Mange hudsykdommer klør. Eksem, urtikaria og skabb er vanlige årsaker. Mange, særlig eldre, klør på grunn av tørr hud. Kulde, lav luftfuktighet (NB! Inneklima om vinteren), overdreven kroppsvasking med alkaliske såper og detergenter tørrer ut huden. Med årene får de fleste tørr hud. Bulløs pemfigoid kan gi kløe før karakteristiske hudfunn som urtikaria og blemmer ses. Ved hudfunn (rubor, flassing, urtikaria, etc.) er en hudsykdom vanligvis årsaken til kløen. Dersom det kun er kloremerker (eksoriasjoner) i huden, må en i tillegg til hudsykdommer også tenke på systemsykdommer. Kløe er også et symptom ved systemsykdommer f.eks. lever-, galle- og nyrelidelser, diabetes mellitus, leukemi, maligne lymfomer, maligne viscerale svulster og mangeltilstander. Legemidler kan også gi kløe som bivirkninger.

Psykiske faktorer og stress kan ofte indusere og forverre kløe. Delusjonsparasittose og dermatitis artefacta er eksempler på alvorlige, ofte kløende, psykokutane forandringer, der samarbeid med psykiater kan være nyttig.

Diagnose er basert på grundig anamnese, undersøkelse av hele hudorganet og ofte supplerende undersøkelser (hudbiopsi, blodprøver, epikutantest, etc.)

Kløe skal alltid utredes. Raskt oppstått kraftig kløe hos tidligere frisk person bør utredes med henblikk på mulig bakenforliggende sykdomsårsak.

Parallelle kloremerker (etter flere fingre) på tørr og litt rød, men ellers normal, frisk hud er karakteristisk ved kraftig kløe. Kloremerkene går over store deler av kroppen og særlig der man lettest kommer til med hendene.

Ved dermatitis artefacta kan kloringsmerkene bli betydelige og iblant bisarre. Pasienten lager selv stadig sår i huden, enten med neglene eller med andre midler, og benekter at sårene er selvpåførte. Husk at kantete sår aldri oppstår naturlig.

Den underliggende hudlidelsen må først og fremst behandles. Dersom diagnose ikke sikkert kan stilles, kan det være noen generelle råd som er nyttige for mange pasienter. Unngå overdreven kroppsvask og reguler innemiljøet (ikke for varmt, økt fuktighet). Huden bør holdes myk med fuktighetsbevarende kremer. Alkaliske såper bør unngås. Lokalbehandling med glukokortikoider demper inflammasjon og kan brukes for kortere tid ved særlig uttalt kløe. Sørg for kortklipte negler. Førstegenerasjons antihistaminer med sedativ effekt kan hjelpe om kløen ødelegger nattesøvnen. Obs sedasjon og hangover. Bør ikke tas etter kl 21 på kvelden, for å unngå hangover neste morgen. Hvit vask/sinkliniment og Calamin liniment er upraktisk for pasienten, men kan virke noe avkjølende og ha en viss kløedempende effekt. Krotamiton kan også ha noe kløestillende effekt, men kan gi hudirritasjon og kontakteksem og bør derfor brukes med forsiktighet på eksematisert hud. Behandling med UVB-stråler virker ofte bra på kløe som skyldes dårlig hudbarrierefunksjon, samt kløe ved leversvikt og nyresvikt. Naltrekson (25-50 mg) og/eller gabapentin (300 - 900 mg til kvelden) tabletter kan også forsøkes mot kronisk terapisresistent kløe.

Hudsykdommer som følges av kløe, opptrer hyppig på spesielle områder av kroppen:

• Hodebunnen: Seboreisk eksem, psoriasis, hodelus
• Området rundt øynene: Kontakteksem forårsaket av kosmetika og allergener i luften, sjampo og andre hårpleiemidler samt kjemikalier overført via hendene, atopisk dermatitt
• Nese: Høysnue, atopisk og seboréisk eksem
• Perianalt: Psoriasis, barnemark, soppinfeksjoner (inkludert Candida), laksantiamisbruk, overdreven analhygiene, kontaktallergi for legemidler, hemoroider, fissura ani, anal eller rektal kreft, lichen sclerosus, psykisk betinget
• Vulva‑området: Senil kolpitt hos postmenopausale kvinner. Candidainfeksjon, flatlus, kontaktallergi, psykisk betinget, invers psoriasis, nevrodermatitt, lichen sclerosus et atrophicus.
• Skrotum: Candida‑ og andre soppinfeksjoner, kontaktdermatitt
• Legger: Venøs insuffisiens, staseeksem
• Armer: Atopisk eksem, psoriasis, brakioradial kløe, dermatitis herpetiformis.
• Xerosis cutis (tørr hud) sees særlig som årsak til kronisk kløe hos eldre, både lokalisert og generalisert kløe. Behøver ikke ha synlige forandringer

Sår og oppklort hud kan maskere det opprinnelige utslettet. Ved langvarig lokalisert kløe vil huden etter hvert kunne preges av et relativt velavgrenset nevrodermittisk fortykket hudområde («kløeeksem»).

Grundig anamnese, hudfunn og supplerende undersøkelser (hudbiopsi, blodprøver, lappetest).

Den underliggende hudlidelsen må først og fremst behandles. Mot tørr hud brukes fuktighetskrem 1–3 ganger daglig og alltid etter håndvask og dusj. Uparfymerte produkter anbefales, men utover dette er det pasienten selv som gjennom erfaring må avgjøre hvilken fuktighetskrem som virker best. UVB-behandling har ofte god effekt. Kløe pga. inflammatorisk hudlidelse behandles med potente glukokortikoider lokalt. Lokalisert kløe pga. nevropati, notalgia paresthetica, kan respondere på capsaicin lokalt eller pregabalin peroralt.

Nevrodermatitt behandles med potent glukokortikoidsalve/-krem, ev. okklusjon. Samtidig må det brukes tid på å understreke viktigheten av å unngå kløe og kloring i huden og forsøke å lære pasienten avledningsstrategier. Dersom ikke pasienten fullt erkjenner sykdomsmekanismen, er det betydelig risiko for residiv.