk syndrom tilsier at det foreligger en glomerulær skade, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle ved en lavgradig proteinuri.
Nefrotisk syndrom er hyppigst forårsaket av glomerulonefritt, men kan også skyldes glomerulusskade pga. diabetes, hypertensjon eller avleiringssykdom som f.eks. amyloidose.. Fokal segmental glomerulosklerose og membranøs glomerulonefritt er vanlige årsaker til nefrotisk syndrom hos voksne, mens minimal change-glomerulonefritt er vanligste årsak hos barn og unge voksne.
Behandlingen kan være rettet mot grunnsykdommen eller den kan være symptomatisk.
Kristian Heldal
Moderat økt albuminuri 30–300 mg/døgn eller albumin-kreatinin-ratio over 3, er første tegn på diabetisk nefropati og vil uten spesifikk intervensjon utvikle seg til manifest diabetisk nyresykdom med proteinuri i > 80 % av tilfellene. Diagnosen krever tilstedeværelse av positive funn i minst to av tre urinprøver. Spesifikk intervensjon vil redusere risikoen.
Forløpet for type 1 og type 2 diabetes er trolig likt, men forekomsten av ikke-diabetisk nyresykdom er høyere ved type 2 diabetes.
Dokumentasjonen omfatter fortrinnsvis type 1-diabetikere, men gjelder trolig også ved type 2-diabetes.
Generelle tiltak som ved kronisk nyresykdom, gjelder også for diabetes med nyresvikt.
Kristian Heldal
Kronisk nyresykdom kategoriseres i stadium 1–5 basert på glomerulær filtrasjonsrate (GFR) og utvikler seg i typiske tilfeller over flere år med gradvis forverring av nyrefunksjonen pga. irreversibelt nefrontap og hyperfiltrasjon i gjenværende nefroner. Det kliniske bildet blir etter hvert dominert av nyresvikten mer enn av den tilgrunnliggende nyresykdommen.
Stadium-inndeling iht GFR:
I tillegg kategoriseres hvert stadium i henhold til albuminuri (A1-A3). Generelt gir lavere GFR og høyere albuminuri økt risiko for utvikling av endestadium nyresykdom og andre komplikasjoner til nyresykdommen.
Grunnsykdommen kan diagnostiseres ved hjelp av en rekke undersøkelser (se Nyresykdommer). Nyrebiopsi har en viktig plass i diagnostikken av nyresykdom i tidlig stadium, men liten verdi ved langt fremskreden sykdom.
Det kliniske sykdomsbildet som følger med kronisk nyresykdom kalles uremi. Symptomer og kliniske tegn kan komme fra nær sagt alle organsystemer. De vanligste er slapphet, som for en stor del skyldes ledsagende renal anemi, hudkløe og gastrointestinale plager med vekttap, kvalme og oppkast. Symptomene er knyttet til graden av nyresvikt. Karbamid-konsentrasjonen i plasma har sterkere sammenheng med graden av uremiske plager enn kreatinin. Vanligvis tilkommer uremiplager når karbamidkonsentrasjonen overstiger 30 mmol/l.
Behandlingen kan være konservativ og symptomatisk eller aktiv, såkalt nyreerstatningsbehandling (Kidney replacement therapy = KRT). Med aktiv behandling mener man nyretransplantasjon eller kunstig nyrebehandling ved hjelp av hemodialyse eller peritonealdialyse. Aktiv behandling iverksettes når pasienten får plagsomme uremiske symptomer til tross for konservative behandlingstiltak. All slik aktiv behandling registreres og oppdateres i et nasjonalt register (Norsk nyreregister) hvor data er allment tilgjengelige.
Kristian Heldal
Alle nyretransplanterte pasienter i Norge kontrolleres regelmessig av nefrolog eller av annen lege i samarbeid med nefrolog.
Pasientene får livslang immunsuppressiv behandling som vanligvis består av kalsinevrinhemmeren takrolimus (ev. ciklosporin), prednisolon og mykofenolat (tidligere azatioprin). Nyere legemidler som er i bruk hos utvalgte pasienter er de såkalte mTor-hemmerne everolimus og sirolimus. Belatacept er en ko-reseptorblokker av T-celleaktiveringen som gis parenteralt en gang i måneden. Pasienter som får immunsuppresjon er særlig utsatt for infeksjoner, men når behandlingen etter ett års tid er trappet ned til vedlikeholdsdoser, er problemet mindre enn man kunne frykte. Likevel må man være særlig aktpågivende ved mistanke om infeksjon og starte behandling tidlig når dette er indisert; hvis mulig etter at bakteriologiske prøver er tatt. Det er også viktig å være klar over at pasienter som bruker immundempende midler ofte har mindre uttalte infeksjonstegn enn man skulle forvente. De har også generelt dårligere effekt av vaksiner og må i mange tilfeller får flere doser for å utvikle tilstrekkelig immunitet. Transplanterte pasienter kan som hovedregel vaksineres med alle vaksiner bortsett fra vaksiner som er basert på levende mikroorganismer da disse kan gi klinisk sykdom. Hjerte- og karkomplikasjoner er som hos kronisk nyresyke pasienter den viktigste dødsårsaken blant nyretransplanterte.
Det er viktig å være klar over at det er en betydelig farmakokinetisk interaksjon mellom kalsinevrinhemmere og flere typer antibakterielle midler som metaboliseres ved samme enzymsystem (cytokrom P450-systemet, CYP3A4). Se DMP interaksjonssøk. Dette gjelder særlig makrolidantibiotika som erytromycin og soppmidler som ketokonazol og vorikonazol og i noe mindre grad flukonazol. Disse midlene vil øke ciklosporin/takrolimus-nivået og kan dermed medføre toksiske effekter av ciklosporin/takrolimus. Det samme gjelder kalsiumantagonister, men dihydropyridin-typen synes å interagere lite og kan derfor brukes (f.eks. nifedipin, amlodipin, felodipin). Pga. interaksjoner kan konsentrasjonen av statiner i blodet øke ved samtidig bruk av kalsinevrinhemmere. Statiner må derfor brukes med forsiktighet og for de fleste i reduserte doser.
Kristian Heldal
Legemidler kan ha skadelige virkninger på nyrene og føre til varierende grader av nyreskade. Skadene kan komme relativt akutt som f.eks. etter røntgenkontrast eller etter inntak av ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister eller NSAID, eller de kan utvikles over lang tid som f.eks. ved bruk av litium. Skadene er vanligvis reversible ved seponering av legemidlet, men varig nedsatt nyrefunksjon forekommer.
Det kan være hensiktsmessig å inndele nyreskadene i tre kategorier, hemodynamisk betinget nyreskade, toksiske nyreskader og immunologisk utløst nyresykdom. De to førstnevnte er uspesifikke, og skadene kan forsterkes ved samtidig bruk av flere legemidler med lignende effekter. Toksiske skader rammer oftest primært tubulussystemet. Hemodynamiske bivirkninger rammer først og fremst glomerulusperfusjonen, mens immunologiske bieffekter oftest primært omfatter interstitiet. I alle tilfeller kan forandringene ledsages av fall i glomerulusfiltrasjon – utvikling av nyresvikt.