Tocilizumab

Immunmodulerende immunglobuliner

Monoklonalt antistoff som binder seg til membranbundne og løselige IL-6-reseptorer (IL-6R). Dette vil hindre at IL-6/IL-6R-komplekset interagerer med den signaloverførende delen av IL-6-reseptoren (gp130). Tocilizumab vil dermed hemme IL-6-medierte effekter som induksjon av akutt fase-reaksjon, produksjon av antistoffer, aktivering av inflammatoriske T-celler (Th17) og nedbryting av matriks, bein- og bruskvev.

Under vanlige forhold og normal dosering er halveringstiden 8-14 dager.

Godkjent for bruk, i kombinasjon med metotreksat, ved moderat til alvorlig, aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter som ikke har respondert tilfredsstillende på annen terapi (inklusive anti-TNF-behandling). Kan gis som monoterapi ved intoleranse for metotreksat eller der fortsatt behandling med metotreksat ikke ansees som egnet. Aktiv systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA) hos barn, 2 år og eldre. Noen studier kan tyde på at legemidlet også kan ha effekt ved enkelte andre autoimmune sykdommer som revmatoid artritt hos barn, adult Still sykdom, Takayasu arteritt og Castlemans sykdom.

Indikasjon fra 2017: Temporalis arteritt/storcelle-arteritt hos voksne (Giant Cell Artheritis, GCA, ref. EMA)

Voksne RA-pasienter: Anbefalt dosering er 8 mg/kg kroppsvekt, men ikke > 800 mg selv om pasienten veier > 100 kg, gitt 1 gang hver 4. uke. Gis intravenøst over 1 time. Alternativt ferdigfylt sprøyte/penn: 162 mg/sprøyte, s.c. 1 gang hver uke. Barn med sJIA: Vektavhengig dosering. < 30 kg: 12 mg/kg kroppsvekt. ≥ 30 kg: 8 mg/kg kroppsvekt. Gis 1 gang hver 2. uke, intravenøst over 1 time.

Man må vurdere dosereduksjon ved vedvarende forhøyete nivåer av levertransaminaser og ved nøytropeni eller trombocytopeni. Må bare brukes av leger med erfaring fra aktuelle sykdomsgruppe og med erfaring i bruk av immunmodulerende legemidler. Se ellers spesiallitteratur.

For dosering av injeksjonsvæske og overgang fra infusjon til subkutan injeksjon: Se preparatomtale/SPC.

Anbefalt behandlingspause ved elektiv kirurgi ved juvenil idiopatisk artritt, se Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist oppdatert november 2020.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 28 mg/kg til friske og 40 mg/kg til pasient ga ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Interleukinhemmere nedenfor.

Felles for Interleukinhemmere:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lang halveringstid.

Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsfare. Anafylakse. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.

Som ved alle immunsuppressive legemidler må man være oppmerksom på økt infeksjonsfare, og tocilizumab kan også undertrykke CRP-respons dvs dels maskere tegn på infeksjon. Det er enkeltrapporter om alvorlige former for divertikulitt med tarmperforasjon. Pasienten bør følges med tanke på transaminasestigning og utvikling av nøytropeni og trombocytopeni. Stigende lipidverdier er observert.

Det er observert alvorlige tilfeller av leverskade, inkludert hepatitt, gulsott og akutt leversvikt.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler, men er trolig minimal. Bruk hos ammende anbefales ikke pga. virkningsmekanismen og manglende erfaring.

Se "Kjære Helsepersonell"-brev sendt ut juni 2019 for informasjon om risiko for leverskade og forbehold knyttet til dette.

Felles for Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer:

1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.
2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.
3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.
4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.
5. Anbefalte behandlingspauser ved elektive operative inngrep for bDMARDs ved Juvenil idiopatisk artritt. Se side 2 tabell 1, Oslo Universitetssykehus, Revmatologisk avdeling. Nasjonal kompetansetjeneste for Barne- og ungdomsrevmatologi, sist revidert november 2020.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Tocilizumab (RoActemra): Legemiddel til behandling av kjempecellearteritt