- Diagnostikk: CT urinveier (uten kontrast). U-stiks.
- Legemiddelbehandling: Smertebehandling av akutte anfall: NSAID p.o., supp., eller i.m. (diklofenak). Ev. opioidanalgetika i.v. eller supp. Ev. alfablokker p.o. Pasienter med kjent ureterstein som får feber bør innlegges på sykehus under mistanke om urosepsis.
Akutt steinanfall manifesterer seg vanligvis med ensidige smerter i rygg, flanke eller abdomen med utstråling til lyskeregionen og makro‑ eller mikroskopisk hematuri. Pasienten er ofte kvalm og har bevegelsestrang.
Ofte er pasientens symptomer, sammen med de kliniske funnene, overbevisende ved nyresteinsanfall. CT-undersøkelse er i dag standardundersøkelse om man ønsker å gå videre med diagnostikk (se Nyre- og ureterstein). Hos gravide, barn og pasienter som er blitt eksponert for store stråledoser bør ultralyd vurderes.
Manglende ureterjet fra ostiene hos gravide kan antyde sten med obstruksjon. Klarer man ikke påvise sten ved ultralyd og klinikken er suspekt bør CT allikevel vurderes.
Innleggelse er vanligvis ikke nødvendig ved kortvarig anfall. Væsketilførselen bør begrenses i den akutte fasen. Nyre-, ureterstein som både gir feber og obstruksjon, kan kompliseres med urosepsis som kan utvikle seg meget raskt. Pasienter med kjent eller mistenkt ureterstein som utvikler feber, bør innlegges på sykehus snarest mulig.
Smertebehandling av akutte anfall: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) er førstevalg og har bedre analgetisk effekt enn opioider. De kan gis som tabletter, stikkpiller eller intramuskulært. NSAID antas å hemme urinproduksjonen slik at distensjonen av ureter reduseres. Det antas at NSAID også reduserer ødemet i ureterveggen der konkrementet sitter. Av opioidanalgetika kan morfin ev. oksykodon gis som injeksjon.
Pga. kvalme og brekninger er peroral administrasjon av analgetika lite egnet ved sterke nyresteinsanfall. Et alternativ er imidlertid buprenorfin resoribletter 0,2–0,4 mg under tungen hver 6.– 8. time.
Legemidler med spasmolytisk effekt (butylskopolamin) er generelt lite effektive sammenlignet med NSAID og opioidanalgetika.
Det er gode holdepunkter for at alfablokkerende legemidler (tamsulosin) per os befordrer avgang av ureterstein. I engelsk litteratur kalles behandlingen «medical expulsive therapy» (MET).
Det er ikke sikre holdepunkter for at fysiske anstrengelser eller store væskeinntak har slik effekt.
God anamnese og urinundersøkelse er viktig. Spontan steinavgang kan forventes når en ureterstein er < 5 mm i største diameter. Dersom et ureterkonkrement ikke med sikkerhet er avgått spontant eller fjernet, bør det utføres bildediagnostikk, ev. med kontrast, innen 3–4 uker. Hos pasienter med residiverende nyresteiner er det viktig å være oppmerksom på den totale stråledose i forbindelse med røntgenundersøkelsene.
Det kan være fornuftig å forskrive et smertestillende legemiddel som et NSAID eller eventuelt et opioid til pasienter med ikke‑symptomgivende ureterstein hvis nye anfall kan forventes.
Væskeinntak. Diett. Egenomsorg ved smerteanfall.