Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT_1B- og 5-HT_1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.

Absorpsjonen er ufullstendig og varierende ved peroral tilførsel. Kan nedsettes ved akutt migreneanfall pga. gastrisk stase. Klinisk effekt etter 1/2–2 timer, raskere etter subkutan og nasal tilførsel (10–15 minutter etter injeksjon og 15 minutter etter nasalspray). Se for øvrig de enkelte substansene.

Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)

Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.

Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.

Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.

Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.

Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT_1B- og 5-HT_1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.

Biotilgjengeligheten er 70–80 % ved peroral tilførsel. Initial effekt etter 1–2 timer, maksimal plasmakonsentrasjon etter 1,5–3 timer. Metaboliseres i leveren via monoaminooksydase og CYP2D6 og CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 40–50 % umetabolisert. Halveringstiden er 3–4 timer.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)

12,5 mg ved anfall. Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere 12,5 mg etter minimum to timer. Maksimal døgndose 25 mg.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.

Toksisitet: 
Barn: < 12,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 75 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Som for Selektive 5-HT1-reseptoragonister

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.

Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.

Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT_1B- og 5-HT_1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.

Biotilgjengeligheten er ca. 50 % ved peroral tilførsel. Initial effekt etter 1 time, maksimal plasmakonsentrasjon etter 1–3 timer. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP3A4. Svak aktiv metabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 4–5 timer.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)

40 mg ved anfall. Hvis anfallet bedres, men residiverer, kan ytterligere 40 mg inntas etter minst 2 timer. Det er vist at 80 mg initialt har noe bedre effekt, men også økt bivirkningsinsidens.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.

Toksisitet: Barn: < 40 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Som for Selektive 5-HT1-reseptoragonister

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.

Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.

Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.

Overgang til morsmelk er minimal, men det mangler klinisk erfaring med bruk hos ammende.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT_1B- og 5-HT_1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.

Oral biotilgjengelighet er ca. 20 % hos menn og 30 % hos kvinner. Maksimal blodkonsentrasjon etter 2-4 timer. Metaboliseres via urin (32 %) og avføring (62 %). CYP1A2 er viktigste isoenzym ved metabolisme.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)

2,5 mg ved anfall. Hvis manglende respons, ikke ny dose ved samme anfall. Hvis gjentatt hodepine etter effekt kan ny dose tas etter minimum 2 timer.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.

Graviditet: Sikkerhet hos gravide er ikke klarlagt.

Amming: Anbefales ikke til ammende. Ev. må det gå 24 timer fra inntak før amming.

Fare for legemiddelinteraksjoner med bl.a. johannesurt, se DMPs interaksjonssøk.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT_1B- og 5-HT_1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.

Biotilgjengeligheten er ca. 70 % ved peroral tilførsel. Initial effekt etter 1 time, maksimal plasmakonsentrasjon etter 2–3 timer. Metaboliseres i leveren ved flere P450-isoenzymer. Inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, 50 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 6 timer.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)

2,5 mg ved anfall. Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere 2,5 mg etter minst 4 timer. Maksimal døgndose 5 mg.

Toksisitet: Barn: < 2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 15 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Selektive 5-HT1-reseptoragonister nedenfor.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.

Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.

Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.

Naratriptan gir mindre bivirkninger enn de andre triptanene, men har også svakere effekt. Man antar dette skyldes at den anbefalte dosering av naratriptan er lav, og at dette fører til en mindre biologisk effekt enn for de øvrige triptanene med markedsføringstillatelse.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT_1B- og 5-HT_1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.

Biotilgjengeligheten er ca. 45 % ved peroral tilførsel. Initialt effekt etter 30 minutter, maksimal plasmakonsentrasjon etter 1,5–2,5 timer avhengig av tablettformulering. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved oksydativ deaminering. Inaktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene, ca. 14 % umetabolisert. Halveringstiden er 2–3 timer.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)

Smeltetablettene legges på tungen hvor de smelter og kan svelges sammen med spyttet. Anbefalt dose (voksne): 10 mg. Kan gjentas etter minst 2 timer. Maksimalt 2 doser i døgnet. Redusert dose ved samtidig behandling med propranolol (5 mg, maksimalt 3 doser i døgnet). (Se DMP interaksjonssøk.)

Toksisitet: Barn: < 10 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 80 mg ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Selektive 5-HT1-reseptoragonister nedenfor.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.

Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.

Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT_1B- og 5-HT_1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.

Biotilgjengeligheten er ca. 15 % ved peroral, intranasal og rektal tilførsel, 96 % ved subkutan tilførsel. Initial effekt etter 10–60 minutter tilført subkutant, ca. 1 time tilført peroralt eller intranasalt. Maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 30 minutter tilført subkutant, 2–2,5 time tilført peroralt, intranasalt eller rektalt. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved oksidativ deaminering. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, opptil 20 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 2 timer.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)

• Peroralt: 50–100 mg. Ved nedsatt leverfunksjon eller bivirkninger: 50 mg. Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere 100 mg etter minst 2 timer. Maksimal døgndose 300 mg. Imigran Radis tabletter kan løses opp i en liten mengde vann.
• Nesespray: En dusj i det ene neseboret (20 mg). Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere en dusj etter minst 2 timer. Maksimal døgndose 40 mg. Til ungdom (12–17 år) finnes nesespray med 10 mg/dose.
• Parenteralt: 6 mg subkutant. Om migrenen bedres, men senere residiverer, kan det gis ytterligere en injeksjon etter minst en time. Maksimal døgndose 12 mg.

Toksisitet: 

Barn (peroral eller nasal): < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne (peroral eller nasal, uten hjerte- og karsykdom): < 500 mg forventes ingen eller lette symptomer. Ved overdosering med injeksjonspreparater kontakt Giftinformasjonen.

Klinikk og behandling: Se Selektive 5-HT₁-reseptoragonister nedenfor

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.

Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.

Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.

Graviditet: Ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Amming: Overgang til morsmelk er liten. Ved å utsette ammingen 6–8 timer etter inntak av sumatriptan reduseres mengden i morsmelk til det minimale.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Selektive serotoninagonister som virker på 5-HT_1B- og 5-HT_1D reseptorer. De virker karkontraherende på kranielle arterier og hemmer smerteimpulser formidlet gjennom trigeminusnerven og muligens også i sentralnervesystemet. Triptanene har mindre karkontraherende effekt på koronarkar enn ergotamin.

Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved peroral tilførsel. Initial effekt etter 1 time, maksimal plasmakonsentrasjon etter 1,5–2 timer. Metaboliseres i stor grad i leveren ved demetylering. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er 2–3 timer.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Akutt behandling i hodepinefasen av migreneanfall (både migrene med og uten aura) der annen behandling ikke er tilstrekkelig. Sumatriptan injeksjon også ved anfallskupering av klasehodepine. Forskrivning av triptaner til barn under 12 år skjer utenfor godkjent indikasjon. Lav dosering av sumatriptan bør ev. velges. (Kilde: RELIS)

2,5–5 mg ved anfall. Om migrenen bedres, men residiverer, kan det gis ytterligere 2,5–5 mg etter minst 2 timer. Det skal ikke gis mer enn 2 doser per døgn, og maksimal døgndose er 10 mg. Propranolol gir økt konsentrasjon av zolmitriptan, se DMPs interaksjonssøk, men ikke i så stor grad at det har noen klinisk betydning.

Toksisitet: 

Barn: < 5 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksne (uten hjerte- og karsykdom): < 25 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Se Selektive 5-HT₁-reseptoragonister nedenfor.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom (eks. angina eller ukontrollert hypertensjon) kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering.

Eldre og barn kan være mer følsomme for effektene. I.v. injeksjon er en betydelig risikofaktor. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, svimmelhet, trykk i brystet, somnolens og kalde ekstremiteter.

Ved alvorlig forgiftning: Hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, kramper og ev. iskemi i andre organer.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull bør utføres/gis raskt hvis indisert (sjelden). Ved store doser eller brystsmerter, kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Vanligst er prikking, varme‑, tyngde‑ og trykkfølelse, hyppigst i bryst‑ og halsregionen. Forbigående blodtrykksstigning, flushing, svimmelhet, kvalme, tretthet, døsighet og svakhetsfølelse. Karspasmer forekommer og forverring av angina pectoris er beskrevet. Kasuistiske meddelelser om hjerteinfarkt og hjerneslag. Utslett og forhøyete leverprøveverdier er sjeldent. Meget sjeldent opptrer epileptiske anfall, blodtrykksfall, bradykardi og alvorligere allergiske manifestasjoner.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Koronarsykdom, hjertesvikt, ubehandlet hypertensjon, gjennomgått hjerneslag eller TIA, perifer karsykdom, alvorlig nyre‑ eller leversykdom. Samtidig bruk av ergotamin.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. For sumatriptan er det ingen holdepunkter for skadelige effekter.

Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler unntatt for sumatriptan og eletriptan. Til ammende bør sumatriptan foretrekkes pga. mer klinisk erfaring, men de fleste (bortsett fra frovatriptan) kan antakelig brukes. Se også under de to substansene.

Felles for Selektive 5-HT1-reseptoragonister:

Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi. Kan brukes av personer over 65 år dersom det ikke er kontraindikasjoner (se nedenfor). Må ikke gis intravenøst.

Selektiv kalsitonin‑genrelatert peptid (CGRP)‑antagonist. Antatt å virke ved å blokkere CGRP-reseptorer involvert i migrenens patofysiologi.

Doseproposjonal farmakokinetikk opptil 170 mg (3 x anbefalt dose).

T_max etter 1-2 timer, T_½ ca. 11 timer. Metaboliseres i lever via CYP3A4. 42 % utskilles uendret i feces og 5 % uendret i urin.

Migreneprofylakse hos voksne med minst 4 migrenedager per måned.

60 mg x 1 daglig.

Ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere eller OATP-hemmere justeres dosen til 10 mg x 1. Tilsvarende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt (Cl_CR ≤29 ml/min).

Tablettene svelges hele.

De vanligste bivirkningene er kvalme, forstoppelse, fatigue, somnolens, redusert appetitt og vekttap.

Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (anafylaksi, ansiktsødem, utslett mv.) er observert.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: < 60 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Enkeltdoser opptil 300 mg og gjentatte doser opptil 170 mg én gang daglig har kun gitt kjente bivirkninger i kliniske studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler.

Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert anafylaksi, dyspné og utslett, er observert. Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert alvorlig overfølsomhet, kan oppstå dager etter administrasjon. Ved overfølsomhetsreaksjon skal atogepant seponeres og egnet behandling igangsettes.

Unngås ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

CYP3A4-hemmere: Sterke hemmere (f.eks. ketokonazol) kan øke eksponeringen for atogepant (Cmax x 2,15; AUC x 5,5).

Transportproteinhemmere: Sterke hemmere av OATP (f.eks. rifampicin) kan øke systemisk eksponering (C_max x 2,23; AUC x 2,85).

Se DMPs interaksjonssøk: Atogepant.

Risiko for overfølsomhet; pasienten bør gjøres oppmerksom på symptomer assosiert med dette. Kan i noen tilfeller forårsake tretthet; forsiktighet ved bilkjøring til pasienten er kjent med effekten.

Botulinumtoksin under “Midler ved nevromuskulære og andre motoriske forstyrrelser”.

Ved kronisk migrene gir behandling med botulinumtoksin (Botox) en liten reduksjon i antall dager med hodepine. Virkningsmekanismen for botulinumtoksin ved kronisk migrene er ikke fullt ut kjent.

Symptomlindring hos voksne som oppfyller kriteriene for kronisk migrene hos pasienter som har respondert utilfredsstillende eller er intolerante overfor profylaktisk behandling av migrenen.

155–195 E injiseres på 31–39 steder i sju muskler på hver side i nakke- og hoderegionen. Behandlingen gjentas hver 12. uke. Behandlingen bør avsluttes etter første injeksjon ved manglende respons etter 12 uker.

Humanisert monoklonalt antistoff (IgG₁) som binder selektivt til kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP) og blokkerer begge CGRP isoformene (α- og β-CGRP) fra å binde seg til CGRP-reseptoren. Aktivering av CGRP-reseptoren hemmes og dermed initiering av migreneanfall. Hemmer α- og β-CGRP-mediert nevrogen inflammasjon og vasodilatasjon. Eptinezumab har høy spesifisitet (>100 000 ganger høyere enn de relaterte peptidene amylin, kalsitonin, adrenomedullin og intermedin).

Absorpsjon: Biotilgjengelighet 100%. Median tid til C_maks: 30 minutter (ved infusjonsslutt).

Halveringstid (t): Ca. 27 dager. Clearance: 0,15 liter/dag.

Metabolisme: Nedbrytes ved enzymatisk proteolyse til små peptider og aminosyrer.

Profylakse mot migrene hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned.

Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av migrene. For å sikre sporbarhet, skal preparatnavn og batchnummer noteres i pasientens journal.

Voksne, inkl. eldre ≥65 år: Anbefalt dose er 100 mg hver 12. uke. Noen pasienter kan få en bedre effekt av 300 mg hver 12. uke. Behovet for doseøkning bør vurderes innen 12 uker etter oppstart. Ved doseendring bør den første dosen i det nye regimet gis på neste planlagte doseringsdato. Behandlingsnytte bør vurderes 6 måneder etter behandlingsoppstart. Ytterligere beslutning om å fortsette behandlingen bør gjøres individuelt.

Spesielle pasientgrupper: Se SPC.

• Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
• Barn og ungdom: 6-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått; ingen tilgjengelige data.

Tilberedning/håndtering: Se SPC. Kun til engangsbruk.

Administrering: Kun til i.v. bruk etter fortynning. Infunderes over en periode på ca. 30 minutter. Bruk et i.v. infusjonssett med et 0,2 eller 0,22 μm in-line- eller tilleggsfilter. Skal ikke gis som bolusinjeksjon. Etter at infusjonen er fullført, skylles slangen med 20 ml 0,9% natriumkloridoppløsning. Helsepersonell skal observere pasienten under og etter infusjonen iht. vanlig klinisk praksis. Se SPC.

Doser opptil 1000 mg er gitt i.v. uten problemer med tolerabilitet eller klinisk signifikante bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling og støttende tiltak gis etter behov.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Fatigue, infusjonsrelatert reaksjon, overfølsomhetsreaksjon (inkl. angioødem, urtikaria, utslett, kløe), nasofaryngitt. Se SPC pkt 4.8 for utdypende.

Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkludert anafylaktiske reaksjoner, er rapportert og kan utvikle
seg i løpet av minutter etter infusjonen (se SPC pkt. 4.4).

Graviditet: Det er ingen eller begrenset mengde data på bruk av eptinezumab hos gravide kvinner. Dyrestudier med eptinezumab indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3). Det er kjent at humant immunglobulin (IgG) passerer placentabarrieren; derfor kan eptinezumab overføres fra mor til foster i utvikling. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.

Amming: Det finnes ingen data om eptinezumab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker, effektene på nyfødte som ammes eller på melkeproduksjon. Det er kjent at humant IgG utskilles i morsmelk i løpet av de første dagene etter fødselen, og avtar til lave konsentrasjoner kort tid etterpå (etter 2 - 4 dager). En risiko for spedbarn som ammes kan derfor ikke utelukkes i denne perioden. Etter denne perioden kan bruk av eptinezumab under amming overveies kun dersom det anses klinisk nødvendig.

Fertilitet: Effekten av eptinezumab på fertilitet hos mennesker er ikke undersøkt. Dyrestudier med eptinezumab har ikke vist noen effekt på fertilitet hos kvinner eller menn (se SPC pkt 5.3).

Sporbarhet: For å forbedre sporbarheten til biologiske legemidler skal navn og batchnummer til det administrerte
legemidlet protokollføres.

Pasienter med kardiovaskulære, nevrologiske eller psykiatriske sykdommer: Pasienter som har en historikk med kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, iskemisk hjertesykdom) ble ekskludert fra kliniske studier (se SPC pkt. 5.1). Ingen sikkerhetsdata er tilgjengelige for disse pasientene. Begrensede sikkerhetsdata er tilgjengelige for pasienter med kardiovaskulære risikofaktorer som diabetes, sirkulasjonsforstyrrelser og hyperlipidemi.
Pasienter som har en historikk med nevrologiske sykdommer eller pasienter med ukontrollerte og/eller ubehandlede psykiatriske lidelser ble ekskludert fra kliniske studier. Begrensede sikkerhetsdata er tilgjengelige for disse pasientene.

Alvorlig overfølsomhet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkludert anafylaktiske reaksjoner, er rapportert og kan utvikle seg i løpet av minutter etter infusjonen. De fleste overfølsomhetsreaksjonene forekom under infusjon
og var ikke alvorlige (se SPC pkt. 4.8). Dersom en alvorlig overfølsomhetsreaksjon forekommer, bør administrering av eptinezumab avbrytes umiddelbart og egnet behandling igangsettes. Dersom overfølsomhetsreaksjonen ikke er alvorlig, er det opp til den behandlende legen å fortsette videre behandling med Eptinezumab, etter at nytte/risiko er vurdert for den enkelte pasient.

Hjelpestoffer: Eptinezumab inneholder sorbitol (E 420). Dette legemidlet skal ikke gis til pasienter med arvelig fruktoseintoleranse (HFI) med mindre det er strengt nødvendig. En detaljert sykdomshistorikk med hensyn til symptomer på medfødt fruktoseintoleranse skal registreres for hver enkelt pasient før legemidlet gis.

Blodtrykksmåling: Det er vist at anti-CGRP (reseptor) antistoffer kan gi blodtrykksstigning hos behandlede pasienter. Klinisk erfaring tilsier at dette også gjelder eptinezumab. Blodtrykkskontroll anbefales derfor ved oppstart, deretter etter ca. 1 uke og etter 3 måneder.

DMP interaksjonssøk: Eptinezumab.

Nye Metoder: Eptinezumab.

CGRP-antistoffer - Eptinezumab (Vyepti^®) St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim.

Eptinezumab virkningsmekanisme.

Eptinezumab UpToDate og Drug information.

Monoklonalt humant antistoff (IgG₂). Potent og spesifikk kompetitor til kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP), og inhiberer CGRPs virkning på CGRP-reseptorer. CGRP er et nevropeptid som modulerer smertesensitivitet, og det er også en vasodilatator.

Absorpsjon: C_max nås 4-6 dager etter enkeltdose. Biotilgjengelighet: 82%. Halveringstid: 28 dager. Metabolisme: Ved høye konsentrasjoner (doseringsperiode): Hovedsakelig via en ikke-spesifikk proteolytisk vei. Ved lave konsentrasjoner: Hovedsakelig via metningsbinding til CGRP-reseptoren.

Profylakse mot migrene hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned.

Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av migrene.

Voksne: Anbefalt dose er 70 mg hver 4. uke. Noen pasienter kan ha bedre effekt av 140 mg (2 s.c. injeksjoner à 70 mg) hver 4. uke. Klinisk effekt oppnås oftest etter 3 måneder. Ved manglende respons etter 3 måneder bør behandlingsavbrudd vurderes. Evaluer deretter behovet for å fortsette behandlingen regelmessig.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data.

Eldre ≥65 år: Dosejustering ikke nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Til engangsbruk. Skal ikke ristes. Bør være i romtemperatur (<25°C) i minst 30 minutter før injeksjon for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. Skal ikke varmes opp ved bruk av varmekilder som varmt vann eller mikrobølgeovn. Bør beskyttes mot direkte sollys. Sjekkes visuelt før bruk. Skal ikke injiseres hvis uklar, tydelig gul eller inneholder flak eller partikler. Blandbarhet: Skal ikke blandes med andre legemidler pga. manglende data.

Administrering: Injiseres s.c., se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Beregnet for selvadministrering av pasienten etter tilstrekkelig opplæring. Kan også injiseres av en annen person med tilstrekkelig opplæring. Injiseres i abdomen, låret eller i ytre del av overarmen (skal kun brukes hvis injeksjonen settes av en annen enn pasienten). Injiser hele innholdet. Injeksjonsstedene skal byttes på, og skal ikke settes i områder hvor huden er øm, har blåmerker, er rød eller hard.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 280 mg s.c. har vært godt tolerert i kliniske studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse. Hud: Kløe (inkl. generell kløe, lokal kløe og kløende utslett). Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. lokaliserte smerter, erytem og kløe (milde og oftest forbigående)).

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet.

Hjerte/kar: Sikkerhetsdata mangler ved enkelte alvorlige kardiovaskulære sykdommer (pasienter med preeksisterende hjerteinfarkt, slag, TIA, ustabil angina, koronar bypass-operasjon eller andre revaskuleringsprosedyrer innenfor 12 måneder), se SPC for ytterligere informasjon.
Lateks-overfølsomhet: Avtagbar kanylehette inneholder lateks og kan gi allergisk reaksjon hos følsomme personer. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Er foreløpig ikke blitt vurdert for interaksjoner, se eventuelt DMPs interaksjonssøk.

Monoklonalt humanisert antistoff (IgG2Δa/κ) derivert fra murin prekursor. Binder selektivt til kalsitonin-gen-relatert peptid (CGRP), og inhiberer CGRPs virkning på CGRP-reseptorer. CGRP er et nevropeptid som modulerer smertesensitivitet, og det er også en vasodilator.

Absorpsjon: C_max nås 5-7 dager etter enkeltdose. Biotilgjengelighet: 55-66%, avhengig av dosering. Halveringstid: 30 dager. Steady state forventes etter ca 168 dager. Metabolisme: Antatt nedbrytning ved enzymatisk proteolyse.

Profylakse mot migrene hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned.

Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av migrene.

Voksne: To doseringsalternativ: 225 mg én gang i måneden, eller 675 mg hver tredje måned. Initialt kan samtidig forebyggende migrenebehandling fortsette dersom det anses nødvendig. Nytte av behandlingen bør vurderes senest 3 måneder etter oppstart, deretter ved regelmessig oppfølging. Ved bytte av doseringsregime bør første dose i nytt regime administreres på samme dag som neste planlagte dosering etter tidligere regime.

Glemt eller uteblitt dose: Behandling gjenopptas snarest med indisert dose og regime. Det må ikke gis dobbel dose som erstatning for uteblitt dose.

Spesielle pasientgrupper:

Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.

Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon.

Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått; ingen data.

Eldre ≥65 år: Begrenset med data. Farmakokinetiske populasjonsanalyser indikerer at ingen dosejustering er nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Til engangsbruk. Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Må ikke fryses. Skal ikke ristes. Bør være i romtemperatur (<25°C) i minst 30 minutter før injeksjon for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. Skal ikke varmes opp ved bruk av varmekilder som varmt vann eller mikrobølgeovn. Oppbevares i ytteremballasjen for beskyttelse mot lys. Sjekkes visuelt før bruk. Skal ikke injiseres hvis uklar, misfarget eller inneholder flak eller partikler. Blandbarhet: Skal ikke blandes med andre legemidler (manglende data).

Administrering: Injeksjon kun til subkutan bruk, se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Kan selvadministreres av pasienten etter tilstrekkelig opplæring. Injiseres i abdomen, låret eller overarmen. Injiser hele innholdet. Injeksjonsstedene bør varieres, og skal ikke være i områder hvor huden er øm, har blåmerker, er rød eller hard.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: Inntil 2000 mg i.v. har vært godt tolerert i studier.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Smerte, hardhet og/eller erytem på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Kløe på injeksjonsstedet. Mindre vanlige: (≥1/1000 til <1/100): Utslett på injeksjonsstedet. Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet forventes være forbigående og av mild til moderat alvorlighetsgrad.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet. Humane data mangler.

Hjerte/kar: Sikkerhetsdata mangler ved enkelte alvorlige kardiovaskulære sykdommer (pasienter med pre-eksisterende myokardinfarkt, cerebrovaskulære hendelser og tromboemboliske hendelser); se SPC for ytterligere informasjon.

Overfølsomhet: Rapportert hos <1% av pasientene i kliniske studier. Dersom en overfølsomhetsreaksjon oppstår, skal seponering vurderes og hensiktsmessig behandling initieres.

Er foreløpig ikke blitt vurdert for interaksjoner; se eventuelt DMPs interaksjonssøk.

Rekombinant humanisert IgG4 monoklonalt antistoff, produsert i ovarieceller fra kinesisk hamster. Binder til kalsitoningenrelatert peptid (CGRP), og inhiberer slik CGRPs virkning på CGRP-reseptorer. Forhøyet blodkonsentrasjon av CGRP er vist å være forbundet med migreneanfall.

Absorpsjon: C_max nås 5 dager etter bolusdose på 240 mg.
Distribusjonsvolum: 7,3 liter.
Halveringstid: 27 dager. Steady state ved månedlige doser på 120 mg oppnås etter bolusdose på 240 mg.
Metabolisme: Antatt katabolsk nedbrytning til små peptider og aminosyrer slik som for endogent IgG.

Profylakse mot migrene hos voksne som har minst 4 migrenedager hver måned.

Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av migrene. For å sikre sporbarhet, skal preparatnavn og batchnummer noteres i pasientens journal.

Voksne: Innledende bolusdose på 240 mg, deretter 120 mg injisert subkutant én gang i måneden.

Nytte av behandlingen bør vurderes innen 3 måneder etter oppstart. Kontinuert behandling bør gjøres på individuell pasientbasis. Deretter anbefales regelmessig behovsvurdering.

Glemt eller uteblitt dose: Glemt dose injiseres så snart som mulig, deretter videreføres dosering én gang i måneden.

Spesielle pasientgrupper:

Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon.

Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått; ingen tilgjengelige data.

Eldre ≥65 år: Begrenset informasjon. Farmakokinetikken er upåvirket av alder, derfor er ingen dosejustering nødvendig.

Tilberedning/Håndtering: Endosepenn til engangsbruk. Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Må ikke fryses. Kan som éngangstilfelle oppbevares i temperatur opptil 30°C i inntil 7 dager; dersom dette overskrides må pennen kasseres. Skal ikke ristes. Oppbevares i ytteremballasjen for beskyttelse mot lys. Sjekkes visuelt før bruk. Skal ikke injiseres hvis uklar, misfarget eller inneholder flak eller partikler.

Administrering: Subkutan bruk. Vedlagt bruksanvisning må følges nøye. Etter opplæring kan pasienten selvadministrere etter bruksanvisning, hvis ansett hensiktsmessig. Bør være i romtemperatur (<25°C) i minst 30 minutter før injeksjon for å unngå ubehag på injeksjonsstedet. Skal ikke varmes opp ved bruk av varmekilder som varmt vann eller mikrobølgeovn. Hele innholdet injiseres i abdomen, låret, baksiden av overarmen eller i seteområdet. Utfyllende instruksjoner i pakningsvedlegg.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Overdosering er mindre sannsynlig grunnet ferdigfylt penn til engangsinjeksjon.

Voksne: 600 mg s.c. har vært godt tolerert.

Klinikk: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Svært vanlige (≥1/10): Smerte, kløe, hevelse eller annen reaksjon på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Vertigo, obstipasjon, kløe, utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Urtikaria. Sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000): Anafylaksi, angioødem.
Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet forventes være forbigående og av mild til moderat alvorlighetsgrad.

Graviditet: Begrenset erfaring med bruk hos gravide.
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Humant IgG skilles ut i morsmelk de første dagene etter fødsel, og avtar til lave konsentrasjoner etter kort tid. Etter denne perioden kan derfor bruk vurderes, men kun dersom klinisk nødvendig.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen effekt på fertilitet. Humane data mangler.

Hjerte/kar: Sikkerhetsdata mangler ved enkelte alvorlige kardiovaskulære sykdommer. Dette da pasienter vurdert å ha alvorlig kardiovaskulær risiko og/eller nylige, akutte hendelser (som myokardisk infarkt, ustabil angina, CABG, slag, DVT) ble ekskludert fra kliniske studier.

Overfølsomhet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner (som anafylaksi, angioødem og urtikaria) er rapportert. Dersom en overfølsomhetsreaksjon oppstår, skal galkanezumab straks seponeres og egnet behandling initieres.

Er foreløpig ikke blitt vurdert for interaksjoner. Grunnet produktets egenskaper forventes ikke farmakokinetiske interaksjoner. Se eventuelt DMPs interaksjonssøk.

Kalsitonin‑genrelatert peptid (CGRP)‑antagonist. Bindes selektivt med høy affinitet til human CGRP-reseptor. Nøyaktig virkningsmekanisme er ukjent.

Absorpsjon: T_maks: 1,5 timer. Oral biotilgjengelighet er doseavhengig og er ca. 64% etter dose på 300 mg.

Halveringstid: Ca. 11 timer hos friske.

Metabolisme: Primært via CYP3A4, i mindre grad via CYP2C9.

Utskillelse: Primært uendret (ca. 77%). Ca. 78% via feces og ca. 24% via urin.

Voksne:

• Akutt behandling av migrene med eller uten aura.
• Forebyggende behandling av episodisk migrene ved minst 4 migreneanfall i måneden.

Akutt behandling av migrene: Anbefalt dose er 75 mg 1 gang daglig etter behov. Maks. daglig dose er 75 mg.

Profylakse mot migrene: Anbefalt dose er 75 mg annenhver dag. Maks. daglig dose er 75 mg.

Noen pasienter vil ønske å bruke rimegepant både som forebyggende og anfallsbehandling. I så fall må doseringen i perioder ikke overstige en tablett daglig. Ved hyppige anfall vil det da kunne bli risiko for medikamentoverforbrukshodepine (MOH); se Forsiktighetsregler nedenfor.

Samtidig bruk av andre legemidler: Ny dose bør unngås innen 48 timer ved samtidig bruk av moderate CYP3A4‑hemmere eller sterke P‑gp‑hemmere.

Glemt dose: Ved glemt dose ved profylaktisk behandling, tas neste dose til vanlig tid. Dobbel dose skal ikke tas.

Spesielle pasientgrupper:

• Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A/B). Bør unngås ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.
• Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved hyppig bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ikke undersøkt ved terminal nyresvikt/dialyse. Bør unngås ved terminal nyresvikt (ClCR <15 ml/minutt).
• Eldre ≥65 år: Begrenset erfaring. Ingen dosejustering nødvendig.

Tilberedning/håndtering:
Dra folien som dekker smeltetabletten bakover og ta smeltetabletten forsiktig ut, med tørre hender. Smeltetabletten skal ikke trykkes gjennom folien. Brukes rett etter åpning.

Administrering: Smeltetabletten skal legges på eller under tungen. Oppløses i munnen, væske er ikke nødvendig. Kan tas med eller uten mat/drikke.

Begrensede data.
Behandling: Generelle støttetiltak, inkl. overvåkning av vitale tegn og observasjon av klinisk status.

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Kvalme.

Utvalgte bivirkninger: Overfølsomhet, inkludert dyspné og kraftig utslett, forekom hos mindre enn 1 % av pasientene som ble behandlet i kliniske studier. Overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme dager etter administrasjon, og forsinket alvorlig overfølsomhet har forekommet.

Graviditet: Det er en begrenset mengde data på bruk av rimegepant hos gravide kvinner. Dyrestudier viser at rimegepant ikke er embryocidalt, og det er ikke observert et teratogent potensiale ved klinisk relevante eksponeringer. Bivirkninger ved embryoføtal utvikling (redusert kroppsvekt hos fosteret og økte skjelettvariasjoner hos rotter) ble kun observert ved eksponeringsnivåer forbundet med toksisitet hos mor (ca. 200 ganger større enn kliniske eksponeringer) etter administrasjon av rimegepant under graviditet. Som et forebyggende tiltak er det å foretrekke å unngå bruk av rimegepant under graviditet.

Amming: I en enkeltsenterstudie av 12 ammende kvinner som ble behandlet med en enkeltdose av rimegepant 75 mg, ble minimale konsentrasjoner av rimegepant observert i morsmelk. Den relative prosentandelen av en mors dose som er anslått å nå spedbarn, er mindre enn 1 %. Det finnes ingen data på hvordan dette påvirker melkeproduksjon. De utviklingsmessige og helsemessige fordelene ved amming bør vurderes sammen med morens kliniske behov for rimegepant og eventuelle bivirkninger hos det brysternærte spedbarnet fra rimegepant eller fra den underliggende tilstanden hos mor.

Fertilitet: Dyrestudier viste ingen klinisk relevant innvirkning på kvinnelig og mannlig fertilitet.

Overfølsomhetsreaksjoner, inkludert dyspné og utslett, har forekommet hos mindre enn 1 % av pasienter som har blitt behandlet med rimegepant i kliniske studier. Slike reaksjoner, inkludert alvorlig overfølsomhet, kan oppstå dager etter administrasjon. Hvis det oppstår en overfølsomhetsreaksjon, skal rimegepant seponeres og egnet behandling bør igangsettes.

Medikamentoverforbrukshodepine (MOH): Overforbruk av alle typer legemiddel som kan brukes som nfallsbehandling mot hodepine kan forverre hodepine. MOH bør mistenkes ved hyppige eller daglige hodepiner som opptrer sammen med hyppig bruk av rimegepant (tatt som forebyggende og/eller akuttbehandling) og eventuelt andre anfallsmedisiner (f.eks. triptaner, NSAIDs, analgetika). Ved MOH eller mistenkt MOH bør rimegepant seponeres.

Rimegepant anbefales ikke:

• hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon
• hos pasienter med terminal nyresvikt (CLcr < 15 ml/min)
• ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere
• ved samtidig bruk av sterke eller moderate induktorer av CYP3A4

Rimegepant er et substrat for CYP3A4, P-glykoprotein (P-gp) og brystkreftresistensprotein (BCRP) efflukstransportører. Legemidler som påvirker aktiviteten til disse vil derfor kunne påvirke plasmakonsentrasjonen av rimegepant, og samtidig bruk kan være uheldig. For detaljer og råd for evt. bruk samtidig med konkrete legemidler, se DMPs interaksjonssøk: Rimegepant.

CGRP Inhibitors and migraine.

UpToDate Rimegepant og Drug information.