Disse midlene reduserer osteoklastaktiviteten, og vil redusere frisetting av kalsium fra beinvev. Ved normal hydrering og nyrefunksjon vil derfor et økt serum-kalsium kunne normaliseres. Effekt sees gjerne etter 2–5 døgn.
Felles for Bisfosfonater:
Bare 1–2 % av dosen absorberes ved peroral tilførsel. Absorpsjonen reduseres ytterligere ved samtidig inntak av andre legemidler eller næringsstoffer. Bisfosfonater metaboliseres ikke og skilles ut via nyrene. Halveringstiden er lang; angitt under det enkelte legemiddel.
- Ibandronat, pamidronat, zoledronat: tumorindusert hyperkalsemi
- Risedronat, zoledronat: osteitis deformans (Mb. Paget)
Før parenteral administrasjon skal pasienten være godt hydrert. Parenteral behandling kan gjentas til oppnådd effekt og etterfølges av peroral behandling.
Kvalme, diaré, hypokalsemi, hypofosfatemi. Forbigående proteinuri ved infusjon. Peroralt inntak kan gi lette dyspeptiske plager. Parenteral administrasjon kan gi forbigående temperaturstigning, influensalignende symptomer. Langtidsbehandling og høye doser medfører risiko for osteonekrose i kjeve (ONJ) og sjeldne atypiske brudd i lårbein.
Felles for Bisfosfonater:
Nyresvikt.
Felles for Bisfosfonater:
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Bisfosfonater kan gjennom sin farmakologiske effekt, med påvirkning av kalsiumhomeostasen, medføre en mulig risiko for fosteret og/eller det nyfødte barnet. Bør ikke brukes ved graviditet. Amming: Lav peroral biotilgjengelighet og lave plasmakonsentrasjoner hos mor tilsier minimal eksponering av diebarnet for bisfosfonater via morsmelk. Erfaring med bruk hos ammende er liten.
Felles for Bisfosfonater:
Redusert nyrefunksjon; intravenøs infusjon bør unngås ved betydelig redusert nyrefunksjon (GFR < 35 ml/min). Bør ikke gis til pasienter med sykdommer i øvre gastrointestinaltraktus som kan forhindre passasje og derved gi økt risiko for øsofagitt/ulcerasjon. Risiko for hypokalsemi. Osteonekrose i kjeven er observert, særlig ved intravenøs infusjon, men også ved peroral dosering. Ved samtidige risikofaktorer (f.eks. kreft, kjemoterapi, kortikosteroider, dårlig munnhygiene) bør tenner undersøkes før behandling med bisfosfonater. Nødvendig forebyggende tannbehandling bør vurderes.