Guanfacin

En selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist til behandling av ADHD. Et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel. Nøyaktig virkningsmekanisme er ikke kjent. Det er mulig guanfacin kan påvirke hvordan signaler overføres mellom cellene i prefrontal cortex og basalgangliene sekundært til endringer i noradrenalinaktiviteten.

Effekten på symptomer ved ADHD er noe mindre eller like god som ved sentralstimulerende midler.

Guanfacin absorberes godt og ca. 70 % bindes til plasmaprotein uavhengig av legemiddelkonsentrasjon. Tid til maksimal konsentrasjon er ca. 5 timer hos både barn og voksne. Hovedmetabolisme via CYP3A4. Er substrat for CYP3A4/5 og påvirkes av både CYP3A4/5-hemmere og -indusere. Man bør derfor unngå plantebaserte legemidler og kosttilskudd som f.eks Johannesurt og grapefruktjuice under behandling med guanfacin.

Vær også obs på interaksjon med andre legemidler, se DMP interaksjonssøk for guanfacin.

Behandling av hyperaktiv oppmerksomhetsforstyrrelse (ADHD) hos barn og unge mellom 6 og 17 år når sentralstimulerende legemidler ikke er hensiktsmessig eller ikke kontrollerer symptomene godt nok.

Vurdering av indikasjon og oppstart av behandling er en spesialistoppgave.

Anbefalt startdose for alle pasienter er 1 mg oralt 1 gang daglig. Tablettene kan ikke knuses eller deles, men må svelges hele. Doseøkning med maksimalt 1 mg per uke (ved bivirkninger kan mer langsom opptrapping være fornuftig) til anbefalt dose 1 – 7 mg 1 gang daglig. Ved oppstart og opptrapping tas medisinen på morgenen for å observere bivirkninger. Ved trøtthet som bivirkning kan det være fornuftig å flytte medisinen til kvelden ved stabil dosering. Anbefalt vedlikeholdsdose er 0,05-0,12 mg/kg/dg. For utfyllende informasjon om dosering, se preparatomtaler. Dosejustering kan være aktuelt for pasienter med redusert nyre- og/eller leverfunksjon.

Guanfacin skal ikke bråseponeres, grunnet risiko for rask økning i blodtrykk og puls. Av samme årsak bør etterlevelse av behandling være god, og medisinen bør tas til ca samme tid hver dag. Ressurser til å følge opp dette bør vurderes før oppstart. Trappes gradvis ned før seponering.

Guanfacin brukes i enkelte tilfeller i kombinasjon med sentralstimulerende midler, noe som kan være gunstig blant annet på grunn av annen bivirkningsprofil. Det er imidlertid begrenset dokumentasjon for effekt og sikkerhet ved slik kombinasjonsbehandling, og dette vil derfor være en spesialistoppgave.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Voksne: 25 mg ga moderat forgiftning. 60 mg ga alvorlig forgiftning.

Klinikk: Hypotensjon, initiell hypertensjon, bradykardi, CNS-depresjon og respirasjonsdepresjon. Hemodynamisk ustabilitet.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Vanligst er hypotensjon, søvnighet, utmattelse (fatigue) og hodepine. Også vektøkning og tilfeller av besvimelse er registrert. Spesielt bør man i opptrappingsfase være oppmerksom på risiko for (nær)synkoper og informere pasienter om å være forsiktig med svømming, klatring, sykling og andre aktiviteter før man vet hvordan kroppen reagerer på medisinen.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler

Amming: Opplysninger mangler. Tilbakeholdenhet pga. risiko for sedasjon og hypotensjon.

Se SPC for utfyllende og oppdatert informasjon.

Fare for interaksjoner med andre legemidler som er substrat for CYP3A4, både hemmere og induktorer. Se CYP3A4 i tabellen Legemidler som metaboliseres av eller som hemmer ulike cytokrom P450 (CYP)-enzymer i leveren og DMP interaksjonssøk.

Før behandling igangsettes, bør lege sjekke om pasienten har risiko for bivirkninger (søvnighet, hjertefrekvens, blodtrykk, vektøkning). Evnen til god etterlevelse av behandling bør også vurderes ved forskriving av guanfacin. Tidlig i behandling bør pasienten kontrolleres ukentlig, senere hver 3. måned det første året og videre halvårlig. Pasienten/foresatte må informeres om at medikamentet ikke skal bråseponeres.