Hemmer spenningsavhengige natriumkanaler og demper dermed eksitabilitet og forebygger anfall.

Biotilgjengeligheten er 70–100 % ved peroral tilførsel. Denne kan økes noe ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP2C9 og CYP2C19. Merk også mulig farmakogenetisk variasjon i disse enzymene, genotyping mulig. Inaktive metabolitter. Metningskinetikk ved høye doser (se Eliminasjon under Farmakokinetikk og doseringsprinsipper). Metabolittene utskilles ut via via nyrene, og via gallen i feces. Halveringstid, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder. Fenytoin induserer CYP2C- og CYP3A-isoenzymer.

Fokale anfall og generaliserte tonisk-kloniske anfall. Brukes i dag i begrenset grad som nyoppstartet behandling.

Måling av CYP2C9-funksjon, se Kontroll og oppfølging nedenfor.

• Peroralt: Vedlikeholdsdose:
  • Voksne: 4-7 mg/kg kroppsvekt/døgn (ofte 250-400 mg/døgn). Gis to ganger daglig. Ved behov kan det gis peroral oppladningsdose på 15 mg/kg fordelt på tre doser med en til to timers mellomrom. NB! Sentralnervøse bivirkninger.
  • Barn: Opp til 10 mg/kg kroppsvekt/døgn (vanlig 4-8 mg/kg/døgn).

Forsiktig dosejustering, selv små doseøkninger (25 mg) kan gi uforholdsmessig stor økning i plasmakonsentrasjonen med fare for overdosering pga. metningskinetikk. Etablert terapeutisk serumkonsentrasjon, se tabell Antiepileptika: Veiledende dosering. Antatt terapeutiske serumkonsentrasjonsområder.

Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg.

Barn: < 200 mg forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til 2½-åringer ga moderat, 600 mg til 4½-åring ga alvorlig, 1,5 g til 6-åring ga alvorlig til svært alvorlig forgiftning.

Voksne: 1,2 g ga lett til moderat, 10 g ga alvorlig forgiftning og 7 g ga cerebellær atrofi.

Serumkonsentrasjoner: 80–120 μmol/liter forventes lett, 120–160 μmol/liter moderat, > 160 μmol/liter alvorlig og > 200 μmol/liter svært alvorlig forgiftning. Doseavhengig kinetikk kan gi høye serumkonsentrasjoner i flere døgn.

Klinikk: Ved lett forgiftning: Nystagmus (svært vanlig), ataksi, tremor, hyperrefleksi, dobbeltsyn, svimmelhet, talevansker, agitasjon, eksitasjon, forvirring, hallusinasjoner, ansiktsrødme, iblant kvalme og brekninger. Symptomene forsvinner ofte etter 4–5 dager.

Ved alvorlig forgiftning: Somnolens (koma sees sjelden), ev. kramper, ufrivillige bevegelser og respirasjonsdepresjon. Cerebellær atrofi er en fryktet komplikasjon ved kronisk overdosering, men svært sjelden ved akutt forgiftning.

Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Følg ev. serumkonsentrasjonen.

Konsentrasjonsvansker, døsighet, ustøhet, koordinasjonsforstyrrelser og dobbeltsyn er vanligst og plasmakonsentrasjonsavhengige. Hyperkinesier kan forekomme. Eksantem er ikke uvanlig. Overfølsomhetsreaksjoner som Stevens–Johnsons syndrom, lymfadenopati, bloddyskrasier og levernekrose er sjeldne. Fenytoin kan bidra til å utvikle osteoporose ved langtidsbehandling. Gingival hyperplasi, hirsutisme og andre kosmetiske bivirkninger (grove ansiktstrekk) kan være plagsomme.

Se generelt om graviditet og amming ved Epilepsi.
Graviditet: Økt risiko for misdannelser og mindre anomalier. Ansiktsforandringer, fingeranomalier og i en del tilfeller hjertedefekter, vekstrestriksjon og svekket mental utvikling.
Amming: Kan brukes av ammende.

Konsentrasjonen i serum kan være vanskelig å styre pga. metningskinetikken, se nedenfor. Seponering må skje langsomt unntatt ved allergiske reaksjoner. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.

Porfyri.

Klinisk kontroll og oppfølging med serumkonsentrasjonsmåling av fenytoin. NB! Måling av fri, ubundet konsentrasjon kan være nyttig ved lav/høy alder, lavt albumin, porfyri eller akutte situasjoner.
Serumkonsentrasjonsmålinger for totale og frie konsentrasjoner er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Symptomer på overdosering. Interaksjoner, bl.a. nedsatt effekt av hormonell antikonsepsjon. Graviditet.

Fosfenytoin er en prodrug som omdannes raskt til fenytoin etter parenteral tilførsel. Fosfenytoin infusjonsløsning tolereres bedre enn fenytoin fordi pH i løsningen ligger nærmere fysiologiske verdier. Virksomme plasmakonsentrasjoner kan oppnås tidligere pga. muligheten for en raskere infusjon.

Se også Fenytoin

Biotilgjengeligheten er 100 % ved intramuskulær/intravenøs tilførsel. Metaboliseres raskt og fullstendig i blod og vev ved hydrolyse til fenytoin (se Fenytoin). Halveringstiden for fosfenytoin er 15 minutter.

Status epilepticus og anfallsprofylakse ved nevrokirurgiske inngrep.

Fosfenytoin skal forskrives og doseres i fenytoinnatriumekvivalenter (FNE). 1 mg FNE tilsvarer 1,5 mg fosfenytoindinatrium, 1 mg fenytoinnatrium og 0,93 mg fenytoin. Dette bør man merke seg når fosfenytoin og fenytoin skal byttes ut mot hverandre. Metningskinetikken kan medføre at små doseforskjeller kan påvirke plasmakonsentrasjonen betydelig hos enkelte.

Voksne og barn (≥ 5 år):

• Status epilepticus:
  • Bolusdose: 15 mg FNE/kg kroppsvekt gitt som intravenøs infusjon med en hastighet på 100–150 mg FNE/minutt (barn 2–3 mg FNE/kg/minutt).
  • Vedlikeholdsbehandling: Initiale vedlikeholdsdoser er 4–5 mg FNE/kg/døgn gitt som intravenøs infusjon eller intramuskulær injeksjon fordelt på 1–2 doser. Vedlikeholdsdosen skal justeres etter respons og plasmakonsentrasjon av fenytoin tatt rett før neste dose.
• Anfallsprofylakse:
  • Bolusdose: 10–15 mg FNE/kg kroppsvekt gitt som intravenøs infusjon eller intramuskulær injeksjon. Anbefalt infusjonshastighet er 50–100 mg FNE/minutt (barn 1–2 mg FNE/kg/minutt).
  • Vedlikeholdsbehandling som ved status epilepticus.

Begrenset erfaring med overdoser. Se Fenytoin.

Tilfeller av alvorlige kardiovaskulære bivirkninger (særlig hypotensjon og bradykardi) er rapportert. Se for øvrig Fenytoin.

EKG, blodtrykk og åndedrett skal overvåkes under hele infusjonen og videre i ca. 30 minutter etter avsluttet infusjon. En infusjonshastighet på 150 mg FNE/minutt (3 mg FNE/kg/minutt hos barn) skal aldri overstiges. Se for øvrig Fenytoin. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMPs interaksjonssøk.

Serumkonsentrasjonsmålinger for totale og frie konsentrasjoner er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.