Hopp til hovedinnhold

Legemiddeldosering ved mage- og tarmsykdom, leversykdom, hjertesykdom og nevrologisk sykdom

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Sykdom og svikt i enkelte organers funksjon kan påvirke både farmakodynamikk og farmakokinetikk. Sykdomstype og grad av funksjonsforandring avgjør valg av legemiddel, dosestørrelse og doseringsintervall. Behandlingsbehov må dertil veies nøye mot risiko ved legemiddelbruk. Ved kombinert eller ustabil organsvikt er dette særlig vanskelig. NB! Organsvikt oppstår ofte gradvis hos pasienter som kan ha stått på vedlikeholdsbehandling i årevis (f.eks. redusert nyrefunksjon med økende alder).

Legemiddelbruk og -dosering ved sykdommer i mage-tarmkanalen

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Ved sykdom i spiserøret (f.eks. strikturer, divertikler og hernier) eller ved tørre slimhinner kan tabletter og kapsler sette seg fast og gi økt risiko for lokal etsing og sårdannelser. Dette kan motvirkes ved at tabletter og kapsler tas sammen med rikelig drikke, ev. yoghurt eller grøt. Raskest og sikrest passasje ned i magesekken oppnås med overkroppen i vertikal stilling og slimhinnene fuktet med litt væske før tablettene svelges. Om mulig bør flytende preparater brukes. Dette gjelder særlig ved sengeleie og immobilisering, spesielt hos eldre.

Stenoserende prosesser i pylorus, alvorlig gastroparese, atoniske tilstander og kvalme kan forsinke ventrikkeltømmingen og dermed legemiddelabsorpsjonen. Det samme gjelder under migreneanfall og ved fødsel, ved behandling med legemidler som har antikolinerg effekt (f.eks. trisykliske antidepressiva og antipsykotika) og særlig hos pasienter som får opioidanalgetika, f.eks. postoperativt og i terminalfasen av kreft. Effekten av de(t) inntatte legemiddel vil derved forsinkes, noe som bl.a. er av betydning ved akutte smertetilstander.

En rekke kroniske sykdommer i tynntarmen, f.eks. cøliaki og Crohns sykdom, kan gi redusert legemiddelopptak. I prinsippet kan alle sykdommer som medfører diaré og/eller malabsorpsjon føre til minsket legemiddelabsorpsjon. Alle tilstander som gir ødem i tarmveggen, f.eks. hjerte- eller nyresvikt, kan også gjøre legemiddelabsorpsjonen mindre effektiv. Målbare endringer av klinisk betydning synes hyppigere enn tidligere antatt. Ved akutte tilstander bør viktige legemidler derfor gis parenteralt.

Pasienter som har gjennomgått omfattende kirurgiske inngrep på mage-tarmkanalen kan få endret, ofte redusert, absorpsjonsevne, f.eks. etter ventrikkel-/tarmreseksjon eller bypass av deler av tynntarmen (adipositaskirurgi). Økt biologisk tilgjengelighet og økt effekt av midler med uttalt førstepassasjemetabolisme kan bli resultatet etter portocaval shuntoperasjon.

Legemiddelbruk og -dosering ved leversykdommer

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Leveren er et komplekst organ med et bredt spekter av funksjoner som via ulike mekanismer spiller en viktig rolle for metabolisme og effekt av legemidler. Sykdomstilstander i leveren vil derfor potensielt kunne innvirke på legemidlers terapeutiske virkning på en rekke forskjellige måter. Det er imidlertid viktig å understreke at sykdom i leveren ikke nødvendigvis betyr svekket leverfunksjon og derved påvirkning av legemiddelomsetning og effekt, idet leveren har en betydelig reservekapasitet. En utfordring i denne forbindelse er begrensede muligheter for å kunne fastslå og følge grad av nedsatt leverfunksjon ved sykdom.

Leversykdommer kan i tidlig fase føre til skade på leveren (kolestase eller direkte hepatocellulær skade). Begge disse prosessene kan lede videre til fibrose og cirrhose.

Kolestase som følge av blokade i gallegangene kan motvirke utskillelse av legemidler, f.eks. ceftriakson, rifampicin eller fusidinsyre, som skilles ut via gallen. Videre vil kolestasen gi opphopning av gallesalter med de potensielt toksiske effektene dette kan medføre på leverparenkymet.

Direkte hepatocellulær skade kan forårsakes bl.a. av toksiske substanser og virus. Slik skade kan gi fettinfiltrasjon, betennelse (hepatitt) eller celledød. Ved mild grad av påvirkning vil skadene kunne tilheles og levervevet normaliseres. Vedvarende skade med celledød (hepatocyttene) i leverparenkymet kan resultere i fibrose og cirrhose (skrumplever). Over 600 legemidler er funnet å kunne ha hepatotoksiske effekter. Paracetamol er fortsatt den viktigste årsaken til akutt leversvikt i industrialiserte land, mens akutte virale årsaker dominerer i øvrige områder.

Leversykdommer kan influere på legemiddelrespons ved bl.a. følgende underliggende mekanismer:

  1. Nedsatt legemiddelmetabolisme. Omdannelsen av legemidler i lever kan svekkes ved leversykdom gjennom redusert ekspresjon og aktivitet i metaboliserende CYP-enzymer, særlig subtypene CYP1A, CYP2C19 og CYP3A. Reduksjon i CYP-ekspresjon og aktivitet ned til det halve er registrert ved levercirrhose, men påvirkningen kan være variabel på ulike CYP-enzymer. Resultatet kan bli økt biotilgjengelighet av uomdannet legemiddel med økt toksisitetsfare.
  2. Redusert proteinsyntese kan gi hypoalbuminemi ved alvorlig leversykdom. Dette vil kunne resultere i redusert proteinbinding av høygradig proteinbundne legemidler, slik som fenytoin og prednisolon, med påfølgende bivirkninger.
  3. Redusert syntese av koagulasjonsfaktorer hos pasienter med akutt leversvikt og cirrhose som øker sensitiviteten for perorale antikoagulantia (e.g. warfarin).

I tillegg vil leversykdom kunne medføre væskeretensjon med ascites og ødemer, og man må i slike tilfeller være varsom med å benytte legemidler som kan forsterke denne tendensen, slik som NSAID.

Risikoen for hepatisk encefalopati ved alvorlig leversykdom fordrer øket oppmerksomhet for å unngå bruk av legemidler som kan utløse denne tilstanden. Dette inkluderer hypnotika/sedativa, opioider og andre psykofarmaka som kan forsterke symptomene både ved latent og manifest leverencefalopati.

Leversykdom kan også influere på virkningen av legemidler gjennom endringer i leversirkulasjonen. F.eks. kan det hos pasienter med cirrhose være en stor andel av portablodet som går utenom leverparenkymet (portal bypass), og en reduksjon i leverens metabolisering av legemidler kan bidra til en markant økning av deres biotilgjengelighet. Denne effekten gjør seg særlig gjeldende for de såkalte høy-clearance-legemidler som normalt undergår en omfattende førstepassasjemetabolisme i leveren.

Redusert levergjennomblødning kan også fremkalles av generell sirkulasjonssvikt (alvorlig hjertesvikt, sepsis, sjokk) som kan medføre forsterket terapirespons eller bivirkninger ved normal dosering av legemidler.

Generelle råd:

  1. Overvåking og dosetilpasning. Vanlige leverenzymprøver gir bare begrenset veiledning for legemiddelvalg og dosering. Ikke noe kvantitativt mål på leverfunksjon kan benyttes til å forutsi innflytelsen av leversykdom på effekten av et legemiddel. Ved legemiddelbehandling hos pasienter med svekket leverfunksjon kreves derfor nøye oppfølging med vurdering av klinisk effekt kombinert med hyppige plasmakonsentrasjonsmålinger av legemiddel for å kunne foreta de nødvendige dosejusteringer. Fordi leveraffeksjon ofte gir nedsatt bindingskapasitet for legemidler i plasma, kan imidlertid bedømmelse av plasmakonsentrasjonsmålinger være vanskelig (se Analyser av farmakologiske substanser og farmakogenetikk). Midler med liten terapeutisk bredde og stor risiko ved overdosering (perorale antidiabetika, ergotamin) krever spesielt omhyggelig oppfølging og kontroll.
    Vurdering av dosereduksjon. Selv om det er store interindividuelle forskjeller, medfører leveraffeksjon både risiko for økt biologisk tilgjengelighet av uforandret legemiddel og langsommere eliminasjon av modersubstans eller aktive metabolitter. Ved alvorlig kronisk leversykdom må det ofte, men ikke alltid, brukes lavere doser. Dette kan bli aktuelt for en kortere periode ved akutt hepatitt, f.eks. for antiepileptika (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin). Det kan også bli aktuelt å redusere dosen av prednisolon ved markert hypoalbuminemi. Se Legemiddeldosering ved leversykdom/nedsatt leverfunksjon (alfabetisk liste).
    Dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon. I vurderingen av behov for dosereduksjon vil det kunne være nødvendig og mulig å ta hensyn til betydningen også av annen samtidig legemiddelbehandling. Tabellen Legemiddeldosering ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon illustrerer dette med eksemplet fesoterodinbehandling ved inkontinensproblemer. Fesoterodins aktive metabolitt omdannes videre bl.a. via CYP-enzymet CYP3A4 i lever. Dersom dette enzymet hemmes av andre legemidler pasienten benytter, vil nivået av aktiv metabolitt kunne øke med forsterket bivirkningsrisiko som følge. Det fremgår av tabellen at jo kraftigere hemmere av CYP3A4 pasienten for øvrig behandles med, jo større er betenkeligheten med bruk av fesoterodin. Eksemplet viser hvordan kunnskap om farmakogenetiske data, legemidlers interaksjonspotensial og organfunksjonsnivå kan integreres for optimalisering av dosering, se SPC for fesoterodin.
  2. Vurdering av risiko for hepatotoksistet. Risikoen for at legemidler utløser eller forverrer leverskade må vurderes nøye. Midler med stort potensial for levertoksisitet (enkelte anestetika, cytostatika, paracetamol) må brukes med varsomhet.
  3. Økt blødningsrisiko. Legemidler som medfører økt blødningsrisiko (f.eks. acetylsalisylsyre og andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler, antikoagulantia, plasminogenaktivatorer, platehemmere, DOAKene) bør gis med stor varsomhet eller unngås ved leversvikt Legemiddeldosering ved leversykdom/nedsatt leverfunksjon (alfabetisk liste).

De fleste legemidler som elimineres uforandret via nyrene kan gis i vanlige doser dersom stoffene ikke har metabolske eller andre bivirkninger som f.eks. kan forverre encefalopati eller utløse leverkoma (se ovenfor om diuretika; disse kan forverre encefalopati ved å forandre elektrolyttkonsentrasjon og syre-base-status).

Mange legemidler kan gi lett patologiske leverenzymnivåer hos ellers leverfriske (f.eks. antiepileptika, fentiaziner, ikke-steroide antiinflammatoriske midler, trimetoprim–sulfametoksazol, tuberkulostatika, statiner), uten at dette nødvendigvis medfører risiko. Ved legemiddelindusert økning til mer enn 2–3 ganger øvre referansegrense for ALAT og bilirubin bør pasienten følges nøye.

Legemiddeldosering ved leversykdom/nedsatt leverfunksjon (alfabetisk liste)

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Generelt skal leveren være betydelig affisert før doseringen må justeres, fordi leveren har stor reservekapasitet.

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av informasjonen i kapitlet i rådgivning eller pasientbehandling.

Abakavir
Doseanbefalinger kan ikke gis ved lett nedsatt leverfunksjon. Dersom medikamentet likevel benyttes i denne situasjonen, er nøye monitorering påkrevet, inkludert måling av plasmanivå dersom mulig. Ikke anbefalt ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Abciximab
Unngå ved alvorlig leversykdom, økt blødningsrisiko.

Abemaciklib
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales det å redusere doseringsfrekvensen til én gang daglig.

Abirateron
Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Merk risiko for levertoksisitet under behandling, se detaljerte retningslinjer i SPC.

ACE-hemmere
Start med redusert dose og titrer til respons under nøye monitorering ved nedsatt leverfunksjon. Gjelder særlig ved bruk av prodrugs. I sjeldne tilfelle er ACE-hemmere blitt forbundet med et syndrom som starter med kolestatisk ikterus og utvikler seg til fulminant hepatisk nekrose og enkelte ganger med fatal utgang. Pasienter som får ACE-hemmere og utvikler hepatitt eller økning i leverenzymer, må avslutte behandlingen og få nødvendig medisinsk oppfølging.

Acetylsalisylsyre
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Acitretin
Unngå. Kan forverre nedsatt leverfunksjon.

Adefovir
Nøye overvåking, spesielt ved cirrhose.

Akamprosat
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Akarbose
Unngå.

Akoramidis
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon og ikke anbefalt brukt ved denne tilstand.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Beyonttra, European Medicines Agency (EMA)

Alektinib
Ikke anbefalt ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Alemtuzumab
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon.

Alfentanil
Se opioidanalgetika.

Alfuzosin
Reduser dose ved moderat leversvikt, unngå ved alvorlig leversvikt.

Alimemazin
Unngå. Kan gi koma ved alvorlig leversykdom.

Alirokumab
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Alitretinoin
Dersom det oppstår vedvarende forhøyede leverfunksjonsprøver ved behandling, vurderes dosereduksjon eller avbrytning av behandling. Kontraindisert ved nedsatt leverfunksjon.

Allopurinol
Reduser dose.

Almotriptan
Forsiktighet ved mild leversykdom.

Alprazolam
Se anxiolytika og hypnotika.

Alteplase
Unngå ved alvorlig leversykdom inklusive alvorlig leversvikt, cirrhose, portal hypertensjon (øsofagusvaricer) og aktiv hepatitt.

Amifampridin
Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon, da det ikke er utført studier. Ved evt. bruk må pasientene kontrolleres nøye. Anbefalt startdose ved lett nedsatt leverfunksjon er 5 mg to ganger daglig. Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales startdose på 5 mg en gang daglig. Videre opptitrering må skje langsommere enn uten nedsatt leverfunksjon, og er anbefalt hver 7. dag med 5 mg. Dersom bivirkninger inntreffer må opptitrering av dosering stanses.

Amitriptylin
Se antidepressiva, TCA.

Amlodipin
Kan kreve dosereduksjon.

Amoksicillin-klavulanat
Dosér med forsiktighet og monitorer leverfunksjonen regelmessig. Er kontraindisert dersom tidligere utløst hepatitt/nedsatt leverfunksjon pga. medikamentet. Vær oppmerksom hos pasienter med alvorlig underliggende sykdom og/eller ved samtidig bruk av legemidler med potensielle levereffekter.

Amprenavir
Dosereduksjon ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Anagrelid
Anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Analgetika
Se acetylsalisylsyre. NSAID, opioidanalgetika, paracetamol.

Anastrozol
Unngå ved moderat til alvorlig leversvikt.

Androgene/anabole steroider
Unngå.

Antacida
Unngå Na+-holdige ved ødemtendens, og unngå midler som kan forårsake obstipasjon, da disse kan utløse koma.

Antidepressiva, SSRI og TCA
Reduser dose og unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Antihistaminer (Histamin H1-antagonister)
Nedsatt leverfunksjon kan kreve dosereduksjon.

Antiinflammatoriske midler, ikke-steroide
Se NSAID.

Antikoagulantia, perorale
Se vitamin K-antagonister.

Antikonsepsjonsmidler, perorale
Unngå ved aktiv leversykdom.

Antipsykotika
Generelt nøye overvåkning og kontroll. Alle kan utløse koma, fentiaziner er hepatotoksiske, klozapin krever måling av leverfunksjon.

Anxiolytika og hypnotika
Alle kan utløse koma. Sannsynligvis er små doser av oksazepam tryggest.

Apalutamid
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Apiksaban
Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko.

Aprepitant
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Aprocitentan
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Argatroban
Redusert startdose ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Aripiprazol
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Artemeter (+ lumefantrin)
Forsiktighet ved alvorlig leversykdom.

Asenapin
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Atazanavir
Forsiktighet ved mild leversvikt. Unngå ved moderat til alvorlig leversvikt.

Atezolizumab
Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke studier fra pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Tilfelle med hepatitt er rapportert hos pasienter behandlet med atezolizumab. Pasientene må monitoreres for tegn og symptomer på hepatitt. Leverfunksjonsprøver må tas før behandling startes og under behandling. Se detaljerte behandlingsanbefalinger i preparatomtale/SPC ved forhøyede leverprøver.

Atidarsagene autotemcel
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon. Det tilrås undersøkelse av evt. nedsatt leverfunksjon for å sikre at genterapi er formålstjenlig.

Atogepant
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Atomoksetin
Reduser startdose og vedlikeholdsdose med 50 % ved moderat nedsatt leverfunksjon og med 75 % ved alvorlig nedsatt leverfunksjon i forhold til vanlig dosering.

Atorvastatin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved aktiv leversykdom.

Atovakvon
Forsiktighet utvises. Nøye oppfølging.

Auranofin
Se gullforbindelser.

Aurotiomalat
Se gullforbindelser.

Avalglukosidase alfa
Ingen undersøkelser utført ved nedsatt leverfunksjon og doseanbefalinger kan ikke gis.

Avelumab
Ingen dosejustering er nødvendig for pasienter med lett nedsatt leverfunksjon. For pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er det ikke tilstrekkelige data til å kunne gi doseringsanbefalinger. Immunrelatert hepatitt er rapportert hos pasienter behandlet med avelumab.

Azatioprin
Kan kreve dosereduksjon.

Azitromycin
Unngå.

Bambuterol
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Barbital
Unngå ved alvorlig leversykdom, kan utløse koma.

Baricitinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Beksaroten
Unngå ved leversvikt.

Belantamab
Det er utilstrekkelige data ved moderat nedsatt leverfunksjon og ingen data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon til å kunne støtte doseanbefalinger.

Belzutifan
Det er ikke gitt anbefaling om dosejustering ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetiske studier har imidlertid vist en økt eksponering av medikamentet på ca. 50 % ved moderat nedsatt leverfunksjon. Det er ikke utført studier ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Det bemerkes at medikamentet er gitt en betinget godkjenning (Conditional marketing authorisation) og følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger. Det tilrås følgelig å utvise ekstra årvåkenhet ved bruk av medikamentet, se informasjon her: Welireg, European Medicines Agency (EMA).

Bendamustin
Dosereduksjon ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Bendroflumetiazid
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Berotralstat
Unngå ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Bevacizumab
Farmakokinetikk ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Biktegravir, emtricitabin, tenofoviralafenamid i kombinasjon (Biktarvy)
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Binimetinib
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se detaljerte retningslinjer for dosejustering ved unormale leververdier når brukt i kombinasjon med enkorafenib, se SPC.

Bisoprolol
Forsiktighet ved leversvikt.

Bivalirudin
Det antas at hepatisk metabolisme er begrenset, og dosejustering antas derfor ikke nødvendig ved nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikk ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Bortezomib
Største forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon bør vurderes ved mild til moderat leversvikt. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Bosentan
Kontraindisert ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Bosutinib
Kontraindisert ved nedsatt leverfunksjon.

Brentuksimab
Ved monoterapi må bruk ved nedsatt leverfunksjon overvåkes nøye for evt. bivirkninger. Som ledd i kombinasjon med kjemoterapi unngå bruk ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Brigatinib
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduksjon i startdose til 60 mg en gang daglig de første 7 dager, deretter 120 mg en gang daglig.

Brimonidin
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon.

Brivaracetam
Mål serumkonsentrasjon og juster etter det. Dosereduksjon oftest nødvendig ved nedsatt leverfunksjon. Startdose på 50 mg/dag anbefales hvis ikke anfallsrisiko er spesielt høy.

Bromokriptin
Dosereduksjon kan bli nødvendig.

Bulevirtid
Ikke anbefalt ved dekompensert leversykdom.

Bumetanid
Se slyngediuretika.

Bupivakain
Reduser dose ved alvorlig leversvikt.

Buprenorfin
Se opioidanalgetika.

Bupropion
Unngå ved levercirrhose.

Buspiron
Reduser dose ved mild til moderat leversykdom, unngå ved alvorlig leversykdom.

Cabazitaxel
Dosereduksjon og nøye monitorering ved lett nedsatt leverfunksjon. Dersom bruk ved moderat nedsatt leverfunksjon skal dosen ikke overstige 15 mg/m². Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Canakinumab
Ikke utført studier ved nedsatt leverfunksjon. I sjeldne tilfeller er det registrert forbigående mild og asymptomatisk økning i serumtransaminaser. Årvåkenhet tilrådes.

Carbimazol
Forsiktighet ved leversykdom.

Caspofungin
Ved moderat nedsatt leverfunksjon gis standard startdose, deretter 35 mg daglig.

Ceftriakson
Reduser dose.

Celekoksib
Se NSAID.

Cemiplimab
Utilstrekkelige data for å kunne gi doseringsanbefalinger ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk tilrådes ikke.

Ceritinib
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Cetirizin
Se antihistaminer.

Cetuximab
Data mangler. Kun pasienter med normal leverfunksjon er hittil undersøkt.

Ciklosporin
Kan kreve dosereduksjon.

Cimetidin
Reduser dose.

Cinacalcet
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Hyppige kontroller, særlig ved doseøkning.

Cipaglukosidase alfa
Ingen undersøkelser utført ved nedsatt leverfunksjon og doseanbefalinger kan ikke gis.

Ciprofloksacin
Se fluorokinoloner.

Citalopram
Ved nedsatt leverfunksjon maksimalt 30 mg per døgn. Se antidepressiva, SSRI.

Cyklizin
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Cytarabin
Reduser dose.

Dabigatran
Kontraindisert ved nedsatt leverfunksjon.

Dabrafenibmesilat
Forsiktighet utvises ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Det finnes ikke data for evt. dosejustering ved disse tilstandene.

Dakomitinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Dalteparin
Reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Danaparoid
Reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Danikopan
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Dantrolen
Unngå. Kan gi alvorlig leverskade.

Dapagliflozin
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduseres startdosen til 5 mg. Dersom denne dosen tolereres godt, kan den økes til 10 mg.

Daptomycin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Darbepoetin
Brukes med forsiktighet ved leversykdom.

Darifenacin
Dosereduksjon ikke nødvendig ved mildt nedsatt leverfunksjon. Vurdering av nytte/risiko ved ev. behandling ved moderat nedsatt leverfunksjon.

Darolutamid
Ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er anbefalt startdose 300 mg to ganger daglig. Pasienten skal overvåkes nøye mht. bivirkninger, da eksponeringen kan være forhøyet.

Darunavir
Forsiktighet ved mild til moderat leversvikt. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Dasabuvir
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Dasatinib
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Datopotamab derukstekan
Ikke nødvendig med dosereduksjon ved mild nedsatt leverfunksjon. Dataene er begrensede eller utilstrekkelige hhv. ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, og nøye overvåkning og monitorering er påkrevet ved bruk.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Datroway, European Medicines Agency (EMA).

Daunorubicin
Reduser dose.

Decitabin
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet og nøye overvåkning utvises dersom bruk ved nedsatt leverfunksjon.

Decitabin, cedazuridin
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonstester tas forut for oppstart av behandling, før hver behandlingssyklus og ved klinisk indikasjon.

Degarelix
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Deksibuprofen
Se NSAID.

Deksmedetomidin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Vurder reduksjon i vedlikeholdsdose.

Deksrazoksan
Monitorer leverfunksjonsverdier ved leversykdom.

Dekstropropoksyfen
Se opioidanalgetika.

Desfluran
Reduser dose.

Desogestrel
Unngå.

Deukravacitinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Deutivakaftor, tezakaftor, vanzakaftor (Alyfrek)
Monitorering av leverfunksjonstester er anbefalt for alle pasienter før oppstart av behandling og deretter hver tredje måned i første behandlingsår, deretter årlig. Hos pasienter som tidligere har hatt leversykdom eller forhøyede leverfunksjonstester bør en vurdere hyppigere kontroller.

Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon.

Ved moderat nedsatt leverfunksjon er bruk av medikamentet ikke anbefalt og skal kun vurderes dersom potensiell nytte anses å overstige risiko. I slike tilfeller anbefales ikke dosejustering og leverfunksjonstester skal overvåkes nøye.

Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon skal medikamentet ikke benyttes.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Alyftrek, European Medicines Agency (EMA).

Diazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Didanosin
Reduser startdose.

Diemal (barbital)
Se barbital.

Diflunisal
Dosejustering ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Attrogy, European Medicines Agency (EMA).

Digitoksin
Reduser dose, monitorer serumkonsentrasjon.

Diklofenak
Se NSAID.

Dikumarol
Se vitamin K-antagonister.

Diltiazem
Reduser dose.

Dimetylfumarat
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Disopyramid
Dosereduksjon aktuelt.

Docetaxel
Monitorer leverfunksjon, ev. dosereduksjon. Se detaljerte retningslinjer i Summary of Product Characteristics (SPC) på www.legemiddelverket.no (http://www.legemiddelverket.no). Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Doksepin
Se antidepressiva, TCA.

Doksorubicin
Reduser dose, styrt av serum-bilirubin.

Doksylamin
Maksimalt 12,5 mg per dag ved lett nedsatt leverfunksjon. Bør unngås ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Doksysyklin
Se tetrasykliner.

Dolutegravir
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Doravirin
Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Data mangler.

Dronedaron
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Drospirenon
Kontraindisert ved pågående eller tidligere alvorlig leversykdom så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normalisert.

Duloksetin
Unngå ved leversykdom.

Dutasterid
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon.

Ebastin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Efavirenz
Monitorer ved mild leversykdom. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Elacestrant
Ved moderat nedsatt leverfunksjon reduseres dosen til 258 mg per dag. Doseanbefaling ved alvorlig nedsatt leverfunksjon kan ikke gis pga. manglende data.

Elbasvir og grazoprevir (kombinasjonspreparat)
Kontraindisert ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Eletriptan
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Eltrombopag
Skal ikke benyttes ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon hvis ikke antatt nytte overstiger risiko for trombose i portvenen.

Eluksadolin
Skal ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon.

Emicizumab
Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Empagliflozin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Emtricitabin
Data ikke tilgjengelig for doseanbefaling ved leversvikt.

Enalapril
Se ACE-hemmere.

Enfuvirtide
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Data mangler.

Enkorafenib
Forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon, med redusert dose på 300 mg en gang daglig. Se detaljerte retningslinjer for dosejustering ved unormale leververdier når brukt i kombinasjon med binimetinib i preparatomtale/SPC.

Enoksaparin
Reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Entakapon
Unngå.

Entrektinib
Effekten av moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke kjent. Eliminasjon av entrektinib skjer imidlertid hovedsakelig via lever, og nedsatt leverfunksjon kan føre til økt plasmakonsentrasjon av entrektinib og hovedmetabolitten M5.

Epirubicin
Reduser dose i henhold til bilirubinkonsentrasjon.

Epkoritamab
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Det kan ikke gis anbefaling om dosering ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende data.

Eplerenon
Kontraindisert ved alvorlig leversvikt. Økt eksponering for eplerenon hos pasienter med mild til moderat leversvikt fordrer hyppig kontroll av serum-kalium, særlig hos eldre.

Eplontersen
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Studier er ikke utført ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon og bruk ved disse tilstander må vurderes i lys av nytte opp mot risiko.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Wainzua, European Medicines Agency (EMA).

Eprosartan
Reduser dose ved mild til moderat leversykdom, unngå ved alvorlig leversykdom.

Eptifibatid
Unngå ved alvorlig leversykdom, økt blødningsrisiko.

Erdatinib
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller nedsatt leverfunksjon. Det foreligger begrensede data for bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og det er anbefalt å vurdere alternativ behandling i disse tilfellene.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Balversa, European Medicines Agency (EMA).

Ergotamin
Unngå.

Eribulin
Dosereduksjon nødvendig ved lett, moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se detaljerte retningslinjer SPC.

Erlotinib
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.

Ertugliflozin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Erytromycin
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Kan gi leverskade.

Escitalopram
Startdose på 5 mg per døgn de første 2 uker ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Nøye dosetitrering og overvåkning ved ev. bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se antidepressiva, SSRI.

Eslikarbazepin
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Esomeprazol
Reduser dose ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Estramustin
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon, og jevnlige leverfunksjonstester anbefales. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Etinyløstradiol
Se østrogener.

Etonogestrel
Kontraindisert ved pågående eller tidligere alvorlig leversykdom dersom leverfunksjonsprøver ikke er normalisert.

Etoposid
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Etorikoksib
Se NSAID.

Etranacogene dezaparvovec
Kontraindisert ved akutt eller ukontrollert kronisk leverinfeksjon, ved fremskreden leverfibrose eller cirrhose. Ikke anbefalt ved annen alvorlig leversykdom.

Etrasimodarginin
Unngås ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Etravirin
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (da studier ikke foreligger).

Etylmorfin
Se opioidanalgetika.

Everolimus
Ved moderat nedsatt leverfunksjon reduseres dose til 5 mg daglig. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Evolokumab
Må brukes med forsiktighet og grundig overvåking ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ezetimib
Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Faktor VIII inhibitor bypass
Forsiktighet, ev. vurder kontraindikasjon, ved nedsatt leverfunksjon pga. økt risiko for å utvikle disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).

Feksofenadin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Felodipin
Reduser dose.

Fenobarbital
Se barbital.

Fenofibrat
Unngå.

Fentanyl
Se opioidanalgetika.

Fentiaziner
Se antipsykotika.

Fenylindandion
Se vitamin K-antagonister.

Fenytoin
Reduser dose, monitorer serumkonsentrasjon.

Ferumoksytol
Svært begrenset erfaring med bruk ved nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet utvises. Nøye vurdering av nytte/risikoforhold.

Fesoterodin
Se detaljerte doseringsretningslinjer ved nedsatt leverfunksjon og ved ev. samtidig hemning av CYP3A4 i Tabell 1 i SPC.

Fezolinetant
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Filgotinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fibrinogen
Nytte av behandling skal vurderes opp mot risiko for tromboemboliske komplikasjoner bl.a. hos pasienter med leversykdom.

Fidanakogenelaparvovek
Er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved avansert leverfibrose. Ikke anbefalt ved andre hepatobiliære tilstander.

Fingolimod
Forsiktighet utvises ved oppstart av behandling ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Flekainid
Unngå.

Flufenazin
Se antipsykotika.

Flukonazol
Forsiktighet. Kan gi levertoksisitet.

Flunitrazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Fluoksetin
Dosereduksjon eller sjeldnere dosering vurderes, f.eks. 20 mg hver annen dag ved nedsatt leverfunksjon. Se antidepressiva, SSRI.

Flurbiprofen
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fluorokinoloner
Kan gi hepatitt. Dosereduksjon.

Flupentiksol
Se antipsykotika.

Flutamid
Nøye vurdering av nytte/risikoforhold ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fluvastatin
Unngå ved aktiv leversykdom.

Fluvoksamin
Dosereduksjon vurderes og nøye kontroll. Se antidepressiva, SSRI.

Folsyreantagonister
Unngå ved ikke-maligne sykdommer.

Fondaparinuks
Forsiktighet ved leversvikt.

Fosamprenavir
Brukes med forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fosaprepitant
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon (data mangler).

Fosfenytoin
Dosereduksjon.

Fostamatinib
Ved mild og moderat nedsatt leverfunksjon monitorering av leverfunksjonen under behandling. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se detaljerte retningslinjer i godkjent preparatomtale/SPC.

Frovatriptan
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Fulvestrant
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Furosemid
Se slyngediuretika.

Fusidin
Unngå eller reduser dose.

Futibatinib
Ingen sikkerhetsdata foreligger ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Gadopiklenol
Forsiktighet utvises perioperativt ved levertransplantasjon.

Gadoversetamid
Kontraindisert hos pasienter som har gjennomgått eller gjennomgår levertransplantasjon.

Galantamin
Redusert clearance ved moderat nedsatt leverfunksjon, dosereduksjon vurderes.

Gefitinib
Regelmessig testing av leverfunksjon anbefales. Brukes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.

Gemcitabin
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon.

Gemfibrozil
Unngå.

Gemtuzumab
Pasienter må monitoreres nøye for ev. levertoksisitet. Tegn og symptomer på levertoksisitet kan kreve avbrudd/stans i behandlingen. Levertoksisitet, inkludert alvorlig, livstruende og enkelte ganger dødelig venookklusiv leversykdom/sinusoid obstruksjonssyndrom (VOD/SOS), er rapportert hos pasienter som behandles med gemtuzumab. Pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon har økt risiko for VOD. Det anbefales å gå nøye igjennom SPC for gemtuzumab for detaljert informasjon om forholdsregler for bruk i relasjon til levereffekter.

Gestagener
Unngå.

Gilteritinib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Givosiran
Stigning i leverenzymer er observert ved behandling med givosiran. Leverfunksjonstester tas før oppstart av behandling og følges opp (se godkjent preparatomtale/SPC). Bruk av givosiran er ikke undersøkt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Glekaprevir-pibrentasvir (Maviret)
Ikke anbefalt ved moderat nedsatt leverfunksjon, og kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Glibenklamid
Se sulfonylureaderivater.

Glimepirid
Se sulfonylureaderivater.

Glipizid
Se sulfonylureaderivater.

Glofitamab
Ikke undersøkt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Griseofulvin
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Gullforbindelser
Unngå ved alvorlig leversvikt. Kan forårsake levertoksisitet.

Haloperidol
Se antipsykotika.

Hepariner
Reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Hydralazin
Reduser dose.

Hydroklortiazid
Se tiazider og tiazidlignende diuretika.

Hydroksyzin
Nedsatt leverfunksjon kan kreve dosereduksjon.

Hydromorfon
Lavere dose kan være tilstrekkelig for smertekontroll. Titrering til klinisk effekt.

Ibuprofen
Se NSAID.

Idarubicin
Reduser dose i henhold til bilirubinkonsentrasjon.

Idebenon
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon.

Ifosfamid
Unngå. Nedsatt leverfunksjon kan endre effekten av ifosfamid, samt utgjøre risikofaktor for CNS-toksisitet. Se SPC.

Iksazomib
Anbefalt redusert dose, 3 mg, ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Iloprost
Forsiktighet utvises, spesielt ved innledende dosetitrering.

Imatinib
Maksimalt 400 mg daglig ved nedsatt leverfunksjon, ev. ytterligere reduksjon hvis dose ikke tolereres.

Imetelstat
Det gis ikke anbefaling om dosejustering ved mild til moderat økning av leverfunksjonstester. Ved betydelig avvikende testresultater finnes det ikke tilstrekkelig datagrunnlag for å kunne gi doseanbefalinger.

Blant de vanligste bivirkninger er forhøyede leverfunksjonstester. Det tilrås at slike tester utføres før oppstart av behandling og før administrering av hver enkelt dose.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Rytelo, European Medicines Agency (EMA).

Inavolisib
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Sikkerhet og effekt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke etablert.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Itovebi, European Medicines Agency (EMA).

Indinavir
Reduser dose.

Indometacin
Se NSAID.

Inklisiran
Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Inotuzumab
Levertoksisitet, inkludert alvorlig, livstruende og enkelte ganger dødelig venookklusiv leversykdom/sinusoid obstruksjonssyndrom (VOD/SOS), er rapportert ved bruk av inotuzumab til pasienter med tilbakevendende eller refraktær akutt lymfoblastisk levkemi (ALL). For å utelukke alvorlig pågående leversykdom skal pasienter med tidligere leversykdom undersøkes grundig (f.eks. med ultralyd og testing for viral hepatitt) før behandling med inotuzumab. Leverprøver skal overvåkes hos alle pasienter, før og etter hver dose.

Inotuzumab er kontraindisert hos pasienter som tidligere har hatt alvorlig VOD/SOS eller som har pågående VOD/SOS og hos pasienter med alvorlig pågående leversykdom (f.eks. cirrhose, nodulær regenerativ hyperplasi, aktiv hepatitt).

Det anbefales å gå nøye igjennom preparatomtale for inotuzumab for detaljert informasjon om forholdsregler for bruk i relasjon til levereffekter, se SPC.

Insulin ikodek
Dosejustering ikke nødvendig ved nedsatt leverfunksjon, men hyppigere glukosemålinger anbefales.

Interferon alfa
Monitorer leverfunksjon. Unngå ved alvorlig leversykdom.

Interferon beta
Unngå ved leversvikt.

Irbesartan
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (manglende data).

Iptakopanhydrokloridmonohydrat
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Irinotekan
Måling av leverfunksjon før behandlingsstart og før hver behandlingssyklus. Dosereduksjon når bilirubin er i området 1,5–3 ganger øvre referanseverdi og ukentlig kontroll av hematologisk status. Må ikke gis når bilirubin er > 3 ganger øvre referanseverdi. Se SPC.

Isoniazid
Unngå om mulig. Dosereduksjon.

Isotretinoin
Unngå.

Itrakonazol
Forsiktighet ved leversykdom. Ved ev. bruk vurder dosereduksjon. Kan gi leverskade.

Ivabradin
Forsiktighet utvises ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ivakaftor/tezakaftor
Modifisert doseringsregime ved moderat nedsatt leverfunksjon (se preparatomtale/SPC).
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon med mindre nytte oppveier risiko. Dersom bruk i slike tilfelle, reduksjon i dose, se SPC.

Ivosidenib
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon og nøye monitorering tilrås.

Kabergolin
Unngå.

Kabotegravir
Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kaftrio (ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor)
Ikke anbefalt ved moderat nedsatt leverfunksjon. Dersom det likevel benyttes, må dose reduseres (se SPC).

Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kalsitriol
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Kanagliflozin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kandesartan
Reduser dose ved mild til moderat leversykdom. Kontraindisert ved alvorlig leversykdom og/eller kolestase.

Kapivasertib
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon må evt. bruk vurderes av potensiell nytte i forhold til risiko og pasient må monitoreres nøye med hensyn til tegn på evt. toksisitet. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kaptopril
Se ACE-hemmere.

Karbamazepin
Dosereduksjon ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Karbetocin
Unngå.

Karfilzomib
Tilfeller av leversvikt er rapportert. Leverfunksjonen skal overvåkes ved oppstart og månedlig under behandling, uavhengig av baseline-verdier. Ved forhøyede serumtransaminaser vurder dosereduksjon eller seponering.

Kariprazin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Karvedilol
Unngå.

Katumaksomab
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Det er ikke foretatt studier ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og/eller der mer enn 70 % av leveren er metastasert og/eller ved portvenetrombose/obstruksjon. I disse tilfelle gis behandling kun etter nøye vurdering av nytte/risikoforhold.

Ketokonazol
Unngå.

Ketoprofen
Se NSAID.

Ketorolak
Se NSAID.

Klaritromycin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Klindamycin
Reduser dose.

Klofarabin
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Klometiazol
Reduser dose. Halveringstid i eliminasjonsfase kan være over fordoblet ved levercirrhose.

Klomifen
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Klomipramin
Se antidepressiva, TCA.

Klonazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Klopidogrel
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Kloramfenikol
Unngå.

Klorpromazin
Se antipsykotika.

Klorprotiksen
Se antipsykotika.

Klortetrasyklin
Se tetrasykliner.

Klozapin
Kan gis ved stabil leversykdom under nøye oppfølging. Ved økning i leverfunksjonsverdier, ev. vurdere seponering (se Summary of Product Characteristics (SPC) på www.legemiddelverket.no (http://www.legemiddelverket.no)). Kontraindisert ved aktiv leversykdom assosiert med kvalme, anoreksi eller gulsott, progressiv leversykdom eller leversvikt. Se antipsykotika.

Kodein
Se opioidanalgetika.

Kolesevelam
Forsiktighet ved leversvikt.

Kombinasjons-p-pille
Unngå hos pasienter med kolestase, og hos pasienter med aktiv leversykdom.

Krisantaspase
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon, heller ikke under behandling så lenge totalnivået av bilirubin holder seg under eller lik 3 × øvre grense. Ved totalbilirubin over dette nivå opp til 10 × øvre grense, må behandling stanses inntil situasjonen er normalisert. Hvis nivået av totalbilirubin overstiger 10 × øvre grense, stanses behandlingen permanent.

Krizotinib
Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Kvetiapin
Ved nedsatt leverfunksjon reduseres startdose til 25 mg per døgn. Doseøkning deretter under nøye vurdering av tolerabilitet og respons. Se antipsykotika.

Kvizartinibdihydroklorid
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Labetalol
Det utvises særlig forsiktighet ved leversvikt da metaboliseringen skjer langsommere.

Lakosamid
Dosejustering ikke nødvendig ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikk ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Lamotrigin
Start-, opptrappings- og vedlikeholdsdoser tilrås redusert anslagsvis med ca. 50 % hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon og 75 % ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (se SPC). Følg serumkonsentrasjonen nøye.

Lansoprazol
Reduser dose.

Lapatinib
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Larotrektinib
Startdosen skal reduseres med 50 % hos pasienter med moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Leflunomid
Unngå. Aktiv metabolitt kan akkumuleres.

Lenalidomid
Ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon.

Lenvatinib
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er anbefalt startdose 14 mg en gang daglig, deretter ev. dosejustering basert på individuell tolerabilitet.

Levetiracetam
Følg serumkonsentrasjon nøye. Halver evt. dose ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Levobupivakain
Reduser dose ved alvorlig leversvikt.

Levodopa (+ karbidopa)
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Levomepromazin
Se antipsykotika.

Levonorgestrel
Se gestagener.

Levosimendan
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon.

Lidokain
Unngå, eller reduser dose ved alvorlig leversykdom.

Linezolid
Begrenset klinisk erfaring ved leversvikt. Benyttes ev. ved leversvikt etter nøye vurdering av nytte-risiko-forhold.

Linvoseltamab
Det er ikke utført studier ved nedsatt leverfunksjon. Populasjonsfarmakokinetiske analyser viser imidlertid ikke forskjeller i eksponering av medikamentet mellom normal og mild nedsatt leverfunksjon, og det er ikke gitt anbefaling om dosejustering ved nedsatt leverfunksjon i mild grad. Effekter av medikamentet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er ukjent, og det kan ikke gis anbefaling om dosering i disse tilfellene. Det bemerkes at medikamentet er gitt en betinget godkjenning (Conditional marketing authorisation) og følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger. Det tilrås følgelig å utvise ekstra årvåkenhet ved bruk av medikamentet, se mer informasjon her: Lynozyfic, European Medicines Agency (EMA).

Liraglutid
Manglende data ved nedsatt leverfunksjon. Kan ikke anbefales benyttet ved mildt til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Lisinopril
Sparsomme kildedata. Forsiktighet tilrås. Se ACE-hemmere.

Lonkastuksimab
Ikke undersøkt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Monitorering av bivirkninger tilrås dersom bruk ved nedsatt leverfunksjon.

Lopinavir
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Loratadin
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon gis lavere startdose.

Losartan
Vurdere dosereduksjon.

Lovastatin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved aktiv leversykdom.

Lurasidon
Dosejustering nødvendig ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon. Anbefalt startdose er 18,5 mg. Maksimal daglig dose ved moderat nedsatt leverfunksjon må ikke overstige 74 mg, og ved alvorlig nedsatt leverfunksjon ikke over 37 mg per dag.

Lymesyklin
Se tetrasykliner.

Macitentan
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon eller ved forhøyet ALAT og/eller ASAT (> 3 × øvre normalgrense).

MAOH
Kan gi leverskade.

MAOH-A
Kan gi leverskade.

MAOH-B
Kan gi leverskade.

Maraviroc
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Maribavir
Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mavacamten
Ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon er anbefalt oppstartsdose 2,5 mg. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er det ikke fastslått en anbefalt startdose pga. manglende studier.

Medroksyprogesteron
Se gestagener.

Meflokin
Ved nedsatt leverfunksjon kan eliminasjon av medikamentet være forlenget med økt risiko for bivirkninger som følge. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Megestrol
Se gestagener.

Meklozin
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Meksiletin
Forsiktighet ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Melatonin
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Meldonium
Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon.

Meloksikam
Se NSAID.

Meropenem
Monitorer leverenzymer.

Metadon
Se opioidanalgetika.

Metformin
Kontraindisert ved leversvikt.

Metoklopramid
Reduser dose.

Metoksalen
Unngå.

Metoprolol
Reduser peroral dose.

Metotreksat
Doserelatert toksisitet. Kan forårsake akutt hepatitt, fibrose og cirrhose. Se SPC for vurdering av leverfunksjon ved psoriasis og revmatoid artritt. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se også folsyreantagonister.

Metronidazol
Reduser dose.

Metylnaltrekson
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mianserin
Reduser dose og unngå ved svær leversvikt.

Micafungin
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (pga. manglende data). I dyrestudier er det observert endringer i hepatocytter og utvikling av hepatocellulære svulster ved behandling over 3 måneder. Det tilrådes nøye overvåkning av leverfunksjon ved bruk i pasientbehandling. Dersom signifikant og vedvarende forhøyede nivå av ALAT/ASAT anbefales tidlig seponering.

Midazolam
Se anxiolytika og hypnotika.

Midostaurin
Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Det er ikke gjennomført studier hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mikonazol
Unngå.

Mirabegron
Anbefales ikke ved moderat nedsatt leverfunksjon og samtidig behandling med sterke CYP3A-hemmere. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mirdametinib
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Det foreligger ikke studier ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, og det kan ikke gis doseanbefalinger i slike tilfelle. Det bemerkes at medikamentet er gitt en betinget godkjenning (Conditional marketing authorisation) og følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger; se informasjon her: Ezmekly, European Medicines Agency (EMA).

Mirvetuksimabsoravtansin
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Mirtazapin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Mivakurium
Reduser dose.

Modafinil
Halver dose ved alvorlig leversykdom.

Moklobemid
Reduser dose.

Momelotinib
Ingen dosejustering er nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduseres startdosen til 150 mg en gang daglig. Leverfunksjonstester må tas før oppstart av behandling, samt periodevis under behandling og dersom klinisk indisert. Ved stigning i leverprøver, må reduksjon i dosering, evt. avbrudd av behandling vurderes.

Morfin
Se opioidanalgetika.

Nabumeton
Se NSAID.

Naldemedin
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Nalmefen
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Naloksegol
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Naltrekson
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Nandrolon
Se androgene/anabole steroider.

Naproksen
Se NSAID.

Naratriptan
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Natalizumab
Spontane, alvorlige leverskader er rapportert. Monitorer leverfunksjon. Studier ved nedsatt leverfunksjon mangler.

Nateglinid
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Natriumaurotiomalat
Se gullforbindelser.

Nelarabin
Manglende data. Forsiktighet utvises.

Nevirapin
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig.

Nifedipin
Reduser dose.

Nikotinsyre
Monitorer leverfunksjon før og under behandling ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Kan gi levertoksisitet. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Nilotinib
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Nimodipin
Reduser dose.

Nirogacestat
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Særskilte anbefalinger for dosejusteringer foreligger dersom det oppstår bivirkninger ved behandling. Dersom leverfunksjonstestene ASAT og/eller ALAT forhøyes, skal behandling holdes tilbake til nivået er kommet under 3 ganger øvre referansegrense eller normalisert. Dersom økningen overstiger 5 ganger øvre referansegrense, skal behandlingen avsluttes permanent.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Ogsiveo, European Medicines Agency (EMA).

Nitrazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Nitrofurantoin
Kan gi leverskade.

Nitroprussid
Unngå ved svær leversvikt.

Nivolumab
Gis med forsiktighet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Noretisteron
Se gestagener.

Norgestrel
Se gestagener.

Nortriptylin
Se antidepressiva, TCA.

NSAID
Økt risiko for GI-blødning, væskeretensjon. Unngå ved alvorlig leversvikt.

Obetikolsyre
Dosejustering nødvendig ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon - startdose 5 mg en gang per uke. Se anbefalinger for videre dosetitrering i preparatomtale. Se SPC. Monitorering av leverfunksjonsprøver nødvendig under pågående behandling.

Ofloksacin
Se fluorokinoloner.

Oksazepam
Se anxiolytika og hypnotika.

Okskarbazepin
Mildt til moderat nedsatt leverfunksjon synes ikke å påvirke farmakokinetikken.

Oksybutynin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Oksykodon
Se opioidanalgetika.

Oksytetrasyklin
Se tetrasykliner.

Olanzapin
Ved moderat nedsatt leverfunksjon reduser startdose til 5 mg. Ev. doseøkning utover dette gjøres med forsiktighet. Se antipsykotika.

Olmesartan
Dosejustering ikke nødvendig ved mildt nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon anbefales startdose på 10 mg × 1, og maksimaldose må ikke overskride 20 mg × 1. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Olodaterol
Ingen data om bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet må utvises.

Omalizumab
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Omaveloksolon
Dosejustering ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon reduseres dosen til 100 mg en gang daglig med samtidig nøye oppfølging av evt. bivirkninger og ytterligere reduksjon av dose til 50 mg dersom bivirkninger forekommer. Medikamentet unngås ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Omeprazol
Dosereduksjon.

Ondansetron
Dosereduksjon.

Opioidanalgetika
Unngå eller reduser dose, kan utløse koma.

Osimertinib
Forsiktighet utvises ved lett nedsatt leverfunksjon, men dosejustering ikke anbefalt. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ozanimod
Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Paklitaxel
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Palbociklib
Ev. bruk ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon kan kun skje etter grundig vurdering av potensiell nytte og risiko, og med nøye overvåking av tegn på toksisitet.

Palopegteriparatid
Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Pantoprazol
Doseres annen hver dag ved cirrhose.

Para-aminosalisylsyre
Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Para-aminosalisylsyre kan forårsake hepatitt, og behandling må stanses umiddelbart i slike tilfeller.

Paracetamol
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Vedvarende bruk eller maksimale doser, spesielt ved svekket ernæringstilstand pga. alkoholmisbruk, anoreksi eller feilernæring, gir økt risiko for leverpåvirkning. Kontraindisert ved akutt hepatitt. Se Paracetamol.

Parathyreoideahormon
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Parekoksib
Se NSAID.

Paroksetin
Se antidepressiva, SSRI.

Pazopanib
Forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon til 200 mg en gang daglig ved moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Peginterferon alfa
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Pembrolizumab
Tilfeller av hepatitt er rapportert. Pasientene skal overvåkes mht. endringer i leverfunksjon. Se særskilte retningslinjer for tilbakeholdelse eller permanent seponering av pembrolizumab ved hepatitt (se preparatomtale/SPC). Pembrolizumab er ikke undersøkt ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Pemetreksed
Manglende data. Forsiktighet må utvises.

Pentosan
Nøye overvåking ved nedsatt leverfunksjon.

Perampanel
Ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon startes opp med 2 mg/døgn. Opptitrering kan foretas med 2 mg ikke hyppigere enn hver annen uke, til maksimalt 8 mg/døgn. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Perfenazin
Se antipsykotika.

Petidin
Se opioidanalgetika.

Pioglitazon
Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon.

Piroksikam
Se NSAID.

Pitavastatin
Forsiktighet ved tidligere leversykdom eller regelmessig høyt alkoholinntak. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, aktiv leversykdom eller vedvarende forhøyede leverfunksjonsprøver.

Polatuzumab
Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Polyøstradiol
Se østrogener.

Pomalidomid
Nøye overvåking for ev. bivirkninger ved nedsatt leverfunksjon.

Ponatinib
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ponesimod
Kontraindisert ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Posakonazol
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Prasugrel
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Pravastatin
Unngå ved aktiv leversykdom.

Prednisolon
Bivirkninger hyppigere.

Primidon
Reduser dose. Kan gi uttalt bevissthetssvekkelse.

Progesteron
Kontraindisert ved alvorlig leversykdom.

Proklorperazin
Se antipsykotika.

Prometazin
Unngå. Kan utløse koma ved alvorlig leversykdom.

Propranolol
Reduser peroral dose.

Pyrazinamid
Unngå.

Raltegravir
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Raltitrexed
Forsiktighet ved mild/moderat leversykdom, unngå ved alvorlig leversykdom.

Ramipril
Se ACE-hemmere.

Ranitidin
Reduser dose.

Reboksetin
Reduser dose.

Regorafenib
Ved moderat nedsatt leverfunksjon kan doseanbefalinger ikke gis, pga. begrensede data. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Relugoliks (inkl østradiol)
Kontraindisert ved forekomst av levertumor, også tidligere (benign eller malign). Kontraindisert ved alvorlig leversykdom, også tidligere, så lenge leverfunksjonstester ikke er normalisert.

Remdesivir
Stigning i leverenzymer er observert med remdesivir. Leverfunksjonstester tas før oppstart av behandling og følges. Remdesivir er ikke undersøkt ved nedsatt leverfunksjon og skal kun benyttes når nytte overstiger risiko.

Remifentanil
Se opioidanalgetika.

Repaglinid
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Repotrektinib
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Retifanlimab
Ikke nødvendig med dosereduksjon ved lett nedsatt leverfunksjon. Data mangler for å kunne gi doseanbefalinger ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Retigabin
Halvering av start- og vedlikeholdsdose ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Total daglig startdose er 150 mg, som økes i en opptitreringsfase med 50 mg ukentlig, opptil maksimalt 600 mg/dag.

Rezafunginacetat
Dosejustering ved nedsatt leverfunksjon er ikke nødvendig. Imidlertid er det observert forhøyede leverenzymer under behandling. I slike tilfelle må pasientene følges nøye og risiko/nytteforholdet ved fortsatt behandling vurderes.

Ribavirin
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon eller dekompensert levercirrhose.

Ribosiklib
Ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon kan eksponeringen for ribosiklib øke, og det anbefales en startdose på 400 mg én gang daglig. Ribosiklib er ikke undersøkt hos brystkreftpasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rifampicin
Unngå, eller reduser dose.

Rilpivirin
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rimonabant
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Riociguat
Forsiktighet utvises under individuell dosetitrering ved nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Risperidon
Ved nedsatt leverfunksjon reduser startdose ved peroral behandling til 0,25 mg × 2, ev. senere doseøkning til 1–2 mg × 2 ut fra respons. Forsiktighet også med bruk av risperidon til injeksjon (mangler data ved nedsatt leverfunksjon). Se antipsykotika.

Ritlecitinib
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ritonavir
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Rivaroksaban
Kontraindisert ved leversykdom assosiert med koagulopati og blødningsrisiko. Plasmakonsentrasjonen kan øke signifikant hos cirrhosepasienter med moderat nedsatt leverfunksjon og må brukes med forsiktighet.

Roflumilast
Forsiktighet ved lett nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Roksadustat
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon med reduksjon av startdose til halvparten eller til en dose nærmest mulig dette nivå. Brukes ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rokuron
Reduser dose.

Rolapitant
Brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Romiplostim
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Ropivakain
Forsiktighet ved alvorlig leversykdom.

Rosiglitazon
Unngå ved nedsatt leverfunksjon.

Rosuvastatin
Leverfunksjonstester utføres før ev. behandlingsstart og følges under behandling. Kontraindisert ved aktiv leversykdom.

Rosuvastatin/ezetimib
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rotigotin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Rufinamid
Forsiktighet og nøyaktig dosetitrering ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sacituzumab
Anbefales ikke brukt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Safinamid
Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon da laveste dose på 50 mg/dag anbefales. Dersom progresjon fra moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, må behandlingen stanses. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sakinavir
Dosereduksjon.

Saksagliptin
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sarilumab
Ikke anbefalt ved aktiv leversykdom eller nedsatt leverfunksjon.

Seladelpar
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Effekt og sikkerhet er ikke dokumentert ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved progresjon til moderat nedsatt leverfunksjon må evt. opphør av behandling vurderes. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Doserelatert økning i leverfunksjonstester er registrert under behandling med høyere doser. Det er anbefalt å utføre leverfunksjonstester forut for oppstart av behandling etterfulgt av monitorering. Det bemerkes at medikamentet er gitt betinget godkjenning (Conditional marketing authorisation) og følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger; se informasjon her: Lyvdelzi (previously Seladelpar Gilead), European Medicines Agency (EMA).

Seleksipag
Ved moderat nedsatt leverfunksjon bør startdosen være 200 mikrogram en gang per dag, og dosen bør økes én gang per uke i trinn på 200 mikrogram én gang daglig, inntil det oppstår bivirkninger som skyldes virkningsmekanismen til seleksipag og som ikke tolereres eller kan kontrolleres medisinsk. Unngå bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Semaglutid
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sepiapterin
Det er ikke utført studier ved nedsatt leverfunksjon, og det finnes følgelig ikke data om farmakokinetikk, effekt og sikkerhet ved bruk av medikamentet ved denne tilstand.

Serplulimab
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Det kan ikke gis doseanbefalinger ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende datagrunnlag. Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Hetronifly, European Medicines Agency (EMA).

Sertindol
Langsommere dosetitrering ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon og redusert vedlikeholdsdose. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sertralin
Se antidepressiva, SSRI.

Setmelanotid
Skal ikke benyttes ved nedsatt leverfunksjon. Er ikke undersøkt.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Imcivree, European Medicines Agency (EMA).

Sildenafil
Vurder dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Simeprevir
Forsiktighet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Simvastatin
Unngå.

Sirolimus
Dosereduksjon til 50 % ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og nøye monitorering av sirolimuskonsentrasjon i fullblod.

Sitagliptin
Mangler data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Slyngediuretika
Hypokalemi kan utløse koma. Økt risiko for hypomagnesemi ved alkoholisk cirrhose.

Sparsentan
Forsiktighet utvises ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sofosbuvir-velpatasvir-voksilaprevir (Vosevi)
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Solifenacin
Forsiktighet ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sorafenib
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sufentanil
Se opioidanalgetika.

Sugammadex
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Sugemalimab
Forsiktighet utvises ved moderat eller nedsatt leverfunksjon.

Sulfonylureaderivater
Økt risiko for hypoglykemi. Unngå eller gi liten dose.

Sulindak
Se NSAID.

Sumatriptan
Halver dose ved moderat nedsatt leverfunksjon. Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Syklofosfamid
Dosereduksjon.

Takrolimus
Reduser dose.

Tadalafil
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, maksimaldose er 10 mg.

Tafasitamab
Hyperbilirubinemi og forhøyede nivå av ASAT og/eller ALAT er observert i klinisk studie. Ved lett nedsatt leverfunksjon er det ikke ansett nødvendig med dosejustering, mens det ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon ikke finnes data som kan understøtte doseanbefalinger.

Talazoparib
Data foreligger ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Talazoparib skal kun benyttes når forventet nytte vurderes større enn potensiell risiko, og pasientene skal da monitoreres nøye for leverfunksjon og ev. bivirkninger.

Talidomid
Manglende data. Nøye overvåkning tilrås dersom bruk ved nedsatt leverfunksjon.

Tamsulosin
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Tapentadol
Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Telaprevir
Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Telotristat
Ved lett nedsatt leverfunksjon vurdér dosereduksjon til 250 mg 2 ganger daglig. Ved moderat nedsatt leverfunksjon vurdér dosereduksjon til 250 mg en gang daglig.
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Telmisartan
Ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon må dose ikke overstige 40 mg × 1. Kontraindisert ved alvorlig leversykdom.

Temozolomid
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Temsirolimus
Forsiktighet ved mildt nedsatt leverfunksjon. Unngå ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tenekteplase
Effekten av nedsatt leverfunksjon på farmakokinetikken for tenekteplase er ikke undersøkt hos mennesker. Retningslinjer foreligger ikke for dosejustering ved nedsatt leverfunksjon.

Tenofovir
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon.

Teofyllin
Reduser dose.

Testosteron
Se androgene/anabole steroider.

Tetrasyklin
Se tetrasykliner.

Tetrasykliner
Unngå, ev. bruk med forsiktighet. Levertoksisk ved intravenøs administrasjon.

Tezakaftor/ivakaftor
Modifisert doseringsregime ved moderat nedsatt leverfunksjon (se preparatomtale/SPC).
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon med mindre nytte oppveier risiko. Dersom bruk i slike tilfelle, reduksjon i dose, se SPC.

Tiazid-/tiazidlignende diuretika
Unngå ved alvorlig leversykdom, hypokalemi kan utløse koma.

Tibolon
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Ticagrelor
Kontraindisert ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tigecyklin
Dosereduksjon, forsiktighet og nøye overvåkning ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tiklopidin
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. Behandling avbrytes hvis hepatitt tilkommer.

Tinzaparin
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tiopental
Se barbital.

Tipranavir
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tiratrikol
Studier ved nedsatt leverfunksjon er ikke utført. Forsiktighet utvises ved dosetitrering og det anbefales regelmessig kontroll av T3-serumkonsentrasjon.

Tirofiban
Forsiktighet ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig leversvikt.

Tisotumab vedotin
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon, men det tilrås å utvise forsiktighet. Studier er ikke utført ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon og effekten av disse tilstander eller levertransplantasjon på farmakokinetikken av tisotumab vedotin er ikke kjent.

Medikamentet er gjenstand for intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger, se mer informasjon her: Tivdak, European Medicines Agency (EMA).

Tivozanib
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ved moderat nedsatt leverfunksjon behandling kun med én kapsel tivozanib 1340 mikrogram annenhver dag, da det kan være økt risiko for bivirkninger pga. økt eksponering med en dose på 1340 mikrogram hver dag.

Tocilizumab
Forsiktighet ved samtidig bruk av potensielt hepatotoksiske midler (eks. metotreksat), aktiv leversykdom og/eller nedsatt leverfunksjon, se SPC for detaljerte retningslinjer.

Tofacitinib
Dosereduksjon til 5 mg én gang daglig ved moderat nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Tolfenam
Se NSAID.

Tolterodin
Reduser dose ved nedsatt leverfunksjon.

Tolvaptan
Forsiktighet ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Spesielt tilrådes overvåkning av væske- og elektrolyttstatus, da det kan utvikles rask økning i serum-natrium-nivå, og behandling må stanses.

Topiramat
Forsiktighet. Clearance kan være redusert ved nedsatt leverfunksjon.

Topotekan
Unngå ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende erfaring.

Toremifen
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Trabektedin
Potensielt hepatotoksisk. Særlig forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon. Et sett av spesifikke leverfunksjonskriterier må være oppfylt for oppstart av behandling (se SPC), bl.a. unngå ved forhøyet bilirubin.

Tramadol
Se opioidanalgetika.

Trandolapril
Se ACE-hemmere.

Tremelimumab
Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se SPC for anbefalte behandlingsjusteringer dersom forekomst av bivirkninger, inkl. immunmediert hepatitt, når gitt i kombinasjon med durvalumab.

Treosulfan
Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Treprostinil
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon da systemisk eksponering og bivirkningsrisiko øker.

Trifluridin og tipiracil (kombinasjonspreparat)
Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Se SPC.

Trimetreksat
Se folsyreantagonister.

Trimipramin
Se antidepressiva, TCA.

Ulipristal
Unngå ved alvorlig leversvikt.

Umeklidin
Forsiktighet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Ustekinumab
Manglende data ved nedsatt leverfunksjon. Doseanbefalinger kan ikke gis.

Vadadustat
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Valaciklovir
Forsiktighet ved bruk av høye doser ved leversykdom pga. manglende data.

Valproat
Unngå hvis mulig.

Valsartan
Ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon uten kolestase må døgndose ikke overstige 80 mg. Kontraindisert ved alvorlig leversykdom eller kolestase.

Vamorolon
Ved moderat nedsatt leverfunksjon er anbefalt dosering 2 mg/kg/dag for pasienter opp til 40 kg vekt. Ved vekt over 40 kg er anbefalt dosering 80 mg per dag. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er bruk av medikamentet ikke anbefalt.

Vardenafil
Ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon vurderes redusert startdose til 5 mg.

Venetoklaks
Ved moderat nedsatt leverfunksjon nøye overvåking for tegn på toksisitet ved oppstart og under dosetitrering. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Venlafaksin
Halver dose. Unngå ved alvorlig leversykdom.

Verapamil
Reduser peroral dose.

Vibegron
Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Vilanterol + flutikasonfuroat (inhalasjonspulver)
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon pga. økt risiko for systemiske bivirkninger relatert til glukokortikoider. Maksimal dose er 92 μg/22 μg ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Vildagliptin
Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon.

Vinblastin
Dosereduksjon kan bli nødvendig.

Vinflunin
Dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon, se detaljerte anbefalinger i SPC.

Vinkristin
Dosereduksjon kan bli nødvendig.

Vinorelbin
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon reduser dose med 1/3. Nøye oppfølging av hematologiske parametre.

Vismodegib
Forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Vitamin K-antagonister
Unngå ved alvorlig leversykdom.

Vorikonazol
Halver dose ved mild eller moderat levercirrhose.

Vortioksetin
Ingen data om bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forsiktighet må utvises.

Warfarin
Se vitamin K-antagonister.

Zanidatamab
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild nedsatt leverfunksjon. Studier av medikamentet ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke utført. Det gis imidlertid ikke anbefaling om dosejusteringer ved disse tilstander, da involvering av leveren antas å spille en minimal rolle for medikamentet som er et IgG-antistoff. Det er registrert økte nivåer av leverfunksjonstester ved bruk av medikamentet. Det bemerkes at det er gitt en betinget godkjenning av medikamentet (Conditional marketing authorisation) som følges opp med en intensivert monitorering av evt. mistenkte utilsiktede hendelser/bivirkninger; se informasjon her: Ziihera, European Medicines Agency (EMA).

Zanubritinib
Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er anbefalt dose 80 mg to ganger daglig. Pasientene må overvåkes nøye med tanke på ev. bivirkninger.

Zidovudin
Kan akkumuleres ved gjentatt dose.

Zilukoplan
Dosejustering er ikke nødvendig ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon. Dosering ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke avklart pga. manglende data.

Ziprasidon
Ca. 30 % økt serumkonsentrasjon og 2 timer forlenget halveringstid ved mildt til moderat nedsatt leverfunksjon. Dosereduksjon må vurderes.

Zolmitriptan
Dosereduksjon.

Zolpidem
Se anxiolytika og hypnotika.

Zopiklon
Se anxiolytika og hypnotika.

Zuklopentixol
Se antipsykotika.

Østradiol
Unngå.

Østriol
Unngå.

Østrogener
Unngå.

Legemiddeldosering ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Tabell 2: Legemiddeldosering ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side.

Legemiddeldosering ved nedsatt leverfunksjon og samtidig legemiddelinteraksjon

Ingen CYP3A4-hemning

Moderat CYP3A4-hemning

Potent CYP3A4-hemning

Nedsatt leverfunksjon

Daglig dose fesoterodin

Daglig dose fesoterodin

Daglig dose fesoterodin

Mild

4 → 8 mg1

4 mg

Bør unngås

Moderat

4 mg

Bør unngås

Kontraindisert

Alvorlig

Kontraindisert

Kontraindisert

Kontraindisert

1 Forsiktig doseøkning

Tabellen viser eksempel på doseringsanbefaling ved bruk av legemidlet fesoterodin ved nedsatt leverfunksjon og ev. samtidig behandling med legemidler som i større eller mindre grad hemmer metaboliseringen av fesoterodin over enzymet CYP3A4, se SPC fesoterodin.

Legemiddelbruk og -dosering ved hjertesykdommer

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Behov for tilpasning av legemiddeldosering ved hjertesykdommer er hovedsakelig knyttet til hjertesviktsyndromet, og for den hyppige ko-morbiditet nyresvikt.

Ved hjertesvikt skjer betydelige patofysiologiske forandringer i sirkulasjon og organfunksjon i hud, nyrer, lever og tarm med konsekvenser for farmakokinetikk og vevsfølsomhet for legemidler og derved dosetilpasningsbehov.

Farmakokinetiske forandringer

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Viktige årsaker til forsinket eller redusert absorpsjon er nedsatt mesenterial blodgjennomstrømning og nedsatt intestinal motilitet. I begge tilfeller skyldes dette økt sympatisk tonus. Samtidig bruk av opioider vil forsterke disse forandringene. I tillegg kan ødem i intestinalmukosa forsinke absorpsjonen. Forsinket absorpsjon med opptil 1–2 timer er beskrevet for analgetika, antiarytmika og diuretika gitt peroralt. Parenteral administrasjon bør derfor velges hvis rask effekt ønskes. Absorpsjon er også avhengig av molekylenes ulike egenskaper som kan gjøre seg gjeldende innen samme stoffgruppe; eksempelvis er absorpsjon av sløyfediuretikum bumetanid bedre og mindre påvirkelig av disse forandringene enn absorpsjon av furosemid.

Ved hjertesvikt er det dårlig blodgjennomstrømning i hud og muskler sammenlignet med hjerte, hjerne og andre vitalt perfunderte organer. Et forsinket opptak i disse vev fører til forsinket distribusjon og en høyere plasmakonsentrasjon initialt. Det er f.eks. funnet 25–40 % reduksjon av distribusjonsvolumet for lidokain, disopyramid og prokainamid ved hjertesvikt. Da det lavere distribusjonsvolumet fører til høyere initiale konsentrasjoner i plasma og i godt perfundert vev, bør startdosen som konsekvens reduseres. Samtidig kan det være nedsatt hepatisk eller renal eliminasjon. Vedlikeholdsdose bør derfor i mange tilfeller også reduseres.

  • Hepatisk metabolisme: Hos hjertesviktpasienter er blodgjennomstrømningen i lever redusert med 20–40 %. Det samme er tilfelle ved kardiogent sjokk og hos pasienter som behandles med betareseptorantagonister. For høy-ekstraksjons-legemidler er leverens blodgjennomstrømning hastighetsbegrensende. Clearance av lipofile legemidler som morfin, petidin, propranolol og lidokain er derfor redusert, og lavere dose bør brukes.
  • Renal utskillelse: Blodgjennomstrømningen i nyrene og den glomerulære filtrasjonshastigheten er redusert. Dette kan føre til nedsatt utskillelse av legemidler. Samtidig er den tubulære reabsorpsjonen økt pga. redistribusjon av intrarenal blodstrøm og ev. redusert urinvolum. DOAK (direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidler, NOAK) er et eksempel på farmaka der nyrefunksjonen må monitoreres jevnlig for å unngå akkumulerte konsentrasjoner og dermed risiko for blødninger. Se avsnitt G4.3.3 Spesielle hensyn ved bruk av nye antikoagulantia i forhold til legemiddel-interaksjoner og nyrefunksjonsnedsettelse.

Farmakodynamiske forandringer (endret vevsfølsomhet)

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Myokards irritabilitet og vulnerabilitet er økt etter myokardinfarkt. Dette forsterker den proarytmiske effekt av klasse I antiarytmika, teofyllin, levodopa, adrenerge beta-2-agonister og trisykliske antidepressiva.

Myokards kontraktilitet, som er en viktig parameter ved hjertesvikt, kan bli ytterligere kompromittert av disopyramid, adrenerge betablokkere og de fleste kalsiumantagonister (unntatt de mest karselektive).

Manifestering eller forverring av sviktsymptomer kan skje ved bruk av

  1. NSAID (redusert natrium- og væskeutskillelse, redusert diuretikaeffekt)
  2. Natriumholdige antacida
  3. Antidepressiva
  4. Antipsykotika

En spesiell plass innen emnet «legemiddeldosering ved hjertesvikt» inntar de legemidler som samlet representerer den moderne, komplekse behandling rettet mot hjertesvikt. Man har de siste årene gjort en tydelig forskjell mellom hjertesvikt med redusert pumpefunksjon, forkortet som HFrEF, og hjertesvikt med bevart pumpefunksjon (HFpEF). Definisjonen beror på måling av venstre ventrikkels utdrivingsfraksjon (EF; ejection fraction), der en EF<40% klassifiseres som HFrEF («reduced») og en EF>50% som HFpEF («preserved)». Imellom disse ligger de pasienter som har HFmrEF («mildly reduced»).

Denne forskjell er viktig, da det bare finnes meget begrensede legemidler som er indisert for HFpEF pasienter. Disse omfatter først og fremst de 2 SGLT2-hemmere empagliflozin og dapagliflozin, samt aldosteronantagonister (mineralokortikoidreseptor antagonister).

På den andre siden har man som nevnt komplekse terapeutiske algoritmer for behandling av HFrEF pasienter. Mens man tidligere har anbefalt langsom opptitrering av hjertesviktsmedisiner, typisk over 3 måneder, har de nyeste European Society of Cardiology (ESC) retningslinjer lagt opp til at man kan forkorte opptitreringen hos pasienter uten hypotensjon til 2-4 uker. Tabell 3 viser typiske start- og måldoseringer av de vanligste hjertesviktsmedisiner for HFrEF. Se G4.8.3 Tab. 3: Legemiddeldosering ved hjertesvikt: Vanlige legemidler brukt som hjertesviktbehandling med henholdsvis startdoser og måldosering.

Spesielle hensyn ved bruk av nye antikoagulantia i forhold til legemiddel-interaksjoner og nyrefunksjonsnedsettelse

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Pasienter med atrieflimmer har i de fleste tilfeller langvarig indikasjon for antikoagulasjonsbehandling, for å forebygge emboliske hjerneslag og systemiske embolier. De eneste atrieflimmer pasienter som ikke har denne indikasjon er de såkalte «lone fibrillators», altså yngre pasienter uten noen bakenforeliggende strukturelle forandringer i hjertet.

DOAK, også kalt NOAK, er et eksempel på farmaka der kunnskap om mulige legemiddelinteraksjoner er svært viktig. Dette for å forhindre økte eller for lave konsentrasjoner av legemiddelet, som enten kan medføre økt blødningsfare, eller for lav beskyttelse mot tromboemboliske hendelser. I motsetning til warfarinbehandling (vitamin K antagonister så som marevan), der INR måling kan dokumentere ønsket effekt av legemiddelet, finnes det for alle praktiske rutineforhold ikke en virknings-monitoreringsmulighet for DOAK. I lys av disse forhold er interaksjonene mellom ulike legemidler og DOAK en hyppig klinisk problemstilling.

En arbeidsgruppe under EHRA/ESC (European Heart Rhythm Association / European Society of Cardiology) har utgitt en praktisk veiledning for bruken av DOAKs i klinisk praksis. Se Tabell 4: Utvalgte legemiddelinteraksjoner ved bruk av DOAK ved indikasjon atrieflimmer, (gjengitt med tillatelse fra EHRA/ESC) som viser noen interaksjonsproblemer for de kjente fire DOAKs, med estimat for effekten av interaksjonen.

Et like viktig aspekt er knyttet til redusert nyrefunksjon og bruk av DOAKene, se Tabell 5: DOAK ved nedsatt nyrefunksjon: Praktiske doseringsråd, (gjengitt med tillatelse fra EHRA/ESC). En anbefaler å monitorere nyrefunksjonen jevnlig, særlig hos eldre pasienter der en fysiologisk nedsettelse av nyrefunksjonen alltid må påregnes. Ettersom atrieflimmer er en sykdom hovedsakelig hos de eldre i samfunnet, er disse tiltak viktige. Også her er målet å unngå akkumulerte konsentrasjoner av antikoagulantia og dermed risiko for blødningskomplikasjoner.

Legemiddeldosering ved hjertesvikt

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Legemiddeldosering ved hjertesvikt

Ansvarsfraskrivelse:

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side.

Startdose (mg)

Måldose (mg)

ACE-hemmere

Enalapril

2,5 × 2

10–20 × 2

Kaptopril

6,25 × 3

50 × 3

Lisinopril

2,5–5,0 × 1

20–35 × 1

Ramipril

2,5 × 1

5 × 2

Trandolapril

0,5 × 1

4 × 1

Angiotensinreseptorblokkere (ARB)

Kandesartan

4 eller 8 × 1

32 × 1

Valsartan

40 × 2

160 × 2

Losartan

50 × 1

150 × 1

Aldosteronantagonister

Eplerenon

25 × 1

50 × 1

Spironolakton

25 × 1

25–50 × 1

Betaadrenerge reseptorblokkere

Bisoprolol

1,25 × 1

10 × 1

Karvediol

3,125 × 2

25–50 × 2

Metoprolol-succinat (CR/XL/Zok)

12,5/25 × 1

200 × 1

ARNi (angiotensin-reseptorblokkere-og-neprilysin-inhibitorer)

Sakubitril-Valsartan

24,3 /25,7 x 2

97/103 x 2

SGLT2-hemmere

Dapagliflozin

10 x 1

10 x 1

Empagliflozin

10 x 1

10 x 1

Retningslinje for European Society of Cardiology (ESC) 20231 for opptitrering av behandling mot hjertesvikt eksemplifisert med sentrale legemidler gjengitt med tillatelse fra ESC.

1 McDonagh T, Metro M, Adamo M et al.: ESC Scientific Document Group. 2023 Focused Update of the 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J. 2023 Oct 1;44(37):3627-3639. doi: 10.1093/eurheartj/ehad195. Erratum in: Eur Heart J. 2024 Jan 1;45(1):53. doi: 10.1093/eurheartj/ehad613. PMID: 37622666.

Legemiddelbruk og -dosering ved nevrologisk sykdom

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som fører til nedbrytning av postsynaptiske acetylkolinreseptorer i den nevromuskulære spalte. Et stort antall legemidler som benyttes ved ulike sykdommer i andre organer vil kunne forverre myastene symptomer, se Legemidler som kan forverre myasthenia gravis. Dette gjelder først og fremst en rekke antibiotika som aminoglykosider, kinoloner, polymyksin B, kolistin og makrolider som erytromycin og azithromycin. Forsiktighet skal også utvises ved bruk av ampicillin og tetracycliner. Av hjerte- og karmidler skal man være forsiktig med bl.a. betablokkere og kalsiumantagonister, men også statiner kan ha en negativ effekt hos enkelte. Samtidig vil en del vanlig brukte antianfallsmidler og sedativa som karbamazepin (ikke usannsynlig da også nokså likeartede preparater som okskarbazepin og eslikarbazepin), fenytoin, klorpromazin, litium og haloperidol samt sederende preparater som benzodiazepiner kunne forverre tilstanden. Det samme kan gabapentin og pregabalin som brukes i økende grad ved kronisk smerte, i tillegg til ved epilepsi. Det må utvises forsiktighet med Interferon alfa og beta mens penicillamin er kontraindisert. Innen immunterapi ved kreft er det flere av de mest nyutviklede preparatene som kontrollpunkthemmere (immune checkpoint inhibitors) som kan utløse forverring ved myasteni, men i disse tilfellene må selvfølgelig nytten av preparatene veie tungt i vurderingene av bruken. Forbehandling med steroider eller IVIG kan da være aktuelt.

Det er verd å merke seg at de negative effektene på myastenien ofte kommer med en viss latens på opptil flere dager og i noen tilfeller en til to uker.

Ved behov for anestesi og/eller operative inngrep påhviler det behandleren et særlig ansvar for overvåkning av denne pasientgruppen som vil reagere meget kraftig på ulike nevromuskulære blokkere og inhalasjonsanestetika, med livstruende komplikasjoner til følge, om dette ikke følges nøye opp over tid. Det bemerkes også at man særlig skal være forsiktig med magnesium der tilskudd kan utløse myasten krise. Dette skal man også være oppmerksom på ved ordinær væskebehandling med for eksempel Ringer løsning og ved behandling av preeklampsi med magnesiumtilskudd.

Tilstanden myasthenia gravis forekommer imidlertid i varierende grad og aktivitetsnivå hos den enkelte pasient. Mange vil derfor likevel kunne tåle flere av de nevnte legemidlene/legemiddelgruppene om disse introduseres i lav dose med langsom opptrappingshastighet og med hyppige kliniske kontroller i samarbeid med nevrolog. I utgangspunktet bør man derfor velge det medikament som er best egnet til behandling av aktuell sykdom, for så å gjøre en individuell vurdering og følge pasienten nøye i oppstartfasen med nytt medikament. Kunnskapen om de enkelte legemidlenes effekt ved myasthenia gravis er totalt sett beskjeden. Forsiktighet må derfor utvises ved all samtidig legemiddelbehandling av denne pasientgruppen, også når det gjelder legemidler som ikke er oppført i tabellen Legemidler som kan forverre myasthenia gravis.

Epilepsi. Alle legemidler som på en eller annen måte påvirker hjernens eksitabilitet vil kunne forverre en epilepsi, ev. føre til gjennombruddsanfall. Ved bruk av antidepressiva bør de trisykliske om mulig unngås og heller erstattes med SSRI. Antipsykotika, både høy- og lavdose nevroleptika, kan påvirke anfallsterskelen. Kvetiapin som påvirker både serotonin og dopaminreseptorer kan føre til anfall hos ellers friske og senker også anfallsterskelen hos pasienter med kjent epilepsi. Likevel er det i praksis sjelden at problemer oppstår, og nytten ved disse typer antidepressiva og antipsykotika må veies opp mot den svært begrensede faren for anfallsgjennombrudd. Forsiktig opptrapping og ev. noe økning i dosering av antianfallsmedisiner for å oppnå en høyere serumkonsentrasjon, kan muligens hindre unødige anfall dersom alternative legemidler ikke kan velges. Av andre legemidler vil østrogener gitt i forbindelse med plager i overgangsalderen for enkelte kunne gi en økt anfallstendens. Antihistaminer ved lettere allergiske plager kan også redusere anfallsterskel og kan vurderes hos pasienter der anfallsfrekvensen endres, men i praksis sees dette svært sjelden. Blant smertestillende medikamenter vil tramadol hos pasienter med ustabil anfallssituasjon kunne forverre epilepsien hos enkelte. Man bør også huske at mange antianfallsmedisiner har interaksjoner med en rekke medikamenter innen ulike terapiområder. Interaksjonsanalyse er derfor viktig ved oppstart av nye medikamenter hos personer som bruker epilepsimedisiner. Medisinkonsentrasjoner for antianfallsmedikamenter vil også kunne endres betydelig ved spesielt lever- og nyresykdommer. Det er da sentralt å følge med på eventuelle endringer i serumkonsentrasjoner av epilepsimedisinene og justere doseringer deretter.

Ved Parkinsons sykdom er tradisjonelle nevroleptika med dopaminantagonistisk effekt kontraindisert. Legemidler med større effekt på serotonerge enn dopaminerge reseptorer foretrekkes derfor ved behandling av psykotiske symptomer ved Parkinsons sykdom. Klozapin er best dokumentert, men kvetiapin brukes av mange som førstevalg ved psykotiske symptomer pga. mindre bivirkninger, mens SSRI og SNRI kan benyttes ved depresjoner.

Ved Alzheimers demens skal man være forsiktig ved samtidig bruk av alle legemidler med antikolinerg effekt, da det kan forverre de kognitive utfallene.

Ved cerebrovaskulære lidelser, spesielt i forbindelse med TIA, skal man være særlig aktsom ved blodtrykksbehandling, da denne gruppen pasienter trenger et tilstrekkelig cerebralt perfusjonstrykk for å unngå utvikling av fulminant slag. Hva som skal være behandlingsmål for blodtrykksbehandling for den enkelte pasient, må vurderes individuelt. Bruk av NSAIDs og preparater som gir økt blødningsrisiko bør begrenses både til pasienter med hjerneinfarkt og TIA pga samtidig antitrombotisk behandling og til pasienter med gjennomgått hjerneblødning der blødningskilde ikke er eliminert. Hos pasienter med behov for statin som opplever plagsomme bivirkninger, vil dosejustering eller skifte til annet statin eller til annen type kolesterolsenkende medisin som f.eks. ezetimib eller PCSK9-hemmere (se også doi:10.4045/tidsskr.23.0191), ofte bidra til at bivirkningene reduseres og at den kolesterolsenkende medikasjonen kan fortsettes.

En hel rekke mer eller mindre sjeldne syndromer med basis i spesielt metabolske tilstander, inkludert mitokondriopatier, kanalopatier og multiorgantilstander som også affiserer nervesystemet, vil stille spesielle krav til behandling av andre, ikke-relaterte lidelser. Hvilke legemidler man skal være særlig forsiktig med vil avhenge av syndrom og må diskuteres i hvert enkelt tilfelle.

Legemidler som kan forverre myasthenia gravis

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Legemidler som kan forverre myasthenia gravis

Antibiotika

Aminoglykosider (inkl. gentamicin, neomycin, streptomycin, kanamycin). Kinoloner (eks ciprofloxacin, norfloxacin, ofloxacin), polymyksin B, kolistin. Unngå makrolider om mulig (inkl forsiktighet ved erytromycin og azithromycin). Vær også varsom med ampicillin og tetracykliner

Hjerte/kar

Betablokkere (inkl. øyedråper), kalsiumantagonister, lidokain, prokainamid, kinin. Forsiktighet ved statiner.

Diuretika

Furosemid, acetazolamid, tiazider (trolig grunnet hypokalemi)

Antikonvulsiva og sedativa

Benzodiazepiner, inkl. midazolam. Klorpromazin, levomepromazin, litium, haloperidol, trisykliske antidepressiva. Forsiktighet ved fenytoin, karbamazepin, gabapentin og pregabalin

Anestetika

Nevromuskulære blokkere! Må sjekkes forut for alle inngrep på denne pasientgruppe! Forsiktighet ved inhalasjonsanestetika

Antirevmatika/
antiinflammatoriske midler

Penicillamin, klorokin, interferon alfa og beta. Forsiktighet ved immunterapi, sjekk ut aktuelt preparat

Hormoner

Kortikosteroider startet i høye doser

Kontrastmidler

Jodholdige kontrastmidler
Gadolinium

Andre

Magnesium, eks: behandling med Ringer intravenøst. Ved antacida med høyt Mg-innhold samtidig med nedsatt nyrefunksjon, Mg-behandling av preeklampsi. Riluzol. Botulinumtoksin lokalt, i enkelte tilfeller

Listen utgir seg ikke for å være komplett. Kunnskapen om de enkelte legemidlers effekt ved myasthenia gravis er dessuten begrenset, og dokumentasjonen for enkelte av de nevnte legemidlers effekt ved myasteni er usikker. Fordi komplikasjonene kan bli meget alvorlige, anbefales et «føre var»-prinsipp ved behandling av denne pasientgruppe. Forsiktighet må derfor utvises ved all samtidig behandling av pasienter med myasthenia gravis.

Legemiddelbruk og -dosering ved hyper- og hypotyreose

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Absorpsjon, metabolisme og eliminasjon av legemidler kan påvirkes ved sykdom i thyreoidea, og det foreligger observasjoner for en rekke substanser. Ved hypertyreose er absorpsjonen av paracetamol, propranolol og oksazepam økt pga. økt gastrointestinal motilitet. Hypotyreose vil omvendt kunne nedsette absorpsjonen. Hypertyreose kan øke leverens metabolismehastighet for legemidler, omvendt ved hypotyreose. Digitalisbehovet er økt ved hypertyreose, redusert ved hypotyreose. Hypertyreose kan ha en variabel effekt på nyrefunksjonen, og renal eliminasjonshastighet for digoksin er muligens noe økt. Hypotyreose er forbundet med økt sensitivitet for en rekke legemidler, bl.a. for petidin, uten at årsakene til dette er klarlagt. Ved hypertyreose er det økt sensitivitet for warfarin.

En stabilisert pasient kan komme ut av kontroll ved normalisering av patologiske thyreoideafunksjoner, både ved legemiddel-, radiologisk og kirurgisk intervensjon. Korreksjon av hypo- eller hyperfunksjon i thyreoidea kan derfor medføre endring av likevektskonsentrasjonen av legemidler.

Legemiddelbruk og -dosering ved affeksjon av hudfunksjonen

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Et stort antall legemidler for lokal eller systemisk bruk kan absorberes via intakt hud, men ikke alle legemidler har denne evnen. Absorpsjon av de legemidlene som kan passere gjennom huden avhenger av deres lipidløselighet (da epidermis virker som en lipidbarriere) samt av egenskapene i hudområdet der applikasjonen gjøres. Forhold som kan forsterke absorpsjonen er hudatrofi eller skader (f.eks. brannskadet hud). Eksempelvis kan utstrakt bruk av desinfeksjonsmidler og glukokortikoidsalver på slike hudpartier gi betydelig systemisk absorpsjon, delvis med fare for skadevirkninger. Også inflammasjon og andre tilstander som kan øke kutan blodgjennomstrømning kan øke absorpsjonen av legemidler.

Omvendt kan også legemidler, f.eks. antibakterielle midler gitt systemisk for infeksjonsprofylakse ved utbredte brannskader, tapes via væskende sårflater.

Legemiddelbruk og -dosering ved multiorgansvikt

Revidert:
11.12.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Ved multiorgansvikt (svære skader, sepsis, sjokk) kan både absorpsjonen fra mage-tarm-kanalen og injeksjonssted, fordeling av legemidler og eliminasjon i lever og nyrer være sterkt kompromittert. Normal startdosering og redusert vedlikeholdsdosering (i takt med lever- og nyrefunksjon) er de viktigste doseringsprinsippene. Her er det særdeles viktig å styre dosering etter målte konsentrasjoner og vurdering av effekt.

Kilder, Legemiddeldosering ved mage- og tarmsykdom, leversykdom, hjertesykdom og nevrologisk sykdom

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Helsebiblioteket, emnebibliotek legemidler, preparatomtaler (SPC) www.helsebiblioteket.no/legemidler

European Medicines Agency (EMA), EPARs for authorised medicinal products for human use www.ema.europa.eu/htms/human/epar/a.htm

British National Formulary (BNF) 62 September 2011. ISBN 978-0-85369-981-1 www.bnf.org

McDonagh T, Metro M, Adamo M et al.: 2023 Focused Update of the 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure: Developed by the task force for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure of the European Society of Cardiology (ESC) With the special contribution of the Heart Failure Association (HFA) of the ESC. Europ Heart J 44, 37, 3627–3639 (2023)

Felker GM, Lee KL, Bull DA, Redfield MM, Stevenson LW, Goldsmith SR, LeWinter MM, Deswal A, Rouleau JL, Ofili EO, Anstrom KJ, Hernandez AF, McNulty SE, Velazquez EJ, Kfoury AG, Chen HH, Givertz MM, Semigran MJ,Bart BA, Mascette AM, Braunwald E, O’Connor CM. Diuretic strategies in patients with acute decompensated heart failure. N Engl J Med 2011;364: 797–805

Packer M, Poole-Wilson PA, Armstrong PW, Cleland JG, Horowitz JD, Massie BM, Ryden L, Thygesen K, Uretsky BF. Comparative effects of low and high doses of the angiotensin-converting enzyme inhibitor, lisinopril, on morbidity and mortality in chronic heart failure. ATLAS Study Group. Circulation 1999; 100:2312–2318

Zannad F, McMurray JJ, Krum H, van Veldhuisen DJ, Swedberg K, Shi H, Vincent J, Pocock SJ, Pitt B. Eplerenone in patients with systolic heart failure and mild symptoms. N Engl J Med 2011;364:11–21

McMurray J, Cohen-Solal A, Dietz R, Eichhorn E, Erhardt L, Hobbs FD, Krum H, Maggioni A, McKelvie RS, Pina IL, Soler-Soler J, Swedberg K. Practical recommendations for the use of ACE inhibitors, beta-blockers, aldosterone antagonists and angiotensin receptor blockers in heart failure: putting guidelines into practice. Eur J Heart Fail 2005;7:710–721

Konstam MA, Neaton JD, Dickstein K, Drexler H, Komajda M, Martinez FA, Riegger GA, Malbecq W, Smith RD, Guptha S, Poole-Wilson PA. Effects of highdose versus low-dose losartan on clinical outcomes in patients with heart failure (HEAAL study): a randomised, double-blind trial. Lancet 2009;374:1840–1848

Hood WB Jr, Dans AL, Guyatt GH, Jaeschke R, McMurray JJ. Digitalis for treatment of congestive heart failure in patients in sinus rhythm: a systematic review and meta-analysis. J Card Fail 2004;10:155–164

Mamdani M, Juurlink DN, Lee DS, Rochon PA, Kopp A, Naglie G, Austin PC, Laupacis A, Stukel TA. Cyclo-oxygenase-2 inhibitors versus non-selective nonsteroidal anti-inflammatory drugs and congestive heart failure outcomes in elderly patients: a population-based cohort study. Lancet 2004;363:1751–1756

Pollack, CV, Reilly, PA, Eikelboom J et al. Idarucizumab for Dabigatran Reversal. N Engl J Med 2015; 372: Epub ahead of print
Nevro-NEL. Norsk nevrologisk forenings prosedyrer 2021. https://nevrologi.legehandboka.no/

Elsais A, Popperud TH, Melien Ø, Kerty E. Medikamenter som kan utløse og forverre myasthenia gravis. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 296-9.

Henning OJ, Nakken KO. Psychiatric comorbidity and use of psychotropic drugs in epilepsy patients. Acta Neurol Scand Suppl 2010; 190: 18-22

Perez-Lloret S, Rascol O. Parkinson disease: serotonin reuptake inhibitors for depression in PD. Nature reviews Neurol 2012; 5 juni (e-pub ahead of print)

Kim H, Kim SH, Kim JB. Antihistamines as a common cause of new-onset seizures: a single-center observational study. Neurol Sci. 2021 Jun;42(6):2505-2508. doi: 10.1007/s10072-021-05043-2

Kyle K, Bronstein JM. Treatment of psychosis in Parkinson's disease and dementia with Lewy Bodies: A review. Parkinsonism Relat Disord. 2020;75:55-62. doi: 10.1016/j.parkreldis.2020.05.026

Ryan M, Eatmon CV, Slevin JT. Drug treatment strategies for depression in Parkinson disease. Expert Opin Pharmacother. 2019;20(11):1351-1363. doi: 10.1080/14656566.2019.1612877.

Sheikh S, Alvi U, Soliven B, Rezania K. Drugs that induce or cause deterioration of myasthenia gravis. J Clin Med 2021, 10, 1537 (pp 1-20). https://doi.org/10.3390/jcm10071537

Steffel J, Giugliano RP, Braunwald E, Murphy SA, Atar D, Heidbuchel H, et al. Edoxaban vs. warfarin in patients with atrial fibrillation on amiodarone: a subgroup analysis of the ENGAGE AF-TIMI 48 trial. Eur Heart J. 2015;36(33):2239-45.

Parasrampuria DA, Mendell J, Shi M, Matsushima N, Zahir H, Truitt K. Edoxaban drug-drug interactions with ketoconazole, erythromycin, and cyclosporine. British journal of clinical pharmacology. 2016;82(6):1591-600.

Steffel J, Collings R, Antz M et al.: 2021 European Heart Rhythm Association (EHRA) Practical Guide on the Use of Non-Vitamin K Antagonist Oral Anticoagulants in Patients with Atrial Fibrillation. Europace (2021) 00, 1–65 POSITION PAPER doi:10.1093/europace/euab065

Nevro-NEL. Norsk nevrologisk forenings prosedyrer 2021. https://nevrologi.legehandboka.no/

Tabell 4: Utvalgte legemiddelinteraksjoner ved bruk av DOAK ved indikasjon atrieflimmer

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side.

Utvalgte legemiddelinteraksjoner ved bruk av DOAK*

Mekanisme

Dabigatran

Apiksaban

Endoksaban

Rivaroksaban

P-gp substrat

Ja

Ja

Ja

Ja

CYP3A4-substrat

Nei

Ja (25 %)

Nei

Ja (18 %)

Atorvastatin

P-gp/CYP3A4

Ingen effekt**

Ingen data

Ingen effekt

Ingen effekt

Digoksin

P-gp

Ingen effekt

Ingen effekt

Ingen effekt

Ingen effekt

Verapamil

P-gp/CYP3A4

+ 12 til

+180 % 

(Derfor 110 mg x 2 dosering ved atrieflimmer)

Ingen data

+ 53 %

(krever ingen dosetilpasning)

+40 %

Diltiazem

P-gp/CYP3A4

Ingen effekt

+ 40 %

Ingen data

Ingen effekt

Kinidin

P-gp

+ 53 %

Ingen data

+ 77 %

Ingen data

Amiodaron

P-gp

+ 12-60 %

Ingen data

+ 40 %

Liten effekt

Dronedaron

P-gp/CYP3A4

+ 70-100 %

(anbefales ikke)

Ingen data, forsiktighet anbefales

+ 85 %

(dosetilpasning til 30mg x 1)

Ingen data, men anbefales ikke

Ketokonazol; Itrakonazol; Vorikonazol etc.

P-gp og BCRP/CYP3A4

+ 140-150 % 

(anbefales ikke)

+ 100 % 

(anbefales ikke)

+ 87 % med ketokonazol

(Dosetilpasning til 30mg x 1)

Opp til + 160 %

(anbefales ikke)

Flukonazol

P-gp/CYP3A4

Ingen data

Ingen data

Ingen data

+ 42 %

Ciklosporin; Takrolimus

P-gp/CYP3A4

Anbefales ikke

Ingen data

+ 73 % med ciklosporin

Ingen data

Klaritromycin; Erytromycin

P-gp/CYP3A4

+ 15-19 %

+ 30-60 %

+ 85 % med erytromycin (Dosetilpasning til 30mg x 1

+ 30-50 %

SSRI

Indirekte effekt på platehemming

Forsiktighet anbefales

Forsiktighet anbefales

Forsiktighet anbefales

Forsiktighet anbefales

Tikagrelor

P-gp

Opp til

+ 65 %.

Forsiktighet anbefales

Ingen data. Forsiktighet anbefales.

Ingen data. Forsiktighet anbefales.

Ingen data. Forsiktighet anbefales.

Prednison

CYP3A4 induksjon

Ingen vesentlig effekt

Forsiktighet anbefales

Ingen vesentlig effekt

Forsiktighet anbefales

Hiv proteasehemmere

P-gp og BCRP/CYP3A4

Ingen data

(anbefales ikke)

Sterk økning

(anbefales ikke)

Ingen data

(anbefales ikke)

+ 153 %

(anbefales ikke)

Rifampicin; Karbamazepin; Fenytoin; Fenobarbital, etc.

P-gp og BCRP/CYP3A4/

CYP2J2

- 66 %

- 54 %

- 35 %

- 50 %

Antacida

GI-absobsjon

Ingen klinisk relevant effekt

Ingen effekt

Ingen effekt

Ingen effekt

Effekt på plasmanivå av DOAK (målt som AUC; Area under the curve) ved legemiddelinteraksjoner og anbefalinger for dosering.

Forkortelser: P-gp: P-glykoprotein. BCRP: breast cancer resistance protein

*DOAK (direkte virkende perorale antikoagulasjonsmidler) er erstattet for tidligere term NOAK (nye perorale antikoagulasjonsmidler).

**«Ingen effekt» betyr: ingen vesentlig klinisk relevant interaksjon

Tabell 5: DOAK ved nedsatt nyrefunksjon: praktiske doseringsråd

Revidert:
23.11.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Øyvind Melien, Odd Helge Gilja, Dan Atar, Erik Taubøll

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i dette kapitlet er basert på tilgjengelig dokumentasjon fra en rekke kilder. Den kan i noen tilfeller avvike fra den informasjonen som gis av legemiddelprodusentene, inklusive teksten i godkjente preparatomtaler. Dette kan også gjelde i tilfeller der bruk er angitt som kontraindisert fra legemiddelprodusentenes side.

Tabell 5: DOAK ved nedsatt nyrefunksjon: Praktiske doseringsråd

Dabigatran

Apiksaban

Edoksaban

Rivaroksaban

Normal nyrefunksjon:

150 mg x 2 eller 110 mg x 2

Normal nyrefunksjon:

5 mg x 2


Normal nyrefunksjon:

60 mg x 1

Normal nyrefunksjon:

20 mg x 1

Ved CrCl 30-49 ml/min: dosering 150 mg x 2 er mulig, men anbefalt 110 mg x 2, særlig hvis økt blødningstendens.

Dosering 75 mg x 2 ved CrCl 15-30 ml/min, og ved CrCl 30-49 ml/min og en interaksjonsfaktor tilstede (f. eks. verapamil).

Ved CrCl 15-29 ml/min: 2,5 mg x 2. Ved serum kreatinin > 133 µmol/l og samtidig alder ≥ 80 år eller vekt ≤ 60 kg, eller med en interaksjonsfaktor tilstede: 2,5 mg x 2.

30 mg x 1 ved CrCl 15–49 ml/min, eller hvis vekt <60kg, eller ved samtidig behandling med en sterk P-gp hemmer

15 mg x 1 ved CrCl 15-49 ml/min

Fra: Steffel J, Collins R, et al: 2021 European Heart Rhythm Association Practical Guide on the Use of Non-Vitamin K Antagonist Oral Anticoagulants in Patients with Atrial Fibrillation: Europace (2021) 00, 1–65. doi:10.1093/europace/euab065 Gjengitt med tillatelse fra Oxford University Press (UK) © European Society of Cardiology.

©European Society of Cardiology 2021 - All Rights Reserved. This handbook comprises a figure from “European Heart Rhythm Association Practical Guide on the use of new oral anticoagulants in patients with non-valvular atrial fibrillation,” originally published in the English language in Europace by Oxford University Press under licence from the European Society of Cardiology ("ESC"). This publication is for personal and educational use only. No commercial use is authorized. No part of this publication or the original ESC Guide from which it is derived may be translated or reproduced in any form without written permission from the ESC. Permission may be obtained upon submission of a written request to Oxford University Press, the publisher of the European Heart Journal and the party authorized to handle such permissions by the ESC. The Norwegian Medical Association has obtained permission to publish this reprint and to distribute it to health professionals within Norway.