De fleste pasienter med signifikant forhøyet blodtrykk (systolisk blodtrykk ≥ 180 mmHg og/eller diastolisk blodtrykk ≥ 120 mmHg har ingen tegn til endeorganskade. Hypertensiv krise ble tradisjonelt benyttet som en samlebetegnelse for alvorlige hypertensjonsformer som enten krever øyeblikkelig hjelp/behandling («hypertensive emergency») – eller som representerer en hastesituasjon der blodtrykket må reduseres i løpet av 1–2 døgn («hypertensive urgency»).

Da det ikke foreligger evidens for at pasienter uten hypertensjonsmediert endeorganskade må behandles annerledes enn pasienter med asymptomatisk ukontrollert hypertensjon, er det nå anbefalt at man ikke lenger benytter begrepet «hypertensive urgency» og heller benytter begrepet hypertensiv nødsituasjon (hypertensive emergency) til pasienter med hypertensjonsmediert endeorganskade.

Ubehandlet hypertensiv nødsituasjon med alvorlig retinopati, akutt nyresvikt og/eller trombotisk mikroangiopati har høy mortalitet og ble derfor ofte omtalt som malign hypertensjon. Med bedre behandlingsmuligheter er overlevelsen betydelig bedret, slik at en alternativ deskriptiv term som akutt hypertensiv mikroangiopati kan være mer passende.

Hypertensive nødsituasjoner skyldes oftest manglende behandling av hypertensjon, i Norge som regel pga dårlig adherance, globalt er også manglende tilgang på helsetjenester en viktig årsak til hypertensive nødsituasjoner.

Avhenger av organkomplikasjonene: Symptomer på hjertesvikt, sentralnervøse symptomer som hodepine og synsforstyrrelser, tegn på nyresvikt eller mikroangiopatisk hemolytisk anemi. I et amerikansk materiale var hjertesvikt, hjerneslag og hjerteinfarkt de hyppigst forekommende tilstandene ved hypertensive nødsituasjoner, etterfulgt av intrakraniell blødning og aortadisseksjon.

Påvisning av alvorlig hypertensjon ved blodtrykksmåling. Diagnostikk av akutte organkomplikasjoner: Øyebunnsforandringer grad III–IV (bløte eksudater, papilleødem). EKG og ekkokardiografi for diagnostikk av kardiale organkomplikasjoner. Forhøyet plasma kreatinin og proteinuri gir mistanke om nyreaffeksjon. Nevrologisk undersøkelse og CT ev. MR ved mistanke om hemorrhagisk eller iskemisk hjerneslag.

Påvise ev. bakenforliggende årsak:

• Blodprøver til plasma-renin og -aldosteron bør tas før blodtrykksbehandling startes.
• Metanefriner i plasma bør tas så snart som mulig.
• Svekket lyskepuls og systolisk bilyd over thorax kan gi mistanke om coarctatio aorta.
• Graviditetstest hos kvinner i fertil alder kan avklare en bakenforliggende årsak som pre-eklampsi eller eklampsi.
• Forløste kvinner kan utvikle alvorlig hypertensjonskrise innen syv dager etter nedkomsten der kramper er det eneste symptomet (eklampsi).

Hypertensive nødsituasjoner kan forårsake cerebrale vaskulære katastrofer eller hypertensiv encefalopati, som inkluderer tap av autoregulering av blodstrømmen cerebralt med påfølgende hyperperfusjon og utvikling av hjerneødem. I tillegg kan man også se hjertesvikt og akutt koronarsyndrom, nyresvikt, aortadisseksjon og hemolytisk mikroangiopati.

Behandlingsvalg inkludert blodtrykksenkende medikament og rate for senkning av blodtrykket samt blodtrykksmål er avhengig av type hypertensiv nødsituasjon. Generelt bør man unngå for rask eller for stor blodtrykksreduksjon da dette kan medføre iskemisk skade. I de fleste tilfeller anbefales det å senke blodtrykket gradvis med 10-20 % i løpet av den første timen og ytterligere 5-15 % over de neste 23 timene.

De viktigste unntakene er:

• Akutt iskemisk hjerneslag:
  • Ikke senke blodtrykket med mindre det er høyere enn 185/110 mm Hg hos pasienter som er kanditater for reperfusjonsbehandling eller 220/120 mm Hg for pasienter som ikke er kandidater for reperfusjonsbehandling.
• Akutt aortadisseksjon:
  • Blodtrykket bør senkes til systolisk trykk mellom 100 og 120 mm Hg i løpet av 20 minutter
• Intracerebral blødning:
  • Systolisk blodtrykk 150-220 mm Hg:
    • Senke systolisk blodtrykk til 140 mm Hg i løpet av en time forutsatt at pasienten er stabil
  • Systolisk blodtrykk > 220 mm Hg:
    • Senke blodtrykket raskt til < 220 mm Hg, deretter gradvis reduksjon i løpet av timer til 140-160 mm Hg

UpToDate: Evaluation and treatment of hypertensive emergencies in adults. Sist oppdatert 15. April 2022.

Hdir Nasjonal faglig retningslinje: 2.7. Overvåkning og behandling ved akutt hjerneblødning 9. august 2022.