• Symptomer: Sterke smerter. Artritter, stortåens grunnledd er vanligste lokalisasjon.
• Diagnostikk: Klinikk. ↑ s-urinsyre (ikke alltid til stede). Sikker diagnose ved funn av urinsyrekrystaller i leddvæske ved polarisasjonsmikroskopi.
• Legemiddelbehandling: Akutte anfall: NSAID eller kolkisin. Ev. canakinumab ved hyppige anfall som ikke responderer på standard behandling. Profylakse (> 1–2 anfall/år samt tegn på hypertensjon, nyresvikt eller andre organkomplikasjoner): probenecid eller allopurinol som initialt bør kombineres med kolkisin. Ved allopurinoltoksisitet: ev. febuksostat.

Artritt eller inflammasjon utløst av urinsyrekrystaller i ledd, seneskjeder eller bursa.

Urinsyregikt er en krystallsykdom. Årsaken kan være arvelig forstyrrelse av purinstoffskiftet (sjeldent), mens den vanligste årsaken er overproduksjon av urinsyre ved nedbryting av purin fra nukleinsyrer eller en redusert utskillelse gjennom nyrene. Kostholdet, livsstilsfaktorer, komorbiditet (metabolsk sykdom, levkemi, polycytemi) og medikamentell behandling (diuretika) kan bidra til å øke serumurat og utløse anfall med utfelling av uratkrystaller.

Økende forekomst med økende alder, særlig hos menn der urinsyregikt er den hyppigste inflammatoriske leddsykdommen etter 50 års-alderen.

Akutte, svært smertefulle artritter, ofte med erytem med maksimal smerte innen 24 timer. Oftest er bare ett ledd eller én leddregion angrepet, i ca. 50 % debut i stortåens grunnledd (som podagra), nest hyppigst er forfots- eller ankelledd angrepet. Et akutt anfall varer typisk ca. en uke.

Diagnosen stilles fra en kombinasjon av lokalisasjon, symptomer, anfallsmønster, forhøyet urinsyre i serum (men kan også være falskt lav under anfallet). Påvisning av uratkrystaller fra leddvæske eller tofus i polarisert mikroskop sikrer diagnosen. Ultralydundersøkelse av ledd og dual energy CT (DECT) kan bidra ved tvil om diagnosen.

Kronisk artritt med tofi, utvikling av sekundær artrose. Nyreskade pga. uratutfellinger eller konkrementdannelse.

Tar sikte på å avkorte og hindre akutte anfall og å normalisere metabolisme og utskillelse av urinsyre.

• Akutte anfall behandles med kolkisin eller NSAID. Intraartikulære glukokortikoider eller perorale glukokortikoider (f.eks. 30 mg daglig i 5 dager) kan være alternativer. Det bør tas hensyn til om pasienten har komorbiditeter med hjerte-/karsykdom, nyresvikt eller risiko for gastrointestinal ulcus. Canakinumab (interlevkin 1-hemmer) er et alternativ ved hyppige anfall som ikke responderer på disse. Ispakninger kan lindre smerte og hevelse. Vurder protonpumpehemmer ved høydose glukokortikoidbehandling. Da mange pasienter har metabolsk syndrom/er overvektige, må det vurderes hvor ofte det kan gis høydose glukokortikoidkur. Unngå å starte med urinsyresenkende midler som monoterapi under et akutt anfall. Det kan fremkalle akutt urinsyregikt anfall pga. utfelling av krystaller (se nedenfor).
  NSAID gel supplement (off label): Deponéres rikelig over akutt inflammert område (tofi eller artitt), dekk med kompress og fest denne med tape. La denne ligge på 12-24 timer. Se bla doi: 10.2147/JPR.S367536.
• Moderat hyperurikemi uten leddsymptomer eller organkomplikasjoner skal vanligvis ikke behandles. Når pasienten har hatt anfall er behandlingsmålet å senke serumurat til under 360 μmol/L for å forebygge nye anfall og komplikasjoner. Hvis pasienten har tofi er behandlingsmålet for serumurat under 300 μmol/L. Det anbefales purinfattig kosthold, å unngå høyt proteininntak, forsiktighet med alkohol, vektreduksjon, regelmessig fysisk aktivitet samt å unngå dehydrering. Rådgivning fra ernæringsfysiolog kan være nyttig.
  Medikamentell urinsyrenedsettende medikasjon anbefales ved anfall mer enn to ganger årlig og ved toføs urinsyregikt. Lavere terskel vurderes hos pasienter yngre enn 60 år.
  • Xantinoksidasehemmer som nedsetter syntesen av urinsyre. Førstevalget er allopurinol. Febuksostat bør unngås ved tidligere alvorlig kardiovaskulær sykdom.
  • Urikosurika som øker den renale urinsyresekresjonen (probenecid, lesinurad)
    
    Urinsyrenedsettende medikasjon bør startes i anfallsfri periode. De første seks måneder etter oppstart bør det gis anfallsforebyggende tilleggsbehandling med kolkisin eller NSAID. Mange pasienter (ung alder, skjelettpåvirkning, komorbiditeter, tofi eller serumurat > 480 μmol/L) behandles med urinsyrenedsettende medikasjon allerede etter første anfall med urinsyregikt. Urikase (rasburikase, peglotikase) er et alternativ ved alvorlig terapiresistent urinsyregikt. Intraartikulær injeksjon med glukokortikoider kan forsøkes.

Kostholdsretningslinjer og ev. legemiddelbehandling med urikosurika eller allopurinol.

Leddsykdom med intermitterende anfall av akutt artritt.

Ukjent ved primær form. Kondrokalsinose kan opptre sekundært til artrose, hyperparatyreoidisme og andre metabolske sykdommer inkludert hemokromatose.

Akutt innsettende leddbetennelse, oftest i knær, håndledd eller skuldre, særlig hos pasienter over 65 år, ofte med overliggende erytem.

Klinikk minner om urinsyregikt med raskt økende leddsmerter i løpet av 24 timer, ofte med erytem. Typiske røntgen- eller ultralydfunn med bruskforkalkninger, spesielt i hyalin leddbrusk og menisker, og påvisning av typiske kalsiumpyrofosfatkrystaller i leddvæsken (polarisasjonsmikroskopi).

Akutte anfall kan behandles med NSAID eller kolkisin (0,5 mg inntil 3–4 ganger daglig). Kortvarig peroral behandling med glukokortikoid kan være aktuelt. I akutte faser bør leddet tappes og glukokortikoider injiseres intraartikulært. Mange av pasientene er eldre med ledsagende hjerte- og karsykdom, redusert nyrefunksjon og samtidig økt risiko for magesårskomplikasjoner. Det bør tas hensyn til disse risikofaktorer ved valg av behandlingsopplegg så vel som enkeltlegemidler, spesielt NSAID/koksib.