Skabb skyldes Sarcoptes scabiei. Hunnmidden, som måler ca. 0,4 mm, graver ganger i hudens hornlag hvor den legger egg. Smitten skjer oftest ved tett kroppskontakt. Kløen er en allergisk reaksjon på avføring fra skabbmidden og midden selv og kommer ved førstegangsinfestasjon vanligvis ca. 2–6 uker etter smittetidspunkt, men kan være forsinket inntil 10 uker. Ved resmitte kommer kløen tidligere, ofte allerede etter 1–3 dager på grunn av tidligere sensibilisering. Etter vellykket behandling kan kløen vedvare i flere uker (postscabies kløe).

Fra 2013 har det vært en markant økning i salget av legemidler mot skabb i Norge.

Generalisert kløe (utenom i ansiktet) med nattlig forverring er typisk. Ofte lignende symptomer hos andre nære kontakter. Utslett kan være sparsomt og varierende. Typiske lokalisasjoner for skabbgangene er hender, håndledd, rundt ankler, på og rundt ytre genitalia. Inflammerte papler på penis er nærmest patognomonisk for skabb. Hos små barn er det iblant skabbganger og pustler i fotsålene. Hos spedbarn kan også hodebunnen affiseres.

Diagnosen bør alltid være sikret ved påvisning av skabbmidd eller skabbegg før behandling igangsettes. Skabbmidd eller skabbegg skrapes eller plukkes ut av huden og ses deretter i mikroskop. Typiske skabbganger, f.eks. på fingre eller håndledd, indikerer skabbinfestasjon, men regnes ikke som diagnostisk. Ved dermoskopi kan en trenet person ofte diagnostisere skabb. Familiemedlemmer og nærkontakter behandles samtidig, selv om de ikke klør eller har utslett. Obs! Skabb er vanskelig påvisbar hvis pasienten har behandlet seg med krotamiton (Eurax) mot kløe i perioden før undersøkelsen.Differensialdiagnoser er urtikaria og eksem.

Behandling av voksne, gravide og barn ned til 2 måneders alder er permetrin krem på hele kroppen fra hårfeste og helt ned til fotsålene. Hodebunnen skal også smøres hos barn under 3 år, og dersom du ser tydelige tegn på skabbangrep i hodebunnen hos eldre barn og voksne. Vask av legemiddelet etter 24 timer. Behandlingen skal alltid gjentas etter en uke.

Til en voksen person går det med opp mot 100 gram krem per behandling. De aktuelle kremen /emulsjonene inneholder permetrin eller benzylbenzoat/disulfiram. Det blir ofte sagt at man trenger en tube krem per behandling, men det stemmer ikke i dag, når Nix-tuben (permetrin) kun er på 30 gram. Tenutex-tuben (benzylbenzoat/disulfiram) er på 100 gram, så totalt sett blir den behandlingen vesentlig billigere, men den krever resept.

Sengetøy, håndklær og tøy som brukes tett mot kroppen, skiftes og vaskes på 60 °C før permetrin vaskes av. Klær som ikke kan vaskes på 60 °C, henges bort en uke.

Alternativer til permetrinbehandling av voksne er benzylbenzoatliniment 25 % NAF eller benzylbenzoat/disulfiramemulsjon (Tenutex, krever godkjenningsfritak). Benzylbenzoat/disulfiram smøres på hele kroppen som permetrinkrem inklusiv hodebunn og ansikt. Dette gjentas etter 1 uke. For benzylbenzoat liniment 25 % må innsmøringen gjøres i 2 omganger med 10 minutters mellomrom. Vaskes av etter 24 timer, og hele behandlingen gjentas helt likt en uke senere.

Barn under 6 måneder kan behandles med permetrin etter legeordinasjon. Perubalsam 10 % i vaselin er ikke lenger anbefalt, og fortynnet benzylbenzoat10 % er dårlig dokumentert.

Ved residiv og gjennomført tidligere adekvat behandling kan ivermektin tabletter (0,2 mg/kg) gis, men alltid i kombinasjon med et av de tre gjennomgåtte lokale midlene (permetrin, benzylbenzoat 25% eller benzylbenzoat/disulfiram). Også her skal behandlingen gjentas etter 1 uke. Da lokalbehandlingen virker irriterende på huden, bør kuren ikke gjentas før residiv er diagnostisert.

Ved terapiresistens og skorpeskabb (Scabies norvegica) (spesialistoppgave) med uttalte krustedannelser og mye midd, vil peroral behandling med ivermectin kombinert med topikal permetrinbehandling eller benzylbenzoat 25 % med flere og kortere intervaller være aktuelt. Ved skorpeskabb må skorper og hyperkeratoser først fjernes. Vær oppmerksom på at skorpeskabb ikke alltid klør mye.

Kløe og utslett etter behandlingen kan være en reaksjon på behandlingen som ofte irriterer og tørker ut huden, eller det kan skyldes postscabieskløe eller behandlingssvikt. Postscabieskløe og persisterende utslett kan behandles med en middels sterk glukokortikoid krem og fuktighetskrem, gjerne i kombinasjon med antihistamintabletter. NB! Ved skabb vil kløen ofte persistere i inntil 4 uker selv etter vellykket behandling.

Alle husstandsmedlemmer og andre nærkontakter skal behandles samtidig, og alle saneringstiltak må være koordinert i tid.

Under særlige vilkår kan en søke om å få skabbehandlingen dekket i hht. Blåreseptforskriften §3. Dette gjelder ikke for førstelinjebehandling for noen av alternativene eller kombinasjoner. Per i dag gis det ikke anledning til å søke om dekning i hht. blåreseptreglene for bruk av de gjennomgåtte legemidler til friske personer som tilhører husstanden eller nærkontakter. Det arbeides for tiden med en løsning med helsemyndighetene for å ivareta denne gruppen bedre.

Pediculus humanus (hodelus og den beslektede kroppslus) og Phthirus pubis (flatlus) er vertsspesifikke og overføres mellom mennesker. Inkubasjonstid for egget er 6–8 dager.

Hodelusen, som er 2–4 mm lang, forekommer spesielt blant barn i alderen 5–12 år. Lus som faller av håret, dør innen 1–2 døgn. Lus i klær, møbler etc. dør om temperaturen holdes på + 25 °C i minst to døgn, ev. ved + 60 °C i 5 minutter eller -20 °C i vel ett døgn. Hodelus må suge blod minst 2 ganger i døgnet. Den finnes bare unntaksvis i hodeplagg, puter etc., men det kan ikke utelukkes at uklekkede egg kan spres på denne måten.

Phthirus pubis (flatlus) er en kort og bred lus som spres ved seksuell kontakt.

Pediculosis gir kløe i det smittede området. Typisk sees kloringsmerker og noen ganger millimeterstore blårøde bittmerker. Luseegg kan sees på hår.

Ved pediculosis capitis og pubis sitter luseeggene festet til hårene. Hodelusen beveger seg ganske raskt og kan være vanskelig å se. Det største antall er gjerne i nakken. Flatlusen som er langsom og gjerne lett å få øye på, sitter fast i pubesbehåring, men også på andre steder med sekundær behåring som øyebryn og øyevipper, aksiller og sjeldnere bryst og nakke. Eggene sitter som perler i hårene og sees lett.

Pediculosis corporis (kroppslus eller kleslus) er en avlang lus som gjenfinnes i sømmer på innsiden av undertøyet. Kroppslus er sjelden og forekommer stort sett i uteliggermiljøer.

Barn under 2 år og gravide behandles med permetrin. Det er viktig å være oppmerksom på risikoen for resistens.

Eggene fjernes ikke ved legemiddelbehandling. Til dette må en bruke finkam. Egg i hårene lengre ut enn 1 cm fra hodebunnen er døde eller tomme egg. Effekten av permetrin varer i ca. 14 dager, men behandlingen bør gjentas etter 7–10 dager for å drepe ev. nyutklekkede lus fra egg som ikke ble fjernet initialt. Nye data tyder på at årlig undersøkelse av skolebarn med kamming av vått hår med lusekam kan redusere forekomsten av hodelus. Bruk av 4 % dimetikon-løsning (Linicin Solution) lokalt i 8 timer dreper lus hos ca 75 %. Dersom man klipper håret til mindre enn 0,5 cm lengde vil ikke hodelus kunne overleve. Forebyggende behandling med permetrin anbefales ikke pga. resistensproblematikk.

Flatlus behandles med permetrin (sjampo hvis store områder av kroppen er angrepet). All kroppsbehåring bør behandles. Kroppslus bekjempes med klesskifte og sanering av klær.

Se ellers: Informasjon om lus, Folkehelseinstituttet 2024

Ixodes ricinus (skogflått, skogbjørn eller hantikk), se Flåttbårne sykdommer.

Menneskeloppen (pulex irritans) forekommer ikke i Norge lenger, men er ikke uvanlig i Sentral‑Europa. Derimot sees ikke så sjelden stikkreaksjoner, ev. med vesikkeldannelse av andre loppearter, vanligst fra fugler, katt og hund.

Det typiske er kløende røde papler som gjerne er anordnet i grupper og linjer. De oppstår oftest i løpet av natten og har karakter av insektstikk. Det kan også bli papuløs urtikaria.

Lokale glukokortikoidkremer, ev. perorale antihistaminer, kan være nyttig mot stikkreaksjonene. Loppekilden må oppspores og fjernes. Ved mistanke om fuglelopper fjernes forlatte fuglereder i nærheten av der mennesker oppholder seg. Rester etter fuglerede under takstein, i lufteventil eller andre inngangsporter rengjøres og sprøytes med insektmiddel.

Stikk gir akutte urtikarielle betennelsesreaksjoner, men også forsinkede reaksjoner.

Vanlige former av insektstikk kjenner pasienten gjerne selv årsaken til. Smitte av dyremidd er uvanlig. Mennesker smittes ikke av reveskabb.

Ved meget plagsomme reaksjoner symptomatisk behandling med en sterk glukokortikoidkrem applisert 1–2 ganger daglig i noen dager, ev. ledsaget av antihistaminer peroralt.