Skyldes reaksjon på overvekst av en normalt forekommende gjærsopp (Malassezia furfur).

Fet skjelling uten tegn til inflammasjon. (Tørr skjelling uten inflammasjon kan sees ved ulike eksemlidelser og generell tørrhet i hodebunnen, og behandlingen retter seg da mot aktuell lidelse).

Sinkpyritionholdige sjampoer har god effekt på vanlig flass. Sjampo med ketokonazol, ciklopiroks, selensulfid eller 15 % propylenglykol er andre alternativer. La sjampoene få tilstrekklig tid til å virke før de skylles ut (se pakningsvedlegg). Vedlikeholdsbehandling 1–2 ganger per uke er ofte nødvendig.

Skyldes reaksjon på en normalt forekommende gjærsopp (Malassezia furfur).

Erytem og fin til moderat fet skjelling er lokalisert til steder med høy talgkjertelaktivitet (hodebunn, ører, øyebryn, øyelokksrender, paranasalt, presternalt og anogenitalregionen). Forverring høst og vinter er vanlig.

Ved seboréisk eksem i form av erytem i ansiktet anbefales en antimykotisk krem, f.eks. ketokonazol eller terbinafin. Ved kløe og erytem benyttes i tillegg glukokortikoid krem gruppe I–III i 1–2 uker. Ved stadige residiv kan pimecrolimus brukes 1–2 ganger om dagen over lengre tid (uker). Ved flassing i hodebunnen brukes sjampo med ketokonazol, ciklopiroks eller selensulfid. Ved tykk skjelling vil Locobase Renew eller hårolje med salisylsyre 2–5 % ha avskjellende effekt. Midlene masseres inn og virker i 6–8 timer før utvasking. Ved utvasking skal sjampo/medisinsk grønnsåpe masseres inn i ufuktet hodebunn og hår, da dette løser fettstoffene mer effektivt. Behandlingen gjentas daglig til skjellingen er fjernet. Dersom ikke effekt kan lokal glukokortikoid liniment/ oppløsning gruppe II – III benyttes daglig over 1–2 uker og deretter vedlikeholdsbehandling 1–2 ganger i uken over 4–6 uker ev. lenger ved stadige residiv. Midlene masseres inn og får virke i 6–8 timer før utvasking.

Genetisk disposisjon er av stor betydning. Androgener påvirker talgkjertlenes sebumproduksjon med tilstopning av talgkjertler til følge. Inflammatoriske faktorer er også viktige i patogenesen. Epidemiologiske studier indikerer at høyt inntak av melkeprodukter og kanskje kost med høy glykemisk indeks øker akneforekomsten, men effekt av kostomlegging er utilstrekkelig dokumentert på enkeltindividnivå.

Mild akne (mindre enn 10 papulopustler i ansiktet) og middels akne (10–40 papulopustler i ansiktet).

Komedoner, papler og pustler i ansiktet.

Lokalbehandling med benzoylperoksid, azelainsyre, adapalen eller tretinoin tar oftest 6–8 uker før effekt. Behandlingen bør pågå til aknelesjoner har gått bort og deretter som vedlikeholdsbehandling 2 x ukentlig i 6–12 måneder.

Adapalen og benzoylperoksid kan brukes som monoterapi, men finnes som kombinasjonspreparater med lav benzoylperoksidkonsentrasjon (2,5 %) og adapalenkonsentrasjon på 0,1 eller 0,3 %. Kombinasjonspreparatene er lokalirriterende, men har bedre og raskere innsettende effekt enn monoterapi med de enkelte stoffene og bør være et førstevalg.

Azelain gir noe mindre hudirritasjon og egner seg godt som førstevalg ved mild til moderat papulopustuløs akne hos personer med lett irritert hud/eksem. Tretinoin er trolig det beste midlet ved komedonakne, men gir hudirritasjon og bør ikke brukes hos kvinner som planlegger graviditet eller som er gravide. Lokalbehandling med klindamycin (også i kombinasjon med tretinoin) bør pga. resistensproblematikk begrenses og kun benyttes når andre lokale midler ikke fungerer. For å redusere risikoen for resistensutvikling anbefales det å kombinere klindamycin topikalt med benzoylperoksid. Topikale salicylsyrepreparater har svak antikomedogen effekt. Dersom lokalbehandling ikke gir tilstrekkelig effekt innen 3 måneder, må systemisk behandling vurderes.

Dyp papulopustuløs akne og nodulocystisk akne med knuter, infiltrater, cyster, > 40 papulopustler i ansiktet. Akne på truncus. Arrdannende akne.

Terskelen for tidlig bruk av isotretinoin i behandling av uttalt akne har blitt lavere de siste årene. Ved arrdannende akne og kraftig inflammasjon og ev. langvarig akne i slekten bør man henvise til hudlege med tanke på isotretinoinbehandling. Systemisk aknebehandling (f.eks. tetrasykliner) bør alltid iverksettes samtidig med henvisning, i påvente av spesialistkonsultasjon.

Ved behandling av uttalt akne i allmennpraksis er førstevalg for systemisk behandling fortsatt antiinflammatorisk og antibakteriell langtidsbehandling med et tetrasyklinpreparat i 3–6 måneder. Vanlig er lymesyklin 300 mg × 2 i 2 måneder og deretter ev. reduksjon til 300 mg × 1 (kan tas uavhengig av måltider). Tetrasyklin 250 mg, 2 x 2, med reduksjon av dosen til 250 mg x 2 etter 2 mnd. er likeverdig behandling, men må alltid tas uten melkeprodukter for effekt. Doksysyklin 100–200 mg daglig kan også forsøkes, men gir ofte mer fotosensitivitet. Tetrasykliner (systemisk) skal alltid kombineres med benzoylperoksyd-holdige lokale midler for å forebygge resistensutvikling av Cutibacterium acnes (tidligere: propionebacterium).

Hvis ikke tetrasykliner fører frem, kan erytromycin 500 mg–1 g daglig forsøkes. Pga. tannemaljeskader settes en nedre aldersgrense på 12 år for behandling med alle typer tetrasykliner. Pubertetsutløst akne rammer oftest ungdom som er kommet lenger i utviklingen enn alderen tilsier, og da kan en fravike aldersgrensene. Systemisk antibiotikabehandling bør alltid kombineres med lokalbehandling i ansiktet. Ved akne på truncus bør man bruke systemisk behandling, fordi lokalbehandling ikke trenger tilstrekkelig dypt ned til å ha effekt og også er vanskelig gjennomførbar på utilgjengelige områder som ryggen. Bruk av benzoylperoxyd som vaskepreparat 2 x ukentlig vil være med på å redusere risikoen for resistensutvikling ved tetrasyklinbehandling og bør anbefales alle som parallell behandling.

For aknebehandling hos kvinner vil alle typer p-piller kunne ha god effekt (45–60 % reduksjon i inflammerte akneelementer). Effekten kommer først etter flere måneders behandling. P-piller kan gjerne brukes sammen med lokale aknemidler. (Preparatet Zyrona tabletter har denne indikasjonen.)

Isotretinoin er et retinoid som brukes ved nodulocystisk akne, arrdannende akne og der annen dokumentert behandling ikke har gitt resultat. Behandlingen gis typisk over 6–8 måneder, kan medføre plagsomme og alvorlige bivirkninger og bør gis av dermatolog. Isotretinoin er teratogent, så kvinner/jenter i fertil alder må ikke bli gravide under behandlingen. Isotretinoinbehandling krever sikker prevensjon under og 1 måned etter avsluttet behandling hos kvinner. Ved uttalt inflammatorisk akne (fulminant akne) kan samtidig behandling med perorale glukokortikoider bli aktuelt (spesialistoppgave).

Arrbehandling med hudsliping eller laser gir ofte ikke forventet resultat. Dokumentasjonen på risiko for økte arrdannelser ved tidlig laserbehandling etter isotretinoinbehandling er begrenset. Man anbefaler å vente 12 måneder etter avsluttet isotretinoinbehandling før dyperevirkende laserbehandling forsøkes.

Hidrosadenitt (HA) er en svært plagsom og terapiresisitent, kronisk inflammatorisk hudlidelse med betente noduli, abscesser, fistler og arrdannelser typisk lokalisert i aksiller, lysker og hudfolder på kroppen.

Ukjent, men antas å være en forstyrrelse i follikulært epitel i hud med apokrine kjertler. Mekanisk irritasjon og bakterieovervekst/infeksjon kan være utløsende eller forverrende faktorer. Sykdommen antas i dag ikke å være en primær bakteriell infeksjon.

HA rammer ca. 1 % av befolkningen og er hyppigere hos kvinner. Sees oftere hos røykere, overvektige og pasienter med metabolsk syndrom.

Dype, ofte residiverende abscesser intertriginøst som kan utvikle seg til arrområder med fisteldannelser. Komedoner kan av og til sees i aktuelle hudområder.

Vektreduksjon og røykeslutt anbefales. Kirurgisk behandling bør vurderes tidlig, da medikamentell behandling stort sett er symptomlindring. Små lesjoner kan eksideres, eller «deroofes» (kirurgisk fjerning av lesjonens tak). Kun insisjon og drenasje av abscesser gir hyppig residiv. Milde, utbredte former kan behandles med klindamycin lokalt 2 ganger daglig over flere måneder, kombinert med benzoylperoksid vask 2−3 ganger per uke for å unngå resistens. Injeksjon med triamcinolon 40mg/ml, 0,2−0,5 mL per stikk er en mulighet. Injeksjon med 1 ml anses trygt, og må vurderes utifra risiko for bivirkninger.

Utbredt HA (spesialistoppgave), samt pasienter med fisteldannelser trenger oftest kirurgisk behandling (eksisjon eller CO2-laser). Antibiotikabehandling (tetrasyklin 500 mg x 2) er en mulighet, men bør unngås pga. risiko for resistens.

Moderat til alvorlig HA (spesialistoppgave) kan også behandles med adalimumab.. Dapson og acitretin (off-label) kan være aktuelt. Isotretinoin har liten plass i behandlingen og kan gjøre sykdommen verre.

Ofte kronisk, residiverende tilstand til tross for terapi.

Kronisk residiverende inflammatorisk hudsykdom sentralt i ansiktet (Obs! Mange har samtidig øyeaffeksjon).

Ukjent, trolig multifaktoriell der dysfunksjon av det medfødte immunsystem spiller en rolle. Både nevrale, vaskulære og inflammatoriske faktorer samt demodex (midd) kan spille inn.

Rosacea deles inn i 4 hovedtyper:

1. Erythemato-teleangiektatisk (rødhet i hud)
2. Papulo-pustuløs (inflammatoriske knuter og pustler)
3. Phymatøs (rhinofyma)
4. Okulær rosacea (blefaritt, tørrhetsfølelse på øyne, chalazion og marginal keratitt)

Milde former for papulo-pustuløs rosacea kan lokalbehandles med ivermektin gel, azelainsyre krem/gel, svovel 10 % i en krembase (magistrell forskrivning) eller metronidazol krem/gel. Ovenfor nevnte behandlinger har oftest begrenset effekt på erytem. (type 1 rosacea).

Ved mer uttalt papulo-pustuløs rosacea vil lavdosert, depotformulert doksysyklin 40 mg daglig som langtidsbehandling i 2–3 måneder ha en god antiinflammatorisk effekt og redusere papler og pustler med opptil 90 %. Denne behandlingen gir mindre bivirkninger enn tidligere anbefalte tetrasyklinregimer og har ikke ennå medført påvisbar bakterieresistens. Ved effekt, forsøkes seponering etter 2–3 måneders behandling. Vedlikeholdsbehandling med lokalt virkende preparater kan deretter forsøkes hos pasienter med hyppig residiverende plager.

Ved manglende effekt av lavdosert doksysyklin kan lymesyklin og tetrasyklin ha effekt. De benyttes initialt i fulldose, og ved effekt forsøkes dosereduksjon (lymesyklin 300 mg x 1 eller tetrasyklin 250 mg x 1-2)

Rosacea der rødhet i huden dominerer, kan behandles med laser eller Intense Pulse Light (IPL). Vedvarende erytem under eller etter antiinflammatorisk behandling kan symptomatisk dempes med brimonidin gel 1 x daglig ved behov på affiserte områder. Effekten er fra noen timer til 10-12 timer, men en sjelden gang oppleves forverring.

Ved meget kraftige eller terapiresisitente tilfeller av papulo-pustuløs eller phymatøs type kan systemisk behandling med isotretinoin være indisert (spesialistoppgave).

I de aller fleste tilfeller går symptomene tilbake etter 4–6 ukers behandling, men sannsynligheten for residiv er stor etter seponering. Vedlikeholdsbehandling med lokalt virkende preparater kan forsøkes eller intermitterende behandling med tetrasykliner.

Lokaltvirkende glukokortikoider kan forverre tilstanden og bør ikke brukes ved rosacea. Soling kan forverre tilstanden hos 50–80 %, og bruk av solbeskyttelse anbefales. Likeledes opplever mange forverring ved bruk av fete kremer, ved temperaturvariasjoner og etter inntak av krydret mat, alkohol og sitrus.

Pustuløst eksantem med karakteristisk lokalisasjon rundt munnen. Forekommer hovedsakelig hos yngre kvinner.

Trolig en forstyrrelse i talgkjertelfunksjonen. Bruk av lokale glukokortikoider i ansiktet kan utløse eller forverre perioral dermatitt, likeledes perorale østrogenpreparater. Bruk av fete ansiktskremer og kosmetikk kan trolig også fremprovosere sykdommen hos noen. Perioral dermatitt har ingen sammenheng med allergi.

Utslettet består av små papler, små pustler og lett erytem noen ganger med flassing perioralt, på haken og iblant oppover på kinnene og rundt øynene. Ofte blek sone helt inn mot det lepperøde perioralt.

Peroral behandling med tetrasykliner i full dose i 4 uker. Seponering av topikale glukokortikoidpreparater er helt nødvendig, selv om dette kan medføre svær oppblussing. Hvis tilstanden skyldes brå seponering av potente lokale glukokortikoider i ansiktet, kan en hydrokortisonkrem 1% brukes de første 1–2 uker samtidig med tetrasyklin peroralt for å mildne symptomene. Som alternativ til tetrasyklin kan erytromycin brukes. Metronidazol krem/gel og pimecrolimus kan også ha tilfredsstillende virkning.

Pasientene blir oftest helt bra i løpet av behandlingsperioden, men residiv forekommer.

Glukokortikoidhudpreparater i ansiktet må unngås. Alle typer kosmetikk (rense- og fuktighetskremer, nattkremer m.m.) bør brukes med forsiktighet, fordi de kan fremkalle eller forverre perioral dermatitt. En del pasienter har glede av azelainsyre eller metronidazol gel forbyggende ved hyppige residiv.