Kreftsykdommer

Alkylerende forbindelse med mulig tilleggseffekt som purinanalog. Har bare delvis kryssresistens med andre alkylerende midler.

Hydrolyseres primært til metabolitter med lav cytotoksisk aktivitet, noe metaboliseres via CYP1A2, og noe konjugeres med glutation. Halveringstiden er 30–40 minutter.

Kronisk lymfatisk leukemi, non-Hodgkin lymfom, myelomatose, Waldenstrøms makroglobulinemi.

Administreres intravenøst, over 30–60 minutter. Infusjonssubstansen løses i vann og fortynnes i 0,9 % natriumkloridoppløsning. Vanlige doser er 100–150 mg/m² kroppsoverflate dag 1 og 2 hver 3.–4. uke. Se spesiallitteratur.

Se felles for Alkylerende cytostatika.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er beinmargsdepresjon med spesielt leukopeni og trombocytopeni, kvalme og oppkast, infeksjoner og tretthet. Andre bivirkninger er hudreaksjoner, alopeci og hypotensjon. Tumorlysesyndrom er rapportert.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler B.

Stor forsiktighet må vises ved infeksjoner, ikterus, redusert nyrefunksjon, urinveisobstruksjon, sterkt nedsatt leverfunksjon og hjertesykdom.

Det er observert alvorlige og dødelige infeksjoner og andre bivirkninger etter bruk av bendamustin, både i kliniske studier og etter at legemidlet har vært i vanlig bruk. Råd til leger: Se SLV 16.05.2017 Bendamustin - alvorlige bivirkninger og dødsfall.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om økt dødelighet observert i nye kliniske studier

Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serum-bilirubin > 3,0 mg/100 ml). Alvorlig beinmargshemming og alvorlig endret blodbilde (levkocytt- og/eller trombocyttverdier på henholdsvis < 3·10⁹/l og < 75·10⁹/l).

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Ved behandlingsrelatert beinmargshemming må leukocytter, trombocytter, hemoglobin og nøytrofile sjekkes minst ukentlig. Behandlingen styres etter nøytrofile granulocytter og trombocytter.

Prevensjon.

Garnock-Jones KP (2010): Bendamustine. A review og its use in the management of indolent Non-Hodgkin's lymphoma and mantle cell lymphoma. Drugs 70, 1703-1718.

Seung AH (2010): Standard of care and novel treatments for chronic lymphocytic leukemia. Am J Health-Syst Pharm. 67, 1813-1824.

Tageja N, Nagi J (2010): Bendamustine: something old, something new. Cancer Chemoter Pharmacol 66, 413-423.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bendamustine Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Bendamustin: 2.5 mg/1 ml	5 x 100 mg	C		15 665,50
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Bendamustin: 2.5 mg/1 ml	5 x 25 mg	C		3 943,60

Bendamustine Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Bendamustin: 2.5 mg/1 ml	5 x 100 mg	C		15 665,50
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Bendamustin: 2.5 mg/1 ml	5 x 25 mg	C		3 943,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Alkylerende middel som foreligger i inaktiv form (prodrug) og må spaltes metabolsk (fortrinnsvis i lever) for å bli aktivert. Bredt virkningsspektrum og utstrakt anvendelse i kreftbehandling. Har også immunsuppressiv effekt med sterk reduksjon av B- og T-lymfocytters antall og funksjoner. Kan gis både peroralt og intravenøst.

Biotilgjengeligheten er nær komplett (85–100 %) ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4 til aktive metabolitter. Siste trinn i aktiveringen skjer delvis i tumorvev. Utskilles via nyrene, 5–20 % umetabolisert. Er gjenstand for tubulær reabsorpsjon. Halveringstiden er 4–12 timer. Syklofosfamid induserer egen metabolisme ved intravenøs tilførsel av store doser over få dager. Det er stor individuell variasjon i metabolismen av syklofosfamid.

Neoplasmer: Akutt lymfatisk leukemi hos voksne. Maligne lymfomer (særlig non‑Hodgkin). Akutt leukemi hos barn. Myelomatose. Cancer mammae. Småcellet lungekarsinom. Cancer ovarii. Visse sarkomer. Nevroblastom. Dessuten som del av myeloablativ og non-myeloablativ behandling før transplantasjon med hematopoetiske stamceller.
Immunsuppresjon: Enkelte refraktære tilfeller av revmatoid artritt; indikasjonsstillingen er spesialistoppgave (revmatolog). Syklofosfamid brukes også ved systemiske vaskulitter som polyarteritis nodosa og Wegeners granulomatose og ved alvorlige former for SLE og andre kroniske immunopatier. Unntaksvis ved organtransplantasjon.

Injeksjonssubstansen løses i natriumklorid- eller glukoseoppløsning. Tablettene svelges hele. Peroral og parenteral tilførsel synes å være likeverdig mht. effekt og toksisitet ved samme dose. Det er vanlig å bruke intravenøs infusjon ved høy dosering.

Neoplasmer: Vanlige doser i kombinasjonsregimer er av størrelsesorden 800–2000 mg per kur (ev. fordelt over flere dager) med flere ukers intervaller. Doseringen avhenger av indikasjonen og behandlingsregimet og tilpasses individuelt. Ved kronisk lymfatisk leukemi gis ofte peroral kontinuerlig behandling. Se spesiallitteratur.
Immunsuppresjon: Vanligvis 1,5–2,5 mg/kg kroppsvekt administrert en gang i døgnet, peroralt eller intravenøst.

Toksisitet: Barn: < 50 mg forventes ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Kvalme og brekninger opptrer doseavhengig, starter ofte flere timer etter administrasjon og kan ha et protrahert forløp. Adekvat antiemetisk profylakse og behandling må gis. Anafylaktoide reaksjoner og ansiktssmerter under injeksjon kan forekomme.

Beinmargstoksisiteten er mest uttalt for granulocyttene. Leukopenien inntrer oftest innen 2 uker. Som for enkelte andre alkylerende cytostatika er syklofosfamid uttalt gonadetoksisk hos menn, med stor risiko for irreversibel azoospermi og sterilitet, og gir risiko for sterilitet også hos kvinner (se Bivirkninger av cytostatika).

Hemoragisk cystitt oppstår hos 10–20 % pga. toksiske metabolitter (særlig akrolein) i urinen, avhengig av dosen. Blødning kan komme flere uker etter behandlingen. Senere utvikling av blærefibrose forekommer, og det er økt risiko for sekundær blærekreft (se Bivirkninger av cytostatika). Ved høye doser kan det komme tubulær nyreaffeksjon (ofte reversibel) med væskeretensjon og ev. alvorlig hyponatremi. For å redusere urinveistoksisiteten må det gis rikelig væske, og urinen alkaliseres. (Nyreaffeksjon kan vanskeliggjøre den nødvendige væsketilførselen.) Ytterligere beskyttelse mot blære‑/urinveisskade ved høye doser syklofosfamid kan oppnås ved å gi mesna intravenøst.

Alopeci er vanlig, men håret kommer alltid tilbake, i enkelte tilfeller også under fortsatt behandling. Kardiotoksisitet med akutt hjertesvikt kan oppstå (ved bruk av svært høye doser). Pneumonitt og lungefibrose forekommer, men er sjelden.

Som for andre alkylerende cytostatika foreligger det risiko for karsinogen effekt. Dette bør særlig has in mente når syklofosfamid overveies brukt til pasienter uten malign sykdom for å oppnå immunsuppresjon. (Se også Bivirkninger av cytostatika).

Kontraindisert. Se Bivirkninger av cytostatika.

Rikelig væsketilførsel, ev. med diuretika. Stor forsiktighet må vises ved infeksjoner, ikterus, redusert nyrefunksjon, urinveisobstruksjon, sterkt nedsatt leverfunksjon og hjertesykdom.

Sterkt nedsatt allmenntilstand. Obstruksjon i nedre urinveier. Beinmargsskader. Graviditet.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocytter må telles jevnlig, ukentlig til hver 3. uke avhengig av hvilket behandlingsregime som brukes. Kontroller lever- og nyrefunksjonen. Ved langtids peroral behandling er det nyttig å foreta regelmessig urinmikroskopi.

Prevensjon under og minst ett år etter behandling. Rikelig væsketilførsel. Observere tegn til infeksjon og blødninger (også i urin).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cyclophosphamide hikma Hikma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Syklofosfamid: 25 mg	100 stk	C	H-resept	-

Sendoxan Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Syklofosfamid: 1000 mg	1000 mg	C	H-resept	215,40
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Syklofosfamid: 200 mg	200 mg	C	H-resept	72,10
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Syklofosfamid: 500 mg	500 mg	C	H-resept	125,80
Tablett	Syklofosfamid: 50 mg	100 stk	C	H-resept	367,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Strukturanalog til syklofosfamid med mange av de samme farmakologiske egenskapene. Foreligger i inaktiv form som prodrug. Den enzymatiske aktiveringen er langsommere og mindre komplett enn for syklofosfamid.

Metaboliseres i leveren via flere CYP-enzymer, bl.a. CYP3A4, CYP2B1, CYP2B6 og CYP2C9/19 til aktive metabolitter. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 7–15 timer. Ifosfamid induserer egen metabolisme ved intravenøs tilførsel av store doser over få dager.

Ifosfamid inngår i behandlingsregimer ved en rekke svulstformer, særlig lymfomer, småcellet lungekreft, sarkomer, testikkelkreft og enkelte svulsttyper hos barn, som Wilms’ tumor og sarkomer. Spesielle fordeler fremfor syklofosfamid (i ekvipotente doser mht. beinmargstoksisitet) er ikke dokumentert.

Gis bare intravenøst, alltid med mesna. Flere doseringsprotokoller brukes, generelt gis det noe høyere doser enn med syklofosfamid. I kombinasjonskurer gis ofte 4–10 g/m² per kur med flere ukers intervaller. Dosen bør fordeles over noen dager, høy bolusdose øker risikoen for urinveisskade. Se spesiallitteratur.

Se felles for Alkylerende cytostatika.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

(Se også Syklofosfamid.) Kvalme og brekninger, med tendens til protrahert forløp. Betydelig beinmargstoksisitet, særlig leukopeni, vanligvis liten tendens til trombocytopeni. Alopeci. Nevrotoksisitet (ved store doser) kan gi varierende grad av encefalopati, som regel er denne reversibel, men dødsfall forekommer. Encefalopatien indusert av ifosfamid kan motvirkes ved behandling med intravenøs metylenblått (beskytter mot toksiske metabolitter, se spesiallitteratur).

Skade på nyrer og urinveier (pga. oppkonsentrering av akrolein) er et problem. Både nyre, blære og ureteres rammes. Sammenlignet med syklofosfamid gir ifosfamid generelt mer urinveisaffeksjon og er særlig mer nefrotoksisk. For å redusere blærebivirkningene må det sikres tilstrekkelig diurese og alltid gis mesna sammen med ifosfamid. Barn kan få hypokalemi, hypofosfatemi og hypomagnesemi ved/etter ifosfamidbehandling (pga. sviktende reabsorpsjon i tubuli), noen ganger et fullt utviklet Fanconi syndrom. Elektrolytter må kontrolleres og ev. substitueres under og etter behandlingen. Substitusjon kan være nødvendig i flere år.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler I.

Rikelig væske (> 2000 ml/døgn), sikre god diurese, ev. oppdelt dose. Tilførsel av mesna (skal alltid gis ved ifosfamidbehandling). Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon eller obstruksjon i urinveier, beinmargsskader og sterkt nedsatt allmenntilstand.

Nedsatt lever‑ eller nyrefunksjon synes å disponere for encefalopati og bør trolig betraktes som kontraindikasjoner.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocytter kontrolleres hver uke. Kontroller lever- og nyrefunksjonen samt urinmikroskopi.

Rikelig væsketilførsel. Observere tegn til infeksjon. Kontrollere for blod i urinen. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Holoxan Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ifosfamid: 1000 mg	1000 mg	C	456,40
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ifosfamid: 2000 mg	2000 mg	C	903,50
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Ifosfamid: 500 mg	500 mg	C	246,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Spesielt kraftig effekt på lymfoide celler. Forholdsvis lav kjemisk reaktivitet og langsom virkning. Administreres per os.

Biotilgjengeligheten er 70–80 % ved peroral tilførsel. Denne nedsettes 10–20 % ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved oksydasjon til aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden for aktiv substans er 1,5–3 timer.

Kronisk lymfatisk leukemi. Maligne lymfomer. Waldenstrøms makroglobulinemi.

Gis peroralt. Vanlig dosering er 2–4 mg/døgn kontinuerlig eller noe høyere doser med intervaller.

Toksisitet: Barn: < 5 mg forventes ingen symptomer. 0,125–6,8 mg/kg ga kramper hos småbarn.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Klorambucil gir relativt få akutte bivirkninger ved de dosene som vanligvis anvendes, men kvalme og andre gastrointestinale reaksjoner forekommer. Stoffet er myelotoksisk, og relativt langvarig leukopeni og trombocytopeni er vanlig. Effekten utvikler seg gjerne langsomt (over 1–2 uker). Den er som regel mild og reversibel, men særlig trombocytopenien kan være betydelig, og risikoen er større ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon og ved forutgående strålebehandling. Sjeldnere bivirkninger er lungefibrose, leverskade, hudreaksjoner. Risiko for sekundær malignitetsutvikling foreligger (se Bivirkninger av cytostatika).

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler K.

Bør ikke brukes samtidig med eller de første 4 uker etter strålebehandling. Dosereduksjon ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocyttallet kan fortsette å falle inntil 10 dager etter behandlingsslutt.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Leukeran Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Klorambucil: 2 mg	25 stk	C	H-resept	356,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Et relativt stabilt alkylerende stoff. Tas peroralt.

Biotilgjengeligheten er 50–70 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres betydelig ved samtidig tilførsel av mat. Metaboliseres i stor grad til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, 10–15 % umetabolisert, og gjennom lever til galle. Halveringstiden er 45–90 minutter.

Myelomatose, sjeldnere Waldenstrøms makroglobulinemi. Enkelte leukemier og lymfomer. Melfalan inngår dessuten i visse høydoseregimer.

Gis peroralt og helst 1 time før eller 2 timer etter måltid. Dosering ved myelomatose er vanligvis 0,25 mg/kg daglig i 4 dager hver 6. uke, gitt i kombinasjon med prednisolon. Gis intravenøst i høydoseregimer, i dose 100–200 mg/m². Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Barn: < 2 mg forventes ingen symptomer. 140 mg intravenøst til 1-åring og 100 mg peroralt til 17-åring ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Kvalme, som regel moderat. Beinmargstoksisitet med relativt langvarig leukopeni og trombocytopeni. Lungefibrose forekommer. Hypersensitivitetsreaksjoner.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler M.

Bør ikke gis samtidig med eller innen 4 uker etter strålebehandling eller kort tid etter behandling med andre beinmargshemmende cytostatika. Dosereduksjon ved sterkt nedsatt nyrefunksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Tell leukocytter og trombocytter. Kontroller nyrefunksjonen.

Prevensjon. Observere tegn på infeksjon og blødninger.

Daratumumab (Darzalex), bortezomib, melfalan og prednison: Kombinasjonsbehandling av nylig diagnostisert benmargskreft (myelomatose) hos pasienter som ikke kan motta autolog stamcelletransplantasjon

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Alkeran Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Melfalan: 2 mg	25 stk	C	H-resept	334,20

Melphalan Macure Macure Pharma ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Melfalan: 50 mg	1 S	C		5 136,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Estramustinfosfat er en prodrug i peroral form, spaltes i tarmtraktus. Stoffets virkningsmekanisme er uklar, muligens først og fremst effekt på mikrotubuli. Gis peroralt.

Estramustinfosfat defosforyleres i tarmveggen til estramustin. Biotilgjengeligheten av estramustin er ca. 75 % og blir redusert ved samtidig inntak av kalsiumholdige produkter. Estramustin metaboliseres i leveren til aktiv hovedmetabolitt, estromustin. Begge substanser metaboliseres videre til østradiol og østron. Estramustin og estromustin kan måles i høye konsentrasjoner i prostata tumorvev. Utskilles via lever til gallen. Halveringstiden er 10–20 timer.

Brukes i dag relativt sjelden ved avansert prostatakreft. Større systematiske studier mangler.

Se spesiallitteratur. Skal ikke kombineres med melk, antacida eller andre kalsiumholdige produkter.

Kvalme, gynekomasti. Tromboflebitter på injeksjonssted. Kardiovaskulære sykdommer, væskeretensjon. Hypersensitivitetsreaksjoner. Leverskade.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan forventes. Beinmargsdepresjon. Kvalme, oppkast, diaré, nedsatt leverfunksjon, hypertensjon, væskeretensjon, hjertesvikt og hypersensitivitetsreaksjoner. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler E.

Prevensjon.

Forsiktighet ved hjertesykdom, nedsatt nyre- og leverfunksjon. Økt risiko for trombose.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbilde, transaminaser.

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Alkylerende forbindelse med meget kraftig beinmargstoksisk effekt, spesielt på de myeloide cellene. Busulfan finnes både til peroral og intravenøs administrasjon. Intravenøs administrasjon gir mindre variasjon i biotilgjengelighet enn peroral tilførsel.

Biotilgjengeligheten er meget variabel ved peroral tilførsel (fra under 10 % til over 90 %). Metaboliseres i leveren ved konjugering med glutation og ved oksidering til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 2–4 timer.

Busulfan brukes i dag som ledd i myeloablativ og non-myeloablativ behandling før transplantasjon med hematopoetiske stamceller. Stoffet inngår ikke lenger i standardbehandling ved kronisk myelogen leukemi, men er fortsatt aktuelt hvis annen behandling har sviktet eller ikke tåles av pasienten.

Gis som langsom intravenøs infusjon eller peroralt. Når busulfan brukes som ledd i myeloablativ behandling i høy dose, skjer det vanligvis med veiledning av måling av blodkonsentrasjoner. Dette gjelder såvel ved peroral som intravenøs administrasjon. Se ellers spesiallitteratur.

Busulfan er sterkt beinmargstoksisk, og når det administreres i høydoserte kombinasjonsregimer som gir den myeloablative effekten, er resultatet derfor uttalt leukopeni, trombocytopeni og anemi. Infeksjoner er vanlig. Se spesiallitteratur. Mens busulfan i konvensjonell dosering har få bivirkninger utover beinmargsdepresjonen, medfører høydosebehandlingen toksisitet mot en rekke organer. Høydosert busulfan skal kun gis ved avdelinger som har erfaring med dette, helst med mulighet for farmakologisk monitorering.

Toksisitet: Barn: < 2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 23,3 mg/kg til 2-åring og 140 mg til 4-åring ga alvorlig og 2,4 g til 10-åring ga fatal forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Alkylerende cytostatika, se nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler B.

Kontroller hematologi; celletallet kan fortsette å synke etter seponering. Busulfan er potensielt karsinogent.

Blodbildet.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Observere tegn til infeksjon og blødninger. Prevensjon under behandling.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Busulfan Fresenius Kabi Fresenius Kabi Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Busulfan: 6 mg/1 ml	8 x 10 ml	C		24 622,40

Myleran aspen Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Busulfan: 2 mg	100 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Lomustin (CCNU) er en nitrosureaforbindelse med relativt høy lipidløselighet som lett kan passere blodhjernebarrieren (i motsetning til de fleste andre cytostatika). Stoffet har relativt høy toksisitet. Gis peroralt.

Absorberes raskt og fullstendig. Førstepassasjemetabolisme i tarmvegg og i lever. Metaboliseres fullstendig i leveren via cytokrom P450 til aktive metabolitter, enterohepatisk resirkulasjon. Metabolittene utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 15–45 timer.

Gliomer, medulloblastomer og hjernemetastaser. Maligne lymfomer (særlig Hodgkins lymfom). Malignt melanom. Lungekreft.

Flere doseregimer. En vanlig dosering er 100–130 mg/m² hver 6.–8. uke. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet.

Barn: < 40 mg forventes ingen akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn.

Voksne: 600 mg inntatt over 15 dager ga beinmargsdepresjon etter latenstid. 800 mg over 5 dager ga alvorlig benmargsdepresjon. 1400 mg var fatalt (multiorgansvikt).

Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid (4–5 uker). Kvalme, brekninger, leverpåvirkning og CNS-depresjon (desorientering, ataksi, dysartri og hodepine). Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering. Symptomatisk behandling. Langvarig hematologisk oppfølging.

Lomustin har stor tendens til å gi kvalme og brekninger (starter vanligvis etter ca. 2 timer) og andre gastrointestinale reaksjoner, som anoreksi, ev. stomatitt, øsofagitt, diaré. Den alvorligste (dosebegrensende) bivirkningen er beinmargstoksisiteten, særlig i form av trombocytopeni. Den er forsinket, vanligvis mest uttalt etter 4–6 uker, og er kumulativ med større utslag, raskere inntreden og lengre varighet etter gjentatte doser. Nyreskade. Lungefibrose ved høyere doser. Hudreaksjoner. Alopeci. Optikusnevritt.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler L.

Nedsatt beinmargsfunksjon og tidligere cytostatika- og/eller strålebehandling. Kontroller at injeksjon ikke går ekstravasalt.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet, inklusive trombocytter. Nyrefunksjon.

Observere tegn til infeksjon og blødninger. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ceenu Bristol-Myers Squibb
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lomustin: 10 mg	20 stk	C	H-resept	-

Gleostine NextSource Biotechnology
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lomustin: 10 mg	5 stk	C	H-resept	-

Lomustine medac Medac
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lomustin: 40 mg	20 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Dakarbazin virker trolig alkylerende først etter metabolsk omdannelse.

Metaboliseres delvis i leveren ved demetylering via P450-isoenzymer. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, men også via lever til gallen. Halveringstiden er ca. 3 timer.

Brukes ved malignt melanom og i kombinasjonsterapi ved bløtdelssarkomer og Hodgkins lymfom.

Dakarbazin skal gis intravenøst i storkalibret vene, fortrinnsvis som infusjon i natriumkloridoppløsning (se godkjent preparatomtale). Stoffet er sterkt lokalirriterende og må ikke komme ekstravasalt. Dakarbazin er toksisk overfor karendotel. Ved smerter i venen bør infusjonen skje langsommere (over 10–30 minutter). Flere doseringsprotokoller eksisterer. Stoffet er lysømfintlig, og infusjonsflasken skal beskyttes mot lys. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav absorpsjon.
Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid. Levertoksisitet, kvalme, brekninger, influensalignende symptomer og fotosensibilisering. Smerter på injeksjonsstedet og vevsnekrose.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg leverfunksjonen.

Dakarbazin er kraftig lokalirriterende. Pasienten kan få sterke smerter langs venen under rask infusjon. Disse smertene er forskjellig fra smerter ved ekstravasering som vil være lokalisert rett proksimalt for infusjonskanylen. Ekstravasal infusjon gir alvorlig vevsskade. Dakarbazin er sterkt kvalmefremkallende. Kan fremkalle et influensalignende syndrom, med feber, myalgier og slapphet i tilslutning til infusjonen. Beinmargstoksisiteten er den viktigste bivirkningen, med leukopeni og trombocytopeni. Diaré og moderat, forbigående leveraffeksjon er vanlig.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler D.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Dacarbazine Lipomed Lipomed GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Dakarbazin: 1000 mg	1000 mg	C	1 658,70
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Dakarbazin: 500 mg	500 mg	C	864,60
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Dakarbazin: 200 mg	10 x 200 mg	C	2 796,80

Dacarbazine Ukjent (2)
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Dakarbazin: 1000 mg	1000 mg	C		-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se SPC og Alkylerende cytostatika

Temozolomid er et triazen som etter omdanning til den aktive substansen MTIC har en alkylerende effekt.

Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Passerer raskt blod-hjerne-barrieren og er til stede i cerebrospinalvæsken. Metaboliseres i plasma ved hydrolyse til aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 1–3 timer.

Standardbehandling ved glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling og i 6 måneder etter strålebehandling som adjuvant terapi, og ved residiv eller progresjon av gliomer etter standard behandling.

Benyttes ved hjernemetastaser ved malignt melanom (off label).

Temozolomid gis peroralt i kapsler i dose 150–200 mg/m² en gang daglig i 5 dager per 28 dagers syklus.

Spesialistoppgave.

Toksisitet: Voksen: 1000 mg/m² ga beinmargsdepresjon og 5,5 g (2835 mg/m²) gitt over 2 dager ga alvorlig beinmargsdepresjon.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Gastrointestinale bivirkninger med kvalme og oppkast i liten eller moderat grad. Beinmargstoksisitet med nøytropeni og trombocytopeni, tretthet, forstoppelse og hodepine.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler T.

Analyse av leukocytter (spesielt nøytrofile granulocytter) og trombocytter må gjøres forut for behandling og før hver kur. Før hver kur må antall nøytrofile granulocytter være ≥ 1,5⋅10⁹/l og trombocytter ≥ 100⋅10⁹/l. Adekvat antiemetisk terapi skal gis. Forsiktighet ved bilkjøring pga. tretthet. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før oppstart.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Kontroll av leukocytter med nøytrofile granulocytter og trombocytter gjøres før hver kur.

Forsiktighet ved bilkjøring, feber/infeksjoner. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Temodal Merck Sharp & Dohme B.V. (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Temozolomid: 2.5 mg/1 ml	100 mg	C		4 315,30

Temozolomide Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Temozolomid: 100 mg	20 x 1 stk	C	H-resept	5 680,20
Kapsel, hard	Temozolomid: 100 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	1 447,20
Kapsel, hard	Temozolomid: 140 mg	20 x 1 stk	C	H-resept	9 634,-
Kapsel, hard	Temozolomid: 140 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	2 435,70
Kapsel, hard	Temozolomid: 180 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	3 136,30
Kapsel, hard	Temozolomid: 20 mg	20 x 1 stk	C	H-resept	2 084,80
Kapsel, hard	Temozolomid: 20 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	548,40
Kapsel, hard	Temozolomid: 250 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	4 550,30

Temozolomide SUN Sun Pharmaceutical - Nederland
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Temozolomid: 100 mg	20 x 1 stk	C	H-resept	5 680,20
Kapsel, hard	Temozolomid: 100 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	1 447,20
Kapsel, hard	Temozolomid: 140 mg	20 x 1 stk	C	H-resept	9 634,-
Kapsel, hard	Temozolomid: 140 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	2 435,70
Kapsel, hard	Temozolomid: 180 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	3 136,30
Kapsel, hard	Temozolomid: 20 mg	20 x 1 stk	C	H-resept	2 084,80
Kapsel, hard	Temozolomid: 20 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	548,40
Kapsel, hard	Temozolomid: 250 mg	5 x 1 stk	C	H-resept	4 550,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Alkylerende forbindelse som tilhører gruppen etyleniminer.

Ustabilt ved lav pH, gis derfor ikke peroralt. Omdannes i lever via CYP2B6 og CYP3A4 til den viktigste og aktive metabolitten TEPA som utskilles hovedsakelig i urinen. Halveringstiden til tiotepa og TEPA er henholdsvis ca. 1–4 og 3–20 timer.

Før allogen eller autolog stamcelletransplantasjon ved hematologiske sykdommer eller solide svulster. Mot overialkreft og blærekreft (ikke godkjente indikasjoner).

Vanlige doser er 120–370 mg/m²/dag gitt som én til to daglige infusjoner én til fem dager før stamcelletransplantasjon. Se spesiallitteratur.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

I tillegg til beinmargsdepresjon er levertoksisitet og toksisitet knyttet til respirasjonsorganene forventede konsekvenser av behandling og transplantasjon. Infeksjoner, gastrointestinale forstyrrelser, hemorragisk cystitt, mukositt, hudaffeksjon og alopeci er blant de vanligste bivirkningene.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.

Prevensjon.

Nieto Y, Vaughan WP (2004): Pharmacokinetics of high-dose chemotherapy. Bone Marrow Transplant 33, 259-269.

O'Dwyer PJ, LaCreta F, Engstrom PF, Peter R, Tartaglia L, Cole D, Litwin S, DeVito J, Poplack D, DeLap RJ, Comis RJ (1991): Phase I/pharmacokinetic reevaluation of thioTEPA. Cancer Res 51, 3171-3176.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tepadina ADIENNE S.r.l.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning	Tiotepa: 400 mg	1 S	C		42 970,-

Tepadina Adienne Srl
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Tiotepa: 100 mg	100 mg	C		10 769,70
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Tiotepa: 15 mg	15 mg	C		1 826,40

Thiotepa Abcur Abcur AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Tiotepa: 100 mg	100 mg	C		10 769,70
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Tiotepa: 15 mg	15 mg	C		1 826,40

Thiotepa Riemser Esteve Pharmaceuticals GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Tiotepa: 100 mg	100 mg	C		10 769,70
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Tiotepa: 15 mg	15 mg	C		1 826,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Prodrug til et bifunksjonelt alkyleringsmiddel med cytotoksisk aktivitet overfor forstadier til hematopoetiske celler. Treosulfan omdannes spontant til et monoepoksidintermediat og L‑diepoksybutan. Epoksidene som dannes alkylerer nukleofile sentre i DNA, og kan indusere DNA-kryssbindinger som gir stamcellereduserende og antineoplastisk effekt. Immunsuppressiv effekt skyldes toksisitet overfor primitive og kompromitterte progenitorceller, T- og NK-celler, reduksjon av cellularitet i primære og sekundære lymfatiske organer og en forebyggende effekt på cytokinstormen som kommer i forkant av utvikling av transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD) og er involvert i patogenesen ved venookklusiv sykdom.

Proteinbinding: Treosulfan bindes ikke til plasmaproteiner.
Fordeling: Distribueres raskt i kroppen, men begrenset penetrasjon gjennom blod‑hjerne-barrieren. Ingen doseakkumulering ble sett ved anbefalt daglig behandling 3 påfølgende dager.
Halveringstid: Plasmakonsentrasjonen faller eksponentielt og beskrives best ved en førsteordens eliminasjonsprosess tilpasset med en tokompartmentmodell. Terminal t_1/2 er ca. 2 timer for voksne, og 1,3-1,6 timer hos barn og ungdom.
Metabolisme: Inaktivt treosulfan omdannes spontant (ikke‑enzymatisk) til et aktivt monoepoksidintermediat, og til slutt til L‑diepoksybutan. Ingen entydig effekt på CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 eller CYP3A4 in vitro.
Utskillelse: Omtrent 25-40% utskilles uendret i urin innen 24 timer, hvorav nesten 90% de første 6 timene etter administrering.

I kombinasjon med fludarabin som del av forbehandling (kondisjonering) før allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (alloHSCT) hos voksne med malign eller ikke‑malign sykdom, og hos pediatriske pasienter >1 måned med malign sykdom.

Indikasjonsutvidelse: Ikke-malign sykdom hos pediatriske pasienter, se EMA/CHMP/58860/2023, side 23/48.

Spesialistoppgave og skal overvåkes av lege med erfaring med forbehandling før alloHSCT. Se SPC for detaljer.

Se EMA/CHMP/58860/2023, side 24/48.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Svært vanlige: Benmargssuppresjon, febril nøytropeni, pancytopeni, abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt/mukositt, astenitilstander (fatigue, asteni, letargi), infeksjoner (bakterie, virus, sopp) og økt bilirubin. Se SPC for utfyllende informasjon.

Hudtoksisitet, se EMA/CHMP/58860/2023, side 24/48.

Overfølsomhet for virkestoffet. Aktiv, ikke-kontrollert infeksjonssykdom. Alvorlig samtidig nedsatt hjerte-, lunge-, lever- eller nyrefunksjon. Fanconis anemi og andre DNA-reparasjonsforstyrrelser. Graviditet (se Graviditet, amming og fertilitet). Administrering av levende vaksiner.

Se DMP interaksjonsanalyse.

Seksuelt aktive menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og opptil 6 måneder etter behandling.

Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier er utilstrekkelige mht. reproduksjonstoksisitet. Kontraindisert ved graviditet.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming skal opphøre ved treosulfanbehandling.

Fertilitet: Treosulfan kan redusere fertilitet hos menn og kvinner. Det anbefales at menn som behandles med treosulfan ikke forsøker å bli fedre under og opptil 6 måneder etter behandling, og at de får rådgivning om kryokonservering av sædceller før behandling, pga. mulighet for irreversibel infertilitet. Treosulfan kan medføre ovariehemming og amenoré med menopausale symptomer hos premenopausale kvinner.

Prevensjon. Bivirkninger.

Treosulfan (Trecondi): Kombinasjon med fludarabin til forbehandling (kondisjonering) før allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (alloHSCT) hos voksne pasienter med malign eller ikke-malign sykdom, og hos pediatriske pasienter eldre enn én måned med malign sykdom.

Trecondi SPC

https://nyemetoder.no/metoder/treosulfan-trecondi

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Trecondi Medac - Gesellschaft für klinische Spezialpräparate Gmbh - Wedel
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Treosulfan: 1 g	1 g	C		1 539,50
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Treosulfan: 5 g	5 g	C		7 552,40

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Karmustin er et cellesyklusfase-uspesifikt antineoplastisk middel av nitrosureatypen, som utøver tumorcytotoksisitet via flere mekanismer. Som et alkyleringsmiddel kan det alkylere reaktive seter på nukleoproteiner, og dermed interferere med DNA- og RNA-syntese og DNA-reparasjon. Det kan danne kryssbindinger mellom DNA-tråder, noe som hemmer DNA-replikasjon og -transkripsjon. I tillegg er det kjent at karmustin karbamoylerer lysinrester på proteiner, noe som medfører irreversibel inaktivering av enzymer, inkludert glutationreduktase. Karmustins karbamoyleringsaktivitet anses vanligvis mindre signifikant enn alkyleringsaktiviteten i dets virkning på svulster, men karbamoylering kan fungere ved å hemme DNA-reparasjon.

Karmustins antineoplastiske og toksiske aktivitet kan skyldes dets metabolitter. Karmustin og relaterte nitrosureaforbindelser er ustabile i vandige oppløsninger og nedbrytes spontant til reaktive intermediære forbindelser med alkylerings- og karbamoyleringsevne. Karmustins antitumoreffekt antas å kunne tilskrives de intermediære alkyleringsmidlene. Det er imidlertid delte meninger om betydningen av de intermediære karbamoyleringsmidlene som mediatorer for nitrosureaforbindelsenes biologiske effekter. På én side er deres karbamoyleringsaktivitet rapportert å bidra til modersubstansenes cytotoksiske egenskaper ved å hemme DNA-reparasjonsenzymer. På den annen side har det vært spekulert i at karbamoyleringssubstansene kan mediere noen av de toksiske effektene av karmustin. Karmustin passerer lett blod-hjernebarrieren på grunn av de lipofile egenskapene.

Distribusjon: Intravenøst administrert karmustin nedbrytes raskt, og intakt substans er ikke detekterbar etter 15 minutter. Grunnet god lipidløselighet og fravær av ionisering ved fysiologisk pH, passerer karmustin lett blod-hjernebarrieren. Nivået av radioaktivitet i cerebrospinalvæske er minst 50 % høyere enn det som måles samtidig i plasma. Kinetikken til karmustin hos mennesker kjennetegnes ved en tokammermodell. Etter intravenøs infusjon over 1 time, faller plasmanivået av karmustin bifasisk. α-halveringstiden er 1–4 minutter, og β-halveringstiden er 18–69 minutter.

Biotransformasjon: Det antas at karmustins metabolitter har antineoplastisk og toksisk aktivitet.

Eliminasjon: Omtrent 60–70 % av en total dose utskilles i urin innen 96 timer og ca. 10 % som respiratorisk CO₂. Resten er ikke redegjort for.

Karmustin har effekt ved følgende ondartede svulster, som monoterapi eller i kombinasjon med andre
antineoplastiske midler og/eller annen terapeutisk behandling (stråling, kirurgi):

Hjernesvulster (glioblastom, hjernestammegliomer, medulloblastom, astrocytom og ependymom), hjernemetastaser
Sekundær behandling ved non-Hodgkins lymfom og Hodgkins sykdom
Som forbehandling (kondisjonering) før autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HPCT) ved maligne hematologiske sykdommer (Hodgkins sykdom / Non-Hodgkins lymfom).

Pediatrisk populasjon: Karmustin bør ikke brukes til barn og ungdom på grunn av høy risiko for lungetoksisitet.

Skal kun administreres av spesialister med erfaring innen kjemoterapi og under
adekvat medisinsk tilsyn. Se godkjent preparatomtale pkt 4.2.

Se G12

Svært vanlige: Myelosuppresjon. Ataksi, svimmelhet, hodepine. Øyetoksisitet, forbigående konjunktival rødhet og tåkesyn som følge av retinablødning. Hypotensjon, grunnet væskens alkoholinnhold (høydosebehandling). Flebitt. Lungetoksisitet, interstitiell fibrose (ved langtidsbehandling og kumulativ dose). Pneumonitt. Kraftig emetogent potensial. Dermatitt ved topikal bruk bedres ved redusert konsentrasjon av sammensatt produkt, hyperpigmentering, forbigående, ved utilsiktet hudkontakt. Se godkjent preparatomtale pkt 4.8 for utfyllende informasjon.

Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre nitrosureaforbindelser eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i godkjent preparatomtale pkt. 6.1. Alvorlig benmargshemming. Alvorlig (terminal) nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom < 18 år. Amming.

Se DMP interaksjonsanalyse.

Fenytoin og deksametason, cimetidin, digoksin og melfalan. Se godkjent preparatomtale pkt 4.5 for utfyllende informasjon.

Kvinner i fertil alder/prevensjon hos menn og kvinner: Kvinner skal bruke effektiv prevensjon for å unngå å bli gravide under behandling og i minst 6 måneder etter behandling. Mannlige pasienter skal rådes til å bruke adekvat prevensjon under behandling med karmustin og i minst 6 måneder etter behandling.

Graviditet: Karmustin skal ikke gis til gravide pasienter. Sikker bruk under graviditet har ikke blitt fastslått, og derfor må fordelen veies grundig mot risikoen for toksisitet. Karmustin er embryotoksisk hos rotte og kanin og teratogent hos rotte, gitt i doser tilsvarende human dose (se godkjent preparatomtale pkt. 5.3). Dersom Carmustine Obvius brukes under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid under behandling med Carmustine Obvius, skal pasienten informeres om mulig risiko for fosteret.

Amming: Det er ukjent om karmustin/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Carmustine Obvius er kontraindisert ved amming og inntil sju dager etter behandling (se godkjent preparatomtale pkt. 4.3).

Fertilitet: Karmustin kan påvirke fertilitet hos menn. Menn skal informeres om mulig risiko for infertilitet og rådes til å gå til rådgivning vedrørende fertilitet/familieplanlegging før behandling med karmustin.

Prevensjon. Bivirkninger.

Karmustin godkjent preparatomtale

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Carmustine Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karmustin: 100 mg	1 S	C		15 347,30

Carmustine Accordpharma Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karmustin: 300 mg	1 S	C		45 969,30

Carmustine emcure Emcure pharmaceuticals Limited
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning	Karmustin: 100 mg	1 S	C		-

Carmustine Macure Macure Pharma ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karmustin: 100 mg	1 S	C		15 347,30

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

De antimetabolitter som brukes i kreftterapi, er kjemiske analoger til normale molekyler som har viktige funksjoner i cellenes metabolisme. De forstyrrer essensielle biokjemiske reaksjonsveier ved enten å blokkere enzymer eller virke som falske substrater som inkorporeres og fører til dannelse av abnorme makromolekyler. Viktigst for cytotoksisiteten er direkte eller indirekte effekter på nukleinsyresyntesen. Det er produsert et enormt antall antimetabolitter for bruk i onkologisk behandling. Forbindelsene som er i klinisk bruk i dag, tilhører hovedgruppene:

Folatanaloger: Antifolatene (folatantagonistene) metotreksat, pemetreksed og raltitreksed er alle nære analoger av folat. I tillegg omtales agonisten folinat
Pyrimidinanaloger: Azacitidin, fluorouracil, kapecitabin, tegafur (Tegafur–gimeracil–oteracil), cytarabin og gemcitabin
Purinanaloger: Tiopurinene merkaptopurin og tioguanin og adenosinanalogene kladribin og fludarabin og klofarabin og nelarabin
Tymidinbasert nukleosidanalog: Trifluridin
Cytidindeoksynukleosidanalog: Decitabin

Legemidler

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Metotreksat er et antifolat som binder seg til og hemmer dihydrofolat reduktase og noen andre enzymer, bl.a. tymidylat syntase. Dihydrofolat reduktase omdanner folat til tetrahydrofolat (den aktive folatformen i cellene). Adekvat tilgang på tetrahydrofolat er essensielt for alle celler, og høy konsentrasjon av metotreksat leder til redusert omdannelse til tetrahydrofolat, redusert DNA‑syntese og celledød. Legemidlet har aktivitet mot mange typer neoplastiske celler. Etter transport inn i cellen blir metotreksat (i likhet med folat) koblet enzymatisk til polyglutamater. Det blir derved mer aktivt og retineres og akkumuleres i høyere grad intracellulært. Celler med høy kapasitet for slik polyglutamatkobling har høy sensitivitet for metotreksat. Metotreksat har også betydelig antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt gjennom sine effekter på betennelsesceller og immunceller. Det virker noe svakere immunsuppressivt, men sterkere antiinflammatorisk enn syklofosfamid og azatioprin. Den antiinflammatoriske effekten utøves trolig ikke over hemning av dihydrofolat reduktase, men ved økt dannelse av adenosin, som hemmer visse betennelsesprosesser.

Biotilgjengeligheten er opptil 90 % ved peroral tilførsel av lave doser, men synker til 15 % ved doser over 80 mg/m². Utskilles hovedsakelig via nyrene, opptil 90 % umetabolisert, ved aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er ved lave doser 3–10 timer, ved høye doser 8–15 timer. Eliminasjon av metotreksat kan være forsinket ved større mengder ascites og pleuraeksudat.

Se SPC for det enkelte preparat for detaljer.

Onkologi: Akutt lymfatisk leukemi hos barn og voksne. Høygradig maligne lymfomer, fortrinnsvis non‑Hodgkin lymfom. Flere typer solide tumores, bl.a. osteogene sarkomer og visse andre sarkomer, koriokarsinom, brystkreft, blærekreft og hode‑/halskarsinomer.
Antiinflammatorisk og immunsupprimerende behandling: Lavdosert metotreksat brukes bl.a. ved særlig refraktære tilfeller av psoriasis/psoriatisk artritt, revmatoid artritt, polymyositt, Crohns sykdom o.a.

Onkologi: Metotreksat kan gis peroralt, parenteralt eller intratekalt. Intratekal injeksjon benyttes ved påvist eller estimert risiko for CNS-metastaser fordi metotreksat passerer blod-hjerne-barrieren dårlig.
1. Konvensjonell dosering hos voksne er av størrelsesorden 25–50 mg/m² intravenøst eller intramuskulært per uke, fordelt på en eller flere dager. Hos barn er en vanlig dose 20 mg/m² en gang i uken. Se spesiallitteratur.
2. Høydosebehandling: På enkelte indikasjoner brukes langt høyere doser metotreksat (opp til mange gram, gitt som infusjon) etterfulgt av tilførsel av folinat (som er en aktiv folatanalog) som motgift («leucovorinredning»). Hensikten er å gi en kortvarig, intens metotreksateffekt. Tidspunkt, dose og varighet av folinatbehandlingen avhenger av metotreksatdose og -plasmanivå. Slik behandling gis bl.a. ved akutt lymfatisk leukemi hos barn og voksne (induksjonsbehandling), maligne lymfomer og osteosarkomer.
  Bruk av slike massive doser metotreksat er dødelig dersom de ikke etterfølges av folinat. Eliminasjonskapasiteten er et problem ved høydoseterapi og krever nøye monitorering av metotreksatkonsentrasjon i blod og spesielle tiltak som hydrering og urinalkalisering. Høydosebehandling må bare gis på spesialavdelinger som har erfaring og tilgang til fortløpende analyse av metotreksatkonsentrasjonen i plasma. NB! Prehydrering og urinalkalisering er essensielt! (Se nedenfor).
3. Intratekal behandling gis både profylaktisk og ved påvist sentralnervøs affeksjon ved visse former av leukemi og malignt lymfom. Vanlig dosering til voksne er 12–15 mg. Se spesiallitteratur.
Antiinflammatorisk/immunsuppressiv behandling: Vanligste dose er 7,5–15 mg per uke. Metotreksat tas som én dose, uavhengig av måltid. Det er viktig å presisere overfor pasienten at medikamentet kun skal tas en dag i uken, da det er rapportert om dødsfall etter at pasienter feilaktig har tatt tablettene hver dag. Folat gis vanligvis på ukens øvrige seks dager når metotreksat gis som en ukentlig dose. Det vanligste er å starte med laveste dose metotreksat og øke etter 1–2 måneder hvis effekten uteblir. Lavdosert metotreksat i antiinflammatorisk behandling kan kombineres med glukokortikoider eller ikke steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID). Kombinasjon med NSAID, som kan svekke nyrefunksjonen og dermed også metotreksateliminasjonen, kan være farlig, særlig hos eldre pasienter.

Ingen behandlingspause nødvendig ved elektiv kirurgi ved behandling med metotreksat for juvenil idiopatisk artritt, se OUS NAKBUR, sist revidert november 2020.

Toksisitet: Høy toksisitet ved små inntak flere dager på rad, eller ved enkelteksponeringer hvis den eksponerte har risikofaktorer (særlig nyresvikt). Flere dødsfall har forekommet. Daglig inntak av metotreksat i 3 påfølgende dager eller mer kan gi alvorlig forgiftning. Laveste kjente dose til voksne som har gitt dødsfall, er 2 mg daglig i 6 dager og 2,5 mg hver 12. time i 6 dager. Økt risiko ved bl.a. redusert nyrefunksjon, interaksjoner, folatmangel, leversvikt, infeksjon, Downs syndrom, hypoalbuminemi, underernæring og høy alder. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Barn og voksne: Selv store perorale enkeltdoser forventes ikke å gi forgiftning hvis den eksponerte ikke har risikofaktorer, kontakt Giftinformasjonen for hjelp til vurdering. Ved enkeltdose er motgift (folinsyre/levofolinsyre) bare indisert ved massive overdoser eller hvis den eksponerte har risikofaktorer. Dobbel terapeutisk dose eller dose tatt 2 påfølgende dager ved lavdoseterapi, krever ingen tiltak.

Klinikk: Vær oppmerksom på lang latenstid (5–9 dager) før uttalt forgiftningsklinikk oppstår. Lett forgiftning gir reversibel leverpåvirkning, lettere endringer i blodbildet, slimhinnepåvirkning og økt infeksjonsfare. Alvorlig forgiftning gir uttalt immunsuppresjon med oliguri, feber, uttalte slimhinneskader, hemorragisk enteritt, nyreskade, sjokk, hudinfeksjoner og pancytopeni. Infeksjoner kan opptre sent i forløpet. Sepsis er ofte dødsårsak.

Behandling: Ventrikkeltømming kun kort tid etter inntak av massive doser (se Ventrikkeltømming – praktisk veiledning. Kull anbefales ikke. Antidot (folinsyre) peroralt. Hydrering og alkalinisering av urinen (pH 7-8). Ved indikasjon gi folinsyre (kalsiumfolinat) eller levofolinsyre (dinatriumlevofolinat) i.v. som antidot så tidlig som mulig. Merk at folsyre ikke er effektivt som antidot.

Behandling kan være nødvendig i mange dager. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen. Mål serumkonsentrasjonen av metotreksat etter 12, 24 og 48 timer og videre daglige målinger til konsentrasjonen er < 0,01 μmol/liter.

De vanligste bivirkningene skyldes oro‑gastrointestinal toksisitet og viser seg gjerne etter 2–3 dager som anoreksi, ulcererende gingivo-stomatitt, faryngitt, magesmerter, diaré. (Kvalme er som regel relativt lite uttalt ved konvensjonell metotreksatdosering.)

Beinmargsuppresjon med leukopeni og ev. trombocytopeni er også vanlig, men sees oftest ved noe høyere doser enn de som gir de gastrointestinale symptomene, og starter noen dager senere.

Ved høydoseterapi (se ovenfor) er det risiko for nyreskade, som også innebærer fare for en ond sirkel ved kompromittert eliminasjon og ytterligere nefrotoksisitet (og annen skade). Skikkelig hydrering (3 liter/m²/24 timer) og urinalkalisering (pH ≥ 7) reduserer faren for nyreskade og skal startes i god tid før metotreksat tilføres.

Akutt pneumonitt med lungefibrose er en potensielt farlig komplikasjon som kan komme når som helst og selv ved lave doser, og som ikke alltid er reversibel. Langtidsbehandling med lave doser kan gi utvikling av leverfibrose/levercirrhose. Leveraffeksjon med forhøyede leverenzymer er vanlig, særlig ved langvarig dosering, og selv i lave doser. Ved doser over 10 g/m² ser man betydelig forhøyede transaminaser hos de fleste pasientene, men forandringene er reversible. Alopeci er vanlig ved høye doser.

Faren for toksiske effekter av metotreksat øker hvis virkningen av stoffet blir protrahert pga. forsinket eliminasjon ved f.eks. nedsatt nyrefunksjon, bruk av probenecid eller ved pleuraeksudat og/eller ascites (fordi metotreksat retineres). Intratekal administrasjon kan medføre både akutt og kronisk CNS‑toksisitet.

Graviditet: Metotreksat er sterkt embryotoksisk og skal ikke brukes hos gravide. Se Graviditet og legemidler M. Før planlagt graviditet seponeres metotreksat i minst 3 måneder. Amming: Ved antirevmatisk behandling er amming ikke strengt kontraindisert, men amming bør utsettes en dag etter legemiddelinntak.

Kontrollere nyrefunksjon (obs. eldre) og leverfunksjon før behandling. Stor forsiktighet ved samtidig behandling med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og andre legemidler som i likhet med metotreksat kan svekke nyrefunksjonen og dermed gi risiko for nyreskade og forhøyede nivåer av metotreksat, med økt risiko for bivirkninger. Kombinasjon med trimetoprim eller trimetoprim-sulfa kan også øke toksisiteten av metotreksat. Forsiktighet også ved bruk av potensielt levertoksiske legemidler eller kjent høyt forbruk av alkohol. Metotreksat kan redusere utskillelsen av cisplatin med 50 %. Se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Betydelig lever- eller nyresvikt. Graviditet.

Se Bivirkninger av immunterapi. Blodbildet, nyre- og leverfunksjon før og under behandling. Målinger av serumkonsentrasjon av metotreksat ved høydosebehandling.

Følgende prøver tas hver eller hver annen uke de første 3 månedene av lavdosebehandling: Hb, hvite blodlegemer, trombocytter, ALAT, ASAT, serum-kreatinin. Ved stabil dose og stabile blodprøver (f.eks. etter ca. 3 måneder) gås over til månedlige blodprøvekontroller. Ved kumulative doser som kommer opp i totalt 2–3 g og ved vedvarende forhøyete transaminaseverdier kan det være aktuelt med leverbiopsi ved langtidsbehandling. Transaminasestigning opptil to ganger normale verdier sees ofte og bør kunne aksepteres uten doseregulering, men ved høyere verdier anbefales forbigående reduksjon av dosen eller kortvarig seponeringspause. (Gjelder ikke høydose metotreksatbehandling) NB! Alkoholanamnese.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Observere og rapportere om lunge- og infeksjonsymptomer, blødninger. Følge kontrollopplegg og rapportere uventede sykdomssymptomer. Interaksjoner med vanlige legemidler som NSAID, acetylsalisylsyre og trimetoprim-sulfa. Stor forsiktighet med levertoksiske legemidler og alkohol. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ebetrex EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 100 mg/1 ml	1 x 10 ml	C		909,30
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 100 mg/1 ml	1 x 50 ml	C		4 401,50

Ebetrexat EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 sprøyte	5 x 1.25 ml	C		-

Emthexate Teva
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metotreksat: 2.5 mg	100 stk	C		-

Jylamvo Oresund Pharma ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Metotreksat: 2 mg/1 ml	60 ml	C	Blå resept	4 341,50

Jylamvo Øresund Pharma ApS
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Metotreksat: 2 mg/1 ml	60 ml	C		-

Metex 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 10 mg/1 sprøyte	6 x 0.2 ml	C	Blå resept	1 111,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 15 mg/1 sprøyte	6 x 0.3 ml	C	Blå resept	1 243,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 20 mg/1 sprøyte	6 x 0.4 ml	C	Blå resept	1 431,90
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 sprøyte	6 x 0.5 ml	C	Blå resept	1 495,30

Metex Medac - Gesellschaft für klinische Spezialpräparate Gmbh - Wedel
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 10 mg/1 penn	0.2 ml	C	Blå resept	218,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 10 mg/1 penn	6 x 0.2 ml	C	Blå resept	1 102,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 12.5 mg/1 penn	0.25 ml	C	Blå resept	230,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 12.5 mg/1 penn	6 x 0.25 ml	C	Blå resept	1 179,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 15 mg/1 penn	0.3 ml	C	Blå resept	240,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 15 mg/1 penn	6 x 0.3 ml	C	Blå resept	1 256,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 17.5 mg/1 penn	0.35 ml	C	Blå resept	258,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 17.5 mg/1 penn	6 x 0.35 ml	C	Blå resept	1 346,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 20 mg/1 penn	0.4 ml	C	Blå resept	269,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 20 mg/1 penn	6 x 0.4 ml	C	Blå resept	1 431,90
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 22.5 mg/1 penn	0.45 ml	C	Blå resept	279,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 22.5 mg/1 penn	6 x 0.45 ml	C	Blå resept	1 493,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 penn	0.5 ml	C	Blå resept	279,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 penn	6 x 0.5 ml	C	Blå resept	1 493,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 30 mg/1 penn	0.6 ml	C	Blå resept	340,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 7.5 mg/1 penn	0.15 ml	C	Blå resept	190,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 7.5 mg/1 penn	6 x 0.15 ml	C	Blå resept	961,50

Metex Medac Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH, Hamburg
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 10 mg/1 sprøyte	0.2 ml	C	Blå resept	218,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 10 mg/1 sprøyte	6 x 0.2 ml	C	Blå resept	1 102,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 12.5 mg/1 sprøyte	0.25 ml	C	Blå resept	230,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 15 mg/1 sprøyte	0.3 ml	C	Blå resept	240,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 15 mg/1 sprøyte	6 x 0.3 ml	C	Blå resept	1 256,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 17.5 mg/1 sprøyte	0.35 ml	C	Blå resept	258,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 20 mg/1 sprøyte	0.4 ml	C	Blå resept	269,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 20 mg/1 sprøyte	6 x 0.4 ml	C	Blå resept	1 431,90
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 22.5 mg/1 sprøyte	0.45 ml	C	Blå resept	279,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 sprøyte	0.5 ml	C	Blå resept	279,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 sprøyte	6 x 0.5 ml	C	Blå resept	1 493,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 30 mg/1 sprøyte	0.6 ml	C	Blå resept	340,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 7.5 mg/1 sprøyte	0.15 ml	C	Blå resept	190,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 7.5 mg/1 sprøyte	6 x 0.15 ml	C	Blå resept	961,50

Methofill Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 10 mg/1 injektor	6 x 0.2 ml	C	Blå resept	1 102,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 12.5 mg/1 injektor	6 x 0.25 ml	C	Blå resept	1 179,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 15 mg/1 injektor	6 x 0.3 ml	C	Blå resept	1 256,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 17.5 mg/1 injektor	6 x 0.35 ml	C	Blå resept	1 346,80
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 20 mg/1 injektor	6 x 0.4 ml	C	Blå resept	1 431,90
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 22.5 mg/1 injektor	6 x 0.45 ml	C	Blå resept	1 493,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 injektor	6 x 0.5 ml	C	Blå resept	1 493,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 7.5 mg/1 injektor	6 x 0.15 ml	C	Blå resept	961,50

Methotrexat Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 ml	2 ml	C	Blå resept	272,10
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 100 mg/1 ml	1 x 10 ml	C		909,30
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 100 mg/1 ml	1 x 50 ml	C		4 401,50

Methotrexat sandoz Sandoz
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metotreksat: 2.5 mg	100 stk	C		-

Methotrexat-GRY Teva GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 5 mg/2 ml	2 ml	C		-

Methotrexate Cipla Cipla Europe NV
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metotreksat: 2.5 mg	100 stk	C	Blå resept	406,10

Methotrexate Orion Orion Corporation - Espoo
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metotreksat: 2.5 mg	100 stk	C	Blå resept	406,10

Methotrexate Pfizer Pfizer AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metotreksat: 2.5 mg	100 stk	C	Blå resept	406,10

Methotrexate rosemont Rosemont Pharmaceuticals
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Metotreksat: 2 mg/1 ml	35 ml	C		-

Metotressato teva Teva
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 ml	2 ml	C		-

Nordimet Nordic Group BV
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 10 mg/1 penn	4 x 0.4 ml	C	Blå resept	766,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 12.5 mg/1 penn	4 x 0.5 ml	C	Blå resept	812,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 15 mg/1 penn	4 x 0.6 ml	C	Blå resept	852,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 17.5 mg/1 penn	4 x 0.7 ml	C	Blå resept	924,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 20 mg/1 penn	4 x 0.8 ml	C	Blå resept	970,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 22.5 mg/1 penn	4 x 0.9 ml	C	Blå resept	1 007,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 25 mg/1 penn	4 x 1 ml	C	Blå resept	1 007,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Metotreksat: 7.5 mg/1 penn	4 x 0.3 ml	C	Blå resept	653,10

Trexan Orion Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Metotreksat: 2.5 mg	100 stk	C		-

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Pemetreksed er et antifolat som hemmer cellereplikasjon ved å hemme både tymidylat syntase, dihydrofolat reduktase og andre folatavhengige enzymer involvert i biosyntese av nukleotider. Etter transport inn i cellene, kobles pemetreksed til polyglutamater. Dette forsterker aktiviteten gjennom økt og forlenget akkumulering av stoffet intracellulært.

Utskilles via nyrene, 70–90 % umetabolisert. Halveringstiden er 2–4 timer.

Malignt pleuralt og peritonealt mesoteliom, i kombinasjon med cisplatin eller karboplatin. Lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (unntatt plateepitelkarsinom) i kombinasjon med cis- eller karboplatin i første linje, som monoterapi ved vedlikeholdsbehandling etter førstelinje, eller i andre linje ved påvist progresjon.

500 mg/m² som infusjon over 10 minutter. Stoffet kombineres ofte med cisplatin eller karboplatin. Glukokortikoid bør gis fra dagen før pemetreksed og i 3 dager for å motvirke hudreaksjoner. For å redusere toksisitet av pemetreksed, skal det gis tilskudd av folat og B₁₂ fra før første kur til etter at behandlingen er avsluttet. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Folsyreanaloger nedenfor.

Felles for Folsyreanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Vær oppmerksom på lang latenstid (5–9 dager). Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som endring av blodbildet, slimhinnepåvirkning, reversibel leverskade, nyrepåvirkning, CNS-effekter og økt infeksjonsfare.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kalsiumfolinat/kalsiumlevofolinat intravenøst er indisert ved fare for alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen.

De vanligste bivirkninger er kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt, faryngitt, diaré, beinmargsdepresjon, tretthet, nevropatier, redusert nyrefunksjon (som regel mild), hudutslett, alopeci.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.

Pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon bør unngå å ta ikke-steroide antiinflammatoriske midler fra 2 dager før til minst 2 dager etter pemetreksedbehandling.

Betydelig svekket nyrefunksjon (kreatinin clearance < 45 ml/minutt). Samtidig vaksine mot gulfeber.

Prevensjon.

Itrakonazol og pemetreksed: Vedlikeholdsbehandling av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Pemetrexed Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Pemetreksed: 25 mg/1 ml	20 ml	C	12 949,50
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Pemetreksed: 25 mg/1 ml	4 ml	C	2 699,-
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Pemetreksed: 100 mg	100 mg	C	2 699,-
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Pemetreksed: 1000 mg	1000 mg	C	26 664,10
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Pemetreksed: 500 mg	500 mg	C	12 949,50

Pemetrexed Fresenius Kabi Fresenius Kabi Deutschland GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Pemetreksed: 25 mg/1 ml	20 ml	C		12 949,50
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Pemetreksed: 25 mg/1 ml	4 ml	C		2 699,-

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Raltitreksed er et antifolat som spesifikt hemmer enzymet tymidylat syntase. Det akkumuleres i celler i aktiv, polyglutamatkoblet form.

Raltitreksed metaboliseres i høy grad intracellulært til aktive polyglutamatforbindelser. Utskilles hovedsakelig umetabolisert via nyrene. Halveringstiden er 10–100 timer eller mer, muligens forårsaket av intracellulær binding.

Avansert kolorektal kreft der terapi med fluorouracil ikke er hensiktsmessig.

Raltitreksed gis som intravenøs infusjon over 15 minutter Anbefalt dose er 3 mg/m² hver 3. uke.

Se Folsyreanaloger nedenfor. Økt risiko også ved nedsatt leverfunksjon.

Felles for Folsyreanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Vær oppmerksom på lang latenstid (5–9 dager). Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som endring av blodbildet, slimhinnepåvirkning, reversibel leverskade, nyrepåvirkning, CNS-effekter og økt infeksjonsfare.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kalsiumfolinat/kalsiumlevofolinat intravenøst er indisert ved fare for alvorlig forgiftning. Symptomatisk behandling og lang observasjonstid/oppfølging. Følg blodbildet, lever- og nyrefunksjonen.

Beinmargsdepresjon med leukopeni (og ev. trombocytopeni og anemi). Kvalme og brekninger. Diaré sees hyppig. Mukositt. Leveraffeksjon (som regel reversibel) er relativt vanlig.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.

Nyrefunksjon og leverfunksjon må vurderes før start. Dosen må reduseres eller behandling ikke gis dersom det foreligger uttalt beinmargsdepresjon (se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi) eller nedsatt nyrefunksjon. Betydelig gastrointestinale bivirkninger kan også nødvendiggjøre dosereduksjon. Midlet må brukes med forsiktighet hos eldre. Man må være spesielt oppmerksom på kombinasjonen av leukopeni og gastrointestinal toksisitet som kan være livstruende og kreve intensiv behandling. Folatmangel kan gi økt toksisitet.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres før hver kur (inkl. differensialtelling). Dessuten bestemmes serum-kreatinin, bilirubin og levertransaminaser.

Pasienten må oppsøke lege ved diaré eller feber. Prevensjon.

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Kalsiumfolinat er et aktivt derivat av folsyre. En anvendelse er som antidot mot metotreksat. Dette brukes ved høydosebehandling (se Metotreksat). En annen effekt er at folinat forsterker effekten av fluorouracil på enzymet tymidylat syntase. Dette er grunnlaget for anvendelsen av folinat i kombinasjon med fluorouracil. Preparatet er tilgjengelig som racemisk folinat.

Biotilgjengeligheten er 30–100 % ved peroral tilførsel, og høyest ved lav dosering. Metaboliseres i tarmmucosa via dihydrofolat reduktase til den aktive hovedmetabolitt, 5-metyltetrahydrofolat. Denne omdannelsen skjer best og raskest ved peroral tilførsel. Utskilles via nyrene, 20 % umetabolisert. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 3–6 timer.

Antidot ved høydose metotreksatregimer. Brukes også i kombinasjon med fluorouracil ved visse typer gastrointestinal kreft.

Som antidot ved høydose metotreksatregimer. Folinat gis vanligvis innen ett døgn («leucovorinredning») etter avsluttet infusjon av høydose metotreksat, først som infusjon, senere peroralt. Tidspunkt, dose og varighet avhenger av metotreksatdose og -plasmanivå. Videre dosering baseres på hyppige målinger av metotreksatnivået i plasma. Se spesiallitteratur.
I kombinasjon med fluorouracil: Se spesiallitteratur.

Tilsvarende som for Folsyre.

Ingen alvorlige når folinat brukes som antidot. Feber og allergiske reaksjoner er rapportert.

Graviditet: Opplysninger mangler om bruk under graviditet. Amming: Kan brukes av ammende.

Prevensjon.

Kan maskere vitamin B₁₂-mangel.

Høydose metotreksatregime, se Metotreksat. I kombinasjon med fluorouracil kontrolleres blodbildet før hver behandling. Ved diaré må pasienten kontrolleres nøye.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Calcio folinato sandoz Sandoz
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Folinsyre: 15 mg	10 stk	C		-

Calcium folinate kalceks Kalceks
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Folinsyre: 10 mg/1 ml	10 x 10 ml	C		-

Calciumfolinat Bhardwaj Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Folinsyre: 10 mg/1 ml	10 ml	C		-

Folidar Italfarmaco
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Folinsyre: 15 mg	30 stk	C		-

Kalsiumfolinat LumaCina LumaCina Ireland Ltd
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Folinsyre: 10 mg/1 ml	10 x 10 ml	C		4 148,20

Kalsiumfolinat SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Folinsyre: 100 mg/110 ml	110 ml	C		-
Øyedråper, oppløsning	Folinsyre: 3 mg/1 ml	10 ml	C		-

Rescuvolin Teva B.V.
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Folinsyre: 15 mg	10 stk	C		-

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Fluorouracil (5-FU) utøver sin virkning gjennom ulike fluorerte nukleotider, særlig 5-FUMP, 5-FUTP og 5-FdUTP, som dannes fra fluorouracil intracellulært ved ribosylering og fosforylering. En viktig effekt (ved 5-FdUMP) er hemning av enzymet tymidylat syntase og dermed blokkert dannelse av tymidylat (TMP), som er nødvendig for DNA‑syntesen. I tillegg inkorporeres fluorouracilmetabolitter (5-FUTP, 5-FdUTP) i RNA og DNA, som derved skades. Fluorouracil har effekt mot mange kreftformer, spesielt epiteliale svulster, men har liten eller ingen virkning ved leukemier eller lymfomer.

Absorpsjonen etter peroral tilførsel er inkomplett og svært variabel. Derfor gis midlet parenteralt. Fluorouracil metaboliseres hovedsakelig i leveren via dihydropyrimidin dehydrogenase (DPD). Inaktive hovedmetabolitter. DPD er gjenstand for genetisk variasjon: Pasienter med lavt nivå av DPD er spesielt sensitive for fluorouracil noe som kan føre til alvorlig toksisk kolitt eller beinmargsuppresjon. Utskilles via lungene og nyrene. Halveringstiden er 10–20 minutter og er doseavhengig.

Gastrointestinal kreft, spesielt kolorektal og analkreft. Pancreaskreft. Endokrine svulster i gastrointestinaltraktus. Cancer mammae. Kreft i hode hals. Cancer cervicis uteri. Vulvacancer. Det er i dag vanlig å kombinere fluorouracil med folinat (potensierer effekten av fluorouracil), og ofte inngår fluorouracil dessuten i regimer sammen med andre cytostatika. Fluorouracil benyttes også sammen med strålebehandling, som strålesensitiviserende. Solare keratoser, lokalbehandling (krem, salve).

Fluorouracil gis intravenøst, enten som bolusinjeksjon eller kontinuerlig infusjon. Dosen ligger som regel innen 500–1000 mg ukentlig. Ved kontinuerlig infusjon kan det gis høyere doser. Forskjellige doseringsopplegg benyttes. Se spesiallitteratur. Dosen må tilpasses den kliniske tilstanden både ved behandlingsstart og under behandlingen. Høyere dosering er vist å gi noe bedre respons, men også hyppigere bivirkninger.

Fluorouracil som enkeltstoffbehandling har vist seg å gi liten effekt og bør som regel ikke brukes. Bedre virkning oppnås ved kombinasjon med såkalt fluorouracilmodulerende behandling, i dag vanligvis folinat (som forsterker bindingen av 5-FUMP til tymidylat syntase og dermed øker effekten av fluorouracil). En vanlig benyttet dosering ved kolorektal kreft er 500 mg/m² som bolusinfusjon, etterfulgt av 100 mg folinat etter 30 minutter, på to påfølgende dager, med ny kur hver 14. dag. Høyere responsrate og forlenget overlevelse oppnås ved kombinasjon med andre cytostatika. I dag benyttes oftest oksaliplatin eller irinotekan i kombinasjon med fluorouracil og folinat, men toksisiteten øker klart med tillegg av oksaliplatin eller irinotekan. Se spesiallitteratur. (www.ngicg.no)

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Ved de doser som vanligvis benyttes, er fluorouracil som regel relativt lite toksisk, men det er betydelige variasjoner, avhengig av dosering og administrasjonsregime og som følge av individuelle forskjeller i sensitivitet, bl.a. variabel farmakokinetikk.

Vanligst er gastrointestinale reaksjoner og beinmargsdepresjon. Anoreksi, kvalme og brekninger opptrer hyppig. Magesmerter. Diaré er også vanlig og kan bli alvorlig ved langvarig infusjon. Ved toksisk kolitt (blodig avføring) må fluorouracil seponeres. Oral mukositt kan være tidlig tegn på alvorlig gastrointestinal affeksjon med mucosalesjoner og ulcerasjoner. Beinmargstoksisitet viser seg vanligvis særlig som granulocytopeni, men også anemi og trombocytopeni. Reaksjonene er ofte relativt milde, men kan kreve dosereduksjon.

Andre bivirkninger er alopeci (oftest moderat), konjunktivitt, rhinitt, neseblødning og ulike typer dermatologisk toksisitet med utslett, atrofier, hyperpigmentering og fotosensitivitet. Et spesielt syndrom som kan opptre etter lengre tids bruk, er såkalt «hand-foot syndrome», eller palmar-plantar erytrodysestesi, med tørr og atrofisk hud og noen ganger også mer alvorlige lesjoner i håndflater og fotsåler. Sjeldne, men potensielt alvorlige, bivirkninger som kan opptre ved høy dosering, er kardial affeksjon, med bl.a. brystsmerter, arytmier og nevrotoksisitet med bevissthetssvekkelse og ataksi av cerebellar type.

Bivirkningsprofilen påvirkes også av behandlingsregimet. Mens bolusinjeksjon gir størst risiko for beinmargsaffeksjon, er kontinuerlig infusjon forbundet med mer uttalte gastrointestinale bivirkninger og større risiko for utvikling av hånd-fot-syndromet.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.

Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, redusert beinmargsfunksjon og nyreinsuffisiens. Fluorouracil kan potensere effekten av strålebehandling.

Alvorlig kardial sykdom.

I palliasjonsøyemed bør en forsøke behandlingen i 8 uker før en avgjør om pasienten har nytte av den. Dersom nytteeffekt kan registreres subjektivt og objektivt, og bivirkningene er akseptable, er det vanlig å fortsette å gi behandling til det oppstår tegn til sykdomsprogresjon. Innlagte pauser ved oppnådd god effekt kan ofte være nyttig og oppleves positivt for pasienten. Under behandlingen må dosering og/eller doseringsintervaller justeres etter objektive og subjektive bivirkninger. Vanligvis er det tilstrekkelig med telling av leukocytter og trombocytter før hver kur. Siden det dreier seg om rent palliativ terapi, er det også riktig å ta hensyn til uttalte subjektive bivirkninger ved ved å redusere doser, øke behandlingsintervall eller legge inn en behandlingspause. Behandlingen må stanses ved blodig diaré.

I adjuvant sammenheng (cancer mammae, kolorektal kreft) der målsettingen er kurativ, forsøker man å gjennomføre den planlagte behandlingen, ev. med legemiddelstøtte (G-CSF).

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Prevensjon. Vanlige bivirkninger.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Efudix specific Meda
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Krem	Fluorouracil: 50 mg/1 g	40 g	C		-

Fluorouracil Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Fluorouracil: 50 mg/1 ml	100 ml	C	1 432,20
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Fluorouracil: 50 mg/1 ml	20 ml	C	315,40
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Fluorouracil: 50 mg/1 ml	50 ml	C	734,20

Fluorouracil accord Accord
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Fluorouracil: 50 mg/1 ml	50 ml	C		-

Fluorouracile accord Accord
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Fluorouracil: 50 mg/1 ml	10 ml	C		-

Tolak 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Krem	Fluorouracil: 40 mg/1 g	20 g	C	Blå resept	543,70

Tolak Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Krem	Fluorouracil: 40 mg/1 g	20 g	C	Blå resept	543,70

Tolak Pierre Fabre Medicament
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Krem	Fluorouracil: 40 mg/1 g	20 g	C	Blå resept	543,70

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Kapecitabin er et legemiddel som brukes peroralt, og som i prinsippet utøver sin effekt som fluorouracil. Det er en prodrug, som aktiveres ved å omdannes til fluorouracil. Dette skjer trinnvis gjennom tre reaksjoner. Fordi enzymet som katalyserer det siste trinnet, tymidylat fosforylase, er påvist i høyere konsentrasjon i flere svulster enn i normale vev, er det mulig at kapecitabin kan gi en relativ tumorselektivitet når det gjelder lokal dannelse av fluorouracil og cytotoksisk effekt.

Biotilgjengeligheten er opptil 100 %. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også i tumorvev, via flere enzymer. Den aktive substansen er 5-fluorouracil. Denne metaboliseres ytterligere av DPD (se under farmakokinetikk for Fluorouracil). Halveringstiden er 30–55 minutter.

Metastaserende kolorektal kreft. Ventrikkelkreft. Gallegangskreft. Cancer mammae, fortrinnsvis som annenlinjes behandling.

Kapecitabin gis peroralt. Tablettene bør svelges med vann innen 30 minutter etter måltid. Stoffet er benyttet både som monoterapi og i kombinasjon med andre cytostatika. Den mest brukte doseringen er 2500 mg/m² daglig, fordelt på to doser, i 14 dager etterfulgt av 7 dagers opphold (se spesiallitteratur). Ved kombinasjon med stråling gis lavere doser, vanligvis 1650 mg/m² delt på 2 doser 5 dager per uke.

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kapecitabin har som ventet bivirkninger som ligner fluorouracil. Som for fluorouracil, er sensitiviteten for kapecitabin og risikoen for bivirkninger høyere hos pasienter med lavt nivå av det nedbrytende enzymet dihydropyrimidin dehydrogenase (DPD). Meget vanlig er hånd-fot-syndromet med tørr atrofisk hud i håndflater og fotsåler, som er rapportert hos over 60 % og er hyppigere enn ved bruk av fluorouracil. Moderate gastrointestinale bivirkninger er forholdsvis vanlige, særlig kvalme, diaré, magesmerter og stomatitt. Men alvorlige reaksjoner forekommer, som lesjoner i øsofagus, ventrikkel og duodenum og gastrointestinale blødninger. Leveraffeksjon med hyperbilirubinemi forekommer. Beinmargstoksisitet er lite uttalt. Kardiotoksisitet er beskrevet.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler K.

Hos en tredel av pasientene må dosen justeres. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon anbefales dosereduksjon til 75 % av vanlig startdose. Hos pasienter over 70 år og ved redusert allmenntilstand anbefales startdosen redusert til 75 %, men dosen kan ev. justeres til vanlig nivå etter hvert dersom pasienten tåler det. Hvis dosen reduseres pga. bivirkninger, skal den ikke senere økes. Behandlingen må stanses ved blodig diaré eller stigende leverfunksjonsprøver (bilirubin > 3 ganger normalverdi, transaminaser > 2,5 ganger normalverdi).

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Følg pasienten nøye og vurder bivirkningene, bl.a. med tanke på dosereduksjon.

Prevensjon. Vanlige bivirkninger.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Capecitabine Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kapecitabin: 150 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	362,40
Tablett	Kapecitabin: 500 mg	120 x 1 stk	C	H-resept	2 193,20

Ecansya KRKA, d.d. Novo mesto
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kapecitabin: 150 mg	60 stk	C	H-resept	362,40
Tablett	Kapecitabin: 500 mg	120 stk	C	H-resept	2 193,20

Xeloda Cheplapharm Arzneimittel GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kapecitabin: 500 mg	120 stk	C		-

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Tegafur (ftorafur) er en prodrug som metaboliseres til fluorouracil (5-FU). Gimeracil virker ved å hemme nedbrytningen av 5-FU i kroppen. Oteracil er en enzymhemmer som hemmer aktiviteten av 5-FU i normal gastrointestinal slimhinne.

Absorpsjonen av tegafur nedsettes ved samtidig inntak av mat. Tegafur metaboliseres i leveren ved CYP2A6 til 5-fluorouracil. Den videre metabolisme av 5-FU, se under farmakokinetikk for Fluorouracil. Uendret tegafur og metabolitter utskilles i urinen. Gimeracil utskilles også hovedsakelig renalt. Halveringstiden for tegafur er 7–11 timer, for gimeracil 3–4 timer og for oteracil 2–10 timer.

Indisert til behandling av voksne med avansert ventrikkelcancer i kombinasjon med cisplatin (se SPC pkt. 5.1).
Som monoterapi eller i kombinasjon med oksaliplatin eller irinotekan, med eller uten
bevacizumab, til behandling av pasienter med metastatisk kolorektal kreft når det ikke er
mulig å fortsette behandling med et annet fluoropyrimidin på grunn av hånd-fot-syndrom eller
kardio-vaskulær toksisitet som ble utviklet i adjuvant eller metastatisk setting.

Se SPC.

Administreres peroralt. Vanlig dose i kombinasjon med cisplatin er 25 mg/m² (uttrykt som tegafurinnhold) 2 ganger daglig i 21 dager, gjentatt hver fjerde uke. Dosereduksjon ved nedsatt nyrefunksjon.

Tegafur

Se Pyrimidinanaloger nedenfor.

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Dosebegrensende bivirkninger er beinmargssuppresjon, anoreksi, diaré og dehydrering. Diaré og dehydrering øker risikoen for nyretoksisitet av cisplatin. Andre vanlige bivirkninger er perifer nevropati og asteni.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler Cytostatika C.

Pasienter med anoreksi, asteni, kvalme, oppkast, diaré, stomatitt og gastrointestinal obstruksjon bør overvåkes nøye for tegn på dehydrering. Dehydrering og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres.

Prevensjon. Bivirkninger.

Satoh T, Sakata Y. S-1 for the treatment of gastrointestinal cancer. Expert Opin Pharmacother. 2012 Sep;13(13):1943-59.

Matt P, van Zwieten-Boot B, Calvo Rojas G, Ter Hofstede H, Garcia-Carbonero R, Camarero J, Abadie E, Pignatti F. The European Medicines Agency review of Tegafur/Gimeracil/Oteracil (Teysuno™) for the treatment of advanced gastric cancer when given in combination with cisplatin: summary of the Scientific Assessment of the Committee for medicinal products for human use (CHMP). Oncologist. 2011;16(10):1451-7

Preparatomtale Teysuno (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Teysuno Nordic Group BV
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Tegafur: 15 mg Gimeracil: 4.35 mg Oteracil: 11.8 mg	126 stk	C	H-resept	4 902,60
Kapsel, hard	Tegafur: 15 mg Gimeracil: 4.35 mg Oteracil: 11.8 mg	42 stk	C	H-resept	1 658,40
Kapsel, hard	Tegafur: 20 mg Gimeracil: 5.8 mg Oteracil: 15.8 mg	42 stk	C	H-resept	2 173,60
Kapsel, hard	Tegafur: 20 mg Gimeracil: 5.8 mg Oteracil: 15.8 mg	84 stk	C	H-resept	4 310,90

Revidert:: 22.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

En pyrimidinanalog (nukleosid) som etter intracellulær fosforylering til aktivt nukleotid, hemmer DNA syntesen og inkorporeres i og skader DNA. Antivirale og immunsuppressive egenskaper. Er effektiv mot leukemiske celler, særlig myelogene former.

Subkutan tilførsel gir betydelig lavere plasmakonsentrasjon enn intravenøs tilførsel. Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, cytarabin trifosfat. Inaktiveres via cytidin deaminase i leveren, tarmen og nyrene. Utskilles via nyrene, metabolisert. Se godkjent preparatomtale.

Cytostatikum. Til induksjon av remisjon ved akutt myelogen leukemi hos voksne, og til annen akutt leukemi hos voksne og barn.

Kun lege med erfaring innen kjemoterapi mot kreft skal bruke cytarabin. For dosering mm, se godkjent preparatomtale.

Gis som i.v. infusjon eller injeksjon eller s.c. injeksjon. S.c. injeksjon tolereres vanligvis godt, og kan anbefales som vedlikeholdsbehandling. Skal ikke gis intratekalt.

Dosering er enten mtp. induksjon av remisjon, og da enten kontinuerlig eller intermitterende behandling, ev. som vedlikeholdsbehandling (1 mg/kg 1-2 ganger ukentlig i.v. ev. s.c.) for å opprettholde remisjon indusert av cytarabin eller andre legemidler.

Merk at tidligere doseringsanbefalinger var som mg/kropssoverfalte. Doseringsanbefalinger konverteres mellom kroppsvekt og kroppsoverflate ved bruk av formelen: Kroppsoverflate= Kvadratroten av: ((høyde i cm x vekt i kg) / 3600).

Som for Pyrimidinanaloger, se nedenfor.

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kvalme, brekninger, stomatitt, ev. abdominalsmerter og diaré. Noen ganger et febrilt syndrom i forbindelse med infusjonen. Hudaffeksjon med utslett og kløe. Den dosebegrensende bivirkningen er beinmargstoksisiteten med leukopeni, anemi og trombocytopeni. Nevrotoksisitet forekommer relativt hyppig ved høy dosering og kan omfatte både perifer nevropati og CNS-affeksjon med variert symptomatologi, bl.a. fra cerebellum. De nevrologiske symptomene er som regel, men ikke alltid, reversible. Paraplegi har forekommet ved intratekal administrasjon. Konjunktivitt er relativt vanlig. Hepatitt forekommer.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler C.

Kraftig effekt på beinmarg. Krever omhyggelig hematologisk overvåking. Glukokortikoid øyedråper gis profylaktisk ved høydosebehandling.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Hematologisk overvåking.

Interaksjoner. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cytarabin Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Cytarabin: 100 mg/1 ml	10 ml	C		316,50
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Cytarabin: 100 mg/1 ml	20 ml	C		596,90

Cytarabine Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Cytarabin: 100 mg/1 ml	10 ml	C	257,70
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Cytarabin: 100 mg/1 ml	20 ml	C	479,20
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Cytarabin: 20 mg/1 ml	5 x 5 ml	C	824,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Pyrimidinanalog (difluorodeoksycytidin). Fosforyleres før inkorporering i DNA og hemning av DNA-syntese. Har vist effekt mot flere tumorformer. Gemcitabin er meget sterkt strålepotenserende og skal normalt sett ikke kombineres med stråleterapi!

Gemcitabin metaboliseres i lever, nyrer, blod mv. via cytidindeaminase. Metabolittene uskilles via nyrene. Halveringstiden er 0,5–1,5 time, avhengig av kjønn og alder (kort hos unge menn, lang hos eldre kvinner).

Pankreaskreft, blærekreft, lungekreft, gallegangskreft, brystkreft og andre kreftformer.

Gemcitabin gis som intravenøs infusjon. Se spesiallitteratur.

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Beinmargsdepresjon med trombocytopeni, leukopeni og anemi. Kvalme og brekninger, diaré, obstipasjon. Leverskade. Sjeldnere lungeaffeksjon. Det er rapportert fatale bivirkninger av gemcitabin i kombinasjon med torakal bestråling.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler G.

Prevensjon.

Ved kombinasjon med stråleterapi må gemcitabindosen reduseres betydelig. Strålebehandling bør vente minimum 2 uker etter gemcitabin (standard dose), og gemcitabin bør ikke gis før minimum 4 uker etter bestråling. Se spesiallitteratur.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Gemcitabin SUN Sun Pharmaceutical Ind. Europe BV
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 10 mg/1 ml	120 ml	C	2 133,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 10 mg/1 ml	140 ml	C	2 482,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 10 mg/1 ml	160 ml	C	2 832,-
Infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 10 mg/1 ml	180 ml	C	3 181,50
Infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 10 mg/1 ml	200 ml	C	3 530,90
Infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 10 mg/1 ml	220 ml	C	3 880,40

Gemcitabine Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 100 mg/1 ml	1 x 10 ml	C	1 783,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 100 mg/1 ml	1 x 15 ml	C	2 657,30
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 100 mg/1 ml	1 x 2 ml	C	387,70
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 100 mg/1 ml	1 x 20 ml	C	3 531,-

Gemkabi FRESENIUS KABI NORGE AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 38 mg/1 ml	1 x 26.3 ml	C	1 783,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 38 mg/1 ml	1 x 5.26 ml	C	387,70
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Gemcitabin: 38 mg/1 ml	1 x 52.6 ml	C	3 531,-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Merkaptopurin fosforyleres intracellulært, hemmer syntesen av DNA og kan også skade DNA.

Merkaptopurin har meget variabel absorpsjon og er gjenstand for både intestinal metabolisme og førstepassasjemetabolisme i leveren ved metylering og oksidasjon til inaktive metabolitter. Biotilgjengeligheten er 5–40 %. Halveringstiden er 0,5–1,5 timer. Inaktiverende metylering av merkaptopurin varierer mye fra individ til individ som følge av genetisk polymorfisme for enzymet tiopurin metyltransferase (TPMT). Fordi den resulterende variasjonen i serumkonsentrasjon kan ha betydning for toksisitet og residivfrekvens, gjøres det farmakologisk genotyping av TPMP allelvarianter før oppstart eller fenotypisk bestemmelse av dette enzymet (aktivitetsmåling i blodprøver) i forbindelse med merkaptopurinbehandling.

Akutt lymfatisk leukemi hos barn og voksne, særlig i vedlikeholdsbehandlingen.

Merkaptopurin gis per os. Inntas på kvelden, minst 1 time før/ 2 timer etter inntak av meieriprodukter. For dosering, se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Toksisk effekt større ved gjentatte doser enn ved høy enkeltdose. Interaksjoner kan gi økt risiko ved overdose (spesielt allopurinol).
Barn: < 2,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: Dobbel terapeutisk dose hos voksne kan sees an hjemme, men behandlende lege bør kontaktes angående videre medisinering.

Klinikk og behandling: Se Purinanaloger nedenfor. I tillegg leverskade.

Felles for Purinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.

Kvalme, brekninger, anoreksi, til dels stomatitt, diaré. De gastrointestinale reaksjonene er som regel mindre uttalt hos barn enn hos voksne. Den viktigste bivirkning er beinmargstoksisitet, ofte med langsom utvikling. Leverskade med transaminasestigning og ev. ikterus forekommer. Risiko for tumorlysesyndrom.

Se godkjent preparatomtale pkt 4.6 side 7.

Redusert dose til pasienter med redusert nyre- og leverfunksjon. Hvis pasienten også får allopurinol, må dosen av merkaptopurin reduseres til 1/4; hvis ikke kan plasmakonsentrasjonen stige og gi alvorlig toksisitet.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Behandlingen må styres etter leukocytt- og trombocyttall. Kontroll av leverenzymer utføres regelmessig. Ved tumorhenfall og rask celledød bør urinsyre i plasma følges.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Puri-Nethol Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Merkaptopurin: 50 mg	25 stk	C	H-resept	223,70

Purimmun 2care4 Generics ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Merkaptopurin: 50 mg	25 stk	C	H-resept	671,20

Xaluprine Lipomed GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, suspensjon	Merkaptopurin: 20 mg/1 ml	100 ml	C	H-resept	5 576,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Purinanalog som både kjemisk og i virkning ligner på merkaptopurin. Særlig effektiv til induksjon av remisjon ved akutte leukemier.

Absorberes ca. 30 % ved peroral tilførsel. Aktiveres raskt intracellulært ved omdannelse til nukleotid og tioguanosinderivater. Metaboliseres ved metylering og deaminering og utskilles via nyrene. Data for halveringstid mangler.

Akutte leukemier.

Tioguanin gis peroralt. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Absorpsjonsgraden varierer. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Toksisk dose ca. 2–3 mg/kg.
Barn: < 40 mg forventes ikke akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn.
Voksne: 480 mg ga beinmargsdepresjon, kvalme og brekninger.

Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid. Kvalme og brekninger initialt. Lever- og nyrepåvirkning. Ev. hjertetoksisitet. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen.

Kvalme og andre gastrointestinale bivirkninger er forholdsvis moderate. Tioguanin er beinmargstoksisk. Leverskade med ikterus forekommer.

Se Graviditet og legemidler T.

Forsiktighet ved nedsatt beinmargs-, lever- og nyrefunksjon.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lanvis GlaxoSmithKline
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tioguanin: 40 mg	25 stk	C	H-resept	-

Tioguanine Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tioguanin: 40 mg	25 stk	C		-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Kladribin (2‑klorodeoksyadenosin) er en purinnukleosidanalog som er resistent for deaminasen som nedbryter adenosin. Midlet akkumuleres derfor intracellulært, hvor det etter fosforylering inkorporeres i DNA og hemmer DNA‑syntesen.

Gitt peroralt har kladribin en biotilgjengelighet på ca. 40 %. Betydelig distribusjon til vev, samt intracellulært opptak. Utskilles som uomdannet kladribin, delvis via nyrene. Halveringstiden er 15–20 timer.

Injeksjonsvæske (Litak): Hårcelleleukemi. Kladribin utprøves og har vist effekt også ved andre leukemier og ved lymfomer, og det utprøves som immunsuppressivt middel.

Peroralt (Mavenclad): Relapserende multippel sklerose.

Intravenøst (Litak): Gis som kontinuerlig intravenøs infusjon over dager. Se SPC.

Peroralt (Mavenclad): Se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Lymfopeni. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Hematologisk oppfølging. Symptomatisk behandling.

Viktigst er beinmargstoksisitet og immunsuppresjon. Generelle symptomer som brystsmerter, feber, infeksjoner og ødemer er vanlige. Andre bivirkninger inkluderer gastrointestinale reaksjoner og nevrotoksisitet. Ved de aktuelle dosene har kladribin relativt moderate bivirkninger.

Ved peroral bruk: Lymfopeni, utslett, alopeci, oral eller dermal herpesinfeksjon. Mavenclad og risiko for alvorlig leverskade med råd til leger; se DMP Nye anbefalinger ved bruk av Mavenclad (kladribin) på grunn av risiko for alvorlig leverskade.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler K.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev 31.01.2022 om kladribin og risiko for progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet skal kontrolleres regelmessig.

Bivirkninger. Prevensjon.

Kladribin (Mavenclad): Behandling av aktiv relapserende remitterende multippel sklerose (RRMS)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Litak Lipomed GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Kladribin: 2 mg/1 ml	5 x 5 ml	C		22 597,10

Mavenclad Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kladribin: 10 mg	1 stk	C	H-resept	24 618,80
Tablett	Kladribin: 10 mg	4 stk	C	H-resept	98 366,60
Tablett	Kladribin: 10 mg	6 stk	C	H-resept	147 531,80

Mavenclad Merck Europe B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kladribin: 10 mg	1 stk	C	H-resept	24 618,80
Tablett	Kladribin: 10 mg	4 stk	C	H-resept	98 366,60
Tablett	Kladribin: 10 mg	6 stk	C	H-resept	147 531,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Purinanalog. Legemidlet foreligger som vannløselig fludarabinfosfat og er en prodrug for fludarabin. Hemmer DNA-polymerase og flere andre enzymer. Inkorporeres også i DNA.

Biotilgjengeligheten for fludarabinfosfat er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres raskt ved defosforylering til 2-fluoro-ara-A, og videre intracellulært til aktive trifosfatforbindelser. Metabolittene utskilles via nyrene. Halveringstiden er 10–20 timer.

Kronisk lymfatisk leukemi, Waldenstrøms makroglobulinemi. Utprøves og har vist effekt også ved andre leukemier og lymfomer. Inngår i enkelte forbehandlingsregimer ved allogen stamcelletransplantasjon.

Tabletter: 40 mg/m² kroppsoverflate/dag i 5 påfølgende dager hver 28. dag. Kan tas uavhengig av mat
Intravenøst: Vanlig er kurer på 25 mg/m² i 5 dager, med 4 ukers intervaller. Se spesiallitteratur

Se Purinanaloger nedenfor. I tillegg CNS-påvirkning som kan være forsinket (f.eks. forvirring, irreversible synsforstyrrelser, parestesier og koma).

Felles for Purinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.

Beinmargstoksisitet som kan være kumulativ og alvorlig. Hemolytisk anemi før immunsuppresjon med økt infeksjonstilbøyelighet. Stomatitt og moderat gastrointestinal toksisitet, men som regel relativt lite kvalme og brekninger. Nevrotoksisitet med alvorlig CNS-affeksjon, fortrinnsvis ved høye doser, men i sjeldne tilfeller også ved anbefalt dosering.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler F.

Seponering ved tegn til nevrotoksisitet.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Regelmessig nevrologisk undersøkelse.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Fludara Sanofi B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Fludarabinfosfat: 10 mg	3 x 5 stk	C	H-resept	-

Fludarabin Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Fludarabinfosfat: 25 mg/1 ml	5 x 2 ml	C		7 233,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Klofarabin er en deoksyadenosinanalog. Intracellulært fosforyleres klofarabin i tre trinn til en aktiv og cytotoksisk trifosfatform. Klofarabintrifosfat hemmer DNA-polymerase og ribonukleotidreduktase. Dette fører til DNA-kjedeterminering, hemmet DNA-syntese og DNA-reparasjon og induksjon av apoptose.

Klofarabin elimineres hovedsakelig ved renal eliminasjon. Etter 24 timer er ca. 60 % av dosen utskilt uendret i urinen. Halveringstiden for klofarabin er 4–6 timer, men aktiv metabolitt opprettholdes intracellulært i mer enn 24 timer.

Klofarabin brukes ved behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) hos barn. Det er også vist effekt hos voksne og ved andre leukemiformer, f.eks. akutt myelogen leukemi (AML).

Anbefalt dose er 52 mg/m² kroppsoverflate gitt ved intravenøs infusjon over 2 timer daglig i 5 påfølgende dager. Behandlingssykluser gjentas hver 2. til 6. uke.

Felles for Purinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.

Dosebegrensende bivirkning hos leukemipasienter er levertoksisitet med hyperbilirubinemi og transaminasestigning. Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast, febril nøytropeni, infeksjoner, hodepine, dermatitt og angst. Systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS), kapillærlekkasjesyndrom og tumorlysesyndrom er rapportert.

Graviditet: Klofarabin skal ikke brukes under graviditet. Se Graviditet og legemidler K.

Amming: Kontraindisert ved amming. Amming og legemidler K.

Klofarabin er kontraindisert hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Pasienter under behandling med klofarabin bør vurderes og kontrolleres for tegn og symptomer på tumorlysesyndrom og cytokinfrisetting som kan utvikle seg til systemisk inflammatorisk responssyndrom (SIRS)/kapillærlekkasjesyndrom eller organdysfunksjon.

Full blod- og platetelling bør foretas regelmessig. Nyre- og leverfunksjon må kontrolleres før, under og etter behandling. Dosereduksjon på 25 % kan være nødvendig hos pasienter som får signifikante bivirkninger.

Prevensjon. Bivirkninger.

Bonate PL, Arthaud L, Cantrell WR, Stephenson K, Secrist JA, Weitman S (2006): Discovery and development of clofarabine: a nucleoside analogue for treating cancer. Nat Rev Drug Discov 5, 855-863.

Kantarjian HM, Jeha S, Gandhi V, Wess M, Faderl S (2007): Clofarabine: past, present, and future. Leuk Lymphoma 48, 1922-1930.

Robak T, Korycka A, Lech-Maranda E, Robak P (2009): Current status of older and new purine nucleoside analogues in the treatment of lymphoproliferative diseases. Molecules 14, 1183-1226.

Larson ML, Venugopal P (2009): Clofarabine: a new treatment option for patients with acute myeloid leukemia. Expert Opin Pharmacother 10, 1353-1357.

Preparatomtale Evoltra (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Evoltra Sanofi B.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Klofarabin: 1 mg/1 ml	1 x 20 ml	C		20 954,-
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Klofarabin: 1 mg/1 ml	4 x 20 ml	C		67 162,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Nelarabin er en vannløselig prodrug av deoksyarabinanalogen arabinofuranosylguanin (ara-G). Nelarabin demetyleres raskt til ara-G av enzymet adenosindeaminase, ara-G transporteres inn i cellene og fosforyleres i tre trinn til ara-G-trifosfat (ara-GTP). Ara-GTP inkorporeres i DNA, gir DNA-kjedeterminering og induksjon av apoptose. In vitro er T-celler mer følsomme enn B-celler for cytotoksiske effekter av nelarabin.

Plasmahalveringstid for nelarabin og ara-G er henholdsvis ca. 30 minutter og 4 timer. Intracellulært vil det være en betydelig konsentrasjon av ara-GTP i minst 24 timer. Nelarabin og ara-G blir delvis utskilt i urinen, med redusert utskillelse hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Nelarabin brukes ved behandling av pasienter med T-celle akutt lymfoblastisk leukemi (T-ALL) og T-cellelymfoblastisk lymfom (T-LBL).

Anbefalt dose til voksne er 1500 mg/m² kroppsoverflate administrert intravenøst over 2 timer på dag 1, 3 og 5, gjentatt hver 3. uke. Til barn 650 mg/m² administrert intravenøst over 1 time daglig i 5 dager, gjentatt hver 3. uke.

Se Purinanaloger nedenfor. Alvorlige nevrologiske effekter rapportert.

Felles for Purinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (fra 2–3 døgn). Infeksjonsfare. Kvalme, brekninger og diaré initialt (kan bli kraftige symptomer med ulcerasjon av slimhinnen). Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling.
Hematologisk oppfølging.

Nevrotoksisitet, både sentral og perifer, er dosebegrensende bivirkning med tretthet, forvirring, ataksi, parestesier og perifer nevropati. Andre vanlige bivirkninger er anemi, trombocytemi, nøytropeni og infeksjoner. Tumorlysesyndrom kan forekomme.

Graviditet: Nelarabin skal ikke brukes under graviditet, se Graviditet og legemidler N.

Amming: Kontraindisert ved amming, se Amming og legemidler N.

Pasienter som får nelarabin anbefales å få standard intravenøs hydrering i samsvar med medisinsk praksis i behandling av hyperuremi hos pasienter med tumorlysesyndrom.

Nøye overvåkning av nevrologiske bivirkninger. Komplette blodtellinger må utføres regelmessig.

Prevensjon. Bivirkninger.

Sanford M, Lyseng-Williamson KA (2008): Nelarabine, Drugs 68, 439-447.

Buie LW, Epstein SS, Lindley CM (2007): Nelarabine: a novel purine antimetabolite antineoplastic agent. Clin Ther 29, 1887-1899.

Curbo S, Karlsson A (2006): Nelarabine: a new purine analog in the treatment of hematologic malignancies. Rev Recent Clin Trials 1, 185-192.

Preparatomtale Atriance (www.legemiddelsok.no).

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Azacitidin er en pyrimidinanalog som utøver sin virkning ved flere mekanismer, bl.a. ved inkorporering i RNA og DNA og aktivering av veier for DNA-skade. Inkorporering av azacitidin i DNA gir inaktivering av metyltransferaser og hypometylering av DNA, noe som kan gi normalisering av inaktiverte gener involvert i cellesyklus, differensiering og celledød i kreftcellene.

Azacitidin metaboliseres ved spontan hydrolyse og deaminering mediert av cytidindeaminase. Halveringstiden er ca. 40 minutter, og azacitidin og metabolitter skilles hovedsakelig ut i urinen. Effekt av nedsatt nyre- og leverfunksjon er ikke undersøkt.

Myelodysplastiske syndromer, kronisk myelomonocytisk leukemi (KMML) og akutt myelogen leukemi (AML).

Azacitidin administreres subkutant daglig i 7 dager hver 4. uke. Startdosen er 75 mg/m² kroppsoverflate. Dosereduksjon kan være nødvendig ved hematologisk toksisitet og nyretoksisitet.

De vanligste bivirkningene er hematologiske reaksjoner inkludert trombocytopeni, nøytropeni og leukopeni, gastrointestinale hendelser inkludert kvalme og oppkast, og reaksjoner på injeksjonsstedet.

Som for Pyrimidinanaloger, se nedenfor.

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se SPC.

Kraftig effekt på beinmarg. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør overvåkes nøye for toksisitet ettersom azacitidin og metabolitter hovedsakelig skilles ut via nyrene.

Fullstendige blodtellinger bør utføres etter behov for å kunne overvåke respons og toksisitet, men minst før hver behandlingssyklus. Dosereduksjon kan være nødvendig ved hematologisk toksisitet og nyretoksisitet.

Prevensjon. Bivirkninger.

Azacitidin: behandling av voksne pasienter med akutt myelogen leukemi (AML). ID2020_110

Siddiqui MAA, Scott LJ (2005): Azacitidine in myelodysplastic syndromes. Drugs 65, 1781-1789.

Issa JPJ, Kantarjian HM, Kirkpatrick P (2005): Azacitidine. Nature Rev Drug Discovery 4, 275-276.

Preparatomtale Vidaza (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Azacitidine accord Accord Healthcare
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon	Azacitidin: 25 mg/1 ml	100 mg	C	H-resept	-

Azacitidine Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon	Azacitidin: 25 mg/1 ml	100 mg	C	H-resept	2 968,60

Azacitidine betapharm Betapharm Arzneimittel GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon	Azacitidin: 25 mg/1 ml	100 mg	C	H-resept	2 968,60

Azacitidine Stada Stada Arzneimittel AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon	Azacitidin: 25 mg/1 ml	100 mg	C	H-resept	2 968,60

Azacitidine Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, suspensjon	Azacitidin: 25 mg/1 ml	100 mg	C		2 968,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Trifluridin er en antineoplastisk tymidinbasert nukleosidanalog, og tipiracilhydroklorid en tymidinfosforylase (TPase)-hemmer. Etter opptak i kreftceller blir trifluridin fosforylert av tymidinkinase, metabolisert til et DNA-substrat og inkorporert i DNA, hvor det hemmer celleproliferasjon. Da trifluridin nedbrytes raskt av TPase etter oral administrering, er TPase-hemmeren tipiracilhydroklorid tilsatt.

Absorpsjon: ≥57% og ≥27% av hhv. trifluridin og tipiracilhydroklorid. T_max hhv. ca. 2 og 3 timer. Tipiracilhydroklorid øker gjennomsnittlig AUC og C_max for trifluridin hhv. 37 og 22 ganger. Matinntak reduserer trifluridins og tipiracilhydroklorids C_max med ca. 40%. Proteinbinding: Trifluridin >96%, hovedsakelig til humant serumalbumin, tipiracilhydroklorid <8%. Fordeling: Vd hhv. 21 og 333 liter for trifluridin og tipiracilhydroklorid. Halveringstid: Etter gjentatt dosering var gjennomsnittlig T_1/2 for trifluridin på dag 1 og 12 av syklus 1 hhv. 1,4 og 2,1 timer, og for tipiracilhydroklorid hhv. 2,1 og 2,4 timer. Clearance etter enkeltdose hhv. 175 og 1817 ml/minutt. Metabolisme: Trifluridin hovedsakelig via TPase til inaktiv metabolitt. Utskillelse: Trifluridin hovedsakelig i urin, <3% i feces og <3% i pust, tipiracilhydroklorid 27% i urin og 50% i feces.

Kolorektalcancer: I kombinasjon med bevacizumab til behandling av voksne med metastaserende kolorektalkreft (CRC) som har fått 2 tidligere cytostatikaregimer, inkl. fluoropyrimidin-, oksaliplatin- og irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGF-midler og/eller anti-EGFR-midler. Som monoterapi til behandling av voksne med metastaserende kolorektalkreft som tidligere er behandlet med, eller som ikke anses som kandidater for, tilgjengelig behandling inkl. fluoropyrimidin-, oksaliplatin- og irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGF-midler og anti‑EGFR-midler.
Ventrikkelcancer: Som monoterapi til behandling av voksne med metastaserende ventrikkelcancer, inkl. adenokarsinom i gastroøsofagealovergangen, som tidligere har blitt behandlet med minst to systemiske behandlingsregimer mot avansert sykdom.

Anbefalt startdose: 35 mg/m² administrert 2 ganger daglig på dag 1-5 og dag 8-12 av hver 28-dagers syklus, så lenge det observeres nytte eller til det oppstår uakseptabel toksisitet. Dosen beregnes ut fra kroppsoverflate (BSA). Skal ikke overskride 80 mg/dose. Se egen tabell i godkjent preparatomtale for beregning av startdose 35 mg/m² basert på BSA.

Dosejustering kan være nødvendig basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. Maks. 3 dosereduksjoner er tillatt til en minstedose på 20 mg/m2 2 ganger daglig. Doseøkning er ikke tillatt etter reduksjon. Ved ev. hematologisk og/eller ikke-hematologisk toksisitet skal kriteriene for avbrudd, gjenoppstart og reduksjon av dosering følge tabell. Se godkjent preparatomtale.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser av trifluridin og tipiracil.
Klinikk og behandling: Se Pyrimidinanaloger nedenfor.

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De alvorligste observerte bivirkningene er benmargshemming og gastrointestinal toksisitet.

De hyppigst observerte bivirkningene (≥ 30 %) er nøytropeni (54 % [35 % ≥ grad 3]), kvalme (39 % [1% ≥ grad 3]), fatigue (35 % [4 % ≥ grad 3]), anemi (32 % [13 % ≥ grad 3]) og leukopeni (31 % [12 % ≥ grad 3]).

De vanligste bivirkningene som medfører seponering av behandling, dosereduksjon, doseutsettelse eller doseavbrudd er nøytropeni, generell helseforverring, anemi, febril nøytropeni, fatigue, diaré og dyspné.

Graviditet: Trifluridin kan medføre fosterskader. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens tilstand krever det. Kvinner må bruke svært sikker prevensjon for å unngå å bli gravide under og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling. Kvinner som bruker hormonelle antikonseptiva må bruke en barrieremetode som tilleggsprevensjon. Menn med partner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling. Fertilitet: Ingen humandata. Dyrestudier indikerte ingen effekt på fertilitet.

Benmargshemming, gastrointestinal toksisitet, nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon, og laktoseintoleranse. Se godkjent preparatomtale.

Se godkjent preparatomtale.

Prevensjon. Bivirkninger.

Godkjent preparatomtale på www.legemiddelsok.no (DMP)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lonsurf Les Laboratoires Servier (4)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Trifluridin: 15 mg Tipiracil: 6.14 mg	20 stk	C	H-resept	6 806,10
Tablett	Trifluridin: 15 mg Tipiracil: 6.14 mg	60 stk	C	H-resept	20 345,70
Tablett	Trifluridin: 20 mg Tipiracil: 8.19 mg	20 stk	C	H-resept	9 062,70
Tablett	Trifluridin: 20 mg Tipiracil: 8.19 mg	60 stk	C	H-resept	27 115,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Antimetabolitter

Cytidindeoksynukleosidanalog som selektivt hemmer DNA-metyltransferaser i lave doser, noe som gir genpromoterhypometylering som kan medføre reaktivering av tumorsuppressorgener, induksjon av celledifferensiering eller cellealdring, etterfulgt av programmert celledød.

Absorpsjon: Decitabin viser lineær PK, og steady state-konsentrasjon nås innen 0,5 timer. Proteinbinding: <1%. Fordeling: Beskrevet ved en lineær 2-kompartmentmodell, kjennetegnet ved rask eliminasjon fra det sentrale kompartment og relativt langsom distribusjon fra det perifere kompartment. Halveringstid: 68 minutter. Gjennomsnittlig plasmaclearance er >200 liter/time med moderat interindividuell variasjon. Metabolisme: Aktiveres intracellulært ved sekvensiell fosforylering via fosfokinaseaktivitet til korresponderende trifosfat som inkorporeres av DNA-polymerase. Hovedmetabolismeveien er sannsynligvis deaminering ved cytidindeaminase i lever, nyrer, tarmepitel og blod. I massebalansestudier representerer uendret decitabin i plasma ca. 2,4% av total radioaktivitet. Utskillelse: 90% i urin (4% uendret). For ytterligere opplysninger om farmakokinetiske egenskaper hos spesielle populasjoner, se godkjent preparatomtale.

Behandling av voksne med nydiagnostisert de novo eller sekundær akutt myeloid leukemi (AML), iht. til WHO-klassifisering, som ikke er kandidater for standard induksjonskjemoterapi.

Normaldosering: Administreres i en dose på 20 mg/m² kroppsoverflate gitt som i.v. infusjon i løpet av 1 time. Dosen gjentas daglig i 5 påfølgende dager. Total døgndose skal ikke overskride 20 mg/m², og total dose pr. behandlingssyklus skal ikke overskride 100 mg/m². Hvis en dose glemmes skal behandlingen gjenopptas så snart som mulig, til totalt fem doser om behandlingen tolereres. Syklusen bør gjentas hver 4. uke avhengig av pasientens kliniske respons og observert toksisitet. Det anbefales at pasienten behandles i minst 4 sykluser, men det kan ta mer enn 4 sykluser å oppnå komplett eller delvis remisjon. Behandlingen kan fortsettes så lenge pasienten viser respons, fortsetter å ha effekt eller har stabil sykdom, dvs. i fravær av klar progresjon. Dersom pasientens hematologiske verdier (f.eks. trombocyttall eller absolutt nøytrofiltall) etter 4 sykluser ikke har returnert til nivå tilsv. før behandling, eller dersom sykdomsprogresjon oppstår (antall perifere blastceller eller antall blastceller i benmarg øker), kan pasienten anses som en ikke-responder, og terapeutiske alternativer bør vurderes. Premedisinering til forebygging av kvalme og oppkast er ikke rutinemessig anbefalt, men kan gis ved behov.

Behandling av benmargssuppresjon, ved tilhørende komplikasjoner og spesielle pasientgrupper: Se godkjent preparatomtale.

Se Pyrimidinanaloger nedenfor.

Felles for Pyrimidinanaloger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanligst rapportert (≥ 35 %) er feber, anemi og trombocytopeni. De vanligste grad 3/4 bivirkningene (≥ 20 %) var pneumoni, trombocytopeni, nøytropeni, febril nøytropeni og anemi. I kliniske studier fikk 30 % av pasientene behandlet med decitabin og 25 % av pasientene behandlet i gruppen med sammenligningspreparat, bivirkninger med fatalt utfall under behandlingen eller innen 30 dager etter siste dose med studielegemiddel. I behandlingsgruppen med decitabin var det høyere forekomst av seponering som følge av bivirkninger hos kvinner enn hos menn (43 % mot 32 %).

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk hos gravide. Risiko for mennesker er ukjent. Basert på resultater fra dyrestudier og virkningsmekanismen bør preparatet ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Det er ukjent hvor lang tid etter behandling det er trygt å bli gravid. Menn bør bruke sikker prevensjon og frarådes å gjøre en kvinne gravid under og i 3 måneder etter fullført behandling. Dersom graviditet foreligger, bør pasienten gjøres oppmerksom på mulig risiko for fosteret. Amming: Det er ukjent om decitabin eller metabolitter utskilles i morsmelk. Preparatet er kontraindisert ved amming. Fertilitet: Ingen data foreligger. Pga. fare for infertilitet som følge av behandlingen, bør menn få rådgivning om oppbevaring av sæd, og fertile kvinner bør få rådgivning om nedfrysing av egg før oppstart av behandling.

Benmargssuppresjon: Benmargssuppresjon og komplikasjoner av benmargssuppresjon (inkl. infeksjoner og blødninger) som oppstår hos AML-pasienter, kan forverres. Det er økt risiko for alvorlige infeksjoner, med potensielt fatalt utfall. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn og symptomer på infeksjon og ev. behandles omgående. Benmargssuppresjon forårsaket av decitabin er reversibel. Fullstendig blod- og trombocyttelling bør foretas regelmessig, når det er klinisk indisert, og før hver behandlingssyklus. Ved benmargssuppresjon eller tilhørende komplikasjoner kan behandlingen avbrytes og/eller støttetiltak iverksettes. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum: Tilfeller av interstitiell lungesykdom (ILS) er rapportert (inkl. lungeinfiltrater, organiserende pneumoni og lungefibrose), uten tegn på infeksiøs etiologi. Ved akutt forekommende eller uforklarlig forverring av lungesymptomer bør en grundig undersøkelse foretas, og relevant behandling startes om ILS bekreftes. Hjertesykdom: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått hos pasienter med tidligere alvorlig stuvningssvikt eller klinisk ustabil hjertesykdom. Hjelpestoffer: Legemidlet inneholder 0,5 mmol kalium og 0,29 mmol natrium pr. hetteglass. Inneholder <1 mmol kalium (39 mg) pr. dose etter rekonstituering og fortynning, dvs. praktisk talt kaliumfritt. Se godkjent preparatomtale.

Det er sendt ut egen Kjære helsepersonell-brev (2017) om endring i anbefalingene for fortynning av Dacogen.

Se godkjent preparatomtale.

Prevensjon. Bivirkninger.

Godkjent preparatomtale på www.legemiddelsok.no (DMP).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Dacogen Janssen-Cilag International N.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Decitabin: 50 mg	50 mg	C		12 374,20

Revidert:: 17.03.2025
Sist endret:: 21.01.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Peroralt kombinasjonspreparat hvor hver tablett inneholder 35 mg decitabin og 100 mg cedazuridin.

Virkningsmekanisme
Decitabin er en nukleosidmetabolsk hemmer som utøver antineoplastisk effekt etter fosforylering og direkte inkorporering i DNA og hemming av DNA-metyltransferase. Cedazuridin hemmer cytidindeaminase (CDA), og øker dermed systemisk eksponering av decitabin via hemming av førstepassasjemetabolisme av decitabin i tarmkanal og lever.

Se også Antimetabolitter

Absorpsjon

Median T_maks ved steady state er 3 timer for cedazuridin og 1 time for decitabin.

Proteinbinding

Decitabin og cedazuridin bindes hhv. ca. 5% og 35% til plasmaproteiner.

Halveringstid

Hhv. 1,2 timer og 6,3 timer for decitabin og cedazuridin.

Metabolisme

Decitabin og cedazuridin metaboliseres hhv. primært via desaminering og omdanning til epimerforbindelse.

Akutt myelogen leukemi (AML).

Som monoterapi for behandling av voksne med nylig diagnostisert AML som ikke er egnet for standard induksjonskjemoterapi

Nye metoder: ID2023_023.

Spesialistoppgave. Behandling skal innledes og overvåkes av lege med erfaring fra behandling med legemidler mot kreft.

Voksne
Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig på dag 1-5 i hver syklus på 28 dager. Sykluser gjentas hver 28. dag, og skal fortsette i minst 4 sykluser til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Komplett eller delvis respons kan ta mer enn 4 sykluser. Erstatning med i.v. decitabin i en syklus anbefales ikke. Premedisinering med standard antimetisk behandling før hver dose skal overveies. Forsinket eller redusert dose pr. syklus skal overveies ved hematologisk og ikke-hematologisk toksisitet.

Dosejusteringer, glemt dose/oppkast og spesielle pasientgrupper, se SPC.

Administrering
Mat skal ikke inntas 2 timer før eller etter inntak. Svelges hele med vann, til omtrent samme tid hver dag. Skal ikke tygges, knuses eller deles.

Se G12

Svært vanlige
Anemi, febril nøytropeni, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt, feber, infeksjoner (virus, bakterier, sopp), luftveisinfeksjon (inkl pneumoni og bronkitt), sepsis, urinveisinfeksjon, økte leverparametra, hyperglykemi.

Vanlige Nøytropen kolitt, sinusitt (inkl. aspergillus-sinusitt, fungal sinusitt og bakteriell sinusitt, epistaksis, hodepine.

Se SPC for utdypende.

Graviditet
Ingen/begrensede data hos gravide. Reproduksjonstoksisitet påvist hos dyr. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon og unngå å bli gravide under og i 6 måneder etter behandling. Menn skal bruke sikker prevensjon og frarådes å gjøre en kvinne gravid under og i 3 måneder etter behandling. Graviditetstest skal tas av alle fertile kvinner før oppstart. Ved graviditet skal pasienten gjøres oppmerksom på mulig risiko for fosteret.

Amming
Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent, og risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes.

Fertilitet
Ingen humane data. Eggstokk- og testikulær toksisitet, bl.a. mutagenisitet ved gjentatt dosering, er sett hos mus. Pga. fare for infertilitet som følge av behandlingen, bør menn få rådgivning om oppbevaring av sæd, og fertile kvinner bør få rådgivning om nedfrysing av egg før oppstart av behandling.

Myelosuppresjon: Kan forekomme, inkl. fatale og alvorlige tilfeller. Komplette blodcelletall må innhentes før oppstart, før hver syklus samt når klinisk indisert for å overvåke respons og toksisitet. Vekstfaktorer og antiinfektiv behandling må administreres for behandling eller profylaktisk ved behov. Neste syklus må utsettes og gjenopptas med samme eller redusert dose. Pasienten må overvåkes for tegn/symptomer på infeksjon og behandles raskt.

Nøytropeni: Støttebehandling, som profylaktisk antibiotika og/eller vekstfaktorstøtte mot nøytropeni, gis iht. lokale retningslinjer.

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum: Interstitiell lungesykdom (ILD) (inkl. lungeinfiltrater, organiserende pneumoni og lungefibrose) uten tegn på infeksiøs etiologi er sett. Akutt debut eller uforklarlig forverring av lungesymptomer må undersøkes nøye for å utelukke ILD. Relevant behandling gis ved bekreftet ILD.

Hjertesykdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått hos pasienter som har hatt alvorlig hjertesvikt eller klinisk ustabil hjertesykdom. Kardiomyopati med dekompensert hjertesvikt, i noen tilfeller reversibelt etter seponering, dosereduksjon eller korrigerende behandling, er sett med i.v. decitabin. Pasienter med hjertesykdom i anamnesen skal overvåkes for tegn/symptomer på hjertesvikt.

Differensieringssyndrom: Er sett, inkl. fatale tilfeller. Behandling med høydose i.v. kortikosteroider og hemodynamisk overvåkning skal overveies ved første forekomst av symptomer/tegn på differensieringssyndrom. Behandlingen seponeres midlertidig til symptomene forsvinner. Forsiktighet anbefales hvis den gjenopptas.

Antiemetika: Kvalme og oppkast kan forekomme, og administrering av antiemetika før hver dose skal overveies for å minimere kvalme og oppkast.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Se SPC.

Cedazuridin hemmer cytidindeaminase (CDA) og øker eksponering av decitabin. Effekt av andre legemidler på Inaqovi: Andre legemidler som hemmer CDA skal unngås, da samtidig bruk kan gi økt decitabineksponering. Effekt av Inaqovi på andre legemidler: Samtidig bruk av legemidler som primært metaboliseres av CDA skal unngås, da samtidig bruk kan gi økt systemisk eksponering med mulighet for økt toksisitet.

Se DMP interaksjonssøk for L01BC58.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Prevensjon.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning.

Pasienten skal informeres om bivirkninger som anemi, og tilrådes forsiktighet.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Inaqovi Otsuka Pharmaceutical Netherlands B.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Decitabin: 35 mg Cedazuridin: 100 mg	5 stk	C	H-resept	44 813,-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Legemidlene i denne gruppen faller i tre undergrupper:

Vinkaalkaloider (vinblastin, vinflunin, vinkristin, vinorelbin) hindrer polymerisering av cellenes mikrotubuli og forårsaker blokade i metafasen. Denne mekanismen er felles, men for øvrig har disse stoffene ulike kliniske virkningsspektra og bivirkninger. Vinkaalkaloidene, særlig vinkristin, forårsaker ofte perifer og autonom nevropati
Taxaner (docetaxel, kabazitaxel og paklitaksel) fikserer mikrotubuli i en ikke-funksjonell tilstand og blokkerer derved cellene i G₂- og M-fase. De er relativt toksiske
Epipodofyllotoksiner (etoposid), teniposid) virker også på mikrotubuli, men viktigst er sannsynligvis skade på DNA-kjeden

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Vinblastin har i dag et relativt snevert bruksområde (men har effekt ved flere kreftformer). Har kraftig effekt på beinmargens celler, mer enn vinkristin, men er mindre nevrotoksisk. Stoffet må gis intravenøst.

Metaboliseres i leveren via CYP3A til aktiv metabolitt. Utskilles via gallen og via nyrene. Terminal halveringstid er ca. 25 timer.

Maligne lymfomer. Kaposis sarkom. Langerhans histiocytose. Malignt melanom. Unntaksvis testikkelkreft og andre tumortyper.

Vinblastin skal gis intravenøst, vanligvis som korttidsinfusjon i minibag. Pga. faren for lokal vevsnekrose kreves omhyggelige forholdsregler ved infusjon (se Praktisk bruk av cytostatika). Se også spesiallitteratur.

Felles for Vincaalkaloider og analoger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kvalme og andre gastrointestinale bivirkninger er som regel relativt beskjedne. Hovedproblemet er beinmargstoksisiteten, særlig nøytropeni, som er dosebegrensende. De laveste leukocytt‑ og trombocyttallene inntrer etter ca. 1 uke. Nevrologiske bivirkninger forekommer (men sjeldnere enn med vinkristin). Det er risiko for alvorlig obstipasjon og tarmparalyse. Vinblastin er sterkt lokalirriterende.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.

Vinblastin må ikke komme ekstravasalt. Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. Risiko for bronkokonstriksjon når vinblastin gis i kombinasjon medmitomycin; kan komme etter en viss latenstid. Intratekal administrasjon er fatal. Redusert dose ved nedsatt leverfunksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leverfunksjon vurderes før start. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Utvikling av obstipasjon bør forebygges.

Prevensjon under behandling. Forebygge og observere obstipasjon. Observere tegn til infeksjon eller blødninger.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Velbe STADA Nordic Aps
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Vinblastin: 10 mg	10 mg	C		433,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Semisyntetisk vinkaalkaloidderivat med antitumoreffekt og mulig antiangiogenetisk effekt.

Metaboliseres i lever, hovedsakelig via CYP3A4. Halveringstiden er ca. 40 timer. Utskilles via galle og i urinen.

Avansert eller metastatisk overgangscellecarcinom i urinveiene. Utprøves ved ikke-småcellet lungekreft og brystkreft.

Intravenøs infusjon. For dosering, se spesiallitteratur

Felles for Vincaalkaloider og analoger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Viktigste bivirkning er beinmargsdepresjon med nøytropeni og anemi. Andre vanlige bivirkninger er gastrointestinale forstyrrelser som obstipasjon, kvalme, stomatitt og diaré, alopeci, asteni og reaksjoner på infusjonsstedet.

Kontraindisert, se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.

Unngå ekstravasal injeksjon. Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. Fullstendig blodtelling må gjøres før hver infusjon.

Graviditet, amming. Nylig eller pågående alvorlig infeksjon.

Blodverdier og leverfunksjon vurderes. Dosejustering ved redusert lever- og nyrefunksjon og ved reduserte blodverdier.

Prevensjon under behandling. Forebygge og observere obstipasjon. Observere tegn til infeksjon eller blødninger.

Bennouna J, Delord JP, Campone M, Nguyen L: Vinflunine: a new microtubule inhibitor agent. Clin Cancer Res. 2008 14: 1625-1632.

Yun-San Yip A, Yuen-Yuen Ong E, Chow LW: Vinflunine: clinical perspectives of an emerging anticancer agent. Expert Opin Investig Drugs. 2008, 17:583-591.

Lobert S, Puozzo C: Pharmacokinetics, metabolites, and preclinical safety of vinflunine. Semin Oncol. 2008, 35(Suppl 3): S28-33.

Preparatomtale Javlor (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Javlor Pierre Fabre Medicament
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Vinflunin: 25 mg/1 ml	1 x 10 ml	C		12 906,50
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Vinflunin: 25 mg/1 ml	1 x 2 ml	C		2 610,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Vinkristin har lav myelotoksisitet, men har effekt på maligne celler utgått fra beinmargen. Dette gjør vinkristin spesielt nyttig i kombinasjon med beinmargssuppressive legemidler. Bredspektret virkningsprofil.

Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP3A. Utskilles hovedsakelig via gallen. Terminal halveringstid er meget variabel (20–155 timer).

Akutt leukemi hos barn. Akutt lymfatisk leukemi hos voksne. Maligne lymfomer. Småcellet lungekarsinom. Visse sarkomer. Flere tumorformer hos barn, inkludert rhabdomyosarkom, Ewings sarkom, Wilms’ tumor og hjernesvulster.

Vinkristin skal gis intravenøst, vanligvis som korttidsinfusjon i minibag. Pga. faren for lokal vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt, kreves omhyggelige forholdsregler ved infusjon (se Praktisk bruk av cytostatika). Se også spesiallitteratur.

Se Vincaalkaloider og analoger nedenfor. Nevrotoksisitet er hovedproblemet.

Felles for Vincaalkaloider og analoger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vinkristin er lite kvalmefremkallende og gir moderate gastrointestinale reaksjoner for øvrig; hyppigst er stomatitt og obstipasjon, tarmparalyse forekommer (se nedenfor). Stoffet særmerker seg ved meget liten beinmargstoksisitet. Alopeci er ikke uvanlig. ADH‑svikt med polyuri og hyponatremi forekommer. Vinkristin er sterkt lokalirriterende, må ikke komme ekstravasalt.

Perifer nevropati er den viktigste dosebegrensende bivirkningen med parestesier, hyporefleksi, nevrittisk smerte og varierende grader av myasteni. Hjernenerveaffeksjon kan gi bl.a. heshet, ptose, diplopi. Også autonome nerver kan affiseres. Symptomer på dette er oftest tarmatoni med obstipasjon, kolikksmerter, ev. paralytisk ileus og blæreatoni. Hodepine og depressive reaksjoner i tilslutning til behandlingen har vært oppfattet som sentralnervøse reaksjoner. Mer alvorlig hjerneskade forekommer, men nesten utelukkende ved meget høye doser. Risikoen for de nevrologiske bivirkningene er doseavhengige (både enkeltdose og kumulert dose) og mer uttalt med økende alder. Dosereduksjon ansees som regel ikke nødvendig ved de tidligste (og vanlige) tegn på nevrotoksisitet (særlig parestesier og svekket akillesrefleks), men tilrådes ved mer uttalte symptomer som «dropfot». Nevropatien er som regel reversibel, men varige sekveler (f.eks. distale restpareser) forekommer.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.

Unngå ekstravasal injeksjon! Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. I stedet benyttes lett oppvarming som fremskynder degradering av preparatet. Dosen reduseres ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Risiko for bronkokonstriksjon når det gis i kombinasjon med mitomycin; kan komme etter en viss latenstid. Forsiktighet ved bruk av andre nevrotoksiske legemidler og ved nevromuskulære sykdommer. Intratekal administrasjon må ikke forekomme.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leverfunksjon vurderes før start. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Påse at obstipasjon ikke inntrer. Følge urinsyrenivå i plasma og unngå urinsyrenefropati ved å opprettholde høy diurese.

Prevensjon. Observere og forebygge obstipasjon og tegn til infeksjon eller blødninger. Viktig med væsketilførsel for diuresen.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vincristine Pfizer Pfizer AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Vinkristin: 1 mg/1 ml	2 ml	C		507,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Vinkaalkaloid. Stoffet har tendens til å konsentreres i lungevev.

Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP3A4 til aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også noe via nyrene. Terminal halveringstid er ca. 40 timer.

Lungekreft. Metastatisk brystkreft. Lymfomer.

Behandlingen kan gis parenteralt eller peroralt. For dosering, se spesialitteratur. Ved lungekreft benyttes vinorelbin i kombinasjon med cisplatin eller karboplatin. Ved palliativ tumorrettet terapi ved brystkreft administreres vinorelbin vanligvis som monoterapi. Peroral behandling gir noe mer kvalme og krever bedre antiemetisk profylakse enn parenteral administrasjon. Kapslene skal svelges hele med vann og bør tas i forbindelse med et måltid.

Felles for Vincaalkaloider og analoger:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nevrologisk sykdom (vinkristin) eller nedsatt leverfunksjon. Lav peroral absorbsjon (vinblastin, vinkristin). Intratekal administrering gir alvorlig forgiftning.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon (etter 4–10 dager, vinkristin i mindre grad enn de andre i gruppen), feber, gastrointestinale og nevrologiske effekter (f.eks. svimmelhet, hodepine, parestesier, perifer nevropati, kramper og paralytisk ileus). Økt infeksjonsfare. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Beinmargsdepresjon med nøytropeni er viktigste bivirkning. Nevrotoksisitet er mindre uttalt enn for vinkristin. Kvalme, oppkast, diaré og anoreksi er vanlig.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler V og Amming og legemidler V.

Unngå ekstravasal injeksjon! Nedkjøling med is må ikke benyttes ved ekstravasering. Leveraffeksjon krever forsiktighet og ev. dosereduksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leverfunksjon vurderes før start og under forløpet.

Oppsøke lege ved diaré eller feber. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Navelbine Pierre Fabre Medicament
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Vinorelbin: 20 mg	1 stk	C	H-resept	551,20
Kapsel, myk	Vinorelbin: 30 mg	1 stk	C	H-resept	796,30

Navirel Medac Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Vinorelbin: 10 mg/1 ml	1 ml	C		438,-
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Vinorelbin: 10 mg/1 ml	5 ml	C		2 045,-

Vinorelbin Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Vinorelbin: 10 mg/1 ml	1 ml	C		438,-
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Vinorelbin: 10 mg/1 ml	5 ml	C		2 045,-

Vinorelbina aurobindo Eugia Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Vinorelbin: 10 mg/1 ml	5 ml	C		-

Vinorelbine Orifarm Orifarm Generics A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Vinorelbin: 20 mg	1 stk	C	H-resept	551,20
Kapsel, myk	Vinorelbin: 30 mg	1 stk	C	H-resept	796,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Finnes i barlindbark. Binder og inaktiverer cellenes mikrotubuli, hemmer mitoser.

Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP2C8 og CYP3A4 til inaktive metabolitter. Terminal halveringstid er ca. 24 timer.

Se SPC for respektive preparat. Merk at det forskjell mellom de to formuleringene mht. indikasjon.

Spesialistoppgave.

Paklitaksel gis som intravenøs infusjon. Se spesiallitteratur.

Paklitaksel finnes i to ulike formuleringer, løst i makrogolglyserolricinoleat (polyoksyetylert ricinusolje) eller formulert som albuminbundne nanopartikler - nabpaklitaksel. Mest vanlig i dag er å gi paklitakselinfusjonen over 3 timer hvis paklitaksel er løst i makrogolglyserolricinoleat og over 30 minutter hvis paklitaksel gis som albuminbundne nanopartikler (nabpaklitaksel).

De to formuleringene er ikke gjensidig byttbare.

Se SPC-eksempler for de to ulike formuleringene:

Løst i makrogolglyserolricinoleat (polyoksyetylert ricinusolje) f.eks. Paclitaxel Accord^® - SPC.
Albuminbundne nanopartikler (nabpaklitaksel) f.eks. Abraxane^® - SPC.

Se Taxaner nedenfor.

Felles for Taxaner:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon.

Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel beinmargsdepresjon (etter 8–11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.
(Se artikkel i TnLF: Barlind – en giftig og myteomspunnet busk med medisinsk potensial)

I forbindelse med selve administrasjonen kan det relativt sjelden (ca. 1 %) opptre akutt, anafylaktoid hypersensitivitetsreaksjon (sannsynligvis hovedsakelig pga. løsningsmidlet makrogolglyserolricinoleat), med urtikaria, angioødem ev. hypotensjon og bronkospasme. Reaksjonen kan være meget alvorlig og forebygges derfor ved premedikasjon (se Forsiktighetsregler Paklitaksel). Anafylaksiberedskap ved infusjon.

Den viktigste dosebegrensende bivirkningen er beinmargsdepresjon. Den er vanligvis raskt innsettende og kan være alvorlig, men sjelden langvarig.

Nevrotoksisitet er forholdsvis vanlig, spesielt som sensorisk nevropati. Effekten er doseavhengig, og risikoen øker ved multiple behandlinger og ved kombinasjon med, eller tidligere bruk av, andre nevrotoksiske legemidler. Kramper kan forekomme.

Gastrointestinale bivirkninger som stomatitt og diaré sees ofte, mens kvalme og brekninger som regel ikke er spesielt uttalt. Alle pasientene får alopeci. Andre vanlige bivirkninger er et myalgi/artralgi‑syndrom, sjeldnere kutane ulcerasjoner, myopatier. Kardiale reaksjoner, særlig ledningsforstyrrelser. De viser seg oftest som asymptomatisk bradykardi (som regel uten klinisk betydning), men det kan også oppstå alvorligere arytmier/hjerteblokk.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler P og Amming og legemidler P.

Ha utstyr for anafylaksibehandling klart og observer for opptreden av hypersensitivitetsreaksjoner (dyspné, hypotensjon, angioødem, urtikaria). Dette gjelder ved paklitaksel løst i makrogolglyserolricinoleat og særlig ved første kur. For å forebygge hypersensitivitetsreaksjonen brukes langsom dråpetakt og premedikasjon med glukokortikoid (eks. 20 mg deksametason) 12 og 6 timer før infusjon og antihistaminer (både H₁ og H₂-antagonister intravenøst) 30 minutter før infusjon. Bruk EKG-overvåkning hvis det er symptomer på kardial affeksjon under administrasjonen. Pasienter med sterkt redusert leverfunksjon bør ikke behandles med paklitaksel.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2014) om synlige tråder i infusjonspose til intravenøs bruk (Abraxane).

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet kontrolleres regelmessig. Leverfunksjonen kontrolleres før behandling. EKG bør kontrolleres før behandling, og man bør være oppmerksom på ev. eksisterende koronarinsuffisiens.

Hypersensitivitetsreaksjoner og hjertesymptomer. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Abraxane Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, dispersjon	Paklitaksel: 100 mg	100 mg	C		3 285,-

Apexelsin Whiteoak Pharmaceutical B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, dispersjon	Paklitaksel: 100 mg	100 mg	C		3 285,-

Paclitaxel Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Paklitaksel: 6 mg/1 ml	1 x 16.7 ml	C	4 283,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Paklitaksel: 6 mg/1 ml	1 x 25 ml	C	6 394,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Paklitaksel: 6 mg/1 ml	1 x 5 ml	C	1 307,90
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Paklitaksel: 6 mg/1 ml	1 x 50 ml	C	12 752,90

Paclitaxel Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Paklitaksel: 6 mg/1 ml	1 x 16.7 ml	C	4 283,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Paklitaksel: 6 mg/1 ml	1 x 25 ml	C	6 394,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Paklitaksel: 6 mg/1 ml	1 x 5 ml	C	1 307,90
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Paklitaksel: 6 mg/1 ml	1 x 50 ml	C	12 752,90

Pazenir Ratiopharm GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, dispersjon	Paklitaksel: 100 mg	100 mg	C		3 285,-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Binder og inaktiverer mikrotubuli, hemmer mitose og induserer apoptose.

Metaboliseres i leveren via CYP3A4 til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også noe via nyrene. Terminal halveringstid er 10–18 timer.

Brystkreft. Stoffet brukes også ved ikke-småcellet lungekreft, hormonrefraktær prostatakreft og flere andre tumorformer.

Docetaxel tilføres som intravenøs infusjon. Vanlig brukt dose er 75–100 mg/m² hver 3. uke. Kan også gis som ukentlige kurer i lavere dose. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Infusjon av 150 mg/m² og 200 mg/m² har gitt alvorlig forgiftning. Mindre potent enn paklitaksel.

Klinikk og behandling: Som for Taxaner, se nedenfor.

Felles for Taxaner:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon.

Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel beinmargsdepresjon (etter 8–11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.
(Se artikkel i TnLF: Barlind – en giftig og myteomspunnet busk med medisinsk potensial)

Akutt hypersensitivitetssyndrom kan utløses i forbindelse med initial administrasjon av docetaxel, men sjeldnere enn for paklitaxel. Dosebegrensende bivirkning er beinmargsdepresjon med nøytropeni. Mange av pasientene får hudreaksjoner med kløe, hudutslett, negleforandringer og i enkelte tilfeller alvorlige reaksjoner med hudavstøtning. Væskeretensjon, med ødemer, ascites, pleuraeffusjon m.m. sees relativt hyppig. Årsaken synes ikke å være kardial eller renal affeksjon, og tilstanden reagerer dårlig på vanlig diuretisk behandling, men glukokortikoider har en viss forebyggende effekt. Nevrotoksisitet forekommer, men er som regel ikke alvorlig, mest vanlig er parestesier. Andre bivirkninger er mukositt, diaré, alopeci, myalgier/artralgier.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler D og Amming og legemidler D.

Overvåking med anafylaksiberedskap nødvendig mht. hypersensitivitetsreaksjon under oppstart av infusjonen. Kun ca. 1% vil få en allergisk reaksjon, og denne kommer som regel innen få minutter etter start av infusjonen. Risikoen reduseres sterkt ved premedikasjon med glukokortikoid som starter en eller flere dager før docetaxel. Leverfunksjonen må vurderes før behandlingens start. Ev. reduksjon av dosen hvis leverfunksjonen er betydelig nedsatt. Spesiell overvåking av pasienter med væskeretensjon i form av pleuraeksudat, ascites og perikardeksudat.

Tidligere alvorlig hypersensitivitetsreaksjon på docetaxel eller polysorbat 80 (finnes i infusjonsløsningen). Lavt antall nøytrofile granulocytter. Graviditet og amming. Sterkt nedsatt leverfunksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet.

Prevensjon under behandling.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Docetaxel Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Docetaksel: 160 mg/8 ml	1 x 8 ml	C	10 413,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Docetaksel: 20 mg/1 ml	1 x 1 ml	C	1 471,40
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Docetaksel: 80 mg/4 ml	1 x 4 ml	C	5 278,90

Docetaxel Kabi Fresenius Kabi Oncology Plc
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Docetaksel: 160 mg/8 ml	1 x 8 ml	C	10 413,60
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Docetaksel: 20 mg/1 ml	1 x 1 ml	C	1 471,40
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Docetaksel: 80 mg/4 ml	1 x 4 ml	C	5 278,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Binder og inaktiverer cellenes mikrotubuli, hemmer mitose og induserer apoptose.

Kabazitaxel metaboliseres i lever, hovedsakelig via CYP3A4 og i mindre grad av CYP2C8. Metabolittene utskilles i feces. Terminal halveringstid 80–95 timer.

Hormonrefraktær metastatisk prostatacancer, tidligere behandlet med docetaxel.

Kabazitaxel administreres intavenøst. Anbefalt dosering er 25 mg/m² hver 3. uke, gitt sammen med prednisolon.

Felles for Taxaner:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon.

Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel beinmargsdepresjon (etter 8–11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.
(Se artikkel i TnLF: Barlind – en giftig og myteomspunnet busk med medisinsk potensial)

Dosebegrensende bivirkning er nøytropeni. Andre vanlige bivirkninger er anemi, leukopeni, trombocytopeni, diaré, kvalme og oppkast. Perifer nevropati, nyresvikt, arytmier og alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner forekommer.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Premedikasjon med antihistamin, histamin H₂-antagonist og glukokortikoid pga. fare for hypersensitivitetsreaksjoner. Antiemetikaprofylakse. Tilstrekkelig hydrering av pasienten for å hindre nyresvikt.

Redusert leverfunksjon. Nøytropeni.

Prevensjon.

Kabazitaksel (Jevtana): Andrelinjebehandling av prostatakreft.

Kabazitaksel (Jevtana). Ny vurdering. Bruk ved hormonrefraktær prostatakreft.

Preparatomtale (www.legemiddelsok.no)

Michielsen DPJ, Braeckman JG, Denis L (2011): Cabazitaxel for the treatment of prostate cancer. Expert Opin. Pharmacother. 12, 977-982.

Pal SK, Twardowski P, Sartor O (2010): Critical appraisal of cabazitaxel in the management of advanced prostate cancer. Clin Interv Aging. 5, 395-402.

Villanueva C, Bazan F, Kim S, Demarchi M, Chaigneau L,Thiery-Vuillemin A, Nguyen T, Cals L, Dobi E, Pivot X (2011): Cabazitaxel: a novel microtubule inhibitor. Drugs 71, 1251-1258.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cabazitaxel Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kabazitaksel: 20 mg/1 ml	3 ml	C		50 928,30

Cabazitaxel Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kabazitaksel: 10 mg/1 ml	5 x 6 ml	C		254 496,50

Cabazitaxel STADA Stada Arzneimittel AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Kabazitaksel: 20 mg/1 ml	1 x 3 ml	C		50 928,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Hemmer av topoisomerase II. Cytostatisk effekt i S- og G₂-fase av cellesyklus.

Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres til en viss grad i leveren ved hydroksylering via CYP3A4. Utskilles via nyrene delvis umetabolisert, og via gallen, i ca. like store mengder. Halveringstiden er 6–8 timer.

Testikkelkreft, småcellet lungekreft, akutte leukemier hos barn og voksne, maligne lymfomer, nevroblastom, rhabdomyosarkom, osteogent sarkom og germinalcellesvulster hos barn.

Etoposid kan gis både intravenøst og peroralt. Intravenøs tilførsel skal skje langsomt (over minst 30 minutter) som infusjon i tilstrekkelig stort volum for å hindre utfelling. Flere doseregimer brukes. Se spesiallitteratur.

For rask injeksjon kan gi blodtrykksfall. Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. Kvalme og brekninger er vanlig, men oftest ikke uttalt. Stomatitt. Beinmargstoksisitet med leukopeni og trombocytopeni er den viktigste og dosebegrensende bivirkning. Alopeci. Flebitt. Hepatotoksisitet. Lett nevropati.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon eller ved lavt s-albumin.
Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Kvalme, oppkast og diaré initialt. Nevrologiske effekter. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Anafylaksiberedskap. Nedsatt lever- og nyrefunksjon fører til redusert eliminasjon og økte plasmakonsentrasjoner.

Blodbildet kontrolleres før og regelmessig under behandling. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før behandling.

Prevensjon under behandling. Observere tegn til infeksjon og blødninger.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

ETO-cell Stada
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	10 x 5 ml	C		-

Eto-GRY Teva GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	5 ml	C		-

Etopophos Cheplapharm Arzneimittel GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 100 mg	100 mg	C		-

Etopophos Cheplapharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 100 mg	10 x 100 mg	C		-

Etopophos orifarm Cheplapharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 100 mg	10 x 100 mg	C		-

Etoposid accord Accord
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	5 ml	C		-

Etoposid Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	5 x 5 ml	C		761,30

Etoposid fresenius kabi Fresenius Kabi
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	5 ml	C		-

Etoposid Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	1 x 5 ml	C		307,70

Etoposid hexal Hexal
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	5 ml	C		-

Etoposid hikma Hikma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	5 ml	C		-

Etoposide Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	1 x 5 ml	C		181,30

Etoposide accord Accord Healthcare
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	10 ml	C		-

Etoposide sandoz
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	1 x 5 ml	C		-

Etoposido tevagen Teva
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Etoposid: 20 mg/1 ml	5 ml	C		-

Vepesid 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Etoposid: 50 mg	20 stk	C	H-resept	1 751,20

Vepesid Cheplapharm Arzneimittel GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Etoposid: 50 mg	20 stk	C	H-resept	1 751,20
Kapsel, myk	Etoposid: 50 mg	20 stk	C		-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Plantealkaloider

Nært beslektet med etoposid. Hemmer topoisomerase II.

Metaboliseres i leveren, bl.a. via CYP3A4. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 20 % umetabolisert. Halveringstiden varierer fra 6 til 20 timer.

I sjeldne tilfeller ved akutte leukemier hos barn og voksne. Visse lymfomer. Nevroblastomer hos barn.

Gis intravenøst. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Inaktiveres i mage-tarm-kanalen. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon.
Barn: 567 mg/m², 614 mg/m² og 893 mg/m² ga hypotensjon, somnolens og metabolsk acidose.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Kvalme, brekninger og diaré initialt. Allergiske reaksjoner. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Blodtrykksfall ved rask administrasjon. Anafylaktiske reaksjoner. Kvalme og brekninger. Beinmargsdepresjon med leukopeni og trombocytopeni. Reversibelt håravfall. I sjeldne tilfeller irritasjon i urinblære.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Anafylaksiberedskap. Beinmargsfunksjonen følges. Lever- og nyrefunksjonen vurderes før behandling mht. ev. dosereduksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Beinmargsfunksjon kontrolleres regelmessig før og under behandling. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før behandling.

Prevensjon under behandling. Observere tegn til infeksjon og blødninger.

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Noen antibiotika, som er så toksiske for animalske celler at de er uaktuelle i infeksjonsbehandling, er viktige antitumormidler.

Antrasykliner og beslektede stoffer: Antrasyklinene, dvs. doksorubicin, epirubicin, daunorubicin og idarubicin, er noen av våre mest brukte cytostatika. De er innbyrdes svært like, kjemisk og farmakologisk. Også antracenderivatene mitoksantron og piksantron er nært beslektet med antrasyklinene. Mekanismen for disse stoffenes antitumoreffekt er kompleks. De binder seg (interkalerende) til DNA og hemmer topoisomerase-II, med derav forstyrret DNA-struktur og kjedebrudd, men deres sterke tendens til å generere frie radikaler bidrar trolig også til cytotoksisiteten.
Antrasyklinene er effektive cytostatika som benyttes ved ulike solide svulster og hematologiske kreftformer hos både voksne og barn. Doksorubicin har bredest anvendelse.
Kardiotoksisitet: Av stor klinisk viktighet er den spesielle kardiotoksisiteten som er felles for alle antrasyklinene og mitoksantron. Som regel er det den dosebegrensende bivirkningen. Mekanismen antas å involvere frie radikaler med skade av plasmamembranen og intracellulære strukturer i myokardcellene. I noen tilfeller oppstår akutt, som regel forbigående, hjerteaffeksjon, men vanligere er en progressiv, doseavhengig, kumulativ og delvis irreversibel kardiomyopati, som i mange tilfeller gir kliniske symptomer først lenge etter at behandlingen er avsluttet, og som kan føre til alvorlig hjertesvikt. Hvis denne tilstanden først har manifestert seg, har den dårlig prognose med høy mortalitet. Fordi det er vanskelig å basere doseringen på tidlig deteksjon av begynnende hjerteskade, er det for alle antrasyklinene og mitoksantron vanlig praksis å holde total (kumulativ) dose innen grenser som erfaringsmessig gir forholdsvis liten risiko for myokardskade. Disse grensene er angitt nedenfor under de enkelte stoffene.
Andre cytotoksiske antibiotika: De øvrige cytostatika av typen antibiotika; bleomycin, daktinomycin, mitomycin og streptozocin, utgjør en heterogen gruppe både mht. virkemåte og klinisk anvendelse.

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Kraftig cytotoksisk. Svært vevsirriterende.

Metaboliseres i stor grad i leveren til aktiv metabolitt, doksorubicinol. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også via nyrene. Terminal halveringstid er 20–50 timer.

Doksorubicin er en av de mest anvendte cellegiftene, med effekt på en rekke solide svulster og hematologiske kreftformer. Brukes ved akutte leukemier hos barn og voksne, maligne lymfomer (både Hodgkin og non-Hodgkin), cancer mammae, corpuscancer, småcellet lungekarsinom, cancer ventriculi, cancer hepatis, cancer thyreoideae og endokrine svulster i gastrointestinaltraktus. Flere typer kreft i urogenitaltraktus, osteogent sarkom og andre sarkomer, Wilms’ tumor og hepatoblastom.

Administreres som intravenøs korttidsinfusjon i minibag. Flere doseringsregimer benyttes (se spesiallitteratur). I høydosert kombinasjonsbehandling er dosene i mange protokoller 40–75 mg/m² med 2–3 ukers intervaller (kurativ behandling) eller 20 mg (totaldose, dvs. ikke per m²) ukentlig ved palliativ lavdosebehandling. Ved myelomatose brukes kontinuerlig døgninfusjon som ledd i det såkalte VAD-regimet.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.

Doksorubicin er sterkt lokalirriterende og gir alvorlig lokal vevsnekrose dersom det kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Feber. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Beinmargstoksisiteten er kraftig og på kort sikt den dosebegrensende bivirkning. Nøytropeni er mest uttalt, med laveste verdier etter ca. 7–14 dager.

Kardiotoksisiteten manifesterer seg både som akutte komplikasjoner og som progressiv kardiomyopati. Under infusjonen, og noen timer til døgn etterpå, kan det oppstå ledningsforstyrrelser med arytmier og i sjeldne tilfeller et perikarditt-/myokardittsyndrom med akutt stuvningssvikt. Disse reaksjonene er som regel forbigående. Vanligere og mer alvorlig er en progressiv myokardskade, der de kliniske symptomene utvikler seg snikende og ofte debuterer lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Uakseptabel hyppighet av hjertemuskelskade opptrer ved totale kumulative doser på 300–550 mg/m² kroppsoverflate ved vanlige regimer (lavest hos barn) og 750 mg/m² ved palliativ lavdosebehandling. Risikoen øker ved preeksisterende hjertesykdom eller behandling som rammer hjertet, bl.a. stråling mot mediastinum. Barn er spesielt sensitive for kardiotoksisiteten. Hos barn bør kumulativ doksorubicindose ikke overstige 350 mg/m². Overholdes maksimale kumulative doser, er progressiv kardiomyopati sjelden.

Andre bivirkninger: Alopeci er hyppig, men reversibel. Rød urin den første tiden etter infusjonen skyldes fargen i legemiddel/metabolitt (ikke hematuri).

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Unngå ekstravasal infusjon! Se Praktisk bruk av cytostatika. Observer grensene for kumulativ dosering. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon.

Uttalt myelosuppresjon av tidligere behandling med andre cytostatika eller ved strålebehandling. Oppnådd grense for kumulativ dosering (må vurderes i lys av nytteeffekt hos den enkelte pasient og alternative terapimuligheter ved palliativ behandling).

Vurder kardial status før, under og etter behandling med doksorubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? EKG er ikke tilstrekkelig for å oppdage begynnende myokardskade. Bedre sensitivitet oppnås ved ekkokardiografi og myokardscintigrafi. Spesielt hos barn kan det være riktig å følge hjertets tilstand ved regelmessig bruk av ekkokardiografi, både under behandlingen for å kunne stoppe antrasyklinmedikasjon ved minste tegn til myokardskade (også før vanlig akseptert kumulativ dosegrense) og etter endt behandling frem til gjennomgått pubertet.

Blodbildet må kontrolleres før og regelmessig under behandling. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før og etter behandling.

Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri). Myokardaffeksjon kan manifestere seg hos det voksende barn mange år etter endt behandling og kan derfor ha innvirkning på valg av yrke og fritidsaktiviteter.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Adriamycin Pfizer AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Doksorubicin: 50 mg	50 mg	C		800,30

Caelyx pegylated liposomal Baxter Holding B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	1 x 10 ml	C		4 699,20
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	25 ml	C		11 693,70

Doxorubicin Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	10 ml	C	253,90
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	100 ml	C	2 213,10
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	25 ml	C	580,50
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	5 ml	C	145,10

Doxorubicin Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	25 ml	C		580,50

Zolsketil pegylated liposomal Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, dispersjon	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	1 x 10 ml	C		4 699,20
Konsentrat til infusjonsvæske, dispersjon	Doksorubicin: 2 mg/1 ml	1 x 25 ml	C		11 693,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Svært vevsirriterende.

Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, epirubicinol, som hovedsakelig utskilles via gallen i feces, ca. 25 % utskilles sammen med uforandret legemiddel via nyrene. Terminal halveringstid er 30–40 timer.

Mammacancer. Småcellet lungekarsinom. Cancer ventriculi. Rhabdomyosarkom. Enkelte andre tumorformer.

Administreres som intravenøs korttidsinfusjon i minibag. Flere doseringsregimer benyttes (se spesiallitteratur). Vanlig er 50–90 mg/m² med 3 ukers intervaller i høydoseregimer og 20–25 mg (totaldose, dvs. ikke per m²) ukentlig ved palliativ lavdosebehandling.

Se Antrasykliner og lignende substanser nedenfor.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.

Alvorlig vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Kraftig beinmargstoksisitet.

Akutt og kronisk kardiotoksisitet. Progressiv, alvorlig myokardskade kan vise seg klinisk lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Grensen for (kumulativ) totaldose for epirubicin settes vanligvis til 900 mg/m² kroppsoverflate.

Andre bivirkninger: Alopeci. Rød urin etter infusjonen skyldes fargen i legemiddel/metabolitt.

Bivirkningene av epirubicin, også kardiotoksisiteten, er noe mindre enn for doksorubicin, muligens pga. raskere eliminasjon (men terapeutisk effekt er også tilsvarende mindre). Sannsynligvis ekvitoksisk med doksorubicin i farmakologisk ekvivalente doser.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Unngå ekstravasal infusjon! Se Praktisk bruk av cytostatika. Observer grensen for kumulativ dosering. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon

Uttalt myelosuppresjon av tidligere behandling med andre cytostatika eller ved strålebehandling.

Vurder kardial status før, under og etter behandling med epirubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? (Se også avsnittet “Kontroll og oppfølging” under Doksorubicin.)

Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Epirubicin Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	10 ml	C	361,-
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	25 ml	C	848,20
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	5 ml	C	198,60
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	50 ml	C	1 660,10

Epirubicin medac Medac Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	10 ml	C	361,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	100 ml	C	3 283,90
Injeksjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	25 ml	C	848,20
Injeksjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	5 ml	C	198,60
Injeksjonsvæske, oppløsning	Epirubicin: 2 mg/1 ml	50 ml	C	1 660,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Kraftig cytotoksisk. Svært vevsirriterende.

Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, daunorubicinol. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også via nyrene, 13–25 %. Terminal halveringstid er 14–20 timer.

Akutte leukemier, særlig myelogen type.

Doseringen er individuell; i induksjonsbehandling av akutt myelogen leukemi brukes ofte 50–90 mg/m² daglig i 3 dager. Administreres som intravenøs infusjon i minibag.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.

Alvorlig vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Kraftig beinmargstoksisitet. Akutt og kronisk kardiotoksisitet. Progressiv, alvorlig myokardskade kan vise seg klinisk lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Grensen for (kumulativ) totaldose for daunorubicin settes vanligvis til 1000 mg/m² kroppsoverflate. Andre bivirkninger: Alopeci. Rød urin etter infusjonen skyldes fargen i legemiddel/metabolitt.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Unngå ekstravasal infusjon! Se Praktisk bruk av cytostatika. Observer grensen for kumulativ dosering. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon.

Vurder kardial status før, under og etter behandling med daunorubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? (Se også avsnittet “Kontroll og oppfølging” under Doksorubicin.)

Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cerubidin Sanofi-aventis Norge (3)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Daunorubicin: 20 mg	10 x 20 mg	C		2 841,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Kraftig cytotoksisk. Svært vevsirriterende.

Biotilgjengeligheten er 25–30 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, idarubicinol. Utskilles både via nyrer og lever. Terminal halveringstid for aktive substanser totalt er 15–40 timer.

Akutt leukemi, særlig myelogen type.

Administreres enten peroralt eller som intravenøs infusjon i minibag. Dosering er oftest 8–12 mg/m² daglig i 3–5 dager.

Se Antrasykliner og lignende substanser nedenfor.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.

Alvorlig vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Kraftig beinmargstoksisitet. Akutt og kronisk kardiotoksisitet. Alvorlig, progressiv myokardskade kan vise seg klinisk lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Grensen for kumulativ dose vanligvis 100 mg/m² kroppsoverflate. Andre bivirkninger: Alopeci. Rød urin skyldes fargen i legemiddel/metabolitt.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Unngå ekstravasal infusjon! Se Praktisk bruk av cytostatika.

Observer grense for total dose. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon.

Vurder kardial status før, under og etter behandling med idarubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? (Se også avsnittet “Kontroll og oppfølging” under Doksorubicin.)

Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zavedos Oral Pharmacia
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Idarubicin: 5 mg	3 stk	C	H-resept	-

Zavedos Pfizer AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Idarubicin: 10 mg	10 mg	C		2 642,80
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Idarubicin: 5 mg	5 mg	C		1 358,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Binder seg til DNA og interfererer trolig med topoisomerase II. Kjemisk og farmakologisk har mitoksantron slektskap med antrasyklinene (se f.eks. Doksorubicin).

Metaboliseres i leveren til inaktive metabolitter som hovedsakelig utskilles via gallen. Terminal halveringstid er meget lang og svært varierende, 20–215 timer, gjennomsnittlig 75 timer.

Har vist effekt ved brystkreft, akutte leukemier og lymfomer. Prøves ut ved flere kreftformer.

Gis intravenøst, vanligvis som korttidsinfusjon i minibag. Dosering, se spesiallitteratur.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse, betennelse og ulcerasjon. Myokardskade. Irreversibel kardiomyopati og andre hjertekomplikasjoner ved kronisk overdose (kan utvikles etter lang tid). Hudreaksjoner. Fargeforandringer i urin. Uttalt vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg ev. tidlig og sen hjertepåvirkning.

Kvalme og brekninger, oftest relativt moderat. Mukositt. Beinmargstoksisitet som særlig rammer granulocyttene, er den dosebegrensende bivirkning. Stoffet er kardiotoksisk, tilsynelatende mindre enn doksorubicin/daunorubicin, men i prinsippet må det tas de samme forholdsregler, også mht. preeksisterende hjertesykdom og tidligere bruk av antrasykliner. Grense for kumulativ dose: 160–180 mg/m². Barn er spesielt sensitive for kardiotoksisiteten.

Se antrasykliner, f.eks. Doksorubicin.

Prevensjon. Se antrasykliner, f.eks. Doksorubicin. Urin blir blågrønn inntil ett døgn etter administrasjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Mitoxantron Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Mitoksantron: 2 mg/1 ml	5 x 10 ml	C		13 345,-
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Mitoksantron: 2 mg/1 ml	5 x 5 ml	C		6 690,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Piksantron er et cytotoksisk aza-antracendion-antrasyklinderivat som alkylerer DNA direkte ved å danne stabile DNA-addukter og dobbelttrådige DNA-brudd og er en svak inhibitor av topoisomerase II. Piksantron har strukturlikhet med mitoksantron, men mangler 5,8-dihydroksyfenyl-ringen som trolig er ansvarlig for mitoksantrons kardiotoksisitet.

Piksantron metaboliseres i liten grad og skilles hovedsakelig uendret ut i feces. Halveringstiden er ca. 12 timer.

Multiple residiverende eller refraktære aggressive non-Hodgkin B-celle-lymfomer.

Piksantron administreres intravenøst. Anbefalt dose er 50 mg piksantronbase/m² på dag 1, 8 og 15 i hver 28-dagers syklus, i opptil 6 sykluser.

Se G12 A

Den vanligste bivirkningen er beinmargshemning, spesielt nøytropeni, men også lymfocytopeni og trombocytopeni. Andre bivirkninger er kvalme, oppkast, blåfarging av hud og urin, samt alopeci. Piksantron har lavere kardiotoksisitet enn doksorubicin og mitoksantron.

Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Før start av behandling skal det alltid foretas en vurdering av blodverdier, serumnivå av totalt bilirubin og kreatinin, samt hjertefunksjon målt som venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon.

Immunisering med levende virusvaksiner. Alvorlig beinmargssuppresjon eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Prevensjon. Bivirkninger.

Jamal-Hanjani M, Pettengell R (2011): Pharmacokinetic evaluation of pixantrone for the treatment of non-Hodgkin's lymphoma. Expert Opin Drug Metab Toxicol 7, 1441-1448

Mukherji D, Pettengell R (2010): Pixantrone for the treatment of aggressive non-Hodgkin lymphoma. Expert Opin Pharmacother 11, 1915-1923.

Papadatos-Pastos D, Pettengell R (2013): Pixantrone: merging safety with efficacy. Expert Rev Hematol 6, 25-33.

Preparatomtale Pixuvri (www.legemiddelsok.no (DMP))

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Hemmer topoisomerase II, skader derved DNA.

Metaboliseres i leveren til inaktiv metabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen. Halveringstiden er ca. 7 timer.

Akutt leukemi hos voksne.

Gis intravenøst. Settes langsomt (over 1–1,5 time) som intravenøs infusjon (se godkjent preparatomtale). Ekstravasal injeksjon må unngås. Se Praktisk bruk av cytostatika og annen spesiallitteratur.

Kvalme, brekninger, stomatitt og andre gastrointestinale reaksjoner. Stoffet er sterkt myelotoksisk. Alopeci. Sjeldnere observerte bivirkninger er leverskade, nyreskade, hjertearytmier (hypokalemi). Stoffet er lokalirriterende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Beinmargsdepresjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger som gastrointestinale reaksjoner, kvalme, brekninger, stomatitt, hepatotoksisitet og ventrikulære arytmier (særlig ved samtidig hypokalemi). Lokalirriterende.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Forsiktighet ved redusert lever- eller nyrefunksjon.

Lever- og nyrefunksjon. EKG og s-kalium kontrolleres under behandling.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Amlyo Eurocept
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Amsakrin: 75 mg	5 x 75 mg	C		-

Amsalyo Eurocept International B.V
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Amsakrin: 75 mg	5 x 75 mg	C		25 895,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Bleomycin virker cytotoksisk ved å indusere kjedebrudd i DNA. Stoffet viser vevsspesifisitet ved at den enzymatiske nedbryting varierer fra vev til vev. Høye konsentrasjoner av bleomycin gjenfinnes i plateepitel (eks. hud, bronkier) som derfor påvirkes ekstra kraftig pga. manglende evne til å nedbryte bleomycin enzymatisk. I beinmarg og lymfatisk vev finnes høy enzymatisk aktivitet, og konsentrasjonen/effekten blir lav. Bleomycin anvendes hovedsakelig i kombinasjonsbehandling.

Metaboliseres av hydrolase som finnes i ulike vev, i størst grad i tarmvegg og i leveren. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 60–70 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 3 timer.

Testistumorer. Brukes i enkelte tilfeller ved plateepitelkarsinomer (hode halsregionen, øsofagus, ytre genitalia). Maligne lymfomer. Germinalcellesvulster hos barn.

Bleomycin kan gis intravenøst, intraarterielt, intramuskulært eller subkutant. En vanlig brukt dosering er 10 000–30 000 E fordelt på 1–2 ukentlige doser. Se spesiallitteratur. Bør ikke anvendes som førstehåndsmiddel, men som tillegg til annen behandling.

Plagsomme, men ufarlige feberreaksjoner få timer etter injeksjonen er ganske vanlig (kan forebygges med paracetamol). Hypersensitivitetsreaksjoner forekommer. Kvalme. Bleomycin atskiller seg fra de fleste andre cytostatika ved liten eller ingen beinmargstoksisitet.

Mukokutane reaksjoner med erytem og hyperpigmentering, stomatitt og andre slimhinnelesjoner er hyppige (sees hos ca. 50 %). De er doseavhengige og reversible.

Den alvorligste og dosebegrensende bivirkningen er interstitiell pneumonitt, med ev. infiltratdannelse og senere alvorlig lungefibrose. Risikoen øker med (kumulative) økende doser og er større hos eldre pasienter og ved nedsatt nyrefunksjon. Symptomene er hoste, dyspné, ev. pleuritisk smerte. Tilstanden kan progrediere etter seponering og være fatal. Se T2.1.2 Bivirkninger av cytostatika Bivirkninger av cytostatika.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Kvalme, magesmerter, brekninger og betennelse i slimhinnen. Feber og hypotensjon. Lungetoksisike effekter (interstitiell pneumoni ev. lungefibrose). Sene hudreaksjoner (f.eks. eksantem, rødme, pigmentering og ødem). Ev. vaskulær toksisitet og beinmargsdepresjon.

Behandling: Symptomatisk behandling. Følg ev. lungeeffekter. Ev. hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Hypersensitivitetsreaksjoner kan forhindres ved samtidig administrasjon av glukokortikoider. Pga. faren for lungekomplikasjoner har det vært vanlig å fraråde totaldoser over 300 000 E (eller 200 000 E/m²). Dosereduksjon må vurderes hos eldre og pasienter med redusert nyrefunksjon. Forhøyet oksygenkonsentrasjon i innåndingsluft medfører økt risiko for fibrose i lungene (anestesiologer advares om dette når kumulative doser har vært > 100 000 E).

Redusert lungefunksjon.

Nyrefunksjon før behandling. Lungerøntgen skal kontrolleres under behandling og i 1–2 måneder etterpå.

Bivirkninger, særlig lungesymptomer som hoste, dyspné etc. Ved ev. senere operasjon/anestesi skal det opplyses om tidligere bleomycinbehandling. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bleomycin Baxter Baxter Medical AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Bleomycin: 15000 IE	10 x 15000 IE	C		7 379,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Daktinomycin angriper cellene ved å binde seg til DNA slik at RNA‑syntesen hemmes.

Metaboliseres kun i liten grad. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces, men også via nyrene. Terminal halveringstid er 30–40 timer.

Wilms tumor og bløtdelssarkomer hos barn. Koriokarsinom.

Gis som intravenøs infusjon. Unngå ekstravasering. Dosering, se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Relativt høy toksisitet.
Voksne: 2,5 mg × 2 i løpet av 24 timer ga alvorlig forgiftning.

Klinikk: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon initialt. Uttalt vevsnekrose. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. kramper og leverpåvirkning.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Beinmargstoksisiteten er den viktigste. Gastrointestinale bivirkninger er vanlige. Daktinomycin kan gi leverskade.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Administrasjon av daktinomycin kan i sjeldne tilfeller føre til hepatomegali og forhøyede leverenzymer i plasma. Leverprøver må tas før hver administrasjon. Nyrefunksjonen må kontrolleres før behandling, nedsatt funksjon forlenger eliminasjonstiden.

Regelmessig kontroll av blodbilde. Utsettelse av behandling ved beinmargshemning, stomatitt eller diaré. Nyre- og leverfuksjonen bør kontrolleres under behandling. Urinsyrekonsentrasjon i plasma kan stige under behandling.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lyovac-Cosmegen Orphan Europe
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Daktinomycin: 0.5 mg	0.5 mg	C		-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Alkylerende effekt med hemning av syntesen av DNA. Aktivt i alle faser av cellesyklus. Relativt toksisk legemiddel. Svært vevsirriterende ved ekstravasering, men sjelden nekrose.

Metaboliseres i leveren til inaktive metabolitter. Ved høye doser mettes kapasiteten. Utskilles hovedsakelig via nyrene, oftest mindre enn 10 % umetabolisert, mer ved økende doser. Halveringstid er 30–60 minutter.

Mitomycin inngår i enkelte kombinasjonsregimer for cancer mammae, cancer ventriculi, cancer ani og ev. andre gastrointestinale kreftformer. Mitomycin har også effekt bl.a. ved blærekreft, cancer vulvae og hode- og halskreft.

Mitomycin må gis intravenøst. Ekstravasal infusjon gir vevsskade og må unngås (smerter, sjelden nekrose).

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: 40 mg har gitt lungetoksisitet.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Kvalme, brekninger, diaré. Forsterkning av rapporterte bivirkninger (hemolytisk uremisk anemi, interstitiell pneumonitt og hjertesvikt er alvorlige bivirkninger). Vevsnekrotisk.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kvalme er relativt lite uttalt. Stomatitt og diaré forekommer. Den viktigste bivirkningen er en kraftig beinmargstoksisitet, med leukopeni og ofte uttalt trombocytopeni, som kommer sent (ofte etter 4–8 uker) og er kumulativ. Langvarig behandling kan gi permanent beinmargsskade. Sjeldnere bivirkninger er interstitiell pneumonitt, nyreskade og kardiomyopati (med bl.a. nedsatt toleranse for doksorubicin).

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Prevensjon.

Pasienter med redusert nyre- eller leverfunksjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Mitomycin medac Medac - Gesellschaft für klinische Spezialpräparate Gmbh - Wedel
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Pulver og væske til intravesikaloppløsning	Mitomycin: 40 mg	1 S	C	2 579,90
Pulver til intravesikaloppløsning/injeksjons-/infusjonsvæske	Mitomycin: 20 mg	20 mg	C	1 308,10
Pulver til intravesikaloppløsning/injeksjons-/infusjonsvæske	Mitomycin: 40 mg	40 mg	C	2 579,90

Mitomycin medac Medac
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til intravesikaloppløsning/injeksjons-/infusjonsvæske	Mitomycin: 2 mg	10 x 2 mg	C		-

Mitomycin SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Øyedråper, oppløsning	Mitomycin: 0.2 mg/1 ml	10 ml	C		-
Øyedråper, oppløsning	Mitomycin: 0.4 mg/1 ml	10 ml	C		-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Cytotoksisk antibiotikum (kalles også streptozotocin) som virker alkylerende med spesielt sterk effekt på betacellene i pankreas.

Metaboliseres i stor grad i leveren. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 10–20 % umetabolisert. Også noe utskillelse i lungene. Utskilles vanligvis innen 24 timer (eksakte data mangler).

Brukes ved insulinom, nevroendokrine svulster i gastrointestinaltraktus og enkelte andre tumores.

Gis intravenøst. Dosering, se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser.

Voksne: 1500 mg/m2 ga nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid 3–5 uker. Nyre- og leverpåvirkning, hodepine og smerter på injeksjonsstedet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger

Behandling: Symptomatisk behandling.

Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen

Streptozocin er sterkt kvalmefremkallende. Av andre bivirkninger er nyre‑ og levertoksisitet vanlig, mens beinmargsdepresjon er relativt lite uttalt. Hyperglykemi kan forekomme som følge av akutt toksisk effekt på de endokrine cellene i langerhanske øyer.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Prevensjon.

Nedsatt nyrefunksjon. Alvorlig leversykdom.

Nyre- og leverfunksjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zanosar ESTEVE PHARMACEUTICALS S.A.S.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Streptozocin: 1 g	1 g	C		12 610,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Inorganiske kompleksforbindelser med platina har sterke cytotoksiske effekter. De hydrolyseres og aktiveres intracellulært og skader DNA på en lignende måte som alkylerende forbindelser. I klinisk bruk har de høy effektivitet og toksisitet. Tre forbindelser er i bruk i dag, cisplatin, karboplatin og oksaliplatin.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, beinmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Platinaforbindelser

Cisplatin er en kompleksforbindelse av platina. Det har effekt ved flere kreftformer, men har høy toksisitet. Anvendes nesten utelukkende i kombinasjonsregimer. Virker ved å skade DNA. Må gis parenteralt.

Metaboliseres ved ikke-enzymatisk omdannelse til inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Elimineringen av den totale mengden platina skjer trifasisk, med halveringstider på henholdsvis 14 minutter, 4,5 timer og 53 dager, og det kan måles platina i blod i mange år etter behandling.

Cisplatin har effekt ved en rekke kreftformer. Testikkelkreft, ovarialkreft, lungekreft, kreft i livmor og livmorhals, blærekreft, øsofagus- og ventrikkelkreft, gallegangskreft, kreft i hode-hals-regionen, anus, vulva, malignt melanom og visse sarkomer. Nevroblastom, hepatoblastom, medulloblastom og osteogent sarkom hos barn.

Gis som intravenøs infusjon. Vanlig dosering er 60–120 mg/m², som enkeltdose eller fordelt over 2–5 dager, hver 3.–4. uke. Se spesiallitteratur. Før infusjonen starter, skal det gis rikelig væske intravenøst. Hydreringen skal fortsette under og etter cisplatinadministrasjonen, med en total væsketilførsel på minst 3 liter det første døgnet. Vanligvis følges urinproduksjonen mens pasienten får behandling.

I forbindelse med behandling med cisplatin, ble det tidligere gitt tilskudd av magnesium. Dette er nå i løsningen eller så setter apoteket det til ved blanding.

Toksisitet: ≥ 200 mg/m² kan gi livstruende respirasjonsforstyrrelser og forstyrrelser i syre-base-balansen. Barn: 400 mg/m² ga fatal forgiftning for 3-åring. Voksne: 750 mg i løpet av én dag var fatalt. 100 mg/m² daglig i 4 dager ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Platinaforbindelser, se nedenfor.

Felles for Platinaforbindelser:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, beinmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.

Cisplatin har uttalt kvalmefremkallende virkning. Sterk kvalme med brekninger opptrer hos praktisk talt alle som behandles, og krever intens og adekvat antiemetisk profylakse og behandling. Stoffet er relativt lite beinmargstoksisk, men likevel nok til at det kan ha betydning når det gis i kombinasjon med andre mer myelosuppressive cytostatika. Nyretoksisitet er en alvorlig bivirkning (se kontroll). En må søke å unngå kombinasjon med andre nefrotoksiske legemidler (cave aminoglykosider). Flere nevrotoksiske komplikasjoner sees, hyppigst ototoksisitet og perifere nevropatier. Hypersensitivitetsfenomener forekommer, fra lette eksantemer til (sjeldne) anafylaktiske reaksjoner.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Som hovedregel skal cisplatin ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved hørselsnedsettelse, nedsatt beinmargsfunksjon og dehydrering. Unngå så langt som mulig kombinasjoner med midler som er ototoksiske, nyretoksiske eller retineres ved nedsatt nyrefunksjon. Risikoen for nyreskade kan reduseres betydelig ved rikelig væsketilførsel (som skal igangsettes før cisplatin gis) og ev. ved stimulert diurese. Hvis disse tiltak gjennomføres, er det liten risiko for varig nyreskade ved cisplatinbehandling.

Nyrefunksjonen må kontrolleres før og under behandling. Mål elektrolytter, spesielt magnesium, kalium og kalsium i plasma. Hørselen kontrolleres med audiogram. Nevrologisk undersøkelse gjøres ved tegn på mer uttalt nevropati. Væskebalansen vurderes for å unngå dehydrering (vektmonitorering). Måling av urinproduksjon.

Prevensjon under behandling. Observere bivirkninger og muligheten for interaksjoner.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cisplatin Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Cisplatin: 1 mg/1 ml	100 ml	C		421,30
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Cisplatin: 1 mg/1 ml	50 ml	C		246,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Platinaforbindelser

Kompleksforbindelse av platina. Skader DNA.

Metaboliseres i svært liten grad. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er tofasisk: Initialt ca. 2–3 timer, deretter terminalt 5 dager eller mer.

Ovarialkreft, lungekreft. Øsofaguscancer. Nevroblastom, gliomer og germinalcellesvulster hos barn. Adjuvant ved seminom. Brukes også ved høydoseregimer (med stamcellestøtte).

Gis intravenøst, men prehydrering er vanligvis ikke nødvendig. Optimal dosering må baseres på pasientens nyrefunksjon. (Calverts formel, se spesiallitteratur.)

Felles for Platinaforbindelser:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, beinmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.

Beinmargstoksisiteten er dosebegrensende. Karboplatin gir mindre kvalme og oppkast enn cisplatin. Det er også mindre nyretoksisk og ototoksisk.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved hørselsnedsettelse, nedsatt beinmargsfunksjon, dehydrering, samt med kombinasjoner med midler som er nyretoksiske eller retineres ved nedsatt nyrefunksjon.

Regelmessig kontroll av blodbildet og nyrefunksjonen.

Prevensjon under behandling. Observere bivirkninger og muligheten for interaksjoner.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Carboplatin Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karboplatin: 10 mg/1 ml	15 ml	C	957,80
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karboplatin: 10 mg/1 ml	45 ml	C	2 800,90
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karboplatin: 10 mg/1 ml	5 ml	C	343,40
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karboplatin: 10 mg/1 ml	60 ml	C	3 722,50

Carboplatin Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karboplatin: 10 mg/1 ml	1 x 15 ml	C	957,80
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karboplatin: 10 mg/1 ml	1 x 45 ml	C	2 800,90
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karboplatin: 10 mg/1 ml	1 x 5 ml	C	343,40
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Karboplatin: 10 mg/1 ml	1 x 60 ml	C	3 722,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Se også Platinaforbindelser

Kompleksforbindelse med platina. Virker ved å skade DNA. Oksaliplatin har effekt mot en rekke tumorformer og et virkningsspektrum som avviker betydelig fra cisplatin og karboplatin, muligens pga. en annen type binding til DNA (større addukter) som angripes av andre reparasjonsenzymer.

Metaboliseres raskt til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er tofasisk: Initialt 20 minutter, deretter terminalt opptil 11 døgn.

Kolorektalkreft, ventrikkelkreft, gallegangskreft og pankreaskreft, som ledd i kombinasjonsbehandling.

Oksaliplatin gis som intravenøs infusjon. Anbefalt dosering i kombinasjon med fluorouracil eller gemcitabin er 85 mg/m² annen hver uke. Se spesiallitteratur. Når oksaliplatin kombineres med andre midler, skal det administreres før disse. Prehydrering ansees ikke nødvendig for oksaliplatin.

Oksaliplatin gir beinmargsdepresjon, særlig trombocytopeni og anemi, men som regel moderat i de dosene som oftest brukes. Kvalme, brekninger og diaré er vanlig, mens gastrointestinal mukositt er sjelden. Den dosebegrensende bivirkningen er nevrotoksisitet. Oksaliplatin induserer to ulike typer nevrologiske bivirkninger. Akutt nevrotoksisitet affiserer praktisk talt alle pasienter, er vanligvis mild, kommer typisk 30–60 minutter etter infusjonen, forsvinner som regel etter et par døgn, men kan komme igjen ved de neste infusjonene. De vanligste symptomene er parestesier/dysestesier i ekstremiteter og i munn og svelg, og sjeldnere kan det komme smerter i ansikt og øyne, med ptose. Disse reaksjonene kan utløses eller forverres av kulde. Kuldeintoleranse, i større eller mindre grad, er det største problemet for en del pasienter. I sjeldne tilfeller forekommer muskelspasmer (larynksspasme). Den kroniske formen for nevrotoksisitet er av samme type som etter cisplatin, med sensorisk perifer nevropati og ataksi og uten motoriske symptomer. Selv om toksisiteten er kumulativ, er den i betydelig grad reversibel. Ved funksjonell/motorisk affeksjon må behandlingen seponeres. Når det gis adjuvant behandling, er det viktig å seponere oksaliplatin ved tidlige tegn på nevrotoksisitet.

Som for Platinaforbindelser, se nedenfor.

Felles for Platinaforbindelser:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon.

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid (forverring etter mange døgn). Nyresvikt, beinmargsdepresjon, ototoksisitet (f.eks. tinnitus og nedsatt hørsel som kan være irreversibel), øyetoksisitet (f.eks. tåkesyn, ødem og endret fargesyn), kramper, leverpåvirkning, uttalt kvalme, brekninger, elektrolyttforstyrrelser og økt infeksjonsfare. Ev. respirasjonsdepresjon og nevrologiske effekter. Vevsnekrose. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Gi adekvat væsketilførsel og vurder tidlig forsert diurese. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Følg pasienten nøye og registrer bivirkninger, spesielt nevrotoksisitet.

Prevensjon. Bivirkninger.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Oksaliplatin SUN Sun Pharmaceutical - Nederland
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Oksaliplatin: 5 mg/1 ml	10 ml	C	519,30
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Oksaliplatin: 5 mg/1 ml	20 ml	C	1 002,40
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Oksaliplatin: 5 mg/1 ml	40 ml	C	1 968,60

Oxaliplatin Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Oksaliplatin: 5 mg/1 ml	1 x 10 ml	C	519,30
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Oksaliplatin: 5 mg/1 ml	1 x 20 ml	C	1 002,40
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Oksaliplatin: 5 mg/1 ml	1 x 40 ml	C	1 968,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Topotekan er et halvsyntetisk derivat av alkaloidet kamptotecin, ekstrahert fra kinatreet. Det virker ved å hemme topoisomerase I og derved skade DNA.

Metaboliseres i leveren. En viktig metabolismevei er nonenzymatisk hydrolyse til inaktiv metabolitt. Ytterligere data om eliminasjon mangler. Utskilles hovedsakelig via nyrene, men også via gallen i feces. Halveringstiden er 2–3 timer.

Effekt er vist ved ovarialkreft, lungekreft og andre tumorformer.

Gis intravenøst. Se spesialitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan forventes. Beinmargsdepresjon og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Beinmargsdepresjon med nøytropeni er som regel den dosebegrensende toksisitet. Andre bivirkninger er kvalme, brekninger, diaré, mukositt, alopeci.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Blodbildet kontrolleres før hver kur.

Pasienten må oppsøke lege ved diaré eller feber. Prevensjon

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Hycamtin Sandoz Pharmaceuticals d.d.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Topotekan: 0.25 mg	10 x 1 stk	C	H-resept	1 443,-
Kapsel, hard	Topotekan: 1 mg	10 x 1 stk	C	H-resept	5 663,10
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Topotekan: 4 mg	4 mg	C		3 590,20

Topotecan Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Topotekan: 1 mg/1 ml	1 x 1 ml	C		791,50
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Topotekan: 1 mg/1 ml	1 x 4 ml	C		3 057,10

Topotecan accord Accord
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Topotekan: 1 mg/1 ml	4 ml	C		-

Topotecan Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Topotekan: 1 mg/1 ml	5 x 4 ml	C		15 214,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Irinotekan, og særlig metabolitten SN-38 er cytotoksisk ved å hemme DNA-topoisomerase I.

Metaboliseres hovedsakelig i leveren ved hydrolyse via karboksylesteraser til aktiv metabolitt, og ved oksidering via CYP3A4 til inaktive metabolitter. Den aktive metabolitten SN-38 metaboliseres i alle hovedsak via det glukuroniderende enzymet UGT1A1. Utskilles hovedsakelig via gallen, men også via nyrene. Både irinotekan og aktiv metabolitt er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 5–20 timer.

Spesialistoppgave.

Behandling av metastaserende kolorektalkreft som monoterapi eller i kombinasjon med fluorouracil. Pancreaskreft. Effekt ved småcellet lungekreft.

350 mg/m² gitt som intravenøs infusjon over 30–90 minutter hver 3. uke, alternativt 180 mg/m² hver 2. uke, eller annen dosering i kombinasjon med fluorouracil. Dosereduksjon ved redusert leverfunksjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet. Doser lavere enn dobbelt terapeutisk dose har vært fatale.

Klinikk: Alvorlig beinmargsdepresjon. Alvorlig diaré (kan oppstå etter flere dager) med påfølgende dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Diaré og ev. infeksjoner behandles snarest. Hematologisk oppfølging.

En spesiell bivirkning ved irinotekan er en sent debuterende diaré som er dosebegrensende, og som opptrer dager etter infusjon (median 5 dager). Alvorlig diaré er rapportert hos 20 %. Kvalme og oppkast. Dehydrering kan lett oppstå, særlig som følge av diaré. Nøytropeni er dosebegrensende og er alvorlig hos ca. 20 % av pasientene. Trombocytopeni er sjeldnere. Akutt kolinergt syndrom som oppstår under kuren, er hyppig. Dette forebygges og behandles ev. med atropin. Håravfall i ulik grad.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Preparatet bør ikke gis til gamle pasienter, pasienter i dårlig allmenntilstand, pasienter som tidligere har fått strålebehandling mot abdomen/bekken eller til pasienter med nedsatt hepatisk detoksifiserings- (konjugerings-) evne som Crigler-Najjar eller Gilbert syndrom uten nøye vurdering. Så også for pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom eller tarmobstruksjon. Behandling skal ikke gis til pasienter som ikke kan forventes å følge skriftlig og muntlig informasjon om håndtering av bivirkninger – inklusive sendiaré. Ved sendiaré gis loperamid hver 2. time, minimum 12 timer etter siste diaré. Ved persisterende diaré over 24–48 timer er det aktuelt med innleggelse i sykehus for antibakteriell behandling. Ved kombinasjon med feber og/eller kvalme, oppkast og/eller nøytropeni må pasienten hospitaliseres. Se spesiallitteratur. Ny kur doseres og administreres i henhold til blodprøvene.

Hb, leukocytter, nøytrofile granulocytter og trombocytter kontrolleres en gang ukentlig og før hver kur.

Informer om sendiaré og behandling av denne med loperamid (skriftlig informasjon må også gis). Gi opplysning om at feber, oppkast og vedvarende diaré er grunn til kontakt med sykehuset og ev. sykehusinnleggelse. Prevensjon.

Irinotekan liposom (Onivyde): Ved pankreas cancer

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Irinotecan Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Irinotekan: 20 mg/1 ml	1 x 15 ml	C	5 439,70
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Irinotekan: 20 mg/1 ml	1 x 2 ml	C	764,10
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Irinotekan: 20 mg/1 ml	1 x 25 ml	C	9 042,10
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Irinotekan: 20 mg/1 ml	1 x 5 ml	C	1 837,40

Irinotecan Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Irinotekan: 20 mg/1 ml	1 x 15 ml	C	5 439,70
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Irinotekan: 20 mg/1 ml	1 x 2 ml	C	764,10
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Irinotekan: 20 mg/1 ml	1 x 25 ml	C	9 042,10
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Irinotekan: 20 mg/1 ml	1 x 5 ml	C	1 837,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Urinstoff=karbamid=urea

Hydroksyurea, alias hydroksykarbamid

To "hovedpreparater": Hydroksyurea medac^® og Siklos^®. Disse har tildels divergerende godkjent preparatomtale/SPC.

Hydroxyurea medac^®: Ikke fullstendig klarlagt. Blokkering av ribonukleotidreduktasesystemet som resulterer i hemming av DNA-syntesen, synes å være den viktigste virkningen. Cellulær resistens forårsakes vanligvis av økte ribonukleotidreduktasenivåer som et resultat av genamplifikasjon.

Siklos^®: Ikke fullstendig klarlagt. Konsentrasjonen av føtalt hemoglobin (HbF) øker. HbF påvirker polymerisering av HbS, hindrer sigdformingen av erytrocytter og reduserer vasokklusjon og hemolyse. Økt HbF øker erytrocyttlevetiden og totalt Hb-nivå. Hydroksykarbamid er forbundet med generering av nitrogenoksid som antagelig stimulerer produksjonen av cGMP, som så aktiverer en proteinkinase og øker HbF-produksjonen. Andre kjente farmakologiske effekter inkluderer reduksjon i nøytrofiler, økt vanninnhold i erytrocytter, økt deformabilitet av sigdceller og endret adhesjon av erytrocytter til endotelium. Hemmer ribonukleotidreduktase og dermed DNA-syntesen.

Absorpsjon God. Etter dose på 20 mg/kg skjer en hurtig absorpsjon hos hhv. barn og voksne. Biotilgjengelighet ca 100% og C_maks nås innen 0,5-2 timer.

Fordeling
Distribueres raskt i kroppen og konsentreres i leukocytter og erytrocytter. Passerer blod-hjernebarriæren.

Halveringstid
Ca. 6-7 timer.

Metabolisme
Ikke fullstendig klarlagt. Urea er en metabolitt.

Utskillelse
Voksne: Ca. 60% via urin.

Hydroxyurea medac^®: Se SPC Hydroxyurea medac.

Behandling av pasienter med kronisk myelogen leukemi (KML) i en kronisk eller akselererende fase av sykdommen.
Behandling av pasienter med essensiell trombocytemi eller polycytemia vera med stor fare for tromboemboliske komplikasjoner.

Siklos^®: Forebygging av tilbakevendende smertefulle vasookklusive kriser, inkl. akutt brystsyndrom, hos voksne, ungdom og barn ≥2 år som lider av symptomatisk sigdcellesykdom. Se SPC Siklos.

Terapien bør kun utføres av lege med erfaring i onkologi eller hematologi. Dosene baseres på pasientens faktiske eller ideelle kroppsvekt, alt etter hvilken som er lavest.

Behandling skal startes av lege med erfaring i behandling av sigdcellesykdom.
Voksne, ungdom og barn ≥2 år
Dosen baseres på kroppsvekt. Startdose er 15 mg/kg og vanlig dose er 15-30 mg/kg/dag. Se godkjent preparatomtale/SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Slimhinne- og hudlesjoner (utslett, ødem, flassing og ev. hyperpigmentering). Gastrointestinale symptomer. Ev. lever- og nyrepåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanligst er: Benmargssuppresjon inkl. nøytropeni (<1,5 × 10⁹/liter), makrocytose, retikulocytopeni (<80 × 10⁹/liter), azoospermi, oligospermi.

Se godkjent preparatomtale/SPC for utdypende.

ID2021_004
Hydroksykarbamid (Siklos)

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler H og Amming og legemidler H.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Hydrea Cheplapharm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Hydroksykarbamid: 500 mg	100 stk	C	H-resept	-
Kapsel, hard	Hydroksykarbamid: 500 mg	20 stk	C	H-resept	-

Hydrea orifarm Orifarm
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Hydroksykarbamid: 500 mg	100 stk	C	H-resept	-

Hydroxyurea medac 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Hydroksykarbamid: 500 mg	100 stk	C	H-resept	771,40

Hydroxyurea medac Medac Gesellschaft für klinische Spezialpräparate mbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Hydroksykarbamid: 500 mg	100 stk	C	H-resept	771,40

Siklos Theravia
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Hydroksykarbamid: 100 mg	60 stk	C	H-resept	820,10
Tablett	Hydroksykarbamid: 1000 mg	30 stk	C	H-resept	3 953,40

Xromi farma mondo Nova Laboratories
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Hydroksykarbamid: 100 mg/1 ml	150 ml	C	H-resept	-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Kjemisk beslektet med klofenotan (DDT). Har relativt selektiv toksisitet mot binyrebarkens celler, hemmer deres funksjoner og gir barkatrofi, muligens ved effekt på mitokondriene. Blokkerer syntesen av kortikosteroider fra normale og maligne barkceller. Bremser veksten av svulster utgått fra binyrebarken. Mitotan er sterkt lipofilt.

Biotilgjengeligheten er 40 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres bl.a. i lever ved hydrolyse. Utskilles både via gallen og via nyrene. Halveringstiden er varierende, 20–160 dager. Mitotan har induserende effekt på cytokrom P450-enzymene.

Metastaserende binyrebarktumor, som palliativ behandling både for å hemme tumorvekst og motvirke overproduksjon av kortikosteroider. Blir også utprøvd i adjuvant behandling.

Mitotan gis peroralt, i dose 2–12 g/døgn (2–6 g/døgn anbefales av Norsk Neuroendokrin Tumor Gruppe – bare enkelte pasienter tåler høyere dose). Som regel må pasienten få substitusjonsbehandling med kortikosteroider. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Plasmanivåer > 62,5 μmol/liter er forbundet med alvorlige CNS-effekter. Lang halveringstid og høy lipofilisitet gir langvarig forgiftningsklinikk.

Klinikk: Alvorlige CNS-effekter. Kvalme og brekninger. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder å måle plasmanivå.

Anoreksi, kvalme og brekninger, diaré. Nevrotoksisitet med nevrologiske og psykiske symptomer: Tretthet, svimmelhet, depresjon, diplopi. Retinopati og andre øyeskader. Hudreaksjoner, myalgier, feber.

Graviditet: Kontraindisert under graviditet. Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lysodren Esteve Pharmaceuticals S.A
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Mitotan: 500 mg	100 stk	C	H-resept	8 766,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Beksaroten er en syntetisk retinoidanalog. I likhet med naturlig vitamin A (retinoider) regulerer beksaroten en rekke cellefunksjoner, med differensierende og proliferasjonshemmende effekter på mange tumorceller, bl.a. T-cellelymfomer.

Data for biotilgjengelighet mangler. Samtidig inntak av mat øker plasmakonsentrasjonen betydelig. Metaboliseres i leveren ved CYP3A4. Delvis aktive metabolitter. Halveringstiden er 1–3 timer (også angitt 7 timer).

Avansert kutant T-cellelymfom (mycosis fungoides).

Se spesiallitteratur.

Vanlige bivirkninger er: Hypotyreose, leukopeni, hudreaksjoner (ev. eksfoliativ dermatitt). Hyppig er også hodepine og andre smertereaksjoner, asteni. En stor andel av pasientene får hypertriglyseridemi og hyperkolesterolemi. Gastrointestinale reaksjoner er også relativt vanlig. Psykiske; se SLV Nyheter 04.09.2018.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Voksne: < 1000 mg/m²/dag har vært tolerert i studier.

Klinikk: Beinmargsdepresjon, hudreaksjoner, CNS-effekter, kvalme, brekninger og diaré. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet, fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst en måned etter behandling. Menn som behandles bør bruke kondom i minst en måned etter seponering.

Amming: Amming frarådes pga. stoffets toksisitet.

Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Unngå høyt inntak av A-vitamin.

Varsel fra Legemiddelverket: Retinoider: risiko for fosterskade ved bruk under graviditet og risiko for psykiske reaksjoner. SLV Nyheter 04.09.2018.

Graviditet.

Prevensjon.

Mål serum-lipider.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bexarotene Amdipharm Amdipharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Beksaroten: 75 mg	100 stk	C	H-resept	13 824,30

Targretin 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Beksaroten: 75 mg	100 stk	C	H-resept	13 824,30

Targretin H.A.C. Pharma
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Beksaroten: 75 mg	100 stk	C	H-resept	13 824,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Tretinoin (all‑trans retinsyre, ATRA) er en aktiv variant av vitamin A. Retinoider har i fysiologiske og farmakologiske doser mange inngripende virkninger på celler. De har også differensierende og veksthemmende effekter på visse maligne celler, bl.a. enkelte myeloide leukemiceller.

Biotilgjengeligheten er god, men variabel ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren via CYP-isoenzymer. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 60 %. Halveringstiden er 40–60 minutter.

Akutt promyelocyttleukemi hos voksne.

Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser. Ved store doser som akutt vitamin A-forgiftning.

Klinikk: Se Vitamin A (Retinol). Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Relativt vanlig er kvalme, brekninger og diaré. Tørr hud og slimhinner, xeroftalmi, alopeci og ødem opptrer også hyppig. Relativt ofte sees også et syndrom med lungeinfiltrater, leukocytose og luftveissymptomer som hoste, dyspné, respiratorisk insuffisiens, såkalt alltransretinsyre (ATRA)-syndrom. Andre bivirkninger er hodepine, generell asteni, psykiske reaksjoner og hørselsforstyrrelser. Tretinoin er sterkt teratogent.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Nedsatt leverfunksjon. Eldre pasienter.

Risiko for fosterskader ved bruk av retionider under graviditet og risiko for psykiske problemer ved bruk. Se SLV Nyheter 04.09.2018.

Graviditet.

Prevensjon. Orientere om bivirkninger.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vesanoid Cheplapharm Arzneimittel GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Tretinoin: 10 mg	100 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 06.06.2024
Sist endret:: 05.02.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Krisantaspase (crisantaspase) er enzymet asparaginase.

Erwinase® er krisantaspase (L-asparaginase) fra bakterien Dickeya dadantii (tidligere kjent som Erwinia chrysanthemi), mens Enrylaze® er rekombinant krisantaspase produsert ved hjelp av genteknologi i bakterien Pseudomonas fluorescens - begge med samme aminosyrefrekvens. Se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Krisantaspase er et viktig alternativ ved overfølsomhet og bidrar til å opprettholde behandlingseffektiviteten med færre alvorlige allergiske reaksjoner enn E. coli-versjoner (f.eks. pegaspargase), selv om det har sine egne bivirkninger som pankreatitt, leverproblemer og hyperglykemi.

Se også Cytotoksiske antibiotika.

L-asparaginase katalyserer deamineringen av asparagin til asparginsyre med frigjøring av ammoniakk. Asparagin finnes inkorporert i de fleste proteiner, og proteinsyntesen stoppes i dets fravær, hvilket hemmer RNA- og DNA-syntesen med en resulterende stopp i cellulær proliferasjon.

T_maks: 16 timer etter i.m. administrering. T_1/2: 8,6 timer etter i.v. administrering og 18,8 timer etter i.m. administrering. Metabolisering til små peptider via katabolske veier forventes.

Antineoplastisk kombinasjonsbehandling til behandling av akutt lymfatisk leukemi (ALL) og lymfoblastisk lymfom (LBL) hos voksne og barn (≥1 måned) som har utviklet overfølsomhet eller stille inaktivering overfor E. coli-derivert asparaginase.

Spesialistoppgave.

Se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet kan gis intramuskulært, intravenøst eller subkutant. Erfaring hos barn kan tyde på mindre bivirkninger med intramuskulær administrasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger som kvalme, brekninger, feber, hypersensitivitetsreaksjoner, redusert nivå av plasmaproteiner, blodpropp, cerebral dysfunksjon med desorientering, kramper, koma, levertoksisitet og pankreatitt.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Anemi, febril leukopeni, nøytropeni, lymfopeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast, fatigue, legemiddeloverfølsomhet, smerter i ekstremitene, hodepine, angst, hyperglykemi, hypoalbuminemi, redusert appetitt, redusert vekt, økt bilirubin, økte transaminaser.

Allergiske reaksjoner, med urtikaria, leddsmerter, feber m.m., ev. anafylaktiske reaksjoner. Andre bivirkninger er kvalme, leveraffeksjon, pankreatitt. Sentralnervøse reaksjoner med depresjon, forvirringsreaksjoner osv. sees også. Liten toksisk effekt på beinmargen. En del barn og voksne utvikler insulintrengende diabetes under asparaginasebehandling, særlig ved samtidig bruk av glukokortikoider. Oftest er tilstanden reversibel.

Se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Graviditet Ingen data på bruk hos gravide. Basert på dyrestudier kan rekombinant krisantaspase gi embryonal og føtal skade. Menn og kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 3 måneder etter behandling. Da indirekte interaksjon med p-piller ikke kan utelukkes, skal fertile pasienter bruke effektive ikke-hormonelle prevensjonsmetoder under behandlingen. Fertile kvinner bør gjennomgå graviditetstesting før behandlingsoppstart. Preparatet skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør og rettferdiggjør potensiell risiko for fosteret. Ved bruk under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid under behandling, skal kvinnen informeres om potensiell fare for fosteret.

Amming Utskillelse i morsmelk er ukjent. Pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos spedbarn/barn som ammes, rådes mødre til å ikke amme under behandlingen og i 2 uker etter siste dose.

Fertilitet Ingen humane data. I en fertilitets- og tidlig embryonal utviklingsstudie var det ingen effekt på fertilitet hos hunn- og hannrotter (marginer for human eksponering på <1).

Prevensjon, bivirkninger.

Ha tilgjengelig utstyr for behandling av allergisk/anafylaktisk reaksjon.

Pankreatitt, nevrotoksisitet (inkl. posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES)), glukoseintoleranse, levertoksisitet, anafylaksi, koagulasjonsforstyrrelser

Undersøk urin for glukose og mål blodglukose under asparaginasebehandling.

Spesialistoppgave, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Krisantaspase

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Enrylaze Jazz Pharmaceuticals Ireland Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Krisantaspase: 10 mg/0.5 ml	3 x 0.5 ml	C		80 703,70

Erwinase Porton Biopharma Limided
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Krisantaspase: 10000 E	5 x 10000 E	C		-

Erwinase Porton Biopharma Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Krisantaspase: 10000 E	5 x 10000 E	C		69 191,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Trabektedin binder DNA og danner kovalente bindinger med N2 i guanin, bøyer DNA-heliks og utløser en rekke hendelser som affiserer flere transkripsjonsfaktorer, DNA-bindingsproteiner og DNA-reparasjonsbaner, noe som fører til at cellesyklusen forstyrres.

Trabektedin bindes i stor grad i vevene og har et stort distribusjonsvolum (over 5000 l). Trabektedin metaboliseres i lever, mest via CYP3A4, men også via CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 og CYP2E1 og utskilles hovedsakelig i feces. Terminal halveringstid er lang, 90–180 timer.

Trabektedin brukes ved behandling av avansert bløtvevssarkom. Det er også vist effekt ved ovarialcancer.

Anbefalt dose er 1,5 mg/m² kroppsoverflate, gitt som en intravenøs infusjon over 24 timer, helst via en sentralvenøs inngang, hver 3. uke.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Beinmargsdepresjon, gastrointestinale symptomer, rabdomyolyse, nyre- og leverpåvirkning. Vevsnekrotisk. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanligste bivirkninger er beinmargsdepresjon med nøytropeni, trombocytopeni og anemi, hepatotoksisitet i form av levertransaminasestigning, kvalme og oppkast. Det er rapportert tilfeller av rabdomyolyse. Alvorlig reaksjon på injeksjonsstedet kan oppstå hvis trabektedin administreres gjennom en perifer venøs tilgang.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Pasienter med sviktende lever- og nyrefunksjon må behandles med forsiktighet. Pasienter med forhøyet bilirubin, med kreatininclearance < 30 ml/min, eller med CK-nivå over 2,5 ganger øvre grense i referanseområdet må ikke behandles med trabektedin. Det må utvises forsiktighet med å kombinere trabektedin med legemidler som er kjent for å gi muskelbivirkninger.

Alle pasienter bør få glukokortikoider, f.eks. 20 mg deksametason intravenøst 30 minutter før trabektedin, både som antiemetisk profylakse og fordi dette kan ha en hepatoprotektiv effekt. Pasienter med klinisk relevant leversykdom må overvåkes nøye, og dosen må om nødvendig justeres. Blodtelling må utførs ukentlig i de første to syklusene og deretter en gang mellom syklusene.

Prevensjon. Bivirkninger.

Carter NJ, Keam SJ (2007): Trabectedin: a review of its use in the management of soft tissue sarcoma and ovarian cancer. Drugs 67, 2257-2276.

Preparatomtale Yondelis (www.legemiddelverket.no)

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Trabectedin EVER Pharma EVER Valinject GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trabektedin: 0.25 mg	0.25 mg	C		6 078,70
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trabektedin: 1 mg	1 mg	C		22 770,80

Yondelis Pharma MAr S.A.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trabektedin: 0.25 mg	0.25 mg	C		6 078,70

Yondelis Pharma MAr SA
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trabektedin: 1 mg	1 mg	C		22 770,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Talidomid har antiinflammatoriske, immunmodulatoriske, antiangiogenetiske og antineoplastiske effekter i tillegg til sederende og antiemetisk effekt. Flere av effektene skyldes at talidomid hemmer aktiviteten til NF-κB, en faktor som er viktig for transkripsjonsregulering av mange gener inkludert flere cytokiner. Talidomid øker cellenes følsomhet for apoptose.

Talidomid metaboliseres vesentlig ved ikke-enzymatisk hydrolyse og skilles ut i urinen. En liten andel av dosen metaboliseres i lever av CYP-enzymer. Gjennomsnittlig halveringstid for talidomid i plasma er 5–9 timer.

Talidomid brukes ved myelomatose. Det er også vist effekt ved visse andre tumorer og mot lepra.

Spesialistoppgave.

Talidomid administreres peroralt. Anbefalt dosering er 200 mg per dag.

Merk redusert startdose i kombinasjon med melfalan og prednison.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Potent humant teratogen, ellers trolig lav akutt toksisitet.
Voksne: 14,4 g ga sedasjon.

Klinikk: Hypotensjon, feber, sedasjon, svimmelhet, obstipasjon og hudreaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ev. ventrikkeltømming og kull. Symptomatisk behandling.

De vanligste bivirkningene er nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni, lymfopeni, forstoppelse, somnolens, parestesi, perifer nevropati, svimmelhet, dysestesi, skjelving og perifert ødem. Andre klinisk viktige bivirkninger er dyp venetrombose og lungeembolisme, alvorlige hudreaksjoner inkludert Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, bradykardi og synkope. Det er observert en økning i risikoen for hematologisk ny primær malignitet (akutt myeloid leukemi og myelodysplastisk syndrom) ved behandling med talidomid. Risikoen for ny primær malignitet øker over tid, til ca. 2 % etter 2 år og 4 % etter 3 år.

Fare for virusreaktivering og pulmonal hypertensjon.

Graviditet: Kontraindisert hos gravide, teratogent hos menneske. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler, men virkestoffets toksisitet tilsier at ammende ikke bør bruke talidomid.

Pga. at talidomid kan indusere bradykardi skal det utvises forsiktighet med legemidler som kan ha samme effekt, slik som substanser som betablokkere eller antikolinesteraser. Legemidler som kan forårsake perifer nevropati skal brukes med forsiktighet hos pasienter som får talidomid. Tromboseprofylakse bør vurderes.

Hepatitt B-virusstatus bør fastslås før oppstart av behandling med thalidomid. Pasienter med tidligere infeksjoner bør overvåkes nøye for tegn og symptomer på virusreaktivering, inkludert aktiv HBV-infeksjon, under behandlingen. For pasienter som tester positivt for HBV-infeksjon, anbefales det å konsultere spesialist innen behandling av hepatitt B.

Pasienten skal overvåkes for tromboemboliske hendelser, perifer nevropati, hudreaksjoner, bradykardi og synkope.

Det er rapportert tilfeller med utvikling av pulmonal hypertensjon. Pasienter bør derfor vurderes for tegn og symptomer på underliggende hjerte- og lungesykdom før oppstart og under behandling med talidomid.

Prevensjon. Bivirkninger. Talidomid skal tas som en enkeltdose om kvelden pga. somnolens.

Daratumumab (Darzalex), bortezomib, talidomid og deksametason: Kombinasjonsbehandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose som er aktuelle for autolog stamcelletransplantasjon. Beslutning foreligger, se sak 046-2021

von Lilienfeld-Toal M, Hahn-Ast C, Furkert K, Hoffmann F, Naumann R, Bargou R, Cook G, Glasmacher A (2008): A systematic review of phase II trials of thalidomide/dexamethasone combination therapy in patients with relapsed or refractory multiple myeloma. Eur J Haematol 81, 247-252.

Patel MP, Chanan-Khan AA (2009): The many lives of thalidomide. Leuk Lymphoma 50, 861-862.

Teo SK, Colburn WA, Tracewell WG, Kook KA, Stirling DI, Jaworsky MS, Scheffler MA, Thomas SD, Laskin OL (2004): Clinical pharmacokinetics of thalidomide. Clin Pharmacokinet 43, 311-327.

Kumar S, Rajkumar SV (2006): Thalidomide and lenalidomide in the treatment of multiple myeloma. Eur J Cancer 42, 1612-1622.

Sleijfer S, Kruit WH, Stoter G (2004): Thalidomide in solid tumours: the resurrection of an old drug.Eur J Cancer 40, 2377-2382.

Preparatomtale Thalidomide Celgene/Pharmion (www.legemiddelsok.no (DMP))

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Thalidomide BMS Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Talidomid: 50 mg	28 stk	C	H-resept	4 182,-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Lenalidomid er en annengenerasjonsanalog av talidomid med lignende immunmodulerende, antiangiogenetiske og antineoplastiske effekter som talidomid. Lenalidomid vil bl.a. øke sensitiviteten til myelomceller for apoptose og modulere beinmargens mikromiljø ved å hemme sekresjonen av myelomastimulerende vekstfaktorer som IL-6, TNF og VEGF.

Lenalidomid absorberes raskt etter peroral administrasjon. Mesteparten av dosen utskilles uendret gjennom nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Halveringstid for eliminasjonen øker med økende dose og varierer fra 3 til 9 timer. Pasienter med redusert nyrefunksjon har økt eksponering pga. økt halveringstid.

Myelomatose, myelodysplastisk syndrom og mantelcellelymfom. Se godkjent preparatomtale for spesifisering.

Se godkjent preparatomtalefor konkretisering og utdypende mht. dosering mm..

Ved myeolomatose og mantelcellelymfom er anbefalt startdose 25 mg peroralt en gang daglig i de tre første ukene av hver fireukers syklus. For myelodysplastisk syndrom er anbefalt startdose 10 mg.

De vanligste bivirkningene er nøytropeni, trombocytopeni, tretthet, asteni, anemi, obstipasjon, diaré, muskelkramper og utslett. Kombinasjonen lenalidomid og deksametason er forbundet med økt risiko for venøs tromboembolisme hos pasienter med myelomatose.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Trolig potent human teratogen.

Klinikk: Beinmargsdepresjon, gastrointestinale symptomer, hypotensjon og økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler, men lenalidomid er kjemisk nært beslektet med talidomid. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler, men virkestoffets toksisitet tilsier at ammende ikke bør bruke lenalidomid.

Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Tromboseprofylakse bør vurderes.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om virusreaktivering.

Dosejustering ved redusert nyrefunksjon. Fullstendige blodtellinger hver uke de første 8 ukene, deretter hver måned. Monitorering av digoksinkonsentrasjon ved samtidig bruk av digoksin.

Prevensjon. Bivirkninger.

Lenalidomid (Revlimid) – Indikasjon I: Behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Lenalidomid (Revlimid) – Indikasjon II: Vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatose som har gjennomgått autolog stamcelletransplatasjon.

Lenalidomid (Revlimid)- Indikasjon III: Kombinasjonsbehandling til voksne pasienter med tidligere ubehandlet myelomatose hvor transplantasjon ikke er aktuelt.

Lenalidomid (Revlimid)- Indikasjon IV: Legemiddel (kapsel) til behandling av benmargskreft.

Lenalidomid (Revlimid) – Indikasjon V: I kombinasjon med bortezomib og deksametason til behandling av pasienter med tidligere ubehandlet myelomatose som ikke er aktuelle for stamcelletransplantasjon

Lenalidomid (Revlimid)- Indikasjon VI: Kombinasjonsbehandling med rituksimab ved tidligere behandlet follikulært lymfom eller marginalsone lymfom

Kumar S, Rajkumar SV (2006): Thalidomide and lenalidomide in the treatment of multiple myeloma. Eur J Cancer 42, 1612-1622.

Falco P, Cavallo F, Larocca A, Liberati AM, Musto P, Boccadoro M, Palumbo A (2008): Lenalidomide and its role in the management of multiple myeloma. Expert Rev Anticancer Ther 8, 865-874.

Chen N, Lau H, Kong L, Kumar G, Zeldis JB, Knight R, Laskin OL (2007): Pharmacokinetics of lenalidomide in subjects with various degrees of renal impairment and in subjects with hemodialysis. J Clin Pharmacol 47, 1466-1475.

Preparatomtale Revlimid (www.legemiddelsok.no (DMP))

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lenalidomid SUN Sun Pharmaceutical - Nederland
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenalidomid: 10 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 2.5 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 20 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	1 865,80
Kapsel, hard	Lenalidomid: 25 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	1 865,80
Kapsel, hard	Lenalidomid: 5 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 7.5 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	1 520,40

Lenalidomid SUN Sun Pharmaceutical Industries Europe B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenalidomid: 15 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	1 520,40

Lenalidomid Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenalidomid: 10 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 15 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 2.5 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 20 mg	21 stk	C	H-resept	1 865,80
Kapsel, hard	Lenalidomid: 25 mg	21 stk	C	H-resept	1 865,80
Kapsel, hard	Lenalidomid: 5 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 7.5 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40

Lenalidomide Grindeks Grindeks AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenalidomid: 10 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 15 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 20 mg	21 stk	C	H-resept	1 865,60
Kapsel, hard	Lenalidomid: 25 mg	21 stk	C	H-resept	1 865,60
Kapsel, hard	Lenalidomid: 5 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40

Lenalidomide Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenalidomid: 10 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 15 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 2.5 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 20 mg	21 stk	C	H-resept	1 865,80
Kapsel, hard	Lenalidomid: 25 mg	21 stk	C	H-resept	1 865,80
Kapsel, hard	Lenalidomid: 5 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40
Kapsel, hard	Lenalidomid: 7.5 mg	21 stk	C	H-resept	1 520,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Pomalidomid er en analog av talidomid, med lignende immunmodulerende, antiangiogenetiske og antineoplastiske effekter som talidomid og lenalidomid. Pomalidomid øker T- og NK-cellemediert immunitet og hemmer produksjon av proinflammatoriske cytokiner i monocytter. Pomalidomid hemmer proliferasjon og induserer apoptose av hematopoietiske tumorceller og hemmer også proliferasjon av lenalidomid-resistente myelomceller. Pomalidomid virker synergistisk med deksametason i å indusere apoptose i tumorceller.

Pomalidomid metaboliseres hovedsakelig via CYP-avhengig metabolisme, og metabolittene utskilles i urinen. Halveringstiden er 7-10 timer.

Myelomatose, i kombinasjon med deksametason.

Spesialistoppgave.

Anbefalt startdose er 4 mg peroralt en gang daglig de tre første ukene av hver fire-ukers syklus. (Anbefalt dose deksametason er 40 mg peroralt på dag 1, 8, 15 og 22 i hver syklus.)

De vanligste bivirkningene er anemi, nøytropeni, trombocytopeni, fatigue, feber, perifere ødemer og infeksjoner. Perifer nevropati og venøs tromboembolisme er også vanlig. Tumorlysesyndrom er rapportert.

Pomalidomid gir økt risiko for akutt leverbetennelse, interstitiell lungesykdom og hjertesvikt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 50 mg til friske og 10 mg daglig i flere dager til pasienter med myelomatoser ga lette symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert.

Graviditet: Må antas å være teratogent. Se talidomid og lenalidomid under Graviditet og legemidler.

Amming: Opplysninger mangler, men virkestoffets toksisitet tilsier at ammende ikke bør bruke pomalidomid. Se talidomid og lenalidomid Amming og legemidler.

Pasienten bør overvåkes med tanke på bivirkninger. Prevensjon.

Fare for utvikling av akutt leversvikt ved reaktivering av hepatitt B-virusinfeksjon: Hepatitt B-virusstatus bør fastslås før pomalidomidbehandling innledes. For pasienter som tester positivt for hepatitt B-virusinfeksjon (HBV-infeksjon), anbefales konsultasjon med lege som har erfaring innen hepatitt B behandling. Det bør utvises forsiktighet når pomalidomid brukes i kombinasjon med deksametason hos pasienter som tidligere har vært infisert med HBV, herunder pasienter som er anti-HBc-positive, men HBsAg-negative. Tidligere infiserte pasienter bør overvåkes nøye under behandlingen med hensyn til tegn og symptomer på en aktiv HBV-infeksjon.

Risiko for alvorlig levertoksisitet, interstitiell lungesykdom og hjertesvikt.

Hepatitt B-virusstatus bør fastslås før pomalidomidbehandling innledes. For pasienter som tester positivt for HBV-infeksjon anbefales konsultasjon med lege som har erfaring med behandling av hepatitt B. Det bør utvises forsiktighet når pomalidomid brukes i kombinasjon med deksametason hos pasienter som tidligere har vært infisert med HBV, herunder pasienter som er anti-HBc-positive men HBsAg-negative. Disse pasientene bør overvåkes nøye under behandlingen mht. tegn og symptomer på en aktiv HBV-infeksjon.

Graviditet.

Hepatit B-virusstatus bør fastslås før behandling med pomalidomid settes i gang
Kontrollér leverfunksjonen regelmessig de første seks behandlingsmånedene.
Avbryt behandlingen dersom pasienten får uforklarlige symptomer fra lungene.
Vær oppmerksom på risiko for hjertesvikt, spesielt hos pasienter med hjertesykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom.

Prevensjon. Bivirkninger.

Nye metoder: Pomalidomid

Pomalidomid (Imnovid): Behandling av myelomatose og pasienter som har fått minst to tidligere behandlingsregimer. Kombinasjon med deksametason.

Pomalidomid, bortezomib og dexametason: Kombinasjonsbehandling til voksne med residiverende og refraktær myelomatose.

Daratumumab (Darzalex)/ pomalidomid (Imnovid) – Indikasjon I: I kombinasjon med deksametason til behandling av myelomatosepasienter < 70 år som har fått minst to tidligere behandlinger

Daratumumab (Darzalex)/ pomalidomid (Imnovid) – Indikasjon II: I kombinasjon med deksametason til behandling av voksne med residiverende og refraktær myelomatose, hvor tidligere behandling inkluderte en proteasomhemmer og et immunmodulerende middel, og som har hatt sykdomsprogresjon ved siste behandling

Butler TW, Waddell JA, Solimando DA Jr. Drug monographs: pomalidomide and ponatinib. Hosp Pharm. 2013; 48: 636-641.

Elkinson S, McCormack PL. Pomalidomide: first global approval. Drugs. 2013; 73: 595-604.

Hoffmann M, Kasserra C, Reyes J, Schafer P, Kosek J, Capone L, Parton A, Kim-Kang H, Surapaneni S, Kumar G. Absorption, metabolism and excretion of [14C]pomalidomide in humans following oral administration. Cancer Chemother Pharmacol. 2013; 71: 489-501.

Lacy MQ, McCurdy AR. Pomalidomide. Blood. 2013; 122: 2305-2309.

EMA/306855/2013, 30 May 2013, Committee for Medicinal Products for Human Use (CHMP). Summary of opinion (initial authorisation), Pomalidomide Celgene (http://www.ema.europa.eu)

Imnovid SPC (www.medicines.org.uk)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Imnovid Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pomalidomid: 1 mg	21 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 2 mg	21 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 3 mg	21 stk	C	H-resept	40 468,-
Kapsel, hard	Pomalidomid: 4 mg	21 stk	C	H-resept	40 664,50

Pomalidomide Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pomalidomid: 1 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 2 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 3 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 468,-
Kapsel, hard	Pomalidomid: 4 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 664,50

Pomalidomide Grindeks Grindeks AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pomalidomid: 1 mg	21 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 2 mg	21 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 3 mg	21 stk	C	H-resept	40 468,-
Kapsel, hard	Pomalidomid: 4 mg	21 stk	C	H-resept	40 664,50

Pomalidomide Newbury Newbury Pharmaceuticals AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pomalidomid: 1 mg	21 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 2 mg	21 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 3 mg	21 stk	C	H-resept	40 468,-
Kapsel, hard	Pomalidomid: 4 mg	21 stk	C	H-resept	40 664,50

Pomalidomide Sandoz Sandoz GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pomalidomid: 1 mg	21 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 2 mg	21 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 3 mg	21 stk	C	H-resept	40 468,-
Kapsel, hard	Pomalidomid: 4 mg	21 stk	C	H-resept	40 664,50

Pomalidomide Teva Teva GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pomalidomid: 1 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 2 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 3 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 468,-
Kapsel, hard	Pomalidomid: 4 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 664,50

Pomalidomide Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pomalidomid: 1 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 2 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 404,40
Kapsel, hard	Pomalidomid: 3 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 468,-
Kapsel, hard	Pomalidomid: 4 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	40 664,50

Pomalidomide zentiva Zentiva
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pomalidomid: 2 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	-
Kapsel, hard	Pomalidomid: 3 mg	21 x 1 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Mifamurtid er et syntetisk derivat av en komponent fra bakteriecellevegg og virker som en immunmodulator med antitumoreffekt, mediert via aktivering av monocytter og makrofager.

Etter intravenøs administrasjon tas mirfamutid opp av celler i det retikuloendoteliale systemet. Terminal halveringstid er ca. 18 timer.

Osteosarkom.

Liposomal formulering, administreres intravenøst over 60 minutter. Anbefalt dosering er 2 mg/m² to ganger i uken i 12 uker, deretter én gang i uken i 24 uker.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Åndenød, feber, frysninger, tretthet, kvalme, brekninger og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Mifamurtid tolereres vanligvis bra. Vanligste bivirkning er frysninger og feber ved første dose; de fleste pasienter utvikler toleranse mot dette ved senere doser. Sporadiske allergiske reaksjoner er observert.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men er trolig minimal. Bruk hos ammende anbefales ikke pga. virkningsmekanismen og manglende erfaring.

Brukes med forsiktighet hos pasienter med autoimmune sykdommer. Forebyggende behandling ved kronisk obstruktiv lungesykdom. Pasienter som har hatt venetrombose, vaskulitt eller ustabile kardiovaskulære sykdommer må overvåkes nøye.

Samtidig bruk av høye doser NSAIDs eller ciklosporin eller andre kalsinevrinhemmere kan motvirke effekten av mifamutid, og er derfor kontaindisert.

Prevensjon.

Frampton JE (2010): Mifamurtide. A review of its use in the treatment of osteosarcoma. Pediatr Drugs 12, 141-153.

Meyers PA (2009): Muramyl tripeptide (mifamurtide) for the treatment of osteosarcoma. Expert Rev Anticancer Ther 9, 1035-1049

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Eribulin hemmer polymerisering av mikrotubuli, uten å påvirke depolymeriseringen, og induserer dannelse av tubulinaggregater. Dette medfører blokkering av cellenes mitose, blokkering i G2/M-fase av cellesyklus og celledød ved apoptose.

Eribulin omdannes bare i liten grad og utskilles hovedsakelig uendret i gallen. Gjennomsnittlig terminal halveringstid er ca. 40 timer.

Eribulin brukes ved mammacancer med lokal eller metastatisk spredning, etter behandling med minst to andre regimer, et antrasyklin og et taxan.

Anbefalt dose er 1,23 mg/m², gitt intravenøst over 2 til 5 minutter på dag 1 og 8 i hver 21 dagers syklus. Doseutsettelse eller dosereduksjon kan være nødvendig ved nøytropeni, trombocytopeni eller ikke-hematologisk toksisitet.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 8,6 mg (4 × terapeutisk dose) ga alvorlig overfølsomhetsreaksjon og nøytropeni.

Klinikk: Beinmargsdepresjon er hovedproblemet (nøytropeni ofte mest uttalt). GI-symptomer, nevropati, økt infeksjonsfare og ev. forlenget QT-tid. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er beinmargshemming med nøytropeni, leukopeni og anemi, perifer nevropati, alopeci, asteni og kvalme.

Se Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Fullstendige blodtellinger bør foretas hos alle pasienter før hver dose av eribulin. Pasienter bør overvåkes nøye for tegn på perifer motorisk og sensorisk nevropati. Det anbefales å ta EKG hvis behandling startes hos pasienter med stuvningssvikt eller bradyarytmi, eller som bruker legemidler som forlenger QT-tiden.

Prevensjon. Bivirkninger.

Eribulin (Halaven): I Tredjelinjebehandling ved metastatisk brystkreft

Eibulin (Halaven): II Til bruk i behandling av bløtvevssarkom

Cortes J, Vidal M (2012). Beyond taxanes: the next generation of microtubule-targeting agents. Breast Cancer Res Treat 133, 821-830.

Preston JN, Trivedi MV (2012): Eribulin: a novel cytotoxic chemotherapy agent. Ann Pharmacother 46, 802-811.

Scarpace SL (2012): Eribulin mesylate (E7389): review of efficacy and tolerability in breast, pancreatic, head and neck, and non-small cell lung cancer. Clin Ther 34, 1467-1473.

Preparatomtale Halaven (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Eribulin Advanz Pharma Advanz Pharma Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Eribulin: 0.44 mg/1 ml	2 ml	C	H-resept	4 064,80

Eribulin Baxter Baxter Holding B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Eribulin: 0.44 mg/1 ml	2 ml	C	H-resept	4 064,80

Eribulin Glenmark Glenmark Arzneimittel GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Eribulin: 0.44 mg/1 ml	2 ml	C	H-resept	4 064,80

Halaven Eisai GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Eribulin: 0.44 mg/1 ml	2 ml	C	H-resept	4 064,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Histamin hemmer dannelsen av reaktive oksygenradikaler. Dette vil beskytte lymfocytter, særlig NK-celler og T-celler, som er ansvarlige for den immunmedierte destruksjonen av leukemiceller. Histamin gis sammen med interlevkin-2 (IL-2) og ser ut til å øke IL-2s evne til å aktivere antitumoreffekten til NK-celler og T-celler.

Histamin absorberes raskt etter subkutan injeksjon, metaboliseres i nyre, lever og andre vev og skilles hovedsakelig ut i nyrene. Det er stor interindividuell variasjon i farmakokinetikken til histamin. Gjennomsnittlig halveringstid er 0,75–1,5 timer.

Histamin brukes sammen med IL-2 ved akutt myeloid leukemi hos voksne i første remisjon. Effekten er omdiskutert.

Histamin 0,5 mg (0,5 ml) administreres subkutant, sakte over 5–15 minutter, 1–3 minutter etter hver injeksjon av IL-2. Histamin må ikke injiseres i samme anatomiske område som IL-2.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Kardilatasjon er hovedproblemet. Hypotensjon, takykardi, hudrødme, slimhinnesvelling, kvalme, brekninger, hodepine, magesmerter og utslett. Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Histamin er en kraftig vasodilaterende substans. Vanlige bivirkninger er rødme, hodepine, tretthet, feber og granulom og erytem på injeksjonsstedet. Hypotensjon, takykardi, dyspné, hoste og utslett er også vanlig.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: I kombinasjon med interlevkin-2 i kreftterapi: Amming frarådes.

Rask subkutan injeksjon eller injeksjon i et vaskulært rom kan føre til alvorlig hypotensjon, takykardi eller synkope. Puls, blodtrykk og respirasjonsfrekvens bør overvåkes av lege på første dag av første behandlingssyklus og ev. ved senere behandling. Pasienter med perifer arteriell sykdom, peptiske eller øsofageale sår, nyresykdom, slag, infeksjon, autoimmun sykdom og pasienter som bruker antihypertensiva, antihistaminer, monoaminoksidasehemmere, antimalaria- og antitrypanosom-midler, nevromuskulære blokkere, opioidanalgetika og forskjellige kontrastmidler skal behandles med forsiktighet.

Hjertesvikt NYHA-klasse III/IV, samtidig behandling med systemisk steroidterapi, klonidin og H₂-blokkere og etter allogen stamcelletransplantasjon.

Prevensjon.

Yang LPH, Perry CM (2011): Histamine dihydrochloride in the management of acute myeloid leukaemia. Drugs 7, 102-122.

Martner A, Thorén FB, Aurelius J, Söderholm J, Brune M, Hellstrand K (2010): Immunotherapy with histamine dihydrochloride for the prevention of relapse in acute myeloid leukemia. Expert Rev Hematol 3, 381–391.

Preparatomtale Ceplene (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ceplene Laboratoires Delbert
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Histamin: 0.5 mg/0.5 ml	14 x 0.5 ml	C	H-resept	11 943,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Alexander Fosså

Kovalent konjugat av E. coli-derivert L-asparaginase med monometoksypropylenglykol. Virkningsmekanisme via enzymatisk spalting av aminosyren L-asparagin til aspartinsyre og ammoniakk. Nedbryting av L-asparagin i blodserum gir hemming av protein-, DNA- og RNA-syntese, spesielt i leukemiske blastceller som ikke kan syntetisere L-asparagin og dermed gjennomgår apoptose.

Etter 1-times i.v. infusjon påvises asparaginaseaktivitet i minst 15 dager etter 1. behandling. Halveringstid: 1-6 dager, upåvirket av dose. Proteolytiske enzymer ansvarlige for pegaspargasemetabolisme finnes i alle vev. Utskillelse: Pegaspargase er et protein med høy molekylvekt, og skilles derfor ikke ut via nyrene.

Indisert som en komponent i antineoplastisk kombinasjonsbehandling ved akutt lymfatisk leukemi (ALL).

Behandling er en spesialistoppgave. Det er flere ulike prokoller som benyttes, både etablerte og som ledd i utprøving; derfor kan doseringen variere.

Generelt: Barn og voksne ≤21 år: Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal på ≥0,6 m² er 2500 E (tilsv. 3,3 ml) pr. m² kroppsoverflateareal hver 14. dag. Anbefalt dose ved kroppsoverflateareal <0,6 m² er 82,5 E (tilsv. 0,1 ml) pr. kg kroppsvekt hver 14 dag. Voksne >21 år: Anbefalt dose er 2000 E/m² kroppsoverflate hver 14 dag.

Kan gis ved i.m. injeksjon eller i.v. infusjon. For mindre volum er i.m. injeksjon foretrukket. Se godkjent preparatomtale.

Toksisitet: Begrenset erfaring. 10 000 IE/m2 ga lett økning i leverenzymer.

Klinikk: Begrenset erfaring. Utslett og lett leverpåvirkning er rapportert. Ev. forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Hyperglykemi, pancreatitt, hudreaksjoner, anafylaksi. Kan gi alvorlig leversvikt og trombose. Se godkjent preparatomtale.

Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig trombose eller alvorlige blødningstilfeller ved tidligere L-asparaginasebehandling. Tidligere pankreatitt.

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet. Menn og kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 6 måneder etter seponering. Indirekte interaksjon mellom orale prevensjonsmidler og pegaspargase kan ikke utelukkes, og orale prevensjonsmidler anses derfor ikke som tilstrekkelig sikre. Amming: Ukjent om pegaspargase går over i morsmelk. Amming bør avbrytes under behandling, og bør ikke gjenopptas etter seponering.

Se Farmakologiportalen.

Se godkjent preparatomtale og DMP interaksjonssøk.

Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Oncaspar Les Laboratoires Servier (4)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning	Pegaspargase: 750 E/1 ml	3750 E	C		18 573,30

Revidert:: 08.12.2025
Sist endret:: 21.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer av transkripsjonsfaktoren hypoksi-induserbar faktor 2 alfa (HIF-2α).

Ved normale oksygennivåer er HIF-2α mål for degradering av von Hippel-Lindau (VHL)-protein. VHL-proteinet er en tumor suppressor, og ved enkelte krefttyper foreligger mutasjon i VHL-genet som fører til nedsatt funksjon av VHL-proteinet. Dette kan resultere i redusert nedbrytning og dermed akkumulering av HIF-2α i kreftcellene. Følgelig kan HIF-2α da translokere inn i nukleus og regulerer ekspresjon av ulike gener som er assosiert med cellulær proliferasjon, angiogenese og tumorvekst.

Belzutifan binder til HIF-2α og hindrer belzutifan HIF-2α-HIF-1β-interaksjon og dette kan føre til redusert transkripsjon og ekspresjon av ulike HIF-2α-målgener.

Belzutifan er ansett som et "first-in-class" medikament.

Absorbsjon Etter oral enkeltdose administrering av 120 mg belzutifan oppstod maksimal plasmakonsentrasjon (median Tmaks) 1 til 2 timer etter dosering. Et fett- og kaloririkt måltid forsinket maksimal konsentrasjon av belzutifan med omtrent 2 timer, men hadde ingen effekt på eksponeringen (AUC).

Distribusjon Basert på den populasjonsfarmakokinetiske analysen er gjennomsnittlig (CV %) distribusjonsvolum 120 liter (28,5 %). Plasmaproteinbinding av belzutifan er 45 %. Blod-til-plasma-konsentrasjonsratio av belzutifan er 0,88.

Metabolisme primært av UGT2B17 og CYP2C19 og i mindre grad av CYP3A4. Pasienter som er langsomme omsettere av både UGT2B17 og CYP2C19 har høyere eksponering for belzutifan, hvilket kan øke insidensen og alvorligheten av bivirkninger av belzutifan, og skal overvåkes nøye (se godkjent preparatomtale pkt. 4.4 og 4.8).

Eliminasjon er omtrent 14 timer, ca. 50 % i urinen og ca. 50 % i feces primært som inaktive metabolitter. Omtrent 6 % av dosen ble gjenfunnet som modersubstans i urinen.

Populasjonsfarmakokinetisk analyse tyder på verken alder, kjønn, etnisitet og kroppsvekt har klinisk effekt på farmakokinetikken.

Spesielle populasjoner: Se godkjent preparatomtale.

Nyrecellekarsinom (RCC) som monoterapi til behandling av voksne pasienter med avansert klarcellet nyrecellekarsinom som har progrediert etter to eller flere behandlingslinjer som inkluderte en PD-(L)1-hemmer og minst to VEGF-målrettede behandlinger.
von Hippel-Lindaus (VHL)-sykdomsassosierte svulster som monoterapi til behandling av voksne pasienter med von Hippel-Lindaus sykdom som trenger behandling for assosiert, lokalisert nyrecellekarsinom (RCC), hemangioblastomer i sentralnervesystemet (CNS) eller nevroendokrine tumorer i bukspyttkjertelen (pNET), og hvor lokaliserte prosedyrer er uegnet.

Spesialistoppgave. Behandling initieres og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling.

Dosering Anbefalt dose er 120 mg belzutifan (tre 40 mg tabletter) administrert én gang daglig, til samme tid hver dag. Behandling bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår.

Glemt dose Dersom en dose glemmes kan den tas så snart som mulig den samme dagen. Den vanlige daglige dosen skal gjenopptas neste dag. Det skal ikke tas ekstra tabletter som erstatning for den glemte dosen. Ved oppkast når som helst etter inntak skal ikke en ny dose tas. Neste dose skal tas neste dag.

Dosejusteringer

Ved bivirkninger (anemi, hypoksi og andre bivirkninger), se godkjent preparatomtale pkt 4.2 tabell 1.
Ingen dosejustering anbefalt for eldre eller for pasienter med nedsatt nyre- og/eller moderat nedsatt leverfunksjon.

Administrasjon oral.

Det finnes ingen spesifikk behandling for overdose av belzutifan.

Ved mistanke om overdose, dersom nødvendig, holdes belzutifan tilbake og støttende behandling igangsettes.

Den høyeste dosen av belzutifan som ble studert klinisk var 240 mg total daglig dose (120 mg to ganger daglig eller 240 mg én gang daglig). Grad 3 hypoksi forekom ved 120 mg to ganger daglig og grad 4 trombocytopeni forekom ved 240 mg én gang daglig.

Se Forgiftninger.

De vanligste bivirkningene var anemi (84,2 %), fatigue (42,7 %), kvalme (24,1 %), dyspné (21,4 %), svimmelhet (17,9 %) og hypoksi (16,3 %).

De vanligste bivirkningene av grad 3 eller 4 var anemi (28,8 %) og hypoksi (12,2 %).

De vanligste alvorlige bivirkningene var hypoksi (7,1 %), anemi (4,7 %) og dyspné (1,2 %).

Se godkjent preparatomtale for utdypende.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene
Graviditet hos pasienter med VHL-sykdomsassosierte tumorer

Fertile kvinner/Prevensjon hos menn og kvinner Graviditetsstatus til fertile kvinner skal verifiseres før oppstart av behandling med belzutifan. Belzutifan kan forårsake embryo-føtal skade, inkludert fosterdød, når det gis til en gravid kvinne (se godkjent preparatomtale pkt. 4.4 og 5.3). Fertile kvinner skal informeres om den mulige risikoen for fosteret.

Fertile kvinner skal bruke svært effektiv prevensjonsmetode under behandling med belzutifan, og i minst 1 uke etter siste dose. Bruk av belzutifan kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler. Pasienter som bruker hormonelle prevensjonsmidler skal rådes til å bruke en alternativ ikke-hormonell prevensjonsmetode, eller så skal mannlig partner bruke kondom, under behandling med belzutifan (se godkjent preparatomtale pkt. 4.5).

Graviditet Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av belzutifan hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet (se SPC pkt. 5.3). Nyrecellekarsinom Belzutifan skal ikke brukes under graviditet med mindre den kliniske tilstanden til kvinnen krever behandling med belzutifan. Von Hippel-Lindaus (VHL)-sykdomsassosierte tumorer Belzutifan er kontraindisert ved graviditet (se godkjent preparatomtale pkt. 4.3). Dersom graviditet oppstår under behandling med belzutifan skal behandlingen avsluttes.

Amming Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om utskillelse av belzutifan eller dets metabolitter i morsmelk hos mennesker, deres effekter på barn som ammes, eller på melkeproduksjon. På grunn av potensialet for alvorlige bivirkninger hos barn som ammes, skal kvinner rådes til ikke å amme under behandling med belzutifan og i 1 uke etter siste dose.

Fertilitet Basert på funn i dyr kan belzutifan svekke fertiliteten hos menn og kvinner med reproduktiv potensial (se godkjent preparatomtale pkt. 5.3). Pasienter skal informeres om denne mulige risikoen. Reversibiliteten av effekten på fertilitet er ikke kjent.

Spesialistoppgave

Anemi Det er rapportert tilfeller av anemi hos pasienter behandlet med belzutifan i kliniske studier (se godkjent preparatomtale pkt. 4.8). Pasienter skal overvåkes for anemi før oppstart av og regelmessig under behandling med belzutifan. Hos pasienter som utvikler grad 3 anemi skal belzutifan tilbakeholdes og pasienten skal behandles i henhold til standard medisinsk praksis, inkludert administrering av erytropoiese-stimulerende middel (ESA), inntil forbedring til ≤ grad 2 (se forskrivningsinformasjon for ESA-er for mer informasjon). Ved tilbakevendende grad 3 anemi skal belzutifan seponeres. Hos pasienter som utvikler grad 4 anemi skal belzutifan tilbakeholdes, og permanent seponeres ved tilbakevendende grad 4 anemi (se godkjent preparatomtale pkt. 4.2).

Hypoksi Det er rapportert tilfeller av hypoksi hos pasienter behandlet med belzutifan i kliniske studier (se godkjent preparatomtale pkt. 4.8). 5 Pasienters oksygenmetning skal overvåkes med pulsoksymetri før oppstart av og regelmessig under behandling med belzutifan. Ved grad 3 asymptomatisk hypoksi skal det vurderes å gi oksygenbehandling og om behandlingen skal fortsette eller tilbakeholdes. Dersom behandlingen tilbakeholdes skal belzutifan gjenopptas med redusert dose. Hos pasienter med grad 3 symptomatisk hypoksi skal belzutifan tilbakeholdes, hypoksi behandles, og belzutifan gjenopptas med redusert dose. Ved tilbakevendende symptomatisk hypoksi skal behandlingen seponeres. Ved grad 4 hypoksi skal behandlingen seponeres permanent (se godkjent preparatomtale pkt. 4.2).

Embryo-føtal toksisitet: Fertile kvinner Belzutifan kan forårsake embryo-føtal skade hos mennesker, inkludert fosterdød (se godkjent preparatomtale pkt. 4.6 og 5.3). Graviditetsstatus til fertile kvinner skal verifiseres før oppstart av behandling med belzutifan. Fertile kvinner skal bruke svært effektive prevensjonsmetoder under behandling med belzutifan, og i minst 1 uke etter siste dose, på grunn av den mulige risikoen for fosteret (se godkjent preparatomtale pkt. 4.5 og 4.6). CNS-blødning hos pasienter med VHL-sykdomsassosierte CNS-hemangioblastomer (CNS-HB)

CNS-blødning, inkludert med dødelig utfall, har blitt observert hos pasienter med VHLsykdomsassosiert CNS-HB. Leger skal være oppmerksomme på symptomer eller tegn på CNS-blødning hos pasienter med VHL-sykdomsassosiert CNS-HB som behandles med belzutifan. Informasjon om hjelpestoffer Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) i hver tablett, og er så godt som «natriumfritt».

Se DMP interaksjonssøk for belzutifan.

Se Nye metoder for belzutifan.

Prevensjon, bivirkninger, forsiktighetsregler og interaksjoner.

Belzutifan har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet og tretthet kan forekomme etter administrering av belzutifan (se godkjent preparatomtale pkt. 4.8). Pasienter skal rådes til ikke å kjøre bil og bruke maskiner før de er rimelig sikre på at behandlingen med belzutifan ikke påvirker dem negativt.

Godkjent preparatomtale Belzutifan (Welireg®).

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 12.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Det utvikles nå en rekke såkalte målrettede kreftmidler, i første rekke legemidler som griper inn i cellenes signaloverførende reguleringsmekanismer.

Hemmere av tyrosinkinase og andre proteinkinaser. Den viktigste gruppen av legemidler rettet mot signalmekanismer virker ved å hemme proteinkinaser, dvs. enzymer som fosforylerer proteiner og derved regulerer en rekke cellefunksjoner. Tyrosinfosforylering av proteiner, katalysert av ulike tyrosinkinaser, er særlig involvert i funksjoner som celleproliferasjon, celleoverlevelse ved nedregulering av apoptose, forandret celledifferensiering, motilitet og invasjon. Dette er derfor prosesser som, om de er ute av kontroll, bidrar til malign transformasjon og kreftcellers fenotype. Noen tyrosinkinaser er deler av membranreseptorers intracellulære del, såkalte reseptortyrosinkinaser som binder og aktiveres av ulike vekstfaktorer, mens andre ikke har reseptorfunksjon og utøver intracellulær signaloverføring. Tyrosinkinasene er angrepspunkt for flere nye legemidler. Den andre hovedgruppen av proteinkinaser som fosforylerer proteiner på serin- og treoningrupper, er også virkningssted for enkelte nye legemidler.
Andre signalhemmere. Det utvikles også legemidler som griper inn i andre typer mekanismer i signalveiene i cellene.

Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Merk spesielt interaksjonspotensiale for kinasehemmere og CYP3A4-hemmere inkl. grapefrukt/grapefruktjuice, se Praktisk bruk av cytostatika.

Prevensjon.

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Dasatinib er en tyrosinkinasehemmer med effekt på mange ulike proteinkinaser, bl.a. Bcr-Abl, Src, Lck, Yes, Fyn, c-Kit, efrinreseptor-A2 og PDGF-reseptor beta. Dasatinib er mer potent enn imatinib mot Bcr-Abl, binder seg til både den inaktive og aktive konformasjonen av BCR-ABL og har effekt mot de fleste imatinibresistente, mutante former av bcr-abl.

Dasatinib metaboliseres delvis i lever via CYP3A4 og utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstid for eliminasjonen er 5–6 timer.

Voksne: Nylig diagnostisert Philadelphiakromosompositiv (Ph+) kronisk myelogen leukemi (KML) i kronisk fase. Kronisk, fremskreden eller blastfase KML, som er resistent eller intolerant overfor tidligere behandlinger, inkl. imatinibmesilat. Ph+ akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) og KML i lymfoid blastfase med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling.

Barn: Nylig diagnostisert Ph+ KML i kronisk fase (Ph+ KML-KF) eller Ph+ KML-KF med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandlinger, inkl. imatinib.

Spesialistoppgave.

Dasatinib administreres peroralt. Anbefalt startdose for kronisk fase KML er 100 mg dasatinib en gang daglig, for aksellerert fase KML, for avansert fase KML eller Ph+ALL er anbefalt startdose 70 mg to ganger daglig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. 280 mg daglig i 1 uke ga trombocytopeni.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De fleste bivirkningene er av mild til moderat grad. Vanlige bivirkninger er beinmargsdepresjon, væskeretensjon (inkludert pleuraeffusjon), diaré, hodepine, kvalme/oppkast, hudutslett, dyspné, blødninger, tretthet, smerter i muskler og skjelett, infeksjon og feber. Andre bivirkninger er legemiddelrelatert febril nøytropeni, QT-forlengelse og levertransaminasestigning. Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade. Virkningsmekanismen tilsier at dasatinib ikke bør brukes av gravide. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler. G7.1 og G8.1.

Dasatinib må brukes med forsiktighet hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon og til pasienter som har eller kan utvikle QT-forlengelse.

Risiko for reaktivering av hepatitt B.

Dosen justeres etter pasientens respons og toleranse. Følge cytogenetisk og molekylær (BCRABL-transkripter) respons. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og pasienter med HBV-infeksjon må overvåkes for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandling.

Tablettene skal svelges hele. Opptaket av dasatinib reduseres ved samtidig inntak av antacida. Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

McFarland KL, Wetzstein GA (2009): Chronic myeloid leukemia therapy: Focus on second-generation tyrosine kinase inhibitors. Cancer Control 16, 132-140

Steinberg M (2007): Dasatinib: a tyrosine kinase inhibitor for the treatment of chronic myelogenous leukemia and philadelphia chromosome-positive acute lymphoblastic leukemia. Clin Ther 29: 2289-2308.

Preparatomtale Sprycel (www.legemiddelsok.no)

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Dasatinib 1a pharma 1 A Pharma GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 20 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	-

Dasatinib heumann Heumann Pharma GmbH & Co, Nürnberg
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 20 mg	60 stk	C	H-resept	-

Dasatinib heumann Heumann Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 stk	C	H-resept	-
Tablett	Dasatinib: 70 mg	60 stk	C	H-resept	-

Dasatinib Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 20 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	10 324,50
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	20 418,70
Tablett	Dasatinib: 70 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	20 418,70

Dasatinib sandoz Sandoz Products Ltd
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	-

Dasatinib Teva Teva B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 stk	C	H-resept	20 418,70
Tablett	Dasatinib: 70 mg	60 stk	C	H-resept	20 418,70

Sprycel Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dasatinib: 20 mg	60 stk	C	H-resept	10 324,50
Tablett	Dasatinib: 50 mg	60 stk	C	H-resept	20 418,70
Tablett	Dasatinib: 70 mg	60 stk	C	H-resept	20 418,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Imatinib er en tyrosinkinasehemmer med høy selektivitet som hemmer kraftig noen få tyrosinkinaser med veldefinerte og avgjørende roller i patogenesen av spesifikke maligne tilstander. En av disse tyrosinkinasene er hybridproteinet BCR-ABL, produktet av fusjonsgenet bcr-abl som oppstår som følge av de genetiske translokasjonene som danner Philadelphiakromosomet ved kronisk myelogen leukemi (KML). En annen imatinibsensitiv tyrosinkinase er c-Kit, som er reseptor for stamcellefaktor (SCF). Aktiverende mutasjoner i kit-genet fører til at Kit-tyrosinkinasen er konstant hyperaktiv, og dette er en avgjørende årsaksfaktor i patogenesen for flertallet av de mesenkymale svulstene i tarmtraktus som kalles «gastrointestinal stromal tumor» (GIST). Også platederivert vekstfaktor (PDGF)-reseptorene hemmes av imatinib.

Biotilgjengeligheten er tilnærmet 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren, hovedsakelig via CYP3A4. Også andre CYP-isoenzymer er involvert. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden for imatinib er ca. 20 timer, for aktiv metabolitt ca. 40 timer.

Kronisk myelogen leukemi (KML). Akutt lymfatisk leukemi positiv for bcr-abl-genet. Gastrointestinal stromal tumor (GIST). Kan ha effekt ved kronisk eosinofil leukemi og myelomonocytt leukemi. Utprøves ved mesoteliomer.

Gis peroralt. Anbefalt dose ved KML er 400–600 mg/dag, gitt som én daglig administrasjon. Se spesiallitteratur. Behandling bør startes av lege som har erfaring med behandling av hematologiske maligniteter og maligne sarkomer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt leverfunksjon.
Barn: 400 mg til 3-åring ga lett forgiftning og 980 mg til 3-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: Enkeltdose på 6,4 g ga moderat og enkeltdose på 8 g og 10 g ga lett forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kvalme og brekninger, diaré, abdominalsmerter, cytopeni. Væskeretensjon med ødemer, vektøkning, ev. plevraeffusat, lungeødem, ascites. Nøytropeni, trombocytopeni, anemi. Muskelspasmer, myalgi, artralgi, knokkelsmerter. Hudutslett. Blødninger. Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskade.

Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming.

Risiko for reaktivering av hepatitt B.

Regelmessig kontroll av vekt. Kliniske tegn på væskeretensjon. Regelmessige fullstendige blodtellinger. Følge cytogenetisk og molekylær (BCRABL-transkripter) respons. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og pasienter med HBV-infeksjon må overvåkes for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandling. Se DMP interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Glivec Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 stk	C	H-resept	9 168,80

Imatinib Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 x 1 stk	C	H-resept	9 168,80
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 x 1 stk	C	H-resept	9 168,80

Imatinib Krka d.d KRKA, d.d. Novo Mesto
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 stk	C	H-resept	9 168,80

Imatinib Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Imatinib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	3 479,30
Tablett	Imatinib: 400 mg	30 stk	C	H-resept	9 168,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Nilotinib er en nær analog av imatinib. I likhet med imatinib hemmer nilotinib særlig proteinkinasene Abl/Bcr-Abl, c-Kit og PDGF-reseptor, men nilotinib er mer potent enn imatinib mot Bcr-Abl. Nilotinib har også effekt mot de fleste imatinibresistente, mutante former av Bcr-Abl og vil selektivt hemme proliferasjon og indusere apoptose i cellelinjer og i primære philadelphiakromosompositive leukemiceller hos KML-pasienter.

Mat øker biotilgjengeligheten av nilotinib. Nilotinib metaboliseres delvis i lever via CYP3A4, og utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstid for eliminasjonen er ca. 17 timer.

Philadelphiakromosompositiv kronisk myelogen leukemi (KML) med resistens eller intoleranse overfor tidligere behandling, inkludert imatinib.

Nilotinib administreres peroralt og skal ikke tas sammen med mat. Anbefalt dose er 400 mg × 2 daglig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. Forlenget QT-tid er rapportert.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Hematologisk toksisitet inkluderer trombocytopeni, nøytropeni og anemi. De vanligste ikke-hematologiske bivirkningene er utslett, kløe, kvalme, tretthet og hodepine, men de fleste av disse bivirkningene er milde til moderate i alvorlighetsgrad. Forstoppelse, diaré, smerter i bein, leddsmerter, muskelspasmer og perifere ødemer er sjeldnere og er av mild til moderat alvorlighetsgrad. Nilotinib interfererer med kardial repolarisering og forlenger QT-intervallet. Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Graviditet: Erfaring med bruk av nilotinib under graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler. Graviditet og legemidler og Amming og legemidler.

Nilotinib bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har QT-forlengelse og til pasienter med en signifikant risiko for å utvikle dette. Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan ha økt eksponering for nilotinib. Samtidig bruk av kraftige CYP3A4-hemmere bør unngås.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2016) om risiko for reaktivering av hepatitt B.

Behandling med nilotinib er forbundet med trombocytopeni, nøytropeni og anemi. Fullstendige blodtellinger bør utføres hver annen uke de første to månedene og deretter så ofte som det er klinisk nødvendig. Cytogenetikk og BCRABL-transkriptmålinger. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og pasienter med HBV-infeksjon må overvåkes for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandling. Se SLV interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

Deininger MW (2008): Nilotinib. Clin Cancer Res 14, 4027-4031.

DeRemer DL, Ustun C, Natarajan K (2008) Nilotinib: a second-generation tyrosine kinase inhibitor for the treatment of chronic myelogenous leukemia. Clin Ter 30, 1956-1975.

Preparatomtale Tasigna (www.legemiddelsok.no).

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Nilotinib Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Nilotinib: 150 mg	112 x 1 stk	C	H-resept	31 026,80
Kapsel, hard	Nilotinib: 200 mg	112 x 1 stk	C	H-resept	39 290,90
Kapsel, hard	Nilotinib: 50 mg	120 x 1 stk	C	H-resept	11 899,20

Tasigna Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Nilotinib: 150 mg	112 stk	C	H-resept	31 026,80
Kapsel, hard	Nilotinib: 200 mg	112 stk	C	H-resept	39 290,90
Kapsel, hard	Nilotinib: 50 mg	3 x 40 stk	C	H-resept	11 899,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

For oppdatert SPC (preparatomtale), se DMP legemiddelsøk bosutinib.

Bosutinib er en "andregenerasjons" tyrosinkinasehemmer (TKI) med effekt på flere kinaser, bl.a. på Bcr-Abl og Src-kinasefamilien, inkludert Src, Lyn og Hck. Bosutinib har effekt mot mange imatinibresistente, mutante former av Bcr-Abl.

Absorpsjonen av bosutinib øker ved samtidig inntak av mat. Bosutinib metaboliseres i lever, mest via CYP3A4, og utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstid for eliminasjonen er 30-40 timer.

Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling. Ved positiv serologi ev. senere reaktivering av HBV-infeksjon bør hepatologisk kompetanse konsulteres.

voksne og pediatriske pasienter fra 6 år og eldre med nydiagnostisert (ND) Philadelphiakromosom-positiv kronisk myelogen leukemi (Ph+ KML) i kronisk fase (KF).
voksne og pediatriske pasienter fra 6 år og eldre med Ph+ KML i kronisk fase som tidligere er behandlet med én eller flere tyrosinkinasehemmere (TKIs) og hvor imatinib, nilotinib og dasatinib ikke ansees som egnede behandlingsalternativer.
voksne pasienter med Ph+ KML i akselerert fase (AF) og blastfase (BF) som tidligere er behandlet med én eller flere tyrosinkinasehemmere (TKIs) og hvor imatinib, nilotinib og dasatinib ikke ansees som egnede behandlingsalternativer.

Spesialistoppgave.

Bosutinib gis peroralt, én gang daglig sammen med mat.

Nydiagnostisert KF Ph+ KML
Voksne: Anbefalt dose er 400 mg 1 gang daglig.
KF, AF eller BF Ph+ KML med resistens/intoleranse (R/I) mot tidligere behandling
Voksne: Anbefalt dose er 500 mg 1 gang daglig.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkningene er luftveisinfeksjoner, trombocytopeni, utslett, tørr hud og magesmerter. Anemi, nøytropeni, pyreksi, pankreatitt, hjerteinfarkt, pancytopeni, diaré og økt lipasenivå forekommer også.

Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Se oppdatert preparatomtale for utdypende.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at bosutinib ikke bør brukes av gravide.

Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Fertilitet: Kan svekke reproduksjonsfunksjon og fertilitet. Menn bør søke råd om oppbevaring av sæd før behandling.

Risiko for reaktivering av hepatitt B.

Se oppdatert preparatomtale for utdypende.

Bcr-abl mRNA må følges tett hos alle pasienter som behandles med tyrosinkinasehemmere (TKI) som bosutinib. Dette er den mest sensitive metoden for å overvåke behandlingseffekt og oppdage tidlige tegn på resistens eller residiv.

Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling. Lever- og HBV-status bør overvåkes under behandling. Videre bør pasientene overvåkes med tanke på myelosuppresjon og QT-forlengelse.

Samtidig bruk av kraftige/moderate CYP3A-hemmere eller CYP3A-induktorer bør unngås, da det vil føre til endret plasmakonsentrasjonen av bosutinib, se DMP interaksjonssøk bosutinib.

Nedsatt leverfunksjon.

Prevensjon, bivirkninger, fertilitet og fare for interaksjoner f.eks. "hjertemedisiner" og antibiotika.

Bosutinib

Nasjonal faglig retningslinje Maligne blodsykdommer - handlingsprogram

Oppdatert preparatomtale, se DMP legemiddelsøk bosutinib.

Abbas R, Hug BA, Leister C, Gaaloul ME, Chalom S, Sonnichsen D. A phase I ascending single-dose study of the safety, tolerability, and pharmacokinetics of bosutinib (SKI-606) in healthy adult subjects. Cancer Chemother Pharmacol. 2012; 69: 221-227.

Keller-v.Amsberg G, Brümmendorf TH. Novel aspects of therapy with the dual Src and Abl kinase inhibitor bosutinib in chronic myeloid leukemia. Expert Rev Anticancer Ther. 2012; 12: 1121-7112.

Shen AQ, Wilson NM, Gleason SL, Khoury HJ. Bosutinib in the treatment of patients with Philadelphia chromosome-positive (Ph+) chronic myelogenous leukemia: an overview. Ther Adv Hematol. 2014; 5: 13-17.

Rassi FE, Khoury HJ. Bosutinib: a SRC-ABL tyrosine kinase inhibitor for treatment of chronic myeloid leukemia. Pharmgenomics Pers Med. 2013; 6: 57-62.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bosulif 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Bosutinib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	9 511,10
Tablett	Bosutinib: 400 mg	28 stk	C	H-resept	41 132,70

Bosulif Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Bosutinib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	9 511,10
Tablett	Bosutinib: 400 mg	28 stk	C	H-resept	41 132,70

Bosutinib Teva Teva GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Bosutinib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	9 511,10
Tablett	Bosutinib: 400 mg	28 stk	C	H-resept	41 132,70

Bosutinib Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Bosutinib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	9 511,10
Tablett	Bosutinib: 400 mg	28 stk	C	H-resept	41 132,70
Tablett	Bosutinib: 500 mg	28 stk	C	H-resept	41 828,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Ponatinib er en tyrosinkinasehemmer med effekt på native og mutante former av Bcr-Abl, inkludert T315I-mutasjon. Ponatinib hemmer også aktiviteten av andre kinaser som RET, FLT3 og KIT og medlemmer av FGFR-, PDGFR- og VEGFR-familiene.

Ponatinib metaboliseres i lever, hovedsakelig via CYP3A4, og skilles ut i feces. Halveringstiden er ca. 22 timer.

Ponatinib benyttes ved kronisk myelogen leukemi og Philadelphiakromosom-positiv akutt lymfoblastisk leukemi, ved resistens eller intoleranse mot dasatinib eller nilotinib, eller ved T315I-mutasjon.

Spesialistoppgave. Se spesiallitteratur og EMA indikasjonsutvidelser for detaljer.

Ponatinib gis peroralt. Vanlig dose er 45 mg én gang daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring ved overdoser.

Barn: < 15 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne: 165 mg ga lett og 540 mg ga moderat (forlenget QT-tid) og 90 mg per dag i 12 dager ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkningene er trombocytopeni, utslett, tørr hud og magesmerter. Anemi, nøytropeni, pyreksi, pankreatitt, hjerteinfarkt, pancytopeni, diaré og økt lipasenivå forekommer også. Reaktivering av hepatitt B hos pasienter som er kroniske bærere av viruset har oppstått etter at pasientene har brukt BCR-ABL-tyrosinkinasehemmere.

Graviditet: Erfaring med bruk av ponatinib under graviditet mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Samtidig bruk av kraftige/moderate CYP3A-hemmere eller CYP3A-indusere bør unngås, da det vil føre til endret plasmakonsentrasjonen av ponatinib. BCR-ABL-transkriptmålinger bør utføres.

Risiko for reaktivering av hepatitt B.

Fullstendig blodtelling skal utføres annenhver uke de første tre månedene og deretter månedlig. Pasienten bør overvåkes med tanke på tromboembolisme, pankreatitt (serumlipase) og leverfunksjon. Bcr-abl mRNA bør følges. Pasienter bør testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og pasienter med HBV-infeksjon må overvåkes for tegn og symptomer på aktiv HBV-infeksjon under behandling.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

ID2022_135 Ponatinib (Iclusig)

Butler TW, Waddell JA, Solimando DA Jr. Drug monographs: pomalidomide and ponatinib. Hosp Pharm. 2013; 48: 636-641.

Cortes JE, Kim DW, Pinilla-Ibarz J, le Coutre P, Paquette R, Chuah C, Nicolini FE, Apperley JF, Khoury HJ, Talpaz M, DiPersio J, DeAngelo DJ, Abruzzese E, Rea D, Baccarani M, Müller MC, Gambacorti-Passerini C, Wong S, Lustgarten S, Rivera VM, Clackson T, Turner CD, Haluska FG, Guilhot F, Deininger MW, Hochhaus A, Hughes T, Goldman JM, Shah NP, Kantarjian H; PACE Investigators. A phase 2 trial of ponatinib in Philadelphia chromosome-positive leukemias. N Engl J Med. 2013; 369: 1783-1796.

Shamroe CL, Comeau JM. Ponatinib: A new tyrosine kinase inhibitor for the treatment of chronic myeloid leukemia and Philadelphia chromosome-positive acute lymphoblastic leukemia. Ann Pharmacother. 2013; 47: 1540-1546.

Preparatomtale Iclusig (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Iclusig Abacus Medicine A/S
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ponatinib: 15 mg	30 stk	C	H-resept	36 469,10

Iclusig Incyte Biosciences Distribution B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ponatinib: 15 mg	30 stk	C	H-resept	36 469,10
Tablett	Ponatinib: 30 mg	30 stk	C	H-resept	70 509,-
Tablett	Ponatinib: 45 mg	30 stk	C	H-resept	70 651,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Gefitinib hemmer epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptor. EGF-reseptor er en reseptortyrosinkinase, og gefitinib bindes reversibelt til det intracellulære katalytiske setet, hindrer fosforylering av reseptoren selv og av nedstrøms substrater. Ved ikke-småcellet lungekreft er det demonstrert respons hos en subgruppe pasienter som har svulster med mutasjon i det området av genet for EGF-reseptor som koder for reseptorens katalytiske domene; dette gir både økt reseptoraktivitet og samtidig større sensitivitet for gefitinib.

Biotilgjengeligheten er ca. 60 % og påvirkes ikke signifikant av mat. Gefitinib metaboliseres i lever (ved CYP3A4 og CYP2D6) og utskilles hovedsakelig i feces. Gjennomsnittlig terminal halveringstid er 41 timer.

Ikke-småcellet lungekreft med aktiverende mutasjoner i EGF-reseptorkinasen.

Gefitinib gis peroralt. Anbefalt dose er 250 mg daglig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. Hudreaksjoner og diaré er svært vanlige bivirkninger.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er hudreaksjoner, i form av aknelignende utslett, tørr hud og kløe, diaré, kvalme og oppkast. Andre vanlige bivirkninger er leverpåvirkning, tretthet, konjunktivitt og blødninger. Interstitiell lungesykdom, ofte alvorlig, forekommer hos ca. 1 % av pasientene.

Graviditet: Gefitinib skal ikke brukes under graviditet. Amming: Kontraindisert ved amming.

Gefitinib skal brukes med forsiktighet hos pasienter med redusert leverfunksjon eller alvorlig redusert nyrefunksjon. Pasienter med redusert leverfunksjon pga. cirrhose kan ha økt eksponering for gefitinib.

Prevensjon. Bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Reck M (2009) Exp Rev Anticancer Ther 9, 401-402.

Hartmann JT, Haap M, KOpp HG, Lipp HP (2009) Curr Drug Metab 10. 470-481.

Ricciardi, S, Tomao A, de Marinis F (2009) Clin Lung Cancer 10, 28-35.

Preparatomtale Iressa (www.ema.europa.eu).

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Gefitinib accord Accord Healthcare B.V.
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Gefitinib: 250 mg	30 x 1 stk	C	H-resept	-

Gefitinib mylan Mylan
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Gefitinib: 250 mg	30 stk	C	H-resept	-

Gefitinib stada Stada Arzneimittel AG
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Gefitinib: 250 mg	30 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Erlotinib hemmer aktiviteten til epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptoren. Dette er en reseptortyrosinkinase, og erlotinib virker ved å binde seg til det (intracellulære) katalytiske setet og derved forhindre fosforylering av tyrosingrupper i reseptoren selv og i spesifikke målproteiner som er mekanismen for EGF-reseptorens cellulære effekter. Erlotinib utprøves på flere svulsttyper. Ved ikke-småcellet lungekreft er det demonstrert respons hos en subgruppe pasienter (5–10 %) som har svulster med mutasjoner i det området av genet for EGF-reseptor som koder for reseptorens katalytiske domene; dette gir både økt reseptoraktivitet og samtidig større sensitivitet for erlotinib.

Maksimal serumkonsentrasjon er funnet ved ca. 4 timer, og biotilgjengelighet er målt til 50–60 %. Erlotinib metaboliseres i lever (særlig ved CYP3A4) og skilles hovedsakelig ut via gallen i feces, en mindre del via nyrene. Median halveringstid er 35–40 timer.

Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Førstelinjebehandling hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med EGFR-aktiverende mutasjoner. Vedlikeholdsbehandling hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med EGFR-aktiverende mutasjoner og stabil sykdom etter førstelinje kjemoterapi. Behandling av pasienter med lokalt fremskreden eller metastatisk NSCLC etter minst ett tidligere mislykket kjemoterapiregime. Hos pasienter med tumor uten EGFR-aktiverende mutasjoner er erlotinib indisert når andre behandlingsalternativer ikke anses som egnet. Det er ikke dokumentert overlevelsesgevinster eller andre klinisk relevante effekter av behandlingen hos pasienter med EGFR-negative tumorer målt ved immunhistokjemi (IHC).

Pankreascancer: I kombinasjon med gemcitabin for behandling av pasienter med metastatisk pankreascancer. Generelt: Når erlotinib forskrives, bør det tas hensyn til faktorer forbundet med forlenget overlevelse. Det er ikke vist økt overlevelse for pasienter med lokalavansert sykdom.

Gis peroralt. Vanlig dose er 150 mg daglig. Tablettene bør tas minst en time før eller to timer etter inntak av mat.

Toksisitet: Voksne: Enkeltdoser på inntil 1000 mg har vært godt tolerert hos friske personer.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere under.

Hudreaksjoner og diaré er svært vanlige bivirkninger.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

En vanlig bivirkning er hudreaksjoner (75 %), som hos en del pasienter (5–10 %) har vært kategorisert som alvorlige. Konjunktivitt. Vanlig er også diaré, noe sjeldnere kvalme og brekninger, stomatitt. Andre bivirkninger er dyspne, hoste. Alvorlig interstitiell lungesykdom er observert. Utslag på leverfunksjonsprøver er ikke uvanlig.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at erlotinib ikke bør brukes av gravide. Amming: Virkningsmekanismen tilsier at erlotinib ikke bør brukes av ammende.

Erlotinib bør ikke gis til pasienter med alvorlig lever- eller nyresvikt. Behandlingen skal ikke fortsettes ved alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner. Ved dyspné, hoste eller andre symptomer på luftveisaffeksjon bør behandlingen avbrytes inntil diagnostisk utredning er gjort for å utelukke alvorlig interstitiell lungesykdom. Moderat eller alvorlig diaré bør behandles (f.eks. loperamid) og kan kreve dosereduksjon.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tarceva Cheplapharm Arzneimittel GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Erlotinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	-

Tarceva CHEPLAPHARM Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Erlotinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	18 852,80
Tablett	Erlotinib: 150 mg	30 stk	C	H-resept	20 640,80
Tablett	Erlotinib: 25 mg	30 stk	C	H-resept	5 410,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Afatinib hemmer reseptorer i epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptorfamilien; EGF-reseptor (ErbB1), HER2 (ErbB2), som er en koreseptor for vekstfaktorer i EGF-familien og HER4 (ErbB4) ved å bindes irreversibelt til det intracellulære katalytiske setet i reseptortyrosinkinasene og derved hemmes fosforylering av reseptorene selv og av nedstrøms substrater. Transfosforylering av HER3 (ErbB3) hemmes også.

Absorberes relativt langsomt etter oral administrasjon, med maksimal plasmakonsentreasjon etter 2-6 timer. Metaboliseres i liten grad og skilles hovedsakelig ut i feces, halveringstiden er ca. 35 timer.

Behandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft med aktiverende EGFR-mutasjoner, hos pasienter som ikke tidligere er behandlet med tyrosinkinasehemmere.

Anbefalt dose er 40 mg én gang daglig. Afatinib bør tas uten mat, minst 3 timer etter og 1 time før et måltid.

De vanligste bivirkningene er diaré, hudrelaterte bivirkninger (utslett, acne, kløe), stomatitt, paronyki, kvalme og brekninger. Nedsatt nyrefunksjon og interstitiell lungesykdom forekommer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 160 mg daglig i 3 dager og 100 mg daglig i 2 uker ga lette symptomer. 360 mg til to friske personer ga lett til moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere:

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at afatinib ikke bør brukes av gravide. Amming: Opplysninger mangler.

Behandling av diaré bør startes ved første tegn til diaré og omfatte tilstrekkelig hydrering i kombinasjon med legemidler mot diaré. Hudreaksjoner kan forverres ved soleksponering. Grundig vurdering av alle pasienter med akutt oppstart og/eller uforklarlig forverring av lungesymptomer bør utføres. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

D'Arcangelo M, Hirsch FR (2014): Clinical and comparative utility of afatinib in non-small cell lung cancer. Biologics. 8, 183-192.

Keating GM (2014): Afatinib: a review of its use in the treatment of advanced non-small cell lung cancer. Drugs. 74, 207-221.

Lee CC, Shiao HY, Wang WC, Hsieh HP (2014): Small-molecule EGFR tyrosine kinase inhibitors for the treatment of cancer. Expert Opin Investig Drugs. Jun 12, 1-16. [Epub ahead of print].

Molife LR, Rudman SM, Alam S, Tan DS, Kristeleit H, Middleton G, Propper D, Bent L, Stopfer P, Uttenreuther-Fischer M, Wallenstein G, de Bono J, Spicer J (2013): Phase II, open-label trial to assess QTcF effects, pharmacokinetics and antitumor activity of afatinib in patients with relapsed or refractory solid tumors. Cancer Chemother Pharmacol. 72, 1213-1222.

Preparatomtale Giotrif (www.legemiddelsok.no (DMP)).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Giotrif Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Afatinib: 20 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	19 267,20
Tablett	Afatinib: 30 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	19 267,20
Tablett	Afatinib: 40 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	19 267,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Lapatinib er en potent og selektiv hemmer av EGFR- og ErbB2-(HER2)-tyrosinkinasene. Sammenlignet med andre tyrosinkinasehemmere har lapatinib meget langsom turnover når det er bundet til reseptoren, noe som i praksis gir nær irreversibel, spesifikk hemning av kinasen. Resultatet er redusert veksthastighet og celledød i celler som er avhengige av disse kinasene.

Absorpsjonen av lapatinib etter peroral administrasjon er ufullstendig og variabel og øker når legemidlet administreres sammen med mat. Lapatinib metaboliseres i stor utstrekning, primært av CYP3A4 og CYP3A5 med mindre bidrag fra CYP2C19 og CYP2C8, til flere oksyderte metabolitter. Eliminasjonshalveringstiden er ca. 24 timer, og utskillelsen skjer i feces.

Lapatinib brukes ved behandling av pasienter med avansert eller metastatisk brystkreft med overuttrykk av ErbB2 i svulstcellene. Lapatinib skal kun forskrives i kombinasjon med kapecitabin hvis pasienten har fått progresjon etter tidligere behandling med trastuzumab.

For oppdatert preparatomtale inkl. indikasjoner for lapatinib, se DMP legemiddelsøk.

Anbefalt dose er 1250 mg en gang daglig.

Toksisitet: Barn: < 250 mg forventes ingen symptomer.
Voksne: Dobbel døgndose under pågående behandling trenger normalt ingen tiltak. 3000 mg daglig i 10 dager ga oppkast og kraftig diaré etter 10 dager.

Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor. Vurder gjentatt kulldosering.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er gastrointestinale med diaré, kvalme og oppkast, eller dermatologiske med palmarplantar erytrodysestesi og aknelignende utslett. Andre bivirkninger er nedsatt venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, hepatotoksisitet og pulmonal toksisitet.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig risiko for teratogen effekt. Amming: Virkningsmekanismen tilsier at lapatinib ikke bør brukes av ammende.

Forsiktighet bør utvises dersom lapatinib skal administreres til pasienter som har tilstander som kan forverre funksjonen til venstre ventrikkel og til pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon eller med alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon bør evalueres hos alle pasienter før oppstart av og under behandling med lapatinib. Pasientene bør monitoreres for symptomer på pulmonal toksisitet. Leverstatus (transaminaser, bilirubin og alkalisk fosfatase) skal monitoreres før oppstart av behandling og deretter månedlig.

Den daglige dosen bør ikke deles opp. For å redusere variabilitet i biotilgjengelighet hos den enkelte pasienten bør administreringen standardiseres i forhold til måltider, for eksempel alltid en time etter måltid. Se DMP interaksjonssøk. Prevensjon. Bivirkninger.

Medina PJ, Goodin S (2008): Lapatinib: A dual inhibitor of human epidermal growth factor receptor tyrosine kinases. Clin Ther 30, 1426-1447.

Ulhoa-Cintra A, Greenberg L, Geyer CE (2008): The emerging role of lapatinib in HER2-positive breast cancer. Curr Oncol Rep 10, 10-17.

Preparatomtale Atriance (www.legemiddelsok.no (DMP))

Dahl, O., Lehne, G., Baksaas, I., Kvaløy, S. & Christoffersen, T. (red.): Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken 7. utg. Farmakologisk Institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Aksitinib er en selektiv småmolekylær hemmer av tyrosinkinase-reseptorene for vaskulær endotelial vekstfaktor, VEGFR-1, VEGFR-2 og VEGFR-3. VEGF-reseptorene er involvert i angiogenese, tumorvekst og metastasering.

Biotilgjengeligheten er ca. 60 % etter peroral administrasjon. Aksitinib metaboliseres hovedsakelig i lever av CYP3A4 og skilles mest ut i feces, men også via nyrene. Halveringstiden er ca. 6 timer.

Avansert nyrecellekarsinom.

Anbefalt startdose er 5 mg 2 ganger daglig. Maksimaldosen er 10 mg 2 ganger daglig.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Startdoser med 10 mg eller 20 mg 2 ganger daglig ga hypertensjon, kramper/anfall assosiert med hypertensjon og dødelig hemoptyse.

Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er diaré, asteni, anoreksi, kvalme og hypertensjon. Hypotyreose og hånd-fot-syndrom forekommer også hyppig. Alvorlige bivirkninger er arterielle og venøse tromboemboliske hendelser og blødninger, og posterior reversibelt encefalopatisyndrom.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksisk og teratogen effekt. Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Vikningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

Bivirkninger bør overvåkes regelmessig under behandlingen.

Prevensjon. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Ho TH, Jonasch E (2011): Axitinib in the treatment of metastatic renal cell carcinoma. Future Oncol 7, 1247-1253.

Patson B, Cohen RB, Olszanski AJ (2012): Pharmacokinetic evaluation of axitinib. Expert Opin Drug Metab Toxicol 8, 259-270.

Posadas EM, Figlin RA (2012): Systemic therapy in renal cell carcinoma: advancing paradigms. Oncology (Williston Park) 26, 290-301.

Preparatomtale Inlyta (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Inlyta Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Aksitinib: 1 mg	56 stk	C	H-resept	8 418,-
Tablett	Aksitinib: 3 mg	56 stk	C	H-resept	27 894,30
Tablett	Aksitinib: 5 mg	56 stk	C	H-resept	41 914,60
Tablett	Aksitinib: 7 mg	56 stk	C	H-resept	59 208,10

Inlyta Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Aksitinib: 1 mg	56 stk	C	H-resept	8 418,-
Tablett	Aksitinib: 3 mg	56 stk	C	H-resept	27 894,30
Tablett	Aksitinib: 5 mg	56 stk	C	H-resept	41 914,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Pazopanib er en multispesifikk hemmer av reseptortyrosinkinaser, med effekt på VEGF-reseptor 1, 2 og 3, PDGF-reseptor alfa og beta og c-Kit. Pazopanib er vist å hemme angiogenese og tumorvekst.

Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4, med noe bidrag fra CYP1A2 og CYP2C9, og utskilles i feces. Halveringstid er ca. 30 timer.

Avansert nyrecellecarcinom.

Administreres peroralt. Vanlig dose er 800 mg én gang daglig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkninger er diaré, hypertensjon, leveraffeksjon, leukopeni og trombocytopeni. Alvorlige, men sjeldne bivirkninger er blødninger og QT-forlengelse, iskemisk hjerneslag og myokardiskemi.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at dasatinib ikke bør brukes av gravide. Dyreforsøk har vist fosterskade. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Brukes med forsiktighet ved redusert leverfunksjon, ved hjertesykdom og ved økt blødningsrisiko. Seponeres minst 7 dager før kirurgi.

Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Serumleverprøver skal utføres før behandlingsstart med pazopanib samt ved uke 3, 5, 7, og 9. Ytterligere undersøkelser bør gjøres ved måned 3 og måned 4, og deretter periodisk som klinisk indisert. Ved funn av forhøyede leverenzymverdier bør dette håndteres med økt monitorering eller ved midlertidig eller permanent seponering av behandling.

Blodtrykk kontrolleres, og ev. hypertensjon behandles. Periodisk monitorering med EKG. Monitorering av elektrolytter.

Tablettene skal svelges hele. Prevensjon. Graviditet. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Pazopanib (Votrient) Behandling av bløtvevssarkomer

Bukowski RM (2010): Pazopanib: a multikinase inhibitor with activity in advanced renal cell carcinoma. Expert Rev Anticancer Ther 10, 635–645.

LaPlant KD, Louzon PD (2010): Pazopanib: An oral multitargeted tyrosine kinase inhibitor for use in renal cell carcinoma. Ann Pharmacother 44, 1054-1060.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Pazopanib Glenmark Glenmark Arzneimittel GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pazopanib: 200 mg	90 stk	C	H-resept	29 409,30
Tablett	Pazopanib: 400 mg	60 stk	C	H-resept	38 063,50

Votrient Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Pazopanib: 200 mg	90 stk	C	H-resept	29 409,30
Tablett	Pazopanib: 400 mg	60 stk	C	H-resept	38 063,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Sorafenib er en proteinkinasehemmer med multiple angrepssteder. Den hemmer både enkelte reseptortyrosinkinaser (c-Kit, RET, PDGF-reseptor-β og VEGF-reseptor 2 og 3) og alle isoformene av Rafkinase, som er serin/treoninkinaser. Gjennom disse mekanismene induseres antitumoreffekt, både ved virkninger direkte på tumorceller og ved hemning av svulstenes kardannelse. Prekliniske og kliniske studier har vist effekt mot flere tumorformer.

Data for biotilgjengelighet mangler. Absorpsjonen reduseres betydelig ved samtidig inntak av mat. Sorafenib metaboliseres delvis i leveren (ved CYP3A4 og UGT1A9), hovedmetabolitten er aktiv. Utskillelsen skjer hovedsakelig via gallen i feces, 50 % umetabolisert. Halveringstiden er 24–48 timer.

Nyrekreft. Primær leverkreft. Progredierende, lokalavansert eller metastaserende, differensiert (papillært/follikulært/Hürthle-celle) thyreoideakarsinom, som er refraktær overfor radioaktivt jod.

Gis peroralt. Vanlig dosering er 400 mg × 2. Tablettene bør tas utenom måltid fordi samtidig fødeinntak, spesielt av fettrik mat, reduserer absorpsjonen betydelig.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. 800 mg × 2 ga diaré og hudreaksjoner.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er diaré og slapphet. Hypertensjon, som regel moderat, opptrer også ganske hyppig hos pasienter som bruker sorafenib, sannsynligvis som følge av stoffets direkte kareffekter. Hudreaksjoner er vanlige, bl.a. et karakteristisk hånd-fot-syndrom.

Prevensjon.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i forsøksdyr. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Prevensjon. Graviditet. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Sorafenib (Nexavar): Tillegg til kjemoterapi under behandling av FLT3-mutert akutt myelogen leukemi og som vedlikehold etter avsluttet kjemoterapi og/ eller allogen stamcelletransplantasjon. ID2019_057

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Nexavar Bayer AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sorafenib: 200 mg	112 stk	C	H-resept	37 089,70

Sorafenib Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sorafenib: 200 mg	112 x 1 stk	C	H-resept	37 089,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Sunitinib er en multispesifikk hemmer av reseptortyrosinkinaser, med effekt på c-Kit, PDGF-reseptor-α og -β, VEGF-reseptor 1, 2 og 3, FLT3 og RET. Dette danner grunnlag for effekt på tumor, både direkte på de maligne cellene og via stroma med angiogenese. Sunitinib har i prekliniske og kliniske studier vist effekt ved flere tumorformer.

Data for biotilgjengelighet mangler. Metaboliseres i stor grad i leveren (av CYP3A4). Hovedmetabolitten er aktiv. Utskillelsen skjer hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 3–4 dager.

Gastrointestinal stromal tumor (GIST). Nyrekreft. Pankreatisk nevroendokrin tumor (pNET).

Gis peroralt. Vanlig dosering er 50 mg daglig i 6-ukers sykluser, der det gis sunitinib i 4 uker og hvileintervall i 2 uker før ny syklus.

Se Proteinkinasehemmere nedenfor. Misfarging av hud under behandling.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanligst er slapphet og gastrointestinale bivirkninger med diare, anoreksi, dyspepsi, stomatitt, kvalme og brekninger. En betydelig del av pasientene får beinmargsdepresjon, med nøytropeni og anemi. Hypertensjon er ikke uvanlig. Andre bivirkninger, bl.a. dermatologiske reaksjoner, omfatter et hånd-fot-syndrom og utslett.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler. Teratogent i forsøksdyr. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Prevensjon. Graviditet. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Sunitinib (Sutent): Adjuvant behandling til kirurgi hos pasienter med høy risiko for residiv av nyrecellekarsinom

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Sunitinib Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Sunitinib: 12.5 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	13 352,60
Kapsel, hard	Sunitinib: 25 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	26 581,60
Kapsel, hard	Sunitinib: 50 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	52 935,80

Sunitinib Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Sunitinib: 12.5 mg	28 stk	C	H-resept	13 352,60
Kapsel, hard	Sunitinib: 25 mg	28 stk	C	H-resept	26 581,60
Kapsel, hard	Sunitinib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	52 933,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Vandetanib er en småmolekylær hemmer av tyrosinkinasene vaskulær endotel vekstfaktor-reseptor 2 (VEGFR-2), epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) og RET («rearranged during transfection»). VEGFR-hemming gir antiangiogen effekt og hemning av EGFR og RET gir direkte veksthemmende effekt på tumorceller som er avhengig av disse signalveiene.

Vandetanib metaboliseres av CYP3A4 og flavin inneholdende monoksidaser (FMO1 i nyre, FMO3 i lever) og skilles ut i feces og urin. Halveringstiden er ca. 20 dager.

Vandetanib er indisert til behandling av aggressiv og symptomatisk medullær thyreoideakreft (MTC) hos pasienter med inoperabel, lokalavansert eller metastatisk sykdom.

Anbefalt dose er 300 mg én gang daglig, gitt peroralt. Ev. dosereduksjon til 200 mg eller 100 mg én gang daglig ved bivirkninger.

Skal ikke administreres til pasienter som har ukjent eller negativ RET-mutasjonsstatus.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkninger er diaré, utslett, kvalme, hypertensjon, fatigue og hodepine. QTc-forlengelse er også vanlig.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av gravide. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

EKG-undersøkelse og måling av nivå av kalium, kalsium, magnesium og tyreoideastimulerende hormon (TSH) i plasma skal utføres ved behandlingsstart, 1, 3, 6 og 12 uker etter behandlingsstart og deretter hver 3. måned i minst ett år.

Sikkerhetsinformasjon fra SLV - Kjære helsepersonell-brev.

Medfødt lang QTc-syndrom. Pasienter med et QTc-intervall over 480 msek. Samtidig bruk av vandetanib og andre legemidler som forlenger QTc-intervallet og/eller induserer torsades de pointes. Se DMP interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

Frampton JE (2012): Vandetanib in medullary thyroid cancer. Drugs 72, 1423-1436.

Langmuir PB, Yver A (2012): Vandetanib for the treatment of thyroid cancer. Clin Pharmacol Ther 91, 71-80.

Zang J, Wu S Tang L, Xu X, Bai J, Ding C, Chang Y, Yue L, Kang E, He J (2012): Incidence and risk of QTc interval prolongation among cancer patients treated with vandetanib: A systematic review and meta-analysis. PLoS ONE 7, e30353.

Preparatomtale Caprelsa (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Caprelsa Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vandetanib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	24 924,60

Caprelsa Sanofi B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vandetanib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	24 924,60
Tablett	Vandetanib: 300 mg	30 stk	C	H-resept	52 318,50

Revidert:: 31.01.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Kabozantinib er en hemmer av flere tyrosinkinase-reseptorer involvert i tumorvekst, metastasering og angiogenese; MET (hepatocyttvekstfaktor-reseptor), VEGFR-2 (vaskulær endotelial vekstfaktor-reseptor-2), FLT3 (FMS-lignende tyrosinkinase-3), KIT (stamcellefaktor-reseptor) og RET («rearranged during transfection»).

Metaboliseres av CYP3A4 og CYP2C9. Skilles ut i feces og urin. T_1/2 er ca. 120 timer.

Cometriq^® (kabozantinib) kapsler og Cabometyx^® (kabozantinib) tabletter er ikke bioekvivalente
og skal ikke brukes om hverandre. Se farmakokinetiske egenskaper i SPC pkt 5.2 for Cometriq og Cabometyx hhv.

Spesialistoppgave.

Cometriq^®: Progressiv inoperabel lokalavansert eller metastatisk medullær tyreoideakarsinom.
Cabometyx^®:
1. Nyrecellekarsinom (RCC)
2. Hepatocellulært karsinom (HCC)
3. Differensiert tyreoideakarsinom (DTC)

Se SPC for respektive preparat for utdypende.

Cometriq^® (kapsler): 140 mg én gang daglig, tatt som én 80 mg oransje kapsel og tre 20 mg grå kapsler.
Cabometyx^® (tabletter):
1. monoterapi ved RCC, HCC og DTC: 60 mg én gang daglig.
2. kombinasjon med nivolumab som førstelinjebehandling ved avansert RCC: 40 mg 1 gang daglig, kombinert med nivolumab i.v., enten 240 mg hver 2. uke eller 480 mg hver 4. uke, eller nivolumab s.c., enten 600 mg hver 2. uke eller 1200 mg hver 4. uke. Behandlingen med kabozantinib bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet, mens nivolumab-behandlingen bør fortsette inntil sykdomsprogresjon, uakseptabel toksisitet eller i opptil 24 måneder uten sykdomsprogresjon.

Se DMP legemiddelsøk kabozantinib for oppdatert preparatomtale for respektive preparat.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

DMP interaksjonssøk kabozantinib.

De vanligste bivirkningene er diaré, anoreksi, kvalme, tretthet, oppkast og utslett. Andre bivirkninger er pneumoni, hypertensjon, hypokalsemi, dehydrering, mukositt, hånd-fot-syndrom, lungeemboli og økning av leverenzymer. Perforeringer, fistler, osteonekrose og blødninger forekommer.

Kabozantinib er assosiert med et moderat eller høyt emetisk potensial; antiemetika anbefales for å forhindre kvalme/oppkast.

Se SPC for respektive preparat.

Graviditet:
Fertile kvinner må rådes til å unngå graviditet under behandling. Partnere til mannlige pasienter må unngå graviditet. Pasienter av begge kjønn og deres partnere må bruke sikker prevensjon under og i minst 4 måneder etter behandling. Da oral prevensjon muligens ikke kan anses som en sikker prevensjonsmetode, bør den brukes sammen med annen metode, som f.eks. barrieremetode. Ingen studier på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist embryoføtale og teratogene effekter. Potensiell human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke klinisk tilstand nødvendiggjør behandling.

Amming:
Ukjent om kabozantinib og/eller metabolitter utskilles i morsmelk. Pga. potensiell risiko for spedbarnet skal mødre slutte å amme under og i minst 4 måneder etter endt behandling.

Fertilitet:
Ingen data. Basert på prekliniske sikkerhetsfunn, kan fertilitet hos begge kjønn reduseres. Både menn og kvinner bør anbefales å søke råd og vurdere oppbevaring av egg/sædceller før behandling.

Bivirkninger bør overvåkes regelmessig. Brukes med forsiktighet hos pasienter med hjertesykdom eller forlenget QT-intervall, samt nedsatt nyre- og leverfunksjon.

Null ut behandling med kabozantinib i minst 3 uker før planlagt kirurgi (inkludert tannkirurgi eller invasive tannprosedyrer). Ikke gi kabozantinib i minst 2 uker etter større kirurgiske inngrep og inntil tilstrekkelig sårtilheling. Ikke bruk kabozantinib hos pasienter med nylig blødning (inkludert hemoptyse, hematemese eller melena). Ikke igangsett kabozantinib hos pasienter med ukontrollert hypertensjon.

Se SPC for respektive preparat for utdypende.

Prevensjon. Bivirkninger. Interaksjoner, spesielt CYP3A4-relaterte.

Cabometyx

Cabometyx (kapsler) SPC

Cometriq (tabletter) SPC

Grüllich C: Cabozantinib: a MET, RET, and VEGFR2 tyrosine kinase inhibitor. Recent Results Cancer Res. 2014;201:207-14.

Karras S, Pontikides N, Krassas GE: Pharmacokinetic evaluation of cabozantinib for the treatment of thyroid cancer. Expert Opin Drug Metab Toxicol. 2013;9:507-15.

Colombo JR, Wein RO: Cabozantinib for progressive metastatic medullary thyroid cancer: a review. Ther Clin Risk Manag. 2014;10:395-404.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cabometyx Ipsen Pharma
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kabozantinib: 20 mg	30 stk	C	H-resept	63 654,50
Tablett	Kabozantinib: 40 mg	30 stk	C	H-resept	63 654,50
Tablett	Kabozantinib: 60 mg	30 stk	C	H-resept	63 654,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer flere proteinkinaser, inkludert kinaser som er involvert i tumorangiogenese (VEGFR1, -2, -3, TIE2), onkogenese (KIT, RET, RAF-1, BRAF, BRAF V600E) og regulering av svulstenes mikromiljø (PDGFR, FGFR). I prekliniske studier har regorafenib vist antitumoraktivitet i ulike tumormodeller.

Metaboliseres hovedsakelig i lever og skilles ut i feces. Hovedmetabolittene M2 og M5 er farmakologisk aktive. Halveringstiden for regorafenib og M2 er 20-30 timer, for M5 ca. 60 timer.

Metastaserende kolorektalkreft hvor annen behandling er forsøkt, eller ikke aktuell. Regorafenib har også effekt ved gastrointestinal stromal tumor (GIST), samt har indikasjon hepatocellulært karsinom (HCC) som tidligere har blitt behandlet med sorafenib.

Administeres peroralt. Anbefalt dose er 160 mg regorafenib én gang daglig, med behandlingsfri hver fjerde uke.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er hud- og slimhinneaffeksjon, inkludert hånd-fot-hudreaksjon, fatigue, kvalme, diaré, vekttap, hypertensjon, infeksjoner, anemi og trombocytopeni. De alvorligste bivirkningene er leverskade, blødning og gastrointestinal perforasjon.

Se Graviditet og legemidler R og Amming og legemidler R.

Leverstatus bør undersøkes før oppstart av og under behandling. Blodtellinger og koaguleringsparametre bør overvåkes hos pasienter med tilstander som disponerer for blødninger eller som behandles med antikoagulantia.

Prevensjon. Graviditet. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Regorafenib (Stivarga): Til behandling av kolorektalkreft.

Regorafenib (Stivarga) II: Andrelinjebehandling av voksne pasienter med hepatocellulært karsinom

Grothey A, George S, van Cutsem E, Blay JY, Sobrero A, Demetri GD (2014): Optimizing treatment outcomes with regorafenib: personalized dosing and other strategies to support patient care. Oncologist. 19, 669-680.

Lyseng-Williamson KA (2013): Regorafenib: a guide to its use in advanced gastrointestinal stromal tumor (GIST) after failure of imatinib and sunitinib. BioDrugs. 27, 525-531.

Strumberg D1, Schultheis B (2012): Regorafenib for cancer. Expert Opin Investig Drugs. 21, 879-889.

Sunakawa Y, Furuse J, Okusaka T, Ikeda M, Nagashima F, Ueno H, Mitsunaga S, Hashizume K, Ito Y, Sasaki Y( 2014): Regorafenib in Japanese patients with solid tumors: phase I study of safety, efficacy, and pharmacokinetics. Invest New Drugs. 32, 104-112. (Erratum in Invest New Drugs. 2014, 32, 388.)

Preparatomtale Stivarga (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Stivarga Bayer AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Regorafenib: 40 mg	3 x 28 stk	C	H-resept	30 238,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Krizotinib er en lavmolekylær hemmer av tyrosinkinase-reseptorene, anaplastisk lymfomkinase (ALK) og hepatocyttvekstfaktor-reseptor (HGFR, c-Met) og hemmer vekst og induserer apoptose i tumorceller med ALK-fusjoner (inklusiv EML4-ALK og NPM-ALK) eller amplifisering av ALK- eller MET-genlokus.

Biotilgjengeligheten er ca. 40 % etter peroral administrasjon. Krizotinib metaboliseres i lever av CYP3A4/5 og skilles ut hovedsakelig i feces, men også via nyrene. Halveringstiden er ca. 40 timer.

Monoterapi til førstelinjebehandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Monoterapi til behandling av voksne med tidligere behandlet anaplastisk lymfokinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Monoterapi til behandling av voksne med ROS1-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Monoterapi til behandling av barn og ungdom (≥6-<18 år) med tilbakevendende eller refraktært systemisk anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv anaplastisk storcellet lymfom (ALCL).
Monoterapi til behandling av barn og ungdom (≥6-<18 år) med tilbakevendende eller refraktær anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv ikke-resekterbar myofibroblastisk tumor (IMT).

Anbefalt dosering er 250 mg 2 ganger daglig, gitt peroralt. Ev. doseredusjon til 200 mg 2 ganger daglig eller 250 mg én gang daglig ved bivirkninger.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er synsforstyrrelser, kvalme, diaré, oppkast, ødem, forstoppelse og utmattelse. Alvorlige bivirkninger er hepatotoksisitet, nøytropeni, pneumonitt og forlenget QT-intervall.

Graviditet: Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide. Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

Krizotinib skal ikke brukes hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsprøver, inklusiv ALAT, ASAT og totalbilirubin, bør måles to ganger månedlig de to første månedene, deretter månedlig. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som tidligere har hatt eller som er predisponert for QTc-forlengelse eller som tar legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet.

Fare for hjertesvikt.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Krizotinib

Curran MP (2012): Crizotinib: in locally advanced or metastatic non-small cell lung cancer. Drugs 72, 99-107.

Forde PM, Rudin CM (2012): Crizotinib in the treatment of non-small-cell lung cancer. Expert Opin Pharmacother 13, 1195-1201.

Gandhi L, Jänne PA (2012): Crizotinib for ALK-rearranged non-small cell lung cancer: a new targeted therapy for a new target. Clin Cancer Res 18, 3737-3742.

Preparatomtale Xalkori (www.legemiddelsok.no (DMP))

Xalkori: EPAR – public assassment report (www.ema.europa.eu)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Xalkori Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Krizotinib: 200 mg	60 stk	C	H-resept	47 064,70
Kapsel, hard	Krizotinib: 250 mg	60 stk	C	H-resept	57 634,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Ruksolitinib er en selektiv hemmer av proteintyrosinkinasene JAK1 og JAK2 fra januskinasefamilien. Disse medierer signaleringen av en rekke cytokiner og vekstfaktorer som er viktig for hematopoiese og immunfunksjon. Mutasjon av JAK2 (V617F-mutasjonen) er vanligste mutasjon i myeloproliferative sykdommer. Mutasjonen, som finnes hos 95% av pasientene med polycytemia vera og 50–60 % av pasienter med essensiell trombocytemi og primær myelofibrose, gir ukontrollert cytokin- og vekstfaktorsignalering som sannsynligvis er viktig for patofysiologien til neoplasmene. Ruksolitinib hemmer JAK-STAT-signalering og celledeling både med og uten mutert JAK2.

Ruksolitinib absorberes raskt etter peroral administrasjon. Ruksolitinib metaboliseres av CYP3A4 og CYP2C9 og skilles hovedsakelig ut gjennom nyrene, men også i feces. Halveringstiden er ca. 3 timer.

Myelofibrose (MF): Behandling av sykdomsrelatert splenomegali eller symptomer hos voksne med primær MF (også kjent som kronisk idiopatisk MF), post polycytemi vera MF eller post essensiell trombocytemi MF.
Polycytemia vera (PV): Behandling av voksne med PV som er resistente mot eller intolerante overfor hydroksyurea.
Transplantat-mot-vert-sykdom (graft versus host disease, GvHD): Behandling av pasienter ≥12 år med akutt eller kronisk GvHD som har respondert utilstrekkelig på kortikosteroider eller andre systemiske behandlinger.
Vitiligo: Off label. Krem, 12 år og eldre. Se FDA godkjent 19. juli 2022.

Anbefalt startdose er 15–20 mg 2 ganger daglig, avhengig av blodplatetall. Dosereduksjon eller seponering er nødvendig ved redusert antall blodplater. Dosen kan eventuelt økes etter fire uker, maksimal dose er 25 mg 2 ganger daglig.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er trombocytopeni og anemi. Noe mindre hyppig forekommer nøytropeni, blødninger, svimmelhet og hodepine.

Graviditet: Kontraindisert hos gravide.

Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende.

Behandling kan føre til hematologiske bivirkninger. Fullstendige blodtellinger må utføres før behandling startes. Behandlingen bør seponeres dersom antallet blodplater kommer under 50·10⁹/l eller absolutt antall nøytrofile kommer under 0,5·10⁹/l.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Ruxolitinib (Jakavi): Behandling av sykdomsrelatert splenomegali eller symptomer ved myelofibrose ID2013_033

Ruxolitinib (Jakavi) Indikasjon II: Behandling av polycytemia vera (PV) ID2017_044

Barosi G (2012): Emerging targeted therapies in myelofibrosis. Expert Rev Hematol 5, 313–324.

Naqvi K, Verstovsek S, Kantarjian H, Ravandi F (2011): A potential role of ruxolitinib in leukemia. Expert Opin Investig Drugs (2011) 20, 1159-1166.

Passamonti F, Maffioli M, Caramazza D (2012): New generation small-molecule inhibitors in myeloproliferative neoplasms. Curr Opin Hematol 19, 117–123.

Preparatomtale Jakavi (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Jakavi Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ruksolitinib: 10 mg	56 stk	C	H-resept	44 164,30
Tablett	Ruksolitinib: 15 mg	56 stk	C	H-resept	44 447,90
Tablett	Ruksolitinib: 20 mg	56 stk	C	H-resept	44 447,90
Tablett	Ruksolitinib: 5 mg	56 stk	C	H-resept	22 473,60

Jakavi Novartis Europharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Mikstur, oppløsning	Ruksolitinib: 5 mg/1 ml	60 ml	C		24 076,20

Ruxolitinib Advanz Pharma Advanz Pharma Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ruksolitinib: 10 mg	56 stk	C	H-resept	44 164,30
Tablett	Ruksolitinib: 15 mg	56 stk	C	H-resept	44 447,90
Tablett	Ruksolitinib: 20 mg	56 stk	C	H-resept	44 447,90
Tablett	Ruksolitinib: 5 mg	56 stk	C	H-resept	22 473,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Vemurafenib er en lavmolekylær hemmer av serin-treonin-kinasen BRAF mutert i kodon 600. Proliferasjonen av celler med mutert BRAF (BRAF^V600E/K) hemmes.

Vemurafenib metaboliseres av CYP3A4 og utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstiden er ca. 50 timer, men med stor interindividuell variasjon.

Inoperabelt eller metastatisk malignt melanom med BRAF V600-mutasjon.

Vemurafenib administreres peroralt. Anbefalt dose er 960 mg 2 ganger daglig. Dosereduksjon kan være nødvendig ved bivirkninger.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er artralgi, fatigue, utslett, lysfølsomhetsreaksjoner, kvalme, håravfall og kløe. Kutant plateepitelcellekarsinom opptrer også hyppig. Eksponeringsavhengig QTc-forlengelse er funnet i kliniske studier, og Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse opptrer i sjeldne tilfeller.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

BRAF-V600-mutasjon i tumor må være bekreftet med en validert test før behandlingen igangsettes. Behandling med vemurafenib anbefales ikke hos pasienter med ukorrigerbare elektrolyttforstyrrelser eller lang QT-syndrom, eller hos pasienter som bruker legemidler som forlenger QT-intervallet. EKG og elektrolytter må overvåkes hos alle pasienter før behandling, etter en måneds behandling og etter dosejustering. Ytterligere overvåking anbefales hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasientene bør også gjennomgå dermatologisk undersøkelse før og under behandling.

Fare for potensering av strålingstoksisitet.

Prevensjon. Bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Vemurafenib (Zelboraf): Til behandling av melanom

Bollag G, Tsai J, Zhang J, Zhang C, Ibrahim P, Nolop K, Hirth P (2012): Vemurafenib: the first drug approved for BRAF-mutant cancer. Nat Rev Drug Discov 11, 873-86.

Heakal Y, Kester M, Savage S (2011): Vemurafenib (PLX4032): an orally available inhibitor of mutated BRAF for the treatment of metastatic melanoma. Ann Pharmacother 45, 1399-1405.

Ravnan MC, Matalka MS (2012): Vemurafenib in patients with BRAF V600E mutation-positive advanced melanoma.Clin Ther 34, 1474-1486.

Preparatomtale Zelboraf (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zelboraf Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vemurafenib: 240 mg	56 x 1 stk	C	H-resept	18 186,70

Zelboraf Roche
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vemurafenib: 240 mg	56 x 1 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 07.03.2025
Sist endret:: 29.01.2026

Forfatter:

Tormod Guren

To formuleringer: Tabletter (Finlee^®SPC) og kapsler (Tafinlar^®SPC) med ulik indikasjon.

Virkningsmekanisme

Dabrafenib er en BRAF-kinase-hemmer. Onkogene mutasjoner i BRAF (en av tre RAF kinaser) fører til en dysregulert, økt aktivitet i RAS/RAF/MEK/ERK-signalveien, og som blokkeres av dabrafinib. Trametinib (L2.2.1.25) er en reversibel, høyselektiv, allosterisk hemmer av MEK (MEK1 og MEK2). MEK-proteiner er komponenter i signalveien og regulerer aktiviteten til ERK.

Ved å kombinere dabrafenib og trametinib, hemmes to kinaser i RAS/RAF/MEK/ERK-signalveien, MEK og BRAF. Denne kombinasjonen gir en effektiv hemming av signalveien og derigjennom bedre klinisk effekt, men også totalt sett mindre bivirkninger av behandlingen, enn ved bruke av dabrafenib alene.

For klinisk effekt, se SPC pkt. 5.1 for Finlee^® og Tafinlar^®.

Absorpsjon: Median tid til C_maks 1,5 timer for tablettformuleringen (Finlee^®) alt. 2 timer for kapselformuleringen (Tafinlar^®). Effekten av mat er ikke undersøkt for dispergerbare tabletter, men for kapselformuleringen reduserer samtidig inntak med mat biotilgjengeligheten (C_maks og AUC reduseres med hhv. 51% og 31%), samt at det forsinker absorpsjonen sammenlignet med fastende tilstand.

Halveringstid: T_1/2 2,6 timer etter bruk av i.v. mikrodose hos voksne. Terminal t_1/2 11,5 timer etter en oral enkeltdose hos voksne.

Metabolisme: Hovedsakelig mediert via CYP2C8 og CYP3A4, som danner metabolittene hydroksydabrafenib og karboksydabrafenib. Karboksydabrafenib dekarboksyleres videre til desmetyldabrafenib. Basert på eksponering, relativ potens og farmakokinetiske egenskaper, bidrar både hydroksy- og desmetyldabrafenib til dabrafenibs kliniske aktivitet, mens karboksydabrafenibs aktivitet ikke antas å være signifikant.

Utskillelse: Primært via feces. 71% gjenfinnes uforandret i feces, og 23% som metabolitter i urin.

Gliom

Lavgradig gliom:
I kombinasjon med trametinib til behandling av ungdom og barn ≥1 år med lavgradig gliom (LGG) med BRAF V600E‑mutasjon, som trenger systemisk behandling.
Høygradig gliom: I kombinasjon med trametinib til behandling av ungdom og barn ≥1 år med høygradig gliom (HGG) med BRAF V600E‑mutasjon, som tidligere har fått stråle- og/eller kjemoterapi minst 1 gang.

De regionale helseforetakenes anbefalinger, se Onkologi anbefaling, sist oppdatert 29.01.2025.

Melanom:
Behandling, som monoterapi eller i kombinasjon med trametinib, av voksne med inoperabel eller metastaserende melanom med en BRAF V600-mutasjon.
Adjuvant behandling av melanom:
Adjuvant behandling, i kombinasjon med trametinib, av voksne med stadium III melanom med BRAF V600-mutasjon, etter fullstendig reseksjon.
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC):
Behandling, i kombinasjon med trametinib, av voksne med avansert NSCLC med en BRAF V600-mutasjon.

Spesialistoppgave.

Dosejusteringer og spesielle pasientgrupper, se SPC for Finlee^® og Tafinlar^®.

Finlee tabletter: Behandling bør startes og overvåkes av lege med erfaring med kreftlegemidler. Før behandlingsstart skal BRAF V600E-mutasjon bekreftes vha. CE-merket in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr, eller (om dette er utilgjengelig) med en alternativ validert test. Skal ikke erstattes med andre formuleringer av dabrafenib. Skal gis sammen med trametinib pulver til mikstur, for dosering se preparatomtalen for Spexotras. Anbefalt dose baseres på kroppsvekt og gis 2 ganger daglig, se Finlee^®SPC.
Behandlingen bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Data mangler for pasienter >18 år med gliom, og fortsatt behandling bør baseres på nytte/risiko.
Administrering
Bør tas uten mat og minst 1 time før eller 2 timer etter mat. Amming og/eller morsmelkerstatning kan gis ved behov hvis fasting ikke tolereres. Bør tas til samme tid hver dag, med ca. 12 timers mellomrom. Trametinib bør tas til samme tid hver dag, enten med morgen- eller kveldsdosen av dabrafenib. Ved svelgevansker eller innlagt nasogastrisk sonde, kan dabrafenib gis som suspensjon. Se pakningsvedlegget.
Tafinlar kapsler: Anbefalt dose er 150 mg to ganger daglig. Bør tas minst 1 time før eller minst 2 timer etter et måltid.

Svært vanlige Anemi, leukopeni, nøytropeni, abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, fatigue, feber, økt vekt, akneiform dermatitt (inkl. akne og pustuløs akne), erytem, kløe, tørr hud (inkl. xerose og xerodermi), utslett, nasofaryngitt (inkl. faryngitt), paronyki, blødning, hoste, artralgi, smerter i ekstremiter, hodepine, svimmelhet (inkl. vertigo), hudpapillom, transaminasestigning.

Hyppigst rapporterte alvorlige (grad 3/4) bivirkninger: Nøytropeni (15 %), pyreksi (9 %), økte transaminaser (6 %) og vektøkning (5 %).

For Tafinlar kapsler: De vanligste bivirkningene er fra huden (hyperkeratose, utslett, papillomer, alopesi), samt hodepine, feber, artralgi, kronisk utmattelse, kvalme, oppkast og diaré. Basalcellecarcinom er også relativt vanlig. QT-forlengelse, pankreatitt, nefritt og nyresvikt forekommer.

For utdypende, se SPC Finlee^® og SPC Tafinlar^®.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Se DMP interaksjonssøk for dabrafenib.

Nye maligniteteer, blødning, svekket syn, feber, LVEF-reduksjon/vesntre ventrikkeldysfunksjon, nyresvikt, leversvikt, blodtrykksstigning, alvorlige hudbivirkninger (inkl. Steven-Johnsons syndrom, DRESS), rabdomyolyse, pancreatitt, DVT/PE, gastrointestinal sykdom som kolitt og perforasjon, hemofagocyttisk lymfohistocytose, tumorlysesyndrom mfl. Se SPC for Finlee^® og Tafinlar^® for utdypende.

BRAF V600-mutasjon i tumor må være bekreftet med en validert test før behandlingen igangsettes. Før behandlingsstart og med hensiktsmessig mellomrom under behandling bør pasientene gjennomgå hode- og nakkeundersøkelse og CT av bryst/abdomen med tanke på å avdekke eventuelle legemiddelutløste RAS-assosierte maligniteter. Pasientene bør også gjennomgå dermatologisk undersøkelse før og under behandling. Pasienter må observeres med tanke på bivirkninger som feber, nyresvikt (s-kreatinin) og pankreatitt. Behandling med dabrafenib anbefales ikke hos pasienter med ukorrigerbare elektrolyttforstyrrelser eller lang QT-syndrom, eller hos pasienter som bruker legemidler som forlenger QT-intervallet. EKG og elektrolytter må overvåkes hos alle pasienter før behandling, etter en måneds behandling og etter dosejustering. Ytterligere overvåking anbefales hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Graviditet Data mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet og embryoføtal utviklingstoksisitet, inkl. teratogene effekter. Bruk bør unngås med mindre mulige fordeler for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Ved oppstått graviditet under behandling skal pasienten informeres om mulig risiko for fosteret. Se preparatomtalen til trametinib pulver til mikstur.

Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandling og i 2 uker og 16 uker etter seponering av hhv. dabrafenib og trametinib. Pga. mulig påvirkning av oral eller systemisk hormonell prevensjon, bør alternativ prevensjonsmetode brukes.

Amming Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet Data mangler. Dyrestudier indikerer at mannlig og kvinnelig fertilitet kan svekkes. Mannlige pasienter bør informeres om mulig risiko for svekket spermatogenese, som kan være irreversibel. Se preparatomtalen til trametinib pulver til mikstur.

Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises da fatigue, svimmelhet og øyeproblemer kan forekomme.

ID2023_054
Dabrafenib og trametinib.Beslutning 09.12.2024 - barn med gliom.

For øvrige metodevurderinger, se Nye Metoder: Dabrafenib.

SPC for Finlee^® og Tafinlar^®

Gibney GT, Zager JS (2013): Clinical development of dabrafenib in BRAF mutant melanoma and other malignancies. Expert Opin Drug Metab Toxicol. 9, 893-899.

Kainthla R, Kim KB, Falchook GS (2013): Dabrafenib for treatment of BRAF-mutant melanoma. Pharmgenomics Pers Med. 7, 21-29.

Mavropoulos JC, Wang TS (2014): Managing the skin toxicities from new melanoma drugs. Curr Treat Options Oncol. 15, 281-301.

Ouellet D, Gibiansky E, Leonowens C, O'Hagan A, Haney P, Switzky J, Goodman VL (2014): Population pharmacokinetics of dabrafenib, a BRAF inhibitor: effect of dose, time, covariates, and relationship with its metabolites. J Clin Pharmacol. 54, 696-706.

Preparatomtale Tafinlar (www.legemiddelsok.no).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Finlee Novartis Europharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Dispergerbar tablett	Dabrafenib: 10 mg	2 x 210 stk	C	H-resept	44 146,20

Tafinlar Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Dabrafenib: 50 mg	120 stk	C	H-resept	46 302,-
Kapsel, hard	Dabrafenib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	11 107,40
Kapsel, hard	Dabrafenib: 75 mg	120 stk	C	H-resept	69 387,90
Kapsel, hard	Dabrafenib: 75 mg	28 stk	C	H-resept	16 596,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Temsirolimus hemmer mTOR ("mammalian target of rapamycin"). Temsirolimus bindes til et intracellulært protein, FKBP-12, og protein-temsirolimuskomplekset bindes til og hemmer aktiviteten til mTOR som kontrollerer celledeling. Hemning av mTOR-aktivitet gir stans i cellesyklus og veksthemming. Temsirolimus kan også hemme angiogenese ved å påvirke HIF- og VEGF-produksjon.

Temsirolimus omdannes i lever via CYP3A4. Hovedmetabolitten er sirolimus, med tilsvarende aktivitet som temsirolimus. Videre omdannelse av sirolimus skjer også via CYP3A4. Utskillelse skjer hovedsakelig i feces. Halveringstid for temsirolimus og sirolimus er henholdsvis ca. 18 og 73 timer.

Nyrecellekarsinom og mantelcellelymfom. Forsøkes også ved andre kreftformer.

Temsirolimus gis intravenøst. Anbefalt dose ved nyrecellekarsinom er 25 mg én gang i uken, ved mantelcellelymfom 175 mg én gang i uken i 3 uker, etterfulgt av ukentlige doser på 75 mg.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanlige bivirkninger er anemi, kvalme, utslett, redusert appetitt, ødem, asteni, fatigue, trombocytopeni, diaré, feber, neseblødning, slimhinneinflammasjon, stomatitt, oppkast, hyperglykemi, hyperkolesterolemi, smaksforstyrrelse, kløe, hoste, infeksjon, pneumoni og dyspné. Overfølsomhet/ infusjonsreaksjoner, interstitiell lungesykdom, intrakranial blødning, nyresvikt, intestinal perforasjon, sårtilhelingskomplikasjoner, nøytropeni og lungeemboli forekommer også.

Graviditet: Bør ikke brukes hos gravide. Virkningsmekanismen tilsier mulig risiko for fosterskade. Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Pasienter bør overvåkes tidlig under infusjonen for infusjonsreaksjoner. Forsiktighet ved behandling av pasienter med nedsatt leverfunksjon. Kraftige induktorer av CYP3A4 kan redusere samlet eksponering for temsirolimus og den aktive metabolitten sirolimus. Kraftige hemmere av CYP3A4 kan øke samlet eksponering av temsirolimus og sirolimus.

Pasienter med mantelcellelymfom og med moderat eller sterkt nedsatt leverfunksjon.

Prevensjon. Bivirkninger. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Bouabdallah K, Ribrag V, Terriou L, Soria JC, Delarue R. Temsirolimus in the treatment of mantle cell lymphoma: frequency and management of adverse effects. Curr Opin Oncol. 2013; 25 Suppl 2: S1-S12.

Bukowski RM. Temsirolimus: a safety and efficacy review. Expert Opin Drug Saf. 2012; 11: 861-879.

Goodwin RA, Jamal R, Tu D, Walsh W, Dancey J, Oza AM, Elit L, Eisenhauer EA. Clinical and toxicity predictors of response and progression to temsirolimus in women with recurrent or metastatic endometrial cancer. Gynecol Oncol. 2013; 131: 315-320.

Thomas-Schoemann A, Blanchet B, Bardin C, Noé G, Boudou-Rouquette P, Vidal M, Goldwasser F. Drug interactions with solid tumour-targeted therapies. Crit Rev Oncol Hematol. 2014; 89: 179-196.

Preparatomtale Torisel (www.legemiddelsok.no (DMP))

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Bindes kompetitivt til ATP-bindingssetet på reseptorene for endotel-vekstfaktorreseptorer (VEGFR 1-3), blodplate-deriverte vekstfaktorreseptorer (PDGFR α og β) og fibroblast-vekstfaktorreseptorer (FGFR 1-3) og blokkerer intracellulær signaloverføring, som er avgjørende for spredning og overlevelse av endoteliale så vel som perivaskulære celler. I tillegg blir Fms-lignende tyrosin-proteinkinase (Flt)-3, lymfocyttspesifikk tyrosin-proteinkinase (Lck) og protoonkogen tyrosin-proteinkinase (Src) hemmet.

C_max ca. 2-4 timer og steady state senest 1 uke. Systemisk eksponering øker med ca. 20% når gitt samtidig med mat sammenlignet med faste. Terminal halveringstid ca. 10-15 timer. Metaboliseres primært ved hydrolytisk esterasespalting til den frie syren BIBF 1202. Deretter glukuronidering vha UGT-enzymer til BIBF 1202-glukuronid. Utskilles via feces/galle (93,4%).

I kombinasjon med docetaksel til behandling av voksne med lokalavansert, metastatisk eller lokalt tilbakevendende ikke-småcellet lungekreft av typen adenokarsinom (tumorhistologi) etter kjemoterapi førstelinje.

Nintedanib har også indikasjon idiopatisk lungefibrose.

Anbefalt dose 200 mg 2 ganger daglig med ca. 12 timers mellomrom, på dag 2-21 i en standard behandlingssyklus for docetaksel. Må ikke tas samme dag som docetaksel (=dag 1). Se spesiallitteratur for doseringsregime. Tas helst med mat. Svelges hele med vann. Må ikke tygges eller knuses.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Nøytropeni (inkl. febril), diaré, oppkast, kvalme, abdominalsmerter, blødning, mukositt, leverfunksjon, perifer nevropati. Venøs tromboembolisme, hypertensjon.

Nintedanib er et P-gp-substrat. Samtidig bruk av potente P-gp-hemmere (f.eks. ketokonazol eller erytromycin) kan øke eksponeringen for nintedanib. Potente P-gp-induktorer (f.eks. rifampicin, karbamazepin, fenytoin og johannesurt (prikkperikum)) kan redusere eksponeringen for nintedanib. Se SLV interaksjonssøk.

Graviditet: Nintedanib kan gi fosterskade.

Amming: Små mengder utskilles i melk hos rotte. Risiko for diende spedbarn kan ikke utelukkes, og amming skal frarådes.

Fertilitet: Ingen tegn på nedsatt mannlig fertilitet basert på prekliniske data.

Diare, gastrointestinal perforasjon. Nøytropeni, blødning og tromboembolier.

Soya: Inneholder soya. Pasienter med peanøttallergi kan ha økt risiko for alvorlige allergiske reaksjoner på soyapreparater. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Prevensjon. Bivirkninger.

Nintedanib (Vargatef): Behandling av ikke-småcellet lungekreft

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Nintedanib Accord Accord Healthcare S.L.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Nintedanib: 100 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	16 354,90
Kapsel, myk	Nintedanib: 150 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	28 422,-

Nintedanib Zentiva Zentiva k.s.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Nintedanib: 100 mg	60 x 1 stk	C		16 354,90
Kapsel, myk	Nintedanib: 150 mg	60 x 1 stk	C		28 422,-

Ofev Boehringer Ingelheim International GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Nintedanib: 100 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	16 354,90
Kapsel, myk	Nintedanib: 150 mg	60 x 1 stk	C	H-resept	28 422,-
Kapsel, myk	Nintedanib: 25 mg	60 x 1 stk	C		16 354,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Ceritinib er en selektiv og potent hemmer av anaplastisk lymfom-kinase (ALK) som hemmer autofosforylering av ALK, ALK-mediert fosforylering av nedstrøms signalproteiner og celledeling i ALK-avhengige kreftceller.

C_max er 4-6 timer. Systemisk eksponering av ceritinib økes ved samtidig matinntak. Halveringstiden er 31-41 timer. Ceritinib metaboliseres hovedsaklig via CYP3A og utskilles primært i feces.

Voksne med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) tidligere behandlet med krizotinib.

ALK-positiv NSCLC-status bør avklares med en nøyaktig og validert ALK-test før oppstart av behandling. Anbefalt dose er 750 mg 1 gang daglig. Anbefalt maks. dose er 750 mg daglig. Behandlingen bør kun fortsette så lenge klinisk nytte observeres. Seponeres hos pasienter som ikke tolererer 300 mg daglig. Dosejustering, se SPC.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Anemi, diaré, kvalme, oppkast, magesmerter, forstoppelse, øsofageale forstyrrelser, redusert appettitt.

Utslett, fatigue, perikarditt, bradykardi, pneumonitt, nyresvikt, hyperglykemi, hypofosfatemi, forlenget QT-tid, økt lipase, økt amylase, synsforstyrrelser.

Samtidig bruk med en sterk CYP3A-/P-gp-hemmer vil kunne øke plasmakonsentrasjonen og dosejustering vil være nødvendig. Tilsvarende vil en CYP3A-/P-gp-induktor kunne gi redusert plasmakonsentrasjon. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer bør unngås. Magesyrenøytraliserende midler kan endre oppløseligheten og redusere biotilgjengeligheten. Dosereduksjon kan være nødvendig for samtidig brukte legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP3A og/eller CYP2C9. Samtidig bruk av CYP3A- og CYP2C9-substrater med lav terapeutisk indeks bør unngås. QT-forlengelse er observert i kliniske studier. Ceritinib bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter som tar andre legemidler som kan gi QT-forlengelse. Se SLV interaksjonssøk.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt.

Amming: Opplysninger mangler.

Fertilitet: Ukjent påvirkning.

Levertoksisitet, interstitiell lungesykdom/pneumonitt, bradycardi, gastrointestinale (diare, kvalme, oppkst), hyperglykemi, økning av lipase og/eller amylase samt fatigue og/eller synsforstyrrelser.

Forlenget QT-intervall: Kan gi økt risiko for ventrikulære takyarytmier, f.eks.torsades de pointes eller plutselig død. Bør unngås hos pasienter med medfødt forlenget QT-syndrom. Bør seponeres permanent ved utvikling av QT_c > 500 msek eller > 60 msek endring fra baseline, og torsades de pointes eller polymorf ventrikulær takykardi eller tegn/symptomer på alvorlig arytmi.

Prevensjon. Bivirkninger.

Ceritinib (Zykadia): Legemiddel til førstelinjebehandling av anaplastisk lymfomkinase-positiv ikke-småcellet lungekreft

Kaczmar J, Mehra R: The efficacy of ceritinib in patients with ALK-positive non-small cell lung cancer. Ther Adv Respir Dis. 2015, 9: 236-241.

Li S, Qi X, Huang Y, Liu D, Zhou F, Zhou C: Ceritinib (LDK378): a potent alternative to crizotinib for ALK-rearranged non-small-cell lung cancer. Clin Lung Cancer. 2015, 16: 86-91.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zykadia Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ceritinib: 150 mg	84 stk	C	H-resept	36 623,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Lenvatinib er en multikinasehemmer (hemmer bl.a. VEGF- og PDGF-reseptorer samt RET og KIT) som hemmer tumorvekst og har vist antiangiogene egenskaper in vitro og in vivo.

T_max er 1 - 4 timer ved faste. Halveringstiden er ca. 28 timer. Lenvatinib metaboliseres hovedsaklig i lever, bl.a. via CYP3A4 og utskilles i feces og urin.

Kisplyx^®: Se SPC. Voksne med avansert nyrecellekarsinom (RCC):

i kombinasjon med pembrolizumab, som førstelinjebehandling.
i kombinasjon med everolimus etter én tidligere vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF)-rettet behandling.

Lenvima^®: Se SPC.

Differensiert tyreoideakarsinom (DTC): Monoterapi til behandling av voksne med progressiv, lokalt avansert eller metastaserende, differensiert (papillær/follikulær/Hürthle-celle) DTC, som er refraktær overfor radioaktivt jod (RAI).
Hepatocellulært karsinom (HCC): Monoterapi til behandling av voksne med progressiv eller ikke-resektabel HCC som ikke tidligere har mottatt systemisk behandling.
Endometriekarsinom (EC): I kombinasjon med pembrolizumab til behandling av voksne med avansert eller tilbakevendende EC, som har sykdomsprogresjon under eller etter tidligere behandling med alle typer platinaholdig behandling og som ikke er kandidater for kurativ kirurgi eller stråling.

Anbefalt startdose er 24 mg 1 gang daglig (2 kapsler à 10 mg og 1 kapsel à 4 mg). Døgndosen tilpasses etter individuell tolerabilitet. Behandlingen skal fortsette så lenge klinisk effekt foreligger. Dosejustering/seponering: Se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Trombocytopeni, diaré, abdominalsmerter, oppkast, kvalme, oral inflammasjon, orale smerter, forstoppelse, dyspepsi, munntørrhet. Blødninger, hyper- og hypotensjon, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, utslett, alopesi, rinveisinfeksjon, hoste, dysfoni, ryggsmerter, artralgi, myalgi, smerter i ekstremiteter, muskel- og skjelettsmerter, svimmelhet, hodepine, dysgeusi, proteinuri, søvnløshet, hypokalsemi, hypokalemi, vekttap, redusert appetitt, fatigue, asteni, perifert ødem.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Lymfopeni, hypotyreose, økt blodnivå av TSH, analfistel, flatulens, hjerteinfarkt, hjertesvikt, QT-forlengelse, redusert ejeksjonsfraksjon, hyperkeratose, endrede leverparametra, lungeemboli, cerebrovaskulær hendelse, nedsatt nyrefunksjon, dehydrering, hypomagnesemi, hyperkolesterolemi.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Hemmer OAT1, OAT3, OCT1, OCT2, OATP1B1 og gallesalteksportpumpen (BSEP). Se SLV interaksjonssøk.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr

Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Fertilitet: Testikkel- og ovarietoksisitet er observert hos rotter, hunder og aper.

Hypertensjon, proteinuri, hjertesvikt, posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES, RPLS), levertoksisitet, blødninger, arteriell tromboembolisme, gastrointestinal perforasjon og fisteldannelse, forlenget QT-tid, fatigue. Lenvatinib hemmer eksogen tyroideasuppresjonsbehandling, og TSH-nivået bør måles regelmessig.

Prevensjon. Bivirkninger.

Lenvatinib (Lenvima): ehandling av voksne pasienter med progressiv, lokalt avansert eller metastaserende, differensiert (papillær/follikulær/Hürthle-celle) thyreoideakarsinom, som er refraktær overfor radioaktivt jod

Lenvatinib (Lenvima) II: Behandling av levercellekarsinom

Lenvatinib (Kisplyx): Legemiddel i kombinasjon med everolimus til behandling av voksne pasienter med avansert nyrecellekarsinom etter en tidligere vaskulær endotelvekstfaktor-rettet behandling

Scott LJ: Lenvatinib: first global approval. Drugs. 2015, 75: 553-560.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kisplyx Eisai GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenvatinib: 10 mg	30 stk	C	H-resept	20 190,70
Kapsel, hard	Lenvatinib: 4 mg	30 stk	C	H-resept	20 190,70

Kisplyx Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenvatinib: 10 mg	30 stk	C	H-resept	20 190,70
Kapsel, hard	Lenvatinib: 4 mg	30 stk	C	H-resept	20 190,70

Lenvima Eisai GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenvatinib: 10 mg	30 stk	C	H-resept	20 699,40
Kapsel, hard	Lenvatinib: 4 mg	30 stk	C	H-resept	20 699,40

Lenvima Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Lenvatinib: 10 mg	30 stk	C	H-resept	20 699,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Trametinib hemmer BRAFs aktivering av MEK1 og MEK2 og MEK-kinaseaktiviteten. Trametinib hemmer veksten av BRAF V600-muterte melanomcellelinjer og har antitumoreffekt i dyremodeller for BRAF V600-muterte melanomer.

T_max er 1,5 timer og halveringstiden er 5 døgn. Trametinib metaboliseres hovedsakelig via deacetylering eller ved mono-oksygenering, ev. i kombinasjon med glukuronidering. CYP3A4-oksidering er ansett som en mindre viktig metaboliseringsmekanisme. Utskilles hovedsaklig i feces og noe i urin.

Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Trametinib i kombinasjon med dabrafenib er indisert for behandling av voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft med BRAF V600-mutasjon.

Melanom: Trametinib som monoterapi eller i kombinasjon med dabrafenib er indisert for behandling av voksne med inoperabelt eller metastaserende melanom med BRAF V600-mutasjon.

Monoterapi har ikke vist klinisk virkning hos pasienter som har progrediert ved tidligere BRAF-hemmende behandling.

Ref.: CHMP 23. februar 2017

Anbefalt dose av trametinib er 2 mg 1 gang daglig, som monoterapi eller i kombinasjon med dabrafenib. Anbefalt dose dabrafenib i kombinasjon med trametinib er 150 mg 2 ganger daglig. Dosejustering/seponering: Se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Svært vanlige (≥1/10): Diaré, kvalme, oppkast, obstipasjon, abdominale smerter, munntørrhet. Hypertensjon, blødning. Utslett, akneiform dermatitt, tørr hud, pruritus,alopesi. Hoste, dyspné. Økt ASAT. Fatigue, perifert ødem, pyreksi.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Anemi. Stomatitt. Venstre ventrikkeldysfunksjon, redusert ejeksjonsfraksjon, lymfødem. Erytem, hånd-og-fot-syndrom, hudfissurer, sprukken hud. Overfølsomhet. Follikulitt, paronyki, cellulitt, pustuløst utslett. Lungebetennelse.Dehydrering. Økt ALAT, økt ALP i blod, økt CK i blod.Tåkesyn, periorbitalt ødem, svekket syn. Ansiktsødem, slimhinneinflammasjon, asteni.

I kombinasjon med dabrafenib: Se SPC.

Det anbefales det å vise forsiktighet ved samtidig bruk av sterke P-gp-hemmere. Se DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Fertile kvinner anbefales å bruke sikker prevensjon under behandling, og i 4 måneder etter avsluttet behandling. Bør ikke gis til gravide.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent.

Fertilitet: Human fertilitet kan svekkes. Mannlige pasienter som tar kombinasjon med dabrafenib, bør informeres om mulig risiko for svekket spermatogenese, som kan være irreversibel.

Se SPC, spesielt i kombinasjon med dabrafenib. Merk: blødninger, hjerte- eller lungesykdom bla.

Prevensjon. Bivirkninger.

Trametinib (Mekinist): Til behandling av melanom.

Dabrafenib (Tafinlar) i kombinasjon med trametinib (Mekinist): Kombinasjonsbehandling av malignt melanom etter fullstendig reseksjon

Lugowska I, Koseła-Paterczyk H, Kozak K, Rutkowski P: Trametinib: a MEK inhibitor for management of metastatic melanoma. Onco Targets Ther. 2015, 25, 2251-2259.

Infante JR, Fecher LA, Falchook GS, Nallapareddy S, Gordon MS, Becerra C, DeMarini DJ, Cox DS, Xu Y, Morris SR, Peddareddigari VG, Le NT, Hart L, Bendell JC, Eckhardt G, Kurzrock R, Flaherty K, Burris HA 3rd, Messersmith WA: Safety, pharmacokinetic, pharmacodynamic, and efficacy data for the oral MEK inhibitor trametinib: a phase 1 dose-escalation trial. Lancet Oncol. 2012, 13, 773-781.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Mekinist Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Trametinib: 0.5 mg	30 stk	C	H-resept	32 941,60
Tablett	Trametinib: 2 mg	30 stk	C	H-resept	98 752,40

Spexotras Novartis Europharm Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til mikstur, oppløsning	Trametinib: 0.05 mg/1 ml	1 stk	C	H-resept	11 077,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Kobimetinib er en reversibel og selektiv MEK-inhibitor som blokkerer celleproliferasjon indusert via mitogenaktivert proteinkinase (MAPK).

Etter oral dosering er median T_maks 2,4 timer. Absolutt biotilgjengelighet er ca. 50%. Kobimetinib metaboliseres hovedsakelig ved oksidasjon ved CYP3A og glukuronidering ved UGT2B7 og skilles ut fekalt. Gjennomsnittlig halveringstid er 44 timer.

I kombinasjon med vemurafenib til behandling av voksne pasienter med inoperabelt eller metastaserende melanom med BRAF-V600-mutasjon. Ikke indisert ved vill-type BRAF-melanom.

60 mg (3 tabletter á 20 mg ) én gang daglig i 21 påfølgende dager etterfulgt av en 7-dagers pause. Kan tas med mat. Ev. dosejusteringer, se SPC.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Svært vanlige (≥1/10): Diaré, kvalme, oppkast. Anemi, serøs retinopati, hypertensjon, blødninger, fotosensitivitet, utslett og feber. Økte lever/galleparametra.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Basalcellekarsinom, kutant plateepitelkarsinom, keratoakantom. Dehydrering, hypofosfatemi, hyponatremi, hyperglykemi, tåkesyn, nedsatt syn, pneumonitt, frysninger, redusert venstre-ventrikkel ejeksjonsfraksjon, økt bilirubin.

Alvorlige blødningshendelser, inkludert hjerne- og mage-tarmblødninger er sett hos pasienter som har fått kobimetinib, både i kliniske studier og etter markedsføring. Det er også sett rabdomyolyse og forhøyet kreatinfosfokinase (CPK). Se SLV Nyheter publisert 21.04.2017 med Råd til helsepersonell.

Hemmere av P-glykoprotein, CYP3A-hemmere og –induktorer kan påvirke plasmakonsentrasjonen av kobimetinib. Kobimetinib vil potensielt kunne påvirke CYP3A- (f.eks. midazolam) og CYP2D6-substrater (f.eks. dekstrometorfan), samt CYP1A2-substrater (f.eks. teofyllin). Se SLV interaksjonssøk.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i dyr.

Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Se SPC, spesielt mht. kombinasjon med vemurafinib, samt bivirkninger med lenke til SLV over.

Nye primære maligniteter, kutane og ikke-kutane. Blødninger, kardiomyopati (LVEF må følges), alvorlige hudreakjoner, serøs retinopati og okklusjon av vena retinale. Hepatotoksisitet rhabomyolyse, alvorlig fotosensitivitet og embryo-føtal toksisitet.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om fare for alvorlige blødninger, rabdomyolyse og forhøyet kreatinfosfokinase

Prevensjon. Bivirkninger.

Cobimetinib (Cotellic): Behandling av avansert malignt melanom i kombinasjon med vemurafenib

Garnock-Jones GP. Cobimetinib: First Global Approval. Drugs 2015, 75:1823–1830.

Tran KA, Cheng MY, Mitra A, Ogawa H, Shi VY, Olney LP, Kloxin AM, Maverakis E. MEK inhibitors and their potential in the treatment of advanced melanoma: the advantages of combination therapy. Drug Des Devel Ther. 2015, 10:43-52.

Produktbeskrivelse Cotellic (www.legemiddelsok.no (DMP))

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Cotellic Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kobimetinib: 20 mg	63 stk	C	H-resept	72 785,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Potent, småmolekylær hemmer av Brutons tyrosinkinase (BTK). Ibrutinib danner en kovalent binding med en cysteinenhet (Cys 481) i BTKs aktive sete, noe som gir vedvarende hemming av enzymaktiviteten til BTK. BTK, som tilhører Tec-kinasegruppen, er et viktig signalmolekyl i B celleantigenreseptor- (BCR) og cytokinreseptorsignalveiene. BCR-signalveien er involvert i patogenesen ved flere typer B cellekreft, inkl. mantelcellelymfom (MCL), diffust storcellet B cellelymfom (DLBCL), follikulært lymfom og kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Den sentrale rollen til BTK som signalsubstans via B celleoverflatereseptorer gir aktivering av signalveier som er nødvendige for B celleforflytning, kjemotakse og adhesjon. Ibrutinib hemmer effektivt proliferasjon og overlevelse av maligne B celler in vivo, samt cellemigrasjon og substratadhesjon in vitro.

Rask absorpsjon, median T_max på 1-2 timer. Halveringstid: 4-13 timer. Metaboliseres i lever, hovedsakelig av CYP3A4, med dannelse av en dihydrodiolmetabolitt, som har en BTK-hemmende aktivitet som er ca. 15 × lavere enn ibrutinib. CYP2D6 synes å ha minimal betydning. Utskillelse: 90% utskilles i løpet av 168 timer, hvorav 80% i feces og <10% i urin.

Behandling av voksne med residiverende eller refraktær MCL. Behandling av voksne med KLL som har fått minst én tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling ved 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos pasienter som ikke er egnet for kjemoimmunterapi. Behandling av voksne pasienter med Waldenströms makroglobulinemi (WM) som har fått minst én tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling hos pasienter som ikke er egnet for kjemoimmunterapi.

Mantelcellelymfom: Voksne: Anbefalt dose er 560 mg (4 kapsler) 1 gang daglig.
Kronisk lymfatisk leukemi og Waldenströms makroglobulinemi: Voksne: Anbefalt dose er 420 mg (3 kapsler) 1 gang daglig.
Dosejusteringer, se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk.

Pasienter skal testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling.

Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Vanligst (≥20%): Nøytropeni, anemi, diaré, muskel-skjelettsmerter, øvre luftveisinfeksjoner, blåmerker, utslett, kvalme og feber.

De vanligste grad 3/4-bivirkningene (≥5%) er anemi, nøytropeni, pneumoni og trombocytopeni.

Warfarin eller andre vitamin K-antagonister skal ikke gis samtidig med ibrutinib. Kosttilskudd som fiskeolje og vitamin E-preparater skal unngås. Bruk av andre antikoagulantia eller legemidler som hemmer blodplatefunksjon kan øke blødningsrisikoen, og spesiell forsiktighet må utvises. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-hemmere kan øke ibrutinibeksponeringen. Se DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet og i opptil 3 måneder etter avsluttet behandling. Ingen data fra bruk hos gravide foreligger. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Fertile kvinner må bruke svært sikker prevensjonsmetode under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Ukjent om ibrutinib reduserer effekten av hormonelle prevensjonsmidler, og barrieremetode må brukes i tillegg. Amming: Ukjent om ibrutinib eller metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved ibrutinibbehandling. Fertilitet: Ingen studier utført.

Blødningsepisoder er rapportert, både med og uten trombocytopeni. Leukostase (>400 000/μl), infeksjoner, atrieflimmer/flutter. Se oppdatert preparatomtale DMP legemiddelsøk.

Det er rapportert tilfeller av hepatitt B virus (HBV)-reaktivering hos pasienter som får ibrutinib. Pasienter skal testes for HBV-infeksjon før oppstart av behandling, og ved positiv hepatitt B-serologi anbefales konsultasjon med en spesialist i leversykdommer før oppstart av behandling med ibrutinib. Pasienter med positiv hepatitt B-serologi som trenger ibrutinib bør overvåkes og behandles etter gjeldende retningslinjer for å forebygge hepatitt B virus-reaktivering. Mistenkte bivirkninger meldes.

Prevensjon. Bivirkninger.

Se Nye metoder ibrutinib.

Burger JA et al.. Ibrutinib as Initial Therapy for Patients with Chronic Lymphocytic Leukemia. N Engl J Med. 2015 Dec 17; 373(25): 2425-37.

Byrd JC et al.. Ibrutinib versus ofatumumab in previously treated chronic lymphoid leukemia. N Engl J Med. 2014 Jul 17; 371(3): 213-23.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Imbruvica Janssen-Cilag International N.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ibrutinib: 140 mg	28 stk	C	H-resept	22 912,80
Tablett	Ibrutinib: 280 mg	28 stk	C	H-resept	45 268,-
Tablett	Ibrutinib: 420 mg	28 stk	C	H-resept	68 323,80
Tablett	Ibrutinib: 560 mg	28 stk	C	H-resept	94 010,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Osimertinib (tidligere benevnt mereletinib) er en irreversibel hemmer av epidermal vekstfaktorreseptor-(EGFR) tyrosin kinase, med selektivitet for sensitiviserende mutasjoner og tyrosinkinasehemmer-resistent T790M-mutasjon.

Halveringstiden er ca. 48 timer. Osimertinib metaboliseres i lever, blant annet via CYP3A4 og CYP3A5, og skilles hovedsakelig ut i feces. Sterke CYP3A4-induktorer kan redusere eksponeringen for osimertinib. Osimertinib kan øke eksponeringen for BCRP-substrater.

Spesialistoppgave, se SPC.

Som monoterapi til adjuvant behandling etter fullstendig tumorreseksjon hos voksne med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) der tumor har epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner.
Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert, ikke-resekterbar NSCLC der tumor har EGFR ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner, og der sykdommen ikke har progrediert under eller etter platinabasert kjemoradioterapi.
Som monoterapi til førstelinjebehandling hos voksne med lokalavansert eller metastatisk NSCLC med aktiverende mutasjoner i EGFR.
Som monoterapi til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk EGFR T790M-mutasjonspositiv NSCLC.
I kombinasjon med pemetreksed og platinabasert kjemoterapi som førstelinjebehandling hos voksne med avansert NSCLC der tumor har EGFR ekson 19-delesjoner eller ekson 21 (L858R) substitusjonsmutasjoner.

Anbefalt dose er 80 mg osimertinib én gang daglig, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår. Osimertinib kan tas med eller uten mat, til samme tid hver dag.

Vanligste bivirkninger er diaré, utslett, trombocytopeni og nøytropeni. Andre bivirkninger er interstitiell lungesykdom og forlenget QTc-intervall.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Se DMP interaksjonssøk.

Interstitiell lungesykdom. Forlengelse av QTc-intervall.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling. Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier at amming bør unngås.

Prevensjon. Bivirkninger.

Osimertinib

Preparatomtale Tagrisso (http://www.ema.europa.eu/docs/no_NO/document_library/EPAR_-_Product_Information/human/004124/WC500202022.pdf)

Yver A. Osimertinib (AZD9291) - a science-driven, collaborative approach to rapid drug design and development. Ann Oncol. 2016 Mar 8. pii: mdw129.

Gao X, Le X, Costa DB. The safety and efficacy of osimertinib for the treatment of EGFR T790M mutation positive non-small-cell lung cancer. Expert Rev Anticancer Ther. 2016; 16: 383-390.

Planchard D, Brown KH, Kim DW, Kim SW, Ohe Y, Felip E, Leese P, Cantarini M, Vishwanathan K, Jänne PA, Ranson M, Dickinson PA. Osimertinib Western and Asian clinical pharmacokinetics in patients and healthy volunteers: implications for formulation, dose, and dosing frequency in pivotal clinical studies. Cancer Chemother Pharmacol. 2016; 77: 767-776.

Greig SL. Osimertinib: First Global Approval. Drugs. 2016; 76: 263-273.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tagrisso AstraZeneca AB (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Osimertinib: 40 mg	30 stk	C	H-resept	74 282,60
Tablett	Osimertinib: 80 mg	30 stk	C	H-resept	74 282,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Sterkt selektiv, reversibel hemmer av syklinavhengig kinase (CDK) 4 og CDK 6. Syklin D1 og CDK4/6 er nedstrøms for flere signalveier som fører til celleproliferasjon. Blokkerer cellenes progresjon fra G1 og inn i S-fase av cellesyklus.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet 46% ved dose 125 mg. T_max 6 12 timer. Proteinbinding: Ca. 85%. Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 28,8 timer. Steady state innen 8 dager ved dosering 1 gang daglig. Akkumuleres ved gjentatt dosering 1 gang daglig. Metabolisme: Omfattende hepatisk metabolisme, primært via CYP3A og SULT2A1. Utskillelse: Primært som metabolitter i feces (74%), i mindre grad i urin (17%). En liten del av dosen gjenfinnes uendret i feces (2%) og urin (7%).

Behandling av hormonreseptorpositiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft i kombinasjon med en aromatasehemmer, eller i kombinasjon med fulvestrant hos kvinner som tidligere har fått endokrinbehandling. Hos pre- eller perimenopausale kvinner skal endokrin behandling kombineres med en LHRH-agonist.

Anbefalt dose er 125 mg 1 gang daglig i 21 påfølgende dager etterfulgt av 7 dager uten behandling, som utgjør en komplett syklus på 28 dager. Behandlingen bør fortsette så lenge pasienten har klinisk nytte eller til uakseptabel toksisitet oppstår. Dosejusteringer: Ved bivirkninger kan dosen reduseres til 100 mg og deretter ev. til 75 mg. Ved behov for ytterligere dosereduksjon skal behandlingen seponeres. Dersom samtidig bruk av sterk CYP3A4-hemmer er nødvendig, skal palbociklibdosen reduseres til 75 mg. Ved hematologisk toksisitet: Fullstendig hematologisk status bør kontrolleres før behandlingsoppstart og ved starten av hver syklus, samt ved dag 14 i de første 2 syklusene, og ellers ved klinisk indikasjon. Før behandling anbefales absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1000/mm³ og trombocyttall ≥50 000/mm³. For CTCAE-grad og dosejustering, se SPC. Ved ikke-hematologisk toksisitet: Grad 1-2: Ingen dosejustering. Grad ≥3 som vedvarer til tross for medisinsk behandling: Avbryt behandlingen inntil bedring til grad ≤1 eller ≤2 (hvis det ikke vurderes som en sikkerhetsrisiko for pasienten). Fortsett deretter med den neste lavere dosen. Glemt dose: Ved oppkast eller glemt dose skal ikke ekstra dose tas. Neste dose tas til vanlig tid. Tas til omtrent samme tid hver dag. Tas med mat for å sikre jevn eksponering. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Skal svelges hele.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Stomatitt, kvalme, diaré, oppkast. Hud: Utslett, alopesi. Infeksiøse: Infeksjoner. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Hud: Tørr hud. Luftveier: Epistakse. Nevrologiske: Dysgeusi. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT. Øye: Uklart syn, økt tåreflod, tørt øye. Øvrige: Asteni, feber.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Samtidig bruk av sterke CYP3A-hemmere kan gi økt toksisitet og bør unngås. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer kan gi redusert eksponering for palbociklib og risiko for manglende effekt, og bør unngås. Se SLV interaksjonssøk.

Kan predisponere for infeksjoner pga. myelosuppressive egenskaper. Lege bør kontaktes umiddelbart ved feber. Bilkjøring og betjening av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, men kan gi fatigue. Pasienten bør være forsiktig ved bilkjøring/bruk av maskiner.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling. Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. Fertilitet: Mannlig fertilitet kan reduseres. Sædkonservering før oppstart av behandling bør vurderes.

Samtidig bruk av urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum).

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Palbociklib (Ibrance): Behandling av HR+/HER2- avansert/metastatisk brystkreft.

Preparatomtale (www.legemiddelsok.no)

Sherr CJ. A New Cell-Cycle Target in Cancer Inhibiting Cyclin D–Dependent Kinases 4 and 6. N Engl J Med. 2016; 375(20): 1920-1923.

Finn RS, Martin M, Hope S. Rugo HS, Jones S, Im S-A, Gelmon K, Harbeck N, Lipatov ON, Walshe JM, Moulder S, Gauthier E, Lu DR, Randolph S, Diéras V, Slamon DJ. Palbociclib and Letrozole in Advanced Breast Cancer. N Engl J Med. 2016; 375(20): 1925-1936.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ibrance Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Palbociklib: 100 mg	21 stk	C	H-resept	22 620,40
Tablett	Palbociklib: 125 mg	21 stk	C	H-resept	22 620,40
Tablett	Palbociklib: 75 mg	21 stk	C	H-resept	22 620,40

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Svært selektiv og potent hemmer av ALK- og RET-tyrosinkinase. Hemming av ALK-tyrosinkinaseaktiviteten gir blokkering av nedstrøms signalveier, som STAT 3 og PI3K/AKT, og induserer tumorcelledød. Alektinib har vist aktivitet mot muterte former av ALK-enzymet, inkl. mutasjoner som gir crizotinibresistens. Hovedmetabolitten M4 har vist tilsvarende styrke og aktivitet in vitro.

Absorpsjon: Tmax ca. 4-6 timer. Steady state oppnås innen 7 dager. Absolutt biotilgjengelighet: 36,9 % i ikke-fastende tilstand. Etter 1 enkeltdose på 600 mg sammen med et fettrikt høykalorimåltid, økte alektinib- og M4-eksponeringen ca. 3 ganger i forhold til fastende tilstand. Proteinbinding: >99 %. Alektinib er ikke substrat for P-gp eller BCRP i blod-hjerne-barrieren, og kan derfor distribueres inn i og bli værende i CNS. Halveringstid: Clearance og eliminasjons t1/2 for alektinib og M4 er hhv. 81,9 liter/time og 32,5 timer og 217 liter/time og 30,7 timer. Metabolisme: Ca. 40-50 % via CYP3A4. Utskillelse: Hovedsakelig via feces, minimalt i urin.

Adjuvant behandling av resekterbar ikke-småcellet lungekreft (NSCLC):
Monoterapi som adjuvant behandling etter fullstendig tumorreseksjon hos
voksne pasienter med ALK-positiv NSCLC med høy risiko for tilbakefall (se pkt. 5.1 SPC for
seleksjonskriterier).
Behandling av avansert NSCLC:
Monoterapi som førstelinjebehandling av voksne pasienter med ALK-positiv,
avansert NSCLC, og som monoterapi til behandling av voksne pasienter med ALK-positiv, avansert
NSCLC, som tidligere har blitt behandlet med krizotinib.

ALK-positiv NSCLC-status skal fastslås ved bruk av validert ALK-analyse før behandlingsstart. Anbefalt dose: 600 mg (4 kapsler) 2 ganger daglig (total daglig dose 1200 mg). Behandlingen bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Dosejusteringer: Se SPC.

Administrering: Skal tas med mat. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice og pomerans skal unngås. Skal svelges hele. Skal ikke åpnes eller oppløses.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi (inkl. redusert hemoglobin). Gastrointestinale: Diaré, oppkast, forstoppelse, kvalme. Hud: Utslett (inkl. makulopapulært utslett, akneiform dermatitt, erytem, generalisert utslett, papulært utslett, kløende utslett og makulært utslett), fotosensitivitet. Lever/galle: Økt ASAT/ALAT, økt bilirubin (inkl. hyperbilirubinemi og økt konjugert bilirubin). Muskel-skjelettsystemet: Myalgi (inkl. muskel- og skjelettsmerter), økt CK i blod. Øye: Synsforstyrrelser (inkl. uklart syn, nedsatt syn, «fluer» i synsfeltet (vitreous floaters), redusert synsskarphet, astenopi og diplopi). Øvrige: Ødem (inkl. perifert ødem, generalisert ødem, øyelokkødem, periorbital ødem). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi (inkl. sinusbradykardi). Nyre/urinveier: Økt blodkreatinin. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Lever/galle: Legemiddelindusert leverskade. Luftveier: Interstitiell lungesykdom/pneumonitt.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Andre legemidlers effekt på alektinib: Alektinib og dens aktive hovedmetabolitt M4 metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Dosejustering er ikke nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A-induktorer eller -hemmere. Ved samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer eller -hemmere anbefales egnet overvåkning. Dosejustering er ikke nødvendig ved samtidig bruk med protonpumpehemmere eller andre legemidler som øker gastrisk pH. M4 er et P-gp-substrat. Da alektinib hemmer P-gp forventes ingen relevant effekt på M4-eksponering ved samtidig bruk med P-gp-hemmere. Alektinibs effekt på andre legemidler: Alektinib og M4 hemmer P-gp og BCRP in vitro, og kan derfor potensielt øke plasmakonsentrasjonene av samtidig administrerte P-gp- eller BCRP-substrater. Egnet overvåkning anbefales. Dosejustering er ikke nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A-substrater. Risiko for induksjon av CYP2B6 og PXR-regulerende enzymer utenom CYP3A4 kan ikke fullstendig utelukkes. Effekten av samtidig administrerte orale prevensjonsmidler kan reduseres. Se SLV interaksjonssøk.

Interstitiell lungesykdom (ILS)/pneumonitt: Tilfeller er rapportert. Pasienten bør overvåkes for lungesymptomer som indikerer pneumonitt. Behandling bør avbrytes umiddelbart ved diagnostisert ILS/pneumonitt og seponeres permanent hvis ingen andre mulige årsaker påvises. Hepatotoksisitet: Økt ALAT og ASAT >5 × ULN og bilirubin >3 × ULN er sett i løpet av de 3 første behandlingsmånedene. Leverfunksjon, inkl. ALAT, ASAT og totalbilirubin, bør overvåkes ved baseline og deretter hver 2. uke de 3 første behandlingsmånedene, deretter periodisk, med hyppigere tester ved økt aminotransferase/bilirubin. Basert på bivirkningenes alvorlighetsgrad, bør behandling tilbakeholdes og gjenopptas med redusert dose eller seponeres permanent (se Dosering). Alvorlig myalgi og økt kreatinkinase (CK): Myalgi eller muskelskjelettsmerte og økt CK er sett. Pasienten bør rådes til å rapportere alle uforklarlige muskelsmerter, ømhet eller svakhet. CK-nivå bør vurderes hver 2. uke i 1. behandlingsmåned og som klinisk indisert for pasienter som rapporterer symptomer. Basert på CK-økningens alvorlighetsgrad bør behandling tilbakeholdes, deretter gjenopptas eller dosen reduseres (se Dosering). Bradykardi: Symptomatisk bradykardi kan forekomme. Hjerterytme og blodtrykk overvåkes som klinisk indisert. Dosejustering er ikke nødvendig ved asymptomatisk bradykardi. Ved symptomatisk bradykardi eller livstruende hendelser bør samtidig bruk av legemidler som kan gi bradykardi, samt antihypertensiver vurderes, og alektinibbehandling bør justeres som beskrevet under Dosering. Lysfølsomhet: Følsomhet for sollys er sett. Pasienten bør rådes til å unngå langvarig eksponering for sol under bruk og i minst 7 dager etter avsluttet behandling. Det bør gis råd om å bruke bredspektret UVA-/UVB-solkrem og leppepomade (SPF ≥50). Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, medfødt laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Daglig dose (1200 mg) inneholder 2,1 mmol (48 mg) natrium. Må tas i betraktning hos pasienter på kontrollert natriumdiett. Bilkjøring/maskinbruk: Har liten påvirkning, men forsiktighet bør utvises da symptomatisk bradykardi og synsforstyrrelser kan oppstå.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling, og det er sett misdannelser hos dyr. Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. Fertilitet: Dyrestudier ikke gjennomført. Bivirkninger på menn og kvinners reproduktive organer i generelle toksikologistudier er ikke sett.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Alektinib (Alecensa). Behandling av ALK positiv ikke små-cellet lungekreft. https://nyemetoder.no/metoder/alectinib-alecensa

Alectinib (Alecensa) II: Førstelinjebehandling av avansert ALK-positiv ikke-småcellet lungekreft

Preparatomtale Alecensa (SPC)

Ou SH, Ahn JS, De Petris L, Govindan R, Yang JC, Hughes B, Lena H, Moro-Sibilot D, Bearz A, Ramirez SV, Mekhail T, Spira A, Bordogna W, Balas B, Morcos PN, Monnet A, Zeaiter A, Kim DW. Alectinib in Crizotinib-Refractory ALK-Rearranged Non-Small-Cell Lung Cancer: A Phase II Global Study. J Clin Oncol. 2016; 34(7): 661-8.

Shaw AT, Gandhi L, Gadgeel S, Riely GJ, Cetnar J, West H, Camidge DR, Socinski MA, Chiappori A, Mekhail T, Chao BH, Borghaei H, Gold KA, Zeaiter A, Bordogna W, Balas B, Puig O, Henschel V, Ou SH. Alectinib in ALK-positive, crizotinib-resistant, non-small-cell lung cancer: a single-group, multicentre, phase 2 trial. Lancet Oncol. 2016; 17(2): 234-42.

Hida T, Nokihara H, Kondo M, Kim YH, Azuma K, Seto T, Takiguchi Y, Nishio M, Yoshioka H, Imamura F, Hotta K, Watanabe S, Goto K, Satouchi M, Kozuki T, Shukuya T, Nakagawa K, Mitsudomi T, Yamamoto N, Asakawa T, Asabe R, Tanaka T, Tamura T. Alectinib versus crizotinib in patients with ALK-positive non-small-cell lung cancer (J-ALEX): an open-label, randomised phase 3 trial. Lancet. 2017. doi: 10.1016/S0140-6736(17)30565-2.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Alecensa Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Alektinib: 150 mg	224 stk	C	H-resept	67 240,90

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer multiple tyrosinkinasereseptorer, inkl. FLT3 og KIT kinase.

Ved å hemme signalering fra FLT3 reseptoren, vil midostaurin stoppe cellesyklus og indusere apoptose i leukemiceller som uttrykker muterte FLT3 reseptorer eller overuttrykker normale, ikke-muterte FLT3 reseptorer. I kombinasjon med cytostatika (cytarabine,doxorubicin, idarubicin og daunorubicin) utøver midostaurin en synergistisk effekt på leukemiceller..

Se SPC.

I kombinasjon med standard daunorubicin og cytarabin-induksjon og høydose cytarabin konsoliderende kjemoterapi, og for pasienter i komplett remisjon etterfulgt av midostaurin som enkeltstoff vedlikeholdsbehandling hos voksne pasienter med nylig diagnostisert akutt myeloid leukemi (AML) hvor det foreligger FLT3-mutasjon. Som monoterapi hos voksne pasienter med aggressiv systemisk mastocytose (ASM), systemisk mastocytose med tilhørende hematologisk neoplasi (SM-AHN) eller mastcelleleukemi (MCL).

Se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 600 mg har gitt lette symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Se SPC.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling. Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. (Mulig effekt på vekst og utvikling)

Se SPC.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Midostaurin (Rydapt): Indikasjon I - Til behandling av FLT3-mutert akutt myelogen leukemi (AML)

Midostaurin (Rydapt): Indikasjon II - Til behandling av fremskreden systemisk mastocytose

Midostaurin SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Rydapt Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, myk	Midostaurin: 25 mg	112 stk	C	H-resept	169 994,-
Kapsel, myk	Midostaurin: 25 mg	2 x 28 stk	C	H-resept	85 015,10

Revidert:: 27.09.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

FLT3- og AXL-hemmer. Hemmer FLT3-reseptorsignaler og -proliferasjon i celler som uttrykker FLT3 eksogent, inkl. FLT3 ITD, FLT3 D835Y og FLT3 ITD D835Y, og induserer apoptose i leukemiske celler som uttrykker FLT3 ITD.

Merk: Både L01XE54 (EMA) og L01EX13 (SLV) benyttes som ATC-koder for gilteritinib.

Absorpsjon: T_maks (median) ca. 4-6 timer. C_maks (median) ved steady state 282 ng/ml, og AUC_0-24 6180 ng × timer/ml etter 120 mg 1 gang daglig. Steady state nås i løpet av 15 dager med behandling 1 gang daglig med ca. 10 gangers akkumulering.

Proteinbinding: Ca. 90% (hovedsakelig til albumin).

Fordeling: Sentrale og perifere Vd er hhv. ca. 1092 liter og 1100 liter.

T_1/2: 113 timer (merk lang halveringstid).

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.

Utskillelse: 4,5% av total dose gjenfinnes i feces. Ca. 16,4% av total dose utskilles via urin.

Monoterapi for behandling av voksne med residiverende eller refraktær akutt myelogen leukemi (AML) med FLT3-mutasjon.

Spesialistoppgave, se SPC.

Før behandling må pasienter med residiverende eller refraktær AML ha fått bekreftet FMS-lignende tyrosinkinase 3-mutasjon (FLT3) (intern tandemduplikasjon (ITD) eller tyrosinkinasedomene (TKD)) vha. en validert test. Behandling kan startes på nytt hos pasienter etter hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

Voksne: Anbefalt dose er 120 mg (3 tabletter à 40 mg) 1 gang daglig. Laboratorietester, inkl. CK, bør vurderes før behandlingsstart, på dag 15 og månedlig under behandlingen. Pga. mulig forlenget QT-intervall bør EKG utføres før behandlingsstart, på dag 8 og 15 i syklus 1, og før oppstart av de neste 3 etterfølgende behandlingsmånedene (se også Forsiktighetsregler).

Behandlingsvarighet: Dersom respons uteblir etter 4 ukers behandling, kan dosen økes til 200 mg (5 tabletter à 40 mg) 1 gang daglig, dersom dette tolereres eller er klinisk begrunnet.

Doseendringer: Se SPC Tabell 1 side 3.

Gastrointestinale: Svært vanlige; diaré, forstoppelse, kvalme

Generelle: Svært vanlige; asteni, fatigue, perifert ødem. Vanlige; allment ubehag

Hjerte: Vanlige; forlenget QT-tid, hjertesvikt, perikardeffusjon, perikarditt

Immunsystemet: Vanlige; anafylaktisk reaksjon

Kar: Svært vanlige; hypotensjon

Lever/galle: Svært vanlige; økt ALAT, økt ASAT

Luftveier: Svært vanlige; dyspné, hoste. Vanlige; Differensieringssyndrom

Muskel-skjelettsystemet: Svært vanlige; Artralgi, myalgi, smerter i ekstremitet, økt CK i blod, økt alkalisk fosfatase i blod. Vanlige; Muskel-skjelettsmerter

Nevrologiske: Svært vanlige; Svimmelhet. Mindre vanlige; Posterior reversibelt encefalopatisyndrom

Nyre/urinveier: Vanlige; akutt nyreskade

Se SPC for utfyllende informasjon.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket for relevante interaksjoner.

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet: Ingen/begrensede data. Dyrestudier har vist redusert fostervekst, embryoføtale dødsfall og teratogenisitet. Kan gi fosterskade ved bruk hos gravide. Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Gravide skal informeres om potensiell fosterrisiko. Kvinner som kan bli gravide skal rådes til å ta en graviditetstest innen 7 dager før behandlingsoppstart, og til å bruke effektiv prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler bør i tillegg bruke en barrieremetode som prevensjon. Menn med kvinnelige partnere som kan bli gravide, skal rådes til å bruke effektiv prevensjon under og i minst 4 måneder etter siste dose.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og i minst 2 måneder etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Nye metoder: Gilteritinib (Xospata)
Behandling av voksne med residiverende eller refraktær akutt myelogen leukemi (AML) med FLT3-mutasjon. ID2019_095. Beslutning 26.04.2021.

Metodevurdering legemiddel (Statens legemiddelverk)
Metodevurdering test (Folkehelseinstituttet)

Gilteritinib SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Xospata Astellas Pharma Europe B.V. - Leiden
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Gilteritinib: 40 mg	84 stk	C	H-resept	224 644,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Selektiv hemmer av syklinavhengig kinase (CDK) 4 og CDK 6. Blokkerer cellenes progresjon fra G1 og inn i S-fase av cellesyklus.. I kombinasjon med aromatasehemmer øker tumorveksthemmingen.

Absorpsjon: Tmax 1-4 timer.

Proteinbinding: Ca. 70%.

Fordeling: In vivo blod-til-plasma-ratio 1,04. Tilsynelatende Vdss/F 1090 liter.

Halveringstid: Steady state oppnås etter 8 dager. Geometrisk gjennomsnittlig effektiv t1/2 i plasma er 32 timer (63% CV), og geometrisk gjennomsnittlig tilsynelatende Cl/F er 25,5 liter/time (66% CV) ved steady-state.

Metabolisme: Hovedsakelig av CYP3A4.

Utskillelse: Hovedsakelig via feces (69,1%) og noe via nyrene (22,6%). Uendret substans utgjør 17,3% og 12,1% av dosen i hhv. feces og urin.

Tidlig brystkreft:
I kombinasjon med en aromatasehemmer til adjuvant behandling av pasienter med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ tidlig brystkreft, med høy risiko for tilbakefall. Se SPC pkt. 5.1 for seleksjonskriterier.
Hos pre- eller perimenopausale kvinner, eller hos menn, skal aromatasehemmer kombineres med en luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist.

Avansert eller metastatisk brystkreft:
I kombinasjon med aromatasehemmer eller fulvestrant til behandling av kvinner med HR-positiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft, som innledende endokrinbasert behandling, eller hos kvinner som tidligere har fått endokrin behandling.
Hos pre- eller perimenopausale kvinner skal endokrin behandling kombineres med en LHRH-agonist.

Anbefalt dose: 600 mg 1 gang daglig i 21 påfølgende dager etterfulgt av 7 dager uten behandling, som gir en komplett syklus på 28 dager. Behandlingen bør pågå så lenge pasienten har klinisk nytte eller til uakseptabel toksisitet oppstår. Ribosiklib bør brukes sammen med letrozol 2,5 mg eller annen aromatasehemmer som tas peroralt 1 gang daglig gjennom hele 28-dagers syklusen. For ytterligere informasjon, se SPC.

Administrering: Tas peroralt til samme tid hver dag, helst om morgenen. Delte, sprukne eller på annen måte skadede tabletter skal ikke inntas. Tas med eller uten mat. Unngå granateple, grapefrukt og johannesurt (prikkperikum). Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, lymfopeni. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast, forstoppelse, stomatitt, magesmerter. Hud: Alopesi, utslett, pruritus. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine, insomni. Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Øvrige: Fatigue, perifert ødem, asteni, pyreksi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, febril nøytropeni. Gastrointestinale: Dysgeusi, dyspepsi. Hjerte/kar: Synkope. Hud: Erytem. Lever/galle: Hepatotoksisitet. Luftveier: Epistakse. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hypokalemi, hypofosfatemi. Undersøkelser: Økt kreatinin i blodet, vekttap, QT-forlengelse. Øye: Økt lakrimasjon, tørre øyne.

Se G12

CYP3A4-hemmere: Ribosiklib metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere kan gi økt ribosiklibkonsentrasjon i plasma, og skal unngås. Dersom samtidig administrering av sterk CYP3A4-hemmer ikke kan unngås, bør ribosiklibdosen reduseres til 400 mg 1 gang daglig. Er ribosiklibdosen allerede redusert til 400 mg bør dosen reduseres ytterligere til 200 mg 1 gang daglig. Er ribosiklibdosen allerede redusert til 200 mg bør behandlingen med ribosiklib avbrytes. Unngå granateple, granateplejuice, grapefrukt og grapefruktjuice, da disse er kjente CYP3A4-hemmere. CYP3A-induktorer: Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør unngås, da de kan redusee ribosiklibkonsentrasjon i plasma. CYP3A4-substrater: Ribosiklib er en moderat til sterk CYP3A4-hemmer og kan interagere med legemidler som metaboliseres via CYP3A4, som så kan gi økte serumkonsentrasjoner av samtidig administrert legemiddel. Dosereduksjon for sensitive CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu kan være nødvendig. Legemidler som kan gi QT-forlengelse: Samtidig administrering av legemidler med kjent potensiale for å gi QT-forlengelse bør unngås.

Graviditet bør utelukkes før behandlingsoppstart. Kritisk visceral sykdom: Sikkerhet og effekter ikke undersøkt. QT-forlengelse: EKG skal tas før og under behandling, se Dosering. Behandling skal kun initieres ved QTCF <450 millisekunder. Adekvat overvåkning av serumelektrolytter (inkl. kalium, kalsium, fosfor og magnesium) skal foretas før oppstart, i begynnelsen av de første 6 syklusene og deretter iht. klinisk indikasjon. Avvik bør korrigeres før oppstart. Bruk bør unngås ved eksisterende eller signifikant risiko for utvikling av QTC-forlengelse. Dette omfatter pasienter med langt QT-syndrom, med ukontrollert eller signifikant hjertesykdom (inkl. nylig myokardinfarkt, kongestiv hjertesvikt, ustabil angina og bradyarytmi), og pasienter med elektrolyttforstyrrelser. Samtidig bruk av legemidler som gir QTC-forlengelse og/eller er sterke CYP3A4-hemmere bør unngås, se Interaksjoner. QT-forlengelse under behandlingen kan føre til behandlingsavbrudd, dosereduksjon eller seponering, som beskrevet under Dosering. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør rådes til å utvise forsiktighet ved fatigue.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Det er sett misdannelser hos dyr. Amming: Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Overfølsomhet for innholdsstoffene, peanøtter eller soya.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Ribosiklib (Kisqali): Til behandling av metastatisk brystkreft

SPC Ribosiklib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kisqali Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ribociklib: 200 mg	21 stk	C	H-resept	17 772,-
Tablett	Ribociklib: 200 mg	21 stk	C	H-resept	17 772,-
Tablett	Ribociklib: 200 mg	42 stk	C	H-resept	35 509,10
Tablett	Ribociklib: 200 mg	42 stk	C	H-resept	35 509,10
Tablett	Ribociklib: 200 mg	63 stk	C	H-resept	53 243,50
Tablett	Ribociklib: 200 mg	63 stk	C	H-resept	53 246,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Potent tyrosinkinaseinhibitor som selektivt blokkerer vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) reseptor (VEGFR) 1, VEGFR 2 og VEGFR 3. VEGF spiller en sentral rolle i angiogenese og kan påvirke den vaskulære permeabiliteten i svulstvev. Tivozanib utøver antitumoreffekt ved å hemme ulike VEGF-induserte responser intracellulært og derigjennom proliferasjon av endotelceller. Tivozanib blokkerer også aktiviteten til c-kit, men er en mindre potent hemmer av denne tyrosinkinasen sammenlignet med VEGFR 1, 2 og 3.

For kliniske effekt, se SPC side 12.

Se SPC pkt 5.2 side 14.

Indisert hos voksne pasienter som førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) og hos voksne pasienter som ikke tidligere har mottatt behandling rettet mot VEGFR eller mTOR signaleringsveiene ved sykdomsprogresjon etter en tidligere cytokinbehandling for avansert RCC.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose tivozanib er 1340 mikrogram én gang daglig i 21 dager, etterfulgt av en 7 dagers medkamentfri periode som til sammen utgjør en full behandlingssyklus på 4 uker. Dette behandlingsskjemaet bør fortsettes frem til sykdomsprogresjon, eller til uakseptable bivirkninger opptrer. Det må ikke tas mer enn én dose Fotivda én gang daglig.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nedsatt matlyst, hodepine, hypertensjon, dyspnoe, dysfoni, hoste, magesmerter, kvalme, diare, stomatitt, palmo-plantart erytrodysestesisyndrom / hånd-fot
syndrom (PPE/HFS), ryggmserter, generelle smerter, asteni, fatigue og vektreduksjon.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Plantebaserte legemidler som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) er kontraindisert.

Sterke CYP3A4-induktorer og CYP3A4-hemmere, Legemidler med BCRP-begrenset intestinal absorpsjon (rosuvastatin), antikonsepsjon. Se SPC.

Hypertensjon, arterielle tromboemboliske hendelser, venøse tromboemboliske hendelser, hjertesvikt, blødninger, proteinuri, levertoksisitet, posterior revisibelt encefalopati-syndrom, hånd-fot syndrom, forlenget QT-intervall, gastrointestinal perforasjon/fistler, sårtilehlingskomplikasjoner, hypotyreoidisme, eldre og allergiske reaksjoner.

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet:
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr. Virkningsmekanismen tilsier også at bruk hos gravide bør unngås.

Amming:
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen.

Fertilitet
Dyrestudier indikerer at mannlig og kvinnelig fertilitet kan påvirkes av behandling med tivozanib (se
pkt. 5.3).
4.7 Påvirkning av evn

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt 6.1.4 i SPC. Samtidig administrasjon av plantebaserte legemidler som inneholder johannesurt (Hypericum
perforatum) (se pkt. 4.5 i SPC).

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Tivozanib (Fotivda)
Førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk nyrecellekarsinom: Beslutning i Bestillerforum RHF (25.09.2017)
Hurtig metodevurdering gjennomføres ved Statens legemiddelverk for tivozanib til førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk nyrecellekarsinom. Presisering av Beslutning fra Beslutningsforum for nye metoder (06.06.2019)
I de norske nasjonale retningslinjene for behandling av pasienter med nyrecellekreft er sunitinib og pazopanib angitt som førstelinjebehandling.
Metodevurderingen på tivozanib (Fotivda) vurderte om legemiddelet hadde sammenlignbar effekt og sikkerhet som annen relevant førstelinjebehandling av avansert nyrecellekarsinom.
Med foreliggende evidensgrunnlag anses ikke tivozanib (Fotivda) å være likeverdig med sunitinib og pazopanib i førstelinjebehandling.
Tivozanib (Fotivda) kan eventuelt anvendes som et alternativ i første linje for noen pasienter som etter individuell medisinsk vurdering ikke kan bruke sunitinib eller pazopanib.

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (29.04.2019)
1. Tivozanib (Fotivda) kan innføres til behandling av avansert nyrecellekarsinom til pasienter som ikke har effekt av eller ikke tolererer etablert førstelinjebehandling.
2. Dette forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
3. Behandlingen kan innføres fra 1. juni 2019, da det er denne datoen ny pris gjelder fra.

Tivozanib SPC

Metodevurdering Tivozanib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Fotivda Recordati Netherlands B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Tivozanib: 1340 mikrog	21 stk	C	H-resept	39 542,10
Kapsel, hard	Tivozanib: 890 mikrog	21 stk	C	H-resept	39 542,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Potent og svært selektiv ATP-kompetitiv lavmolekylær RAF-kinasehemmer. IC50 av enkorafenib mot BRAF V600E, BRAF og CRAF-enzymer er hhv. 0,35, 0,47 og 0,30 nM. Dissosiasjons t1/2 for enkorafenib er >30 timer, noe som gir forlenget pERK-hemming. Enkorafenib undertrykker RAF/MEK/ERK-kaskaden i tumorceller som uttrykker flere mutasjonspositive former av BRAF-kinaser (V600E, D og K). Enkorafenib hemmer spesielt cellevekst i BRAF V600E, D og K-mutasjonspositivt malignt melanom. Enkorafenib hemmer ikke RAF/MEK/ERK-signalering i celler som uttrykker BRAF villtype. Det er vist at kombinasjonen av enkorafenib og binimetinib (MEK-inhibitor) forsinker utvikling av resistens mot BRAF V600-rettet behandling.

For kliniske effekt, se SPC side 17.

Absorpsjon: T_max: 1,5-2 timer. Etter 1 enkeltdose på 100 mg til friske ble minst 86% av enkorafenibdosen absorbert.
Proteinbinding: 86,1% in vitro.
Fordeling: Etter en enkeltdose på 100 mg til friske er gjennomsnittlig blod-til-plasma-konsentrasjonsratio 0,58 og gjennomsnittlig Vz/F 226 liter.
Halveringstid: Median T_1/2: 6,32 timer (3,74-8,09 timer).
Metabolisme: Metabolisme er primær eliminasjonsvei (ca. 88%), hovedsakelig ved N-dealkylasjon. Andre viktige metabolske veier er hydroksylering, karbamathydrolyse, indirekte glukuronidering og dannelse av glukosekonjugater.
Utskillelse: Etter en enkeltdose på 100 mg til friske ble 47,2% gjenfunnet i feces og urin (1,8% uomdannet i urin). Gjennomsnittlig CL/F var 27,9 liter/time.

Spesialistoppgave, se SPC.

Melanom: I kombinasjon med binimetinib til behandling av voksne med inoperabelt eller metastaserende melanom med BRAF V600-mutasjon. Kolorektal kreft (CRC): I kombinasjon med cetuksimab til behandling av voksne med metastaserende kolorektal kreft (CRC) med BRAF V600E-mutasjon, som tidligere har fått systemisk behandling. Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): I kombinasjon med binimetinib til behandling av voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft med BRAF V600E-mutasjon

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne inkl. eldre: 450 mg (6 kapsler à 75 mg) 1 gang daglig i kombinasjon med binimetib, eller 300 mg 1 gang daglig som monoterapi. Behandlingen bør pågå så lenge pasienten har klinisk nytte eller til uakseptabel toksisitet.

Bivirkningsprofilen for enkorafenib er noe forskjellig om det er gitt som 300 mg monoterapi eller 450 mg i kombinasjon med binimetinib. Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 600 mg x 2 i 1 dag ga kvalme, oppkast og tåkesyn.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XE46.

Enkorafenib metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere bør unngås (pga. økt enkorafenibeksponering og potensiell økt toksisitet). Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, bør pasienten overvåkes nøye. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere. Samtidig bruk av en CYP3A4-induktor er ikke studert, men reduksjon av enkorafenibeksponering (og svekket effekt) er sannsynlig. Alternative legemidler med ingen eller minimal CYP3A-induksjon bør vurderes. Enkorafenib er både en hemmer og en induktor av CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A4-substrater kan gi økt toksisitet eller tap av effekt av disse legemidlene. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av CYP3A4-substrater. Enkorafenib er en UGT1A1-hemmer. Samtidig bruk av UGT1A1-substrater (f.eks. raltegravir, atorvastatin, dolutegravir) kan gi økt eksponering for disse, og forsiktighet bør utvises. Enkorafenib kan virke hemmende på en rekke transportører. Substrater for OAT1, OAT3, OCT2 (f.eks. furosemid, penicillin), substrater for OATP1B1, OATP1B3, OCT1 (f.eks atorvastatin, bosentan), substrater for BCRP (f.eks. metotreksat, rosuvastatin) eller substrater for P-gp (f.eks. posakonazol) kan få økt eksponering, og bør derfor gis med forsiktighet.

For utfyllende informasjon, se pkt 4.4 side 6 - 8 i SPC.

Graviditet: Ingen humane data. Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Enkorafenib kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler. Kvinnelige pasienter som bruker hormonell prevensjon anbefales derfor å bruke tilleggsprevensjon (barrieremetode, f.eks. kondom) under og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Dersom enkorafenib blir brukt under svangerskap, eller dersom pasienten blir gravid, skal hun informeres om potensiell fare for fosteret.

Amming: Ukjent om enkorafenib/metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Ingen humane data. Basert på funn fra dyrestudier kan enkorafenib ha innvirkning på fertilitet hos menn. Ettersom klinisk relevans er ukjent, bør mannlige pasienter informeres om mulig risiko for svekket spermatogenese..

Overfølsomhet overfor virkestoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Enkorafenib (Braftovi) i kombinasjon med binimetinib (Mektovi) kan innføres til behandling av voksne pasienter med ikke operabelt eller metastatisk melanom med BRAF V600 mutasjon. Beslutningsforum for nye metoder (23.09.2019). Se utfyllende informasjon: Beslutningsforum for nye metoder, dato 23.09.2019.

SPC Enkorafenib

Beslutningsforum Nye metoder

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Braftovi Pierre Fabre Medicament
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Enkorafenib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	8 026,-
Kapsel, hard	Enkorafenib: 75 mg	42 stk	C	H-resept	17 243,-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Potent og selektiv hemmer av syklinavhengig kinase (CDK) 4 og 6. Mest aktiv mot syklin D1/CDK4. Hindrer fosforylering av retinoblastomprotein og topoisomerase II alfa og derigjennom blokkeres cellesyklusprogresjon fra G1- til S-fasen.

Absorpsjon: T_max 8 timer. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet ca. 45 %. Proteinbinding: Gjennomsnittlig ca. 96-98%. Konsentrasjonen av abemaciklib og dets aktive metabolitter i cerebrospinalvæske er sammenlignbar med ubundet plasmakonsentrasjon.
Fordeling: Geometrisk gjennomsnittlig systemisk Vd er ca. 750 liter (69% CV), noe som indikerer vevsdistribusjon.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 24,8 timer. Stabil plasmakonsentrasjon (steady state) nås innen 5 dager etter gjentatt dosering 2 ganger daglig.
Metabolisme: Primært via CYP3A4.
Utskillelse: 81% via feces (hovedsakelig som metabolitter), 3,4% via urin.

Behandling av kvinner med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft i kombinasjon med aromatasehemmer eller fulvestrant som innledende endokrinbasert behandling, eller hos kvinner som har fått tidligere endokrin behandling. Hos pre- eller perimenopausale kvinner bør endokrin behandling kombineres med en luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonist.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose 150 mg 2 ganger daglig i kombinasjon med endokrin behandling. Se preparatomtalen til legemidlet som brukes til endokrin behandling for anbefalt dosering. Bør tas kontinuerlig så lenge det sees klinisk nytte eller inntil uakseptabel toksisitet inntreffer.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni. Endokrine: Nedsatt appetitt. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast. Hud: Alopesi, pruritus, utslett. Infeksiøse: Infeksjoner. Nevrologiske: Dysgeusi, svimmelhet. Undersøkelser: Økt ALAT, økt ASAT. Øvrige: Fatigue, feber.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni. Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Hud: Tørr hud. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Øye: Økt tåredannelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Febril nøytropeni.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere:

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XE50

CYP3A4-hemmere: Se Dosering og SPC for detaljer. Abemaciklib metaboliseres primært av CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av abemaciklib og dets aktive metabolitter. CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør unngås pga. risiko for nedsatt effekt av abemaciklib. Klinisk relevant farmakokinetisk interaksjon er ikke sett ved samtidig bruk av anastrozol, fulvestrant, eksemestan, letrozol eller tamoksifen.

Nøytropeni: Pasienten må bes om å rapportere ethvert tilfelle av feber til helsepersonell. Infeksiøse/parasittære sykdommer: Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på infeksjon, og hensiktsmessig medisinsk behandling gis. Venøs tromboembolisme: Pasienten bør overvåkes for tegn/symptomer på dyp venetrombose og lungeembolisme. Økte aminotransferaser: Dosejustering kan være nødvendig. Diaré: Diaré kan være forbundet med dehydrering. Behandling med antidiarroika, som loperamid, bør startes ved første tegn på løs avføring, væskeinntaket økes og helsepersonell informeres. CYP3A4-induktorer: Se Dosering og SPC for detaljer. Visceral krise: Effekt og sikkerhet ved visceral krise er ikke fastslått. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Natrium: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør rådes til å utvise forsiktighet ved fatigue eller svimmelhet.

For utfyllende informasjon, se SPC .

Graviditet: Fosterskadelig i dyrestudier. Ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon under og i minst 3 uker etter avsluttet behandling.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming bør unngås under behandling.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Dyrestudier viste ingen effekt på reproduksjonsorganer hos hunndyr, men cytotoksisk effekt på reproduksjonssystemet hos hanndyr indikerer svekket mannlig fertilitet.

Overfølsomhet overfor virkestoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (23.09.2019): Abemaciklib (Verzenios) i kombinasjon med aromatasehemmer kan innføres til behandling av hormonreseptorpositiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft. Legemiddelet kan tas i bruk fra 1. november 2019.

SPC

Beslutningsforum, sist oppdatert 23.09.2019.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Verzenios Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Abemaciklib: 100 mg	28 stk	C	H-resept	21 267,60
Tablett	Abemaciklib: 100 mg	56 stk	C	H-resept	42 498,90
Tablett	Abemaciklib: 150 mg	28 stk	C	H-resept	21 267,60
Tablett	Abemaciklib: 150 mg	56 stk	C	H-resept	42 498,90
Tablett	Abemaciklib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	21 267,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Tyrosinkinasehemmer rettet mot ALK, c-ros onkogen 1 (ROS1) og insulinlignende vekstfaktor 1-reseptor (IGF-1R). Hemmer autofosforylering av ALK og ALK-mediert fosforylering av det nedstrøms signalproteinet STAT3.

Absorpsjon: Median T_max 1-4 timer etter 1 enkeltdose. C_max er 552 og 1452 ng/ml for hhv. 90 mg og 180 mg dose.
Proteinbinding: 91%, median T 24 timer.
Metabolisme: Primært via CYP2C8 og CYP3A4.
Utskillelse: Primært via feces (65%) og urin (25%).

Voksne: Monoterapi til behandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som tidligere ikke er behandlet med en ALK-hemmer. Monoterapi til behandling av ALK-positiv NSCLC tidligere behandlet med krizotinib.

Off label: ALK-positiv anaplastisk storcellet lymfom.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne: Anbefalt startdose er 90 mg 1 gang daglig de første 7 dagene, deretter 180 mg 1 gang daglig. Dosejustering sfa. glemt dose eller bivirkninger, samt spesielle pasientgrupper, se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, redusert antall leukocytter, redusert lymfocyttall, redusert nøytrofiltall, redusert platetall, økt APTT. Gastrointestinale: Amylasestigning, diaré, forstoppelse, kvalme, lipaseøkning, magesmerter, munntørrhet, oppkast, stomatitt. Generelle: Fatigue, feber, ødem. Hud: Pruritus, utslett. Infeksiøse: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjoner. Kar: Hypertensjon. Lever/galle: Økte transaminaser og ALP. Luftveier: Dyspnoe, hoste. Muskel- skjelettsystemet: Artralgi, brystveggsmerter (pleurisi), myalgi, økt CK. Nevrologiske: Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet. Nyre/urinveier: Økt kreatinin. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperinsulinisme, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, hypomagnesemi, hyponatremi, nedsatt appetitt. Øye: Synsforstyrrelser.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XE43.

Samtidig bruk med sterke CYP3A-hemmere bør unngås. Dersom samtidig bruk av sterke
CYP3A-hemmere ikke kan unngås, skal brigatinib-dosen reduseres fra 180 mg til 90 mg, eller fra
90 mg til 60 mg. Etter seponering av en sterk CYP3A-hemmer, skal brigatinib gjenopptas ved dosen
som ble tolerert før oppstart av behandling med den sterke CYP3A-hemmeren.
Samtidig bruk av brigatinib med sterke og moderate CYP3A-induktorer bør unngås (se SPC pkt. 4.5).

For utfyllende informasjon, se SPC.

Kvinner bør unngå å bli gravide under behandling, og menn under behandling bør unngå å gjøre kvinner gravide. Fertile kvinner bør bruke effektiv ikke-hormonell prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose. Menn bør bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 3 måneder etter siste dose.

Graviditet: Kan gi føtal skade ved bruk under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Ingen data på bruk hos gravide. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Ved bruk under graviditet eller dersom kvinnen blir gravid under behandling, skal pasienten gjøres kjent med potensiell fare for fosteret.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent, men kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data. Kan redusere fertilitet hos hanndyr. Klinisk relevans hos mennesker er ukjent.

Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Beslutningsforum for nye metoder (21.10.2019):

Brigatinib (Alunbrig) kan innføres til behandling av voksne pasienter med anaplastisk lymfomkinase (ALK) positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) tidligere behandlet med krizotinib.
Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
Legemiddelet kan tas i bruk fra 1. desember 2019, da ny pris kan gjelde fra denne dato.

SPC.

Hurtigmetodevurdering Lorlatinib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Alunbrig Takeda Pharma A/S (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Brigatinib: 180 mg	21 stk	C	H-resept	62 147,10
Tablett	Brigatinib: 180 mg	28 stk	C	H-resept	62 147,10
Tablett	Brigatinib: 30 mg	28 stk	C	H-resept	16 152,50
Tablett	Brigatinib: 90 mg	28 stk	C	H-resept	46 639,30
Tablett	Brigatinib: 90 mg	7 stk	C	H-resept	62 147,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Reversibel hemmer av aktiveringen av mitogenaktivert ekstracellulær signalregulert kinase 1 og 2 (MEK1 og MEK2). Virker ikke-kompetitiv mht. ATP. IC₅₀ av binimetinib mot MEK1 og MEK2 er 12-46 nM i cellefrie systemer. MEK-proteiner er oppstrøms regulatorer i signalveien til ekstracellulær signalrelatert kinase (ERK), som fremmer cellevekst. Ved malignt melanom og andre krefttyper blir denne mekanismen ofte aktivert av muterte former av BRAF som aktiverer MEK. Binimetinib hemmer aktiveringen av MEK fra RAF, og hemmer dermed MEK-kinaseaktiviteten. Binimetinib hemmer proliferasjon i BRAF V600-mutasjonspositive cellelinjer fra malignt melanom og har vist anti-tumoreffekt i dyremodeller for BRAF V600-mutasjonspositiv malignt melanom.

Kombinasjon med enkorafenib: Både binimetinib og enkorafenib hemmer MAPK-signalveien, noe som gir høyere anti-tumoraktivitet. Kombinasjonen forsinker også utvikling av resistens i BRAF V600E-mutasjonspositive, humane melanomxenograft-modeller.

Absorpsjon: Gjennomsnittlig Tmax: 1,5 timer. Etter en enkeltdose på 45 mg til friske ble minst 50% av binimetinibdosen absorbert.
Proteinbinding: 97,2% in vitro.
Fordeling: Vz/F: 374 liter.
Halveringstid: Median t_1/2 er 8,66 timer (8,1-13,6 timer).
Metabolisme: Levermetabolisme, hovedsakelig via glukuronidering, er viktigste eliminasjonsvei.
Utskillelse: Etter en enkeltdose på 45 mg til friske ble gjennomsnittlig 62,3% eliminert via feces, og 31,4% via urinen (6,5% uendret).

Melanom: I kombinasjon med enkorafenib til behandling av voksne med inoperabelt eller metastaserende melanom med en BRAF V600-mutasjon.
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): I kombinasjon med enkorafenib til behandling av voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft med en BRAF V600E-mutasjon.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 45 mg (3 tabletter) 2 ganger daglig med 12 timers mellomrom (total daglig dose på 90 mg). Behandlingen bør pågå så lenge pasienten har klinisk nytte eller til uakseptabel toksisitet oppstår, se SPC.

Bivirkninger er sett i kombinasjon med enkorafenib. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Hjerte/kar: Blødninger, hypertensjon. Hud: Hyperkeratose, utslett, tørr hud, pruritus, alopesi. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsykdommer/myalgi, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Perifer nevropati, svimmelhet, hodepine. Undersøkelser: Økt CK, forhøyede transaminaser, økt γ-GT. Øye: Svekket syn, RPED. Øvrige: Pyreksi, perifert ødem, fatigue.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XE41.

Andre legemidlers effekt på binimetinib: Metaboliseres primært ved UGT1A1-mediert glukuronidering. Klinisk relevante legemiddelinteraksjoner mediert via UGT1A1 er lite sannsynlig, men siden dette ikke er studert, bør UGT1A1-induktorer (som rifampicin og fenobarbital) og -hemmere (som indinavir, atazanavir, sorafenib) brukes med forsiktighet. Binimetinibs effekt på andre legemidler: Binimetinib er en svak OAT3-hemmer, og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av sensitive substrater (som pravastatin eller ciprofloksacin).

For utfyllende informasjon, se SPC.

Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under og i minst 1 måned etter avsluttet behandling.

Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Binimetinib er ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Ved bruk under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid, skal hun informeres om potensiell fare for fosteret.

Amming: Ukjent om binimetinib eller metabolitten utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Ingen humane data.

Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Enkorafenib (Braftovi) i kombinasjon med binimetinib (Mektovi) kan innføres til behandling av voksne pasienter med ikke-operabelt eller metastatisk melanom med BRAF V600 mutasjon. Beslutningsforum for nye metoder (23.09.2019).
Binimetinib (Mektovi) Behandling av pasienter med inoperabelt metastatisk melanom med NRAS mutasjon. Beslutning foreligger ikke, heller ikke metodevurdering. SLV venter på dokumentasjon fra produsent.
Encorafenib (Braftovi) i kombinasjon med binimetinib (Mektovi)
og cetuximab (Erbitux) til behandling av metastatisk
kolorektalkreft med BRAF V600 mutasjon i 2.linje eller senere. Metodevarsel LM nr 1312019, sist oppdatert 13.12.2019

SPC

Nye Metoder

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Mektovi 2care4 ApS
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Binimetinib: 15 mg	84 stk	C	H-resept	31 961,20

Mektovi Pierre Fabre Medicament
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Binimetinib: 15 mg	84 stk	C	H-resept	31 961,20
Tablett	Binimetinib: 45 mg	28 stk	C	H-resept	31 961,20

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Selektiv, adenosintrifosfat (ATP)-kompetitiv hemmer av ALK- og c-ros-onkogen 1 (ROS1) tyrosinkinase.

Absorpsjon: T_maks 1,2 timer etter enkeltdose 100 mg, og 2 timer ved flere doser à 100 mg 1 gang daglig. Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet er 81%. Inntak sammen med et fettrikt og kaloririkt måltid ga 5% høyere opptak sammenlignet med fastende forhold. Se SPC for ytterligere informasjon. Proteinbinding: 66%.
Halveringstid: 23,6 timer etter enkeltdose 100 mg.
Metabolisme: Primært ved oksidering og glukuronidering via CYP3A4 og UGT1A4, med mindre bidrag fra CYP2C8, CYP2C19, CYP3A5 og UGT1A3.
Utskillelse: Primært via urin (47,7%) og feces (40,9%). Uendret lorlatinib var hovedbestanddelen i humant plasma og avføring, hhv. 44% og 9,1% av total gjenfinning. <1% av uendret lorlatinib ble påvist i urin.

Monoterapi til behandling av voksne med anaplastisk lymfomkinase (ALK)‑positiv avansert ikke‑småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere har blitt behandlet med en ALK-hemmer.

Monoterapi til behandling av voksne med ALK‑positiv avansert NSCLC der sykdommen har progrediert etter alektinib eller ceritinib som første behandling med ALK-tyrosinkinasehemmer (TKI) eller krizotinib og minst 1 annen ALK-TKI.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig. Behandlingen bør fortsette så lenge pasienten har klinisk nytte, uten at uakseptabel toksisitet oppstår. Se SPC.

Svært vanlige: Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse, kvalme. Generelle: Fatigue, ødem. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, kognitive effekter, perifer nevropati. Psykiske: Stemningseffekter. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi. Undersøkelser: Vektøkning, økt amylase, økt lipase. Øye: Synsforstyrrelse.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. EKG-forandringer er rapportert. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Behandling: Vurder EKG. Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se SPC og L01XE44

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet: Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet. Ingen data på bruk hos gravide. Kan forårsake fosterskader. Ikke anbefalt under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide under behandling. En svært sikker ikke-hormonell prevensjonsmetode er påkrevd for kvinnelige pasienter, siden lorlatinib kan gjøre hormonelle prevensjonsmidler ineffektive. Dersom hormonell prevensjonsmetode ikke kan unngås, må det i tillegg brukes kondom. Sikker prevensjon må brukes i ≥35 dager etter avsluttet behandling. Under behandling og i ≥14 uker etter siste dose skal mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere bruke sikker prevensjon, inkl. kondom. Mannlige pasienter med gravide partnere skal bruke kondom.

Amming: Ukjent om lorlatinib og dets metabolitter utskilles i human morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming. Amming skal opphøre under behandling og i 7 dager etter siste dose.

Fertilitet: Mannlig fertilitet kan reduseres under behandling. Ukjent om kvinnelig fertilitet påvirkes. Menn bør rådes om effektive fertilitetsbevarende tiltak før behandling.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-/CYP3A5-induktorer.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Indikasjon I 14.12.2020: ID2018_092
Indikasjon II 23.05.2022: ID2021_066

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lorviqua Abacus Medicine A/S
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Lorlatinib: 100 mg	30 stk	C		70 161,30
Tablett	Lorlatinib: 25 mg	90 stk	C		70 161,30

Lorviqua Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Lorlatinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	70 161,30
Tablett	Lorlatinib: 25 mg	90 stk	C	H-resept	70 161,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Epidermal vekstfaktorreseptor (HER) (EGFR/HER1, HER2 og HER4)-hemmer med aktivitet mot mutert EGFR med delesjoner i ekson 19 eller L858R-substitusjon i ekson 21. Bindes selektivt og irreversibelt til målene i HER-familien og gir langvarig hemming.

Absorpsjon: Biotilgjengelighet ca. 80%. T_maks: 5-6 timer. Steady state nås innen 14 dager med 45 mg daglig.
Proteinbinding: 2% ubundet fraksjon.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vdss: 27 liter/kg etter i.v. administrering.
Halveringstid: 54-80 timer. Clearance ca. 20 liter/time (individuell variasjon ca. 32%).
Metabolisme: Primært oksidasjon og glutationkonjugering. CYP2D6 er viktigst i dannelsen av hovedmetabolitten O-desmetyldakomitinib.
Utskillelse: Via feces (79%) og urin (3%).

Som monoterapi for førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med epidermal vekstfaktor (EGFR)-aktiverende mutasjoner.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne: 45 mg 1 gang daglig, til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår. Se SPC.

Svært vanlige: Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, stomatitt (omfatter aftøs stomatitt, keilitt, munntørrhet, mukositt, sår i munnen, munnsmerter, smerter). Generelle: Asteni, fatigue. Hud: Alopesi, hudfissurer, hudtørrhet (omfatter også xerose), neglesykdom (omfatter inngrodd negl, blødning i neglesengen, inflammasjon i neglesengen, misfarging av negl, negleinfeksjon, onykoklase, onykolyse, onykomadese, neglerotbetennelse), palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, pruritus (omfatter også kløende utslett), utslett (omfatter akne, akneiform dermatitt, erytem, erythema multiforme, erytematøst utslett, generalisert utslett, makuløst utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett). Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi (omfatter også redusert blodkalium), nedsatt appetitt. Undersøkelser: Transaminasestigning (omfatter også økt ALAT, økt ASAT), vekttap. Øye: Konjunktivitt (omfatter også blefaritt, tørre øyne, ikke-infeksiøs konjunktivitt)

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se SPC og L01EB07

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet: Graviditet: Data mangler. Dyrestudier har vist begrenset reproduksjonstoksisk effekt. Skal ikke brukes under graviditet. Gravide eller kvinner som blir gravide under behandling, må informeres om potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide under behandling, og bør bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 17 dager etter avsluttet behandling.

Amming: Ukjent om dakomitinib/metabolitter utskilles i morsmelk. Pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn, skal mødre frarådes å amme under behandling.

Fertilitet: Data mangler. Det er sett reversibel atrofi i epitelvevet i livmorhals og vagina hos rotter.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Dakomitinib (Vizimpro) kan innføres til førstelinjebehandling av lokalavansert eller metastatisk EGFR-mutasjonspositiv ikke-småcellet lungekreft. Beslutningsforum for nye metoder 18.11.2019.

SPC

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (18.11.2019)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vizimpro Pfizer Europe MA EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Dakomitinib: 15 mg	30 stk	C	H-resept	33 842,90
Tablett	Dakomitinib: 30 mg	30 stk	C	H-resept	33 842,90
Tablett	Dakomitinib: 45 mg	30 stk	C	H-resept	33 842,90

Revidert:: 14.03.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Entrektinib er en hemmer av tropomyosin-reseptor tyrosinkinaser TRKA, TRKB og TRKC, proto‑onkogen tyrosin‑proteinkinase ROS (ROS1) og anaplastisk lymfomkinase (ALK), med IC50-verdier 0,1-2 nM. Den aktive hovedmetabolitten til entrektinib, M5, viste tilsvarende in vitro-potens og aktivitet mot TRK, ROS1 og ALK. Fusjonsproteiner som inkluderer TRK, ROS1 eller ALK kinasedomener fremmer tumorigent potensiale ved hyperaktivering av nedstrøms signalveier, og fører til uhemmet celleproliferasjon. Entrektinib hemmer kreftcellelinjer fra flere tumortyper med NTRK-, ROS1- og ALK-fusjonsgener, inkl. subkutane og intrakranielle tumorer. Tidligere behandlinger med andre legemidler som hemmer de samme kinasene kan gi resistens mot entrektinib.

Absorpsjon: T_maks ca. 4-6 timer.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Omfattende distribusjon. Halveringstid: Eliminasjons t_1/2 for entrektinib og M5 er hhv. 20 og 40 timer. Steady state nås i løpet av 5 dager ved dosering 600 mg 1 gang daglig.
Metabolisme: Primært via CYP3A4 (ca. 76%). Mindre bidrag fra flere andre CYPer og UGT1A4 estimeres til <25% totalt.
Utskillelse: Ca. 83% i feces (36% uforandret, 22% som M5), minimal utskillelse i urin, 3%.

Monoterapi til behandling av voksne og barn ≥12 år som har solide tumorer som uttrykker nevrotrofisk tyrosinreseptor kinase (NTRK)-genfusjon, og som har en lokalavansert eller metastatisk sykdom, eller der kirurgisk reseksjon forventes å kunne resultere i alvorlig morbiditet og som ikke har mottatt tidligere behandling med NTRK-hemmer, som ikke har noen tilfredsstillende behandlingsalternativer. Monoterapi til behandling av voksne med ROS1-positiv, avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere er behandlet med ROS1-hemmere.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne: 600 mg 1 gang daglig. Barn ≥12 år: Anbefalt dose er 300 mg/m² kroppsoverflate (BSA) 1 gang daglig.

Blod/lymfe: Svært vanlige: Anemi, nøytropeni.

Gastrointestinale: Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, dysfagi, forstoppelse, kvalme, oppkast.

Generelle: Svært vanlige: Fatigue, feber, smerte, ødem.

Hjerte: Vanlige: Forlenget QT_C-tid, stuvningssvikt.

Hud: Svært vanlige: Utslett Vanlige: Fotosensitivitetsreaksjon.

Kar: Svært vanlige: Hypotensjon.

Lever/galle: Svært vanlige: Økt ALAT, økt ASAT.

Luftveier: Svært vanlige: Dyspné, hoste, lungeinfeksjon. Vanlige: Pleuraeffusjon. Muskel-skjelettsystemet: Svært vanlige: Artralgi, muskelsvakhet, myalgi. Vanlige: Fraktur.

Nevrologiske: Svært vanlige: Ataksi, dysestesi, dysgeusi, hodepine, kognitive lidelser, perifer sensorisk nevropati, svimmelhet, søvnforstyrrelser. Vanlige: Affektiv lidelse, synkope.

Nyre/urinveier: Svært vanlige: Urinretensjon, urinveisinfeksjon, økt S-kreatinin.

Stoffskifte/ernæring: Svært vanlige: Redusert appetitt, økt vekt. Vanlige: Dehydrering, hyperurikemi. Mindre vanlige: Tumorlysesyndrom.

Øye: Svært vanlige Tåkesyn.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se SPC og SLV interaksjonssøk.

For utfyllende informasjon, se SPC.

Graviditet: Ingen data for bruk hos gravide. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan entrektinib gi fosterskade. Ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Kvinnelige pasienter bør gjøres oppmerksomme på risiko for mulig skade på fosteret og oppfordres til å kontakte lege ved graviditet. Fertile kvinner bør gjennomføre en graviditetstest under medisinsk tilsyn før behandlingsoppstart. Fertile kvinner skal bruke svært sikre prevensjonsmidler under behandling og i opptil 5 uker etter siste dose. Mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere skal bruke svært sikre prevensjonsmidler under behandling og i 3 måneder etter siste dose. Orale prevensjonsmidler: Det er uvisst om entrektinib reduserer effekten av systemisk virkende hormonelle prevensjonsmidler. Ved bruk av systemiske hormonelle prevensjonsmidler anbefales bruk av barrieremetode i tillegg.

Amming: Det er ukjent om entrektinib eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes, og amming skal opphøre.

Fertilitet: Ingen dyrestudier er utført.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder Entrektinib.

Entrectinib SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Rozlytrek Roche Registration GmbH
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Entrektinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	11 555,90
Kapsel, hard	Entrektinib: 200 mg	90 stk	C	H-resept	69 154,-

Revidert:: 12.09.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Kinasehemmer med aktivitet mot villtype og mutasjonsaktivert Janus kinase 2 (JAK2) og FMSlignende tyrosinkinase 3 (FLT3). Selektiv JAK2hemmer med høyere hemmingsaktivitet overfor JAK2 enn for JAK1, JAK3 og TYK2. Reduserer JAK2mediert fosforylering av signaltransduser og aktivering av transkripsjons (STAT3/5)-proteiner, og hemmer malign celleproliferasjon in vitro og in vivo.

Fedratinib absorberesraskt og godt (63-77%) etter peroral administrasjon. Proteinbindingen er høy (95%, primært til α1syreglykoprotein). Metaboliseres i hovedsak av CYP3A4 og i mindre grad av CYP2C19 og FMOer, og skilles ut hovedsakelig i feces (77%) og noe i urin (5%). Halveringstiden er 41 timer.

Behandling av sykdomsrelatert splenomegali eller symptomer hos voksne med primær myelofibrose, post-polycytemia vera myelofibrose eller post-essensiell trombocytemi myelofibrose, som er Janus-kinase (JAK)-hemmer-naive, eller som er behandlet med ruksolitinib.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 400 mg 1 gang daglig peroralt. Administrering sammen med et fettrikt måltid kan redusere forekomsten av kvalme.

Blod/lymfe:  Svært vanlige: Anemi, blødning, nøytropeni, trombocytopeni. 

Gastrointestinale:  Svært vanlige: Diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast. 

Generelle: Svært vanlige: Fatigue/asteni. 

Infeksiøse: Svært vanlig: Urinveisinfeksjon.  

Kar : Svært vanlige: Hypertensjon. 

Lever/galle: Svært vanlige: Økt ALAT, økt ASAT. 

Muskel-skjelettsystemet: Svært vanlige: Muskelkramper, skjelettsmerter, smerter i ekstremitet. 

Nevrologiske: Svært vanlige: Hodepine. Vanlige: Svimmelhet, Wernickes encefalopati. 

Nyre/urinveier: Svært vanlige: Økt S-kreatinin. 

Stoffskifte/ernæring: Svært vanlige: Økt amylase, økt lipase. Vanlig: Økt vekt. 

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og Behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se SPC og SLV interaksjonssøk.

Vitamin B1-nivå må kontrolleres og eventuelt substitueres før oppstart behandling. Behandlingen kan føre til lave verdier av trombocytter og nøytrofile granulocytter. For utfyllende informasjon, se SPC.

Se SPC for detaljer.

Graviditet: Ingen data for bruk hos gravide.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent.

Fertilitet: Ingen humane data.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder fedratinib.

Fedratinib SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Inrebic Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Fedratinib: 100 mg	120 stk	C	H-resept	61 926,10

Revidert:: 14.12.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Reversibel, potent og selektiv binding til det intracellulære HER2-domenet på tyrosinkinasen slik at fosforyleringen av HER2 og HER3 hemmes. Videre nedstrøms cellesignalisering og -proliferasjon (via PI3K og MAPK) blir da hemmet, og det induseres vevshenfall (apoptose) av HER2-tumorceller og hemmet vekst av HER2-drevne tumores.

Kombinasjon med trastuzumab Trastuzumab, som binder seg til det ekstracellulære (domene IV) og det juxtamembranøse domenet av HER2, gir synergisk antitumoraktivitet. Se Sirhan Z. Military Med Res 9, 39 (2022) doi.org/10.1186/s40779-022-00401-3.

Absorpsjon: T_maks ca. 2 timer.

Proteinbinding: 97%.

Halveringstid: ca. 8,5 timer, steady state nås etter ca. 4 dager.

Metabolisme: primært via CYP2C8.

Utskillelse: 86% i feces (hvorav 16% uendret), og 4% i urin.

I kombinasjon med trastuzumab og capecitabin til behandling av voksne med HER2-positiv, lokalt fremskreden eller metastatisk brystkreft, som har fått minst 2 anti-HER2 behandlingsregimer tidligere.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 300 mg (2 tabletter à 150 mg) 2 ganger daglig kontinuerlig i kombinasjon med trastuzumab og capecitabin, se dosering oppgitt på side 3 i tabell 1 i SPC. Se også preparatomtalene for trastuzumab og capecitabin.

Se også SPC Dosring Tabell 2: Anbefalte dosereduksjoner for tukatinib ved bivirkninger og Tabell 3: Anbefalte modifikasjoner av tukatinibdosering ved bivirkninger.

Diaré, kvalme, oppkast, stomatitt, utslett, epistaksis, artralgier, redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt bilirubin (inkl. hyperbilirubinemi).

Se SPC for utfyllende informasjon.

Se G12.

For SLV interaksjonssøk for L01EH03 (tukatinib).

Lever: ALAT, ASAT og bilirubin kan øke, og skal overvåkes hver 3. uke eller som klinisk indisert. Basert på alvorlighetsgraden av bivirkninger skal tukatinibbehandling avbrytes, dosereduseres eller seponeres permanent (se SPC Dosering Tabell 3).

Nyre: Økning i serumkreatinin (30% i gjennomsnitt) uten nedsatt nyrefunksjon kan oppstå pga. hemming av renal tubulær transport av kreatinin, uten å påvirke glomerulærfunksjonen. Alternative markører som ikke er basert på kreatinin, f.eks. BUN, cystatin C eller beregnet GFR, kan vurderes for å fastslå om nyrefunksjon er nedsatt.

Diaré: Diaré, inkl. alvorlige episoder som dehydrering, hypotensjon, akutt nyreskade og død, kan oppstå. Ved diaré skal legemidler mot diaré gis som klinisk indisert. Ved diaré av grad ≥3 skal behandling med tukatinib avbrytes, deretter skal dosen reduseres eller seponeres permanent (se SPC Dosering tabell 3). Diagnostiske tester skal utføres som klinisk indisert for å utelukke infeksiøse årsaker til diaré av grad 3 eller 4, eller diaré av enhver grad med kompliserende faktorer (dehydrering, feber, nøytropeni).

Hjelpestoffer: Inneholder 55,3 mg natrium i hver 300 mg dose, tilsv. 2,75% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne.

Inneholder 60,6 mg kalium i hver 300 mg dose. Dette skal vurderes ved nedsatt nyrefunksjon eller ved kontrollert kaliumdiett. Se over.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner forventes.

Se SPC for detaljer.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet med mindre klinisk tilstand krever det. Gravide skal veiledes om potensiell risiko for foster/nyfødt barn. Fertile kvinner, og menn med partnere som kan bli gravide, skal rådes til å bruke sikker prevensjon til minst 1 uke etter siste dose. Hos fertile kvinner bør graviditetstesting utføres før behandlingsoppstart.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og kan gjenopptas 1 uke etter behandling.

Fertilitet: Dyrestudier indikerer at fertilitet hos kvinner kan svekkes.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder tuksatinib.

Sirhan, Z., Thyagarajan, A. & Sahu, R.P. The efficacy of tucatinib-based therapeutic approaches for HER2-positive breast cancer. Military Med Res 9, 39 (2022). https://doi.org/10.1186/s40779-022-00401-3.

SPC

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tukysa Pfizer Europe MA EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tukatinib: 150 mg	84 stk	C	H-resept	83 500,80
Tablett	Tukatinib: 50 mg	88 stk	C	H-resept	29 044,90

Revidert:: 03.01.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer Brutons tyrosinkinase (BTK) og danner en kovalent binding med en cysteinrest i det BTK-aktive sete som fører til hemming av BTK-aktivitet. BTK er et
signalmolekyl i signalveien til B-celleantigenreseptorer (BCR) og cytokinreseptorveier. I B-celler medfører BTK-signalering aktivering av signalveier nødvendig for bla. B-celleproliferasjon, -kjemotakse og -adhesjon.

Absorpsjon
T_maks ca. 2 timer. Halveringstid
ca. 2-4 timer. Utskillelse
87% i feces (hvorav 38% uendret), og 8% i urin. Metaboliseres primært av CYP3A.

Spesialistoppgave.

Som monoterapi til behandling av voksne med Waldenströms makroglobulinemi (WM) som har fått minst 1 tidligere behandling, eller som førstelinjebehandling for pasienter som er uegnet for kjemoimmunterapi.
Som monoterapi til behandling av voksne med marginalsonelymfom (MSL) som har fått minst 1 tidligere anti-CD20-basert behandling.
Som monoterapi til behandling av voksne med kronisk lymfatisk leukemi (KLL).
I kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne med refraktær eller tilbakefallende follikulært lymfom (FL) som har mottatt minst 2 tidligere systemiske behandlinger.

Spesialistoppgave, se SPC.

Den anbefalte totale daglige dosen er 320 mg. Den daglige dosen kan tas én gang daglig (fire 80 mg kapsler) eller deles i to doser på 160 mg to ganger daglig (to 80 mg kapsler).

Dosejusteringer ved f.eks. bivirkninger, se SPC.

De hyppigst forekommende bivirkningene (≥ 20 %) var nøytropeni (56,2 %), trombocytopeni (45,1 %), øvre luftveisinfeksjon (44,3 %), blødning/hematom (32,2 %), utslett (29,8 %), blåmerker (29,1 %), anemi (28,9 %), muskel- og skjelettsmerter (24,3 %), diaré (23,6 %), lungebetennelse (22,1 %) og hoste (21,7 %).

De vanligste grad 3 eller høyere bivirkningene (> 5%) var nøytropeni (28,0 %), lungebetennelse (11,6 %), trombocytopeni (11,4 %) og anemi (6,9 %).

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og Behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Zanubrutinib metaboliseres primært ved CYP3A.

For SLV interaksjonssøk for L01EL03 (zanubrutinib).

Blødninger, infeksjoner, cytopeni, andre primære maligniteteer, atrieflimmer og -flutter. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Se SPC.

Se SPC for detaljer.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder zanubrutinib.

Zanubrutinib SPC.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Brukinsa BeOne Medicines Ireland Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Zanubrutinib: 80 mg	120 stk	C	H-resept	62 835,40

Revidert:: 18.09.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Potent proteinkinasehemmer selektivt rettet mot onkogene RET-fusjoner (KIF5B-RET og CCDC6-RET).

Absorpsjon: T_maks 2-4 timer, proteinbinding 97,1%, T_1/2 13,4 timer etter enkeltdose med 400 mg, 17,9 timer etter flere doser med 400 mg. Steady state nås etter 3-5 dager.

Metabolisme: Primært via CYP3A4 og UGT1A4, i mindre grad via CYP2D6 og CYP1A2.

Utskillelse: 72,5% i feces (66% uendret) og 6,1% i urin (4,8% uendret).

Monoterapi til behandling av voksne med avansert RET («rearranged during transfection»)-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere er behandlet med RET-hemmer.

Spesialistoppgave, se SPC.

Dosejusteringer ved f.eks. bivirkninger, se SPC.

Svært vanlige er leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, munntørrhet, oppkast, fatigue (inkl. asteni), feber, ødem, utslett, pneumoni, urinveisinfeksjon, blødning, hypertensjon, hyperbilirubinemi, økt ALAT, økt ASAT, dyspné, hoste, pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom), muskel-skjelettsmerter, økt CK, hodepine (inkl. spenningshodepine), smaksforstyrrelser (inkl. ageusi, dysgeusi), økt kreatinin, hyperfosfatemi, hypoalbuminemi, hypofosfatemi, hypokalsemi, hyponatremi, økt ALP.

Merk: Risiko for tuberkulose.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

DMP interaksjonssøk

Se SPC for utdypende og ev tiltak mm.

Pneumonitt/ILD: Alvorlige, livstruende og fatale tilfeller er sett. Pasienten skal rådes til å kontakte helsepersonell umiddelbart ved nye/forverrede respiratoriske symptomer.

Hypertensjon: Er sett. Behandling skal ikke startes ved ukontrollert hypertensjon. Blodtrykksmåling anbefales etter 1 uke, deretter minst månedlig og som klinisk indisert.

Økte transaminaser: Alvorlige tilfeller er sett.

Blødninger: Alvorlige blødninger er sett, inkl. fatale.

Hjerterytme: QT-forlengelse: Er sett. Pasienten skal ha QTC-intervall ≤470 msek og serumelektrolytter innenfor normalområdet før behandlingsstart. EKG og serumelektrolytter skal overvåkes i slutten av 1. uke og 1. måned av behandlingen, deretter med jevne mellomrom som klinisk indisert, avhengig av andre risikofaktorer (f.eks. samtidig diaré, oppkast, kvalme eller samtidig bruk av andre legemidler). Skal brukes med forsiktighet ved hjertearytmier eller forlenget QT-intervall i anamnesen, og ved bruk av sterke CYP3A4-hemmere eller legemidler assosiert med QT/QTC-forlengelse.

Elektrolytter: Hypokalemi, hypomagnesemi og hypokalsemi skal korrigeres før og under behandling.

Tuberkulose: Hovedsakelig ekstrapulmonal er sett. Pasienter bør evalueres for aktiv og inaktiv tuberkulose før behandlingsstart. For pasienter med aktiv eller latent tuberkulose, skal standard antimykobakteriell behandling initieres før behandling med pralsetinib startes. Se Bivirkninger over.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning. Forsiktighet skal utvises siden pasienten kan oppleve fatigue.

Se SPC for detaljer.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder pralsetinib.

Pralsetinib SPC.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Gavreto Roche
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Pralsetinib: 100 mg	120 stk	C	H-resept	-

Revidert:: 30.11.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Akalabrutinib er en selektiv hemmer av Brutons tyrosinkinase (BTK). BTK er et signalmolekyl i B-celleantigenreseptor- (BCR) og cytokinreseptorsignalveiene. I B-cellene fører BTK-signaleringen til B-celleoverlevelse og proliferasjon, og er nødvendig for celleadhesjon, celleforflytning og kjemotakse. Akalabrutinib og dets aktive metabolitt (ACP-5862) danner en kovalent binding med cysteinenheten i BTKs aktive sete, noe som gir irreversibel inaktivering av BTK med minimalt med off-target interaksjoner. ACP-5862 er ca. 50% mindre potent enn akalabrutinib mht. BTK-hemming.

Absorpsjon: T_maks for akalabrutinib 0,2-3 timer. T_maks for ACP-5862: 0,5-4 timer. Absolutt biotilgjengelighet 25%. Proteinbinding 99,4% for akalabrutinib og 98,8% for ACP-5862.

Halveringstid: Terminal t_1/2 for akalabrutinib: 1,4 timer. T_1/2 for ACP-5862: Ca. 1,4 timer.

Metabolisme: Primært via CYP3A, og i mindre grad via glutationkonjugering og amidhydrolyse.

Utskillelse: 84% i feces, 12% i urin, <2% uendret.

Kronisk lymfatisk leukemi, mantelcellelymfom. Se oppdatert SPC for detaljer.

Spesialistoppgave.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 100 mg 2 ganger daglig (tilsv. en total daglig dose på 200 mg). Se preparatomtalen for obinutuzumab for informasjon om anbefalt dosering ved kombinasjonsbehandling. Doseringsintervallet er ca. 12 timer. Behandling bør fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Svært vanlige er anemi, nøytropeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast,fatigue, utslett, nasofaryngitt, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, blåmerker, blødning/hematom, hypertensjon, kontusjon, petekkier, artralgi, muskel-skjelettsmerter, hodepine, svimmelhet, ny primær malignitet, redusert absolutt nøytrofiltall, redusert hemoglobin, redusert trombocyttall.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Se G12

For SLV interaksjonssøk for akalabrutinib.

Merk spesielt CYP3A-hemmere og induktorer.

Se SPC for utdypende og ev tiltak mm.

Blødninger: Warfarin eller andre vitamin K-antagonister skal ikke gis samtidig med akalabrutinib.

Infeksjoner: Alvorlige infeksjoner (bakterielle, virale eller fungale), inkl. fatale tilfeller, er sett hos pasienter med hematologiske maligniteter både ved monoterapi og i kombinasjon med obinutuzumab. Disse infeksjonene oppstod i hovedsak i fravær av grad 3 eller 4 nøytropeni, med nøytropen infeksjon sett hos 1,9% av alle pasientene. Infeksjoner som skyldes reaktivering av HBV og herpes zoster-virus (HZV), aspergillose og progredierende multifokal leukoencefalopati (PML) har forekommet. Reaktivering av virus.

Cytopeni, sekundære primærmaligniteter og atrieflimmer.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Under behandling er det likevel sett fatigue og svimmelhet, og pasienter som opplever disse symptomene bør rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner før symptomene opphører.

Graviditet Begrensede data. Fertile kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide under behandling. Basert på funn fra dyrestudier, kan det utgjøre en risiko for fosteret. Vanskelig eller forlenget fødsel er sett hos rotter, og administrering til drektige kaniner er forbundet med redusert føtal vekst. Skal ikke brukes under graviditet om ikke strengt nødvendig.

Amming Data mangler. Overgang i morsmelk er ukjent. Akalabrutinib og dets aktive metabolitt er funnet i melk fra lakterende rotter. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Mødre som ammer anbefales å avstå fra amming under behandling og i 2 dager etter siste dose.

Fertilitet Ingen data på human fertilitet. Effekt på fertilitetsparametre er ikke sett hos rotte.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon. Bivirkninger. Kontraindikasjoner.

Se Nye Metoder Akalabrutinib.

Akalabrutinib UpToDate

SPC Akalabrutinib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Calquence AstraZeneca AB
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Akalabrutinib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	69 842,20

Revidert:: 06.06.2024
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Hemmer av januskinase 1 og 2 (JAK1/JAK2) med aktiv metabolitt M21.

Absorpsjon: T_maks <3 timer. Mat ser ikke ut til å påvirke absorbsjon.

Halveringstid: T_1/2 momelotinib og metabolitten M21 er 4-8 timer.

Metabolisme: Via CYP3A4 (36%), CYP2C8 (19%), CYP2C9 (17%), CYP2C19 (19%) og CYP1A2
(9%).

Utskillelse: Ca 70% i feces, resten i urin hvorav 12% som M21.

Symptomgivende splenomegali eller anemi hos pasienter med primær myelofibrose eller sekundær myelofibrose (post- polyctemia vera eller post- essensiell trombocytemi).

Spesialistoppgave, se SPC.

200 mg oralt én gang daglig med eller uten mat.

Vanligst: trombocytopeni, blødning, bakteriell infeksjon, hoste, asteni, svimmelhet, diaré og kvalme.

For utdypende, se SPC og da spesielt perifer nevropati.

Se G12

Se SLV interaksjonssøk for momelotinib.

Merk spesielt CYP3A-hemmere og induktorer.

Ikke initier behandling hos pasienter med aktiv infeksjon.

Reaktivering av hepatitt B, trombocytopeni, nøytropeni, levertoksisitet, trombose, sekundære maligniteter spesielt hos pasienter med tilleggsrisiko.

Graviditet
Det er ingen data på bruk av momelotinib hos gravide kvinner. Studier på dyr har vist embryoføtal toksisitet ved eksponering som er lavere enn human eksponering ved anbefalt dose (se SPC pkt. 5.3). Basert på virkningsmekanismen kan momelotinib forårsake fosterskader. Som JAK-hemmer har momelotinib vist seg
å forårsake embryoføtal mortalitet og teratogenisitet hos drektige rotter og kaniner ved klinisk relevante eksponeringer. Momelotinib er kontraindisert ved graviditet (se SPC pkt. 4.3). Hvis momelotinib brukes under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid mens hun tar dette legemidlet, skal pasienten avbryte
behandlingen og underrettes om den potensielle faren for fosteret.

Amming
Det er ukjent om momelotinib/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Momelotinib var til stede hos rotteunger etter diing fra behandlede mødre, med bivirkninger hos avkommet (se SPC pkt. 5.3). En risiko for barnet som ammes, kan ikke utelukkes. Momelotinib er kontraindisert ved amming (se SPC pkt. 4.3).

Fertilitet Det er ingen data på effektene av momelotinib på fertilitet hos menn eller kvinner. I dyrestudier svekket momelotinib fertiliteten hos hann- og hunnrotter (se SPC pkt. 5.3).

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Fertile kvinner skal rådes til å unngå å bli gravide mens de får momelotinib. Det er foreløpig ukjent om
momelotinib kan redusere effekten av systemisk virkende hormonelle prevensjonsmidler. Kvinner som
bruker systemisk virkende hormonelle prevensjonsmidler, skal derfor i tillegg bruke en barrieremetode
under behandlingen og i minst 1 uke etter den siste dosen av momelotinib (se SPC pkt. 4.4 og 4.5).
Momelotinib har liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet eller uklart syn
kan forekomme. Pasienter som opplever svimmelhet eller uklart syn etter å ha tatt momelotinib, skal utvise
forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av maskiner (se SPC pkt. 4.8).

Momelotinib ID2023_072

SPC Momelotinib.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Omjjara GlaxoSmithKline Trading Services Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Momelotinib: 100 mg	30 stk	C	H-resept	70 647,40
Tablett	Momelotinib: 150 mg	30 stk	C	H-resept	70 647,40
Tablett	Momelotinib: 200 mg	30 stk	C	H-resept	70 647,40

Revidert:: 06.06.2024
Sist endret:: 24.03.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Potent hemmer av BCR-ABL1-tyrosinkinase. ABL1-kinaseaktiviteten hemmes ved spesifikk målretting mot ABL-myristoyllommen.

Absorpsjon: T_maks 2-3 timer. Matinntak reduserer biotilgjengeligheten.

Halveringstid: T_1/2 ca 7-15 timer.

Metabolisme: Via CYP3A4-mediert oksidasjon samt UGT2B7- og UGT2B17-mediert glukuronidering.

Utskillelse: Primært via feces (80%), hvorav 56,7% uendret.

Voksne med Philadelphiakromosom‑positiv kronisk myelogen leukemi i kronisk fase (Ph+ KML‑KF) som tidligere er behandlet med 2 eller flere tyrosinkinasehemmere.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt dose er 40 mg 2 ganger daglig med ca. 12 timers intervall. Dosejustering ved bivirkninger, se SPC.

Skal tas uten mat; matinntak bør unngås i minst 2 timer før og 1 time etter inntak av tablettene. Svelges hele med et glass vann. Skal ikke deles, knuses eller tygges.

Vanligst: anemi, nøytropeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, kvalme, oppkast, fatigue, utslett, øvre luftveisinfeksjoner, hypertensjon, hoste, økte lever- og pankreasenzymer, artralgi, hodepine, svimmelhet, dyslipidemi.

For utdypende, se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Doser opptil 280 mg 2 ganger daglig har vært godt tolerert i kliniske studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Se DMP interaksjonssøk for askiminib.

Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler med kjent risiko for torsades de pointes. Sterke CYP3A4-induktorer reduserer plasmakonsentrasjonen av askiminib og forsiktighet skal utvises. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk med CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu. Askiminib kan øke plasmanivået av andre CYP3A4-substrater. Det må også utvises forsiktighet ved samtidig bruk av CYP2C9-substrater med smalt terapeutisk vindu, og substrater av OATP1B, BCRP eller begge transportproteiner.

Ikke initier behandling hos pasienter med aktiv infeksjon.

Reaktivering av hepatitt B, myelosuppresjon, QT-tid forlengelse, , pankreatitt, levertoksisitet.

Graviditet Ingen/begrensede data på gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Pasienten skal informeres om den potensielle risikoen for fosteret ved bruk under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid under behandling. Graviditetsstatusen til fertile kvinner skal kontrolleres før behandlingsoppstart. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under og i minst 3 dager etter behandlingsslutt.

Amming
Overgang i morsmelk er ukjent. Amming skal avsluttes under behandling og i minst 3 dager etter avsluttet behandling, pga. muligheten for alvorlige bivirkninger hos diende nyfødte/spedbarn.

Fertilitet Humane data mangler.

Overfølsomhet overfor innholdsstoffene.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som opplever svimmelhet, fatigue, eller andre bivirkninger som kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner, bør unngå slike aktiviteter så lenge disse bivirkningene vedvarer.

ID2022_028
Asciminib (Scemblix) Beslutning 20.11.2023.

SPC Askiminib

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Scemblix Novartis Europharm Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Askiminib: 20 mg	60 stk	C	H-resept	53 769,50
Tablett	Askiminib: 40 mg	60 stk	C	H-resept	53 769,50

Revidert:: 25.06.2025
Sist endret:: 11.06.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Kvizartinib er en hemmer av reseptor tyrosinkinasen FLT3 (FMS-relatert reseptor tyrosin kinase 3). Kvizartinib og hovedmetabolitten AC886 bindes kompetitivt med høy affinitet til FLT3s adenosintrifosfat (ATP)-bindende lomme. Kvizartinib og AC886 hemmer FLT3-kinaseaktivitet og forhindrer autofosforylering av reseptoren. Dermed hemmes videre nedstrøms FLT3-reseptorsignaloverføring, og FLT3-ITD-avhengig celledeling blokkeres.

Absorpsjon: Absolutt biotilgjenglighet av kvizartinib fra tablettformuleringen var 71 %.

Halveringstid: Gjennomsnittlig effektiv halveringstid (t_1/2) for kvizartinib og AC886 er henholdsvis 81 timer og 136 timer hos pasienter med nydiagnostisert AML.

Metabolisme: Kvizartinib metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4 og CYP3A5 in vitro via oksidative metabolismeveier med dannelse av den aktive metabolitten AC886, som metaboliseres ytterligere av CYP3A4 og CYP3A5. Ved steady state under vedlikeholdsbehandling var AC886/kvizartinibforholdet for AUC0–24h 0,57.

Utskillelse: Kvizartinib og metabolitter elimineres hovedsakelig via lever og galle, med utskillelse hovedsakelig
via feces.

Se SPC for detaljer.

I kombinasjon med standard induksjonsbehandling med cytarabin og antrasyklin og standard konsoliderende kjemoterapi med cytarabin, etterfulgt av monoterapi med kvizartinib som vedlikeholdsbehandling hos voksne pasienter med nydiagnostisert akutt myelogen leukemi (AML) som er FLT3-ITD-positiv.

Spesialistoppgave, se SPC.

Filmdrasjerte tabletter som administreres i kombinasjon med standard kjemoterapi i en dose på 35,4 mg
(2 × 17,7 mg) én gang daglig i to uker i hver induksjonssyklus. Hos pasienter som oppnår komplett
remisjon (CR) eller komplett remisjon med ufullstendig hematologisk restituering (CRi), skal
kvizartinib administreres med 35,4 mg én gang daglig i to uker i hver syklus med konsoliderende
kjemoterapi etterfulgt av monoterapi med kvizartinib som vedlikeholdsbehandling innledet med
26,5 mg én gang daglig. Etter to uker skal vedlikeholdsdosen økes til 53 mg (2 × 26,5 mg) én gang
daglig dersom QT-intervallet korrigert med Fridericias formel (QTcF) er ≤ 450 ms (se SPC tabell 2 og
pkt. 4.4). Vedlikeholdsbehandling med monoterapi kan fortsettes i opptil 36 sykler.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer, spesielle populasjoner mm., se SPC tabell 1 til 3.

De vanligste bivirkningene var økt alaninaminotransferase (58,9 %), redusert trombocyttall (40,0 %),
redusert hemoglobin (37,4 %), diaré (37,0 %), kvalme (34,0 %), abdominalsmerter (29,4 %), hodepine
(27,5 %), oppkast (24,5 %) og redusert nøytrofiltall (21,9 %).

De vanligste bivirkningene med fatalt
utfall var soppinfeksjoner (0,8 %) og hjertestans (0,4 %). Kvizartinib forlenger QT-intervallet.

For utdypende, se SPC.

Se G12

Det foreligger intet kjent antidot mot overdosering av kvizartinib. Ved betydelig overdosering skal
støttetiltak iverksettes etter behov, med behandlingsavbrudd, evaluering av hematologi og EKG-overvåking, samt oppmerksomhet rundt serumelektrolytter og samtidig bruk av legemidler som kan
disponere pasienter for QT-intervallforlengelse og/eller torsade de pointes. Pasienter skal gis
symptomatisk og støttende behandling (se SPC pkt. 4.2 og 4.4).

Se DMP interaksjonssøk kvizartinib.

Forlenget QT-intervall, infeksjoner hos eldre pasienter, fertile kvinner/prevensjon hos menn og kvinner.

Graviditet Det er ingen data på bruk av kvizartinib hos gravide kvinner. Basert på funn hos dyr kan kvizartinib
forårsake embryoføtal toksisitet ved bruk hos gravide kvinner (se SPC pkt. 5.3). Kvizartinib skal ikke brukes under graviditet og hos kvinner i fertil alder som ikke bruker
prevensjon, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling nødvendig. Gravide kvinner
skal informeres om den mulige risikoen for fosteret.

Amming
Det er ukjent om kvizartinib eller dets aktive metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En
risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. På grunn av potensialet for alvorlige bivirkninger hos
barn som ammes, skal kvinner ikke amme under behandling medkvizartinib og i minst 5 uker etter
siste dose (se SPC pkt. 4.3).

Fertilitet Fertile kvinner skal få utført en graviditetstest innen 7 dager før oppstart av behandling.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i SPC pkt. 6.1.
Medfødt langt QT-syndrom (se SPC pkt. 4.4)
Amming (se SPC pkt. 4.6).

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

ID2023_035
Kvizartinib (Vanflyta)

SPC Vanflyta

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vanflyta Daiichi Sankyo Europe GmbH
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Kvizartinib: 17.7 mg	28 x 1 stk	C	H-resept	99 990,30
Tablett	Kvizartinib: 26.5 mg	56 x 1 stk	C	H-resept	199 944,40

Revidert:: 10.07.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Erdafitinib er en peroral kinasehemmer som er rettet mot fibroblastvekstfaktorreseptorer (FGFR1-4). Disse reseptorene formidler signaler som er involvert i cellevekst, celledeling og overlevelse. Ved å binde til og hemme den enzymatiske (kinase) aktiviteten i FGFR1, FGFR2, FGFR3 og FGFR4, blokkerer erdafitinib signalveiene som driver kreftutvikling. Dette kan bidra til å hemme svulstvekst og forhindre spredning av kreftceller.

Absorpsjon: Nesten fullstendig. T_maks 2,5 timer (2-6 timer) hos friske.

Halveringstid: Gjennomsnittlig CL/F 0,362 liter/time hos kreftpasienter. Gjennomsnittlig effektiv t1/2 hos kreftpasienter 58,9 timer.

Metabolisme: Primært via CYP2C9 (39%) og CYP3A4 (20%).

Utskillelse: 69% i feces (14-21% uendret) og 19% i urin (13% uendret) hos friske.

Se SPC for detaljer.

Monoterapi til behandling av voksne med inoperabelt eller metastatisk urotelialt karsinom (UC), med spesifikke FGFR3-genforandringer, som har fått minst én tidligere behandlingslinje som inneholder en PD-1- eller PD-L1-hemmer, ved inoperabel eller metastatisk sykdom.

Spesialistoppgave, se SPC.

Behandling bør startes og overvåkes av lege med erfaring innen bruk av kreftbehandling. Før behandling skal ≥1 spesifikke FGFR3-genforandringer bekreftes, vurdert med CE-merket medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk (IVD) tiltenkt dette formålet. Dersom CE-merket IVD ikke er tilgjengelig, skal en alternativ validert analyse brukes.

Anbefalt startdose 8 mg 1 gang daglig. Denne dosen skal opprettholdes og serumfosfatnivå skal måles mellom 14-21 dager etter behandlingsstart. Dosen opptitreres til 9 mg 1 gang daglig ved serumfosfatnivå <9 mg/dl (<2,91 mmol/liter), og det ikke foreligger legemiddelrelatert toksisitet. Ved fosfatnivå ≥9 mg/dl følges de aktuelle doseendringene i SPCtabell 2. Etter dag 21 skal serumfosfatnivå ikke brukes som veiledende for beslutning om opptitrering. Behandlingsvarighet: Behandlingen skal fortsette til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet oppstår.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer, spesielle populasjoner mm., se SPC.

Vanligste bivirkninger grad ≥3 var stomatitt (10,6%), hyponatremi (8,8%), palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (7,9%), onykolyse (4,8%), diaré (4%), hyperfosfatemi (2,9%), redusert appetitt (2,5%) og negledystrofi (2,5%). Relaterte behandlingsrelaterte bivirkninger av grad 3 eller 4 (hhv. 47,6% og 43,5%) og relaterte alvorlige bivirkninger (hhv. 14,6% og 10,5%) ble rapportert hyppigere hos pasienter ≥65 år.

For utdypende, se SPC.

Se G12

Erdafitinib seponeres og generelle støttetiltak iverksettes til klinisk toksisitet har avtatt/opphørt.

Se DMP interaksjonssøk erdafitinib.

Øyesykdommer, hyperfosfatemi, hypofosfatemi, fotosensitivitet, hudsykdommer og slimhinnesykdommer. Se SPC for utdypende.

Graviditet Data hos gravide mangler. Basert på virkningsmekanismen og funn i reproduksjonsstudier på dyr, er erdafitinib embryotoksisk og teratogent. Skal ikke brukes under graviditet, om ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Ved bruk under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid under behandlingen, skal det informeres om mulig risiko for fosteret og veiledes om kliniske og terapeutiske alternativer. Fertile kvinner skal rådes til å bruke svært sikker prevensjon før og under behandling, og i 1 måned etter siste dose. Mannlige pasienter skal rådes til å bruke sikker prevensjon (f.eks. kondom) og ikke donere eller få oppbevart sæd under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. Pasienten skal rådes til å kontakte helsepersonell ved graviditet/mistanke om graviditet under behandling og inntil 1 måned etterpå. Samtidig bruk av erdafitinib kan redusere effekten av hormonelle antikonseptiva. Pasienter som bruker hormonelle antikonseptiva skal rådes til å bruke alternativ prevensjon som ikke påvirkes av enzyminduktorer (f.eks. ikke-hormonell intrauterin enhet) eller ikke-hormonell tilleggsprevensjon (f.eks. kondom) under behandling og i 1 måned etter siste dose. Hos fertile kvinner anbefales graviditetstest før behandlingsoppstart.

Amming Ingen data på utskillelse i human morsmelk, effekter på spedbarn som ammes eller på melkeproduksjon. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandlingen og i 1 måned etter siste dose.

Fertilitet Data mangler. Basert på preliminære fertilitetsvurderinger i generelle dyrestudier og på erdafitinibs farmakologi, kan påvirkning av fertilitet hos menn og kvinner ikke utelukkes.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Erdafitinib har moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Øyesykdommer, slik som sentral serøs retinopati eller keratitt, har blitt registrert med FGFR-hemmere og ved edafitinib-behandling. Dersom pasienter får behandlingsrelaterte symptomer som påvirker synet, er det anbefalt at de ikke kjører bil eller bruker maskiner før effekten avtar (se SPC pkt. 4.4).

ID2024_050 Erdafitinib (Balversa)

SPC Balversa

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Balversa Janssen-Cilag International N.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Erdafitinib: 3 mg	84 stk	C	H-resept	117 745,80
Tablett	Erdafitinib: 4 mg	56 stk	C	H-resept	117 745,80
Tablett	Erdafitinib: 5 mg	28 stk	C	H-resept	117 745,80

Revidert:: 24.09.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Selektiv tyrosinkinase hemmer av vaskulær endotelial vekstfaktorreseptor (VEGFR) 1, 2, og 3, med tumorreduserende effekt som hovedsakelig skyldes undertrykkelse av tumorangiogenese.

Absorpsjon: Mediantid til Cmaks ca. 2 timer.

Halveringstid: Eliminasjons t1/2 ca. 42 timer. Clearance er 14,8 ml/minutt ved steady state.

Metabolisme: Via CYP3A og CYP2C, samt andre enzymsystemer som ikke er CYP450.

Utskillelse: Ca. 60% via urin, og 30% via feces.

Se SPC for detaljer.

Som monoterapi til behandling av voksne med metastaserende kolorektalkreft (mCRC) som tidligere er behandlet med tilgjengelig standardbehandling, inkl. fluoropyrimidin-, oksaliplatin- og irinotekanbasert kjemoterapi, anti-VEGF- og anti-EGFR-legemidler, og som har hatt sykdomsprogresjon eller er intolerante mot behandling med enten trifluridin-tipiracil eller regorafenib.

Spesialistoppgave, se SPC.

Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 5 mg 1 gang daglig på omtrent samme tid hver dag i 21 påfølgende dager, etterfulgt av 7-dagers hvileperiode, dvs. en fullstendig syklus på 28 dager. Bør gis inntil sykdomsprogresjon/uakseptabel toksisitet.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer, spesielle populasjoner mm., se SPC.

Svært vanlige: Trombocytopeni, hypotyreose, diaré, stomatitt, asteni, utmattelse, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (PPES), hypertensjon, stigning i lever/galleparametra, dysfoni (inkl. afoni), artralgi, generelt muskel-skjelettubehag, proteinuri og anoreksi.

For utdypende, se SPC.

Se G12

Symptomer: Ukjent.

Behandling: Frukvintinibbehandlingen skal avbrytes, generelle støttetiltak iverksettes og pasienten observeres inntil klinisk stabilisering oppnås.

Se DMP/FK interaksjonssøk frukvintinib.

Hypertensjon, blødninger, gastrointestinal (GI)-perforasjon, proteinuri, nefrotisk syndrom, PPES (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom), posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES), protrahert sårtilheling (se SPC mht seponering før kirurgi), mm.

Behandlingsoppstart med frukvintinib anbefales ikke ved tromboembolisk hendelse (inkl. dyp venetrombose og lungeemboli) i løpet av de siste 6 månedene, eller hjerneslag og/eller transitorisk iskemisk anfall i løpet av de siste 12 månedene. Ved mistanke om arteriell trombose skal frukvintinib seponeres umiddelbart.

Hjelpestoffer: Kapsler 1 mg inneholder tartrazin og paraoransje FCF som kan gi allergiske reaksjoner. Kapsler 5 mg inneholder allurarød AC som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning. Utmattelse kan forekomme etter bruk.

Se SPC for utdypende.

Graviditet Ingen data på bruk hos gravide. Basert på virkningsmekanismen kan frukvintinib potensielt gi fosterskade. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. fostermisdannelser. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske tilstand nødvendiggjør behandling. Ved bruk under graviditet, eller hvis kvinnen blir gravid under behandlingen, skal hun informeres om potensiell fare for fosteret. Fertile kvinner bør rådes til å bruke svært sikker prevensjon under behandling og minst 2 uker etter siste dose.

Amming Overgang i morsmelk er ukjent. Sikker bruk under amming er ikke fastslått. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling og i minst 2 uker etter siste dose.

Fertilitet Ingen data. Dyrestudier viser at mannlig og kvinnelig fertilitet kan svekkes.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Har liten påvirkning. Utmattelse kan forekomme etter bruk.

ID2024_023 Fruquintinib (Fruzaqla®)

SPC Fruzaqla

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Fruzaqla Takeda Pharmaceuticals International AG Ireland Branch
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Frukvintinib: 1 mg	21 stk	C	H-resept	14 935,50
Kapsel, hard	Frukvintinib: 5 mg	21 stk	C	H-resept	59 633,30

Revidert:: 24.09.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Repotrektinib hemmer protoonkogen tyrosinproteinkinase ROS1 og tropomyosin-reseptortyrosinkinasene (TRK) TRKA, TRKB, TRKC og anaplastisk lymfomkinase (ALK), med IC50-verdier på 0,05 til 1,04 nM.

Absorpsjon: Rask absorpsjon med Cmaks ca. 2-3 timer etter inntak ved faste.

Halveringstid: Den gjennomsnittlige (SD) terminale halveringstiden (t1/2) for enkeltdoser estimert til 68,6 (29,6) timer, og den terminale halveringstiden ved steady state t1/2 ble estimert til 44,5 (20,8) timer hos kreftpasienter.

Metabolisme: Primært av CYP3A4 og danner hydroksylerte metabolitter etterfulgt av sekundær glukuronidering.

Utskillelse: Nær 90% i feces (omlag 50% uendret) og 5% i urin (under 1% uendret).

Se SPC for detaljer.

Voksne pasienter med ROS1-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).
Monoterapi til behandling av voksne og pasienter 12 år og eldre med avanserte, solide tumorer som uttrykker en NTRK-genfusjon, og
- som har fått tidligere behandling med NTRK-hemmer, eller
- ikke har fått tidligere behandling med NTRK-hemmer, og behandlingsalternativer som ikke er rettet mot TRK gir begrenset klinisk nytte eller har blitt uttømt (se SPC pkt. 4.4 og 5.1)

Spesialistoppgave, se SPC.

ROS1-positiv ikke-småcellet lungekreft Den anbefalte dosen til voksne er 160 mg repotrektinib én gang daglig i 14 dager, etterfulgt av 160 mg repotrektinib to ganger daglig inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

NTRK-genfusjonspositive solide tumorer Den anbefalte dosen til voksne og barn 12 år og eldre er 160 mg repotrektinib én gang daglig i 14 dager, etterfulgt av 160 mg repotrektinib to ganger daglig inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Glemt dose Hvis en dose glemmes, eller hvis en pasient kaster opp på et hvilket som helst tidspunkt etter å ha tatt en dose, skal påfølgende doser gjenopptas som foreskrevet. To doser skal ikke tas samtidig.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer ved bivirkninger, spesielle populasjoner mm., se SPC.

Et bredt spekter av CNS-bivirkninger, interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt, skjelettfrakturer, hepatotoksisitet, kognitive forstyrrelser, ataksi, dyspné, mfl. er rapportert.

De vanligste bivirkningene hos voksne i forbindelse med utarbeiding av sikkerhetsprofilen var svimmelhet (65 %), dysgeusi (57 %), forstoppelse (39 %), parestesi (39 %), anemi (38 %) og dyspné (31 %). Videre var de vanligste alvorlige bivirkningene lungebetennelse (6,2 %), dyspné (3,5 %), pleuraeffusjon (3,0 %), feber (1,2 %), muskelsvakhet (1,1 %), anemi (1,1 %) og pneumonitt (1,1 %). Bivirkninger av grad ≥ 3 forekom hos 43 % av pasientene, og anemi (8,8 %), dyspné (6,7 %), lungebetennelse (5,7 %), økt kreatinfosfokinase i blod (3,4 %), økt vekt (3,2 %), økt aspartataminotransferase (2,7 %), pleuraeffusjon (2,3 %) og redusert antall nøytrofile (2,1 %) var de hyppigst rapporterte bivirkningene. Permanent seponering på grunn av en bivirkning forekom hos 6,2 % av pasientene.

For utdypende, se SPC.

Se G12

Begrenset erfaring og symptomer ikke fastslått. I tilfelle overdosering bør leger følge generelle støttende tiltak og behandle symptomatisk.

Se DMP/FK interaksjonssøk for repotrektinib.

Pasientene skal rådes til å ikke kjøre bil eller bruke maskiner hvis de opplever CNS-bivirkninger. Videre skal pasienter overvåkes for nyoppståtte eller forverrede lungesymptomer som kan tyde på ILD/pneumonitt, samt legemiddelindusert hepatotoksisitet. Pasienter med tegn eller symptomer (f.eks. smerter, endringer i bevegelighet, deformitet) på fraktur, må utredes umiddelbart.

Prevensjon hos kvinner og menn

Repotrektinib kan forårsake fosterskade når det administreres til gravide.
Kvinner i fertil alder bør gjennomgå en medisinsk overvåket graviditetstest før oppstart.
Kvinner i fertil alder må bruke svært sikker prevensjon under behandling og i 2 måneder etter siste dose.
Repotrektinib kan redusere effekten av systemisk virkende hormonelle prevensjonsmidler, inkludert orale prevensjonsmidler (se SPC pkt. 4.5 og 4.6).
Mannlige pasienter med kvinnelige partnere i fertil alder må bruke kondom ved samleie under behandling med repotrektinib og i 4 måneder etter siste dose (se SPC pkt. 4.6 og 5.3).

Graviditet Det er ingen data på bruk av repotrektinib hos gravide kvinner. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan repotrektinib forårsake fosterskader om det gis til gravide kvinner. Repotrektinib skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med repotrektinib nødvendig. Kvinner som kan bli gravide må bruke svært sikker prevensjon (se SPC pkt. 4.4 og 5.3).

Amming Det er ukjent om repotrektinib/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og i 10 dager etter den siste dosen.

Fertilitet Data mangler. Det er ikke utført fertilitetsstudier. Effekten av repotrektinib på mannlig og kvinnelig fertilitet er ukjent.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Skal ikke brukes hos pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon på grunn av potensiell risiko for overeksponering og økt risiko for bivirkninger (se SPC pkt. 4.2 og 5.2).

Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming - prevensjon
Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasientene skal rådes til å ikke kjøre bil eller bruke maskiner hvis de opplever CNS-bivirkninger.

ID2025_037 Repotrectinib (Augtyro®)

SPC Augtyro.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Augtyro Bristol-Myers Squibb Pharma EEIG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Repotrektinib: 160 mg	60 stk	C	H-resept	104 316,-
Kapsel, hard	Repotrektinib: 40 mg	60 stk	C	H-resept	31 257,10

Revidert:: 24.09.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer av RET-reseptortyrosinkinase, både villtype (ikke-mutert) RET og multiple muterte RET-isoformer, i tillegg til VEGFR1 og VEGFR3. Hemmer også FGFR1, -2 og -3. Selperkatinib har vist anti-tumoraktivitet i celler inneholdende konstitutiv aktivering av RET‑protein, som resultat av genfusjoner og -mutasjoner.

Absorpsjon: Rask, Tmaks ca. 2 timer.

Halveringstid: 22 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.

Utskillelse: Hovedsakelig via feces (69%) og urin (24%).

Se SPC for detaljer.

Monoterapi til behandling av voksne med:
- avansert RET-fusjonspositiv ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som ikke tidligere er behandlet med en RET-hemmer.
- avansert RET-fusjonspositive solide tumorer, når behandlingsalternativer som ikke er rettet mot RET gir begrenset klinisk nytte, eller har blitt uttømt.
Monoterapi til behandling av voksne og ungdom ≥12 år med:
- avansert RET-fusjonspositiv tyreoideacancer er radioaktivt jod-refraktær (dersom radioaktiv jod er aktuelt).
- avansert RET-mutert medullær tyreoideacancer (MTC).

Spesialistoppgave, se SPC.

Skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Før behandlingsstart skal tilstedeværelsen av et RET-mutasjons- (MTC) eller fusjonsgen (alle andre tumortyper) bekreftes av en validert test.

Anbefalt dose basert på kroppsvekt:

<50 kg: 120 mg 2 ganger daglig.
≥50 kg: 160 mg 2 ganger daglig.

Glemt dose: Ved oppkast eller glemt dose tas neste dose til vanlig tid. En ekstra dose skal ikke tas.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer ved samtidig bruk av sterk CYP3A4‑hemmer, bivirkninger, spesielle populasjoner mm., se SPC.

Administrering

Tas per oralt til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Tas sammen med et måltid ved bruk av protonpumpehemmer. Tas 2 timer før eller 10 timer etter H₂-reseptorantagonist. Svelges hele med et glass vann. Skal ikke åpnes, knuses eller tygges.

Blødninger, hypotyreose, diverse gastrointestinale inkl. stomatitt, feber, asteni, ødem, forlenget QT-tid, pneumoni, UVI, hypertensjon, erektil dysfunksjon, hodepine, svimmelhet, redusert appetitt, ascites, hypersensitivitet, mm.

Merk: Epifysiolysis caput femoris er rapportert hos pasienter <18 år.

Se SPC for utdypende.

Se G12

Begrenset erfaring og symptomer ikke fastslått. I tilfelle overdosering bør leger følge generelle støttende tiltak, kontakte Giftinformasjonen og behandle symptomatisk.

Se DMP/FK interaksjonssøk for selperkatinib L01E X22.

Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumoni, økt ALAT/ASAT ≥grad 3 er sett, hypertensjon, hypotyreose, blødninger (inkl fatale), tumorlysesyndrom.

Hjerte: Forlenget QT-intervall - før behandlingsstart skal QTcF (= QT/[RR^1/3])-intervallet være ≤470 msek og serumelektrolytter innen normale verdier. EKG og elektrolytter skal overvåkes etter 1 behandlingsuke, minst månedlig første 6 måneder, og ellers som klinisk indisert. Hypokalemi, hypomagnesemi og hypokalsemi skal korrigeres.

Overfølsomhet er sett, primært hos pasienter med NSCLC tidligere behandlet med anti-PD-1/PD-L1-immunterapi. Tegn/symptomer på overfølsomhet er feber, utslett og artralgi eller myalgi med sammenfallende lave platetall eller forhøyede aminotransferaser.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter skal rådes til å vise forsiktighet ved kjøring eller bruke maskiner i tilfelle de opplever fatigue eller svimmelhet under behandling.

Graviditet Ingen data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ikke anbefalt under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Skal kun brukes dersom potensiell nytte oppveier potensiell risiko. Fertile kvinner og menn med kvinnelige, fertile partnere skal bruke hhv. svært sikker og sikker prevensjon under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Amming Utskillelse i morsmelk er ukjent. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal avbrytes under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Fertilitet Ingen humane data. Dyrestudier antyder at mannlig og kvinnelig fertilitet kan svekkes. Både menn og kvinner bør søke råd om fertilitetsbevaring før behandling.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i SPC pkt. 6.1.

Bivirkninger, forsiktighetsregler, interaksjoner
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming, fertilitet
Bilkjøring og bruk av maskiner

Selperkatinib (Retsevmo®)

SPC Retsevmo®.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Retsevmo Eli Lilly Nederland B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Selperkatinib: 40 mg	56 stk	C	H-resept	14 565,40
Tablett	Selperkatinib: 80 mg	56 stk	C	H-resept	29 011,20

Revidert:: 29.12.2025
Sist endret:: 11.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Spesifikt for pasienter med en bestemt type ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) som har "MET ekson 14 skipping"-mutasjon. Tepotinib binder seg til det unormale MET-proteinet og med det blokkerer for signalveier som medierer vekst og ukontrollert celledeling, mv.

Absorpsjon: Tmaks ca. 8 timer. Samtidig matinntak øker AUC med ca. 1,6 ganger og C_maks med 2 ganger.

Proteinbinding: Ca 98%.

Halveringstid: Ca. 32 timer.

Metabolisme: Se SPC.

Utskillelse: Via feces (ca 78%) og urin.

Se SPC for detaljer.

Monoterapi til behandling av voksne med avansert ikke småcellet lungekreft (NSCLC) med en spesifikk MET-mutasjon; «mesenchymal-epithelial transition factor gene exon 14 (METex14) skipping mutasjon», og som trenger systemisk behandling etter tidligere behandling med immunterapi og/eller platinabasert kjemoterapi.

Spesialistoppgave, se SPC.

Skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring i kreftbehandling. Før behandlingsoppstart skal tilstedeværelsen av METex14-skipping-mutasjon påvises vha. en validert testmetode.

Anbefalt dose er 450 mg (2 tabletter) 1 gang daglig. Behandling skal fortsette så lenge klinisk nyttig.

Glemt dose: Ved glemt dose tas tabletten snarest mulig, med mindre det er <8 timer til neste dose skal tas.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer ved samtidig bruk av andre medikamenter, bivirkninger, spesielle populasjoner mm., se SPC (https://www.ema.europa.eu/no/documents/product-information/tepmetko-epar-product-information_no.pdf).

Administrering

Skal tas samtidig med mat. Svelges hele for å sikre administrering av hele dosen. Ved svelgevansker kan tablettene oppløses i 30 ml vann uten kullsyre. Det skal ikke brukes/tilsettes noen annen type væske. Tablettene slippes hele ned i et glass vann uten å knuses og røres til de oppløses til små biter. Det kan ta noen minutter (de blir ikke helt oppløst). Oppløsningen skal svelges innen 1 time. Skyll glasset med ytterligere 30 ml for å sikre at det ikke er noen rester igjen i glasset, og drikk det umiddelbart. Hvis administrering via nasogastrisk sonde (≥8 French gauge) er nødvendig, skal tablettene oppløses i 30 ml vann uten kullsyre, som beskrevet over. Væsken på 30 ml skal administreres innen 1 time iht. instruksjonene til produsenten av den nasogastriske sonden. Skyll umiddelbart 2 ganger med 30 ml hver gang for å sikre at det ikke er noen rester igjen i glasset/sprøyten og at hele dosen gis.

Vanligst: Ødem, hypoalbuminemi, kvalme, økt kreatininverdi, diaré og forlenget QT-tid.

Alvorlige: Perifert ødem (3,2 %), generalisert ødem (1,9 %) og ILD-lignende reaksjoner (inkl. interstitiell lungesykdom, pneumonitt, akutt respirasjonssvikt) (1,0 %).

Annet: Forbrukerorientert informasjon anbefaler å være spesielt forsiktig på grunn av potensiell tretthet.

Se SPC for utdypende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og Behandling: Se Proteinkinasehemmere nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

DMP interaksjonssøk for tepotinib.

Interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumoni, økning i lever- og eller nyreparametra, QT_c-forlengelse.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose‑galaktosemalabsorpsjon.

Graviditet Humane data mangler. Dyrestudier har vist teratogene effekter. Fosterskade ved administrering til gravide kan oppstå. Graviditetstesting før behandlingsoppstart anbefales hos fertile kvinner. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke klinisk tilstand hos kvinnen gjør behandling nødvendig. Mannlige pasienter med fertile kvinnelige partnere skal bruke en barriereprevensjonsmetode under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Det skal informeres om potensiell risiko for fosteret.

Amming Utskillelse i morsmelk er ukjent. Amming skal opphøre under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Fertilitet Humane data mangler. Det er ikke sett noen morfologiske forandringer i reproduktive organer hos hanner eller hunner i toksisitetsstudier med gjentatt dosering hos rotter og hunder, bortsett fra redusert utskillelse i sædblærer hos hannrotter ved en eksponering som kunne sammenlignes med klinisk eksponering hos mennesker.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger, forsiktighetsregler, interaksjoner
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming, fertilitet
Bilkjøring og bruk av maskiner

Tepotinib (Tepmetko^®)

SPC Tepmetko®

Australian product information - Tepmetko^® pkt 4.7

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tepmetko Merck Europe B.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Tepotinib: 225 mg	60 stk	C	H-resept	107 948,20

Revidert:: 29.12.2025
Sist endret:: 11.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

ATP-kompetitiv og selektiv tropomyosinreseptorkinase (TRK)-hemmer.

Virkningsmekanisme Hemmer onkogene proteiner i TRK-familien, inkl. TRKA, TRKB og TRKC, som dannes etter genfusjon i NTRK1-, NTRK2- og NTRK3-gener. Disse proteinene er involvert i celleproliferasjon og -overlevelse, og fører til NTRK‑fusjonspositiv kreft.

Absorpsjon: T_maks 1 time. Absolutt biotilgjengelighet 34%. Eksponering hos barn <12 år ved anbefalt dosering er høyere enn hos voksne. Begrensede data mhp. eksponering hos barn 1 måned - <2 år.

Proteinbinding: 70%.

Halveringstid: Ca. 3 timer. Steady state nås innen 8 dager med systemisk akkumulering på 1,6 ganger.

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4/CYP3A5.

Utskillelse: Via feces (58%) og urin (39%).

Se DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Voksne og barn: Som monoterapi til behandling av pasienter med solide tumorer med et nevrotrofisk tropomyosin-reseptorkinase (NTRK) fusjonsgen, som har en sykdom som er lokalavansert, metastatisk eller hvor kirurgisk reseksjon sannsynligvis vil føre til alvorlig morbiditet, og som det ikke finnes noen tilfredsstillende behandlingsalternativer for.

Spesialistoppgave.

Tilstedeværelse av NTRK-fusjonsgen i en tumorprøve skal bekreftes med validert test før behandlingsoppstart.

Voksne 100 mg 2 ganger daglig til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår.

Barn og ungdom <18 år Dosering basert på kroppsoverflate (BSA). 100 mg/m2 2 ganger daglig med maks. 100 mg/dose til sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet oppstår.

Dosejustering Se DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Glemt dose/oppkast 2 doser skal ikke tas samtidig som erstatning for en glemt dose. Neste dose tas til planlagt tid. Ved oppkast etter inntak skal det ikke tas ny dose som erstatning for denne.

For ytterligere doseringsinformasjon, inkl. doseringsendringer ved samtidig bruk av andre medikamenter, bivirkninger, spesielle populasjoner mm., se DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Administrering

Kapsler og mikstur har tilsvarende oral biotilgjengelighet og kan brukes om hverandre. Kan tas med eller uten mat, men ikke sammen med grapefrukt/grapefruktjuice.

Kapsler: Svelges hele sammen med et glass vann. Skal ikke åpnes, tygges eller knuses pga. bitter smak.

Mikstur: Gis med egnet målesprøyte med volum på 1 eller 5 ml, eller enteralt via nasogastrisk ernæringssonde. Sprøyte på 1 ml brukes for doser <1 ml, og beregnet dosevolum avrundes til nærmeste 0,1 ml. Sprøyte på 5 ml brukes for doser ≥1 ml, og beregnet dosevolum avrundes til nærmeste 0,2 ml. Skal ikke blandes med sondemat ved bruk av nasogastrisk ernæringssonde. Se bruksanvisning for orale sprøyter og ernæringssonder i SPC.

Vanligst: De vanligste bivirkningene (≥ 20 %) var økt ALAT (36 %), økt ASAT (33 %), oppkast (30 %), anemi (28 %), forstoppelse (28 %), diaré (27 %), kvalme (24 %), fatigue (23 %) og svimmelhet (20 %).

Alvorlige: Grad 4 var den høyeste rapporterte graden for bivirkningene redusert nøytrofiltall (2 %), økt ALAT (1 %), økt ASAT, redusert leukocyttall, redusert blodplatetall, muskelsvakhet og økt alkalisk fosfatase i blodet (hver < 1 %). Den høyest rapporterte graden var grad 3 for bivirkningene anemi (7 %), vektøkning (6 %), diaré (4 %), gangforstyrrelse og oppkast (hver 1 %) og fatigue, svimmelhet, parestesi, kvalme, myalgi og forstoppelse (hver < 1 %). Larotrektinib ble seponert permanent på grunn av behandlingsinduserte bivirkninger hos 2 % av pasientene (2 tilfeller hver av redusert nøytrofiltall, økt ALAT, og økt ASAT, 1 tilfelle hver av gangforstyrrelse og muskelsvakhet). De fleste bivirkningene som førte til dosereduksjon, oppsto i løpet av de tre første månedene med behandling.

Annet: Se DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Barn og ungdom <18 år Bivirkninger av alvorlighetsgrad 3 eller 4 er generelt sett hyppigere hos pasienter <6 år. Redusert nøytrofiltall har ført til seponering, dosejustering og doseavbrudd.

Eldre ≥65 år Sikkerhetsprofil hos eldre ≥65 år samsvarer med den som er sett hos yngre. Bivirkningene svimmelhet, anemi, muskelsvakhet og unormal gange oppstår hyppigere.

Begrenset erfaring med overdoser. Som for Proteinkinasehemmere, se nedenfor.

Felles for Proteinkinasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, beinmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), hjerteeffekter, infeksjon og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

DMP interaksjonssøk for larotrektinib.

Har positive effekter for et begrenset antall tumortyper. Effekt kan være kvantitativt forskjellig avhengig av tumortype, og samtidige genetiske forandringer. Skal kun brukes hvis det ikke finnes andre behandlingsalternativer der klinisk nytte er vist, eller der slike alternativer allerede er forsøkt.

Nevrologiske reaksjoner (inkl. svimmelhet, unormal gange og parestesi): De fleste reaksjoner oppstår de første 3 behandlingsmånedene. Det bør vurderes å utsette, redusere eller seponere doser avhengig av alvorlighetsgrad og symptomvarighet, se Dosering.

Hepatotoksisitet: Avvik i leverfunksjonstester, inkl. økt ALAT, ASAT, ALP og bilirubin er sett. Økt ALAT og ASAT oppstår hyppigst de 3 første behandlingsmånedene. Ved økte transaminaser skal doseringen avbrytes/seponeres permanent basert på alvorlighetsgrad, se Dosering. Leverfunksjon, inkl. ALAT, ASAT, ALP og bilirubin skal kontrolleres før 1. dose gis, deretter hver 2. uke den 1. måneden, deretter månedlig de neste 6 månedene og deretter regelmessig. Ved økte transaminaser er hyppigere testing nødvendig.

Hjelpestoffer: Miksturen inneholder 2 mg natriumbenzoat pr. ml. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. 5 ml, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning. Svimmelhet og fatigue, hovedsakelig grad 1 og 2, er rapportert de første 3 behandlingsmånedene. Pasienten skal rådes til ikke å kjøre eller bruke maskiner til ev. negativ effekt har opphørt.

Graviditet Fosterskader kan ikke utelukkes. Bruk under graviditet bør unngås. Kvinner i fertil alder skal ta en graviditetstest før behandling initieres. Kvinner i fertil alder og menn i fertil alder med en kvinnelig partner i fertil alder som ikke er gravid, skal rådes til å bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 måned etter inntak av siste dose. Kvinner som bruker systemiske hormonelle prevensjonsmidler skal rådes til å bruke en barrieremetode i tillegg.

Amming Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling og i 3 dager etter inntak av siste dose.

Fertilitet Data mangler.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Bivirkninger, forsiktighetsregler, interaksjoner
Kontraindikasjoner
Graviditet, amming, fertilitet
Bilkjøring og bruk av maskiner

Lartrektinib (Vitrakvi®).

DMP legemiddelsøk larotrektinib for oppdatert SPC.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vitrakvi Bayer AG
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Larotrektinib: 100 mg	56 stk	C	H-resept	64 546,20
Kapsel, hard	Larotrektinib: 25 mg	56 stk	C	H-resept	16 163,70
Mikstur, oppløsning	Larotrektinib: 20 mg/1 ml	2 x 50 ml	C	H-resept	23 188,40

Revidert:: 12.06.2026
Sist endret:: 15.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabel eller metastatisk gastrointestinal stromal tumor (GIST) som har PDGFRα D842V-mutasjonen.
Monoterapi til voksne med avansert systemisk mastocytose (AdvSM), herunder aggressiv systemisk mastocytose (ASM), systemisk mastocytose med assosiert hematologisk neoplasi (SM-AHN), eller mastcelleleukemi (MCL) ) etter minst én tidligere systemisk behandling.
Behandling av voksne med indolent systemisk mastocytose (ISM) med moderate til alvorlige symptomer som ikke kontrolleres tilstrekkelig med symptomatisk behandling.

Spesialistoppgave.

GIST: Vanlig startdose er 300 mg peroralt én gang daglig.
Avansert systemisk mastocytose (AdvSM): Vanlig startdose er 200 mg peroralt én gang daglig.
Indolent systemisk mastocytose (ISM): Vanlig startdose er 25 mg peroralt én gang daglig.

Dosejustering kan være nødvendig ved bivirkninger, særlig kognitive bivirkninger, hematologisk toksisitet eller væskeretensjon.

Administrering

Skal tas på tom mage, minst 1 time før eller 2 timer etter et måltid. Tablettene skal svelges hele med et glass vann. Ved bivirkninger kan dosen trappes ned trinnvis, eller behandlingen avbrytes midlertidig etter spesifikke retningslinjer.

Selektiv, potent og kompetitiv type 1-tyrosinkinasehemmer. Virker spesifikt hemmende på muterte former av KIT- (inkludert exon 11-, 17- og 18-mutasjoner) og PDGFRα-kinaser (spesielt PDGFRα D842V-mutasjonen). Blokkerer intracellulær signalering som driver ukontrollert celleproliferasjon ved GIST og mastocytose.

Foreløpig ATC-kode: L01EX18.

Tid til maksimal plasmakonsentrasjon (T_maks) er 2–4 timer. Biotilgjengeligheten øker ved inntak av fettrik kost (skal tas på tom mage). Biotilgjengeligheten er ikke fullstendig klarlagt. Proteinbindingen er ca. 99 %. Metaboliseres i hovedsak i leveren via CYP3A4 og i mindre grad via CYP2C9. Utskilles primært via feces (ca. 70 %, hovedsakelig som metabolitter) og i mindre grad via urinen (ca. 18 %). Halveringstiden (t_1/2) er ca. 32–57 timer ved steady state.

Svært vanlige: Periorbitalt, perifert og ansiktsødem, fatigue, kvalme, diaré, oppkast, hyperpigmentering av hud/hår, hukommelsestap, kognitiv svikt, humørforandringer, svimmelhet, søvnløshet. Anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Økt ASAT/ALAT.

Vanlige: Intrakraniell blødning (inkludert hjerneblødning, intrakraniell blødning, subduralt hematom), cerebralt hematom), dyspné, pleural effusjon, hypertensjon, dehydrering.

Alvorlige: Intrakraniell blødning (særlig observert hos GIST-pasienter; krever nøye monitorering, blodtrykkskontroll og umiddelbar seponering ved tegn til blødning). Kognitive effekter kan kreve doseendring eller permanent seponering.

Begrenset erfaring.

Behandling Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling.

Se evt. fellesretningslinjer for overdosering av proteinkinasehemmere. Symptomatisk behandling og tett monitorering (spesielt med tanke på kognitive bivirkninger og blødningsrisiko) anbefales. Det finnes ingen spesifikk antidot.

Generelt: Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, ritonavir, klaritromycin, grapefruktjuice) øker plasmakonsentrasjonen av avapritinib og øker risikoen for bivirkninger. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A4-induktorer (f.eks. rifampicin, fenytoin, karbamazepin, johannesurt) reduserer plasmakonsentrasjonen og effekten av avapritinib. Samtidig bruk skal unngås eller krever streng dosejustering.

For konkret oversikt, se DMP interaksjonssøk for avapritinib.

Kognitive bivirkninger: Pasienter må overvåkes klinisk for kognitive symptomer (f.eks. forvirring, hukommelsestap, talevansker, endret mentalstatus). Dosereduksjon eller seponering må vurderes.
Intrakraniell blødning: Risikoen er forhøyet, spesielt hos pasienter med GIST, tidligere hjerneblødning, aneurismer eller pasienter som bruker antikoagulantia. Trombocytopeni øker risikoen. Blodtrykk må kontrolleres nøye. Medisinen må seponeres ved tegn til intrakraniell blødning.
Prevensjon: Fertile kvinner må bruke svært sikker prevensjon under behandlingen og i minst 6 uker etter siste dose. Menn med fertile kvinnelige partnere må bruke sikker prevensjon under behandlingen og i minst 2 uker etter siste dose.

Graviditet Kontraindisert. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan avapritinib forårsake fosterskader og embryo-føtal dødelighet.

Amming Det er ukjent om avapritinib går over i morsmelk. Amming skal avbrytes under behandlingen og i minst 2 uker etter siste dose.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Skal tas på tom mage. Pasienten må informeres om risikoen for kognitive endringer og beskjed om å kontakte lege umiddelbart ved akutt hodepine, svimmelhet eller mentale endringer. Unngå grapefruktjuice. Kan påvirke kjøreevnen på grunn av kognitive bivirkninger og tretthet. Direkte sollys bør unngås eller begrenses på grunn av fototoksisitetsrisiko.

Avapritinib

DMP legemiddelsøk avapritinib for oppdatert SPC.

SPC Ayvakyt^® via EMA.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ayvakyt Blueprint Medicines (Netherlands) B.V.
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Tablett	Avapritinib: 100 mg	30 stk	C	249 936,30
Tablett	Avapritinib: 200 mg	30 stk	C	249 936,30
Tablett	Avapritinib: 25 mg	30 stk	C	249 936,30
Tablett	Avapritinib: 300 mg	30 stk	C	249 936,30
Tablett	Avapritinib: 50 mg	30 stk	C	249 936,30

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Anagrelid reduserer antallet trombocytter i blodet. Stoffet er en hemmer av syklisk nukleotidfosfodiesterase type III, og hever derved den intracellulære konsentrasjonen av cAMP i de cellene som har denne typen fosfodiesterase. Modningen av megakaryocytter, og dermed dannelsen av blodplater, hemmes av cAMP, men det er ikke avklart om dette forklarer hele effekten av anagrelid.

Biotilgjengeligheten er 75 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren via CYP1A2 til aktive metabolitter som hovedsakelig utskilles via nyrene. Terminal halveringstid er kort (1–1,5 time).

Essensiell trombocytemi, når annen terapi er utilstrekkelig eller ikke tolereres.

Startdose 0,5 mg × 2. Etter minimum en uke kan dosen titreres opp etter blodplatenivå. Maksimal dose er 2,5 mg × 2.

De fleste bivirkningene skyldes kardiovaskulære effekter av anagrelid, med vasodilatasjon og positiv inotropi, og viser seg som hodepine, palpitasjoner og væskeretensjon. Arytmier og hjertesvikt forekommer. Andre bivirkninger er kvalme, brekninger, magesmerter, diaré og hudutslett. Mange bivirkninger reduseres med tiden, men en del av pasientene utvikler etter hvert anemi.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Anemi, trombocytopeni, sinustakykardi, væskeretensjon, magesmerter, diaré og hodepine. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent i forsøksdyr. Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming.

Forsiktighet ved hjertesykdom, hos eldre og ved nedsatt leverfunksjon. Se SLV interaksjonssøk.

Regelmessig kontroll av blodstatus, lever- og nyrefunksjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Anagrelide Bluefish Bluefish Pharmaceuticals AB
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C	H-resept	5 267,-

Anagrelide Sandoz Sandoz - København
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C	H-resept	5 267,-

Anagrelide sandoz Sandoz
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C		-

Anagrelide Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C	H-resept	5 267,-

Xagrid Takeda Pharmaceuticals International AG Ireland Branch
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Anagrelid: 0.5 mg	100 stk	C	H-resept	5 267,-

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Bortezomib er en selektiv proteasomhemmer. Interfererer med proteasomavhengig nedbrytning av en rekke essensielle proteiner involvert i cellesyklus, apoptose, angiogenese og syntese av og respons på flere cytokiner og vekstfaktorer. Har preklinisk vist effekt mot flere typer maligne celler. Ved myelomatose er den kliniske effekten trolig et resultat både av en direkte cytotoksisitet og en virkning på mikromiljøet.

Metaboliseres i stor grad i leveren, hovedsakelig via CYP2C19, CYP3A4 og CYP1A2. Metabolittenes aktivitet er ikke klarlagt. Utskilles både via gallen og via nyrene. Halveringstiden mer enn 40 timer.

Myelomatose

Anbefalt dosering er 1,3 mg/m² kroppsoverflate intravenøst to ganger per uke, med opphold hver 3. uke.

Beinmargsdepresjon, særlig trombocytopeni er svært vanlig. Det samme er perifer nevropati, spesielt sensorisk type, ikke sjelden med smerter. Gastrointestinale bivirkninger med kvalme, diaré, oppkast og obstipasjon er også vanlig. Andre reaksjoner er myalgi, temperaturstigning, dehydrering, ortostatisk hypotensjon, dyspne, hodepine, svimmelhet, smaksforstyrrelser, utslett.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Dobbel dose har vært letal for terapeutisk bruker.

Klinikk: Beinmargsdepresjon. Hypotensjon, kvalme, diaré, forstoppelse, brekninger, perifer nevropati (inkl. sensorisk), hodepine, parestesi og myalgi. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Prevensjon under behandling og i 3 måneder etter avsluttet behandling. Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler.

Ekstra forsiktighet må utvises hos pasienter som tidligere har hatt (trombocytopeniske) blødninger og ved bruk av legemidler som gir risiko for nevropati.

Betydelig nedsatt leverfunksjon.

Blodbildet, spesielt trombocytter, vurder Herpes Zoster profylakse.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Nye Metoder: Bortezomib

Daratumumab, bortezomib og deksametason: Kombinasjonsbehandling ved myelomatose
Daratumumab (Darzalex), bortezomib, melfalan og prednison: Kombinasjonsbehandling av nylig diagnostisert benmargskreft (myelomatose) hos pasienter som ikke kan motta autolog stamcelletransplantasjon
Daratumumab (Darzalex), bortezomib, talidomid og deksametason: Kombinasjonsbehandling av voksne pasienter med nydiagnostisert myelomatosesom som er aktuelle for autolog stamcelletransplantasjon
Pomalidomid, bortezomib og dexametason: Kombinasjonsbehandling til voksne pasienter med residiverende og refraktær myelomatose

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bortezomib Accord Accord Healthcare S.L.U.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 2.5 mg/1 ml	1.4 ml	C	H-resept	7 151,20

Bortezomib mylan Mylan
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 3.5 mg	3.5 mg	C		-

Bortezomib Reddy Reddy Holding GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 3.5 mg	3.5 mg	C	H-resept	7 116,50

Bortezomib Stada Stada Arzneimittel AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 2.5 mg/1 ml	1.4 ml	C	H-resept	7 151,20

Bortezomib Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning	Bortezomib: 3.5 mg	3.5 mg	C	H-resept	7 116,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Vismodegib hemmer Hedgehog-signalveien ved å bindes til transmembranproteinet SMO (Smoothened), dermed hemmes aktivering av Hedgehog-målgener. Mange av disse genene er involvert i proliferasjon, overlevelse og differensiering.

Absorpsjonen av vismodegib etter peroral administrasjon er mettbar. Biotilgjengeligheten er i gjennomsnitt ca. 32 % ved en dose på 150 mg. Vismodegib elimineres langsomt ved en kombinasjon av CYP-mediert metabolisme og utskillelse, utskillelsen skjer i feces. Halveringstiden er 4 dager ved kontinuerlig dosering.

Metastaserende eller lokalavansert basalcellekarsinom.

Anbefalt dose er 150 mg én gang daglig.

Vanlige bivirkninger er muskelspasmer, alopeci, endret smakssans, vekttap, fatigue, kvalme, diaré og redusert appetitt.

Graviditet: Kontraindisert hos gravide. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Teratogent hos forsøksdyr. Amming: Opplysninger mangler.

Samtidig behandling med sterke CYP-induktorer bør unngås, da redusert plasmakonsentrasjon og effekt av vismodegib ikke kan utelukkes.

Graviditet/amming, samtidig administrasjon av Johannesurt (Hypericum perforatum).

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner.

Vismodegib

Cirrone F, Harris CS. Vismodegib and the hedgehog pathway: a new treatment for basal cell carcinoma. Clin Ther. 2012; 34: 2039-2050.

Keating GM. Vismodegib: in locally advanced or metastatic basal cell carcinoma. Drugs. 2012; 72: 1535-1541.

Lorusso PM, Jimeno A, Dy G, Adjei A, Berlin J, Leichman L, Low JA, Colburn D, Chang I, Cheeti S, Jin JY, Graham RA. Pharmacokinetic dose-scheduling study of hedgehog pathway inhibitor vismodegib (GDC-0449) in patients with locally advanced or metastatic solid tumors. Clin Cancer Res. 2011; 17: 5774-5782.

Poggi L, Kolesar JM. Vismodegib for the treatment of basal cell skin cancer. Am J Health Syst Pharm. 2013; 70: 1033-1038.

Preparatomtale Erivedge (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Erivedge Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Vismodegib: 150 mg	28 stk	C	H-resept	69 461,70

Erivedge Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Vismodegib: 150 mg	28 stk	C	H-resept	69 461,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Karfilzomib er en proteasomhemmer som er et derivat av epoksomicin, en naturlig forekommende proteosomhemmer initialt utvunnet fra bakterien actinomycete. Karfilzomib binder irreversibelt til og inhiberer chymotrypsin-lignende aktivitet av 20S-proteasomet, et enzym som er ansvarlig for nedbrytning av en rekke cellulære proteiner. Hemming av proteasom-formidlet proteolyse fører til stans i cellesyklus, induksjon av apoptose og inhibisjon av tumorvekst.

Etter intravenøs infusjon gjennomgår karfilzomib en rask og omfattende metabolisme. Halveringstiden er kort, under 30-60 minutter. Karfilzomib metaboliseres hovedsakelig via ekstrahepatisk peptidase- og epoksidhydrolase-aktivitet. Det er derfor ikke sannsynlig at karfilzomib påvirkes av samtidig administrasjon av cytokrom P450-hemmere og -induktorer. Metabolittene utskilles i urinen. For detaljer, se SPC.

Myelomatose

Karfilzomib administres intravenøst som en 10-minutters infusjon to påfølgende dager hver uke i tre uker, etterfulgt av en 12-dagers hvileperiode. Startdose er 20 mg/m² (maksimumsdose 44 mg) i syklus 1 på dag 1 og 2 (se SPC). Antiviral profylakse skal vurderes hos pasienter som behandles med karfilzomib for å redusere risikoen for reaktivering av bl.a. herpes zoster. Tromboseprofylakse er også anbefalt.

Toksisitet: Begrenset erfaring.

Klinikk: Hypotensjon, redusert nyrefunksjon, trombocytopeni og lymfopeni er rapportert. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

De mest alvorlige bivirkningene er hjertetoksisitet, pulmonal toksisitet, pulmonal hypertensjon, dyspné, hypertensjon inkludert hypertensiv krise, akutt nyresvikt, tumorlysesyndrom, infusjonsreaksjoner, trombocytopeni, levertoksisitet, posterior reversibel encefalopati-syndrom (PRES - tidl. reversibel posterior leukencefalopati syndrom) og trombotisk trombocytopen purpura (TTP)/hemolyttisk uremisk syndrom (HUS).

De vanligste bivirkningene (> 20 %) er anemi, fatigue (utmattelse), diaré, trombocytopeni, kvalme, pyreksi, dyspné, luftveisinfeksjon, hoste og perifert ødem.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt. Amming: Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet under og i minst to dager etter behandling med karfilzomib.

Tumorlysesyndrom og eller renal toksisitet - tilstrekkelig hydrering er nødvendig. Monitorering av kalium.

Ettersom lenalidomid benyttes i kombinasjon med karfilzomib, må man være særlig oppmerksom på kravene til graviditetstesting og prevensjon.

Kvinner som ammer.

Ettersom karfilzomib administreres i kombinasjon med andre legemidler (spes. lenalidomid), se preparatomtalene for disse legemidlene med henblikk på ytterligere kontraindikasjoner.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Nye metoder: Karfilzomib

Karfilzomib (Kyprolis): Behandling av myelomatose
Karfilzomib (Kyprolis) og deksametason: Behandling av myelomatose (benmargskreft)
Daratumumab (Darzalex), karfilzomib (Kyprolis) og deksametason: Kombinasjonsbehandling ved tilbakefall av myelomatose
Isatuksimab: kombinasjonsbehandling med karfilzomib og deksametason ved myelomatose etter minst en tidligere behandling

Andreu-Vieyra C, Berenson JR. Carfilzomib in multiple myeloma. Expert Opin Biol Ther. 2014 14:1685-99. Foreningen

Sugumar D, Keller J, Vij R. Targeted treatments for multiple myeloma: specific role of carfilzomib. Pharmgenomics Pers Med. 2015,8:23-33

Produktbeskrivelse Kyprolis (www.legemiddelsok.no)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kyprolis Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 30 mg	30 mg	C		7 734,10
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 60 mg	60 mg	C		15 444,50

Kyprolis Amgen Europe B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 10 mg	10 mg	C	2 390,80
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 30 mg	30 mg	C	7 734,10
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning	Karfilzomib: 60 mg	60 mg	C	15 444,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Idelalisib hemmer fosfatidylinostiol-3-kinase delta (PI3Kδ) som er hyperaktiv ved B-cellemalignitet og sentral for flere signalveier viktig for proliferasjon, overlevelse, målsøking og retensjon av maligne celler i lymfevev og benmarg. Idelalisib induserer apoptose og hemmer proliferasjon i cellelinjer som stammer fra maligne B-celler og i primære tumorceller.

Etter peroralt inntak er T_maks 2-4 timer etter matinntak, og 0,5-1,5 timer fastende. Halveringstiden er 8,2 timer. Idelalisib metaboliseres hovedsakelig via aldehydoksidase, i mindre grad via CYP3A og glukuronidering og er et P-gp- og BCRP-substrat. Utskilles mest i feces, dels i urin, hovedsakelig som metabolitter.

Idelalisib i kombinasjon med rituksimab kan gis til voksne med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som har fått minst én behandlingslinje tidligere, eller som førstelinjebehandling ved 17p-delesjon eller TP53mutasjon hos pasienter som ikke er egnet for noen andre behandlinger. Idelalisib kan gis som monoterapi hos voksne pasienter med residiv av follikulære lymfomer som er refraktære overfor to tidligere behandlingslinjer.

150 mg 2 ganger daglig. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke knuses eller tygges. Dosejustering ved leveraffeksjon eller andre bivirkninger. Se SPC.

Nøytropeni, diaré/kolitt. Infeksjoner, utslett, økte transaminaser, pyreksi, pneumonitt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

CYP3A-hemmere og -induktorer kan påvirke plasmakonsentrasjonen av idelalisib. Idelalisib vil potensielt kunne påvirke CYP3A-substrater (f.eks. midazolam) og substrater av induserbare enzymer (f.eks. CYP2C9, CYP2C19, CYP2B6 og UGT). Se DMP interaksjonssøk.

Graviditet: Anbefales ikke under graviditet pga. ingen eller begrensede data. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent.

Leveraffeksjon, legemiddelindusert pneumonitt. Idelalisib gir økt risiko for dødsfall på grunn av alvorlige infeksjoner. Pasienter som behandles med idelalisib bør få antibiotika for å forhindre pneumoni med Pneumocystis jirovecii.

Merk:

Kliniske studier har vist et økt antall dødsfall pga infeksjoner.
Oppdaterte råd etter sikkerhetsgjennomgang.
Risiko for pankreatitt.

Ingen spesifikke utover overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

SLV. Begrensninger for bruk av Zydelig (idelalisib) etter resultater fra nye kliniske studier.

Blodbildet, spesielt trombocytter.

Prevensjon, bivirkninger. Se DMP interaksjonssøk.

Idelalisib

Forcello N, Saraiya N. Idelalisib: The First-in-Class Phosphatidylinositol 3-Kinase Inhibitor for Relapsed CLL, SLL, and Indolent NHL. J Adv Pract Oncol. 2014, 5: 455-9.

Shah A, Mangaonkar A. Idelalisib: A Novel PI3Kδ Inhibitor for Chronic Lymphocytic Leukemia. Ann Pharmacother. 2015, 49: 1162-70.

Preparatomtale Zydelig (www.legemiddelsok.no)

EMA recommends new safety measures for Zydelig.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zydelig Gilead Sciences Ireland UC
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Idelalisib: 100 mg	60 stk	C	H-resept	40 393,80
Tablett	Idelalisib: 150 mg	60 stk	C	H-resept	40 393,80

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Spesifiserte former for ovarialkreft, brystkreft, adenokarsinom i bukspyttkjertelen, prostatakreft og endometriekreft.

Se oppdatert preparatomtale for detaljer.

Spesialistoppgave. Behandling skal initieres og overvåkes av lege med erfaring i bruk av legemidler til kreftbehandling.

Doseres iht. indikasjon og ev. kombinasjonsregime.

Ved glemt dose, ta neste normale dose til planlagt tid. Dobbel dose skal ikke tas.

Spesielle pasientgrupper: Se oppdatert preparatomtale.

Risiko for feilmedisinering ved bytte mellom kapsel (avregistrert 2022) og tablettformulering.

Inntak av grapefruktjuice skal unngås under behandlingen. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses, oppløses eller deles.

Olaparib er en potent hemmer av humane poly (ADP-ribose) polymerase (PARP-1, PARP-2 og PARP-3)-enzymer. I normale celler vil homolog rekombinasjonsreparasjon, som krever funksjonelle BRCA1- og BRCA2-gener, reparere DNA-dobbeltrådbrudd indusert av PARP-hemming. I fravær av funksjonell BRCA1 eller BRCA2 kan ikke DNA repareres. Olaparib hemmer veksten av selekterte tumorcellelinjer in vitro og tumorvekst in vivo, enten som eneste behandling eller i kombinasjon med etablert kjemoterapi.

C_maks nås etter 1,5 time. Ingen markant akkumulering ved gjentatt dosering. Steady state nås innen ~3-4 dager. Samtidig administrering med mat reduserer absorpsjonshastigheten (T_maks forsinkes med 2,5 time), og absorpsjonsgraden øker marginalt (AUC øker ca. 20%). Olaparib metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4 og utskilles i urin og feces. Terminal halveringstid er 15 timer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Olaparib-monoterapi: Vanligvis av mild eller moderat alvorlighetsgrad. Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast, diaré, obstipasjon, tretthet, anemi, og neutropeni.

Olaparib i kombinasjonsregimer: I kombinasjon med durvalumab er trombocytopeni og utslett svært vanlig. Se oppdatert preparatomtale for utfyllende.

Kombinasjon med andre legemidler mot kreft, inkl. DNA-skadelige midler, viser forsterket og forlenget myelosuppressiv toksisitet. Særlig forsiktighet bør utvises ved kombinasjon av olaparib og statiner.

Se DMP interaksjonssøk olaparib.

Graviditet: Ingen data finnes fra bruk hos gravide, men på grunn av virkningsmekanismen (PARP-hemming) kan olaparib gi fosterskader og skal derfor ikke brukes under graviditet. Fertile kvinner skal unngå graviditet, og før behandling bør graviditetstest utføres. Effektiv prevensjon skal brukes under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. På grunn av potensiell interaksjon mellom olaparib og hormonelle prevensjonsmidler bør en ekstra ikke-hormonell prevensjonsmetode og jevnlige graviditetstester vurderes.

Amming: Det er ukjent om olaparib eller metabolitter utskilles i morsmelk hos mennesker. Ingen dyrestudier er utført. Olaparib er kontraindisert under amming og i 1 måned etter siste dose. Fertilitet: I dyrestudier er det ikke observert effekt på befruktning, men negative effekter på embryoføtal overlevelse.

Fertilitet: I dyrestudier er det ikke observert effekt på befruktning, men negative effekter på embryoføtal overlevelse.

Hematologisk toksisitet, myelodysplastisk syndrom, akutt myelogen leukemi, pneumonitt.

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Amming under behandling og i 1 måned etter siste dose.

Prevensjon, bivirkninger, se DMP interaksjonssøk olaparib.

Olaparib

Oppdatert preparatomtale, se DMP legemiddelsøk olaparib.

Frampton JE. Olaparib: a review of its use as maintenance therapy in patients with ovarian cancer. BioDrugs 2015; 29: 143–150.

Chen Y, Zhang L, Hao Q. Olaparib: a promising PARP inhibitor in ovarian cancer therapy. Arch Gynecol Obstet. 2013; 288: 367–374.

Sehouli J, Braicu EI, Chekerov R. PARP inhibitors for recurrent ovarian carcinoma: current treatment options and future perspectives. Geburtshilfe Frauenheilkd. 2016; 76: 164-169.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lynparza AstraZeneca AB (2)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Olaparib: 100 mg	56 stk	C	H-resept	30 297,70
Tablett	Olaparib: 150 mg	56 stk	C	H-resept	31 636,10

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Virkningsmekanisme: Potent, selektiv hemmer av B-celle-lymfom (BCL)-2, et antiapoptotisk protein. Overekspresjon av BCL 2 er vist i KLL-celler hvor det medierer tumorcelleoverlevelse og er forbundet med kjemoterapiresistens. Venetoklaks binder seg direkte til BH3-bindingssetet på BCL-2, fortrenger og frigjør proapoptotiske proteiner som inneholder BH3, som BIM, og initierer permeabilisering av mitokondriell yttermembran (MOMP), kaspaseaktivering og programmert celledød.

Absorpsjon: T_max: 5‑8 timer.
Proteinbinding: I stor grad; ubunden fraksjon i plasma <0,01. Gjennomsnittlig blod/plasma-ratio: 0,57.
Fordeling: Tilsynelatende Vd: 256-321 liter.
Halveringstid: Terminal eliminasjons t1/2 ca. 26 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.
Utskillelse: Etter 9 dager er >99,9% av dosen gjenfunnet i feces (20,8% uendret) og <0,1% i urin.

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL): I kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne med tidligere ubehandlet KLL. I kombinasjon med rituksimab til behandling av KLL hos voksne som har fått minst én tidligere behandling. Som monoterapi til behandling av KLL med 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med hemmer av B-cellereseptor-signalvei er ansett som uegnet eller har sviktet. Som monoterapi til behandling av KLL i fravær av 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med både kjemoimmunterapi og hemmer av B-cellereseptor-signalvei har sviktet.

Akutt myelogen leukemi (AML): I kombinasjon med et hypometylerende legemiddel (HMA) til behandling av voksne med nylig diagnostisert AML som er uegnet for intensiv kjemoterapi.

Spesialistoppgave, se SPC.

Startdosen er 20 mg 1 gang daglig i 7 dager. Dosen skal økes gradvis over 5 uker, opp til daglig dose på 400 mg iht. dosetitreringsplan. Dosen økes gradvis for å redusere tumormasse og risikoen for tumorlysesyndrom.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi, lymfopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Infeksiøse: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperfosfatemi, hyperkalemi, hypokalsemi. Øvrige: Fatigue.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Infeksiøse: Sepsis, urinveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom (TLS), hyperurikemi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin. Bivirkningene kan forekomme av alle grader, men frekvensen av grad ≥3 for hyperfosfatemi, øvre luftveisinfeksjon, diaré, oppkast, kvalme og fatigue er rapportert som vanlige (≥1/100 til <1/10), mens hyperurikemi, forstoppelse og økt kreatinin i blodet er rapportert som mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100).

For utfyllende informasjon fra DMP om relevante interaksjoner, se L01XX52

Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A, se Kontraindikasjoner og Dosering. Bruk av moderate og sterke CYP3A-induktorer bør unngås, og alternativ behandling med mindre CYP3A-induksjon bør vurderes. Bruk av P-gp- og BCRP-hemmere bør unngås ved oppstart og under dosetitrering. P-gp- og BCRP-substrater med smalt terapeutisk vindu bør unngås, og ev. gis med forsiktighet. Perorale P-gp- eller BCRP-substrater som er følsomme for hemming i mage-tarmkanalen bør hovedsakelig gis atskilt. Samtidig bruk av gallesyrekompleksdannere anbefales ikke, da dette kan redusere venetoklaksabsorpsjonen. Dersom en gallesyrekompleksdanner skal gis, bør respektive preparatomtale følges, og venetoklaks tas minst 4-6 timer etter kompleksdanneren. INR bør monitoreres nøye hos pasienter som får warfarin. Ved bruk av statin, bør statinrelatert toksisitet overvåkes nøye.

Graviditet: Ikke tilstrekkelige humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Anbefales ikke under graviditet. Fertile kvinner skal bruke svært sikker prevensjon under og i 30 dager etter behandling. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler må bruke en barrieremetode i tillegg, da det er ukjent om effekten av hormonelle prevensjonsmidler reduseres.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data. Basert på dyrestudier kan mannlig fertilitet reduseres, og veiledning om oppbevaring av sperm bør vurderes.

TLS, inkl. fatale hendelser, har forekommet hos pasienter med tidligere behandlet KLL med høy tumormasse når de ble behandlet med venetoklaks, se forebygging av TLS i avsnittet Dosering. Dosering bør avbrytes om nødvendig. Mer intensive tiltak (i.v. hydrering, hyppig monitorering, sykehusinnleggelse) bør benyttes etterhvert som generell risiko øker, se for øvrig SPC. Nøytropeni: Grad ≥3 er rapportert. Fullstendig blodtelling skal utføres gjennom hele behandlingsperioden. Doseavbrudd eller -reduksjon er anbefalt ved alvorlig nøytropeni. Alvorlige infeksjoner, inkl. hendelser med sepsis med dødelig utfall, er rapportert. Støttetiltak bør vurderes, inkl. antimikrobielle midler ved ev. tegn på infeksjon. Immunisering: Sikkerhet og effekt av immunisering med levende svekkede vaksiner under eller etter venetoklaksbehandling er ikke undersøkt. Levende vaksiner bør ikke gis under eller etter behandling inntil gjenoppretting av B-celler. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Fatigue er rapportert, og bør tas hensyn til.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere ved oppstart og under dosetitrering. Samtidig bruk av preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum).

Prevensjon, bivirkninger.

Nye metoder: Venetoklaks

Indikasjon I: Venetoklaks (Venclyxto) Behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
Indikasjon II: Venetoklax (Venclyxto) Kombinasjon med rituksimab til behandling av voksne pasienter med kronisk lymfatisk leukemi som tidligere har mottatt minst én behandling, der tidligere behandling ikke har vært behandling med signalveishemmer.
Indikasjon III: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon III Bro til allogen stamcelletransplantasjon for pasienter med kronisk lymfatisk leukemi.
Indikasjon IV: Venetoklaks (Venclyxto)
Indikasjon IV: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon IV Kombinasjon med rituksimab til behandling av kronisk lymfatisk leukemi hos pasienter som har mottatt minst en tidligere behandling (også der tidligere behandling har vært behandling med signalveishemmere)
Indikasjon V: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon V Kombinasjon med obinutuzumab til behandling av voksne pasienter med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL)
Indikasjon VI: Venetoklaks (Venclyxto) - Indikasjon VI Blod-, beinmargs- og lymfekreft. Kombinasjon med hypometylerende agens (HMA) eller lavdose cytarabin (LDAC) til behandling av voksne pasienter med nydiagnostisert akutt myeloid leukemi (AML) som er uegnet for intensiv kjemoterapi

Understanding Tebentafusp

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Venclyxto Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Venetoklaks: 10 mg	14 stk	C	H-resept	919,60
Tablett	Venetoklaks: 100 mg	14 stk	C	H-resept	8 998,70
Tablett	Venetoklaks: 50 mg	7 stk	C	H-resept	2 269,50

Venclyxto AbbVie Deutschland GmbH & Co
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Venetoklaks: 10 mg	14 stk	C	H-resept	919,60
Tablett	Venetoklaks: 100 mg	14 stk	C	H-resept	8 998,70
Tablett	Venetoklaks: 100 mg	4 x 28 stk	C	H-resept	69 687,10
Tablett	Venetoklaks: 100 mg	7 x 1 stk	C	H-resept	4 517,50
Tablett	Venetoklaks: 50 mg	7 x 1 stk	C	H-resept	2 269,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Selektiv og reversibel proteasomhemmer. Binder og hemmer fortrinnsvis chymotrypsinlignende aktivitet av beta 5-subenheten av 20S-proteasomet.

Absorpsjon: T_maxca. 1 time. Oral biotilgjengelighet er 58%. AUC øker doseproporsjonalt i doseringsområdet 0,2-10,6 mg. Inntak sammen med måltid med høyt fettinnhold reduserer AUC med 28% sammenlignet med inntak etter å ha fastet over natten.
Proteinbinding: 99%.

Halveringstid: Systemisk clearance ca. 1,86 liter/time. Terminal t_1/2 9,5 dager.
Metabolisme: Metaboliseres av multiple CYP-enzymer og ikke-CYP-proteiner.
Utskillelse: 62% (<3,5% uforandret) i urin og 22% i feces.

I kombinasjon med lenalidomid og deksametason til behandling av voksne med myelomatose myelomatose som har mottatt minst én tidligere behandling.

Spesialistoppgave, se SPC.

Anbefalt startdose av iksazomib er 4 mg 1 gang i uken på dag 1, 8 og 15 i en 28-dagers behandlingssyklus. Anbefalt startdose for lenalidomid er 25 mg daglig på dag 1-21 i en 28-dagers behandlingssyklus. Anbefalt startdose for deksametason er 40 mg på dag 1, 8, 15 og 22 i en 28-dagers behandlingssyklus. Se doseringsplan pkt 4.2 i SPC. Før oppstart av en ny behandlingssyklus bør absolutt antall nøytrofile være ≥1 × 109/liter, antall blodplater være ≥75 × 109/liter og ikke-hematologisk toksisitet, basert på legens vurdering, generelt være gjenopprettet til pasientens baseline eller ≤grad 1. Behandlingen bør fortsettes inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Behandling med iksazomib kombinert med lenalidomid og deksametason i >24 sykluser skal være basert på en individuell nytte-/risikovurdering, siden data for toleranse og toksisitet utover 24 sykluser er begrenset.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Hjerte: arrytmi. Hud: Utslett. Øvrige: Fatigue, perifert ødem, perifer nevropati, redusert appetitt.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjertesvikt, herpes zoster, hypotensjon, nedsatt leverfunksjon inkl. enzymforandringer, hypokalemi, konjuktivitt.

Se SPC for utfyllende oversikt.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XG03.

Samtidig inntak av rifampicin reduserer C_maks for iksazomib med 54% og AUC med 74%. Samtidig inntak av CYP3A4-induktorer anbefales ikke. Når iksazomib tas samtidig med deksametason, skal risikoen for redusert effekt av perorale prevensjonsmidler vurderes. Kvinner som bruker hormonell prevensjon må bruke barriereprevensjon i tillegg.

Mannlige og kvinnelige fertile pasienter skal bruke effektiv prevensjon under og i 90 dager etter behandling. Anbefales ikke til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon.

Graviditet: Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet. Kan forårsake føtal skade. Kvinner skal unngå å bli gravide under behandling. Lenalidomid er strukturelt beslektet med talidomid. Talidomid forårsaker alvorlige og livstruende fødselsdefekter. Se preparatomtalen for lenalidomid.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data.

Preparatomtalene for lenalidomid og deksametason må leses før behandlingsoppstart.

Trombocytopeni: Trombocytopeni kan forekomme, vanligvis mellom dag 14-21 i hver 28-dagers syklus, med bedring til baseline blodplatetall ved starten av neste syklus. Blodplatetallet skal måles hyppig (minimum hver måned) under behandling. Trombocytopeni kan håndteres med doseendring eller blodplateoverføringer.

Andre: Gastrointestinal toksisitet: Diaré, forstoppelse, kvalme og oppkast er rapportert, noen ganger med behov for antiemetika og antidiarroika samt støttebehandling. Dosen bør justeres ved alvorlige (grad 3-4) symptomer. Ved alvorlige tilfeller anbefales overvåkning av serumkaliumnivået. Perifer nevropati: Perifer nevropati er rapportert. Symptomer på perifer nevropati skal overvåkes. Ved ny eller forverret perifer nevropati, kan doseendring være nødvendig. Perifert ødem: Perifert ødem er rapportert. Underliggende årsaker skal evalueres, og støttebehandling gis etter behov. Deksametasondosen skal justeres iht. preparatomtalen for deksametason eller iksazomib ved symptomer av grad 3 eller 4. Kutane reaksjoner: Utslett er rapportert. Støttebehandling eller doseendring ved symptomer ≥grad 2. Trombotisk mikroangiopati(TMA): Tilfeller, inkl. trombotisk trombocytopenisk purpura, er rapportert. Noen av disse hendelsene har vært fatale. Tegn/symptomer på TMA må overvåkes. Ved mistanke om TMA må iksazomib seponeres. Hvis TMA utelukkes, kan bruk gjenopptas. Sikkerhet ved gjenopptagelse ved tidligere påvist TMA er ukjent. Levertoksisitet: Leverskader, hepatocellulær skade, hepatisk steatose, kolestatisk hepatitt og hepatotoksisitet er rapportert. Hepatiske enzymer skal overvåkes jevnlig, og dosen justeres ved grad 3 eller 4. Posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES): PRES har forekommet. Avbryt behandling med iksazomib ved mistanke om PRES. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Pasienten skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner ved tretthet (fatigue) eller svimmelhet.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Prevensjon, bivirkninger.

Ixazomib (Ninlaro): Kombinasjonsbehandling med deksametason og lenalidomid for behandling av refraktær og residiverende myelomatose.
Status: Beslutning foreligger 16.12.2019

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ninlaro Takeda Pharma A/S (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Iksazomib: 2.3 mg	3 x 1 stk	C	H-resept	93 099,50
Kapsel, hard	Iksazomib: 3 mg	3 x 1 stk	C	H-resept	93 099,50
Kapsel, hard	Iksazomib: 4 mg	3 stk	C	H-resept	93 099,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer poly(ADP-ribose)polymerase (PARP)-enzymene PARP-1 og PARP-2, som spiller en rolle i DNA-reparasjon. Niraparib-indusert cytotoksisitet kan involvere hemming av PARPs enzymatiske aktivitet og økt dannelse av PARP-DNA-komplekser som resulterer i DNA-skade, apoptose og celledød.

Absorpsjon: Målbart i plasma 30 minutter etter administrering av en enkeltdose på 300 mg. C_maks 3 timer.
Proteinbinding: 83%, primært til serumalbumin.
Halveringstid: T1/2 48-51 timer.
Metabolisme: Primært av karboksylesteraser.
Utskillelse: 40% primært som metabolitter og 31,6% uendret i hhv. urin og feces.

Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi.

Spesialistoppgave, se SPC.

3 kapsler à 100 mg 1 gang daglig, tilsv. en total døgndose på 300 mg. Behandlingen fortsetter frem til sykdomsprogresjon.

Dosejustering grunnet bivirkninger, anbefalte dosereduksjoner ved ikke-hematologiske bivirkninger og Anbefalte dosereduksjoner ved hematologiske bivirkninger, se SPC.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Abdominalsmerte, diaré, dyspepsi, kvalme, forstoppelse, oppkast. Infeksiøse: Urinveisinfeksjoner. Hjerte/kar: Hypertensjon, palpitasjoner. Luftveier: Dyspnoe, hoste, nasofaryngitt. Muskel/skjelett: artralgi, ryggsmerter. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine, svimmelhet. Psykiske: Insomni. Hud: Utslett. Øvrige: Asteni, redusert apetitt.

Se for SPC utfyllende oversikt.

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01XK02.

Kombinasjon med vaksiner eller immunsuppressiver er ikke undersøkt, forsiktighet bør utvises. Begrensede data i kombinasjon med cytotoksiske legemidler, forsiktighet bør utvises. CYP-hemming: Niraparib og hovedmetabolitten M1 er ikke CYP-hemmere. CYP3A4-hemming i leveren er ikke forventet, men potensialet for CYP3A4-hemming på tarmnivå er ikke fastslått. Forsiktighet anbefales derfor ved kombinasjon med CYP3A4-substrater, spesielt de med smalt terapeutisk vindu. CYP-induksjon: Niraparib er svak CYP1A2-induktor ved høye konsentrasjoner in vitro, og klinisk relevant interaksjon kan ikke utelukkes. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med CYP1A2-substrater, spesielt de med et smalt terapeutisk vindu. Hemming av efflukstransportører: Niraparib er en BCRP-hemmer in vitro, og en klinisk signifikant interaksjon kan ikke utelukkes, selv om den er lite sannsynlig. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med BCRP-substrater. Niraparib hemmer MATE1 og MATE2, og økte plasmakonsentrasjoner av MATE1- og MATE2-substrater kan ikke utelukkes ved samtidig bruk. Hemming av hepatiske opptakstransportører: Niraparib er en svak OCT1-hemmer in vitro. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av virkestoff som gjennomgår opptakstransport av OCT1.

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke ønsker å bruke pålitelig prevensjon under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. Graviditetstest bør utføres på alle kvinner i fertil alder før behandling.

Amming: Kontraindisert under behandling og i 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Reversibel reduksjon av spermatogenese ble sett hos rotter og hunder.

Hematologiske bivirkninger: Hematologiske bivirkninger (trombocytopeni, anemi, nøytropeni) er rapportert. Preparatet bør seponeres ved alvorlig vedvarende hematologisk toksisitet, inkl. pancytopeni, som ikke opphører i løpet av 28 dager med behandlingsavbrudd. For testing av komplett blodstatus, se Dosering. Antikoagulantia og legemidler som reduserer trombocyttverdiene bør brukes med forsiktighet pga. trombocytopenirisikoen. Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi: Behandlingen bør seponeres ved bekreftet MDS/AML. Hypertensjon inkl. hypertensiv krise: Eksisterende hypertensjon bør være adekvat kontrollert før behandlingsoppstart. Blodtrykket bør overvåkes minst ukentlig i 2 måneder, etterfulgt av månedlig overvåkning det 1. året, og deretter regelmessig. Hjemmeblodtrykksmåling kan vurderes for egnede pasienter hvis lege kontaktes i tilfelle blodtrykksøkning. Hypertensjon bør behandles med antihypertensiver samt dosejustering av niraparib ved behov. Niraparib bør seponeres ved hypertensiv krise eller hvis medisinsk signifikant hypertensjon ikke kan kontrolleres adekvat med antihypertensiver. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Er rapportert. PRES er en sjelden, reversibel nevrologisk sykdom som kan oppstå med raskt utviklende symptomer inkl. epileptiske anfall, hodepine, endret mentalstatus, synsforstyrrelser eller kortikal blindhet, med eller uten assosiert hypertensjon. Diagnose bekreftes ved hjerneavbildning, fortrinnsvis MR-undersøkelse. Ved PRES anbefales seponering og behandling av spesifikke symptomer inkl. hypertensjon. Sikkerhet ved å gjenoppta behandlingen er ukjent. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder tartrazin (E 102) som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten kan oppleve asteni, fatigue og svimmelhet, og forsiktighet bør i så tilfelle utvises ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Prevensjon, bivirkninger.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon II: Vedlikeholdsbehandling av BRCA-positive pasienter med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons på platinabasert kjemoterapi. 18.11.2019.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon III: Vedlikeholdsbehandling av BRCA-negative pasienter med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi. 25.05.2020.

Niraparib (Zejula) - Indikasjon IV: Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av pasienter med BRCA ½ positiv status, avansert høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft, som responderer (fullstendig eller delvis) etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi. 22.06.2020

Niraparib (Zejula) - Indikasjon V: Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med BRCA negativ og avansert høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft, som responderer (fullstendig eller delvis) etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi. 22.06.2020

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Zejula GlaxoSmithKline Trading Services Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Niraparib: 100 mg	56 stk	C	H-resept	47 946,60
Tablett	Niraparib: 100 mg	56 x 1 stk	C	H-resept	47 946,60
Tablett	Niraparib: 100 mg	84 stk	C	H-resept	71 901,80
Tablett	Niraparib: 100 mg	84 x 1 stk	C	H-resept	71 901,80

Revidert:: 05.10.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Hemmer hedgehog (Hh)-signalveien ved å bindes til Smoothened (Smo), et G-proteinkoblet reseptor-lignende molekyl som positivt regulerer Hh-signalveien, og til slutt aktiverer og frigjør gliomrelaterte onkogene (GLI) transkripsjonsfaktorer, som induserer transkripsjon av målgener for Hh som er involvert i celle-proliferasjon, -differensiering og -overlevelse. Unormal Hh-signaloverføring er involvert i patogenesen til flere krefttyper, inkl. basalcellekarsinom (BCC).

Absorpsjon: T_maks (enkeltdose) 2-4 timer.

Halveringstid: Ca. 28 dager.

Metabolisme: Primært via CYP3A4.

Utskillelse: 93,4% i feces, hvorav 88,7% uendret, og 1,95% i urin.

Behandling av voksne med lokalavansert basalcellekarsinom (BCC) som er uegnet for kurativ kirurgi eller strålebehandling.

Skal kun forskrives av, eller under tilsyn av, en spesialist med erfaring i behandling av den godkjente indikasjonen. Helsepersonell skal lære opp pasientene, ved bruk av opplæringsmateriell, slik at de forstår og bekrefter alle betingelsene i det graviditetsforebyggende programmet.

Voksne inkl. eldre: 1 kapsel 1 gang daglig, så lenge effekt sees eller inntil uakseptabel toksisitet utvikles. Merk spesielt anbefalte dosejusteringer ved økt CK, nedsatt nyrefunksjon, muskelrelaterte bivirkninger med mer. Se SPC.

Administrering:
Skal tas minst 2 timer etter mat og minst 1 time før neste måltid, for å hindre økt risiko for bivirkninger pga. økt eksponering ved samtidig matinntak. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes pga. risiko for teratogenisitet.

Gastrointestinale: Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, kvalme, oppkast
Vanlige: Dyspepsi, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom
GenerelleSvært vanlige: Fatigue, smerter
HudSvært vanlige: Alopesi, kløe
Vanlige: Unormal hårvekst, utslett
Kjønnsorganer/brystSvært vanlige: Amenoré Muskel-skjelettsystemetSvært vanlige: Muskel-skjelettsmerter, muskelkramper, myalgi
Vanlige: Myopati
NevrologiskeSvært vanlige: Dysgeusi, hodepine
Stoffskifte/ernæringSvært vanlige: Redusert appetitt
Vanlige: Dehydrering
UndersøkelserSvært vanlige: Redusert Hb, redusert lymfocyttall, redusert vekt, økt ALAT, økt ASAT, økt CK, økt amylase, økt blodglukose, økt kreatinin i blod, økt lipase

Graviditet:
Skal ikke brukes under graviditet eller hos kvinner som kan bli gravide og som ikke følger det graviditetsforebyggende programmet. Dyrestudier har vist teratogenisitet og føtotoksisitet. Kvinner skal ikke være gravide eller bli gravide under behandling og i minst 20 måneder etter avsluttet behandling. Se SPC.

Amming:
Kvinner skal ikke amme under behandling og i 20 måneder etter avsluttet behandling, pga. fare for alvorlige bivirkninger hos nyfødte/spedbarn som dier.

Fertilitet:
Amenoré har forekommet hos kvinner som kan bli gravide. Fertilitetsbevarende strategier bør diskuteres før behandlingen startes.

Se omfattende informasjon beskrevet i SPC. Merk spesielt angitte graviditetsforebyggende program SPC side 6.

Graviditet og amming. Kvinner som kan bli gravide og som ikke følger det graviditetsforebyggende programmet.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger. Se SLV interaksjonssøk.

Sonidegib (Odomzo). Behandling av lokalavansert basalcellekarsinom hos voksne som har tilbakefall etter kirurgi eller stråling eller som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling. Beslutning 30.08.2021.

Sonidegib (Odomzo) innføres til behandling av lokalavansert basalcellekarsinom hos voksne som har tilbakefall etter kirurgi eller stråling, eller som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling.
Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
Behandlingen kan tas i bruk fra 01.10.21, da ny pris kan gjelde fra denne datoen.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Odomzo Sun Pharmaceutical - Nederland
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Sonidegib: 200 mg	30 x 1 stk	C	H-resept	69 543,70

Revidert:: 05.09.2022
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Alfaspesifikk klasse 1 fosfatidylinosytol-3-kinase (PI3Kα)-hemmer. Hemmer PI3K/AKT-signalveien, og reduserer tumorvekst.

Absorbsjon: Median T_maks 2-4 timer. Biotilgjengelighet tatt etter måltid >99%, tatt fastende ca. 68,7%. Steady state forventes nådd på dag 3 etter oppstart av daglig dosering.

Proteinbinding: Moderat, fri fraksjon 10,8%.

Fordeling: Vdss: 114 liter. Penetrering av blod-hjerne-barrieren forventes ikke.

Halveringstid: 8-9 timer.

Metabolisme: Kjemisk og enzymatisk amidhydrolyse primær metaboliseringsvei, fulgt av et mindre bidrag fra CYP3A4. Ca. 40-45% av dosen gjenfinnes som hydrolysemetabolitt, ca. 15% som CYP3A4-medierte metabolitter og glukuronider, resten som alpelisib.

Utskillelse: Primært i feces (81%) som alpelisib eller metabolitter, primært via hepatobiliær eksport og/eller intestinal sekresjon. Liten utskillelse i urin (totalt 13,5%, som uendret alpelisib 2%).

Indisert i kombinasjon med fulvestrant til behandling av postmenopausale kvinner, samt menn, med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft med en PIK3CA-mutasjon etter sykdomsprogresjon etter endokrin behandling som monoterapi.

Spesialistoppgave.

Utvelgelse av pasienter med HR-positiv, HER2-negativ avansert brystkreft til behandling med alpelisib skal baseres på forekomsten av PIK3CA-mutasjon i tumor- eller plasmaprøver ved bruk av en validert testmetode.

Anbefalt dose: 300 mg (2 tabletter à 150 mg) 1 gang daglig som kontinuerlig behandling. Anbefalt maks. dose er 300 mg/dag. Skal gis sammen med fulvestrant. Anbefalt dose fulvestrant er 500 mg i.m. på dag 1, 15 og 29, og deretter 1 gang i måneden. Fortsett behandling så lenge klinisk nytte sees eller til uakseptabel toksisitet oppstår.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering:
Tas umiddelbart etter mat, til ca. samme tid hver dag. Svelges hele. Skal ikke tygges, knuses eller deles. Knuste, sprukne eller ødelagte tabletter skal ikke inntas.

Svært vanlige: Blod/lymfe: Anemi, redusert lymfocyttall, redusert trombocyttall. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, stomatitt (inkl. aftøst sår, munnsår). Generelle: Fatigue (inkl. asteni), feber, mukositt, perifert ødem, tørre slimhinner (inkl. munntørrhet, vulvovaginal tørrhet). Hud: Alopesi, kløe, tørr hud (inkl. sprukken hud, xerose, xerodermi), utslett (inkl. makulopapuløst utslett, makuløst utslett, generalisert utslett, papuløst utslett, kløende utslett). Infeksiøse: Urinveisinfeksjon (inkl. ett tilfelle av urosepsis). Nevrologiske: Dysgeusi (inkl. ageusi, hypogeusi), hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypokalsemi, redusert appetitt, redusert magnesiumnivå, redusert plasmaglukose, økt plasmaglukose. Undersøkelser: Forlenget APTT, redusert albuminnivå, redusert vekt, økt ALAT, økt GGT, økt kreatinin i blod, økt lipase.

Vanlige: Gastrointestinale: Gingivale smerter, gingivitt, keilitt, tannpine. Generelle: Ødem (inkl. ansiktshevelse, ansiktsødem, øyelokksødem). Hud: Dermatitt (inkl. akneiform dermatitt), erytem, erythema multiforme, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom. Immunsystemet: Overfølsomhet (inkl. allergisk dermatitt). Kar: Hypertensjon, lymfødem. Luftveier: Pneumonitt (inkl. interstitiell lungesykdom). Muskel-skjelettsystemet: Kjeveosteonekrose, muskelkramper, myalgi. Nyre/urinveier: Akutt nyreskade
Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Undersøkelser: Økt HbA1c
Øye: Tåkesyn, tørre øyne.

For øvrige bivirkninger, se SPC.

Graviditet: Graviditet
Skal ikke brukes av kvinner som er eller kan være gravide. Graviditet skal utelukkes hos fertile kvinner før behandlingsstart. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Mannlige pasienter med kvinnelige partnere som er gravide, kan være gravide eller kan bli gravide, skal bruke kondom ved samleie under behandling og i minst 1 uke etter siste dose. Dyrestudier har vist embryo-, føtotoksisitet og teratogenisitet under organogenesen, og fertile kvinner bør informeres om dette.

Amming:
Overgang i morsmelk er ukjent. Pga. potensiale for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn, anbefales ikke amming under behandling og i minst 1 uke etter siste dose.

Fertilitet:
Ingen humane data. Dyrestudier indikerer nedsatt fertilitet.

Se SPC.

Kort nevnes:

Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner er sett, inkl. anafylaktisk reaksjon og anafylaktisk sjokk. Ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner skal behandlingen seponeres permanent og ikke gjenopptas. Hensiktsmessig behandling initieres umiddelbart.
Alvorlige hudreaksjoner: Er sett, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme og DRESS. Ved tidligere alvorlige hudreaksjoner skal alpelisibbehandling ikke startes. Pasienten skal informeres om tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner. Ved slike tegn/symptomer, skal behandlingen avbrytes inntil reaksjonsårsak fastslås.
Alvorlig hyperglykemi, i noen tilfeller assosiert med hyperglykemisk hyperosmolært non-ketotisk syndrom (HHNKS) eller ketoacidose (enkelte tilfeller med fatalt utfall) er sett, og kan oppstå raskt etter behandlingsstart.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se SLV interaksjonssøk.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Beslutning 23.05.2022: ID2019_070.

Alpelisib (Piqray) i kombinasjon med fulvestrant innføres til behandling av postmenopausale kvinner, samt menn, med hormonreseptor (HR)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft med en PIK3CA-mutasjon, etter sykdomsprogresjon etter endokrin behandling som monoterapi.
Det forutsetter at prisen er lik eller lavere enn den prisen som er grunnlaget for denne beslutningen.
Behandlingen kan tas i bruk fra 01.07.2022, da ny pris kan gjelde fra denne datoen.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Piqray Novartis Europharm Limited (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Alpelisib: 150 mg	28 stk	C	H-resept	26 511,40
Tablett	Alpelisib: 150 mg	56 stk	C	H-resept	52 986,60
Tablett	Alpelisib: 200 mg	28 stk	C	H-resept	52 986,60
Tablett	Alpelisib: 200 mg	28 stk	C	H-resept	52 986,60
Tablett	Alpelisib: 50 mg	28 stk	C	H-resept	52 986,60

Revidert:: 07.11.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Bispesifikt fusjonsprotein som bindes med høy affinitet til proteinet gp100 som presenteres av humant leukocyttantigen (HLA)-A*02:01 på overflaten av uveale melanomceller og til CD3 på overflaten av T-celler. De aktiverte T-cellene frigjør inflammatoriske cytokiner og cytolytiske proteiner som fører til direkte lyse av uveale melanomtumorceller.

Absorbsjon: C_maks er 4,2-13,7 ng/ml ved ukentlig i.v. administrering.

Halveringstid: 6-8 timer.

Metabolisme: Ikke karakterisert. Antas nedbrutt til små peptider og aminosyrer via katabolske baner.

Utskillelse: Ikke fullstendig klarlagt. Små mengder kan utskilles i urin.

Monoterapi hos humant leukocyttantigen (HLA)-A*02:01-positive voksne med ikke-resektabelt eller metastatisk uvealt melanom.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Gis under tilsyn av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft, forberedt på å håndtere cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og med umiddelbar tilgang til legemidler og gjenopplivningsutstyr. Sykehusinnleggelse anbefales for minimum de 3 første infusjonene, med overvåkning for tegn/symptomer på CRS i minst 16 timer. Vitale tegn overvåkes før dosering og minst hver 4. time inntil symptomene er borte. Hyppigere overvåkning eller forlengelse av sykehusinnleggelse hvis indisert. Ved hypotensjon grad 3 eller 4 under noen av de 3 første infusjonene, kreves overvåkning hver time i minst 4 timer i poliklinisk setting for de neste 3 infusjonene.

HLA-A*02:01-genotype skal være fastslått vha. validert HLA-genotypinganalyse.

Premedisinering: Mtp. hypotensjon og CRS, se SPC.

Anbefalt dose: 20 µg på dag 1, 30 µg på dag 8, 68 µg på dag 15, deretter 68 µg 1 gang/uke. Behandling fortsettes så lenge det er klinisk gunstig og ved fravær av uakseptabel toksisitet.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering: Til i.v. bruk etter fortynning. Anbefalt infusjonstid er 15-20 minutter.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast, fatigue (inkl. asteni), feber, frysninger, influensalignende sykdom, ødem, takykardi, eErytem, hypo-/hyperpigmentering, kløe, tørr hud, utslett, cytokinfrigjøringssyndrom, flushing, hypertensjon, hypotensjon, dyspné, hoste, artralgi, myalgi, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter, hodepine, parestesi, svimmelhet, insomni, hypokalemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyponatremi, redusert appetitt, anemi, redusert S-fosfat, redusert lymfocyttall, økt ALAT, økt ASAT, økt S-bilirubin, økt S-kreatinin, økt lipase.

Vanlige: Arytmi, atrieflimmer, nasofaryngitt, hypoksi, smerter i orofarynks, muskelspasmer, dysgeusi, angst, økt S-ALP, amylase, blodglukose, GGT og leukocyttall.

For øvrige bivirkninger, se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier er ikke utført. Anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Graviditetsstatus kontrolleres før behandling. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i minst 1 uke etter siste dose.

Amming: Utilstrekkelig informasjon om utskillelse av tebentafusp/metabolitter i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre ved behandling.

Fertilitet: Studier er ikke utført. Effekt på fertilitet til menn og kvinner er ukjent.

For utdypende, se SPC.

Kort nevnes:

Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS): Svært vanlig. Pasienten skal overvåkes for tegn/symptomer på CRS i minst 16 timer etter de 3 første infusjonene. Se tabell 1 i SPC: Veiledning for CRS-gradering og håndtering.
Akutte hudreaksjoner: Antihistamin og topisk kortikosteroid kan gis.
Hjertesykdom: Hjerterelaterte hendelser, som sinustakykardi og arytmi, er sett. Pasienter med allerede eksisterende kardiovaskulær lidelse kan ha økt risiko for følgesykdom forbundet med CRS, og skal overvåkes nøye.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Se DMP interaksjonssøk.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Tabentafusp (Kimmtrak)

Tebentafusp UpToDate og Drug information.

Tebentafusp Wikipedia

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kimmtrak Immunocore Ireland Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Tebentafusp: 100 mikrog/0.5 ml	1 x 0.5 ml	C		159 806,10

Revidert:: 09.02.2024
Sist endret:: 17.02.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Histondeacetylase (HDAC)-hemmer. Hemming av HDAC resulterer i økt acetylering av histonproteiner, en epigenetisk endring som gir delvis åpning av kromatin, og dermed økt transkripsjon, som videre kan føre til stans av cellesyklus og/eller apoptose av enkelte transformerte celler.

Absorbsjon: Rask og nesten fullstendig. C_maksnås innen 2 timer.

Halveringstid: 37 timer.

Metabolisme: Utstrakt metabolisme via reduksjon, hydrolyse, oksidasjon og glukuronidering. CYP3A4 viktigst ved oksidasjon, og i mindre grad CYP2D6 og CYP2C19.

Utskillelse: 29-51% i urin og 44-77% i feces. Uforandret panobinostat utgjør <2,5% av dosen i urin og <3,5% av dosen i feces.

Indisert i kombinasjon med bortezomib og deksametason, til behandling av voksne med residiverende og/eller refraktær myelomatose som har fått minst 2 tidligere behandlingsregimer inkl. bortezomib og et immunmodulerende legemiddel.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Anbefalt startdose er 20 mg 1 gang daglig, på dag 1, 3, 5, 8, 10 og 12 i en 21 dagers syklus (3 uker). Pasienten bør først behandles i 8 sykler. Ved klinisk nytte anbefales ytterligere behandling i 8 sykler. Total behandlingstid er opptil 16 sykler (48 uker). Før start av kombinasjonsbehandling bør preparatomtalen til bortezomib og deksametason leses for å vurdere om dosereduksjon er nødvendig.

Dosejustering: Se SPC.

Administrering: Tas peroralt 1 gang daglig kun på planlagte dager, til samme tid hver gang. Kan tas med eller uten mat, men samtidig inntak av stjernefrukt, granateple eller grapefrukt (og tilsv. juicer) skal unngås. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Skal ikke åpnes.

Svært vanlige: Anemi, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast, asteni, fatigue, feber, perifert ødem, pneumoni, øvre luftveisinfeksjon, hypotensjon, dyspné, hoste, hodepine, svimmelhet, insomni, hypofosfatemi, hypokalemi, hyponatremi, redusert appetitt, vektnedgang.

For øvrige bivirkninger, se SPC for utfyllende.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Benmargsdepresjon er hovedproblemet. Økt infeksjonsfare. GI-symptomer, bradykardi, hypertensjon. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Graviditet: Pga. panobinostats cytostatiske/cytotoksiske virkningsmekanisme er potensiell risiko for fosteret høy. Bør kun brukes ved graviditet dersom fordelene oppveier risikoen. Fertile kvinner bør ta graviditetstest før behandlingsstart, og må bruke svært effektiv barriereprevensjon under og i 3 måneder etter behandling. Menn og deres kvinnelige partnere må bruke svært effektiv prevensjon under og i 6 måneder etter behandling.

Amming: Kontraindisert.

Fertilitet: Mannlig fertilitet kan svekkes.

Reduksjon av blodplatetall: Pga. alvorlige hematologiske bivirkninger skal fullstendig hematologisk status undersøkes før oppstart og overvåkes hyppig under behandling, se Dosering.
Blødninger: Lege og pasient bør være oppmerksom på økt risiko for trombocytopeni og mulighet for blødninger, spesielt ved koagulasjonsforstyrrelser eller hos de som får antikoagulasjonsbehandling.
Infeksjon: Bør ikke startes opp ved aktive infeksjoner. Eksisterende infeksjoner bør behandles før oppstart. Pasienten bør overvåkes for tegn og symptomer på infeksjoner under behandling. Ved infeksjonsdiagnose skal egnet antiinfektiv behandling startes umiddelbart, og seponering vurderes. Bør seponeres ved invasiv systemisk soppinfeksjonsdiagnose, og passende antifungal behandling bør igangsettes.
Gastrointestinale sykdommer: Profylaktiske antiemetika kan vurderes. Antiemetika med kjent risiko for QT-forlengelse bør brukes med forsiktighet. Ved første tegn på magekramper, løs avføring eller begynnende diaré bør pasienten behandles med antidiarroika eller annen tilleggsbehandling. Intravenøs væske- og elektrolytterstatning kan brukes etter behov. Avføringsmidler bør brukes med forsiktighet pga. mulighet for forverring av diaré. Pasienten bør rådes til å kontakte lege for å diskutere bruk av ev. avføringsmidler.
EKG-forandringer: Måling av elektrolytter og EKG bør utføres ved baseline og regelmessig under behandlingen, særlig ved alvorlig gastrointestinal bivirkning. QTcF bør være < 480msek før oppstart behandling. Bør brukes med forsiktighet ved betydelig risiko for QT_C-forlengelse, inkl. pasienter med lang QT-syndrom, ukontrollert eller betydelig hjertesykdom, inkl. nylig hjerteinfarkt, hjertesvikt, ustabil angina eller klinisk signifikant bradykardi.
Hypotyreose: Se Dosering.
Bilkjøring og bruk av maskiner: Forsiktighet bør utvises da svimmelhet og hodepine kan forekomme.

For utdypende, se SPC.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming

Se SLV interaksjonssøk.

Metaboliseres 40% via CYP3A4 og er et P-gp-substrat. Dosen bør derfor reduseres ved samtidig bruk av sterke CYP3A4- eller P-pg-hemmere. Stjernefrukt, grapefrukt, granateple og tilsv. juicer, samt enkelte kosttilskudd og naturmedisiner kan også hemme CYP3A4, og bør unngås. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer kan redusere panobinostateksponering og bør unngås.
Unngå bruk av panobinostat hos pasienter som bruker CYP2D6-substrater med et smalt terapeutisk vindu (f.eks. flekainid), da konsentrasjonen av disse kan økes. Ved samtidig bruk med sensitive CYP2D6-substrater, dosetitrer CYP2D6-substratene individuelt basert på toleranse, og følg pasientene tett med tanke på bivirkninger.
Panobinostat kan potensielt forlenge QT-intervallet. Samtidig bruk av antiarytmika og andre virkestoffer som er kjent for å forlenge QT-intervallet er ikke anbefalt. Antiemetika med kjent risiko for QT-forlengelse bør brukes med forsiktighet.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Doseringskort: Blått skjema for syklus 1-8, oransje skjema for syklus 9-16.

ID2014_040: Behandling i tredje linje eller senere av tilbakevendende eller refraktær myelomatose (multippel myeloma) i kombinasjon med bortezomib og deksametason.

BMJ Best Practice: Panobinostat.

Federal register 24. mars 2022: Secura Bio, Inc.; Withdrawal of Approval of New Drug Application for FARYDAK (Panobinostat) Capsules, 10 Milligrams, 15 Milligrams, and 20 Milligrams

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Farydak pharmaand GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Panobinostat: 10 mg	6 stk	C	H-resept	47 898,50
Kapsel, hard	Panobinostat: 15 mg	6 stk	C	H-resept	47 898,50
Kapsel, hard	Panobinostat: 20 mg	6 stk	C	H-resept	47 898,50

Revidert:: 24.05.2024
Sist endret:: 19.02.2026

Forfatter:

Tormod Guren

Talazoparib er en hemmer av enzymene poly (ADP-ribose) polymerase 1 og 2 (PARP1 og PARP2). PARP-enzymer er involvert i signalveiene for respons på cellulære DNA-skader, som DNA-reparasjon, gentranskripsjon og celledød. PARP-hemmere utøver cytotoksiske effekter på kreftceller gjennom to mekanismer; hemming av PARP-enzymenes katalytiske aktivitet og ved PARP-fangst, der PARP-proteinet som er bundet til en PARP-hemmer blir sittende fast på DNA-skaden. Dermed forhindres DNA-reparasjon, -replikasjon og -transkripsjon og apoptose og/eller celledød inntreffer.

T_maks 1-2 timer.
Proteinbinding: 74%.
T_1/2: Peroral clearance 6,5 liter/time, terminal t_1/2 90 (±58) timer.
Metabolisme: Minimal.
Utskillelse: 55% og 14% uendret i hhv. urin og i feces.

Brystkreft: Monoterapi til behandling av voksne med kimcelle BRCA1/2-mutasjoner med HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft. Pasienter skal tidligere ha blitt behandlet med antrasyklin og/eller taksan i (neo)adjuvant, lokalavansert eller metastatisk setting, med mindre disse behandlingene var uegnet. Hormonreseptor (HR)-positive brystkreftpasienter skal tidligere ha blitt behandlet med endokrinbasert terapi, med mindre denne behandlingen var uegnet.

Prostatakreft: I kombinasjon med enzalutamid til behandling av voksne med metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) der det ikke er klinisk indikasjon for kjemoterapi.

Spesialistoppgave. Se SPC.

Se DMP Interaksjonssøk for L01XK04.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Svært vanlige: Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, redusert appetitt, abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, fatigue, alopesi, hodepine, svimmelhet

Se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet. Kan gi fosterskader hos gravide. Anbefales ikke under graviditet, eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Gravide kvinner skal informeres om potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner skal ikke bli gravide under behandling, og skal ikke være gravide ved behandlingsstart. Graviditetstest skal utføres før oppstart. Fertile kvinner må bruke svært sikre prevensjonsmidler under, og i 7 måneder etter avsluttet behandling. Siden bruk av hormonelle prevensjonsmetoder ikke anbefales ved brystkreft, skal 2 ikke-hormonelle, komplementære prevensjonsmetoder brukes. Mannlige pasienter med fertil eller gravid kvinnelig partner bør rådes til å bruke sikre prevensjonsmidler (også etter vasektomi) under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming frarådes under behandling og i minst 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Basert på prekliniske funn i testikler (delvis reversible) og eggstokk (reversible), kan mannlig fertilitet reduseres, se SPC.

Myelosuppresjon, myelodysplastisk syndrom, venøs tromboembolisme. Se SPC for utdypende.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Brystkreft ID2018_129:

Prostatakreft ID2023_078:

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Talzenna Pfizer Europe MA EEIG (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Kapsel, hard	Talazoparib: 0.25 mg	30 stk	C	H-resept	22 791,20
Kapsel, hard	Talazoparib: 1 mg	30 stk	C	H-resept	68 298,10

Revidert:: 29.12.2025
Sist endret:: 26.01.2026

Forfatter:

Tormod Guren

Selektiv østrogenreseptor-degraderer eller nedregulator (SERD) til per oral brystkreftbehandling.

Medikamentet binder seg selektivt til østrogenreseptoren (ER) og induserer dens nedbrytning, og dermed forårsaker nedregulering. SERD brukes i behandlingen av østrogenreseptor-positiv brystkreft, spesielt i tilfeller der svulster har utviklet resistens mot andre former for endokrin terapi, for eksempel selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM-er) eller aromatasehemmere.

Oral biotilgjengelighet ca 10%

Plasmaproteinbinding 99%.

Metaboliseres i hovedsak via CYP3A4 men også noe via CYP2A6 og CYP2C9.

Eliminasjon T_1/2 mellom 30 og 50 timer

Utskilles via feces (80%), resten renalt.

Brystkreft: Monoterapi til behandling av postmenopausale kvinner eller voksne menn med østrogenreseptor (ER)-positiv, human epidermal vekstfaktorreseptor 2 (HER2)-negativ, ESR1-mutert, avansert eller metastatisk brystkreft med sykdomsprogresjon etter minst én annen linje med endokrin behandling, inkludert en CDK 4/6-hemmer.

Spesialistoppgave. Anbefalt dose er 345 mg en gang daglig. Behandlingsvarighet så lenge det gavner pasient eller til uakseptabel toksisitet.

Glemt dose Hvis en dose glemmes, kan den tas umiddelbart innen 6 timer etter vanlig tid. Etter mer enn 6 timer bør dosen for den dagen hoppes over. Neste dag bør elacestrant tas til vanlig tid.

Oppkast Hvis pasienten kaster opp etter å ha tatt dosen, skal pasienten ikke ta en ekstra dose den dagen, og skal gjenoppta den vanlige doseringsplanen neste dag til vanlig tid.

Dosejusteringer De anbefalte dosejusteringene av elacestant for pasienter med bivirkninger (se SPC pkt. 4.8) er gitt i SPC tabell 1 og 2:

Se SPC.

Se DMP Interaksjonssøk for elacestrant.

De vanligste (≥ 10 %) bivirkningene med elacestant var kvalme, økte triglyserider, økt kolesterol, oppkast, tretthet, dyspepsi, diaré, redusert kalsium, ryggsmerter, økt kreatinin, artralgi, redusert natrium, forstoppelse, hodepine, hetetokter, magesmerter, anemi, redusert kalium og økt alaninaminotransferase. De vanligste grad ≥3 (≥2 %) bivirkningene av elacestant var kvalme (2,7 %), økt ASAT (2,7 %), økt ALAT (2,3 %), anemi (2 %), ryggsmerter (2 %) og beinsmerter (2 %).

Alvorlige bivirkninger rapportert hos ≥ 1 % av pasientene inkluderte kvalme, dyspné og tromboembolisme (venøs).

Se SPC for utfyllende.

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier har vist embryoføtal toksisitet.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Amming frarådes under behandling og i minst 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen humane data, men basert på funn fra dyrestudier (se SPC pkt. 5.3) og virkningsmekanismen, kan elacesestrant svekke fertiliteten hos kvinner og hanner i reproduktiv alder.

Se SPC.

Nedsatt leverfunksjon, samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og -induktorer, tromboembolisme.

Se SPC for utdypende.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Spesialistoppgave, se SPC.

Prevensjon, bivirkninger.

Se Nye Metoder, elacestrant.

Revidert:: 12.01.2026
Sist endret:: 27.04.2026

Forfatter:

Anne Sophie von Krogh

Mutant isocitratdehydrogenase-1 (IDH1) konverterer alfa-ketoglutarat (α-KG) til 2-hydroksyglutarat (2-HG) som blokkerer celledifferensiering og fremmer karsinogenese i både hematologiske og ikke-hematologiske maligniteter.

Virkningsmekanismen utover evnen til å redusere 2-HG og gjenopprette celledifferensiering er ikke fullt ut forstått på tvers av indikasjoner.

Absorpsjon Tmaks ca. 2 timer etter 500 mg hos nylig diagnostiserte AML-pasienter i kombinasjon med azacitidin og hos kolangiokarsinompasienter.

Steady state innen 14 dager med dosering 1 gang daglig.

Halveringstid Hos pasienter med nylig diagnostisert AML i kombinasjon med azacitidin var gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ved steady state 4,6 liter/time (35 %) med en gjennomsnittlig t_1/2 på 98 timer (42 %). Hos pasienter med kolangiokarsinom var gjennomsnittlig tilsynelatende clearance ved steady state 6,1 liter/time (31 %) med en gjennomsnittlig t_1/2 på 129 timer (102 %).

Metabolisme Primært via oksidative veier mediert av CYP3A4.

Utskillelse Hovedsakelig via feces (77 %, det meste uendret), mindre del via urin (17 %).

Akutt myelogen leukemi (AML): I kombinasjon med azacitidin til behandling av pasienter med nylig diagnostisert AML med isocitrat dehydrogenase-1 (IDH1) R132-mutasjon som ikke er aktuelle for standard induksjonskjemoterapi.

Lokalavansert eller metastatisk kolangiokarsinom: Til behandling av pasienter med IDH1 R132-mutasjon som har fått minst 1 tidligere linje systemisk behandling.

Spesialistoppgave. Før oppstart skal pasienten ha bekreftet IDH1 R132-mutasjon.

Akutt myelogen leukemi (AML) Anbefalt dose er 500 mg ivosidenib 1 gang daglig. 1. behandlingssyklus startes i kombinasjon med azacitidin 75 mg/m2 kroppsareal s.c., 1 gang daglig i 7 dager. Azacitidin gis deretter på dag 1-7 i hver 28-dagers syklus.

Kolangiokarsinom Anbefalt dose er 500 mg ivosidenib 1 gang daglig.

Dosejusteringer Samtidig bruk av moderate/sterke CYP3A4-hemmere: Anbefalt dose er 250 mg ivosidenib 1 gang daglig. Ved seponering av CYP3A4-hemmer skal dosen økes til 500 mg etter minst 5 halveringstider av CYP3A4-hemmeren. Anbefalt dosejustering ved bivirkninger:

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Ivosidenib metaboliseres via CYP3A4 -systemet og det er interaksjoner med moderate og sterke hemmere av dette systemet. Dosejusteringer er nødvendig. Ivosidenib må ikke kombineres med sterke CYP3A4 induktorer. Ivosidenib har potensiale for å interagere med transportører (eks P-gp) og indusere enzymer via Cyp-systemene. Det kan endre systemisk eksponering for virkestoffer som hovedsakelig transporteres av P-gp (f.eks. dabigatran). Samtidig administrasjon av legemidler kjent for å forlenge QTc-intervallet (f.eks. antiarytmika, fluorokinoloner, 5-HT3-reseptorantagonister, triazolantimykotika) kan øke risikoen for forlenget QTc intervall og skal unngås.

Se DMP Interaksjonssøk for ivosidenib for utfyllende opplysninger.

De vanligste bivirkningene var oppkast (40 %), nøytropeni (31 %), trombocytopeni (28 %), forlenget QT-intervall på elektrokardiogram (21 %), søvnløshet (19 %).

De vanligste alvorlige bivirkningene var differensieringssyndrom (8 %) og trombocytopeni (3 %).

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Behandling er ikke anbefalt under graviditet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Fertile kvinner skal ta graviditetstest før behandling og skal unngå graviditet under behandling. Fertile kvinner og deres partnere skal bruke sikker prevensjon under og i minst 1 måned etter behandling. Systemiske konsentrasjoner av hormonelle prevensjonsmidler kan reduseres og samtidig bruk av barrieremetode anbefales.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Ev. risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Amming bør avbrytes under og i minst 1 måned etter behandling.

Fertilitet: Uønskede effekter på reproduksjonsorganer er sett etter gjentatt dosering hos rotter, kliniske relevans er ukjent.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Før behandling skal komplett blodstatus og blodkjemi utføres, under behandling minst 1 gang i uken 1. måneden, 1 gang annenhver uke 2. måneden og ved hver legevisitt deretter.

Forlenget QTC-intervall: EKG-undersøkelse skal utføres før behandlingsoppstart og minst ukentlig i løpet av de 3 første ukene og månedlig hvis QTC-intervallet forblir ≤480 msek. Korrigert QTC-intervall skal være <450 msek. Revurder nøye nytte/risiko ved unormal QT-tid. Ved suggestiv symptomatologi skal EKG-undersøkelse utføres som klinisk indisert. Ved kraftig oppkast og/eller diaré skal avvik i serumelektrolytter vurderes. Hvis administrering av loop-diuretikum er indisert for håndtering av differensieringssyndrom skal elektrolyttbalansen og forlenget QTC-intervall monitoreres tett. EKG og elektrolytter skal monitoreres under behandling for pasienter med kongestiv hjertesvikt eller elektrolyttavvik. Seponer behandlingen ved utvikling av forlenget QTC-intervall med tegn/symptomer på livstruende arytmi. Forsiktighet anbefales for pasienter med albuminnivå under normalområdet og hos undervektige pasienter.

Differensieringssyndrom hos pasienter med AML: Er sett og kan være livstruende/fatalt hvis det ikke behandles. Assosiert med rask proliferasjon og differensiering av myeloide celler. Ved mistanke: administrer systemiske kortikosteroider og start hemodynamisk monitorering inntil symptomopphør og i minimum 3 dager. Ved observert leukocytose, start behandling med hydroksykarbamid iht. institusjonelle behandlingsstandarder og leukoferese som klinisk indisert. Reduser kortikosteroider og hydroksykarbamid gradvis først etter at symptomene er opphørt. Symptomer kan komme tilbake ved for tidlig seponering av kortikosteroid- og/eller hydroksykarbamidbehandling. Avbryt behandling hvis alvorlige tegn/symptomer vedvarer i >48 timer etter oppstart av systemiske kortikosteroider. Gjenoppta behandlingen med 500 mg 1 gang daglig når tegn/symptomer er moderate eller lavere og pasientens kliniske tilstand tillater det.

Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. CYP3A4-substrater: Se Kontraindikasjoner og Interaksjoner.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning. Fatigue og svimmelhet er sett og skal tas hensyn til ved vurdering av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer eller dabigatran.
Medfødt langt QT-syndrom.
Familiehistorikk med plutselig død eller polymorf ventrikulær arytmi.
QT/QT_C-intervall >500 msek.

Spesialistoppgave.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl bilkjøring.

Se Nye Metoder, ivosidenib Tibsovo®

DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Tibsovo Les Laboratoires Servier
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Ivosidenib: 250 mg	60 stk	C		210 773,90

Revidert:: 07.01.2025
Sist endret:: 19.02.2026

Forfatter:

Odd Terje Brustugun

Enzymet K-Ras er en GTPase som hydrolyserer GTP til GDP. K-Ras bundet til GTP får cellene til å vokse og dele seg, mens bundet til GDP er K-Ras inaktivt og signalene stopper.

Mutasjoner i KRAS (genet som koder for K-Ras-proteinet) forekommer hyppig ved kreft, og en av de vanligste medfører den såkalte G12C, hvor aminosyren glysin er byttet med cystein i posisjon 12 i K-Ras. Dette medfører en endring i proteinstrukturen, slik at balansen mellom GDP- (inaktiv) og GTP-bundet (aktiv) form vippes i retning aktiv form, og dermed fungerer proteinet som en «på-knapp» for celledeling.

Denne mutasjonen (KRAS p.G12C) er spesielt hyppig i lungekreft (ca 15 % av adenokarsinomene), men forekommer også i pankreas-, tykktarm- og andre kreftformer.

Sotorasib er en selektiv K-Ras G12C-hemmer som binder kovalent og irreversibel til cysteinet i K-Ras G12C, slik at proteinet låses i en GDP-bundet, inaktiv form.

Inaktivering av K-Ras G12C blokkerer tumorcellenes signalering, overlevelse, hemmer cellevekst og fremmer apoptose selektivt i tumorer som inneholder K-Ras G12C.

Absorpsjon T_maks ca. 1-2 timer.

Steady state Innen 22 dager.

Halveringstid 5 timer.

Metabolisme CYP2C8, CYP3A4 og CYP3A5.

Utskillelse Ca. 74% i feces og 6% i urin.

Monoterapi til voksne med avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med KRAS G12C-mutasjon og progresjon etter minst 1 tidligere linje med systemisk behandling.

Det pågår flere studier med bruk av sotorasib ved andre former for KRAS G12C-positive kreftformer, bla. kolorektalkreft og pancreaskreft.

Spesialistoppgave. Før oppstart skal KRAS G12C-mutasjon i tumor bekreftes ved bruk av validert test.

Anbefalt dose er 960 mg sotorasib (åtte tabletter på 120 mg eller fire tabletter på 240 mg) én gang daglig, på samme tidspunkt hver dag. Behandling bør fortsette så lenge pasienten ikke viser tegn på sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Dosejusteringer Inntil 2 dosereduksjoner anbefales for håndtering av bivirkninger. Behandling skal seponeres hvis en bivirkning ikke kan håndteres etter 2 dosereduksjoner og pasienten ikke kan tolerere minimumsdose på 240 mg 1 gang daglig.

For anbefalte dosejusteringer ved hepatotoksisitet, interstitiell lungesykdom (ILD)/pneumonitt, vedvarende kvalme, oppkast eller diaré til tross for støttebehandling (inkl. antiemetika eller behandling mot diaré), toksisitet relatert til andre legemidler, se tabell 2 i SPC.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Omfattende. Se derfor DMP Interaksjonssøk for sotorasib og DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

De vanligste bivirkningene: Diaré (36,6 %), kvalme (24,7 %), fatigue (19,1 %), oppkast (16,1 %), artralgi (15,3 %) og redusert appetitt (15,1 %).

De vanligste alvorlige (grad ≥ 3) bivirkningene var diaré (6,9 %), økt ALAT (5,9 %) 9 og økt ASAT (4,6 %).

De mest vanlige bivirkningene som førte til permanent seponering av behandlingen, var økt ALAT (1,5 %) og økt ASAT (1,1 %) og legemiddelindusert leverskade (DILI) (1 %).

De vanligste bivirkningene som førte til doseendringer var diaré (11,4 %), økt ALAT, (5,9 %), økt ASAT (5,7 %), kvalme (3,8 %), økt ALP (2,4 %) og oppkast (2 %).

Levertoksisitet oppstår hyppigere ved kort intervall (< 3 måneder) mellom avsluttet immunterapi og oppstart sotorasib.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Anbefales ikke under graviditet eller til fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Fertile kvinner skal rådes til å ikke bli gravide under behandlingen og skal bruke en svært sikker prevensjonsmetode under behandlingen og i minst 7 dager etter siste dose. Preparatet kan redusere effekten av hormonbaserte prevensjonsmidler. Kvinner som bruker hormonbaserte prevensjonsmidler bør derfor i tillegg bruke en barrieremetode.

Amming: Ukjent om sotorasib/metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming.

Fertilitet: Ingen kliniske data.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Hepatotoksisitet: Kan gi legemiddelindusert leverskade og hepatitt. Er forbundet med forbigående økning av ALAT, ASAT, ALP og totalbilirubin. Uavhengig av tiden som er gått fra tidligere immunterapi kan leverfunksjonen bedres eller normaliseres ved behandlingsstopp og behandling med kortikosteroider. Leverfunksjon skal overvåkes (ALAT, ASAT, ALP og totalbilirubin) før oppstart, hver 3. uke i de første 3 behandlingsmånedene, deretter 1 gang i måneden eller iht. klinisk vurdering, med hyppigere testing hos pasienter med nylig avsluttet immunterapi og hos pasienter med alvorlige hepatotoksiske hendelser. Basert på alvorlighetsgraden av laboratorieavvik skal behandling avbrytes inntil bedring til ≤3 × ULN eller ≤3 × baseline (hvis baseline er unormal), og behandling med kortikosteroider vurderes og dosen skal enten endres eller behandling seponeres permanent.

ILD/pneumonitt: Kan forårsake ILD/pneumonitt som kan være dødelig. Oppstår hyppigere hos pasienter som tidligere har gjennomgått immunterapi eller strålebehandling mot toraks. Nylig (≤3 måneder) immunterapi før oppstart med sotorasib kan anses som en risikofaktor for ILD/pneumonitt. Pasienten skal overvåkes mht. nye eller forverrede lungesymptomer som kan tyde på ILD/pneumonitt (f.eks. dyspné, hoste, feber). Behandling skal avbrytes omgående ved mistanke om ILD/pneumonitt, og skal seponeres permanent hvis ingen andre årsaker til ILD/pneumonitt kan identifiseres.

Nedsatt leverfunksjon: Klinisk sikkerhet og effekt ved bruk av ulike dosenivåer ved moderat og sterkt nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B og C) mangler. Ingen doseanbefaling kan gis, se Dosering.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Spesialistoppgave.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl bilkjøring.

Se Nye Metoder, sotorasib (Lumykras ®).

DMP legemiddelsøk sotorasib for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lumykras Amgen Europe B.V. (2)
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Sotorasib: 120 mg	240 stk	C		95 447,70

Revidert:: 23.02.2026
Sist endret:: 24.04.2026

Forfatter:

Bente Vilming

Hemmer poly(ADP-ribose)-polymerase (PARP)-enzymer, inkl. PARP-1, PARP-2, og PARP-3, som medvirker i DNA-reparasjon. Rukaparibindusert cytotoksisitet involverer hemming av PARPs enzymatiske aktivitet og ansamling av PARP-DNA-komplekser som gir økt DNA-skade, apoptose og celledød.

Rukaparib har anti-tumor aktivitet i BRCA-mutante cellelinjer gjennom en mekanisme kjent som syntetisk letalitet, der tap av 2 signalveier for DNA-reparasjon kreves for celledød.

Absorpsjon: C_maks 1940 ng/ml, AUC_0-12t 16900 timer × ng/ml og T_maks på 1,9 timer ved steady state etter dose 600 mg 2 × daglig.

Gjennomsnittlig absolutt peroral biotilgjengelighet etter en enkeltdose på 12-120 mg er 36%.

Proteinbinding: 70,2% i plasma.

Halveringstid: Gjennomsnittlig t_1/2: 25,9 timer.

Metabolisme: Primært av CYP2D6, og i mindre grad av CYP1A2 og CYP3A4.

Utskillelse: 71,9% i feces og 17,4% i urin, 288 timer etter dosering.

Monoterapi for vedlikeholdsbehandling av voksne med fremskreden (FIGO-stadier III og IV) høygradig epitelial eggstokk-, eggleder- eller primær peritoneal kreft som har respons (fullstendig eller partiell) etter fullføring av førstelinje platinabasert kjemoterapi.

Monoterapi for vedlikeholdsbehandling av voksne med platinasensitiv residiverende høygradig epitelial eggstokk-, eggleder- eller primær peritoneal kreft som har respons (fullstendig eller partiell) på platinabasert kjemoterapi.

Spesialistoppgave.

Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose på 1200 mg. Vedlikeholdsbehandling med rukaparib skal starte senest 8 uker etter siste dose av den platinabaserte behandlingen.

Behandlingsvarighet: Førstelinje vedlikeholdsbehandling av fremskreden eggstokkreft: Behandlingen kan fortsette inntil sykdomsprogresjon, uakseptabel toksisitet eller fullføring av 2 års behandling. Vedlikeholdsbehandling av platinasensitiv residiverende eggstokkreft: Behandlingen kan fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

Dosejusteringer: Se preparatomtale.

Administrering: Dosen skal tas morgen og kveld, med ca. 12 timers mellomrom. Kan tas med eller uten mat.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Se DMP Interaksjonssøk for rukaparib.

Bivirkninger som forekom hos ≥ 20 % var kvalme, fatigue/asteni, oppkast, anemi, abdominalsmerter, dysgeusi, forhøyet ALAT-nivå, forhøyet ASAT-nivå, nedsatt matlyst, diaré, nøytropeni og trombocytopeni. Majoriteten av bivirkningene var milde til moderate (grad 1 eller 2).

Bivirkninger ≥ grad 3 som oppstod hos > 5 % av pasientene var anemi (25 %), forhøyet ALAT (10 %), nøytropeni (10 %), fatigue/asteni (9 %) og trombocytopeni (7 %). Den eneste alvorlige bivirkningen som forekom hos > 2 % av pasientene var anemi (5 %).

Bivirkninger som oftest førte til dosereduksjon eller avbrudd var anemi (23 %), fatigue/asteni (15 %), kvalme (14 %), trombocytopeni (14 %), nøytropeni (10 %) og forhøyet ALAT/ASAT-nivå (10 %).

Bivirkninger som førte til permanent seponering skjedde hos 15 % av pasientene; med trombocytopeni, kvalme, anemi og fatigue/asteni som de vanligste rapporterte bivirkningene.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Graviditet: Ingen/begrensede data. Basert på virkningsmekanismen og prekliniske data kan rukaparib gi fosterskade. Gravide skal informeres om mulig risiko for fosteret. Rukaparib skal ikke brukes under graviditet med mindre kvinnens kliniske tilstand krever behandling. En graviditetstest før behandlingsstart anbefales hos fertile kvinner. Fertile kvinner bør tilrådes å unngå graviditet mens de behandles. Pasienten skal tilrådes å bruke effektiv prevensjon under behandlingen og i 6 måneder etter siste dose.

Amming: Ukjent om rukaparib/metabolitter utskilles i human morsmelk. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Rukaparib skal ikke brukes under amming. Pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos spedbarn som ammes, er amming kontraindisert under behandling og i 2 uker etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Basert på dyrestudier og virkningsmekanismen kan effekt på fertilitet ikke utelukkes.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Hematologisk toksisitet: Myelosuppresjon (anemi, nøytropeni, trombocytopeni) kan oppstå. Dette oppstår vanligvis først etter 8-10 ukers behandling, og håndteres med rutinemessig medisinsk behandling og/eller dosejustering i mer alvorlige tilfeller. Komplett blodstatus før behandlingsstart, og deretter månedlig, anbefales. Behandling skal ikke startes før pasienten har kommet seg etter hematologisk toksisitet forårsaket av tidligere kjemoterapi (CTCAE grad ≤1). Støttende behandling og institusjonelle retningslinjer bør implementeres for å håndtere lave blodcelletall ved behandling av anemi og nøytropeni. Rukaparib bør avbrytes eller dosen reduseres (se tabell 1 i DMP legemiddelsøk rukaparib), og blodcelletall overvåkes ukentlig inntil pasienten blir frisk. Hvis nivået ikke er gjenopprettet til CTCAE grad ≥1 etter 4 uker, skal pasienten henvises til hematolog for ytterligere undersøkelser.

Myelodysplastisk syndrom (MDS)/akutt myeloid leukemi (AML): MDS/AML, inkl. fatale tilfeller, er sett. Behandlingstiden hos pasienter som utviklet MDS/AML varierte fra <2 måneder til ca. 6 år. Hvis det mistenkes MDS/AML skal pasienten henvises til hematolog for ytterligere undersøkelser, inkl. benmargsanalyse og blodprøvetaking for cytogenetikk. Hvis MDS/AML bekreftes etter undersøkelse for langvarig hematologisk toksisitet, skal rukaparib seponeres.

Fotosensitivitet: Er sett. Pasienten må unngå å tilbringe tid i direkte sollys da de lettere kan bli solbrent under behandling. Pasienten bør bruke en hatt og beskyttende klær utendørs, samt bruke solkrem og leppepomade med solbeskyttelsesfaktor (SPF) ≥50.

Gastrointestinal toksisitet (kvalme og oppkast): Forekommer ofte og er generelt av lav grad (CTCAE grad 1/2), og kan håndteres med dosereduksjon (se DMP legemiddelsøk rukaparib) eller behandlingsavbrudd. Antiemetika, som 5-HT3-antagonister, deksametason, aprepitant og fosaprepitant kan brukes for behandling av kvalme/oppkast og kan også vurderes for profylaktisk bruk før behandlingsstart. Det er viktig å håndtere dette proaktivt for å unngå langvarige eller mer alvorlige tilfeller av kvalme/oppkast som har potensiale til å gi komplikasjoner som dehydrering eller sykehusinnleggelse.

Tarmobstruksjon: Tilfeller er sett hos ovariekreftpasienter behandlet med rukaparib i kliniske studier; 3,5% av pasientene opplevde en alvorlig hendelse med tarmobstruksjon, med fatalt utfall hos 1 pasient. Underliggende sykdom kan spille en rolle i utviklingen av tarmobstruksjon hos ovariekreftpasienter. Dersom tarmobstruksjon mistenkes, bør det utføres en rask diagnostisk utredning og pasienten bør behandles på hensiktsmessig måte.

Embryoføtal toksisitet, graviditet/prevensjon: Se Graviditet, amming og fertilitet.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Hvis utmattelse, kvalme eller svimmelhet oppstår, bør det utvises forsiktighet med bilkjøring og bruk av maskiner.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Symptomer: Ikke fastslått.

Behandling: Initier generelle støttende tiltak og symptomatisk behandling.

Spesialistoppgave.

For utdypende informasjon, se DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, kontraindikasjoner, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl. bilkjøring.

Se Nye Metoder, rukaparib.

DMP legemiddelsøk rukaparib for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Rubraca pharmaand GmbH
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Rukaparib: 200 mg	60 stk	C	H-resept	44 355,50
Tablett	Rukaparib: 250 mg	60 stk	C	H-resept	46 043,60
Tablett	Rukaparib: 300 mg	60 stk	C	H-resept	46 988,10

Revidert:: 23.02.2026
Sist endret:: 24.04.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Vorasidenib er en peroral hemmer av mutert IDH1 og IDH2. IDH1 og IDH2 er metabolske enzymer i sitronsyresyklus som normalt katalyserer omdannelsen av isocitrat til α-ketoglutarat (α-KG). Onkogene mutasjoner fører til dannelse av 2-hydroksyglutarat (2-HG) i stedet for α-KG. Opphopning av 2-HG medfører epigenetiske forandringer som blant annet påvirker cellulær differensiering. Vorasidenib hemmer selektivt de muterte enzymene og reduserer dermed nivåene av 2-HG, noe som kan motvirke epigenetisk dysregulering og bremse tumorvekst.

Absorpsjon Etter 1 dose: T_maks 2 timer, Cmax 75,4 ng/ml og AUC 2860 time × ng/ml. Ved steady state: C_maks 133 ng/ml og AUC 1988 time × ng/ml. Absorpsjon antas å være moderat til høy. Akkumuleringsratioer var ca. 3,8 for C_maks og 4,4 for AUC. Steady state plasmanivå ble oppnådd etter 2-3 uker med dosering 1 gang daglig. Fettrikt måltid øker C_maks og AUC hhv. 3,1 og 1,4 ganger. Fettfattig måltid økte C_maks og AUC hhv. 2,3 og 1,4 ganger.

Proteinbinding Vorasidenib 97% og AGI-69460 87%.

Fordeling Vd: 3930 liter.

Halveringstid Terminal t1/2: 238 timer. Effektiv t_1/2: 63,2 timer.

Metabolisme Primært via CYP1A2. AGI-69460 er en nedstrøms aktiv metabolitt.

Utskillelse 85% i feces, 4,5% i urin.

Voksne og ungdom ≥12 år: Som monoterapi for behandling av hovedsakelig ikke-forsterkende (predominantly non-enhancing) grad 2 astrocytom eller oligodendrogliom med IDH1 R132- eller IDH2 R172-mutasjon hos pasienter som veier ≥40 kg og som kun har hatt kirurgiske inngrep og ikke har umiddelbart behov for radioterapi eller kjemoterapi.

Spesialistoppgave.

Før behandlingsstart må pasienten ha bekreftet IDH1 R132- eller IDH2 R172-mutasjon vha. en CE-merket IVD beregnet for dette formålet. Hvis slik test ikke er tilgjengelig, kan en annen validert test brukes.

Voksne (inkl. eldre) og ungdom ≥12 år Anbefalt dose er 40 mg 1 gang daglig til pasienter ≥40 kg. Ingen doseanbefalinger kan gis til pasienter <40 kg, pga. manglende kliniske data. Behandlingen skal fortsettes så lenge det sees klinisk nytte eller til behandlingen ikke lenger tolereres.

Forholdsregler før administrering og overvåkning: Se Forsiktighetsregler.

Dosejustering ved bivirkninger, glemt/forsinket dose eller oppkast og spesielle pasientgrupper, se oppdatert preparatomtale.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for oppdatert preparatomtale.

Se DMP Interaksjonssøk for vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

De vanligste bivirkningene, inkludert unormale laboratorieverdier, var forhøyet ALAT (59,3%), forhøyet ASAT (45,5%), forhøyet GGT (37,7%), fatigue (36,5 %) og diaré (24,6 %).

De vanligste bivirkningene av grad ≥ 3 var forhøyet ALAT (9,6 %), forhøyet ASAT (4,2 %) og forhøyet GGT (3,0 %). Det oppsto alvorlige bivirkninger i form av forhøyet ALAT hos 0,6 %.

Permanent seponering grunnet grad ≥ 3 forhøyet ALAT ble rapportert hos 3,0 % av pasientene, og doseavbrudd på grunn av bivirkninger oppsto hos 18,6 %. De vanligste bivirkningene som krevde avbrudd i dosering, var økt ALAT (14,4 %) og økt ASAT (6,0 %). Dosereduksjon på grunn av bivirkninger oppsto hos 9,6 % av pasientene. Den vanligste bivirkningen som krevde dosereduksjon, var økt ALAT (7,8 %).

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale pkt 4.8.

Graviditet: Ingen/begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier har vist embryoføtal utviklingstoksisitet. Skal ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Kvinner i fertil alder og menn med kvinnelige partnere som kan bli gravide skal rådføres om den mulige faren for fosteret og bruke effektiv prevensjon under og i minst 2 måneder etter behandling. Det skal benyttes barriereprevensjon som sekundært prevensjonsmiddel. Graviditetstesting anbefales hos fertile kvinner før behandlingsstart.

Amming: Skal opphøre under behandling og i minst 2 måneder etter siste dose.

Fertilitet: Ingen humane data. Funn på reproduksjonsorganer er sett under toksisitetsstudier med gjentatt eksponering hos hunn- og hanndyr. Klinisk relevans er ukjent. Mannlige og kvinnelige pasienter som planlegger å få barn skal rådes til å få reproduktiv rådgivning, og menn bør få rådgivning om nedfrysing av sæd før behandlingsstart.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Forholdsregler før administrering og overvåkning: Fullstendige blodplatetellinger og blodverdier, leverfunksjonsprøver inkl. ALAT, ASAT, GGT og totalbilirubin, skal vurderes før behandlingsoppstart, hver 2. uke de første 2 månedene, og deretter 1 gang månedlig de første 2 behandlingsårene. Deretter som klinisk indisert. Enkelte pasienter kan kreve hyppigere og kontinuerlig overvåkning. Ved forhøyede ALAT- eller ASAT-verdier ≤3 × ULN bør ukentlig overvåkning vurderes. Hold tilbake, reduser dosen eller seponer behandlingen permanent basert på alvorlighetsgraden av forhøyede leverenzymer. Levertoksisitet: Økte leverenzymer, inkl. ALAT og ASAT >3 × ULN, med økt totalbilirubin >2 × ULN er sett.

Risiko for karsinogenitet: Kan ikke utelukkes.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning.

For utdypende, se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Symptomer Sannsynligvis forverring av bivirkningene.

Behandling Nøye overvåkning og riktig støttebehandling.

Spesialistoppgave.

Se DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Prevensjon, bivirkninger, interaksjoner og forsiktighetsregler inkl. bilkjøring.

Se Nye Metoder, vorasidenib.

DMP legemiddelsøk vorasidenib for oppdatert preparatomtale.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Voranigo Les Laboratoires Servier
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Tablett	Vorasidenib: 10 mg	30 stk	C		127 215,40
Tablett	Vorasidenib: 40 mg	30 stk	C		254 394,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 03.02.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Se også Immunmodulerende immunglobuliner.

Sjekkpunkthemmere (eng. Checkpoint inhibitors), se Cancer Research UK.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Legemidler

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Monoklonalt (kimært - mus/humant) antistoff som binder seg til epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Hemmer proliferasjon og induserer apoptose i humane tumorceller som uttrykker EGFR, og hemmer trolig også produksjon av angiogene faktorer i tumorceller med reduksjon i neovaskularisering og metastasering av tumor. Vil også kunne forsterke effekten av cytotoksiske immuneffektorceller mot EGFR-positive tumorceller. Klinisk effekt sees bare i svulster som ikke har aktiverende mutasjoner i genet som koder for signalmolekylet KRAS.

Doseavhengig farmakokinetikk. Halveringstid 70–130 timer.

Metastaserende kolorektal kreft med ikke-mutert (villtype) KRAS, i kombinasjonsbehandling med irinotekan, der sistnevnte har sviktet. Kan også brukes som monoterapi. Benyttes også ved kreft i hode-halsregionen.

Se spesiallitteratur.

Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor. Hypomagnesemi er vanlig ved terapeutisk bruk.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Se spesiallitteratur.

Anafylaktiske reaksjoner kan opptre så raskt som innen noen få minutter etter den første infusjonen på grunn av f.eks. at forhåndsdannede IgE-antistoffer kryssreagerer med cetuksimab. Disse rekasjonene er vanligvis assosiert med bronkospasmer og urtikaria. De kan forekomme til tross for bruk av premedisinering. Risikoen for anafylaktiske reaksjoner er sterkt forhøyet hos pasienter med en historikk med allergi mot rødt kjøtt eller flåttbitt eller positive resultater av tester for IgE-antistoffer mot cetuksimab ( α-1-3-galaktose). Hos disse pasientene skal cetuksximab bare administreres etter en nøye vurdering av nytte/risiko, inkludert alternative behandlinger, og bare under tett overvåking av godt opplært personale som har utstyr for gjenoppliving klart. Se Alfa-gal-allergi (kjøttallergi) for utdypende.

Se SPC.

Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig risiko for teratogen effekt.

Amming: Opplysninger om bruk ved amming mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet.

Bivirkninger. Prevensjon.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Erbitux Merck Europe B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Cetuksimab: 5 mg/1 ml	1 x 100 ml	C		11 593,40
Infusjonsvæske, oppløsning	Cetuksimab: 5 mg/1 ml	1 x 20 ml	C		2 347,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Humant monoklonalt IgG2-antistoff som bindes til ekstracellulært domene av epidermal vekstfaktor (EGF)-reseptor. Binding av EGF-reseptorligander blokkeres, og aktivering av og nedstrøms signalering fra reseptoren hemmes. Dette vil hemme cellevekst og indusere apoptose i tumorceller som uttrykker EGF-reseptor. Klinisk effekt sees i svulster som ikke har aktiverende mutasjoner i genet som koder for signalmolekylet KRAS.

Ikke-lineær farmakokinetikk. Halveringstiden er ca. 7,5 dager ved anbefalt doseregime.

Metastatisk kolorektalkarsinom, med ikke-mutert (villtype) KRAS, når kjemoterapiregimer med fluoropyrimidin, oksaliplatin og irinotekan har sviktet.

Panitumumab gis intravenøst. Anbefalt dose er 6 mg/kg kroppsvekt én gang hver annen uke.

Se Monoklonale antistoffer nedenfor. Relativt høy risiko for alvorlige hudreaksjoner. Øyetoksisitet.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Vanligste bivirkninger er hudreaksjoner, i form av aknelignende utslett, tørr hud og kløe. Andre vanlige bivirkninger er gastrointestinale forstyrrelser som diaré, obstipasjon, kvalme og oppkast. Hypomagnesemi sees også hyppig, hos opptil 1/3 av pasientene i kliniske studier.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig risiko for teratogen effekt. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Immunglobuliner utskilles i morsmelk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkningsmekanismen.

Bivirkninger. Prevensjon.

Panitumumab skal seponeres ved alvorlige hudreaksjoner og ved plutselig oppståtte eller forverrede lungesymptomer. Pasientene bør overvåkes for hypomagnesemi og medfølgende hypokalsemi før og under behandling.

Interstitiell pneumonitt eller lungefibrose.

Preparatomtale (www.legemiddelsok.no)

Fakih M (2008): Management of anti-EGFR-targeting monoclonal antibody-induced hypomagnesemia. Oncology (Williston Park) 22, 74-76.

Keating GM (2010): Panitumumab: A review of its use in metastatic colorectal cancer. Drugs 70, 1059-1078.

Peeters M, Balfour J, Arnold D (2008): Review article: panitumumab - a fully human anti-EGFR monoclonal antibody for treatment of metastatic colorectal cancer. Aliment Pharmacol Ther. 28, 269-281.

Yang BB, Lum P, Chen A, Arends R, Roskos L, Smith B, Ruixo JJP (2010): Pharmacokinetic and pharmacodynamic perspectives on the clinical drug development of panitumumab. Clin Pharmacokinet. 49, 729-740.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Vectibix Amgen Europe B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Panitumumab: 20 mg/1 ml	1 x 20 ml	C		18 829,70
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Panitumumab: 20 mg/1 ml	1 x 5 ml	C		4 734,60

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

For utdypende og oppdatert preparatomtale, se SPC via DMP legemiddelsøk trastuzumab.

HER2-postiv brystkreft, tidlig stadium eller metastatisk.
Metastatisk ventrikkelkreft der tumor har HER2-overuttrykk.
Under klinisk utprøving også ved andre tumorformer.

Spesialistoppgave.

Foreligger som pulver til konsentrat til infusjonsvæske for intravenøs administrasjon og injeksjonsvæske for subkutan administrasjon. Disse to formuleringene må ikke forveksles.

Før behandling bør baseline hjertefunksjon kartlegges hos alle pasienter, men særlig ved tidligere eksponering for antrasyklin og syklofosfamid (AC), vha. anamnese, fysisk undersøkelse, EKG, ekkokardiogram og/eller MUGA-scan eller MR.

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. protokollføres. HER2-testing er obligatorisk før behandlingsstart. Behandling bør kun igangsettes av lege med erfaring i cytotoksisk kjemoterapibehandling, og bør kun gis av helsepersonell. I.v. formulering, skal kun gis ved i.v. infusjon. For å unngå feil er det viktig å sjekke etiketten på hetteglasset for å sikre at legemidlet som tilberedes og administreres er trastuzumab med riktig formulering, og ikke et annet legemiddel som inneholder trastuzumab (f.eks. trastuzumab emtansin eller trastuzumab derukstekan.

Dosering iht. protokoller for aktuelle tilstand.

Administrering

Intravenøs infusjon: Startdose gis over 90 minutter. Skal ikke gis som i.v. støtdose eller bolus eller s.c. Skal gis av helsepersonell som er forberedt på å håndtere anafylaksi, og nødhjelpsutstyr skal være tilgjengelig. Pasienten skal observeres i minst 6 timer etter start av 1. infusjon, og i 2 timer etter senere infusjoner, for symptomer som feber og frysninger eller andre infusjonsrelaterte symptomer. Avbrudd eller nedsatt infusjonshastighet kan hjelpe med å kontrollere slike symptomer. Infusjonen kan fortsette når symptomene avtar. Dersom startdosen tolereres godt, kan etterfølgende infusjoner gis som 30-minutters infusjoner.

Injeksjonsvæske: Benyttes spesielt ved metastatisk brystkreft. Skal kun administreres via s.c. injeksjon over 2-5 minutter. Injeksjonsstedet bør veksle mellom venstre og høyre lår. Nye injeksjoner bør gis minst 2,5 cm fra det gamle stedet og aldri i områder der huden er rød, skadet, øm eller hard. I løpet av behandlingen bør andre legemidler til s.c. bruk injiseres andre steder. Pasienten skal observeres i 30 minutter etter 1. injeksjon, og i 15 minutter etter senere injeksjoner, for tegn eller symptomer på administreringsrelaterte reaksjoner.

Rekombinant humanisert IgG₁ monoklonalt antistoff mot human HER2, som er en koreseptor for vekstfaktorer i epidermal vekstfaktor (EGF)-familien. Trastuzumab hemmer proliferasjon og utløser ev. celledød i tumorceller som overuttrykker HER2. Det er også holdepunkter for synergisme mellom effektene av trastuzumab og kjemoterapi.

Doseavhengig farmakokinetikk. Halveringstid ca. 6 dager (1–32 dager).

Toksisitet: Voksne: 10 mg/kg har vært tolerert terapeutisk.

Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

I tilslutning til infusjonen, mest uttalt de første gangene, kan det komme hypersensitivitetsreaksjoner med feber, tretthet, hodepine, myalgi og artralgi, kvalme, diaré og urtikaria/utslett. I sjeldne tilfeller utvikles et mer dramatisk anafylaktisk bilde med angioødem, bronkospasme og blodtrykksfall.

Den vanligste alvorlige bivirkningen er utvikling av kardiomyopati med hjertesvikt.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Da humant IgG utskilles i morsmelk og potensialet for skade på spedbarnet er ukjent, skal amming unngås under behandling og i 7 måneder etter siste dose.

Pasientene må hjerteovervåkes under, og de første timene etter, infusjonen.

Interaksjoner: Se DMP interaksjonssøk trastuzumab.

Kontroll av hjertets funksjon før og under behandling.

Prevensjon, bivirkninger.

Se trastuzumab Nye metoder.

Se DMP legemiddelsøk for preparatomtale for trastuzumab.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Herceptin Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Trastuzumab: 600 mg	5 ml	C	H-resept	18 479,90
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trastuzumab: 150 mg	150 mg	C		6 169,50

Ogivri Biosimilar Collaborations Ireland Limited
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trastuzumab: 150 mg	150 mg	C		6 169,30
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trastuzumab: 420 mg	420 mg	C		14 610,50

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Trastuzumab emtansin er et antistoff-legemiddelkonjugat rettet mot HER2. Trastuzumab, rekombinant humanisert IgG1 monoklonalt antistoff mot human HER2 (se Trastuzumab), er kovalent bundet til mikrotubulihemmeren mertansin (DM1) via en stabil tioeterbinding, MCC. Emtansin refererer til MCC-DM1-komplekset. Etter binding til HER2 gjennomgår trastuzumab emtansin reseptormediert internalisering og lysosomal degradering, med frigjøring av cytotoksiske katabolitter som inneholder DM1. Trastuzumab emtansin virker både som trastuzumab (hemmer proliferasjon og utløser celledød i tumorceller som overuttrykker HER2) og DM1 (binder tubulin og hemmer tubulinpolymerisering, med påfølgende hemming av cellecyklus og induksjon av celledød).

Trastuzumab emtansin nedbrytes ved proteolyse i cellulære lysosomer. DM1 metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Halveringstiden for trastuzumab emtansin er ca. 4 dager.

HER2-positiv, inoperabel lokalavansert eller metastatisk brystkreft som tidligere er behandlet med trastuzumab og et taxan.

Anbefalt dose er 3,6 mg/kg kroppsvekt hver 3. uke, administrerert intravenøst over 30-90 minutter.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 6 mg/kg medførte død 3 uker etter overdosen.

Klinikk og behandling: Se Monoklonale antistoffer i kreftbehandling nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

Vanlige bivirkninger er blødning (inkl. neseblødning), økte transaminaser, tretthet, muskel- og skjelettsmerter og hodepine. De vanligste alvorlige bivirkningene er feber, trombocytopeni, oppkast, magesmerter, kvalme, forstoppelse, diare, og dyspné. Venstre ventrikkeldysfunksjon, pneumonitt, portal hypertensjon, perifer nevropati og hypersensitivitetsreaksjoner forekommer.

Graviditet: Emtansin antas å være teratogent, i likhet med trastuzumab.

Amming: Opplysninger mangler. Se monoklonale antistoffer i Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk).

Unngå forveksling med trastuzumab. Undersøkelse av hjertefunksjon bør utføres før oppstart og i løpet av behandlingen. Leverfunksjonen og antall blodplater bør monitoreres før hver dose. Interstitiell lungesykdom er en sjelden men alvorlig komplikasjon som kan gi akutt lungesviktsyndrom med fatalt utfall. Symptomer og tegn som dyspné, hoste, utmattelse og lungeinfiltrater må følges opp nøye. DM1 metaboliseres av CYP3A4. Sterke CYP 3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, klaritromycin, atazanavir, indinavir, nefazodon, nelfinavir, ritonavir, sakinavir, telitromycin og vorikonazol) kan derfor gi økt toksisitet av DM1.

Prevensjon. Bivirkninger.

Kadcyla

Ballantyne A, Dhillon S (2013): Trastuzumab emtansine: first global approval. Drugs. 73, 755-765.

Lianos GD, Vlachos K, Zoras O, Katsios C, Cho WC, Roukos DH (2014): Potential of antibody-drug conjugates and novel therapeutics in breast cancer management. Onco Targets Ther. 7, 491-500.

Lu D, Girish S, Gao Y, Wang B, Yi JH, Guardino E, Samant M, Cobleigh M, Rimawi M, Conte P, Jin JY (2014): Population pharmacokinetics of trastuzumab emtansine (T-DM1), a HER2-targeted antibody-drug conjugate, in patients with HER2-positive metastatic breast cancer: clinical implications of the effect of covariates. Cancer Chemother Pharmacol. 2014 Jun 18. [Epub ahead of print].

Sapra P, Betts A, Boni J (2013): Preclinical and clinical pharmacokinetic/pharmacodynamic considerations for antibody-drug conjugates. Expert Rev Clin Pharmacol. 6, 541-555.

Sawaki M (2014): Trastuzumab emtansine in the treatment of HER2-positive metastatic breast cancer in Japanese patients. Breast Cancer (Dove Med Press). 6, 37-41.

Preparatomtale Kadcyla (www.legemiddelsok.no).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Kadcyla Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trastuzumabemtansin: 100 mg	100 mg	C		22 136,70
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trastuzumabemtansin: 160 mg	160 mg	C		35 281,60

Revidert:: 30.09.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Se SPC.

Humanisert anti-HER2 IgG1 monoklonalt antistoff kovalent bundet til derukstekan (topoisomerase I-hemmer (DXd)).

Virkningsmekanisme Konjugatet er stabilt i plasma. Antistoffdelens funksjon er å bindes til HER2 uttrykt på overflaten av visse tumorceller. Etter binding gjennomgår trastuzumabderukstekankomplekset internalisering og intracellulær spalting via lysosomale enzymer som er oppregulert i kreftceller. Etter frisetting forårsaker det membranpermeable DXd DNA-skade og apoptotisk celledød. Studier indikerer at antistoffdelen til trastuzumabderukstekan, som har samme aminosyresekvens som trastuzumab, også bindes til FcγRIIIa og komplement C1q. Antistoffet medierer antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet (ADCC) i humane brystkreftceller med forhøyet uttrykk av HER2. I tillegg hemmer antistoffet signaloverføring i fosfatidylinositol 3‑kinase (PI3‑K)-systemet i humane brystkreftceller med forhøyet uttrykk av HER2.

Halveringstid I syklus 3: Ca. 7 dager for trastuzumabderukstekan og DXd. Clearance for trastuzumabderukstekan og DXd er hhv. 0,4 liter/døgn og 18,4 liter/time.

Metabolisme Spaltes intracellulært av lysosomale enzymer med frisetting av DXd, som videre primært metaboliseres av CYP3A4. Anti-HER2 IgG antas brytes ned på samme måte som endogent IgG.

Utskillelse Feces og urin.

Spesialistoppgave.

Brystkreft (HER2 positiv, HER2-lav og HER2-ultralav), ventrikkelcancer og ikke-småcellet lungekreft (NSCLC).

Se SPC for detaljer.

Spesialistoppgave. Infusjonspreparat. Se SPC.

Merk: Premedisinering da virkestoffet er emetogent.

Se DMP/Felleskatalogens interaksjonssøk for Enhertu®.

Ingen dosejustering nødvendig ved samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A eller transportproteinene OATP1B og P‑gp.

Fra kap G12

Se SPC.

Merk: Immunogenitet er sett hos 2,2%. Insidensen av behandlingsrelaterte nøytraliserende antistoffer mot trastuzumabderukstekan var 0,1%. Ingen sammenheng mellom utvikling av antistoffer og reaksjoner av allergisk type. Høyere insidens av bivirkninger grad 3-4 er sett hos pasienter ≥65 år.

Graviditet: Ingen data. Trastuzumab kan forårsake fosterskade. Oligohydramniose manifestert som dødelig pulmonal hypoplasi, skjelettavvik og neonatal død, er rapportert ved bruk av trastuzumab under graviditet. Basert på funn hos dyr og virkningsmekanismen, kan preparatet forventes å forårsake embryo-/fosterskade. Bruk hos gravide anbefales ikke, og pasienten skal informeres om mulig risiko for fosteret. Graviditetsstatus skal undersøkes før behandling. Kvinner som blir gravide skal umiddelbart kontakte lege. Ved graviditet under behandling eller innen 7 måneder etter siste dose, anbefales nøye monitorering. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 7 måneder etter siste dose. Menn med kvinnelige partnere i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under behandling og i minst 4 måneder etter siste dose.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Humant IgG skilles ut i morsmelk, og sannsynligheten for absorpsjon og alvorlige bivirkninger hos spedbarnet er ukjent. Kvinner skal derfor ikke amme under behandling eller de første 7 månedene etter siste dose. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.

Fertilitet: Ingen fertilitetsstudier er utført. Basert på resultater fra dyrestudier kan mannlig reproduksjonsfunksjon og fertilitet bli redusert. Ukjent om trastuzumabderukstekan eller dets metabolitter finnes i sæd. Før behandlingsstart skal mannlige pasienter rådes til å be om veiledning om sædlagring. Mannlige pasienter skal ikke fryse ned eller donere sæd i behandlingsperioden og i minst 4 måneder etter siste dose.

Interstitiell lungesykdom/pneumonitt, nøytropeni, venstre ventrikkeldysfunksjon og nedsatt leverfunksjon. Se SPC for utdypende.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning. Pasienten skal rådes til å utvise forsiktighet ved utmattelse, hodepine eller svimmelhet under behandling.

Prevensjon, bivirkninger, forsiktighetsregler.

Enhertu ®

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Enhertu Daiichi Sankyo Europe GmbH
underlagt særlig overvåkning
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Trastuzumabderukstekan: 100 mg	100 mg	C		21 789,70

Revidert:: 21.06.2021
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Pertuzumab er et rekombinant humanisert monoklonalt antistoff mot human epidermal vekstfaktor (HER)2. Ved binding blokkeres homo- og heterodimerisering av HER2 med reseptorer i epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR)-familien. Hemming av nedstrøms signalveier gir redusert cellevekst og apoptose. I tillegg stimulerer pertuzumab antistoff-mediert cellulær cytotoksisitet. Pertuzumab binder HER2 på en annet sted enn trastuzumab, og pertuzumab og trastuzumab hemmer tumorvekst synergistisk in vitro og in vivo.

Lineær farmakokinetikk, halveringstiden er ca. 18 dager.

Tidlig brystkreft: Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi ved neoadjuvant behandling av voksne med HER2-positiv, lokalavansert, inflammatorisk eller tidlig stadium brystkreft med høy risiko for tilbakefall. Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og kjemoterapi ved adjuvant behandling av voksne med HER2-positiv tidlig brystkreft med høy risiko for tilbakefall (høy risiko definert som lymfeknute-positiv eller hormonreseptor-negativ sykdom).

Metastatisk brystkreft: Til bruk i kombinasjon med trastuzumab og docetaksel hos voksne med HER2-positiv metastatisk eller lokalt tilbakevendende inoperabel brystkreft, som tidligere ikke har fått HER2-rettet behandling eller kjemoterapi for metastatisk sykdom.

Vanlig startdose er 840 mg, administrert intravenøst over 60 minutters, etterfulgt hver tredje uke av en vedlikeholdsdose på 420 mg, administrert over 30 til 60 minutter.

Se Monoklonale antistoffer nedenfor.

Felles for Monoklonale antistoffer i kreftbehandling:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Brukes ofte i kombinasjon med andre legemidler.

Klinikk for gruppen: Toksiske effekter under infusjonen er vanlig (f.eks. frysning, feber, ansiktsrødme, hjertebank, hudutslett, anafylaksi og ev. angioødem). Kvalme, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Hematologiske endringer, infeksjoner, hjerte- og kartoksisitet, hudreaksjoner (inkl. alvorlige), uttalt tretthet og lungetoksisitet. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging (lang tid).

De vanligste bivirkningene er anemi, febril nøytropeni, trombocytopeni, blødning (inkl. neseblødning), oppkast, magesmerter, kvalme, forstoppelse, diare, dyspné, tretthet, muskel- og skjelettsmerter og hodepine. Venstre ventrikkeldysfunksjon, transaminasestigning, perifer nevropati, hypersensitivitetsreaksjoner og pneumonitt forekommer også.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Virkningsmekanismen tilsier at pertuzumab ikke bør brukes av gravide.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Immunglobuliner (IgG) utskilles i morsmelk. Tilbakeholdenhet anbefales pga. en mulig effekt på immunsystemet.

Venstre ventrikkels ejeksjonfraksjon skal kartlegges før oppstart av behandling og hver tredje syklus. Overvåkning av pasienten under og første time etter behandling.

Prevensjon. Bivirkninger.

Pertuzumab

Lamond NW, Younis T (2014): Pertuzumab in human epidermal growth-factor receptor 2-positive breast cancer: clinical and economic considerations. Int J Womens Health. 6, 509-521.

Lynce F, Swain SM (2014): Pertuzumab for the treatment of breast cancer. Cancer Invest. Jun 12. [Epub ahead of print].

Maly JJ, Macrae ER (2014): Pertuzumab in combination with trastuzumab and chemotherapy in the treatment of HER2-positive metastatic breast cancer: safety, efficacy, and progression free survival (2014): Breast Cancer (Auckl). 8, 81-88.

McCormack PL (2013): Pertuzumab: a review of its use for first-line combination treatment of HER2-positive metastatic breast cancer. Drugs. 73, 1491-1502.

Preparatomtale Perjeta (www.legemiddelsok.no).

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Perjeta Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Pertuzumab: 420 mg/14 ml	1 x 14 ml	C		32 579,70

Revidert:: 17.01.2024
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

Se SPC.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Phesgo Roche Registration GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Pertuzumab: 1200 mg Trastuzumab: 600 mg	15 ml	C	H-resept	93 029,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Pertuzumab: 600 mg Trastuzumab: 600 mg	10 ml	C	H-resept	56 415,90

Revidert:: 27.03.2023
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Tormod Kyrre Guren