Hopp til hovedinnhold

Precancerøse lesjoner

Revidert:
12.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Steinulv Aarebrot

Aktiniske (solare) keratoser betegner epidermal dysplasi som følge av akkumulert solskade. Mindre enn 1 % av disse lesjonene vil i løpet av 5–10 år utvikle seg videre til spinocellulær cancer (plateepitelkreft), og mange vil kunne gå bort spontant. Risikogrupper for malign transformasjon er immunsupprimerte.

Erythematøse, dels skjellende lesjoner. Ved palpasjon føles ru, hard overflate, men det er ingen dypere infiltrasjon. Typisk lokalisasjon er ansikt, isse, øvre brystkasse og håndrygger.

Diagnose stilles ut fra klinisk bilde og/eller biopsi.

Milde former for solare keratoser kan behandles med kryobehandling, diklofenak gel 2 ganger daglig i 3 måneder, imikvimod 3,75 % daglig i 2 uker, deretter 2 ukers opphold før gjentatt 2 ukers behandling eller imikvimod 5 % 3 dager i uken i 4 uker med ev. gjentatt behandling etter 1 måneds pause, hvis fortsatte lesjoner. Fluorouracil krem i 4 uker eller lenger kan også benyttes. Fotodynamisk behandling «PDT» etter applikasjon av metylaminolevulinat (se Basalcellekarsinom) eller aminolevulinsyre, krever belysning etter applikasjon og er en spesialistoppgave.

Fordi dette dreier seg om kronisk solskade vil solare keratoser til tross for behandling ofte komme tilbake i samme område i løpet av måneder til år etter behandlingen.

Soleksponeringen bør reduseres. Solbeskyttelse med klær og ellers bruk av solbeskyttelseskremer/løsninger med høy faktor (gjerne faktor 50). Unngå solarium. Ved uttalt solskade i hud og høy cancerrisiko ev. forsøksvis topikal tretinoin krem eller lavdose etretinat peroralt (spesialistoppgave).

Maligne hudtumores

Revidert:
12.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Steinulv Aarebrot

Basalcellekarsinomer og spinocellulære karsinomer (utgående fra keratinocytter) samt maligne melanomer (utgående fra pigmentceller) er de vanligste maligne hudtumorene.

Malignt melanom (Hudsykdommer)

Revidert:
12.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Steinulv Aarebrot

Pigmentcellesvulst som utgår fra føflekker eller pigmentceller i huden. Risikoen for metastasering korrelerer til tumors tykkelse ved diagnosetidspunkt, og det er derfor viktig å få fjernet melanomer så tidlig som mulig. Soleksponering, solariumbruk og særlig solbrenthetsepisoder øker risiko for tilstanden. Genetiske faktorer viktig hos 20 %.

Pigmentlesjoner med uregelmessig form, ulike farger på pigmentering, uklar avgrensning til normal hud, rask endring og ev. sårdannelse. Rask vekst av en hudfarget eller pigmentert nodulus («hudknute»), eventuelt med blødning, kan være et hurtigvoksende melanom.

Eksisjon av hele den suspekte pigmenterte lesjoner for histologisk avklaring. Maligne melanomer henvises til plastikkirurg for utvidet eksisjon. Ved mange suspekte lesjoner hvor det er vanskelig eller upraktisk å eksidere alle, anbefales henvisning til hudlege for vurdering. Ved avansert sykdom (lymfeknutemetastase/fjernmetastase) kan systemisk behandling med immunterapi/antineoplastisk behandling bli aktuelt å gi enten som monoterapi eller som kombinasjonsterapi i regi av onkologisk avdeling.

Se Malignt melanom

Solbeskyttelse med klær og ellers bruk av solbeskyttelseskremer/løsninger med høy faktor (gjerne faktor 50).

Malignt melanom - fullstendig metodevurdering: Legemidler til bruk ved inoperabel eller metastatisk malignt melanom (føflekkreft)

Spinocellulært karsinom

Revidert:
12.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Steinulv Aarebrot

Tumor med metastaseringspotensial som utgår fra keratinocytter. Kan skyldes akkumulert UV-dose, ioniserende stråling, eller kontakt med kjemiske substanser (arsenikk, tjære). Obs: HPV infeksjoner som co-carcinogen. Vanligst hos eldre mennesker.

Rød-oransje tumor i hud, eller alternativt lettblødende ulcerasjon. Typisk i soleksponert område. Obs! Utypisk bilde hos immunsupprimerte som har høyere forekomst av denne tumortypen.

Eksisjon med frie kanter. Spinocellulær cancer in situ kan behandles med PDT (metylaminolevulinat) eller imikvimod (se Basalcellekarsinom). Ved metastatisk sykdom finnes flere cytostatika-regimer ev. kombinert med cetuksimab (EGFR inhibitor).

Som for aktiniske keratoser.

Legemidler

Sorter etter:

Basalcellekarsinom

Revidert:
12.01.2026
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Steinulv Aarebrot

Antallsmessig klart den vanligste maligne hudtumoren, men metastaserer ytterst sjeldent. Kan vokse lokalt invasivt særlig i embryonale fusjonsplan. Skyldes hos mange UV-eksponering over tid. Vanlig hos eldre. Arvelig disposisjon finnes. Hos yngre: Obs Gorlin Golz-syndrom.

Generelt: papler og noduli («hudknuter») som vokser, spontant oppståtte sår som ikke gror, lesjoner som klør, blør og som har skorper.

Nodulært basaliom fremstår som en knuteformet rød eller hudfarget tumor med eller uten ulcerasjon. Tydelige blodkar med kalibervariasjon. Ved ulcerasjon ofte «perlemorskant».

Superficielt basaliom har nærmest eksematøst utseende, ofte med antydet randaktivitet og skjelling og små sår.

Morfea basaliom har uttalt fibrotisk komponent og kan ofte palperes fast eller hard i dypet.

Lokalisasjon særlig ansikt, hode, nakke og truncus.

Morfeabasaliom skal eksideres. Superficielt basaliom og nodulært basaliom kan behandles med PDT (spesialistoppgave) eller imikvimod med god tilhelingsprosent og bra kosmetisk resultat. Eksisjon, kryobehandling, stråling og curretage med diatermi kan være andre aktuelle terapimodaliteter.

Imikvimodbehandling stimulerer kroppens immunsystem gjennom påvirkning av Toll-reseptorer. Behandlingen er godkjent for superficielle og nodulære basaliomer hos immunkompetente, særlig der kirurgi er uegnet. Metoden medfører sårdannelser, kan være smertefull og gi influensalignende symptomer hos enkelte, og behandlingen går over 6 uker.

Fotodynamisk terapi (PDT) er en ikke-invasiv behandlingsmetode. Etter mekanisk fjerning av overflatiske tumormasser med curretage påsmøres en krem inneholdende et porfyrinderivat, metylaminolevulinat, som særlig absorberes av uregelmessige celler. Metylaminolevulinat omdannes intracellulært til porfyrin. Deretter bestråles det med meget kraftig rødt lys som eksiterer porfyrinmolekyler og gir en fototoksisk celledød. Ved basaliomer (og spinocellulær cancer in situ) gjentas behandlingen etter 1–2 uker.

Solbeskyttelse med klær og ellers bruk av solbeskyttelseskremer/løsninger med høy faktor (gjerne faktor 50).

I de ytterst sjeldne tilfellene av basalcellecarcinom-metastaser, basaliomer som ikke kan fjernes kirurgisk og ved Gorlin Golz-syndrom kan behandling med vismodegib redusere tumorstørrelse og muliggjøre kirurgi. Vismodegib er en småmolekylær hemmer av Hedgehog-signalveien.

Legemidler

Sorter etter: