Allergi
- Sist endret:
- 05.01.2026
Histamin H1‑antagonister
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 08.12.2025
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
Antihistaminer doseres 1–2 ganger daglig. For annengenerasjons antihistaminer er det som regel lite å hente ved å øke dosen utover det som er anbefalt her (kan gi økt risiko for bl.a. sentralnervøse bivirkninger). Ved manglende effekt anbefales heller å forsøke et annet antihistamin. For øvrig henvises til de enkelte virkestoffene.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Graviditet: Det er ingen holdepunkter for at antihistaminer er skadelige for fosteret. Amming: De vanligste bivirkningene som ammende mødre spontant har rapportert ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, er døsighet eller irritabilitet hos brystbarnet. Pga. de sederende egenskapene til denne legemiddelgruppen bør muligens annengenerasjons antihistaminer hvor overgangen til morsmelk er liten, benyttes ved amming. Antihistaminer kan en sjelden gang redusere melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene. Øyedråper/nesespray: Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ved amming ansees som liten. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, ansees lokal behandling (dråper/spray) for akseptabelt.
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Tredjegenerasjons antihistaminer
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Legemidler
Desloratadin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Desloratadin absorberes godt ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet savnes. Metaboliseres i stor grad i leveren ved hydroksylering, muligens ved CYP3A4. Aktiv metabolitt. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, i like store mengder, metabolisert. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 20–40 timer.
Allergisk rhinitt og urtikaria.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
- Voksne og barn over 12 år: 5 mg = 1 tablett en gang daglig, ved eller utenom måltid
- Barn 6 år til og med 11 år: 2,5 mg = 1 smeltetablett = 5 ml mikstur en gang daglig
- Barn 1 år til og med 5 år: 1,25 mg = 2,5 ml miktur en gang daglig
- Barn under 1 år: Effekt og sikkerhet er ikke klarlagt
Graviditet: Enkelte data har tydet på økt risiko for misdannelser, men dette er ikke bekreftet i senere studier. Se antihistaminer Histamin H1‑antagonister. Amming: Overgangen til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Se RELIS database 2016; spm.nr. 7561, RELIS Sør-Øst.
Det er sett en mulig sammenheng mellom bruk av desloratidin/loratidin og vektøkning hos barn mellom 2 og 11 år. Det anbefales å ta dette med i betraktning ved forskrivning av disse legemidlene til barn.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Desloratadin: 0.5 mg/1 ml | 120 ml | C | Blå resept | 104,90 |
| Tablett | Desloratadin: 5 mg | 100 stk | C | Blå resept | 144,10 |
| Tablett | Desloratadin: 5 mg | 30 stk | C | Blå resept | 70,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Desloratadin: 2.5 mg | 30 stk | C | Blå resept | 146,30 |
| Smeltetablett | Desloratadin: 2.5 mg | 90 stk | C | Blå resept | 336,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Desloratadin: 5 mg | 100 stk | C | - |
- Aerius - N.V. Organon - Kloosterstraat
- Caredin - 2care4 Generics ApS
- Desloratadin glenmark - Glenmark Arzneimittel
Levocetirizin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Biotilgjengeligheten er 85 % eller høyere ved peroral tilførsel. Metaboliseres kun i liten grad i leveren, ved CYP3A4 og andre P450-isoenzymer. Metabolittenes aktivitet er ikke klarlagt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, ca. 80 % umetabolisert. Halveringstiden er 5–10 timer.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
- Voksne og barn over 12 år: En tablett (5 mg) en gang daglig, ved eller utenom måltid
- Barn 6–12 år: En tablett (5 mg) en gang daglig
- Eldre: Justering av dosen anbefales hos eldre med nedsatt nyrefunksjon
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer. Virker som cetirizin, men er i teorien dobbelt så toksisk. Halver de toksiske dosene for Cetirizin
Klinikk og behandling: Som for Piperazinderivater, se nedenfor. Forventer kun lette symptomer.
Felles for Piperazinderivater:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge effekter og CNS-depresjon dominerer (varierer noe avhengig av virkestoff, se under). Ataksi, skjelvinger, hodepine, CNS-eksitasjon (oftere hos barn), hallusinasjoner, kramper, forvirring og psykoser. Munntørrhet, ansiktsrødme, hypertermi, mydriasis, obstipasjon og urinretensjon. Takykardi, ev. hypotensjon og arytmier ved store doser.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Benzodiazepiner ved uro og kramper. Unngå dehydrering. Symptomatisk behandling. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk.
Erfaring med bruk hos gravide og opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Histamin H1‑antagonister.
Nedsatt nyrefunksjon (redusert dosering).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Levocetirizin: 5 mg | 90 stk | C | 353,80 |
- Xyzal - Orifarm AS
Bilastin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 05.01.2026
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Bilastin er en ikke sederende, langtidsvirkende histaminantagonist med selektiv perifer H1-reseptorantagonistaffinitet og ingen affinitet for muskarine reseptorer. Absorberes raskt etter peroral administrasjon. Tid til maksimal plasmakonsentrasjon 1,3 timer. Gjennomsnittlig peroral biotilgjengelighet 61 %. Binding til plasmaproteiner 84–90 %. Nær 95 % av administrert dose elimineres umetabolisert via urin og avføring. Bilastin er substrat for PGP og OATP (OBS: interaksjon med grapefruktjuice). Bilastin hverken hemmer eller induserer CYP450-aktiviteten.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
Voksne og barn over 12 år: 20 mg en gang daglig. Tas ikke sammen med mat eller fruktjuice.
Se G12 Antihistaminer til systemisk bruk A
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Hos pasienter med moderat eller sterkt nedsatt nyrefunksjon kan samtidig bruk av bilastin og PGP-hemmere (f.eks. ketokonazol, erytromycin, ciklosporin, ritonavir eller diltiazem) øke plasmanivåene av bilastin. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se Histamin H1‑antagonister.
Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Histamin H1‑antagonister.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Bilastin: 20 mg | 10 stk | C | 57,60 |
- Zilas - Menarini International O.L. SA
Cetirizin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Biotilgjengeligheten er opptil 100 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i liten grad i leveren. Utskilles hovedsakelig via nyrene, umetabolisert. Halveringstiden er ca. 10 timer.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
- Voksne og barn over 6 år: 10 mg daglig (ev. fordelt på 2 doser til barn 6–12 år)
- Barn 2–6 år: 2,5 mg × 2, alternativt 5 mg × 1
Toksisitet: Barn: < 40 mg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg til 14-åring ga lett forgiftning. Voksne: Inntil 500 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Som for Piperazinderivater, se nedenfor. Forventer kun lette symptomer.
Felles for Piperazinderivater:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge effekter og CNS-depresjon dominerer (varierer noe avhengig av virkestoff, se under). Ataksi, skjelvinger, hodepine, CNS-eksitasjon (oftere hos barn), hallusinasjoner, kramper, forvirring og psykoser. Munntørrhet, ansiktsrødme, hypertermi, mydriasis, obstipasjon og urinretensjon. Takykardi, ev. hypotensjon og arytmier ved store doser.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Benzodiazepiner ved uro og kramper. Unngå dehydrering. Symptomatisk behandling. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Nedsatt nyrefunksjon (redusert dosering).
Se Histamin H1‑antagonister. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 727,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 30 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 10 stk | F | - | |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 30 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 727,60 |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 30 stk | F | - | |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 243,70 |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 7 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 250 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Cetirizin: 10 mg/1 ml | 20 ml | C | Blå resept | 174,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Cetirizin: 1 mg/1 ml | 200 ml | C | Blå resept | 204,10 |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 727,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Cetirizin: 1 mg/1 ml | 200 ml | C | Blå resept | 204,10 |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 727,60 |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 21 stk | F | - | |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 30 stk | F | - | |
| Tablett | Cetirizin: 10 mg | 7 stk | F | - |
- Cetimax - Vitabalans Oy
- Cetimax - Vitabalans
- Cetirizin Norfri - Evolan Pharma AB
- Cetirizin Sandoz - Sandoz - København
- Cetirizin viatris - Viatris
- Zyrtec - 2care4 ApS
- Zyrtec - Orifarm AS
- Zyrtec - UCB Nordic A/S
Ebastin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Ebastin er en prodrug. Absorberes raskt ved peroral tilførsel. Samtidig inntak av mat bedrer absorpsjonen ytterligere. Er gjenstand for fullstendig førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP3A4 til den aktive substansen carebastin. Halveringstiden for aktiv substans er 10–20 timer.
Allergisk rhinitt og konjunktivitt. 10 mg: Også histaminutløst hudbesvær.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
Voksne og barn over 12 år: 10–20 mg daglig. Tas sammen med frokosten.
Toksisitet: Barn: < 30 mg forventes ingen eller lette symptomer. 30 mg til 2-åring ga etter kull ingen og 600 mg til 14-åring ga lett til moderat forgiftning.
Voksne: 400 mg ga lett og 900 mg ga lett til moderat forgiftning.
Klinikk: Hodepine, somnolens. Munntørrhet, ev. mydriasis. Takykardi og hypotensjon. CNS-depresjon ved store doser. Ev. forlenget QT-tid og risiko for ventrikulære arytmier («torsades de pointes») ved store doser.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved store doser. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Symptomatisk behandling.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Lever-, nyre- og hjertelidelser. Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se Histamin H1‑antagonister.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Ebastin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 319,50 |
| Tablett | Ebastin: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 137,- |
| Tablett | Ebastin: 20 mg | 100 stk | C | Blå resept | 703,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Ebastin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 319,50 |
| Tablett | Ebastin: 20 mg | 100 stk | C | Blå resept | 703,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Ebastin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 319,50 |
| Tablett | Ebastin: 20 mg | 100 stk | C | Blå resept | 703,70 |
- Ebastin Orifarm - Orifarm Generics A/S
- Kestine - 2care4 ApS
- Kestine - Almirall, S.A.
Feksofenadin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Absorberes raskt, men ufullstendig ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet savnes. Metaboliseres i noen grad av mikrofloraen i tarmen, og i noen grad i leveren ved CYP3A4. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig i feces som uabsorbert substans og/eller via gallen. Halveringstiden er ca. 15 timer.
- 120 mg: Sesongrelatert allergisk rhinitt hos voksne og barn over 12 år.
- 180 mg: Kronisk idiopatisk urtikaria hos voksne og barn over 12 år.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
Voksne og barn > 12 år: 120–180 mg daglig.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 120 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 1,8 g ga ingen og 4,8 g ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ebastin
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Se Histamin H1‑antagonister. Overgang til morsmelk er minimal.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Feksofenadin: 120 mg | 30 stk | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Feksofenadin: 120 mg | 100 stk | C | Blå resept | 164,90 |
| Tablett | Feksofenadin: 180 mg | 100 stk | C | Blå resept | 223,60 |
| Tablett | Feksofenadin: 180 mg | 30 stk | C | Blå resept | 83,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Feksofenadin: 120 mg | 10 stk | F | - | |
| Tablett | Feksofenadin: 120 mg | 100 stk | C | Blå resept | 164,90 |
| Tablett | Feksofenadin: 120 mg | 30 stk | F | - | |
| Tablett | Feksofenadin: 180 mg | 100 stk | C | Blå resept | 223,60 |
| Tablett | Feksofenadin: 180 mg | 30 stk | C | Blå resept | 83,50 |
- Altifex - Orifarm Generics (3)
- Feksofenadin Cipla - Cipla Europe NV
- Telfast - Opella Healthcare France SAS
Loratadin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Absorberes raskt og fullstendig ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet savnes. Er gjenstand for en betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren, hovedsakelig ved CYP2D6 og CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, i like store mengder, metabolisert. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 12–28 timer.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
- Voksne og barn over 12 år og kroppsvekt over 30 kg: 10 mg daglig
- Barn 8–12 år og kroppsvekt under 30 kg: 5 mg daglig
Det er sett en mulig sammenheng mellom bruk av desloratidin/loratidin og vektøkning hos barn mellom 2 og 11 år. Det anbefales å ta dette med i betraktning ved forskrivning av disse legemidlene til barn.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Toksisitet: Barn: < 100 mg forventes ingen eller lette symptomer. Ca. 100 mg til barn 2–3 år ga etter kull lett, 300 mg til 6-åring ga lett og 120 mg til 14-åring ga ingen forgiftning. Voksne: 300 mg–2 g ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.
Klinikk: Forventer kun lette symptomer. Takykardi er vanlig. Tretthet, hodepine, svimmelhet, kvalme. Ved store doser risiko for CNS-depresjon og hypotensjon. Ev. forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. EKG ved store doser. Symptomatisk behandling.
Graviditet: Ingen holdepunkter for skadelige effekter. Se antihistaminer Histamin H1‑antagonister. Amming: Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Loratadin: 10 mg | 60 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Loratadin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 283,50 |
| Tablett | Loratadin: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 110,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Loratadin: 10 mg | 100 stk | C | Blå resept | 283,50 |
| Tablett | Loratadin: 10 mg | 30 stk | C | Blå resept | 110,40 |
- Clarityn - Bayer AB - Solna
- Loratadin Hexal - Hexal A/S
- Loratadine Accord - Accord Healthcare B.V.
Rupatadin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
En andregenerasjons langtidsvirkende histaminantagonist med selektiv perifer H1-reseptorantagonistaktivitet. Noen aktive metabolitter (desloratidin og hydroksylerte metabolitter).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Rask oral absorbsjon. Ingen data for absolutt biotilgjengelighet. Utskilles via urin og feces nesten fullstendig metabolisert. Hovedmetabolisme via CYP3A4.
Symptomatisk behandling av allergisk rhinitt og urtikaria hos voksne og ungdommer over 12 år.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Antihistaminer kan brukes som eneste behandling dersom plagene er lette og kortvarige, spesielt hvis nesetetthet ikke er noe problem. Ved moderate til alvorlige symptomer som varer utover noen dager, er lokale steroider førstevalg, ev. kombinert med antihistaminer. Dersom pasienten i tillegg til rhinitt har andre histaminutløste symptomer, f.eks. konjunktivitt, allergisk astma, kløe i hals og svelg eller urticaria, bør en også vurdere behandling med antihistaminer alene eller i tillegg til glukokortikoider.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer bør foretrekkes fremfor førstegenerasjons antihistaminer pga. sistnevntes sederende effekt. I enkelte tilfeller kan den sederende effekten være nyttig, f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt. Da vil førstegenerasjonspreparater kunne være førstevalg. I tillegg til rhinitt brukes histamin H1‑antagonister ved urtikaria, atopisk dermatitt, anafylaktisk sjokk og insektbitt.
- Førstegenerasjons antihistaminer: Se de enkelte virkestoffomtaler.
Anbefalt dose 10 mg en gang daglig.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Voksne: 100 mg i 6 dager hos friske ble godt tolerert.
Klinikk: Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger. Kan ikke utelukke hjertepåvirkning ved store doser. Se ev. Ebastin.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. EKG ved store doser. Symptomatisk behandling.
Søvnighet, hodepine, utmattelse. Munntørrhet.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Ikke sammen med grapefruktjuice.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
Fare for legemiddelinteraksjoner, se DMP interaksjonssøk.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Rupatadin: 1 mg/1 ml | 120 ml | C | - | |
| Tablett | Rupatadin: 10 mg | 100 stk | C | - |
- Urtimed - Biohorm
Førstegenerasjons antihistaminer
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Legemidler
Alimemazin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Et fentiazinderivat med uttalt sedativ og hypnotisk virkning.
Biotilgjengeligheten er ca. 70 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren ved cytokrom P450-isoenzymer. Metabolittenes aktivitet er ikke klarlagt. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er ca. 5 timer.
Søvnforstyrrelser. Allergiske lidelser hvor sedativ effekt er ønsket.
Individuell
- Voksne og barn over 14 år: 10–25 mg × 3–4
- Barn < 14 år: Lavere dose (ned til 2,5 mg × 3–4). Alimemazin anbefales ikke brukt til barn under 2 år
Se STOPP
Toksisitet:
Barn: 1–2 år: < 15 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Barn > 2 år: < 20 mg forventes ingen eller lette symptomer. 40 mg til 3-åring ga lett, 50–70 mg til barn 6 måneder, 160 mg til 4-åring og 300 mg til 7-åring (etter ventrikkeltømming) ga moderat forgiftning.
Voksne: 1–2,5 g ga moderat og 6 g ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. 0,8–1,2 g og 2 g kombinert med alkohol ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon er hovedproblemet (fra tretthet til dypt koma). Sinustakykardi, lett hypotensjon. Ev. ekstrapyramidale symptomer, kramper, lette antikolinerge fenomener og arytmier.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ev. biperiden ved ekstrapyramidale symptomer.
Uttalt tendens til døsighet og sedasjon. Munntørrhet. Eksitasjon hos barn. I sjeldne tilfeller malignt antipsykotikasyndrom, agranulocytose, blodtrykksfall.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Se Histamin H1‑antagonister. Overgang til morsmelk er minimal.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Alimemazin: 40 mg/1 ml | 50 ml | C | - | |
| Kapsel, hard | Alimemazin: 20 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Alimemazin: 40 mg/1 ml | 50 ml | C | Blå resept | 293,70 |
| Kapsel, hard | Alimemazin: 20 mg | 100 stk | C | Blå resept | 584,- |
| Kapsel, hard | Alimemazin: 20 mg | 120 stk | C | Blå resept | 693,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Alimemazin: 40 mg/1 ml | 50 ml | C | Blå resept | 293,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Dråper, oppløsning | Alimemazin: 4 % w/v | 30 ml | C | - |
- Alimemazin evolan - Evolan Pharma AB
- Alimemazin Evolan - Evolan Pharma AB
- Alimemazin Orifarm - Orifarm Generics A/S
- Theralene - Laboratoire X.O
Deksklorfeniramin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Et førstevalgsmiddel ved allergi når et førstegenerasjons antihistamin skal velges.
Biotilgjengeligheten er 25–50 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved cytokrom P450-isoenzymer. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 3–18 % umetabolisert. Halveringstiden er 15–20 timer.
Voksne, ungdom og barn ≥6 år: Symptomatisk behandling av allergiske lidelser som allergisk rhinitt (sesongbetinget eller helårlig), allergisk konjunktivitt og urtikaria.
Peroralt:
Inntakene bør skje med minst 4 timers mellomrom. Behandlingen bør være kortvarig.
- Voksne, ungdom og barn ≥12 år: 2 mg (1 tablett) 3-4 ganger daglig.
- Barn 6 - 11 år: 1 mg (1/2 tablett) 2-3 ganger daglig.
- Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Må brukes med forsiktighet ved alvorlig lever- og/eller nyresvikt pga. risiko for akkumulering.
- Barn <6 år: Skal ikke brukes.
- Eldre: Se Forsiktighetsregler.
Administrering: Svelges med et glass vann. Dersom doseringsregimet er egnet for det så bør preparatet tas om kvelden pga. den sedative effekten. Kan deles i 2 like doser (delestrek).
Parenteralt:
- Voksne: 5 mg intramuskulært eller subkutant, intravenøst etter fortynning 1/5
- Barn: 1–5 mg avhengig av alder og vekt
Administrering: Må gis langsomt hvis det skal gis intravenøst
Se STOPP
Toksisitet: Barn: < 6 mg eller < 12 mg depot forventes ingen eller lette symptomer. 30–36 mg til 7-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Depottabletter: 24 mg til 6-åring ga lett, 60–90 mg til 7-åring ga etter kull lett og 84–120 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.
Voksne: 210 mg depot ga moderat forgiftning.
Klinikk: Uttalt antikolinerg og moderat sederende effekt. CNS-eksitasjon (oftere hos barn) og/eller CNS-depresjon. Ataksi, skjelvinger, hodepine, hallusinasjoner, forvirring og psykoser. Munntørrhet, ansiktsrødme, hypertermi, mydriasis, obstipasjon og urinretensjon. Takykardi, ev. hypo- eller hypertensjon og arytmier. Kramper (oftere hos barn) og ev. ekstrapyramidale symptomer.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Benzodiazepiner ved uro og kramper. Vurder fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom. Unngå dehydrering. Symptomatisk behandling.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Se Histamin H1‑antagonister. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Deksklorfeniramin: 2 mg | 100 stk | C | 1 143,20 | |
| Tablett | Deksklorfeniramin: 2 mg | 20 stk | C | 257,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Deksklorfeniramin: 5 mg/1 ml | 10 x 1 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Deksklorfeniramin: 5 mg/1 ml | 5 x 1 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sirup | Deksklorfeniramin: 0.4 mg/1 ml | 60 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Deksklorfeniramin: 2 mg | 20 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Deksklorfeniramin: 5 mg/1 ml | 5 x 1 ml | C | - |
- Aniramin - Orifarm Generics A/S
- Deksklorfeniramin NAF - Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet
- Dexclorfeniramina Maleato accord - Accord
- Polaramine msd - MSD
- Polaramine rovi - Laboratorios Farmaceuticos Rovi S.A
- Polaramine - Schering-Plough (4)
Prometazin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Et fentiazinderivat med uttalt sedativ effekt. Effektivt ved kvalme og brekninger.
Absorpsjonen er rask og fullstendig ved peroral tilførsel. Biotilgjengeligheten er imidlertid lav. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved cytokrom P450-isoenzymer. Inaktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, metabolisert. Halveringstiden er 7–15 timer.
Allergiske lidelser hvor sedativ effekt er ønsket. Kvalme og brekninger. Se hovedomtalen Histamin H1‑antagonister.
Individuell
- Voksne: 25–100 mg om kvelden. Ved behov for dosering om dagen: 10 mg × 3–4
- Barn: Anbefales ikke brukt til barn < 2 år
- 3–7 år: 10 mg × 1–2
- 7–14 år: 10–20 mg × 1–2
Se STOPP og STOPPFrail
Toksisitet:
Barn 1-2 år: < 25 mg forventes ingen eller lette symptomer. Barn > 2 år: < 50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 50 mg til 2-åring ga lett, 100 mg til 3-åring ga moderat og 200 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig forgiftning.
Voksne: < 350 mg ga lett, 500 mg og 750 mg ga moderat til alvorlig og 2,25 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon, sentrale antikolinerge fenomener som uro, agitasjon, hallusinasjoner og kramper. Mydriasis. Sinustakykardi, ev. hypotensjon ved store doser. Ansiktsrødme, hypertermi, urinretensjon og obstipasjon. Ev. ekstrapyramidale symptomer.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ev. fysostigmin ved uttalt sentralt antikolinergt syndrom.
Uttalt tendens til døsighet og sedasjon. Munntørrhet. Eksitasjon hos barn. I sjeldne tilfeller malignt antipsykotikasyndrom, agranulocytose, blodtrykksfall.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Se Histamin H1‑antagonister. Overgang til morsmelk er minimal.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Prometazin: 2.5 % w/v | 5 x 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Prometazin: 25 mg | 100 stk | C | Blå resept | 288,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Prometazin: 25 mg | 112 stk | C | Blå resept | 318,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Prometazin: 50 mg/2 ml | 5 x 2 ml | C | - |
- Phenergan - Frilab
- Phenergan - Opella Healthcare France SAS
- Phenergan - Orifarm AS
- Promethazin-neuraxpharm - Neuraxpharm
Syklizin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Metaboliseres i leveren ved cytokrom P450-isoenzymer (demetylering). Inaktiv hovedmetabolitt. Halveringstiden er tofasisk: Initialt 7 timer, deretter terminalt 24 timer. Virketid 4–6 timer. Utfyllende farmakokinetiske data savnes.
Bevegelsessyke. Kvalme. Vestibulær vertigo.
Reseptfri bruk: Forebygging av reisesyke.
Tas 1–2 timer før avreise. Maksimalt 3 doser i døgnet.
- Voksne: 50 mg
- Barn: 25 mg
Se STOPP
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Toksisitet: Toksisk dose ca. 5 mg/kg.
Barn: < 60 mg forventes ingen eller lette symptomer. 250 mg til 3½-åring, 350 mg til 7-åring og 750 mg til 17-åring ga moderat forgiftning.
Voksne: < 400 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1-2 g ga lette til moderate forgiftninger og 4,4 g ga moderat forgiftning med hallusinasjoner i 3 døgn.
Klinikk: Sentrale antikolinerge symptomer mest uttalt. Se Piperazinderivater nedenfor.
Behandling: Se Piperazinderivater nedenfor.
Felles for Piperazinderivater:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge effekter og CNS-depresjon dominerer (varierer noe avhengig av virkestoff, se under). Ataksi, skjelvinger, hodepine, CNS-eksitasjon (oftere hos barn), hallusinasjoner, kramper, forvirring og psykoser. Munntørrhet, ansiktsrødme, hypertermi, mydriasis, obstipasjon og urinretensjon. Takykardi, ev. hypotensjon og arytmier ved store doser.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Benzodiazepiner ved uro og kramper. Unngå dehydrering. Symptomatisk behandling. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk.
Se Histamin H1‑antagonister. Begrensede data tyder på at overgang til morsmelk er moderat.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Serumkonsentrasjonsmåling kan være tilgjengelig, se Farmakologiportalen
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Syklizin: 50 mg/1 ml | 5 x 1 ml | C | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Syklizin: 50 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Syklizin: 50 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Syklizin: 50 mg | 10 stk | F | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, oppløsning | Syklizin: 50 mg/1 ml | 5 x 1 ml | C | Blå resept | - |
- Cyclizine amdipharm - Amdipharm
- Cyclizine hydrochloride amdipharm - Amdipharm
- Cyclizine hydrochloride morningside - Morningside Healthcare
- Marzine - Cooper Consumer Health B.V.
- Valoid - Amdipharm Limited (2)
Meklozin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Kompetitive H1‑reseptorantagonister. Enkelte hindrer også dannelse og frigjøring av mediatorsubstanser fra betennelsesceller. Mest effektiv blokade av reseptorene får man når midlene tas før histaminfrigjøringen har startet. Bør derfor tas forebyggende. Legemidlene motvirker effektivt kløe, renning og nysing. De er imidlertid mindre effektive mot nesetetthet hvor også H2-reseptorer spiller en rolle.
- Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod‑hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Dette forklarer den antiemetiske effekten. Forskjellige antihistaminer med likeverdig antiemetisk effekt skilles etter grad av sedativ virkning, som ofte er individuell. Førstegenerasjons antihistaminer er å foretrekke ved vestibulært betinget kvalme og brekninger.
- Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod‑hjerne-barrieren, gir mindre sentralnervøse effekter og har ikke effekt ved kvalme.
- Tredjegenerasjons antihistaminer har en høyere affinitet og binder seg lenger til H1-reseptorene enn modersubstansene. De hindrer histaminindusert kalsiuminnstrømming i celler og demper inflammasjon mer effektivt. Den kliniske betydningen av forskjellene på annen- og tredjegenerasjons antihistaminer er omdiskutert.
- Antihistaminer til lokal bruk. Erfaringen er begrenset, men lokale antihistaminer synes å være effektive mot nysing, renning fra nesen, samt kløe i slimhinnene i nese og øyne. Kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum (antazolin–tetryzolin) finnes som øyedråper.
Metaboliseres i leveren. Inaktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene, metabolisert, og i feces. Halveringstiden er ca. 6 timer. Virketid 12–24 timer. Utfyllende farmakokinetiske data savnes.
Bevegelsessyke. Kvalme.
Reseptfri bruk: Forebygging av reisesyke.
Tas 1–2 timer før avreise.
- Voksne: 25–50 mg i døgnet
- Barn:
- 1–5 år: 6,25 mg × 2
- 5–12 år: 12,5 mg × 2
Toksisitet: Barn: < 50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 50 mg til 1-åring ga lett og inntil 88 mg til 5-åring ga lett til moderat forgiftning.
Voksne: 250 mg ga lett og 1,25 g ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Piperazinderivater nedenfor.
Felles for Piperazinderivater:
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Antikolinerge effekter og CNS-depresjon dominerer (varierer noe avhengig av virkestoff, se under). Ataksi, skjelvinger, hodepine, CNS-eksitasjon (oftere hos barn), hallusinasjoner, kramper, forvirring og psykoser. Munntørrhet, ansiktsrødme, hypertermi, mydriasis, obstipasjon og urinretensjon. Takykardi, ev. hypotensjon og arytmier ved store doser.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Benzodiazepiner ved uro og kramper. Unngå dehydrering. Symptomatisk behandling. Ev. fysostigmin ved uttalt sentral antikolinerg klinikk.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
- Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
- Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
- Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. Se Antihistaminer til lokal bruk.
Se Histamin H1‑antagonister. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Bivirkninger hos brysternærte barn er rapportert. Bruk bør begrenses til det minimale ved amming.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).
Felles for Histamin H1‑antagonister:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Tablett | Meklozin: 25 mg | 10 stk | F | - | |
| Tablett | Meklozin: 25 mg | 100 stk | C | Blå resept | 393,30 |
- Postafen - CampusPharma AB
Antihistaminer til lokal bruk
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Antazolin–tetryzolin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se Histamin H1‑antagonister og Legemidler ved øyesykdommer
Antazolin er et antihistamin i klassen etylendiaminer som er selektive H1-antagonister. Tetryzolin er et adrenergikum. Har karkonstringerende effekt og reduserer rødhet og ødemer ved allergisk konjunktivitt.
Farmakokinetiske data savnes.
Allergisk konjunktivitt.
1 dråpe i hvert øye × 2–4 i inntil 14 dager.
Begrenset erfaring med overdoser. Inneholder vasokonstriktor (tetryzolin) og antihistamin (antazolin). Se ev. Adrenergika (øye/nese) og f.eks. virkestoffene loratadin og ebastin.
Allergiske reaksjoner kan forekomme.
Se Histamin H1‑antagonister. Ellers ingen opplysninger om kombinasjonen antazolin–tetryzolin.
Skal ikke brukes i lengre perioder enn 14 dager da dette kan gi tilbakevendende hyperemi og toksisk follikulær konjunktivitt. Man må da ev. ha et opphold på 10 dager. Må ikke brukes ved trang kammervinkel. Hos kontaktlinsebrukere kan øyedråpene forårsake lokal irritasjon og avleires i linsene. Dette skyldes trolig konserveringsmidlet benzalkoniumklorid. Engangspipetter uten konserveringsmiddel anbefales derfor.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Antazolin: 0.5 mg/1 ml Tetryzolin: 0.4 mg/1 ml | 10 ml | C | - |
- Spersallerg - Théa
Azelastin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se Histamin H1‑antagonister og Legemidler ved øyesykdommer
Biotilgjengeligheten er ca. 40 % ved intranasal tilførsel. Absorpsjonen er minimal ved okulær tilførsel. Er gjenstand for betydelig førstepassasjemetabolisme i leveren ved cytokrom P450-isoenzymer. Aktiv hovedmetabolitt. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 22–55 timer.
- Nesespray: Allergisk rhinitt.
- Øyedråper: Sesongbundet allergisk konjunktivitt.
- Nesespray: 1(–2) doser i hvert nesebor × 2.
- Øyedråper: 1 dråpe i hvert øye × 2(4 ved behov)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 0,3 mg/kg (peroralt eller nasalt) forventes ingen eller lette symptomer. 9 mg (peroralt) til 2-åring (etter brekninger) ga ingen symptomer.
Klinikk: Trolig hodepine, tretthet, munntørrhet og kvalme. Ev. takykardi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Se Histamin H1‑antagonister. Systemisk eksponering er minimal ved lokalbehandling.
Hos kontaktlinsebrukere kan øyedråpene forårsake lokal irritasjon og avleires i linsene. Dette skyldes trolig konserveringsmidlet benzalkoniumklorid.
Emedastin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se Histamin H1‑antagonister og Legemidler ved øyesykdommer
Absorpsjonen er minimal ved okulær tilførsel. Plasmakonsentrasjonen er ikke målbar.
Allergisk konjunktivitt.
1 dråpe i hvert øye × 2.
Er et antihistamin. Begrenset erfaring med overdoser.
Graviditet: Se Histamin H1‑antagonister. Systemisk eksponering er minimal ved lokal bruk. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler.
Hos kontaktlinsebrukere kan øyedråpene forårsake lokal irritasjon og avleires i linsene. Dette skyldes trolig konserveringsmidlet benzalkoniumklorid. Engangspipetter uten konserveringsmiddel anbefales derfor.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Emedastin: 0.05 % w/v | 30 x 0.35 ml | C | 223,90 | |
| Øyedråper, oppløsning | Emedastin: 0.05 % w/v | 5 ml | C | Blå resept | 145,- |
- Emadine - Immedica Pharma AB (1)
Ketotifen
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se Histamin H1‑antagonister og Legemidler ved øyesykdommer
H1-antagonist som også stabiliserer mastceller.
Absorpsjonen er minimal ved okulær tilførsel. Plasmakonsentrasjonen er ikke målbar.
Symptomatisk behandling av sesongbetont allergisk konjunktivitt. Tabletter (godkjenningsfritak): allergisk rhinitt.
Voksne og barn over 12 år: En dråpe i hvert øye to ganger daglig.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 2,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Tretthet, forvirring, takykardi, hypotensjon, kramper, takypné og ev. koma.
Behandling: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Se Histamin H1‑antagonister. Øyedråper kan brukes under amming.
Hos kontaktlinsebrukere kan øyedråpene forårsake lokal irritasjon og avleires i linsene. Dette skyldes trolig konserveringsmidlet benzalkoniumklorid. Engangspipetter uten konserveringsmiddel anbefales derfor.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 10 ml | F | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 60 x 0.4 ml | C | Blå resept | 327,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 20 x 0.4 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 20 x 0.4 ml | F | Blå resept | - |
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 5 ml | F | Blå resept | - |
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 60 x 0.4 ml | C | Blå resept | 327,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 20 x 0.4 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Ketotifen: 0.25 mg/1 ml | 5 ml | F | - |
- Ketazed - Horus Pharma
- Zaditen - 2care4 ApS
- Zaditen - Laboratoires Théa
- Zaditen - Laboratoires Théa S.A.S
- Zaditen ophtha sine - Laboratoires Théa
- Zaditen ophtha - Théa
- Zaditen - Théa
Levokabastin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se Histamin H1‑antagonister og Legemidler ved øyesykdommer
Biotilgjengeligheten er 60–80 % ved intranasal tilførsel og 30–60 % ved okulær tilførsel. Metaboliseres til en viss grad i leveren ved cytokrom P450-isoenzymer. Inaktiv metabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 70 % umetabolisert. Halveringstiden er 35–40 timer.
Allergisk rhinitt og konjunktivitt.
- Nesespray: 2 doser i hvert nesebor morgen og kveld
- Øyedråper: En dråpe i hvert øye × 2 (–4)
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 0,5 mg (peroralt eller nasalt) forventes ingen eller lette symptomer, 0,1 mg nasalt til barn 6 måneder ga ingen symptomer.
Klinikk: Trolig forsterkning av bivirkninger, som f.eks. tretthet, hodepine, munntørrhet og ev. neseblod.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Se Histamin H1‑antagonister. Ved bruk av nesespray er overgang til morsmelk høy, men kan likevel anvendes av ammende ved sporadisk bruk. Ved bruk av øyedråper er overgang til morsmelk liten. Kan anvendes av ammende.
Hos kontaktlinsebrukere kan øyedråpene forårsake lokal irritasjon og avleires i linsene. Dette skyldes trolig konserveringsmidlet benzalkoniumklorid.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Levokabastin: 50 mikrog/1 dose | 2 x 150 doser | C | Blå resept | 254,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Levokabastin: 50 mikrog/1 dose | 134 doser | F | Blå resept | - |
| Nesespray, suspensjon | Levokabastin: 50 mikrog/1 dose | 150 doser | F | Blå resept | - |
| Nesespray, suspensjon | Levokabastin: 50 mikrog/1 dose | 2 x 134 doser | C | Blå resept | 254,- |
| Nesespray, suspensjon | Levokabastin: 50 mikrog/1 dose | 2 x 150 doser | C | Blå resept | 254,- |
| Øyedråper, suspensjon | Levokabastin: 0.5 mg/1 ml | 3 x 4 ml | C | Blå resept | 263,70 |
| Øyedråper, suspensjon | Levokabastin: 0.5 mg/1 ml | 4 ml | F | Blå resept | - |
- Livostin - 2care4 ApS
- Livostin - McNeil Sweden AB
Olopatadin
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se Histamin H1‑antagonister og Legemidler ved øyesykdommer
Olopatadin er et antihistamin som også virker antiinflammatorisk. Sistnevnte effekt skyldes en forebygging av cytokinproduksjon i konjunktivale epitelceller.
Absorpsjonen er minimal ved okulær tilførsel. Plasmakonsentrasjonen er vanskelig målbar.
Sesongbetont allergisk konjunktivitt.
1 dråpe i hvert øye 2 ganger daglig.
Er et antihistamin. Begrenset erfaring med overdoser.
Se Histamin H1‑antagonister. Erfaring med bruk hos gravide og ammende mangler. Absorberes i liten grad systemisk ved lokalbehandling. Farmakokinetiske egenskaper tilsier minimal eksponering av diebarnet.
Hos kontaktlinsebrukere kan øyedråpene forårsake lokal irritasjon og avleires i linsene. Dette skyldes trolig konserveringsmidlet benzalkoniumklorid.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Olopatadin: 1 mg/1 ml | 3 x 5 ml | C | Blå resept | 298,- |
| Øyedråper, oppløsning | Olopatadin: 1 mg/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 123,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Olopatadin: 1 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | Blå resept | 123,50 |
| Øyedråper, oppløsning | Olopatadin: 1 mg/1 ml | 3 x 5 ml | C | Blå resept | 298,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Olopatadin: 1 mg/1 ml | 1 x 5 ml | C | Blå resept | 123,50 |
| Øyedråper, oppløsning | Olopatadin: 1 mg/1 ml | 3 x 5 ml | C | Blå resept | 298,- |
- Opatanol - Novartis Europharm Limited (1)
- Optamont - Blumont Ofta Trading Limited
- Toredin - 2care4 Generics ApS
Glukokortikoider for lokal, nasal administrasjon
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 01.12.2025
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se også Glukokortikoider , Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon og Glukokortikoider for lokal, nasal administrasjon.
- Budesonid: Biotilgjengeligheten er 20 % ved nasal tilførsel. Se for øvrig Budesonid.
- Flutikason: Biotilgjengeligheten er mindre enn 1 % ved nasal tilførsel. Se for øvrig Flutikason.
- Mometason: Biotilgjengeligheten er mindre enn 0,1 % ved nasal tilførsel. En overveiende mengde svelges og absorberes fra mage-tarm-traktus. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren. Inaktiv metabolitt. Utskilles hovedsakelig i feces. Halveringstiden er ca. 6 timer. Se for øvrig Mometason.
- Triamcinolon: Minimal absorpsjon ved nasal tilførsel. Se for øvrig Triamcinolon
Førstevalg ved allergisk rhinitt med langvarige og uttalte symptomer hos voksne og barn over 5 år.
- Voksne og barn > 12 år: Det er vanlig å starte med 1–2 doser i hvert nesebor morgen og kveld. Ved symptomlindring fortsetter man med 1–2 doser i hvert nesebor bare om morgenen
- Barn mellom 5 og 12 år: Halve dosen
Sprayen skal ikke rettes inn mot neseskilleveggen, men bakover, ev. lateralt mot øyekroken. Det kan være lurt å spraye høyre nesebor med venstre hånd og venstre nesebor med høyre hånd. En skal ikke snufse inn samtidig som en sprayer. Optimal effekt får man hvis man begynner å bruke legemidlet noen dager før man forventer å få symptomer og bruker det regelmessig hver dag så lenge en eksponeres for allergener. Er nesen allerede blitt tett før man får begynt med glukokortikoider, kan man bruke slimhinneavsvellende nesedråper samtidig med glukokortikoider i 7–10 dager.
Se G
Tendens til nysing og lett irritasjon foran i nesen i startfasen kan forekomme. Det pleier imidlertid å gå over. Tørrhet, skorpedannelse, ev. småblødninger sees hos noen få. Regelmessig skylling av nesen med saltvann og litt fuktighetsbevarende salve foran i nesen vil kunne eliminere disse plagene og gjøre at behandlingen vil kunne fortsette hos de aller fleste. Septumperforasjoner er beskrevet i noen sjeldne tilfeller i forbindelse med lokale glukokortikoider. Systemiske bivirkninger kan forekomme ved svært høy dosering (hyppige tilførsler), men sees ikke når legemidlene brukes i forskrevne doser.
Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk.
Vurder nøye den totale mengde glukokortikoider som gis ved bruk av høye doser lokale glukokortikoider til barn som både behandles for rhinitt og astma.
Pasienter som står på lokale glukokortikoider over lang tid, bør kontrolleres med noen måneders mellomrom med tanke på lokale slimhinneskader, spesielt på neseskilleveggen.
Det er svært viktig å opplyse pasientene om at den maksimale kliniske effekten av preparatene ikke kommer før det har gått noen dager. Forklar hvordan sprayingen utføres og nytten av ev. å bruke slimhinneavsvellende nesedråper på forhånd.
Glukokortikoider for nasal administrasjon: Tilgjengelige preparater
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For omtale, se Glukokortikoider for lokal, nasal administrasjon
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Budesonid: 64 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 512,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Budesonid: 32 mikrog/1 dose | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 157,60 |
| Nesespray, suspensjon | Budesonid: 64 mikrog/1 dose | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 195,10 |
| Nesespray, suspensjon | Budesonid: 64 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 512,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesedråper, suspensjon | Flutikason: 1 mg/1 ml | 4 x 7 x 0.4 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 128,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 128,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesedråper, suspensjon | Flutikason: 400 mikrog | 6 x 5 ml | C | Blå resept | 255,40 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Mometason: 50 mikrog/1 dose | 140 doser | C | Blå resept | 107,50 |
| Nesespray, suspensjon | Mometason: 50 mikrog/1 dose | 3 x 140 doser | C | Blå resept | 249,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Mometason: 50 mikrog/1 dose | 140 doser | C | Blå resept | 107,50 |
| Nesespray, suspensjon | Mometason: 50 mikrog/1 dose | 3 x 140 doser | C | Blå resept | 249,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Triamcinolon: 55 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 138,10 |
| Nesespray, suspensjon | Triamcinolon: 55 mikrog/1 dose | 30 doser | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Mometason: 50 mikrog/1 dose | 140 doser | C | Blå resept | 107,50 |
| Nesespray, suspensjon | Mometason: 50 mikrog/1 dose | 3 x 140 doser | C | Blå resept | 249,90 |
| Nesespray, suspensjon | Mometason: 50 mikrog/1 dose | 60 doser | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 120 doser | F | - |
- Budesonid Sandoz - 2care4 ApS
- Budesonid Sandoz - Sandoz - København
- Flixonase 2care4 - 2care4
- Flurhin - 2care4 Generics ApS
- Flutikason Teva - Teva B.V.
- Fluttasino - EQL Pharma AB
- Mometason Cipla - Cipla Europe NV
- Mometasone Sandoz - Sandoz - København
- Nasacort - Opella Healthcare France SAS
- Nasonex - N.V. Organon - Kloosterstraat
- Otrason - Haleon Denmark ApS
Glukokortikoider for lokal, nasal administrasjon, kombinasjonspreparater
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 02.12.2025
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Kombinasjon av histamin-H1-antagonist (azelastin) og kortikosteroid (flutikason) eller mometason og olopatadin.
Moderat til alvorlig sesongrelatert og helårlig allergisk rhinitt hvis monoterapi med enten intranasalt antihistamin eller glukokortikoid ikke er tilstrekkelig.
Regelmessig bruk er viktig for full terapeutisk effekt.
Voksne og ungdom > 12 år: 1 spray i hvert nesebor x 2 (morgen og kveld).
Anbefales ikke til barn < 12 år.
Neseblod sees av og til. En del opplever ubehagelig lukt og smak (dysgeusi).
Graviditet: Ingen holdepunkter for at antihistaminer er skadelig for fosteret. Ingen grunn til å fraråde nødvendig bruk. Amming: Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten.
Vurder nøye den totale mengde glukokortikoider som gis ved bruk av høye doser lokale glukokortikoider til barn som både behandles for rhinitt og astma.
Pasienter som står på lokale glukokortikoider over lang tid, bør kontrolleres med noen måneders mellomrom med tanke på lokale slimhinneskader, spesielt på neseskilleveggen.
Glukokortikoider for lokal, nasal administrasjon, kombinasjoner: Tilgjengelige preparater
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 120 doser | F | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 241,60 |
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 1 x 3 x 120 doser | C | Blå resept | 652,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 1 x 120 doser | C | Blå resept | 241,60 |
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 652,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 652,10 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 120 doser | F | - | |
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 120 doser | C | Blå resept | 241,60 |
| Nesespray, suspensjon | Azelastin: 137 mikrog/1 dose Flutikason: 50 mikrog/1 dose | 3 x 120 doser | C | Blå resept | 652,10 |
- Altimista - Orifarm Healthcare A/S
- Azelastine hydrochloride/Fluticasone Sandoz - Sandoz A/S
- Azelastine hydrochloride/Fluticasone Teva - Teva B.V.
- Dymista - Orifarm AS
- Dymista - Viatris AS
Andre lokaltvirkende antiallergika
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 01.12.2025
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Legemidler
Kromoglikat
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se Legemidler ved øyesykdommer
Alias natriumkromoglikat.
Kromoglikat påvirker allergisk inflammasjon i luftveis- og øyeslimhinnene. Midlet hindrer antakelig aktivering av ulike betennelsesceller og har muligens en trigeminushemmende effekt. Må brukes profylaktisk og administreres lokalt regelmessig 4–6 ganger daglig. Stor individuell variasjon i nytten ved allergiske lidelser. Effekt av kromoglikat hos barn under ett år er ikke dokumentert. Ev. virkning på gastrointestinal allergi er dårlig dokumentert.
Absorberes dårlig ved peroral tilførsel, og biotilgjengeligheten er ca. 1 %. Absorpsjonen er 8–10 % ved inhalasjon, mindre enn 7 % ved intranasal tilførsel og minimal ved okulær tilførsel. Metaboliseres ikke. Utskilles hovedsakelig i feces, men også noe via nyrene. Halveringstiden er ca. 80 minutter.
Hovedsakelig hos barn med astma og allergi.
- Allergisk rhinitt der glukokortikoid nesespray og antihistaminer ikke bør brukes eller ikke har forventet effekt.
- Allergisk konjunktivitt.
- Allergisk rhinitt: En spray i hvert nesebor 4–6 ganger daglig. Ved behov kan doseringshyppigheten økes inntil det dobbelte. Samme dosering til barn og voksne.
- Allergisk konjunktivitt: 1–2 dråper i hvert øye; 20 mg/ml må doseres 4 ganger i døgnet, 40 mg/ml kan doseres 2 ganger i døgnet.
- Allergisk astma: Inhalasjonsaerosol: 10 mg (2 doser) × 4, om nødvendig økes til × 6–8. Ved anstrengelsesutløst astma bør kromoglikat administreres kort tid (10–15 minutter) før forventet anstrengelse.
- Matvareintoleranse: 100–200 mg 15–20 minutter før hvert måltid.
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Absorberes i liten grad.
Klinikk: Ev. kvalme og brekninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
Lokal irritasjon. Enkelte pasienter merker lett og forbigående svie i øynene like etter at dråpene er tatt. Irritasjon og tørrhet i halsen med hoste, fortrinnsvis ved inhalasjon av pulver. Skylling av munn og svelg etter inhalasjonen hjelper. Mindre plager med inhalasjonsaerosol og inhalasjonsvæske som inhaleres i forstøvet form gjennom en ansiktsmaske ved hjelp av nebulisator.
Graviditet: Ingen holdepunkter for fosterskade. Amming: Overgang til morsmelk er minimal.
Hos kontaktlinsebrukere kan øyedråpene forårsake lokal irritasjon og avleires i linsene. Dette skyldes trolig konserveringsmidlet benzalkoniumklorid. Engangspipetter uten konserveringsmiddel anbefales derfor.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Kapsel, hard | Kromoglikinsyre: 100 mg | 100 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Konsentrat til mikstur | Kromoglikinsyre: 20 mg/1 ml | 96 x 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Kromoglikinsyre: 1 % w/v | 2 x 50 x 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Inhalasjonsvæske til nebulisator, oppløsning | Kromoglikinsyre: 1 % w/v | 50 x 2 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Kromoglikinsyre: 40 mg/1 ml | 1 x 10 ml | C | Blå resept | 268,60 |
| Øyedråper, oppløsning | Kromoglikinsyre: 40 mg/1 ml | 1 x 5 ml | F | Blå resept | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Kromoglikinsyre: 20 mg/1 ml | 96 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Øyedråper, oppløsning | Kromoglikinsyre: 20 mg/1 ml | 5 ml | F | Blå resept | - |
| Øyedråper, oppløsning | Kromoglikinsyre: 40 mg/1 ml | 60 x 0.35 ml | C | Blå resept | 211,- |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Mikstur, oppløsning | Kromoglikinsyre: 200 mg/10 ml | 48 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Granulat til mikstur, oppløsning | Kromoglikinsyre: 200 mg | 50 x 1 stk | C | - |
- Allergoval - Köhler Pharma
- Cromolyn rising - Prasco Laboratories
- DNCG iso - Penta Arzneimittel GmbH
- DNCG iso - Penta Arzneimittel
- Lecrolyn sine - Santen Oy
- Lomudal GI - Sanofi
- Lomudal - Stada Arzneimittel AG
- Nalcrom - Genzyme
- Pentatop - Pädia
Nedokromil
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
For mer informasjon, se Legemidler ved øyesykdommer
Nedokromil ble avregistrert i Norge 01.08.2014.
Lokalvirkende antiinflammatorisk og antiallergisk middel. Hindrer frigjøring av inflammatoriske agens.
Absorberes mindre enn 4 % ved okulær tilførsel. Metaboliseres ikke. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 1,5–3,5 timer.
Allergisk konjunktivitt
Profylaktisk. En dråpe i hvert øye × 2–4
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Lokal irritasjon.
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Amming: Øyedråper kan brukes av ammende.
Begrenset erfaring med bruk hos mindre barn.
Allergener
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 04.12.2025
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Legemidler
Allergenekstrakter
- Revidert:
- 01.09.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Preparater til hyposensibilisering, enten som injeksjonsvæske til subkutan administrasjon eller som smeltetablett til peroral bruk.
Skal kun brukes ved dokumentert IgE-mediert allergi mot spesifikke allergener og livskvalitetsreduserende symptomer mot de samme allergenene. Allergensanering og symptomlindrende behandling skal være forsøkt på forhånd med utilfredsstillende effekt. Ev. kontraindikasjoner skal også være vurdert og eliminert. Aktuelle pasientgrupper er:
- Bi- og vepsestikkallergikere med generelle, livstruende reaksjoner
- Pasienter med luftveisallergi overfor pollen, dyre- og middallergener som:
- ikke oppnår tilstrekkelig symptomlindring gjennom allergeneliminering, antiinflammatorisk behandling og symptomatisk medisinering
- barn og unge som har et daglig behov for profylaktisk behandling
Individuell. Se pakningsvedlegg fra fabrikanten til de enkelte preparatene.
Sterke allergiske reaksjoner. Anafylaktisk sjokk. Lokale senreaksjoner som kan komme etter flere timer.
Ha alltid anafylaksiberedskap. Ved subkutan administrasjon må man forsikre seg om at midlet ikke injiseres intravasalt. Observer pasienten i minst 30 minutter. Informer om senreaksjoner.
- Absolutte kontraindikasjoner:
- Hjerte-, kar- og lungesykdommer pga. risiko for komplikasjoner i forbindelse med ev. allmennreaksjoner
- Andre immunologiske sykdommer som f.eks. revmatoid artritt
- Behandling med betareseptorantagonister
- Manglende muligheter til å følge opp behandlingsopplegget som innebærer hyppige legekonsultasjoner over flere år. Slik oppfølging er en forutsetning for en forsvarlig og vellykket behandling
- Malign sykdom
- Relative kontraindikasjoner:
- Barn under 5 år. Det naturlige sykdomsforløpet er usikkert
- Graviditet. Behandlingen skal ikke startes under graviditet, men kan fortsettes hvis man tar tilstrekkelig hensyn til risikoen for allmennreaksjoner
- Dårlig kontrollert astma og atopisk dermatitt
Se under forsiktighetsregler.
Informer om mulige senreaksjoner.
- Legemidlet er på godkjenningsfritak
- Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
- Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalt lyofilisat | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 12 SQ-HDM Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 12 SQ-HDM | 30 stk | C | Blå resept | 1 181,50 |
| Sublingvalt lyofilisat | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 12 SQ-HDM Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 12 SQ-HDM | 90 stk | C | Blå resept | 3 232,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvaltablett | Allergen av hundegress: 300 RI Allergen av raigress: 300 RI Allergen av timotei: 300 RI Allergen av rappgress: 300 RI Allergen av gulaks: 300 RI | 3 x 30 stk | C | Blå resept | 3 366,30 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvaltablett | Allergen av hundegress: 100 RI Allergen av raigress: 100 RI Allergen av timotei: 100 RI Allergen av rappgress: 100 RI Allergen av gulaks: 100 RI | 3 stk | C | Blå resept | 1 152,80 |
| Sublingvaltablett | Allergen av hundegress: 300 RI Allergen av raigress: 300 RI Allergen av timotei: 300 RI Allergen av rappgress: 300 RI Allergen av gulaks: 300 RI | 28 stk | C | Blå resept | 1 152,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvaltablett | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 100 RI Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 100 RI | 15 stk | C | Blå resept | 462,50 |
| Sublingvaltablett | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 300 RI Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 300 RI | 90 stk | C | Blå resept | 3 280,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvaltablett | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 100 RI Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 100 RI | 3 stk | C | Blå resept | 1 125,90 |
| Sublingvaltablett | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 300 RI Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 300 RI | 28 stk | C | Blå resept | 1 125,90 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bigift: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 978,50 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bigift: 100 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 731,60 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bigift: 1000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 731,60 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bigift: 10000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 731,60 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bigift: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 731,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 829,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 100 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 829,80 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 1000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 829,80 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 10000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 829,80 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 829,80 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 829,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 5 829,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 100 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 1000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 10000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 100000 SQ-E/1 ml Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 100 SQ-E/1 ml Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 100 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 1000 SQ-E/1 ml Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 1000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 10000 SQ-E/1 ml Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 10000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - | |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 100000 SQ-E/1 ml Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av timotei: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 335,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av timotei: 100 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 335,60 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av timotei: 1000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 335,60 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av timotei: 10000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 335,60 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av timotei: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 335,60 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av timotei: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 335,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av timotei: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 335,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av vepsegift: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 800,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av vepsegift: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 800,20 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av vepsegift: 100 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 245,70 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av vepsegift: 1000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 245,70 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av vepsegift: 10000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 245,70 |
| Injeksjonsvæske, suspensjon | Allergen av vepsegift: 100000 SQ-E/1 ml | 5 ml | C | Blå resept | 6 245,70 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Allergen av bigift: 100000 SQ-E/1 ml | 4.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Allergen av vepsegift: 100000 SQ-E/1 ml | 4.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning | Allergen av vepsegift: 100000 SQ-E/1 ml | 4.5 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalt lyofilisat | Allergenekstrakt av gresspollen fra Timotei: 75000 SQ-T | 100 stk | C | Blå resept | 3 770,70 |
| Sublingvalt lyofilisat | Allergenekstrakt av gresspollen fra Timotei: 75000 SQ-T | 30 stk | C | Blå resept | 1 156,60 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Smeltetablett | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 12 SQ-Bet | 90 stk | C | Blå resept | 3 922,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalt lyofilisat | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 12 SQ-Bet | 30 stk | C | Blå resept | 1 331,80 |
| Sublingvalt lyofilisat | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 12 SQ-Bet | 90 stk | C | Blå resept | 3 922,80 |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvaltablett | Allergenekstrakt av hundegress: 300 RI Allergen av raigress: 300 RI Allergenekstrakt av rapp: 300 RI Allergenekstrakt av gresspollen fra Timotei: 300 RI Allergenekstrakt av gulaks: 300 RI | 90 stk | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergenekstrakt av svartor: 300 RI/1 ml Allergen av bjørk: 300 RI/1 ml Allergen av hassel: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergenekstrakt av svartor: 10 RI/1 ml Allergen av bjørk: 10 RI/1 ml Allergen av hassel: 10 RI/1 ml | 1 x 10 ml | C | - | |
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergenekstrakt av svartor: 300 RI/1 ml Allergen av bjørk: 300 RI/1 ml Allergen av hassel: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergenekstrakt av hundegress: 300 RI/1 ml Allergenekstrakt av gulaks: 300 RI/1 ml Allergenekstrakt av raigress: 300 RI/1 ml Allergenekstrakt av rapp: 300 RI/1 ml Allergenekstrakt av gresspollen fra Timotei: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergenekstrakt av hundegress: 10 RI/1 ml Allergenekstrakt av gulaks: 10 RI/1 ml Allergenekstrakt av raigress: 10 RI/1 ml Allergenekstrakt av rapp: 10 RI/1 ml Allergenekstrakt av gresspollen fra Timotei: 10 RI/1 ml | 1 x 10 ml | C | - | |
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergenekstrakt av hundegress: 300 RI/1 ml Allergenekstrakt av gulaks: 300 RI/1 ml Allergenekstrakt av raigress: 300 RI/1 ml Allergenekstrakt av rapp: 300 RI/1 ml Allergenekstrakt av gresspollen fra Timotei: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 10 RI/1 ml | 1 x 10 ml | C | - | |
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av bjørkepollen, betula pendula: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 300 RI/1 ml Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 10 RI/1 ml Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 10 RI/1 ml | 1 x 10 ml | C | - | |
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides pteronyssinus: 300 RI/1 ml Allergen av husstøvmidd, dermatophagoides farinae: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av timotei: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
| Form | Virkestoff/styrke | Pakning | R.gr. | Refusjon | Pris |
|---|---|---|---|---|---|
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av timotei: 10 RI/1 ml | 1 x 10 ml | C | - | |
| Sublingvalspray, oppløsning | Allergen av timotei: 300 RI/1 ml | 2 x 10 ml | C | - |
- Acarizax - ALK-Abelló AS
- Aitgrys - Stallergenes
- Aitgrys Start - Stallergenes
- Aitmyte - Stallergenes
- Aitmyte Start - Stallergenes
- Alutard SQ Bigift - ALK-Abelló AS
- Alutard SQ Bigift start - ALK-Abelló AS
- Alutard SQ Bjørk - 2care4 ApS
- Alutard SQ Bjørk - ALK-Abelló AS
- Alutard SQ Bjørk - Orifarm AS
- Alutard SQ Dermatophagoid pteronyssinus - ALK-Abelló
- Alutard SQ Dermatophagoid pteronyssinus Start - ALK-Abelló
- Alutard SQ Husstøvmidd mix - ALK-Abelló
- Alutard SQ Husstøvmidd mix start - ALK-Abelló
- Alutard SQ Timotei - 2care4 ApS
- Alutard SQ Timotei - ALK-Abelló AS
- Alutard SQ Timotei - Orifarm AS
- Alutard SQ Vepsegift - 2care4 ApS
- Alutard SQ Vepsegift - ALK-Abelló AS
- Alutard SQ Vepsegift start - ALK-Abelló AS
- Aquagen SQ bigift - ALK-Abelló A/S
- Aquagen SQ Common wasp Yellow Jacket - ALK-Abelló
- Aquagen SQ Getinggift - ALK-Abelló
- Grazax - ALK-Abelló AS
- Itulazax - 2care4 ApS
- Itulazax - ALK-Abelló AS
- Oralair - Stallergenes
- Staloral 3-trær - Stallergenes
- Staloral 3-trær start - Stallergenes
- Staloral 5-gress - Stallergenes GmbH
- Staloral 5-gress Start - Stallergenes GmbH
- Staloral bjørk - Stallergenes
- Staloral bjørk Start - Stallergenes
- Staloral midd mix - Stallergenes
- Staloral midd mix Start - Stallergenes GmbH
- Staloral timotei - Stallergenes
- Staloral timotei Start - Stallergenes
Barrieredannende midler for lokal, nasal administrasjon
- Revidert:
- 04.07.2025
- Sist endret:
- 18.12.2025
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Barrieredannende midler styrker neseslimhinnens barrierefunksjon og kan dermed virke både forebyggende og sykdomsmodifiserende.
Ingen farmakologisk virkning. Barrieren dannes fysisk av polymerbaserte geler og pulver, mineralbaserte sprayer (f.eks. bentonitt) eller polysakkaridfilmer (f.eks. karragenan, xyloglukan).
Allergisk rhinitt.
1 dose ved behov inntil flere ganger daglig.
Ingen kjent risiko.
Ingen spesielle bivirkninger er angitt.
Ingen kjent risiko.
Ingen spesielle forsiktighetsregler er angitt.
Bruksanvisning ved de forskjellige administrasjonsformer må følges nøye.
Allergiske lidelser
- Revidert:
- 19.10.2023
- Sist endret:
- 18.12.2025
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Allergi er en reproduserbar hypersensitivitets-reaksjon mot vanligvis ufarlige substanser (allergener), utløst av immunologiske mekanismer. Atopi er den genetiske tendensen til å utvikle allergisk sykdom som atopisk dermatitt, matallergi, allergisk rhinitt og allergisk astma. Ved atopi vil det typisk være en forsterket immunrespons mot vanlige allergener, særlig inhalasjonsallergener og matallergener. Et atopisk individ har en øket tendens til sensitivisering og produksjon av spesifikk IgE (sIgE) ved allergen eksponering. Dendrittiske celler i slimhinner og langerhanske celler i hud fanger opp antigener (allergener), presenterer disse for immunkompetente Th-celler og B-celler, initierer cytokinproduksjon som stimulerer til produksjon av sIgE i B-lymfocytter. sIgE frisettes og binder seg til effektorceller som mastceller, basofile og eosinofile granulocytter i hud og slimhinner. Ved senere eksponering binder allergenet seg til IgE-antistoffene og det frigjøres inflammatoriske mediatorsubstanser (histamin, tryptase, kininer, prostaglandiner og leukotriener) som forårsaker det kliniske uttrykket ved allergisk sykdom.
I tillegg til arvelig disposisjon vil føde- og barselsrutiner, ernæring, mikrobiell diversitet, hyppige luftveisinfeksjoner i småbarnsperioden, antibiotikabehandling og tobakkseksponering, både i svangerskap og senere, ha betydning for sensibilisering og ev. allergisk sykdom. Hva slags symptomer det får, vil i stor grad avhenge av individets alder og hvilke allergener det eksponeres for, se Figur: Relativ insidens av allergiske sykdommer i forhold til alder. Det er særlig viktig å være oppmerksom på samtidig forekomst av allergisk rhinitt og astma.
Allergi kan gi symptomer fra luftveiene (allergisk astma, allergisk rhinitt), fra øynene (allergisk konjunktivitt), fra hud (atopisk dermatitt, urtikaria), fra mage-tarm (matallergi). Allmennsymptomer (anafylaksi) ved matallergi, medikamentallergi og insektstikk kan i enkelte tilfeller være livstruende. Ikke-allergiske sykdommer kan også gi symptomer som ved allergi, f.eks. infeksiøs rhinitt, atopisk dermatitt og urticaria, som i de fleste tilfeller ikke skyldes allergi, og matintoleranse. En type I allergisk reaksjon vil vanligvis komme i løpet av sekunder eller minutter etter eksponeringen. Som regel går symptomene over i løpet av noen få timer, men kan ta seg opp igjen inntil 12 timer etter eksponering. Denne senreaksjonen kan ha sammenheng med graden av eksponering; dess større mengde allergener, dess større er risikoen for å få en senreaksjon.
Anamnesen supplert med klinisk undersøkelse vil ofte være nok til å avklare om det dreier seg om en allergisk sykdom eller ikke. Objektive tester som sIgE og prikktest vil kun bekrefte eller avkrefte om et individ er sensibilisert, ikke om det foreligger klinisk allergi eller behandlingsindikasjon. Således vil objektive tester kun være et supplement til anamnesen og den kliniske undersøkelsen. En kraftig reaksjon på prikktest eller høye verdier for IgE er assosiert med større sannsynlighet for allergisk reaksjon, men sier ingen ting om alvorlighetsgraden eller prognosen. Forhøyet sIgE hos barn kan f. eks bestå lenge etter at barnet ikke lenger har klinisk allergi.
- Ved prikktest påvises spesifikt IgE bundet til immunkompetente celler i huden. Prikktest har høy sensitivitet og høy spesifisitet og vil være førstevalg. Undersøkelsen forutsetter riktig teknikk.
- Paneltest er en test som gir svar på om det er allergi mot et eller flere allergener, men ikke hvilket eller hvilke. Den har således en lav spesifisitet, men en høy sensitivitet, og generelt liten klinisk relevans.
- Måling av spesifikt IgE (forekomst av IgE mot spesifikke allergener i serum) er en enkel venøs blodprøve som gir svar på om pasienten er sensibilisert mot allergenene det testes på. Analysen er mindre ressurskrevende, men noe dyrere enn prikktest.
- Prikktest og spesifikt IgE er ikke alltid positive for samme antigener, og anamnesen og klinikken blir derfor avgjørende for diagnosen av allergisk sykdom.
- Måling av uspesifikt IgE (total mengde IgE i serum) har generelt liten diagnostisk verdi ved luftveisallergi fordi den ofte er innen normalområdet tross allergisk sykdom. Derfor bør total IgE brukes i begrenset grad. Forhøyede verdier taler for økt disposisjon for allergi.
- Allergenkomponent analyse: Påviser spesifikk IgE mot spesifikke proteiner i et allergen som er spesielt sterkt assosiert med klinisk allergi.
- Nasal og konjungtival provokasjon. Her plasserer man allergenekstrakter på neseslimhinnen eller i conjungtivalsekken. Positiv test påviser klinisk allergi.
- Intracutantest. Her deponeres 0,5 ml. allergenekstrakt som en intracutan vable fortrinnsvis på volarsiden av underarmen. Spesielt aktuelt i utredning av legemiddelallergier.
De fleste allergiske sykdommer varierer i intensitet med alder, men hvordan de varierer er forskjellig fra sykdom til sykdom. Generelt kan man imidlertid si at plagene oftest avtar med alderen og dess mindre symptomer man har, dess større er sjansen for å bli kvitt dem helt. Spesielt matallergier i tidlig barnealder har en tendens til å gå over i førskoleårene. Tilstanden er ofte overdiagnostisert og medfører da uberettigede eliminasjonsdietter hos barnet og uberettigede saneringstiltak i barnets omgivelser som barnehager og skoler. En reell matallergi er assosiert med noe økt risiko for senere atopisk dermatitt og allergiske luftveissykdommer. Dette betinger likevel ikke noen allergireduserende tiltak overfor barnet når det gjelder kosthold eller miljø (bolig, kjæledyr).
Allergisk rhinitt
- Revidert:
- 19.10.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Allergisk rhinitt skyldes at allergener kryssbinder IgE-molekyler på mastceller og basofile granulocytter som ligger overflatisk i neseslimhinnen. Dette utløser en betennelsesreaksjon med frigjøring av histamin og en rekke andre betennelsesfremkallende substanser som igjen utløser symptomene.
Lokal allergisk rhinitt:
Tilstanden skyldes en lokal produksjon av IgE-antistoffer i neseslimhinnen der IgE-antistoffene ikke er påvisbare verken i blod eller hud. Symptomene er de samme som ved ordinær allergisk rhinitt. Det er holdepunkter for at allergisk rhinitt hos mange starter som en lokal sykdom før den blir systemisk påvisbar gjennom blodprøver og prikktest. Eneste diagnostiske metode er nasal provokasjon der ekstrakt av det allergenet en mistenker forårsaker symptomene plasseres på neseslimhinnen med en bomullspinne eller en dusjsprøyte. Hos pasienter med en lokal allergisk rhinitt mot aktuelle allergen vil dette utløse typiske symptomer i løpet av sekunder til minutter. Behandlingen av disse pasientene er som ved systemisk allergi. Dersom symptomlindrende behandling ikke hjelper tilstrekkelig bør disse pasientene tilbys AIT.
Allergisk sesongrhinitt forårsakes av pollen, i Norden fra or, hassel, salix, bjørk, gress og burot. Allergisk helårsrhinitt forårsakes først og fremst av husstøvmidd samt hår, hud og sekreter fra dyr. De mest aktuelle dyrene er katt, hund, hest, ku, kanin, marsvin og hamster.
Nesetetthet, kløe i nesen, vanntynn renning fra nesen og nysing. Kløende ubehag i svelg og hals er også vanlig. Mange vil samtidig ha symptomer på en allergisk konjunktivitt. Tretthet, uopplagthet og redusert konsentrasjonsevne forekommer også hyppig.
Å unngå kontakt med det man er allergisk mot, i den grad det er mulig, er det aller viktigste i behandling av allergi. I tillegg håndvask og ansiktsvask ved mye eksponering av allergen.
- Milde og/eller kortvarige symptomer. Førstelinjebehandling er midler som danner en barriere på neseslimhinnen som begrenser kontakt mellom allergen og immunapparat og dermed også den allergiske reaksjonen (se Barrieredannende midler for lokal, nasal administrasjon). Systemiske og lokale antihistaminer er effektive symptomdempende midler spesielt der nesetetthet ikke er noe stort problem. Annen- eller tredjegenerasjons antihistaminer (lite sederende) bør foretrekkes hvis ikke den sederende effekten er ønskelig (f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt.) Ved øyesymptomer anbefales lokale antihistaminer eller et annet lokaltvirkende antiallergikum som kromoglikat eller nedokromil. Ved uttalt nesetetthet kan reseptfrie slimhinneavsvellende nesesprayer forsøkes, men ikke i mer enn 10 dager av gangen.
- Moderate - alvorlige og/eller langvarige symptomer. Nesespray med glukokortikoider, eventuelt kombinasjonspreparat med glukokortikoider /antihistaminer er førstevalg. Ved samtidig kløende ubehag i halsen kan man supplere med systemiske antihistaminer. Ved øyesymptomer anbefales lokale antihistaminer eller et annet lokaltvirkende antiallergikum som kromoglikat eller nedokromil.
Systemiske glukokortikoider skal bare brukes der annen antiallergisk behandling ikke har tilfredsstillende effekt eller av spesielle grunner ikke kan brukes, og bare som korttidsbehandling. Profylaktisk bruk frarådes. I nye internasjonale retningslinjer advares det mot å bruke injeksjon av glukokortikoider i depotform på denne indikasjonen. Dersom det er indikasjon for systemiske glukokortikoider, bør en velge en kort kur med prednisolon tabletter. Ved manglende sykdomskontroll bør allergenspesifikk immunterapi vurderes. Se Allergenspesifikk immunterapi (AIT) (hyposensibilisering, allergivaksinasjon). Særlig forsiktighet med systemiske steroider bør utvises i behandlingen av barn og unge.
Behandling av pollenallergi hos gravide og ammende: Se Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn (03.05.2019) og RELIS (25.02.2019).
Mor bør ikke utsettes for tobakksrøyk under svangerskapet eller i ammeperioden. Barn med arvelig disposisjon for allergi bør få morsmelk og fullammes i minst 4 måneder om mulig. De bør i størst mulig grad unngå eksposisjon for tobakksrøyk. Dersom allergi først er oppstått, bør en om mulig unngå å komme i kontakt med de allergenene en reagerer på.
Rondon C, Campo P, Togias A, Fokkens WJ, Durham SR, Powe DG, Mullol J, Blanca M: Local allergic rhinitis: consept, pathophysiology and management. J Allergy Clin Immunol. 2012 Jun; 129(6):1460-7
Allergisk konjunktivitt
- Revidert:
- 19.10.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Kan skyldes allergi mot dyr, pollen, øyedråper, kosmetikk, etc.
Røde øyne, svie, kløe og tåreflod.
- Akutt behandling: Førstevalgsmiddel er kombinasjonsøyedråper med antazolin–tetryzolin (antihistamin–adrenergikum). Skal ikke brukes i lengre perioder enn 14 dager da dette kan gi tilbakevendende hyperemi og toksisk follikulær konjunktivitt. Man må da ev. ha et opphold på 10 dager.
- Profylakse
- Hygiene: Regelmessing vask av hender, hår og ansikt vil kunne redusere polleneksponering.
- Nasale steroider vil også kunne redusere øyeplager.
- Antihistaminer (H1-antagonister) fortrinnsvis 2. eller 3. generasjon gitt peroralt, er et godt og rimelig alternativ både behandlingsmessig og profylaktisk. Kan ev. brukes sammen med kromoglikat da virkningsmekanismen er forskjellig.
- Kromoglikat og nedokromil hindrer frigjørelsen av histamin og har god profylaktisk effekt.
- Antihistaminer (H1-antagonister) for lokal applikasjon er et alternativ (azelastin, emedastin, ketotifen, levokabastin, olopatadin). Kan benyttes i 3–4 måneder uten alvorlige bivirkninger.
Allergenspesifikk immunterapi (AIT) (hyposensibilisering, allergivaksinasjon)
- Revidert:
- 19.10.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Allergenspesifikk immunterapi har veldokumentert effekt ved visse allergiske sykdommer. Til forskjell fra tidligere omtalt symptomlindrende behandling, påvirker denne behandlingsformen de immunologiske mekanismene som ligger til grunn for den allergiske reaksjonen. Dermed kan den gjøre allergikere mindre allergiske.
Ved AIT reduserer mastcellers og basofile granulocytters evne til frigjøring av histamin og andre mediatorer ved allergen stimulering. I tillegg påvirkes IgE syntesen (langsiktig senkning av IgE nivå etter forbigående stigning).
Indikasjoner er alvorlig insektallergi og alvorlig allergisk rhinokonjunktivitt hvor allergensanering og symptomlindrende legemiddelbehandling ikke har tilfredsstillende effekt. Aktuelle allergener for allergenspesifikk immunterapi er ekstrakter fra bi- og vepsegift, gresspollen (timotei), bjørkepollen, hund, katt og midd. Allergenspesifikk immunterapi mot muggsopp har en dårlig dokumentert effekt.
Allergenspesifikk immunterapi kan både skje ved repeterte injeksjoner av aktuelle allergenekstrakter (SCIT) og ved sublingvale tabletter (SLIT). SCIT er i typiske tilfeller delt i to faser: En oppdoseringsfase på 8 uker der pasienten får ukentlige injeksjoner med økende allergenmengder, og en vedlikeholdsfase der pasienten får injeksjoner med samme høye dose hver 8. uke. Total behandlingstid er 3 år for allergi mot pollen, dyr og midd og 5 år for insektallergi. SLIT foregår ved at pasienten legger en selvoppløselig tablett med allergenekstrakt under tungen og lar den ligge der til den er oppløst etter ca. 1 minutt. Det tas en tablett daglig i 3 år. SLIT er et alternativ ved terapiresistent allergi mot gress, bjørk og midd.
Indikasjonsstilling og oppdosering ved allergenspesifikk immunterapi krever spesiell allergologisk kompetanse som omfatter grundig anamnese og laboratoriediagnostikk. De behandlingsansvarlige skal også gi adekvat veiledning til allmennpraktikere som ev. gjennomfører vedlikeholdsbehandlingen. Effekt og varighet av behandlingen varierer individuelt. Forskning viser imidlertid at effekten er minst like god eller bedre enn symptomlindrende medikamenter, og effekten varer i måneder og/eller år etter avsluttet behandling.
Anafylaksiberedskap er obligat ved all allergenspesifikk immunterapi.
Legemidler
Anafylaktiske reaksjoner
- Revidert:
- 19.10.2023
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Synonym: Anafylaktisk sjokk
Anafylaktiske reaksjoner kan være utfordrende fordi:
- Forekommer sjeldent
- Opptrer akutt
- Kan være livstruende
- Store individuelle variasjoner i symptomer og forløp
- Ofte usikker årsak
Massiv frigjøring av mediatorer via immunologiske eller ikke‑immunologiske mekanismer. Hyppigste årsaker er:
- Legemidler (20%)
- Antibiotika
- Intravenøse narkosemidler
- Vaksiner og allergenekstrakter
- Røntgenkontrastmidler
- Mat (34%)
- Nøtter
- Skalldyr
- Egg
- Fisk
- Melk
- Stikk (2%); veps, bie
- Andre/ukjent (44%); trening o.a
De alvorligste symptomer skyldes sirkulasjonssvikt med hypotensjon forårsaket av perifer kardilatasjon, plasmalekkasje og/eller svikt i hjertets pumpefunksjon. Likeledes kan respirasjonsbesvær pga. larynksødem, bronkial obstruksjon eller perifer lungesvikt være livstruende.
- Kardiovaskulære: Varmefølelse, rødme, palpitasjoner, blekhet, kaldsvette, hypotensjon, synkope, hjertestans
- Respiratoriske: Nyseanfall, hoste, stridor, dyspné, cyanose, respirasjonsstans, heshet.
- Hudrelaterte: Kløe (hodebunn, fotsåler, håndflater), utslett, urtikaria, ødem.
- Gastrointestinale: Kvalme/brekninger, kolikksmerter, diaré
- Cerebrale: Uro, angst, katastrofefølelse, svimmelhet, bevissthetstap, kramper
Vær oppmerksom på tidlige symptomer som kløe i hårbunn, øreganger, håndflater og fotsåler, trøtthet, svimmelhet, uro og angst.
Start behandling så snart som mulig. Ved mistenkt anafylaksi skal adrenalin gis intramuskulært så raskt som overhodet mulig!
Alvorlige anafylaktiske reaksjoner krever omfattende intensiv medisinsk behandling på stedet, og hurtig transport til sykehus har høy prioritet. Også pasienter som ser ut til å komme seg etter initial alvorlig reaksjon, bør innlegges til observasjon første døgnet.
- Sjekk respirasjon – sirkulasjon – bevissthetsnivå – hud.
- Fjern om mulig utløsende årsak.
- Adrenalin 1 mg/ml settes intramuskulært.
- 0,5 ml til voksne
- 0,1 ml pr. 10 kg til barn
- Dosen kan, om nødvendig, gjentas etter 5-15 minutter.
- Ring 113 og varsle om anafylaksi.
- Etabler intravenøs tilgang.
- Gi oksygen.
- Lei pasienten optimalt.
Eventuell tilleggsbehandling: - Deksklorfeniramin (1 mg/ml) intravenøst:
- Voksne: 10 mg.
- Barn: 1-5 mg.
- Hydrokortison iv.
- Voksne: 200 mg.
- Barn: 10 mg/kg inntil 200 mg.
- Væske iv. (Ringer-acetat eller 0,9% NaCl. 10 ml/kg på 5-10 min.)
- Ved bronkospasme:
- Ventoline via spacer (0,1 mg/dose): 3-4 doser
- Vurder terbutalin iv. ved vedvarende tilstand.
Pasienter som har hatt alvorlig anafylaktisk reaksjon på bi‑/vepsestikk eller næringsmidler, bør utstyres med adrenalin injeksjonsvæske. Både pasienten og pårørende må læres å sette adrenalin. Egnet er adrenalin i autoinjektor (se Adrenalin). Autoinjektorene injiserer 0,3 mg (hhv. 0,15 mg) adrenalin, noe som oftest er for lav dose for voksne. Pasienter bør derfor ha med seg 2 sett autoinjektorer for å bruke begge settene. Det ytes nå refusjon for autoinjektorer mot allergi.
Legemidler
- Adrenalin
- Adrenerge agonister
- Adrenerge beta-2-reseptoragonister
- Albumin
- Deksklorfeniramin
- Dekstran med hyperosmolalt saltvann
- Diazepam
- Dobutamin
- Dopamin
- Elektrolyttløsninger
- Gelatinforbindelser
- Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon
- Histamin H1‑antagonister
- Histamin H2‑antagonister
- Hydrokortison
- Parenterale væskesubstitutter
- Plasmasubstitutter
- Prednisolon/Prednison
- Teofyllin og teofyllinsalter
- Terbutalin
Figur: Relativ insidens av allergiske sykdommer i forhold til alder
- Sist endret:
- 24.06.2026
Forfatter:
Sverre Steinsvåg
Tilpasset fra Wahn, 1998; Herz, 2005