Karvedilol

Felles for Adrenerge alfa-1/betareseptorantagonister:

Blokkerer både alfa-1-adrenerge og beta-1- og beta-2-adrenerge reseptorer. Senker derved blodtrykket ved flere mekanismer. Betareseptorantagonisteffekten er sterkere enn alfa-1-reseptorantagonisteffekten hos begge midlene. Alfa-1-reseptorblokaden, som er relativt sett mer fremtredende hos labetalol enn hos karvedilol, fører til vasodilatasjon og gir hos begge redusert perifer karmotstand. Betareseptorblokaden senker hjertefrekvensen og motvirker reflektorisk takykardi. Karvedilol er vist å ha noe høyere affinitet for beta-2- enn beta-1-reseptorer (er litt beta-2-selektiv), men praktisk betydning av dette er ikke vist. Labetalol, men ikke karvedilol, har en viss egenstimulerende effekt på beta-2-reseptorene. Et normalt minuttvolum opprettholdes i hvile og under moderat fysisk aktivitet ved at senkningen i perifer karmotstand («afterload») motvirker den negative effekten av beta-1-blokaden på minuttvolumet. Karvedilol brukes i behandling av hypertensjon og hjertesvikt på linje med andre, mer selektive, beta-1-antagonister. God dokumentasjon i behandling av hjertesvikt med redusert systolisk funksjon (redusert ejeksjonsfraksjon, EF). Labetalol benyttes spesielt i behandling av hypertensiv krise (gis intravenøst) samt hypertensjon under svangerskap.

Se tabellen Betareseptorantagonister og kombinerte alfa-1-, betareseptorantagonister. Farmakokinetiske egenskaper. Fettløselig. Biotilgjengeligheten er 25–35 % ved peroral tilførsel. Betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren, hovedsakelig ved CYP2C9 og CYP2D6. Aktive metabolitter. Eliminasjon nærmest utelukkende ved metabolisme. Halveringstiden er 6–10 timer.

Felles for Adrenerge alfa-1/betareseptorantagonister:

1. Hypertensjon. Kan være egnet der det kan være fordelaktig å utnytte begge virkningskomponenter for å oppnå tilfredsstillende effekt (ikke førstevalg).
2. Hypertensiv krise og malign hypertensjon (labetalol)
3. Hjertesvikt med redusert systolisk funksjon (karvedilol)
4. Hypertensjon under svangerskap (labetalol; førstevalg i Norge).
5. Angina pectoris (karvedilol)
6. Kontrollert hypotensjon under anestesi (labetalol)

Lav startdose, gradvis økning, individuell tilpasning. Redusert dose til eldre.

1. Hypertensjon: Vanligvis dosering en gang i døgnet, 12,5 mg de to første døgn. Deretter 25 mg daglig, kan økes til 50 mg, ev. 25 mg × 2. Døgndosen bør ikke overskride 100 mg
2. Angina pectoris: 12,5 mg × 2, kan etter 1–4 uker økes til 25 mg × 2. Døgndosen bør ikke overskride 100 mg
3. Hjertesvikt: Startdose 3,125–6,25 mg × 2. Dosen kan økes forsiktig (ved dobling med 1–4 ukers intervall), måldose 25–50 mg × 2 (vanligvis 25 mg x 2)

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 6,3 mg forventes ingen eller lette symptomer. 25 mg til 2-åring ga etter kull ingen og 50 mg til 6-åring ga etter kull lett forgiftning.
Voksne: 1–1,25 g ga etter kull lett og 375 mg til eldre ga moderat forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Ikke‑selektive betareseptorantagonister nedenfor. Forventer mer uttalt hypotensjon og noe mindre uttalt bradykardi og AV-blokade enn for rene betablokkere.

Felles for Ikke‑selektive betareseptorantagonister:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene. Betydelig økt toksisitet ved underliggende hjerte-karsykdom (ofte eldre). Yngre hjertefriske tolererer ofte overdoser godt. Kombinasjon med andre legemidler som påvirker hjertet (f.eks. kalsiumantagonister), potenserer forgiftningen.

Klinikk for gruppen: Sirkulasjonssvikt, ofte behandlingsresistent, er hovedproblemet ved alvorlig forgiftning. Kardiale fenomener er hypotensjon, bradykardi, AV-blokk (I-III), ev. forlenget PQ-intervall, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid (spesielt sotalol). Arytmier og asystole. Hyperglykemi. CNS-fenomener er CNS-depresjon, kramper og respirasjonsdepresjon (spesielt propranolol).
Mer sjelden er parestesier, bronkospasme, øsofagusspasme, hypoglykemi (spesielt barn) og elektrolyttforstyrrelser.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved forgiftning med depottabletter kan ytterligere 1 dose kull etter 4 timer være aktuelt.
Vurder atropin før ventrikkeltømming (risiko for vagusstimulering), og alltid til pasienter som allerede har bradykardi.
Kontinuerlig EKG-overvåkning i minimum 24 timer ved moderat til alvorlig forgiftning.
Glukagon i.v. indisert ved fare for moderat til alvorlig forgiftning. Tilfør kalsium i.v. Vurder høydose insulin-glukosebehandling. Vurder inotroper/vasopressorer.
Vurder pacemaker eller hjerte-lungemaskin/ECMO for pasienter som ikke responderer på annen behandling.
Ved asystole er langvarig gjenoppliving indisert. Øvrig symptomatisk behandling. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Felles for Adrenerge alfa-1/betareseptorantagonister:

Postural hypotensjon (spesielt ved høye startdoser). Forverring/utløsning av obstruktiv lungesykdom. Hjertesvikt kan utløses hos pasienter med latent svikt, eller forverres særlig initialt, hvis dosen er for høy. I startfasen sees av og til svimmelhet, tretthet, slapphet, søvnighet og hodepine (som indikerer overdosering). Gastrointestinalt besvær, bradykardi, AV blokk, ankelødem, leggkramper, nesetetthet, vannlatingsbesvær og ejakulasjonsforstyrrelser er rapportert. Allergiske reaksjoner og eksantem forekommer. For karvedilol er det rapportert trombocytopeni, leukopeni og hypertriglyseridemi. For labetalol er det rapportert kriblende følelse i hodebunnen og alvorlig hepatocellulær skade (levernekrose) som kan medføre leversvikt (forekommer sjelden).

Felles for Adrenerge alfa-1/betareseptorantagonister:

AV blokk grad II og III, syk-sinussyndrom, bradykardi, astma/obstruktiv lungesykdom. Ikke-kompensert hjertesvikt, kardiogent sjokk. Spasme-/variantangina.

Felles for Adrenerge alfa-1/betareseptorantagonister:

Graviditet: Erfaring med bruk av karvedilol hos gravide er begrenset. Labetalol er blitt brukt hos gravide i annet og tredje trimester uten påvisning av skadelige effekter. Kan gi bradykardi hos den nyfødte.

Amming: Overgang til morsmelk er minimal for labetalol, opplysninger mangler for karvedilol. Se også Adrenerge betareseptorantagonister og alfa-1/betareseptoantagonister.

Felles for Adrenerge alfa-1/betareseptorantagonister:

Vanskelig regulerbar diabetes. Hjertesvikt skal være kompensert før behandling med karvedilol starter (lav startdose, forsiktig opptrapping). Hos pasienter med både hypertensjon og hjertesvikt må derfor doseringsregimet for karvedilol styres etter symptomene på hjertesvikt og ikke primært ut fra blodtrykksverdiene. Redusert dosering ved samtidig leversvikt. Labetalol bør brukes med stor forsiktighet hos pasienter med leversvikt.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Felles for Adrenerge alfa-1/betareseptorantagonister:

Nøyaktig anamnese og organstatus for å få frem ev. kontraindikasjoner som obstruktiv lungelidelse, ledningsforstyrrelser. Leververdier bør kontrolleres ved bruk av labetalol. Seponering bør skje gradvis pga. risiko for rebound hypertensjon og forverring av koronarsykdom. Ved overdosering (hypotensjon, bradykardi): Atropin intravenøst 2–3 mg. Hvis påkrevet gis deretter adrenerge agonister intravenøst.