Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 18.02.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Kombinasjonspreparat til barn: Ved inntak av < 1 g krem forventes ingen symptomer.

Klinikk for gruppen: Se Amider nedenfor.

Behandling for gruppen: Se ev. Amider nedenfor.

Felles for Amider:

Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.

Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkelskylling skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være risikabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose).

Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet.
Symptomatisk behandling.
Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon intravenøst være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen (eller se under antidoter) for behandlingsprosedyre.

Legemidler

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Lokalanestetika (LA) blokkerer reversibelt overføringen av elektriske impulser over membranene i nervecellene ved intracellulær binding til spesifikke reseptorer i natriumkanalene. Dette låser natriumkanalene i en inaktivert tilstand og hindrer innstrømming av natriumioner til cellene og derved depolarisering og aksjonspotensial langs nerven. Disse medikamentene utviser et bredt virkningsspektrum ved å hemme overføringen av elektriske signaler i ulike eksiterbare vev.

Deres effekter strekker seg utover perifere sensoriske og motoriske nerver, og omfatter også sentralnervesystemets baner, autonome ganglier, nevromuskulære overganger, samt glatt- og hjertemuskulatur. Ved nevraksiale blokader (spinal og epidural) foregår det dessuten trolig en interaksjon mellom LA og nevrotransmittorer, som f.eks. GABA, samt blokkering av kalsiumkanaler. Blokadens kvalitet avhenger av valg av LA, konsentrasjonen på virkestedet, hvor mye av nerven som er eksponert for legemidlet og nervens beskaffenhet (type, tykkelse, myelinisering etc.).

Efferente nerver til muskelspolene er de mest følsomme for LA-blokade, etterfulgt av afferente sensoriske nerver (smerte, kulde), samt sympatiske autonome nerver (vasodilatasjon). Ved høyere konsentrasjoner blokkeres også impulsoverføringen i berøring sensoriske nerver og til slutt motoriske nerver.

Selektiv blokade oppnås ved tilpasning av LA-konsentrasjonen, slik at impulsoverføringen i autonome nerver, temperatur- og smertefibre kan blokkeres mens berøringssans og motorisk funksjon er bevart. Dette tilstrebes ved fødselsanalgesi og postoperativ smertelindring. Etter en blokade vil lokalanestesimidlet gradvis diffundere ut av nerven, som vil gjenvinne normal funksjon.

De vanligste lokalanestesimidlene kan deles inn i to hovedgrupper basert på kjemisk struktur:

Aminoamidene: F.eks. lidokain, bupivakain, ropivakain.
Estere: F.eks. klorprokain, tetrakain.

Anslags- og virketid for en blokade er avhengig av forskjellige faktorer.

Anslagstid:

pKa-verdi: Lokalanestesimidler med lavere pKa har raskere anslagstid, da en større andel av stoffet er uionisert ved fysiologisk pH og dermed kan trenge gjennom nervecellemembranen raskere.
Lipidløselighet: Høyere lipidløselighet gir generelt langsommere anslagstid klinisk, da stoffet lettere opphopes i omkringliggende fettvev.
Konsentrasjon: Høyere konsentrasjon gir raskere anslagstid, da flere molekyler når nervemembranen.
Vevets pH: Lavere pH (f.eks. ved infeksjon) forsinker anslagstiden da en større andel av stoffet blir ionisert.
Nærhet til nerven: Jo nærmere nerven LA deponeres, jo raskere anslag.

Virketid:

Proteinbinding: Høyere proteinbinding gir lengre virketid, da stoffet holdes lengre i vevet.
Lipidløselighet: Høyere lipidløselighet bidrar til lengre virketid, da stoffet lettere holdes i fettvev.
Vaskulær absorpsjon: Raskere absorpsjon til blodbanen gir kortere virketid. Et rikt vaskularisert vev vil ha kortere virketid.
Konsentrasjon: Høyere konsentrasjon gir generelt lengre virketid.
Injeksjonssted: Nærhet til store blodkar gir kortere virketid pga. raskere absorpsjon.
Stoffets iboende egenskaper: Noen LA har lengre virketid enn andre basert på deres kjemiske struktur og interaksjon med nervemembranen.

For øvrig vil anslagstiden ved infiltrasjonsanestesi og mindre nerveblokader være kort (få minutter) for de vanlig anvendte LA. Ved større blokader og regionalanestesi er anslagstiden lengre, kortest for prilokain, fulgt av mepivakain, artikain, lidokain, ropivakain og bupivakain. Virketiden er kortest for lidokain, prilokain og artikain, lengre for mepivakain og lengst for ropivakain og bupivakain. Tilsetning av vasokonstriktor (adrenalin eller felypressin) forsinker absorpsjonen, gir færre systemiske bivirkninger og øker blokadens intensitet og virketid. Høyere adrenalinkonsentrasjon enn 5 μg/ml øker faren for lokale og systemiske effekter av adrenalin.

Felypressin er et vasopressinderivat som gir mindre uttalt vasokonstriksjon og systemvirkninger enn adrenalin. Midlet brukes spesielt i odontologisk praksis, se Lokalanestesi i odontologisk praksis.

Absorpsjon:

Mesteparten av tilført LA blir tatt opp i blodbanen og eliminert. Hastigheten for opptak av LA i blodbanen avhenger av applikasjonsmåten, blodgjennomstrømningen i området, tilført mengde, legemidlets egenskaper. For eksempel absorberes lidokain raskere enn bupivakain på grunn av dets vasodilatoriske egenskaper. Alvorlige toksiske reaksjoner inntreffer når store mengder LA raskt tas opp i blodbanen. Dette skjer hyppigst ved utilsiktet intravasal injeksjon, injeksjon i områder med høy vevsperfusjon eller ved tilførsel via slimhinner i luftveiene eller munnregionen.

Injeksjon i områder med høy vevsperfusjon fører til rask absorpsjon: Generelt er rekkefølgen for høyest til lavest absorpsjon som følger: Intrapleuralt > interkostalt > lumbal epidural > brachial pleksus > subkutant > n. ischias> n. femoralis. Tilførsel via slimhinner i luftveiene eller munnregionen kan gi blodkonsentrasjoner som etter intravenøs injeksjon.

Distribusjon:

Distribusjonen av lokalanestesimidler i kroppen påvirkes av flere faktorer. Proteinbinding spiller en sentral rolle, der aminoamidene generelt utviser høyere proteinbinding sammenlignet med ester-typene. Denne økte proteinbindingen resulterer i en forlenget virketid for stoffene. Lipidløseligheten er en annen viktig faktor; jo mer lipidløselig et LA er, desto lettere distribueres det til fettvev.

Samtidig har vevsperfusjonen stor betydning, ettersom godt perfunderte vev absorberer LA raskere. Et ytterligere aspekt som påvirker distribusjonen er vev/blod fordelingskoeffisienten. Denne koeffisienten er spesifikk for hvert enkelt LA, og distribusjonen av stoffet står i direkte proporsjonalt forhold til denne verdien.

Metabolisme:

Metabolismen av lokalanestesimidler varierer betydelig avhengig av deres kjemiske struktur. Aminoamidene, som lidokain og bupivakain, gjennomgår primært metabolisme i leveren ved hjelp av cytokrom P450-enzymer. Denne prosessen kan påvirkes av både leverfunksjon og blodgjennomstrømning i leveren. Ester-gruppen, eksemplifisert ved klorprokain, metaboliseres raskt av plasmakolinesteraser.

Generelt sett er metabolismen av ester-gruppen hurtigere enn for aminoamidene. Artikain inntar en unik posisjon blant lokalanestesimidlene, da det innehar både en amid- og en esterbinding i sin struktur. Dette stoffet metaboliseres hovedsakelig av plasmaesteraser i blodet, noe som gir det en distinkt metabolsk profil sammenlignet med de rene aminoamidene eller ester-typene. Disse forskjellene i metabolisme har betydelige implikasjoner for stoffenes eliminasjonshastighet og potensielle akkumulering i kroppen ved gjentatt administrering.

Eliminasjon:

Eliminasjonen av lokalanestesimidler og deres metabolitter foregår primært gjennom to hovedveier. Den første og mest fremtredende ruten er renal utskillelse, hvor de vannløselige metabolittene hovedsakelig elimineres via nyrene. Den andre viktige eliminasjonsveien er hepatisk clearance, som er spesielt betydningsfull for aminoamidene. Denne tosidige tilnærmingen til eliminasjon sikrer en effektiv fjerning av LA og deres metabolitter, og understreker viktigheten av både nyre- og leverfunksjon i håndteringen av disse legemidlene i kroppen.

Se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen, Tabell 2 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år og Tabell 3 Maksimal dosering av lokalanestetika i odontologisk praksis. Se også farmakokinetikk ovenfor.

Systemtoksiske reaksjoner er relatert til hvor raskt og hvor høyt plasmakonsentrasjonen stiger. Se farmakokinetikk over. Anbefalte doser og maksimaldoser finnes i Tabell 1, 2 og 3 (se henvisninger ovenfor).
Følgende toksiske effekter av LA i CNS er angitt å opptre med økende blodkonsentrasjoner: Sløvhet, øresus, nummenhet i tungen, perioral parestesi, metallsmak, uro, synsforstyrrelser, uklar tale, muskelrykninger, generelle kramper og bevisstløshet. Imidlertid er det ingen lovmessighet i dette, og kramper kan opptre uten forvarsel, oftest < 5 min. etter injeksjon. Symptomer på kardiovaskulær toksisitet (hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser (forlenget PR- og QT-intervall, QRS-abnormaliteter), arytmier manifesterer seg ved høyere plasmanivåer og er langt alvorligere. I noen tilfeller, spesielt ved høye doser eller utilsiktet intravenøs injeksjon, kan kardiovaskulære symptomer være de første manifestasjonene uten forutgående CNS-symptomer. Effektene forverres ved samtidig hypoksi og acidose. Ved intravaskulær injeksjon eller ved for stor dose bupivakain og ropivakain kan behandlingsresistent ventrikkelflimmer eller asystoli utløses. Samtidig intravenøs administrasjon av opioider og/eller sedativa kan indirekte potensere de toksiske effektene eller dempe tidlige varselsymptomer. Se avsnittet om behandling av toksiske reaksjoner LAST nedenfor Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.
Lokal vevstoksisitet. LA er nevrotoksiske ved en tilstrekkelig høy intranevral konsentrasjon, som kan oppnås med vanlig tilgjengelige LA-preparater.
Allergiske/anafylaktiske reaksjoner kan forekomme, men ytterst sjelden med dagens midler, spesielt med aminoamidene (f.eks. lidokain, ropivakain, bupivakain). Reaksjoner på tilsetningsstoffer som metylparabener (metyl‑p‑hydroksybenzoat) forekommer.
Lokal bruk kan gi kontaktallergi.
Metabolsk acidose og respirasjonsdepresjon.
Tilfeller av methemoglobinemi er rapportert ved bruk av prilokain og benzokain mot besvær ved tannfrembrudd hos spebarn. Symptomer inkluderer cyanose og sjokoladebrun farge på blodet.

Graviditet: Lokalanestesimidler anses generelt som trygge å bruke under graviditet. Det er ikke påvist teratogene effekter eller andre alvorlige uheldige virkninger på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Generelt anbefales noe lavere maksimaldoser til gravide, spesielt ved epiduralanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen. Det må utvises spesiell aktsomhet for å unngå intravaskulær injeksjon ved forløsningsanestesi pga. økt følsomhet for kardiovaskulær påvirkning og rask overgang til fosteret.

Amming: Kan brukes i vanlig dosering til ammende.

Nedsatt lever‑ og nyrefunksjon øker risikoen for toksiske reaksjoner (dosereduksjon), likedan kardial og nevrologisk sykdom. En bør unngå de mest toksiske LA (spesielt bupivakain) ved blokader med større mengder legemiddel. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hypertensjon må bruk av lokalanestesi tilsatt adrenalin vurderes spesielt og doseres forsiktig, ev. med overvåking av puls og blodtrykk.

Tidligere var det lege artis at LA med adrenalin var kontraindisert i områder der vasokonstriksjonen kan gi iskemi, f.eks. nær endearterier som på fingre, tær, nese, ører eller penis.

Imidlertid har nyere studier og omfattende klinisk erfaring vist at disse bekymringene i stor grad var ubegrunnede. Flere oversiktsartikler konkluderer nå med at lidokain med adrenalin ikke gir økt risiko for iskemisk skade i fingre og tær. Det er dokumentert over en utallige inngrep på fot, hånd, fingre og tær hvor lidokain med adrenalin har blitt brukt uten rapporterte tilfeller av nekrose. Derimot har bruken av adrenalin i lokalanestesi vist seg å ha flere fordeler. Det reduserer blødning under inngrepet, forlenger varigheten av bedøvelsen, minimerer behovet for turniké, og reduserer nødvendigheten av gjentatte injeksjoner. Disse fordelene har bidratt til at mange hånd- og plastikkirurger nå rutinemessig bruker lokalanestesi med adrenalin i disse områdene.

Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i visse situasjoner, spesielt ved infiserte fingre eller ved dårlig sirkulasjon. De vanlige kontraindikasjonene og interaksjonene for lidokain med adrenalin gjelder fortsatt.

Som en følge av denne nye kunnskapen har flere retningslinjer og lærebøker begynt å endre sine anbefalinger. Selv om advarselen mot bruk av lokalanestesi med adrenalin i fingre, tær, nese og ører fortsatt finnes i noen medisinske tekster, viser den samlede evidensen at dette ikke er kontraindisert når det brukes korrekt. Det er imidlertid fortsatt viktig å vurdere hver pasients individuelle tilstand og utøve klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Behandling, se Anafylaktiske reaksjoner.

Systemisk toksisitet av lokalanestesimidler (LAST) er en potensielt livstruende tilstand som krever rask gjenkjennelse og behandling.

Ved initiale tegn (uro, påvirket bevissthet, øresus, uklar tale, metallsmak, nummenhet rundt munnen og i/på tunge) må:

Tilførsel av lokalanestetika stoppes
Fri luftvei sikres
Oksygen tilføres
Tilkall hjelp som medbringer lipidemulsjon.

Ved alvorlige reaksjoner (bevisstløshet, generelle kramper, hjertearytmier):

Sikre fri luftvei og oksygenering, assistert eller kontrollert ventilasjon
Krampebehandling: Benzodiazepiner foretrekkes; Midazolam 1-2 mg (voksne) eller diazepam 0,1 mg/kg kroppsvekt i.v./rektalt (voksne og større barn), men små doser propofol (10-20 mg) eller tiopental intravenøst kan brukes hvis det er eneste mulighet eller benzodiazepin ikke har rask nok effekt. Merk at propofol ikke er et egnet alternativ til 20% lipidemulsjon, da det inneholder for lite lipid per mg propofol.
Lipidemulsjonsterapi: Administrer lipidemulsjon tidlig ved mistanke om LAST:
Clinoleic^®/Intralipid®/SMOFlipid^® 200 mg/ml: Start med en rask bolusinjeksjon over 2-3 minutter, etterfulgt av en kontinuerlig infusjon. Doseringen baseres på pasientens ideelle kroppsvekt:
1. For pasienter under 70 kg:
  1. Bolus: 1,5 ml/kg intravenøst
  2. Infusjon: 0,25 ml/kg/minutt intravenøst over 15-20 minutter
2. For pasienter 70 kg eller mer:
  1. Bolus: 100 ml intravenøst
  2. Infusjon: 250 ml over 15-20 minutter
Ved vedvarende kardiovaskulær instabilitet, gjentas bolusdosen og doble infusjonshastigheten. Fortsett infusjonen i minst 15 minutter etter at hemodynamisk stabilitet er oppnådd. Maksimal dose lipidemulsjon er 12 ml/kg.
Overvåk pasienten i minst 2 timer etter kramper, 4-6 timer etter hemodynamisk instabilitet, eller som hensiktsmessig etter hjertestans..
Ved alvorlig hypotensjon: Efedrin 5 – 10 mg iv. Ved vedvarende hypotensjon vurderes pressor infusjon (noradrenalin).
Ventrikulære arytmier behandles med amiodaron
1. Unngå kalsiumblokker, β-blokker og vasopressin
2. Unngå prokain og lidokain
Ved bradykardi: Atropin 0,01 mg/kg iv.
Ved hjertestans: Avansert hjerte/lungeredning etter algoritme. Vær forberedt på langvarig resuscitering (minst 60 minutter) fordi hjertemuskelen kan være refraktær for behandling i opptil 15-30 min. Ved refraktære tilfeller vurderes ekstrakorporeal membranoksygenering (ECMO) der dette er tilgjengelig.

Se også Forgiftninger L.

Nevromuskulære blokkere

Suksameton

Tiopental

American Society in Anesthesiology (ASRA) Checklist for treatment of local anesthetic systemic toxicity. https://www.asra.com/advisory-guidelines/article/3/checklist-for-treatment-of-local-anesthetic-systemic-toxicity (as of Aug. 8th 2017).

Becker DE, Reed KL. Local anesthetics: review of pharmacological considerations. Anesth Prog. 2012 Summer;59(2):90-101; quiz 102-3. doi: 10.2344/0003-3006-59.2.90. PMID: 22822998; PMCID: PMC3403589

Beecham GB, Nessel TA, Goyal A. Lidocaine. [Updated 2024 Aug 16]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK539881/

Christie L.E., Picard J., Weinberg G.L. Local anaesthetic systemic toxicity. Continuing education in anaesthesia. Crit Care Pain. 2015;15:136–142.

Di Gregorio G et al. Clinical Presentation of Local Anesthetic Systemic Toxicity. Reg Anesth Pain Med 2010;35: 181-187.

Dureau P et al. Effect of intralipid on the dose of ropivacaine or levobupivacaine tolerated by volunteers: a clinical and pharmacokinetic study. Anesthesiology 2016; 125: 474-83.

Fettiplace MR et al. Lipid emulsion improves survival in animal models of local anesthetic toxicity: a meta-analysis. Clinical Toxicology 2017; 55: 617-23.

Harvey M, Cave G. Lipid emulsion in local anesthetic toxicity. Current Opinion in Anaesthesiology 2017. E-published ahead of print 3. Aug. 2017.

Luo W, Zheng K, Kuang H, Li Z, Wang J, Mei J. The potential of articaine as new generation of local anesthesia in dental clinics: A review. Medicine (Baltimore). 2022 Dec 2;101(48):e32089. doi: 10.1097/MD.0000000000032089. PMID: 36482533; PMCID: PMC9726299.

Macfarlane AJR, Gitman M, Bornstein KJ, El-Boghdadly K, Weinberg G. Updates in our understanding of local anaesthetic systemic toxicity: a narrative review. Anaesthesia. 2021;76 Suppl 1:27-39. doi: 10.1111/anae.15282. PMID: 33426662.

Martin E, Nimmo A, Lee A, Jennings E. Articaine in dentistry: an overview of the evidence and meta-analysis of the latest randomised controlled trials on articaine safety and efficacy compared to lidocaine for routine dental treatment. BDJ Open. 2021 Jul 17;7(1):27. doi: 10.1038/s41405-021-00082-5. Erratum in: BDJ Open. 2021 Aug 11;7(1):29. doi: 10.1038/s41405-021-00085-2. PMID: 34274944; PMCID: PMC8286260.

Mathison M, Pepper T. Local Anesthesia Techniques in Dentistry and Oral Surgery. [Updated 2023 Jun 1]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan-. [Table], Table 2: Maximum dosage for anesthetic solutions commonly used in dentistry. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK580480/table/article-131876.table1/

McCaughey, W. Adverse Effects of Local Anaesthetics. Drug-Safety 7, 178–189 (1992). https://doi.org/10.2165/00002018-199207030-00003

Neal JM et al. ASRA Practice Advisory on Local Anesthetic Systemic Toxicity. Reg Anesth Pain Med 2010;35: 152-161.

Nielsen LJ, Lumholt P, Hölmich LR. [Local anaesthesia with vasoconstrictor is safe to use in areas with end-arteries in fingers, toes, noses and ears]. Ugeskr Laeger. 2014 Oct 27;176(44):V04140238. Danish. PMID: 25354008.

Rosenberg PH, Veering BT, Urmey WF. Maximum Recommended Doses of Local Anesthetics: A Multifactorial Concept. Regional Anesthesia & Pain Medicine 2004;29:564-575.

Schnabl SM, Ghoreschi FC, Scheu A, Kofler L, Häfner HM, Breuninger H. Use of local anesthetics with an epinephrine additive on fingers and penis - dogma and reality. J Dtsch Dermatol Ges. 2021 Feb;19(2):185-196. doi: 10.1111/ddg.14434. PMID: 33586877.

Silva, A.; Mourão, J.; Vale, N. A Review of the Lidocaine in the Perioperative Period. J. Pers. Med. 2023, 13, 1699. https://doi.org/10.3390/jpm13121699

Sugimoto M, Uchida I, Fukami S, Takenoshita M, Mashimo T, Yoshiya I. The alpha and gamma subunit-dependent effects of local anesthetics on recombinant GABA(A) receptors. Eur J Pharmacol. 2000 Aug 11;401(3):329-37. doi: 10.1016/s0014-2999(00)00463-5. PMID: 10936490.

Taylor A, McLeod G. Basic pharmacology of local anaesthetics. BJA Educ. 2020 Feb;20(2):34-41. doi: 10.1016/j.bjae.2019.10.002. Epub 2019 Dec 4. Erratum in: BJA Educ. 2020 Apr;20(4):140. doi: 10.1016/j.bjae.2020.02.001. PMID: 33456928; PMCID: PMC7808030.

Weinberg GL. Treatment of Local Anesthetic Toxicity (LAST). Reg Anesth Pain Med 2010; 35: 188-193.

www.lipidrescue.org

Legemidler

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Artikain tilhører aminoamidene av lokalanestesimidler, men skiller seg ut med sin kjemiske struktur som inkluderer en tiofenring. Denne særegne sammensetningen gir artikain flere fordelaktige egenskaper sammenlignet med andre lokalanestesimidler. Den lave pKa-verdien på 7,8 bidrar til en raskere anslagstid, mens den kjemiske strukturen muliggjør bedre diffusjon gjennom bløtvev og dermed god vevspenetrasjon. Artikain kjennetegnes også av høy proteinbinding, noe som resulterer i en forlenget lokal virketid. En annen viktig egenskap er artikains raske metabolisme, som foregår både via plasmaesteraser og i leveren. Denne hurtige nedbrytningen reduserer risikoen for systemisk toksisitet, og gjør artikain til et sikkert valg for lokalanestesi. Relativt kort anslagstid og middels virketid.

Metaboliseres i stor grad i blod og vev av plasmaesteraser til inaktiv metabolitt. Metaboliseres også i lever ved cytokrom P450-isoenzymer til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert.

Artikain er et lokalanestesimiddel som brukes hovedsakelig innen odontologi og er det foretrukne infiltrasjons- og ledningsanestesimiddel ved odontologisk behandling inkludert oralkirurgiske inngrep. Se doi: 10.1038/s41405-021-00082-5 konklusjon.

Injeksjonsvæske i 1,7 mL sylinderampuller hver med 68 mg (40 mg/mL) artikain tilsatt 5 ev. 10 μg/mL (forte) adrenalin hhv. som vasokonstriktor.

Voksne: Normal dose for en rutinemessig prosedyre hos voksne er 1 sylinderampulle (aka sylindrette). Maks dose ≥ 70 kg er 490 mg tilsvarende 7 sylindretter.
Ungdom 12-18 år: Maks. dose artikain er 7 mg/kg, med en absolutt maks. dose artikain på 490 mg tilsv. 7 sylindretter.
Barn 4-11 år: Mengden som skal injiseres, skal fastsettes etter barnets alder og vekt samt inngrepets omfang. Gjennomsnittlig effektiv dose artikain er 2 mg/kg for enkle prosedyrer og 4 mg/kg for komplekse prosedyrer. Maksimal dose er 7 mg/kg med absolutt maksimum på 385 mg artikain (5,6 sylindretter) for et friskt barn med vekt ≤ 55 kg.

Se SPC for utdypende og doseringstabeller.

Maksimaldose: Se Tabell 3 Maksimal dosering av lokalanestetika i odontologisk praksis.

Samtidig bruk av sedativer for å redusere angst hos pasienten:
Den maksimale sikre dosen med lokalanestetika kan være lavere hos sederte pasienter på grunn av en
tilleggseffekt i form av demping av sentralnervesystemet.

Anbefalt maksimalvolum for en 3 % og 4 % lokalanestesi (LA)-løsning til odontologisk bruk bør trolig være lavere enn for en 2 % LA-løsning. For store volum kan være årsak til dysestesier og parestesier (trange «compartments»), men en direkte nevrotoksisk effekt av artikain kan ikke utelukkes.

Sjeldne tilfeller av hodepine, ødemer og parestesi er rapportert. Toksisitet som for andre lokalanestetika.

Adrenalin:

Se Adrenalin.

Artikain

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Amider, se nedenfor.

Felles for Amider:

Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.

Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkelskylling skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være risikabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose).

Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet.
Symptomatisk behandling.
Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon intravenøst være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen (eller se under antidoter) for behandlingsprosedyre.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Tidligere var det lege artis at LA med adrenalin var kontraindisert i områder der vasokonstriksjonen kan gi iskemi, f.eks. nær endearterier som på fingre, tær, nese, ører eller penis.

Imidlertid har nyere studier og omfattende klinisk erfaring vist at disse bekymringene i stor grad var ubegrunnede. Flere oversiktsartikler konkluderer nå med at lidokain med adrenalin ikke gir økt risiko for iskemisk skade i fingre og tær. Det er dokumentert over en utallige inngrep på fot, hånd, fingre og tær hvor lidokain med adrenalin har blitt brukt uten rapporterte tilfeller av nekrose. Derimot har bruken av adrenalin i lokalanestesi vist seg å ha flere fordeler. Det reduserer blødning under inngrepet, forlenger varigheten av bedøvelsen, minimerer behovet for turniké, og reduserer nødvendigheten av gjentatte injeksjoner. Disse fordelene har bidratt til at mange hånd- og plastikkirurger nå rutinemessig bruker lokalanestesi med adrenalin i disse områdene.

Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i visse situasjoner, spesielt ved infiserte fingre eller ved dårlig sirkulasjon. De vanlige kontraindikasjonene og interaksjonene for lidokain med adrenalin gjelder fortsatt.

Som en følge av denne nye kunnskapen har flere retningslinjer og lærebøker begynt å endre sine anbefalinger. Selv om advarselen mot bruk av lokalanestesi med adrenalin i fingre, tær, nese og ører fortsatt finnes i noen medisinske tekster, viser den samlede evidensen at dette ikke er kontraindisert når det brukes korrekt. Det er imidlertid fortsatt viktig å vurdere hver pasients individuelle tilstand og utøve klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Graviditet: Lokalanestesimidler anses generelt som trygge å bruke under graviditet. Det er ikke påvist teratogene effekter eller andre alvorlige uheldige virkninger på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Generelt anbefales noe lavere maksimaldoser til gravide, spesielt ved epiduralanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen. Det må utvises spesiell aktsomhet for å unngå intravaskulær injeksjon ved forløsningsanestesi pga. økt følsomhet for kardiovaskulær påvirkning og rask overgang til fosteret.

Amming: Kan brukes i vanlig dosering til ammende.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Nedsatt lever‑ og nyrefunksjon øker risikoen for toksiske reaksjoner (dosereduksjon), likedan kardial og nevrologisk sykdom. En bør unngå de mest toksiske LA (spesielt bupivakain) ved blokader med større mengder legemiddel. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hypertensjon må bruk av lokalanestesi tilsatt adrenalin vurderes spesielt og doseres forsiktig, ev. med overvåking av puls og blodtrykk.

Martin E, Nimmo A, Lee A, Jennings E. Articaine in dentistry: an overview of the evidence and meta-analysis of the latest randomised controlled trials on articaine safety and efficacy compared to lidocaine for routine dental treatment. BDJ Open. 2021 Jul 17;7(1):27. doi: 10.1038/s41405-021-00082-5. Erratum in: BDJ Open. 2021 Aug 11;7(1):29. PMID: 34274944; PMCID: PMC8286260.

Se Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika under Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Septocaine Forte Septodont
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Artikain: 40 mg/1 ml Adrenalin: 10 mikrog/1 ml	50 x 1.7 ml	C		551,40

Septocaine Septodont
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Artikain: 40 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	50 x 1.7 ml	C		551,40

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Bupivakain er et potent og langtidsvirkende lokalanestesimiddel som tilhører aminoamidene med relativt lang anslags- og virketid, også uten adrenalintilsetning. Se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen og Tabell 2 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år. Det er relativt høy kardiotoksisitet for bupivakain.

Metaboliseres i leveren ved CYP1A2 og CYP3A4. Metabolitters aktivitet er ikke klarlagt. Utskilles metabolisert via nyrene.

Infiltrasjons-, lednings-, spinal- eller epiduralanestesi der langvarig effekt ønskes. Kontinuerlig postoperativt analgesiregime.

Tilpasses prosedyre og respons. Anbefalte doser og maksimaldoser, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen og Tabell 2 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år.

Bupivakain har høyere risiko for kardiotoksisitet sammenlignet med andre lokalanestesimidler. Kan utløse kramper, myokarddepresjon og alvorlige hjertearytmier (ventrikkeltakykardi/-flimmer) ved intravaskulær injeksjon (se foran). Gravide er spesielt følsomme.

Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 50 mg intravenøst ga moderat og 200 mg intravenøst til 70-åring ga svært alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Amider, se nedenfor.

Felles for Amider:

Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.

Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkelskylling skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være risikabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose).

Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet.
Symptomatisk behandling.
Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon intravenøst være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen (eller se under antidoter) for behandlingsprosedyre.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Tidligere var det lege artis at LA med adrenalin var kontraindisert i områder der vasokonstriksjonen kan gi iskemi, f.eks. nær endearterier som på fingre, tær, nese, ører eller penis.

Imidlertid har nyere studier og omfattende klinisk erfaring vist at disse bekymringene i stor grad var ubegrunnede. Flere oversiktsartikler konkluderer nå med at lidokain med adrenalin ikke gir økt risiko for iskemisk skade i fingre og tær. Det er dokumentert over en utallige inngrep på fot, hånd, fingre og tær hvor lidokain med adrenalin har blitt brukt uten rapporterte tilfeller av nekrose. Derimot har bruken av adrenalin i lokalanestesi vist seg å ha flere fordeler. Det reduserer blødning under inngrepet, forlenger varigheten av bedøvelsen, minimerer behovet for turniké, og reduserer nødvendigheten av gjentatte injeksjoner. Disse fordelene har bidratt til at mange hånd- og plastikkirurger nå rutinemessig bruker lokalanestesi med adrenalin i disse områdene.

Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i visse situasjoner, spesielt ved infiserte fingre eller ved dårlig sirkulasjon. De vanlige kontraindikasjonene og interaksjonene for lidokain med adrenalin gjelder fortsatt.

Som en følge av denne nye kunnskapen har flere retningslinjer og lærebøker begynt å endre sine anbefalinger. Selv om advarselen mot bruk av lokalanestesi med adrenalin i fingre, tær, nese og ører fortsatt finnes i noen medisinske tekster, viser den samlede evidensen at dette ikke er kontraindisert når det brukes korrekt. Det er imidlertid fortsatt viktig å vurdere hver pasients individuelle tilstand og utøve klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Graviditet: Lokalanestesimidler anses generelt som trygge å bruke under graviditet. Det er ikke påvist teratogene effekter eller andre alvorlige uheldige virkninger på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Generelt anbefales noe lavere maksimaldoser til gravide, spesielt ved epiduralanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen. Det må utvises spesiell aktsomhet for å unngå intravaskulær injeksjon ved forløsningsanestesi pga. økt følsomhet for kardiovaskulær påvirkning og rask overgang til fosteret.

Amming: Kan brukes i vanlig dosering til ammende.

Dosereduksjon til gravide, spesielt ved epidural administrasjon. Aktsomhet ved ledningsforstyrrelser i hjertet. Metaboliseres i leveren, så forsiktighet bør utvises ved leversykdom.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Nedsatt lever‑ og nyrefunksjon øker risikoen for toksiske reaksjoner (dosereduksjon), likedan kardial og nevrologisk sykdom. En bør unngå de mest toksiske LA (spesielt bupivakain) ved blokader med større mengder legemiddel. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hypertensjon må bruk av lokalanestesi tilsatt adrenalin vurderes spesielt og doseres forsiktig, ev. med overvåking av puls og blodtrykk.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Se Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika under Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Bupicain and adrenaline Monico
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 2.5 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 5 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C		-

Bupivacain mit Epinephrin jenapharm Mibe
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 0.5 % w/v Adrenalin: 0.0005 % w/v	10 x 10 ml	C		-

Bupivacaine Baxter Baxter Holding B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 2.5 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		260,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 5 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		286,20

Marcain adrenalin Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 2.5 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 5 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		-

Marcain Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 2.5 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		260,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 5 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		286,20

Marcain Spinal Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 5 mg/1 ml	5 x 4 ml	C	Blå resept	536,20

Marcain Spinal Tung Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 5 mg/1 ml	5 x 4 ml	C	Blå resept	274,90

Marcain-Adrenalin Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 2.5 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		350,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Bupivakain: 5 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		424,40

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Se også Lidokain (antiarytmika).

Relativt kort anslags- og virketid. Se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen og Tabell 2 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år.

Lidokain kan administreres på flere måter, inkludert lokalt, topikalt, intravenøst og som plaster. Lidokain som appliseres via plaster penetrerer hud og fremkaller anestesi i epidermale og dermale hudlag og har vist effekt på nevropatiske smerter (postherpetisk nevralgi). Lidokain virker primært ved å blokkere spenningsstyrte natriumkanaler i nervecellemembraner. I tillegg spiller trolig NMDA-reseptorer en viktig rolle i lidokains virkningsmekanisme, spesielt når det gjelder lidokains analgetiske og antihyperalgesiske effekter ved at lidokain har vist seg å hemme aktivering av NMDA-reseptorer.

Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP1A2 og CYP3A4. Aktive metabolitter. Utskilles via nyrene, 10 % umetabolisert. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 1,5–2 timer, noe lengre for metabolittene.

Infiltrasjons-, lednings-, spinal- og epiduralanestesi med rask effekt og kort virketid. Postherpetisk nevralgi (medisinsk plaster).

Reseptfri bruk: Overflatiske smertefulle hudskader. Smertelindring ved undersøkelser og instrumentering. Overflateanestesi av gommer.

Systemisk bruk brukes også ved behandling av kroniske smertetilstander samt postoperativ smertelindring ved flere norske sykehus, men ansees som off-label bruk.

Tilpasses prosedyre og respons. Dosering, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen og Tabell 2 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år.

Dosering ved odontologisk bruk, se Tabell 3 Maksimal dosering av lokalanestetika i odontologisk praksis.

Lokal bruk (krem), ved hemoroider: Bør bare brukes kortvarig (2–3 dager) mot smerte og sterk kløe.

Øyegel: Lokalanestesi under oftalmiske prosedyrer.

Dermal bruk (lidokain 5 % medisinsk plaster) ved nevropatiske smerter: Maksimal dosering er 3 plastere à 700 mg. Plastre skal ikke sitte på huden lenger enn 12 timer. Det systemiske opptaket av dermalt applisert lidokain fra plaster er ca 5 %.

Reseptfri bruk: Krem og salve påsmøres tynt. Forsiktighet ved åpne sår. Se doseringsanvisning.

Toksisitet:

Peroral administrering: Barn: < 50 mg forventes ingen symptomer. 75 mg til 2-åring ga lett, 100 mg til barn 5 måneder ga alvorlig, 300 mg × 2 i løpet av 4 timer til 3½-åring ga alvorlig til svært alvorlig og 400–500 mg til 2-åring og 1 g i løpet av 12 timer til 1-åring ga svært alvorlig forgiftning.
Voksne: 600 mg ga lett og 2 g ga moderat forgiftning. Symptomer ofte innen 1 time.
Parenteral administrering: Barn: 50 mg intravenøst til barn 1 måned ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 200–400 mg infiltrasjon ga alvorlig, 500 mg til 80-åring og 1 g intravenøst ga svært alvorlig forgiftning.
Topikal administrering: Barn: 8,6–17,2 mg/kg ga ved applikasjon på brannskadet hud alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Amider, se nedenfor.

Felles for Amider:

Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.

Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkelskylling skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være risikabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose).

Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet.
Symptomatisk behandling.
Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon intravenøst være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen (eller se under antidoter) for behandlingsprosedyre.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Tidligere var det lege artis at LA med adrenalin var kontraindisert i områder der vasokonstriksjonen kan gi iskemi, f.eks. nær endearterier som på fingre, tær, nese, ører eller penis.

Imidlertid har nyere studier og omfattende klinisk erfaring vist at disse bekymringene i stor grad var ubegrunnede. Flere oversiktsartikler konkluderer nå med at lidokain med adrenalin ikke gir økt risiko for iskemisk skade i fingre og tær. Det er dokumentert over en utallige inngrep på fot, hånd, fingre og tær hvor lidokain med adrenalin har blitt brukt uten rapporterte tilfeller av nekrose. Derimot har bruken av adrenalin i lokalanestesi vist seg å ha flere fordeler. Det reduserer blødning under inngrepet, forlenger varigheten av bedøvelsen, minimerer behovet for turniké, og reduserer nødvendigheten av gjentatte injeksjoner. Disse fordelene har bidratt til at mange hånd- og plastikkirurger nå rutinemessig bruker lokalanestesi med adrenalin i disse områdene.

Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i visse situasjoner, spesielt ved infiserte fingre eller ved dårlig sirkulasjon. De vanlige kontraindikasjonene og interaksjonene for lidokain med adrenalin gjelder fortsatt.

Som en følge av denne nye kunnskapen har flere retningslinjer og lærebøker begynt å endre sine anbefalinger. Selv om advarselen mot bruk av lokalanestesi med adrenalin i fingre, tær, nese og ører fortsatt finnes i noen medisinske tekster, viser den samlede evidensen at dette ikke er kontraindisert når det brukes korrekt. Det er imidlertid fortsatt viktig å vurdere hver pasients individuelle tilstand og utøve klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Graviditet: Lokalanestesimidler anses generelt som trygge å bruke under graviditet. Det er ikke påvist teratogene effekter eller andre alvorlige uheldige virkninger på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Generelt anbefales noe lavere maksimaldoser til gravide, spesielt ved epiduralanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen. Det må utvises spesiell aktsomhet for å unngå intravaskulær injeksjon ved forløsningsanestesi pga. økt følsomhet for kardiovaskulær påvirkning og rask overgang til fosteret.

Amming: Kan brukes i vanlig dosering til ammende.

Ved overflateanestesi kan store doser gi toksiske reaksjoner (f.eks. spraying av luftveiene i forbindlse med bronkoskopi). Risiko for kontaktallergi og andre lokale reaksjoner (erytem, kløe, utslett) ved lokal bruk.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Nedsatt lever‑ og nyrefunksjon øker risikoen for toksiske reaksjoner (dosereduksjon), likedan kardial og nevrologisk sykdom. En bør unngå de mest toksiske LA (spesielt bupivakain) ved blokader med større mengder legemiddel. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hypertensjon må bruk av lokalanestesi tilsatt adrenalin vurderes spesielt og doseres forsiktig, ev. med overvåking av puls og blodtrykk.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Terapeutisk plasmakonsentrasjon er vanligvis 1.5-5 μg/mL.

Se Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika under Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Instillido Farco-Pharma GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Gel	Lidokain: 20 mg/1 ml	10 x 11 ml	C		387,-

Lidocaine Accord Accord Healthcare B.V.
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml	20 ml	C		76,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml	20 ml	C		76,70

Lidocaine HCl lannett Lannett
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Munnvann, oppløsning	Lidokain: 4 % w/v	50 ml	C		-

Lidocaine HCl novitium Novitium Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Munnvann, oppløsning	Lidokain: 4 % w/v	50 ml	C		-

Lidocaine HCl viscous hikma Hikma Pharma GmbH
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Munnvann, oppløsning	Lidokain: 2 % w/v	100 ml	C		-

Lidocaine HCl wockhardt Wockhardt
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Munnvann, oppløsning	Lidokain: 4 % w/v	50 ml	C		-

Lidocaine hydrochloride hikma West-Ward Pharmaceutical Corp
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Munnvann, oppløsning	Lidokain: 4 % w/v	50 ml	C		-

Lidodan viscous Odan
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Munnvann, oppløsning	Lidokain: 2 % w/v	100 ml	C		-

Lidokain Aguettant Laboratoire Aguettant
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml	10 x 10 ml	C	795,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml	10 x 5 ml	C	796,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml	10 x 10 ml	C	844,70
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml	10 x 5 ml	C	796,-

Lidokain apl Apoteket Produktion & Laboratorier
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Munnpasta	Lidokain: 5 %	1 x 50 g	C		-

Lidokain glostrup Glostrup Apotek
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Munngel	Lidokain: 5 % w/w	50 g	C		-

Lidokain SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 40 mg/1 ml	10 x 20 ml	C		-

Lidokain SA Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 200 mg/1 ml	100 ml	C		-
Konsentrat til injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 40 mg/1 ml	10 x 100 ml	C		-

Lidokain Viatris Viatris Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		238,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		238,50

Lidokain-nafazolin apl Apoteket Produktion & Laboratorier
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Nesedråper/munnvann, oppløsning	Lidokain: 34 mg/1 ml Nafazolin: 0.17 mg/1 ml	30 ml	C		-

Lidokain/Adrenalin Aguettant Laboratoire Aguettant
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C		305,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C		305,30

Rapydan Eurocept International B.V
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Medisinert plaster	Lidokain: 70 mg Tetrakain: 70 mg	25 x 1 stk	C		2 917,-

Versatis 2care4 ApS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Medisinert plaster	Lidokain: 700 mg	6 x 5 stk	C		1 221,80

Versatis Abacus Medicine A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Medisinert plaster	Lidokain: 700 mg	6 x 5 stk	C		1 221,80

Versatis Grünenthal GmbH (1)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Medisinert plaster	Lidokain: 700 mg	6 x 5 stk	C		1 221,80

Versatis Orifarm AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Medisinert plaster	Lidokain: 700 mg	6 x 5 stk	C		1 221,80

Xylanaest mit Epinephrin Gebro Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 1 % w/v Adrenalin: 0.005 mg/1 ml	5 x 50 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 2 % w/v Adrenalin: 0.005 mg/1 ml	5 x 50 ml	C		-

Xylocain Adrenalin Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		354,60

Xylocain Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Gel	Lidokain: 2 %	10 x 10 g	C	Blå resept	444,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		238,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		238,50
Salve	Lidokain: 5 %	10 g	F	Blå resept	-
Spray	Lidokain: 10 mg/1 dose	50 ml	C	Blå resept	170,70

Xylocain Dental Adrenalin Dentsply DeTrey GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 12.5 mikrog/1 ml	100 x 1.8 ml	C		923,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 12.5 mikrog/1 ml	100 x 1.8 ml	C		923,30

Xylocain
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml	5 x 10 ml	C		-

Xylocain-Adrenalin Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	20 ml	C		-

Xylocain-Adrenalin AstraZeneca (2)
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	20 ml	C		-

Xylocaine with adrenaline Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 2 % w/v Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		-

Xylocaine with epinephrine Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 1 % w/v Adrenalin: 0.005 mg/1 ml	10 x 20 ml	C		-

Xylocaine-Adrenaline Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	20 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	20 ml	C		-

Xyloneural forte Ukjent (2)
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 2 %	5 x 5 ml	C		-

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

For utfyllende legemiddelomtale, se Lidokain og Prilokain.

Kombinasjonspreparater av lidokain og prilokain foreligger som krem, plaster og periodontalgel som kan penetrere slimhinne og hud og gi anestesi i maksimalt 5 mm dybde.

Prilokain har en rask innsettende effekt og middels lang virketid. Ved bruk på genitalslimhinne er anslagstiden 5–10 minutter og virketiden kort. På intakt hud er anslagstiden 45–60 minutter, virketiden 1–2 timer. Ved periodontal anestesi er anslagstiden 30 sekunder, virketiden ca. 20 minutter. Absorpsjon fra intakt hud er liten og avhenger av dose, påføringssted og -tid.

Lidokain: Se Lidokain.
Prilokain: Metaboliseres i leveren ved amidaser. Toksisk metabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 10–150 minutter.

Overflateanestesi før nålestikk og overflatiske kirurgiske inngrep i hud og genitalslimhinne.

Lokalanestesi i periodontallommer (Oraqix^®SPC).

Krem
- På genitalslimhinne hos voksne: 5–10 g krem påføres, hele området som skal behandles, dekkes.
- På intakt hud før nålestikk hos voksne: Ca. 2 g krem per applikasjonssted, tildekkes med okklusjonstape i ca. 1 time. Ved venepunksjon bør man vente 5 minutter etter at kremen er fjernet slik at venekonstriksjonen oppheves før stikk.
Medisinert plaster
- Voksne: Ett eller flere plastre minst 1 time før inngrep
- Barn 0 - 2 måneder: Høyst 1 plaster minst 1 time før inngrep.
- Barn: 3 - 11 måneder: Høyst 2 plastre minst 1 time før inngrep.
- Barn 1 - 5 år: Ett eller flere plastre minst én time før inngrep. Høyst 10 plastre per behandling.
- Barn 6 - 11 år: Ett eller flere plastre minst én time før inngrep. Høyst 20 plastre per behandling.

Brukes med forsiktighet til barn < 3 måneder, anbefalt totaldose 1 g (eller 1 plaster). Barn 3–12 måneder, anbefalt totaldose 2 g (mindre enn en halv tube). Til barn 1–12 år anbefales 2,5 g (1/2 tube) per applikasjonssted; totaldose ikke over 10 g (2 tuber) til barn opp til 6 år. Ikke over 20 g (4 tuber) til barn 6–12 år.

Dosering Oraqix periodontalgel: Se SPC.

Forbigående lokal perifer karkonstriksjon eller kardilatasjon i behandlet hudområde. Methemoglobinemi hos barn ved overdosering er rapportert.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Emla Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Krem	Lidokain: 25 mg/1 g Prilokain: 25 mg/1 g	5 g	F		-
Krem	Lidokain: 25 mg/1 g Prilokain: 25 mg/1 g	5 x 5 g	C	Blå resept	233,70
Medisinert plaster	Lidokain: 25 mg Prilokain: 25 mg	2 stk	F		-
Medisinert plaster	Lidokain: 25 mg Prilokain: 25 mg	20 stk	C		582,-

Oraqix Dentsply DeTrey GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Periodontalgel	Lidokain: 25 mg/1 g Prilokain: 25 mg/1 g	20 x 1.7 g	C		1 607,60

Tapin Orifarm Generics (3)
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Krem	Lidokain: 25 mg/1 g Prilokain: 25 mg/1 g	5 g	F		-
Krem	Lidokain: 25 mg/1 g Prilokain: 25 mg/1 g	5 x 5 g	C	Blå resept	233,70

Tapin Orifarm Generics A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Medisinert plaster	Lidokain: 25 mg Prilokain: 25 mg	2 stk	F		-
Medisinert plaster	Lidokain: 25 mg Prilokain: 25 mg	20 stk	C		582,-

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

For utfyllende legemiddelomtale, se Lidokain og SPC.

Det finnes kombinasjonspreparater av lidokain og tetrakain (plaster) som penetrerer hud og fremkaller anestesi i epidermale og dermale hudlag. Plasteret utvikler varme når det eksponeres for luft, noe som bidrar til raskere penetrasjon og effekt enn lidokain-prilokain-plaster. Varmen bidrar til at karene utvider seg noe, slik at venepunksjon kan utføres umiddelbart etter fjerning av plasteret. Effekten avhenger av applikasjonstiden.

Lidokain: Se Lidokain.
Tetrakain: Tetrakain metaboliseres av pseudokolinesteraser i plasma.

Overflateanestesi før nålestikk og overflatiske kirurgiske inngrep.

Plaster: Ett eller høyst 4 plastre samtidig. Barn > 3 år høyst 2 plastere samtidig. Plastret skal sitte på i 30 minutter før nålestikk eller kirurgisk inngrep. Barn <3 år: Bruk frarådes.

Erytem, bleking, ødem på administrasjonsstedet, utslett. Kan gi kontaktallergi.

Lidokain: se lidokain.

Tetrakain: se lokalanestetika.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Lidokain-nafazolin apl Apoteket Produktion & Laboratorier
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Nesedråper/munnvann, oppløsning	Lidokain: 34 mg/1 ml Nafazolin: 0.17 mg/1 ml	30 ml	C		-

Lidokain/Adrenalin Aguettant Laboratoire Aguettant
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C		305,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	10 x 10 ml	C		305,30

Rapydan Eurocept International B.V
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Medisinert plaster	Lidokain: 70 mg Tetrakain: 70 mg	25 x 1 stk	C		2 917,-

Xylanaest mit Epinephrin Gebro Pharma
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 1 % w/v Adrenalin: 0.005 mg/1 ml	5 x 50 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 2 % w/v Adrenalin: 0.005 mg/1 ml	5 x 50 ml	C		-

Xylocain Adrenalin Aspen Pharma Trading Limited
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		354,60

Xylocain Dental Adrenalin Dentsply DeTrey GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 12.5 mikrog/1 ml	100 x 1.8 ml	C		923,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 12.5 mikrog/1 ml	100 x 1.8 ml	C		923,30

Xylocain-Adrenalin Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	20 ml	C		-

Xylocain-Adrenalin AstraZeneca (2)
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 20 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	20 ml	C		-

Xylocaine with adrenaline Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 2 % w/v Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	5 x 20 ml	C		-

Xylocaine with epinephrine Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 1 % w/v Adrenalin: 0.005 mg/1 ml	10 x 20 ml	C		-

Xylocaine-Adrenaline Aspen
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	20 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Lidokain: 10 mg/1 ml Adrenalin: 5 mikrog/1 ml	20 ml	C		-

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Kort anslagstid. Noe lengre virketid enn lidokain (uten adrenalintilsetning) pga. mindre kardilaterende effekt. Se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen og Tabell 2 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år.

Metaboliseres raskt i leveren ved hydroksylering og demetylering. Metabolittenes aktivitet er ikke klarlagt. Utskilles via nyrene, metabolisert. Gjennomgår enterohepatisk sirkulasjon.

Infiltrasjons- og ledningsanestesi med rask effekt og middels virketid.

Til odontologisk bruk: Vanligvis 15–54 mg (0,5–1,8 ml). Maksimaldose, se Tabell 3 Maksimal dosering av lokalanestetika i odontologisk praksis.

Dosering infiltrasjonsanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen og Tabell 2 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: 300 mg intravenøst til 8-åring (ca. 25 kg) ga kramper.

Klinikk og behandling: Se Amider nedenfor.

Felles for Amider:

Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.

Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkelskylling skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være risikabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose).

Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet.
Symptomatisk behandling.
Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon intravenøst være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen (eller se under antidoter) for behandlingsprosedyre.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Systemtoksiske reaksjoner er relatert til hvor raskt og hvor høyt plasmakonsentrasjonen stiger. Se farmakokinetikk over. Anbefalte doser og maksimaldoser finnes i Tabell 1, 2 og 3 (se henvisninger ovenfor).
Følgende toksiske effekter av LA i CNS er angitt å opptre med økende blodkonsentrasjoner: Sløvhet, øresus, nummenhet i tungen, perioral parestesi, metallsmak, uro, synsforstyrrelser, uklar tale, muskelrykninger, generelle kramper og bevisstløshet. Imidlertid er det ingen lovmessighet i dette, og kramper kan opptre uten forvarsel, oftest < 5 min. etter injeksjon. Symptomer på kardiovaskulær toksisitet (hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser (forlenget PR- og QT-intervall, QRS-abnormaliteter), arytmier manifesterer seg ved høyere plasmanivåer og er langt alvorligere. I noen tilfeller, spesielt ved høye doser eller utilsiktet intravenøs injeksjon, kan kardiovaskulære symptomer være de første manifestasjonene uten forutgående CNS-symptomer. Effektene forverres ved samtidig hypoksi og acidose. Ved intravaskulær injeksjon eller ved for stor dose bupivakain og ropivakain kan behandlingsresistent ventrikkelflimmer eller asystoli utløses. Samtidig intravenøs administrasjon av opioider og/eller sedativa kan indirekte potensere de toksiske effektene eller dempe tidlige varselsymptomer. Se avsnittet om behandling av toksiske reaksjoner LAST nedenfor Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.
Lokal vevstoksisitet. LA er nevrotoksiske ved en tilstrekkelig høy intranevral konsentrasjon, som kan oppnås med vanlig tilgjengelige LA-preparater.
Allergiske/anafylaktiske reaksjoner kan forekomme, men ytterst sjelden med dagens midler, spesielt med aminoamidene (f.eks. lidokain, ropivakain, bupivakain). Reaksjoner på tilsetningsstoffer som metylparabener (metyl‑p‑hydroksybenzoat) forekommer.
Lokal bruk kan gi kontaktallergi.
Metabolsk acidose og respirasjonsdepresjon.
Tilfeller av methemoglobinemi er rapportert ved bruk av prilokain og benzokain mot besvær ved tannfrembrudd hos spebarn. Symptomer inkluderer cyanose og sjokoladebrun farge på blodet.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Tidligere var det lege artis at LA med adrenalin var kontraindisert i områder der vasokonstriksjonen kan gi iskemi, f.eks. nær endearterier som på fingre, tær, nese, ører eller penis.

Imidlertid har nyere studier og omfattende klinisk erfaring vist at disse bekymringene i stor grad var ubegrunnede. Flere oversiktsartikler konkluderer nå med at lidokain med adrenalin ikke gir økt risiko for iskemisk skade i fingre og tær. Det er dokumentert over en utallige inngrep på fot, hånd, fingre og tær hvor lidokain med adrenalin har blitt brukt uten rapporterte tilfeller av nekrose. Derimot har bruken av adrenalin i lokalanestesi vist seg å ha flere fordeler. Det reduserer blødning under inngrepet, forlenger varigheten av bedøvelsen, minimerer behovet for turniké, og reduserer nødvendigheten av gjentatte injeksjoner. Disse fordelene har bidratt til at mange hånd- og plastikkirurger nå rutinemessig bruker lokalanestesi med adrenalin i disse områdene.

Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i visse situasjoner, spesielt ved infiserte fingre eller ved dårlig sirkulasjon. De vanlige kontraindikasjonene og interaksjonene for lidokain med adrenalin gjelder fortsatt.

Som en følge av denne nye kunnskapen har flere retningslinjer og lærebøker begynt å endre sine anbefalinger. Selv om advarselen mot bruk av lokalanestesi med adrenalin i fingre, tær, nese og ører fortsatt finnes i noen medisinske tekster, viser den samlede evidensen at dette ikke er kontraindisert når det brukes korrekt. Det er imidlertid fortsatt viktig å vurdere hver pasients individuelle tilstand og utøve klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Graviditet: Lokalanestesimidler anses generelt som trygge å bruke under graviditet. Det er ikke påvist teratogene effekter eller andre alvorlige uheldige virkninger på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Generelt anbefales noe lavere maksimaldoser til gravide, spesielt ved epiduralanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen. Det må utvises spesiell aktsomhet for å unngå intravaskulær injeksjon ved forløsningsanestesi pga. økt følsomhet for kardiovaskulær påvirkning og rask overgang til fosteret.

Amming: Kan brukes i vanlig dosering til ammende.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Nedsatt lever‑ og nyrefunksjon øker risikoen for toksiske reaksjoner (dosereduksjon), likedan kardial og nevrologisk sykdom. En bør unngå de mest toksiske LA (spesielt bupivakain) ved blokader med større mengder legemiddel. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hypertensjon må bruk av lokalanestesi tilsatt adrenalin vurderes spesielt og doseres forsiktig, ev. med overvåking av puls og blodtrykk.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Se Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika under Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Carbocain Aspen Global Health and Development
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Mepivakain: 10 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Mepivakain: 20 mg/1 ml	5 x 20 ml	C		-

Carbocain Dental Dentsply DeTrey GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Mepivakain: 30 mg/1 ml	100 x 1.8 ml	C		1 066,50

Mecain Puren
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Mepivakain: 20 mg/1 ml	10 x 5 ml	C		-

Scandonest Plain Septodont
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Mepivakain: 30 mg/1 ml	50 x 1.7 ml	C		551,40

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Kort anslagstid og meget kort virketid.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Absorpsjon:

Mesteparten av tilført LA blir tatt opp i blodbanen og eliminert. Hastigheten for opptak av LA i blodbanen avhenger av applikasjonsmåten, blodgjennomstrømningen i området, tilført mengde, legemidlets egenskaper. For eksempel absorberes lidokain raskere enn bupivakain på grunn av dets vasodilatoriske egenskaper. Alvorlige toksiske reaksjoner inntreffer når store mengder LA raskt tas opp i blodbanen. Dette skjer hyppigst ved utilsiktet intravasal injeksjon, injeksjon i områder med høy vevsperfusjon eller ved tilførsel via slimhinner i luftveiene eller munnregionen.

Injeksjon i områder med høy vevsperfusjon fører til rask absorpsjon: Generelt er rekkefølgen for høyest til lavest absorpsjon som følger: Intrapleuralt > interkostalt > lumbal epidural > brachial pleksus > subkutant > n. ischias> n. femoralis. Tilførsel via slimhinner i luftveiene eller munnregionen kan gi blodkonsentrasjoner som etter intravenøs injeksjon.

Distribusjon:

Distribusjonen av lokalanestesimidler i kroppen påvirkes av flere faktorer. Proteinbinding spiller en sentral rolle, der aminoamidene generelt utviser høyere proteinbinding sammenlignet med ester-typene. Denne økte proteinbindingen resulterer i en forlenget virketid for stoffene. Lipidløseligheten er en annen viktig faktor; jo mer lipidløselig et LA er, desto lettere distribueres det til fettvev.

Samtidig har vevsperfusjonen stor betydning, ettersom godt perfunderte vev absorberer LA raskere. Et ytterligere aspekt som påvirker distribusjonen er vev/blod fordelingskoeffisienten. Denne koeffisienten er spesifikk for hvert enkelt LA, og distribusjonen av stoffet står i direkte proporsjonalt forhold til denne verdien.

Metabolisme:

Metabolismen av lokalanestesimidler varierer betydelig avhengig av deres kjemiske struktur. Aminoamidene, som lidokain og bupivakain, gjennomgår primært metabolisme i leveren ved hjelp av cytokrom P450-enzymer. Denne prosessen kan påvirkes av både leverfunksjon og blodgjennomstrømning i leveren. Ester-gruppen, eksemplifisert ved klorprokain, metaboliseres raskt av plasmakolinesteraser.

Generelt sett er metabolismen av ester-gruppen hurtigere enn for aminoamidene. Artikain inntar en unik posisjon blant lokalanestesimidlene, da det innehar både en amid- og en esterbinding i sin struktur. Dette stoffet metaboliseres hovedsakelig av plasmaesteraser i blodet, noe som gir det en distinkt metabolsk profil sammenlignet med de rene aminoamidene eller ester-typene. Disse forskjellene i metabolisme har betydelige implikasjoner for stoffenes eliminasjonshastighet og potensielle akkumulering i kroppen ved gjentatt administrering.

Eliminasjon:

Eliminasjonen av lokalanestesimidler og deres metabolitter foregår primært gjennom to hovedveier. Den første og mest fremtredende ruten er renal utskillelse, hvor de vannløselige metabolittene hovedsakelig elimineres via nyrene. Den andre viktige eliminasjonsveien er hepatisk clearance, som er spesielt betydningsfull for aminoamidene. Denne tosidige tilnærmingen til eliminasjon sikrer en effektiv fjerning av LA og deres metabolitter, og understreker viktigheten av både nyre- og leverfunksjon i håndteringen av disse legemidlene i kroppen.

Infiltrasjons- og ledningsanestesi, til odontologisk bruk.

Injeksjonsvæske med vasokonstriktor: Til odontologisk bruk. Vanligvis 30–54 mg (1–1,8 ml). Maksimaldose, se Tabell 3 Maksimal dosering av lokalanestetika i odontologisk praksis.

Toksisitet:

Barn: 8 mg (infiltrasjon) til spedbarn ga lett, 125 mg (dermalt, over 5 timer) til barn 3 måneder ga moderat og 36 mg (infiltrasjon) til barn 6 uker ga svært alvorlig methemoglobinemi.

Voksne: 3,7 g (dermalt, under 1 time) ga moderat methemoglobinemi.

Klinikk og behandling: Se Amider nedenfor.

Felles for Amider:

Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.

Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkelskylling skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være risikabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose).

Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet.
Symptomatisk behandling.
Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon intravenøst være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen (eller se under antidoter) for behandlingsprosedyre.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Systemtoksiske reaksjoner er relatert til hvor raskt og hvor høyt plasmakonsentrasjonen stiger. Se farmakokinetikk over. Anbefalte doser og maksimaldoser finnes i Tabell 1, 2 og 3 (se henvisninger ovenfor).
Følgende toksiske effekter av LA i CNS er angitt å opptre med økende blodkonsentrasjoner: Sløvhet, øresus, nummenhet i tungen, perioral parestesi, metallsmak, uro, synsforstyrrelser, uklar tale, muskelrykninger, generelle kramper og bevisstløshet. Imidlertid er det ingen lovmessighet i dette, og kramper kan opptre uten forvarsel, oftest < 5 min. etter injeksjon. Symptomer på kardiovaskulær toksisitet (hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser (forlenget PR- og QT-intervall, QRS-abnormaliteter), arytmier manifesterer seg ved høyere plasmanivåer og er langt alvorligere. I noen tilfeller, spesielt ved høye doser eller utilsiktet intravenøs injeksjon, kan kardiovaskulære symptomer være de første manifestasjonene uten forutgående CNS-symptomer. Effektene forverres ved samtidig hypoksi og acidose. Ved intravaskulær injeksjon eller ved for stor dose bupivakain og ropivakain kan behandlingsresistent ventrikkelflimmer eller asystoli utløses. Samtidig intravenøs administrasjon av opioider og/eller sedativa kan indirekte potensere de toksiske effektene eller dempe tidlige varselsymptomer. Se avsnittet om behandling av toksiske reaksjoner LAST nedenfor Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.
Lokal vevstoksisitet. LA er nevrotoksiske ved en tilstrekkelig høy intranevral konsentrasjon, som kan oppnås med vanlig tilgjengelige LA-preparater.
Allergiske/anafylaktiske reaksjoner kan forekomme, men ytterst sjelden med dagens midler, spesielt med aminoamidene (f.eks. lidokain, ropivakain, bupivakain). Reaksjoner på tilsetningsstoffer som metylparabener (metyl‑p‑hydroksybenzoat) forekommer.
Lokal bruk kan gi kontaktallergi.
Metabolsk acidose og respirasjonsdepresjon.
Tilfeller av methemoglobinemi er rapportert ved bruk av prilokain og benzokain mot besvær ved tannfrembrudd hos spebarn. Symptomer inkluderer cyanose og sjokoladebrun farge på blodet.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Tidligere var det lege artis at LA med adrenalin var kontraindisert i områder der vasokonstriksjonen kan gi iskemi, f.eks. nær endearterier som på fingre, tær, nese, ører eller penis.

Imidlertid har nyere studier og omfattende klinisk erfaring vist at disse bekymringene i stor grad var ubegrunnede. Flere oversiktsartikler konkluderer nå med at lidokain med adrenalin ikke gir økt risiko for iskemisk skade i fingre og tær. Det er dokumentert over en utallige inngrep på fot, hånd, fingre og tær hvor lidokain med adrenalin har blitt brukt uten rapporterte tilfeller av nekrose. Derimot har bruken av adrenalin i lokalanestesi vist seg å ha flere fordeler. Det reduserer blødning under inngrepet, forlenger varigheten av bedøvelsen, minimerer behovet for turniké, og reduserer nødvendigheten av gjentatte injeksjoner. Disse fordelene har bidratt til at mange hånd- og plastikkirurger nå rutinemessig bruker lokalanestesi med adrenalin i disse områdene.

Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i visse situasjoner, spesielt ved infiserte fingre eller ved dårlig sirkulasjon. De vanlige kontraindikasjonene og interaksjonene for lidokain med adrenalin gjelder fortsatt.

Som en følge av denne nye kunnskapen har flere retningslinjer og lærebøker begynt å endre sine anbefalinger. Selv om advarselen mot bruk av lokalanestesi med adrenalin i fingre, tær, nese og ører fortsatt finnes i noen medisinske tekster, viser den samlede evidensen at dette ikke er kontraindisert når det brukes korrekt. Det er imidlertid fortsatt viktig å vurdere hver pasients individuelle tilstand og utøve klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Graviditet: Lokalanestesimidler anses generelt som trygge å bruke under graviditet. Det er ikke påvist teratogene effekter eller andre alvorlige uheldige virkninger på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Generelt anbefales noe lavere maksimaldoser til gravide, spesielt ved epiduralanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen. Det må utvises spesiell aktsomhet for å unngå intravaskulær injeksjon ved forløsningsanestesi pga. økt følsomhet for kardiovaskulær påvirkning og rask overgang til fosteret.

Amming: Kan brukes i vanlig dosering til ammende.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Nedsatt lever‑ og nyrefunksjon øker risikoen for toksiske reaksjoner (dosereduksjon), likedan kardial og nevrologisk sykdom. En bør unngå de mest toksiske LA (spesielt bupivakain) ved blokader med større mengder legemiddel. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hypertensjon må bruk av lokalanestesi tilsatt adrenalin vurderes spesielt og doseres forsiktig, ev. med overvåking av puls og blodtrykk.

Se Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika under Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Citanest Dental Octapressin Dentsply DeTrey GmbH
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Prilokain: 30 mg/1 ml Felypressin: 0.03 IE/1 ml	100 x 1.8 ml	C		848,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Prilokain: 30 mg/1 ml Felypressin: 0.03 IE/1 ml	100 x 1.8 ml	C		848,30

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Relativt lang anslags- og virketid, også uten adrenalintilsetning. Se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen og Tabell 2 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år.

Sammenliknet med bupivakain har ropivakain lavere kardiotoksisitet og lavere lipidløselighet. Sistnevnte medfører redusert penetrasjon av store myeliniserte motoriske fibre, noe som gir en relativt redusert motorisk blokade og en økt grad av sensorisk-motorisk differensiering. Dette kan være nyttig når motorisk blokade er uønsket.

Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP1A2 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene, metabolisert.

Infiltrasjons-, lednings- og epiduralanestesi der langvarig effekt ønskes. Epidural fødselsanalgesi og epiduralt postoperativt analgesiregime.

Tilpasses prosedyre og respons. Maksimaldose, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Amider nedenfor.

Felles for Amider:

Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.

Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkelskylling skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være risikabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose).

Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet.
Symptomatisk behandling.
Ved fare for alvorlig forgiftning kan lipidemulsjon intravenøst være aktuell behandling for enkelte fettløselige amider. Kontakt Giftinformasjonen (eller se under antidoter) for behandlingsprosedyre.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Systemtoksiske reaksjoner er relatert til hvor raskt og hvor høyt plasmakonsentrasjonen stiger. Se farmakokinetikk over. Anbefalte doser og maksimaldoser finnes i Tabell 1, 2 og 3 (se henvisninger ovenfor).
Følgende toksiske effekter av LA i CNS er angitt å opptre med økende blodkonsentrasjoner: Sløvhet, øresus, nummenhet i tungen, perioral parestesi, metallsmak, uro, synsforstyrrelser, uklar tale, muskelrykninger, generelle kramper og bevisstløshet. Imidlertid er det ingen lovmessighet i dette, og kramper kan opptre uten forvarsel, oftest < 5 min. etter injeksjon. Symptomer på kardiovaskulær toksisitet (hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser (forlenget PR- og QT-intervall, QRS-abnormaliteter), arytmier manifesterer seg ved høyere plasmanivåer og er langt alvorligere. I noen tilfeller, spesielt ved høye doser eller utilsiktet intravenøs injeksjon, kan kardiovaskulære symptomer være de første manifestasjonene uten forutgående CNS-symptomer. Effektene forverres ved samtidig hypoksi og acidose. Ved intravaskulær injeksjon eller ved for stor dose bupivakain og ropivakain kan behandlingsresistent ventrikkelflimmer eller asystoli utløses. Samtidig intravenøs administrasjon av opioider og/eller sedativa kan indirekte potensere de toksiske effektene eller dempe tidlige varselsymptomer. Se avsnittet om behandling av toksiske reaksjoner LAST nedenfor Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.
Lokal vevstoksisitet. LA er nevrotoksiske ved en tilstrekkelig høy intranevral konsentrasjon, som kan oppnås med vanlig tilgjengelige LA-preparater.
Allergiske/anafylaktiske reaksjoner kan forekomme, men ytterst sjelden med dagens midler, spesielt med aminoamidene (f.eks. lidokain, ropivakain, bupivakain). Reaksjoner på tilsetningsstoffer som metylparabener (metyl‑p‑hydroksybenzoat) forekommer.
Lokal bruk kan gi kontaktallergi.
Metabolsk acidose og respirasjonsdepresjon.
Tilfeller av methemoglobinemi er rapportert ved bruk av prilokain og benzokain mot besvær ved tannfrembrudd hos spebarn. Symptomer inkluderer cyanose og sjokoladebrun farge på blodet.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Tidligere var det lege artis at LA med adrenalin var kontraindisert i områder der vasokonstriksjonen kan gi iskemi, f.eks. nær endearterier som på fingre, tær, nese, ører eller penis.

Imidlertid har nyere studier og omfattende klinisk erfaring vist at disse bekymringene i stor grad var ubegrunnede. Flere oversiktsartikler konkluderer nå med at lidokain med adrenalin ikke gir økt risiko for iskemisk skade i fingre og tær. Det er dokumentert over en utallige inngrep på fot, hånd, fingre og tær hvor lidokain med adrenalin har blitt brukt uten rapporterte tilfeller av nekrose. Derimot har bruken av adrenalin i lokalanestesi vist seg å ha flere fordeler. Det reduserer blødning under inngrepet, forlenger varigheten av bedøvelsen, minimerer behovet for turniké, og reduserer nødvendigheten av gjentatte injeksjoner. Disse fordelene har bidratt til at mange hånd- og plastikkirurger nå rutinemessig bruker lokalanestesi med adrenalin i disse områdene.

Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i visse situasjoner, spesielt ved infiserte fingre eller ved dårlig sirkulasjon. De vanlige kontraindikasjonene og interaksjonene for lidokain med adrenalin gjelder fortsatt.

Som en følge av denne nye kunnskapen har flere retningslinjer og lærebøker begynt å endre sine anbefalinger. Selv om advarselen mot bruk av lokalanestesi med adrenalin i fingre, tær, nese og ører fortsatt finnes i noen medisinske tekster, viser den samlede evidensen at dette ikke er kontraindisert når det brukes korrekt. Det er imidlertid fortsatt viktig å vurdere hver pasients individuelle tilstand og utøve klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Graviditet: Lokalanestesimidler anses generelt som trygge å bruke under graviditet. Det er ikke påvist teratogene effekter eller andre alvorlige uheldige virkninger på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Generelt anbefales noe lavere maksimaldoser til gravide, spesielt ved epiduralanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen. Det må utvises spesiell aktsomhet for å unngå intravaskulær injeksjon ved forløsningsanestesi pga. økt følsomhet for kardiovaskulær påvirkning og rask overgang til fosteret.

Amming: Kan brukes i vanlig dosering til ammende.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Nedsatt lever‑ og nyrefunksjon øker risikoen for toksiske reaksjoner (dosereduksjon), likedan kardial og nevrologisk sykdom. En bør unngå de mest toksiske LA (spesielt bupivakain) ved blokader med større mengder legemiddel. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hypertensjon må bruk av lokalanestesi tilsatt adrenalin vurderes spesielt og doseres forsiktig, ev. med overvåking av puls og blodtrykk.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Se Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika under Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ropivacain Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Pris
Infusjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 2 mg/1 ml	5 x 100 ml	C	525,10
Infusjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 2 mg/1 ml	5 x 200 ml	C	1 013,90
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 10 mg/1 ml	5 x 10 ml	C	228,40
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 10 mg/1 ml	5 x 20 ml	C	420,50
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 2 mg/1 ml	5 x 10 ml	C	127,10
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 2 mg/1 ml	5 x 20 ml	C	218,-
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 5 mg/1 ml	5 x 10 ml	C	198,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 7.5 mg/1 ml	5 x 10 ml	C	199,30
Injeksjonsvæske, oppløsning	Ropivakain: 7.5 mg/1 ml	5 x 20 ml	C	362,30

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Overflateanestetikum i oppløsning.

Anslagstiden er 5–10 minutter, virketiden er 3–5 timer. Absorberes lite ved topikal bruk.

Unngå å applisere store mengder.

Dentinox: Smerter i forbindelse med tannproteser. Påsmøring av liten mengde inntil 5 ganger per dag. Bruk mot besvær ved tannfrembrudd hos spebarn bør begrenses pga. fare for bivirkninger.
Topicale: Ved sterk angst for injeksjon av lokalanestetikum i forbindelse med tannbehandling, se Tannbehandlingsangst

Tilfeller av methemoglobinemi er rapportert.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Systemtoksiske reaksjoner er relatert til hvor raskt og hvor høyt plasmakonsentrasjonen stiger. Se farmakokinetikk over. Anbefalte doser og maksimaldoser finnes i Tabell 1, 2 og 3 (se henvisninger ovenfor).
Følgende toksiske effekter av LA i CNS er angitt å opptre med økende blodkonsentrasjoner: Sløvhet, øresus, nummenhet i tungen, perioral parestesi, metallsmak, uro, synsforstyrrelser, uklar tale, muskelrykninger, generelle kramper og bevisstløshet. Imidlertid er det ingen lovmessighet i dette, og kramper kan opptre uten forvarsel, oftest < 5 min. etter injeksjon. Symptomer på kardiovaskulær toksisitet (hypotensjon, bradykardi, ledningsforstyrrelser (forlenget PR- og QT-intervall, QRS-abnormaliteter), arytmier manifesterer seg ved høyere plasmanivåer og er langt alvorligere. I noen tilfeller, spesielt ved høye doser eller utilsiktet intravenøs injeksjon, kan kardiovaskulære symptomer være de første manifestasjonene uten forutgående CNS-symptomer. Effektene forverres ved samtidig hypoksi og acidose. Ved intravaskulær injeksjon eller ved for stor dose bupivakain og ropivakain kan behandlingsresistent ventrikkelflimmer eller asystoli utløses. Samtidig intravenøs administrasjon av opioider og/eller sedativa kan indirekte potensere de toksiske effektene eller dempe tidlige varselsymptomer. Se avsnittet om behandling av toksiske reaksjoner LAST nedenfor Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.
Lokal vevstoksisitet. LA er nevrotoksiske ved en tilstrekkelig høy intranevral konsentrasjon, som kan oppnås med vanlig tilgjengelige LA-preparater.
Allergiske/anafylaktiske reaksjoner kan forekomme, men ytterst sjelden med dagens midler, spesielt med aminoamidene (f.eks. lidokain, ropivakain, bupivakain). Reaksjoner på tilsetningsstoffer som metylparabener (metyl‑p‑hydroksybenzoat) forekommer.
Lokal bruk kan gi kontaktallergi.
Metabolsk acidose og respirasjonsdepresjon.
Tilfeller av methemoglobinemi er rapportert ved bruk av prilokain og benzokain mot besvær ved tannfrembrudd hos spebarn. Symptomer inkluderer cyanose og sjokoladebrun farge på blodet.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Tidligere var det lege artis at LA med adrenalin var kontraindisert i områder der vasokonstriksjonen kan gi iskemi, f.eks. nær endearterier som på fingre, tær, nese, ører eller penis.

Imidlertid har nyere studier og omfattende klinisk erfaring vist at disse bekymringene i stor grad var ubegrunnede. Flere oversiktsartikler konkluderer nå med at lidokain med adrenalin ikke gir økt risiko for iskemisk skade i fingre og tær. Det er dokumentert over en utallige inngrep på fot, hånd, fingre og tær hvor lidokain med adrenalin har blitt brukt uten rapporterte tilfeller av nekrose. Derimot har bruken av adrenalin i lokalanestesi vist seg å ha flere fordeler. Det reduserer blødning under inngrepet, forlenger varigheten av bedøvelsen, minimerer behovet for turniké, og reduserer nødvendigheten av gjentatte injeksjoner. Disse fordelene har bidratt til at mange hånd- og plastikkirurger nå rutinemessig bruker lokalanestesi med adrenalin i disse områdene.

Likevel er det viktig å utvise forsiktighet i visse situasjoner, spesielt ved infiserte fingre eller ved dårlig sirkulasjon. De vanlige kontraindikasjonene og interaksjonene for lidokain med adrenalin gjelder fortsatt.

Som en følge av denne nye kunnskapen har flere retningslinjer og lærebøker begynt å endre sine anbefalinger. Selv om advarselen mot bruk av lokalanestesi med adrenalin i fingre, tær, nese og ører fortsatt finnes i noen medisinske tekster, viser den samlede evidensen at dette ikke er kontraindisert når det brukes korrekt. Det er imidlertid fortsatt viktig å vurdere hver pasients individuelle tilstand og utøve klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Graviditet: Lokalanestesimidler anses generelt som trygge å bruke under graviditet. Det er ikke påvist teratogene effekter eller andre alvorlige uheldige virkninger på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet. Generelt anbefales noe lavere maksimaldoser til gravide, spesielt ved epiduralanestesi, se Tabell 1 Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen. Det må utvises spesiell aktsomhet for å unngå intravaskulær injeksjon ved forløsningsanestesi pga. økt følsomhet for kardiovaskulær påvirkning og rask overgang til fosteret.

Amming: Kan brukes i vanlig dosering til ammende.

Minner om å begrense bruken av Dentinox (RELIS 31.01.2018)

Felles for Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi:

Nedsatt lever‑ og nyrefunksjon øker risikoen for toksiske reaksjoner (dosereduksjon), likedan kardial og nevrologisk sykdom. En bør unngå de mest toksiske LA (spesielt bupivakain) ved blokader med større mengder legemiddel. Hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og hypertensjon må bruk av lokalanestesi tilsatt adrenalin vurderes spesielt og doseres forsiktig, ev. med overvåking av puls og blodtrykk.

Se Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika under Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Dentinox NAF Ås produksjonslab AS
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Oppløsning til tannkjøtt	Benzokain: 5 mg/1 g Myrratinktur: 75 mg/1 g Glyserol: 675 mg/1 g	10 ml	F		-

EDTA SA Sykehusapotekene HF
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Dentalvæske, oppløsning	Edetsyre: 15 % w/w	500 ml	C		-

Glyserol SA Sykehusapoteket Oslo, Ullevål
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Dentalvæske, oppløsning	Glyserol: 70 % w/w	100 ml	F		-

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Se SPC for utfyllende informasjon.

Vedrørende bivirkninger, graviditet og amming, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner samt behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika, se Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi.

Lokalanestetikum av aminoestertypen. Kort anslags- og virketid.

Produsent anfører tid til effekt ved spinal administrering omlag 10 minutter ved 40 mg dose og 8 minutter ved 50 mg. Varighet opptil 100 minutter.

Klorprokain metaboliseres raskt i plasma ved hydrolyse av esterbindingen av plasmakolinesterase (aka pseudokolinesterase). Plasmahalveringstiden er derfor svært kort, noe som gjør risikoen for systemisk toksisitet (LAST) lavere enn for aminoamid lokalanestetika. Metabolisering kan bremses ved mangel på pseudokolinesterase. Hydrolyse av klorprokain resulterer i dannelse av ß-dietylaminoetanol og 2-klor-4-aminobenzosyre, som utskilles via nyrene i urin.

Eliminasjon av klorprokain fra cerebrospinalvæsken skjer kun ved diffusjon og vaskulær absorpsjon. For pasienter med kolinesterasemangel, se SPC.

Spinalanestesi (1% løsning) hos voksne, der planlagt kirurgisk prosedyre ikke varer lengre enn 40 minutter og epiduralanestesi (3% løsning). Rask ambulering av pasienter postoperativt gjør klorprokain attraktivt for dagkirurgiske inngrep.

Utstyr, legemidler og personell som er i stand til å håndtere en akuttsituasjon, f.eks. opprettholdelse av frie luftveier og administrering av oksygen, må være tilgjengelig i umiddelbar nærhet. Dette fordi det i sjeldne tilfeller er rapportert alvorlige reaksjoner etter bruk av lokalanestetika, noen ganger med fatalt utfall, også der pasienten ikke tidligere har vist overfølsomhet. Ansvarlig lege må sørge for nødvendige tiltak for å unngå intravaskulær injeksjon, og skal være fullt opplært i å håndtere akuttsituasjoner og gjenoppliving for å kunne forhindre og behandle bivirkninger og komplikasjoner ved prosedyren.

Dosering: Individuell. Det er store individuelle forskjeller med hensyn på omfang og varighet av effekten. Se SPC. Maksimal anbefalt dose til spinal anestesi er 5 ml av 1% løsning. Maksimalt anbefalt dose til kirurgi i epidural anestesi er 20-25 ml av 3% løsning, som kan gjentas etter 45 minutters ved behov. Varigheten av effekten er doseavhengig.

Administrasjon: Spesialistoppgave. Injiseres intratekalt (1% løsning) eller epiduralt (3% løsning). Pasientens vitale funksjoner skal overvåkes svært nøye, og kontinuerlig verbal kontakt opprettholdes. Legemidlet skal inspiseres visuelt før bruk. Kun klare oppløsninger som ikke inneholder partikler skal brukes. Intakt emballasje skal ikke autoklaveres om igjen.

Vanlige er kvalme, oppkast, hypotensjon, angst, rastløshet, parestesier og svimmelhet. Se SPC

Klorprokain bør ikke brukes sammen med sulfonamider, da en av dets metabolitter kan hemme virkningen av disse legemidlene. Se forøvrig SPC

Goldblum E, Atchabahian A. The use of 2-chloropraocaine for spinal anaesthesia. Acta Anesthesiol Stand 2013; 57: 545-552

Ronald D. Miller. Miller´s anesthesia. Elsevier 2015.

Tonder S, Togioka BM, Maani CV. Chloroprocaine. Statpearls publishing; 2020 Jan-.(internet)

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Ampres B. Braun Melsungen AG
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Klorprokain: 10 mg/1 ml	10 x 5 ml	C		1 382,30

Nesacaine-MPF APP
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Injeksjonsvæske, oppløsning	Klorprokain: 3 %	25 x 20 ml	C		-

Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Angivelser av maksimaldoser er omdiskutert. Anbefalinger for maksimale doser av lokalanestesimidler finnes i mange kilder, inkludert lærebøker, vitenskapelige publikasjoner og informasjon fra legemiddelprodusenter. Disse retningslinjene mangler imidlertid solid vitenskapelig grunnlag. I stedet bygger de på en sammensatt kunnskapsbase som omfatter dyrestudier, klinisk praksis, rapporterte tilfeller av toksisitet og farmakokinetiske undersøkelser. Anbefalingene representerer med andre ord en syntese av ulike kunnskapskilder og erfaringer innen feltet. Det er viktig å merke seg at slike anbefalinger bør tolkes med forsiktighet og vurderes i lys av den enkelte pasients spesifikke situasjon og behov.

Det må tas hensyn til injeksjonsstedet og pasientrelaterte faktorer som alder, organsvikt (f.eks. uremi, hjertesykdom eller langtkommen leversvikt) og graviditet, som kan påvirke effekten og farmakokinetikken til lokalbedøvelsen. Dette indikerer at dosen bør reduseres sammenlignet med det som normalt brukes for unge, friske og ikke-gravide voksne. I lys av dette bør tabellene som følger betraktes som generelle retningslinjer, ikke som absolutte regler, men et utgangspunkt for en initial vurdering av dose.

Anbefalte enkeltdoser og virketid ved infiltrasjonsanestesi for vanlig brukte lokalanestetika til frisk voksen person.

Se a, b, c, d, e for pasientrelaterte faktorer hvor dosereduksjon anbefales når større områder skal anesteseres.

Lokalanestetika med kort virketid
Legemiddel	Konsentrasjon (mg/ml)	Maksimaldose (mg/kg)	Virketid (minutter)
Lidokain uten adrenalin	5-10	4-5	30-60
Lidokain med adrenalin	5-10	7	120
Mepivakain uten adrenalin	5-10	4-5	45-90
Mepivakain med adrenalin	5-10	7	120

Lokalanestetika med lang virketid
Legemiddel	Konsentrasjon (mg/ml)	Maksimaldose (mg/kg)	Virketid (minutter)
Bupivakain uten adrenalin	2,5-5	2-2,5	120-240
Bupivakain med adrenalin	2,5-5	3	180
Ropivakain	2-7,5	3	120-240

a.
Alder: Dosering til barn: Se Tabell 2: Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år. Doser bør reduseres med 10–20 % ved alder > 70 år

b.
Nyresvikt: Enkeltdoser gis med anbefalte dosering (ved repeterte blokader eller kontinuerlig infusjon må dosene reduseres med 10–20 % avhengig av grad av svikt)

c.
Leversvikt: Enkeltdoser gis med anbefalte dosering (ved repeterte blokader eller kontinuerlig infusjon må dosene reduseres med 10–50 % avhengig av grad av svikt)

d.
Hjertesykdom: Til pasienter med hjertesykdom og hypokalemi bør ikke lokalanestetika med adrenalin anvendes (ved hjertesvikt bør dosene ved repeterte blokader eller kontinuerlig infusjon reduseres med 10–20 %)

e.
Graviditet: Dosereduksjon 10 % ved infiltrasjonsanestesi. (Ved epiduralanestesi til forløsning bør dosene reduseres med 30–40 %)

Maksimaldoser

Maksimal dose av lokalbedøvelse bør være basert på «lean body mass (LBW)» enn faktisk kroppsvekt. LBW utgjør vanligvis mellom 60 og 90 prosent av total kroppsvekt for en gjennomsnittlig person.
Angivelser av maksimaldoser er omdiskutert.
Maksimaldoser angitt for infiltrasjonsanestesi må modifiseres ved store blokader og regionalanestesi.

Lipidløselighet

Lokalanestesimidlene er rangert etter lipidløselighet i følgende rekkefølge: Bupivakain>Ropivakain>Lidokain>Mepivakain.
Lipidløseligheten korrelerer med potensen til lokalanestesimidlene.
Jo høyere lipidløselighet, desto mer potent er midlet generelt sett.

Se også

Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til barn over 1 år

Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Angivelser av maksimaldoser er omdiskutert. Anbefalinger for maksimale doser av lokalanestesimidler finnes i mange kilder, inkludert lærebøker, vitenskapelige publikasjoner og informasjon fra legemiddelprodusenter. Disse retningslinjene mangler imidlertid solid vitenskapelig grunnlag. I stedet bygger de på en sammensatt kunnskapsbase som omfatter dyrestudier, klinisk praksis, rapporterte tilfeller av toksisitet og farmakokinetiske undersøkelser. Anbefalingene representerer med andre ord en syntese av ulike kunnskapskilder og erfaringer innen feltet. Det er viktig å merke seg at slike anbefalinger bør tolkes med forsiktighet og vurderes i lys av den enkelte pasients spesifikke situasjon og behov.

Det må tas hensyn til injeksjonsstedet og pasientrelaterte faktorer som alder, organsvikt (f.eks. uremi, hjertesykdom eller langtkommen leversvikt) og graviditet, som kan påvirke effekten og farmakokinetikken til lokalbedøvelsen. Dette indikerer at dosen bør reduseres sammenlignet med det som normalt brukes for unge, friske og ikke-gravide voksne. I lys av dette bør tabellene som følger betraktes som generelle retningslinjer, ikke som absolutte regler, men et utgangspunkt for en initial vurdering av dose.

Anbefalte enkeltdoser, maksimaldoser, anslagstid og virketid for vanlig brukte lokalanestetika til infiltrasjonsanestesi.
Legemiddel	Konsentrasjon (mg/ml)	Vanlig dose (mg/kg)	Maksdose (mg/kg)^a	Anslagstid (min)	Virketid (min)
Lidokain	5-10	5	7,5	5-15	30-60
Lidokain m/ adrenalin	5-10	5	10	5-15	60-120
Mepivakain	5-10	5-7	8	5-15	30-90
Mepivakain m/ adrenalin	5-10	5-7	10	5-15	60-120
Bupivakain	2,5-5	2	2,5	15-30	150-360
Ropivakain	2-5	3	3,5	7-20	120-300

a. Angivelser av maksimaldoser er omdiskutert: Se Lokal‑ og regionalanestesi.

Maksimal dosering av lokalanestetika i odontologisk praksis

Revidert:: 25.11.2025
Sist endret:: 09.12.2025

Forfatter:

Elisabeth Aurstad Riksen

Angivelser av maksimaldoser er omdiskutert. Anbefalinger for maksimale doser av lokalanestesimidler finnes i mange kilder, inkludert lærebøker, vitenskapelige publikasjoner og informasjon fra legemiddelprodusenter. Disse retningslinjene mangler imidlertid solid vitenskapelig grunnlag. I stedet bygger de på en sammensatt kunnskapsbase som omfatter dyrestudier, klinisk praksis, rapporterte tilfeller av toksisitet og farmakokinetiske undersøkelser. Anbefalingene representerer med andre ord en syntese av ulike kunnskapskilder og erfaringer innen feltet. Det er viktig å merke seg at slike anbefalinger bør tolkes med forsiktighet og vurderes i lys av den enkelte pasients spesifikke situasjon og behov.

Det må tas hensyn til injeksjonsstedet og pasientrelaterte faktorer som alder, organsvikt (f.eks. uremi, hjertesykdom eller langtkommen leversvikt) og graviditet, som kan påvirke effekten og farmakokinetikken til lokalbedøvelsen. Dette indikerer at dosen bør reduseres sammenlignet med det som normalt brukes for unge, friske og ikke-gravide voksne. I lys av dette bør tabellene som følger betraktes som generelle retningslinjer, ikke som absolutte regler, men et utgangspunkt for en initial vurdering av dose.

Maksimal dosering av lokalanestetika i odontologisk praksis
Virkestoff	Preparatnavn	Konsentrasjon	Maksimal voksen dose (mg)	Maksimal voksen dose: Antall sylindretter/carpyler
Lidokain 2 % med adrenalin	Xylocain Dental adrenalin	20 mg/ml + 12,5 μg/ml	200	5,5 (1,8 ml)
Artikain med adrenalin	Septocaine	40 mg/ml + 5 μg/ml	500	7 (1,7 ml)
	Septocaine Forte	40 mg/ml + 10 μg/ml
Prilokain 3 % med felypressin	Citanest Dental Octapressin	30 mg/ml + 0,54 μg/ml	300	5,5 (1,8 ml)
Mepivakain	Carbocain	30 mg/ml	300	5,5 (1,8 ml)

Utvis særlig forsiktighet ved lokalanestesi til små barn, alvorlig syke og eldre med sykdom. Se Tabell: Lokalanestetika ved infiltrasjonsanestesi til voksen.

Kilder

Nordic Textbook of Oral and Maxillofacial Surgery. Editors Bjørnland,T., Nørrholt, S.E., Rasmussen, L. and Sandor, G.. 2021; 30: 507-508

Handbook of local anesthesia. Malamed, S. F., Seventh edition, Edinburgh, Elsevier, 2019; 4: 65

Lokalanestesi och smärta. Rosén, Annika L., Jarnbring, Fredrik, Second edition, Studentlitteratur AB, 2021; 7: 97.

Revidert:: 14.02.2025
Sist endret:: 24.06.2026

Forfatter:

Espen Lindholm

Oksybuprokain, proksymetakain og tetrakain øyedråper er lokalanestetika med hurtig innsettende virkning og kort virketid. Tetrakain kan, i motsetning til de andre, gi irritasjon ved applikasjon og en noe kraftigere effekt og er derfor ikke et førstevalg.

Trykkmåling. Fjerning av fremmedlegemer på øyet. Øyeoperasjoner. Anestesi for undersøkelse ved sveiseblink.

Trykkmåling: 1–2 dråper
Fjerning av fremmedlegemer og ved øyeoperasjoner: 2–4 dråper applisert med ca. 15 sekunders mellomrom

Se Lokalanestetika.

Kan ved gjentatte applikasjoner skade korneaepitelet, og må derfor aldri forskrives eller utleveres til pasienter som behandling mot øyesmerter.

Legemidlet er på godkjenningsfritak
Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!

Alcaine Alcon Nordic A/S
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Øyedråper, oppløsning	Proksymetakain: 5 mg/1 ml	15 ml	C		67,20

Oxibuprokain Minims BAUSCH + LOMB IRELAND LIMITED
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Øyedråper, oppløsning	Oksybuprokain: 4 mg/1 ml	20 x 0.5 ml	C		246,90

Proxymetacaine Minims Bausch & Lomb (England)
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Øyedråper, oppløsning	Proksymetakain: 0.5 % w/v	20 x 0.5 ml	C		-

Tetracaine Minims Bausch & Lomb
godkjenningsfritak
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Øyedråper, oppløsning	Tetrakain: 0.5 % w/v	20 x 0.5 ml	C		-

Tetrakain Minims BAUSCH + LOMB IRELAND LIMITED
Form	Virkestoff/styrke	Pakning	R.gr.	Refusjon	Pris
Øyedråper, oppløsning	Tetrakain: 10 mg/1 ml	20 x 0.5 ml	C		194,80

Lokalanestetika

Forfatter:

Overdosering

Legemidler

Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontraindikasjoner

Anafylaktiske reaksjoner av lokalanestetika

Toksiske reaksjoner av lokalanestesika (LAST, local anaesthetic systemic toxicity)

Legemiddelomtaler og preparater

Kilder

Legemidler

Artikain

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Overdosering

Kontraindikasjoner

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Aktuelle nettressurser

Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika

Preparater

Bupivakain

Forfatter:

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Overdosering

Kontraindikasjoner

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika

Preparater

Lidokain

Forfatter:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Overdosering

Kontraindikasjoner

Graviditet og amming

Forsiktighetsregler

Kontroll og oppfølging

Behandling av anafylaktiske og toksiske reaksjoner av lokalanestetika

Preparater

Lidokain–prilokain

Forfatter:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Preparater

Lidokain–tetrakain

Forfatter:

Generelt

Egenskaper

Farmakokinetikk

Indikasjoner

Dosering og administrasjon

Bivirkninger

Overdosering

Preparater

Mepivakain